ZOOLOGISK SERIE

Transkript

1 ZOOLOGISK SERIE

2

3 REFERAT Holthe, Torleif Resipientunder søkelse av Trondheimsfjorden. Bunndyrsunders~kelser; Preliminzrrapport. K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport Zool. Ser MakrobenthosundersØkelser under Trondheim sfjordunder - sgkelsen beskrives. Rapporten dekker perioden fra juni 1972 t. o. m. juni Fullstendige artslister gis for 21 faste stasjoner i Trondheimsfjorden, kvantitative data vises i forenklet fofm. Disse data viser at fjorden også i dag har en rik bunnfauna, men at det finnes lokale avvik. Særlig de dypere deler av Orkdals- fjorden viser en svært arts- og individfattig fauna, noe som trolig skyldes forurensning ved tungmetaller. Andre områder har en fauna med høyt individtall, men med lav diversitet; et tegn på "stress". Torleif Holthe, Universitetet i Trondheim, Det Kgl. h or ske'viden- skabers Selskab, Museet, Zoologisk avdeling, N Trondheim. Universitetet i Trondheim, Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab, Museet, Oppdragsvirksomheten (Rapport nr. 6). UndersØkelsen er utført etter oppdrag fra Trondheimsfjordutvalget. Trondheim, februar 1974

4 ISBN

5 INNHOLD Side Referat... 1 Innledning... 3 Resultater... 7 Diskusjon Litteratur... 45

6

7 INNLEDNING Denne rapporten inneholder en fremstilling av de kvalitative og kvantitative data som er fremkommet ved bunndyrsundersøkelser i Trondheimsfjorden. Det innsamlede materialet har vist seg å være verdifullt også utover den egentlige hensikt med undersøkelsen. Flere av de dyr vi har funnet har gitt oss interessante taxonomiske og faunistiske opplysninger, noe som'igjen vil bidra til å gi en bedre karakteristikk av Trondheimsfjorden som livsmiljg. Tallmaterialet fra denne undersøkelsen vil også bli brukt til å illustrere hvordan matematiske modeller kan anvendes i biologisk forskning; dette utføres av forskningsstipendiat Steinar Engen i hans D. phil. -avhandling ved Department of Biomathematics, Oxford University. Ved en undersøkelse av miljøforholdene i et område, er det ikke tilstrekkelig å beskrive de fysikalske faktorer. Vi må også vite hvordan disse virker på organismene i områdene. Det ville imidlertid være ugjørlig å undersøke alle biocoenoser i det marine miljø, slik at et valg må foretas. Visse krav må tilfredsstilles forat den eller de biocoenoser som velges skal være egnet for vårt formål, nemlig: 1. De naturlige bestandsvariasjoner bør ikke være for store. 2. Organismene bør være stasjonære. 3. Deres habitat bør være mest mulig uniformt. 4. Organismene må kunne innsamles kvantitativt. 5. At det tidligere er utført grunnforskning som beskriver biocoenosens synøkologi og artenes biologi. 6. At man har spesialister som kan identifisere organismene og tolke resultatene. Den biocoenose som i vårt tilfelle kommer nærmest opp til å tilfredsstille disse krav er den jevne bunns makrofauna. Dette er et valg som støttes av innstillingen fra den komiteen for utredning av I I baseline studies" i norske farvann som ble oppnevnt av Norske Havforskeres Forening i Med makrobenthos menes her den delen av bunnfaunaen som blir holdt tilbake ved sikting gjennom sikt med maskevidde på 1 mm.

8 MATERIALE OG METODER Innsamling av materiale foretas ved hjelp av en O. 1 m 2 Petersen bunnhenter. Dersom man skal ha mulighet for å behandle resultatene statistisk og få verdier som på en forsvarlig måte tillater konklusjoner, må man ta flere enkeltprøver på hver lokalitet. Vi har funnet det riktig å legge stor vekt på å få sikre tall, selv om dette vil redusere antall undersøkte lokaliteter, da arbeidsmengden og følgelig kostnaden er avhengig av antall enkeltprøver. På grunnlag av tidligere erfaringer har vi kommet frem til at 10 enkeltprøver pr. lokalitet er hensiktsmessig. På denne måten har vi undersøkt 21 lokaliteter (Fig. l), et antall vi mener å kunne utvide noe i 1974 på grunn av økt effektivitet i innsamlingen. Disse faste lokalitetene blir supplert med kvalitative innsamlinger Fig. 1. Kart over Trondheimsfjorden hvor beliggenheten av de enkelte stasjoner er angitt.

