Forfall meldes på telefon til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 GRUE KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Grue rådhus, formannskapssalen Dato: Mandag Tidspunkt: Kl Forfall meldes på telefon til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Møteplan: Kl Møte i Koordineringsutvalget Kl Møte i Formannskapet Informasjon: Ordfører Varaordfører Rådmann Saksnr. Innhold 047/11 Søknad om tillatelse til tiltak - garasje, 16/171 Dispensasjon fra reguleringsplan 048/11 Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom, gnr. 2, bnr. 163 og gnr. 2, bnr /11 Forskrift om gebyr for saksbehandling og kontroll av mindre avløpsanlegg 050/11 Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg 051/11 Medlemskap i Lokalsamfunnsforeningen 052/11 Eidsiva Energi AS - ny aksjonæravtale 053/11 Årsberetning og årsregnskap 2010 for Solørfondet 054/11 055/11 Tilpasning av krisesenterdriften i Glåmdalen til nye lovkrav fra lokalisering, organisering og fiansiering Bygging av seniorboliger (ettersendes) Grue rådhus, Herdis Bragelien Ordfører Kari Andreassen Rådmann

2

3 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: GNR-16/171 11/194 Johny Solvang Søknad om tillatelse til tiltak - garasje, 16/171 Dispensasjon fra reguleringsplan Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 047/11 Formannskapet Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k ; I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 gis det dispensasjon fra reguleringsplan slik at garasjen kan plasseres som omsøkt. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Nordbohus Kongsvinger AS Herav som vedlegg: Dispensasjonssøknad vedr byggelinjer, tillatelse til tiltak på eiendommen med gnr 16, bnr 171 i Grue Brev fra Nordbohus Kongsvinger AS, datert vedr. dispensasjon fra byggelinjer. Utsnitt fra reguleringsplankart med angivelse av bygningenes plassering (nedfotografert) Plan- og fasadetegninger (nedfotografert). Situasjonsplan M=1:1000. Saksopplysninger: Det søkes om å sette opp en garasje på 30 kvm (BTA). Garasjen skal plasseres 100 m vest for Dagmar Herstad veg, 9 m sør for regulert atkomstveg. Byggegrensa er ca 10,5 m fra kant veg. Bygningen skal plasseres innenfor byggeområde for boliger på reguleringsplanen Kirkenær vest. Det søkes om dispensasjon fra reguleringsplan. Nordbohus Kongsvinger AS uttaler i sin dispensasjonssøknad i 3. avsnitt; I omsøkt byggesak har vi valgt å legge de nye boligene på rekke for å få en god helhetlig løsning. Dette vil også gjelde for ny garasje det meldes om i denne sammenheng.

4 Hedmark fylkeskommune og Fylkesmannen i Hedmark ønsker ikke å uttale seg i denne saken. Vurdering: Rådmannen anser at hensynene som ligger bak bestemmelsen det dispenseres fra eller hensynene i plan- og bygningslovens formålsbestemmelse ( 1-1 og 3-1) ikke vil bli tilsidesatt. Fordelen ved å dispensere fra bestemmelsen i reguleringsplanen vil være klart større enn ulempene. Gis det dispensasjon vil ikke det ha negative konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Rådmannen er enig i Nordbohus i at den omsøkte plasseringen vil gi en god helhetlig løsning.

5 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: GNR-2/19 11/149 Steinar Østli Ausland Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom, gnr. 2, bnr. 163 og gnr. 2, bnr. 33 Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 048/11 Formannskapet Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k Grue kommune gir, ihht. konsesjonsloven 1 og 9, Magne Kløften, Nordseth, 2265 Namnå, konsesjon på erverv av Midtsundstad gnr. 2, bnr. 19, 163 og Lilleåsen (Brenna) gnr. 2, bnr. 33, som omsøkt. Vilkår: Konsesjonseiendommen gnr. 2, bnr. 19, 163 og gnr. 2, bnr. 33 må legges til og drives sammen med eiendommen søker eier fra før, gnr. 2, bnr. 88 og gnr. 3, bnr. 14, som en driftsenhet. Sakens dokumenter: 2 Kart Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Magne Kløften Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom 2/ og 2/33 Herav som vedlegg: 1. Kart Saksopplysninger: Magne Kløften, Nordseth, 2265 Namnå (født: ) søker konsesjon på erverv av Midtsundstad gnr. 2, bnr. 19, 163 og Lilleåsen (Brenna) gnr. 2, bnr. 33 som han har kjøpt av Knut Halvard Lilleåsen, Midtsundstad, 2265 Namnå (født: ). Formålet med ervervet er å nytte eiendommen som tilleggsareal til driftsenheten søker eier fra før, gnr. 2, bnr. 88 og gnr. 3, bnr. 14. Avtalt kjøpesum er kr ,-. I fradelingssak (vår ref.: 10/781-3/SAU) ble det den fattet følgende administrative vedtak: Grue kommune gir, ihht. delegasjonsreglement for Grue kommune, samt jordloven 1 og 12, tillatelse til at ca. 324 daa blir fradelt driftsenheten med hovednr. gnr. 2, bnr. 19 som omsøkt. Søker beholder tunene med bebyggelse, ca. 4,5 daa, på gnr. 2, bnr. 19 og 163.

