Organ for Sandvikens Bataljon Stiftet 17. mai God jul!

Transkript

1 Nr. 2 desember 2012 Organ for Sandvikens Bataljon Stiftet 17. mai årgang God jul!

2 Terminliste våren 2013, Gamlekarene Dato Tema Ansvarlig Fredag 11. januar Åpent hus Geir de Lange Fredag 25. januar Åpent hus Kjell Lervik Fredag 8. februar Åpent hus Gunnar Spjeld Fredag 15. februar Damegardens gourmetaften*) Rolf (Dolla) Rasmussen Fredag 22. februar Åpent hus Kjell Lervik Fredag 8. mars Åpent hus Eirik Torp Hartvedt Fredag 22. mars Årsmøte **) Reidar Skare Damegarden Damegarden har normalt møter siste mandag i måneden kl i Huset. Første møte er 28. januar Kontakt: Irmelin Flygansvær dronningoline@hotmail.com Fredag 5. april Åpent hus Kjell Lervik Fredag 19. april Åpent hus Gunnar Spjeld Lørdag 4. mai Bedugging/Åpent hus Bjarte Arnesen Fredag 17. mai Åpent hus Kjell Lervik Fredag 31. mai Åpent hus Gunnar Spjeld Onsdag 5. juni Fisketur***) Frantz Dueland Fredag 14. juni Åpent hus Kjell Lervik Fredag 28. juni Åpent hus Eirik Torp Hartvedt Åpent hus starter *) Damegardens gourmetaften. Liste blir lagt ut i Huset og nærmere detaljer på nettsidene og Faceboook. Start kl **) Årsmøte i Huset starter kl Saker til årsmøtet må være Styret i hende innen 11. mars. ***) Fisketuren vil bli annonsert og påmeldingsliste lagt ut i Huset. Nærmere detaljer i årsmøteinnkalling. Damegardens utlodning Også i år arrangerte Damegarden utlodning, og som i fjor i samarbeid med gamlekarene i Menighetshuset, blant Sandviksfolk bedre kjent som «Banna». 44 «spillavhengige» møtte opp. Som vanlig bugnet det med premier. Åre- og loddsalget gikk strykende. Fra loddsalget fikk vi følgende vinnere: 1. Juleduk... Berit Flygansvær 2. Dukke m/klær... Wenche Berge Hansen 3. Hvit marius genser... Rikke L. Øyerhamn 4. Quiltet duk m/sommerfugl... Eivind Hartveit 5. Kaffeduk... Hanne Bakke 6. Strikkegenser hvit/svart... Christine H. Kjørsvik 7. Quiltet duk... Åse Espeland mai løper... Bjørn Olsen (Lillegutt) 9. Veggoppheng... Johannes L. Tangseth 10. Strikket genser blå... Barbara Dueland 11. Juleløper... Kjell Helgesen 12. Kaffeduk... Frantz Dueland 13. Selbuvotter... Jeanne Marie Engevik 14. Quiltet toalettsett... Hanne Bakke 15. Skål m/stett Hadeland... Anne Hovland 16. Fruktskål Hadeland... Gerd Paulsen Klargjøring: Willy og Berit gjør klar snor for å henge opp plagg. Fruktkurven: Heldig vinner av fruktkurven: Svein Andersen. Til høyre Berit Flygansvær og Bente Ellingsen. Premiebordet: Bra utvalg til tross for at Gamlekarene fikk litt pepper for dårlig fantasi i premieanskaffelsene.

3 Redaksjonelt SANDVIKSGUTTEN I redaksjonen: Geir Mathello De Lange (Redaktør) Mobil: E-post: Geir.Lange@bkk.no Edmund Tangseth Telefon: Mobil: E-post: eta43@online.no Kjell Lervik Telefon: Mobil: E-post: lervikkj@online.no Sjef 2013 Thomas Kyrkjebø Mobil: Formann Sandviksguttenes forening Kjell Lervik Telefon: Mobil: E-post: lervikkj@online.no Leder Damegarden Irmelin Flygansvær Mobil: E-post: dronningoline@hotmail.com Bilder levert til bladet fra: Tore Waage Eyvind Hartvedt Kjell Lervik Bladets adresse: Grensegrenden Bergen Under denne overskriften skrev vi i forrige nummer om parkeringssituasjonen på Sandvikstorget, korpsets ekserserplass siden torget ble anlagt i Siden sist har det skjedd at Bergen kommune nå har bestemt at det fra 1. januar 2013 skal bli boligsoneparkering i Sandviken. Når virkningen av dette viser seg vil Samferdselsetaten avgjøre hvilke reguleringer som skal iverksettes på Sandvikstorget. Videre har kommunen satt i gang en planprosess som i løpet av neste år skal komme med et forslag for regulering av området Sandvikstorget Kristianholm (som vi kaller Flygaren) og området nedenfor Sandviksveien ut til Ludebryggen. Innbakt i dette ligger også valget av Bybanetrasé gjennom Sandviken. I den anledning passer det bra at vi i dette nummeret tar for oss et utdrag av Anders Haalands artikkel om «Sjøhusbyen Bergen, og Sandviksboder som del av denne». Artikkelen er hentet fra Norges Fiskerimuseums årbok De av våre lesere som ikke kjenner eller har glemt Sandvikens historie fra mellomkrigstiden og frem til i dag kan her få et lynkurs eller få frisket opp sin viten nå som viktige beslutninger skal tas om bydelens fremtidige utvikling. I arbeidet med å ordne Sandvikens Bataljon og Sandviksguttenes forenings arkiv kom vi over en brevveksling mellom daværende formann i foreningen (og botanikkprofessor) Knut Fægri ( ) og Bergen kommune fra Den dreide seg om planene fra 1941 om høyhusbebyggelse langs strandsiden i bydelen. Vi tar med denne brevvekslingen fordi vi synes det kan være en god illustrasjon på buekorpsbevegelsen i Sandvikens engasjement for bydelen. Den er også en historisk parallell til dagens debatt om hva som skal skje langs det en herværende historiker kaller byens «Gullkyst». Ellers i Bladet vil vi presentere korpsets offiserer for 2013-sesongen med sjefen Thomas Kyrkjebø i spissen. Når dette skrives er korpsguttene allerede i gang med å forberede sesongen med rådsmøter og andre aktiviteter i Huset. De som bor i nærheten av Flygaren har vel også fått med seg at slagertreningen er kommet i gang. Når denne trykksaken har nådd postkassene har solen snudd og vi kan begynne å øve på sangen på side 30 i allsangheftet (Sandvikensbataljon.no => Gamlekarene => Foreningens allsanghefte): Mel : Ka e det mot Bergen Ja vi gledar oss te hver gang det blir vår Rundt i byen e det mange korps som går :/: Stramme kjekke karar Me stolte staute blikk Tradisjon forsvarar Den beste som vi fikk :/: Hjemmeside internett: Bankkontonummer: Forøvrig ønsker vi våre lesere en fredfull jul og et fremgangsrikt nyttår. Kjell Lervik Sats og trykk: Bodoni Forsiden: Sandvikens Bataljon på Sandvikstorget. Sandviksgutten nr