9 Grovsortering og.fiskering av materialet blir foretatt ombord. Identifikasjon av de ulike dyregrupper er hittil blitt utført av: Amanuensis Jon-Arne Sneli (Gastropoda), vit. ass. BjØrn Gulliksen (Ascidiacea), amanuensis Eirik Lande og stud. real. Øystein Stokland (Pele cypoda ) og Torleif Holthe (~vrige grupper). Elektronisk databe - handling blir utført ved Regnesentret, Universitetet i Trondheim, ved hjelp av et program utformet spesielt for denne undersøkelsen. Pro- grammet er skrevet i NU-Algol av ingeniør Paul Lundquist. Brukerbe- skrivelse av programmet er gitt i en egen rapport (Lundquist & Holthe 1974). Hittil er det foretatt fire innsamlingstokt, et i juni 1972, et i oktober 1972, et i juni 1973 og et i oktober For de tre første toktene er databehandling ferdig, det er resultatene fra disse som blir diskutert nedenfor. Data fra det fjerde toktet overfgres nå til hullkort, og resultatene vil foreligge i løpet av våren Neste tokt starter For hver lokalitet utfører programmet følgende: Beregner for hver art, for summen av alle arter i hver klasse og for summen av 2 alle arter antall individer, gjennomsnitt pr. O. 1 m, varians, standard avvik, standard feil og skjevhetskoeffisient. Videre er folgende tre diversitetsindekser beregnet: Simpsons diversitetsindeks (Simpson 1949) er opprinnelig definert som hvor pi er sannsynligheten for at et tilfeldig trukket individ skal tilhøre arten p.. Jeg har imidlertid valgt å bruke formen 1 slik at indeksens verdi Øker med Økende diversitet. Indeksen er bereg- net ved den forventningsrette estimatoren hvor N er det totale antall individer i prøven og xl er antall individer av arten i. Shannonf s informasjonsfunksjon (Shannon & Weaver 1 963) hvor s er antallet arter i prøven og p. sannsynligheten for at et individ 1

10 skal tilhøre arten i, Denne indeksen er beregnet etter formelen hvor symbolene er som ovenfor. Margalefs diversitetsindeks (Margalef 1957), s-l d=- In N hvor symbolene er som ovenfor, kan beregnes direkte. I I Sampling efficiency" er beregnet etter en metode utviklet av sivilingeniør Steinar Engen. Hvis en prøve, består av n individ E n' som tilhører artene C1, C,...., Ck, og det til prøven legges ett individ som tilhører arten Cn+l, defineres "sampling efficiency" som Dette uttrykker altså sannsynligheten for at det neste individ som trekkes fra biocoenosen skal tilhøre en art som allerede finnes i prøven, og gjør således et mål for hvor representativ prøven er kvalitativt. S (En) vil være mindre enn 1, men storre enn en beregnet verdi, slik at St~rrelsen avhenger av antall arter som det bare finnes ett individ av i prøven (rl). Hvis rl 10 er verdien av tatt fra Engen (s. a. ) tabeller. Hvis rl 10 er beregnet etter formelen Signifikansnivået er 9570 (Engen s. a. ). Den prosentvise fordeling av antall individer på de ulike klasser beregnes. For alle mulige par av lokaliteter beregnes tre ulike simi- laritetskoeffisienter (uttrykk for graden av likhet mellom lokalitetene), nemlig: "~oefficient of similarity" (CC), "percentage similarity of community" (PSc), og "~zekanowskis similaritetskoeffisient" (CZ). Den første er kvalitativ, de to siste kvantitative, og de beregnes slik:

11 hvor a og b er antall arter i de prover som skal sammenlignes (A og B), og c er antall felles arter. PSC = ZJa: - b! l 1 hvor ai er den prosentvise andel av arten i i samfunnet A, og bi tilsvarende i B. C = 2 min a b i i xa.+zb 1 i hvor a. er antall individer av arten i i samfunnet A, og bi tilsvarende 1 i B. RESULTATER Bestemmelsen av materialet er så vidt mulig ført til artsnivå. Der er visse unntak; Polycladia, Nemertini, Holothuroidea, Amphi- poda og Cumacea er generelt ført opp som ubestemte. Dette gjelder også de fleste polynoide polychaeter, og inntil videre er pelecypod- slekten Thyasira f~rt opp samlet, men artsbe stemmelse av disse pågår. En fullstendig artsliste for alle stasjoner er gitt i Tabell 1. De kvantitative resultatene vil her bli gitt i svært forenklet form (Tabell 2-22), fullstendige artslister og beregnede verdier for hver art er utelatt. Tabellene viser fordelingen av faunaen på "klassert' (klasse tilsvarer her ikke helt den strengt systematiske betydning). Klassene er folgende : Anthozoa (koralldyr), Polycladia (flim- merormer), Nemertini (slimormer), Polychaeta (børstemark), Sipun- culida, Phoronida, Crustacea (krepsdyr), Caudofoveata (ormemollus- ker), Polyplacophora (skallus), Scaphopoda (sj~tenner), Gastropoda (snegler), Pelecypoda (muslinger), Asteroidea (sjøstjerner), Ophiuroi- dea (slangestjerner), Echinoidea (sjopiggsvin), Holothuroidea (sj~pølser) og Tunicata (kappedyr). De beregnede verdier av CC og C mellom de ulike innsamlinger z for hver stasjon og mellom stasjonene er vist i Tabell Forandringer i individtall for macrobenthos totalt og for de tallrikeste arter samt.forandringer i diversitet er vist i Fig PrØver til sedimentanalyse er innsamlet, men analysene er ennå ikke ferdige. Etter observasjoner ombord kan det allikevel

12 bemerkes at sedimentene på våre lokaliteter stort sett følger regelen om at de grunneste områdene har hardt, leir-og sandblandet sediment, de dypere områdene har løst mudder. Særlig hardt og seigt er sedimentet fra SKI, like utenfor Steinkjer. på noen lokaliteter, ved Fiborgtangen og i Beitstadfjorden, er sedimentet iblandet forholdsvis mye flis og trefiber.