6 Vilkår: 1. Fradelingen må være rekvirert innen 3 år. 2. Fradelt jord og skog må selges som tilleggsareal og salget må føre til driftsmessig god løsning. Konsesjonseiendommen består av totalt ca. 324 daa, hvorav ca. 221 daa dyrket jord, ca. 93 daa skog og ca. 10 daa annet areal. Bebyggelsen på gnr. 2, bnr. 33 inngår i konsesjonseiendommen: Bygning Grunnflate, m 2 Byggeår Etasje Stand Våningshus ½ God Låve God Stabbur Middels Søkers eiendom, gnr. 2, bnr. 88 og gnr. 3, bnr. 14, består av totalt ca. 700 daa, hvorav ca. 475 daa fulldyrka jord, ca. 139 daa produktiv skog og ca. 87 daa annet areal. Jorda har vært forpaktet bort til søker og Knut Birger Eriksen. I forbindelse med salget av konsesjonseiendommen, har selger vært i kontakt med eier av eiendommen med hovednummer gnr. 2, bnr. 83, Torstein A. Opdahl. Kommunen har ikke mottatt skriftlig henvendelse fra Opdahl om interesse for å kjøpe hele eller deler av konsesjonseiendommen. Totalt består driftsenheten til Opdahl av ca daa, hvorav ca. 430 daa fulldyrket jord, ca daa produktiv skog og ca. 170 daa annet areal. Hvordan konsesjonseiendommen ligger i forhold til søkers eiendom, samt eiendommen til Opdahl, framgår av vedlagte kart. En skogteig tilhørende konsesjonseiendommen, 2/33, er ikke med på kartet. Det er heller ikke alle teigene tilhørende Opdahl. Vurdering: I Konsesjonslovens formålsparagraf, 1, heter det at loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov, 2. landbruksnæringen, 3. behovet for utbyggingsgrunn, 4. hensynet til miljøet, allmenne naturvern- og friluftsinteresser og 5. hensynet til bosettingen. Etter konsesjonslovens 9 skal det ved avgjørelse av søknad om tillatelse til erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, om erververen anses skikket til å drive eiendommen og om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det oppstår sameie i eiendommen eller antallet sameiere økes. Siden det er snakk om å kjøpe eiendommen som tilleggsareal, er avtalt pris akseptabel. Ved vurdering av hva som er driftsmessige gode løsninger, legges det bl.a. vekt på avstand, driftsform, kostnadene knyttet til transport av maskiner og dyr, at transport er forurensende og at saktegående landbruksmaskiner kan representere en fare for trafikksikkerheten. Den ene teigen, gnr. 2, bnr. 33, grenser inntil teigen tilhørende Torstein A. Opdahl. Den ligger således arronderingsmessig godt til rette for å bli drevet sammen med den øvrige eiendommen hans. En stor del av den dyrkede marka tilhørende konsesjonseiendommen ligger på 2/33.

7 Søkers eiendom ligger ikke langt unna konsesjonseiendommen og det vil være en driftsmessig god løsning at søker overtar og driver denne som omsøkt uten vilkår om avståelse av areal. Selger skal beholde tunene med bebyggelse, ca. 4,5 daa, på gnr. 2, bnr. 19 og 163.

8 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-K23, TI-&00 11/204 Johny Solvang Forskrift om gebyr for saksbehandling og kontroll av mindre avløpsanlegg Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 049/11 Formannskapet Innstilling: Rådmannen rår Formannskapet til å fatte slikt v e d t a k: Formannskapet vedtar med hjemmel i Forvaltningslovens 37 å sende forskrift om gebyr for saksbehandling og kontroll av mindre avløpsanlegg på høring, slik at det innhentes viktige synspunkter på forslaget før forskriften blir endelig utferdiget og vedtatt. Sakens dokumenter: - Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av mindre avløpsanlegg. Herav som vedlegg: - Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av mindre avløpsanlegg. Saksopplysninger: Grue kommune er opptatt av å tilby så gode tjenester som mulig, samt bidra til å skape best mulig miljø for kommunens innbyggere. Som et ledd i denne målsettingen skal det gjennomføres en kartlegging av samtlige eksisterende, private vann- og avløpsanlegg i hele kommunen. Kommunen er opptatt av å begrense forurensning i størst mulig grad og krever derfor at alle innbyggere skal ha et forsvarlig avløpsanlegg. Med dette menes at anlegget skal gi tilfredsstillende rensing i forhold til dagens krav om utslipp. For å kunne gjennomføre denne jobben må Grue kommune innføre et årlig kontrollgebyr. Kontrollgebyr: Kontrollgebyr er et årlig gebyr som skal betales for bebygd eiendom med mindre avløpsanlegg, og som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. Kontrollgebyret skal dekke opp kostnadene rundt jobben med å kartlegge og følge opp hvert enkelt anlegg. Størrelsen på kontrollgebyret fastsettes årlig av kommunestyret. Vi har innhentet opplysninger fra Nord- Odal kommune som har et årlig kontrollgebyr på 150,- kroner og ønsker å legge oss på lik linje med dem. Grue kommune innfører et kontrollgebyr på kr 150,- med virkning fra

9 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-K23, TI-&00 11/204 Johny Solvang Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 050/11 Formannskapet Innstilling: Rådmannen rår Formannskapet til å fatte slikt v e d t a k: Formannskapet vedtar med hjemmel i Forvaltningsloven 37 å sende forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg på høring, slik at det innhentes viktige synspunkter på forslaget før forskriften blir endelig utferdiget og vedtatt. Sakens dokumenter: - Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg. Herav som vedlegg: - Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg. Saksopplysninger: Grue kommune er opptatt av å tilby så gode tjenester som mulig, samt bidra til å skape best mulig miljø for kommunens innbyggere. Som et ledd i denne målsettingen skal det gjennomføres en kartlegging av samtlige eksisterende, private vann- og avløpsanlegg i hele kommunen. Hjemmelshenvisninger: Forurensningslovens 9 gir forurensningsmyndigheten lov til å gi egne forskrifter. Forurensningsforskriften 12-6 gir rett til å sette avvikende utslippskrav: - Kommunen kan fastsette lokal forskrift dersom det er nødvendig ut fra forurensningsmessige forhold eller brukerinteresse. Kravene i lokal forskrift skal erstatte kravene i 12-7 til Lovlige avløpsanlegg og vannforskrift.

