Affektdysregulering ved alvorlig personlighetsforstyrrelse

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Affektdysregulering ved alvorlig personlighetsforstyrrelse"

Transkript

1 Affektdysregulering ved alvorlig personlighetsforstyrrelse Seksjonsoverlege Merete Selsbakk Johansen Avdeling for personlighetspsykiatri Ullevål Universitetssykehus 1

2 Affekter og personlighet Emosjonell dysregulering er en sentral komponent i de fleste personlighetsforstyrrelsene, noe som antyder en relasjon til grunnleggende affekter Basic Emotions. En tilnærming til forståelse av personlighetsforstyrrelser og emosjonell dysregulering er Psykoanalyse og moderne tilknytningsteori. 2

3 Affekter og Personlighetsforstyrrelser Vårt perspektiv på vansker med følelsesmessig regulering ved personlighetforstyrrelser er hentet fra flere kilder og tenkningsmodeller Nevrovitenskap/nevrobiologi Psykoanalytisk tenkning, nyere tilknytningsteori (Fonagy et al, 2002). Integrative behandlings- og teorimodeller Mentaliseringsbasert psykoterapi Jon T. Monsens affektbevissthetsmodell Leigh McCullough s (2003) affektfobi-modell 3

4 Affektene dukket opp tidlig i evolusjonen 4

5 Nevrovitenskap På grunnlag av studier på dyr og mennesker er det nå en viss enighet mht hvilke medfødte affekter som er til stede hos alle overordende arter som har subkortikal nevral organisasjon Omfattende arbeide er utført for å kartlegge det nevrologiske grunnlaget for de basale og medfødte emosjonene. 5

6 Emosjonelle endofenotyper, Panksepp,

7 Primære og sosiale affekter nevrologisk evidens Panksepp, 2005 Primære affekter; Nysgjerrighet SEEK Lekenhet PLAY Omsorg CARE Frykt FEAR Sinne ANGER Tristhet SADNESS Lyst LUST Sosiale affekter; andre affektive systemer hos mennesket (og noen andre pattedyr), som; forlegenhet, skam, skyld, grådighet, forakt, misunnelse/sjalusi og stolthet/hovmod. Den eksisterende nevrologiske evidens bedømmes som utilstrekkelig. 7

8 8

9 9

10 10

11 Emosjoner er universelle på tvers av kulturer Inspirert av Silvan Tomkins, har Ekman (1992a; Ekman og Davidson 1994) fra 1970 videreført forskning som demonstrerer at emosjoner er universelle og kan kjennes igjen på tvers av kulturer via ansiktsuttrykk. 11

12 Nevrobiologi og psykologi Forsøk på å se etter sammenhenger mellom menneskelig personlighet og atskilte hjerneorganiske affektive systemer befinner seg imidlertid fortsatt på et rudimentært nivå, empiriske forbindelser mellom nevrobiologien og psykologien enda er svake. Panksepp,

13 Moderne stressforskning Nevrologiske dysfunksjonelle mekanismer på molekylærnivå, spesielt utløst av eller knyttet til traumatisk erfaring i ung alder kan dysfunksjon i det serotonerge (5-HT) system og hypotalamus-hypofyse-binyrebark-aksen bidra til aggressiv dysregulering, rettet mot selvet eller andre, ved borderline personlighetsforstyrrelse (BPF). Kronisk dysregulering av disse biologiske systemene som skal regulere stress og emosjoner kan forsterke utviklingen av impulsiv aggresjon. Sentrale premisser i denne forskningen er at hjerneorganisk utvikling, stressregulering og tidligere traumatiske erfaringer interagerer med hverandre og virker i gjensidig forsterkning ved utvikling av impulsiv aggresjon Opprettholder disse nevrologiske dysfunksjoner en affektiv dysregulering hos pasienter med borderline personlighetsforstyrrelse? I hvilken grad er dette reversibelt? Gollan et al (2005). Developmental psychopathology and neurobiology of aggression. Development and Psychopathology 17,

14 Affektteori i moderne psykoanalyse Forskningen på grunnleggende affekter (basic emotions) i tradisjonen fra Darwin (1872) har klarlagt at affekter er biologisk fundert og en selvstendig kilde til kunnskap - uavhengig av persepsjon, kognisjon og hukommelse Emosjonell prosessering foregår også utenfor bevisstheten, vi begynner å reagere på betydningen av et stimulus før vi oppfatter denne Gullestad og Killingmo,

15 Overrasket 15

16 Sint 16

17 Frykt 17

18 Tristhet 18

19 Moderne psykoanalyse Affekter har alltid hatt sentral plass i klinisk praktisk psykoanalyse, og en noe mer nedtonet plass i teorien på Freuds tid Affektbegrepet har fått en mer fremtredende plass i moderne psykoanalytisk teori Gullestad og Killingmo,

20 Affektteori i moderne psykoanalyse 1 Dynamisk sett representerer affekter en organismisk (somatisk og mental) reaksjon som uttrykker forholdet mellom motiv og måloppnåelse hos individet til enhver tid Gullestad og Killingmo,

21 Affektteori i moderne psykoanalyse 2 Affekter er ikke lenger bare en ren kvantitativ dimensjon (spenningstrykk) Affekter er meningsbærende og aldri uten innhold Gullestad og Killingmo,

22 Affektteori i moderne psykoanalyse 3 Affekter er kommunikasjon, enten de kommer til uttrykk som bevisste opplevde følelser, som tilbakeholdte eller forskjøvet, eller som somatiske sensasjoner. Alle affektuttrykk kan sees som tegn i en utveksling av budskap med ytre objekter eller indre objektrepresentasjoner Gullestad og Killingmo,