13 Tabell 1, Aftsliste for toktene juni 1972, oktober 1972 og juni 1973, Nemertini Polychaeta Klasse Art OF BV TH SF SD FT 12, KV SK Anthozoa Paraedwardsia areriaria Virgularia mirabilis Stylatula elegans Funiculina quadrangularis Turbellaria Polycladia indet. Nemertini indete Paramphinome jeffreysi Aphrodita aculeta Laetmonice filicornis Gattyana cirrosa Antioella sarsi Poiynoe kinbergi Harmothoe spp O Polynoidae spp oindet Panthalis oerstedi Leanira tetragona Pholoe minuta Anaitides groenlandica A, maculata Phyllodoce laminosa Genetyllis lutea Eumida cp. Eteone sp. Phyllodocidae sppoindete Typosyllis cornuta Syllidae sppoindet. Nereimyra punctata Ophiodromus flexuosus

14 OF BV TH SF SD FT YQ) KV SK ' '. '. ' ' ' ' '2' '3' '4' ' ' ' '2' '3' ' ' 'l' '. *.,. *, Klasse Art Polychaeta Nereis virens + + Nereis cp. Ceratocephale loveni Nephtys hombergi N. caeca + N. incisa N. paradoxa N. ciliata Sphaerodorum gracilis + + Glycera rouxii G. alba G. lapidum I G. capitata C-l Goniada maculata O I Goniada norvegica + Onuphis quadricuspis + + Nothria conchylega + Hyalinoecia tubicola + Eunice pennata Lumbrineris fragilis $ Driloneris filum + Phylo norvegicus + Scoloplos armiger Paraonis gracilis Spio filicornis + Laonice cirrata Prionospio malmgreni + P. cirrifera Pygospio elegans + Spiophanes kroyeri Spionidae spp. indet. Trochochaeta multisetosa + Spiochaetopterus typicus + Cirratulus cirratus

15 Forts. tabell 1. OF BV TH SF SD FT YØ KV SK Klasse Art Polychaeta Chaetozone setosa Tharyx marioni + + Notomastus latericeus Dasybranchus caducus Heteromastus filiformis Lumbriclymene minor Maldane sarsi Asychis biceps Microclymene tricirrata Leiochone borealis + + Praxiella gracilis P, praetermissa ' + I Euclymeninae spp. indet W W Nicomache lumbricalis + + I Rhodine loveni R. gracilior Maldanidae spp. indet, Polyphysia crassa Scalibregma inflatum Ophelina acuminata norvegica Pherusa plumosa + Diplocirrus glaucus D, longisetosa + Brada villosa Owenia fusiformis Myriochele sp Pectinaria belgica + P. auricoma P. koreni Arnpharete finrnarchica + Sabellides borealis + S. octocirrata + Anobothrus gracilis + +

16 Forts. tabell 1. OF BV TH SF SD FT Y0 KV SK Klasse Art Polychaeta Amphicteis gunneri Amage auricula + Glyphanostomum pallescens + Eclysippe vanelli Samytha sexcirrata + Melinna cristata Trichobranchus roseus Terebellides stroemi Artacama proboscidea + + Amphitrite cirrata + Neoamphitrite grayi + Neoamphitrite affinis + Neoamphitrite edgardsi Pista cristata + + Lanassa venusta L. nordenskoldi + Laphania boecki Thelepus cincinnatus + Streblosoma bairdi S. intestinalis + + Polycirrus medusa + Lysilla loveni Hauchiella tribullata + Sabella penicillus + + Euchone papillosa + + E. robrocincta Sabellidae spp. indet. Hydroides norvegica + Sipunculida Phascolion strombi + Onchnesoma steenstrupi O. squamatum + + +

17 Forts, tabell 1, Klasse Art " Crustacea Balanus balanus Cumacea spp, indet, Amphipoda spp, indet, Gnathia oxyrea Calocharis macandreae Galathea sp. Macropipus depurator Carcinus maenas Geryon tridens Hyas coarctatus Caudofoveata Chaetoderma nitidulum 1 'l.2'...1"2'.1''23 1' Scaphopoda Gastropoda Dentalium entale D. occidentale D. sp. Entalina quinquangularis Eulimella scillae Eulima stenostoma Lunatia intermedia L, pallida L, mo.ntagui Turitella comrnunis Aporrhais pespelecani Natica clausa Natica cp. ~ro~hono~sis barvicensis Cyclina cylindracea C. alba Okenia pulchella Retusa umbilkata Philine scabra P. quadrata