10 I 2007 trådde Vannforskriften i kraft samtidig med den nye forurensningsforskriften, og formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Forskriften bygger på EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet) som har som hovedformål å sørge for, og om nødvendig, forbedre vannkvaliteten i vassdrag og grunnvann. I kommunen er det mange mindre avløpsanlegg som er gamle og som ikke tilfredsstiller dagens krav i forskriften, men som ikke er ulovlige av den grunn. Dette gjør det vanskelig å etterleve den nye vannforskriften. Som et ledd i dette skal kommunene i de kommende årene kontrollere alle mindre avløpsanlegg. Anlegg som ikke tilfredsstiller dagens forskrift vil iht Forurensningsloven 18 og Forurensningsforskriftens og få pålegg om å utbedre eller installere nye anlegg. Høring. Forvaltningsloven 37 første ledd skal sikre at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes, mens Forvaltningsloven 37 andre ledd gir anledning til å komme med viktige synspunkter til forslaget, før forskriften blir utferdiget og vedtatt. Saksvurderinger: En lokal forskrift skal forenkle og gjøre saksbehandlingen raskere, samt sikre at det blir likebehandling. Det er flere forhold som kan påvirke en søknad. Ulike resipienter, ulike renseløsninger, bolig vs, hytte, eksisterende vs nye bygg/anlegg/regulerte områder. Dette kan gi uttalige forskjellige forslag til renseløsninger i søknadene. Derfor trenger vi ett sett med klare retningslinjer skal saksbehandlingen være effektiv og ikke gi forskjellsbehandling. Den nasjonale forskriften dekker ikke disse ulike lokale forholdene like godt som en lokal forskrift vil kunne gjøre. Når kommunen etter hvert gir pålegg om å utbedre eller installere nye anlegg, vil dette medføre stor pågang av henvendelser og vi vil få mange nye søknader om utslippstillatelse. Av erfaring vet vi at med dagens sentrale forskrift vil det komme inn mange forskjellige kreative forslag til løsninger og tiltak. Mange av påleggene vil også medføre store kostnader for de ansvarlige av anleggene. Da er det viktig at enkeltvedtakene er godt forankret i lovverket. Med en lokal forskrift tilpasset våre forhold vil dette bli enklere å få gjennomført. Med bakgrunn i at det i dag ikke finnes en lokal forskrift tilpasset vår kommune, og ikke minst med tanke på forurensningsproblemer og fremtidige kontroller, mener vi det er nødvendig med lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg. Den vil gi ansvarlige søkere, prosjekterende og utførende fagfolk en bedre og klarere oversikt over hvilke anlegg og løsninger som kommunen kan godkjenne. Dette vil igjen gi raskere og enklere saksbehandling og spare tid for alle involverte, ikke minst for søkerne selv. Med dette foreslår vi at forslag til lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg sendes ut på høring, slik at det innhentes viktige synspunkter på forslaget før

11 forskriften blir endelig utferdiget og vedtatt. Utkastet til forslag vil bli lagt ut på kommunens hjemmeside: Innspill til videre arbeid kan sendes med frist 02.august 2011.

12 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE- 11/233 Herdis Bragelien Medlemskap i Lokalsamfunnsforeningen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 051/11 Formannskapet Innstilling: Ordføreren rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k: Grue kommune melder seg inn i Lokalsamfunnsforeningen og betaler den årlige kontingenten på kr ,-. Sakens dokumenter: Brev til ordfører; Oppfordring om innmelding i Lokalsamfunnsforeningen. Formanliteter rundt det regnskapsmessige i Lokalsamfunnsforeningen. Herav som vedlegg: Brev til ordfører; Oppfordring om innmelding i Lokalsamfunnsforeningen. (utlevert på formannskapets møte ). Saksopplysninger: Bakgrunn: Lokalsamfunnsforeningen arbeider for lokaldemokrati og desentralisering. Foreningen ønsker å delta i debatten om kommunestrukturen og det lokale folkestyret, og er motstander av tvangssammenslutning av kommuner. Lokalsamfunnsforeningen ble formelt stiftet 7. september Initiativet til organisasjonen ble tatt av en gruppe ordførere fra alle partier som er representert på stortinget, samt Fagforbundets leder Jan Davidsen, gjennom et brev som ble sendt alle landets kommuner våren Henvendelsen til alle landets kommuner finnes på organisasjonens hjemmeside Om bakgrunnen for initiativet framgår følgende: Både i spørsmålet om sammenslåing av kommuner og i diskusjonen om den videre utviklingen av reformer i offentlig sektor er det nå behov for en organisasjon som målbærer betydningen av lokaldemokrati og desentralisering. Denne organisasjonen må ha et tydelig standpunkt mot tvangssammenslutning av kommuner og mot sentralisering av viktige velferdstjenester. Organisasjonen bør forsøke å samle små og

