INNKALLING TIL STUDENTPARLAMENTSMØTE 02/15

Transkript

1 Saksbeh:KSØ Dato: Møtedato: Faste observatører Andre INNKALLING TIL STUDENTPARLAMENTSMØTE 02/15 Dato: Tid: Sted: KA-412, Kalvskinnet SAKSLISTE Innkalling og saksliste Referat til godkjenning Referat fra Studentparlamentsmøte 01/15 Godkjenning SP-06/15 Valg Landsmøte NSO Valg Saksbehandler: Kine Sørli SP-07/15 Nasjonalt ansvar for studentane sitt læringsmiljø Vedtak Saksbehandler: Synne Grønvold SP-08/15 Fusjon til studentenes beste Vedtak Saksbehandlere: Synne Grønvold og Magnus Bjerke SP-09/15 Tverrfaglig samhandling i praksis og teori Diskusjon Saksbehandler: Nina J. Tollehaug SP-10/15 Regnskap 2014 Vedtak Saksbehandler: Kine Sørli SP-11/15 Revidering av måldokument Vedtak Saksbehandler: Magnus Bjerke Eventuelt Møtekritikk Sosialt etter møtet: For de som vil, går vi et eller annet egnet sted etter møtet. NB: Husk å melde fra (tlf el ) så tidlig som mulig om du ikke kan møte! Med vennlig hilsen Synne T. Grønvold leder Kine Sørli Organisasjonskonsulent

2 Saksbeh:KSØ Dato: Referat fra konstituerende Studentparlamentsmøte Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Synne T. Grønvold Nestleder Magnus Bjerke Medlem Øystein Haug (AFT) Medlem Thomas K. Eriksen(AFT) Medlem Charlotte Gjerden(AFT) Medlem Ingrid Søfteland (AFT) Medlem Laila Gjertsen (AITeL) FO Medlem Fredrik Oterhals (AITeL) Medlem Knut- Anders Kjelsrud(AHS) Medlem Andrea Ohna Harjo (AHS) Medlem Denis Muchiri (AHS) Medlem Morten Djupdal (ALT) Medlem Benjamin Gjermstad (ALT) Medlem Rebekka Falck(ALT) Medlem Marte Øien(ASP) Medlem Martha S. Ellingsen(HHiT) Medlem Elisabeth Dreyer Henjum (HhiT) Medlem Solveig B. Storli (HhiT) FO Vara Ellen Anthonisen(AITeL) Vara Arve Lingaas(HhiT) FO: forfall orientert, FD: forfall delvis, FU: forfall uorientert. Observatører: Innkalling: Godkjent Ordstyrer: Madeleine Lorås Referent: Kine Sørli Tellekorps: Anne Finstad, Nina J. Tollehaug, Petter Aaker Observatører: Karen Marie Skaret(LS), Nina Jeanette Tollehaug(LS), Anne Finstad(VT), Petter Aaker(AFT), Åshild Stava(OK), Thomas Toft(OK), Ola Nordvik(Quak), Steinar Asklund(Quak), Kristian Krohn-Holm(Quak), Maria Honerød(Sti), Morten Telle(DMMH), Francesca Frugård(AFT), Hege Husby(AFT) Referat fra konstituerende Studentparlamentsmøte: Godkjent

3 Saksbeh:KSØ Dato: SP-03/15 Budsjett Quak! 2015 Saksbehandler innleder. Quak! supplerer. Element fra debatt: - Det er et godt og gjennomarbeidet budsjett - Studentene føler de får igjen noe for Quak!-båndet og dermed er ikke prisen for båndene urimelig - Kan budsjettet til avdelingsvise dager også brukes på andre kostnader til avdelingene? - Kjernestyret åpner for at avdelingene kan komme med forslag til aktiviteter og dermed få tilskudd deretter. - Bør prisen på Quak!-båndet gå ned? - Vil flere arrangement med alkoholfokus gå på bekostning av alkoholfokusfrie aktiviteter? - Er det kritisk at ikke flere arrangementer blir lagt på Samfundet? Vil det svekke båndet mellom Samfundet og andre utdanningsinstitusjoner utenom NTNU? - Det bør gjøres en innsats for å få de nye studentene innpå Samfundet, ikke bare trekke seg helt ut. - Maskeradeballet kommer inn i programmet igjen, noe som ble savnet i fjor. - Hva med sms-tjenestene? Disse kostnadene er kuttet ut på grunn av nye teknologiske løsninger(apps div), samt Facebook som informasjonskanal. - Hva er fordelene med å eie eget PA-anlegg? Det stemmes over helheten Helheten vedtas enstemmig. HiST, som generalforsamling for Quak!, godkjenner budsjettet for Quak!2015 og at programansvarlig også får kompensasjon for jobbing til å dekke utgifter til husleie. SP-02/15 Valg til Læringsmiljøutvalget Saksbehandler innleder. Det stilles spørsmål til saken Følgende kandidat stiller som fast representant for kalenderåret 2015: Knut- Anders Kjelsrud Det stilles spørsmål til kandidaten. Knut-Anders Kjelsrud velges til fast representant for kalenderåret 2015 ved akklamasjon.