23 Affektteori i moderne psykoanalyse 4 Affekter ledsager alle former for behov og representasjoner driftsbehov, relasjonsbehov, objektrelasjoner eller selvrepresentasjoner Menneskers motiver er alltid innrammet i en affektiv relasjon til et objekt eller en objektrepresentasjon Det mest nærliggende motiv vil alltid være en følelse eller en følelsestilstand bevisst eller ubevisst Gullestad og Killingmo,

24 Nyere utviklingspsykologi Forskningsmiljøer innen moderne utviklingsteori, tilknytningsteori og psykoanalyse i England (Fonagy et al, 2002) og USA (Levy et al, 2006) fokuserer i økende grad på betydningen av affektregulering og affektintegrasjon for utvikling av personlighetsforstyrrelse (PF). Det foreligger forskningsmessig evidens (Shaver & Mikulincer, 2007) for tilknytningsrelaterte forskjeller i evne til affektregulering, der tilknytningsstrategier tydelig influerer f.eks på hvordan ulike individer bevisst opplever, vurderer og mestrer stressende situasjoner. 24

25 Adult Attachment Interview AAI-klassifikasjoner (%) ved forskjellige diagnostiske grupper Balansert Overopptatt Distanserend e Unip Bip Angst Sp Misb Shiz BPF APF Dozier et al

26 Tilknytningsrelaterte forskjeller i evne til affektregulering I Ulike tilknytningsstrategier influerer klart på hvordan stressende situasjoner oppleves og mestres Shaver & Mikulincer,

27 Tilknytningsrelaterte forskjeller i evne til affektregulering II Stressende situasjoner er hovedtrigger av negative følelser og er ofte utgangspunktet for emosjonell dysregulering Overopptatte tilknytningsmønstre er assosiert med stressintensiverende vurderinger, der personen vurderer trusselen som ekstrem og mestringsevnen som sviktende Shaver & Mikulincer,

28 Tilknytningsrelaterte forskjeller i evne til affektregulering III Overopptatt tilknytningsmønstre er assosiert med Negative forventninger til andres reaksjon på ens sinne Tendens til å reagere med sinne og fiendtlighet mot partner uten sikre holdepunkter for den andres fiendtlige intensjoner Tendens til sinnereaksjoner generelt Opplever egent sinne som ukontrollerbart Dveler overdrevent lenge ved eget sinne Shaver & Mikulincer,

29 Tilknytningsrelaterte forskjeller i evne til affektregulering IV Individer med distanserende tilknytningsmønstre viser mestring ved distansering, der undertrykkelse av affekt ser ut til å være en forsvarsstrategi. Deaktiverende strategier kan resultere i dissosiativt sinne. De kan vise økt fiendtlighet og fysiologisk arousal og samtidig benekte opplevelsen av aggresjon. Kan fremstå som fiendtlighet innstilt til partner uten å ha sikre holdepunkter for den andres fiendtlige intensjoner Shaver & Mikulincer,

30 Tilknytningsrelaterte forskjeller i evne til affektregulering V Hos individer med distanserende tilknytningsstrategier finnes mindre entydige mønstre, det ser ut til at intenst og langvarig stress får det karakteristiske distanserende forsvaret til å bryte sammen Tendens til overveldende emosjonelle reaksjoner, stress og pessimistiske vurderinger av situasjonen kan vise seg, på samme måte som hos individer med overopptatte tilknytningsmønstre Shaver & Mikulincer,

31 Tilknytningsrelaterte forskjeller i evne til affektregulering VI Deaktivering av tilknytningssystemet, er reaksjoner som sees i forhold til tilknytnings personer, ved distanserende tilknytningsmønstre Nedregulering av opplevde trusler (dvs forsøker å ikke vurdere situasjoner som truende), undertrykkelse eller benektning av sårbarhet og negative følelser. Kan fremstå som mestrende eller nedlatende i forhold til andre Shaver & Mikulincer,

32 Personlighetsforstyrrelser og tilknytningsteori Affektregulering forståes som en balanse i og mellom positiv og negativ affekt, der affekt som ikke kan reflekteres over (mentaliseres) virker disorganiserende på selvet (Fonagy et al, 2002). Betydningen av affekter knytter seg til affektreguleringens viktige rolle i tidlig utvikling, fordi utvikling av evne til affektregulering fremmer opplevelsen av et sammenhengende selv Moderne tilknytningsteori vektlegger at evne til affektregulering utvikles via ko-regulering (barnets avhengighet av omsorgspersonen) til selvregulering. 32

33 Affektiv speilingsteori Tilknytningsrelasjonen mellom omsorgsgiver og barn, vil ved gunstige forutsetninger fremme trygg tilknytning gjennom en sammensatt og følelsesmessig bekreftende intersubjektiv prosess Der barnet tilegner seg evne til følelsesmessig regulering i møte med mors/fars følelsesmessige tilpassede og mentaliserende holdning til barnets indre liv Der omsorgsgiver evner å gi en markert og kongruent speiling av barnets tilstand, og evner speile tilbake en bearbeidet versjon av barnets følelsesmessige tilstand vil dette fremme utvikling av en mer sammenhengende psykologisk selvtilstand hos barnet 33

