JENS VIKSE Illustrasjoner: PEDER OLAI SKJEFLO HOLMAN

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "JENS VIKSE Illustrasjoner: PEDER OLAI SKJEFLO HOLMAN"

Transkript

1 JENS VIKSE Illustrasjoner: PEDER OLAI SKJEFLO HOLMAN

2 Dedisert til Maren og resten av min familie. For all støtte og tålmodighet. Copyright 2017 Jens Vikse Første utgave 2017 Illustrert av Peder Olai Skjeflo Holman Produsert i samarbeid med KolibriMedia ( Materialet som finnes i dette heftet (og tilhørende materiale på er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Kopiering i strid med lov eller uten avtale med rettighetshaver kan medføre erstatningsansvar. 1

3 INNHOLD Forelesninger (med oppsummerende spørsmål) Side 1. Introduksjon Det innate (medfødte) immunforsvaret: generelle prinsipper Det innate (medfødte) immunforsvaret: celler Det adaptive immunforsvaret - generelle prinsipper B- lymfocytter (B- celler) Antistoffer (immunglobuliner) T- celler: aktivering T- celler: funksjoner Sekundære lymfoide organer Immunologisk hukommelse Immunhomeostase og toleranse Tabeller 1.1 Kroppens forsvar mot patogener Hovedforskjeller mellom det innate og det adaptive immunforsvaret Egenskaper til et optimalt immunforsvar Komplementaktivering Komplementsystemets funksjoner Utvalgte cytokiner og effektormolekyler Makrofager - stadier og funksjoner Makrofager vs. dendrittiske celler Granulocytter (nøytrofile vs. eosinofile vs. basofile) Makrofager vs. nøytrofile granulocytter Makrofager vs. nøytrofile granulocytter vs. NK- celler B- celler vs. T- celler B- cellereseptor (BCR) vs. T- cellereseptor (TCR) Fab vs. Fc Aktivering av lymfocytter (B vs. Th vs. CTL) Steg etter lymfocyttaktivering (B vs. Th vs. CTL) Antistoffer (immunglobuliner) - klasser (isotyper) Koreseptorer - T- hjelpceller (Th) vs. cytotoksiske T- celler (CTL) Major histocompatibility complex (MHC) I vs. II Antigen- presenterende celler (APCs) Th- subtyper (Th1 vs. Th2 vs. Th17) NK- celler vs. cytotoksiske T- celler (CTL) Sekundære lymfoide organer Dendrittiske celler (DCs) vs. follikulære dendrittiske celler (FDCs). 95 2

4 HVORDAN BRUKE IMMU.NO? immu.no består av 11 videoforelesninger, og dette heftet oppsummerer innholdet i forelesningene. Pensumet er i stor grad skrevet i tabellform. Disse tabellene kommer vi tilbake til igjen, og igjen, og igjen. Når vi kommer tilbake til en tabell, er det gjerne med en litt annen vinkling og med et litt annet fokus (selv om innholdet i tabellen er det samme). I starten vil nok tabellene virke skumle og overveldende, men frykt ikke. Til slutt vil de forhåpentligvis være veldig logiske og forståelige. Alle tabellene finnes i kronologisk rekkefølge bakerst i dette heftet. Siden faget er svært sammensatt vil det være slik at noen ting ikke gir helt mening første gang du hører om de. Ikke bli redd, vi kommer tilbake til temaene ved gjentatte anledninger, og ting som virker uklart i forelesning 2 vil sannsynligvis bli mer og mer forståelig etter hvert som vi nærmer oss siste forelesning. Etter hver forelesning er det oppsummeringsspørsmål. Jeg anbefaler at dere gjør disse før dere går videre til neste videoforelesning. Så, kort oppsummert: 1) Besøk immu.no 2) Print ut heftet (i farger!) 3) Se forelesningene med heftet foran deg 4) Gjør oppsummeringsspørsmålene før du går videre til neste forelesning Før eksamen anbefaler jeg dere å gå gjennom tabellene så mange ganger du føler du har behov for. Prøv også å tegne tabellene på egenhånd. Jeg håper dere vil like immu.no. Dersom dere har forslag til forbedringer, ris, ros eller regelrett slakt setter jeg pris på tilbakemelding. Dere finner kontaktinformasjon på Lykke til! Hilsen Jens 3

5 4

6 FORELESNING 1: INTRODUKSJON. Relevante tabeller: 1.1, 1.2, 1.3. Patogen = fellesbetegnelse for noe som kan forårsake infeksjon Eksempler: bakterier, virus, sopp, parasitter Kroppens forsvar mot patogener (se tabell 1.1) Hovedforskjeller mellom det innate og det adaptive immunforsvaret (se tabell 1.2) Egenskaper til et optimalt immunforsvar: (se tabell 1.3) Leukocytter = fellesbetegnelse for hvite blodceller Eksempler: makrofager, granulocytter, mastceller, dendrittiske celler, lymfocytter Det innate immunforsvaret: «vekterne i sikkerhetskontrollen» Det adaptive immunforsvaret: «spesialtrente supersoldater» 5

7 Hematopoiese: 6

8 FORELESNING 2: DET INNATE (MEDFØDTE) IMMUNFORSVARET: GENERELLE PRINSIPPER Relevante tabeller: 1.2, 2.1, 2.2, 2.3. Reseptorer (se tabell 1.2) Alle immunceller har > reseptorer på cellemembranen Celler i det innate immunforsvaret har mønstergjenkjenningsreseptorer (PRR) Uspesifikke (hver reseptor gjenkjenner mange forskjellige typer patogener) Hver celle i det innate immunforsvaret har mange forskjellige reseptorer Alle cellene i det innate immunforsvaret har (tilnærmet) like reseptorer Gjenkjenner PAMPs (fra patogener) og DAMPs (fra innsiden av våre egne celler) Celler i det adaptive immunforsvaret har lymfocyttreseptorer. Spesifikke (hver reseptor gjenkjenner kun ett patogen) Hver celle i det adaptive immunforsvaret har kun én type reseptor Alle cellene i det adaptive immunforsvaret har forskjellige reseptorer Gjenkjenner antigen 7

9 Komplementsystemet (se tabell 2.1 og 2.2) 8

10 Komplementsystemet - oppsummert Ca 20 forskjellige proteiner (kalles C1, C2, C3, osv) Finnes i blod og interstitiell væske Sirkulerer vanligvis i inaktiv form Ved aktivering av ett protein aktiveres andre proteiner i en kjedereaksjon Aktiverte komplementproteiner bidrar i kampen mot patogener (se tabell 2.2) Kan aktiveres på tre forskjellige måter (se tabell 2.1) Klassisk komplementaktivering Alternativ komplementaktivering Mannose- bindende lektin (MBL)- mediert komplementaktivering Utvalgte cytokiner og andre effektormolekyler (se tabell 2.3) Cytokiner = signalsubstanser som tillater kommunikasjon mellom immunceller Noen er proinflammatoriske, andre er anti- inflammatoriske Lokal (autokrin eller parakrin) effekt Kortlevde Eksempler på cytokiner:interleukiner, kjemokiner, interferoner, etc OPPSUMMERENDE SPØRSMÅL 2.1 Fullfør setningene. Alle celler i immunforsvaret uttrykker mer enn hundre tusen.. på cellemembranen. I det innate immunforsvaret kalles reseptorene., mens reseptorer i det adaptive immunforsvaret kalles lymfocyttreseptorer (BCR/TCR). Det innate immunforsvaret er uspesifikt, det vil si at hver celle kan gjenkjenne. (mange 9

11 forskjellige/kun ett) patogen. Alle cellene i det innate immunforsvaret har.. (like/forskjellige) reseporer. Cellene i det adaptive immunforsvaret, derimot, er svært.. (spesifikke/uspesifikke), noe som betyr at hver celle kun gjenkjenner ett patogen, og alle cellene har forskjellige reseptorer. Mønstergjenkjenningsreseptorene (PRR) i det innate immunforsvaret gjenkjenner molekylære strukturer som er assosiert med patogener;.- associated molecular patterns (PAMPs) og med fare;. (DAMPs). Det finnes flere forskjellige typer..., inkludert TLR, NLR, CLR og RLR, og disse finnes i flere forskjellige lokalisasjoner, blant annet cellemembran, cytoplasma og endosomer. Komplementsystemet består av ca.. forskjellige proteiner som sirkulerer i. (aktiv/inaktiv) form i blod og interstitiell væske. Dersom et komplementprotein aktiveres vil det aktivere andre komplementproteiner gjennom en kjedereaksjon. Aktiverte komplementproteiner bidrar i kampen mot patogener. Komplement kan aktiveres på forskjellige måter; klassisk,. og mannose- bindende lektin (MBL)- mediert. Ved alternativ komplementaktivering spaltes spontant til og C3b. Deretter binder.. til patogenet, hvorpå Faktor B binder C3b og danner. Faktor D spalter deretter B, og vi får C3bBb, som spalter. til C5a og C5b binder C6, C7, C8 og. for å danne.. MAC lager et. i cellemembranen til patogenet, noe som fører til at patogenet dør. Ved MBL- mediert komplementaktivering binder MBL til overflaten til et patogen. Deretter binder MPL til.. MASP spalter deretter.. til C3a og.., og aktiveringen fortsetter slik som ved klassisk komplementaktivering. 2.2 Fleip eller fakta 1) Komplement kan aktiveres på 3 forskjellige måter Fleip/fakta 2) TLR er en type mønstergjenkjenningsreseptor (PRR) Fleip/fakta 3) Aktiverte komplementproteiner bidrar i kampen mot patogener Fleip/fakta 4) C3b lager et hull i cellemembranen til patogener Fleip/fakta 5) En PRR kan gjenkjenne mange forskjellige typer patogener Fleip/fakta 6) En lymfocyttreseptor kan gjenkjenne mange forskjellige typer patogener Fleip/fakta 7) En PRR kan gjenkjenne både DAMPs og PAMPs Fleip/fakta 10

12 8) MAC består av C5a + C6- C9 Fleip/fakta 9) Alternativ komplementaktivering starter med spalting av C5 Fleip/fakta 10) C3b er et opsonin (altså; det kan opsonisere patogener) Fleip/fakta 11) C3a og C5a er anafylatoksiner Fleip/fakta 2.3 Fyll ut tabellene 11

13 Tabell 2.1. Komplementaktivering Aktivering Initiale steg Felles endepunkt Klassisk Alternativ 1. MBL- mediert 1. IgG/IgM- Ag binder C1 2. C1 aktiverer C4 3. C4 aktiverer C2 4. C2 spalter C3 til C3a + C3b 1. MBL binder mannose på patogenet 2. MBL binder MASP 3. MASP spalter C3 til C3a + C3b a. C3b binder patogenet b. Faktor B binder C3b C3bB c. Faktor D spalter B C3bBb d. e. C5b binder C6- C9 MAC f. g. Patogenet dør Tabell 2.2. Komplementsystemets funksjoner Funksjon Komplementprotein Opsonisering Kjemotakse C5a Degranulering av mastceller Membrane attack complex (MAC) C5b + C6 + C7 + C8 + C9 12

14 FORELESNING 3: DET INNATE (MEDFØDTE) IMMUNFORSVARET: CELLER Relevante tabeller: 1.2, 3.1, 3.2, 3.3, 3.4, 3.5 Makrofager (se tabell 3.1, 3.2, 3.4, 3.5) Makrofager: fagocytose: Patogen fagocyteres fagosom fusjonerer med lysosomer fagolysosom destruksjon Makrofager: aktivering Makrofag PRR (DAMP/PAMP) aktivert makrofag IFN- y hyperaktivert makrofag 13

15 Opsonisering (se tabell 2.3) Opsonisering (IgG/C3b) av patogenet gjør det enklere for makrofagen å fagocytere patogenet Makrofager - oppsummering: Finnes i høy konsentrasjon i alle vev, både i fredstid og i krigstid Fungerer vanligvis som «søppeltømmere» (rensker vevet for cellulært avfall) Uttrykker mønstergjenkjenningsreseptorer (Pattern Recognition Receptors, PRRs) PRRs kan aktiveres av PAMPs (patogener) og/eller DAMPs (nekrose) Aktiverte makrofager forblir i kampsonen for å bekjempe patogenet Aktiverte makrofager fagocyterer og presenterer antigen til nærliggende T- celler Aktiverte makrofager hyperaktiveres av interferon- y (IFN- y) Hyperaktiverte makrofager dreper patogener i fagolysosomer Opsonisering av patogener (C3b, IgG) øker makrofagenes appetitt Makrofager - vevsspesifikke navn Makrofag i ben = osteoklast Makrofag i sentralnervesystemet = mikroglia Makrofag i lever = Kupffercelle Makrofag i placenta = Hofbauercelle Dendrittiske celler (se tabell 3.2) Dendrittiske celler - oppsummert Finnes i høy konsentrasjon i alle vev, både i fredstid og i krigstid Uttrykker mønstergjenkjenningsreseptorer (Pattern Recognition Receptors, PRRs) PRRs kan aktiveres av PAMPs (patogener) og/eller DAMPs (nekrose) Aktiverte DCs samler informasjon om angrepet Aktiverte DCs forlater kampsonen og reiser til nærmeste lymfeknute 14

16 Mastceller Mastceller - oppsummert Finnes i alle vev, både i fredstid og krigstid Uttrykker mønstergjenkjenningsreseptorer (Pattern Recognition Receptors, PRRs) Uttrykker FcεR (reseptor for Fc- regionen til IgE) Kan aktiveres gjennom: Mekanisk stimulering PAMPs (patogener) eller DAMPs (nekrose) som stimuler PRRs Komplementproteinene C3a og C5a (anafylatoksiner) IgE- bundet antigen som stimulerer FcεR I cytoplasma har mastcellene granuler som inneholder bl.a. histamin Ved aktivering ses degranulering av histamin Histamin fører til: Endotelaktivering Vasodilatasjon av arterioler rubor (rødme) og calor (varme) Økt permeabilitet i venuler tumor (hevelse) Stimulerer nerveendinger dolor (smerte) 15

17 Granulocytter (se tabell 3.3) Nøytrofile granulocytter (se tabell 3.3, 3.4, 3.5) Kalles også «polymorfonukleære nøytrofile celler (PMNs)» (vs. lymfocytter: «mononukleære») Dreper gjennom fagocytose, degranulering, ROS eller NETs (se tabell 3.4) Nøytrofile granulocytter: degranulering Degranulering: utslipp av granuler med antimikrobielle stoffer patogenet drepes Nøytrofile granulocytter: reaktive oksygenradikaler (ROS) og «oxidative burst» «Oxidative burst»: produksjon av antimikrobielle (og cytotoksiske) radikaler oksidativt stress 16

