Når plager blir sykdom

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Når plager blir sykdom"

Transkript

1 Når plager blir sykdom Kognitiv behandling ved sammensatte lidelser. Peer H. Staff Bergen april

2 Sykdomsbegrepet Personlig perspektiv - illness Profesjonelt perspektiv - disease Samfunnsperspektiv - sickness Begrepene er delvis overlappende

3 Sammensatte lidelser Sammensatt tilstand (mange symptomer) Sammensatt situasjon Sammensatte årsaker

4 Sammensatte lidelser Mange subjektive plager Angst/depresjon > 1/3 Dysfunksjon Sparsomme objektive funn Atferdsendringer -Sykdomsatferd -Behandleratferd!

5 % Musculoskeletal pain

6 Pseudoneurological symptoms %

7 DSM-5 Somatic Symptom Disorder (2013) A. Somatic symptoms: One or more symptomes that are distressing and/or result in significant disruption in daily life B. Exessive thoughts, feelings and behaviors related to these somatic symptomes or associated health concerns: 1. Disproportional and persistent thoughts about seriosness of one s symptomes. 2. Persistently high level of anxiety about health or symptomes. 3. Excessive time and energy devoted to these symptomes or health concerns. C.Chronicity: Although symptom may not be continuously present, the state of being symptomatic is persistent (typically > 6 months).

8 10 Helsepostulater ( Staff og Nordahl) 1. I et kognitivt perspektiv er alle lidelser sammensatte. 2. Tilstanden og dens diagnose må ses i sammenheng med livssituasjonen. 3. Livssituasjonen spiller en større rolle enn tilstanden ved sammensatte lidelser - tilstanden underordnes livssituasjonen! 4. Et ensidig kroppslig fokus på tilstand medfører at man går glipp av problemene i pasientens livssituasjon. 5. Våre tanker om og holdninger til vår tilstand er det største problemet 6. Pasientens reaksjon på tilstanden bestemmer tilstandens alvorlighetsgrad 7. Negative forventninger er alle tilstanders mor 8. Når diagnosen er stilt, trenger vi den ikke lengre. Diagnosen kan oftest ikke brukes som grunnlag i behandling. 9. En rent symptomorientert behandling fører ikke frem ved sammensatte lidelser 10. Det finnes ikke spesifikke behandlinger for uspesifikke lidelser

9 WHO s definisjon av en helsetilstand Forandring eller forståelse (tro) av helsen på det individuelle plan som kan føre til: Opplevelse av plager Endring av atferd (sykdoms/skadeatferd) Attribueres til: - Sykdom - Skade - Ytre og eller indre konstitusjonelle faktorer

10 WHO Quality of Life Individuals perception of their position in life in the context of culture and value systems in which they live and in relation to their goals, expectations, standards and concerns. It is a broad ranging concept affected in a complex way by the person s physical health, psychological state, level of independence, sosial relationships, personal beliefs and their relationship to salient features of their environment.

11 Helsetilstand (ICF) (plager - sykdom skade - lyte) KROPPSLIG struktur/funksjon AKTIVITET DELTAKELSE MILJØFAKTORER PERSONLIGE FAKTORER

12 Sammensatte lidelser Real or faked? Til nå uforklarte sykdommer? Gammel vin på nye flasker? Vanlig pato-fysiologisk mekanisme?

13 Perspektiver Kulturelt Idèhistorisk Sosiologisk Eksistensielt

14 Kulturelt

15

16

17

18

19

20 N=1243 N=120 N=302 Subjective health complaints * * Means * * * * *

21 Subjektive helseplager Det viktige spørsmål: Søker du lege for slike plager? Det uventede (?) svar: Kan legene gjøre noe med det da?

22 Subjektive helseplager Konklusjon Det er ingen holdepunkter for at slike uforklarlige plager er spesifikke for dagens industrialiserte samfunn. Det synes mer sannsynlig at opplevelse og ubehag fra muskler, ledd, tarm og humør er en iboende egenskap i menneskets natur og en del av omkostningene ved å leve

23 Idehistorisk perspektiv

24 Gamle sykdommer Skrivekrampe første gang 1713 (fjærpenn) Skrivekrampe 2 i 1820 (stålpenn) Musikerkrampe skomakerkrampe 1860 Telegrafistkrampe 1880 RSI Australia ca 1980 Sykdom oppstår hver gang verden forandrer teknologi Virus fremstår som en idè

25 Railway Spine (1882) Liverpool Railway Company; åpnet Parlamentsmedlem overkjørt og drept. Driften medførte til å begynne med hyppige og alvorlige ulykker med alvorlige personskader og dødsfall. Jernbaneulykker på den tiden som ulykker i trafikken i dag. Erstatningsplikt knyttes til konsesjon for driften

26 Railway Spine (1882) forts. Forestillingen om at det kunne være farlig å ta toget hadde et reelt grunnlag! Men; langt flere ble syke med uforklarlige symptomer som følge av tilsynelatende harmløse hendelser selv det minste støt eller risting kunne medføre symptomer. Selv om man sjelden kunne finne tegn på skade forble ofrene syke og lammet. De skadelidte saksøkte jernbaneselskapene. Legene produserte bedrevillig sine erklæringer.

27 Railway Spine (1882) forts. Medisinsk forestilling: Risting og irritasjon av ryggraden og nervesystemet kunne forstyrre ryggmargens funksjon. Et lite stø mot ryggraden kunne føre til meningitt eller myelitt med smerter, motoriske og sensoriske forstyrrelser i armer og ben samt mentale symptomer på tretthet og forvirring. Ref; Erichsen J Railway and other injuries to the nervous system, 1882

28 Railway Spine Det er i sannhet ingen tilfeller hvor legene blir så hyppig tilkalt med henblikk på medisinske bevis Og det er ingen tilfeller hvor uenigheten om årsaksforholdene er mer forskjellig blant legene. John Erichsen

29 Om erstatning Den forventede kompensasjon kan forhindre bedringen av den syke, således forsinker den legale ordning i seg selv helbredelsesprosessen.

30 Railway Spine (1896) John Erichsen: Railway spine var mest sannsynlig en form for traumatisk nevrasteni. Epidemien tok slutt

31 Nevrasteni (1870) F 48.0 Økt trettbarhet etter psykiske anstrengelser, ofte forbundet med svekket arbeidsytelse eller mestringsevne i daglige gjøremål. Konsentrasjonsvansker og generelt ineffektiv tenkeevne. Kroppslig eller fysisk utmattelse etter den minste anstrengelse, ledsaget av verk eller smerte i musklene og manglende evne til å slappe av.