18 Forts. tabell 1. OF BV TH SF SD FT KV SK Klasse Art Gastropoda Pelecypoda Philine sp. Admete viridula Nassarius reticulatus Buccinum undatum Buccinum sp. Alvania abyssicola Menestho divisa Taranis moerchi Neptunea despecta Scaphander lignarius S. punctostriatus Actaeon tornatilis Iothia fulva Skenea basistriata Malletia obtusa Nucula tumidula N. cp. Ennucula tenuis Nuculana pernula N. minuta Yoldiella lucida Y. philippiana Y. lucida (?) Y. tenuis (?) Y. SP. Bathyarca pectunculoides Mytilus edulis Modiolus modiblus Modiolula phaseolina Musculus niger Chlamys islandica Chlamys sulcata Palliolum vitreum Pseudamussium septemradiatum

19 Forts, tabell 1, OF BV TH SF SD FT KV SK Klasse Art Pelecypoda Limatula sulcata + + Lo SPo Thracia myopsis Thracia sp, Cuspidaria rostrata + Co cp, + Tropidomya abbreviata + + Cuspidaridae indet Astarte sulcata + A, sp. + Thyasira gouldi + T. sarsi I T, obsoleta w U1 T, equalis I T, ferruginea + T, sp Montacuta tenella Montacuta ferruginosa + + M. cpo Mysella bidentata Acanthocardia echinata + + Parvicardium minimum P, ovale + P. scabrum + Cardiidae indet ~rctkca islandica Kelliella miliaris Phaxas pellucidus + Macoma calcarea Abra alba ' A, nitida Mya arenaria Mya sp, Corbula gibba

20 Forts, tabell 1. OF BV TH SF SD FT YØ KV SK.* * ,....,,...2'.3. Klasse Art Pelecypoda Hiatella arctica + + i- + Phoronida Phoronis miilleri Asteroidea Ctenodiscus crispatus Astropecten irregularis + Psilaster andromeda + + Ophiuroidea O~hiura texturata 0. sarsi albida o. SP. + + C Arnphiura chiajei m A. filiformis Amphilepis norvegica Echinoidea Holothuroidea Ascidiacea Ophiura robusta + Brissopsis lyrifera Brisaster fragilis Spatangus purpureus Echinocardium cordatum + E. flavescens Echinocyamus pusillus Holothuroidea spp. indet. Cucumaria elongata + + Ascidia conchilega + Pelonaia corrugata +

21 Tabell Antall arter, individ og prosentandel av de ulike klasser, beregnede verdier for diversitet og 'l sampling efficiency". Tabell 2. Stasjon OF1, 20 m Juni Oktober 1972 Juni 1973 Klasse *spp #ind. 70 $spp #ind 70 #spp #ind 70 Caudofoveata 1 1 O O. 5 Crustacea Gastropoda Nemertini 1 4 O O. 3 Polychae ta Pele cypoda 1 3 O P hor onida 1 4 O. 7 Alle klasse r Diversitet I I Sampling efficiency" O. 986f S (E < l O. 969s '(En) < l '('n) Tabell 3. Stasjon OF2, 50 m Juni Oktober 1972 Juni 1973 Klasse nspp #ind 70 #spp bind 70 espp #ind 70 Caudofoveata Crustacea Gastropoda Ophiuroidea b Polychaeta Pele cypoda O. 5 Alle klasse r A H d A H d X H d Diver sitet I I Sampling efficiency" O. 996< S < l O. 969( S < 1 O. 958<S(En)< 1 (E,) (E,)

22 Tabell 4. Stasjon OF3, 100 m Juni Oktober 1972 Juni 1973 Klasse &spp #ind 70 #spp #ind 70 Rspp #ind 70 Crustacea O. 9 Ga stropoda Nemertini 1 1 O O. 4 Ophiuroidea 1 1 O. 5 Polychaeta Pelecypoda E chinoidea Alle klasse r Diver sitet I I Sampling efficiency" 0.960KS l 0.914<S ( <~ <l (E,) (En) (En) Tabell 5. Stasjon OF4, 200 m Juni Oktober 1972 Juni 1973 Anthozoa O Caudofoveata O Crustacea Polychaeta Pelecypoda Alle kla sser A H d X H d A H d Diver sitet I I Sampling efficiency" O. 797< S < 1 (negativ)< S < 1 O. 576<S (1 (En) (En) (En)