4 Dypdykk i arkivene: Protest mot utbygging av Wallendahl (Gjensidige)-tomten 1943 I forbindelse med at man nå er i gang med planarbeid for Sandviken har vi funnet et eksempel på Sandviksguttenes forenings engasjement i bydelens ve og vel fra Daværende formann Knut Fægri var på foreningens vegne i brevkontakt med Bygningssjefen i Bergen kommune i forbindelse med planene for ny bebyggelse langs Sandviksstranden. Se for øvrig leder og egen artikkel om denne saken andre på side 6 8. Hr. bygningssjefen i Bergen. Vår forening tilskrev 14/ hr bygningssjefen og nedla en bestemt protest mot det påtenkte nybygg for firmaet Wallendahl på firmaets grund Sandviksboder Vi fremholdt den gang at Sandviken er bedre egnet for boligbebyggelse enn noe annet strøk i Bergen og lovet å komme tilbake med en tallmessig påvisning herav. En sådan kan nu gis, idet det nødvendige tallmateriale er publisert av styreren for Vervarslinga på Vestlandet, dr. Spinnangr: Temperature and Precipitation in and around Bergen Bergens Museums Årbok 1942, naturvidenskapelig rekke nr. 9. Det fremgår herav at såvel m.h.t. temperatur som m.h.t. nedbør står Sandviken i den allergunstigste stilling. For temperaturens vedkommende tillater vi oss å henvise til den medfølgende grafiske fremstilling, hvorav fremgår at Sandviken er byens varmeste sted høst, vinter og vår, kun om sommeren er det noget varmere inn i byen hvorvidt dette er en fordel, skal vi la være usagt. Med hensyn til nedbøren er det kun Eidsvågsnesset, altså utenfor byens område, som er gunstigere stillet. Hr. bygningssjefen fremholdt i sin tid i foredrag at man ved regulering av en by først og fremst måtte plasere boligstrøkene der forholdene var gunstigst. Det kan ikke vær e tvil om at dette for vår bys vedkommende er Sandviken, således som disse meget inngående undersøkelser viser, resultater som f.ø. ytterligere er bekreftet og utdypet ved nye, mere detaljerte, men ikke offentliggjorte undersøkelser. Vi vil atter protestere mot skyskraperplanene Vedlegg til Fægris brev. langs strandlinjen i Sandviken og hevder at det ved planleggelsen av bebyggelsen i dette strøk først og fremst må tas hensyn til boligbebyggelsen. Naturligvis må den verdifulle strandlinje utnyttes fullt ut, det vilde aldri være vår forenings hensikt eller interesse å protestere mot dette, mange av våre medlemmer har jo også sitt arbeide nettop i de bedrifter som er knyttet til strandlinjen i Sandviken, men vi vil nedlegge en bestemt protest not at man utnytter strandlinjen på en slik måte at man totalt ødelegger strøket bakenfor som boligstrøk. Ærbødigst for Sandviksguttenes forening Knut Fægri 4 Sandviksgutten nr

5 Til Sandviksguttenes Forening, hersteds. I anledning foreningens skrivelse av 27. ds. kan jeg meddele at det under behandlingen av den foreløbige byggeanmeldelse for det påtenkte nybygg på eiendommene Sandviksboder nr. 65 og 66 er truffet beslutning om ikke å tillate en større byggehøyde enn den som bygningsloven gir adgang til. Noen høybebyggelse vil således ikke bli tillatt på eiendommene. Bygningssjefen i Bergen, den 31. mars 1943 Brannen i 1935 i Sandviken. Bodene like nord for Ludebryggen hvor nå Gjensidige sitt bygg står brenner. Det var denne tomten som det var tale om og som Knut Fægri på vegne av foreningen protesterte mot at skulle få høyhus kartet med dagens bebyggelse tegnet inn. Knut Fægri fotografert på 60-årsdagen i Sandviksgutten nr

