Statistiskoxer. aret 1 (- Utarbeidet av. Det Statistiske Centralbyrå

Transkript

1 Statistiskoxer aret 1 (- b, Utarbeidet av Det Statistiske Centralbyrå

2 Innhold. Verdensmarkedet... side 3 '''' Norge c 6 Penger og kreditt c 7 Utenrikshandelen,..... c 9 Jordbruket 4< 10 Skogbruket.... c 11 Fiskeriene c 12 Industrien << 13 Skibsfarten c 17 Slutningsbemerkninger << 18 Tabell I. Verdinivå c 22 c II. Penger og kreditt c 23 c III. Vareomsetniu gen c 26 c IV. Arbeidsledighet << 27 c V. Aktiekurser, Enkelte næringsveier g 27 c VI.Jordbruk og skogbruk e 28 c VII. Fiskeri og hvalfangst g 31 VIII. Gr ubedrif t «33 IX.Elektrometallurgisk industri «33 X. Kjemisk og elektrokjemisk industri e 34 c XI.- Trau- og fettindustri c 34 XII. Hermetikkindustri c 34 XIII Sagbruksindustri. c 35 g XIV. Papirindustri... e... (< 35 c XV. Jernindustri..... g 37 c XVI. Tekstil-, lær- og skotoindustri c 38 c XVII. Skibsfart c 39 XVIII. Offentlige finanser. B a 4... C 40

3 tatistisk og økonomisk oversikt over året Verdensmarkedet. Iår som ifjor vil man, for man går inn på den økonomiske stilling i Norge, nevne nogen trekk av utviklingen på verdensmarkedet. Året 1928 har likesom stort sett vært et år med rolige økonomiske forhold, men utviklingen har vært mere forskjelligartet i de forskjellige land i 1928 enn i, og det synes som om fremgangen i Europa på enkelte områder har vært mindre i dette enn i det foregående. I løpet av året har nogen av de siste land som hadde papirvaluta gått over tit gullinnløsning. Fra 1 ste mai gjenoptok Norge gullinnløsningen til den gamle paritet. Fra 14de mai blev den gi eske valuta knyttet til gullet, efter nedskrivning av den gamle gull. drachmetil Ved lov av 25de juni 1928 er den franske ft c. gjort innløselig Hied gull til en kurs som omtrent svarer til 1/5 av den gamle frc. I de få land soin ennu har et papirpengesystern er der planer oppe om å få gjennemfort en endelig ordning. Gjennem denne fortsatte stabilisering av pengene skulde en av betingelsene for optagelsen av det mere normale økonomiske liv være opfylt. Der foreligger ennu ikke tilstrekkelige data til å bedømme om produksjonen i 'verden i 1928 er større enn i. Så meget kan man imidlertid se at utviklingen har vært meget ujevn, og at produksjonen, selv om der er flere lyspunkter, for enkelte vi tige verdeasart kier og enkelte viktige land som England og Tyskland dog ligger lavere i 1928 enn i. Produksjonen i de Forenede Stater, som i hadde en tendens til å stå stille, er i løpet av høsten 1928 igjen steget, og ligger nu betydelig høiere enn for et år siden. Federal Reserve Board's produksjonsindeks (basis ) er således i november 1928 kommet op i 112 mot 99 i samme måned i og 108 i. Denne vekst i produksjonen skyldes torsi, og fremst stål- og automobilindustrien, men byggevirksomheten har også tatt et stort opsving, og der er også fremgang innen andre industrigrener. I Europa har produksjonsutviklingen vært hoist forskjelligartet. I Frankrike er produksjonen steget ikke ubetydelig efterat valutaforholdene litt efter litt har stabilisert sig. Statistique Général beregner at produksjonsvolumet steg med 20 pct. fra midten av til midten av 1928, og utover hosten har det fortsatt å stige. I Tyskland derimot er produksjonen gått betydelig tilbake. Den produksjonsindeks som utarbeides av Institut Air Konjunkturforschung viser sterk nedgang fra mars I oktober 1928 var tallet 116,5 mot 125,0 i oktober. Omslaget i utviklingen i Tyskland har dog ikke vært ledsaget av kriseartede symptomer, og årsaken må Sokes kredittknapphet. I England er også produksjonen gått meget tilbake i London & Cambridge Economic Service's produksjonsindeks viser saledes for 3. kvartal 1928 tallet 84,8 mot 94,5 i samme kvartal i. Det som først og fremst preger stillingen i England er den ugunstige utvikling i kullindustrien og tekstilindustrien.

4 4 Statistisk-Økonomisk oversikt over Aret I Sverige, hvor betydelige arbeidskonflikter delvis har nedsatt produksjollen, holder denne sig godt oppe, og stillingen i Danmark er betydelig lettere e nn året i forveien. Vareomsetningen mellem landene synes ikke, såvidt man kan domme efter de tall som foreligger, å være steget noget av betydning i Utviklingen har for så vidt vært mindre gunstig enn for. Fraktmarkedet lå i den første del av 1928 dårlig an, men har utover hosten tatt sig betydelig op. Den almindelige prisbevegelse i 1928 har ikke vist store svingninger. Indeks - tallene gir uttrykk for en stigning i prisene i første halvår i de fleste land, men ikke i. Norge. I siste halvår er tendensen nedadgående I den stigende prisbevegelse i første halvår deltok også de enkelte varer. For alle viktigere jordbruksvarer som hvete, rug, mais, bomull og ull lå prisene Mere i juni 1928 enn ved årsskiftet. Det samme er gjennemgående tilfelle med viktige industrielle råstoffer som jern og stål. For kull falt eksportprisene, mens de innenlandske priser i produksjonslandene gjennemgående steg, til dels betydelig. Den endrede prisutvikling efter halvårsskiftet er vesentlig å tilskrive prisnedgang på korn efterhvert soin hostrapportene er kommet. Forskjellige omstendigheter har medført at der i 1928 er inntrådt et kraftig omslag i den gunstige utvikling som karakteristerte pengemarkedet i de Forenede Stater i. 1 løpet av iste halvår 1928 blev de offisielle diskontosatser hevet fra 3 1/2 til pct (delvis 4'/2), og rentesatsene i det åpne marked særlig for korte lån steg sterkt. I september var dagslånsrenten nådd op i over 7 pct., mens den på samme tid i var under 4 pct. Efter litt lettelse i de folgende måneder inntrådte der fornyet stramning begynnelsen av desember, da dagslånsrenten ukentlige gjennemsnitt gikk op i over 9 pct., og for enkelte dager endog op i over 10 pct. Denne stramning resulterte imidlertid i en ganske skarp børskrise, med sterkt fall i aktiekurser og nedgang i børslån. Reaksjo- Hen i børsspekulasjonen bragte litt lettelse i pengemarkedet, men den synes å bli av midlertidig art. Året 1929 innledes igjen med haussestemning på borsen. Det hoie rentenivå i U. S. A. har minsket overføringen av kapital til Europa. Kortsiktige plaseringer utenlands er dels trukket hjem, og andre land har på den annen side i adskillig utstrekning plasert midler på kort sikt i New York. Derved har stramningen på pengemarkedet i de Forenede Stater forplantet sig til andre land. Pengerenten har særlig fra midten av 1928 vært stigende i de fleste land. Folgen av det stramme marked i U. S. A. har dog ikke meldt sig så hurtig og sterkt som man hadde fryktet. A merke er det at det Londonske pengemarked hittil har undgått nogen større stramning. Rentesatsene i det åpne marked har i det siste halvår riktignok hatt stigende tendens, men man har hittil undgått diskontoforhøielse. Denne har vært 4 1/2 pct. helt siden april og ligger således 1/2 pct lavere enn i New York. I Tyskland har det stramme pengemarked, som allerede var innledet mot slutten av, holdt sig. I Sverige har man to ganger i løpet av året forhoiet diskontoen, noget som delvis skyldes den internasjonale stramning. Også i en rekke andre land spores virkningene av den rentestramning som har funnet sted i de Forenede Stater. Det tør særlig være på dette felt at den internasjonale samhorighet gjør sig sterkest gjeldende, at landene er mest avhengige av hverandre. For å kunne gi en nærmere karakteristikk av utviklingen av verdensproduksjonen skal man nevne hvordan produksjonen har stillet sig for enkelte verdensartikler. Efter de beregninger som foreligger fra Landbruksinstituttet i Rom over høstutbyttet i 1928 for den nordlige halvkule har dette gitt meget gode resultater, særlig for hvete. Produksjonen er, som man ser av folgende tabell, i alt betydelig større i 1928 enn i.

5 Statistisk-Økonomisk oversikt over aret Gjennemsnitt Hvete, i alt.. Herav Europa Nordamerika. Rug, i alt Herav Europa Byg g, i alt.. Herav Europa mill. tonn 94,2 101,8 50,9 31,5 41,7 40,1 28,4 17,9 53,7 36,3 45,0 43,1 29,9 17,9 111,2 60,6 39,9 42,6 40,9 35,6 20,2 Det samme er tilfellet med maishøsten og bomullshøsten. Av andre viktigere råstoffer skal man nevne produksjonen av stål, rujern og kull. I de 12 viktigste stålproduserende land i verden har produksjonen stillet sig således i de tre første kvartaler i og l98: Stålproduksjonen i tonn. I alt for 12 land Herav U. S. A. og Kanada Europa Herav : England Tyskland. Frankrike Andre land, Fi Der er m. a. o. vel 6 pct. stigning i den samlede produksjon, og i denne stigning deltar Amerika noget sterkere enn Europa. I Europa er utviklingen ujevn. Stålproduksjonen er gått sterkt ned i England og delvis Tyskland, mens der er sterk stigning i Frankrike og en rekke andre land. Av disse andre land er det Russland som bidrar mest til stigningen. Disse opgaver tyder på at stålforbruket i verden er stort og stigende. I 1913 utgjorde stålproduksjonen i de 12 land 71,6 mill. tonn, mens den i beløp sig til 94,o mill. tonn, og i 1928 blir den ennu stone, og stone enn nogen gang tidligere. Det vidner om rik nydannelse på det industrielle område og forsterket kapitaldaunelse. Opgavene over rujerns produksjonen vidner om det samme, om enn produksjonsøkningen her ikke er så sterk som for stål. Rujernsproduksjonen i tonn. I alt for 11 land Herav U. S. A. og Kanada Europa Herav : England Tyskland. -ankrike Andre land De tre forste kvartaler f Produksjonen i var den største hittil, nemlig for hele året 80 mill. tonn mot 75 mill. tonn i Produksjonen i 1928 synes å bli vel så stor som i. Det er de europeiske land, utenom England og Tyskland, som særlig bidrar hertil. Produksjonen av stenkull har stillet sig således i 1928, sammenlignet med

6 Statistisk-Økonomisk oversikt over året Stenkullproduksjonen i tonn. De tre forste kvartaler I alt for 14 land Herav U. S. A. og Kanada Europa Herav: England. 44: Tyskland e Andre land Der er alt i alt adskillig nedgang i stenkullproduksjonen. Nedgangen faller vesentlig på de Forente Stater, hvor der delvis har vært streik helt fra april 1928 som forst er endelig bilagt i september Også i Europa er der en del nedgang i produksjonen, og denne faller hovedsakelig på England. Ved denne sammenligning med er det imidiertid å merke, at produksjonen i det år var større enn den sedvanlig hadde vært i de senere år, ph grunn av det forstel kede behov som hadde oparbeidet sig under den engelske kullkonflikt. I årene siden 1923 hadde stenkullproduksjonen vært i jevn nedgang. Den gjennemsnittlige månedsproduksjon for de 14 land har i årene vært resp. 95,7, 94,2, 94,1, 83,7, 101,6 og 96,0 mill. tonn. I 1928 har således månedsproduksjonen.vært større enn for kullkonflikten. Oljeproduksjonen i 1928 viser yderligere sterk stigning. For U. S. A., Meksiko, Venezuela, Russland og Rumenia, hvis produksjon i tilsammen utgjorde 90 pet av verdensproduksjonen, beløp produksjonen sig i de tre første kvartaler 1928 til 122 mill. tonn mot 109 mill. tonn i samme tid i. Disse opgaver tyder pa at utviklingen, til tross for den mindre gunstige tendens i enkelte land, og til tross for kullproduksjonens mindre gunstige stilling, dog har bragt nogen fremgang i I normalt gjenge kan dog ikke det økonomiske liv i Europa sies ennu å være kommet. Dette viser først og fremst den store arbeidsledighet som hersker også i land hvor konjunkturene kan sies å være gode. Størst synes arbeidsledigheten å være England, hvor antallet av arbeidsledige ved utgangen av oktober 1928 var mot 1 15:6 OCO på samme tid i. I Tyskland, hvor arbeidsledigheten i var meget liten (4,5 pet. i oktober), er den i 1928 steget (7,3 pct. i oktober). Også i de Forenede Stater 14r arbeidsledigheten voldt visse vanskeligheter, særlig under den midlertidige depresjon under det foregående årsskifte, og det synes som om industrien alt i alt har beskjeftiget færre folk i 1928 enn i. I Frankrike derimot har arbeidsledigheten gått sterkt ned. I Sverige holder arbeidsledigheten sig forholdsvis hoi, til tros=; for den relativt heldige økonomiske utvikling. Det arbeide S OM blev innledet i på den økonomiske verdenskonferanse for A skape bedre betihgelser for utviklingen av verdens økonomi har fortsatt i Arbeidet har vært koneentrert om handelspolitikken, og man har opnådd å få vedtatt en internasjonal konvensjon om phew-ise av innforsels- og utforsplsforbud. Der arbeides videre med å finne en losning 1) de økonomiske vanskeligheter som gjør sig gjeldende for to meget viktige grener av ver(1ensproduksjonen, nemlig kull og sukker, og man har også tatt op arbeide for å skape bedre vilkår for vareomsetningen for en rekke viktige verdensprodukter. Disse bestrebelser har dog.ennu ikke kunnet sette sitt merke på Europas økonomi. Den opfatning som krigen skapte: at hovedopgaven for hvert enkelt land er å fremstille alle slags produkter selv, behersker ennu den økonomiske politikk i mange land, og det kan gå lang tid for en dyperegående forståelse av verdensøkonomien formår å gjøre sig gjeldende. Hertil kommer at der heller ikke i 1928 er truffet nogen endelig ordning av krigsgjeldsspørsmalet, selv om det ved utgangen av året synes soin om arbeidet med dette spørsmål muligens skal kunne lykkes i det kommende Air. Norge. 1) Det som først og fremst særmerker 1928 for Norge er at det er det første år pa lang tid med stabile valutaforhold og meget små prisvariasjoner. Målt efter engrosprisnivået 1) I tabellbilaget er gitt en rekke statistiske oplysninger som der er henvist til i oversikten.

7 Statistisk-Økonomisk oversikt over året er prisene falt fra 166 i desember til 157 i desember 1928, eller med 5,4 pct. Forrige år var fallet 9,8 pct., i 16,4 pct. og i ,2 pct. Leveomkostningene beregnet uten skatt var 183 i desember og 174 i desember 1928, fallet er m. a. o. 4,o pct. mot 7,1 pct. i, beregnet med skatt er leveomkostningene i desember 195 og i desember Fallet er m a. o. 6,2 pct. mot 8,4 pet i. Prisbevegelsen har vært litt ujevn, idet fallet var avbrutt av stigning i mai og juni. I de siste måneder har fallet vært meget lite. Som bekjent var kronen kommet nær op til den gamle gullparitet i løpet av våren 1928, og gullinnløsningen blev gjenoptatt, fra iste mai Pundkursen, som i gjennemsnitt pr. desomber var kr. 18,34, sank til kr. 18,26 i gjennemsnitt pr. april 1928, og noteringen pr. Iste ma], 1928 var kr. 18,22. Dermed var kursen nådd innenfor det ovre gullpunkt, og gjenoptagelsen av guilinnlosningen fant sted uten nevneverdig påkjenning for valutamarkedet. Senere er kursen sunket yderligere og bar i de siste måneder vært kr. 18,1o. Gjenoptagelsen av gullinnlosningen blev iverksatt ved kgl. res. av 16de april Den ophevet kgl. res. av 1920, hvorefter Norges Bank var fritatt for å innløse sine sedler med gull. Det er således det gamle gullmyntfotsystem som igjen er innført. Samtidig blev det almindelige forbad mot utforsel av gull i lov av 18de august 1914 midlertidig satt ut av kraft, således at gullutførsel kan finne sted til land hvis seddelbanker innloser sine sedler med gull, og hvorfra der er fri gullutforsel til Norge. Penger og kreditt. Det innenlandske pengemarked undergikk en ganske betydelig stramning i løpet av siste halvpart av, en stramning som har vedvart i 1928 For øvrig har trykket på pengemarkedet i 1928 vært meget ujevnt på grunn av særlige forhold. som nedenfor skal omtales. Norges Banks diskonto var iste november hevet fra 4 1/2 til 5 pct. og blev 2nen februar 1928 yderligere hevet til 6 pct., vesentlig for å motvirke omplasering av bankinnskudd i obligasjoner som da foregikk. De ledende banker hevet innskuddsrenten tilsvarende. Allerede 27de mars blev imidlertid diskontoen satt ned i 5 1/2 pct., efterat bankene hadde gått til nedsettelse av innskuddsrenten. Siden har der ikke vært diskontofora ndri ng. Deflasjonen medførte at et par av de største frie aktiebanker i sine regnskap for måtte foreta betydelige avskrivninger. Da dette blev kjent, opstod der uro blandt innskyterne, og man hadde tilløp til «run» omkring regnskapsavleggelsen i disse banker. Betydelige innskuddsmidler blev tatt ut. Denne uro bragte ganske alvorlige forstyrrelser i pengemarkedet, som allerede på forhånd var temmelig anstrengt, og pengemarkedet er særlig i forste halvdel av 1928 preget av de ekstraordinære foreteelser som de urolige bankforhold i begynnelsen av året skapte, og avviklingen av dem i den senere del av året. I forste halvår gikk almenhetens innskudd i aktiebankene ned med 105 mill. kr (se tab. II e) Ikke fullt halvparten av denne nedgang faller på januar måned. Utenlandske bankers tilgodehavende sank i halvåret med 51 mill. kr. Samtidig gikk de almindelige utlån bare ned med 62 mill. kr. Ved denne påkjenning blev likviditeten svekket, og rediskonteringene måtte økes De steg fra 123 mill. kr. ved årsskiftet til 181 mill. kr. ved utgangen av februar. Senere har de igjen kunnet bringes nedover, delvis ved realisasjon av reservemidler og delvis ved oket tilførsel av midler fra sparebankene. Rediskonteringene var ved utgangen av juni sunket til 145 mill. kr. Fra desember til juni gikk beholdningen av ihendehaverobligasjoner ned med 52 mill. kr., samtidig som sparebankenes innskudd i aktiebankene oket med 24 mill. kr. I annet halvår er bevegelsen i aktiebankenes innskudd og utlån mindre. Innskuddene holder sig i månedene juli og august. Siden har der igjen vært nedgang, og den beløper sig til 50 mill. kr. i månedene september november. En del av disse innskudd er gått til tegning av aktier i nye banker. Utlånene har siden halvårsskiftet sunket ujevnt med i alt 40 mill. kr. Når man tar de optjente renter i betraktning, er forholdet mellem innskudd og utlån ikke forverret i 2net halvår. Det mest