18 Nøytrofile granulocytter - ekstravasering Fredstid: nøytrofile granulocytter uttrykker Sialyl- Lewis X (SLX), endotel uttrykker ICAM Inflammasjon aktiverte makrofager produserer IL- 1 og TNF- α Fører til oppregulering av selektin (på endotel) og integrin (på nøytrofile) Sialyl- Lewis X (SLX) på nøytrofile granulocytter binder selektin på endotel løs binding Integrin på nøytrofile granulocytter binder ICAM på endotel sterk binding Nøytrofile granulocytter presser seg gjennom små åpninger mellom endotelcellene 17

19 Nøytrofile granulocytter - intracellulære vs. ekstracellulære bakterier (se tabell 3.4) Nøytrofile granulocytter er best til å bekjempe ekstracellulære bakterier Makrofager er best til å bekjempe intracellulære bakterier Nøytrofile granulocytter - oppsummert Finnes i kun i blodbanen i fredstid. Entrer perifere i krigstid (= inflammasjon). Uttrykker mønstergjenkjenningsreseptorer (Pattern Recognition Receptors, PRRs) PRRs kan aktiveres av PAMPs (patogener) og/eller DAMPs (nekrose) Aktiverte nøytrofile granulocytter forlater blodbanen gjennom ekstravasering Aktiverte nøytrofile granulocytter dreper patogener gjennom Fagocytose Degranulering Reakive oksygenradikaler (ROS) via oxidative burst Nøytrofile ekstracellulære feller (Neutrophil Extracellular Traps, NETs) Degranulering og ROS- produksjon kan føre til skade på egne, uskyldige celler Nøytrofile granulocytter er best til å bekjempe ekstracellulære bakterier Makrofager er best til å bekjempe intracellulære bakterier Eosinofile granulocytter (se tabell 3.3) Eosinofile granulocytter - oppsummert Bekjemper parasitter og marker Dreper gjennom degranulering eller ADCC (med IgE) Basofile granulocytter (se tabell 3.3) Naturlige drepeceller (NK- celler) (se tabell 3.5) NK- celler dreper våre egne celler (vs. makrofager og granulocytter som dreper patogener) NK- celler uttrykker to typer reseptorer Drepereseptorer (stimulering av drepereseptorer NK- cellen dreper målcellen) Levereseptorer (stimulering av levereseptoren NK- cellen lar målcellen leve) NK- celler stiller to spørsmål til våre egne celler Spørsmål 1 stilles av drepereseptoren: Har du noe som er typisk for farlige personer (f.eks. våpen)? Spørsmål 2 stilles av levereseptoren: Har du noe som er typisk for ufarlige personer (f.eks. MHC)? 18

20 Resultatet av de to spørsmålene kan være enten: 1) Flere drepereseptorer enn levereseptorer stimuleres NK- cellen dreper målcellen 2) Flere levereseptorer enn drepereseptorer stimuleres NK- cellen lar målcellen leve Hvordan dreper NK- cellen? NK- celler kan drepe målcellene gjennom to mekanismer: Fas/FasL (hvor Fas på NK- cellen binder FasL på målcellen) Fører til aktivering av caspase 8 (som aktiverer caspase 3) Perforin/granzym B (perforin perforerer cellen granzyn B entrer målcellen) Granzym B fungerer som caspase 8 (aktiverer caspase 3) Begge mekanismene fører til stimulering av caspaser (som resulterer i apoptose) NK- celler - oppsummert NK- celler er i lymfocyttfamilien, men uttrykker IKKE lymfocyttreseptorer Derfor regnes de som en del av det innate (medfødte) immunforsvaret NK- celler dreper våre egne celler (men kun virusinfiserte celler og kreftceller) Uttrykker drepereseptorer og levereseptorer Drepereseptorene leter etter ting som er typisk for virusinfiserte celler og kreftceller Levereseptorene leter etter ting som er typisk for friske celler Dersom flere dreperseptorer enn levereseptorer stimuleres dreper NK- cellen målcellen NK- celler kan drepe målcellene gjennom to mekanismer: Fas/FasL (hvor Fas på NK- cellen binder FasL på målcellen) Perforin/granzym B (perforin perforerer cellen granzyn B entrer målcellen) Begge mekanismene fører til stimulering av caspaser (som resulterer i apoptose) 19

21 OPPSUMMERENDE SPØRSMÅL 3.1 Fullfør setningene. Makrofager finnes i alle vev, både i fredstid og i. Makrofagene eksisterer i.. Forskjellige stadier. Inaktiverte makrofager fungerer som søppeltømmere. Stimulering av PRRs gjennom DAMPs eller fører til aktivering av makrofager. Aktiverte makrofager fagocyterer patogener og presenterer til nærliggende lymfocytter. De aktiverte makrofagene kan hyperaktiveres av cytokinet.. Hyperaktiverte makrofager har økt fagocytisk evne og økt antall intracellulære. Dette fører til at de fagocyterer patogener og bryter dem ned i de intracellulære lysosomene. Dendrittiske celler finnes også i alle vev, både i og i krigstid. Som makrofagene uttrykker de som kan stimuleres av PAMPs eller DAMPs. Aktiverte... bryter ikke ned patogener i lysosomer sånn som makrofagene. De aktiverte dendrittiske cellene samler kun informasjon om kampen som utspiller seg. I motsetning til aktiverte makrofager, som (forblir i/forlater) kampsonen, forlater de dendrittiske cellene kampsonen og drar til nærmeste.. for å informere immuncellene i lymfeknuten om hva slags trussel kroppen står ovenfor. Mastceller finnes i alle vev, og har cytoplasmiske granuler som inneholder et stoff som heter.. Mastcellene kan aktiveres gjennom mekanisk stimulering, PRRs, FcεR eller gjennom komplementproteine C.. og C.. (som kalles anafylatoksiner). Aktivering av mastcellene fører til utslipp av. Histamin fører til vasodilatasjon av.. (arterioler/venuler) og økt permeabilitet i.. (arterioler/venuler), samtidig som det stimulerer nerveendinger. Dette fører til de klassiske inflammasjonstegnene, nemlig rubor (rødme), calor (varme),.. (smerte) og tumor (hevelse). Granulocytter er en fellesbetegnelse på celler som inneholder cytoplasmiske granuler, og inkluderer nøytrofile,. og basofile granulocytter. Nøytrofile granulocytter er en av de viktigste cellene i kampen mot bakterier, særlig (intracellulære/ekstracellulære) bakterier. Nøytrofile granulocytter finnes kun i i fredstid, men entrer perifert vev i krigstid. De dreper patogener gjennom fagocytose, degranulering, NETs og produksjon av reaktive.- forbindelser (ROS). Disse drapsmetodene kan også føre til skade på våre egne celler, noe som kan være svært uheldig, derfor vil vi kun tillate at nøytrofile granulocytter 20

22 entrer vevet hvis det er absolutt nødvendig (altså i krigstid). Vårt beste forsvar mot parasitter er granulocytter, som dreper parasittene via degranulering NK- cellene skiller seg fra makrofager og granulocytter ved at de dreper. (patogener/egne celler). Det vil si de dreper jo ikke friske, egne celler, men kun.- infiserte celler eller kreftceller. NK- cellene bruker drepe- og..- reseptorer til å avgjøre om målcellen skal leve eller dø. Dersom flere.. enn levereseptorer stimuleres vil NK- cellen drepe målcellen. NK- cellen kan drepe målceller gjennom to mekanismer, enten Fas/ eller perforin/granzym B. Begge mekanismene fører til aktivering av, som resulterer i apoptose. 3.2 Fleip eller fakta 1) Makrofager kan aktiveres av PAMPs og/eller DAMPs Fleip/fakta 2) Aktiverte makrofager presenterer antigen til nærliggende lymfocyter Fleip/fakta 3) Eosinofile granulocytter er nyttige i kampen mot parasitter Fleip/fakta 4) Nøytrofile granulocytter uttrykker lymfocyttreseptorer Fleip/fakta 5) NK- cellene er del av det adaptive immunforsvaret Fleip/fakta 6) Mastceller inneholder store mengder histamin Fleip/fakta 7) NK- celler dreper virusinfiserte celler Fleip/fakta 8) Dendrittiske celler forblir i kampsonen etter aktivering Fleip/fakta 9) Makrofager bryter ned fagocyterte patogener i (fago- )lysosomer Fleip/fakta 10) Nøytrofile granulocytter kan forårsake stor skade på våre egne celler Fleip/fakta 21

23 3.3 Fyll ut tabellene 22

24 FORELESNING 4: DET ADAPTIVE IMMUNFORSVARET: GENERELLE PRINSIPPER Relevante tabeller: 1.2, 4.1 Lymfocytter: B- lymfocytter (B- celler) vs. T- lymfocytter (T- celler) (se tabell 4.1) Terminologi: antigen vs. immunogen Antigen = en struktur som gjenkjennes av lymfocyttreseptorer (BCR/TCR) Kan være fra et patogen (fremmed antigen) eller fra egne våre celler (autoantigen) Epitop = den delen av antigenet som faktisk gjenkjennes av lymfocyttreseptoren Hvis antigen er en finger, så er epitopen fingeravtrykket Immunogen = et antigen som gjenkjennes som farlig av lymfocyttreseptorer (BCR/TCR) Immunogener er altså antigener som aktiverer immunforsvaret Det vil si at alle immunogener er antigener, men ikke alle antigener er immunogener Antigener fra patogener (fremmede antigener) skal normalt være immunogener Antigener fra våre egne celler (autoantigener) skal normalt IKKE være immunogener Når vi bruker ordet «antigen» mener vi antigen fra et patogen (dvs fremmed antigen). Ordet «immunogen» brukes i mindre grad, til tross for at dette er mer presist. Dersom vi snakker om antigen fra våre egne celler bruker vi betegnelsen «autoantigen». Eksempel: «Aktiverte makrofager presenterer antigen til nærliggende lymfocytter» = Makrofagen har fagocytert et patogen, og presenterer deler av patogenet til lymfocyttene. 23

25 Lymfocytter: spesifisitet (se tabell 1.2) Klonal proliferasjon (se tabell 1.2) 24

26 OPPSUMMERENDE SPØRSMÅL 4.1 Fullfør setningene. Det adaptive immunforsvaret består av lymfocytter; T- lymfocytter (T- celler) og.- lymfocytter (B- celler). Begge cellene har sitt opphav fra de CD.- positive hematopoietiske stamcellene i benmargen. De har fått navnet sitt etter det stedet de.. (produseres/modnes); B- cellene modnes i benmargen, mens T- cellene modnes i. Når vi sier modning mener vi at de begynner å uttrykke lymfocyttreseptorer, det vil si B- cellereseptorer (BCR) for B- celler og.. (TCR) for T- celler. En struktur som gjenkjennes av en lymfocyttreseptor kalles et., og den delen av antigenet som faktisk binder lymfocyttreseptoren kalles.. Et immunogen er et antigen som fører til aktivering av immunforsvaret, det vil si at alle immunogener er antigen, men ikke alle antigener er.. Når vi bruker ordet antigen, mener vi i hovedsak.. (fremmede/egne) antigener, mens når vi snakker om. (fremmede/egne) antigener omtaler vi det som autoantigener. En lymfocytt er spesifikk for (ett/flere) antigen, det vil si at lymfocyttene gjenkjenner ett (og KUN ett) antigen. Når lymfocytten møter antigenet det er trent til å gjenkjenne, blir lymfocytten aktivert, noe som fører til proliferasjon. Klonal proliferasjon fører til at kroppen produserer mange.. (identiske/forskjellige) lymfocytter som alle gjenkjenner antigenet som utgjør den aktuelle trusselen. 4.2 Fleip eller fakta 1) Det adaptive immunforsvaret består av lymfocytter (B- og T- celler) Fleip/fakta 2) Lymfocyttene er navngitt etter organet hvor de produseres Fleip/fakta 3) B- cellene modnes i benmargen Fleip/fakta 4) Modning betyr at lymfocyttene starter å uttrykke lymfocyttreseptorer Fleip/fakta 5) En enkelt lymfocytt kan gjenkjenne mange forskjellige patogener Fleip/fakta 6) Et immunogen er et antigen som stimulerer en immunrespons Fleip/fakta 7) Våre egne antigener (autoantigener) fungerer som regel som immunogener Fleip/fakta 8) Når vi bruker ordet «antigen» mener vi implisivt fremmede antigener Fleip/fakta 9) Aktivering av en lymfocytt fører til klonal proliferasjon Fleip/fakta 25

27 4.3 Fyll ut tabellene Tabell 1.2. Hovedforskjeller mellom det innate og det adaptive immunforsvaret 26

28 Tabell 4.1. B- celler vs. T- celler 27

29 FORELESNING 5: B- CELLER Relevante tabeller: 1.2, 4.1, 5.1, 5.2, 5.3, 5.4 B- celler: modning Modning = cellen starter å uttrykke lymfocyttreseptor (B- cellereseptor, BCR) B- celler produseres i benmargen og modnes i benmargen (B- celle - Benmarg) B- cellereseptoren (se tabell 5.1 og 5.2) En naiv B- celle har én (og KUN én) type BCR på overflaten som gjenkjenner ett (og KUN ett) Ag. En naiv B- celle har > IDENTISKE kopier av den samme typen BCR på overflaten. 28

30 Produksjon av B- cellereseptoren (se tabell 5.1) Produksjon av B- cellereseptoren: genrearrangering (V(D)J- rearrangering) 29

31 Produksjon av B- cellerseptoren: junctional diversity B- cellereseptoren: signaltransduksjon (se tabell 5.1) Hvordan gjenkjenner B- cellereseptoren antigen (se tabell 5.1) B- cellereseptoren gjenkjenner antigen på egenhånd (uten hjelp fra MHC) T- cellereseptoren må få antigen presentert av andre celler (ved hjelp av MHC) B- cellereseptoren gjenkjenner antigen i deres naturlige (tertiære/kvartære) struktur T- cellereseptoren gjenkjenner antigen i deres primære struktur B- cellereseptoren gjenkjenner alle slags antigen (peptider, lipider, polysakkarider) T- cellereseptoren gjenkjenner kun peptidantigener. Antistoffer (immunglobuliner): en introduksjon (se tabell 5.1, 6.1 og forelesning 6) 30

32 Antistoffer: Fab vs. Fc- region (se tabell 5.2) Antistoffer (immunglobuliner) - oppsummert Antistoffer (immunglobuliner) er løselige B- cellereseptorer Antistoffer finnes i ekstracellulærvæsken (plasma og interstitiell væske) Antistoffer kan ikke entre celler på egenhånd Antistoffer binder antigen med Fab- regionene (som avgjør antistoffets idiotype) Fc- regionen bestemmer antistoffets isotype (klasse) og funksjon Fc- regionen kan binde til, og aktivere effektorsystemer Antistoffenes funksjon er i hovedsak: Opsonisering av ekstracellulære patogener Nøytralisering av virus (før viruset entrer vertscellene) Aktivering av komplement (klassisk komplementaktivering; se tabell 2.1) 31