4 Saksbeh:KSØ Dato: Følgende kandidater stiller til vara for kalenderåret 2015: Benjamin Gjermstad Andrea Ohna Harjo Det stilles spørsmål til kandidatene. Andrea O. Harjo velges til 1. vara og Benjamin Gjermstad velges til 2. vara i Læringsmiljøutvalget. SP-04/15 Suppleringsvalg til Læringsmiljøutvalget Saksbehandler innleder. Følgende kandidater stiller som fast representant for studieåret 2014/2015: Synne Grønvold Andrea Ohna Harjo Det stilles spørsmål til kandidatene. Synne Grønvold velges som fast representant til LMU for studieåret. SP-05/15 Trivsel- Hva skal til? Saksbehandler innleder. Det stilles spørsmål til saken. Endringsforslag fra arbeidsutvalget: Saken behandles som diskusjonssak i stedet for vedtakssak. Forslaget vedtas ved alminnelig flertall. Elementer fra diskusjon: - Hvor viktig rolle har studentfrivilligheten ved høgskolen? Hva bør høgskolen gjøre for å tilrettelegge for den? - Bør HiST-studenten stå i fokus? Det er også viktig å anerkjenne de nære felleskapene ut på avdelingene. - Det er viktig med flere møteplasser for alle studentene, ikke bare en stor plass. - Hvordan kan en ny fadderordning fungere? Det er et stort mål, men bør kunne realiseres - Det er ikke snakk om fadder som i fadderuka, men heller en mentorordning hvor man får en kontaktperson som man kan ta kontakt i løpet av studietiden. - Kan fadderordningen fra Quak! gå utover immatrikuleringen? - Fadderordningen er frivillig og er en viktig arena hvor studenter møtes på tvers av årskullene

5 Saksbeh:KSØ Dato: Det bør komme tydeligere fram at alle HiST-studentene har tilgang til alle campusene. - Bør Quak! arrangere flere arrangementer utover året for alle HiST-studentene? - Hvordan kan HiST tilrettelegge for sosiale møteplasser? - Det er viktig at HiST tilrettelegger for møteplasser på campus, slik som Kjellern og Stuggu. - Det er viktig med nærhet til faglærerne og at det er trygt å oppsøke de på kontoret deres. - Det er viktig å åpne opp for at man kan ta kontakt med andre studenter på tvers av studier. - Å tilrettelegge for at studenter møtes på tvers av studier, vil også gjøre det lettere i arbeidslivet hvor man må arbeide sammen. - Det er viktig med en aktiv linjeforening, en viktig møteplass mellom studenter. - Faglærerne bør være tilgjengelig for studenter, også utenom forelesningene. - Praksis bør settes i fokus, det skaper ofte mye misnøye blant studentene. - Å bli anerkjent av andre, er en viktig faktor for å trives på studiestedet. Hva med en smilekampanje? - Bør ventilasjonsanlegget stå på lengre slik at det er mulig å være lengre på campus? - Å legge til rette for områder hvor man kan møtes, er viktig for å forebygge ensomhet blant studentene. Det fattes ikke vedtak i diskusjonsaker. Eventuelt Kine: Deler ut skjema for pårørendeinformasjon. Anne: Orienterer om valget til konsernstyret i SiT. Synne: Orienterer om Isfit og studentenes fredspris den 12. februar. er invitert og ber alle om å melde seg på. Kine: Orienterer om at SP-møte i mars er flyttet til 17. mars. Møtet heves kl Synne T. Grønvold Leder Kine Sørli Referent

6 Saksbeh: KSØ Dato: (011.2) SP-06/15 Saksbehandler: VALG LANDSMØTEDELEGATER Kine Sørli Definisjoner: AU SP NSO LM Arbeidsutvalget Norsk Studentorganisasjon Landsmøtet i NSO Bakgrunn: NSO er en paraplyorganisasjon for studentdemokratiene i Norge. Organisasjonen representerer om lag studenter. NSO arbeider aktivt overfor politikere, byråkrati, media, lånekassen og ledelsen på lærestedene for å bedre studenters faglige, sosiale og økonomiske vilkår. NSO skal avholde sitt landsmøte fra april ved Thon Hotel Arena, Lillestrøm mars, er det regionmøte i Trondheim. Dette er et forberedende møte til LM5. Landsmøtet skal behandle økonomi- og fullmaktsaker, rapporter og styringsdokument, samt valg og andre innkomne saker. Det vil bli arrangert 3-4 formøter før LM i løpet av februar-april. Enkelte av møtene holdes sammen med NTNU sine delegater. HiST har 8 delegater til regionmøtet, og til Landsmøtet i NSO. Saksbehandlers vurdering: Det er ingen andre krav til å være landsmøtedelegat enn at man er student ved HiST. Alle som stiller til valg som Landsmøtedelegat bør også være med på regionmøtet, og på alle formøtene.

7 Saksbeh: KSØ Dato: (011.2) Saksbehandlers innstilling: SP velger 8 delegater og vara til å delta på vegne av HiST studentene på Landsmøtet i 2015 for NSO. Det innstilles ikke til personvalg.