34 Speiling av tristhet Umarkert speiling Markert speiling 34

35 Fra ko-regulering til selvregulering - Symbolisering av følelser Sekundær representasjon: Symbolsk/psykologisk selvtilstand Primær representasjon: Konkret/fysisk selv tilstand Omskriving av selvtilstanden hos barnet Det konstitusjonelle selvet hos barnet i følelsesaktivert tilstand Omsorgsgiverens følelsesmessige inntoning Fonagy, Gergely, Jurist & Target (2002) 35

36 Tilknytning og affektregulering At en harmonisk relasjon mellom mor og barn, affektspeiling og affektregulering har betydning for dannelsen av indre strukturer og symboliseringsevne er ikke kontroversielt innenfor den psykodynamiske tenkingen Bion: containing function, beta-elementer, alfafunksjon, reverie, Kohut: speiling, Winnicot: holding environment, Kernberg: dannelse av selvog objektrepresentasjoner spesielt i situasjoner med intens affekt, Stern: affektinntoning 36

37 Behandlingstilnærming fra affektiv koregulering til selvregulering Når det gjelder affektregulering vil flere forskere og teoretikere (Allan Schore 2004, Bradley, 2000; Siegel, 1999, 2003 og Fonagy et al, 2002) skille mellom ko-regulering og selvregulering. Tenkningen vår baserer seg på at utvikling og transformering av regulatoriske mekanismer for affektiv selvregulering i terapi skjer gjennom relasjonen med andre (terapeuten, gruppen) (Sroufe, 2002). Men det er også en stor litteratur basert på klinisk erfaring om hvor vanskelig dette er å få til i psykoterapi med pasienter med alvorlig PF (Bateman et al., 2005). Litteraturen omhandler spesielt vanskene med å få etablert en god nok behandlingsallianse som tåler de sterke affektene som aktiveres i behandlingen. Svært ofte ser man behandlingsforsøk som ender i brudd (drop-outs) eller som går over i langvarige støtte-terapier der det skjer liten selvutvikling. 37

38 Behandlingsteori I mentaliseringsbasert terapi (MBT) Fonagy og medarbeidere (1998) definerer mentalisering som en mental aktivitet som viser til evnen til å legge merke til og fortolke menneskelig atferd på bakgrunn av intensjonale mentale tilstander (f. eks behov, ønsker, følelser, holdninger). Økt mentaliseringsevne antas å medføre bedre affektregulering. Indirekte holdepunkter for sammenhenger mellom sviktende mentalisering og emosjonell dysregulering er vist i undersøkelser om sammenheng mellom personlighetsforstyrrelse, voldsbruk (indikator på affektiv dysregulering) og lav mentaliseringsevne (Levinson og Fonagy, 2000). 38

39 Personlighetsforstyrrelser og affekter Fonagy et al (2002) postulerer at affektregulering på et høyere nivå oppstår i vår relasjon til andre. Reguleringen via andre vil hjelpe oss til gripe affekter og kommunisere dem (i stedet for å handle på/overveldes av dem). Affektregulering er nært knyttet til selvregulering og har implikasjoner for selvopplevelsen siden det hjelper selvet frem. 39

40 Behandlingsteori II I Tomkins affektteori fremheves at følelser har en primær motiverende egenskap, affektiv avflating impliserer reduksjon av motivasjon og mening, og virker dødgjørende for vitalitet (Monsen, 1999). Denne litteraturen og forskning antyder at det er en sammenheng mellom lav affektbevissthet og utvikling av psykiske forstyrrelser. Det er vist at psykoterapi med fokus på affektbevissthet har hatt god effekt ved behandling av pasienter med alvorlig PF (Monsen et al. 1995) (Naturalistisk studie) 40

41 Behandlingsteori III McCullough (2003) pasienter med unnvikende personlighetsforstyrrelse lider ikke bare av sosial fobi, men også fobi mot egne affekter (affektfobi). Hypotesen er at den trinnvise eksponeringen for følelser og forebygging/forhindring av defensive responser er fundamentalt virksom i prosessen for terapeutisk endring. Korttids dynamisk psykoterapi etter McCullough s affektfobi modell (2003) og kognitiv terapi har vist gode resultater ved noe bedre fungerende unnvikende pasienter. 41

Mentalisering og tilknytning

Mentalisering og tilknytning Mentalisering og tilknytning HIL & Sykehuset Innlandet 24.05.07 Finn Skårderud og Kerstin Söderström Et dyadisk reguleringssystem (Tronic) Barnets signaler forstås og besvares av omsorgsgiver, og gjennom

Detaljer

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Innhold Forord 11 KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Den tause og den eksplisitte kunnskap 13 Klinisk psykologi i Norge 13 Psykoterapi i dag

Detaljer

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN 2016 Nina Arefjord Psykologspesialist nnar@bergensklinikkene.no Innhold 1. Definisjon av mentalisering 2. Hvorfor er det så viktig at terapeuten

Detaljer

The Affective Neuroscience Personality Scales ANPS

The Affective Neuroscience Personality Scales ANPS The Affective Neuroscience Personality Scales ANPS Merete Selsbakk Johansen Avdeling for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus, Ullevål m.s.johansen@medisin.uio.no SPØRRESKJEMA OM FØLELSER OG

Detaljer

Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet

Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Erfaringer og utfordringer Fagutviklingssykepleier Eva Trones Regionalt senter for spiseforstyrrelser hos voksne Hvorfor endre praksis? Fordi vi opplevde at vi

Detaljer

Kombinasjon MBT-A og MBT-F individual/ ungdom og familie. Psykologspesialist Line Indrevoll Stänicke Nic Waals Institutt