33 B- cellenes koreseptorer B- celler uttrykker BCR og koreseptorer Koreseptorer er ikke direkte involvert i Ag- binding, og er derfor identiske på alle B- celler Koreseptorer inkluderer: C3bR, CD40, CD19, CD20, CD21 C3bR og CD40 er involvert i aktivering av B- celler (se tabell 5.3) C3bR er ikke nødvendig, men øker sannsynligheten for at B- cellen blir aktivert CD40 (som binder CD40L) er det andre signalet i B- celleaktivering CD19, CD20 og CD21 brukes for kvantifisering av B- celler ved flowcytometri CD20 er målet for rituksimab (et monoklonalt anti- CD20 antistoff) CD21 er «inngangsporten» for Epstein- Barr virus (EBV) Aktivering av B- celler (se tabell 5.3 og 5.4) Aktivering av naive B- celler - oppsummert Første signal: BCR binder antigen Andre signal: CD40 på B- cellen binder CD40 ligand (CD40L) på Th- cellen Både B- cellen og Th- cellen har samme spesifisitet (gjenkjenner samme patogen) T- celleuavhengig B- celleaktivering (se tabell 5.4) T- cellemediert vs. T- celleuavhengig B- celleaktivering (se tabell 5.4) B- celler gjenkjenner alle slags antigener (peptider, lipider, polysakkarider) T- celler gjenkjenner kun peptidantigener T- cellemediert B- celleaktivering (Ag+BCR og CD40+CD40L) skjer kun med peptidantigen T- celleuavhengig B- celleaktivering skjer med alle slags antigener T- cellemediert B- celleaktivering er mer potent fordi det fører til: Somatisk hypermutasjon (Fab) Klasseskifte (Fc) Hukommelse 32

34 OPPSUMMERENDE SPØRSMÅL 5.1 Fullfør setningene B- lymfocytter kalles også B-..., og de uttrykker B-...reseptorer på overflaten. De utgår fra de CD.- positive hematopoietiske stamcellene i benmargen. De heter B- celler fordi de modnes i., og modning betyr at de begynner å uttrykke mens de er i benmargen. Etter modning forlater B- cellene benmargen, entrer blodet og kalles nå. (naive/erfarne) B- celler. Hver B- celle har (en/flere) type(r) B- cellereseptor(er) som gjenkjenner. (ett/flere) antigen, men hver B- celle har > (identiske/forskjellige) slike B- cellereseptorer på overflaten. Dersom en naiv B- celle møter sitt antigen blir den aktivert og starter å produsere. Disse antistoffene har (samme/forskjellig) spesifisietet som cellens B- cellereseptorer, det vil si at de gjenkjenner (samme/forskjellig) antigen. B- cellereseptoren består av fire kjeder; to kjeder og to lett kjeder. Hver tunge og hver. kjede har to regioner; en konstant og en. region, og det er de. regionene som er involvert i antigenbinding. En.. kjede og en lett kjede kobles sammen, slik at vi får to identiske heterodimere. Delen av B- cellereseptoren som binder antigen kalles. (Fab/Fc)- regionen og består av (variable/konstante) regioner, mens delen som fester B- cellereseptoren til cellememembranen kalles.(fab/fc)- regionen og består av.. (variable/konstante) regioner. B- cellereseptorer produseres gjennom gen-..., det vil si rearrangering av V, D og J- segmenter. Etter at B- cellereseptoren binder antigen, må signalet om reseptorbinding sendes til cellekjernen. B- cellereseptoren har et kort intracellulært (cytoplasmisk) domene, og må derfor ha hjelp av to proteiner; Igα og.. Siden disse intracellulære proteinene ikke er direkte involvert i antigenbinding er de (identiske/forskjellige) i alle B- celler. B- celler gjenkjenner antigen.. (på egenhånd/ved hjelp av MHC). De kan gjenkjenne alle typer antigen, og gjenkjenner antigen i deres... (tertiære/primære) form. Antistoffer produseres av aktiverte (B/T)- celler. Et annet ord for antistoff er.. Antistoffer har samme struktur som B- cellereseptorer; de har 33

35 to.. kjeder og to lette kjeder som sammen lager to heterodimere som har to F (ab/c)- regioner som binder antigen og én F. (ab/c)- region som binder til effektorsystemer. Fab- regionene bestemmer antistoffets (isotype/idiotype), og Fc- regionen bestemmer antistoffets (isotype/idiotype). Et annet ord for (isotype/idiotype) er klasse, og det er isotypen som bestemmer antistoffets funksjon, det vil si hvilke effektorsystemer antistoffet kan aktivere. Det er forskjellige hovedklasser av antistoffer; Ig.., Ig, Ig., Ig. og Ig. Antistoffer finnes i ekstracellulært rom og (kan/kan ikke) entre celler på egenhånd. Hovedfunksjonene til antistoffer er.. av ekstracellulære bakterier og nøytralisering av virus. I tillegg kan antistoffene aktivere komplement gjennom.. (klassisk/alternativ) komplementaktivering. B- cellene har flere koreseptorer, som ikke er direkte involvert i antigenbinding, dette inkluderer C3bR, CD19, CD20, CD21 og CD.. Koreseptorene som brukes til å kvantitere B- celler med flowcytometri er. Det første signalet i aktivering er at B- cellereseptoren binder.. Det andre signalet er at CD.. på B- cellen binder CD40L på Th- cellen. B- cellene kan også aktiveres uten dette andre signalet; dette kalles T- celle.. (uavhengig/mediert) B- celleaktivering. 5.2 Fleip eller fakta 1) B- celler produseres i benmargen og modnes i benmargen Fleip/fakta 2) Én B- celle uttrykker kun én type B- cellereseptor som gjenkjenner kun ett Ag Fleip/fakta 3) Én B- celle uttrykker > identiske kopier av den samme BCR Fleip/fakta 4) BCR består av en tung og to lette kjeder Fleip/fakta 5) Antistoffer er løselige BCR som finnes i ekstracellulærvæsken Fleip/fakta 6) Antistoffer (og BCR) består av to Fab- regioner og én Fc- region Fleip/fakta 7) Det er Fc- regionen som bestemmer antistoffets funksjon (effekt av binding) Fleip/fakta 8) Det er Fab- regionen som bestemmer hvilket antigen antistoffet gjenkjenner Fleip/fakta 9) Antistoffer kan entre celler på egenhånd Fleip/fakta 10) Antistoffer kan opsonisere bakterier og nøytralisere virus Fleip/fakta 11) Antistoffer kan stimulere alternativ komplementaktivering Fleip/fakta 12) Det andre signalet i B- celleaktivering er CD40 + CD40L Fleip/fakta 34

36 13) CD19, CD20 og CD21 brukes til kvantitering av B- celler Fleip/fakta 14) BCR gjenkjenner antigen i deres primære struktur Fleip/fakta 5.3 Fyll ut tabellene Tabell 5.1. B- cellereseptor (BCR) vs. T- cellereseptor (TCR) 35

37 36

38 FORELESNING 6: ANTISTOFFER (IMMUNGLOBULINER) Relevante tabeller: 2.1, 5.1, 5.2, 5.4, 6.1 Antistoffer (immunglobuliner) (se tabell 5.1, 5.2 og 6.1) Antistoffer (immunglobuliner) er løselige B- cellereseptorer Antistoffer består av to tunge og to lette kjeder Hver tunge og hver lette kjede består av variable og konstante regioner En tung kjede og en lett kjede kobles sammen til å lage en heterodimer Et antistoff består av to identiske heterodimere som utgjør to Fab- og én Fc- region Fab- regionen består av de variable regionene til en tung og en lett kjede Fab- regionene bestemmer antistoffets idiotype (affinitet) De to Fab- regionene til et antistoff er identiske (har samme idiotype) Fc- regionen består av de konstante regionene til to tunge kjeder Fc- regionen bestemmer antistoffets isotype (klasse/funksjon) Fab- regionen binder til antigen. Fc- regionen binder til effektorsystemer Antistoffer (immunglobuliner) - hovedmekanismer for deres funksjon Binde til et patogen (med Fab) og direkte hemme patogenet Binde til et patogen (med Fab) og deretter binde et effektorsystem (med Fc) 37

39 Antistoffer (immunglobuliner) - hovedfunksjoner Opsonisering av ekstracellulære patogener Nøytralisering av virus (før viruset entrer vertscellene) Aktivering av komplement (klassisk komplementaktivering; se tabell 2.1) Hva skjer etter T- cellemediert B- celleaktivering (se tabell 5.4) Klonal proliferasjon Somatisk hypermutasjon (Fab) Klasseskifte (Fc) Hukommelse Somatisk hypermutasjon, klasseskifte og hukommelse ses ikke etter T- celleuavhengig B- celleaktivering Somatisk hypermutasjon (Fab) (se tabell 5.2 og 5.4) 38

40 Somatisk hypermutasjon (Fab) - oppsummert Under klonal proliferasjon er B- cellene avhengige av kontinuerlig antigen- stimulus Dersom antigen- stimulus opphever vil B- cellene dø av apoptose AID introduserer punktmutasjoner i Fab- regionene under klonal proliferering Punktmutasjonene kan føre til økt, redusert eller uendret affinitet for antigenet B- cellene som får positive mutasjoner (økt affinitet) vil fortsette klonal proliferasjon B- cellene som får nøytrale eller negative mutasjoner vil dø av apoptose Antistoffenes mangfold er et resultat av: Genetisk rearrangering av VDJ- segmenter for tunge kjeder Gene rearrangement Genetisk rearrangering av VJ- segmenter for lette kjeder Gene rearrangement Tilfeldig kombinering av én tung kjede og én lett kjede Junctional diversity Somatisk hypermutasjon av de variable regionene Somatic hypermutation Klasseskifte, også kalt isotypskifte (Fc) (se tabell 5.2 og 5.4) Signal 1 (kutt 1) stimuleres av interaksjon mellom CD40 (B- celle) og CD40L (Th- celle) Signal 2 (kutt 2a, 2b eller 2c) avgjøres av hvilke cytokiner som produseres av Th- cellen 39

41 40

42 Klasseskifte (Fc) - oppsummert B- cellereseptorene på overflaten av naive B- celler er av IgM (eller IgD)- klasse De første antistoffene som produseres etter B- celleaktivering er alltid IgM (eller IgD) Det første kuttet i klasseskifte stimuleres av CD40 + CD40L Det andre kuttet i klasseskifte avgjøres av hvilke cytokiner T- hjelpecellen produserer Somatisk hypermutasjon skjer i variabel region (Fab) ingen endring i konstant region (Fc) Klasseskifte skjer i konstant region (Fc) ingen endring i variabel region (Fab) Antistoffer (immunglobuliner) - klasser (se tabell 6.1) Immunglobulin M (IgM) - oppsummert IgM er det første antistoffet som blir produsert etter aktivering av en naiv B- celle Man klasseskifter fra IgM, ikke til IgM IgM er en monomer som B- cellereseptor, og en pentamer som antistoff Den pentameriske strukturen holdes sammen av en J- kjede IgM aktiverer komplement (gjennom klassisk komplementaktivering) IgM nøytraliserer virus IgM >> IgG tyder på akutt infeksjon IgG >> IgM tyder på kronisk (evt. gjennomgått) infeksjon 41

43 Immunglobulin G (IgG) - oppsummert IgG er som regel det beste antistoffet mot bakterier og virus IgG er det vanligste antistoffet i blod IgG er en monomer både som B- cellereseptor og som antistoff IgG aktiverer komplement gjennom klassisk komplementaktivering (som IgM) IgG nøytraliserer virus (som IgM) IgG opsoniserer bakterier (som C3b) (se tabell 2.3) IgG medierer ADCC (som IgE) IgG har den lengste halveringstiden av alle antistoffer (21 dager) IgG krysser placenta og gir den nyfødte passiv immunitet i 2-3 måneder IgG har fire subklasser: IgG1, IgG2, IgG3, IgG4 42

44 Immunglobulin A (IgA) - oppsummert IgA er det vanligste antistoffet i kroppen (men IgG er det vanligste antistoffet i blod) IgA er en monomer som B- cellereseptor og i blod, men en dimer i sekresjoner Den dimeriske strukturen (sekretorisk IgA) holdes sammen av en J- kjede IgA er lite potent; det aktiverer ikke en immunrespons IgA binder til patogener i tarmen og sørger for at patogene elimineres i avføringen IgA finnes i rikelige mendger i brystmelk, og gir passiv beskyttelse i barnets tarm IgA krysser ikke placenta, fordi man har ikke stort behov for IgA i bloet Den sekretoriske komponenten forhindrer at IgA blir denaturert av magesyren Selektiv IgA- mangel er den vanligste primære immunsviktsykdommen Immunglobulin E (IgE) - oppsummert IgE er en monomer både som B- cellereseptor og som antistoff IgE medierer ADCC (som IgG) IgE er involvert i type 1 hypersensitivitetsreaksjoner og i beskyttelse mot parasitter OPPSUMMERENDE SPØRSMÅL 6.1 Fullfør setningene Antistoffer kalles også for, og finnes i fem forskjellige hovedklasser; Ig, Ig., Ig., Ig. og Ig. Antistoffene finnes i ekstracellulærvæsken og har som hovedfunksjon å ekstracellulære patogener, virus og aktivere komplement gjennom. (klassisk/alternativ) komplementaktivering. Alle antistoffer består av F.. (ab/c)- regioner som binder antigen, og bestemmer antistoffets.. (isotype/idiotype), det vil si antistoffets affinitet. I tillegg har antistoffene F.. (ab/c)- region som binder til effektorsystemer, og bestemmer antistoffets (isotype/idiotype), det vil si antistoffets klasse - og hva som skjer etter at antistoffet binder antigen. Antistoffer kan utøve 43