8 Saksbeh: STG Dato: SP-07/15 NASJONALT ANSVAR FOR STUDENTANE SITT LÆRINGSMILJØ Vedlegg: Forslag til resolusjon Ressurslitteratur: Sjå lovdata: UHL 4.3 læringsmiljø Saksbehandlar: Synne Grønvold Definisjonar SP AU Arbeidsutval NSO Norsk Studentorganisasjon LMU Læringsmiljøutval LS3 Landsstyremøte 3, NSO UiB Universitetet i Bergen Hensikt Vedta ein resolusjon som aktivt kan brukast til å arbeide opp mot NSO sentralt og andre medlemslag for å sjå på ulike modellar som kan styrka arbeidet med studentane sitt læringsmiljø. Bakgrunn Det har tidlegare vore drøfta om det er behov for ein eigen læringsmiljøansvarleg i NSO sitt arbeidsutval og om NSO kan ta eit større ansvar for arbeidet med studentane sitt læringsmiljø. Alle utdanningsinstitusjonar i Noreg skal ha eit læringsmiljøutval. Læringsmiljøutvala er lovpålagte, dei skal rapportere direkte til institusjonsstyrene og det skal vere 50% studentrepresentasjon. I dag vert det arbeidd nasjonalt med læringsmiljø gjennom Universell. Universell er ein nasjonal pådrivar for tilgjengelegheit i høgare utdanning og vart oppretta av Kunnskapsdepartementet i Dei arbeider for å fremje eit inkluderande læringsmiljø for

9 Saksbeh: STG Dato: studentar med funksjonsnedsetting i høgare utdanning, og er ein pådrivar for universell utforming og læringsmiljøutvala ved norske utdanningsinstitusjonar. Dei arbeider tett opp mot læringsmiljøutvala på institusjonane, men dei står åleine om å snakke om læringsmiljø nasjonalt. Saksbehandlars vurdering Saksbehandlar har vore i drøftingar om dette med studenttillitsvalde ved institusjonar, og meiner det er naudsynt å sjå på om dette kan vera eit bidrag til å styrke studentane sitt læringsmiljø. Det er i dag ingen studenttillitsvalt som arbeider overordna på et nasjonalt nivå med å styrka studentane sitt læringsmiljø, opp mot universell, regjeringa og andre instansar. ved UiB har allereie vedteke denne resolusjonen og har sendt den vidare til andre studentparlament. Resolusjonen er innsendt til LS3 frå SP UiB, for å sjå om dette er noko ein ønsker å arbeida med i AU, NSO. Saksbehandlar ser det difor hensiktsmessig at SP HiST vedtek denne resolusjonen for å styrke trykket frå institusjonane om ynskjet om å satse sterkare på læringsmiljø nasjonalt. Saksbehandlars innstilling vedtek resolusjon om «Nasjonalt ansvar for studentane sitt læringsmiljø»

10 Saksbeh: STG Dato: Resolusjon- Nasjonalt ansvar for studentane sitt læringsmiljø Studentane sitt læringsmiljø er avgjerande for læringsprosessen og mestring av studiane. Eit godt læringsmiljø er viktig for å skape eit godt studiemiljø og kan bidra til å få ned fråfallet i høgare utdanning. Det er viktig å påpeika at det gjennom Læringsmiljøutvala (LMU) lokalt vert gjort eit solid arbeid for å betra studentane sitt læringsmiljø. Likevel vil ein gjennom å ha eit større nasjonalt fokus på dette kunne arbeide meir systematisk for å få på plass ny forskrift for studentane sitt læringsmiljø og sikra eit nasjonalt trykk for studentane sine rettar. Dette vil vera eit svært nyttig supplement til det gode arbeidet lokalt og ein slik nasjonal ressurs vil også kunne ha ei koordinerande rolle for arbeidet som vert gjort lokalt. ved HiST ynskjer difor at Norsk Studentorganisasjon (NSO) tek eit større nasjonalt ansvar for læringsmiljøet og i større grad set dette på dagsorden. ved HiST ber NSO om følgjande: - NSO må ta ei koordinerande rolle i arbeidet med studentane sitt læringsmiljø. - Utreda om det er behov for eigen læringsmiljøansvarleg i NSO - Utreda om det er andre måtar ein kan sikre dette arbeidet på.

11 Saksbeh: STG /MBJ Dato: SP- 08/15 FUSJON TIL STUDENTENES BESTE Vedlegg Forslag til dokument om strukturendringer til studentenes beste Saksbehandler Synne Grønvold og Magnus Bjerke Definisjoner Premiss Et utsagn eller beskrivelse, et faktum eller en omforent påstand, forutsetning eller sannhet. Premiss legger grunnlaget for en diskusjon. NTNU Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet HiST HiG Høgskolen i Gjøvik HiÅ Høgskolen i Ålesund SP Hensikt Strukturprosessen i høyere utdanning kommer til å kreve store strukturendringer i den nye organisasjonen. Som HiST-studenter er det hensiktsmessig å ta stilling til hvilke premisser vi ønsker å legge til grunn for den videre prosessen. Bakgrunn NTNU vedtok den 28.januar at de ønsket å fusjonere med HiST, HiG og HiÅ. Det er tre høgskoler og et stort anerkjent universitet. Nå må det snakkes om hvordan og ikke hvem eller hvor. Som studentstemme er det viktig at vi sier klart ifra hva vi ønsker å få ut av denne fusjonen. Hvordan skal vi sikre likebehandling av studenter, godt faglig samarbeid mellom campusene i de forskjellige byene og sikre at det faktisk er kvalitetshevende? Hvordan skal vi sikre at studentstemmen er godt forankret i studentmassen? Det har ikke vært en tilstrekkelig diskusjon om hvordan man hever kvaliteten ved en storfusjon. Det har heller vært mye snakk om hvem som skal slå seg sammen med hvem og