Kombinasjon MBT-A og MBT-F individual/ ungdom og familie. Psykologspesialist Line Indrevoll Stänicke Nic Waals Institutt Kombinasjon MBT-A og MBT-F individual/ ungdom og familie Psykologspesialist Line Indrevoll Stänicke Nic Waals Institutt line.stanicke@gmail.com Mentalisering Hvordan utvikler vi en forståelse av oss selv

Detaljer

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Psykologisk institutt Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Faglig kontakt under eksamen: Kjellrun Englund Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 17.12.14 Eksamenstid

Detaljer

Trender i psykoterapiens historie de siste 50 år. Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus

Trender i psykoterapiens historie de siste 50 år. Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus Trender i psykoterapiens historie de siste 50 år Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus Engelsk antipsykiatri: Ronald D. Laing «Demokratisk psykiatri» i Italia: Franco

Detaljer

Intervensjoner: Prinsipper

Intervensjoner: Prinsipper Intervensjoner: Prinsipper Fortrinnsvis korte utsagn fra terapeuten Fokus på prosess Fokus på pasientens sinn (og ikke på adferd) Affektfokusert Relaterer til pågående hendelse eller aktivitet - psykisk

Detaljer

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Psykologspesialistene Stig Torsteinson Ida Brandtzæg Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens

Detaljer

Se barnet innenfra. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson

Se barnet innenfra. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson Se barnet innenfra Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens mest høythengende andreplasser!

Detaljer

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser

Detaljer

Mentaliseringsbasert terapi (MBT) Personlighetspsykiatri- konferansen 2015

Mentaliseringsbasert terapi (MBT) Personlighetspsykiatri- konferansen 2015 Mentaliseringsbasert terapi (MBT) Personlighetspsykiatri- konferansen 2015 Sigmund Karterud Oslo universitetssykehus Seksjon for personlighetspsykiatri Institutt for mentalisering Først: At MBT er effektiv

Detaljer

En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1

En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1 En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars 2013 Teori om avhengighet 1 Teori vsmodell Modeller en beskrivelse av et fenomen (system, tilstand, hendelser) som beskriver

Detaljer

Seksualitet som team i psykologisk behandling

Seksualitet som team i psykologisk behandling Seksualitet som team i psykologisk behandling Psyk spes. Sidsel Schaller Psyk.spes. Stephane Vildalen Psyk.spes. Olav Henrichsson Bendiksby Symposium 1 Psykologikongressen Oslo 2014 Refleksjoner over

Detaljer

DO YOU MIND? Mentalisering som begrep og verktøy. Professor Finn Skårderud

DO YOU MIND? Mentalisering som begrep og verktøy. Professor Finn Skårderud DO YOU MIND? Mentalisering som begrep og verktøy Professor Finn Skårderud Hva er mentalisering? Reading the mind in the eyes test (Baron-Cohen et al, 2001, Sommerfeldt & Skårderud 2010) overrasket sikker

Detaljer

SINNRIKE KROPPER. Mentaliseringsbasert miljøterapi for spiseforstyrrelser

SINNRIKE KROPPER. Mentaliseringsbasert miljøterapi for spiseforstyrrelser SINNRIKE KROPPER Mentaliseringsbasert miljøterapi for spiseforstyrrelser Professor Finn Skårderud Psychotherapy Brands CBT TFP DBT EMDR PE EFT MBT DIT CPP SIT CFP ADEP TPP ERP IPT MBCBT RLX PCT My brand

Detaljer

Psykoedukasjon og dynamisk gruppeterapi. Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Ullevål universitetssykehus Universitetet i Oslo

Psykoedukasjon og dynamisk gruppeterapi. Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Ullevål universitetssykehus Universitetet i Oslo Psykoedukasjon og dynamisk gruppeterapi Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Ullevål universitetssykehus Universitetet i Oslo Psykoedukasjon Står sterkt evidensmessig i somatisk medisin (eks.

Detaljer

Nevropsykoanalyse konsekvenser for behandling. Fra dinosaurer til Star Wars.

Nevropsykoanalyse konsekvenser for behandling. Fra dinosaurer til Star Wars. Nevropsykoanalyse konsekvenser for behandling Fra dinosaurer til Star Wars. Nevropsykoanalyse konsekvenser for behandling. Resten av dagen: Kort oppsummert om psykodynamisk psykoterapi / relasjon / nevrale

Detaljer

Solskinn på Solvang? Solskinnspsykologi gir lys og varme Med lys og varme kan vi gjøre noe godt ut av alt

Solskinn på Solvang? Solskinnspsykologi gir lys og varme Med lys og varme kan vi gjøre noe godt ut av alt Solskinn på Solvang? Solskinnspsykologi gir lys og varme Med lys og varme kan vi gjøre noe godt ut av alt Psykolog Andreas Aamodt :-) 2015 Spesialist i klinisk psykologi, NPF DPS Solvang, Sørlandet sykehus

Detaljer

Relasjons- og mentaliseringsfokus i arbeide med selvskadende ungdom

Relasjons- og mentaliseringsfokus i arbeide med selvskadende ungdom Relasjons- og mentaliseringsfokus i arbeide med selvskadende ungdom Psykologspesialist Line Indrevoll Stänicke Nic Waals Institutt PhD kandidat Universitet i Oslo Mentaliseringsfokus i terapi Janne Hvor

Detaljer

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R

Detaljer

Barns utviklingsbetingelser

Barns utviklingsbetingelser 1 Barns utviklingsbetingelser Barnet er aktivt og påvirker sine omgivelser allerede fra fødselen av. Det både søker og organiserer opplevelser i sin omverden, og det påvirker dermed til en viss grad sin

Detaljer

Enkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.

Enkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet. Selvskading Selvskading innebærer at en person påfører seg selv fysisk eller psykisk smerte for å endre en intens negativ tanke, følelse eller en vanskelig relasjon (Øverland 2006). Noen former for selvskading

Detaljer

Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen 30.11.13

Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen 30.11.13 Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge Voksen- Barn relasjoner Nyere utviklingsteori? Plan for dagen modelllæring VIDEO Tidlig samspill som utgangspunkt for barnets utvikling Donald D. Winnicot

Detaljer

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar Nedenfor følger 90 oppgaver. Fra disse blir det hentet 10 oppgaver til eksamen. Av de 10 oppgavene du får på eksamen skal du besvare 6, men du velger

Detaljer

Om forståelse, omsorg og god behandling av oss selv og andre

Om forståelse, omsorg og god behandling av oss selv og andre Om forståelse, omsorg og god behandling av oss selv og andre Psykologspesialist og psykologidealist Andreas Aamodt 2010 Solskinnspsykologi Visjon til inspirasjon: Mest mulig best-mulig-liv, for flest mulig

Detaljer

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Foreldres håndtering av barns følelsesliv Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Faglig kontakt under eksamen: Hans Nordahl Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 24.5.2013 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

Betydningen av tilknytning for forståelsen av personlighetsforstyrrelser. Øyvind Urnes Avdeling for personlighetspsykiatri

Betydningen av tilknytning for forståelsen av personlighetsforstyrrelser. Øyvind Urnes Avdeling for personlighetspsykiatri Betydningen av tilknytning for forståelsen av personlighetsforstyrrelser Øyvind Urnes Avdeling for personlighetspsykiatri Tilknytningens funksjon Bowlby (1969), Crittenden (2006): Tilknytning er et biologisk

Detaljer

Farmakoterapi Behandling av pasienter med personlighetsforstyrrelse Hva virker for hvem?

Farmakoterapi Behandling av pasienter med personlighetsforstyrrelse Hva virker for hvem? Farmakoterapi Behandling av pasienter med personlighetsforstyrrelse Hva virker for hvem? Theresa Wilberg Professor/overlege UiO og OUS NICE (2009) og APA (2001) retningslinjer: PF som sådan kan ikke behandles

Detaljer

Emosjoner, stress og ledelse

Emosjoner, stress og ledelse Emosjoner, stress og ledelse Foredrag Dekanskolen Sem Gjestegård 5. mars 2014 Ole Asbjørn Solberg Konsulent/Phd Ledelse Mål/oppgaver Ressurser Folk Ledelse i 2 dimensjoner Fokus på mennesker og sosiale

Detaljer

Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5

Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5 Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5 Psykiatriveka 2017 Benjamin Hummelen Seksjon for behandlingsforskning, Avdeling for forskning og utvikling Forskergruppe personlighetspsykiatri

Detaljer

A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture

A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture Transaksjonsmodellen og dens betydning for vår forståelse av tilknytning. Charlotte Reedtz Arv eller miljø? Francis Galton,

Detaljer

Mentalisering og MBT. Anthony Bateman, Peter Fonagy. Sigmund Karterud, Finn Skårderud

Mentalisering og MBT. Anthony Bateman, Peter Fonagy. Sigmund Karterud, Finn Skårderud Mentalisering og MBT Anthony Bateman, Peter Fonagy Sigmund Karterud, Finn Skårderud Et nytt intellektuelt rammeverk for terapi Anthony Bateman & Peter Fonagy (2004): Psychotherapy for borderline personality

Detaljer

DO YOU MIND? Professor Finn Skårderud. Mentalisering og miljøterapi RUS Trondheim 2015

DO YOU MIND? Professor Finn Skårderud. Mentalisering og miljøterapi RUS Trondheim 2015 DO YOU MIND? Professor Finn Skårderud Mentalisering og miljøterapi RUS Trondheim 2015 Er miljøterapi terapeutisk? - Hva er miljøterapi? - Tilfeldig praksis? - Høyrisikoaktivitet Miljøterapi, slik vi forstår

Detaljer

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically. David Malan, 1980 Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Trondheim høsten 2014

Detaljer

Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen

Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Emosjonsregulering v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Emosjoner Grunnleggende emosjoner -søking/utforsking, frykt, sinne, seksuell lyst,

Detaljer

DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016

DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016 DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016 DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT? Mary Nivison Forskningsleder, Viken

Detaljer

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn. Tilknytning kan defineres som det sterke emosjonelle båndet som oppstår mellom spedbarn og primær omsorgsgiver. Definisjonen fremhever at tilknytning har en emosjonell komponent i form av det faktiske

Detaljer

DO YOU MIND? Traumer tilknytning terapi tillit. Professor Finn Skårderud

DO YOU MIND? Traumer tilknytning terapi tillit. Professor Finn Skårderud DO YOU MIND? Traumer tilknytning terapi tillit Professor Finn Skårderud Å VÆRE ET MENNESKE Regulering og den selvregulerende andre Jon G. Allen: Wow, the mind is a scary place. Traumatized patient: Yes,

Detaljer

Mentalisering, metakognisjon og selvbevissthet. Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo

Mentalisering, metakognisjon og selvbevissthet. Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mentalisering, metakognisjon og selvbevissthet Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Vignett fra gruppeterapi Symptomene/ubevisst mekanisme uttrykkes

Detaljer

Kogni&v a*erdsterapi Teori og metoder

Kogni&v a*erdsterapi Teori og metoder Kogni&v a*erdsterapi Teori og metoder RKBU, UiT, Norges ark&ske universitet 07.02.17 Psykolog Annelise Fredriksen Kognitiv terapi/ Kognitiv atferdsterapi (KAT) Bygger på basalkunnskap som Kogni&v psykologi

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD

Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD Disposisjon Bakgrunn Hva er selv-medfølelse? Hvorfor er det viktig? Erfaringer fra en behandlingstilnærming BAKGRUNN

Detaljer

Innhold. Innledning... 11

Innhold. Innledning... 11 Innhold Innledning... 11 KAPITTEL 1 Psykologi og sosiologi... 13 Sunn fornuft versus faglig kunnskap... 14 Sunn fornuft og taus kunnskap... 15 Sunn fornuft og menneskelig annerledeshet... 16 Faglig kunnskap:

Detaljer

Å møte affektstrom. Psykiater Kirsti Silvola RVTS Øst

Å møte affektstrom. Psykiater Kirsti Silvola RVTS Øst Å møte affektstrom Psykiater Kirsti Silvola RVTS Øst Tilknytning som et bakteppe Tilknytning Et medfødt system i hjernen som påvirker motivasjons-, emosjons- og hukommelsesprosesser i forhold til omsorgspersonen

Detaljer

Mentalisering og mentaliseringsbasert terapi

Mentalisering og mentaliseringsbasert terapi Mentalisering og mentaliseringsbasert terapi Finn Skårderud, Bente Sommerfeldt & Kerstin Söderström Høgskolen i Lillehammer/Ullevål universitetssykehus Plan for dagen Hva er mentalisering? Å erfare psykisk

Detaljer

Mentaliseringsproblemer hos pasienter med alvorlige personlighetsforstyrrelser

Mentaliseringsproblemer hos pasienter med alvorlige personlighetsforstyrrelser Mentaliseringsproblemer hos pasienter med alvorlige personlighetsforstyrrelser Mentalisering er å..oppfatte og fortolke menneskelig adferd som styrt av intensjonale mentale tilstander som for eksempel

Detaljer

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 Barn og traumer Marianne Straume Senter for krisepsykologi i Bergen Ma-strau@online.no Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 BARN SOM UTSETTES FOR STORE PÅKJENNINGER, ACE studien. 17000 - helseplan

Detaljer

Mest mulig best-mulig-liv, for flest mulig liv

Mest mulig best-mulig-liv, for flest mulig liv Mest mulig best-mulig-liv, for flest mulig liv Kristiansand 24 november 2012 Energiverket - Mental Helse Vest Agder Lys og varme fordriver mørke og kulde Psykologspesialist Andreas Aamodt DPS Solvang &

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Trine Klette 2010 Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Erfaringer fra åvokse opp med syke foreldre; Opplevelse av at få/ingen

Detaljer

4. Hva er forskjellen på et eksperiment og en test? 10. Assosiasjonsbegrepet i psykologiens historie. 14. Gi en enkel oversikt over hjernens struktur

4. Hva er forskjellen på et eksperiment og en test? 10. Assosiasjonsbegrepet i psykologiens historie. 14. Gi en enkel oversikt over hjernens struktur PSY1000/PSYC1200 Skriveseminaroppgaver Nedenfor følger 90 oppgaver. Seminarlederen vil avklare hvilke oppgaver dere skal arbeide med i skriveseminarene. Kodene henviser til lærebok og kapittel (P = Passer

Detaljer

Diagnose personlighetsforstyrrelse er «ferskvare» (?) Theresa Wilberg Professor/overlege UiO og OUS

Diagnose personlighetsforstyrrelse er «ferskvare» (?) Theresa Wilberg Professor/overlege UiO og OUS Diagnose personlighetsforstyrrelse er «ferskvare» (?) Theresa Wilberg Professor/overlege UiO og OUS Ferskvare? Den tidsmessig «holdbarheten» av PF-diagnosene 1. PF diagnoser som begrep Våre begreper og

Detaljer

Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes

Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre

Detaljer

Affektintegrasjon, Psykopatologi og Psykoterapi: Teori, Begrepsvaliditet og Prediksjon av Endring. Ole André Solbakken, Psykologisk Institutt, UiO

Affektintegrasjon, Psykopatologi og Psykoterapi: Teori, Begrepsvaliditet og Prediksjon av Endring. Ole André Solbakken, Psykologisk Institutt, UiO Affektintegrasjon, Psykopatologi og Psykoterapi: Teori, Begrepsvaliditet og Prediksjon av Endring, Psykologisk Institutt, UiO Følelsen av ren lykke? Kan kontakt med egne følelser henge sammen med psykisk

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

Studieprogram: Årsstudiet i psykologi/ Bachelor i kulturog samfunnspsykologi

Studieprogram: Årsstudiet i psykologi/ Bachelor i kulturog samfunnspsykologi Studieprogram: Årsstudiet i psykologi/ Bachelor i kulturog samfunnspsykologi Kode/emne/studiepoeng: PSY 111 Innføring i psykologi (10 studiepoeng) Dato: Tirsdag 19.05.2015 kl. 09.00 Gjør rede for behaviorismen.

