Miljøsaneringsbeskrivelse Lade skole

Transkript

1 COWI AS Otto Nielsens vei 12 PB 2564 Sentrum N-7414 Trondheim Tlf.: Foretaksregisteret: NO MVA Trondheim kommune Miljøsaneringsbeskrivelse Lade skole Oppdragsnummer hos COWI: A Utgivelsesdato: Saksbehandler hos COWI: Heidi Blix Madsen Kontrollør: Øivind Spjøtvold Oppdragsansvarlig: Heidi Blix Madsen Signaturer: Godkjent Saksbehandler Kontrollør

2 Sammendrag COWI AS har gjennomført miljøkartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer på Lade skole. Kartleggingen ble foretatt 4., 11., 13. og 20. aug Kartlegging og prøvetakning viser at byggene inneholder: Asbest Bly i soilrør Bromerte flammehemmere i cellegummi og isolasjon Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) CCA impregnert trevirke Ftalater i vinylbelegg og vinyllister Ftalater, klorparafiner og miljøgifter i isolerglassruter KFK, klorparafiner og bromerte flammehemmere i PUR-skum Miljøgifter i fugemasse Metaller og PCB i maling på puss/betong Metaller og PCB i maling på trevirke Kjøleanlegg og kjølevæske PCB-holdige isolerglassruter Det tas forbehold om at det kan være skjulte helse- og miljøfarlige stoffer som ikke ble kartlagt. Sanering må foretas iht. gjeldende regelverk og utføres av firma med godkjenning. Farlig avfall skal deklareres og leveres til lovlig mottak. Sluttdisponering (også gjenbruk og gjenvinning) skal dokumenteres iht. Byggeteknisk forskrift kapittel 9. Merking av miljøfarlige forekomstene er ikke utført. Dette med unntak av PCB-holdige vinduer som er merket. Merking av andre miljøfarlige forekomster skal merkes før arbeidene starter. Rapporten ansees gyldig i tre år fra utgivelsesdato blant annet med bakgrunn i kunnskapsutvikling samt mulige endringer i lovverk. Dersom saneringen utføres senere enn tre år fra utgivelsesdato må det vurderes om det er behov for en supplerende miljøkartlegging.

3 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 1 Innledning Kontaktinformasjon 4 2 Om byggene, kartleggingens omfang og merking Om byggene Kartleggingens omfang Merking av helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt 9 3 Helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt Asbest Bly i linoleum Bly i soilrør og beslag Bromerte flammehemmere i cellegummi og isolasjon Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) CCA-impregnert trevirke Ftalater i vinylbelegg og vinyllister Isolerglassruter med klorparafiner, ftalater og andre miljøgifter KFK, klorparafiner og bromerte flammehemmere i PUR-skum Kjøleanlegg og kjølevæske KFK/HKFK i isolasjon i fryserom, kjølerom, XPS-plater Miljøgifter i fugemasse Metaller og PCB i maling på puss/betong Metaller og PCB i maling på trevirke PCB-holdig fugemasse PCB-holdig avrettingsmasse PCB-holdige isolerglassruter 42 4 Oppsummering Observerte helse- og miljøfarlige stoffer 44 5 Vedlegg 48 Vedlegg A - Fakta ark om helse- og miljøskadelige stoffer Vedlegg B - Plantegninger Vedlegg C - Analyseresultat

4 1 Innledning Miljøkartleggingen ble foretatt 4., 11., 13. og 20. aug COWIs rådgivere Camilla Louise Bjerkli og Heidi Blix Madsen deltok på kartleggingen. Formålet med miljøkartleggingen var å avdekke og rapportere forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer i byggene i forbindelse med at de skal rives. Lade skole består av 7 bygg som benevnes B, C, D, F, G, nordre og søndre paviljong. Miljøkartleggingen er basert på historisk og visuell gjennomgang med prøvetakninger ved behov. Kartleggingen omfatter bygningskonstruksjonene både innen- og utendørs samt fastmonterte tekniske installasjoner der det var mulig å komme til. Det var drift i byggene ved kartleggingstidspunktet. Det var ikke tilgang til enkelte rom under kartleggingen. Miljøsaneringsbeskrivelsen er et hjelpeverktøy for å kunne: estimere prisbærende poster i anbudsbeskrivelsen bestemme hvilke tiltak som må iverksettes i forbindelse med miljøsaneringen før arbeidet kan iverksettes oppfylle kravene som stilles iht. Byggteknisk forskrift kapittel 9 sikre en miljømessig forsvarlig håndtering av avfallet Denne rapporten ansees som gyldig i tre år fra utgivelsesdato på grunn av blant annet forventet endring i lovverket samt kunnskapsutvikling. Dersom saneringen utføres senere enn tre år fra utgivelsesdato må det vurderes om det er behov for en supplerende miljøkartlegging. 1.1 Kontaktinformasjon Oppdragsgiver: Trondheim kommune v/mona Åsgård Miljøkartlegger: COWI AS v/heidi Blix Madsen og Camilla Louise Bjerkli Analysefirma: Eurofins Norsk miljøanalyse AS

5 2 Om byggene, kartleggingens omfang og merking 2.1 Om byggene Under er det medtatt en oversikt som viser plassering av de ulike byggene som i dag utgjør Lade skole: Byggene er oppført på ulike tidsrom og i ulike typer materialer. De eldste byggene (C, D, F og G) er fra 50-tallet og er oppført i betong og trekonstruksjoner. De nyere byggene (B og paviljonger) er mindre enn 10 år gamle og består hovedsakelig av trekonstruksjoner. Byggene har bruttoareal ca m² til sammen. Felles for byggene er at det kun er elektrisk oppvarming. De fleste ventilasjonsanlegg er oppgradert i 2008 hvor så å si alle aggregat ble utskiftet. Enkelte eldre kanalføringer for ventilasjon er beholdt. I det etterfølgende er det medtatt beskrivelse av de ulike byggene.

6 2.1.1 Bygg B Bygg B er et modulbygg og er oppført Bygget har 2 etasjer. Det er ikke etablert kjeller. Bruttoareal er ca m². Bygget benyttes til undervisning og som kontorareal. Bygget er oppført i trekonstruksjoner. Yttervegger er sannsynligvis isolert med mineralull. Utvendig er fasade kledd med trepanel og platekledning. Brannvegg mot bygg C er bygget opp av Leca. Tak er tekket med takpapp. Isolerglassruter i hovedsak fra år Innvendig er det malt strie på vegger og plater i himling. En del innvendige vegger har glassfelt. Gulv har vinyl belegg Bygg C Bygg C er opplyst å være oppført på midten av 50-tallet. Bygget har to etasjer og bruttoareal er ca m². Bygg C har en bibliotekdel (også kalt bygg E) som forbinder bygg C med F. Sokkel benyttes delvis som lager og inneholder noen tekniske rom, ellers står disse arealene ubenyttet. Plan 1 benyttes til undervisning, administrasjonsarealer samt kantine og er oppusset i nyere tid. Bygget har støpte konstruksjoner i sokkel og plasstøpt betong dekke mellom sokkel og plan 1. Yttervegger i sokkel er isolert med treullsement på innside, og er pusset og malt på utside. Det er observert innvendige vegger i sokkel som er bygget opp av teglstein. Det er benyttet trekonstruksjoner over sokkel (trebjelker og tresøyler). Yttervegger i 1. etg. er kledd med trepanel. På tak er det lagt takpapp. Vinduer er fra ulike årstall. Stort sett er det benyttet isolerglass, men det er også enkelte koblede vinduer. I sokkel er det malt betonggulv samt noe innslag av linoleum. Vegger er pusset og malt. Enkelte vegger ser ut til å være kalket og det er også noe innslag av trepanel. Del som forbinder bygg C med bygg F har i sokkel umalte betongoverflater. I 1. etg. er vegger kledd med gipsplater og brystningspanel. Perforerte gipsplater i himling. På gulv er det lagt vinyl.

7 2.1.3 Bygg D Bygg D er oppført ca Bygget har sokkel og 1. etg. Samlet bruttoareal er ca. 900 m². I sokkel er det rom for sløyd, keramikk, tekstil og skolekjøkken. I 1. etg. er det arealer for SFO. Sokkel har støpte vegger som er isolert med treullsement. Utvendige pussede vegger er malt. Mellom sokkel og plan 1 er det betongdekke. 1. etg. består av trekonstruksjoner. Utvendig er det lagt malt trepanel. Bygget har kaldt luftet loft hvor det er lagt mineralullplater som isolasjon mot plan 1. Takkonstruksjonen er oppbygget som et sperretak og er tekket med papp utvendig. Kanalføringer for ventilasjon ligger på loft. De fleste vinduer er fra -92/-93. På gulv i sokkel og 1. etg. er det lagt tregulv, keramisk flis, plater av sten, vinyl og linoleum. Under gulvbelegg i plan 1 er det sponplater. I sokkel er treullsement på yttervegger pusset og malt på innside. Innvendige bærende vegger er pusset og malt. Enkelte rom har nedforet himling av trefiberplater og gipsplater. I plan 1 er vegger kledd med gipsplater og malt strie, noen rom har brystningspanel. Gipsplater i himling Bygg F Bygg F er oppført ca Bygget benyttes til undervisning og lærerarbeidsplasser. Bygget har sokkel, 1. og 2. etg. Bruttoareal er ca m². Bygget er oppført av støpte konstruksjoner. Det er betongdekker mellom etasjene. Utvendige overflater er pusset og malt med innslag av malt teglforblending mellom vinduer. Takkonstruksjonen er oppbygget som et sperretak og er tekket med papp utvendig. Kaldt luftet loft som er isolert med mineralullplater mot 2. etg. Kanalføringer for ventilasjon ligger på loft. Enkelte eldre koblede vinduer i sokkel, resterende vinduer er stort sett fra -92/-93. Gulv har linoleum og vinyl lagt rett på betonggulv. Begge trapperom og korridor i sokkel har terrasso gulvbelegg. Toalett i sokkel har vegger og gulv med keramisk flis, under keramisk flis er det terrasso. I tilfluktsrom i sokkel er det malte betongoverflater. Himling har perforerte gipsplater, det er nedforet fasthimling for tekniske føringer i korridorer i plan 1 og 2. Innvendige vegger er pusset og malt.

8 2.1.5 Bygg G Bygg G har sokkel, 1., 2. etg. samt loft over deler av bygget. Samlet bruttoareal er ca m². Bygget inneholder klasserom, gymsal med garderober og svømmehall. Tekniske rom på loft og i sokkel. Bygg G er oppført ca Utvendige overflater er pusset og malt med innslag av malt teglforblending mellom vinduer. Tak er tekket med takpapp. Enkelte eldre koblede vinduer i sokkel, resterende vinduer er stort sett fra -92/-93. Støpte betongdekker mellom etasjene. På gulv er det hovedsakelig benyttet vinyl og linoleum. Takess og perforerte plater av gips i himling i plan 1 og 2. Trespilehimling i klasserom i plan 2. Mineralullplater i garderober i 1. etg. Innvendige vegger er utført som teglvegger (pusset og malt) og lettvegger. Vegger i gymsal har trekledning og malt teglsten. Svømmehall og garderober har keramisk flis på gulv og vegger Nordre paviljong Nordre paviljong er oppført ca Bygget har to etasjer og benyttes til undervisning. Bruttoareal er ca. 600 m². Bygget er et modulbygg og er utført av trekonstruksjoner. På gulv er det lagt vinyl gulvbelegg og vegger og himlinger er kledd med plater i spon. Fasader har malt trepanel. Isolerglassruter er fra Søndre paviljong Søndre paviljong er oppført ca Bygget har to etasjer og benyttes til undervisning. Bruttoareal begge plan er ca. 500 m². Bygget er et modulbygg og er utført i trekonstrusjoner. På gulv er det lagt vinyl gulvbelegg samt teppe. Vegger og himling er kledd med plater som er overmalt. Fasader er kledd med malt trepanel. Isolerglassruter fra 2008.

9 2.2 Kartleggingens omfang Det er sett etter aktuelle helse- og miljøfarlige stoffer som ansees å kunne forekomme. Tabell 1 viser noen av disse stoffene. En oppsummering av de stoffene som er påvist i byggene, finnes i kapittel 4.1. Tabell 1 gir en oversikt over helse- og miljøfarlige stoffer som det er sett etter. Asbest PCB Bromerte flammehemmere Tungmetaller Impregnert trevirke Freon/KFK PAH Maling, lim og lakk Olje Ftalater Klorparafiner Elektrisk og elektronisk avfall Generelt alle stoffer som har en uheldig virkning på helse eller miljø og som omfattes av avfallsforskriften Kartleggingen ble foretatt fra bakkenivå utvendig, og fra trapper og gulv innvendig. Noen få rom var avlåst og ikke tilgjengelige for inspeksjon, disse er avmerket på vedlagte tegninger. Det må tas forbehold om at byggene kan inneholde skjulte helse- og miljøfarlige stoffer som ikke ble kartlagt, som for eksempel er skjult i konstruksjonen. I tillegg kan de områdene som ikke ble kartlagt inneholde helse- og miljøfarlige stoffer som må kartlegges før rivearbeidene starter. Hvis det oppdages helse- og miljøfarlige stoffer under riving og demontering, skal arbeidene stoppes slik at dette kan håndteres forskriftsmessig. Inventar og annet løsøre som befinner seg i bygningen er ikke med i denne kartleggingen, med mindre noe er spesielt presisert/beskrevet. 2.3 Merking av helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt Det er ikke foretatt merking av de synlige helse- og miljøfarlige forekomstene som ble funnet under kartleggingen, dette med unntak av PCB holdige vinduer. Merking av andre farlige forekomster må utføres før arbeidene starter opp.