45 sin effekt gjennom to hovedprinsipper; binde til patogen med (Fc/Fab)- regionen og hemme antigenet direkte, eller binde til patogen med. (Fc/Fab)- regionen og deretter binde effektorsystemer med. (Fab/Fc)- regionen. Fab- regionene kan forbedres gjennom (somatisk hypermutasjon/klasseskifte), hvor punktmutasjoner introduseres i.. (Fab/Fc)- regionen og kan føre til enten høyere, eller uendret affinitet. Fc- regionene kan forbedres gjennom (somatisk hypermutasjon/klasseskifte), hvor Fc- regionen skiftes ut til den klassen som aktiverer de effektorsystemene som er mest effektive til å bekjempe trusselen kroppen står ovenfor. Klasseskifte og somatisk hypermutasjon skjer kun etter T- celle. (mediert/uavhengig) B- celleaktivering. Alle B- cellereseptorene på overflaten til en naiv B- celle er av Ig (eller IgD)- klassen, fordi klasseskifte først skjer etter aktivering av naive B- celler. Det første antistoffet som produseres etter aktivering av naive B- celler er Ig.. (eller IgD). Antistoffene som kan mediere klassisk komplementaktivering er Ig.. og Ig.. Antistoffene som kan mediere ADCC er Ig. og Ig. Det vanligste antistoffet i blod er Ig, men det er Ig. som er det vanligste antistoffet i kroppen. Alle antistoffer er.. (monomerer/dimerer/pentamerer) når de fungerer som B- cellereseptorer. Ig er en pentamer i blod, mens Ig.. er en dimer i sekretorisk form. IgG >> IgM tyder på. (akutt/kronisk) infeksjon. Det vanligste antistoffet i brystmelk er Ig Type 1 hypersensitivitet medieres av Ig. Som C3b kan Ig. opsonisere ekstracellulære patogener, mens Ig. er det beste antistoffet til å bekjempe parasitter. 6.2 Fleip eller fakta 1) Et antistoff har Fab- regioner som består av en tung og en lett kjede Fleip/fakta 2) Fab- regionen binder til effektorfunksjoner Fleip/fakta 3) Fab- regionen bestemmer antistoffets idiotype (affinitet) Fleip/fakta 4) Fab- regionen kan forbedres gjennom somatisk hypermutasjon Fleip/fakta 5) Fc- regionen bestemmer antistoffklassen Fleip/fakta 6) Fc- regionen kan forbedres gjennom somatisk hypermutasjon Fleip/fakta 7) B- cellereseptorene på overflaten av en naiv B- celle er av IgG- klasse Fleip/fakta 8) IgA er det vanligste antistoffet i blod Fleip/fakta 44

46 9) IgG er det beste antistoffet mot parasitter Fleip/fakta 10) IgE kan mediere klassisk komplementaktivering Fleip/fakta 11) IgG >> IgM tyder på en akutt infeksjon Fleip/fakta 12) IgG krysser placenta og gir den nyfødte passiv immunitet i 2-3 mnd Fleip/fakta 6.3 Fyll ut tabellene Fab (Fragment antigen- binding) Fc (Fragment crystallizable) Struktur Tung kjede + tung kjede Funksjon Binder antigen Bestemmer.. Isotype (klasse) 2 Kan endres med Klasseskifte (isotypskifte) 1 Eksempler på effektorfunksjoner: komplement, granulocytter, mastceller, ADCC 2 Det finnes 5 hoved- isotyper: Fcy (IgG), Fcα (IgA), Fcμ (IgM), Fcε (IgE) og Fcδ (IgD) 45

47 46

48 FORELESNING 7: T- CELLER: AKTIVERING Relevante tabeller: 4.1, 5.1, 5.3, 5.4, 7.1, 7.2, 7.3 Hovedklasser av T- celler (se tabell 4.1) CD8+ cytotoksiske T- celler (CD8+ CTLs) CD4+ T- hjelpeceller (CD4+ Th) CD4+ regulatoriske T- celler (CD4+ Treg) 47

49 T- celler: modning Modning = cellen starter å uttrykke lymfocyttreseptor (T- cellereseptor, TCR) T- celler produseres i benmargen og modnes i thymus (T- celle - Thymus) T- cellereseptoren (se tabell 5.1) En naiv T- celle har én (og KUN én) type TCR på overflaten som gjenkjenner ett (og KUN ett) Ag. En naiv T- celle har > IDENTISKE kopier av den samme typen TCR på overflaten. 48

50 T- cellereseptoren vs. B- cellereseptoren (se tabell 5.1) T- cellereseptoren består av to kjeder; én α- kjede og én ß- kjede B- cellereseptoren består av fire kjeder; to tunge kjeder og to lette kjeder T- cellereseptoren blir ALDRI sluppet ut i ekstracellulærvæske B- cellereseptoren blir sluppet ut i ekstracellulærvæske som antistoffer T- cellereseptoren har et antigen- bindende sete som heter «antigen- bindende sete» B- cellereseptoren har to antigen- bindende seter som heter «Fab- regioner» T- cellereseptoren gjennomgår IKKE somatisk hypermutasjon T- cellereseptoren har ingen Fc- region (derfor ingen klasse) T- cellereseptoren gjennomgår derfor IKKE klasseskifte Hvordan T- cellereseptoren gjenkjenner antigen (se tabell 5.1) B- cellereseptoren gjenkjenner antigen på egenhånd (uten hjelp fra MHC) T- cellereseptoren må få antigen presentert av andre celler (ved hjelp av MHC) B- cellereseptoren gjenkjenner antigen i deres naturlige (tertiære/kvartære) struktur T- cellereseptoren gjenkjenner antigen i deres primære struktur B- cellereseptoren gjenkjenner alle slags antigen (peptider, lipider, polysakkarider) T- cellereseptoren gjenkjenner kun peptidantigener. Produksjon av T- cellereseptoren: genrearrangering (V(D)J rearrangering) (se tabell 5.1) T- cellereseptoren: signaltransduksjon (se tabell 5.1) 49

51 T- celler: koreseptorer (se tabell 5.1 og 7.1) CTLs: CD3+ (TCR), CD8+, CD28+ (aktivering av T- celler) Th: CD3+ (TCR), CD4+, CD28+ (aktivering av T- celler), CD40L+ (aktivering av B- celler) Major histocompatibility complex (MHC) (se tabell 7.2) MHC I - oppsummert (se tabell 7.2) MHC I- molekyler finnes på alle kjerneholdige celler MHC I består av fire kjeder: α1, α2, α3 og ß2- mikroglobulin MHC I presenterer endogene (selvlagde) peptidantigener til cytotoksiske T- celler (CD8+) De selvlagde proteinene brytes ned til peptider av intracellulære proteasomer Før de transporteres til endoplasmatisk retikulum av transportproteinet TAP I endoplasmatisk retikulum binder peptidet til MHC I Dette komplekset flyttes til cellemembranen for å bli inspisert av CD8+ CTLs Dersom CD8+ CTL gjenkjenner Ag som farlig blir cellen som presenterer Ag drept 50

52 En normal, frisk celle presenterer fragmenter av endogene peptider på MHC I. Hvis alle fragmentene som presenteres er av normale, selv- lagde proteiner vil ikke den cytotoksiske T- cellen gjenkjenne antigenet som farlig, og cellen får leve i sus og dus. En virusinfisert celle produserer virale proteiner. Fragmenter av de virale proteinene vil bli presentert som endogene peptider på MHC I. Den cytotoksiske T- cellen gjenkjenner disse antigenene som fremmede og farlige - og dreper cellen nådeløst. 51

53 MHC II - oppsummert (se tabell 7.2) MHC II- molekyler finnes kun på antigen- presenterende celler (APCs) APCs = makrofager, dendrittiske celler og aktiverte B- celler MHC II består av fire kjeder: α1, α2, ß1 og ß2 MHC II presenterer eksogene peptidantigener (fra ekstracellulære patogener til CD4+ Th Patogenet fagocyteres og brytes ned i fagolysosomer Patogenets proteiner brytes ned til peptider av en protease i fagolysosomet Fagolysosomet fusjonerer med en vesikkel som inneholder MHC II Komplekset blir deretter flyttet til cellemembranen for å bli inspisert av CD4+ Th Dersom CD4+ Th gjenkjenner Ag som farlig blir den Ag- presenterende cellen aktivert Aktivering av den Ag- presenterende cellen fører til at den blir bedre/mer effektiv Dendrittiske celler blir flinkere til å presentere antigen Makrofager blir flinkere til å bryte ned patogenet 52

54 Når en antigen- presenterende celle fagocyterer patogene proteiner vil proteasomer i fagolysosomet bryte ned proteinene til peptidantigener, som deretter blir bundet til MHC II (inne i fagolysosomet) og deretter fraktet til cellemembranen. Hvis T- hjelpecellen gjenkjenner antigenet som fremmed og farlig stimuleres aktivering av den antigen- presenterende cellen. Antigen- presenterende celler (APCs) (se tabell 7.3) APC (uttrykker MHC I, MHC II og B7) = dendrittiske celler, makrofager, B- celler Antigen- presenterende celler - funksjoner Tidlig fase av infeksjon: DC drar til lymfeknuter for å aktiverer naive T- celler Sen fase av infeksjon: makrofager restimulerer aktiverte T- celler i perifere vev Re- eksponering: B- hukommelsesceller aktiverer T- hukommelsesceller T- celleaktivering (se tabell 5.3 og 5.4) T- cellereseptoren gjenkjenner antigen OG MHC- molekylet Signal 1 i T- celleaktivering: TCR binder Ag+MHC Signal 2 i T- celleaktivering: CD28 (på T- cellen) binder B7 (på APC) Aktivering av CD4+ T- hjelpeceller (se tabell 5.3 og 5.4) Spørsmål som stilles av T- cellereseptoren: Er dette riktig antigen? Er dette riktig klasse av MHC (altså; er dette MHC II)? Spørsmål som stilles av koreseptoren CD4: Er dette riktig klasse av MHC (altså; er dette MHC II)? Spørsmål som stilles av koreseptoren CD28: Uttrykker den antigen- presenterende cellen B7? 53

55 Aktivering av CD8+ cytotoksiske T- celler (se tabell 5.3 og 5.4) Spørsmål som stilles av T- cellereseptoren: Er dette riktig antigen? Er dette riktig klasse av MHC (altså; er dette MHC I)? Spørsmål som stilles av koreseptoren CD8: Er dette riktig klasse av MHC (altså; er dette MHC I)? Spørsmål som stilles av koreseptoren CD28: Uttrykker den antigen- presenterende cellen B7? MHC- fokusering (se tabell 7.2) Aktivering av naive vs. erfarne T- celler (se tabell 7.3) 54

56 OPPSUMMERENDE SPØRSMÅL 7.1 Fullfør setningene Det finnes to hovedklasser T- celler, de CD8+ T- cellene og de CD4+ T- hjelpecellene. I tillegg finnes det en klasse CD.- positive T- celler som kalles regulatoriske T- celler (Treg). T- celler uttrykker T-...reseptorer på overflaten. De utgår fra de CD.- positive hematopoietiske stamcellene i benmargen. De heter T- celler fordi de modnes i., og modning betyr at de begynner å uttrykke mens de er i thymus. Etter modning forlater T- cellene thymus, entrer blodet og kalles nå. (naive/erfarne) T- celler. Hver T- celle har (en/flere) type(r) T- cellereseptor(er) som gjenkjenner. (ett/flere) antigen, men hver T- celle har > (identiske/forskjellige) slike T- cellereseptorer på overflaten. T- cellereseptoren består av to kjeder; en α- kjede og én. T- cellereseptoren har ingen F..- region, og derfor ingen klasse (i motsetning til BCR). Det intracellulære domenet til TCR kalles CD.., og dette brukes til kvantitering av T- celler gjennom flowcytometri. Siden CD3 ikke er direkte involvert i antigenbinding er CD3 (identisk/forskjellig) i alle T- celler. T- cellereseptorene gjenkjenner kun antigen som er presentert på - molekyler. Det finnes to forskjellige slike MHC- molekyler, nemlig MHC og MHC MHC I finnes på. (alle kjerneholdige celler/apcs), mens MHC II finnes på.. (alle kjerneholdige celler/apcs). MHC I presenterer.. (endogene/eksogene) peptidantigen til CD8+ (CTL/Th), mens MHC II presenterer. (endogene/eksogene) peptidantigen til CD4+ (CTL/Th). Dersom CTL gjenkjenner antigenet som presenteres på MHC. som farlig fører CTL til at cellen som presenterer antigenet blir.. (aktivert/drept). Dersom Th gjenkjenner antigenet som presenteres på MHC som farlig fører Th- cellen til at cellen som presenterer antigenet blir (aktivert/drept). Celler som uttrykker MHC II kalles.- presenterende celler (APCs). Vi har 3 forskjellige antigen- presenterende celler; makrofager,. og aktiverte B- celler. Disse cellene uttrykker også molekylet som trengs for andre signal i T- celleaktivering, nemlig B.., som binder til CD.. på T- cellene. 55

57 7.2 Fleip eller fakta 1) T- hjelpeceller uttrykker TCR, CD4 og CD28 Fleip/fakta 2) T- celler modnes i benmargen Fleip/fakta 3) T- celler gjenkjenner kun peptidantigener presentert på MHC Fleip/fakta 4) MHC II finnes på alle kjerneholdige celler i kroppen Fleip/fakta 5) MHC II presenterer antigen til CD8+ cytotoksiske T- celler Fleip/fakta 6) MHC II presenterer endogene antigener Fleip/fakta 7) Det andre signalet i T- celleaktivering er CD28 + B7 Fleip/fakta 8) Det intracellulære domenet til T- cellereseptoren heter CD3 Fleip/fakta 9) T- cellereseptorene har ingen Fc- region Fleip/fakta 10) Virale proteiner presenteres på MHC I Fleip/fakta 7.3 Fyll ut tabellene Tabell 5.1. B- cellereseptor (BCR) vs. T- cellereseptor (TCR) 56

58 Tabell 5.3. Aktivering av lymfocytter (B vs. Th vs. CTL) Tabell 7.2. Major histocompatibility complex (MHC) I vs. II 57

59 Tabell 7.3. Antigen- presenterende celler (APCs) 58

60 FORELESNING 8: T- CELLER: FUNKSJONER Relevante tabeller: 4.1, 5.1, 5.3, 5.4, 7.1, 7.2, 7.3, 8.1, 8.2 Hva skjer etter aktivering av naive T- celler (se tabell 5.4) Klonal proliferasjon Hukommelse Klonal proliferasjon (se tabell 1.2) Hukommelse (se forelesning 9) CD4+ T- hjelpeceller (CD4+ Th): funksjoner (se tabell 4.1, 5.4 og 8.1) Funksjon: hjelper andre immunceller (gjennom produksjon av cytokiner) Tre hovedklasser (subtyper) av CD4+ Th- celler; CD4+ Th1, CD4+ Th2 og CD4+ Th17 En naiv T- hjelpecelle som ikke har blitt aktivert kalles Th0 Etter aktivering bestemmer Th0- cellen seg om den vil bli Th1, Th2 eller Th17 Det er info fra dendrittiske celler som avgjør om Th0 blir Th1, Th2 eller Th17 59

61 CD4+ regulatoriske T- celler (CD4+ Foxp3+ Treg) (se tabell 4.1) Uttrykker TCR og CD4 (ergo er en Th- celle) og Foxp3 De regulatoriske T- cellene kan nedregulere immunresponsen via: Anti- inflammatoriske cytokiner; IL- 10, TGF- ß (se tabell 2.3) Treg- mediert drap av APC eller aktiverte T- celler (gjennom apoptose) CTLA- 4 på overflaten av Treg binder CD28 på overflaten av T- celler Konkurrerer dermed med B7 for å gi det andre signalet i T- celleaktivering CD8+ cytotoksiske T- celler (CD8+ CTL): funksjoner (se tabell 4.1, 5.4 og 8.2) CTLs dreper våre egne celler (men kun virusinfiserte celler og kreftceller) CTLs kan drepe målcellene gjennom to mekanismer: Fas/FasL (hvor Fas på CTL binder FasL på målcellen) Perforin/granzym B (perforin perforerer cellen granzym B entrer målcellen) Begge mekanismene fører til stimulering av caspaser (som resulterer i apoptose) 60