Detaljer

Personlighet og aldring

Personlighet og aldring Personlighet og aldring Ved en ikke-psykiater Geir Rørbakken Grimstad april 2017 Personlighet Hvordan vi tenker, handler og føler over tid Normal variasjon mellom mennesker Personlighetstrekk 1. Ekstroversjon

Detaljer

PPT for Ytre Nordmøre

PPT for Ytre Nordmøre Leder PPT/Psykolog Tormod Sandvik Presentert på 2 samling Kompetanseprogram mobbing i regi av PPT for Ytre Nordmøre 19. april 2016 - Kristiansund Hva er et psykisk traume Med uttrykket psykisk traume

Detaljer

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no

Detaljer

MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0

MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 Bedømmer ID Pasient ID Terapeut ID Dato Time nr. Helhetlig skåring av MBT etterlevelse MBT kvalitet Terapeutens intervensjoner skal skåres. Skåringsprosedyrer

Detaljer

Å se andre innenfra og seg selv utenfra

Å se andre innenfra og seg selv utenfra Å se andre innenfra og seg selv utenfra Professor Finn Skårderud Gardermoen, 17. september 2012 Mentalisering Hva er det? Personlighetsforstyrrelser, spiseforstyrrelser, rus, depresjon, angst, selvskade

Detaljer

Samspill og primær intersubjektivitet Mot en ny forståelse av sosial kognisjon

Samspill og primær intersubjektivitet Mot en ny forståelse av sosial kognisjon Samspill og primær intersubjektivitet Mot en ny forståelse av sosial kognisjon Kjell Morten Stormark Disposisjon Sosial kognisjon Intersubjektiv motivasjon hos spedbarn Mentalisering Speilnevron Samspill

Detaljer

Introduksjon til mindfulness

Introduksjon til mindfulness Introduksjon til mindfulness 10. mai 2012 Hva er mindfulness? Bevisst tilstedeværelse, i øyeblikket, uten å dømme Bevisst tilstedeværelse Det motsatte av å være på autopilot I øyeblikket Bring det vandrende

Detaljer

Mentalisering og mentaliseringsbasert

Mentalisering og mentaliseringsbasert Mentalisering og mentaliseringsbasert behandling (MBT) Arbeidsark for psykoedukativ gruppe for pårørende Sigmund Karterud. Oslo universitetssykehus, 2011 Formålet med gruppen er at deltakerne skal lære

Detaljer

Reguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Reguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Reguleringsvansker Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Definisjon; Distinkte mønstre av atypisk atferd som er koblet sammen med

Detaljer

En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning

En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning Marit Kirkevold Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap

Detaljer

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre

Detaljer

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier:

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier: SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012 Kandidatene skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2. Oppgave 1 teller 70 % og oppgave 2 teller 30 % av karakteren. Oppgave 1 (essayoppgave) Gjør rede for følgende teorier:

Detaljer

Orientering om PSYC6300 Praktikum V2009:

Orientering om PSYC6300 Praktikum V2009: Orientering om PSYC6300 Praktikum V2009: Generelt om praktikum: Praktikum utgjør en fordypning i terapeutisk praksiserfaring med tett veiledning og drøfting i smågrupper. Gjennom en slik tilrettelegging

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Det klinisk vanskelige møte. Kreftpasienten. Det vanskelige møtet. Hva opplever pasienter/pårørende emosjonelt?

Det klinisk vanskelige møte. Kreftpasienten. Det vanskelige møtet. Hva opplever pasienter/pårørende emosjonelt? DISPOSISJON 1 Fra den vanskelige pasient til det vanskelige møtet Det klinisk vanskelige møte Erik Stänicke, PhD Psykoanalytiker, Førsteamanuensis Psykologisk institutt, UiO 2 Sykehusets kjerneverdier

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Relasjonelle konsekvenser

Relasjonelle konsekvenser Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Relasjonelle konsekvenser v/psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Relasjonelle konsekvenser Hva gjør utfordrende atferd med relasjoner og

Detaljer

Personlighetsforstyrrelser; Behandlingsstrategi/tilbud

Personlighetsforstyrrelser; Behandlingsstrategi/tilbud Personlighetsforstyrrelser; Behandlingsstrategi/tilbud - med vekt på Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (BPD) Vegard Krabberød Larssen, psykologspesialist Hvorfor fokus på personlighetsforstyrrelser?

Detaljer

Tilknytning og utvikling

Tilknytning og utvikling Tilknytning og utvikling På hvilken måte påvirker tidlig tilknytning barnets sosiale og emosjonelle utvikling? av Madeleine Nemeth Dokk Kandidatnummer: 25 In which way does early attachment relationships

Detaljer

Dialogens helbredende krefter

Dialogens helbredende krefter Hva er det med samtaler som har helbredende krefter på psykisk smerte? Psykologspeisialist Per Arne Lidbom 22.09.17 Tidligere: Dialogens helbredende krefter Homostasetenking «få regulert trykket» - Nøytral

Detaljer

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. 1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil

Detaljer

DET PSYKOLOGISKE FAKULTET

DET PSYKOLOGISKE FAKULTET DET PSYKOLOGISKE FAKULTET Ψ Jeg føler, altså er jeg En teoretisk undersøkelse av sammenhenger mellom tilknytningsstil og emosjonsreguleringsstrategier med implikasjoner for psykoterapi HOVEDOPPGAVE profesjonsstudiet

Detaljer

23.05.2013. Disposisjon: Anna. Unnvikende PF: Kjennetegn og kjerneproblematikk ved UPF. Presentasjon av behandlingsmodell og pilotprosjekt