13 mellomstore kommuner, fylker, interesseorganisasjoner og arbeidstakerorganisasjoner om et felles budskap. Denne organisasjonen vil også kunne samarbeide med ulike fagmiljøer i universitets- og høgskolesektoren, og andre, om et opplysningsarbeid i disse sakene. Mange fagmiljøer og framtredende forskere advarer mot det som nå er i ferd med å skje. Organisasjonen bør derfor også kunne drive et omfattende opplysningsarbeid mot opinionen. Kommunene er bærebjelkene i velferdsstaten. En omfattende tvangssammenslutning av kommuner vil føre til sentralisering av bosetting, arbeidsplasser og makt. De mange kommunene i landet virkeliggjør et reelt folkestyre som befolkningen slutter opp om. Vi må ikke passivt sitte og vente på det som nå er i ferd med å skje. Tvert om bør vi være i forkant av utviklingen for på den måten å gi vårt bidrag til viktige debatter vi ser vil komme.. Vi vil be om tilslutning til følgende: Et ordfører-opprop der kommunene tydelig avviser alle forslag om direkte eller indirekte tvangssammenslutning av kommuner. Et ordførermøte i august der partilederne for partiene på Stortinget, samt Kommunalministeren, inviteres for å diskutere kommunestrukturen og spørsmålet om bruk av direkte eller indirekte tvang. Støtte til et arbeid for å avklare interessen for dannelsen av en lokalsamfunnsaksjon. Aksjonen vil kunne dannes i forlengelsen av ordførerkonferansen i august. På Lokalsamfunnsforeningens hjemmeside finnes det også en oversikt over hvilke ordførere som støttet initiativet i 2009, samt referat fra organisasjonens første årsmøte. Lokalsamfunnsforeningen er tverrpolitisk og har fått støtte fra 147 ordførere i alle partier. Samlet innbyggertall i disse kommunene er mennesker. Organisasjonen er siden registrert i Brønnøysund-registeret og har etablert en egen hjemmeside på internett, samt en side på Facebook. Foreningen gjennomførte høsten 2010 en konferanse i Hurdal med inviterte foredrag om blant annet kommunestrukturen og samhandlingsreformen. Lokalsamfunnsforeningen samarbeider blant annet med et fagmiljø ved Høgskolen i Hedmark om faglige utredninger og Regionrådet for Sør-Østerdal sørger for regnskapsførsel, revisjon og bankkonto. Organisasjonen har til hensikt å drive et opplysningsarbeid, delta i debatten i media og arrangere seminarer og konferanser. Lokalsamfunnsforeningen har nå henvendt seg til de 147 kommunene der ordførerne støttet initiativet med forespørsel om kommunen vil bli medlem av organisasjonen. Et medlemskap koster kroner pr år. Kontingenten skal finansiere organisasjonens aktiviteter. Vurdering: Debatten om kommunesammenslåing har vokst i omfang siden våren I løpet av sommeren og høsten 2010 gikk en rekke organisasjoner og statlige etater ut i media med støtte til tanken om omfattende kommunesammenslutninger i Norge. Det gjaldt for eksempel Forbrukerrådet, Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet, Barneombudet, Akademikerne og Næringslivets Hovedorganisasjon. Det ble også klart at Arbeiderpartiet ville vurdere sitt standpunkt til tvangssammenslutning av kommuner i tiden fram mot stortingsvalget i Våren 2010 offentliggjorde Direktoratet for IKT i forvaltningen (DIFI) sin store innbyggerundersøkelse. Dette er den største intervjuundersøkelse som er gjort i Norge og den viste blant annet klart at innbyggerne i små kommunene var mer tilfreds med kommunens

14 tjenester på de fleste områder enn i store kommuner. Innbyggerne var også mer fornøyd med demokrati og folkestyre i disse kommunene. Lokalsamfunnsforeningen har som målsetting å motarbeide omfattende tvangssammenslåing av kommuner, samt å drive opplysningsarbeid om en rekke spørsmål som kommer opp i debatten om kommunestrukturen. Organisasjonen er tverrpolitisk og den har støtte fra den største arbeidstakerorganisasjonen i kommunesektoren, Fagforbundet. Det er ingen andre tilsvarende organisasjoner som har et klart standpunkt i spørsmålet om bruk av tvangssammenslåing. Det er åpenbart behov for en organisasjon som deltar i debatten om kommunestrukturen på vegne av de mange kommunene som står i fare for å bli slått sammen med tvang.