62 OPPSUMMERENDE SPØRSMÅL 8.1 Fullfør setningene Etter aktivering av en naiv T- celle gjennomgår cellen klonal for å øke antallet antigen- spesifikke T- celler som kan bidra i kampen. Klonal proliferasjon av T- celler stimuleres av cytokinet IL. De CD.- positive T- hjelpecellenes funksjon er å hjelpe andre immunceller ved å produsere. Det finnes tre hovedklasser (subtyper) av Th- celler; nemlig CD4+ Th1, CD4+ Th2 og CD4+ Th.. Disse produserer alle litt forskjellige cytokinprofiler, og stimulerer derfor en litt forskjellig immunrespons. Det som avgjør om den naive Th- cellen blir Th1, Th. eller Th17 er informasjon fra dendrittiske cellen og cytokiner som er produsert på slagmarken. Den beste Th- subtypen til å bekjempe virus og intracellulære bakterier er Th, som gjennom produksjon av IFN. og TNF. aktiverer makrofager, CTLs og NK- celler. Th2- cellen derimot, er best til å bekjempe. (intracellulære/ ekstracellulære) bakterier og parasitter. Sopp bekjempes best med et Th.- mediert immunforsvar. Regulatoriske T- celler uttrykker CD. og Foxp., og har som oppgave å nedregulere og modulere immunresponsen, noe som er viktig for å forhindre overaktivering av immunsystemet. Tregs kan nedregulere immunresponsen blant annet ved å produsere anti- inflammatoriske cytokiner som IL.. og TGF-... Cytotoksiske 61

63 T- celler deler mange likhetstrekk med NK- celler; de dreper..... (patogener/våre egne celler). Det er viktig å presisere at de kun dreper de av våre egne celler som har blitt kreftceller eller infisert av De cytotoksiske T- cellene, i likhet med NK- cellene, dreper gjennom to mekanismer; enten Fas/.. Eller gjennom../granzym B. Begge mekanismene stimulerer aktivering av caspaser, noe som gjør at målcellen dør av (nekrose/ apoptose). 8.2 Fleip eller fakta 1) T- hjelpeceller dreper virusinfiserte celler Fleip/fakta 2) En naiv T- hjelpecelle som ikke har blitt aktivert kalles CD4+ Th0 Fleip/fakta 3) Informasjon fra DC bestemmer om Th0 blir Th1, Th2 eller Th17 Fleip/fakta 4) Th1, Th2 og Th17 produsere ulike cytokinprofiler Fleip/fakta 5) Th2 er den beste Th- cellen i kampen mot virus Fleip/fakta 6) T- regulatoriske celler uttrykker Foxp3 Fleip/fakta 7) Cytotoksiske T- celler dreper målceller gjennom nekrose Fleip/fakta 8) Cytotoksiske T- celler dreper med samme mekanismer som NK- cellen Fleip/fakta 9) Th1- cellen stimulerer makrofager, CTLs og NK- celler Fleip/fakta 8.3 Fyll ut tabellene Tabell 4.1. B- celler vs. T- celler 62

64 Tabell 7.2. Major histocompatibility complex (MHC) I vs. II 63

65 Tabell 8.1. Th- subtyper (Th1 vs. Th2 vs. Th17) Tabell 8.2. NK- celler vs. cytotoksiske T- celler (CTLs) NK- celler CD8+ cytotoksiske T- celler (CTLs) Opprinnelse CD34+ HSC NK- celle CD34+ HSC CTL (i thymus) Lokalisasjon Blod (entrer vev ved inflammasjon) Blod (entrer vev ved inflammasjon) Aktivering Mekanismer for drap Fas + FasL apoptose Perforin + granzym B apoptose Bekjemper Virusinfiserte celler Kreftceller Spesifisitet Uspesifikk (én NK- celle gjenkjenner mange patogener) 64

66 FORELESNING 9: PRIMÆRE OG SEKUNDÆRE LYMFOIDE ORGANER Relevante tabeller: 9.1, 9.2 Primære vs. sekundære lymfoide organer Primære lymfoide organer = organer hvor lymfocytter modnes Benmarg (B- celler) og thymus (T- celler) Sekundære lymfoide organer = organer hvor lymfocytter aktiveres Lymfeknuter, milt, mukosa- assosiert lymfoid vev (MALT) Strukturen til sekundære lymfoide organer Egne områder for B- celler og T- celler Områdene som inneholder B- celler kalles lymfoide follikler Områdene som inneholder T- celler varierer fra organ til organ Lymfoide follikler Finnes i alle sekundære lymfoide organer Inneholder et stort antall B- celler og follikulære dendrittiske celler (se tabell 9.2) Lymfoid follikel med inaktive B- celler (før Ag- stimulering) = primær lymfoid follikel Lymfoid follikel med aktiverte B- celler (etter Ag- stimulering) = sekundær lymfoid follikel Annet ord for sekundær lymfoid follikel = germinalt senter Primær lymfoid follikel Ag- stimulus (B- celleaktivering) sekundær lymfoid follikel I sekundære lymfoide follikler ses klonal proliferasjon, somatisk hypermutasjon og klasseskifte. Follikulære dendrittiske celler (FDC) vs. dendrittiske celler (DC) (se tabell 9.2) Follikulære dendrittiske celler (FDC) vs. dendrittiske celler (DC) - oppsummert Dette er to FORSKJELLIGE celletyper! FDC: holder til i lymfoide follikler og har som oppgave å aktivere B- celler DC: holder til i perifert vev og har som oppgave å aktivere T- celler NB! Når man bruker begrepet «dendrittisk celle», mener vi nettopp det - en dendrittisk celle. Det vil si celletypen som finnes i perifere vev, og har som oppgave å samle informasjon fra kampsonen og reise til nærmeste lymfeknute for å presentere Ag til T- celler. Dersom vi snakker om follikulære dendrittiske celler presiserer vi alltid dette ved å si follikulære dendrittiske celler. 65

67 Immuncellenes sirkulering - blod og lymfe Lymfocyttenes sirkulering 1) Etter modning i primære lymfoide organer entrer lymfocyttene blodet 2) Forlater blodet til interstitiell væske (eller direkte til sekundært lymfoid organ) 3) Celler i interstitiell væske dreneres til et sekundært lymfoid organ a) Celler som ikke blir aktivert fortsetter å sirkulere mellom sekundære lymfoide organer b) Celler som blir aktivert gjennomgår klonal proliferasjon ++ 4) Celler som ikke har blitt aktivert returnerer til blod gjennom ductus thoracicus a) Disse cellene starter en ny runde hvor de sirkulerer som nevnt over 66

68 Immuncellenes sirkulering i fredstid vs. krigstid Immuncellenes sirkulering i fredstid Celler som finnes i perifere vev (f.eks. makrofager, dendrittiske celler, mastceller) Finnes i inaktiverte stadier i perifere vev Entrer ikke blod eller lymfe. Sirkulerer ikke i kroppen Celler som finnes i blod (f.eks. NK- celler, nøytrofile granulocytter, lymfocytter) Finnes i inaktiverte stadier i blodet Entrer ikke perifere vev Sirkulerer i arterielt og venøst blod til de mottar signaler fra andre immunceller Noen sirkulerer gjennom sekundære lymfoide organer (via afferente arterioler) Immuncellenes sirkulering i krigstid (inflammasjon) Celler som finnes i perifere vev (f.eks. makrofager, dendrittiske celler, mastceller) Cellene i det inflammerte perifere vevet blir aktivert Aktivering av mastceller histaminutslipp rubor, calor, dolor, tumor Fører til økt permeabilitet i postkapillære venuler Rekrutterer celler fra blod (f.eks. nøytrofile granulocytter) Makrofager forblir i vevet og forsøker å bekjempe patogenet Dendrittiske celler drar til nærmeste lymfeknute for å rekruttere lymfocytter Celler som finnes i blod (f.eks. NK- celler, nøytrofile granulocytter, lymfocytter) Nøytrofile/NK- celler mottar signaler fra perifert vev (tillater dem å entre vevet) B- celler blir aktivert av FDC i lymfoide follikler aktiveres T- celler aktiveres av DC i sekundære lymfoide organer aktiveres Høyendotelvenuler (HEV) (se tabell 9.1) Finnes i alle sekundære lymfoide organer (unntatt milten) Spesialiserte endotelceller som tillater lymfocytter å entre sekundære lymfoide organer 67

69 Sekundære lymfoide organer - anatomi og funksjon (se tabell 9.1) Lymfeknuter (se tabell 9.1) Vi har et hundretalls lymfeknuter som finnes langs lymfebanene B- celler og follikulære dendrittiske celler finnes i lymfoide follikler i cortex. T- celler finnes i paracortex. Den geografiske inndelingen opprettholdes av kjemokiner Aktivering av lymfocytter i lymfeknuter: DC bringer Ag fra perifere vev og presenterer dette på MHC til T- celler FDC fanger fritt Ag fra perifere vev og «presenterer» dette til B- celler Etter aktivering reiser B- og T- celler til området mellom cortex og paracortex Her stimulerer de hverandre (CD40+CD40L og CD28+B7). Milten (se tabell 9.1) 68

70 Peyerske plakk (se tabell 9.1) Sekundære lymfoide organer - oppsummert med eksempler (svært forenklet!) Sår i huden hudinfeksjon aktivering av makrofager, DC og mastceller Mastcelleaktivering rubor, calor, dolor, tumor Makrofagene forblir i kampsonen og forsøker å bekjempe infeksjonen Dendrittiske celler drar til nærmeste lymfeknute Presenterer antigen til T- celler aktiveres «Flytende» antigen finner veien til nærmeste lymfeknute Fanges av FDC i lymfoide folliker aktiverer B- celler Blodbaneinfeksjon (f.eks. bakteremi) patogenet sirkulerer i blodet gjennom milten «Flytende» antigen fanges av FDC i lymfoide folliker aktiverer B- celler Makrofager i milten forsøker å spise patogenet mens det er i milten Gastrointestinal infeksjon (f.eks. bakteriell gastroenteritt) M- cellene fanger patogenet og bringer det til underliggende lymfoid vev Fører til aktivering av makrofager, DC og mastceller i det Peyerske plakket DC og FDC fører til aktivering av hhv T- og B- celler 69

71 OPPSUMMERENDE SPØRSMÅL 9.1 Fullfør setningene Organene som tilhører immunsystemet deles inn i primære og lymfoide organer. Primære lymfoide organer er organene hvor lymfocyttene.. (modnes/aktiveres) og inkluderer benmargen og De sekundære lymfoide organene er organene hvor lymfocyttene. (modnes/aktiveres), og inkluderer milten, mukosa- assosiert lymfoid vev (MALT) og Peyerske er et eksempel på MALT, og finnes i tynntarmen. Alle sekundære lymfoide organer inneholder lymfoide follikler, som er en struktur som inneholder store mengder follikulære dendrittiske celler og.- lymfocytter. Follikulære dendrittiske celler er IKKE det samme som dendrittiske celler. Dendrittiske celler holder vanligvis til i. (perifere vev/lymfoide follikler), og reiser til sekundære lymfoide organer etter aktivering. Aktiverte dendrittiske celler presenterer antigen på MHC til (B- celler/t- celler). Follikulære dendrittiske celler, derimot, holder vanligvis til i.. (perifere vev/lymfoide follikler). Der fanger de antigen som kommer strømmende fra perifere vev og viser dette frem til (B- celler/t- celler) i de lymfoide folliklene. En primær lymfoid follikel er en lymfoid follikel som inneholder 70

72 . (inaktive/ aktiverte) B- celler. Etter at B- cellene aktiveres gjennomgår de. prolifearsjon, somatisk hypermutasjon og klasseskifte. Lymfoide follikler som inneholder aktiverte B- celler kalles.. (primære/sekundære) follikler. Lymfeknutene finnes langs lymfebanene og inneholder to hovedsoner; B- cellene finnes i lymfoide follikler i (cortex/paracortex), mens T- cellene finnes i. (cortex/paracortex). B- cellene aktiveres av (DC/FDC), mens T- cellene aktiveres av.. (DC/FDC), og etter aktivering møtes de aktiverte B- og T- cellene hverandre i området mellom cortex og.. De spesialiserte endotelcellene som tillater leukocytter å entre sekundære lymfoide organer fra blod kalles 9.2 Fleip eller fakta 1) Benmargen og thymus er primære lymfoide organer Fleip/fakta 2) Lymfocytter modnes i sekundære lymfoide organer Fleip/fakta 3) Dendrittiske celler og follikulære dendrittiske celler er samme celle Fleip/fakta 4) Follikulære dendrittiske celler aktiverer T- celler Fleip/fakta 5) I lymfeknuter finnes B- celler i paracortex Fleip/fakta 6) I milten finnes T- celler i PALS Fleip/fakta 7) Milten inneholder høyendotelvenuler Fleip/fakta 8) Lymfoide follikler inneholder B- celler og follikulære dendrittiske celler Fleip/fakta 9) Somatisk hypermutasjon og klasseskifte skjer i sekundære lymfoide follikler Fleip/fakta 10) Alle sekundære lymfoide organer har lymfoide follikler Fleip/fakta 71

73 9.3 Fyll ut tabellene Tabell 9.1. Sekundære lymfoide organer Tabell 9.2. Dendrittiske celler (DC) vs. follikulære dendrittiske celler (FDC) Dendrittiske celler Follikulære dendrittiske celler Lokalisasjon før aktivering Perifere vev Lokalisasjon etter aktivering Sekundære lymfoide organer Lymfoid follikel (i sekundære lymfoide organer) Presenterer antigen til Overflatemolekyler Aktiverer MHC I MHC II B7 FcR C3bR 72

74 FORELESNING 10: IMMUNOLOGISK HUKOMMELSE Relevante tabeller: 1.2, 5.4 B- hukommelsesceller NB! B- hukommelsesceller blir kun produsert etter T- cellemediert B- celleaktivering Ved T- celleuavhengig B- celleaktivering (se tabell 5.4): Ingen klasseskifte Ingen somatisk hypermutasjon Ingen hukommelse 73

75 74

76 T- hukommelsesceller Hvorfor er hukommelsesceller bedre enn naive B- /T- celler? Hukommelsesceller har erfart hvordan man skal bekjempe patogenet B- hukommelsesceller har gjennomgått klasseskifte og somatisk hypermutasjon Hukommelsesceller er lettere å aktivere (krever mindre kostimulering) Hukommelsesceller blir aktivert tidligere i immunresponsen 75

77 FORELESNING 11: IMMUNHOMEOSTASE OG TOLERANSE Relevante tabeller: i dette kapittelet skal du slippe å bekymre deg for tabeller. 76