6 Forskjellige planer for Sandviken Sjøhusbyen Bergen, og Sandviksboder som del av denne Artikkelen er forfattet av Anders Haaland og trykket i Fiskeri historisk årbok Artikkelen i Årboken er rikt illustrert og kan kjøpes på Fiskerimuseet. Vårt utdrag er en del av samarbeidet mellom SKF og Sgf. Artikkelen er en fortsettelse fra Sandviksgutten nr. 2, «Nedbrytende krefter» (forts.) Anlegget av sjøflyhavnen ved Sandvikstorget i 1934 kom også til å få negative konsekvenser for sjøhusbebyggelsen, ved at både hensynet til flytrafikken og senere moloen over Holmesundet kom til å medføre restriksjoner på sjøtrafikken til og fra hele 70 pakkhus i dette strøket. Flyhavnen ble opprettet som provisorisk anlegg, mens man ventet på et permanent anlegg i Breiviken. (Det nevnes at de første eiendomskjøp for en fremtidig landflyplass på Flesland ble forberedt i 1937.) Selve flyhavnanlegget var enkelt: en trebro fra Sandvikstorget over til branntomten nr 25, en gangvei av tre over denne til en plattform lengst ute og en pongtongbrygge. 192 Kommunen hadde tidligere kjøpt branntomten nr 25. I 1934 ervervet den resten av denne branntomten, ved kjøp av bodgrunnen nr 27a og b fra C. von Tangen A/S, for å kunne utvide flyhavnen. I 1938 ble Holmesundet stengt av en steinmolo, og landingsplassen flyttet ut på denne. Da hadde man bestemt seg for å satse varig på denne lokaliteten, etter innhentede positive erfaringer med driften. 193 Fremdeles med flyhavnen for øye og med sikte på Sjøgatens forlengelse nord for Sandvikstorget samt havneutbygging kjøpte kommunen i 1936 ti sjøhus mellom nr 34a og 56a, åtte av dem fra Bergens Privatbank, som trolig hadde overtatt dem fra betalingsudyktige kunder. Enda to nye boder i samme strøk ble ervervet i 1937 (nr 42 og 43), stadig med henvisning til sjøflyhavnens behov. 194 En havneplankomité som i 1934 ajourførte planverket for havnens utbygging, foreslo en stor kaiutstikker på Kristiansholm, hvor vanndybden på vestsiden var stor nok til havgående fartøyer. Planen hadde imidlertid lavere prioritet enn fullføring av storkaiene ved Puddefjorden, og må betraktes som en reserveløsning. Komiteen mente at det Det store ettplanslageret til Vaksdal Mølle med kontorbygg fotografert rundt Det dekker både verftsog mølletomten til Storemøllen Bruk. En del av Marthinussens Fryseanlegg helt til høyre. Masteboden til venstre. Foto: ukjent. Fra B. Lorentzen 1966 også var behov for en storstilt utskiftning av den gamle pakkhusbebyggelsen i Sandviken, som de fleste steder hadde dårlig landverts forbindelse, og som ofte også hadde for grunt vann i front. Komiteen foreslo en helt ny lagerbebyggelse i betong. Disse planene ble foreløpig ikke realisert, men dukket opp igjen etter andre verdenskrig. 195 Den kanskje viktigste endring i rammevilkårene for den gamle sjøhusbebyggelsen var kommunens omlegging i 1941 av den gjeldende reguleringsplan for Sandviken for sjølinjens vedkommende. Det gamle påbudet om et 36 meter bredt brannbelte mellom sjøhusene og den øvrige bebyggelse hadde trass i dispensasjonen fra 1897 hengt igjen, og ble først nå endelig fjernet. Det ble innført murtvang vest for Amalie Skramsvei Helleveien og åpnet for boligblokker mellom Sandviksveien og Amalie Skramsvei. Ikke minst ble det foretatt omregulering av strøket mellom Sandviksveien og Sjøgaten til «industristrøk», «fordi der på vestsiden av Sjøgaten må regnes med en fabrikkog lagerbebyggelse på inntil 22 meters høyde, hvilket gjør strøket lite skikket til boligbebyggelse». Denne planen ble vedtatt av bystyret høsten 1941 og stadfestet av departementet i I tråd med dette utla bystyret i januar 1946 hele strøket vest for Sjøgaten fra Rothaugen i sør til Storemøllen i nord til industristrøk. 197 (Les om Knut Fægris protest mot disse planene på side 4 5 i dette bladet, red. anm.) Våren 1953 ble det vedtatt en regulerings- og bebyggelsesplan for «kvartalet Sandvikstorget Nessebjerget» (Stoltzenesset), som økte byggehøyden i denne delen av industristrøket fra 14,5 til 18 meter over gatenivå, eller kotehøyde 20 meter. Året etter kom «forslag til regulering av Kristiansholm og strøket mellom Sandviksboder 1a og 1b (Bergens kommunale slaktehus) og Ludebryggen vest for Sjøgaten». Nord for Sandviks torget skulle det her kunne bygges 7 etasjer høyt til en gesimshøyde av hele 25 meter. Planleggerne kalkulerte full utbygging etter planens maksimumsrammer i dette store kvartalet til et samlet gulv- 6 Sandviksgutten nr