23 Tabell 6. Stasjon BV1, 20 m Juni Oktober 1972 Juni 1973 Klas se &spp #ind OJo espp aind 70 Qspp #ind 70 Anthozoa 1 2 O. 3 Caudofoveata Crustacea 1 2 O. 3 Gastropoda 2 2 O O Holothuroidea Nemertini 1 1 O O. 6 Ophiuroidea Polychae ta Pele cypoda E chinoidea 1 1 O O O. 1 Alle klasser A H d X H d X H d Diversitet I!5ampling efficiency" Tabell 7. Stasjon BV2, 50 m Juni Oktober 1972 Juni 1973 Caudofoveata Crustacea 2 2 O O O. 2 Gastropoda 1 1 O O. 3 Holothuroidea 1 1 O. 2 Nemertini 1 2 O. 3 Ophiuroidea Polychaeta Pele cypoda E chinoidea 3' 3 O O. 1 Alle klasser X H' d A H d X H d Diversitet O O t 1 Sampling efficiency" 0.940<S l 0.978(S eS <l (E,) (En) (E),

24 P - - Tabell 8. Stasjon BV3, 100 m Juni Oktober 1972 Juni 1973 Kla s se Ospp and % #spp #ind % #spp #ind 70 Anthozoa 1 1 O Caudofoveata Crustacea O. 6 Ga stropoda O. 1 Holothuroidea Nemertini Ophiuroidea Polychaeta O Pele cypoda Phoronida 1 2 O. 3 Sipunculida 1 2 O. 3 E chinoidea O Alle klasse r A H d A H d X H d Diver sitet P P 11 Sampling O. 973< S < 1 O. 975ds < 1 O. 9634s 4 1 efficiencv" (E (En) (En) Tabell 9. Stasjon TH1, 50 m Juni Oktober 1972 Juni 1973 Klasse # spp ;ti ind 70 #spp eind % #spp #ind 70 Caudofoveata O O. 8 Crustacea Gastropoda O. 6 Holothuroidea 1 1 O Nemertini O. 8 Ophiuroidea Polychaeta Pele cypoda Phoronida 1 1 O. 1 Scaphopoda 1 1 O. 1 Sipunculida O O. 3 E chinoidea 1 2 O. 3 - Alle klasser A H d A H d A H d Diversitet t1 Sampling

25 Tabell 10. Stasjon SFl, 200 m Juni 1972 Oktober 1972 Juni 1973 Klas se qspp eind 70 'ospp #ind 70 qspp '7'0 Asteroidea 2 2 O. 7 Caudofoveata 1 2 O Crustacea Gastropoda Nemertini Ophiuroide a.l Polychaeta Pele cypoda Scaphopoda 1 2 O Si~unculida Alle klasse r X H d )i H d X H d Diver sitet Samplin efficienc'r q I Tabell 11. Stasjon SF2, 100 m Juni Oktober 1972 Juni 1973 Kla s se aspp ffind 70 qspp aind 70 Uspp aind 70 Anthozoa Caudofoveata O O. 4 Crustacea Gastropoda 1 2 O O. 6 Nemertini 1 6 O O. 6 Ophiuroidea Polychaeta Pele cypoda Phor onida Scaphopoda 1 1 O. 1 Sipunculida E chinoidea 1 1 O. 2 Alle klasser A H d A H d A H d Diversitet Samplin O S 5 < 1 O. 977cS 1 O. 9644s 1 1 efficiency (E,) (En) (E

26 Tabell 12. Stasjon SD1, 20 m Juni 1972 Oktober 1972 Juni 1973 Klasse &spp *ind 70 #spp frind 70 espp 2find 70 Anthozoa 1 l O O. 1 Asteroidea 1 4 O O. 5 Caudofoveata C rustacea Gastropoda Holothuroidea O. 9 Nemertini Ophiuroide a Polychaeta Pele cypoda Phoronida 1 2 O. 5 Scaphopoda 1 1 O. 2 Sipunculida 2 3 O O O. 1 Tunicata 2 3 O. 5 E chinoidea 2 3 O O Alle kia s se r A H d )r H d A H d Diversitet I I Sampling 0.950~s <l 0.935<S l 0.982CS (1 efficiencyl1 (En) (E (En) Tabell 13. Stasjon SD2, 50 m Juni Oktober 1972 Juni 1973 Klasse r qspp aind 70 gspp eind 70 #spp #ind 70 Anthozoa 1 1 O O O. 2 Asteroidea Caudofoveata 1 4 O O O. 2 Crustacea O O. 3 Gastropoda 3 5 O O O. 2 Holothuroidea 1 5 O O. 4 Nemertini O. 6 Ophiuroidea O Polychaeta Pelecypoda Phoronida 1 4 O O. 3 Forts.