23.05.2013. Disposisjon: Anna. Unnvikende PF: Kjennetegn og kjerneproblematikk ved UPF. Presentasjon av behandlingsmodell og pilotprosjekt Disposisjon: Kjennetegn og kjerneproblematikk ved UPF Presentasjon av behandlingsmodell og pilotprosjekt Gunn-Ingrid Ulstein Avdeling for personligshetspykiatri Oslo universitetssykehus Anna Unnvikende

Detaljer

Nettverkskonferansen Mai, 2013. Borderline. 1. Hva er indre representasjoner? a) Kjerneproblemene hos borderline. Andre-representasjoner

Nettverkskonferansen Mai, 2013. Borderline. 1. Hva er indre representasjoner? a) Kjerneproblemene hos borderline. Andre-representasjoner Nettverkskonferansen Mai, 2013 Lost in perspectives Borderline a) Hva er kjerneproblemene hos borderline? b) Hva gjør en som terapeut, for å skape -en mentaliserende prosess, eller -en terapeutisk posisjon/tilstand,

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Traumerelaterte lidelser og disossiasjon. Marianne Jakobsen, psykiater/forsker 11.Mai 2007

Traumerelaterte lidelser og disossiasjon. Marianne Jakobsen, psykiater/forsker 11.Mai 2007 Traumerelaterte lidelser og disossiasjon Marianne Jakobsen, psykiater/forsker 11.Mai 2007 Dissosiasjon Fortrengning? Konversjon? Hysteri? Somatisering? Normalfenomen? Bevissthetsforstyrrelse? Skapt av

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no

Detaljer

Mentalisering og mentaliseringsbasert terapi (MBT) Institutt for Mentalisering, Oslo

Mentalisering og mentaliseringsbasert terapi (MBT) Institutt for Mentalisering, Oslo Mentalisering og mentaliseringsbasert terapi (MBT) Institutt for Mentalisering, Oslo Hva er mentalisering? Definisjon Implisitt og eksplisitt å fortolke egne og andres handlinger som meningsfulle ytringer

Detaljer

Relasjonelle utfordringer i en ungdomsterapi

Relasjonelle utfordringer i en ungdomsterapi MELLANRUMMET NORDISK TIDSKRIFT FÖR BARN- OCH UNGDOMSPSYKOTERAPI NORDIC JOURNAL OF CHILD AND ADOLESCENT PSYCHOTHERAPY 22 Line Indrevoll Stänicke Oslo Relasjonelle utfordringer i en ungdomsterapi sett i

Detaljer

Se eleven innenfra. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson

Se eleven innenfra. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson Se eleven innenfra Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson «Alle lærere ønsker at elevene skal føle seg trygge i klasserommet. Men hva innebærer trygghet egentlig?» Brandtzæg, Torsteinson

Detaljer

Hvordan utvikle prestasjonskulturen

Hvordan utvikle prestasjonskulturen Hvordan utvikle prestasjonskulturen i FK Vigør G 16? Stress i konkurransesituasjonen - hvordan takle stress / press sammen Bjørn Tore Johansen, FK Vigør KONKURRANSESITUASJONEN STRESS I IDRETT EUSTRESS

Detaljer

Hva skjer ved traumatisering?

Hva skjer ved traumatisering? Hva karakteriserer alvorlig relasjonell traumatisering? Traumatiseringens virkinger påemosjonelle, kroppslige og kognitive forhold: symbolisering og mentalisering Tilknytning og mentalisering Sverre Varvin,

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Innledning Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling Kapittel 2 Karakteristika ved god psykoterapi

Innledning Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling Kapittel 2 Karakteristika ved god psykoterapi Innhold Innledning... 11 Mottakelighet... 12 Konteksten... 13 Ressurser... 13 Kulturen... 14 Følelser... 15 Mening... 16 Selvtillit... 16 Autonomi... 17 Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling...

Detaljer

TRAUMER I BARNETS TIDLIGE UTVIKLING

TRAUMER I BARNETS TIDLIGE UTVIKLING TRAUMER I BARNETS TIDLIGE UTVIKLING Når traumer ikke kan telles Bergen 26.09.07 Psykolog Kerstin Söderström Stipendiat SI-Div. Psykiatri og Høgskolen i Lillehammer, B.U.K. Lille Jens og hans deprimerte

Detaljer

«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge

«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge Psykologiens Dag 2012 Psykologi - hjelper det? Hva virker, for hvem og på hvilken måte? «Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge Tine K. Jensen Psykologisk

Detaljer

Last ned Utviklingsrettet intersubjektiv psykoterapi med barn og unge. Last ned

Last ned Utviklingsrettet intersubjektiv psykoterapi med barn og unge. Last ned Last ned Utviklingsrettet intersubjektiv psykoterapi med barn og unge Last ned ISBN: 9788245011937 Antall sider: 278 Format: PDF Filstørrelse:28.53 Mb Denne boka gir en teoretisk og klinisk nær innføring

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi. Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi. Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del I: læreplanmål Fra psykologi 2, del 1: beskrive og forklare forskjellen på ulike

Detaljer

Innhold. Forord til andre utgave 11

Innhold. Forord til andre utgave 11 Forord til andre utgave 11 1 Pasienten din har ikke bare en sykdom 12 Kunnskapsgrunnlaget: biomedisinsk eller biopsykososial modell? 14 Den biopsykososiale modellen 16 Den biopsykososiale modellens begrensninger

Detaljer