8 8Statistisk-Økonomisk oversikt over året karakteristiske ved utviklingen i den senere tid har vært den sterke nedgang i utenlandske bankers nettotilgodehavende i norske banker, som fra september er forvandlet til nettotilgodehavende for norske banker. Mens aktiebankene skyldte netto 84,9 mill. kr. til utenlandske banker ved forrige årsskifte, er balansen ved utgangen av november blitt 7,4 mill. kr. i de norske bankers favor. Denne utvikling er fremkalt både ved nedgang i utenlandske bankers tilgodehavende her og ved okning av norske bankers tilgodehavende i utlandet, mest dog den siste omstendighet. De norske bankers tilgodehavende i utenlandske banker er øket fra 17,7 mill. kr. vect årsskiftet til 75,8 mill. kr. ved utgangen av november. Både at utenlandske banker minsker sine tilgodehavender her og at norske banker øker sine tilgodehavender i utlandet tør være en virkning av det stigende rentenivå i utenlandske pengecentrer, særlig New York. På denne måte forplanter stramningen på de utenlandske pengemarkeder sig til oss eller bidrar til å oprettholde det stramme pengemarked hos oss. Inndragningen av de store utenlandslån som blev optatt i siste del av ok begynnelsen av 1928 og midler innkommet ved hvaloljesalgene har således ikke medført den lettelse i markedet som man skulde ha ventet. _husk udden e i sparebankene har vært i stadig nedgang i (Se tabell II d). I de større sparebanker er de sunket fra 1959 mill. kr. ved årsskiftet til 1843 mill. kr. ved utgangen av november eller med 116 mill. kr. Utlånene inkl. pantelån er i samme tid gått ned fra 1264 mill. kr. til 1228 mill. kr. eller med 36 mill. kr. Misforholdet mellem bevegelsen i innskudd og utlån blir ikke så stort, når man tar de optjente renter i betraktning, men allikevel gir denne utvikling uttrykk for adskillig påkjenning, og sparebankenes beholdninger av kontantmidler og reservemidler er gått noget ned. På tross av den ugunstige utvikling av forholdet mellem innskudd og utlån har sparebankene som nevnt foran øket sit tilgodehavende i aktiebankene. Netto beløp dette sig ved årsskiftet til 96 mill. kr. og var ved utgangen av juli oket til 125 mill. kr. Stigningen hadde funnet sted fra februar av. Midlene hertil er vesentlig fremkommet ved realisasjon av verdipapirer. Beholdningen herav sank i forste halvår med 40 mill. kr. De store uttak av innskudd i aktiebanker i begynnelsen av året på grunn av uro blandt innskytere blev antagelig i adskillig utstrekning plasert i obligasjoner. Man ser at sparebankene delvis har benyttet sig av den sterke eftersporsel efter obligasjoner til realisasjon av en del av sine beholdninger, og at aktiebankene har fått en del av sine midler igjen via sparebankene. De vanskelige bankforhold i begynnelsen året medførte en sterk økning i Nor ges Ban ks utlån i januar og februar. (Se tabell II b). Mens de i gjennemsnitt for desember beløp sig til 245 mill. kr., var de steget til 304 mill. kr. i februar. Siden mars er de med små avbrytelser bragt adskillig nedover og beløp sig til 260 mill. kr. i gjennemsnitt for oktober. I gjennemsnitt for desember utgjør de 269,8 mill. kr. Det er høiere enn på samme tid i da utlånene var 245 mill. Denne økede kredittgivning fra Norges Bank skjedde uten vesentlig eller varig okning av seddelmassen Den er gjennemgående bragt nedover i 1928 og beløp sig i gjennemsnitt for desember til 313 mill. kr. mot 329 mill. kr. i desember. Stigningen i utlånene blev vesentlig dekket ved øket tilgang på foliomidler og delvis ved reduksjon av valutabeholdningen. Folioinnskuddene, som i gjenn.emsnitt for desember utgjorde 76 mill. kr., beløp sig i mars 1928 til 140 mill. kr. Senere er de igjen gått ned. De har stort sett hatt samme bevegelse som Norges Banks utlån og aktiebankenes rediskonteringer. Samtidig med at enkelte banker måtte tilføres likvide midler, var der således adskillig tilgang på midler på annet hold. Det gir uttrykk for at trykket på pengemarkedet var meget ujevnt i denne tid. Den økede tilgang på foliomidler skriver sig vesentlig fra to kil. der, nemlig statskassen og banker under offentlig administrasjon og likvidasjon. De samlede beløp av folioinnskudd i Norges Bank fra disse to kilder har vært (ultimotall i mill. kr.) :

9 Statistisk-Økonomisk oversikt over året Desbr.. Jan. Febr. Mars. April. Mai. 15,7 19,8 49,3 44,9 58,0. 53,5 Juni. Juli. Aug. Sept. Okt. Novbr. 30,8 20,7 39,7 19,5 36,2 35,1 Markedet for nye ernisjoner har ikke vært gunstig i 1928, men allikevel har emisjonsvirksomheten i ak tier vært større enn i. (Jfr. tab. II e). De offentlige emisjoner av aktier i beløp sig til 35,i mill. kr. og i 1928 til ca. 78 mill. kr. Denne økning faller vesentlig på hvalfangstaktier, nemlig med i alt 31,7 mill. kr. For øvrig har emisjonen av bankaktier vært betydelig, nemlig 24,8 mill. kr. i 1928 mot 15,0 mill. kr. i. Det er nytegning i forbindelse med rekonstruksjon av bankforholdene. Emisjonen av andre papirer har vært meget liten i Børsomsetningen av aktier hai vært adskillig større i 1928 enn i, en stigning som hovedsakelig faller på hvalaktier. Delvis er det også tilfelle med industriaktier i forbindelse med adskillig kursstigning for nogen ledende papirer. Den samlede aktieomsetning i 1928 på Oslo Børs beløp sig til 25,4 mill. kr. hvorav hvalaktier 15 mill. kr. I var tallene resp. 17,8 og 10,3 mill kr. Den innenlandske emisjonsvirksomhet i obligasjoner var svært liten i Ingen obligasjonslån har vært lagt ut til offentlig tegning. Hypothekbanken har utstedt en ny låneserie på 20 mill. kr., og Norges Skibshypotek A/S har optatt et obligasjonslån på 4,2 mill. kr. Ellers er der solgt en del kredittforeningsobligasjoner. Lånetrangen har imidlertid vært stor, særlig til konverteringsøiemed og for konsolidering av løsgjeld. Behovet har da måttet dekkes utenlands. Likesom i er der i 1928 optatt en rekke store lan utenlands, hovedsakelig i New York. Eftersom pengemarkedet New York strammedes har også låneoptagelsen utenlands stanset. I første halvår blev der optatt lån utenlands til et beløp av $ 44 mill. eller 164 mill. kr. I annet halvår er optatt eller kontrahert om et par dollarlån på tilsammen $ 7,o mill. og et pundlån på C 1 1/2 mill. Utenrikshandelen. Verdien av innførsel er gått op fra 881,6 mill. kr. i januar november til 924,4 mill. kr. i samme tidsrum iår, og utførselen er gått op fra 625,3 mill, kr. til 628,9 mill. kr. Kvantitativt er imidlertid handelsomsetningen steget mere, fordi prisene er litt lavere ihr, vesentlig fordi valutakursene i gjennemsnitt i lå noget under pari. Kursen på var nemlig i gjennemsnitt i 3,843, mens gjennemsnittet for 1928 bare vil ligge en ubetydelighet over pari. De vanlige beregninger over handelens volum viser da også at innførselen er steget med ca. 9 pct. i de 3 første kvartaler i 1928, sammenlignet med samme tidsrum i, og utførselen med 5 pct. Som folge av at innførselen er steget "sterkere enn utførselen er underskuddet på handelsomsetningen med utlandet større enn. For de første 11 måneder er underskuddet 295 mill. kr,, og man kan antagelig regne med et samlet underskudd i 1928 på ca. 325 mill. kr. mot 292 mill. kr. i. Den sterke stigning i innførselen skyldes for en del den betydelige kapitalimport som har funnet sted. Det viser sig nemlig at også betalingsbalansen vil vise et større underskudd 1928 enn i. Underskuddet for 1928 anslås til 90 mill. kr., som altså må være dekket ved økning av vår nettogjeld til utlandet. I var underskuddet efter det endelige opgjør 60 A, 65 mill. kr. Den endelige beregning over betalingsbalansen kan ikke gjøres før resultatene av finanstellingen for 1928 foreligger, men man nevner at der ihr er optatt obligasjonslån til over 190 mill. kr., som dog ikke er trukket hjem i sin helhet, og at man ved forrige årsskifte hadde stående 78 mill. kr. udisponert lån optatt i. Dessuten er den foretatt ikke ubetydelige aktieoverdragelser til utlandet. Alt i alt er det således en betydelig utenlandsk kapital som er overført hit til landet. -- På den annen side er der også overført norsk kapital til utlandet. Bankene har således plasert en del av sine ledige midler i kortsiktige utenlandske lån.

10 10 Statistisk-Økonomisk oversikt over året Jordbruket. Jordbrukets stilling synes ikke å være vesentlig forandret fra forrige år. Prisutviklingen har dog i en stor del av hi et vært gunstigere for jordbruket enn i foregående år, og der er forskjellige forhold som tyder på at tilpasningen av produksjonen til de verdier som betinges av parikronen er kommet lengere i det år som er gått. Prisutviklingen for j ordbrukets produkter har vært ujevn i de forskjellige deler av året, prisene på de fleste vegetabilske produkter steg i første halvår, men har henimot årets utgang falt ikke ubetydelig. Statens innkjøpspriser på havre, som i begynnelsen av året var kr. 20, blev efterhvert satt op, og nådde maksimum i mai med kr. 23,50. Fra midten av september blev de satt ned til kr. 18,6o, for så i november å bli satt op til kr. 19. Lignende bevegelse viser de andre kornpriser. Hvete stiger fra kr. 26 i begynnelsen av året til kr. 28 i mai, for så å gå ned til kr. 22,50 i september, stiger så igjen til kr. 24 ved årets utgang. Rug fra kr. 24 ved årets begynnelse, kr. 27 i mai, så nedgang til 21,50 i september og opgang til kr. 22,50 i oktober og året ut. Bygg fra kr. 23,50 ved årets begynnelse til kr. 24,50 i mai, så ned til kr. 20 i september, og så op til kr. 21 i oktober og året ut. Potetprisene, som lå meget haft i, steg betydelig utover til juli måned. Prisene lå i denne tid meget højere enn i det foregå gående år. Efterat den nye host kom inn, har prisene sunket sterkt, og ligger ved årets utgang betydelig lavere enn i. Høiprisene har alt i alt ligget noget højere i 1928 enn i, når undtas månedene mai j uli. For de animalske produkter har heller ikke prisbevegelsen vært ensartet. Rigtignok har kjøttprisene i flere måneder, og da først og fremst i høstmånedene, vært noget lavere enn i. Fleskeprisene har derimot stort sett ligget højere i 1928 enn i. Prisene på ferske huder har holdt sig godt oppe inntil årets siste måneder og har, når vi undtar disse, ligget højere i 1928 enn i. I prisene på meieriproduktene har der vært små forandringer, dog med fall. Tendensen har vært fastere i slutningen av året. Det mest utpregede ved prisbevegelsen har vært det relativt sterke fall på vegetabilske produkter mot årets utgang, og alt i alt kan man vel derfor si at prisbevegelsen, når man tar hensyn til det tidspunkt på året hvor det største salg av produktene finner sted, har vært mindre heldig for de vegetabilske produkter enn for de animalske. I var bevegelsen den motsatte. Prisene på landbrukets produksjonsmidler er gått noget ned i årets løp. Prisene på gjodningsstoffer er gått noget ned. For fôrstoffene har prisbevegelsen vært noget forskjellig for de forskjellige slag; man nevner således at gjennemsnittsprisene for året på bomullsfrømel er steget fra kr. 21,81 pr. 100 kg. i til kr, 24,66 i 1928, at gjennemsnittsprisene for året på maisgrop er steget fra kr. 17,31 i til kr. 19,oi i 1928, og at gjennemsnittsprisene på ruggris er steget fra kr i til kr. 16,23 i 1928 Gjennemsnittsprisene for året på sildemel har derimot gått ned fra kr. 32,53 i til kr. 30,91 i Arbeidslønningene, som i de foregående år har sunket meget sterkt, synes fremdeles a ha fallende tendens. I en foreløbig meddelelse fra Selskapet for Norges Vel om regnskapsresultatene for driftsåret opgis at den vesentligste årsak til nedgang i driftsutgiftene måtte søkes i nedgangen i arbeidslønningene. Daglønn på egen kost for driftsåret 1928 var i gjennemsnitt for onnearbeide kr. 5,58 for menn og for kvinner kr. 3,77. For dagarbeidet om vinteren på egen kost var lønnen for menn kr. 4,44 og for kvinner kr. 3,o6. Nogen opgave over det økonomiske resultat av driften i inneværende år har man naturligvis ennu ikke. For driftsåret gav de opgjorte gårdsregnskap en forrentningsprocent på ca. 1,5. Dette var bedre enn foregående driftsår, men er ikke godt. Om resultatet i 1928 vil bli bedre vet man ikke, men antagelig vil forskjellen ikke bli meget stor fra foregående år. Høstutbyttet har i 1928 vært meget ujevnt for de forskjellige planteslag. (Se tabel VI b.). Hoiavlen blev bare 89 pct. av middelsår mot 107 pet. i. For Østlaudet, Oplandene og

11 Statistisk-Økonomisk oversikt over året Sørlandet blev hoiets kvalitet utmerket. For Vestlandet, Trøndelagen og Nord-Norge blev den noget forringet under innhøstningen. Kornavlen blev dårlig undtagen for hvete og bygg, som gav omtrent middelsårs utbytte. fivete er anslått til å ha gitt 101 pet. av middelsår, rug 85, bygg 99, havre 86, blandkorn 94 og erter 81. Potetene har gitt 99 pet. utbytte av middelsår, mens kålrot og fôrnepe har gitt 90 pet Utbyttet av poteteter og rotfrukter er således kvantitativt storre enn foregående dr, likesom også kvaliteten jevnt over er bedre. Havn- og seterdrift har gitt mindre utbytte enn vanlig. For hagebraket bar utbyttet vært meget vekslende både kvantitativt og kvalitativt. Både frukt og grønwaker har gitt under middelsårs utbytte. Til tross for at det økonomiske resultat ikke synes å være tilfredsstillende, har den utvikling henimot en sterkere drift som man har kunnet iaktta i de senere dr i landbruket også fortsatt i Dette viser de statistiske opgaver som foreligger. En sammenligning mellem resultatene av de representative tellinger for og 1928, viser at kornarealene er oket med 0.9 pet. potetarealene er øket med 1,1 pet. og for annen åpen åker 1,8 pet.; i alt for åpen åker 1,o pet. Samtidig er også arealene av den dyrkede eng oket med 1,0 pet. Nydyrkningen har også dette år vært stor. På dette felt har vårt jordbruk i de siste år hatt en usedvanlig stor fremgang. Hu-Ayrholdet viser også en fortsatt okning. Stigningen er dog ikke så sterk som tidligere. Der er således litt nedgang for hester og noget mere for svin, men dette mere enn opveies av økning i de øvrige husdyrgruppper. Efter de månedsrapporter fra meieriene som foreligger for årets første 10 måneder synes det også som om melkeproduksjonen ligger Mere i 1928 enn i, om enn fremgangen ikke er så sterk som den var fra til. Fra til steg melkemengden med 4-5 pet., i 1928 kan stigningen anslås til ea. 1 pet. Selv om man altså må innrømme at jordbruket arbeider under vanskelige kår, og at det økonomiske resultat ikke er som ønskelig kunde være, så er det et overordentlig viktig og gledelig tegn at produksjonen fremdeles holdes oppe, at der ikke ennu er tegn henimot en svakere drift, og at produksjonsapparatet utvides. Denne utvikling vil under gunstigere økonomiske kår ha overordentlig stor betydning for norsk næringsliv. Skogbruket. De senere års økonomiske utvikling i skogbruket kjennetegnes ved de sterkt fallende priser på tømmer og ved. I 1928 er der skjedd en forandring heri, idet salgsprisene siste host lå noget Mere enn høsten, hvor meget, har man dog ennu ingen fullstendig oversikt over. Prisfallet har selvsagt også bevirket sterk nedgang i skogbrukets arbeidslønninger. For skogsarbeide på egen kost i vinterhalvåret således fra kr. 13,68 pr. dag i til kr. 7,69 i og kr. 5,08 pr. dag i Samtidig er skogbrukets nettoavkastning sunket så meget at mere avsidesliggende skoger neppe kan utnyttes. Et annet forhold som kjennetegner utviklingen er at omsetningen av skurtømmer til eksportsagbrukene er minket sterkt. Skurtømmeret er i stadig større utstrekning blitt foredlet på de lokale sagbruk og flyttbare skogssager. Skogbygdene har dervfd fått en større andel i foredlingsvirksomheten og -fortjenesten. Dette har hatt stor betydning for arbeidsforholdene i vedkommende distrikter. Foreløbig er der skjedd en endring i denne utvikling. De sterkt fallende skurlastpriser gjorde den påregnede gevinst ved foredling av tømmeret helt illusorisk. I mange tilfelle blev det endog tap. Foredlingen av tømmeret ved de lokale sagbruk er derfor i mange distrikter sterkt innskrenket siste år. De foretatte settelser av jernbanefraktene på trelast vil dog sikkert stimulere til en fortsettelse og økning av den lokale tømmerforedling En virksomhet som betyr meget for skogbygdenes økonomi. I de senere år har skogbruket fått mere direkte foling med arbeiderkonfliktene, både for fløtningen og selve skogsarbeidet. I nogen

12 12 Statistisk-Okonomisk oversikt over Aret tilfelle har disse konfliktet' vanskeliggjort salg av tømmer fra enkelte mindre distrikter. Årets flotning har gjennemgående gått bra, enda der ofte har vært betydelig mindre vannføring i elvene enn vanlig. Skogsdriftene kom sent i gang de fleste stedër i høst. Men da der hittil gjennèmgående har vært gunstige vær- og foreforhold, synes dette ikke å skulle få nogen betydning. Fremkjøringen av tømmeret har dog ikke begynt, da der er for lite sne. Den kolde sommer i 1928 har fort til at skogens vekst sikkert har vært betydelig mindre enn vanlig, særlig i hoitliggende strøk. Frøsetningen har gjennemgående vært liten og frøet nådde neppe frem til modning i fjelltraktene. Fiskeriene. De norske fiskerier har i 1928, likesom i de nærmest foregående dr, gitt et bra mengdeutbytte, når alle fiskerier ses under ett. Det som i de siste år har gjort stillingen så vanskelig for fiskeribedriften er de lave priser. I betaltes der således på våre avsetningsmarkeder ikke stort mere enn for krigen. I 1928 er prisnedgangen stanset og avløst av prisstigning på de viktigere sorter. Stillingen for fiskeribedriften er derfor bedret betydelig. Det samlede utbytte på forste hand av de store fiskerier anslås til ca. 72 1/2 mill. kr. mot ca, 58 mill. kr. i og ca. 85 mill. kr. i. Om de enkelte storre fiskerier meddeles folgende efter opgaver i «Fiskets Gang» Torskefiskeriene gav litt mindre mengdeutbytte enn i og betydelig mindre enn i ; i dette år var dog utbyttet used - vanlig stort. Den samlede fangstmengde utgjorde i ,2 mill. stkr. mot 66,8 mill. stkr. i. Loddefisket i Finnmark var mis - lykket, mens Lofotfisket gav et godt utbytte Prisene har vært meget Were i 1928 enn i, så at verdien på første hånd er anslått til 29,9 mill. kr. mot bare ca. 20,7 mill. kr. i. Av det samlede utbytte blev 34,o mill. stkr. saltet til klippfisk mot 36,7 mill. stkr i. Til tørrfisk blev der hengt 27,8 mill. stkr. mot i 27,7 mill. stkr. Det tilvirkede parti dampmedisintran er noget mindre enn i de foregående år. Storsild- og vårshdfisket har gitt litt større utbytte i ,9 mill. hl. enn i, da det utgjorde 2,8 mill. hl. Prisene var dog fremdeles lave, så at verdiutbyttet i 1928 bare blev litt hoiere enn i, henholdsvis ca. 11,9 mill. kr. og ca. 10 mill. kr. Fetsild- og småsildfisket har tatt sig glimrende op i november og desember, så at fangstmengden blev over det dobbelte av de nærmest foregående års. Det meste er gått til sildoljefabrikkene. Av de øvrige fiskerier gav sildefisket ved Island og makrellfisket et tilfredsstillende utbytte. Derimot har brislingfisket vært mindre godt. Utforselen av fisk og fiskeprodukter har i mengde vært omtrent som i de nærmest foregående år. Utførselen av tørrfisk viser fortsatt stigning, det samme gjelder fersk fisk også utførselen av fersk sild er øket i På den annen side har der vært litt nedgang i utførselen av klippfisk og salt sild. Sterk nedgang viser eksporten av kryddersaltet sild og brisling. Utførselen av hermetikk ligger på omtrent samme nivå som fjordrets, det samme gjelder også tran. Prisene på sild og fisk sank sterkt i og forste del av året. Utover høsten festnet de sig og er, som nevnt, steget i Prisen på klippfisk (Kristiansund), som i januar 1928 var kr. 14,63 pr. vekt, gikk som vanlig endel ned ut over våren, til 11,40 i juni. Senere er prisen steget sterkt, så at den i november var kommet op i kr. 18,00. Også prisen på torrfisk er steget betraktelig i løpet av året. Som følge av at prisene er steget har tilvirkere og eksportører hatt et forholdsvis bra år. Den samlede utforselsverdi av sild og fisk beløp sig i tiden januar november 1928 til 93,6 mill, kr. mot 85,o mill. kr. i tilsvarende periode. H v alf angs t en gav et meget stort utbytte i 1928, i mengde stone enn i noge