27 Tabell 13 forts. Klasser Juni 1972 Oktober 1972 * Juni 1973 aspp #ind 70 qspp #ind frspp #ind '% Sipunculida 1 6 O O. 1 Turbellaria 1 1 O. 1 E chinoidea 2 3 O O O. 1 Alle klasse r X H d A H a A H d Diversitet I I Samplin O. 978eS 51 < 1 O. 976CS < 1 ' O S < 1 efficiency (En) (E (En) Tabell 14. Stasjon FT1, 20 m Juni Oktober 1972 Juni 1973 Klasser *~PP #ind 70 espp *ind 70 #spp Irind 70 Anthozoa O Asteroidea 1 2 O O O. O Caudofoveata 1 2 O O Crustacea O. "3 Gastropoda Holothuroidea 1 4 O Nemertini 1 4 O Ophiuroidea Polychaeta Pelecypoda Phoronida 1 3 O O O. 1 Scaphopoda Sipunculida O O. 1 E chinoidea 1 1 O O. 1 Alle klasser H d A H d A H d Diversitet I I Samplin O. 957<S CS (1 '$1 efficiency O. 964< '(~n)< l (E,) (E

28 Tabell 15. Stasjon FT2, 50 m Juni Oktober 1972 Juni 1973 Klasser #spp ;fr ind 70 # spp V ind 70 gspp #ind 70 Anthozoa O O. 1 Asteroidea 1 7 O O Caudofoveata 1 4 O O. O Crustacea Gastropoda 2 3 O O O. 1 Holothuroidea 1 2 O O O. O Nemertini Ophiuroidea O O. 3 Polychaeta Pele cypoda Phoronida 1 3 O. 1 Sipunculida 2 5 O O. O E chinoidea O. O Alle klasser A H d A H d A H d Diver sitet I I Sampling O. 993 S < l 0.994< S < <S <l efficiency" (En) (E (E Tabell 1 6. Stasjon FT3, 100 m Juni 1972 Oktober 1972 Juni 1973 Klasser 9spp #ind 70 #spp firind 70 #spp #ind % Anthozoa 1 5 O O. 6 Asteroidea 1 1 O. 1 Caudofoveata O. 8 Crustacea Gastropoda 2 2 O O O. 3 Holothuroidea 1 3 O O O. 7 Nemertini O. 9 Ophiuroidea Polychaeta Pele cypoda Phoronida 1 2 O. 2 Scaphopoda 2 5 O O. 2 Forts.

29 Tabell 1 6 forts. Juni Oktober 1972 Juni 1973 Klasser spp ind 70 spp ind 70 spp ind '$0 Sipunculida Turbellaria 1 1 O. 1 E chinoidea 1 O O O. 1 Alle klasse r A H d A H d A H d Diversitet I I Sampling O. 973< S 1 O. 982< S 4 l O. 969LS 1 efficiency" (En) (En) (E), Tabell 17. Stasjon YØ1, 50 m Klasser Juni 1972 Oktober 1972 Juni 19?3 aspp eind 70 #spp #ind 70 #spp #ind 70 Asteroidea 1 2 O O. 4 Caudofoveata Crustacea Ga stropoda 3 4 O O Holothuroidea O O. 1 Nemertini Ophiuroidea Polychaeta Pele cypoda Scaphopoda 1 1 O O. 1 Sipunculida Tunicata 1 1 O. 2 E chinoidea 1 1 O O. 1 Pycnogonida 2 2 O. 3 Alle klasser A H d A H d A H d Diversitet I I Sampling 0.931<S l 0.968<S <l 0.972LS (1 efficiency" (E,) (E (E

30 Tabell 18. Stasjon KV2, 50 m Juni 1972 Oktober 1972 Juni 1973 Klasse #spp qind 70 #spp Hind 70 #spp #ind 70 Caudofoveata l 3 O Crustacea Ga stropoda 3 3 O O O. 1 Holothuroidea Nemertini 1 4 O O. 4 Ophiuroidea O. 8 Polychaeta Pelecypoda Scaphopoda 1 2 O. 2 Sipunculida 2 3 O E chinoidea Alle klasser A H d A H d A H d Diversitet I t Sampling 0.946<S ( CS ( <S (l efficiency" (E n) (E (En) Tabell 19. Stasjon KV3, 100 m Juni Oktober Juni 1973 Klasser ffspp #ind 70 #spp # ind 70 #spp # ind 70 Anthozoa 1 2 O. 4 Caudofoveata O Crustacea O. 6 Gastropoda O. 4 Nemertini O. 9 Ophiuroidea Polychaeta Pele cypoda Phoronida 1 1 O. 2 Scaphopoda Sipunculida P- Turbellaria Alle kla S se r A H d ri H d A H d Diver sitet I t Sampling efficiencyt ' 0.962CS <l 0.967(S <l 0.956qS (1 (En) (En) (En)

31 Tabell 20. Stasjon KV4, 200 m Juni Oktober Juni 1973 Klasser #spp#ind 70 #spp#ind 970 *spp#ind 70 Anthozoa 1 1 O O Caudofoveata 1 2 O O Crustacea Nemertini 1 2 O Ophiuroidea Polychaeta ' Pele cypoda Phoronida Scaphopoda 1 3 O. 9 Sipunculida Alle kla s se r A H d A H d A H d Diver sitet I t Sampling < l 0.957< S <l 0.944CS <l efficiencyl' (En) (E), Tabell 21. Stasjon SKI, 20 m Juni Oktober 1972 Juni 1973 Klasser #spp kind 70 dspp #ind $70 #spp #ind 70 Asteroidea 1 1 O. O C audofoveata Crustacea O. 2 Gastropoda O. O 3 4 O. 2 Holothuroidea 1 1 O O. 3 Nemertini 1 5 O O. 3 Ophiuroidea 1 1 O O Polychaeta Pele cypoda i Phoronida 1 3 O. 2 Sipunculida O Turbellaria 1 1 O. O E chinoidea 1 1 O. 1 Alle klasser )i H d A H d X H d Diversitet I I Sampling O S <l 0.990CS <l 0.994CS efficiency" (E,) (En) (E < 1