12 Saksbeh: STG /MBJ Dato: ikke hvordan vi som helhet kan gjøre hverandre bedre. Geografiske avstander kan bli en utfordring for kvaliteten i samarbeidet mellom institusjonene. Både for å sikre likebehandling av studentene, vise til gode faglige samarbeid og for å sikre studentstemmen. Nå må det ikke lenger snakkes om hvordan høgskolene kan styrke NTNU, men hvordan vi som en institusjon kan bevise at vi ikke bare er størst, men faktisk kan være best. Et annet viktig moment fremover er å samarbeide om å lage en god modell for studentdemokratiet, for å sikre at studentstemmen blir godt ivaretatt både i Gjøvik, Ålesund og Trondheim. Hvordan tror vi at det er mest hensiktsmessig å strukturere studentdemokratiet? Antatte milepæler for prosessen: 1.januar Juridisk sammenslåing mellom NTNU, HiST, HiG og HiÅ. 1.januar Organisasjonskart klart 1.august Nytt rektorat og dekanat på plass Saksbehandlers vurdering Med utgangspunkt i det vi allerede vet om strukturendringene er det hensiktsmessig å legge noen premisser til grunn for den videre prosessen. Hva ønsker vi som studentstemme at skal diskuteres? Til nå har debatten handlet mest om hvem som skal slå seg sammen med hva og hvem, og ikke hvordan. Det er vi som studenter på høgskolen som er brukerne. Vi har unik kunnskap om vår studiehverdag, dette er det viktig og må komme tydelig frem. Vi må se på hva som kan gjøre den nye institusjonen bedre og tørre å ta avgjørelser på hva som er bra eller ikke bra. Hva vil være den beste løsningen for den nye institusjonen? Sett i lys av dette spørsmålet, hva synes vi som HiST-studenter at skal verdsettes i denne prosessen? Og hvordan tror vi at studentstemmen forankres best mulig i grasrota? Saksbehandlers innstilling vedtar dokumentet om en god strukturprosess i storfusjonen mellom NTNU, HiST, HiG og HiÅ.

13 Saksbeh: MBJ Dato: DOKUMENT OM STRUKTURENDRINGER TIL STUDENTENES BESTE Dette dokumentet sier noe om hvilke premisser, ønsker og forutsetninger HiST studentene mener bør ligge til grunn i den kommende fusjonsprosessen mellom NTNU, HiG, HiÅ og HiST. Dette må være på plass før en fusjon: Et fusjonsstyre- bestående av rektorene på hver institusjon Det må være tilrettelagt for gjennomsiktighet i prosessen, for ansatte, studenter og andre aktører. Et godt utarbeidet og fungerende kvalitetssikringssystem En felles studieforskrift Et felles IKT-system Studentene: Ved en samling av fire utdanningsinstitusjoner av ulik størrelse møter man en rekke utfordringer. Det er viktig å sørge for likebehandling av studentene i hele organisasjonen. Et ledd for realiseringen av dette vil det være helt avgjørende å ha et studentombud. Dette skal være en person som jobber hundre prosent for studentene, og har kunnskap om studentenes rettigheter. Studentene må sikres god oppfølging og veiledning gjennom hele studietiden, og det skal finnes en tilretteleggingstjeneste i alle byer hvor institusjonen har campus. For å sikre at læringsmiljøet blir ivaretatt, med de utfordringene som finnes lokalt trengs det et læringsmiljøutvalg i alle byene. Den nye konstellasjonen gjør det mer krevende å velge studenter inn i alle sentrale råd og utvalg. Det må utarbeides et valgsystem som sikrer geografisk forankring til råd og utvalg på institusjonen.

14 Saksbeh: MBJ Dato: Det er nå vi har muligheten til å realisere SAK, innad i egen institusjon og den må bygges så det blir lett å være mobil student mellom campi. For å sikre lik utdanning fra samme institusjon bør det ligge til rette at man i utdanningen kan nytte de fasiliteter som finnes ved andre campi. Som et ledd i dette trengs det en infrastruktur som kan tjene seminarsamlinger av fagmiljøer. HiST må ivareta alle studentene sine. Også de som er uteksaminert. Studenter som mangler fag, eller ønsker å forbedre karakterer, må få mulighet til fullføre, også etter fusjonen. Studentdemokrati: Studentdemokratiet må omorganiseres og et av de mest sentrale momentene blir å ivareta studentstemmen. For å få til dette må det være et åpent og inkluderende samarbeid mellom nåværende studentpolitiske organer. Det er ytterst viktig at denne prosessen bære preg av stor gjennomsiktighet, det skal gis innsikt i alle møter, sakspapirer o.l. Det må lages et valgreglement som sikrer geografisk forankring til studentdemokratiet. For å ivareta studentenes interesser og fremme studentenes synspunkter må det være frikjøpte studenter ved alle campi, også der det ikke finnes i dag. Studentdemokratiet må sikres økonomiske og organisatoriske ressurser for å kunne arbeide for alle studentene. Det skal opprettes en gruppe med egne ressurser som kan utrede en modell for det nye studentdemokratiet. Utdanningstilbudet: En sammenslåing av organisasjoner skal gi faglige gevinster for alle involverte, hvor den nye institusjonen skal gå i front for å tilby et godt tverrfaglig utdanningstilbud. Det skal utredes gode samarbeidsmodeller for like fagområder, for å sikre likebehandling av studentene. Der praksis inngår i studieplanen skal studentene sikres gode og kvalitetssikrede praksisplasser, med tilstrekkelig veiledning og oppfølging