7 Sandviksboder 78c Rolf Olsen Saltimport Svineryggen Tran Martens ICA butikken Måseskjæret Gjensidige tomten Ludebryggen Kristianholm kaiutstikker Rieber betongsilo (BAS) Kristianholm Sandvikstorget Slaktehustomten Rothaugen Reguleringsplanen over Sandviken fra 1910 gir et godt bilde av Sandviksboder slik rekken tok seg ut kort etter Det hvite feltet til venstre for midten markerer planlagt riving for kai. Planen la opp til omregulering av boligstrøkene fra lukkede kvartaler til hageby. Tettbebyggelsen var nådd frem til Søndre Almenning. (BKF 1911/68) (På kartet er det ført på tekst, piler og noen bodnumre som er ment å skulle veilede de av våre lesere som ikke er veldig godt kjent i Sandviken. I tillegg er dagens strandlinje tegnet inn med samme hensikt, red. anm.) areal på m 2, mot m 2 i den eksisterende sjøhusbebyggelsen altså en firedobling av bygningsvolumet! 198 På dette tidspunktet hadde man oppgitt planen om en permanent sjøflyhavn ved Kristiansholm: «For gjennomføring av denne plan ville hele Kristiansholm og meget betydelige deler av Sandviken i øvrig måtte beslaglegges, dels således at vedkommende eiendommer ville måtte erverves, og påstående bebyggelse fjernes, og dels således at eiendommene ville måtte klausuleres på en sådan måte, at sjøverts trafikk til og fra eiendommene ville bli avskåret.» 199 Kommunen hadde 7 Nessebjerget 58 56a b Planutkast 1910 Dagens strandlinje tegnet inn med blått. 66a 65 da allerede ervervet eiendommene på Kristiansholm og en rekke eiendommer i den nærliggende del av Sandviken med tilhørende rettigheter. Denne prosessen startet i 1938, branntomten nr ble ervervet i 1942/43, N. Anthonisens nr i 1950 og Clement Johnsens nr og 13 i Sistnevnte firma skaffet seg erstatningslokaler i form av et femetasjers nytt betongbygg for tørrfisk og andre fiskeprodukter på tomten Sandviksboder nr 78c, mens Anthonisen oppførte et stort betongbygg for sild og fisk med fryseri og anlegg for kunstig tørking av klippfisk ved Florvåg på Askøy. Etter at planen om en permanent hovedsjøflyhavn var oppgitt, gjenstod det å knytte reguleringen an til den generelle havnens behov og til havnerettet næringsutvikling. For Kristiansholm hadde Havnevesenet i tråd med intensjonene fra 1934 planlagt moderne kaianlegg, med et stort betongbygg for privat næringsdrift på østsiden og et offentlig havnelager på vestsiden. Private bedrifter hadde på sin side for lengst forberedt større byggearbeider i Sandvikens industristrøk. Jernvarefirmaet A/S Wallendahl & Søn hadde kjøpt Sandviksboder nr 65b og 66a med sikte på å få reist «en større lagerbygning med kai» og utendørs lagerplass på tomten, og ønsket i 1941 å overta to andre grunnstykker av kommunen som var til overs etter ekspropriasjonen for Sjøgatens regulering. Disse bygningene ble revet før I årene reiste E. Marthinussen & Søn A/S på tomten Sandviksboder nr 80 ved Storemøllen et stort fryseanlegg i betong for produksjon av is og frysing av sild og fisk. Anlegget kunne produsere 70 tonn isblokker og 2500 kasser frossensild per dag, og fire fiskefartøyer kunne betjenes samtidig med lossing og is forsyning ved den 100 meter lange kaien. 202 (Se bilde nr. 321b) I 1944 ønsket A/S P.G. Rieber & Søn å få kjøpe nr 55 og 56a samt noen andre eiendommer i nabolaget av kommunen, i tilslutning til sin tidligere innkjøpte svære bod nr 58. På rivingstomten skulle det straks etter krigen reises «et helt moderne anlegg for direkte import og foredling av korn og fôrvarer, med dypvannskai» dvs. en kraftfôrmølle med silo. 203 Og i 1945 bad naboen, jerngrossisten Karl S. Johannssen, om å få overta noen mindre eiendommer fra kommunen for å sikre utkjøringen med lastebil fra sitt jernlager i bodene nr 56b, 58c og 59. Det trengtes dessuten en moderne kai i front, en kai som ville flukte med den Rieber skulle bygge på sin tomt. 204 Ennå i 1953 hadde ikke Rieber & Søn startet byggingen av kraftfôrmøllen, formodentlig p.g.a. etterkrigsårenes mangel på bygningsmaterialer. Men det ønsket nå å overta bodene nr 42, 43, 44, 46 og 47 fra kommunen med sikte på det samme anlegget. Møllen ble først reist i 1961, mens siloen kom noen få år senere. 205 Sandviksgutten nr