10 3 Helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt Dette kapittelet beskriver helse- og miljøskadelige stoffene/forekomstene som ble funnet under miljøkartleggingen. Utdypende informasjon om flere av stoffene vedrørende deklarering (av farlig avfall), lovverk, fjerning og håndtering av avfallet er nærmere angitt i vedlegg A. Plantegninger, hvor prøvetakingspunktene er angitt, ligger i vedlegg B. Analyseresultater fra de prøver som ble tatt under kartleggingen vises i vedlegg C. 3.1 Asbest Generelt Asbest er benyttet i en rekke bygningsmaterialer og kan finnes i bygg som er oppført eller rehabilitert før Asbestsanering skal foretas iht. forskrift om utførelse av arbeid, kap. 4 asbestarbeid, av firma med tillatelse til å håndtere asbest. Funn Det ble tatt flere prøver av asbest i bygningsmaterialer. Det er også observert asbestholdige materialer som ikke er prøvetatt. Paviljonger og bygg B Disse byggene er av nyere dato og det vil derav høyst sannsynligvis ikke finnes forekomster av asbest her. Bygg C Det er observert to dører i sokkel som kan inneholde asbestholdige materialer. Med bakgrunn i byggets alder kan det ikke utelukkes at asbest kan være skjult i konstruksjoner og derav kan dukke opp under rivning. Bygg D Det er observert rørbend i sokkel. Stikkprøver av rørbend viser at disse er isolert med glassvatt. Pga. at det kun er tatt stikkprøver kan det ikke utelukkes at enkelte bend kan inneholde asbest. Bygg F I bygg F er det svarte vindusbrett under vinduer som skal behandles som asbestholdige. Det er tatt stikkprøver av rørisolasjon på bend, men det er kun funnet isopor som isolasjon. Bygg G Det ble innsendt to prøver av isolasjon i rørbend og begge viste seg å inneholde asbest. Vinylflis i bøttekott i 2. etg. ble testet, men her ble det ble ikke påvist asbest. Det ble prøvetatt to ulike tettemasse på skjøter i ventilasjonskanaler og tettemasse som er rød av farge viste seg å inneholde asbest. Kitt i Thermopanevinduer ble testet for asbest, men her ble det ble ikke påvist asbest. Bygg G har også svarte vindusbrett som inneholder asbest. Klasserom i 2. etg. har overlyskupler. Det kan være benyttet asbestholdige plater som brannfast foring fra himling og opp til kuppel. Dette må kontrolleres når bygget rives. Soilrør Det gjøres oppmerksom på at det i soilrør kan være asbest i skjøten (under blyet).

11 Bølgeeternitt som kapillærbryter Det var tidligere vanlig å benytte asbestholdig bølgeeternitt mot grunnmur. Det er ikke observert plater av denne typen, men det gjøres oppmerksom på at dette kan komme frem under rivning. Kartlegging av asbest er gjort med stikkprøver. Det kan ikke utelukkes at asbestholdige materialer finnes skjult i konstruksjonen. Levering Asbest skal deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent avfallsmottak. Tabell 2 viser en oversikt over hvilke steder og materialer som er asbestholdige. Dersom materialet inneholder asbest er raden for det aktuelle materialet markert med lys rosa farge. Sted/materiale Mengde Prøve Bilde Kommentar Dører i sokkel i bygg C 2 stk og 3.9 Behandles som asbestholdige Vindusbrett, bygg F, G Ca. 83 stk Behandles som asbestholdige Vinylflis, bygg G, bøttekott, 2. etg. - G4 3.1 Ikke påvist asbest Isolasjon rørbend, bygg G, omkledningsrom 1. etg. 3G-22 - G9 3.2 Påvist asbest Gullfarget tettemasse ventilasjonskanaler, bygg G, ventilasjonsrom sokkel i garderobe - G Ikke påvist asbest Vinduskitt Thermopanevinduer, bygg G gymsal - G Ikke påvist asbest Isolasjon rørbend, bygg G, sokkel, ventilasjonsrom over garderober Anslår 30 stk G17 - Påvist asbest Rød tettemasse ventilasjonskanaler, bygg G, lite rom ved svømmehall Anslår 40 lm G Påvist asbest

12 Bilder Bilde 3.1 Vinylflis i bøttekott hvor det ikke er påvist asbest (G4) Bilde 3.2 Rørbend hvor det er påvist asbest (G9) Bilde 3.3 Overlys i klasserom i 2. etg. i bygg G. Plater fra himling og opp til kuppel kan være asbestholdige Bilde 3.4 Vindusbrett i bygg F og G som skal behandles som asbestholdige Bilde 3.5 Tettemasse hvor det ikke er påvist asbest (G10) Bilde 3.6 Thermopanevinduer (øverste felt) hvor det ikke er påvist asbest i vinduskitt (G16)

13 Bilde 3.7 Rød tettemasse på ventilasjonskanaler som inneholder asbest (G18) Bilde 3.8 Dør til hovedtavlerom i sokkel i bygg C som kan inneholde asbest Bilde 3.9 Dør som kan inneholde asbest i sokkel i bygg C

14 3.2 Bly i linoleum Generelt Linoleumsbelegg kan inneholde så høye konsentrasjoner av bly at materialet skal håndteres som farlig avfall. Funn Det er observert linoleum i bygg C, D, F og G. Det er innsendt 9 prøver av linoleumsbelegg og ingen av disse har så høyt innhold av bly at belegget blir farlig avfall. Tabell 3 viser en oversikt over hvor det ble tatt prøver av linoleumsbelegg og analyseresultater, samt et estimat over omfanget. Sted/materiale Omfang Prøve Analyseresultat ( Bilde Kommentar Beige linoleum, bygg C, sokkel - C3 7,6 - Under farlig avfallsgrense Lys beige linoleum, bygg D, 1. etg. gang 3D-02 - D Under farlig avfallsgrense Oransje linoleum, bygg D, 1 etg., gang - D Under farlig avfallsgrense Grønn linoleum, bygg F, 1. etg. korridor - F Under farlig avfallsgrense Lys beige linoleum, 1. etg. 3F-09 - F Under farlig avfallsgrense Mørk grå linoleum, bygg F, korridor i sokkel - F Under farlig avfallsgrense Grå linoleum, bygg G, korridor, 2. etg. - G Under farlig avfallsgrense Lys beige linoleum, bygg G, 2. etg. 4G-10 - G3 2,3 - Under farlig avfallsgrense Lys beige linoleum, bygg G, apparatrom og scene gymsal - G15 2,6 - Under farlig avfallsgrense Levering Linoleumsbelegg kan håndteres som ordinært avfall.

15 3.3 Bly i soilrør og beslag Generelt I eldre soilrør er det benyttet bly som tetningsmasse i skjøten mellom rørene. Blyet ligger som er ring inne i hver muffe. Det er ca. 0,5 kg bly i hver muffe. Soilrør er ofte skjult i konstruksjonen. Bly kan også ha vært brukt som beslag på tak, rør, og pipegjennomføringer etc. Funn Det er observert soilrør i bygg C, D, F og G. Omfanget er trolig større, da soilrør ofte også er skjult i konstruksjonen. Det kan ha vært benyttet blybeslag på tak. Det kan være asbest i skjøten under blyet. Se kap. vedr asbest. Levering Soilrør med blyringer leveres til metallgjenvinning. Blybeslag leveres til metallgjenvinning. Tabell 4 viser en oversikt over hvor det ble observert bly i soilrør, og et estimat over omfanget. Lys rosa farge indikerer at materialet er farlig avfall. Sted Materiale Omfang Bilde Bygg C, sokkel, 1. etg. og utvendig Soilrør Ca. 12 stk Bygg D, sokkel Soilrør Ca. 1 stk. - Bygg F, sokkel, 2. etg. og loft Soilrør Ca. 15 stk Bygg G, alle plan Soilrør Ca. 32 stk 3.11

16 Bilder Bilde 3.10 Soilrør med muffeskjøt i bygg C Bilde 3.11 Muffeskjøter i soilrør i bygg G Bilde 3.12 Soilrør på loft i bygg F

17 3.4 Bromerte flammehemmere i cellegummi og isolasjon Generelt Avfall med bromerte flammehemmere som inneholder 0,25 vektprosent eller mer penta-bde, okta-bde, deka-bde, HBCDD eller TBBPA er definert som farlig avfall. To typer bromerte flammehemmere ble forbudt å bruke i Norge i 2004: penta- og okta-bde. I 2008 ble det forbudt å bruke deka-bde. Bruken av HBCDD og TBBPA har vært økende i Norge etter forbudet mot de andre bromerte flammehemmerne ble innført. Bromerte flammehemmere er benyttet i Norsk EPS frem til I Norsk EXP frem til Cellegummi og isopor brukes ofte som isolasjonsmateriale på rør. Cellegummi inneholder ofte bromerte flammehemmere som gjør at materialet skal behandles som farlig avfall. Funn Det er observert cellegummi i bygg D, F og G. Omfanget av faktisk mengde cellegummi kan være større, da cellegummi også ofte finnes skjult i konstruksjonen. Det er observert isopor (EPS) som isolasjon på rør i bygg F og G. Det kan ha vært benyttet isopor (EPS) som markisolasjon under ett eller flere bygg. Dette vil først fremkomme når byggene rives. Levering All cellegummi og isolasjon skal leveres og deklareres som farlig avfall med bromerte flammehemmere. Tabell 5 viser en oversikt over hvor det ble observert cellegummi, og et estimat over omfanget. Lys rosa farge indikerer at materialet er farlig avfall. Sted Materiale Omfang Bilde Bygg D, sokkel og 1. etg. Cellegummi 15 lm - Bygg F, sokkel Cellegummi 5 lm - Bygg G, sokkel Cellegummi 7 lm - Bygg F og G Isopor som rørisolasjon Ca. 1 m³ -

18 3.5 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Generelt Tungmetaller, kondensatorer med PCB, kvikksølv, ftalater, asbest og bromerte flammehemmere er blant stoffene som kan finnes i EE-avfall. Det er viktig at alt EE-avfall håndteres skånsomt, så det ikke påføres skader. I EE-avfall inngår også deler som er nødvendig for avkjøling, oppvarming og beskyttelse m.m. av de elektriske eller elektroniske delene. Funn Det ble observert EE-avfall i alle areal. Basert på erfaringstall er det beregnet at det er ca. 16 tonn med EE-avfall i byggene. Levering EE-avfall leveres helt til godkjent mottak for EE-avfall, som vil demontere dette på riktig måte. Kabler, brytere, armaturer, ledninger skal også leveres som EE-avfall. Lysrør og sparepærer deklareres som farlig avfall og pakkes så de kommer hele frem til mottaket. Kabelkanaler av plast kan leveres sammen med EE-avfall til godkjent mottak, eller deklareres og leveres som farlig avfall med bly.

19 3.6 CCA-impregnert trevirke Generelt CCA-impregnert trevirke er trykkimpregnert med kobber, krom og arsen og er farlig avfall. CCAimpregnert trevirke ble forbudt å bruke 1. oktober 2002, og ble erstattet av kobberimpregnert trevirke. Dersom det blir oppdaget trevirke med et grønt skjær, eller grønnlig farge andre steder, skal dette leveres og deklareres som CCA-impregnert trevirke med mindre det tas prøver som friskmelder trevirket. Funn Det er montert lekestativer, gjerder, platting stolper, amfi, etc. som sannsynligvis består av CCA impregnert trevirke. Det kan også ha vært benyttet CCA-impregnert trevirke i vindskier på byggene. Tabell 6 viser en oversikt over hvor det ble observert CCA-impregnert trevirke, og et estimat over omfanget. Lys rosa farge indikerer at materialet er farlig avfall. Sted Materiale Omfang Bilde Utvendig Platting, lekestativ, amfi, etc. Ca. 300 m² 3.13 og 3.14 Utvendig Vindskier Ca. 200 lm - Levering CCA-impregnert trevirke skal deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent mottak. Bilder Bilde 3.13 Lekeapparater, platting, gjerder, etc. som kan være i CCA impregnert trevirke. Bilde 3.14 Amfi som sannsynligvis består av CCA impregnert trevirke

20 3.7 Ftalater i vinylbelegg og vinyllister Generelt Vinylbelegg, vinyllister, vinylfliser, vinyltapet og PVC folie inneholder ofte så høye konsentrasjoner av ftalater (mykgjørere) at materialene blir farlig avfall. Farlig avfallsgrensen for de tre typene ftalater som regnes som farlige er: for DEHP og DBP og for BBP. Funn Det er benyttet vinylbelegg i alle bygg. Det er benyttet vinyllister i bygg G. Forekomst av vinyl gulvbelegg og vinyllister som er farlig avfall er markert på vedlagte plantegninger. Levering Vinylbelegg og vinyllister deklareres og leveres som farlig avfall med ftalater, med mindre det tas prøver som viser at det som blir analysert ikke er farlig avfall. Tabell 7 viser steder der det ble observert materialer som trolig inneholder ftalater. Lys rosa farge indikerer at materialet er farlig avfall. Materiale Bygg Etasje Mengde Bilde Vinyllister G sokkel Ca. 20 lm - 1. etg. Ca. 40 lm etg. Ca. 5 lm - Vinyl gulvbelegg B 1. etg. Ca. 420 m² - 2. etg. Ca. 410 m² - C 1. etg. Ca. 550 m² 3.15 D sokkel Ca. 200 m² - 1. etg. Ca. 180 m² - G plan 2 Ca. 85 m² - Plan 1 Ca. 200 m² - sokkel Ca. 70 m² - F 2. etg. Ca. 400 m² 3.17

21 Materiale Bygg Etasje Mengde Bilde Nordre paviljong Plan 1 Ca. 220 m² 3.16 Plan 2 Ca. 220 m² - Søndre paviljong Plan 1 Ca. 270 m² - Plan 2 Ca. 270 m² - Bilder Bilde 3.15 Vinylbelegg i 1. etg. i bygg C Bilde 3.16 Vinyl gulvbelegg i nordre paviljong Bilde 3.17 Vinylgulvbelegg i 2. etg. i bygg F Bilde 3.18 Vinyllist i bygg G

22 3.8 Isolerglassruter med klorparafiner, ftalater og andre miljøgifter Generelt Isolerglassruter fra ca til 1990 kan inneholde klorparafiner i fugelimet som gjør isolerglassrutene til farlig avfall. (Referanse: Klima og forurensningsdirektoratet (Klif), Kartlegging av nyere fraksjoner av farlig avfall i bygg, mars 2010). Isolerglassruter etter 1990 kan inneholde konsentrasjoner av ftalater i fugelimet som gjør at rutene skal håndteres som farlig avfall. Selv helt nye isolerglassruter er tilsatt ulike kjemikalier i fugelimet som gjør at alle isolerglassruter skal håndteres som farlig avfall. Samtlige isolerglassruter som ikke mistenkes å inneholde PCB (dvs. norskproduserte isolerglassruter etter 1975 og utenlandske etter 1980) skal leveres som farlig avfall med klorparafiner og/eller ftalater. Gamle koblede vinduer inneholder ikke disse forbindelsene. Funn Det er observert flere typer vinduer. De fleste er av typen isolerglass fra ulike årstall, men det er også enkelte koblede glass. Vinduer som skal håndteres som farlig avfall er avmerket på vedlagte tegninger. Det ble ikke tatt prøver av fugelimet i isolerglassrutene, da rutene må demonteres fra karm ved en slik prøvetaking. Dette var ikke ønskelig på kartleggingstidspunktet da bygget er i drift. Fugelimet kan prøvetas når rutene demonteres av byggherre, eller byggherrens representant. Levering Isolerglassruter deklareres og leveres til godkjent mottak som farlig avfall med: - Klorparafiner dersom de er merket med produksjonsår 1976(79) (avfallsstoffnummer 7158 og EAL-kode ). - Ftalater dersom de er merket med produksjonsår (avfallsstoffnummer 7156 og EAL-kode ) - Andre miljøgifter (isocyanater) dersom de er merket med produksjonsår 2005 eller senere (avfallsstoffnummer 7121 og EAL-kode )