78 Immunhomeostase Et optimalt immunforsvar krever følgende: 1. Et adekvat antall funksjonelle immunceller som kan aktiveres og deaktiveres ved behov 2. Klarer å skille venner (autoantigener) fra fiender (fremmede antigener) Viktigheten av en proporsjonal immunrespons SEPSIS Krav om kontinuerlig stimulering for vedvarende aktivering Minkende antigenkonsentrasjon minkende stimulering minkende aktivering 77

79 Aktiverings- indusert celledød (AICD) 78

80 Regulatoriske T- celler (CD4+ Foxp3+ Treg) Hvordan forhindre overaktivering av immunresponsen - oppsummert Immunresponsen skal være proporsjonal med trusselen (infeksjonen) En overdreven immunrespons kan føre til sepsis og inflammatorisk organskade Immunforsvaret forhindrer overaktivering via: Aktiverings- indusert celledød (Fas/FasL og CTLA- 4) Regulatoriske T- celler (TGF- ß og IL- 10) Krav om kontinuerlig stimulering for vedvarende aktivering Kortlevde effektormekanismer og effektorsystemer AUTOIMMUNITET Autoimmune sykdommer - eksempler Bindevevssykdommer (SLE, Sjögrens syndrom, polymyositt, sklerodermi) Vaskulitter (GPA, PAN, MPA, Behcet, Goodpasture) Autoimmune leddsykdommer (revmatoid artritt) Autoimmune endokrinopatier (Graves, DM type 1, Addison) Autoimmune leversykdommer (autoimmun hepatitt, primær biliær cirrhose) Autoimmune hudsykdommer (bulløs pemfigoid, psoriasis, vitiligo) Autoimmune blodsykdommer (ITP, AIHA, APS, kuldeagglutininsyndrom) Autoimmune nervesykdommer (limbisk encefalitt, Guillain- Barré syndrom) Autoimmune øyesykdommer (autoimmun uveitt, neuromyelitis optica) Sentral toleranse 79

81 Sentral toleranse - oppsummert Sentral toleranse for T- lymfocyttene foregår under modningsprosessen i thymus T- cellene blir stilt to spørsmål Spørsmål 1 (positiv seleksjon): gjenkjenner du MHC- molekyler med din TCR? T- celler skal KUN gjenkjenne antigen som blir presentert på MHC- molekyler T- celler som IKKE gjenkjenner antigen på MHC- molekyler dør (apoptose) Spørsmål 2 (negativ seleksjon): gjenkjenner du autoantigener presentert på MHC? T- celler skal IKKE gjenkjenne autoantigen som blir presentert på MHC- molekyler T- celler som gjenkjenner autoantigen på MHC- molekyler dør (apoptose) Resultat: T- celler gjenkjenner kun fremmede antigener som blir presentert på MHC Perifer toleranse Anergi Aktiverings- indusert celledød (AICD) Regulatoriske T- celler (CD4+ Foxp3+ Treg) Perifer toleranse - oppsummert Perifer toleranse finner sted utenfor de primære lymfoide organene Funksjonen til perifer toleranse er å forhindre at autoreaktive lymfocytter (som har unngått apoptose via sentral toleranse) reagerer mot autoantigener i perifere vev Mekanismer for perifer toleranse Anergi (mangel av signal 2 fører til at autoreaktive lymfocytter blir anerge) Aktiverings- indusert celledød (vedvarende aktivering fører til apoptose) Regulatoriske T- celler Tap av sentral og/eller perifer toleranse risiko for utvikling av autoimmun sykdom 80

82 TABELLER 81

83 Tabell 1.1. Kroppens forsvar mot patogener Forsvarsmekanisme Fysiske barrier Mekanisk forsvar Antimikrobielle elementer Gunstig bakterieflora Immunforsvaret Eksempel Hud, slimhinner Cilia (i luftveiene) Urin (skyller urinveiene) Antimikrobielle stoffer i sekresjoner (svette, tårer, spytt) Lav ph i i sekresjoner (magesyre, vaginalsekret) Mirkobiom (på huden, i munnhulen, tarm og vagina) Det innate (medfødte) immunforsvaret Det adaptive immunforsvaret Tabell 1.2. Hovedforskjeller mellom det innate og det adaptive immunforsvaret 82

84 Tabell 1.3. Egenskaper til et optimalt immunforsvar Tabell 2.1. Komplementaktivering Aktivering Initiale steg Felles endepunkt Klassisk Alternativ MBL- mediert 1. IgG/IgM- Ag binder C1 2. C1 aktiverer C4 3. C4 aktiverer C2 4. C2 spalter C3 til C3a + C3b 1. C3 spaltes spontant til C3a + C3b 1. MBL binder mannose på patogenet 2. MBL binder MASP 3. MASP spalter C3 til C3a + C3b a. C3b binder patogenet b. Faktor B binder C3b C3bB c. Faktor D spalter B C3bBb d. C3bBb spalter C5 til C5a + C5b e. C5b binder C6- C9 MAC f. MAC lager hull i patogenet g. Patogenet dør Tabell 2.2. Komplementsystemets funksjoner Funksjon Opsonisering Kjemotakse Degranulering av mastceller Membrane attack complex (MAC) Komplementprotein C3b C5a C3a, C5a (anafylatoksiner) C5b + C6 + C7 + C8 + C9 83

85 Tabell 2.3. Utvalgte cytokiner og effektormolekyler Funksjon Opsonisering Kjemoattraktanter for nøytrofile Anafylatoksiner Pyrogener Viktige pro-inflammatoriske cytokiner Viktige anti-inflammatoriske cytokiner Cytokiner/effektormolekyler C3b, IgG C5a, IL-8, formylpeptider C3a, C5a IL-1, TNF-α IL-1, IL-6, TNF-α IL-10, TGF-α Tabell 3.1. Makrofager - stadier og funksjoner 84

86 Tabell 3.2. Makrofager vs. dendrittiske celler Tabell 3.3. Granulocytter Nøytrofil granulocytt Eosinofil granulocytt Basofil granulocytt Opprinnelse CD34+ HSC CD34+ HSC CD34+ HSC Lokalisasjon Blod (entrer vev ved inflammasjon) Blod (entrer vev ved inflammasjon) Blod (entrer vev ved inflammasjon) Forsvarer oss mot Ekstracellulære bakterier Parasitter Parasitter Mekanismer for drap Fagocytose Degranulering ROS NET Degranulering ADCC Degranulering 85

87 Tabell 3.4. Makrofager vs. nøytrofile granulocytter Makrofag Nøytrofil granulocytt Opprinnelse CD34+ HSC monocytt makrofag CD34+ HSC nøytrofil granulocytt Lokalisasjon Perifere vev Blod (entrer vev ved inflammasjon) PAMP/DAMP PRR PAMP/DAMP PRR Fagocytose (NET) Fagocytose Degranulering ROS NET Intracellulære bakterier Ekstracellulære bakterier Aktivering Mekanismer for drap Best til å bekjempe Tabell 3.5. Makrofager vs. nøytrofile granulocytter vs. NK- celler 86

88 Tabell 4.1. B- celler vs. T- celler 87

89 Tabell 5.1. B- cellereseptor (BCR) vs. T- cellereseptor (TCR) 88

90 Tabell 5.2. Fab vs. Fc Fab (Fragment antigen- binding) Fc (Fragment crystallizable) Struktur Tung kjede + lett kjede Tung kjede + tung kjede Funksjon Binder antigen Aktiverer effektorfunksjoner 1 Bestemmer.. Idiotype (spesifisitet) Isotype (klasse) 2 Kan endres med Somatisk hypermutasjon Klasseskifte (isotypskifte) 1 Eksempler på effektorfunksjoner: komplement, granulocytter, mastceller, ADCC 2 Det finnes 5 hoved- isotyper: Fcy (IgG), Fcα (IgA), Fcμ (IgM), Fcε (IgE) og Fcδ (IgD) Tabell 5.3. Aktivering av lymfocytter (B vs. Th vs. CTL) 89

91 Tabell 5.4. Steg etter lymfocyttaktivering (B vs. Th vs. CTL) 90

92 Tabell 6.1. Antistoffer (immunglobuliner) - klasser (isotyper) 91

93 Tabell 7.1. Koreseptorer - T- hjelpceller (Th) vs. cytotoksiske T- celler (CTL) Th- celler CTL Kommentar/funksjon CD3 (yδεζ) CD3 (yδεζ) Intracellulært domene av T- cellereseptor CD4 Koreseptor (binder MHC II) CD8 Koreseptor (binder MHC I) CD28 CD28 Andre signal i T- celleaktivering CD40L CD4+ Th- celler kan også kalles (noe tungvint) CD3+, CD4+, CD28+, CD40L+ T- celler CD8+ CTL kan også kalles (noe tungvint) CD3+, CD8+, CD28+ T- celler Andre signal i B- celleaktivering Tabell 7.2. Major histocompatibility complex (MHC) I vs. II 92

94 Tabell 7.3. Antigen- presenterende celler (APCs) Tabell 8.1. Th- subtyper (Th1 vs. Th2 vs. Th17) 93

95 Tabell 8.2. NK- celler vs. cytotoksiske T- celler (CTL) NK- celler CD8+ cytotoksiske T- celler (CTLs) Opprinnelse CD34+ HSC NK- celle CD34+ HSC CTL (i thymus) Lokalisasjon Blod (entrer vev ved inflammasjon) Blod (entrer vev ved inflammasjon) Aktivering Drepereseptorer > levereseptorer 1) TCR + MHC I- Ag + CD8 2) CD28 (CTL) + B7 (APC) Mekanismer for drap Bekjemper Spesifisitet Fas + FasL apoptose Perforin + granzym B apoptose Virusinfiserte celler Kreftceller Uspesifikk (én NK- celle gjenkjenner mange patogener) Fas + FasL apoptose Perforin + granzym B apoptose Virusinfiserte celler Kreftceller Spesifikk (én CTL gjenkjenner kun ett patogen) 94

Forløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons. Mononukleære celler, metylfiolett farging

Forløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons. Mononukleære celler, metylfiolett farging Forløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons Mononukleære celler, metylfiolett farging 1 Nøytrofile granulocytter Gjenkjennelsesprinsipper medfødt vs. adaptiv immunitet Toll Like Receptors Mikroorganismer

Detaljer

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT Side 10 av 35 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT Del 1: Ola har en arvelig betinget kombinert immundefekt med mangel på både T-celler og B-celler. Ola får derfor gjentatte Hvorfor er Ola beskyttet mot

Detaljer

NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015. Generell Immunologi

NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015. Generell Immunologi NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015 Generell Immunologi Tor B Stuge Immunologisk forskningsgruppe, IMB Universitetet i Tromsø Innhold: 1. Immunsystemets

Detaljer

Immunologi 5 Effektormekanismer Trond S. Halstensen

Immunologi 5 Effektormekanismer Trond S. Halstensen Immunologi 5 Effektormekanismer Trond S. Halstensen Aktivering av naive/memory T celler Th1 / Th2 konseptet Regulatoriske mekanismer T-cytotoxiske celler T-celler gjenkjenner lineære peptider presentert

Detaljer

Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran, mobil tlf. nr

Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran, mobil tlf. nr Side 1 av 6 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran, mobil tlf. nr. 906 30 861

Detaljer

Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran mobil tlf. nr Sensurdato: 3 uker fra eksamen + 10 dager

Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran mobil tlf. nr Sensurdato: 3 uker fra eksamen + 10 dager Side 1 av 7 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran mobil tlf. nr. 906 30 861

Detaljer

T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen

T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen T-celler og Thymus T cellens identifisering av antigener Human Leukocyt Antigen (HLA) restriksjon, CD4 og CD8 Antigen prosessering: cytosol- og endocytisk

Detaljer

Immunitet hos eldre. Lisbeth Meyer Næss Divisjon for smittevern. Vaksinedagene 2010

Immunitet hos eldre. Lisbeth Meyer Næss Divisjon for smittevern. Vaksinedagene 2010 Immunitet hos eldre Lisbeth Meyer Næss Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2010 Andelen eldre i befolkningen øker 14 % av befolkning 12 10 8 6 4 2 2010 2020 2060 0 67-79 80- Alder Antall > 65 år 2010:

Detaljer

4. Antigenpresentasjon til T celler. MHC molekyler.

4. Antigenpresentasjon til T celler. MHC molekyler. Immunologi 3. semester, V2015 4. Antigenpresentasjon til T celler. MHC molekyler. Karl Schenck Institutt for oral biologi TcR og MHC molekyler Noen hovedgrupper T celler som forlater thymus T celler med

Detaljer

KROPPENS FORSVARSMEKANISMER

KROPPENS FORSVARSMEKANISMER KROPPENS FORSVARSMEKANISMER Immunitet = fri for, uberørt av Immunologi Immunsystemet Uspesifikke forsvarsmekanismer Ytre- og indre forsvarslinje Spesifikke forsvarsmekanismer Cellulære forsvar (T-celler)

Detaljer

Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon

Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon PBM 336 2005 Siri Mjaaland Infeksjoner - immunresponser 1 Figure 2-49 Interferoner Uspesifikk immunitet viral infeksjon stimulerer direkte produksjon

Detaljer

BIOS 1 Biologi

BIOS 1 Biologi . Figurer kapittel 10: Menneskets immunsystem Figur s. 281 En oversikt over immunsystemet og viktige celletyper.> Immunsystemet Uspesifikt immunforsvar Spesifikt immunforsvar Ytre forsvar: hindrer mikroorganismer

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet Flervalgsoppgaver - immunsystemet Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Immunsystemet 1 Vaksinasjon der det tilføres drepte, sykdomsfremkallende virus gir A) passiv, kunstig immunitet B) aktiv kunstig,

Detaljer

1 FYS3710 Immunologi

1 FYS3710 Immunologi 1 2 Immunsystemet Dette kan best sammenlignes med et allestedsnærværende geriljaforsvar mot fremmede molekyler 3 Definisjoner av begreper. Infeksjon: Invasjon i kroppen av infeksiøse agens. Disse omfatter

Detaljer

Grunnleggende immunologi

Grunnleggende immunologi Grunnleggende immunologi Anne Storset anne.storset@nmbu.no Institutt for Mattrygghet og infeksjonsbiologi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Sykdom Ervervet immunitet Medfødt immunitet Fysiske

Detaljer

Immunologi 6 Hypersensitivitetsmekanismer Trond S. Halstensen

Immunologi 6 Hypersensitivitetsmekanismer Trond S. Halstensen Immunologi 6 Hypersensitivitetsmekanismer Trond S. Halstensen Repetisjon av antigenpresentasjon og effektormekanismer Type I-V immunreaksjoner T-celler gjenkjenner lineære peptider presentert i HLA (Human

Detaljer

KARAKTERISERING AV IgG1 OG IgG3 ANTISTOFFER DANNET ETTER VAKSINERING MED MenBvac

KARAKTERISERING AV IgG1 OG IgG3 ANTISTOFFER DANNET ETTER VAKSINERING MED MenBvac Hovedoppgave i farmakognosi for graden cand. pharm. KARAKTERISERING AV IgG1 OG IgG3 ANTISTOFFER DANNET ETTER VAKSINERING MED MenBvac av Marit Øfsdahl Avdeling for farmasøytisk kjemi Farmasøytisk institutt

Detaljer

Hva er myelomatose? Hva er immunterapi?