8 Bergen Fiskeindustri A/S: Kjøle- og Fryseanlegg, Isfabrikk, på Bontelabo. Komplekset ble reist , med kommune, stat og private bedrifter som aksjonærer. Det omfatter en kontorfløy utenfor høyre billdekant. Med et bebygd areal på 7,8 mål og samlet gulvflate på m 2 skal det ha vært Europas største anlegg i sitt slag. Foto: ukjent, reklametrykksak fra firmaet I forbindelse med riving av bodrekken nr 27-58/64 i siste halvdel av 1950-tallet ble Sjøgaten ført frem i full bredde på fyllinger til møte med Sandviksveien ved Nesseberget/Stoltzenesset. På nabotomten mot sør reiste Jacob Neumann i 1960-årene sitt store byggevarelager i prefabrikkert betong med dypvannskai i front. Komplekset strakk seg like sør til Sandvikstorget. Først i 1967 oppførte Wallendahl & Søn et fullverdig lagerbygg med kontorer på tomtene nord for Ludebryggen, et bygg som i 1995/96 ble ombygd til forretningsgård for forsikringsselskapet Gjensidige. Nord for Gjensidige ble bodrekken nr 67b 73b stående. Nr 73b ble imidlertid revet rundt 1970 til fordel for et lagerbygg for skipshandlerfirmaet W. Giertsen, et bygg som ble modernisert ca og som i dag bl.a. rommer en Rimiforretning og Sats- treningsstudio. Enda lenger nord ble Tran Martens prosessanlegg fra 1937 kraftig utvidet i flere trinn i og årene, slik at det fremstod som et av landets største industrianlegg for fiskeprodukter; medisintran, herdet fett i forskjellige utgaver, vitaminer, farmasøytiske og kosmetiske produkter. Som et ledd i ekspansjonen her ble nr 74 a b og 75 a b revet i 1950-årene for å gi plass til nye lagertanker, mens bodkomplekset på Svineryggen ble revet og sundet gjenfylt langt senere, med sikte eiendomsutvikling. Lengst i nord ble som allerede nevnt møllebruket og skipsverftet til Storemøllen revet rundt 1960 til fordel for et stort ettplanslager med kontorblokk for Vaksdal Mølle. Utviklingen av både veinettet og lastebilene og ikke minst nye innomhus transportsystemer (trucker og pallereoler), hadde i løpet av få år gjort det nietasjers mellageret fra 1951 ytterst i C. Sundts gate upraktisk. Alle de hittil nevnte byggeprosjektene skjedde på gammel sjøhusgrunn. Kort etter krigen oppførte Rolf Olsen A/S med kompanjonger på deler av de åpne tomtene nr 77c og 77d et lavt siloanlegg i betong for salt, med dypvannskai på to sider; A/S Saltimport. Omtrent samtidig ble det bygd en svær betongsilo for Heggernæs Valsemølle, også det med dypvannskai, og med moderne losseanlegg (se bilde 322). Denne siloen kom til å stå som en enda større markør av Sandviksbuktens nordre ende enn det gamle mølleanlegget, på samme måte som det enorme fryse- og kjøleanlegget på Bontelabo reist på tomten til Bergens Kjøleanlegg (1930 ) i erstattet Vaksdal Mølles boder som markør i buktens søndre ende (se bilde 323). Dette ble i 1950-åreneregnet som Nord- Europas største kjøleanlegg, og var særlig myntet på mottak og bearbeiding av vintersild. Hæggernæs valsemølle fikk ny betongsilo ca Den ble forbundet med den gamle siloen gjennom en transportbro. Murbygget lengst til høyre er det gamle møllebygget. I bakgrunnen Nyhavn. Foto: ukjent, fra E. Lauhn: «Bergen i dag», 1957 Noter: BKF Bilag til komiteens innstilling: Ref: «Havneplankomiteen av 1902/03 sin beskrivelse av den eksisterende trafikksituasjon i Vågen og Sandviksbukten». 192 BKF 1934/ BKF 1934/94, A. Haaland: Bergen havn og havnevesen, kap. IV om Sjøflyhavnen. 194 BKF 1936/170 og BKF 1937/ A. Haaland: Bergen havn og havnevesen, kap. IV. 196 BKF 1941/54, særlig s Henvisning fra BKF 1953/44, s BKF 1953/44, s Smst., s BKF 1936/30, 1937/23, 86 og 97, 1938/83, 1939/22, 1941/34, 1947/35 og 1950/ BKF 1941/ DNNB 1945, s BKF 1945/ BKF 1945/ BKF 1953/60. 8 Sandviksgutten nr