15 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /1008 Torbjørn Øveråsen Eidsiva Energi AS ny aksjonæravtale Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 052/11 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte fremme slik i n n s t i l l i n g 1. Grue kommune godkjenner ny aksjonæravtale i Eidsiva Energi AS. 2. Gjennom tilslutningen til ny aksjonæravtale godkjenner kommunestyret samtidig at: Det gjennomføres en kapitalnedsetting i Eidsiva Energi AS på 1,5 + 0,75 milliarder kroner. Grue kommune yter et ansvarlig lån på kr ,- til Eidsiva Energi AS på vilkår som framgår i vedlagt Standard avtale om ansvarlig lån mellom Aksjonær og Selskapet. Det ansvarlige lånet er vurdert til å være gitt i tråd med det Grue kommunes finansreglement tillater som plassering i langsiktige finansielle aktiva. Beløpet er identisk med kommunens andel av kapitalnedsettingen på 1,5 milliarder kroner. Beløpet føres til reduksjon i kommunens aksjebeholdning og økning i ansvarlig lån innenfor finansielle anleggsmidler. Kommunens andel av kapitalnedsetting på 0,75 milliarder kroner med utbetaling til eierne inntektsføres som finansinntekt i driftsregnskapet på art 1905 ansvar 9000 funksjon 870. For Grue kommune utgjør utbetalingen kr ,-. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 25 I Eidsiva Energi AS Ny aksjonæravtale for Eidsiva Energi AS Herav som vedlegg: Forslag til felles saksframlegg (9 sider). Forslag til ny aksjonæravtale (17 sider). Forslag til Avtale om ansvarlig lån (4 sider). Oversikt over aksjefordelingen i Eidsiva Energi AS (1 side).

16 Saksopplysninger: Grue kommune eier 0,026 % av aksjene i Eidsiva Energi AS. Det er i lengre tid arbeidet med ny aksjonæravtale for etablering av framtidig eier- og kapitalstruktur i selskapet. Et eierutvalg som ble nedsatt 20. januar d.å. har nå lagt fram et omforent forslag til avtale, som har fått tilslutning fra alle deltakerne i eierutvalget. Saken kan oppsummeres i fem punkter: 1. Eidsiva sikres 67 % offentlig eierskap gjennom aksjonæravtalen for å tilfredsstille de nye kravene om offentlig eierskap og kontroll med vannkrafteiende selskaper. 2. Eidsiva sikres 51 % offentlig regionalt eierskap (kommuner og fylkeskommuner i Hedmark og Oppland) fram til 2026 og 34 % deretter fram til Eidsiva posisjoneres for å kunne innhente inntil 33 % ny aksjekapital innen utgangen av 2021 uten å berøre eierskapet omtalt i punktene 1 og 2 ovenfor. Dette muliggjøres ved at dagens eiere, på noen nærmere forutsetninger, forplikter seg til å eie sine A- aksjer fram til 2021 for å kunne disponere denne aksjeklassen til eventuelle kapitalutvidelser (emisjoner eller fusjoner) med den følge at dagens aksjeeiere vil få sine A-aksjer erstattet med tilsvarende B- eller C-aksjer. 4. Eidsiva optimaliserer forholdet mellom egenkapital og lånekapital ved at det gjennomføres en kapitalnedsettelse på 1,5 milliarder kroner som ikke utbetales til eierne, men lånes tilbake som ansvarlig lån med avtalt renteavkastning. For Grue kommunes del utgjør lånet kr ,- til en rente på p.t. 7 %. 5. Dagens eiere utbetales 750 millioner kroner ved en kapitalnedsettelse for å øke aksjonærenes likviditet. Renteeffekten av utbetalingen kommer aksjonærene til gode, men reduserer resultatet i selskapet tilsvarende. For Grue kommunes del utgjør denne utbetalingen kr ,-..Vurdering: Selv om eierandelen er svært liten, må kommunen allikevel fatte de nødvendige vedtakene. Det synes som dette er tiltak som er til fordel for både eierne og selskapet. Saksbehandler har tatt initiativ til at konsernledelsen informerer om saken i regionrådets møte 16. juni.

17 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /237 Torbjørn Øveråsen Årsberetning og årsregnskap 2010 for Solørfondet Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 053/11 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g : Årsberetning og årsregnskap 2010 for Solørfondet godkjennes. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 4 I Solørfondet Årsberetning og årsregnskap 2010 for Solørfondet Herav som vedlegg: Årsberetning, regnskap og revisors beretning. Saksopplysninger: Solørfondet er et regionalpolitisk samarbeid i h.t. kommunelovens 27 mellom Grue, Åsnes og Våler kommune. Fylkeskommunen tildeler hvert år kommunale næringsfond til hver av kommunene. Disse midlene blir slått sammen til et felles fond, Solørfondet, og styrt av et felles styre, med felles sekretariat, regnskapsfører og revisjon. Fondet skal bl.a. benyttes til å fremme etablering av ny næringsvirksomhet og til videreutvikling av eksisterende bedrifter i Solør, samt til felles tiltak i Solør m.m. I tillegg til dette samarbeidet om næringsfondsmidler er også Solørfondet en naturlig arena hvor ordførere og saksbehandlere har mulighet til å ta opp andre samarbeidstiltak og saker av felles interesse. I h.t. vedtektene, vedtatt av kommunestyret i Grue , skal fondets styre legge fram regnskap og årsberetning for kommunestyrene innen de frister som gjelder for kommunale regnskap. Det vises til vedleggene. Vurdering: Årsoppgjøret for 2010 inneholder ikke noen spesielle forhold og anbefales godkjent, jfr. revisors beretning.