15 Saksbeh: MBJ Dato: For å kunne tilby god kvalitet i undervisningen bør de vitenskapelige ansatte ha mulighet til å spisse fokuset mot undervisning eller forskning. Dette for å sikre god pedagogisk kompetanse blant forelesere. Inn i den nye institusjonen blir det viktig å rette fokuset mot følgende punkter for at disse løpene ikke blir erstattet av andre løsninger: Med basis i samfunnets etterspørsel og behov skal HiSTs teknologiutdanninger fortsatt ha en 3+2 struktur (bachelor/master). HiSTs grunnskolelærerutdanning 1-7 og 5-10 med ordinær og realfaglig studieretning skal opprettholdes og videreutvikles. Konsentrasjon og integrering av fagmiljøer i nye fakulteter bør minst bestå av: Opprette et helse- og sosialfaglig fakultet Opprette et utdanningsvitenskapelig fakultet Opprette et fakultet for informatikk Opprette et fakultet for økonomi Organisasjonen: Det blir svært viktig for å bygge en sterk organisasjon at ingen av dagens institusjoner deles opp og lesses inn under en institusjons nåværende struktur. Det må gjøres en komplett gjennomgang av fakultetsstrukturen for den nye institusjonen, for å sikre et helhetlig fagmiljø. Fakultetene sal opprettes med hensikt å skape best mulig fagmiljøer. Geografiske avstander skal ikke utelukke inkludering eller tilhørighet under et fakultet. For å samle fire til én må det fokuseres på å skape en felles kultur i den nye organisasjonen. Det må styrkes en nøye gjennomtenkt organisasjon hvor man ikke går for enkle løsninger. For å skape en god struktur må det være en åpen og gjennomsiktig prosess, med inkludering av både studenter og ansatte. Alle papirer og møter skal være åpne. Dette vil gi forankring for prosessen og i organisasjonen. Det er ikke ønskelig at studenter eller ansatte skal føle seg forbigått i prosessen, og dette blir noe som må jobbes aktivt med. Det må være på plass et kvalitetssikringssystem som ivaretar rammene for studiekvalitet i utdanningen.

16 Saksbeh: MBJ Dato: Helhetlige punkt som må ligge til grunn i organiseringen av den nye institusjonen: Et helhetlig kvalitetssikringssystem som inkluderer alle campi og utdanninger. Det skal være en felles organisering av alle studiestøttesystemer, dette inkluderer alt fra e-læringsplattform, IKT-systemer til arkivsystem Det må finnes campusansvarlige på alle campi. Rektor skal være ansatt med enhetlig ledelse, som vil si at rektor er ansatt og er daglig leder for den administrative og faglige virksomheten på institusjonen. Styreleder er da oppnevnt av Kunnskapsdepartementet.

17 Saksbeh: NJT Dato: SP- 09/15 TVERRFAGLIG SAMHANDLING I PRAKSIS OG TEORI Saksbehandler Nina Jeanette Tollehaug Ressurslitteratur Samspillmeldingen (Utdanning og velferd, samspill i praksis, meld.st.13) Definisjoner SP HiST NTNU Norges Teknisk Naturvitenskaplige universitet NSO Norsk Studentorganisasjon Meld.st.13 Samspillmeldingen Hensikt Å utarbeide politikk på hva, HiST ønsker av tverrfaglig samarbeid på tvers av fagmiljø. Bakgrunn I arbeidslivet er en avhengig av å kunne kommunisere og samarbeide med fagpersoner fra andre fagmiljø enn sitt eget (utdanningspolitisk plattform, NSO). I Stortingsmelding 13 ( ) om samspill i praksis (samspillmeldingen), fokuseres det på hvordan høyere utdanning skal sette i gang tiltak for å styrke utdanning og forskning. Stortingsmeldingen tar hovedsakelig for seg det helse- og sosialfaglige området, men dette området er et godt eksempel på hvorfor det er nødvendig med tverrfaglighet i undervisningen. Det finnes også andre fagområder som kan være godt tjent med å samarbeide på tvers av fagområder, eksempler på dette kan være helse og lærer, lærer og informatikk, informatikk og helse, helse og teknologi, økonomi og teknologi osv.

18 Saksbeh: NJT Dato: Samspillmeldingen blir i disse sakspapirene brukt som eksempel, men dette utelukker ikke tiltak eller samarbeid på tvers av andre fagområder. Samspillmeldingen presiserer at hver yrkesgruppe har et fagområde som representerer deres kjernekompetanse, og at hver enkelt yrkesutøver må ha kunnskap om for eksempel helse- og velferdssystemet for å forstå sin egen rolle i helheten. For å sette yrkesutøverne i stand til å jobbe på nye måter og møte de endringene som er gjort og gjøres i de ulike sektorene må også utdanningene endres. For at studentene skal få en helhetlig forståelse av systemet de er del av når det går ut i arbeid, samt forstå sin egen rolle i systemet, så kreves det at de ulike gruppene lærer sammen, både i teori og praksis. Studenter må ha evnen til å ta i bruk ny kunnskap, kritisk tenkning og refleksjon over sin egen yrkes utøvelse. Det kreves også at studenter ha kompetansen til å søke samarbeid og vurderinger fra andre yrkesgrupper, derfor må dette inngå i utdannelsen i større grad. De enkelte profesjonsutdanningene foregår for det meste separat, og studentene lærer ikke i tilstrekkelig grad å samhandle med andre. Dette gjelder både i egen kjernekompetanse sett i forhold til andres kompetanse, og ved andre deler av systemet enn deres egen utdanning primært er rettet mot. Saksbehandlers vurdering HiST tilbyr i dag få seminarer der ulike fagmiljøer møtes og samarbeider i grupper om praktiske, yrkesrelevante oppgaver i og utenfor campus. Tverrfaglig samhandling tilbys i liten grad, og da beregnes det i hovedsak til et prosjekt på 1-2 seminardager. SP bør ha kjennskap til dagens tilbud opp mot samfunnets krav til kompetanse. Saksbehandler anbefaler SP utarbeide politikk på hvordan studentene ønsker å tilegne seg kunnskap og erfaring rundt tverrfaglig samhandling gjennom utdanningsløpet. Hvem bør samarbeide? Hvor mye? og når?