9 Referat fra Høstmøte 2012 i Sandviksguttenes forening Det var 17 medlemmer til stede. Møtet startet kl Referat fra Høstmøte Godkjent 2. Orientering fra Styret ved Kjell Lervik. Se vedlegg Orientering fra Hyttestyret ved Knut Folkestad. Se vedlegg Orientering fra Husstyret ved Jan Fredrik Helgesen. Se vedlegg Eventuelt. Det var ingen saker under eventuelt. Møtet avsluttet kl Vedlegg 1 Rapport fra Styret Siden årsmøtet 16. mars har det vært arrangert 3 styremøter og 11 åpne hus. I tillegg kommer følgende arrangementer og aktiviteter: 3. april. Ryddedugnad i Huset 4. mai. Bedugging. Rolf (Dolla) Rasmussen som i år feiret 67 år på denne dagen assisterte Edmund Tangseth i beduggingen og Irmelin Flygansvær la ned blomster i armkroken til Madam Felle. Reidar Skare la ned blomster på Sandviksgutten i parken nedenfor kirken. Han markerte i den forbindelse at det var 20 år siden statuen ble reist. 17. mai. Flaggheising på Pilen. Nærmere 60 til stede i pøsende regnvær. 20. mai. Korpset markerte sin 155 års dag. Foreningen stilte med nesten alle fanene. Mye jobb med å få vekk bilene på Sandvikstorget (se nedenfor). 23. mai. Fanekassen ble flyttet fra DnB på Torget til Byarkivet. Ansvarlig hos Byarkivet Torgeir Aase. 6. juni. fisketur 13 deltakere. 7. august Tidligere formann Trygve Klungland døde og ble begravet 15. august. Formannen holdt minnetale. Det ble flagget på Pilen og krans ble lagt ned på Sandviksgutten slik tradisjonen er når tidligere medlemmer begraves i Sandvikskirken. Godt oppmøte fra foreningen. 24. august. Magne Lien fra Sparebanken Vest kom på Åpent hus og overrakte kr til Renneprosjektet (se nedenfor). 30. august telling på bensinstasjonen i Åsane. 7 mann stilte. 2. september Formannen, 2. komp. Fredrik Eldholm og presten Sverre Langeland la ned krans på Havblikkstatuen i Sandviksparken. Bra oppmøte. 11. september. Veddugnad i Huset. Sandvikstorget Formannen har igjen vært i kontakt med Samferdselsetaten i Bergen kommune. Status for Sandvikstorget er følgende: Etter som det ved årsskiftet skal innføres boligsoneparkering like til Glassknag ønsker etaten v/bjarne Dale å avvente endelig utforming av Sandvikstorget mht. parkering. Det er igangsatt en planprosess. Saksbehandler Gudrun Stefansdottir på planavdelingen opplyser at det vil bli innkalt til en idedugnad i november. Her vil både korpset og foreningen samt andre foreninger og beboere mellom Shellkrysset og Brannstasjonen nedenfor (vest for) Sandviksveien bli invitert til å delta. Styret i foreningen vil i samarbeid med Rådet utarbeide en presentasjon som tilkjennegir vår oppfatning av hva som bør gjøres. Vi minner om lederen i siste nummer av Bladet hvor vi beskrev problemene med å rydde torget til markeringen av korpsets 155 årsdag. Se for øvrig oppslag i BT 18/ Renneprosjektet I løpet av våren har det vært utført forberedende og aktivt arbeid på trerennen. Traseen er ryddet og inntaksbassenget er bygget. I tillegg til Kjell Helgesen og Thor Olsen har formannen og deltakere fra Dræggehyttens venner og Ravneberghytten deltatt. Vi har i år mottatt kr i støtte til prosjektet. Dette kommer på toppen av de kr vi har fått tidligere år. Nytt av året er at vi har fått kr av G.C. Rieber fondene. Denne tildelingen gjorde oss i stand til å gå i gang med trerennen. Status per i dag er at tømmeret er ankommet Solheim Sagbruk på Osterøy. Det kommer fra Indre Offerdal i Årdal kommune og er mellom 170 og 200 år gammelt. Det er saget opp i riktig tykkelse og ligger nå til tørk. Neste steg er å sage ut indrefileten (alveden) til 9 toms x 5/4 toms bord. Av dette skal det lages prefabrikkerte seksjoner som skal hvile på de 18 tørrmursstøttene. Impregnering og overflatebehandling vil bli utført på sagbruket. Vi håper å få rennen på plass i løpet av året. Materialene til trerennen ligger til tørk på sagbruket på Osterøy. Innehaver Arild Solberg viser indrefileten eller alveden som skal benyttes i konstruksjonen. Sandviksgutten nr

10 Eirik Torp Hartvedt og Jan Fredrik (Fedda) Helgesen sikrer vinterens vedforsyning til Huset. Vi har fått utviklet en mobilversjon av nettsiden munkebotn.no. Det gjør at folk via QR-kode kan gå rett inn på nettsiden via sin mobiltelefon. Det ser ut til at vi får Rådet med på å gjøre det samme med sidene til Korpset. Dette kan vi f.eks. bruke på verveplakater og liknende. De gamle trommene Kommunetrommen fra 1957 og en av de gamle «tiøringene» er innlevert til restaurering hos Musikk-Miljø (ProPerc) i Nygårdsgaten. Tom H. Bjørkhaug anslår at prisen vil ligge på ca. kr pr tromme. Rolf (Dolla) Rasmussen har tilbudt seg å være med å bekoste restaureringen. Vi har ytterligere 4 gamle trommer i varierende forfatning. Styret foreslår at man vurderer om vi kan avse midler fra Fanefondet til denne restaureringen. Dette må i så fall fremmes som en sak på årsmøtet. Bjørkhaug har selv et lite buekorpstromme-museum med flere trommer maken til våre. Spesielt for de gamle trommene er at diameteren er 13,5 tommer. I dag er standarden på plastskinn 13 og 14 tommer. Vi må derfor basere oss på tradisjonelle skinn. Deler til trommene kan fremskaffes eller modifiseres fra standard hyllevare. Bolter må sveises og gjenges. Prisen på restaureringen vil være avhengig av hva vi kan fremskaffe og lage selv. Styret Ny foreningslogo Foreningen har fått utarbeidet ny layout på brevhoder og konvolutter. Nymalt Sandvikshytte med stappfullt vedskjul. 10 Sandviksgutten nr