18 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /769 Kari Andreassen Tilpasning av krisesenterdriften i Glåmdalen til nye lovkrav fra lokalisering, organisering og fiansiering Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 054/11 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g: 1. Søsterhjemmet i Sør-Odal velges som lokaliseringssted for Glåmdal Krisesenter. 2. Det interkommunale samarbeidet om Glåmdal Krisesenter organiseres som Vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd, Kommuneloven 28 c. 3. Kostnader til drift av Glåmdal Krisesenter fordeles etter en kombinasjonsmodell med halvparten av utgiftene etter innbyggerantall med årlig justering pr foregående år samt halvparten av utgiftene etter bruk beregnet etter antall liggedøgn. Finansieringsordningen er forpliktende for samarbeidskommunene. 4. Glåmdal Krisesenter IKS avvikles pr Fra samme tidspunkt etableres Glåmdal Krisesenter som Vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd i henhold til 28 c i Kommuneloven. 5. Samarbeidsavtale samt vedtekter for Vertskommunesamarbeidet Glåmdal Krisesenter skal vedtas av samtlige kommunestyrer i samarbeidskommunene innen Vertskommuneoppgaven tilfaller Sør-Odal kommune. Kostnader til anskaffelse/istandsettelse av lokaler legges inn i vertskommunens budsjett. Husleie skal kompensere for vertskommunens kostnader. 7. Totalkostnad for rehabilitering skal ikke overstige kr Det skal nedsettes en byggeprosjektgruppe med ansvar for ansvarlig gjennomføring av rehabilitering samt ansvar for at de økonomiske rammer overholdes. 8. Driftsbudsjettet for 2012 skal ligge på samme nivå som i 2011 med tillegg for pris-og lønnsvekst som for øvrig kommunal virksomhet. Budsjett for 2012 skal i utgangspunktet ikke overstige kr Kostnadene fordeles på samarbeidskommunene som presisert i pkt. 3.

19 Sakens dokumenter: Beslutningsdokument for Tilpasning av krisesenterdriften i Glåmdalen til nye lovkrav fra 2010 Regionalt krisesenter, utredning gjennomført av Arkitektlaget AS Herav som vedlegg: Beslutningsdokument for Tilpasning av krisesenterdriften i Glåmdalen til nye lovkrav fra 2010 Saksopplysninger: Bakgrunn Sak om Tilpasning av krisesenterdriften i Glåmdalen til nye lovkrav fra 2010 med Styringsgruppens innstilling ble behandlet av kommunestyrene i de samarbeidende kommunene november/desember 2010 og januar/februar Resultatet var følgende: Eidskog, Grue og Nord-Odal vedtok styringsgruppens innstilling Kongsvinger vedtok at investerings- og driftskostnader skulle tas opp til ny vurdering, at man utredet muligheten for alternativ plassering av menn samt at dagens ordning skulle videreføres inntil noe annet var vedtatt Sør-Odal vedtok at man skulle be om ny vurdering til alternative rimeligere løsninger Åsnes vedtok at investeringskostnader skulle innarbeides i vertskommunens budsjett under forutsetning av at vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd ble vedtatt. Det ble også vedtatt at driftkostnader skulle innarbeides i samarbeidskommunenes budsjett etter prosentvis fordeling i henhold til innbyggertall pr under forutsetning av at vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd ble vedtatt. Styringsgruppen har på bakgrunn av disse divergerende vedtak fortsatt sitt arbeid med å vurdere lokalisering, organisering og finansiering av tiltaket, og legger i denne sak fram sin innstilling. Lokalisering Styringsgruppen har underveis i prosessen og med bistand fra Arkitektlaget vurdert til sammen 11 eiendommer, hvorav 1 i Åsnes, 2 i Grue, 3 i Sør-Odal og 5 i Kongsvinger. Arkitektlaget har gjort en sammenfatning av de 4 objekt som styringsgruppen har vurdert som mest aktuelle ut fra faglige synspunkter. Styringsgruppen gir nedenfor sin vurdering og anbefaling: 1. prioritet Søsterhjemmet, Sør-Odal Faglig vurdering: Kommunal eiendom. Vært i bruk fram til årsskiftet til barnehage. Ligger sentralt, men allikevel beskyttet. Eiendommen er inngjerdet. Godt utgangspunkt for sikkerhetstiltak. Nærhet til lege, tannlege, fysioterapeut, helsestasjon, kantinetilbud, skoler, barnehage og butikker. Lensmannskontor i nærheten. Gode tog- og bussforbindelser til samarbeidskommunene og Oslo. Stor tomt med muligheter for adskilte uteområder for menn og kvinner. Adskilte innganger