23 Tabell 8 viser en oversikt over stedene der det ble observert isolerglassruter som kan inneholde klorparafiner/ ftalater/miljøgifter samt et estimat over mengde. Lys rosa farge indikerer at rutene skal håndteres som farlig avfall. Det tas forbehold om tellefeil. Produsent og årstall Bygg Antall glassfelt Bilde Kommentar Nordan 2008 B Ca Håndteres som farlig avfall med andre miljøgifter Pilkington 2010 B 1 - Håndteres som farlig avfall med andre miljøgifter Riis -05 B 1 - Håndteres som farlig avfall med andre miljøgifter Pyrostop B 1 - Håndteres som farlig avfall med andre miljøgifter Nordan -93 C Ca Håndteres som farlig avfall med ftalat Riis 2015 C 1 - Håndteres som farlig avfall med andre miljøgifter Pilkington -93/- 97/2004 C 3 - Håndteres som farlig avfall med ftalat Scandiglass 75/76 C 2 - Håndteres som farlig avfall med klorparafiner Pilkington 2005/2009/2011/2012 C Ca Håndteres som farlig avfall med andre miljøgifter Pyrostop 2011 C 2 dører - Håndteres som farlig avfall med andre miljøgifter Scandiglass -90 C 2 dører - Håndteres som farlig avfall med klorparafiner Thermopanevinduer, Glaverbel isolant C Vinduer håndteres som ordinært avfall (ikke fugelim i avstandslist og ikke påvist asbest) Nordan -93 D Håndteres som farlig avfall med ftalat Riis -02 D 1 - Håndteres som farlig avfall med ftalat Pilkington -12/2005 D 16 vindusfelt + 2 dører - Håndteres som farlig avfall med andre miljøgifter

24 Produsent og årstall Bygg Antall glassfelt Bilde Kommentar Glassfabrikken Orkanger 2013 D 6 vindusfelt + 2 dører - Håndteres som farlig avfall med andre miljøgifter 3CG ikke mulig å se årstall D Vinduer er av nyere dato. Foreslår at vinduer kan håndteres som farlig avfall med andre miljøgifter Nordan -92/-93 G/F Ca Håndteres som farlig avfall med ftalater Thermopanevinduer, Glaverbel isolant G Ca Vinduer håndteres som ordinært avfall (ikke fugelim i avstandslist og ikke påvist asbest) Pyrodur A30 G og søndre paviljong Ca. 5 - Håndteres som farlig avfall med andre miljøgifter Pilkington 2003 G 2 - Håndteres som farlig avfall med ftalat Scandiglass -92 G 1 - Håndteres som farlig avfall med ftalat 2000 (umerket) G 1 - Håndteres som farlig avfall med ftalat 2013 (umerket) G 1 - Håndteres som farlig avfall med andre miljøgifter Riis 2004/2002/1999 G/F 4 - Håndteres som farlig avfall med ftalat HB -91 G Ca. 7 - Håndteres som farlig avfall med ftalat Pilkington 2005 (og yngre) G, F, søndre og nordre paviljong Ca. 100 vindusfelt Ca. 10 dører 3.20 Håndteres som farlig avfall med andre miljøgifter Glasseksperten (udatert, men nye vinduer) G Ca. 8 - Håndteres som farlig avfall med andre miljøgifter (med mindre det observeres årstall som gir annen håndtering) Riis 2014 F 1 - Håndteres som farlig avfall med ftalat Nyere isolerglass uten merking Nordan 2004 F toalettareal sokkel Søndre paviljong Ca. 6 - Håndteres som farlig avfall med ftalat Ca Håndteres som farlig avfall med ftalat

25 Produsent og årstall Bygg Antall glassfelt Bilde Kommentar Nordan 2005 Press glass 2005/2006 Søndre paviljong Søndre paviljong 11 - Håndteres som farlig avfall med andre miljøgifter 7 - Håndteres som farlig avfall med andre miljøgifter

26 Bilder Bilde 3.19 Vinduer av typen Nordan -92/-93 som er benyttet i bygg F og G Bilde 3.20 Vinduer i øvre felt merket Thermopane i bibliotekfløy bygg C Bilde 3.21 Øvre rekke har vinduer av typen Thermopane i bygg G Bilde 3.22 Paviljong som har vinduer av nyere dato som skal behandles som farlig avfall med andre miljøgifter Bilde 3.23 Vinduer merket 3CG i bygg D Bilde 3.24 Vinduer merket Nordan -92/-93 i bygg C

27 3.9 KFK, klorparafiner og bromerte flammehemmere i PUR-skum Generelt Fra ca til 1995 ble det benyttet KFK, som ble erstattet med HKFK frem til og med 2002, som blåsemiddel i PUR-skum. Gassene vil være kapslet inn i isolasjonens porer, slik at den fortsatt er i isolasjonsmaterialet. I tillegg kan PUR-skum inneholde både klorparafiner og bromerte flammehemmere. Funn Det er observert PUR skum flere steder i bygg G. PUR skum vil også kunne være skjult i konstruksjonen og vil dukke opp under riving. PUR skum leveres iht. anvisning under. Levering PUR-skum som kan inneholde KFK/HKFK, klorparafiner og bromerte flammehemmere leveres inn til behandlingsanlegg som kan håndtere dette med mindre det tas prøver som viser at materialet kan friskmeldes for KFK/HKFK, klorparafiner og bromerte flammehemmere. De fleste avfallsmottak kan ta seg av innsamlingen og gi informasjon om hvordan dette håndteres i praksis. PUR-skum deklareres som farlig avfall med KFK og det beskrives i merknadsfeltet på deklarasjonsskjemaet at materialet også inneholder klorparafiner og bromerte flammehemmere. Bilder Bilde 3.25 PUR skum rundt dør til garderober i bygg G

28 3.10 Kjøleanlegg og kjølevæske Generelt KFK kan finnes i kjøleanlegg som er produsert før KFK ble forbudt i KFK ble da erstattet med HKFK. Det er tillatt å bruke eksisterende kjøleanlegg som inneholder KFK/HKFK, men etterfylling med KFK/HKFK er ikke tillatt. Kjøleanlegg kan også inneholde Glykol. Funn Det er observert kjøleanlegg i bygg F ifm. telerom. Det er et kjøleanlegg ifm. kjøkken i kantine i bygg C. Levering Kjøleanlegg leveres som EE-avfall etter at kjølevæsken og/eller frostvæsken er tappet av. Kjølevæsken skal deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent mottak. Tabell 9 viser en oversikt over hvor det ble observert kjøleanlegg, og et estimat over omfanget. Lys rosa farge indikerer at materialet er farlig avfall. Sted Materiale Omfang Bilde Bygg F, telerom i 2. etg. Kjøleanlegg 1 stk - Bygg F, telerom i sokkel Kjøleanlegg 1 stk Bilder Bilde 3.26 Kjøleanlegg i sokkel i bygg F

29 3.11 KFK/HKFK i isolasjon i fryserom, kjølerom, XPS-plater Generelt Frem til ca år 1992 ble det som regel benyttet KFK (klorfluorkarbon), som ble erstattet med HKFK (hydroklorfluorkarbon) frem til og med 2002, ved produksjon av isolasjonsmaterialet til blant annet fryse- og kjølerom, garasjeporter samt trykkfaste isolasjonsplater XPS. Gassene vil være kapslet inn i isolasjonens porer, slik at den fortsatt er i isolasjonsmaterialet. Noen XPS-plater (Norskproduserte frem til 2001) kan i tillegg til KFK inneholde bromerte flammehemmere. Funn Det er ikke observert materialer som mistenkes å inneholde KFK. XPS kan dukke opp f.eks. som markisolasjon ifm. rivning av byggene. Levering Isolasjonsmateriale som kan inneholde KFK/HKFK leveres inn til behandlingsanlegg som kan håndtere dette med mindre det tas prøver som viser at materialet kan friskmeldes for KFK/HKFK. De fleste avfallsmottak kan ta seg av innsamlingen og gi informasjon om hvordan dette håndteres i praksis.

30 3.12 Miljøgifter i fugemasse Generelt Fugemasser som ble brukt frem til 1980 kan inneholde PCB. Fugemasse fra ca kan inneholde klorparafiner. Fugemasse kan også inneholde ftalater, tungmetaller, siloxaner og bromerte flammehemmere som gjør at fugemasse skal håndteres som farlig avfall. Funn Det er observert bruk av branntettemasse og fugemasse flere steder. Det er bl.a. observert fugemasse i svømmehall, i garderober i bygg G samt rundt ytterdører og vinduer. Levering Det anbefales at fugemasse deklareres og leveres til godkjent mottak som farlig avfall med klorparafiner. Bilder Bilde 3.27 Fugemasse i svømmehall

31 3.13 Metaller og PCB i maling på puss/betong Generelt Det har tidligere blitt benyttet blant annet PCB og tungmetaller som tilsetningsstoffer i maling. Konsentrasjonen av PCB og/eller tungmetaller kan være over forurensingsforskriftens normverdier (jf. forurensningsforskriftens kapittel 2, vedlegg 1), eller konsentrasjonen kan være så høy at malingen regnes som farlig avfall når den fjernes. Funn Det er tatt flere prøver av maling innvendig på støpte/murte vegger. Enkelte malinger er forurenset med PCB og tungmetaller. Levering Maling, puss og betong som er farlig avfall skal deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent mottak. Maling og puss kan enten fjernes fra betongen, og leveres som egen fraksjon, eller hele betongen, med maling og puss, kan leveres som forurenset betong, iht. de verdier som er aktuelle. Knust betong med maling og/eller puss som er forurenset kan ikke disponeres fritt, som for eksempel til oppfyllingsformål eller som byggemateriale, med mindre dette utredes nærmere og avklares med aktuelle myndigheter. Avfallsmottaket opplyses om den prøvetakingen og de konsentrasjoner som er funnet, slik at betongen blir riktig håndtert. Eventuell gjenbruk av betong Miljødirektoratet har utgitt et faktaark som omhandler gjenbruk av betongavfall (faktaark M ). Her er det utarbeidet en tabell som angir et foreløpig referansenivå i for tungmetaller og PCB målt i malingssjiktet og murpuss. Tabellen definerer ikke faste grenseverdier, men antyder hvilke nivåer av tungmetaller og PCB som kan være uproblematiske dersom betongen brukes under fast dekke: Arsen (As) Kadmium (Cd) Kobber (Cu) Krom (Cr) Nikkel (Ni) Bly (Pb) Sink (Zn) PCB ( 7) <8 <1,5 <150 <150 <60 <200 <300 <5

32 Tabell 10 viser en oversikt over materialene/stedene hvor det har blitt tatt malings-/pussprøver. For PCB er konsentrasjonen i hver prøve oppgitt. For metallene er det oppgitt hvilke metaller som er over normgrensen. Verdier i uthevet skrift angir verdier over farlig avfallsgrense. Gul farge indikerer verdier over normverdier, men under grensen for farlig avfall. Rosa farge angir verdier over grensen for farlig avfall. Materiale/sted Prøve Analyseresultat Sett opp mot verdier i PCB () Metaller () faktaark M *=overstiger Bilde Kommentar Gul veggmaling, trapperom, sokkel C1 0,063 Pb (1200) Cr (160) Zn (4300) * * * 3.28 Forurenset med tungmetaller og PCB Grønn og blå veggmaling, sokkel C2 0,081 Pb (1100) Zn (4100) * * 3.29 Forurenset med tungmetaller og PCB Grønn gulvmaling, sokkel C4 - Pb (1200) Cd (1,6) Cr (160) Zn (2100) * * * * 3.30 Forurenset med tungmetaller Svart og off-white maling grunnmur utvendig C5 - Pb (1100) Cr (210) Zn (540) * * * 3.31 Forurenset med tungmetaller 2 lag gul maling og puss, sokkel, 2D-13 D1 0,32 Pb (1000) Cd (4,7) Zn (9400) * * * 3.32 Forurenset med tungmetaller og PCB Hvit maling himling, tresløyd, 2D-12 D2 0, Forurenset med PCB Lys gul, grønn og rød veggmaling, trapperom sokkel D3 - Pb (310) Hg (7,15) * (ikke referanse) 3.33 Forurenset med tungmetaller Gul, grå, brun maling og puss utvendig sokkel D6 - Zn (220) 3.34 Forurenset med tungmetaller Gul maling på teglforblending mellom vinduer utvendig F Ikke forurenset

33 Materiale/sted Prøve Analyseresultat Sett opp mot verdier i PCB () Metaller () faktaark M *=overstiger Bilde Kommentar Hvitmaling på strukturpuss utvendig F Ikke forurenset Lys aprikos maling + litt grønnmaling på vegg, 2. etg. klasserom F4 0,20 Pb (480) Cr (69) Zn (230) * 3.36 Forurenset med tungmetaller og PCB Grønn veggmaling (bak aprikos maling) trapperom, 4F-02 F5 2,9 Pb (1200) Cr (280) Zn (370) * * * 3.37 Forurenset med tungmetaller og PCB Grønn maling og puss (bak aprikos maling), klasserom plan 1, 3F-04 F7 0,21 Pb (990) Cr (130) Zn (610) * * 3.38 Forurenset med tungmetaller og PCB Alle malingslag vegger hovedtrapperom F10 0,21 Hg (5,301) Zn (300) (ikke referanse) * 3.39 Forurenset med tungmetaller og PCB Grønn gulvmaling, sokkel, tilfluktsrom F11 0,55 Pb (410) Hg (1,62) Zn (14000) * (ikke referanse) * - Forurenset med tungmetaller og PCB Hvit veggmaling, sokkel, tilfluktsrom F12 0,19 Hg (6,69) (ikke referanse) 3.40 Forurenset med tungmetaller og PCB Hvit maling og puss på mur utvendig G Ikke forurenset Oker og lys grønn veggmaling, 2. etg. 4G-07 G5 0, Forurenset med PCB Lys aprikosfarget veggmaling, 2. etg. 4G-03 G6 - Pb (68) - Forurenset med bly Hvit veggmaling, 2. etg. korridor, 4G-04 G7 0, Forurenset med PCB