32 Knut Hamsun Om nevrasteni Nevrasteni er alle sykdommers apekatt

33 Nye sykdommer Diagnosene er like uspesifikke som plagene Dorsalgi lumbago Fibromyalgi Whiplash CFS/ME

34 Subjective health complaints: New diseases? Fibromyalgia, Chronic Low Back Pain, Chronic Whiplash,Myalgic Pain, Epidemic Tiredness, Chronic Fatigue Syndrome, Stress, Burnout, Multiple Chemical Sensitivity, Organic Solvents, Magnetism, Radon, Computer Screen Sickness, Sick Houses, Gulf War Syndrome 1991, Shell Shock , Constipation, Irritable Colon,Candidas,TWAR, Asthenia, Neurasthenia, Amalgamisme, ME

35 Sosiologisk perspektiv

36 Sosiologisk perspektiv Systemer og dets medier

37 Subjektive helseplager Symptompool hvorfra man kan skape et tilforlatelig sykdomsbilde Forandres fra år til år og fra sted til sted Det skapes en pas de deux mellom pasient og lege med stadig skiftende trinnkombinasjoner Edward Shorter 1996

38 Grunnlag for behandling Kognitive teknikker CBT/MCT?!

39

40

41

42

43

44 Comorbidity Number of SHC complaints (headache, neck, shoulder, LBP, UBP, arm, shoulder, leg, headache/migraine, fatigue, mood (anxiety, depression) % (Ihlebæk et al 2005)

45 Diagnostisk avklaring Ikke bare fravær av organiske forandringer som kan forklare tilstanden Men også tilfang av symptomer og kliniske tegn som er karakteristisk for denne type helseproblemer

46 Paradigm shift Illness oriented paradigm Focus on causal or primary treatments of patoanatonomical and patophysiological causes. Functional paradigm Primary focus on the disability that symptoms can cause and restoration of function.

47 Funksjonsorientert Relasjonsorientert

48 Paradigmeskifte Dersom legen eller andre behandlere deler pasientens frykt for somatisk sykdom eller skade og av den grunn utløser stadig mer omfattende og kostbare undersøkelser og behandlinger, kan han i sin iver etter å hjelpe pasienten bidra til medikalisering av milde, moderate eller helt normale fenomener

49 Diagnosens funksjon Når diagnosen først er stillet, er den ikke lenger nødvendig Det finnes ingen spesifikk behandling for uspesifikke tilstander Somatisk behandling av symptomer uten organisk grunnlag fører i beste fall til at tilstanden ikke forverres

50 Modell for belastning/plager DISTRESS MESTRING BELASTNINGER PLAGER NETTVERK Dalgard OS, Brevik JI

51 Belastninger og sykdomsrisiko Risikofaktorer: Familiær belastning i fortid og nåtid. Negative livshendelser Negativt stress Eksponentiell økning av risiko ved flere enn 1 faktor.- 2 faktorer gir 4 doblet risiko, 4 faktorer 10 doblet osv

52 CATS STRESSOR: Hendelse Skade Sykdom HJERNE STRESSRESPONS FORVENTNING NEGATIV POSITIV Eriksen HR, Ursin H

53 The fear -avoidance model J.W.S. Vlaeyen, S. J. Linton / Pain 85 (2000)

54

55 (and acutely)

56 Muskulær tensjon Overført ledd, sener, bånd, muskler Stressreaksjon angst ( stiv av skrekk ) Tro attribuering, selv uten ytre hendelse Fører til: DYSFUNKSJON

57 Behandlingsstrategi 1. Kartlegging med skjema 2. Klinisk undersøkelse 3. Brief intervention (BI) 4. CBT/MCT 5. Avtaler videre behandlingsopplegg

58 Første pasientundersøkelse hos legen 1. Kartlegging med skjema 2. Klinisk undersøkelse 3. Brief intervention (BI) et pedagogisk verktøy: Sammen med undersøkelsen og evt. også etter denne forklares hva vi finner - hva som er galt hva som er helt normalt.

59 Neste time 1. Kartlegging med skjema 2. Klinisk undersøkelse 3. Brief intervention 4. Introduserer CBT/MCT 5. Avtaler videre behandling

60

61

62

63

64

65

66

67

68 CBT

69 Relasjonsutvikling Terapeutens holdning: - Ubetinget akseptering av pasienten som person - Ekthet og genuine reaksjoner (være interessert) - Empati og affektiv inntoning ( det må være slitsomt ) Interpersonlig stil - Samarbeidende - Forpliktende oppgaver eller mål - Sokratisk utforskende

70 Kognisjon Informasjonsbearbeiding Tre nivåer: Ubevisst ( tankeløs ) Bevisst tanke Metakognisjon (Tanker om hvordan man tenker; ettertanke)

71 Hva er kognitiv terapi Kognitiv terapi er en korttids aktiv, strukturerende form for psykologisk behandling. Hvor målet er å endre adferd og tankemønstre

72 Kognitiv terapi Kognitiv terapi er en kort-tids, strukturert og fokusert form for psykoterapi hvor målet er å identifisere og endre automatiske tanker eller leveregler. Teoriens grunnantagelse er at en persons kognisjoner, dvs. tankeprosesser strukturerer hans erfaringer og bestemmer hvordan han føler og handler og generelt tilpasser seg i sitt miljø. Kognisjoner er en integrert del av tilstanden, og bidrar til å opprettholde den Måler i kognitiv terapi er derfor å endre uhensiktsmessige fortolknings og tenkemåter og gjennom dette endre følelser og atferd.

73 Kognitiv terapi har følgende struktur Å lære klientene å identifisere og registrere sine tanker og forestillinger i gitte situasjoner. Å lære klientene og vurdere sine automatiske tanker mot objektive ytre bevis og deretter korrigere de i henhold til de faktiske forhold. Å lære klienten og benytte seg av kognitive teknikker og strategier. Å hjelpe klienten til å utvikle nye funksjonelle og adaptive holdninger om seg selv og andre.

74 Kognitiv terapi Kan anvendes med god nytte ved: Depresjoner og angst knyttet til medisinske tilstander Helseangst og plagsomme bekymringer Kronisk tretthetssyndrom (CFS/ME) Kronisk smerte og bevegelsesfobi

75 Nivåer av kognisjon Automatiske tanker: Raske tanker som dukker opp i spesifikke situasjoner og som aktiverer følelser. AT oppleves riktige men inneholder oftest en feiloppfatning. Underliggende antagelser: Grunnoppfatninger som gjør det vanskelig å nå egne mål, f. eks gjør man feil er man mislykket (hvis så) Skjema/Grunnleggende leveregler: Enhet av antagelser, følelser, minner og atferdsdisposisjoner

76 Hva er en automatisk tanke? KARAKTERISTIKA: Er repetitive Generalisering: Gjelder i alle situasjoner eller for alle mennesker? Aktiverer følelser/kroppssansinger ( hot cognition ) Oppleves som et faktum: Er sånn! Ubalansert oppfatning av situasjonen eller seg selv

77 Den kognitive modell Tidlig erfaring Negative grunnleggende leveregler (primære/sekundære) Triggersituasjoner Kognitive prosesser Atferd Fysiologi Emosjoner Kognitive diamant (Beck et al, 1979)

78 Generell skjemateori Læringshistorie/Erfaring Fare-/Katastrofeskjema etableres Kritisk hendelse Skjemaet aktiveres Negative automatiske tanker (NAT) Symptomer Kognitive feiltolkninger Atferdsrespons

79 Kognitiv ABC Måten man strukturerer sine erfaringer på bestemmer hvordan man føler og handler. Aktiverende - Oppfatning - hendelse Reaksjon

80 Kognitiv ABC Tankeskjema A: Activating event (situasjon) B: Beliefs (tanker) C: Consequensis (følelser og atferd)

81 De 5 grunnfølelsene Glede (pasjon) Frykt (angst) Tristhet Avsky Sinne

82 Skjemateori (forts.) Situasjon - hendelse Kroppslig reaksjon Tanke Følelse Handling

83 Struktur for CBT Tilstand (plager) Situasjon (funksjon og deltakelse) Problemer Forståelse Mål Forslag til løsning Atferdseksperimenter

84 Problemløsning Tilstanden (plager- symptomer - bekymringer) Situasjonen Hvilke problemer medfører dette: - praktiske problemer - interpersonelle problemer

85 Spesifisering av problemet Hva er problemet? Når oppsto problemet? Hvor oppstår det? Hvem er involvert?

86 Problemløsning forts Beskrive alle problemer Identifisere hvert enkelt problem (temaer) Brainstorming: finne så mange løsninger som mulig - kreativ Ikke sensurere forslagene Pasienten velger den løsning hun/han tror er best Pasient og terapeut legger en plan for hvordan det aktuelle kan settes ut i livet.