20 samt bo- og oppholdslokaler eksisterer, godt utgangspunkt for adskilt botilbud til menn og kvinner. God teknisk stand, forholdsvis nytt elektrisk anlegg, sprinkleranlegg, klimaanlegg og fjernvarmeanlegg. Ny heis. Brukbart tilrettelagt for funksjonshemmede. Gode muligheter for full tilpasning. Bra utnyttelse av romkapasitet til både leiligheter/hybler samt kjøkken/fellesrom. Fine muligheter for aktivitetsrom i kjeller med vinduer. Besøkshus kan evt. bygges på tomt. Kostnader: 10 % riving av eksisterende bygg, ca kr Ombygningskostnadene ca 50 % av anslåtte kostnader for nybygg, kr. 6,5 mill. Anslått verdi tomt/bygg 3 mill. Det beregnes 1 mill. i tillegg til sikkerhetsanordninger samt opparbeidelse av uteområde. Estimert totalkostnad for rehabilitering: prioritet Holt Gård, Kongsvinger Faglig vurdering: Kommunal eiendom. Må rives og bygges nytt. Bra lokalisering, forholdsvis nært sentrum, allikevel adskilt. Nær Holt HDO, kantinetilbud. Nær ungdomsskole. Bra tomt med gode muligheter for noe skjerming. Nærhet til offentlige kommunikasjoner. Kostnader: 50 % riving av eksisterende bygg, ca kr Nybygg, anslått kostnad 13 mill. Verdi tomt/bygg 2,2 mill. Det beregnes 1 mill. i tillegg til sikkerhetsanordninger samt opparbeidelse av uteområde. Estimert totalkostnad for rehabilitering: Anbefales ikke Hov gård, Kongsvinger Eksisterende krisesenter Faglig vurdering: Kommunal eiendom. Må rives og bygges nytt. Ligger isolert og utenfor tettsted langt til butikk, lege, offentlige kontorer osv. Noe bussforbindelse til Kongsvinger og Elverum/Hamar. Ellers avhengig av transport til Kvgr stasjon for videre forbindelser. Kostnader: 100 % riving av eksisterende bygg, ca kr Nybygg anslått til 13 mill. (eks tomt). Beregnes 1 mill. i tillegg til sikkerhetsanordninger samt opparbeidelse av uteområde. Landbrukseiendom. Underlagt Jordloven, fradeling krever behandling av Fylkesmannen. Estimert totalkostnad for rehabilitering: Anbefales ikke Røde Korsbygget, Kongsvinger Faglig vurdering: Privat eid eiendom innholdende 3 bygg samt en tomt uten bygg. Én bygning må rives helt. Hovedeiendommen er for liten til behovet. Vanskelig bygningsmasse, vanskelig å tilpasse til krisesenterdrift, dårlig teknisk stand. I tillegg til ombygning må nybygg reises. Eiendommen ligger svært sentralt i Kongsvinger, gangavstand til sentrum med butikker, lege, tannlege, fysioterapi, noe lengre til skole og barnehage. Kostnader: Kjøp anslått til mellom 5,5 og 6 mill. 75 % riving av eksisterende bygg, ca kr Nybygg/ombygg ca 85 % av anslåtte kostnader for nybygg, kr. 11 mill. Beregnes 1 mill. i tillegg til sikkerhetsanordninger samt opparbeidelse av uteområde. Estimert totalkostnad for rehabilitering samt kjøp av eiendom: Beregnede kostnader til husleie bestående av renter/avdrag og husleie til verskommune er: Lånesum beregnet som serielån over 30 år til 4% rente = første år deretter noe synkende Husleie til Sør-Odal kommune = Til sammen

21 Styringsgruppens anbefaling Etter en grundig faglig vurdering anbefaler styringsgruppen at Søsterhjemmet i Sør- Odal velges som lokaliseringssted for Glåmdal Krisesenter. Styringsgruppen mener at denne geografiske plassering fyller alle kravene til hensiktsmessighet, egnethet og økonomisk nøkternhet. Brukerstatistikk Fordeling av brukere på de forskjellige samarbeidskommunene har vært gjenstand for diskusjon i samarbeidskommunene i forbindelse med prosessen med tilpasning av krisesenteret til nye lovkrav. Samarbeidskommunene har en variabel bruk av krisesenteret, som også har brukere fra Rosa-prosjektet i Oslo (kvinner utsatt for trafficking). Det er også slik at den enkelte bruker selv kan velge hvilket krisesenter man ønsker å benytte, uten at dette skal refunderes fra hjemkommunen til krisesenteret. Enhver kommune er imidlertid pålagt å ha et krisesentertilbud som tilfredsstiller kravene i ny lov, og får også statstilskudd i rammeoverføringen. Statistikk for Glåmdal Krisesenter for 2009 og 2010 viser følgende kommunetilhørighet: År Eidskog Grue Kongsvinger Nord- Odal Sør- Odal Åsnes Annen kommune Ingen kommunetilhørighet År Antall overnattingsdøgn barn Antall overnattingsdøgn kvinner Antall overnattingsdøgn for barn er vesentlig lavere enn for kvinner. Kostnader forbundet med transport av barn til og fra barnehage/skole er små. Totalt budsjetterte reise- og transportutgifter for 2011 er kr , som innbefatter alle typer reise. Kommunene kan dekke noe over barnevernbudsjett. Gode retningslinjer for samarbeid mellom samarbeidskommunene i forhold til disse spørsmål vil bli utarbeidet i implementeringsfasen. I tillegg til botilbudet skal alle krisesenter ha døgn- og helårlig krisetelefon, holde åpent for dagbrukere, bistå brukere i reetableringsfasen og følge opp etter reetablering. Bruk av liggedøgn som basis for fordeling av kostnader mellom samarbeidskommunene vil derfor ikke gi en totalt rettferdig fordeling. Organisering I Beslutningsdokumentet (se vedlegg) ligger styringsgruppens utredning om organisasjonsmodell, presentert i felles sak ved tidligere behandling. Eidskog, Grue og Nord-Odal har i sine kommunestyrevedtak besluttet å velge Vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd, slik som styringsgruppen anbefalte. I denne saksfremstilling legges kun vurderingene for valg av denne modell fram. Vurdering av øvrige organisasjonsformer leser dere i Beslutningsdokumentet. 28c. Vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd Deltakerkommunene oppretter én felles folkevalgt nemnd i vertskommunen. Deltakerkommunene kan delegere myndighet til å treffe vedtak også i saker av prinsipiell betydning. Nemnda kan delegere til vertskommunens