19 Saksbeh: NJT Dato: Saksbehandler mener at tilbudet om tverrfaglig samarbeid skal videreutvikles for profesjonsutdanningene på HiST. Dette for å øke studiekvaliteten ved å gi studentene simulering til arbeidslivet de vil møte etter endt studie. Saksbehandler vil spesifisere at det kun er ønskelig med tverrfaglig samarbeid der det er mulig å skape realitetsnære situasjonsbeskrivelser. Hvilke faggrupper er avhengig av å kjenne til hverandres fag? Og hvem skal samarbeide i arbeidslivet? Punkter til diskusjon: Hvilke tiltak ønsker vi som HiST- studenter at skal iverksettes for tverrfaglig samarbeid mellom forskjellige studier? Hvilke fagfelt kan samarbeide tverrfaglig? Hva mangler det i dag? Hvor mye? Bør det finnes felles grunnfag for liknende studier? Hvor tidlig bør man først starte med tverrfaglig samarbeid? Bør vi som HiST-studenter kreve samhandling på tvers av studier når de har liknende emner/fagområder? Din tanke er fri! Saksbehandlers innstilling Det fattes ikke vedtak i diskusjonssaker.

20 Saksbeh: KSØ Dato: (011.2) SP-10/15 REGNSKAP STUDENTPARLAMENTET 2014 Vedlegg Budsjett 2014 Regnskap 2014 Saksbehandler Kine Sørli Forkortelser SP HiST HA Høgskoleadministrasjonen SPAM s aktivitetsmidler NSO Norsk Studentorganisasjon Hensikt Å godkjenne regnskapet til for Bakgrunn I s økonomireglement heter det: 2 Fullmakter/Ansvarsforhold 2.1 SP 1. Disponerer over s midler gjennom å vedta budsjett og godkjenne regnskap. 2. Vedtak med økonomiske konsekvenser for organisasjonen skal vise til hvordan kostnadene skal dekkes inn innenfor gjeldene budsjett. Dersom vedtak gjort av strider mot s budsjett, går budsjettet foran. Saksbehandlers vurdering Regnskapet føres nå sentralt på HA, og blir der revidert av Riksrevisjonen. Regnskapet er med sikkerhet korrekt. Resultat for 2014 var et underforbruk på kr ,71,-.

21 Saksbeh: KSØ Dato: (011.2) Driftskostnader Regnskap Kontorrelaterte utgifter Kr ,28 2. Utgifter til seminarer, konferanser og Kr ,53 kurs 3. Velferdsrelaterte utgifter Kr ,93 4. Profilering/infomateriell Kr ,53 5. Diverse kostnader Kr - 6. SPAM Kr Lønnskostnader Kr ,02 SUM TOTALE DRIFTSKOSTNADER Kr ,79 Ramme 2014 Kr RESULTAT 2014 Kr ,71 Noter til regnskapet 1. Forbruk likt som budsjettert. 2. Underforbruket skyldes i hovedsak at AU-seminar med ny ledelse ikke ble gjennomført. I tillegg søkte vi og fikk støtte av NSO til overlappseminar med ny og gammel ledelse. Dermed brukte vi mindre enn budsjettert. 3. Julebordet til SP ble billigere enn budsjettert og forklarer dermed underforbruket. 4. Egentlig forbruk er på kr ,53,-. Men like før jul fikk vi tildelt kr i restmidler fra NSO, noe som gjør at forbruket blir tilnærmet likt som budsjettert. Overforbruket kan forklares med at prosessen med å skifte ut profileringsutstyret pågikk fortsatt i Diverse kostnader er fordelt på de andre postene. 6. Det ble utbetalt noe SPAM fra 2013, samtidig som ikke alt fra SPAM 2014 ennå utbetalt ble det første året hvor ledelsen hadde fulle ansattrettigheter hos HiST og arbeidsgiveravgiften ble større en kalkulert. Resultat Resterende buffer(tidligere års underforbruk) Kr ,23 Saksbehandlers innstilling godkjenner regnskap for Arbeidsutvalgets innstilling godkjenner regnskap for 2014.