34 Materiale/sted Prøve Analyseresultat Sett opp mot verdier i PCB () Metaller () faktaark M *=overstiger Bilde Kommentar Grågrønn maling og puss på vegg (bak gul maling) 1. etg. korridor G8 0,068 Pb (91) 3.44 Forurenset med bly og PCB Gul maling vegger svømmehall G11 3,6 Pb (9100) Cr (470) Hg (8,34) Zn (280) * * (ikke referanse) 3.45 Farlig avfall med bly Hvit maling vegger, hovedtavlerom, sokkel G13 0,56 Pb (210) Zn (510) * * 3.46 Forurenset med PCB og tungmetaller Gul maling vegger gymsal G14 1,8 Pb (800) Cd (7,0) Zn (300) * * * 3.47 Forurenset med PCB og tungmetaller

35 Bilder Bilde 3.28 Prøve C1: gul veggmaling trapperom til sokkeletasje forurenset med tungmetaller og PCB Bilde 3.29 Prøve C2: grønn og blå veggmaling sokkel - forurenset med tungmetaller og PCB Bilde 3.30 Prøve C4: grønn gulvmaling sokkel, forurenset med tungmetaller og PCB Bilde 3.31 Prøve C5: svart og off-white maling grunnmur forurenset med tungmetaller Bilde 3.32 prøve D1: 2 lag gul veggmaling i sokkel, forurenset med tungmetaller Bilde 3.33 Prøve D3: lys gul, grønn og rød veggmaling, trapperom, sokkel forurenset med tungmetaller

36 Bilde 3.34 Prøve D6: gul, grå, brun maling og puss grunnmur forurenset med tungmetaller Bilde 3.35 Prøve F2 gul maling på teglforblending mellom vinduer ikke forurenset Bilde 3.36 Prøve F4 Lys aprikos maling + litt grønnmaling på vegg, 2. etg. klasserom forurenset med tungmetaller og PCB Bilde 3.37 Prøve F5: grønn veggmaling (bak aprikos maling) trapperom, 4F-02 forurenset med tungmetaller og PCB Bilde 3.38 Prøve F7: Grønn maling og puss (bak aprikos maling), klasserom plan 1, 3F-04 forurenset med tungmetaller og PCB Bilde 3.39 Prøve F10: alle malingslag vegger, hovedtrapperom forurenset med tungmetaller og PCB

37 Bilde 3.40 F12: hvit veggmaling, sokkel, tilfluktsrom forurenset med tungmetaller og PCB Bilde 3.41 G1: hvit maling og puss på mur ikke forurenset Bilde 3.42 G5: oker og lys grønn veggmaling, 2. etg. 4G-07- forurenset med PCB Bilde 3.43 G7: hvit veggmaling, 2. etg. korridor forurenset med PCB

38 Bilde 3.44 G8: grågrønn maling og puss på vegg (bak gul maling) 1. etg. korridor forurenset med bly og PCB Bilde 3.45 G11: gul veggmaling svømmehall farlig avfall med bly Bilde 3.46 G13: hvit veggmaling hovedtavlerom sokkel forurenset med bly og PCB Bilde 3.47 G14: gul maling vegger gymsal, forurenset med PCB og tungmetaller

39 3.14 Metaller og PCB i maling på trevirke Generelt Det har tidligere blitt benyttet blant annet PCB og tungmetaller som tilsetningsstoffer i maling. Konsentrasjonen kan være så høy at malingen regnes som farlig avfall når den fjernes. Funn Det er tatt en prøve av maling på trevirke utvendig på bygg D. Tabell 11 viser en oversikt over materialene/stedene hvor det har blitt tatt malingsprøver. For PCB er konsentrasjonen i hver prøve oppgitt. For metallene er det oppgitt hvilke metaller som er over grensen for farlig avfall. Rosa farge angir prøver med konsentrasjoner over grensen for farlig avfall. Materiale/sted Prøve Analyseresultat Bilde Kommentar PCB () Metaller () Oransje maling utvendig D7 0,094 Pb (4200) Zn (40000) 3.48 Farlig avfall med bly og sink Levering Malt trevirke som har konsentrasjoner av metaller og PCB under grensen for farlig avfall leveres til godkjent mottak/forbrenningsanlegg. Dersom én eller flere verdier overskrider grensen for farlig avfall, skal treverket leveres som farlig avfall. Bilder Bilde 3.48 Oransje maling bygg D farlig avfall med bly og sink

40 3.15 PCB-holdig fugemasse Generelt Farlig avfallsgrensen for PCB er 50. Funn Det er observert en grå fugemasse i forbindelse med taknedløp. Denne prøven ble innsendt og skulle testes for PCB, men laboratoriet klarte ikke å analysere for dette. Det er også observert flere fugemasse som ikke mistenkes å inneholde PCB, se kap All fugemassen må uansett leveres som farlig avfall da den kan inneholde andre farlige stoffer. Dette med mindre det kan påvises at fugemassen ikke inneholder farlige stoffer. Tabell 12 viser materialer/steder som er prøvetatt og analysert for PCB. Sted/materiale Omfang Prøve Analyseresultat Bilde Kommentar Fugemasse utvendig, bygg F, ifm. taknedløp - F1 - - Pga. at fugen inneholdt store mengder klorparafiner klarte ikke laboratoriet å analysere prøven for PCB. All fugemasse er uansett farlig avfall. Levering Fugemasse leveres godkjent mottak som farlig avfall med klorparafiner.

41 3.16 PCB-holdig avrettingsmasse Generelt Det har tidligere blitt benyttet blant annet PCB som tilsetningsstoffer i murpuss, mørtel, avrettingsmasse, betong, etc. Konsentrasjonen av PCB kan være over forurensingsforskriftens normverdier (jf. forurensningsforskriftens kapittel 2, vedlegg 1), eller konsentrasjonen kan være så høy at mørtel og murpuss regnes som farlig avfall når materialene fjernes. Funn Det er tatt tre prøver av avrettingsmasse i bygg C, F og G. Tabell 13 viser materialer/steder som er prøvetatt og analysert for PCB. Gul farge indikerer at materialet er forurenset. Sted/materiale Omfang Prøve Analyseresultat Bilde Kommentar Bygg C, avrettingsmasse C6 0, Forurenset med PCB sokkel Bygg F - F Ikke forurenset Bygg G - G Ikke forurenset Levering Avrettingsmasse som er forurenset med PCB leveres som forurenset masse iht. de verdier som er aktuelle. Avfallsmottaket opplyses om den prøvetakingen og de konsentrasjoner som er funnet, slik at avrettingsmasse blir riktig håndtert. Bilder Bilde 3.49 Avrettingsmasse Bilde 3.50 Avrettingsmasse

42 3.17 PCB-holdige isolerglassruter Generelt PCB har vært brukt som et tilsatsstoff i limet som ligger mellom glasset og karmen på isolerglassruter. Man skal gå ut fra at norskproduserte isolerglassruter produsert mellom 1965 og 1975 inneholder PCB, samt importerte ruter frem til Funn Det er observert vinduer som er umerkede. Disse skal behandles som PCB holdige. Tabell 14 viser hvor det ble observert PCB-holdige isolerglassruter. Rosa farge indikerer at materialet er farlig avfall. Sted Produsent og årstall Omfang Kommentar Bygg C, 1. etg. Umerket 1 Skal behandles som PCB holdige vinduer Bygg G, gymsal Umerket 1 Skal behandles som PCB holdig Det tas forbehold om tellefeil. Det er i tabell over oppgitt antall vindusfelt. Levering De aktuelle vinduene må deklareres som PCB-ruter og leveres til godkjent mottak for isolerglass med PCB. Bilder Bilde 3.51 Ett vindu i nedre rekke er umerket og skal behandles som PCB holdig. Bilde 3.52 Ett vindu i nedre rekke er umerket og skal behandles som PCB holdig

43 4 Oppsummering Kartleggingen viser at det finnes farlig avfall, som skal leveres til godkjent mottak for farlig avfall og elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) som skal leveres som EE-avfall når materialene fjernes. Det finnes også flere materialer som er mindre forurenset, se kapittel 3 for oversikt over funn i bygget. Sanering må foretas iht. gjeldende regelverk og utføres av godkjent firma. Det er tatt prøver som viser at flere av disse materialene inneholder helse- og miljøskadelige stoffer. Plantegninger med angivelse av prøvetakningssted ligger som vedlegg B. Avfallet skal sorteres på stedet, gjerne i lukket beholder eller låsbar container, og leveres til lovlig avfallsmottak. Farlig avfall skal deklareres ved levering. Avfallsmottaket skal ha konsesjon fra fylkesmannen for de avfallsfraksjoner de mottar. Håndteringen av alt avfall skal dokumenteres gjennom en sluttrapportering til kommunen, iht. Byggeteknisk forskrift kapittel 9. Sluttrapporten skal inneholde dokumentasjon fra avfallsmottak over de faktiske avfallsmengder som er levert fra arbeidene. Det kan være skjulte helse- og miljøskadelige stoffer i bygningsmassen og konstruksjonene, som ikke er påvist under denne kartleggingen. Hvis dette oppdages under riving og demontering, skal arbeidene stoppes, og forekomsten kartlegges, slik at dette håndteres forskriftsmessig. Det var områder som ikke var tilgjengelig under kartleggingen, disse må kartlegges før saneringen starter opp. Rom som ikke var tilgjengelige under kartleggingen er markert på vedlagte tegninger.

44 4.1 Observerte helse- og miljøfarlige stoffer Oppgitte mengdene er tatt på øyemål samt mål på plantegninger. Mengder beskrevet er ut fra det som er observert på befaring. Reelle mengder kan i noen tilfeller være større da mye kan være skjult inne i konstruksjoner og vil lokaliseres først når rivearbeidene starter. Tabell 15 viser sammenstilling over funn av helse- og miljøfarlige stoffer Miljøskadelig avfall/ fraksjon Materiale Etasje/lokalitet Mengde Håndtering Asbest Dører Bygg C, sokkel 2 stk Håndteres iht. forskrift Svarte vindusbrett Bygg F og G Ca. 83 stk Isolasjon i rørbend Bygg G Anslår 30 stk. Antallet vil kunne være større da bend også vil være skjult i konstruksjonen om utførelse av arbeid, kapittel 4, asbestarbeid. Avfallsstoffnr og EAL for byggematerialer: 7250 / For Isolasjons-materialer: 7250 / Rød tettemasse på ventilasjonskanaler Bygg G Anslår ca. 40 lm Bly i soilrør Blyring i muffeskjøter Bygg C, D, F og G Ca. 60 (omfang kan være en del større da soilrør også vil være skjult i konstruksjonen) Leveres til metallgjenvinning Bromerte flammehemmere i cellegummi og isolasjon Cellegummi Bygg D, F og G Ca. 30 lm (omfang kan være større da cellegummi også kan finnes skjult i konstruksjonen) Isopor som rørisolasjon Bygg F og G Ca. 1 m³ (omfang kan være større da isopor også kan finnes skjult i konstruksjonen) Deklareres og leveres som farlig avfall med bromerte flammehemmere. Avfallsstoffnr og EAL

45 Miljøskadelig avfall/ fraksjon Materiale Etasje/lokalitet Mengde Håndtering Elektrisk og Elektronisk avfall Sikringsskap, kabler, ledninger, kontakter, brytere, Alle bygg, alle plan Ca. 16 tonn Leveres til godkjent mottak for EE-avfall. termostater, belysning, mv. CCA impregnert trevirke Tre som er impregnert med CCA Plattinger, lekeapparat, amfi, etc. Ca. 300 m² Deklareres og leveres som farlig avfall. Avfallsstoffnr og Vindskier Ca. 200 lm EAL Ftalater i vinylbelegg, vinylfliser, vinyllister og PVC folie Vinyl gulvbelegg Bygg B, C, D, F, G og paviljonger Ca m² Vinyllister Bygg G Ca. Ca. 65 løpemeter Deklarere og leveres som farlig avfall. Avfallsstoffnr. og EAL for: Ftalater: 7156/ Klorparafiner: 7159/ Klorparafiner i isolerglassruter Vinduer med klorparafiner Bygg C Ca. 4 vindusfelt Deklareres og leveres som isolerglassruter med klorparafiner. Avfallsstoffnummer 7158 og EAL Ftalater i isolerglassruter Vinduer med ftalater C, D, F, G og søndre paviljong Ca. 490 vindusfelt Deklareres og leveres som isolerglassruter med ftalater. Avfallsstoffnummer 7156 og EAL Miljøgifter (isocyanater) i isolerglassruter Vinduer med miljøgifter B og C Ca. 260 vindusfelt Deklareres og leveres som isolerglassruter med andre miljøgifter (isocyanater). Avfallsstoffnummer 7121 og EAL

46 Miljøskadelig avfall/ fraksjon Materiale Etasje/lokalitet Mengde Håndtering KFK/HKFK, klorparafiner og bromerte flammehemm ere i PURskum PUR skum Bygg G Ca. 1 m³ (reelt antall vil sikkert kunne være en del større da PUR skum vil være skjult i konstruksjonen) Deklareres og leveres som farlig avfall med KFK. Avfallsstoffnr og EAL Opplys om at materialet kan inneholde klorparafiner og bromerte flammehemmere. Kjøleanlegg med kjølevæske Kjøleanlegg Bygg F, 2. etg. og sokkel 1 anlegg Kjølevæske tappes fra anlegget og deklareres med avfallsstoffnr og EAL Anlegget leveres som EE-avfall. Miljøgifter i fugemasser Fugemasse, branntettemasse, etc. Alle bygg Anslås samlet 10 kg Deklareres og leveres som farlig avfall. Metall og PCB (verdier over grensen for farlig avfall) i maling på puss/betong. Gul maling på vegger svømmehall, bygg G Ca. 150 m² Malingen er farlig avfall. Se kap. om metaller og PCB i maling på betong/tegl/puss for beskrivelse av håndtering. Metall og PCB (verdier over grensen for farlig avfall) i maling på trevirke Oransje maling på trepanel utvendig bygg D Ca. 400 m² Malingen er farlig avfall. Mottaket må opplyses om hvilke stoffer malingen inneholder. Avfallet må deklareres. PCB holdige isolerglassruter Vinduer I 1. etg. i bygg C og G Ca. 2 vindusfelt Deklareres og leveres som isolerglassruter med PCB. Avfallsstoffnummer 7211 og EAL

47 Tabell 16 viser en oversikt over materialer som ikke er funnet, men som erfaringsmessig kan dukke opp under riving og som kan inneholde helse- og miljøfarlige stoffer Miljøskadelig avfall/ fraksjon Materiale Kan finnes i: Mengde Håndtering KFK/HKFK i isolasjon Isolasjonsplater med KFK/HKFK Brukt som markisolasjon under byggene - Deklareres og leveres som farlig avfall med KFK. Avfallsstoffnr og EAL Bromerte flammehemmere i isolasjon Isolasjonsplater av isopor (EPS) Brukt som markisolasjon under byggene - Deklareres og leveres som farlig avfall med bromerte flammehemmere. Avfallsstoffnr og EAL

48 5 Vedlegg A. Fakta-ark om helse- og miljøskadelige stoffer B. Plantegning med anviste prøvetakingspunkter og romnummer C. Analyseresultater

49 Vedlegg A - Faktaark om helse- og miljøskadelige stoffer

50 Vedlegg A Faktaark om helse- og miljøfarlige stoffer i bygg Innhold Vedlegg A Faktaark om helse- og miljøfarlige stoffer i bygg Deklarering Asbest PCB Bromerte flammehemmere Impregnert trevirke Kvikksølv Bly Pipestein og brannskadede bygningsdeler Oljetank og fyrkjeler Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Klorparafiner Ftalater Metaller Deklarering Ved levering av farlig avfall skal avfallsprodusenten sende med et underskrevet og utfylt deklarasjonsskjema, som blant annet skal inneholde opplysninger om avfallsprodusenten og avfallet. Skjemaet kan skaffes hos avfallsmottaket. Virksomheter (både private og offentlige) skal deklarere avfallet i sitt eget navn. Det er viktig at det er avfallsbesitters navn og organisasjonsnummer som påføres deklarasjonsskjemaet, ikke navnet på rivningsfirmaet, glassmesteren, transportøren eller liknende. For bedrifter med flere forretningsadresser eller bedrifter som er organisert i konsern, skal det lokale organisasjonsnummeret brukes. Avfallsstoffnummeret er en firesifret kode som brukes til å angi ulike typer farlig avfall. EAL-koden er den sekssifrede koden som betegner den aktuelle avfallstypen og opphavet.