22 administrasjon myndighet å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Hver deltakerkommune representert med to eller flere repr. i nemnda. Folkevalgte organer i vertskommunen har ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet i delegerte saker. Ikke etablering av egen juridisk person. Krever forpliktende avtale mellom samarbeidskommunene også økonomisk Krever administrativ deltakelse i møter med folkevalgt nemnd for engasjement uten stemmerett Fordeler: Sikre gode praktiske løsninger uten at det lages interkommunale selskap Ansvaret for en oppgave flyttes ikke til vertskommunen, men selve utførelsen og beslutningsfullmakt delegeres Politisk engasjement i samtlige deltakerkommuner Sikrer demokratisk styring Enklere og effektivere med ett styringsorgan én folkevalgt nemnd Klarere og enklere styrings- og rapporteringslinjer enn IKS Ulemper: Administrasjonssjefen lite involvert Faglig samarbeid med aktuelle enheter kan forringes Samhandling mellom nemndas medlemmer og administrasjonen kan bli fraværende Et ekstra ledd i styrings- og rapporteringslinjen Grue kommune har god erfaring fra Vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd. Anbefalingen begrunnes med at styringslinjene er klare, vertskommunen er juridisk objekt, politikere i samarbeidskommunene engasjeres og virksomheten gis en administrativ og faglig tilhørighet. Samtidig vil samarbeidskommunene ha bedre premisser for styring og oppfølging av kostnader for drift. Det anbefales at kommuneadministrasjonen i hver kommune deltar med en representant i møter med folkevalgt nemnd med møte- og forslagsrett, men uten stemmerett. Kommunens representant i møter skal ivareta kommunens overordnede ansvarsrolle for krisesentervirksomheten. Styringsgruppens anbefaling Som organisasjonsmodell for Glåmdal Krisesenter velges Vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd, 28c i Kommuneloven. Finansieringsmodell Alle kommuner har i følge ny krisesenterlov plikt til å ha et krisesentertilbud. Tilbudet skal være åpent hele året og hele døgnet. Det står kommunene fritt å organisere sitt tilbud. Tilbudet skal omfatte både kvinner og menn og skal være gratis. Tilgang til krisesenter er et lavterskelstilbud, og den enkelte bruker kan selv ta direkte kontakt med det krisesenter hun/han ønsker. Det er ingen refusjonsordninger mellom kommunene i forhold til brukere fra andre kommuner. Det er heller ingen refusjonsordninger for de brukere som kommer fra Rosa-prosjektet i Oslo. Den enkelte kommune må altså stå for de økonomiske kostnadene

23 som drift av et krisesenter innebærer, ikke bare for egne brukere men også for brukere fra andre kommuner som ønsker å benytte dette tilbud. Finansieringsordningene i interkommunalt samarbeid kan variere. Det kan synes lite hensiktsmessig å ha den samme finansieringsmodellen for alle samarbeidskonstellasjoner mellom kommunene. I dette tilfelle må en søke den optimale ordningen for akkurat dette virksomhetsområde. Krisesenterdriften foreslås organisert som et interkommunalt samarbeid med folkevalgt nemnd. En slik løsning forutsetter at vertskommunen har det overordnede administrative og faglige ansvaret for driften, men er også den som eier lokaler og står for låneopptakene til bygging/ombygging. Vertskommunens kostnader skal dekkes som husleiekostnader, og legges inn i budsjettet som skal fordeles på samtlige samarbeidskommuner. For at driften skal bli forutsigbar og kostnadene rettferdig fordelt, må samarbeidskommunene på forhånd være enige om finansieringsordning for virksomheten. Eidskog, Grue og Nord-Odal kommune har allerede i sine kommunestyrer besluttet at nåværende finansieringsmodell med fordeling av kostnader etter innbyggerantall opprettholdes. Åsnes kommunestyre har fattet tilsvarende vedtak under forutsetning av at Vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd vedtas. Tre modeller for finansiering av interkommunal virksomhet vurderes her: Fordeling av kostnader etter innbyggerantall Vedtatt budsjett fordeles på samarbeidskommunene etter folketall. Innbyggerantall pr 3112 foregående år benyttes. Todelt fordeling av kostnader: - halvparten av vedtatt budsjett fordeles etter innbyggerantall pr 3112 foregående år som basis samt - halvparten av vedtatt budsjett omfordeles etter bruk ved gjennomgang etter årets slutt Vedtatt budsjett fordeles på samarbeidskommunene etter folketall i første omgang. Ved årets slutt omfordeles halvparten av kostnadene forholdsmessig etter bruk. Enkleste men ikke nødvendigvis riktigste fordeling etter bruk kan skje etter antall liggedøgn totalt. Kommunenes krisesenterdrift skal gi både helårs og heldøgns tilbud til brukerne, og er avhengig av stabile og forutsigbare økonomiske forhold. Det kreves god kompetanse hos de ansatte som jobber med voksne og barn i traumatiske livssituasjoner, og de ansatte jobber også i turnus. Den finansieringsordning som velges må være forpliktende for samarbeidskommunene, forutsigbar både for den enkelte kommune, krisesenteret og brukerne. Den enkelte kommune får i sitt rammetilskudd fra staten tilskudd til drift av krisesenter med utgangspunkt i innbyggerantall. Det synes derfor også mest hensiktsmessig og riktig å ha tilsvarende fordeling av kostnader. En slik ordning er også den enkleste å administrere.

24 Styringsgruppens anbefaling En finansieringsordning beregnet ut fra innbyggerantallet legges til grunn for fordeling av kostnader mellom deltakerkommunene.

25