22 Saksbeh: KSØ Dato: (011.2) 77

23 Bud.område Driftskostnader Budsjett -14 Regnskap Lønnsrelaterte utgifter 2 Kontorrelaterte utgifter kr ,78 3 Utgifter til seminarer, konferanser og kurs kr ,53 4 Velferdsrelaterte utgifter kr ,93 5 Profilering/infomateriell kr ,53 6 Diverse kostnader kr Sum totale driftskostnader kr ,77 SPAM kr Lønnskostnader kr ,02 Ramme ,79 RESULTAT kr ,71 Bud.område Budsjett 2014 Regnskap Lønnsrelaterte utgifter Kr ,02 1_1 Lønn faste stillinger Kr _2 20 % stilling AU Kr Bud. Område Driftskostnader Budsjett 2014 Regnskap Kontorrelaterte utgifter kr ,78 2_1 Kontorrekvisita Kr ,78 2_2 Gebyrer Kr 500 2_3 Aviser Kr _4 Bøker, NOU etc. Kr _5 Diverse kontorrelaterte utgifter Kr Bud.område Driftskostnader Budsjett 2014 Regnskap Seminarer, konferanser og kurs ,53 3_1 Oppstartsseminar Kr ,19 3_2 Oppstartsseminar AU Kr _3 Diverse konferanser og reiser vår Kr ,855 3_4 Landsmøte/regionmøte Kr _5 Overlappseminar -ny ledelse Kr ,78 3_6 Overlappseminar-ny ledelse og sittende Kr AU _6 Motivasjonsseminar Kr ,85 3_7 Diverse konferanser og reiser høst Kr ,855 Bud.område Driftskostnader Budsjett 2014 Regnskap Velferdsrelaterte utgifter Kr ,93 4_1 Gaver - eksterne Kr ,9 4_2 Gaver - interne Kr ,09 4_3 Møtebevertning SP/AU/SLUM Kr ,25 4_4 Representasjon og overtidsmat Kr ,7 4_5 Sosiale arrangement Kr ,99

24 Bud.område Driftskostnader Budsjett 2014 Regnskap Profilering/infomatriell Kr ,53 5_1 Infomateriell Kr ,53 5_2 Profilmateriell Kr ,00 5_3 Innkjøp valg Kr _4 Kampanjer Kr Bud.område Driftskostnader Budsjett Diverse kostnader Kr jan Interngrupper Kr

25 Saksbeh: MBJ Dato: SP- 11/15 REVIDERING AV MÅLDOKUMENT Vedlegg s måldokument Ressurslitteratur s prinsipprogram s informasjonsstrategi Saksbehandler Magnus Bjerke Definisjoner SP HiST SiT Studentsamskipnaden i Trondheim TK Trondheim Kommune NTNU Norges teknologiske og naturvitenskapelige universitet HiG Høgskolen i Gjøvik HiÅ Høgskolen i Ålesund SAKS Samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing Hensikt Hensikten bak denne saken er å revidere måldokumentet 14/15 for å gi det nye parlamentet mulighet til å komme med innspill og sørge for at det er aktuelt. Bakgrunn Måldokumentet beskriver overordnet s viktigste prioriteringsområder fram til Enkelte målområder er oppnådd og andre har forsvunnet ut av fokuset til av eksterne årsaker. Saksbehandlers vurdering I løpet av høsten og perioden som fulgte har noen av forutsetningene for målene i dokumentet endret seg. En av de større tingene som det ble jobbet med, men som dessverre ikke fikk gjennomslag som ønsket, var Prosjekt Prinsen. Derfor ønsker saksbehandler å heller rette fokuset om et nytt idrettsbygg, som også bør være HiST-nært, i likhet med Prosjekt Prinsen. En større satsing fra HiST sin side som bør nevnes i måldokumentet er HiST2020 og hvordan SP skal påvirke prosessen. Dokumentet bør også ta for seg studenttillitsvalgtsystemet og dens organisering for å sikre studentstemmen. Dette er spesielt viktig for AFT/AITeL og ASP/AHS som er på vei inn i en fakultetsmodell hvor to avdelinger skal slås sammen til et fakultet. Siden måldokumentet ble vedtatt høsten 2014, har det skjedd en del viktige saker i utdanningssektoren. Det gjør det derfor nødvendig å sette fokus på SAKS, hvor HiST skal gå inn i en fusjon med NTNU, HiÅ og HiG, inn i måldokumentet. Her blir det nødvendig at SP arbeider med å sikre likebehandling av alle studenter.

26 Saksbeh: MBJ Dato: Saksbehandlers innstilling vedtar nytt og revidert måldokument med de endringene som kommer fram under møtet. Arbeidsutvalgets innstilling vedtar nytt og revidert måldokument med de endringene som kommer fram under møtet.

27 Saksbeh:STG/MBJ Dato: MÅLDOKUMENT Måldokumentet består av en politisk og organisatorisk del, og beskriver overordnet s (SP) viktigste prioriteringsområder for perioden til POLITISKE PRIORITERINGER FoU og innovasjon skal jobbe for at studentene på HiST har mulighet til å delta i relevante forskningsprosjekt som gjennomføres ved høgskolen. Studentene skal også få nødvendig undervisning om hvordan man anvender forskning i studiet. Vi skal jobbe for at faglig relevant forskning brukes gjennom hele studiet, og at høgskolens egen forskning skal være lett tilgjengelig for studentene gjennom Open Access-løsninger. Alle studenter skal også få en introduksjon i innovasjonsmuligheter på studiet, og vi skal jobbe for at studentenes immaterielle rettigheter er ivaretatt. Vi skal jobbe for at foreleserne alltid skal ta med ny forskning i forelesningene. Pensum skal være oppdatert i henhold til nåværende forskning for å sikre best mulig faglig kompetanse. Internasjonalisering skal jobbe for et gjennomgående fokus på internasjonalisering på alle nivå ved HiST. Vi skal jobbe for at det skal etableres gode og langsiktige utvekslingsavtaler som sikrer alle studenter ved HiST mulighet til å ta deler av sin utdanning i utlandet. Utvekslingsapparatet skal kontinuerlig kvalitetssikres, og studentenes evalueringer skal være en del av denne prosessen. Vi skal være en pådriver for at HiST skal tilby engelskspråklige emner og moduler der det er hensiktsmessig. Dette for å tilrettelegge tilbudet for internasjonale studenter, samt øke studentenes læringsutbytte. Læringsmiljø skal synliggjøre behovet for et læringsmiljø som både fysisk og psykososialt møter den standarden som studiet krever og muliggjør et sosialt og inkluderende studentliv. skal også synliggjøre behovet for et digitalt læringsmiljø som gir studentene mulighet til å medvirke og gi tilbakemeldinger til studiet og som gjør informasjonen fra studiested til student lett tilgjengelig. Vi skal være en pådriver for universell utforming ved alle campi for å minke behovet for individuell tilrettelegging og midlertidige løsninger, i størst mulig grad for å skape et inkluderende læringsmiljø. Undervisning og eksamen