87 Struktur i CBT Sette dagsorden Avklare tema/fokus for timen Holde tidsrammen skape forutsigbarhet Oppsummere informasjonen flere ganger Konkludere i tiltak før neste time

88 Om dialog Via logos Gjennom ord/tanker Konkretisering og presisering av tankenes gyldighet. (Sokratisk utspørring). Motsats til debatt og diskusjon som betyr: slå ned (debatt) - rive i stykker (diskusjon)

89 Kognitiv teknikk TANKESKJEMA Situasjon Tanke Følelse Atferd SOKRATISK DIALOG (gjennom ord/tanker) Empati (forstå pasientens tilstand) Aksept (av pasientens versjon) Presisere (konkretisere) tankenes gyldighet Atferdseksperimenter Prediksjon og evaluering MÅL Forandre kognisjoner (positiv responsforventning) Kognitiv restrukturering Forandre atferd (finne løsninger) Mestre stressorer

90 Kognitiv teknikk - NAT Hva er beviset - hva bygger du det på? - hvordan vet du at det er slik? - finnes det en annen måte å se dette på? - er det en alternativ forklaring? -hva mener du med ---? - kan du utdype dette?

91 Tankefeil Vanligst i fys med rehab Katastrofetenkning Perfeksjonisme og overyting Dikotomi - forbeholdstenkning

92 Andre tankefeil Overgeneralisering Tankelesning Den uforståtte Negativ spådom Affektiv resonnering

93 Myter Pedeterminert Urettferdighet Ubotelig skade Merkelappoppsetting (taper, verdiløs) Ingenting betyr noe

94 Motstandskraft (resiliens) Intelligens Problemløsningsevne (mestring) Familiær og sosial støtte Positivt selvbilde Positive rollemodeller God affektregulering Lett humør Livet har en mening i en større sammenheng (Antonovski)

95 Motstandskraft forts Moralske; evne og mulighet til å gi noe til andre sosialt engasjement Emosjonelle; emosjonell regulering, evne til å utsette bekreftelse, realistisk god selvtillit, kreativitet og sans for humor Sosiale relasjoner; trygg tilknytning, basal tillit, evne og mulighet til å skaffe seg mennesker som kan være til hjelp

96 Motstandskraft forts Kognitive; kunne planlegge - se fremover - ta aktive skritt problemløsningsevne initiativ effektivitet.

97 Allegorisere Forfattere: Ibsen, Hamsun, Børli etc Filosofer: Sokrates,Spinoza, Kierkegaard,Næss, Monsen etc Kongen og Egon Olsen Og mye, mye mer

98 Om dosering av atferd Hvor ofte Hvor lenge Hvor hardt Hva/hvilken modell

99 Ønsket aktivitetsnivå Gradert trening Faktisk aktivitetsnivå Startnivå 50% Livets arenaer: arbeid sosialt fritid

100 Løsning Pasienten velger selv en løsning Hjemmearbeid defineres og avtales (briefing) Evaluering neste time (debriefing)

101 Platon og Aristoteles Om mennesket En ting i verden (klassiske syn) Substans og form (kropp) Evne til å tenke og føle (sjel)

102 Rene Decartes Cogito ergo sum Om mennesket I en verden av ting Tanken avskjæres fra den materielle virkelighet; den ene kan eksistere uten den andre

103 Samuel Todes Body and world Tolkningsmåter mennesket uanstrengt svever mellom: Erkjent eller opplevd ( perceived ) Tenkt eller forestilt ( imagined )

104 Spinoza Om menneskets passive eller aktive natur: Passiv tilskuer som lar seg rive med av livets hendelser Aktiv deltaker i virkeligheten Grunnlag for holdninger: Det er bare innen for den aktive posisjon at mennesket er å anse som fritt, er herre i eget hus og kan bestemme selv så fremt det underkaster seg naturens lovmessighet

105 Henrik Ibsen Peer Gynt om å være seg selv: Det gyntske selv, det er den hær av ønsker lyster og begjær, - det gyntske selv, det er det hav av innfall, fordringer og krav, kort alt, som nettopp mitt bryst hever og gjør at jeg som sådan lever Et følelsesstyrt selv seg selv nok

106 Henrik Ibsen Knappestøperen om å være seg selv: Å være seg selv er: seg selv å døde. Dog på deg er saktens den forklaring spilt; og derfor, la det kalles: overalt å møte med mesters mening til uthengsskilt P: Men den som nu aldri å vite fikk, hva mester har ment med ham? K: Det skal han ane P: Men hvor ofte slår ikke anelsen klikk,- og så går man ad undas midt i sin bane. K: Til visse, Peer Gynt; i anelsens mangel har fyren med hoven sin beste angel

107 Gresk martyrium Et ekte martyrium innebærer at men lever etter Mesters mening dvs. etter sin egen overbevisning i henhold til høye moralske krav. Aristoteles etikk/dyd

108 Nina Karin Monsen Person eller Massemenneske

109 Søren Kierkegaard Eksistensialismen For i sannhet at kunne hjelpe en annen Må jeg kunne forstå mer enn han Men dog først og fremst forstå det han forstår Når jeg ikke gjør det hjelper min merforståelse han slett ikke

110 Fenomenologisk perspektiv At den subjektive erkjennelsen er gyldig for det enkelte individ

111 Sensitization Psychobiological mechanisms for development of complaints? ( illness )? Lower threshold for normal complaints? Lower tolerance for accepting normal complaints?

112

113 Antikk torso fra Olympia

114 CAS Økt oppmerksomhet Seg selv Omgivelsene Grubling CAS Bekymring

115 CAS Cogn. attention syndrome stressreaksjon 1. Tar tid 2. Stjeler energi 3. Hjelper ikke 4. Blir verre Hva er poenget med å gjøre det da?

116 Hvordan redusere CAS? Koble fra: 1. Gi slipp 2. Utsette 3. Skifte oppmerksomhet Fake it until you make it

117 Koble til PLAN FRIHET GLEDE - TRYGGHET

118 1. Tog 2. Eske 3. Elv 4. Skyer 5. PST 6. Telefon Metaforer

119 Eksistensielt perspektiv Antakelser (leveregler) om Seg selv Omgivelsene Verden

120 Arne Næss Om tanker og følelser Tanken styrer atferden bare følelsene ikke løper av med oss Følelsene virker i annen potens!

121 Metakognisjon Meta: betyr etter eller med Altså: Ettertanke Eller: Tanker om hvorledes man tenker

122 Appropriate rehabilitation Golden hour

123 Arbeidsrettet rehabilitering REHABILITERINGSPROSESS OG ICF Hensiktsmessig tenkning Trygghet Påvirke tenkning Trygge P Fare Redd Kontroll Ressurs Diagnostikk H Ressursorientering Smerte Begrenset Unngåelse Dårlig funksjon Sykmeldt Uforutsigbart Hjelp til økonomi Arbeidsplassbesøk M Atføringsbistand Handlingsplan Adferds- Forsøk A Oppbygging F Mestring Bedret funksjon Forutsigbarhet Deltakelse Hernes institutt Hilde Nitteberg Teige 11

124 Kognitiv teknikk forts - hvis du hadde spurt en annen person ville han/hun vært enig i det? - hva er det verste som kan skje? - hvis det du frykter skjer, hva er det som er så farlig ved det?