13 Statistisk-Økonomisk oversikt over Aret tidligere år. Det samlede utbytte for norske hvalfangstselskap var for sesongen og sommersesongen fat olje mot fat i. Verdien er beregnet til ca. 68 mill kr. mot ca. 60 mill. kr, i, Industrien. I året 1928 har industrien, sett under ett, efter alle opgaver A domme hatt større produksjon og beskjeftiget flere mennesker enn i Aret viser for så vidt fremgang, om det enn på flere områder er langt igjen innen den fulle kapasitet er utnyttet. Det synes også som om industrien har tilpasset sig bedre til de nye produksjonsvilkår i det år soin er Ott; atbeidslonnen har vært satt noget lied; det almindelige har wept en nedgang på 4--6 pet, og der bar vært forholdsvis få arbeidskonflikter. Utsikten for arbeidsro i den nærmeste fremtid er også steget, fordi man hatsøkt å gi de nye tariffer noget lengere varighet. De viktigste opgaver som ennu foreligger til belysning av den industrielle virksomhet i årets lop er opgaven over arbeidsledigbeten og opgavene over inn og utførsel. En sammenstilling av procenten av arbeidsledige fagforeningsmedlemmer er gitt folgende tabell : Arbeidsledige fagforeningsmedlemmer i pet, av samtlige. iii Måned Januar Y Februar Mars April Mai Juni Juli e August September Oktober November Desember 14,7 23,9 11,925,5 30,2 25,9 15,4 25,4 12,0 25,0 31,1 25,9 16,5 25, 411,0 25,9 28,2 24,4 17,7 23, 410,2 26,0 27,4 22,8 18,4 17, o9,6 23,7 25,8 (18,0) 1 ) ' ,6 8,9 22,1 22,6 (14,4) 1 ) 17, o 12, 58,3 20,4 20,9 (13,6)1) 17, 4 11, 510,1 21,4 20,6 13,9 17,s 11, 0 13,5 22,3 22,3 15,5 17, ,4 24,4 23,4 16,1 19, i 11, 8 19,o 25,o 24,8 23, 415,1 26,1 29,6 28,o Tabellen omfatter bare 10 fag og gir derfor ikke et eksakt uttrykk for hvordan arbeidsledigheten er i hele industrien, men den viser i alle fall at ledigheten innen disse 10 fag er betydelig lavere iår enn ifjor, og dette må tas som et uttrykk for at den industrielle virksomhet og dermed produksjonen er øket i årets lop. Foruten denne opgave gjengis nedenfor antallet av arbeidssokende menn ved arbeidskontorene; også denne viser mindre ledighet i 1928 enn i, selv om ledigheten ennu er stor. Konflikt i de grafiske fag og bygningsfagene fra slutten av mai til henholdsvis begynnelsen og slutten av juli.

14 4 Statistisk-Økonomisk oversikt over året Sam tlige fag. Industri Januar Februar Mars April Mai..... Juni Juli August September.. Oktober November.. Desember O34' H O31 77õ , : , , ; , , th u Byråets indeks over aktiekurser viser at kursene på industriaktier er steget noget i årets lop, og gjennemgår man kuisene for de enkelte grupper, så kan man si at den gjennemgående tendens er at kursene har steget fra det lavpunkt de nådde i de første maneder av året, og at de stort sett ligger betydelig højere ved utgangen av 1928 enn ved utgangen av. Dette må tas som et uttrykk for at industriens stilling og bedømmelsen av utsiktene er adskillig lysere nu enn for et år siden. For nærmere å kunne presisere industriens utvikling og stilling i 1928 skal man se noget nærmere på de enkelte grupper. Man vil først prove å karakterisere eksportindustrien. Eksportindustrien, har som det blev sagt i oversikten ifjor, som helhet sett øket sin produksjon i de senere år. Den holdt sin produksjon i relativt sett godt oppe, og produksjonen er, såvidt man kan se, stone i 1928 enn i. For å fa et fellesuttrykk for dette har man beregnet verdien av utførselen i de 3 første kvartaler i hvert år av alle viktigere importerte industrivarer efter prisene i 1913 og omregnet disse verdisummer til indekstall med året som utgangspunkt: Denne tallrekke synes å gi uttrykk for at produksjonens omfang har vært ikke ubetydelig større i 1928 enn i, selv om man naturligvis må ta i betraktning at eksporttallene ikke gir et eksakt uttrykk for årets produksjon. Den annen gren av vår industri, h j e m- me industri e n, har som omtalt i oversikten ifjor vært langt hårdere rammet av deflasjonen enn eksportindustrien, men også for denne industri er der når man ser alle grener under ett fremgang i Det stiller sig meget vanskeligere å finne et fellesuttrykk for hjemmeind us trien enn for eksportindustrien. Nogen rettledning burde dog importen av de viktigste råstoffer gi. Man har derfor gjort en beregning av deres verdi i de 3 første kvartaler efter prisene i 1913 og omregnet disse verdier til verdisummer med indekstall med 1913 som utgangspunkt.

15 8tatistisk-Okonomisk oversikt over året Rekken gir uttrykk for at importen av råstoff til industrien er steget betydelig i For nærmere å kunne presisere hvad der ligger i den almindelige karakteristikk som er gitt ovenfor skal man gi nogea oplysninger om de viktigste industrigrener Tremasse-, cellulose- og papirindustrien. Prisene på tremasse har ligget ugunstig an. De norske tremassefabrikker har derfor i forståelse med de svenske og finske gått til en produksjonsbegrensning, og produksjonen har av denne grunn gjennemgående ligget lavere i 1928 enn i. Tilsammen blev der i månedene desember november 1928 produsert twin mot tonn i. For celluloseproduksjonen har forholdene ligget noget gunstigere an, og prisene på verdensmarkedet har for enkelte kvaliteter ligget noget Mere i de 3 siste kvartaler av Aret enn ved utgangen av og begynnelsen av 1928, og produksjonen Egger også i 1923 Mere eau i. Der blev i månedene desember -- november 1928 produsert tonn mot 267 COO i året. Papirprisene har holdt sig mere stabile. For avispapir har prisene ligget litt Mere enn på samme tid i. Produksjonen er for de 3 første kvartaler iår noget Mere enn for de samme kvartaler ifjor, nemlig tonn mot tonn. T r ei n dustrien er som bekjent gått betydelig tilbake i forhold til før krigen. Trelasteksporten spiller ikke lenger den rolle som for. Riktignok er der nogen stigning i 1928, men utførselen ligger fremdeles betydelig under utførselen for krigen. Prisene har i 1928 hatt en fallende tendens I desember notertes på Oslo Børs 14,25 2 pr. stdr. for gran (høvlet) og i desember ,26, og for furu var noteringene henholdsvis 15,00 og 14,50. Som folge av at der er utført en noget større mengde er den samlede verdi av trelastutførselen noget højere enn i, 37,9 mill. kr. i desember november 1928, mot 35,6 mill. kr. i året. G rub edrif ten liar i en lang årrekke hatt overordentlig store vanskeligheter å kjempe med, og produksjonen har ligget sterkt nede. I de senere år har der dog vært nogen fremgang i produksjonsmengden. I var produksjonsmengden, seit under ett, på. højde med produksjonsmengden i For hovedproduktene, svovelkis og jernmalm, synes produksjonen, efter eksporttallene å domme, å være noget Mere i 1928 enn i. Av svoviekis blev der i tiden desember november 1928 eksportert tonn mot tonn i året l9 7. Jernmalmeksporten har efter refinansieringen av A/S Sydvaranger gått sterkt from. Eksporten av slig var i desember november tonn mot tonn i. Det synes derfor som om grubedriften for tiden er i fremgang. For enkelte produkter som købbermalm og nikkelmalm ligger dog produksjonen sterkt nede. Til tross for den forholdsvis gunstige utvikling i de siste år beskjcftiger dog grubedriften langt færre folk nu enn for krigen, et forhold som delvis henger sammen med tekniske forbedringer grubene, noget som produksjonsmengden pr. arbeider synes å gi uttrykk for. Elektrokjemisk- og elektrometallurgisk industri. Denne gruppe, som omfatter meget forskjelligartede produkter, viser ikke,nogen ens artet tendens i året For flere av gruppens produkter har prisfol holdene på verdensmarkedet vært mindre heldige. Dette gjelder f. eks. for aluminium, kalciumkarbid, Norgesalpeter og cyanamid For enkelte av disse produkter har også utførselen vært mindre for 1928 enn i. Utfø! selen av Norgesalpeter er således gått tilbake, men med det nyanlegg som nu er satt i gang er denne nedgang å betrakte som foreløbig. Aluminiumsutforselen er også gått noget tilbake i Derimot er utførselen av cyanamid steget. Eksporten av sprengstoff og kalciumkarbid er gått noget tilbake. Av

16 t6statistisk-økonomisk oversikt over året 1928; andre viktige produkter skal man merke sig at eksporten av ferrolegeringer er steget sterkt i Alt i alt var verdien av de utforte kjemiske produkter, herunder også sprengstoff og fyrstikker, 4,6 mill. kr. fra desember november mot 48,7 mill. kr. i. Denne nedgang skyldes for en del valuta- og prisbevegelse. Verdien av utførselen av alle slags metaller rå og halvforarbeidet var 68,1 mill. kr. fra desember november 1928 mot 71,7 mill. kr. i. Stenindustrien, som har ligget sterkt nede, har hatt noget størr, utførsel av kant- sten og fortägsheller, nen noget mindre av gatesten. Cementindustriens eksprterikke ubetydelig høiere i 1928 en i. Hermetikkindustriens eksport var omtrent like stor i 1928 som i, men verdien av eksporten gikk ned fra 49,5 mill. kr. til 44,6 mill. kr. En del av denne verdinedgang skyldes kronestigningen. Innen denne industri er der i 1928 blitt tatt op et arbeide for å øve kontroll med varens kvalitet og prisene, således at eksporten ikke skai lide under mere tilfeldige salg tit underpris og salg av mindreverdige varer. Det merkes at det relativt dårlige brislingfiske i nogen grad har hemmet produksjonen i Innen hjemmeindustrien er det jern- og metallindustrien som beskjeftiger flest arbeidere. Denne industri blev overordentlig sterkt rammet under deflasjonen. Et uttrykk herfor er tallene for arbeidsledige, som viser at 23,7 pet. av Jern- og metallarbeiderforbundets medlemmer var uten arbeide i og 25,2 pet. i. Importen av jern til verkstedsindustrien gikk også ned. Særlig hårdt rammet blev skibsbygningsindustrien, hvor beddingene til slutt praktisk talt stod tomme. I 2net halvår ifjor kunde man konstatere stigning i beskjeftigelsen, og denne stigning har fortsatt i Direkte opgaver over hvor mange mann som beskjeftiges har man ikke, men arbeidsledigheten er gått betydelig ned. Alle årets måneder viser meget lavere ledighet enn tilsvarende måneder året for. I januar var således 30 pet. ledige medlemmer i Jern- og metallarbeiderforbundet, og januar iår 23,7 pet. i juni 22,1 og i juni iår 13,1, i oktober 26,0 og iår 15,8. Dette er den siste opgave man har for øjeblikket, og som man ser er ledigheten sunket til bortimot det halve fra. Man kan også tilføje at arbeidsstokken hos medlemmer av De mekaniske Verksteders Landsforening er steget med vel 50 pet., i løpet av 1928, hvilket dog delvis skyldes nyinnmeldelser. Inuførselen av råstoffer er også gått op. Således er der i de 12 måneder desember til november 19,28 innført tonn stang-, bolt- og båndjern, mot i tonn. Av jernplater (sorte) er i samme tid innført 41 boe tonn mot tonn i. Av tapper, vinkeljern o. s. v, er innført tonn mot tonn. Å merke er det at virksomheten i skibsbygningsindustrien er øket betydelig. Pr. iste desember 1928 var der under bygning tonn (skib over 100 bruttotonn) mot tonn for et år siden og tonn ved utgangen av. Tekstilindustrien arbeider fremdeles med innskrenket drift. For denne industri har man ingen beskjeftigelsestall eller ledighetstall. Opgavene over innførselen av råstoffer gir ikke noget sikkert billede av stillingen, da innkjøpene kan falle uregelmessig, og en viktig gren ullvarefabrikkene bruker overveiende norsk råstoff. Uten ville legge meget heri nevner man at der i 1928 er innført litt mindre ull enn i. Innforselen av bomull er derimot steget litt, og det samme gjelder lin og hamp. Forbruket av tekstilvarer tilfredsstilles som bekjent for en stor del av importerte varer. I tabell XVI har man derfor gitt et sammendrag for inuførselen av ferdige tekstilvarer. Innførselen steg overordentlig sterkt i, men i 1928 er der tilbakegang i innforselen av bomullsvarer, fra tonn i hele til tonn i desember til november Innførselen av ullvarer er omtrent som i, mens derimot innførselen av silkevarer, overveiende kunstsilkeprodukter, er steget noget. Opgavene over arbeidsledighet i skofabrikkene tyder på øket beskjeftigelse i 1928.

17 Statistisk-Økonomisk oversikt over i'tret Ledighetsprocenten svinget mellem 7,9 og 11,3 1928, mot mellem 11 og 28 i. Den lå også lavere i hver enkelt måned i 1928 elan i. I enkelte av de senere måneder av 1928 er der dog arbeidet på innskrenket tid. Til tross herfor er dog året 1928 betydelig bedre enn. Innførselen av skotoi, som steg overordentlig sterkt i og, er gått ned i 1928, nemlig fra 696 tonn i til 546 tonn i desember til november Nærings- og nydelsesmiddelin d us tri en har i henhold til sin natur vært underkastet mindre variasjoner. For chokoladefabrikkene har man opgave fra chokoladebeskatningen over salgsverdien av produksjonen. Denne viser nogen nedgang i 1928 i sammenligning med. Tilsammen var salgsverdien (ekskl. avgiften) i de 3 første kvartaler ,6 mill. kr. mot 16,5 mill kr. i samme tid i. Nedgangen faller vesentlig på kokechokolade. Ølbryggeriene har hatt en synk end e produksjon de siste år, og den er yderligere gått ned i 1928 Til og med oktober er der brygget hl. mot hl. i tilsvarende tidsrum i. Tobakksfabrikkene har antagelig oprettholdt samme produksjon som i. Verdien av de solgte stempelmerker utgjør for månedene januar november 13,7 mill. kr. mot 14,3 mill. kr i samme tidsrual. Men denne lille nedgang skyldes antagelig vesentlig prisnedsettelsen. Av tobaksblad, usausede og karotter, er der i årets 11 første måneder innført til tobakksfabrikkene litt mere enn i, nemlig tonn mot i samme tidsrum i tonn. Margarinfabrikkene har antagelig på det nærmeste hatt samme produksjon som ifjor, da den utgjorde tonn, Produksjonen var i tann og i tonn, som representerer toppen. For b ygge in du s trie n, som representerer en stor del av den samlede industri, viste arbeidsledighetstallene- litt nedgang i iste kvartal, noget som skulde tyde på øket virksomhet, men i juni blev dette fag rammet av en omfattende arbeidsstans. Efter konfliktens bileggelse er virksomheten øket, og arbeidsledighetstallene er gått ned. skibsfarten. Den norske handelsflåte viser i 1928 fortsatt vekst. Efter opgave fra Sjøfartskontoret var den samlede registrerte handelsflate pr. iste januar bruttotonn mot br.tonn pr. Iste januar 1928, altså en økning på tonn eller 5V 2 pct. i løpet av året. Tonnasjen er større enn nogensinne før, og effektiviteten er steget enda sterkere enn økningen i tonnasjetallene viser. Flåtens vekst skyldes motorskibene, som er oket med tonn, mens damptonnasjen er gått ned med tonn og seilskibstonnasjen er gått tilbake med tonn. Av den nybyggede tonnasje som kom til i 1928 var tonn (vesentlig motorskib) bygget i utlandet, mens bare tonn var bygget i Norge. En stigende del av flåten beskjeftiges i rutefart. Efter en beregning foretatt av Norges Rederforbund vat pr iste november 1928 '266 skib på br tonn beskjeftiget i rutefart på utlandet for norsk regning, mot 248 skib på tonn i. Av de tonn var tonn i fart mellem Norge og utlandet og tonn i fart mellem utenlandske havner. Utviklingen på fraktmarkedet var ikke gunstig i den føl ste del av året. Den nedgang i fraktene som satte inn desember efter fraktstigningen i forbindelse med den engelske kullstreik, fortsatte til ut på forsommeren Chamber of Shippings fraktindeks gikk således ned fra 27,1 i desember til 24,0 i mai 1928 ( ). Fraktnivået lå i denne tid betydelig lavere enn i de tilsvarende måneder av foregående år. Det viser sig da også at skibsopleggene øker sterkt vinteren -28. Erter Rederforbundets opgave er den oplagte tonnasje øket fra tonn dw. pr. iste oktober til tonn ved årsskiftet -28 og til tonn pr. 9de februar Senere er opleggene gått sterkt ned. I den siste del av året har utviklingen på fraktmarkedet vært gunstig., Den vanlige boststrarnning satte inn allerede. i juni juli,

18 Stattitisk-Okonornisk oversikt: over Avet 16g. og fraktene' err steget for 'liver maned- utover hosten. Indekstallet for öktober -var 27,3, det samme som for oktober, og i november var tallet 29,2 eller 1,5 point hoiere enn i november foregående år. Også time-tharterfraktene steg sterkt utover høsten. Samtidig er skibsopleggene gått yderligere ned til tonn dw. pr. iste oktober, så at mi praktisk talt hele flåten er i fart. De optjente bruttofrakter vil antagelig bli litt mindre enn i, - da de utgjorde 423 mill. kr. Som folge av de lave frakter i den første del av, åi-ret vil årsgjennemsnittet for fraktene bli noget lavere enn for :Samtidig må man.ta i betraktning kronestigningen ; X-kursen' 'Of således fra til 1928 gått ned med ea /2 pet. På den annen side er flåten, som nevnt, øket med ny moderne tonnasje, sit at nedgangen i de samlede bruttofrakter neppe blir stor. De vil antagelig komme op i mill kr. Man kan regne at utgiftene i utlandet beløp sig til ea. 220 mill. kr., således at ca. 195 mill. kr. kom landet til gode. Skibsfartens driftsutgifter er også i 1928 sunket noget. Således blev hyrene utover våren nedsatt med 6 pet. for matroser og fyrbotere og 5 pet. for maskinister. Kursene på skibsaktier var efter Byråets indeks fallende i de forste måneder av året. Indekstallet gikk ned fra 93,3 i januar til 89,2 i april. Senere liai- kursene vært noget Mere tallet for november var således 92,3. I desember var der en liten nedgang til 91,3. Slutningsbemerkninger. De data som er trukket frem angående de enkelte næringsgreners stilling i 1928 tyder på at dette ai alt i alt har fort med sig en ikke ubetydelig fremgang, sett på bakgrunn av de år man nettop har gjennemlevet. De forskjellige uttalelser næringslivets menn er kommet med ved årsskiftet har også alt i alt vært optimistisk preget. I og for sig er dette ikke så underlig, når man tar i betraktning at 1928 er det første år på lenge hvor man harkunnet arbeide under stabile valutaforhold og et forholdsvis stabilt prisnivå. Samtidig har ogsh forholdene for enkelte av våre Ire- - ringsveier utvilsomt vært gunstigere på verdensmarkedet. Vi nevner spesielt fiskeriene, hvor prisenes stigning har ført med sig en meget nødvendig lettelse, og skibsfarten som i de siste måneder av året gjennem fraktenes bevegelse har fått full beskjeftigelse. Den viktigste årsak til det relativt gunstige billede som kan tegnes av næringslivet i 1928 synes dog å være at tilpasningen til det verdinivå som betinges av parikronen er kommet meget langt. 1 oversikten ifjor blev der uttalt at man måtte vente en yderligere nedgang i det almindelige prisnivå i Norge. Nogen nedgang har der også vært, men den har vært svakere enn før. Engrosprisene målt efter Byråets indeks synes dog nu sterkt å nærme sig det nivå som efter tilsvarende beregninger gjelder i andre gullvalutaland. I fig. 1 har mau gjengitt pris- 2 f M X ilinftil M. ati.or.1. siwit lei op via Norge. Seer&e. Danmarh England &förenecte,Statex Fig. 1. Engrosprisbevegelsen efter engrosprisindeksen.