11 Velkommen til Sandvikens Bataljon sesongen 2013 Vi ønsker alle gutter fra ca. 7 år velkommen til Sandvikens Bataljon, byens stiligste buekorps. Vi er trygg på at alle som har vært med tidligere og nye medlemmer som starter denne sesongen skal få det kjekt i en spennende sesong. Årets høydepunkter er idrettsdag på Skansemyren med Skansen og Sydnæs, fellesoppvisning på Mulebanen, marsjering i flaggtoget 17. mai og sist men ikke minst landturen i juni. Vi har litt å øve på før dette og derfor samles vi onsdager og søndager. Terminlisten gir flere detaljer. Husk at terminlisten er veiledende, det kan komme endringer som blir opplyst på linje. Et buekorps uten soldater er ikke mye å skryte av. Vi har plass til nye rekrutter og ber alle som kan ha interesse av å prøve seg i buekorps om å ta kontakt med sjefen på telefon eller 1. komp. sjef på tlf Å bidra til å opprettholde en over 155-års tradisjon i byen er viktig. I tillegg vil man oppleve hva det vil innebære å delta i buekorpsbevegelsen. Alle vi som har denne erfaringen kan innestå for et minne vi ser tilbake på med stor glede. Første dag på linje i år er søndag 11. mars kl De som ønsker det kan komme innom huset litt før. Vi er i huset fra kl for dere som ikke har fått utlevert uniform. Denne dagen blir det også selvfølgelig pølsefest i huset etter marsjeringen. Onsdager stiller vi på linje kl på Sandvikstorget og på søndager kl med mindre noe annet er oppgitt. Offiserer skal helst stille i Huset en time før. Hellebarder og slagere må være ute i god tid slik at de kommer seg på linje i tide. Er det noe dere lurer på er det bare til å ringe. Kan man ikke stille på linje en dag er det kjekt å få beskjed. Sjef Thomas Kyrkjebø, tlf komp Fredrik Eldholm, tlf Hjertelig velkommen til et flott buekorps i Sandviken med et godt og inkluderende miljø. Sandvikens Bataljon Rådet Det nye brevhodet kan man studere på foreningens sider. Vi vil fortsatt benytte den gamle logoen inntil beholdningen av gamle brevark og konvolutter er brukt opp. Vedlegg 2 Redegjørelse fra Hyttestyret ifm. høstmøtet 19. oktober 2012 Hytten har siden årsmøtet fortsatt sin gode og stabile drift. Det vil si at samtlige hyttevakter er avholdt som planlagt, noe vi igjen ser på gode besøkstall og god omsetning. Må igjen få skryte over dugnadsånden blant alle hyttevaktene. Dugnadsånden er meget viktig for hyttens fortsatt eksistens. Foruten de ordinære hyttevakter har det vært avholdt 3 «offisielle» dugnader hvor følgende har blitt utført: Bygget nytt permanent halvtekke i sørende av bislag for tørk av ved Vedsjau. Masse trær er kappet og kløvd slik at vi nå har fullstappet vedbod inne det nye bislaget, samt en god del ved igjen ute under det nye halvtekket Div. utvendig rydding Skiftet og montert ny sittebenk på forside Malt hytten Reparert takrenne Rustbehandlet og malt flaggstang Lagt aluminium tak på brønnhus med gamle takplater Spesielt en stor takk til Ronny Muri som har lagt ned mye av sin fritid på hytten som mer eller mindre egenhendig har malt hytten, laget halvtekke og laget ny sittebenk. Skryt skal også Jan Fredrik (Fedda) Helgesen og hans fetter ha for å ha båret opp materialene til ny sittebenk. Det meste av dette ble utført utenom de ordinære dugnadene. Siste dugnad ble avholdt og var i forbindelse med den utsatte «75-års jubileumsovernattingen» som ble kronet med en sosial aften med god mat og drikke. Til sammen var vi 6 personer som satt hverandre i stevne denne sommerkvelden. For neste år er det følgende planer: montere solcellepanel, rydde vekk gamle takplater og bosstønne, male brønnhus og terrasse, vedsjau, nedvask, lage portabelt skilt som skal henge i Munkebotn og muligens få behandlet rundstokkbenker og få satt dem ut. Det er alltid rom for flere til dugnadsarbeid, men på hytten er selvfølgelig alle uansett velkommen. Det er også et håp, og en dialog med Rådet i bataljonen om deltakelse på hyttevakter for å bringe denne flotte tradisjonen og samholdet i Sandvikens videre. Knut Folkestad, Hytteformann Vedlegg 3 Redegjørelse fra husstyret ifm. høstmøtet 19. oktober 2012 Det er utført ryddedugnader. Vi har også fått overta en del grovkalibret ved fra Skytterveien hvorav noe må kappes og kløves. Dette vil bli utført når været tillater. Inspeksjon fra BKK. Her ble det påpekt noen mindre mangler som vil bli utbedret. Jan Fredrik Helgesen, Hussjef Sandviksgutten nr