125 Arbeidsrettet rehabilitering SAMTIDIGHETEN INDIVIDPROSESSEN OMGIVELSESPROSESSEN Hernes Institutt Hilde Nitteberg Teige 1

126 GULE FLAGG Kendall, Linton & Main 1997: KOGNISJONER Smerte er alltid farlig/skadelig Smerte må elimineres fullstendig før jeg kan begynne på jobb igjen Smerte forverres ved aktiviteter (kinesiofobia) Katastrofetenking Misstolkning av kroppssymptomer Passiv/ lunken holdning i forhold til rehabilitering Forventning om en techno-fix Smerte kan ikke kontrolleres, f.eks pga. værsensitivitet ATFERD Høy skåre subjektive smerter (VAS/NRS) Mye hvile Reduksjon av daglige aktiviteter Liten motivasjon for fysisk trening Delta i interesseforeninger?? Dårlig søvn Selvmedisinering: Alkohol/div piller Røyking og kaffe overforbruk Snakke mye ut om problemene sine

127 Problemløsning Lage problemliste Definere realistiske mål Drøfte løsningsforslag Pasienten velger selv en løsning Hjemmearbeid defineres og avtales

128 Subjective health complaints Normal complaints : common complaints Some are suffering more than others Sensitization to normal i.e. common sensations from body Frightening, fear behavior, inadequate for some conditions (muscle pain, fatigue) Increased attention, cognitive mechanisms, cognitive therapy

129 GULE FLAGG forts. Økonomi/trygdeytelser/ forsikringer: Liten økonomisk gevinst av å returnere til jobb Pågående uføretrygd og/eller erstatningssak Hyppige sykmeldinger tidligere Diagnostiske/behandlings (iatrogene) problemer : Dårlig allianse Manglende felles agenda Ulike forklaringer og diagnoser Teknisk legespråk (diagnostisk kultur: finne årsaken, Hyppige besøk til helseperson Anbefaling om å slutte i jobb Tertiær gevinst ( feil felles agenda ) Helsepersonell støtter dårlige mestringsforventninger

130 Om det dialogiske Det er maktpåliggende at vi kommuniserer, deler bevissthet. Vi må være i stand til å tenke sammen, for at vi skal handle intelligent og gjøre det som er nødvendig. Intelligens fordrer at du ikke forsvarer en antagelse. Den riktige formen på en antagelse eller oppfatning krever at den er åpen for påvisning av at den ikke stemmer. David Bohm. Kvantefysiker og kosmolog

131 Emosjoner/følelser: Frykt om forverret smerte ved aktivitet/arbeid Mer irritabel (sint, aggressiv) enn vanlig Angst og økt oppmerksomhet ( hypervigilans ) på kroppssymptomer Følelse av å være stresset (distress vs. eustress) Manglende kontroll ( stresset ) Sosial angst ( fobi eller uinteressert i sosiale aktiviteter

132 Nina Karin Monsen Om mennesket Person eller Massemenneske

133 Selye Stressor Stress Teknikk Stress Strain Strain - Slitasje Biologi Belastning Train - Trening

134 The parachutists study (1978)

135

136 Alarm Activation Load Stress Response Stress Stressor Stimuli Stimulus expectancy Training Strain Response outcome expectancy Brief Anabolic Sustained Catabolic Cognitive activation theory of stress (CATS). Ursin, H., and Eriksen, H.R. Psychoneuroendocrinology, 2004

137 Bearbeiding/filtrering av krav Alarm Aktivering Opplevelse av krav Opplevelse av Stress respons Krav Hjerne Stress Respons Stress Stressor Stimuli Belastning Stimulus forventning Trening Strain Respons utfalls forventning Kortvarig Anabolsk Vedvarende Katabolsk

138 Alarm Activation Load Stress Response Stress Stressor Stimuli Stimulus expectancy Training Strain Response outcome expectancy Brief Anabolic Sustained Catabolic Ursin and Eriksen, Cognitive activation theory of stress (CATS). Psychoneuroendocrinology, 2004 Eriksen et al., CATS; From fish brains to the Olympics, Psychoneuroendocrinology, 2005

139 Stimulus forventning Klassisk betingning Pavlov Mat Sikling Bjelle + Mat Sikling Bjelle Sikling Forvrengt stimulus forventning = Psykologisk forsvar

140 Psykologisk forsvar

141 Forsvar Fortrengning Benektning Isolering Projeksjon Identifikasjon Forskyvning Rasjonalisering Reaksjonsdannelse Regresjon

142 Kognitiv aktiverings teori om stress CATS (Ursin & Eriksen, 2004) Belastning Kroppslige Forandringer Stimulus forventning (forvrengt) Slitasje & Sykdom Tonisk Katabol Trening & Helse Fasisk Anabol Responsforventning

143 Respons utfalls forventninger Kognitive reformuleringer (CATS) Positiv responsforventning = Mestring Mine handlinger fører til et godt resultat Ingen responsforventning = Hjelpesløshet Jeg vet ikke resultatet av mine strategier Negativ responsforventning = Håpløshet Uansett hva jeg gjør så blir resultatet negativt

144 Sensitisation Psychobiological mechanism Eriksen & Ursin, J Psychosom Res 2004 Increased efficiency in the synapse Bliss & Lømo 1973, Rygh et al 1999 Multilevel phenomenon Peripheral sensitisation Sensitisation in medulla spinalis Cognitive-emotional sensitisation Brosschot, Scand J Psych 2002

145 Fysisk og psykisk velvære Antonovsky: Prediksjon Kontroll Meningsfullt

146 Thank you! Hege R Eriksen Anette Harris Camilla Ihlebæk Aage Indahl Nina Konglevoll Nick Kotchabhakdi Stein Atle Lie Liv Magnussen Sobbie Mulindi Silje Mæland Magnus Odéen Silje Endresen Reme Erling Svensen Peer Staff Bjarte Stubhaug Torill H. Tveito Reidun Ursin Erik L Werner Ingvard Wilhelmsen Ane B. Wilhelmsen

147 Subjektive helseplager Ingen objektive funn, eller sterkere plager enn det som tilsvarer de objektive funn Muskelsmerter, mage-tarm-plager, pseudoneurologi (trett, slapp, humør, svimmel), urogenitale plager, allergi og intoleranse Normale plager, røde flagg, eller syk? 27 item spørreskjema: SHC ( Har du vært plaget av siste 30 døgn (Eriksen et al 1998, 1999)

148 Subjektive Helseplager Prevalens Norden 1993 Tretthet 51% Hodepine 42% Engstelig/deprimert 37% Korsrygg smerter 35% Arm/skulder smerter 33% Eriksen et al., Prevalence for subjective health complaints in the Nordic European countries in Europ. J. of Public Health, 8,

149 Subjektive Helseplager Prevalens Norden 1993 Alvorlig plaget Tretthet 51% 22% Hodepine 42% 7% Engstelig/deprimert 37% 13% Korsrygg smerter 35% 14% Arm/skulder smerter 33% 15% Eriksen et al., Prevalence for subjective health complaints in the Nordic European countries in Europ. J. of Public Health, 8,