19 Statistisk-okonomisk versikt over året bevegelsen i endel land, og man vil av den kunne se at selv om Norge i forhold til de land som er tatt med i fig. 1 fremdeles har det hoieste prisnivå, så har dog prisnivået nærmet sig det man internasjonalt kan regne med. En yderligere nedgang av prisnivået er dog sannsynlig, om den vel neppe vil bli særlig sterk, og sannsynligvis heller ikke vil gi sig hastige utslag. Kronens indre og ytre kjøpe kraft har også nærmet sig hverandre i det år som er gått. Kurven pa fig. 2 gir til en viss grad uttrykk herfor. / /20 1/0 /00 Prtstlivelet i No/ye i pct W tarisnivdet Brefreede Stater Pottarliars z Osto i pet. pitri ' A.Of IS 3,4,`,L.1. k JP 4 14SON.70D Fig. 2. At produksjonsomkostningene er gått ned i 1928 synes utvilsomt. Lønningene er f. eks., som produksjonsutgift regnet, lavere enn for et år siden. Det er dog neppe sannsynlig at man kan vente nogen yderligere nedsettelse av betydning av denne produksjonsutgift i nær fremtid. Derimot er de bestrebelser som har vært gjort for å tilpasse andre produksjonsomkostninger til det nye produksjonsnivå ennu under utvikling, selv om de har gjort betydelig fremgang Î årets lop. Disse bestrebelser lar sig, soin i forrige oversikt sagt, ikke registrere, men såvidt man har kunnet bringe i erfaring, har de vokset i styrke i det år som er gått. Norges næringsliv er også kommet med i den bevegelse henimot rasjonalisering av produksjonen som ute verden har satt sitt sterke preg på virksomheten i de siste Ar.

20 ... Statistisk-Okonomisk oversikt vier året. 192g... ASe.dideto NI. ki, /0 200 A 'V New, /90 V 300 /80 /70. /6e, [ - _A' n_gi- os rzrf s Lade hs.,.., 7.. BeShieftigelJe,. AIL 1. 8 I. / o ko 0 16, /5 ff.,/ r, /3 P, /7, On n fot/ laocistran sit? ort. is, Ilk A Ilk '...la ir.. A PPr- prod alsj on s rn idler. /1 /30 /20. I/o mo, go r - r e. Ar e i air SJI.6 il,, 6 (/ ----!. '' P.., ,,,,w /? 2 / / i i---t I _1 1 I i I I 1 L_I_IL.i III LI I J-, jI I I-I.7 dc-vy 4 itt.7.7 ii se,/,,.a. 7 FM/4M.7.7 A 5 OND.7FNAM.7.7 AS 0/.1.D...^,:' &v: Fig. 3. Anm. : Kurven for beskjeftigelsen er den inverse kurve for arbeidsledige fagforeningsmedlemmer. Den er korrigert for sesongsvingninger. Kurven for godstransporten er tegnet på grundlag av den manedlige godstransport på jernbanene (ekskl. Ofotbanen) utregnet pr. trafikkdag. Kurven for in av produksjonsmidler viser innførselens kvantitet i forhold til gjennemsnittet for året 1913.,

21 Statistisk-økonomisk oversikt over aret 1928.,21 I fig. 3 har man sammenstillet endel data som til en viss grad_ gir uttrykk for.hvordan året 1928 står i forhold til de foregående ar. Kurvene over beskjeftigelse, godstransport på jernbanene og innførsel av produksjonsmidler gir alle uttrykk for en ikke ubetydelig okning i virksomheten og produksjonen. Kursene på industriaktier synes a, vise at tilliten til industrien begynner å vende tilbake Kurvene over seddelomløp og engrosprisindeks gir uttrykk for at tilpasningen av priser og pengemarked har gjort store fremskritt. For så vidt synes året 1928 å betegne en vending. Når man skal prøve å tegne op et billede av året, ma man imidlertid ikke glemme at avviklingen efter deflasjonen ennu ikke er fullført. Riktignok har de tap som er avskrevet vært meget store, men opgjoret med deflasjonsperioden er ennu ikke endelig avsluttet. Man må også fremover regne med endel avskrivninger og nedskrivninger og selv om. der' stamtidig skjer nyskapning av verdier på andre hold, nyskapninger som for en del skyldes at man har tilgang pa internasjonal kapital. Den vanskeligste opgave som står igjen er tilpasningen av de offentlige finanser, først og fremst de kommunale, til de nye forhold. Kommunegjelden er riktignok. gatt litt ned i årets 14, men realbyrden av den er efter all sannsynlighet ennu ikke vesentlig mindre enn' i. Vanskeligheten er for flere kommuner også først blitt akutte i det år som gikk. Arbeidet med tilpasningen på dette område er imidlertid i gang og synes A skride fremover. Der er forhold som tyder på at tilpasning kan fm-lope roligere enn man fra først av skulde være tilbøielig til å tro. Men det er ennu langt igjen, og man må ikke regne med nogen vesentlig reduksjon i de nuvxrende skatter i de første år. Det Statistiske Centralbyra, Oslo januar Gunnar Jahn.

22 i; Pari ff Statistisk-Okortornisk oversikt over Ara , År og måneder. 3, , , , , , , , , , , ,69 4,52 3, ,747 Jan. 4, Feb 4,84 Mars 40 April 42d3 Mai 4,63 Juni 4,54 Juli 4,562/2 Aug 4,57 Sept 4,571/9 Okt 4,30 Nov. 4,00 Des 3,961/2 Jan 3,92 Feb 3,88 Mars 3,85 April 3,87 Mai 3,872 Juni 3,866 Juli 3,873 Aug 3,859 Sept 3,800 Okt. 3,7 98 Nov. 3,777 Des. 3, Jan 3,759 Feb. 3,758 Mars 3,750 April 3,740 Mai 3,733 Juni 3,733 Juli 3,741 Aug 3,748 Sept 3,750 Okt. 3,752 Nov 3,752 Des. 3,750 Valutakurser. Notering i kr. på Oslo Bars for: Sv. kr. D. kr. 18,16 100,00 100,00 100,0 18,47 18,42 95,4 16,78 105,1 15,79 112,3 15,59 107,05 98,08 113,7 18,12 104,07 94,78 90,8 22,49 126, ,2 26,14 153,67 120,95 55,75 25, ,49 65,28 27,59 160,53 110,85 62,20 31,71 189,23 120,47 52,02 27,46 152,99 118,42 66, ,04 118,48 83,35 18, ,11 102,78 97,33 18, ,49 100,29 99,59 23,88 23,55 22,77 22,51 22,48 22,08 22,20 22,20 22,20 20,86 19,40 19,25 19,02 18,84 18,66 18,76 18,80 18,768 18,795 18,750 18,475 18,490 18,405 18,340 18,327 18,315 18,300 18,250 18,220 18,219 18,197 18,188 18,187 18,190 18,190 18, ,87 129,83 125,71 124,17 124,00 121,77 122,44 122,40 122,32 115,00 106,94 106,09 122, ,58 121,41 121,33 120,32 121, ,50 114,38 106,64 105,78 104,77 104,57 103,70 103,60 102,90 102,55 102,90 102,55 103,60 103,38 103,59 103,37 103,73 103,53 103,55 103,37 102,22 101,82 102,35 101,84 101,78 101,32 101,52 100,89 101,14 100,76 100,94 100,70 100,74 100,60 100,47 100,40 100,25 100,20 100,24 100,20 100,26 100,10 100,37 100,10 100,40 100,10 100,38 100,10 100,34 100,10 100,40 100,13 I. Verdinivå. 75,93 77,72 80,07 80,78 80,86 82,43 81,87 81,79 81,79 88,11 94,48 94,37 b) Prisnivå i Norge. c) Prisnivå Indeks for engrospriser. Stat. Centr. byrås ZS? t' d,nz indeks g.e , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , Indeks for leveomkostninger. Med skatt. Uten Matskatt. varer. )3) ' ' Indeks for engrospriser. U.S.A. 4) , I Danmark. Eng- Sveland. rige ) ) ) Tallene til og med 1920 er beregnet på grunnlag av noteringer i Oslo. 2) Basis desember 1913-juni Tallene til og med 1918 gjelder desember måned i hvert år. 8) Basis juli ) Bureau of Labor's nyeri indeks i omregnet på basis 1913 = ) Board of Trade. 6 Kommerskollegiet ( Silverstolpes indeks). 7) Det Stat. Dept. ( Finanstidendes indeks)

23 Statistisk-fikonornis1( oversikt over itret I. Verdinivå (forts.). II. Penger og, kreditt. --., gullvalutaland.') a) Renten., Är og måneder. Indeks for - leveornkostni uger. U.S.A. E,a. _. rsigvee.- mpaariki-. e -,,,,, -,,..,,,..,,,...,..,...._., ,,.,._ b) Norges Bank. -- Folioinnskudd Effektiv Seddelonilop Utlå n ' l' * -,!---,-. 2 rente pu 1 Gien. Gjennem_ ul nem-. '. Gjen-. s j?obnliegra33. Utitailln.0- trillb- nem- Ultimo snitts- tall. ', tall. tall. tall. snitts- tall. snitts - Pet. -- Pet. Mill kr. Mill. kr. Mill.kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill.kr. NorgesBanks vekseldiskonro 3 ). -,,,,,, e.,,....,,.,.., e... me.whismimimmio.0 2) 2) 2 2) , - 107,6 102,5 12,6 8,7 78,9. 70, _ ,10-134,2 119,0 21,1 14,4 126,8 92,4 1915, , ,2 140,7 24,9 23,5 87,7 85, , , ,3 81,0 59, r 160, & 109, , ,3 287,4 225,3 139,9 410,9 265, ,00 -, 426,2 370,0 127,1 110, , ' 1 5,69 5,63 454,3 429, 5 10, ,, ,,. 51 6,55 482,6 446,9 132, , 1 505, , ,76 5,83 409,8 415,2 143,3 104,6 468,6 432, ,53 5,09 384,7 377,3 164,8 142,0 464,0 443, ,81 5,26 395,9 384,1 115,9 132,9 451,5 465, ,95 5,60 391,4 378,7 108,0 108,3 389,0 424, ,71 5,44 362,8 368,5 100,0 99,5 309,7 335, ,38 5,28 337,2 332,3 306,8 192,3 445,5 345, ,58 5,21 320,9 320,9 94,6 153,9 260,5 327, ,50 5,22 316,4 313,0 106,9 100,0 288,4 277,0 Jan ,51 334,8 338,0 111,7 104,4 288,3 297,6 Feb ,45 330, 0 326, 6 148, 0 137, 4 285, 4 289, 4 Mars ,40 349, 9 332, 4 136,4 149,6 295,7 289,4 April /2 5,41 343,5 342,2 130,6 133,9 283,4 285,5 Mai /2 5,40 335,3 335,6 133,1 132,7 278,3 278,9 Juni /2 5,34 343,0 336,0 184,2 163,2 339,3 310,3 Juli ,5 340,3 183,2 182,0 340,5 338,2 Aug /2 5, ,3, , 7 182, 3 340,3 336,9 Sept ,09 328,3 325,1 245,1 220,2 395,6 367,2 ' Okt /2 5, ,6 325,0 277,8 271,1 430,1 419,7 Nov /2 5,16 321,1 319,0 328,0 321,8 474,9 466,6 Des /2 5, , , ,5 469,1 Jan /2 5,10 318,3 319,5 303,o 309,8 445,7 454,4 Feb /2 5,15 318,9 314,5 275,3 293,1 397,6 427,4 Mars /2 5,13 323,6 316,8 239,5 262,6 374,3 385,2 April /2 5, ,i 323,0 200,7 213,8 353,1 361,3 Mai /2 5,16 315,0 312,2 143,5 161,3 308,9 318,8 Juni ,17 331,7-322,3 119,8 129,8 303, ,1 Juli /2 5,16 330,8 320,8 97,1 108,0 291,0 294,6 Aug /2 5,18 327,5 324,5 98,0 95,3 284,5 280,9 Sept /2 5,22 325,0 320,6 96,8 106,1 265,8 273,9 Dkt ,.- Nov /2 5,33 323,9 321,2 85,5 87,4 267,9 260,0-0 5,40 318,o ,44 95, Des ,45 330, 9 328, 7 94, 6 76,4 260,5 245,o I 92$ Jan ,37 324,7 317,0 101,5 90,4 308,9 271,4 Feb ,29 313,6.311,5 138,9 121,3 314,3 303,8 Mars /.., 5,26 323,2 313,7 136,6 139,7 304,2 303,8 April /2 5,24 321,3 321,0 124,8 125,8 293,4 284,6 Mai '/2 5,19 313,4 313,3 120,7 109,8 289,8, Tuni '173-51/2 5,22 325,4 316,3 98,4 99,8 291,4 277,9 Tuli /2 5,21 319,3,, 320,5 82,4 78,3 280,6 273,9 Aug /2 5,19 318, ,0 281,9 270, 9 Sept ,17 313, ,4 86,6 268,2 263,3 - Dkt /2 5,18 306,5, 305,6 94,6 83,1 274,2 260,1 Nov - 51/2 5,21 301,9 298,6 105,o 95,8 281,1 268,3 Des /2 5,20 315,5, , 92, 2 86, 1 272,3 9, 8, 1) Sverige gjennemforte gullstandarden i april 1924, England i mai 1925 og Danmark i januar S. A. har hatt gullvaluta i alle år. 2) Årstallene er juni- eller juliindekstallet i hvert år. For Danmark er januaropgavene basert på gjennemsnittet av prisene i oktober - og januar, jaliopgavene på gjennemsnittet av.prisene i april og juli. I Danmark of). Sverige er skatter tatt rued i beregningen over leveomkostnininne,, : 3) s I g,j snitt pr. år og ved utgangen av river måned.

24 24 Statigtiek4kottentrs oversikt over året II. Penger og kreditt. c) Private aktiebanker. d) Sparebanker. --; hi,...:., 2,...1, a3-6 o!? rt:1 1 Likvide midler. -; ' ;-,...kr og r" &,-. '' i '0 go ci ) c) e, t4) b tt, h. pw b,,,a) bi) s3)....=,., ; :,,-, måneder. pẉ (L, ^-4 pl - -=.42..W.. bf 7, Z p...; cu c71 r..' I pw X, (1,? =,-,,-+ c, 7. 4-rm",..0 g bt,..,,,, cd,-, co lt i5,... o = =,,,,,, ;:g.,f.,, sir.). ''' P. e - -rz rtlf,i.d P." "' g 4S. 4,1 bio z 2 c..40,,z-... g. w.,. 2...: t rt-4.--, ');-,e4,es4 :..-'?_54,4,72 Ui,-, e4 z-). 4, cv'g =.= t,, 7,,._, =1,.....ro <4..w,-i,;.43) ca t, r. p;,,), br..-, 1--4 Mill. kr. I Mill. kr. Mill.kr. Mill. kr krimill.kr.:mill.kr.mill.kr. Mill.kr Mill.kr.1 Mill.kr 1Mill.kr., I Mill. kr.,i 1) , ,7 17,3 61, '21,2 24,0 69, ,0 -:- 30, ,5 93, ,4. 107,8-92,2 151, ,7 -:- 173,7 144,9 270, ' ,0 --:- 283, , ,8 -i- 16:2,4 135,4 278, ,3 -:- 69,2 164,4 323, ,2 18,5 144,9 511, ) ,3 68,2 141,9 637, ,9 85,7-44,7 oo,2 595, ) , ,0 39,2 56,9 439,7 12.4, , ,6 155,8 '211,9 36,1 46,2 3)434,3 113,2 ' ,0 169,5 157,7. 33,6 208,5 403,9 87, ,0 84,6 124,3 24,4 41,7 348,9 73, ) Jan ,2 143,0 205,0 27,5 41,1 428,0 113, Feb ,1 162,2 200,4 25,7 72,3 430,5 113, Mars ,2 173,0 199,0 26,6 82,3 422,3 114, April ,0 169,4 197,4 26, ,6 113, Mai , , 27,4 55,2 421,6 114, Juni ,7 194,2 187,7 28,1 112,1 410,6 114, Juli ,1; 164,3 179,6 21,5 117,8 411,5 114, Aug ,i ' 134,7 177,1 25,5 118,1 406,1 114, Sept ,4 157,6 169,7 24,8 159,1 409,6 114, Okt ,5 147,0 170,7 26,3 189,4 401,5 113, Nov ,0 175,8 164,1 28,4 222,5 396,7 112, Des ,2 170,7 155,3 32,5 207,9 395,2 94, ) Jan ,6 160,9 154,0 24,9 196,5 403,3 95, Feb ,6 159,0 152,7 26,4 181,7 396,3 95,3 ' Mars ,4 156,8 149,0 28,6 142,1 394, April ,1 156,9 144,5 30,2 125,9 389,5 94, , Mai ,5 120,2 141,9 26,6 74,5 390,8 93, Juni ,6 109,4 134,2 27,2 57,0 403,0 88, Juli ,8 78,8 132,2 19,9 38, , Aug ,7 70,4 129,7 20,8 49,0 390,8 88, Sept ,5 89,6 127,4 18,4 38,5 382,7 87, Okt ,6 75,4 133,2 21,1 24,1 376,4 87, Nov ,0 94,3 128,4 '25,3 41,7 362,2 87, Des , ,7 84,9 123,1 22,1 45,3 344,2 74,2 { g) Jan ,3 64,3 156,9 23,7 37,8 340,3 74, Febr ,8 56,2 180,5 19,3 50,5 334,4 75, Mars ,9 70,6 172,5 19,8 72,5 317, April ,1 68,1 158,4 20,1 66,6 305,0 76, Mai 1_ ,2 43,6 147,0 21,6 44,1 296,6 75, Juni ,1 33,6 144,8 21,5 41,5 292,3 74, Juli ,4 10,5 142,7 21,2 35, , Aug ,2 2.,2 143,9 21,7 50,2 283,7 73, Sept ,9 --1,- 3,8 134,6 22,3 27,5 282,9 76, Okt ,6 -i-. 3,7 133,5 18,1 24,3 285,2 76, Nov ,7 -i-- 7,4 135,5 19,2 30,5 286,0 76, Des ) Tallene til og med 1923 omfatter delvis rediskonteringer. 2) Det sammenlignbare tall med 1925 og følgende år er 2158,2. 3) Opgavene over obligasjoner omfatter fra januar 1925 delvis også statsveksler og gjeldsbeviser. Milnedstallene refererer sig til de storre banker. Av forvaltningskapitalen omfatter de 98 pct i aktiebanker og 81 pet i sparebanker. Fra desember er antallet av sparebanker utvidet fra 162 til 170.

