EIDSIVATING LAGMANNSRETT. Årsmelding

Transkript

1 EIDSIVATING LAGMANNSRETT Årsmelding 2016

2 Innhold Historie... 4 Ankedomstol for tingretter og jordskifteretter... 4 Lokalisering... 5 Økonomi... 6 Ansatte... 6 Dommere:... 6 Utreder:... 7 Administrasjon:... 7 Rettsbetjenter:... 7 Nyansatte i Rettsbetjent hva er det?... 8 Saksavviklingen... 8 Saksbehandlingstid... 9 Restanser Litt om behandlingen av straffesaker i lagmannsretten Noen straffesaker fra året Ulvesak Grove seksuallovbrudd Gjenåpnet straffesak Anke over kjennelse/beslutning Litt om behandlingen av sivile saker i lagmannsretten Noen sivile saker fra året Erstatningssak Opphevelse på grunn av inhabilitet Sak om opphavsrett Sak om eiendomsrett Anker til Høyesterett Ansatte i Eidsivating lagmannsrett i

3 Eidsivating lagmannsrett med hovedsete på Hamar er en av landets seks lagmannsretter. Lagdømmet omfatter fylkene Hedmark og Oppland (unntatt Jevnaker) og 13 kommuner i Akershus, alle på Romerike. Det bor mennesker i embetskretsen. I trygdesaker er lagmannsretten førsteinstans. Det er saker der en part har fått avslag på en klage i Trygderetten, f.eks. på en søknad om uføretrygd eller yrkesskadedekning som NAV har avslått. Da kan parten reise sak for lagmannsretten. Eidsivating lagmannsrett ønsker med årsmeldingen for 2016 å gi en kort presentasjon av domstolen og hva den har arbeidet med det siste året. Målgruppen er i første rekke det alminnelige publikum, men også meddommere, lagrettemedlemmer, parter, vitner, skoleklasser og andre som kommer i kontakt med oss. Det er 10 tingretter i vårt lagdømme: Lagmannsretten har egen hjemmeside under portalen Hedmarken tingrett Glåmdal tingrett Sør-Østerdal tingrett Nord-Østerdal tingrett Sør-Gudbrandsdal tingrett Nord-Gudbrandsdal tingrett Gjøvik tingrett Valdres tingrett Øvre Romerike tingrett Nedre Romerike tingrett Historie I tillegg til anker fra tingrettene, er lagmannsretten ankeinstans for avgjørelser truffet av jordskifteretten. Det er 7 jordskifteretter i vårt område: Lagmannsrettene, slik vi kjenner dem i dag, ble organisert i forbindelse med straffeprosessreformen i 1887 da juryordningen ble innført. Landet ble inndelt i seks lagdømmer. I tiden etter ble det foretatt flere endringer i lagdømmeinndelingen, og fra 1936 var det fem lagmannsretter: Eidsivating med sete i Oslo, Gulating med sete i Bergen, Frostating med sete i Trondheim, Agder med sete i Skien og Hålogaland med sete i Tromsø. Eidsivating lagmannsrett har en litt annen historie enn de andre lagmannsrettene i Norge. Akershus og Oslo jordskifterett Glåmdal jordskifterett Hedemarken og Sør-Østerdal jordskifterett Nord-Østerdal jordskifterett Nord-Gudbrandsdal jordskifterett Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal jordskifterett Valdres jordskifterett Da det i 1995 ble foretatt større endringer i straffeprosessen omtalt som «toinstansreformen» ble tidligere Eidsivating lagdømme delt i to: Borgarting og Eidsivating. Det er Borgarting med sete i Oslo som formelt er fortsettelsen av gamle Eidsivating, mens Eidsivating ble navnet på den nyopprettete lagmannsretten, lagt til Hamar. Jordskifteretten er en særdomstol som behandler saker som gjelder rettigheter og bruk av fast eiendom, herunder særlig spørsmålet om bedre arronderte eiendommer ved ombytte av arealer mellom naboeiendommer. Et annet viktig område for jordskifteretten