150 Prevalence Musculoskeletal complaints 80% Pseudoneurological complaints 65% Gastrointestinal complaints 60% Allergy 34% Flu 54% SHC total 96% Ihlebæk et al. Scand J Public Health 2002

151 200 Health complaints last 30 days Std. Dev = 8.22 Mean = 10.9 N = 961

152 7,9 % 17,1 % 11,2 % 16,9 % 15,3 % 17,3 % 4,0 % 4,3 % 4,8 % 4,0 % 4,9 % 43,4 % Gastrointestinal Gastrointestinal Cardiovaskulær Musculoskeletal Nervous Mental Airways Other 17,2 % 4,1 % 4,9 % Cardiovaskulær 7,5 % Musculoskeletal Nervous 2003 Mental 2004 Airways 44,7 % Other 17,4 % 44,3 % 10,1 % 16,2 % 18,1 % Gastrointestinal Cardiovaskulær 11,0 % Musculoskeletal Nervous Mental Airways Other 18,4 % 16,7 % 3,9 % 4,1 % 4,8 % ,4 % 4,7 % ,8 % 40,2 % Gastroin Cardiov Musculo Nervous Mental Airways Other Gastro Cardio Muscu Nervo Menta Airway Other 4,3 % 4,5 % 4,5 % 18,7 % 4,5 % 4,7 % 18,8 % 4,4 % 4,7 % 19,8 % 5,0 % 4,6 % 9,4 % 41,0 % 17,1 % 4,7 % Gastrointestinal Gastrointestinal Cardiovaskulær Cardiovaskulær Musculoskeletal Nervous 12,1 % Mental Airways Other 16,9 % 4,4 % Arkiv - Sykefraværsstatistikk pr. 1. kvartal ,6 % Musculoskeletal Nervous9,1 % Mental Airways Other 17,5 % 4,6 % 39,4 %

153 Fru A. H. (47 år) Deltids jobb rengjøring, ønsker sykmelding Skulder, nakke, korsryggsmerter Trett, søvnmangel (pga smerte?) Tenårings barn ute av kontroll, ektefelle drikker, ingen venner eller sosialt liv Engstelig, nedfor Dyspepsi, oppblåst, luftplager Uregelmessig menstruasjon, smerter

154 Fru A. H. (47 år) Skulder, nakke, korsrygg: L 1,2,3,8,18,84 Trett, søvnmangel (pga smerte?): P 6,78 Tenårings barn ute av kontroll, ektefelle drikker, ingen venner eller sosialt liv: Z13,16,21,24 Engstelig, nedfor: P 1,3,(74,76) Dyspepsi, oppblåst, luftplager : D 7,8 Uregelmessig mens, smerter X 7,11?,17

155 GIGO Majoriteten av sykmeldinger gis for uspesifikke og generelle plager Epidemiologi basert på forenklet og gale diagnostiske systemer gir forenklete og gale konklusjoner Garbage IN yields Garbage OUT : GIGO

156 % Norm Ryggsm whiplash IBS Neurasteni Uføretrygd Differences between the general population and different patient groups percent with increasing number of complaints (headache, neck-, shoulder-, arm-, upper back-, lower back pain, migraine, feet, sleep problems, fatigue, anxious, depressive). Ihlebæk et al

157 De fleste sykmeldinger gis for uspesifikke, sammensatte subjektive helseplager Ingen objektive funn, eller sterkere plager enn det som tilsvarer de objektive funn Muskelsmerter, mage-tarm-plager, pseudoneurologi (trett, slapp, humør,svimmel), urogenitale plager, allergi og intoleranse

158 Uspesifikke plager Høy grad av comorbiditet Jakten på spesifikke diagnoser gir lang utredning mange henvisninger til spesialist mange behandlinger/behandlingstilbud langvarig sykmelding Langvarig sykmelding uten forklaring gir dårlig prognose for å vende tilbake til arbeid

159 Helse i Arbeidslivet 860 personer RCT: 12 ukers intervensjon Stress management Fysisk trening Riktig kroppsbruk Kontroll Et års oppfølging Eriksen et al. (2002). Improving subjective health at the worksite: A randomized controlled trial Occupational Medicine, 52,

160 Resultater Ingen effekt på: jobb stress subjektive helseplager selvrapportert sykefravær Eriksen et al. (2002). Improving subjective health at the worksite: A randomized controlled trial Occupational Medicine, 52,

161 10% av arbeidstakerne 80% av sykefraværet 1 dags fravær i gruppen med lavt sykefravær (90%) 48 dagers fravær i gruppen med høyt sykefravær (10%) Høy risiko kjennetegnet ved Manuelt arbeid Lav utdanning Dårlig helse og mye helseplager Redd for å miste jobben Synes det er ubehagelig å være borte Lav jobb tilfredshet Tveito et al. (2002). Room for everyone in working life? 10% of the employees 82 % of the sickness leave. Norsk epidemiologi, 12, 33-38

162 Helse (WHO, 1948, 1998) Health is a state of complete physical, mental, and social wellbeing, and not merely the absence of disease or infirmity

Kunnskap og Erkjennelse i arbeidsrettet rehabilitering

Kunnskap og Erkjennelse i arbeidsrettet rehabilitering Kunnskap og Erkjennelse i arbeidsrettet rehabilitering Skråblikk på dagens situasjon! Fylt av kunnskap, men rører den ei Fritt etter Herman Wildenvey Peer H. Staff Elverum 10/2-14 Klassisk erkjennelse

Detaljer

The Subjective Health Complaint Inventory (SHC)

The Subjective Health Complaint Inventory (SHC) The Subjective Health Complaint Lister opp 9 plager, somatiske og psykologiske grad av plage skal angis på en -punkts skala varighet (antall dager med plage siste 3 dager) The Subjective Health Complaint

Detaljer

Tøffe krav på jobben - hvordan har vi det og hvordan tar vi det? Anette Harris Forsker Uni helse HMS-dagen Bergen Næringsråd Bergen 2012

Tøffe krav på jobben - hvordan har vi det og hvordan tar vi det? Anette Harris Forsker Uni helse HMS-dagen Bergen Næringsråd Bergen 2012 Tøffe krav på jobben - hvordan har vi det og hvordan tar vi det? Anette Harris Forsker Uni helse HMS-dagen Bergen Næringsråd Bergen 2012 Fra media.. «seniorforsker...arbeidslivet har hardnet til det siste

Detaljer

Mestring og sosiale ulikheter i helse. Professor Hege R. Eriksen Forskningsdirektør Uni Research Helse

Mestring og sosiale ulikheter i helse. Professor Hege R. Eriksen Forskningsdirektør Uni Research Helse !! Mestring og sosiale ulikheter i helse!! Professor Hege R. Eriksen Forskningsdirektør Uni Research Helse!1 Ulike forklaringer på den sosiale gradienten i helse l Strukturelle faktorer l F.eks tilgjengelighet

Detaljer

Kognitiv og metakognitiv terapi i et eksistensielt perspektiv. Peer H Staff Bergen 23/4-13

Kognitiv og metakognitiv terapi i et eksistensielt perspektiv. Peer H Staff Bergen 23/4-13 Kognitiv og metakognitiv terapi i et eksistensielt perspektiv Peer H Staff Bergen 23/4-13 Eksistensielt perspektiv Hvordan livet er for den enkelte. Seg selv Omgivelsene Verden Etikk og Moral Etikk er

Detaljer

Medisinsk uforklarte plager og sykdommer (MUPS)

Medisinsk uforklarte plager og sykdommer (MUPS) Medisinsk uforklarte plager og sykdommer (MUPS) - ikke lenger uforklarlige Professor dr.med. Kirsti Malterud Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen og Universitetet i Bergen Eldbjørg Ribe 1991 Internasjonal

Detaljer

Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp.

Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp. Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp. Long-term sick leave and work rehabilitation - prognostic factors for return

Detaljer

Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid

Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Faculty of Psychology Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid Dissertation for the PhD degree Irene Øyeflaten

Detaljer

Vet vi hva som virker?

Vet vi hva som virker? Vet vi hva som virker? Forskning om tiltak for å redusere sykefraværet Stein Knardahl Avdeling for arbeidspsykologi og fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Konvensjonell visdom: Arbeid er bra for helsen

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Arbeidsdeltagelse som helsefremmende tiltak fastlegens rolle

Arbeidsdeltagelse som helsefremmende tiltak fastlegens rolle Arbeidsdeltagelse som helsefremmende tiltak fastlegens rolle ERIK L. WERNER; Fastlege, kommuneoverlege, dr.med. Seniorforsker, Allmennmedisinsk Forskningsenhet, Uni helse, Uni Research, Bergen Legen i

Detaljer

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme

Detaljer

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi

Detaljer

HVILKEN TENKNING HOS HAM OG HOS HANS HJELPERE GJØR DETTE MULIG? ARBEIDSRETTET REHABILITERING I PRAKSIS FAGDAG GLITTRE 18.03.11

HVILKEN TENKNING HOS HAM OG HOS HANS HJELPERE GJØR DETTE MULIG? ARBEIDSRETTET REHABILITERING I PRAKSIS FAGDAG GLITTRE 18.03.11 ARBEIDSRETTET REHABILITERING I PRAKSIS FAGDAG GLITTRE Hilde Nitteberg Teige overlege 17.03.10 Hernes Hernes Institutt Hilde Institutt Nitteberg Teige 1 SYMPTOMER I ARBEID NEDSATT FUNKSJON IKKE I ARBEID

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Hva vet vi egentlig om hva som fungerer?

Hva vet vi egentlig om hva som fungerer? Hva vet vi egentlig om hva som fungerer? Forskning om tiltak på arbeidsplassen for å redusere sykefraværet Stein Knardahl Avdeling for arbeidspsykologi og fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Konvensjonell

Detaljer

Sykefravær: Fakta, fiksjon og panikk

Sykefravær: Fakta, fiksjon og panikk Sykefravær: Fakta, fiksjon og panikk Eldre lægers forenings vårmøte Stavanger 8. mai 2010 Holger Ursin Uni helse Universitetet i Bergen Sykmelding i Norge: Hvem, hva og hvorfor? Høyere sykefravær enn i

Detaljer

Hvordan redusere langtidsfraværet? Silje Endresen Reme Smertepsykolog, Avd for smertebehandling, OUS Førsteamanuensis, Psykologisk Institutt, UiO

Hvordan redusere langtidsfraværet? Silje Endresen Reme Smertepsykolog, Avd for smertebehandling, OUS Førsteamanuensis, Psykologisk Institutt, UiO Hvordan redusere langtidsfraværet? Silje Endresen Reme Smertepsykolog, Avd for smertebehandling, OUS Førsteamanuensis, Psykologisk Institutt, UiO Hva er helse? Uhelse Syk Helse Frisk Antonovsky, 1986 Hva

Detaljer

Kronisk utmattelsessyndrom (Chronic Fatigue Syndrome CFS)

Kronisk utmattelsessyndrom (Chronic Fatigue Syndrome CFS) Kronisk utmattelsessyndrom (Chronic Fatigue Syndrome CFS) Kirsti Malterud Seniorforsker, professor dr.med. Allmennmedisinsk forskningsenhet Bergen Uni Helse Grethe (35) Etter en kraftig influensalignende

Detaljer

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Kognitiv terapi ved ROP lidelser psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Begrunnelse God støtte i forskning Strukturert målrettet der det ofte er mangel på struktur (konkret problemliste, konkrete

Detaljer

Terapeutiske skoleretninger og ulik kompetanse- er det mulig å kombinere med pakkeforløp innen psykisk helse og avhengighet?

Terapeutiske skoleretninger og ulik kompetanse- er det mulig å kombinere med pakkeforløp innen psykisk helse og avhengighet? Terapeutiske skoleretninger og ulik kompetanse- er det mulig å kombinere med pakkeforløp innen psykisk helse og avhengighet? Erik Falkum Avdeling for forskning og utvikling, Klinikk A, OUS Institutt for

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Kognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter

Kognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal Rogaland A-senter Psykisk lidelse og rusmisbruk er ofte knyttet til: Selvforrakt Selvkritikk Skam Skyldfølelse Psykiske vansker

Detaljer

ARBEID OG PSYKISK HELSE. Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud

ARBEID OG PSYKISK HELSE. Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud ARBEID OG PSYKISK HELSE Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud ØKER FOREKOMSTEN AV PSYKISKE LIDELSER? NEI Forekomst av psykiske lidelser er relativt stabil MEN Økende andel av de med jobbfravær har psykiske

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 1 Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 Utmattelse i primærhelsetjenesten Om lag hver fjerde sier de føler seg trette hele tiden (engelske studier) Er det

Detaljer

Evaluering - En kilde til inspirasjon

Evaluering - En kilde til inspirasjon Evaluering - En kilde til inspirasjon Bjørn Lau, psykolog Forskningsrådgiver, Lovisenberg DPS Raskere tilbake, Bjorn.Lau@lds.no Professor II, Universitetet i Oslo Hvorfor evaluere det vi gjør? Utvikle

Detaljer

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologspesialist Heidi Trydal Hysnes, 04.04.2013 Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg bidra med? Hvem

Detaljer

Klinisk kommunikasjon

Klinisk kommunikasjon Klinisk kommunikasjon Mekanismer, sammenhenger og betydning for klinisk praksis Henrik Børsting Jacobsen Skulder pasient Fra Gjengangerne Jacobsen & Jacobsen 2017 Fors & Jacobsen et al., 2014 Fra Gjengangerne

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene?

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene? PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene? Aage Indahl, Prof Dr.med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni Helse, Universitet i Bergen

Detaljer

Psykisk helse og kognisjon

Psykisk helse og kognisjon Psykisk helse og kognisjon Christine Demmo Farris Bad 19.01 2019 Bakgrunn Psykisk helse En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide

Detaljer

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologspesialist Heidi Trydal Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg

Detaljer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K INNLEDNING 1% av befolkningen har helseangst De fleste går til fastlegen. Noen går mye: www.youtube.com/watch?v=jewichwh4uq

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Prognostiske faktorer for tilbakeføring til arbeid - viktig kunnskap for skreddersøm av tiltak?