51 4.2 Asbest Generelt: Kartlegging av asbest er basert på visuell gjennomgang av bygget og prøvetakninger der det er mistanke om asbestforekomst. Det tas forbehold om at asbest kan ligge i skjulte lag i vegger eller etasjeskillere osv. Forholdsregler må derfor tas ved demontering og rivearbeider. Asbest skal merkes med gult klistremerke med svart tekst Asbest. Det er vanlig at asbesttilstanden risikovurderes i forhold til spredningsfare, særlig i de tilfeller det er aktuelt å la de asbestforurensede materialene stå i bygget. Risikograd 1: Ingen risiko for spredning av asbestfibre. Materialer hvor asbestfibrene er sterkt bundet til grunnmateriale, enten brent eller limt inn (eternit, pernitt, gulvbelegg og pakninger i rør) Risikograd 2: Liten risiko for spredning av asbestfibre. Materialer som gruppe 1, men påvirket av syre, sterk varme, avkjøling og sterk mekanisk påvirkning (eternit, pernitt, gulvbelegg, vindusbrett som har vært utsatt for mekanisk og termisk påvirkning) Risikograd 3: Stor risiko for spredning av asbestfibre. Der fibre ligger løst bundet til grunnmaterialet. (Avretningsmasse, rørisolasjon, lim under gulvbelegg, asbetoloux-plater, støv med asbestinnhold) Lovverk: Produktforskriften (import- og omsetningsforbud fra 1980), forskrift om utførelse av arbeid, kap 4 asbestarbeid. Deklarering: Avfallsstoffnummer: 7250 EAL kode: Plassering/ innhold: Asbest er benyttet mellom Kan finnes i vegg- og takplater, som brannskiller, rørisolering og i ventilasjonskanaler. Opplysninger om asbestbruk kan finnes i bygge- og materialbeskrivelser, produktnavn som eternitt, asbestolux, pernit m.m., forteller at platene kan inneholde asbest. Fjerning og håndtering: Alle virksomheter som skal utføre fjerning av asbestholdig materiale skal ha tillatelse fra Arbeidstilsynet. Alle deler av asbestforskriften må følges. Det skal opprettes undertrykksoner slik at spredning til omgivelsene unngås. Det skal brukes egnet verneutstyr. Asbestholdig støv skal fjernes på det sted det oppstår. Ved bruk av avsug skal avsuget luft ikke føres tilbake til arbeidslokalet, men renses og ledes ut i friluft. Asbesten skal pakkes i plast, oppbevares i en merket og låsbar container og leveres til godkjent deponi. Arbeidsstedet skal rengjøres etter avsluttet jobb.

52 4.3 PCB Generelt: PCB (polyklorerte bifenyler) er en gruppe syntetiske klorforbindelser som er giftige, tungt nedbrytbare og bioakkumulerende. PCB kan blant annet bidra til økt kreftrisiko og svekket immunforsvar, noe som øker mottakelighet for infeksjoner og sykdommer. Det finnes 209 forskjellige PCB-varianter, hvorav 60 er identifisert. Grunnet de gode egenskapene til PCB ble stoffet benyttet i en rekke bygningsmaterialer: Isolerglassruter (norskproduserte fra 1965 frem til 1975, utenlandske fra 1965 frem til 1979) Fugemasser (Polysulfid ) Isolasjons- og kjølemiddel i elektrisk utstyr Kondensatorer i kjøleskap, lysrørarmaturer og elektriske apparater Maling Gulvbelegg Betong og murpuss Ulike kabler Hydraulikkolje Gummilister Vurderingskriterier mht. karakterisering og disponering av PCB-forurenset avfall baseres på følgende grenseverdier/normverdier (jf. avfallsforskriften og SFTs veileder 99:01a): Farlig avfall (spesialavfall): PCB > 50 1) Lavforurenset (over grensen for mest følsomt arealbruk): PCB = 0, ) Rene masser (under grensen for mest følsomt arealbruk): PCB < 0,01 1 ) 1 : oppgis også ofte som ppm (parts per million). Avfallet må klassifiseres iht. ovennevnte grenseverdier/normverdier og leveres til mottak med konsesjon for denne type avfall, alternativt disponeres etter spesiell tillatelse fra SFT eller Fylkesmannens miljøvernavdeling. Lovverk: Produktforskriften, Avfallsforskriften, kap. 11 Isolerglassruter Deklarering Avfallsstoffnummer 7211 EAL-kode Plassering/ innhold PCB har vært brukt som et tilsatsstoff i limet som ligger mellom glasset og karmen. Man kan gå ut fra at norskproduserte isolerglassvinduer produsert mellom 1965 og 1975 inneholder PCB. I importerte vinduer regner man med at PCB har vært i bruk frem til Mengden PCB anslås til gram per kvm vindu. Fjerning og håndtering PCB-holdige isolerglassvinduer er farlig avfall. Vinduene skal leveres hele for å redusere faren for avdamping/utslipp av PCB. Se for informasjon om levering. Merkeplikt Iht. Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) 3-1, er det merkeplikt for PCB-holdige isolerglassvinduer som står i bygget. Hensikten er å sikre at isolerglassvinduene leveres som PCB-holdig farlig avfall når de skiftes ut.

53 PCB holdig fugemasse, maling og mørteltilsetning Deklarering Avfallsstoffnummer: 7210 EAL-kode: Plassering/ innhold PCB har vært tilsatt klorkautsjukmaling, og er også brukt i murpuss, avrettingsmasse, sparkelmasse og betonglim. Aktuelt i betong fra perioden Fjerning og håndtering Dersom materialet inneholder med enn 50 ppm (0,005%) PCB, skal det leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Lysarmatur Plassering/ innhold PCB i kondensator dersom det er produsert før 1980 Fjerning og håndtering Dersom lysrørarmaturene er produsert før 1980, inneholder de kondensatorer med PCB. Fra , ble disse forbudt å ta i ombruk eller ha i bruk. Eventuelle PCB- kondensatorer skal ikke klippes ut fra armaturet. Armaturene tas ned hele og leveres godkjent mottak for farlig avfall og til retursystemet for EE-avfall. Lysstoffrør tas ut og legges i egnet emballasje slik at de ikke knuses. 4.4 Bromerte flammehemmere Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfalsstoffnummer: 7155 EAL kode: Plassering/ innhold Bromerte flammehemmere (BFH) brukes for å gjøre produkter mindre brannfarlige. Det finnes omkring 70 ulike bromerte flammehemmere, men det har vært spesiell fokus på de polybromerte difenyleterne (PBDE), som blant annet består av penta-, okta- og deka-bde, de polybromerte bifenylene (PBB), tetrabrombisfenol A (TBBPA) og heksabromsyklododekan (HBCDD) på grunn av deres helse- og miljøskadelige effekter. Disse kan finnes i bl.a. elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter), tekstiler, transportmidler, isolasjonsmaterialer av EPS og cellegummi. Fjerning og håndtering Dersom avfallet inneholder mer enn 0,25 vektprosent av ett av stoffene nevnt ovenfor, defineres det som farlig avfall. Det må da deklareres og leveres til et lovlig mottak for farlig avfall. Ellers skal det leveres til godkjent mottak for forbrenning.

54 4.5 Impregnert trevirke Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering Avfallsnummer: CCA trevirke: 7098 Kreosotbehandlet trevirke: 7154 EAL kode: Plassering/ innhold Saltimpregnert (CCA-impregnert) Grønnlig farge. Terrassegulv, vindskier, utvendig kledning, grunnmursviller, lekeapparater og ledningsstolper Kreosotimpregnert Grå, brun eller svart overflate, kan lukte tjære. Takbord, jernbanesviller og ledningsmaster. Tinnorganisk impregnert Fargeløs, men merket med skilt. Dører, vinduer, hagemøbler. Klorfenol impregnert Brun overflate. Benyttet frem til Terrasser, kledning, brygger, laftet tømmer, dyppimpregnering av trevirke, baderomspanel, bestrykning av soppbefengt trevirke. Fjerning og håndtering Bygningsdeler med impregnert trevirke skal demonteres helt, hansker bør benyttes. Leveres til godkjent mottak for farlig avfall. 4.6 Kvikksølv Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfallsstoffnummer 7086 EAL-kode Plassering/ innhold Vannlåser under sluk på tannlegekontor, sykehus og andre plasser kvikksølv har vært benyttet, termometer, vippebrytere, lysstoffrør, sparepærer, kompaktlysrør mv. inneholder kvikksølv (se også EEavfall). Fjerning og håndtering Lysstoffrør og lyspærer levers i egnet beholder slik at de ikke knuses. Leveres til godkjent mottak for EEavfall.

55 4.7 Bly Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfallsnummer: 7092 EAL- kode: Plassering: Metallisk bly: Takplater, beslag på tak, piper og skorsteiner, Avløpsrør av støpejern (soilrør) med blyskjøt (til ca1975. Vanlige 110 mm rør har ca. 0,8 kg bly per skjøt), servanter, akkumulatorer, batterier, ventilasjonsrør, blyrør, dekorative innslag i vinduer. Fjerning og håndtering Bly leveres sortert til godkjent mottak for metall eller farlig avfall. 4.8 Pipestein og brannskadede bygningsdeler Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap 11 Deklarering: Avfallsstoffnummer: 7152 EAL kode teglstein: EAL kode øvrige materialer: Plassering Den innvendige pipesteinen inneholder PAH dersom pipen har vært i bruk. Brannskadede bygningsdeler er forurenset av PAH. Fjerning og håndtering Hvis konsentrasjonen PAH overstiger 0,1 % i avfallet skal det regnes som farlig avfall og leveres til godkjent mottak. For én type PAH, benzo(a)pyren, er grenseverdien satt til 0,01 %. I de nedsotede fraksjonene av avfallet er det rimelig å anta at de nevnte konsentrasjonene overskrides, og at de nedsotede fraksjonene derfor må regnes som farlig avfall. 4.9 Oljetank og fyrkjeler Lovverk: Forurensningsforskriften. Avfallsforskriften, kap.11 Deklarering på fyringsoljen: Avfallsstoffnummer: 7023 EAL kode: Fjerning og håndtering Tanker og utstyr må tømmes for olje, rengjøres og leveres til godkjent mottak for EE-avfall. Rengjøringen skal utføres av godkjent firma. Oljen skal deklareres og leveres til mottak for farlig avfall. NB: Ved oljelekkasje kan det oppstå forurensning på dekke og i grunnen. Eventuelle termostater, pressostater og kondensatorer skal demonteres og leveres separat som farlig avfall dersom de inneholder kvikksølv.

56 4.10 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Generelt Elektrisk og elektronisk avfall inneholder ofte helse- og miljøskadelige stoffer og skal demonteres separat for innlevering til godkjent mottak for elektrisk og elektronisk avfall, enten det inneholder miljøfarlige stoffer eller ikke. Utstyr som ikke inneholder PCB kan imidlertid vurderes brukt om igjen, men slik bruk skal dokumenteres. Kabler, ledninger, brytere, stikkontakter, forgreninger, fordelingsbokser, belysning, ledninger, sikringsskap, hovedstrømspaneler etc. som blir berørt av rehabiliteringen finnes og demonteres i sin helhet. Alt skal ombrukes eller leveres til mottak for elektrisk og elektronisk avfall. EE- avfallet skal sorteres i fire fraksjoner på byggeplass før transport: Større robuste enheter som ikke knuser, eller skader hverandre under transport og lagring. Mindre eller knuselige enheter Lystoffrør, sparepærer og annet kvikksølvholdig avfall, skal ikke knuses Kabler og ledninger EE- avfall er gratis å levere. Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Kjølemøbler og kjøleanlegg Plassering/ innhold Kjølemøbler og skumplastmaterialer i isolasjonen rundt kjøleskap og kjøleanlegg av typen XPS, Polyuretan eller PF, kan inneholde KFK. Nyere kjølemøbler inneholder ikke KFK, men andre mindre miljøskadelige stoffer. Fjerning og håndtering Kjølemøbler av nyere dato uten KFK kan leveres som EE-avfall som større robuste enheter som ikke knuser, eller skader hverandre under transport og lagring. Løse kjøleanlegg som inneholder KFK- gass leveres til godkjent mottak for avtapping av KFK, faste kjøleanlegg må tappes av kuldeentreprenør på stedet. Eventuelle kvikksølvbrytere må fjernes, sorteres ut, deklareres og leveres separat til godkjent mottak for farlig avfall. Termostater, trykkmålere, beredere og fyrkjeler Plassering/ innhold Brytere på termostater i bl.a fyrkjeler og varmtvannsberedere samt trykkmålere i bla. ventilasjonsanlegg inneholdt kvikksølv frem til Gamle varmtvannsbereder produsert før 1960 inneholder som regel en kvikksølvbryter. Fjerning og håndtering Leveres hele til godkjent mottak for EE-avfall. Brytere og trykkmålere med kvikksølv skal demonteres av teknisk utstyr, deklareres og leveres hele til mottak for farlig avfall.