25 Statistitk4konorniSk oversikt,over. iirét Penger og kreditt (forts.). d) Sparebanker. e) Fonds- og emisjonsmarkedet. f) Betalingsforhold. Likvide midler. Aktier. Obligasjoner. -4-, 4.,2. IZLI r r..4.,,_-_, , 'ix og gt,,.., a) P-, -. cd ;-, "",.;,--,,4 - cct at: g c'd,--, ''' C.' P.,"a Cd 4) 44) 4) 'It' C":1)!2,13 Antall.: ekseku-,.=bk...,:i cd g, a, Omsetning g -..,..,, pi p., ti, c, be. b. neder 4 ii li.i 18 gct e L.,,,),,,;,,, _ 1 7.9,. - g.', 4.1 s joner. 7.1.'12 av aktier '..,!,7 p _..'-',,,, _ 4.. _,. gi :,0 --, a., *.z.....=4, 0.,..1 2rE-4' 0, - Z pq ;-. P- 'ci''') 0) 1 ;'.4 på, Oslo Børs.E, '''' -4-' 'El -44 E '..tfi Antall i. Verdi i It *r-t*-7-1 ct cliti '71PAt''. P. cd C.) ct E-1 os f.'), W - -- <1.1d bygder. i byer. i Mill.kr.iMi Mill,,t kr. Min. kr. - o 1000 kr. Mill kr Mill kr Antall. Antall ,0-62.._ , , , , ,1-51, , ,7-85, , ,9 57, ' , ,8-126, O ,2 0, ,4 230, ,2 91,0 76,6 3)469, ,1 0, ,0 103,5 8368d 142,4 78,8-285,2 918, e ,i 1, ,0 53, ,7 88,3-379,2 454, ,8 2, ,8 53, , , 759, ,9 8, ,4 56, ,9 97, ,7 593, ,0 7, ,7 54, ,3 91, ,7 432, ' ,1 7,i662 93,4 34, ,2 93, ,9 517, ,8 30, ,0 31, ,8 97, ,5 704,s ) ) ,7 19, ,6 36,1 178d2 35,8 98, ,9 647, )15 6la ) : ,8 52, ,2 98, , ) 4) 4) 1 10,0 10, ,6(87,2) 2, ,0 93, ,5 34, ) 9,i 9, ,0 3, ,o 94, ,o 38, ,rs... 8,9 9, ,3 4, ,7 95, ,0 50, ) ril... 8, ,3 2, ,5 94, ,0 34, i 8,2 17, ,4 1, ,2 95, ,0 25, li... 8,8 21, ,6 2, ,6 96, ,0 54, i. 8,3 24, ,6 1, ,3 97, ,0 58, g 8,0 20, ,9 0, ,7 99, ,0 41, )t 8,2 27, ,o 1, ,8 100, ,0 93, ,. )8 632' t. 8,5 31, ,1 3, ,5 101, ,0 149, v. 8,3 34, , ,2 99, ,0 75, s ,o 31, ,5 2, ,3 99, ,0 50, i , ,6(82,4) 3, ,5 100, ,0 75, J 10,4 39, ,7 3, ,3 99, ,0 66, ,rs... 9,7 40, ,4 3, ,2 100, ,0 75, )1 85E ril.. 9,1 13, ,8 2, ,8 100, ,0 57, ,i 9,o 17, ,8 3, ,2 99, ,0 58, ni... 9,6 23, ,3 2, ,7 99, ,0 38, Li 8,9 18, ,2 2, ,3 99, ,0 35, g 9,1 15, ,8 2, ,2 98, ,0 39, )t 8,8 16, ,7 2, ,1 98, ,0 46, t 9,1 21, t ,5 3,5 ) ( ,5 96, ,0 58, ' V.... 9,4 21, ,9 3, ,4 94, ,1 55, s A f, ,3 676} 13,7 19, , 6 2, ,7 94, ,0 41, , 1 11,5 23,0, (84,2) 3, ,3 95, ,0 58, b 9,7 28, ,8 8, ,4 96,s ,o 54, Lrs... 9,1 15, ,9 6, ,7 97,5 18o8 0,0 48, ril 9, ,7 2, ,5 97, ,0 47, Li 9,8 17, , 4 8, ,3 98, ,0 53, ai ,2 17, ,2 2,6 135o 14,4 98,1 11Th , Li ,1 16, ,3 2, ) 6,0 98, , g ,o 15, ,9 3, ) 0,4 98, , ,9 9, ,1 3, ) 54 99, , f. t ' 9,6 11, , ) , , v.... 9,0 16, ,o 5, ) 23,4 98, , s ,6 3, ) 1,2 98, ,0 - i) G-jennemsnitt av lijø penoterino'er på Oslo Bors i pet. :tv pari. Ved forandringer i de noterte selskaps antall L. der brudd i sammf,nligningei1. Ï de b tilfelle angis det tall soin er sammenlignbart med foregående måned ). Opgavene omfatter bare emisjoner som belt eller delvis er lagt ut til offentlig tegning. 3) Tallet gjelder 2net halvår.9. 4) 1Vlånedsopgavene refererersio' tit de større sparebanker, som har 81 pet. av forvaltningskapitalen alle spareiker. Fra desember er antalla av sparebanker utvidet fra 162 til ) Opgavene for de enkelte halvår og ne og. er tatt fra Creditreform» oo. disse omfatter _ bare tingly ste eksekusjoner. 6) Foreløbige opgaver,

26 26 Statistisk-Okonomisk oversikt over året til forbruk a) Utenrikshandelen. Indeks for omfanget av utenrikshandelen. ( ) 1) Innforsel. til produksjons. formål Total " i varer III, Vareomsetningen. Utforsel. Fabri- Total. kater. Verdi. Inn- Utførsel. forel. Mill. kr. Mill. kr. rid a, rri 2) 2) Jan 106,4 77, ,8 Feb.. ) , Mars 106,9 83, April 99,1 72, Mai ,4 56, Juni 81,5 70, Juli 72,1 66, Aug ,6 70, Sept 94,0 51, Okt 93,9 66, Nov ,6 58, , Des. )1 80, ,8 Jan. 69, Feb ,8 59, Mars 76,4 68, April 76,2 51, Mai , Juni 80,0 52, Juli 73,1 53,s ,4 Aug 1( , Sept 85,6 58, Okt ,5 65, Nov I ,4 55, Des ,9 49, ,8 Jan. 49, ,0 Feb I 147 I , ,0 Mars - 71,7 469 April 75,5 47,7 345 Mai I ,4 54, ,3 Juni 54, ,8 Juli 51,8 406 Aug ,4 63,4 435 Sept. 83,9 60,9 404 Okt. 102,5 60,9 430 Nov. 1 80,7 56,0 Des ,3 392,6 567,3 410,0 868,0 676,8 1353,7 988, ,31 791,4 1 '252,6 755,1 2583,7 782, , ,7 1463,6 638, ,9 787, ,9 830, , , , ,3 1093,2 811,9 976,6 684, tonn C,) CL) CD 4 b) Transportopgaver. km. 4 3) stk nettotonn ' ' ' nettotonn ) Indeks for årene er ikke beregnet. Basis for kvartalstallene er de tilsvarende kvartaler ) Verdiopgaven for månedene er foreløbig. 3) Årsopgavene gjelder budgettåret, som slutter i vedkommende år og omfatter både stats- og privatbaner med undtagelse av Ofotbanen. De årlige opgaver over godstrafikken omfatter sumtallene for de enkelte baner, fratrukket gods som har passert to eller flere baner. Månedstallene omfatter derimot sumtallene for de enkelte baner uten fratrekk. Videre omfatter disse bare statsbanene (inkl. Hovedbanen, ekskl. Ofotbanen). 4) Opgavene omfatter telegrammer avsendt' til innland og utland telegrammer ankommet fra utlandet. 5) Parton pa Narvik, som vesentlig omfatter svensk jernmalm, ikke medregnet. 324

27 1 IV. Arbeidsledighet. rib Antall p.; arbeidssokende menn ved arbeidskontorene tta a) a)... :+ F4 Herav : to e.4,..).,, a) a, o...el.' a), a.) o...:,..q tr, 's 6.4 r4.,.g ri....,,,, 1 a). alt...g. Industri. -' at P 4) r' 7 '. ri:'1 fart. bra Fia --,, a sio- -.,-5, g. 1 -:-! ''. f Industri. Pet..r. '. 'F-4 0:1 -I ,6 '...-'-. Statistisk-Okonomisk oversikt over året V. Aktiekurser. Enkelte næringsveier. Aktiekurser (aiennemsnitt av kjøpernoteringerne. 1 på Oslo Bors i pet. av pari). ) Sfkairbts:..--- flat781:t. dinini Banker. Forsikring...., Total.2) ''''' , , , , , ,6 330,7 317,2 181,6 162,0 246, ,6 - _. _ I 134,i 229,6 205,8 163,6 147,4 173, , ,8 i179,2 1937, 140,8 127,9 143, , l9 74,5 85,1 76,7 104,2 94,3 85,o ,1 ' , -1-65,3 79,3 90,5 88,2 93,2 76, , ,1 88,7 127,6 78,9 85,3 72, , ,7 136,8 176, 4 72,5 85,5 95, , d ,2 102,9 161, 0 77,8 89,2 93,4 24, '2961 d ,3 88,5 121,6 82,8 100,8 85,o 25, ,6 95,0 102,7 89,4 107,8 85, ,7 91,1 124,8 83,5 107,5 84,8 Tan. 25, ,1(7o) 95,2(93,2) 134,8(126,5) 85,2(80.0) 98,2(93,6) 89,6(87,2; Feb. 25, ,6 92,8 127,7 81,7 99,5 88,0 Kars 25, ,1 88,6 117,5 80,3 97,5 85,3 April 26, ,6 88,3 129, 0 79,6 97,6 85,3 Mai 23, ,4 86,8 127,2 80, 8 97,3 84,4 Juni 22, ,6 86,0 126,6 81,0 99,4 83,6 Juli 20, ,6 86,3 129,7 81,0 100,0 83,6 &ug. 21, '69 72,2 85,6 126,0 82,4 101,8 83,9 Sept. 22, ,1 87,5 116,4 84,0 102,8 84,0 Okt. 24, ,8 89,6 103,4 85,2 103,8 84,1 Nov. 25,o ,5 87,7 111,8 85,9 105,5 84,1 Des. 29, ,6 87,3 108,4 86,3 105, 8 83,5 Tan. 30, ,7(69,4) 92,7(86,1) 100,3(91,8) 89, 9 (86, 1 ) 106,4 86,6(82,4) Feb. 31, ,9 92,5 105,4 88,2 105,8 85,7 Kars 28, ,0 93,8 99,9 89,1 105,0 85,4 &pri1 27, o230 68,0 92,6 98,0 90,0 104,5 84,8 Hai 25,8 23x ,3 95, ,9 107,4 85,8 Juni 22, ,4 95,4 100,9 90,7 108,6 85,3 Juli 20, ,8 95,5 98,1, 90,2 110,0 85,2 Aug. 20,6 1833'i 576o ,9 96,1 99,4 89,8 109,3 85,8 Sept. 22, ,3 96,4 98,7 89,1 109,3 85,7 Okt. 23, I40 65,2 97,0 99,2 88,4 108,9 85,5 Nov. 24, ,6 96,9 115,9 88,5 109,4 85,9 Des. 28, ,5 96,4, 113,7 88,8 109,2 85, Tan. 25, ,0(63,8) 93,3(95,3) 107,7(113,2) 90,4(86,1) 108,6 83,5(84,2: Feb. 25, ,5 90,9 104,3 81,9 106,3 80,8 \Jars 24, ,6 90,3 102,2 82,4 105,6 81,9 ipril 22, ,0 89,2 109,0 81, 9 105,7 82,7 VIM 18, ,9 91,7 126,2 82,4 105,2 85,4 Tuni 14, ,1 91,2 126,5 81,7 107,1 85,2 Fun 13, ,5 90,1 139,1 82,i 106,7 85,3 kug. 13,9 17%1 o ,6 90,5 133,5 83,8 107,5 85,9 Sept. 15, ,9 90,6 132,6 83,7 108,2 86,1 )kt. 16, ,7 91,4 141,i 83, 5 108,9 86,8 gov ,3 92,3 137,0 83,6 109,8 87,0 )es ,8 91,3 137,8 84,1 110,3 86,6, 1) Når antallet av de noterte selskap forandres, blir de utregnede gjennemsnittstall ikke sammenlignbare. I de tilfelle er der i Q a,nfett de sammenlignbare tall med foregående Tubed,. 2) innbefatter også transportselskap, hoteller ni v.

28 t 28 Statistisk-Okonomisk oversikt over ttret Hvete Rug Det dyrkede areals procentvise fordeling : ,26, 1,56' 6,86 14,90; 1,21 0,31 26,10 6,63' 3,02; 35,751 64,25 100, ,62 2,35 10,05 22,05 1,90 0,59; 39,56,' 8,41 3,46 51,43 48, ,541 1,66 7,62 15,721 1,23 0,25! 28,021 7,04, 4,81 39,87 60, , ,30 1,551 8,30 14,02d 1,19 0,19 26,55 7,12 5,26, 38,93,, 61, : ,331 1,34,1-8,38 14,51i 1,13 0,18: 26,87' 7,04! 4,71! 38,62 61, 38 61,32 1,401 8,56 14,43k 1,08 0,18; 26,97 7,12; 4,591 38,68 100,00 1,461 1,36' 8,88 14,211 1,00 0,17 27,08 7,311 4,5 838,97 61,03 100, ,671 1,08 8,7 '2 14,43i 0,99 0,171 27,06 7,311 4,62 38, ,01 100, I l928) VI. Jordbruk og skogbruk. a) Arealet av dyrket jord i rikets bygder. Tilsammen Bygg. Bland- ' Havre. korn. Erter. korn ; og erter , ,' ; Dekar. Annen Poteter. åpen åker I alt åpen åker Hostutbyttets størrelse i forhold til middelsåret. Middelsår = c) Nydyrkning ifølge jordstyrenes opgaver. Kunsteng. I alt dyrket mark ' , I b) Hostutbyttet av korn, poteter, fôrnepe og hoi. 1- Til- Bland- Hvete. Rug.Bygg.Havre. Erter. sammen Poteter. korn. korn og erter , ,o , , , , , , , , ,o 78215, , , , , , s q , , , , , , , ,s , , , , , , , , , , , ,5 Tonn , , ,6 8714,3 5081,i , ,9 4776, , , , , , , ,i 5548, , ,8 5476, , , , , , , ,7 4824, ,s 11288,i 1735, , , , , ,i ,3 Fôrnepe og Hoi. kålrot , , , , , , , , , , , , ,2, , ,4 - I , , , , , , , ,c , , , , , i , , o , o 11184i , 22123, 3i , :1h , , , , , ,5 i ,3 605 o61, , I Dekar I Foreløbige tall for korn , , I I

29 i i 1 Statigtik-Økonomisk oversikt over Aret ( I I,. C) ',/,), 0,-, r.,c6.) ;,.. c,.4-- u) VI. Jordbruk og skogbruk. 41,! d) Husdyrhold i rikets bygder., :- cr,' Cf).4:4 cl, r. o cd C) I C,). = ;. b.0 h (2)...4 co r. Kunstgjødsel. _ IL leierier, ysterier og kondenseriigs;...,,--,; if, "i4 94)..-4 ::,:l j.11, A...-, a <0 c6..4 c),.. Utbetaltorepr.kg. melk. Ft- 'tl P... ot C4,19 1-1:1 a Ved meierier. e a a bo S1.1) 72,t tz:7.., Tonn. 30/ , ,2 11,51 10,60 'O/ , , 5 13, 59 13,09 2' ,40 36,00 20/ : ,9 45,80 44,71. 20le , , i8038,86 40,98 2(16 19' ,70 26,24 0/ o/ ', ,1 28,85 28, ,47 35,57 2, ,9 30,70 31, , 20, i18,6 17, I's r, fl f) Innveiet melkemengde ved 150 meierier og ysterier som er i dritt hele aret.. Januar. Februar. Mars. April. Mai I Juni. Juli. August. Sept. Okt. Nov. Des , 15, 82 16,92 18, , 02 21,16 18, 16 17,0ra 18, 1 4, 17, 49 17, 25,! 18, ,57 18, , 1936, 20,38 21, , 17,61 17,90 16,85 16,98 18, ,81 17, , 2090, 22,69 21,97 21,00 I 18,92 18,76 17,20 16,15 17, , 45 19, , 21,92 22d 2159, 1 18, 87 18, Arbeidslønnen i jordbruk og skogbruk. A rslønn (hertil Daglonn i sommerhalvåret på egen kost. Dagløn for skogsdbil e;_s t t2,3,47 arbeide i vinter- kost o g losi). j halvåret..,'?.,,v, :st bt Våronn. Slåttonn. Skuronn. Tjene- Tjene :44,... bo o. Pa arbeidsgiverens _P A egen For-t7 0 Pt ste- - 1 kost. v... 8 gutter. Menn. Kvinner. Menn. Kvinner. Menn. Kvinner ie snteer t. kost. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr / I 3,64 2,12 4,00 2,35 3,64 2,22 2,39 3,69 11, / ,95 2,76 5,44 2,96 4,97 2,86 3,48 5, / ,13, 3,93 7,86 4,21 7,27 4,17 5,31 8,38 22, / ,66 5,43 10,27 5,92 9,83 6,02 7,04 10,67 26, / ,55 6,53 12,42 7,06 11,41 6,81 7,75 11,51 27, / ,50 7,09 13,64 7,67 12,71 7,44 8,94 13,68 29, / ,28 6,13 11,06 6,64 10,11 6,44 6,26 9, / ,03 5,02 8,63 5,39 7,94 5,19 5,04 7,57 14, / ,47 4,74 8,14 5,14 7,49 4,95 4,98 7,59 15, / ,97 5,11 8,66 5,45 8,06 5,29 5,35 8,19 15, / ,60 4,85 8,18 5,19 7,56 4,98 4,57 7,03 12,98 / ,27 4,09 6,81 4,34 6,20 4,17 3,76 5,72 9,27 / ,43 3,63 5,94 3,90 5,38 3,80 1 3,35 5,08 8,33 - h) Priser 135, kraftfòr, kunstgjødsel, maskiner og redskap. - ts) Pni") ri Kraftf3r. e a P 4 bio apj Kr. pr. 100 kg. o bil o p.4 czn, Maskiner og redskap. oce 1<r. pr. stk ,16 15,28 11,29 15,28 16,60 6,30 12,80 70,00 42,00 210,00 88,00 122,00 13, ,84 10,68 17,38 16,60 6,30 12,80 70,00 42,00 210,00 88,00 122, ,12 19,94 16,91 20,93 18,00 6,87 13,80 80,00-230,00 90,00 125, '21, ,09 21,91 14,00 16,15 80,00 50,00 100,00 145, ,75 28,05 21,00 26,77 24,50 15,40 18,10 140,00 80,00 355,00 155,00 210, ,00 24,00 17,00 --,00 80,00 600,00 280,00 370, ,48 36,20 24,00 20,00 34,05 160,00 130,00 600,00 280,00 370,00 37,59 43, ,64 45,34 25,50 31,00 34,05 175,00 135,00 600,00 350,00 580,00 42,07 54, ,81 42,14 41,00 30,00 34,05 175,00 155, ,00 590,00 34,78 43, ,61 37,32 32,00 18,00 20,60 175,00 140,00 650,00 330,00 460,00 26, , ,50 11,60 21,10 165,00 115,00 635,00 275,00 415,00 27,89 39, ,27 49,19 35,40 13,40 21,05 165,00 135,00 600,00 275,00 390,00 35,25 43, ,66 43,63 36,35 13,80 21,05 145,00 115,00 600,00 290,00 410,00 32, ,53 34,47 25,50 10,20 20,10 145,00 80,00 420,00 235,00 322,00 20,04 24,77 14,22 32,53 18,95 7,40 16,20 130,00 71,00 350,00 185,50 283,00 17,31 21,81 16, ,65 6,80 15,40 130,00 71,00 350,00 185,50 278,00 20,00 25, { mars - 20,00 24,00 15,50 30,00 16,25 6,60 13,30 Den anforte årspris er for kraftf6r gjennemmnittspris av noteringene i Samvirkel, for kunstgjedsel er anført risen om våren angjeldende år. 0 -