28 Saksbeh:STG/MBJ Dato: skal være en pådriver for at høgskolen tar i bruk fleksible, universelle og fremtidsrettede undervisningsmetoder. Vi skal jobbe for at undervisere har eller får den pedagogiske kompetansen som kreves og at foreleserne er tilpasningsdyktige med undervisningsform i møte med studentene. krever at HiST skal være ledende i moderniseringen av undervisningsformer og evalueringsformer i høyere utdanning. For å øke studentenes læringsutbytte skal vi være en pådriver for tverrfaglig samarbeid, både mellom studieprogram, avdelinger og de institusjoner som finnes i området. skal jobbe for full innføring av digital eksamen. Vi skal arbeide for at HiST i større grad tar i bruk alternative eksamensformer. skal jobbe for evalueringsformer som ivaretar hele studieforløpet og at ikke gjennomføring av eksamen er det eneste målet. Praksisstudier skal jobbe for at praksisreglementet ved høgskolen ivaretar studentene økonomisk og faglig. Praksisstudier skal likestilles ordinær teoretisk undervisning, ved å sikre at studentene får pedagogisk, tilrettelagt og profesjonell oppfølging fra høgskolens og praksisstedets side. skal jobbe for at studenter som er i praksis ikke skal ha noen ekstra utgifter i forhold til en vanlig dag ved studiestedet. Vi skal arbeide for at studenter i verv som krever tilstedeværelse i Trondheim i løpet av praksisperioden, høgskolen bør utarbeide retningslinjer som gjør gir mulighet for skjønnsutøvelse i bestemmelsen av særplass. Campus Vi vil jobbe for at nye permanente campusløsninger realiseres raskest mulig, og at de midlertidige løsningene som kreves i mellomtiden er av høy standard. Vi vil arbeide aktivt for samlokalisering av HiST og at nytt campus ivaretar studentaktivitet. Idrett Vi vil arbeide opp mot Trondheim kommune, Studentsamskipnaden i Trondheim og Velferdstinget for at det neste idrettsbygget til Studentsamskipnaden blir nært et HiSTcampus. Fremtidig organisering av høgskolen skal ta en aktiv rolle i strukturdebatten for å sørge for at studentenes interesser blir hørt. Vi skal arbeide for likebehandling av studentene på hele den nye

29 Saksbeh:STG/MBJ Dato: institusjonen. Vi vil arbeide for at det fokuseres på styrking av det som i dag er hovedoppgaven til høgskolen, profesjonsutdanning. Det skal arbeides for at storfusjonen har fokus på kvalitetsheving av institusjonene og utdanningene, med mål om å etablere gode samarbeid på tvers av byene. Det skal allerede nå, opprettes et samarbeid med studentdemokratiene i de andre byene, og lages en modell for å sikre studentstemmen på alle nivå, på den nye institusjonen. ORGANISERING AV STUDENTPARLAMENTET Organisasjonen skal arbeide og arrangere aktiviteter i henhold til våre gjeldende vedtekter, styringsdokumenter og samarbeidsavtaler. Møter og seminar - Studentparlament skal være fulltallig ved alle møter. - Det skal gjennomføres ett seminar i semesteret. Valg - Alle valg som SP velger eller innstiller til skal være reelle. - Valgoppslutningen ved Studentparlamentsvalget i november skal være høyere enn tidligere år. Profilering - Alle studenter ved HiST skal ha kjennskap til og vårt arbeid. - Gjennom synlighet på campus, i sosiale medier og det offentlige rom skal vi gi studentmassen informasjon om vårt arbeid. - Bruke informasjonsskjermer på hver avdeling for aktuelle SP-nyheter jevnlig. Alternativt skal vi arbeide for å sette opp «dassavis» igjen. Samarbeid med relevante aktører - Studentutvalgene skal styrkes, og vi skal være tilstede ved alle deres møter for å skape en sterk og konstruktiv link. - Vi skal arbeide for å lage en ny møtestruktur med SLUM, for å sikre kontinuitet og faglig påfyll. - SLUM skal følges opp i større grad og være åpent for flere styremedlemmer. - Være en ressurs for fadderuka QUAK! og opprettholde et godt samarbeid. - Opprettholde et politisk og faglig samarbeid med studentpolitiske organer i Trøndelag. - Bruke Norsk Studentorganisasjon aktivt som en ressurs for vårt politiske arbeid. - Rekruttere HiST-studenter inn i relevante verv lokalt og nasjonalt