57 4.11 Klorparafiner Generelt Klorparafiner er en stoffgruppe som deles i grupper etter kjedelengde og klorinnhold: kortkjedete (SCCP) C10-13, mellomkjedete (MCCP) C14-17 og langkjedete (LCCP) >C17. Det er forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke kortkjedete klorparafiner i Norge. Videre bruk og omsetning av stoffblandinger og produkter som inneholder mer enn 0,1 vektprosent kortkjedete klorparafiner er forbudt. Klorparafiner blir brukt blant annet som mykner og brannhemmer i plast, samt i isolasjons- og tetningsmateriale. Fugemasse fra ca 1975 til slutten av 1980-tallet kan inneholde klorparafiner som gjør fugemassen til farlig avfall. Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfallsstoffnummer 7151 EAL-kode Plassering/ innhold Stoffene har vært brukt som mykgjørere i maling og plast. Vinduslim og gummilister i isolerglassruter produsert senere enn 1975 kan ha innhold av klorparafiner. Klorparafiner har også blitt benyttet i fugemasser, PVC, fugeskum rundt dører og vinduer, maling, rør og tanker av glassfiberarmert polyester. Fjerning og håndtering Produkter med klorparafiner skal ved kassering deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent mottak/behandlingsanlegg Ftalater Generelt Gruppen ftalater består av mange forskjellige stoffer. Det er i dag tre typer ftalater som regnes som farlig avfall. grenseverdien for farlig avfall er for DEHP og DBP For BBP er grenseverdien for farlig avfall Ftalater brukes hovedsakelig som mykner i plast, særlig i PVC også kalt vinyl. Myk PVC-plast brukes i bygninger til en rekke produkter, for eksempel gulv- og takbelegg samt kabler. Ftalater finnes i andre produkter som tetningsmidler, lim, maling og lakk. Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfallsstoffnummer 7156 EAL-kode Plassering/ innhold I PVC herunder: gulv- og takbelegg, membraner for våtrom, vinyltapet, PVC-isolerte kabler og fugemasse Fjerning og håndtering Produkter med ftalater skal ved kassering deklareres og leveres til godkjent mottak/behandlingsanlegg

58 4.13 Metaller Generelt Metaller har blitt tilsatt for eksempel maling, i en årrekke som fargepigmenter. Produksjon og bruk av metaller i maling er i dag regulert i forskrifter i Norge. Bly (Pb) Bly har tidligere blitt brukt som tilsetning i maling. Konsentrasjoner mellom 60 og 2500 bly gjør at malt betong er lettere forurenset materiale. Farlig avfallsgrensen for bly er Produksjon og bruk av blyholdig maling er nå regulert i norske forskrifter. Kadmium (Cd) Kadmium har blitt brukt som tilsetning i maling inntil 2002 da dette ble forbudt. Konsentrasjoner mellom 1,5 og 1000 gjør at malt betong er lettere forurenset materiale. Farlig avfallsgrensen for Kadmium er Kvikksølv (Hg) Kvikksølv brukes som tilsetning i maling. Konsentrasjoner mellom 1 og 1000 gjør at malt betong er lettere forurenset materiale. Farlig avfallsgrensen for Kvikksølv er Sink (Zn) Sink brukes som tilsetning i maling. Konsentrasjoner mellom 200 og gjør at malt betong er lettere forurenset materiale. Farlig avfallsgrensen for sink er Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfallsstoffnummer EAL-kode Plassering/ innhold Fjerning og håndtering Knust betong med maling og/eller puss som er lettere forurenset kan ikke disponeres fritt, som for eksempel til oppfyllingsformål, med mindre dette utredes nærmere og avklares med aktuelle myndigheter. Betong som er dekket med maling eller puss, slik at den er lett forurenset, leveres til avfallsmottak som kan ta i mot lettere forurenset betong. Maling og puss kan enten fjernes fra betongen, og leveres som egen fraksjon, eller hele betongen, med maling og puss, kan leveres som forurenset betong, iht. de verdier som er aktuelle. Avfallsmottaket opplyses om den prøvetakingen og de konsentrasjoner som er funnet, slik at denne betongen blir riktig håndtert. Malt trevirke som ikke har konsentrasjoner av metaller eller PCB over grensen for farlig avfall, leveres til godkjent forbrenningsanlegg.

59 Vedlegg B - Plantegning med anviste prøvetakingspunkter og romnummer

60 Korsvik alle Strø- og brøyteareal Lade skole 414/ Strø- og brøyteareal Strø- og brøyteareal Bygg C Bygg B Strø- og brøyteareal Bygg D Snødepot Bygg F Bygg G Sondre paviljong Nordre paviljong

61 18,2 m2 115 Lærerarbeidsplasser 20,1 m2 116 Grupperom 16,9 m2 114 Møterom 24,7 m2 112 Gang 8,2 m2 117 Renholdsrom T 167,8 m2 118 Elevareal 2,5 m2 6 El-rom 16,3 m2 7 Trapp 15,5 m2 113 Møterom 7,6 m2 109 HCWC Ifˆ ,5 m2 108 WC 1,5 m2 107 WC 42,5 m2 110 Felles aktivitetsareal 31,6 m2 104 Fingarderobe 14,9 m2 103 Garderobe 21,9 m2 101 Grovgarderobe Ifˆ ,8 m2 105 WC 1,8 m2 106 WC 7,4 m2 102 Stellerom Plan 1 Bygg B Lade skole Trondheim Kommune Trondheim Eiendom Plantegning Erling Skakkes gt TRONDHEIM Telefon/ fax / 01 TEGN.NR. MÅL DATO SIGN (000) 000 1: NN JONATHAN FDV

62 22,8 m2 218 Kontor 34,7 m2 219 Kontor 22,5 m2 220 Kontor 81,7 m2 214 Lærerarbeidsplasser 8,2 m2 214a Kjøkken FR 1,8 m2 223 Fradragsareal 215 BK 17,5 m2 216 Møterom 11,9 m2 217 Møterom 10,5 m2 222 Arkiv 30,3 m2 221 Ekspedisjon 8,0 m2 6 Trapp 75,5 m2 202 Korridor 5,7 m2 201 VF 15,9 m2 20 Trapp 11,0 m2 213 Helsesøster 11,6 m2 211 Kontor 2,6 m2 209 Dusj 2,4 m2 208 Forrom WC 1,1 m2 210 WC ,2 m2 211 WC 33,1 m2 203 Korridor 2,4 m2 204 Forrom WC 1,2 m2 210 WC 1,1 m2 211 WC 2,4 m2 205 Dusj Plan 2 Bygg B Lade skole Trondheim Kommune Trondheim Eiendom Plantegning Erling Skakkes gt TRONDHEIM Telefon/ fax / 01 TEGN.NR. MÅL DATO SIGN (000) 000 1: NN JONATHAN FDV

63 FR 121 Fradragsareal FR 122 Fradragsareal 1,8 m2 Ventilasjon 4,2 m2 111 Rom 16,1 m2 110 Rom 14,5 m2 110 Rom Plan S Bygg C Lade skole Trondheim Kommune Trondheim Eiendom Plantegning Erling Skakkes gt TRONDHEIM Telefon/ fax / 01 TEGN.NR. MÅL DATO SIGN (000) 000 1: NN JONATHAN FDV

64 12,8 m2 218 Lærerarbeidsplasser 1,5 m2 200 WC 2,2 m2 201 WC 62,3 m2 203 Bibliotek 11,5 m2 202 Datarom 1,1 m2 204 Udefinert rom 22,3 m2 205 Gang 25,7 m2 225 Trapp 5,3 m2 224 Kjøkken 5,0 m2 217 HCWC 4,0 m2 228 Trapp 20,8 m2 216 Garderobe 148,3 m2 206 Kantine 2,3 m2 219 BK 4,3 m2 220 Forrom WC 1,5 m2 229 WC 1,6 m2 230 WC 3,7 m2 226 Forrom WC 17,8 m2 215 Garderobe 14,4 m2 214 Fritidsklubb 33,6 m2 17,8 m2 211 Fritidsklubb 207 Kontor 22,2 m2 208 Kontor 10,7 m2 206A Gang 21,8 m2 210 Musikk øvingsrom Plan 1 Bygg C Lade skole Trondheim Kommune Trondheim Eiendom Plantegning Erling Skakkes gt TRONDHEIM Telefon/ fax / 01 TEGN.NR. MÅL DATO SIGN (000) 000 1: NN JONATHAN FDV

65 8,7 m2 53,0 m2 2D-01 Lager 5,4 m2 2D-05 Lager 2D-04 Tekstil 2D-12 Tre/metall sløyd 53,6 m2 2,2 m2 2D-09 WC 4,0 m2 10,2 m2 2D-08 Forrom WC 11,2 m2 2D-07 Keramikk 32,8 m2 2D-02 Inngang 2D-10 WC 19,4 m2 2D-13 Keramikk 67,0 m2 2D-06 Skolekjøkken 3,4 m2 2D-03 BK 28,6 m2 2D-11 Skolekjøkken Plan S Bygg D Lade skole Trondheim Kommune Trondheim Eiendom Plantegning Erling Skakkes gt TRONDHEIM Telefon/ fax / 01 TEGN.NR. MÅL DATO SIGN (000) 000 1: NN JONATHAN FDV

66 41,3 m2 3D-18 Elevareal 12,3 m2 3D-17 Grupperom FR 9,5 m2 3D-06 Sfo 64,0 m2 3D-04 Sfo 8,4 m2 3D-01 Sfo 3D-24 Fradragsareal 33,9 m2 3D-20 Fingarderobe 1,3 m2 1,4 m2 1,2 m2 3D-133D-12 3D-19 WC 2,1 m2 WC BK 3D-14 Forrom WC 6,0 m2 3D-11 HCWC 2,0 m2 3D-10 WC 3,3 m2 3D-07 WC 10,9 m2 3D-09 Gang FR 17,0 m2 3D-08 Gang 26,6 m2 3D-02 Gang 3D-25 Fradragsareal 8,7 m2 3D-21 Gang 2,0 m2 3D-16 Matlager 31,3 m2 3D-15 Kjøkken 39,3 m2 3D-03 Spiserom 65,2 m2 3D-05 Sfo 25,5 m2 3D-22 8,1 m2 3D-23 GrovgarderobeGarderobe Plan 1 Bygg D Lade skole Trondheim Kommune Trondheim Eiendom Plantegning Erling Skakkes gt TRONDHEIM Telefon/ fax / 01 TEGN.NR. MÅL DATO SIGN (000) 000 1: NN JONATHAN FDV

67 FR 38 Fradragsareal 26,3 m2 2F-24 Ventilasjon 16,3 m2 2F-20 Toalett Jenter 15,4 m2 2F-17 Toalett Gutter 22,3 m2 9 Lager 17,2 m2 2F-12 Tilfluksrom 9,9 m2 13 Tilfluksrom 10,1 m2 14 Tilfluksrom 17,2 m2 4,6 m2 F-21 Forrom WC 6,1 m2 2F-19 Renholdssentral 3,2 m2 2F-18 Forrom WC 6,9 m2 2F-16 Udefinert rom 4,9 m2 10 Korridor 7,4 m2 11 Lager 14,4 m2 15 Tilfluksrom 2F-09 Trapp FR 39 Fradragsareal 47,8 m2 2F-01 Korridor 53,2 m2 2F-10 Korridor 3,2 m2 2F-02 VF 6,6 m2 2,6 m2 24 HCWC 2F-03 Forrom WC 16,7 m2 2F-22 Kontor 53,6 m2 2F-15 Lærerarbeidsplasser 10,8 m2 2F-13 Lærerarbeidsplasser 54,0 m2 2F-11 Lærerarbeidsplasser 8,9 m2 2F-08 Gang 1,7 m2 2F-04 WC 1,8 m2 2F-05 WC FR 40 Fradragsareal 2,6 m2 2F-06 Forrom WC FR 41 Fradragsareal Plan S Bygg F Lade skole Trondheim Kommune Trondheim Eiendom Plantegning Erling Skakkes gt TRONDHEIM Telefon/ fax / 01 TEGN.NR. MÅL DATO SIGN (000) 000 1: NN JONATHAN FDV

68 12,0 m2 3F-11 Grupperom 42,5 m2 53,0 m2 3F-06 Elevareal 53,7 m2 3F-04 Elevareal 3F-10 Datarom 15,7 m2 3F-01 Trapp 6,0 m2 3F-12 HCWC 1,8 m2 3F-02 BK 34,0 m2 3F-13 Trapp 80,5 m2 3F-03 Garderobe 53,4 m2 3F-09 Elevareal 52,5 m2 3F-07 Elevareal 53,2 m2 3F-05 Elevareal 2,9 m2 8 VF Plan 1 Bygg F Lade skole Trondheim Kommune Trondheim Eiendom Plantegning Erling Skakkes gt TRONDHEIM Telefon/ fax / 01 TEGN.NR. MÅL DATO SIGN (000) 000 1: NN JONATHAN FDV

69 10,3 m2 4F-11 Kontor 24,7 m2 4F-10 Datarom 15,9 m2 4F-08 Grupperom 108,7 m2 4F-06 Elevareal 6,0 m2 4F-12 HCWC 13,9 m2 4F-02 Trapp 3,2 m2 4F-01 BK 80,2 m2 4F-03 Garderobe 40,2 m2 4F-13 Trapp 53,4 m2 4F-09 Elevareal 107,4 m2 4F-05 Elevareal Plan 2 Bygg F Lade skole Trondheim Kommune Trondheim Eiendom Plantegning Erling Skakkes gt TRONDHEIM Telefon/ fax / 01 TEGN.NR. MÅL DATO SIGN (000) 000 1: NN JONATHAN FDV