Hva er myelomatose? Hva er immunterapi? Hva er myelomatose? Hva er immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning KREFTFORENINGEN 1 Kreft er genetiske sykdommer i den forstand at det alltid er genetiske forandringer (mutasjoner) i kreftcellene

Detaljer

Vaksineprinsipper og immunrespons

Vaksineprinsipper og immunrespons Vaksineprinsipper og immunrespons - Hvordan virker vaksiner på immunforsvaret vårt? Lisbeth Meyer Næss Seniorforsker Divisjon for Smittevern Folkehelseinstituttet Nordisk naturmedisinsk fagkongress 2015

Detaljer

Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU

Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU 1 3 typer immunterapi; Antistoffer som aktiverer immunforsvaret mot kreftcellene. (Anti-CTLA4, -PD1/PD1L) Antistoffer som binder kreftceller

Detaljer

Alkoholens effekter på immunsystemet

Alkoholens effekter på immunsystemet Alkoholens effekter på immunsystemet NFRAM Jubileumskonferanse i Bodø 12.10.16. Asle Enger, klinikkoverlege Trasoppklinikken Om alkohol og økt infeksjonsrisiko «I praksis hver eneste celle i kroppen kan

Detaljer

Første Tann. Bakterie kolonisering Immunreaksjon? Streptokoccus Mut. Toleranse? IgA mot Str. Mut? IgG beskytter. Ekslusjon og toleranse?

Første Tann. Bakterie kolonisering Immunreaksjon? Streptokoccus Mut. Toleranse? IgA mot Str. Mut? IgG beskytter. Ekslusjon og toleranse? Første Tann Bakterie kolonisering Immunreaksjon? Streptokoccus Mut. Toleranse? IgA mot Str. Mut? IgG beskytter Ekslusjon og toleranse? Naturlig Immunitet Barrierer Hud: Fysisk sterk, Normal bakterie flora,

Detaljer

INNHOLD 13. SEKSJON I Introduksjon

INNHOLD 13. SEKSJON I Introduksjon INNHOLD 13 SEKSJON I Introduksjon 14 SEKSJON I, INTRODUKSJON KAPITTEL 1 Innledningen til immunologien. En oversikt TEMA Medfødt og ervervet infeksjonsforsvar danner kroppens forsvar mot mikrorganismer.

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene

Figurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene Side 262 Øre med ørevoks Øye med tårer Munn med spytt og slimhinner Slimhinner med normalflora Flimmerhår og slim i luftveier Hud med normalflora Magesyre Slimhinner med normalflora i urinveier og skjede

Detaljer

for overlevelse, men med risiko for kreft Fagdagene 10. juni 2010, Bodil Kavli

for overlevelse, men med risiko for kreft Fagdagene 10. juni 2010, Bodil Kavli Ervervet immunitetnødvendig for overlevelse, men med risiko for kreft Fagdagene 10. juni 2010, Bodil Kavli 1 Ervervet (spesifikk) immunitet Celle-mediert immunrespons Løselig immunrespons jenkjenner/ responderer

Detaljer

Blod og kroppen sitt forsvarssystem

Blod og kroppen sitt forsvarssystem 1 Blod og kroppen sitt forsvarssystem Astrid Lægreid Institutt for kreftforsking og molekylær medisin Det medisinske fakultetet NTNU Inkluderer materiale frå forelesingsnotat frå Torunn Bruland, IKM, DMF

Detaljer

Grunnleggende kunnskap for vaksineutvikling

Grunnleggende kunnskap for vaksineutvikling Strategisamling FHF Trondheim 1. juni 2001 Grunnleggende kunnskap for vaksineutvikling Siri Mjaaland Veterinærinstituttet / FHI Bakgrunn Virussykdommer stort problem for oppdrettsnæringen Dagens vaksiner

Detaljer

'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ

'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ '1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ $XGXQÃ1HUODQGÃ 'HWÃHUÃLQJHQÃWYLOÃRPÃDWÃYDNVLQHULQJÃHUÃHQÃDYÃKRYHGJUXQQHQHÃWLOÃDWÃILVNHRSSGUHWWÃ KDUÃYRNVWÃWLOÃHQÃDYÃ1RUJHVÃVW UVWHÃQ ULQJHUÃLÃO SHWÃDYÃGHÃVLVWHÃÃnUHQHÃ7UDVVÃLÃ

Detaljer

HIV / AIDS -infeksjon - behandling

HIV / AIDS -infeksjon - behandling HIV / AIDS -infeksjon - behandling HIV / AIDS 1981 første gang anerkjent som distinkt sykdom Opprinnelig overført fra sjimpanse Viruset kan ha sirkulert fra 1915-1941 Trolig sirkulert blant populasjoner

Detaljer

Barn påp. reise. 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege

Barn påp. reise. 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege Barn påp reise 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege Risiko for alvorlig infeksjoner hos de minste barnna NORMENN PÅ REISE ÅR 2006 Ca. 1,2 mill. nordmenn dro ut av Norge juli med fly!! 1 av 3 blir syke på

Detaljer

Immunsystemets dobbeltrolle i kreftutvikling

Immunsystemets dobbeltrolle i kreftutvikling MED-3950 5.-årsoppgaven Profesjonsstudiet i medisin ved Universitetet i Tromsø Immunsystemets dobbeltrolle i kreftutvikling Nora Ness MK-09 97533239, nora.ness4@gmail.com Veileder: Elin Richardsen IMB,

Detaljer

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Symptomer og sykdom ved eksponering for bioaerosoler Helse effekter Infeksjon Patogener Toksiske effekter Mykotoksiner Inflammasjon Uspesifikt medfødt immunforsvar

Detaljer

Fagplan For Immunologi

Fagplan For Immunologi Fagplan For Immunologi Embetsstudiet i medisin Universitetet i Tromsø Immunologisk avdeling, IMB Anne Husebekk 2006 FAGPLAN FOR IMMUNOLOGI I DEN MEDISINSKE STUDIEPLAN, UNIVERSITETET I TROMSØ 1. Overordnet

Detaljer

Blod og Beinmarg. Bruk av oljeimmersjon. Legg preparatet på objektbordet Legg en LITEN oljedråpe på dekkglasse.

Blod og Beinmarg. Bruk av oljeimmersjon. Legg preparatet på objektbordet Legg en LITEN oljedråpe på dekkglasse. Blod og Beinmarg Michael Daws Bruk av oljeimmersjon Legg preparatet på objektbordet Legg en LITEN oljedråpe på dekkglasse 1 Bruk av oljeimmersjon Still inn med x100-linsen. NB: Bruk ingen andre linser

Detaljer

Symbiose. Mutualisme. Kommensalisme. Parasittisme

Symbiose. Mutualisme. Kommensalisme. Parasittisme Symbiose Mutualisme Kommensalisme Parasittisme Bestemmelse av LD50 for en patogen mikroorganisme Betingelser for bakterieinfeksjon 1. Transport til vertsorganismen (transmisjon) 2. Invasjon, adhesjon,

Detaljer

GMO og samfunnsnytte. GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse

GMO og samfunnsnytte. GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse Tidsskrift fra Bioteknologinemnda Nr. 4/2009 18. årgang GMO og samfunnsnytte GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse Genmodifisert sukkerbete Vi er alle «bønder» Syntetisk

Detaljer

Urinsyrekrystaller som adjuvans i fiskevaksiner

Urinsyrekrystaller som adjuvans i fiskevaksiner Norges fiskerihøgskole Urinsyrekrystaller som adjuvans i fiskevaksiner Bjarte Langhelle Masteroppgave i fiskehelse (60 stp) Desember 2013 Forord Forord Denne oppgaven ble utført ved Norges fiskerihøgskole,

Detaljer

Figurer kap 6: Menneskets immunforsvar Figur s. 156

Figurer kap 6: Menneskets immunforsvar Figur s. 156 Figurer kap 6: Menneskets immunforsvar Figur s. 156 kjemiske forbindelser bakterie røde blodceller fagocytt kapillæråre Huden blir skadet, og mikroorganismer kommer inn i kroppen. Mange fagocytter beveger

Detaljer

Forelesninger i BI Cellebiologi. Denaturering og renaturering. Figure 3-13

Forelesninger i BI Cellebiologi. Denaturering og renaturering. Figure 3-13 Figure 3.9 Denaturering og renaturering Figure 3-13 Denaturering og renaturering Figure 3-14 Viser tre trinn i refolding av et protein som har vært denaturert. Molten globule -formen er en intermediær

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Bacheloroppgave. BI Bacheloroppgave. Stimulering til proliferasjon av B-lymfocytter in vitro med flowcytometrisk påvisning

Bacheloroppgave. BI Bacheloroppgave. Stimulering til proliferasjon av B-lymfocytter in vitro med flowcytometrisk påvisning Bacheloroppgave BI301305 Bacheloroppgave Stimulering til proliferasjon av B-lymfocytter in vitro med flowcytometrisk påvisning Kandidatnummer: 10002,10010,10017 Totalt antall sider inkludert forsiden:

Detaljer

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring Reproduksjon av dyrevirus Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring ATTACHMENT Click after each step to view process PENETRATION

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Professor Tore Lindmo Tlf.:93432 EKSAMEN I FAG 74618 CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl

Detaljer

Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon

Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon Kurs i hematologi 18. 19. mai 2015 KS møtesenter, Oslo Kristin Husby, Spesialbioingeniør Prosjektet er utført ved Tverrfaglig

Detaljer

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring Reproduksjon av dyrevirus Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring ATTACHMENT Click after each step to view process PENETRATION

Detaljer

Fire typer hypersensitivitet!

Fire typer hypersensitivitet! sreaksjoner! 1 En uhensiktsmessig immunrespons mot ufarlig antigen mot eget vev - selv overdrevet/ frustrert reaksjon Fire typer I-IV Straks Antistoffmediert Immunkompleksmediert Forsinket Fire typer hypersensitivitet!

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Side av 1 av5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Catharina Davies Tel 73593688 eller

Detaljer

Fire typer hypersensitivitet!

Fire typer hypersensitivitet! Hypersensitivity! 1 An inapproriate immunerespons Innocuous antigen Autoantigen Exaggerated/ frustrated Four types I-IV Immediate Antistoffmediated Immuncomplexmediated Delayed Fire typer hypersensitivitet!

Detaljer

Medikamentell Behandling

Medikamentell Behandling www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom

Detaljer

Betydning av Stress ved Badevaksinering av Lakseyngel mot Yersiniose (Yersinia ruckeri).

Betydning av Stress ved Badevaksinering av Lakseyngel mot Yersiniose (Yersinia ruckeri). Norges Fiskerihøgskole Betydning av Stress ved Badevaksinering av Lakseyngel mot Yersiniose (Yersinia ruckeri). Anniken Malene Frantzen Sørflaten Masteroppgave Fiskehelse (60 studiepoeng) Desember 2013

Detaljer

Tema Vaksinasjon. www.tidsskriftet.no/tema

Tema Vaksinasjon. www.tidsskriftet.no/tema I Tidsskriftet nr. 19 22/2006 publiseres flere artikler om vaksinasjon. Artiklene er redigert av Preben Aavitsland og Petter Gjersvik. Bildet illustrerer sentrale celler ved slimhinneimmunitet: Dendrittiske

Detaljer

Colostrum FAQ. Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter

Colostrum FAQ. Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter Colostrum FAQ Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter Innholdsfortegnelse I. Hva er colostrum? S 3 II. Hvilket dyr kommer colostrum fra? S 3 III. Hva skjer med kalvene? S 3 IV. Hvorfor er colostrum

Detaljer

Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner. Læringsmål IA: Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner

Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner. Læringsmål IA: Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner Læringsmål IA: 2.1.2.6 Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner Transport Passiv Aktiv Diffusjon Fasilitert diffusjon Ionekanaler

Detaljer

Essayoppgaver termin 1C-1D 2010 Utsatt eksamen. Oppgave 1 (10 poeng) Morfologi Jostein Halgunset

Essayoppgaver termin 1C-1D 2010 Utsatt eksamen. Oppgave 1 (10 poeng) Morfologi Jostein Halgunset Essayoppgaver termin 1C-1D 2010 Utsatt eksamen Morfologi Jostein Halgunset Oppgave 1 (10 poeng) En 52 år gammel kvinne, som to år tidligere var operert for brystkreft med påfølgende cellegiftbehandling,

Detaljer

Global distribuering av HIVinfiserte Ekspanderende epidemi

Global distribuering av HIVinfiserte Ekspanderende epidemi HIV / AIDS - infeksjon - behandling HIV / AIDS 1981 første gang anerkjent som distinkt sykdom Opprinnelig overført fra sjimpanse Viruset kan ha sirkulert fra 1915-1941 Trolig sirkulert blant populasjoner

Detaljer

Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning

Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning Gustav Gaudernack Immunologisk avdeling Institutt for Kreftforskning Oslo Universitetsykehus-Radiumhospitalet Helse- og omsorgskonferansen

Detaljer

PATENTKRAV. og en første lett kjede og en andre lett kjede, hvor første og andre lette kjeder er forskjellige.

PATENTKRAV. og en første lett kjede og en andre lett kjede, hvor første og andre lette kjeder er forskjellige. 1 PATENTKRAV 1. Isolert monoklonalt antistoff som bærer en forskjellig spesifisitet i hvert kombinasjonssete og som består av to kopier av et enkelt tung kjede polypeptid og en første lett kjede og en

Detaljer

EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai 2001 Tid: kl Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt.

EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai 2001 Tid: kl Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Side av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Bjørn Torger Stokke Tlf: 93434 BOKMÅL EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai

Detaljer

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE1_V17_ORD

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE1_V17_ORD Side 2 av 39 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE1_V17_ORD Del 1: Oppgaver i fysiologi Spørsmål 1: Hvordan fordeler blodet seg i sirkulasjonssystemet? Mest blod vil være i kapillærene, siden de samlet sett har størst

Detaljer

ved inflammatorisk tarmsykdom

ved inflammatorisk tarmsykdom BEHANDLING MED ADACOLUMN ved inflammatorisk tarmsykdom www.adacolumn.net INNHOLD Mage-tarmkanalen...4 Ulcerøs kolitt...6 Crohns sykdom...8 Immunforsvaret ved IBD...10 Slik fungerer Adacolumn...12 Behandling

Detaljer

Fosfolipaser, identifikasjon av intracellulære signaliseringsdomener og integrering av multiple signal

Fosfolipaser, identifikasjon av intracellulære signaliseringsdomener og integrering av multiple signal Fosfolipaser, identifikasjon av intracellulære signaliseringsdomener og integrering av multiple signal! Introduksjon! Intra/inter-cellulære lipid sek. budbringere! Fosfolipase A2! Fosfolipase C og D! Sfingomyelinase!