32 Tabell 22. Stasjon SK2, 50 m Juni Oktober 1972 Juni 1973 Klasser #spp #ind 70 #spp #ind 70 #spp #ind 70 Anthozoa 1 1 O O. 1 Caudofoveata Crustacea Ga stropoda 1 1 O O. 5 Nemertini Ophiuroidea 2 5 O O Polychaeta Pele cypoda Phoronida Sipunculida 1 2 O O O. 4 Alle klasse r A H d X H d A H d Diver sitet Sam plin 5, efficiencv

33 ua M V) Y V: 3 Y m 3 Y N 5 m b Er N b Fri.-l b Er N n V) d n V) N Er V) ri( Er V) d EG b m 3 m N 3 m d 3 m d' Fri O m h O N h O 8 ril N m m d' * d ' d ' * C O " d ' * l- CO m m d' w e m w d' O d' m m d' d' t. d'd' O N m m l- d d' w m d' w m m r- (b d' m N CO m r- O v m P- d' m m N d' m 9 CO m N m m bi O m m m CO O m m m r- a c m.r( r- a 5 -.m.r( i c N.z P- a ' N 0; E P - O.r( o b 5 2 N m m d ' % " + P - V ) d m o w M F - C O * V ) " ' -J a3 3 m z z M... m 3 z z z g... N a N O d... m m b % S ( o h... N w 0 z % h... h... N m m a V1 d r i l r c c y n w m d ' v )... N C O O F - $ /? Y * - 4 Q ) C O N h W t. P - V ) ' ' ' a m ~ G m w w... m P- O > $ P - C O m... N o m a + m r - d ' m... a 4 ; % -? m m... * +. + m k d - m o... m o h Z. E. $. m O CO h z m N o... - m m C r P - r - z o... h l m E - 4 m & P- n a s 2 O.d I C o N l-.z ' a l m - N g & r - * 2 2.r( O s z c.d b 0 2

34 Tabell 25. Beregnede verdier av CC og CZ for det samlede materialet for juni 1972, oktober 1972 og juni OF1 OF2 OF3 OF4 BVI BV2 BV3 THI KV3 KV4 SKI SK2 OF O4.21.O7.O9.O9.O5.O7.l4.O6 OF O6.l5.O4.O7.O5.O4.O5.l1.O4 OF l l8.O7.l4.l5.l8 OF O3.O2.O6.O2.O3.O4.O1.O3 BV l o9.l BV l O8.l BV l2.l THl l4.l SF O3.l0 SF l2.32 CC SD l3.l Cz SD l0.l FT l l0.l FT O4.O FT YØl l8.49 KV l7.43 KV O7.21 KV l0.27 SKI SK Fig Forandringer i bunnfaunaens sammensetning fra juni juni Individantall (venstre skala) for de vanligste arter (skravert) og øvrige arter (uskravert). Beregnede verdier for diversitet (10 h, d og H; høyre skala).

35 Scoloplos armiger J J A S O N D J F M A M J Fig. 2 Heteromastus filiformis J J A S O N D J F M A M J Fig. 3

36 Thyasira spp. J J A S O N D J F M A M J Fig. 4 OF Chaetozone setosa. m0.... J J A S O N O J F M A J Fig. 5

37 500 Holothuroidea indet. J J A S O N D J F M A M J Fig. 6 J J A S O N D J F M A M J Fig. 7

38 Melinna cristata Polyphysia crassa J J A S O N D J F M A M J Fig. 8 TH r Melinna cristata :R:sc! r.. :. :. :. :. :. :.... J J A S O N D J F M A M J s~:x$ : Thyasira Spp *... : Fig. 9

39 1 o 4 O0 200 Amphilepis norvegica J J A S O N D J F M A M J Amphiura chiajei Amphilepis norvegica Thyasira spp. Onchne som a steenstrupi Fig. l1 J J A S O N D J F M A M J

40 Fig. 12 J J A S O N D J F M A M J

41 J J A S O N D J F M A M J Fig

42 Fig. 15 J J A S O N D J F M A M J

43 Amphilepis norvegica Melinna criststa Abrn nitida Thvasirn spp. ( hchnesoma steenstrupi Fig. 16 J J A S O N D J F M A M J Arnphiura chiajei Abra alba Abra nitida Thyasira spp. Onchnesoma steenstrupi Fig. 17 J J A S O N D J F M A M J

44 1 O00 10 Asychis biceps 500 Melinna cristata J J A S O N D J F M A M J 500 Amphilepis norvegica Onchnesoma steenstrupi J J A S O N D J F M A M J Fig.19