70 13,8 m2 71,9 m2 35 Teknisk rom 4,0 m2 2G-01 Heis 2G-02 Varemottak 59,7 m2 34 Teknisk rom 19,8 m2 2G-03 Driftsoperatør 5,8 m2 2G-16 Heismaskinrom 11,8 m2 2G-04 Driftsoperatør Lager 2,0 m2 2G-05 Gang 37,5 m2 2G-06 11,3 m2 2G-07 Lager 9,6 m2 2G-08 Teknisk rom 26,5 m2 18,6 m2 3,4 m2 Trapp 2G-10 2G-11 Inngang 2G-09 Korridor 2,3 m2 20 Dusj 1,6 m2 21 WC 1,8 m2 22 Forrom WC 9,9 m2 18 Kontor 3,6 m2 19 Korridor 30,2 m2 2G-17 Omkledningsrom gutter 266,1 m2 2G-29 Svømmehall 1,2 m2 2G-18 WC 1,0 m2 2G-23 BK 14,3 m2 2G-19 Dusj 10,5 m2 28,3 m2 1,1 m2 2G-24 WC 2G-20 Gang 2G-21 Omkledningsrom jenter 13,5 m2 2G-25 Dusj 2,4 m2 2G-26 Dusj 4,6 m2 2G-27 Gang 2,3 m2 2G-28 Lager Plan S Bygg G Lade skole Trondheim Kommune Trondheim Eiendom Plantegning Erling Skakkes gt TRONDHEIM Telefon/ fax / 01 TEGN.NR. MÅL DATO SIGN (000) 000 1: NN JONATHAN FDV

71 4,3 m2 3G-01 Heis 16,6 m2 3G-02 Kontor 59,0 m2 3G-03 Auditorium 4,0 m2 3G-12 Gang 4,2 m2 3G-05 Lager 8,9 m2 3G-06 Grupperom 55,9 m2 3G-04 Korridor 5,7 m2 3G-07 Lager 5,7 m2 3G-08 Lager 6,0 m2 3G-09 Gang 80,7 m2 3G-11 Elevareal 40,3 m2 3G-10 Lager 26,6 m2 3G-29 Apparatrom 30,1 m2 3G-30 Apparatrom 24,8 m2 112 Korridor 1161,2 m2 WC 8,1 m2 3G-14 Dusj 40,0 m2 3G-13 Omkledningsrom jenter 7,9 m2 3G-15 Gang 1171,7 m2 BK 1,2 m2 118 WC 8,2 m2 3G-17 Dusj 8,0 m2 3G-18 Gang 37,5 m2 3G-16 Omkledningsrom gutter 8,3 m2 3G-21 Lager 3G-23 1,6 m2 Dusj 3,4 m2 3G-22 Omkledningsrom 39,7 m2 3G-27 Scene 211,6 m2 3G-28 Gymnastikksal 1,5 m2 3,5 m2 3G-24 3G-25 Dusj Omkledningsrom 24,6 m2 3G-26 Korridor Plan 1 Bygg G Lade skole Trondheim Kommune Trondheim Eiendom Plantegning Erling Skakkes gt TRONDHEIM Telefon/ fax / 01 TEGN.NR. MÅL DATO SIGN (000) 000 1: NN JONATHAN FDV

72 SKYVEDÿR 61,4 m2 SKYVEDÿR 4,4 m2 4G-01 Heis 12,9 m2 4G-02 Grupperom 3,2 m2 27 Udefinert rom FR 4G-03 Elevareal 92,8 m2 4G-04 Gang 61,5 m2 4G-05 Elevareal 225 Fradragsareal FR 223 Fradragsareal 3,9 m2 24 Trapp 44,7 m2 25 Ventilasjon FR 224 Fradragsareal 37,0 m2 23 Ventilasjon FR 222 Fradragsareal 61,0 m2 4G-06 Elevareal 47,5 m2 4G-07 Datarom 3,0 m2 20,7 m2 4G-08 BK 4G-09 Grupperom 9,4 m2 4G-11 Lager 4,0 m2 219 Trapp 1,8 m2 217 Lager 65,2 m2 4G-10 Naturfag 82,7 m2 212 Musikkrom Rullestolrampe Plan 2 Bygg G Lade skole Trondheim Kommune Trondheim Eiendom Plantegning Erling Skakkes gt TRONDHEIM Telefon/ fax / 01 TEGN.NR. MÅL DATO SIGN (000) 000 1: NN JONATHAN FDV

73 5,0 m2 68,3 m2 101 Elevareal 11,6 m2 102 Grupperom 104 Ventilasjon 11,9 m2 11,6 m2 107 Grupperom 68,3 m2 108 Elevareal 109 Trapp 9,4 m2 103 Garderobe 15,9 m2 105 Gang 9,8 m2 110 Gang 9,4 m2 106 Garderobe Plan 1 Paviljonger Lade skole Trondheim Kommune Trondheim Eiendom Plantegning Erling Skakkes gt TRONDHEIM Telefon/ fax / 01 TEGN.NR. MÅL DATO SIGN (000) 000 1: NN JONATHAN FDV

74 5,0 m2 FR 68,3 m2 201 Elevareal 11,6 m2 202 Grupperom 204 Ventilasjon 211 Fradragsareal 3,4 m2 11,6 m2 207 Grupperom 68,3 m2 208 Elevareal 209 Trapp 9,4 m2 203 Garderobe 15,9 m2 205 Gang 9,8 m2 210 Gang 9,4 m2 206 Garderobe Plan 1 Paviljonger Lade skole Trondheim Kommune Trondheim Eiendom Plantegning Erling Skakkes gt TRONDHEIM Telefon/ fax / 01 TEGN.NR. MÅL DATO SIGN (000) 000 1: NN JONATHAN FDV

75 22,9 m2 108 Møterom 113,1 m2 106 Elevareal 40,4 m2 107 Elevareal 16,3 m2 109 Lærerarbeidsplasser 51,2 m2 101 Gang 8,9 m2 102 BK 1,5 m2 1,5 m2 104 WC 4,9 m2 105 WC 103 HCWC Plan 1 Paviljonger Lade skole Trondheim Kommune Trondheim Eiendom Plantegning Erling Skakkes gt TRONDHEIM Telefon/ fax / 01 TEGN.NR. MÅL DATO SIGN (000) 000 1: NN JONATHAN FDV

76 22,9 m2 208 Møterom 113,1 m2 206 Elevareal 40,4 m2 207 Elevareal 16,3 m2 209 Lærerarbeidsplasser 13,2 m2 210 Trapp 51,2 m2 201 Gang 13,2 m2 211 Trapp 8,9 m2 202 BK 1,5 m2 1,5 m2 204 WC 4,9 m2 205 WC 203 HCWC Plan 2 Paviljonger Lade skole Trondheim Kommune Trondheim Eiendom Plantegning Erling Skakkes gt TRONDHEIM Telefon/ fax / 01 TEGN.NR. MÅL DATO SIGN (000) 000 1: NN JONATHAN FDV

77 Vedlegg C - Analyseresultater

78 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss COWI AS Trondheim Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Attn: Heidi Blix Madsen ANALYSERAPPORT Tlf: Fax: AR-15-MM EUNOMO Í%R5vÂÂMBÆ:Î Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: A Miljøkartlegging Lade skole bygg G Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Heidi Madsen Prøvemerking: G1 Hvit maling og puss på mur - utvendig Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode b) Arsen (As) % NS EN ISO b) Bly (Pb) % NS EN ISO b) Kadmium (Cd) % NS EN ISO b) Kobber (Cu) % NS EN ISO b) Krom (Cr) % NS EN ISO b) Kvikksølv (Hg) % NS-EN ISO b) Nikkel (Ni) % NS EN ISO b) Sink (Zn) % NS EN ISO PCB 7 PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB nd b) Total tørrstoff % % EN Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Heidi Madsen Prøvemerking: G2 Grå linoleum, korridor 2. etg. Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode b) Bly (Pb) % NS EN ISO b) Total tørrstoff % % EN Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 1 av 8

79 AR-15-MM EUNOMO Í%R5vÂÂMBÆ:Î Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Heidi Madsen Prøvemerking: G3 Lys beiga linoleum, 2 etg. 4G-10 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode b) Bly (Pb) % NS EN ISO b) Total tørrstoff % % EN Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Heidi Madsen Prøvemerking: G4 Vinylflis, bøttekott, 2. etg. Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode Asbest Ikke påvist Guide HSG Appendix 2 Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Heidi Madsen Prøvemerking: G5 Oker og lys grønn veggmaling, 2 etg. 4G-07 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode b) Arsen (As) % NS EN ISO b) Bly (Pb) % NS EN ISO b) Kadmium (Cd) % NS EN ISO b) Kobber (Cu) % NS EN ISO b) Krom (Cr) % NS EN ISO b) Kvikksølv (Hg) % NS-EN ISO b) Nikkel (Ni) % NS EN ISO b) Sink (Zn) % NS EN ISO PCB 7 PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB % 25% 25% b) Total tørrstoff % % EN Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 2 av 8

80 AR-15-MM EUNOMO Í%R5vÂÂMBÆ:Î Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Heidi Madsen Prøvemerking: G6 Lys aprikosfarget veggmaling, 2 etg. 4G-03 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode b) Arsen (As) % NS EN ISO b) Bly (Pb) % NS EN ISO b) Kadmium (Cd) % NS EN ISO b) Kobber (Cu) % NS EN ISO b) Krom (Cr) % NS EN ISO b) Kvikksølv (Hg) % NS-EN ISO b) Nikkel (Ni) % NS EN ISO b) Sink (Zn) % NS EN ISO PCB 7 PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB <0.050 <0.050 <0.050 <0.050 <0.050 <0.050 <0.050 nd b) Total tørrstoff % % EN Merknader: PCB: Forhøyet LOQ pga vanskelig prøvematriks. Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 3 av 8

81 AR-15-MM EUNOMO Í%R5vÂÂMBÆ:Î Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Heidi Madsen Prøvemerking: G7 Hvit veggmaling2 etg., korridor 4G-04 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode b) Arsen (As) < NS EN ISO b) Bly (Pb) % NS EN ISO b) Kadmium (Cd) % NS EN ISO b) Kobber (Cu) % NS EN ISO b) Krom (Cr) % NS EN ISO b) Kvikksølv (Hg) % NS-EN ISO b) Nikkel (Ni) % NS EN ISO b) Sink (Zn) % NS EN ISO PCB 7 PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB % 25% 25% 25% b) Total tørrstoff % % EN Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Heidi Madsen Prøvemerking: G8 Grågrønn maling og puss på vegg (bakgul maling) 1. etg. korridor Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode b) Arsen (As) % NS EN ISO b) Bly (Pb) % NS EN ISO b) Kadmium (Cd) % NS EN ISO b) Kobber (Cu) % NS EN ISO b) Krom (Cr) % NS EN ISO b) Kvikksølv (Hg) % NS-EN ISO b) Nikkel (Ni) % NS EN ISO b) Sink (Zn) % NS EN ISO PCB 7 PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB % 25% 25% 25% 25% 25% b) Total tørrstoff % % EN Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 4 av 8

82 AR-15-MM EUNOMO Í%R5vÂÂMBÆ:Î Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Heidi Madsen Prøvemerking: G9 Isolasjon rørbend, omkledn. 1. etg. 3G-22 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode Asbest Krysotil og Amositt asbest Guide HSG Appendix 2 Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Heidi Madsen Prøvemerking: G10 Gulfarget tettemasse ventilasjonskanaler, sokkel, ventilasjonsrom i garderobe Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode Asbest Ikke påvist Guide HSG Appendix 2 Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Heidi Madsen Prøvemerking: G11 Gul maling vegg - svømmehall Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode b) Arsen (As) % NS EN ISO b) Bly (Pb) % NS EN ISO b) Kadmium (Cd) % NS EN ISO b) Kobber (Cu) % NS EN ISO b) Krom (Cr) % NS EN ISO b) Kvikksølv (Hg) % NS-EN ISO b) Nikkel (Ni) % NS EN ISO b) Sink (Zn) % NS EN ISO PCB 7 PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB % 25% 25% 25% 25% 25% 25% 25% b) Total tørrstoff % % EN Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 5 av 8

83 AR-15-MM EUNOMO Í%R5vÂÂMBÆ:Î Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Heidi Madsen Prøvemerking: G12 Mørtelmasse under flis - svømmeahll Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode PCB 7 PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB nd b) Total tørrstoff % % EN Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Heidi Madsen Prøvemerking: G13 Hvit maling vegger, hovedtavlerom sokkel Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode b) Arsen (As) % NS EN ISO b) Bly (Pb) % NS EN ISO b) Kadmium (Cd) % NS EN ISO b) Kobber (Cu) % NS EN ISO b) Krom (Cr) % NS EN ISO b) Kvikksølv (Hg) % NS-EN ISO b) Nikkel (Ni) % NS EN ISO b) Sink (Zn) % NS EN ISO PCB 7 PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB % 25% 25% 25% b) Total tørrstoff % % EN Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 6 av 8

84 AR-15-MM EUNOMO Í%R5vÂÂMBÆ:Î Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Heidi Madsen Prøvemerking: G14 Gul maling vegger, gymsal Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode b) Arsen (As) % NS EN ISO b) Bly (Pb) % NS EN ISO b) Kadmium (Cd) % NS EN ISO b) Kobber (Cu) % NS EN ISO b) Krom (Cr) % NS EN ISO b) Kvikksølv (Hg) % NS-EN ISO b) Nikkel (Ni) % NS EN ISO b) Sink (Zn) % NS EN ISO PCB 7 PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB % 25% 25% 25% 25% 25% 25% 25% b) Total tørrstoff % % EN Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Heidi Madsen Prøvemerking: G15 Linoleum, apparatrom og scene gymsal Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode b) Bly (Pb) % NS EN ISO b) Total tørrstoff % % EN Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Heidi Madsen Prøvemerking: G16 Vinduskitt Thermopanevinduer, gymsal Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode Asbest Ikke påvist Guide HSG Appendix 2 Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Heidi Madsen Prøvemerking: G17 Isolasjon rørbend, sokkel, vent. rom over gard Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode Asbest Krysotil og Amositt asbest Guide HSG Appendix 2 Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 7 av 8

85 AR-15-MM EUNOMO Í%R5vÂÂMBÆ:Î Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Heidi Madsen Prøvemerking: G18 Rød tettemasse ventilasjonskanaler, lite rom ved svømmehall Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode Asbest Krysotil asbest Guide HSG Appendix 2 Utførende laboratorium/ Underleverandør: Eurofins LEM (Saverne), 20, rue du Kochersberg, BP 50047, F-67701, Saverne Cedex1 Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping b) ISO/IEC SWEDAC 1125, Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping Moss Kjetil Sjaastad Laboratorie Tekniker Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 8 av 8