Prognostiske faktorer for tilbakeføring til arbeid - viktig kunnskap for skreddersøm av tiltak? Prognostiske faktorer for tilbakeføring til arbeid - viktig kunnskap for skreddersøm av tiltak? Irene Øyeflaten, AiR - Nasjonalt kompetanse senter for arbeidsretta rehabilitering, Rauland www.arbeidoghelse.no

Detaljer

Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak. Arnstein Finset

Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak. Arnstein Finset Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak Arnstein Finset 1 Disposisjon Et utgangspunkt: depresjon som del av en helhet Utbredelse av depresjon ved somatisk sykdom Symptombilder Sammenhenger

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

Tankens Kraft - Samling 3. Rask Psykisk Helsehjelp

Tankens Kraft - Samling 3. Rask Psykisk Helsehjelp Tankens Kraft - Samling 3 Rask Psykisk Helsehjelp Film: Ingvard Wilhelmsen youtube 2 Angst Kjennetegn, Forekomst, Årsaker Angst er en av de lidelsene hvor det er særdeles nyttig å forstå hva som skjer

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Forløp og prognostiske faktorer ved rygg og nakkeplager

Forløp og prognostiske faktorer ved rygg og nakkeplager Forløp og prognostiske faktorer ved rygg og nakkeplager Ottar Vasseljen Førsteamanuensis, Inst for samfunnsmedisin, DMF, NTNU 1 Forløp og prognose Forløp Deskriptivt (beskrivende) Hvordan går det i den

Detaljer

En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1

En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1 En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars 2013 Teori om avhengighet 1 Teori vsmodell Modeller en beskrivelse av et fenomen (system, tilstand, hendelser) som beskriver

Detaljer

Universitetet i Bergen Uttak Nyhet fra Nyhetsklipp. Dårlige forhold gir dårlig helse Forskning.no

Universitetet i Bergen Uttak Nyhet fra Nyhetsklipp. Dårlige forhold gir dårlig helse Forskning.no Universitetet i Bergen Uttak 04.10.2012 Nyhet fra 03.08.2010 Nyhetsklipp Dårlige forhold gir dårlig helse Forskning.no 03.08.2010 05:29 2 Dårlige forhold gir dårlig helse Forskning.no. Publisert på nett

Detaljer

Kogni&v a*erdsterapi Teori og metoder

Kogni&v a*erdsterapi Teori og metoder Kogni&v a*erdsterapi Teori og metoder RKBU, UiT, Norges ark&ske universitet 07.02.17 Psykolog Annelise Fredriksen Kognitiv terapi/ Kognitiv atferdsterapi (KAT) Bygger på basalkunnskap som Kogni&v psykologi

Detaljer

Innlegg på TID-konferansen på Hamar 15. juni 2017

Innlegg på TID-konferansen på Hamar 15. juni 2017 Kan prinsipper fra kognitiv terapi hjelpe i en krevende arbeidsdag? Innlegg på TID-konferansen på Hamar 15. juni 2017 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Psykiske helseplager

Detaljer

God kommunikasjon gir god helse. Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap

God kommunikasjon gir god helse. Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap God kommunikasjon gir god helse Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap «Vil du gjøre en forskjell i verden må du være den selv» Mahatma Gandhi 1869-1948 Helse Helse kommer fra gammelnorsk HEIL = helhet

Detaljer

Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon

Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon Psykiske helse og arbeid ved Diakonhjemmet Sykehus Ragne Gjengedal Enhetsleder Poliklinikken Raskere tilbake Vinderen DPS Diakonhjemmet Sykehus 14.03.18

Detaljer

Nærvær - hva vet vi om tiltak som gir resultater?

Nærvær - hva vet vi om tiltak som gir resultater? Nærvær - hva vet vi om tiltak som gir resultater? - noen få smakebiter fra Unifob helse Hege R. Eriksen Unifob helse & HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen Presentasjon i forbindelse med nettverskssamling

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Stressmestring for person og organisasjon

Stressmestring for person og organisasjon Stressmestring for person og organisasjon Erik Møller Pepp Norge AS Tema i dag: Hvorfor stressmestring nå? Stress er langt bedre enn sitt rykte - hva er stress? Den overtenkende hjernen ta kontrollen!

Detaljer

«Tankens Kraft» Samling 2. Rask Psykisk Helsehjelp

«Tankens Kraft» Samling 2. Rask Psykisk Helsehjelp «Tankens Kraft» Samling 2 Rask Psykisk Helsehjelp Depresjon Kjennetegn Forekomst Årsaker 2 Panikkangst 3 Forekomst Depresjon er i ferd med å bli den ledende årsak til sykdom i den vestlige verden En hovedårsak

Detaljer

Fatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for:

Fatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for: Mestring av fatigue Spesialfysioterapeut Adnan Heric-Mansrud Usynlige symptomer kan ha stor betydning for: Livskvalitet Hverdagsmestring Sosial fungering Utbytte av helsetjenester Jobbdeltakelse Utbytte

Detaljer

Kognitiv terapi ved MUPS prinsipper og erfaringer. Arve Østlyngen Fastlege, Nordlys legesenter, Alta. FLF s vårkurs i Karasjok, mars 2012.

Kognitiv terapi ved MUPS prinsipper og erfaringer. Arve Østlyngen Fastlege, Nordlys legesenter, Alta. FLF s vårkurs i Karasjok, mars 2012. Kognitiv terapi ved MUPS prinsipper og erfaringer. Arve Østlyngen Fastlege, Nordlys legesenter, Alta. FLF s vårkurs i Karasjok, mars 2012. Disposisjon Arve Aaron Beck; ABC om kognitiv terapi Om kognitiv

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

God kommunikasjon gir god helse. Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap

God kommunikasjon gir god helse. Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap God kommunikasjon gir god helse Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap I møte med helsevesenet Behandlingsmålene Vi har det som skal til av utstyr og medisiner for å nå behandlingsmålene for type

Detaljer

Grenseløst arbeid. Holger Ursin Senter for stress, søvn, arbeid og helse HALOS Universitetsforskning Bergen

Grenseløst arbeid. Holger Ursin Senter for stress, søvn, arbeid og helse HALOS Universitetsforskning Bergen Grenseløst arbeid Holger Ursin Senter for stress, søvn, arbeid og helse HALOS Universitetsforskning Bergen Hva kommer han til å si? Hva husker jeg? Helse, Arbeid, Livsstil, Oppvekst, Samfunn www.halos.uib.no

Detaljer

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi ser på psykoselidelser? Hva skal jeg

Detaljer

9/18/13. Ekte lykke? Hvorfor lykke? Functional Well-Being Approach. Hedonia Feeling good Presence of pleasure, absence of pain Reach goal

9/18/13. Ekte lykke? Hvorfor lykke? Functional Well-Being Approach. Hedonia Feeling good Presence of pleasure, absence of pain Reach goal 9/18/13 Helsefremmende Arbeidsplasser BI Oslo 18.09.2013 Helsefremming i praksis: Positive faktorer som drivkraft for gode prestasjoner Lisa Vivoll Staume Faglig leder / PhD* Hvorfor lykke? Ekte lykke?

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

Irritable bowel syndrome and chronic fatigue following infection with Giardia lamblia

Irritable bowel syndrome and chronic fatigue following infection with Giardia lamblia Irritable bowel syndrome and chronic fatigue following infection with Giardia lamblia Knut-Arne Wensaas Forsker II, Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen, Uni Research Dagens tekst Bakgrunn Giardia-utbruddet

Detaljer

Mestring og egenomsorg

Mestring og egenomsorg Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i

Detaljer

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse Generalisert angstlidelse Borkovec 1 Denne terapitilnærmingen inneholder ulike komponenter, som avspenningstrening, eksponeringstrening, trening i oppmerksomt nærvær ( mindfulness ) og kognitive teknikker.