30 30 Stat6tisk-Olionornisk oversikt over året 1928.' vl. Jordbruk og skogbruk. i) Gjennemsnittspriser på en del viktigere landbruksprodukter. Partisalg fra producent, prima vare, levert avsetningsstedet (Landbrukets Priscentral). I no CZ. CI, bi) 4-) 1=1 o M r..7 P.71 1:4 bi) Kr. pr., Kr. pr. Kr. pr. -Kr. 100 kg. 100 kg. 100 kg. pr. kg. Kr. Kr. pr. kg. pr. kg. o 1 (1, Kr. Kr. pr. kg. pr. kg. Kr. pr. favn. Opnadd gjellnemsnittspris ved engrossalg fra meieriene. Kr. pr. kg. 4,I 4, Q 2 a) r. (1) eq 4.1 b Kr. Kr. pr. kg. pr. kg. o Kr. pr. kg ) ,39 6,2 1 4,13 38,74 18,58 19,98 28,83 14,79 14,92 27,87 16,90 12,33 34,87 19,74 18,75 82,60 12,50 21,57 22,71 8,94 9,23 20,41 8,98 11,90 1,47 5,21 3,88 3,36 3, ,34 2,05 2,00 6,19 4,96 4,77 5,51 4,94 3, ,98 3,75 2,76 2,77 3,43 3,48 2,29 1,80 1,14 3,42 2,79 2,37 2,85 3,18 1,92 1,38 1,12 1,33 1,67 2,41 1,98 1,07 1,20 19, ,67 46,97 50,87 47,32 37,35 31,92 3,14 1,98 1,95 2,60 1,39 1,26 2,86 2,02 1,91 0,79 0,52' 0,47 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov. Des. 23,97 9,68 10,60 24,38 9,53 10,50 24,16 9,52 10,18 23,75 8,94 9,09 24,13 8,95 8,44 24,35 9,02 7,92 24,82 9,ii 12,44 24,92 8,79 10,21 20,99 8,45 8,15 19,30 8,40 7,43 18,82 8, ,92 8,51 8,04 2,76 2,60 2,28 1,98 1,68 1,68 1,80 2,07 2,19 2,73 3,39 2,94 3,63 2,68 3,62 2,61 3,62 2,50 3,61 3,55 3,56 3,67 3,74 3,83 3,59 3,43 3,37 2,38 2, 35 2,25 2,21 2,20 2,12 2,11 2,04 2,03 2,57 2,50 2,23 1,85 1,75 1,74 1,86 1,88 1, ,61 1,61 1, ,15 1,00 0,97 0,96 0,98 0,98 1,04 1,06 0,96 0,92 41,51 40,12 38,98 37,18 34,98 33,88 33,30 33,15 34,53 37,69 43,44 39,49 2,09 1,74 1,92 1,64 1,77 1,42 1,71 1,77 1,78 1,88 2,07 2,22 2,23 2,16 2,13 1,37 1,29 1,29 1,23 1,35 1,42 1,36 1,33 1,30 2,19 1,88 1,59 1,59 1,96 2,11 2,12 2,11 2,16 2,17 '2,19 2,21 0,47 0,45 0,45 0,44, 0,46 0,46 0,48 0,53 0,63 0,64 0,62 0,60 Jan. Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt. Nov. Des. 19,03 8,19 8,45 18,73 8,14 8,52 19, ,51 19,33 8,54 8,49 20,12 11, ,29 11,79 13,15 23,07 10,17 16,49 23,24 8,64 14,96 20,00 8,23 13,30 20,00 8,11 14,01 20,00 8,17 13,88 20,00 8,29 14,03 2,22 3,22 2,24 3,09 1,72 3,01 1,47.1,41 1,47 1,66 1,73 2,13 2,75 2,88 2,92 2,94 2,86 3,05 3,04 3,18 3,40 3,30 3,42 3,44 1,84 1,81 1,72 1,72 1,74 1,83 1,94 1,93 1, ,72 1,73 1,48 1,37 1,21 1,19 1,27 1,42 1,48 1,51 1,41 1,36 1,35 1,48 0,95 0,98 0,97 0,9 9 1,02 1,0s 1,18 1,27 1,34 1,45 1,53 1,63 35,94 34,18 33,79 32,71 31,88 30,45 30,00 30,35 30,56 30,67 30,98 31,47 2,07 2,02 1,99 1_,95 1,92 1,92 1,92 1,92 1,91 1,91 1,92 1,94 1,23 1,24 1,20 1,19 1,21 1,20 1,23 1,29 1,32 1,33 1,36 1,36 2,22 2,09 '2,01 1,84 1,78 1,82 1,86 1,86 1,84 1,82 1,89 1,94 0,55 0,51 0,47 0,45 0,45 0,45 0,45 0,44 0,45 0,45 0,47 0, Jan.. Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov. Des ,00 8,61 15,24 '21,00 8,64 17,63 21,60 8,66 18,28 22,50 8,78 18,47 23,50 8,79 17,44 23,50 9,16 17,49 22,00 8,82 24,19 21,00 8,86 16,24 18,50 9,05 9,19 18,50 9,27 7,78 18,80 9,60 7,41 2,32 1,93 1,75 1,53 1,41 1,42 1,67 1, ,55 2,75 3,17 2,99 3,0 6 3,0 1 2,94 2,95 2,90 2,93 o 3,12 3,11 1,72 1,76 1,81 1,88 1,91 1,87 1,84 1;73 1,63 1,57 1,59 1,60 1,63 1,56 1,52 1,53 1,60 1,69 1,72 1,62 1,64 1,62 1,68 30,96 1,65 30,77 1,57 30,96 1,58 30,08 1,58 29,23 1,52 29,39 1,5t ,52 28,67 1,54 28,75 1,41 28,93 1,22 29,31-1,92 1,89 1,89 1,89 1,88 1,88 1,89 1,91 1,92 1,91 1,89 1,38 1,80 1,36 1,65 1,38 1,57 1,39 1,58 1,37 1,56 1,36 1,52 1,37 1,53 1,40 1,60 1,41 1,77 1,41 1,80 1,37 1, ,46 0,45 0,45 0,45 0,44 0,43 0,43 0,44 0,45 0,46 0,43 1) Opgavene for 1913 er Oslo markedspriser.

31 Statistisk-Økonomisk oversikt over året V. Jordbruk og skogbruk. VII. Fiskeri og hvalfangst. j) Salg av faste eiendommer i rikets landdistrikter (uten Finnmark). Samtlige salg. Antall. Salgsbeløp 1000 kr. 21, ,9 61,9 39, ,8 75,8 18,9 54, ,3 67,5 15,1 46, ,6 51, , ,9 29,1 1,9 26, ,2 25,1 7,7 15, ,0 30,3 6,3 22, ,7 38,9 14,1 23, ,7 38,8 18,8 18, ' ,6 48,2 24,7 22, ,5 52,1 23,7 26, ,1 69,9 32, ,5 58,9 23,5 34, ,9 89,5 42,2 43, ,8 27,7 36, ,2 27,s34, ) Tømmerfløtning. k) Gjennemsnittlig skyldmarksverdi. Kr- Antall Antall stokker. m. 3 Ca m) Priser på trimmer og ved : Barskogvirke._ Løvskogvirke. Sliperi- og celluloselast. Grant) Furu. Kr. pr. m., , , , , , , , ,59 47, , ,31 18, ,52 25, , ,38 20,84 17,80 17,37 15,59 14,37 19,58 19,22 16, Ved. 2,j1, Pr. favn A, 2,4 Pr , ,06 29,67 32,46 27,67 23,09 20,37 39,45 29,87 25,15 28,40 33,28 35,88 27,33 26,10 Ved. Bjørk, eik Ann en og bøk. à 2.4 løvved. m8 Pr. favn 2) 18,03 2) 13, ,n 42,89 34,07 36,43 38,80 36,37 32,06 29, ') I Mengde og verdiutbytte av alle saltvannsfiskerier tonn. Mill. kr. b) Opfisket mengde. b) Opfisket mengde av de viktigste fiskeslag. Mill. stk. Torsk. Stop. Vår- Fet- Herav: sild. sild. Hengt Saltet Mill. st. Mill. st hl hl hl. Skurlast. Små- Is- Brissild. lands Id ung. 5) hl hl , , , , , ,0e ) Prisene for årene gjelder for Glommenvassdraget og er hentet femirsberetningen for jordbruk og fedrift , a) Gjennemsnitt 1905 og fetsild tilsammen «160 Islands- Brisling. sild. Pr. hl. IPr. hl. 6,99 13,40 10,08 17,94 16,02 26, ,03 24,38 30,77 23,95 25,01 52,11 50,79 38,54 37,97 35,00 23,38 19,11 36,11 24,61 38,76 49,27 48,67 29,34 18,36 39,98 14,70 11,20 27, c) Priser på fiskeplassene, gjennemsnitt ) Stor- Vår- Fet- Små Torsk sild. sild. sild. sild. Pr. st. } Pr. hl. I Pr. hl. Pr. hl. Pr. hl. c) Priser ph fiskeplassene, gjennemsnitt. 0,31 7,89 2,79 7,29 2,99 0,34 8,95 2,28 9,31 3,71 0,49 9,67 6,34 25,02 10,05 1,38 27,93 28,26 22,20 13,99 1,40 26,74 12,61 21,44 12,15 1,12 22,61 12, ,01 1,46 23,44 13,08 23,67 8,62 1,17 13,43 5,89 9,77 7,10 0,58 8,28 3,23 9,89 5,80 0,74 6, ,44 7,58 0,546093,95 11,93 9,28 0,83 10,17 7,65 31,90 11,96 1,04 11,20 6,95 22,32 7,02 0,52 5,80 3,66 18,03 5,09 0,31 4,20 4,55 0,47 4,003, d) Hvalfangsten. Fangstmengde. Fat olj(, Verdi. Mill kr. 26,8 36,0 32,0 32,o 31, ,0 60,0 36,0 45,0 63,0 65, ,0 60,0 68,0 fra Norsk Papirkalender. 2) Efter ) Se smisild. Småsild

32 32 Statistisk-4konomisk oversikt over året Sild, Fisk, fersk. fersk. Tonn. Tonn. e)utførselsmengde. Terrfisk. Klippfisk. vil. Fiskeri og hvalfangst NIRIMMIIIIMINFAIIIIN Tonn Tonn. Tonn., Tonn. Mill kr. Saltet Sild, fisk saltet. forøvrig. f) Prisnoteringer. Run, dfisk. 2)4, Klippfisk. 3) if; 1.71 cp...,. pbtl,..., co = PI I, SD. o 0 E 7., Nord- çal A _cs ;:l 4....,.. -..e,,...,... cd more...., Kr. pr. vekt (20 kg.). Kr.pr.tonne(110kg.) ) ') Jau. Feb. mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. 1) Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. 1h28') Jan. Feb. Mars April Mai Jani Juli Aug. Sept. Okt. Nov.' Des i H 752, 47i , ' ' i , ,3 86,4 149,9 258,3 173,o 161,1 174,4 160,3 109,3 111,4 116,2 186,o 144,9 111,5 91,6 100,1 11,7 11,1 9,8 7,2 5,8 9,3 7,1 10,5 11,7 12,8 8,8 5, , , , , , , , , , , , ,6 91 7, , , , , , , , , , ,3 14,50 15,46 10, )17,00 5)21,17 5)15,0o 25,92 29,00 26,48 30,13 31,60 26,58 13,75 19,87 11,89 14,65 14,09 15,98 14,00 15,00 14,75, 13,75 12,75 12,25 12,25 10,50 10,251 12, ,25 12,25 13,501 13,501 1' ,75 13,38 13,38 15,00 15,75 15,50 30,00 24,50 18,00 18,25 18,50 18,00 16,50 16,00 16,00 15,00 14,50 13,00 14,00 14,00 15,00 15,o0 14,75 15,25 15,25 15,00 15,25 15,25 16,00 16,25 16,00 15,75 15,50 17,25 17,50 17,50 1O, )17,47 27,92 25,04 15,0i 13,52 10,88 10,84 13,90 14,40 21,50-19,75 19,00 16,50 15,00 13,75-11,15 14,50 12,75 14,50 13,00 13,63 13,00 12,5o 11,75 12,25 11,25 12,50 11,00 12,50 10,50 12,00 10,00 10,25 9,00 9,50 10,00 10,00 10,50 11,40 11,75 10,45 11,75 10,27 11,75 10,45 12,50 11,62 12,40 11,77 12,00 13,37 13,00 14,63 13,00 13,75 14,83 14,25 14,50-12,10 11,40 14,00 13,00 14,00 13,15 13,75 15,5o 15,50 17,95 15,751 18,00 15,80!,)22,0o 32,20 18,80 16;83 16,38 16,83 ) 1 0, 0 6 5)1 9, 58 29,89 15,42 12,85 14,31 15,00 16,00 14,00 16,00 15,00 16,00 16,,o0 16,o 17,e5 12,00 18,50 12,5 0 19,00 12,50 18, ,00 16,50 17,00 17,00 18,00 17,00 12,25 14,5o 15,00 15,50 16,00 16,00 15,00 14,00 17,00 15,00 18,5o 17,00 16,50, 15, 5W 5) 315.,nedstallene er foreløbige. 2) Bergens Børs. 3) Kristiansunds Børs. 4) Gjennemsnitt Noteringen for 1923 omfatter bare 2net halvår. " 6) Gjelder de 12 måneder desember -november 1928.

33 Statistisk-Okonomisk oversikt over året VIII. Grubedrift. a) Produksjon. Svovelkis. Jernmalm. 4..,.., c...,cd sz,... Mengde verdi Mengde Verdi 1>. b I tonn. Alill.kr.! tonn. Mill,kr. mill,kr , , , , '29 '20, , '23, ,4 19' , ,4 8,5 11,8 9,4 8,4 2,5 2, ,8 22,3 41,0 31,4 42,6 36,s 31,o 20,3 14,4 18,5 16,1 34,8 32,8 26,1 30,2 13,0 26,2 16,7 25,4 25,4 31,5 32,7 22,1 21,2 24,6 a) Produksjon. Ferrolegeringer. Aluminium. Mengde Verdi Mengde Verdi 1000! Mill Mill. tonn. kr. tonn. kr. 24,9 11, ,7 Verdi i alt.') Mill. kr. 1, ,5 6,7 20,7 22, ,5 11,1 27,0 7,8 13,3 33,9 47,6 63, , ,7 32,4 24,6 20,0 56,7 91, (324 19,i 425 9,6 31,s , ,6 23, , ,6 21, ) c) Utførselspriser. - Svovelkis: Jernmalm. Koober- Kobber- Briholdig. fattig. 811 g. ketter. Kr. pr. tonn. d) Utførselsverdi. - Metaller : Herav : RA, og halvforarbeidetminium. Alu -Ferro- Ileueringer. Mill. kr. 17,9 24, ,50 10,50 2, ,00 17,50 10,50 27,1 6, ,00 20,00 12,50 42,9 5,5 70, ,00 25,00 16,00 9, ,00 35,00 18,50 88,2 45,6 57, ,00 50,00 18,50 36, ,00 50,00 20,00 15,1 9, ,00 60,00 28,00 40,4 19, ) b) Utførsel. Mengde. Jernmalm. Svovelkis Slig kelter. o. a. 62,00 35,00 36,00 40,80 23,00 33,40 40,10 23,30 33,20 39,00 25,60 32,98 38,60 25,70 30,61 31,30 22,95 23,80 24,os 18,64 19,03 32,90 17,96 18,70 23,00 20,48 15,12 17,50 15,70 I 12,28 11,071 12,36 84,5 33,9 21,3 54,7 101,0 91,1 27,0 24,4 46,9 81,2 107,1 23,1 20, ,6 c) Utførselsmengde. b) Innfør8e1 av Alumina, bauksitt og kryolitt tonn term. 4,4 8,6 5,2 12,1 10,3 5,6 6,2 20,4 12,7 12,5 30,5 40,3 48,0 47,2 41,6 53,7 2,2 2,9 2,9 4,5 7,6 6,8 3,1 5,6 6,3 6,3 12,9 19,4 20,7 22,2 22,i 18,2 38,118,0 28,3 12,8 48,3 33,5 99,6 63,2 101,0 62,1 86,7 47,7 71,7 38,3 68,1 29,4 Elektro-metallurgisk industri. Ferrolegeringer. 8,0 8,9 2,1 2,9 3,6 3,s 0,3 1,7 0,5 11,3 19,3 57,0 74,5 99,1 104,4 111,3 1,7 2,3 2,1 1,4 4,3 5,3 0,3 1,4 0,4 3,s 6,4 23,7 28,9 29,3 23,7 26, Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. 1. e) Utenlandske prisnoteringer. Sink. Aluminium. London.U. S. IL London. Berlin. G..0: B ! 0/,' /0 pr- p tonn 100$lbs. (eng ) 22,71 23,60 42,33 45,08 26,20 29,70 32,93 33,60 36,25 34,to 28,43 37,49 35,80 34,16 32,80 32,29 33,24 34,05 34,17 34,39 34,25 33,49 32,90 30,98 28,93 30,65 29,58 29,03 28,60 28,28 28,20 27, 35 26,90 26,28 26,37 26,13 25,52 25,09 25,49 26,11 25,66 '24,95 24,55 24,50 24,03 24,69 26,06 33,00 33,30 21,5o 18,70 25,30 26,97 27,20 27,00 25,43 27,00 27,00 27,00 27,00 27,00 27,00 27,00 27,00 27,00 27,00 26,90 26,70 26,40 25,80 25,70 25,60 25,50 25,40 25,40 25,40 25,40 25,30 '24.80 '24,50 23,90 23,90 23,90 23,90 23,90 23,90 23,90 23,90 23,90 23,90 pr. tonn (eng)) 150,00 164,03 223,59 237,20 228,76 106,65 210,00 118,00 118,00 114,60 109,50 109,50 109,50 109,50 109,50 109,00 107,25 105,00 105,00 105,00 105,00 105,00 105,00 105,00 105,00 105,00 105,00 105,00 105,00 95,00 95,00 95,00 95,00 95,00 95,00 95,00 Mark pr. 100 kg. 87,18 170,00 237,50 237,50 236,63 237,50 237,5o 237,50 235,23 232,5o ,0o 210,00 210,00 210,00 210,00 210,00 210,00 210,00 210,00 210,00 210,00 210,00 210, ,00 210,00 210,00 210,00 210,00 203,33 190,00 190,00 190,00 190,00 190,00 190,00 1) Herunder også selv, rujern, sink, bly, stål, kobber og nikkel. 2) Gjelder de 12 måneder desember -november