86 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss COWI AS Trondheim Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Attn: Heidi Blix Madsen ANALYSERAPPORT Tlf: Fax: AR-15-MM EUNOMO Í%R5vÂÂME:4Î Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: A Miljøkartlegging Lade skole bygg C & D Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Heidi Madsen Prøvemerking: C1 Gul veggmaling, trapperom, sokkel Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a) Arsen (As) % NS EN ISO a) Bly (Pb) % NS EN ISO a) Kadmium (Cd) % NS EN ISO a) Kobber (Cu) % NS EN ISO a) Krom (Cr) % NS EN ISO a) Kvikksølv (Hg) % NS-EN ISO a) Nikkel (Ni) % NS EN ISO a) Sink (Zn) % NS EN ISO PCB 7 PCB 28 PCB 52 PCB % PCB 118 PCB % PCB % PCB 180 Sum 7 PCB % Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 1 av 7

87 AR-15-MM EUNOMO Í%R5vÂÂME:4Î Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Heidi Madsen Prøvemerking: C2 Grønn og blå vegmaling Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a) Arsen (As) % NS EN ISO a) Bly (Pb) % NS EN ISO a) Kadmium (Cd) % NS EN ISO a) Kobber (Cu) % NS EN ISO a) Krom (Cr) % NS EN ISO a) Kvikksølv (Hg) % NS-EN ISO a) Nikkel (Ni) % NS EN ISO a) Sink (Zn) % NS EN ISO PCB 7 PCB 28 PCB % PCB % PCB 118 PCB % PCB % PCB % Sum 7 PCB % Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Heidi Madsen Prøvemerking: C3 Linoleum Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a) Bly (Pb) % NS EN ISO Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 2 av 7

88 AR-15-MM EUNOMO Í%R5vÂÂME:4Î Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Heidi Madsen Prøvemerking: C4 Grønn gulvmaling Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a) Arsen (As) % NS EN ISO a) Bly (Pb) % NS EN ISO a) Kadmium (Cd) % NS EN ISO a) Kobber (Cu) % NS EN ISO a) Krom (Cr) % NS EN ISO a) Kvikksølv (Hg) % NS-EN ISO a) Nikkel (Ni) % NS EN ISO a) Sink (Zn) % NS EN ISO PCB 7 PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB Merknader: PCB: Forhøyet rapporteringsgrense på grunn av vanskelig matriks. <0.050 <0.050 <0.050 <0.050 <0.050 <0.050 <0.050 nd Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 3 av 7

89 AR-15-MM EUNOMO Í%R5vÂÂME:4Î Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Heidi Madsen Prøvemerking: C5 Svart og offwhite grunnmur utvendig maling Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a) Arsen (As) % NS EN ISO a) Bly (Pb) % NS EN ISO a) Kadmium (Cd) % NS EN ISO a) Kobber (Cu) % NS EN ISO a) Krom (Cr) % NS EN ISO a) Kvikksølv (Hg) % NS-EN ISO a) Nikkel (Ni) % NS EN ISO a) Sink (Zn) % NS EN ISO PCB 7 PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB Merknader: PCB: Forhøyet rapporteringsgrense på grunn av vanskelig matriks. <0.050 <0.050 <0.050 <0.050 <0.050 <0.050 <0.050 nd Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Heidi Madsen Prøvemerking: D1 2lag gul maling og puss vegg Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a) Arsen (As) % NS EN ISO a) Bly (Pb) % NS EN ISO a) Kadmium (Cd) % NS EN ISO a) Kobber (Cu) % NS EN ISO a) Krom (Cr) % NS EN ISO a) Kvikksølv (Hg) % NS-EN ISO a) Nikkel (Ni) % NS EN ISO a) Sink (Zn) % NS EN ISO PCB 7 PCB % PCB % PCB % PCB % PCB % PCB % PCB % Sum 7 PCB % Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 4 av 7

90 AR-15-MM EUNOMO Í%R5vÂÂME:4Î Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Heidi Madsen Prøvemerking: D2 Hvit maling himling Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a) Arsen (As) % NS EN ISO a) Bly (Pb) % NS EN ISO a) Kadmium (Cd) % NS EN ISO a) Kobber (Cu) % NS EN ISO a) Krom (Cr) % NS EN ISO a) Kvikksølv (Hg) % NS-EN ISO a) Nikkel (Ni) % NS EN ISO a) Sink (Zn) % NS EN ISO PCB 7 PCB % PCB % PCB % PCB 118 PCB % PCB % PCB 180 Sum 7 PCB % Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Heidi Madsen Prøvemerking: D3 Lys gul, grønn og rød veggmaling Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a) Arsen (As) % NS EN ISO a) Bly (Pb) % NS EN ISO a) Kadmium (Cd) % NS EN ISO a) Kobber (Cu) % NS EN ISO a) Krom (Cr) % NS EN ISO a) Kvikksølv (Hg) % NS-EN ISO a) Nikkel (Ni) % NS EN ISO a) Sink (Zn) % NS EN ISO PCB 7 PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB Merknader: PCB: Forhøyet rapporteringsgrense på grunn av vanskelig matriks. <0.050 <0.050 <0.050 <0.050 <0.050 <0.050 <0.050 nd Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 5 av 7

91 AR-15-MM EUNOMO Í%R5vÂÂME:4Î Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Heidi Madsen Prøvemerking: D4 Lys beige linoleum, 3D-02 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a) Bly (Pb) % NS EN ISO Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Heidi Madsen Prøvemerking: D5 Oransje linoleum Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a) Bly (Pb) % NS EN ISO Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Heidi Madsen Prøvemerking: D6 Gul, grå, brun maling og puss utvendig sokkel Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a) Arsen (As) < NS EN ISO a) Bly (Pb) % NS EN ISO a) Kadmium (Cd) % NS EN ISO a) Kobber (Cu) % NS EN ISO a) Krom (Cr) % NS EN ISO a) Kvikksølv (Hg) % NS-EN ISO a) Nikkel (Ni) % NS EN ISO a) Sink (Zn) % NS EN ISO PCB 7 PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB Merknader: PCB: Forhøyet rapporteringsgrense på grunn av vanskelig matriks. <0.050 <0.050 <0.050 <0.050 <0.050 <0.050 <0.050 nd Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 6 av 7

92 AR-15-MM EUNOMO Í%R5vÂÂME:4Î Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Heidi Madsen Prøvemerking: D7 Oransje maling utvendig Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a) Arsen (As) % NS EN ISO a) Bly (Pb) % NS EN ISO a) Kadmium (Cd) % NS EN ISO a) Kobber (Cu) % NS EN ISO a) Krom (Cr) % NS EN ISO a) Kvikksølv (Hg) % NS-EN ISO a) Nikkel (Ni) % NS EN ISO a) Sink (Zn) % NS EN ISO PCB 7 PCB 28 PCB 52 PCB % PCB % PCB % PCB % PCB % Sum 7 PCB % Utførende laboratorium/ Underleverandør: Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping a) ISO/IEC SWEDAC 1125, Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping Moss Grethe Arnestad ASM/Cand.Mag. Kjemi Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 7 av 7

93 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss COWI AS Trondheim Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Attn: Heidi Blix Madsen Merknader prøveserie: avrettingsmasse bygg C, F og G ANALYSERAPPORT Tlf: Fax: AR-15-MM EUNOMO Í%R5vÂÂMI60Î Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: A Miljøkartlegging Lade skole Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Heidi Madsen Prøvemerking: C6 Avrettingsmasse, sokkel Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode PCB 7 PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB % 25% a) Total tørrstoff % % EN Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Heidi Madsen Prøvemerking: F14 Avrettingsmasse, bygg F, 1.etg., 3F-11 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode PCB 7 PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB nd a) Total tørrstoff % % EN Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 1 av 2

94 AR-15-MM EUNOMO Í%R5vÂÂMI60Î Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Heidi Madsen Prøvemerking: G19 Avrettingsmasse, bygg G, plan 1, grupperom 3G-02 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode PCB 7 PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB nd a) Total tørrstoff % % EN Utførende laboratorium/ Underleverandør: Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping a) ISO/IEC SWEDAC 1125, Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping Moss Stig Tjomsland ASM/Bachelor Kjemi Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 2 av 2

95 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss COWI AS Trondheim Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Attn: Heidi Blix Madsen ANALYSERAPPORT Tlf: Fax: AR-15-MM EUNOMO Í%R5vÂÂMS3eÎ Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: A Miljøkartlegging Lade skole bygg F Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Heidi Madsen Prøvemerking: F1 Fuge taknedløp Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode PCB 7 (fugemasse,gummi) PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB Merknader: PCB analysen kanselleres, pga interferenser i prøvematerialet % 30% 30% 30% 30% 30% 30% 30% Intern metode Intern metode Intern metode Intern metode Intern metode Intern metode Intern metode Intern metode Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 1 av 7

96 AR-15-MM EUNOMO Í%R5vÂÂMS3eÎ Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Heidi Madsen Prøvemerking: F2 Gul maling på teglforblending mellom vinduer utvendig Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode b) Arsen (As) % NS EN ISO b) Bly (Pb) % NS EN ISO b) Kadmium (Cd) % NS EN ISO b) Kobber (Cu) % NS EN ISO b) Krom (Cr) % NS EN ISO b) Kvikksølv (Hg) % NS-EN ISO b) Nikkel (Ni) % NS EN ISO b) Sink (Zn) % NS EN ISO PCB 7 PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB nd Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Heidi Madsen Prøvemerking: F3 Hvitmaling på strukturpuss utvendig Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode b) Arsen (As) % NS EN ISO b) Bly (Pb) % NS EN ISO b) Kadmium (Cd) % NS EN ISO b) Kobber (Cu) % NS EN ISO b) Krom (Cr) % NS EN ISO b) Kvikksølv (Hg) % NS-EN ISO b) Nikkel (Ni) % NS EN ISO b) Sink (Zn) % NS EN ISO PCB 7 PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB Merknader: THC: Forhøyet rapporteringsgrense pga vanskelig prøvematriks. <0.050 <0.050 <0.050 <0.050 <0.050 <0.050 <0.050 nd Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 2 av 7

97 AR-15-MM EUNOMO Í%R5vÂÂMS3eÎ Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Heidi Madsen Prøvemerking: F4 Lys aprikos maling + litt grønnmaling (bakre lag), 2 etg. Analysestartdato: klasserom Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode b) Arsen (As) < NS EN ISO b) Bly (Pb) % NS EN ISO b) Kadmium (Cd) % NS EN ISO b) Kobber (Cu) % NS EN ISO b) Krom (Cr) % NS EN ISO b) Kvikksølv (Hg) % NS-EN ISO b) Nikkel (Ni) % NS EN ISO b) Sink (Zn) % NS EN ISO PCB 7 PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB % 25% 25% 25% Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Heidi Madsen Prøvemerking: F5 Grønn veggmaling (bak aprikos maling) trapperom 4F-02 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode b) Arsen (As) % NS EN ISO b) Bly (Pb) % NS EN ISO b) Kadmium (Cd) % NS EN ISO b) Kobber (Cu) % NS EN ISO b) Krom (Cr) % NS EN ISO b) Kvikksølv (Hg) % NS-EN ISO b) Nikkel (Ni) % NS EN ISO b) Sink (Zn) % NS EN ISO PCB 7 PCB % PCB % PCB % PCB % PCB % PCB % PCB % Sum 7 PCB % Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 3 av 7

98 AR-15-MM EUNOMO Í%R5vÂÂMS3eÎ Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Heidi Madsen Prøvemerking: F6 Grønn linoleum, 1. etg. korridor Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode b) Bly (Pb) % NS EN ISO Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Heidi Madsen Prøvemerking: F7 Grønn maling og puss (bak aprikos maling) Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode b) Arsen (As) % NS EN ISO b) Bly (Pb) % NS EN ISO b) Kadmium (Cd) % NS EN ISO b) Kobber (Cu) % NS EN ISO b) Krom (Cr) % NS EN ISO b) Kvikksølv (Hg) % NS-EN ISO b) Nikkel (Ni) % NS EN ISO b) Sink (Zn) % NS EN ISO PCB 7 PCB % PCB % PCB % PCB % PCB % PCB % PCB % Sum 7 PCB % Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Heidi Madsen Prøvemerking: F8 Linoleum, 1. etg. 3F-09 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode b) Bly (Pb) % NS EN ISO Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 4 av 7

99 AR-15-MM EUNOMO Í%R5vÂÂMS3eÎ Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Heidi Madsen Prøvemerking: F9 Terrasso belegg trapperom Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode PCB 7 PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB nd Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Heidi Madsen Prøvemerking: F10 Alle malingslag vegger hovedtrapperom Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode b) Arsen (As) % NS EN ISO b) Bly (Pb) % NS EN ISO b) Kadmium (Cd) % NS EN ISO b) Kobber (Cu) % NS EN ISO b) Krom (Cr) % NS EN ISO b) Kvikksølv (Hg) % NS-EN ISO b) Nikkel (Ni) % NS EN ISO b) Sink (Zn) % NS EN ISO PCB 7 PCB % PCB % PCB % PCB 118 PCB % PCB % PCB 180 Sum 7 PCB % Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 5 av 7

100 AR-15-MM EUNOMO Í%R5vÂÂMS3eÎ Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Heidi Madsen Prøvemerking: F11 Grønn gulvmaling Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode b) Arsen (As) < NS EN ISO b) Bly (Pb) % NS EN ISO b) Kadmium (Cd) % NS EN ISO b) Kobber (Cu) % NS EN ISO b) Krom (Cr) % NS EN ISO b) Kvikksølv (Hg) % NS-EN ISO b) Nikkel (Ni) % NS EN ISO b) Sink (Zn) % NS EN ISO PCB 7 PCB % PCB % PCB % PCB % PCB % PCB % PCB % Sum 7 PCB % Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Heidi Madsen Prøvemerking: F12 Hvit veggmaling, sokkel, tilfluktsrom Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode b) Arsen (As) % NS EN ISO b) Bly (Pb) % NS EN ISO b) Kadmium (Cd) % NS EN ISO b) Kobber (Cu) % NS EN ISO b) Krom (Cr) % NS EN ISO b) Kvikksølv (Hg) % NS-EN ISO b) Nikkel (Ni) % NS EN ISO b) Sink (Zn) % NS EN ISO PCB 7 PCB % PCB % PCB % PCB % PCB % PCB % PCB % Sum 7 PCB % Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 6 av 7

101 AR-15-MM EUNOMO Í%R5vÂÂMS3eÎ Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Heidi Madsen Prøvemerking: F13 Mørk grå linoleum, sokkel korridor Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode b) Bly (Pb) % NS EN ISO Utførende laboratorium/ Underleverandør: Eurofins Environment Testing Norway AS (Bergen), Box 75, NO-5841, Bergen Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping b) ISO/IEC SWEDAC 1125, Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping Moss Martine Hageengen Ringdal ASM/Master i Organisk Kjemi Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 7 av 7