45 Myriochele sp. Scoloplos armiger Abra alba Abra nitida Thyasira spp. J J A S O N D J F M A M J Fig

46 Abra alba Abra nitida Thya.sira spp. Fig. 21 J J A S O N D J F M A M J Amphilepis norvagica J J A S O N D J F M A M J Fig. 22

47 DISKUS JON De beregnede verdier for 'Isampling efficiency" ligger høyt ( > 0.90) for alle stasjoner bortsett fra OF4, hvor individtallet er svært lite. Disse verdiene viser at vi har forholdsvis sikre opplys- ninger om artenes forekomst og om artsantallet på de ulike lokalitetene. Variansen til de kvantitative resultater (verdiene er ikke vist i denne rapporten) ligger jevnt over så høyt at man skal utvise stor forsiktighet i tolkingen av de kvantitative forandringer. Det bør bemerkes at på stasjon OF4 er individtallet så lite - særlig for oktober at det ikke tillater sikre slutninger om faunaens fordeling. Blant de undersøkte områder er det ett som skiller seg tydelig ut, nemlig Orkdalsfjorden. I alle undersøkte dyp viser Orkdalsfjorden lav similaritet med Trondheimsfjorden forøvrig, såvel kvalitativt som kvantitativt. Dette skyldes ikke at vi her finner arter som ikke opptrer andre steder, men at artsantallet er svært lite, og at individmengden utgjøres at et par arter. P& de grunnere lokalitetene ( < 100 m) er individtallet forholdsvis stort, men artsantallet er svært lite ( ). De beregnede verdier for diversitet ligger også svært lavt. En slik tilstand kan tyde på at miljøet er "stresset", med andre ord kontrollert av fysikalske faktorer snarere enn av biologisk samspill. En tilstand som i enda høyere grad er fysikalsk kontrollert finner vi i de dypere deler av Orkdalsfjorden. P& OF4 (200 m) er artsantallet svært lavt 2 (3-lo), men også individtallet er unormalt lavt (4-33 ind. /m ). Årsaken til det sterke "stress" på faunaen i Orkdalsfjorden kan ikke finnes i hydrografiske forhold eller i sedimenttypen, da disse ikke skiller se g fra Trondheimsfjorden forøvrig. En under søkelse over - tungmetallinnholdet i littorale organismer (upublisert preliminærrapport av ) viser imidlertid at innholdet av visse tungmetaller (særlig kopper) er høyere i Orkdalsfjorden enn i Trondheimsfjorden for- Øvrig. Det er derfor rimelig å anta at de spesielle, usunne trekk i faunaen i dette området skyldes virkningen av giftige tungrnetaller. Som referanseområde til Orkdalsfjorden er det naturlig å bruke Buvika (BV1, BV2, BV3). Her finner vi alle de artene som dominerer i Orkdalsfjorden, men disse opptrer her i et langt mer be- skjedent antall, og artsantall og diversitet er høyere. Dette referanse- området viser tydelig at tilstanden i Orkdalsfjorden ikke er naturlig. Et annet område som viser spesielle trekk er av Fiborgtangen. På m (FT1 og FT2) er faunaen her både arts- og individrik, men viser en sterk dominans av muslingene Thyasira spp.,

48 Abra alba og A. nitida. Dette er et forhold som er tydelig forsterket fra 1972 til Den vanligste Thyasira-art her er T. sarsi som er kjent for å opptre i stort antall i sterkt fiberholdige sedimenter. Ulikheten med lokaliteten YØ1 på den andre siden av fjorden er påfal- lende, på denne lokaliteten her vi færre individ, men h~yere verdier for diversitet, altså mindre dominans og trolig mindre 'htress". Utenfor Steinkjer finner vi på 20 m dyp en fauna med høyt individtall og lavt artsantall og diver sitet. Her dominerer musling- slekten Thyasira. Det bor bemerkes at sedimentet her har en spesiell karakter, det er seigt og mørkt. De Øvrige undersøkte områder må sies å ha en rik fauna, som virker naturlig, biologisk kontrollert. Similariteten mellom disse lokalitetene, kvalitativt (CC) som kvantitativt (C ) er som man kunne z vente med hensyn til geografisk avstand og bathymetrisk fordeling.

49 LITTERATUR Engen, S. s. a. The sam~ling~efficiency- multinominal sampling. Upublisert manuskript. Lundquist, P. & T. Holthe Brukerveiledning til fire data- maskinprogrammer for kvantitative makrobenthosundersøke1- ser. K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport Zool. Ser. Margalef, R La teoria de la informacion en ecologia. Mems. R. Acad. Cienc. Artes Barcelona 33: Shannon, C. E. &?V. Weaver The mathematical theory of communi cation. Univ. Illinois Press. 117 pp. Simpson, E. H Measurement of diversity. Nature 163: 688.

50

51

52 .,,....,..,. 8,,.. :, -..?...'., C