34 1 34 Statistisk-Økonomisk oversikt over året X. Kjemisk og elektrokjemisk industri. o a) Utførselsmengde. cd 1, ) g (1) tonn. Norgessalpeter. Cyanamid. Kr. pr. 100 kg. CD ; 4 C.) A., 741 Cd 71 22,1 19 5,49 66, ,7 31 4,48 63, ,6 3 5,75 79, ,2 15 5,14 58,4 36 2, ,04 46,1 I XI, Tran- og fettindustri. a) Utforsels- e) Noteringer på Bergens mengde. Børs 2). Herdet fett. I alt tonn. 6,5 18,6 19,4 6,3 IHI ;:a cdr, g pl rz E 'CI 1 Pc14' , , , Soi 41,8 63,4 6, ,9 72 4,65 25,6 7,7 0, ,4 37, ,9 i 458 2,40 31, ,9 13, ,4 28,9 82 3,3 56 2,44 15, ,4 15, ,7 40, , ,40 21, ,4 26, ,9 31, ,85 '28, ,2 33, ,i 39, ,85 33, ,4 37, ,00 1,31 0,64 0,72 21,4 37,s 157 6, ,20 29,5 42,0 32, ,58, 1,44 0,83 0,88 40,2 82, , ,82 26,0 32,3 30, ,05 1,70 0,74 0,71 29,5 49, , ,43 30, ) 38,9 37,4 99,00 1,09, 0,37 0,42 37,2 51,3 119,40, 1,76 0,37 0,35 37,6 49,5 a) Utførselsmengde ,7 44, , ,55 26,8 a) Utforselsmengde. b) Utførselsverdi. -. 0,48 Tran. -43 Jan. 135,00 1,50 0,48 2,12 2,71 g 115,00 1,30 0,42 0,42 3, ,2 02,017 2, ,91 9, ,4 07,5 12 4, ,10 14,8 13 4, ,54 22,7 14 6, ,10 2,6 21 7, ,89 13, 027 9, ,24 18,6 60 7, ,62 17,3 31 5, ,67 32,4, 39 5, ,45 22,3 39 6, ,43 19,5 42 8, ,23 31,1 47 9,1 27 3, ,6 21 2,75 33,9 24 4, e) 2,09 33,6 I 23 3,5 18 c) Utførselspriser. 18, ,00 15, , ,50 14,50 25, , ,00 40,00 17,60 30,00 37, , ,00 53, ,00 25, ,57 26,43 31,66 29,08 16,07 18, , 15, ) 15,20 14,98 10,96 8,78 4 o tonn. F-3 Kr. pr. kg. 0,40 0,42 0,70 0,85 0,80 1,35 1,90 2,20 2,20 1,83 1,61 1,87 1,76 1,46 1,13 0,77 r. Kr. pr. 100 kg. 12,80 13,00 20,00 25,00 36,00 75,00 43,00 60,00 45,00 33,02 29,45 31,66 32,28 24,85 20,87 18, tonn. 24,9 4,3 46,1 ' 5,9 39,6 10,5 19,05,2 3,5 2,2 5,3 1,2 12,6 3,3 15,6 4,6 22,9 6,6 20,2 7,1 23,2 9,1 27,010,7 20,1 8,6 30, ,4 8,6 26,3 6,8 b) Utterselsve di. Mill. kr. 4,1 11,3 11,4 20,2 13,9 56,3 20,7 67,9 0,49,0-13,0 27,5 26,9 16,7 26,2 24,2 16,7 29,5 13,5 43,3 20,9 60,5 29,7 67,8 23,9 43,7 23,2 26,2 19,5 31,4 18, Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept Okt. 90,00 Nov. 98,00 Des 96,00 ' Jan 95,00 Feb 100,00 Mars 87,00 April ,00 Mai 145,00 Juni 140,00 Juli 135,00 Aug 132,00 Sept. 132,00 Okt. 128,00 Nov 130,00 Des.. 120, Jan ,00 Feb 125, 00 Mars 145,00 April 135,00 Mai 123,00 Juni 127,00 Juli 132,50 Aug ,00 Sept 125,00 Okt 125,00 Nov. 118,00 Des 110,00 Kr. pr. Kr. pr. kg. tonne. 66,00 0,68 0, ,00 1,10 92,00 1,02 90,00 1,00 94,00 1,03 94,0W 1,03 92,00 1,03 0,98 1,02 1,02 0,40 0,35 0,33 0,33 0,33 0,35 0,38 0,38 0,36 1,00 0,35 1,05 0,35 0,97 0,36 1,07 0,36 1,55 0,36 1,50 0,38 1,15 0,10 1,42 0,38 1,40 0,37 1,35 0,37 1,32 0,37 1,22 0,37 1,20 0,36 1,29 0,36 1,52 0,36 1,42 0,35 1,30 0,35 1,34 0,35 1,39 0,34 1,37 0,34 1,32 0,34 1,32 0,34 1,25 0,34 1,17 0,34 0,40 1,92 0,38 2,24 3,13 0,42 0,42 0,42 0,42 I tonn. 0,33 0,35 0,35 0,33 0,39 0,36 0,36 0,33 0, 8 7 0,40 XII. Hermetikkindustri. Utførsel av hermetikk. 31,0 25,7 34,9 24,6 51,7 62,0 38,6 51,3 4,57 4,96 2,63 3, 6 7 2,77 3,26 2,12 2,33 2,71 2,14 1,65 2,85 4,40 3,74 3,17 4,59 3,62 4,26 2,89 3,31 4,29 1,64 2,20 2,84 3,36 '3,27 2,86 3,54 Mill. kr. 3,1 4 3,74 3,42 2,55 2,89 4,99 6,20 6,93 3,76 5,35 3,84 4,49 2,84 2,83 3,09 2,36 1,89 3,68 6,33 5,30 4,46 6,32 4,67 5,66 3,60 3,86 4,65 1,82 2,45 3,93 4,19 3,86 3, 4 1 3, 9 2 1) For årene er spisefett ikke spesifisert handelsstatistikken. Q) Prisene for 1913 er hentet fra Bergens Børs' Årbok; for øvrig er kilden,fiskets gang». '3) Gjelder de 12 mdr. desbr. -novbr o r=z1

35 Statistisk-Økonomisk oversikt over året XIII, Sagbruksindustri. 1 d) Priser på høvellast. Oslo Bors. Skåret 0) last. Gran. Furu. a) Utforselsmengde. Rund, I huggen last og ved. e) Arb.ledige medlemmer Norsk Høvleriarb.- forbun d. XIV. Papirindustri. a) Produksjon for salg ) b) Utforselsverdi. Herav Trelast skåret hoveli alt ' last. last. 34,0 31,8 55,0 65,8 76,1 67,5 77,8 109,8 32,6 75,9 70,3 77,2 73,7 49,5 35,6 37,9 Mill. kr )1928 Jan. Febr. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. N ov. Des. Jan. Febr. Mars I April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. pr. stdr ,50 14,50 14,50 14,50 14,25 14,00 13,87 13,87 13,00 13, ,87 14,70 15,02 14,92 15,00 15,00 14,75.14,50 14,50 14,5o 14,50 14,50 14,5o 14,62 14,75 15,25 Pet. 3, ,5 17,1 13,7 18,8 24,6 35,2 35,2 21,8 24,2 28,1 27,4 23,3 22,1 16,2 17,3 22,5 25,0 31, ,9 35,0 15, ,6 41,9 Jan. 14,75 41, ,7 43,6 Febr. 14,50 14,751 43,7 14,i 31,1 1\1 ars 14,50 14,751 39,5 i4,75 9,9 20,5 Apri l 14,5o 37, ) 12,5 19,9 Mai 14,75' 15,001 32,4 Juni 14,75 15,00 20,1 15,00 e) Utforselspriser. Juli 14,75 25,0 Plan- Hovker. Bord' let last 14,75 15,25 14,75 15,25 28,6 30, Kr. pr ,70 33,80 42, , , , , , , , , ,56 51,02 49, ) 45,32 8) 14,0 11,4 22,6 27,5 41, 3 42,6 32,0 43,4 7,5 23,8 64,00 78,00 88,00 95,00 65,00 62,19 65, , 78,86 54,04 46,38 43,78 17,1 15,9 22,3 22,6 26,1 21,6 32,4 51,3 14,9 41,8 40,80 41,30 57,00 66,00I ,00 115,0o 165,00 85,00 110,24 124,21 133,47 108,91 81,5i 70,85 66,78 Aug. Sept. Okt. Nov. Des. 15,92 15,29 14,72 14,62 13,92 15,00 15,0o 15,00 14,75 14,50 14,50 14,50 14,50 14,50 14,62 14,75 15,00 14,75 14,50 14,25 1) Efter produksjonsstat. av Efter opgave fra Norsk Papirkalender. 15,25 38,2 15,25 42,7 15,00i 41,7 15,25 15, ,25 15,00 15,00 15,00 15,00 14,50 14,50 14,50 14,50 33,1 34,7 37,7 42,5 26,2 14,7 17,i 17,i 18,s 23, ,8 38,1 45,1 43,6 44,3 50,1 48,7 33,0 25,9 48,7 52,0 54,7 54,3 51,4 58,9 40,2 40,2 40,2 22,s 23,2 37,3 49,3 44,1 38,4 36,2 39,i 37,5 31,5 44,8 50,2 37,8 38,6 31,8 45,3 51,7 1) ,8 26,4 29,1 18,7 20,0 20,3 21,8 12,9 4, ,9 20,9 21,5 20,9 2,3,9 19,0 21,4 19,0 18,2 20,7 18,4 21,0 20,8 22,4 22,3 20,8 23,0 18,7 19,7 20,4 '20,6 20,8 20,3 23,1 21, tonn. 22,1 15,5 8,4 14,6 21,7 18,6 19,6 27,4 19,8 26,0 1,38 5,02 5,95 1,74 1,73 2,02 2,11 0,78 0,65 1,7 0 1,95 2,36 2,11 '2,15 '2,47 1,71 1,84 2,07 2,14 2,50 2,12 2,47 2,13 8) 2,00 1,69 2,01 1,30 1 1, ,48 j ,86 1,77 89,4 1,70 1,59 ` 1, ,0 2,27 8) 3) 8) 8) 3) ) 3) 10,5 9,9 9,6 10,7 8,3 9,9 14,4 13,3 4,9 14,7 17,8 18,8 16,6 14,6 16,9 81,5 4,02 80,9 3,55 45,7 2,70 79,5 4,36 83,0 4, 26 81,0 3,70 87,5 1 86,2 97,3 4,21 4, 68 4,7 1 5,03 4,95 2) I de følgende år mangler der opgaver fra en del -bedrifter. 4) Gjelder de 12 måneder desember -november 1928.

36 - 36 Statistisk-Okonomisk oversikt over året ". Zip at 4, ' s) 517 Utforsel. 6-., :... Î P4 cd cd '-07) 4-' P tonn. Mill. kr ,8 6,0 6,2 4,6 3,0 3,6 8,7 10,1 1,6 7,3 10,5 9,4 13,1 11,2 10,7 13,1 17,5 0,93 22,1 0,89 23,4 0,86 13,3 0,81 18,9 0,86 16,6 0, ' , ' ,7 49,4 60, , ,6 7,1 6,9 7,1 8,5 6,6 8,4 6,5 7,6 8,3 7,8 10,3 XIV. Papirindustri PIEMINIO c) Prisnoteringer på Oslo Bors. cl) Utenlandske noteringer. Avispapir. 1), Cellulose. -- Papir. Papirmasse.1) ce I. 4,.13 r... ;4 _.,,, :a Sillfitt. Bleket), Sterk. 4..:.. 4. Kr. pr. engl. j Kr. pr. terrtonn (engl.). tonn. 32,2 30,2 46,7 58,2 49,0 86,3 82, , , , , , , , , , , , , , ,3 7, 6 8,0 7,5 8,8 9,0 8,2 8,4 4) '217 pi ;,..1 g ""' r. C) e4-4 ad C4.1 g P ir r... ;.. q C,. C d 'a' tr..., i'sa ca a) = '4 z gyė-i Fzd g fl`4 a ----$ pr. eng!..7- +*,',". - Al '', C, 1 bc., 22,25 Jan. 47,1 21,5 1,25 24, ,s ,00 30,0 Febr. 50,4 22,6 1,23 23,2 13,0 10, ,00 22,75 30,0' 22,75 Mars 44,2 22,4 1,05 27,8 12,2 12, ,88 31,8 April 55,0 21,3 0,97 25,4 12,5 11, ,75 22,75 31,5 22,75 Mai 38,6 14,6 1,06 19,s 8,4 8,s ,63 31,5 Juni 50,8 17,2 0,62 25,7 10,7 10, ,00 22,50 31,5 Juli i 42,0 22,7 0,74 22,4 11,8 9, ,63 22,25 31,2 Aug. 38,8 17,3 0,79 23,9 9,2 10, ,50 22,25 30,0 Sept. 31,7 3,4 0,15 2,0 3,8 1, ,25 30,0 Okt. 18,s 1.3,5 0,64 14,2 5,8 5, ,25 30,8 Nov. 29,3 15,0 1,10 21,3 6,8 7, ,38 22,25 31,0 Des. 59,9 22,1 1,12 26,5 10,8 9, ' ,75 22,25 31,0 Jan. 56,6 Febr. 49,6 Mars 51,6 April 40,s Mai 30,7 Juni 37,9 Juli 36,8 16,9 0,66 24,2 Aug. 34,2 21,6 0,79 26,2 Sept.36,0 16,0 0,92 29,6 1,00 Okt. 41,5 21,1 27,0 Nov. 30,5 17,3 0,77 25,7 Des. 48,4 19,6 1,12 27, ,9 Jan. 24,4 Febr. 38,2 ' 22,7 Mars 63,8 27,5 April 47,7 16,6 36,7 Mai 20,3 Juni 43,6 19,6 Juli 29,4 18,4 Aug. 45,5 21,6 Sept. 40,9 18,0 Okt. 49,4 21,8 Nov. 39,1 ; 21,3 Des. 20,7 21,4 24,9 26,3 23,0 24,6 0,81 22,6 0,78 25,5 1,47 27,9 1,04 20,4 6, 8 1,03 24,5 7,2 1,32 26,4 7,4 0,92 25,2 6,3 1,25 29,3 8,2 1,12 27,6 6,9 1,25 26,8 7,9 1,08 27,6 7,2 8,9 7,0 60 9,9 7, ,4 8, ) ' ) 4 12,88 12,75 12,75 12,75 12,63 12,63 - ; 22,8 2, ,2 10, ) 22,00 2) 33,04 27,5 3, ,80 26,92 31,0 2, ,98 '23,75 37,8 3, ,13 22,25 30,8 2, ,71 21,95 30,0 3, ,67 22,10 31,5 3, ) 4) 28,5 2,73 27,6 2,61 '21,75 31,0 '21,25 29,8 20,75 28,5 20,75 28,5 20,00 28,5 20,00 28,5 4) 28,5-28,5-28,5-28,5 ' 28,1-28,0 28,0 28,0 27,5 27,5 27,5 27,5 27,5 27,5 27,5 27,5 27,5 $ pr. $ pr. 100 lb. 100 lb. 3,23 3,24 3,14 3,13 3,08 3,00 3,09 3,08 3,45 3,05 3,45 3,04 3,45 3,00 3,00 2,96 2,90 2,71 2,73 2,68 2,63 2,63 1) Amerikanske noteringer f. o. b. Tallene for årene gjelder juni måned. 2) Gjennemsnitt av 2net halvår. ) Gjelder de 12 måneder desember -november ) Noteringene ophørt. 2,58 2,54 2,53 2,53 2,54 2,59 2,65 2,65 2,65 2,65 2,65 2,65 2,60 2,62 -^ 5,75 5,50 3,63 3,90 3,88 3,70 3,45 3,45 3,45 3,45 3,45 3,45 3,45 3,45 3,45 3,45

37 Statistisk-Okonomisk oversikt over Aret a) Skibsbyggit)0.. ;-4 a) '171 -,.,-tt bk:-.-2, Ferdig- r.c t,10,a).., byggede,.,,,.;:11:3 u.' 4 skib. 1) 'Z.' bfot- tki),-.,.., oca x bp '''' )24,sz ci, r...4 ',---,,.= CO 000 bruttotonn I ) b) Innforte råstoffer.. Jan..4..., 0.) Feb.... ca -, -,'.,,, ci) -0,e,--, ci-) Mars.. -t., f P ocd g ;.-1 a) April.. rn cd,...% ;.-4-4-, ;-4 0 r--4 Mai... "7 1 * 1-',= ri2 Fi Juni _ 1000 tonn. Juli Aug. Sept ,4 47,9 '27,2 15,t Okt ,0 41,1 30,5 17,5 Nov ,9 71,5 48,3 20, ,2 55,3 29,5 14, ,3 16,2 10,5 22, ,2 19,8 16,1 12, ,7 36,9 '26,1 12,7 Jan ,9 46,8 37,0 18,0 Feb ,9 23,8 17,6 10,1 Mars ,3 19,2 17,3 19,2 April, ,8 22,5 15,9 16,2 Mai ,7 26,7 21,6 24,0 juni ,9 27,9 23,1 19,s juli 35,3 26,8 17,0 17,3 Aug. 21,o 37,8 26,9 19,6 Sept ) 58,1 41,8 35,7 23,3 Okt... c) Innforselspriser. Nov... Des... Jern- Stang-, plater Rujern. bolt- og (minst båndjern. 3 mm.) I 6, , I 8, I 14, , , , , , , , , ,50 9,35 7, e) 7,59 Kr. pr. 100 kg. 11,84 11,51 13,88 20,06 64,49 64,70 49,32 64,69 30,25 25,83 26,68 28,78 27,50 21,37 14,00 13,24 XV. Jernindustri. d) Utenlandske prisnoteringer. 2) e) Arbeidsledige Rujern. Stangjern. medlemmer i - Jern- og l Cleveland eisen crown Stabeisen. arbeider- for- Roh- Scotch metall- Formernr. 1. 3) ) bars.3), for- bundet. bundet. X, pr. eng. pr. eng. m,,_ tonn M. pr. tonn. i',. tonn. I. pr. tonn. Pet. Pet. 3,07 74,5 8,0 108,5 1,4 0,1-70,0-96,0 '2,0 1,5 3,47 81,5 9,1 140,0 1,4 0,6 5,21 91,0 14,5 1950, 0,8 0,2 0,8 0,6 5, ,8 0,9 8,04-20,4 1,8 1,1 11,50 30,0 1,9 2,4 6,25-19,0 18,8 25,6 4,75-11,0 19,3 23,6 6,43-12,0-10,3 8,5 4,74 102,0 12,5 134,0 6,6 4,8 3,95 91,o 11,6 132,7 11,0 13,4 3,93 86,0 11,3 134,0 23,7 27,6 3,63 86,0 10,8 134,0 25,2 25,8 3,43 82,0 10,3 138,0 3,59 86,01 1,3 134,3 17,7 23,8 3,63 86,0 11,3 134,3 18,1 25,7 3,63 86,0 11,3 134,3 20,5289 3,63 86,0 11,3 134,3 23,5 27,3 3,75 86,0 11,3 131,3 23,0 26,5 3,93 86,0 11,3 134,0 21,7 28,1 4,49 86,0 11, ,1 28,6 4,63 86,o 11,3 134,0 23,7 32,7 4,82 86,0 11,3 134,0 26,7 28,8 6,0 6 86,0 11,8 134,0 28,7 27,7 6,25 86,0 12,5 131,0 29,3 25,4 5,13 86,0 11,8 134,0 31,4 29,2 4,58 86,0 11,8 134,0 30,0 29,3 4,38 86,0 11,8 134,0 27,2 29,5 4,23 86,0 11,5 134,0 26,4 '27,2 4,13 86,0 11,3 134,o 25,9 27,3 3,8t 86,0 11,3 134,0 24,6 27,2 3,63 86,0 10,8 134,0 22,1 26,7 3,63 86,0 10,8 134,0 20,7 22,6 3,59 86,0 10,8 134,0 22,3 23,8 3,50 78,o 10,8 138,0 25,1 '43,7 3,50 78,0 10,8 134,0 26,0 23,9 3,47 78,0 10,8 134,0 24,8 23,6 3,38 78,0 10,3 134,0 27,t 24, Jan... 3,38 82,0 10, ,7 23,6 Febr... 3,38 (92,0 10,3 137,0 21,9 24,t Mars.. 3,41 82,0 10,3 137,0 19,5 23,6 April.. 3,43 82,0 10,3 137,0 16,4 22,2 12,59 Mai... 3,43 82,0 10,3 136,7 13,7 16,4 12,54 Juni... :3,43 82,0 10,3 138,0 13,1 15,2 15,16 Juli... 3,43 82,0 10,3 138,0 13,3 14,1 22,20. Aug... 3,43 82,0 10,3 138,0 12,9 15,4 63,20 Sept... 3,43 82,0 10,3 138,0 14,3 12,9 102,20 Okt... 3,43 82,0 10,3 138,0 15,8 10,2 51,05 Nov 3,43 82,0 10,3 138, ,90 Des ,50 26,17 24,00 1) Over 100 br.tonn efter ) Prisene for årene ,50 gjelder juni måned. 3) Engelsk notering. 4) Tysk notering. 22,20 5) Tallene gjelder de 12 måneder desember-november ,60 6) For årene er o.sti, tatt med bestilte men ikke åbmante 14, rerar isse eriniti6irmétr-aiiiitfleiet i I o ' r«. 14,00 Pr. i

