Vedlikehold av kirkebygg og inventar. Max Ingar Mørk KA

Transkript

1 Vedlikehold av kirkebygg og inventar Max Ingar Mørk KA

2 Dette vil vi snakke om Hvorfor skal vi vedlikeholde? Hvem har ansvaret? Hvilke vedlikeholdsrutiner trenger vi? Hva slags vedlikeholdstiltak ld k er aktuelle? Hva kreves av saksbehandlingen? Hvordan skal vi dokumentere vedlikeholdet? 2

3 Hvorfor skal vi vedlikeholde? Lover og forskrifter Plan- og bygningsloven pålegger eier å holde bygningen i slik stand at det ikke oppstår fare eller vesentlig ulempe Kulturminneloven pålegger eier vedlikeholdsansvar for fredete kulturminner Bygningsmyndighetene, g y g helsemyndighetene og brannvesenet kan gi pålegg om ulike vedlikeholdsarbeider Økonomi Aktivt og riktig vedlikehold kan forhindre at små skader utvikler seg til større skader. Riktig planlegging av vedlikeholdet kan totalt sett gi lavere vedlikeholdskostnader. Vedlikehold er nødvendig for å opprettholde bygningens økonomiske verdi. 3

4 Sikkerhet Hvorfor skal vi vedlikeholde? Riktig vedlikehold kan bidra til økt sikkerhet for bygningen og virksomheten, f.eks. ved bedre brannsikring, økt motstandsevne mot konstruktive bruddskader m.m. Helse og miljø Arbeidsmiljø og inneklima kan bedres gjennom valg av materialer og vedlikeholdsmetoder. Godt vedlikehold kan øke trivsel og motivasjon. Kultur Bygninger og bygningsmiljøer er en viktig del av vår kulturarv. Godt vedlikehold bidrar til å ta vare på kulturverdiene for framtida. Opprinnelige materialer er engangsressurser som må bevares mest mulig autentisk. 4

5 Tilstandskurven Bærekraftig bygging Byggefeil/ skade Kvalitet/ verdi Nye krav Utvikling Oppgrad. TG 0 Utskifting TG 1 Periodisk vedlikehold TG 2 Reparasjon Utbedring TG 3 Ferdigstillelse s Tilstandsutvikling TG = Tilstandsgrad iht NS

6 Hva skjer når vedlikehold utsettes? Vedlikeholdskostnader Tot. vedl. Preventivt vedl. Anbefalt vedlikeholdsnivå: Kontor: kr/kvm Kirker: kr/kvm Akutt vedl. Friområde Følgeskader Etter S. Bjørberg, Multiconsult 6

7 Vann på avveier er den er den største skadeårsaken i bygninger Fuktrelaterte skader utgjør 3/4 av alle registrerte byggskader Fukt fører til - nedfukting av konstruksjoner k (tak, vegger, grunnmur) - frostskader - råte og andre soppangrep - saltutslag - mugg Pass opp for fukt! Fordeling av skadekilder for prosessforårsakede byggskader for tiårsperioden insektangrep - dårlig inneklima Fuktskader gir følgeskader 7

8 Roller i eiendomsforvaltningen i Kilde: Per T. Eikeland/KoBE 8

9 Eieren Eier forvalter bruker - er ansvarlig for oppføring, endring, ombygging og riving i - har de rettslige og økonomiske rettigheter og plikter som følger med eiendommen Forvalteren - skal ivareta eierens interesser og ansvar i forbindelse med forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av eiendommen - skal lage funksjonelle rammer for kjernevirksomheten, herunder ivareta effektivitet, itet trivsel, helse og miljø - skal sørge for at lover og krav blir etterkommet Brukerne - skal definere behov og krav til lokaler og utstyr 9

10 Ulike aktører og oppgaver Kirkeverge/ byggforvalter Kirketjener/ vaktmester Fagarbeider/ håndverker Konsulent Entreprenør Vedlikeholdsledelse X Tilsyn og rapportering X X Tilstandskartlegging X X Løpende drifts- og vedlikeholdsoppgaver Periodisk service og vedlikehold X Større vedlikehold og utskifting X (X) (X) Restaurering X X (X) Ombygging g og nye installasjoner X X X Nybygg og tilbygg X X X 10

11 Hvordan få tak i de rette fagfolkene? Snakke med kolleger Kontakte Riksantikvaren, fylket, kommunen Fortidsminneforeningens nettsider Norsk handverksutvikling, Maihaugen Håndverksregisteret Lærebedrifter for små og verneverdige fag Prosjektdatabasen ProBas IST World internasjonal søkeportal org BNL, MD og RA vil etablere et kulturhistorisk byggnett 11

12 Hvilke vedlikeholdsrutiner trenger vi? Det må utarbeides og innarbeides rutiner for Løpende tilsyn og vedlikehold Løpende rapportering og registrering av feil, skader og behov Årlig tilstandsbefaring for å registrere skader og mangler på bygning og installasjoner Vurdere behov for periodisk og spesielt vedlikehold de kommende år Utarbeiding av vedlikeholdsplaner med langtidsbudsjett for de neste 4 år 12

13 Sjekkliste for løpende tilsyn

14 Ulike vedlikeholds- og utviklingstiltak Verdibevarende vedlikehold av bygning, interiør og inventar Tilstandsbasert maling/pussing av overflater ute og inne Løpende reparasjon av skader på bygning og installasjoner Regelmessig rensking av takrenner, avløp, grøfter Utskiftinger Utskifting av overflater (taktekke, panel, golv, vinduer, dører) Utskifting av takrenner, nedløp og beslag Utskifting og oppgradering av tekniske installasjoner Enøk- og innemiljøtiltak Etterisolering Utskifting/oppgradering av varme- og klimaanlegg Sentral driftstyring av energi og inneklima 14