Detaljer

Kapittel 20, introduksjon

Kapittel 20, introduksjon Kapittel 20, introduksjon Ekstracellulær signalisering Syntese Frigjøring Transport Forandring av cellulær metabolisme, funksjon, utvikling (trigga av reseptor-signal komplekset) Fjerning av signalet Signalisering

Detaljer

Forelesninger i BI Cellebiologi Proteinrensing - Væskekromatografi. Figure 3-43 b

Forelesninger i BI Cellebiologi Proteinrensing - Væskekromatografi. Figure 3-43 b Proteinrensing - Væskekromatografi Figure 3-43 b Proteinrensing - Væskekromatografi Ved affinitets-kromatografi brukes en søyle med kuler som er dekket med ligander (f.eks. et enzym-substrat eller et annet

Detaljer

Utvikling av kreftvaksiner

Utvikling av kreftvaksiner Utvikling av kreftvaksiner Gustav Gaudernack Dagens Medisin Arena Kreft og prioritering 10.04.13 Section for Immunology Dept. of Cancer Research Oslo University Hospital- Norwegian Radium Hospital Status

Detaljer

Oppgave 16.2 fortsetter

Oppgave 16.2 fortsetter Oppgave 16.2 fortsetter Vask av presipiteringsgeler for å fjerne ikke-presipitert protein (bakgrunn): Vask 3 x 15 min + 10 min press i fysiologisk saltvann /evt. over natt + 10 min. press. eretter 1 x

Detaljer

Anafylaksi: Patofysiologi og behandlingsprinsipp. Av Per Johan Lans LiS Aku;medisinsk avdeling, Levanger

Anafylaksi: Patofysiologi og behandlingsprinsipp. Av Per Johan Lans LiS Aku;medisinsk avdeling, Levanger Anafylaksi: Patofysiologi og behandlingsprinsipp Av Per Johan Lans LiS Aku;medisinsk avdeling, Levanger Disposisjon KasuisAkk. Patofysiologi. Immunmediert. HypersensiAvitet. Type 1 reaksjon. Andre mekanismer.

Detaljer

ILA sykdomsutvikling Opptak og spredning av virus i fisken

ILA sykdomsutvikling Opptak og spredning av virus i fisken ILA sykdomsutvikling Opptak og spredning av virus i fisken Workshop for kontroll med ILA på Radisson Blu, Værnes, 3-4 april 2017 Maria Aamelfot ILA sykdomsutvikling Opptak og spredning av virus i fisken

Detaljer

SHIFT SuperZym-6 CandidaCure 60 kapsler

SHIFT SuperZym-6 CandidaCure 60 kapsler SHIFT SuperZym-6 CandidaCure 60 kapsler SHIFT SuperZym-6 CandidaCure 60 kapsler 0146 Ingen forbindelse Nyutviklet produkt, med enzymer som kan bekjempe overvekst av Candida albicans i tarmen og bidra til

Detaljer

Immunologiens dag 26. april 2012

Immunologiens dag 26. april 2012 Immunologiens dag 26. april 2012 Litteraturhuset 11.00-15.00 Autoimmunitet: Når kroppen går til angrep på seg selv BSI Resources MS: the big knit - British Society for Immunology Kjære deltakere på Immunologiens

Detaljer

Mennesket og mikrobene. Elling Ulvestad Mikrobiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen

Mennesket og mikrobene. Elling Ulvestad Mikrobiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen Mennesket og mikrobene Elling Ulvestad Mikrobiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen Bakteppe Hvordan handle slik situasjonen krever av oss? Hvordan

Detaljer

Multicolor flowcytometrisk immunfenotyping for B- cellepopulasjoner i blod- og benmargsprøver

Multicolor flowcytometrisk immunfenotyping for B- cellepopulasjoner i blod- og benmargsprøver Multicolor flowcytometrisk immunfenotyping for B- cellepopulasjoner i blod- og benmargsprøver Ingunn Østlie Cellebiologi for medisinsk/teknisk personell Oppgaven levert: Juni 2011 Hovedveileder: Berit

Detaljer

Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem

Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem Prosjekt: Immunostimulation of Atlantic cod (Gadus

Detaljer

Behandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom

Behandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom Behandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom A gentle revolution in IBD therapy innhold Mage-tarmkanalen...4 Ulcerøs kolitt...6 Crohns sykdom...8 Immunforsvaret ved IBD...10 Slik fungerer Adacolumn...12

Detaljer

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er

Detaljer

Bakgrunn Kvinner føder barn på et senere tidspunkt i livet enn tidligere Føder færre barn enn tidligere. Alder og fertilitet. Årsaker: Eggkvantitet

Bakgrunn Kvinner føder barn på et senere tidspunkt i livet enn tidligere Føder færre barn enn tidligere. Alder og fertilitet. Årsaker: Eggkvantitet Alder og fertilitet Mette Haug Stensen Senior klinisk embryolog Laboratoriesjef @ Bakgrunn Kvinner føder barn på et senere tidspunkt i livet enn tidligere Føder færre barn enn tidligere 23.05.14 Fakta:

Detaljer

BLODCELLENES FYSIOLOGI: Livsløp, funksjoner og regulering

BLODCELLENES FYSIOLOGI: Livsløp, funksjoner og regulering Revidert juni 2005 BLODCELLENES FYSIOLOGI: Livsløp, funksjoner og regulering H. B. Benestad HEMATOPOIETISKE STAMCELLER... 3 ERYTROCYTTER... 11 NØYTROFILE GRANULOCYTTER... 15 MAKROFAGER... 23 EOSINOFILE

Detaljer

Stamceller og blodcelledannelse

Stamceller og blodcelledannelse Stamceller og blodcelledannelse Haakon Breien Benestad Avd. Fysiologi, IMB, UiO h.b.benestad@medisin.uio.no Dagens første tema Blodcelledannelse fra stamceller Noen reguleringsmekanismer for blodcelledannelsen

Detaljer

Benmargskreft. Nina Gulbrandsen Avdeling for blodsykdommer Oslo Universitetssykehus

Benmargskreft. Nina Gulbrandsen Avdeling for blodsykdommer Oslo Universitetssykehus Benmargskreft Nina Gulbrandsen Avdeling for blodsykdommer Oslo Universitetssykehus Oversikt Grunnleggende om blod og benmarg Fakta om benmargskreft Behandling Initial behandling Residivbehandling Støttebehandling

Detaljer

VITAMIN D OG RISIKO FOR AKUTTE LUFTVEISINFEKSJONER HOS VOKSNE FRISKE

VITAMIN D OG RISIKO FOR AKUTTE LUFTVEISINFEKSJONER HOS VOKSNE FRISKE VITAMIN D OG RISIKO FOR AKUTTE LUFTVEISINFEKSJONER HOS VOKSNE FRISKE En litteraturstudie Heidi Marie Guterud Aarvelta Prosjektoppgave ved det medisinske fakultetet UNIVERSITETET I OSLO 22.09.2013 Heidi

Detaljer

Apoptose/Nekrose mekanismer

Apoptose/Nekrose mekanismer Apoptose/Nekrose mekanismer Post-doc Marit W. Anthonsen, DU1-115 marit.w.anthonsen@chembio.ntnu.no OVERSIKT: * Definisjoner apoptose/nekrose * To hovedsignalveier for apoptose * Caspaser (mordere som medierer

Detaljer

EP Patentkrav. 1. En sammensetning som omfatter:

EP Patentkrav. 1. En sammensetning som omfatter: 1 Patentkrav EP2129 1 2 3 1. En sammensetning som omfatter: et fusjonsprotein som omfatter første og andre peptid-deler, karakterisert ved at nevnte første peptid-del består av en aminosyresekvens valgt

Detaljer

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN MÅL: Forklare transport gjennom cellemembranen ved å bruke kunnskap om passive og aktive transportmekanismer Cellemembranen - funksjon - beskytte innholdet i cellen kontroll

Detaljer

Uttalelse om søknad om klinisk utprøving av CTL019 genterapi

Uttalelse om søknad om klinisk utprøving av CTL019 genterapi Helsedirektoratet v/seniorrådgiver Rolf Dalseg PB 7000 St. Olavs Plass 0130 Oslo Vår ref.: 2015/113 Dato: 26.11.2015 Uttalelse om søknad om klinisk utprøving av CTL019 genterapi Sammendrag Seksjon for

Detaljer

Borreliadiagnostikk ved Mikrobiologisk avdeling SIV. bioingeniør Anne-Berit Pedersen

Borreliadiagnostikk ved Mikrobiologisk avdeling SIV. bioingeniør Anne-Berit Pedersen Borreliadiagnostikk ved Mikrobiologisk avdeling SIV bioingeniør Anne-Berit Pedersen Borreliadiagnostikk - Hva gjøres rutinemessig - Hva gjøres av tilleggstester - Hvilke kriterier legges til grunn når

Detaljer

Grunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune

Grunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune Grunnkurs C Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune 1 Hvorfor vaksinere? Muligheten til å forebygge alvorlig sykdom med stor utbredelse har vært forutsetningen

Detaljer

Antistoffsvikt En gruppe primære immunsviktsykdommer

Antistoffsvikt En gruppe primære immunsviktsykdommer Antistoffsvikt En gruppe primære immunsviktsykdommer Senter for sjeldne diagnoser www.sjeldnediagnoser.no 2 FORORD Dette er en revidert utgave av veilederen 1 fra 2002. I løpet av de nesten 15 årene som

Detaljer

Miljøets betydning for helse, med spesiell vekt på immunologiske mekanismer og effekter

Miljøets betydning for helse, med spesiell vekt på immunologiske mekanismer og effekter Miljøets betydning for helse, med spesiell vekt på immunologiske mekanismer og effekter II. Immuntoksikologi Martinus Løvik Professor emeritus Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin NTNU Tirsdag

Detaljer

Apoptose/Nekrose mekanismer. 1. am. Marit W. Anthonsen, Medisinsk Fakultet, NTNU

Apoptose/Nekrose mekanismer. 1. am. Marit W. Anthonsen, Medisinsk Fakultet, NTNU Apoptose/Nekrose mekanismer 1. am. Marit W. Anthonsen, Medisinsk Fakultet, NTNU Marit.W.Anthonsen@medisin.ntnu.no OVERSIKT * Definisjoner apoptose/nekrose * Patologisk betydning av apoptose * To hovedsignalveier

Detaljer

Cellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser

Cellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser Cellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser! Introduksjon! Definisjon og klassifisering! Kinasefamilier: Receptor/cytosol! Receptor Tyrosin kinase-mediert signalisering! MAP kinase

Detaljer

A v d eling f or patologi, OUS

A v d eling f or patologi, OUS Primære kutane B-celle lymfomer Hudlymfom kurs 17. mars 2011 Signe Spetalen, A v d eling f or patologi, OUS f agområdet h ematopatologi, M ontebello Disposisjon Kort oversikt over B-celle infiltrater i

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Cøliaki alltid glutenfritt? Shuo-Wang Qiao, dr. med. Immunologisk institutt, Rikshospitalet 1 Cøliaki en folkesykdom? Studier

Detaljer

PLGA nanopartikler som vaksinebærere

PLGA nanopartikler som vaksinebærere PLGA nanopartikler som vaksinebærere Av Karina Lundvang Sævareid Mastergradsoppgave i Fiskehelse (60 stp) Institutt for marin bioteknologi Norges fiskerihøgskole Universitetet i Tromsø Juni 2009 Forord

Detaljer

Strålebiologisk grunnlag for strålevern. Del 1: Akutte, deterministiske effekter på vev og foster

Strålebiologisk grunnlag for strålevern. Del 1: Akutte, deterministiske effekter på vev og foster Strålebiologisk grunnlag for strålevern. Del 1: Akutte, deterministiske effekter på vev og foster Forelesning i FYSKJM4710 Eirik Malinen Deterministiske effekter Celler kan miste sin reproduktive kapasitet

Detaljer

Forelesninger i BI Cellebiologi. Enzymer : senker aktiveringsenergien. Figure 6.13

Forelesninger i BI Cellebiologi. Enzymer : senker aktiveringsenergien. Figure 6.13 Enzymer : senker aktiveringsenergien Figure 6.13 Aktive seter : camp-avhengig protein kinase *For å illustrere hvordan det aktive setet binder et spesifikt substrat er valgt som eksempel camp-avhengig

Detaljer

Cerebral parese og genetikk Har det noe med hverandre å gjøre?

Cerebral parese og genetikk Har det noe med hverandre å gjøre? Cerebral parese og genetikk Har det noe med hverandre å gjøre? Espen Lien Barneklinikken, St. Olavs hospital Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU 1. CP som genetisk tilstand?

Detaljer

Kontinuasjonseksamen/Utsatt prøve, Modul 1, blokk 3 Vår 2015. 1. Forklar begrepene betennelse og infeksjon. Hva er forskjellen?

Kontinuasjonseksamen/Utsatt prøve, Modul 1, blokk 3 Vår 2015. 1. Forklar begrepene betennelse og infeksjon. Hva er forskjellen? Kontinuasjonseksamen/Utsatt prøve, Modul 1, blokk 3 Vår 2015 Onsdag 12. august 2015 kl. 09:00-14:00 Oppgavesettet består av 4 sider Viktige opplysninger: Hjelpemidler: kalkulator av typen Citizen SR-270X

Detaljer

Kapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk

Kapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk Kapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk 1. Utvikling 2. Differensielt genuttrykks rolle i celledifferensiering 3. Polaritets rolle i cellebestemmelse 4. Embryonisk induksjon i cellebestemmelse

Detaljer

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene SE-HÖRA-GÖRA BILDER diagnose bilder Se Høre Gjøre bildene Presentasjon AV Se Høre Gjøre bildene, diagnose bilder Hvitt blodlegemet (liten og stor) Denne cellen ser ut som en soldat, har grønn hjelm og

Detaljer

Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembranen

Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembranen Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembranen Terje Espevik, IKM Innhold: Diffusjonshastighet av molekyler over et lipiddobbeltlag Ionekonsentrasjoner innenfor og utenfor en typisk celle Transportere

Detaljer

Systemisk inflammasjon etter traume: Alarminer som aktivatorer av immunresponsen med fokus på HMGB1

Systemisk inflammasjon etter traume: Alarminer som aktivatorer av immunresponsen med fokus på HMGB1 Systemisk inflammasjon etter traume: Alarminer som aktivatorer av immunresponsen med fokus på HMGB1 - en litteraturstudie - Prosjektoppgave på profesjonsstudiet i medisin Forfatter: Stud.med. Erlend Skaga,

Detaljer