38 38Statistisk-Økonomisk oversikt over året Ull ( XVI. Tekstil-, lær- og skotoiindustri. a) Innførsel av råvarer Lin og hamp, Spinnestoffl Garn. 1 SpinnestoffÎ Garn.Spinnestoffl Garn. Tonn ,8 7, 0 20,0 30,0 0, ,1 7,7 20,0 32,0 1,1 44,01, ,7 5,3 33, ,0 8,3 33,0 55,0 0, ,3 17,9 45,0 75,0 0,3 77, ,5 22,0 51,0 0, e) 1) Utenlandske prisnoteringer. Ull. New Liver- Bradford. York. pool. nod gi c5 Middling ce o C> F-4 Upland. CO ,0 20,0 64,0 110,0 0, ,2 26, 58,0 117,0 0, ,0 7,4 21,0 46,0 12, ,3 12,7 21,9 57,1 11, ,5 16,4 25,8 62,4 11,6 3) ,0 17,2 34,5 70,6 3, ) ) ,1 13,5 25,6 53,1 8,6 e) Innførselspriser. 18,5 9,9 24,6 b) Innforsel av ferdige varer. 51,4 24,o 16,8 9,1 26,6 50,2 18,1 Bomullsgarn, 21,5 11,7 33,7 1 Bomulls- Silke- Lin-, ,7 Ullvarer. Bomull. Hamp. enkelt, varer. varer. hamp- og jutevarer ublekt. Kr. pr. kg. Jan. 20,9 10,7 26,0 52,3 I 33,1 Tonn. Feb. 20,6 10,5 25,0 50,1 I 27,8 Mars 19,4 10,0 25,5 50,9 27, ,15 0,82 1,70 19, ,07 0,80 1,60 April 10,0 25,8 51,0 17, ,00 1,00 1,70 Mai 18,9 10,2 24,9 51,0 15, ,40 1,15 2,25 Juni 18,5 9,9 24,6 51,4 24, ,20 2,20 4,40 Juli 18,8 9,7 24,5 51,3 27, ,10 2,20 6,40 Aug. 18,6 9,s 25,1 51,8 23, ,70 Sept. 16,9 9,5 26,2 52,0 I 9, ,05 3,00 10, ,00 1,70 6,50 Okt. 13,1 7,1 26,1 51,o 18, ,00 1,00 5,00 Nov. 12,9 6,9 25,3 48,8 19, ,00 1,80 6,20 Des. 12,7 6,7 25,0 48,5 35, ,70 2,20 7, ,50 2,6o 6,30 Jan. 13,4 7,2 '25,4 48,8 27, ,00 1,25 4,00 Feb. 14,1 7,7 25,6 50,3 22, ,58 1,40 3,20 Mars 14,3 7,7 26,4 51,0 20,1 )1972 )5911 )352 3) ,8 8,0 26, ) )20O1 ) ) 376, 3) ,55 1,17 3,27 April 50,5 18,1 Mai 16,0 8,8 26,5 50,0 18,8 d) Lær og skotoi. Innførsel. Juni 16,8 9,i 26,6 50,2 25,5 18,0 Skinn, Såle- og Finere skinn. 9,6 Lakkert m. v. Skomakerarbeide. Aug. 20,0 10,6 27,0 51,9 13,5 Juli 27,0 51,5 21,1 uberedt, bindsålelær heste- fett- o. tørre ogrå. I m. v. phtittlær. Sept. 21,9 11,9 '27,0 52,9 13,0 20,9 27,4 Tonn. Okt. 11,5 53,4 11,6 20,2 Nov. 11,3 29,6 54,5 10,9 19,6 10,8 30,0 54,3 14, Jan. 19,1 10,6 30,1 55,4 11,3 31, Feb. 18,4 10,2 56,3 10,9 33, Mars 19,3 10,8 56,4 9, ,6 56, ' April 11,2 33,5 11,1 21, Mai 11,6 33,3 56,2 10, Jun i 21,5 11,7 33,7 55,7 10, Juli 21,7 12,0 34,0 55,0 17, Aug. 19,3 10,6 33,8 53,8 8, Sept. 18,7 10,3 32,5 51,3 7, ,0 Okt. 19,6 10,8 31,0 9,1 19,9 10,6 30,1 50, ) i 546 1) 2) Des Nov. Des. Cents pr. lb. Prisopgavene for årene gjelder juni mnd. Gjelder for de 12 måneder desember -november Omfatter ikke alle varer som for de øvrige år hvorfor man angir to tall for.?4).*4 Pence pr. lb. 5 n ci tt a 17;) rp '5-2 'AI Pct.

39 Statistisk-økonomisk oversikt over året XVII. Skibsfart. Handelsflåtens størrelse ved utgangen av året. I Dampskib. Motorskib.Sejlskib.Tilsammen. P-C;4 CO 0 c) r-i "Q CO CO "11 CO pl 0 0 C) C) 1-1 CO CO ' av dampskib. 1) Tur- Månedsfrakt. frakt. CO g o P c) co CO Optjente bruttofrakter i utenriksk fart av motorskib)) Måneds frakt. av seil-1 skib. Timecharter. Frakter =100 I Turfrakt. i alt. CO : Turfrakt, Turfrakt. Månedsfrakt kr kr kr kr kr, 1000 kr kr ') 5) Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Indekstall for frakter. Chamber of Shipping of U. K. Economist ,9 29,7 28,4 29,6 25,4 28,0 27,8 25,o 25,0 23,0 21,9 22,6 22,8 23,7 26,7 27,4 32, , , , ) ') Jan. 30, Feb. 31, Mars 30, April 28, Mai 29, Juni 26, Juli 25,0 Aug. 25,4 Oplagte norske skib. 4) Sept. 26,9 Damp- og motorskib. Seil- og Okt. 27,3 I alt. m/aux-skib. Nov. 27,7 -- Des. 27,1 Antall. Tonn d.w. Antall. Tonn d.w. Antall. Tonn d.w. Nov /, / / / / :P / '/ ' / / / / / / / / / / / / / Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. 25,3 24,5 25,0 24,8 24,0 24,5 24,6 25,6 25,8 27,3 29, ,2 26,6 21,6 23,2 22,1 24,8 24,9 22,2 21,7 21,2 20,9 20,4 22,4 22,4 22,4 27,2 29,9 36,6 27,5 25,8 25,5 26,9 26,9 26,9 25,0 23,5 23,4 23,9 23,9 23,9 23,4 22,4 21,4 20,9 20,9 20,9 20,9 20,9 21,0 22,8 23,9 26, ) For.1913 har man ikke særskilte opgayer for motorskib. Opgavene er gitt under ett for dampskib og motorskib, 2) Herav månedsfrakt kr ) Herav månedsfrakt kr ) Opgave fra Norges Rederforbund. 5) Fraktindeksen for er sterkt påvirket av den engelske kullstreik. Gjelder for de 12 måneder desember -november 1928.

40 40 Statistisk-Okonomisk oversikt over året XVIII. Offentlige a) Statens utgifter og inntekter efter regnskapene 1913/ / / / / /19. A. Driftsutgifter. I. Statens politiske organer II. Utenriksvesenet III. Forsvarsvesenet IV. Retts-, politi- og fengselsvesen.... V. Fylkesmannsembedene og Justisdepartementets kommunalkontor VI. Kirken VII. Skole, videnskap, kunst m. v. VIII. Sociale formal (herunder nødsarbeide)... IX. Helsepleie (medisinalvesen, sykehus m. v.). X. Statens anlegg (vei- og havnevesen, vassdragsvesen) XI. Landbruk (ekskl. skoler) XII. Handel, sjøfart, industri og fiskeri. XIII, Skatteligning og skatteoppebørsel XIV. Gjeldsrenter og pensjoner : a) Renter av statsgjelden b) Pensjoner XV. Andre utgifter : a) Dyrtidstillegg til tjenestemenn b) Dyrtids- og kriseforanstaltninger c) Avskrivning på innskudd i banker og overtatte sperrede bankinnskudd d) Dekning av tidligere underskudd e) For øvrig A. Driftsutgifter i alt B. Kapitalutgifter. I. Statens forretningsdrift og fond : a) Jernbane, telegraf, telefon og kraftanlegg b) Avsatt til fond c) Andre avsetninger d) For øvrig II. Avdrag på statsgjelden HI. Utlån til kommunale elektrisitetsverk. IV. Budgettoverskudd B. Kapitalutgifter i alt Utgifter i alt A. Driftsinntekter. I. Skatter og avgifter : a) Inntekts- og formuesskatter b) Tollintrader c) Øvrige forbruksskatter d) Andre skatter og avgifter II. Formues- og erhvervsinntekter a) Renter. b) Utbytte av aktier c) Overskudd av statens forretningsdrift, eiendommer o 1 III.. Andre inntekter A. Driftsinntekter i alt. B. Kapitatinntekter. I. Av statens formue a) Av tidligere avsatte beløp b) For øvrig II. Lånemidler opført på statsregnskapet. III. Budgettunderskudd B. Kapitalinntekter i alt Inntekter i alt kr kr kr kr. I kr kr ' ± = A n m. Efter (Den norske Statskasses Finanser» utgitt av det Statistiske Centralbyrå. Beløpene faller ikke. herunder fond, er tatt med. De forskjellige poster er også omgruppert. Statistikken angir for alle år såvidt regnskapene til og med 1924/25. 1) Herunder vedlikehold av gjennemgangsveier som dekkes av veiavgiften, og som ikke tidligere har vært holdningen som forskudd for fondet for den ekstraordinære formuesskatt. 4) Tallene korrigert. 5) Herunder kr. med. 6) Herunder kr. 5 mill. av lotteri- og fondsmidler til nydyrkning og bureisning, som tidligere ikke har

41 1 Statistisk-Økonomisk oversikt over året inanser. 1913/11--/28 samt bevilget budgt.tt for 1928/29 og ores/ått budgett for 19Y9/ / / / / /24. 1 I, / /26.4) /27. 4)1 I Bevilget /28; budgett 1928/29. Foreslått budgett 1929/ kr. I kr. i 000 kr kr kr kr kr kr. 1 i000 kr. i000 kr kr ; ) ) ) ' l ; !:i ' ; ) ) I 17C G i : I _L._ 59 --: : t sammen med de beløp som er opført i statsregnskapet, da poster som har weft holdt utenfor budgettregnskapet, mulig de kontante ut- og innbetaiinger. Såltdes er de innbetalte skatter opført og ikke de utlignede, som i statsfort op. 2) Herunder veiavgift, som tidligere ikke blev opført på budge'tet. 3) Herunder kr av be- 5 mill. til nydyrkning og bureisning som dekkes av lotteri- og fondsmidler, og som tidligere ikke har vært tatt vært tatt med. 4

42 , Statistisk-Økonomisk oversikt over året Skatteår (og inntektsår). Formue. Bygder. Byer. Riket. Mill. kr. XVIII. Offentlige finanser. b) Den kommunale skattelignin Antatt inntekt. Bygder. Byer. Riket kr. Skattbar inntekt. Bygder. Byer. I Riket. Mill kr (1912) ,4 1442,6 3852,0 413,6 417, ,4 2 L7,t 434, (1913) ,1 1584,0 4194,1 457,0 472,5 929,5 248,3 257,4 505, (1914) ,1 1726,2 4417,3 482,1 514,1 996,2 266,1 286, , (1915) , ,6 5340,9 579,6 7.-)3,1 1332,7 312,5 503,3 855, (1916) ,3 3305,t 7332,4 858,4 1415,0 2273,4 600,3 1130,2 1730, (1717) ,i 4922, ,7 1101,9 1725,8 2827,7 806,7 1548,1 2354, (1918) ,0 5545, ,o 1350,4 1823,2 3173,6 1001,8 1586,1 '2587, (1919) ,2 5943,t12687,3 1570,9 2134,6 3705,5 1171,8 1858,2 3030, (1920) , ,9 ' 12191,7 1745,5 '2144,0 3889,5 1267,6 1667,4 2935, (1921) ,1 4386, ,0 1549,5 1749,9 3299,4 1065,6 1297,9 2363, (1922) ,5 3991,1 9825,6 1377,7 1467,8 2815,5 918,1 1025,8 1943, (1923) ,7 3852,6 9681,3 1332,2 1363,5 2695,7 875,0 927,3 1802, (1924) ,9 3982,0 9934,9 1400,0 1357,t 2757,1 933,3 921,7 1855,0 - (1925) ,0 3756,3 9462,3 1410,9 1351,5 2766,4 937,7 923,0 1860, () ,2 3546,0 8658,2 1246,6 1222,9 2469,5 801,8 828,9 1630, ( 1)... ca.4700,0 ea.3255,0 ca.7955,0 ca.1122,0 ca.1126,0 ca.2248, c) litlignede Bygder. kommunale skatter. Byer. d) Statsskatt. Skatteår. bo cis) co n, c) 0 r;)4. 2 5,2 `') 1-4 t" = a ") 41-4 _Act _,A1 bl PI on a) 1-4 g.111 '" Mill. kr. = g. g Mill. kr.mill. kr ,9.. 21,2 4,3 26,41 26,3 7,1 2,5 35,9 17, ,9 4,5 0,9 29,31 29,0 7,4 2,3 38,7 35, I 25,2 4M 1,0 30,81 32,2 7,8 3,0 43,0 51, ,2 4,8 1,2 37,2 51,4 7,9 3,6 65,9 389,6 3, ,9 5,0 1, ,7 8,3 142,7 383,7 1, ,1 6,6 86,3 183,2 9,3 3,7 196,2 365, ,0 5,7 1,8 110,5 202,3 10,4 3,9 '216,6 197, ,0 5,9 2,1 137,0 238,9 10,9 3,1 252,9 196, ,5 5,9 2,1 158,5 239,9 11,7 3,2 251, , ,3 5,9 2,2 148,4 19,2 12,1 3,1 204,4 139, ,1 4,9 2,1 142,1 160,3 13,3 3,1 176,7 118,i ,8 4,9 3,1 146,8 160,6 1 13,9 3,1 177,6 I 119, ,31 4,9 2,9 156,1 164,0 1 15,7 3,0 182,71 127, ,4 4,9 2,9 162,2 159,1! 15,8 3,0 177,9 I 120, ). 138,1 5,0 2,9 146,0 143,1; 16,0 3,0 162,1 I 105,0 66,2 65,9 73,8 83,5 67,4 85,5 151,6 95,8 94,8 134,9 147,8 187,2 181,9 178,7 210,5 10,2 10,4 17,4 28,6 69,6 56,3 53,1 31,0 23,1 24,5 23,5 28,3 22,4 21,8 21,6 93,4 111,3 143,1 501,7 520,7 507,2 401,9 322,9 400,9 299,2 299,4 335,0 331,7 320,9 337,1 Pr. 30 juni )O )... e) Kommunenes skatterestanser. 8,0 5,9 13,91 58, ,8 15,51 67,9 7,5 16,21 74,7 9,5 9,9 19,4 91,6 11,5 18,o 29,5 117,8 18,8 36,5 55,3 240,4. `2,7 49,8 78,5 331,7 45,0 79, ,0 66,8 104,6 171,4 625,4 77,0 110,1 187,1 686,3 84,1 104,9 189,o 73 4,1 83,2 102,1 185,3 728,3 93,6 106,3 199,9 732,8 106,4 104,6 211,o 728,9 96,1 108,7 204,8 720,1 Bygder. - Samlet U eravvedk. lånegjeld.i v eelektr. senet. - Mill. kr. 373,4 410,0 419,3 426,9 432,0 428,3 423,8 K ommunenes lånegjeld. 4) Byer. Samlet tlera.v ve(lk. lånegjeld. elektr.- vesenet. 164,2 195,6 211,4 259,3 340,7 391,1 536,3 627,0 671,3 705,0 709,7 772,7 774,3 757, 9 743,7 [i11. kr. 195,9 194,s 276,8 309, ,3 287,7 g) Statens 15, e jeld Kommuner i alt. Optatt Optatt 113 Samlet Herav vpdk MIR n utenlånegjeld. lands. lands. ve ke nt re. 222,9 263,5 286,i 350,9 458,5 634,5 P68, , , , , , , ,8 1\lill kr. Mill. kr. 569,3 604,8 696,1 736,5 725,6 719,6 711,5.) 1 G -0 20,9 336,5 357,4 67,2 354,1 421,3 65, ,9 109,6 346,9 455,5 400,3 336,3 736,6 676,2 331, ,0 792,3 337,3,1 129,6 782,2 408,31 190,5 815,2 466, ,1 83,0 511, ,o 954,o 596, , ,4 726, ,6 896,8 713,7,1 610,5 705,41 568,4 863,o 823,7 811,4i1 635,1 1) Opgaven over skatteligninven () er helt foreløbig og grunner sig til dels på beregnede tall. 2) Foreløbige opgaver. 2) Omfatter ordinær inntekts- og formuessltatt og ekstt aordinaor formuesskatt. For sistnevnte skatt er for det anslå,tte beløn - li mill. kr. - tatt m,,d, m ens d.n ordinære statsskatt for alle år er opført med utlignet beløp. I tabellen på foregående sider er pfort de skatter som er in nb et al t hvert år. 4) Iler er også medregnet de felleskommunale elektrisitetsverks gjeld.