12 Offiserene 2013 Thomas Kyrkjebø Larsen Sjef Håkon Sekse 4. løytnant Sebastian Nordhus 3. faneoffiser Hei mitt navn er Thomas L. Kyrkjebø og er valgt til sjef i Sandviken bataljon. Jeg har gått i buekorpset i 6 år så dette blir mitt 7. år. Jeg liker og gå i buekorps siden du treffer mange som du vil bli gode venner med. Vi har et godt miljø her inne, så alle blir fort veldig gode venner. Vi har også en landtur på slutten av sesongen hvor vi drar og koser oss og har mange gøye aktiviteter. På fritiden liker jeg å være med venner og trene. Jeg er 15 år og går på Åstveit ungdomsskole. I fritiden liker jeg å skyte i skytterlag og å kjøre båt. Jeg går på Åstveit skole, er født i 1997 og er 15 år. På fritiden trener jeg og er med venner. Jeg spiller mye Xbox og jeg liker Sandvikens Bataljon, fordi vi finner på mye gøy. Jeg synes det er en bra bataljon og alle er like greie. Fredrik Eldholm 1. kompanisjef Andreas Høiland Fanebærer Sturle Lægreid Tambur Jeg heter Fredrik Eldholm, og har gått i bataljonen siden Jeg har vært offiser siden 2006, og i år går jeg som 1. kompanisjef. Jeg går VG3 allmenn påbygg på Lønborg videregående skole, og på fritiden liker jeg å gå på kino, være med venner og spille. Hei!! Jeg heter Andreas og er 16 år. Jeg er valgt til fanebærer i korpset, og jeg stortrives! Til vanlig er jeg med venner, skyter, dykker, og litt mer. Jeg går i buekorset fordi det er gøy, vi gjør mye forskjellige aktiviteter, og jeg har mange venner her. Jeg blir 17 år i februar. Mine interesser er å være sammen med venner, gå i buekorps og slå på trommer. Jeg starter min 5. sesong. Sindre Flygansvær 2. kompanisjef Henrik Nøttvedt 1. faneoffiser Sebastian Stokken 1. slager Jeg heter Sindre Flygansvær og er valgt til 2. kompanisjef i Sandvikens Bataljon. Jeg har gått i 6 år og synes at buekorps er veldig gøy. På fritiden spiller jeg litt fotball og spiller spill. Jeg heter Henrik Nødtvedt og går i tiende klasse på Åstveit skole. Mine hobbyer er egentlig bare buekorps, og dataspill. I fjor gikk jeg som 1. Faneoffiser, noe jeg også skal i år. Jeg går mot Faneorden. Jeg heter Sebastian og er 15 år og jeg går på Åstveit skole. Jeg liker å gå i buekorps fordi det er gøy og vi gjør mye kjekt. På fritiden liker jeg å være med venner og spille Xbox. Fredrik S. Johannessen 2. løytnant René Haldorsen 2. faneoffiser Hei, Jeg er en gutt på 16 år, det jeg gjør på fritiden er å dykke, game strategi-spill og lignende. Jeg går i buekorps for å holde tradisjonene levende, og det hjelper at buekorps er gøy og at du skaffer deg en kameratgjeng ganske fort. Jeg heter René og er 16 år. Jeg går på Tertnes videregående på linjen Service og Samferdsel. På fritiden min trener jeg på treningsstudio og er mye med venner. Grunnen til at jeg går i buekorps er at vi har det gøy og jeg har mange venner som går der. 12 Sandviksgutten nr

13 Fakkeltoget i Ekregaten med Thomas Kyrkjebø i spissen. Fakkeltoget Søndag 9. desember 2012 gikk det årlige fakkeltoget i Sandviken av stabelen. Vel 30 korpsgutter og familiemedlemmer var møtt frem for å sette beboerne i strøket i julestemning og samle guttene og deres familier i Huset på tampen av dette året. Sjef for 2013-sesongen Thomas Kyrkjebø formante deltakerne om å være forsiktig med flammen før prosesjonen tok fatt på den lille runden. Som vanlig var det avmarsj kl Tilbake i Huset hadde Damegarden gjort i stand kakao og julebrød med brunost. Ellers vanket det julekaker i flere varianter. Mens guttene foretrakk å holde seg ovenpå i klubblokalene samlet familiemedlemmene seg i stuen i første etasje. Her var det lunt og varmt med fyr i peisen. Vi minner om Rådsmøtet 19. desember hvor juletrefesten 6. januar skal planlegges. Fakkeltoget i Sandviksparken. Forrest fra venstre: Sindre Folkestad, Håkon Sekse og Sebastian Stokken. Noen familiemedlemmer har benket seg i peisestuen i Buekorpshuset. Sandviksgutten nr

14 La det ikke være tvil Sandviksguttene handler hos HELLEVEIEN Søre Øyjorden Bergen Sandviken Tlf Sandviksgutten nr

15 Jan O. Larsen A/S Malermester CaJa Dame Din dame- og herrefrisør Sandviken Et «must» for alle buekorpsinteresserte! Markens Bataljon FORLAG Salongene: Xhibition, ved Fløibanen, Åsane, Askøy og Knarvik. Se vår hjemmeside: eller ring Alle salongene har samme nummer. Sandviksgutten nr

16 Herved ønsker jeg et årsabonnement på bladet Sandviksgutten Navn... Adresse... Poststed... Adr.: Grensegrenden 1, 5036 BERGEN Send ingen penger vi sender giro: kr 40, pr. nr. + porto Tilbake fra landturen Turledelse og foreldre fikk også hederlig-sløyfe.