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Hvordan kan allmennlegen bli en viktig støttespiller i oppfølgingen av langtidssykmeldte pasienter med MUPS? Aase Aamland

Hvordan kan allmennlegen bli en viktig støttespiller i oppfølgingen av langtidssykmeldte pasienter med MUPS? Aase Aamland Hvordan kan allmennlegen bli en viktig støttespiller i oppfølgingen av langtidssykmeldte pasienter med MUPS? Aase Aamland Allmennmedisinsk forskningsenhet Uni Research Helse Vennesla Legesenter Medically

Detaljer

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Move your ass and your mind will follow Innlegg påp Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mekanismer og motivasjon Hvordan kan vi påvirke

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd

Detaljer

Langvarige uspesifikke smerter i bevegelsesapparatet

Langvarige uspesifikke smerter i bevegelsesapparatet Langvarige uspesifikke smerter i bevegelsesapparatet Gunn Hege Marchand og Gro F. Bertheussen Leger ved klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering 1 Problemstillinger Hva driver spesialister i fysikalsk

Detaljer

Oppfølging av barn og unge med CFS/ME. Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal

Oppfølging av barn og unge med CFS/ME. Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal Oppfølging av barn og unge med CFS/ME Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal Oppfølging Et samarbeid Utgangspunkt for samarbeid er relasjon Fundamentet for utvikling av mestringskurs

Detaljer

Samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten

Samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten Ung og utmattet fra teori til praksis 2008 Samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten Seniorforsker dr.med. Kirsti Malterud Allmennmedisinsk Forskningsenhet Bergen Unifob Helse Egen bakgrunn Allmennpraksis

Detaljer

Behandling - en følelsesmessig mulighet. Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015

Behandling - en følelsesmessig mulighet. Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015 Behandling - en følelsesmessig mulighet Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015 Emosjonell kompetanse Å gjenkjenne følelser Å kommunisere følelser Å tåle følelser Følelser en historie Gamle Hellas Middelalderen

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Den Gode Ryggkonsultasjonen. Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013.

Den Gode Ryggkonsultasjonen. Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013. Den Gode Ryggkonsultasjonen Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013 1 Bakgrunn Kvaliteten på klinisk kommunikasjon kan ha betydelig innvirkning

Detaljer

Frisk og kronisk syk Utfordringer for både pasient og lege psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk Utfordringer for både pasient og lege psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk Utfordringer for både pasient og lege 29.9.16 psykologspesialist Elin Fjerstad ENHET FOR PSYKISKE HELSETJENESTER I SOMATIKKEN 1. Akutttjeneste for inneliggende pasienter 2. Helsepsykologisk

Detaljer

Søvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka

Søvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka Søvnvansker Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka 1 Mål for dagen Hva er CBT-I? Kunne utføre behandlingen 2 Gjenkjenning av søvnproblemer 3 3 bølger kognitiv atferdsterapi 1. bølge: atferdsterapi

Detaljer

Effekten av jobbfokusert kognitiv terapi ved ved angst og depresjon

Effekten av jobbfokusert kognitiv terapi ved ved angst og depresjon Effekten av jobbfokusert kognitiv terapi ved ved angst og depresjon Preliminære resultat 21.11.17 Ragne Gunnarsdatter Hole Gjengedal Enhetsleder Poliklinkken Raskere tilbake Mental health and work OECD

Detaljer

Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette?

Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette? Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette? «Etter kreft» - konferansen 9. mai 2019, Gardemoen Seksjonsleder / psykiater Tone Skaali Avdeling for klinisk service, Kreftklinikken, OUS

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter ACT Acceptance and Commitment Therapy - generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter Heidi Trydal Psykologspesialist Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser St Olav HF

Detaljer

Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection

Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection Anne Froholdt Prøveforelesning for graden PhD Ryggsmerter plager flest og koster mest -

Detaljer

Intervensjoner: Prinsipper

Intervensjoner: Prinsipper Intervensjoner: Prinsipper Fortrinnsvis korte utsagn fra terapeuten Fokus på prosess Fokus på pasientens sinn (og ikke på adferd) Affektfokusert Relaterer til pågående hendelse eller aktivitet - psykisk

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Prognostiske faktorer for tilbakeføring til arbeid - viktig kunnskap for skreddersøm av tiltak?

Prognostiske faktorer for tilbakeføring til arbeid - viktig kunnskap for skreddersøm av tiltak? Prognostiske faktorer for tilbakeføring til arbeid - viktig kunnskap for skreddersøm av tiltak? Irene Øyeflaten, AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering, Rauland www.arbeidoghelse.no

Detaljer

Introduksjon til mindfulness

Introduksjon til mindfulness Introduksjon til mindfulness 10. mai 2012 Hva er mindfulness? Bevisst tilstedeværelse, i øyeblikket, uten å dømme Bevisst tilstedeværelse Det motsatte av å være på autopilot I øyeblikket Bring det vandrende

Detaljer

Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi

Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi Kognitiv terapi er ikke en samling teknikker, men en helhetlig måte å forstå et menneske og dets problemer på. Terapeuten prøver kontinuerlig å forstå

Detaljer

Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset

Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv Arnstein Finset Smertetransmisjon Hvordan bearbeides smerteimpulsene i hjernen? Somatosensorisk område Senter for sensorisk smerteoppfatning Kognitiv

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten

Detaljer

Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS)

Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS) Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS) En kvalitativ studie av ungdommers møte med helsevesenet (2014-2017) Regional nettverkskonferanse

Detaljer

Introkurset «Tankens Kraft»

Introkurset «Tankens Kraft» Introkurset «Tankens Kraft» Rask Psykisk Helsehjelp Erik Bekkevar Psykiatrisk sykepleier Jan Erik Ringvold Psykolog Grad av Åpenhet Hvis du ikke vil si noe, så sier du ikke noe, det er helt greit. Hvis

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ ME)

Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ ME) Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ ME) Sykdomsmekanismer og behandlingsmuligheter Vegard Bruun Wyller Professor, Inst. for klinisk medisin, Universitetet i Oslo Overlege,

Detaljer

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert

Detaljer

Atferdseksperiment og ferdighetstrening

Atferdseksperiment og ferdighetstrening Atferdseksperiment og ferdighetstrening Innledning Atferdseksperiment, eksponeringer og ferdighetstrening er blant de mest effektive tiltak vi har. Det fordrer at de gjøres med en bevissthet og en tanke

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014 Jobbfokusert terapi Arbeid for alle! Alle moderne reformer bygger opp under Arbeidslinja Oppretthold en høy arbeidsstyrke og hjelp grupper som

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15 1 Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Roy Salomonsen 12.10.15 2 Hva menes med utfordrende atferd? Atferdsvansker kjennetegnes ved et gjentagende, og vedvarende mønster av dyssosial,

Detaljer

Hva skal til for at pasienter kommer tilbake i arbeid? Hilde Nitteberg Teige Overlege Hernes Institutt

Hva skal til for at pasienter kommer tilbake i arbeid? Hilde Nitteberg Teige Overlege Hernes Institutt Hva skal til for at pasienter kommer tilbake i arbeid? 04.04.13 Hilde Nitteberg Teige Overlege Hernes Institutt 04.04.13 Hilde Nitteberg Teige, Hernes Institutt 1 Hva er det med tenkningen hos disse og

Detaljer