15 Ulike vedlikeholds- og utviklingstiltak Sikkerhet i bruk Sikker tilkomst til kjeller, loft og tårn Sikker skifting av lyspærer. Vask av høye vinduer Elektrisk ringeanlegg Brann- og innbruddssikring Sikring av rømningsveger Lynvernanlegg og overspenningsvern Brann- og innbruddsvarsling. Brannvernutstyr Universell utforming Tilgjengelighet for bevegelseshemmede Gode høre- og synsforhold Informasjon til fremmede Bedret funksjonalitet Ombygging/tilbygg for å dekke nye rombehov/funksjoner Nye innredninger/møbler for bedre komfort og funksjonalitet 15

16 16 kulturminnevern/godtbyggevettplakater.pdf

17 Saksbehandlingsregler Kirkeloven Saksbehandling i menighetsmøte, menighetsråd og fellesråd Fellesrådets og kommunens ansvar Biskopens godkjenning av bygningsendringer og inventar Kulturminneloven Riksantikvarens godkjenning av tiltak på fredete kirker Rundskriv T-3/2000 Saksbehandlingsregler for verneverdige kirker Plan- og bygningsloven Kommunens behandling av søknadspliktige byggetiltak 17

18 Hva har vi lov å gjøre med fredete og verneverdige kirker? Fredete kirker Alle tiltak ut over vanlig vedlikehold krever tillatelse fra Riksantikvaren Med vanlig vedlikehold menes å holde i stand eksisterende bygningselementer og detaljer i samsvar med opprinnelig teknikk og materialbruk Innvendig og utvendig overflatebehandling er søknadspliktig Boring og saging i mur eller treverk krever tillatelse Verneverdige kirker Mindre reparasjoner og alminnelig vedlikehold som ikke griper inn i elementer av antikvarisk verdi, kan utføres uten at Riksantikvaren konsulteres Mindre utvendige og innvendige arbeider, herunder male-, kalk- og pussarbeider, kan utføres uten spesiell tillatelse når det gjøres med tradisjonelle materialer og teknikker og med samme farge som tidligere 18

19 Lov om offentlige anskaffelser Nytt regelverk fra Bygger på EU-direktiver Formål: - Effektiv bruk av offentlige midler. - Likebehandling. Hindre korrupsjon og kameraderi Alle innkjøp skal følge grunnprinsippene uavhengig av beløp Enhver anskaffelse skal være basert på konkurranse Protokollplikt for alle anskaffelser over ,- eks. mva Lov å stille saklige krav (f.eks. til beredskap, utrykningstid) Strengere prosedyrekrav til innkjøp over terskelverdiene Kunngjøring i Doffin for innkjøp over NOK eks. mva Kunngjøring i Doffinn + TED for Varer og tjenester over 1,65 mill. NOK eks. mva. Bygg og anlegg over 41 mill. NOK eks. mva. 19

20 Dokumentasjon av vedlikeholdet Dokumentasjon er viktig Som grunnlag for løpende drift og vedlikehold ld I forbindelse med garantier og reklamasjon If forbindelse med restaurering og reparasjon For å kunne dokumentere komponenter, teknikker og materialer For å kunne følge bygningens historie og utvikling 20

21 Hva skal dokumenteres? Produktopplysninger og spesifikasjoner for bygningsdeler og materialer Byggebeskrivelser og beregninger Anbudsgrunnlag, kontrakter og avtaler i byggefasen Serviceavtaler og garantier i driftsfasen Anvisninger for hvordan vedlikehold skal utføres Leverandører og håndverkere Kostnader Egne erfaringsdata Tegninger Foto 21

22 Minstekrav for registrering i forbindelse med rentekompensasjons- og tilskuddsordningen d i Skjema for eiendom Kirkeeiendommens i navn, gate- og postadresse, sokn, eier og forvalter. Eiendomsareal om mulig. E-postadresse, kontaktperson og telefonnummer. Skjema for grunneiendom Alle kjente parseller (gnr/bnr) som kirkeeiendommen består av utfylt med navn, areal og hjemmelshaver. Skjema for bygning Kirkens navn, gate- og postadresse. Eier og forvalter. Hovedmateriale og konstruksjon. Byggeår, vigslingsår og godkjenningsår. Byggmester og arkitekt. Antall sitteplasser, grunnplanform, totalt bruttoreal og brutto grunnflate. Opplysninger om prosjektet Kopi av søknadsskjema, utbetalingsskjema og prosjektbeskrivelse lagres som vedlegg til bygningen i mappa Dokumenter 22

23 FDV-modulen Avvik Kontrollplan Budsjett/ Tiltak Arbeidsordre 23

24 En liten kirkebyggdatabaseregistreringssang Når vi bruker databasen, starter vi med eiendom. Etterpå, i neste fasen: Alle bygg med plan og rom. Derpå inventar, alt som kirken har, - prydelser og kar med bilder, som vi tar. Ikke glem forsikringsskjema. Tegninger må skannes inn. Energi er neste tema; inneklima, vær og vind. Før vi slutter med modul F D V. Og på en, to, tre har alt blitt skrevet ned. Tror jeg tra-la-la Melodi: Tyven, tyven 24