er utarbeidelse av regler for bruk av fellesressurser, som en privat veg med mange oppsittere, eller oppløsning av et sameie. Både Borgarting og Eidsivating lagmannsrett fikk navn etter de gamle lagtingene i middelalderen. Det gamle Eidsivatinget var knyttet til Mjøsa. På Magnus Lagabøters tid, ca. 1274, ble Eidsivatinget holdt på Eidsvoll og omfattet i stor grad samme område som dagens Eidsivating lagmannsrett. Navnet Borgarting er tatt fra det gamle lagtinget for området rundt Oslofjorden som hadde tingsted ved Sarpsborg. Tidligere var det også en jordskifteoverrett i vårt distrikt: Eidsivating jordskifteoverrett. Denne domstolen ble fra 1. januar 2016 lagt inn i Eidsivating lagmannsrett som følge av ny jordskiftelov som trådte i kraft fra samme tidspunkt. Lagmannsretten er derfor nå eneste ankeinstans for avgjørelser truffet av jordskifteretten. Den jordskiftefaglige kompetansen ivaretas av en jordskiftelagdommer og en utreder med særlig ansvar for jordskiftesakene. Ankedomstol for tingretter og jordskifteretter Lokalisering Lagmannsretten er først og fremst en ankedomstol. Det vil si at nesten alle de sakene lagmannsretten behandler, først er behandlet i tingretten eller i jordskifteretten. Saken er så anket til lagmannsretten av den parten som mener avgjørelsen i førsteinstansdomstolen er uriktig. Ankene kan gjelde tre ulike forhold: 1. saksbehandlingen saken ankes fordi en part mener at det er begått feil under saksbehandlingen, f.eks. fordi en dommer i tingretten har vært inhabil, eller at saken ble avgjort uten at parten fikk komme tilstrekkelig til ordet, 2. bevisvurderingen saken ankes fordi en part mener tingretten har lagt feil faktum til grunn, 3. rettsanvendelsen saken ankes fordi en part mener førsteinstansen har misforstått den lovbestemmelsen som regulerer det aktuelle forholdet. Ofte kan en anke være begrunnet med flere forhold, f.eks. både feil bevisbedømmelse og feil rettsanvendelse. 4 Lagmannsrettens hovedkontor er i Hamar tinghus (oppført 1999). Besøksadressen er Østre gate 41. Tinghuset ligger sentralt plassert i Hamar sentrum. Lagmannsretten deler tinghuset med Hedmarken tingrett. I tinghuset er det 9 rettssaler som er delt mellom tingretten og lagmannsretten. Rettssalkapasiteten i tinghuset er god. I 2016 fikk tinghuset i Hamar oppgradert de to største rettssalene med helt nytt audiovisuelt utstyr. Lagmannsretten har også egne lokaler på Eidsvoll; i gamle Eidsvoll stasjonsbygning. Her er det bl.a. rettssaler og møterom. Det er primært ankeforhandlinger i saker fra Romerike som blir behandlet der. Lagmannsretten har videre tilgang til en rettssal i Lillehammer tinghus. Lagrettesaker og andre straffesaker med meddommere, der saken kommer fra en av domstolene i Oppland, blir gjerne behandlet der. Lagmannsretten disponerer dessuten en rettssal i Gjøvik tinghus. 5

4 Rettsforhandlingene kan også bli holdt andre steder i lagdømmet hvis det er hensiktsmessig, f.eks. på grunn av behov for befaring. Følgende pensjonerte dommere har for en kortere eller lengre periode vært ekstraordinære lagdommere i Eidsivating lagmannsrett i 2016: lagdommer Fridtjof Mohr lagdommer Inger Marie Dons Jensen lagdommer Reidar Vigen sorenskriver Einar Thomesen sorenskriver Ståle Hovden tingrettsdommer Reidar Otto Weng tingrettsdommer Arne Vesterås Utreder: senioringeniør Jan Erik Bustnes Administrasjon: administrasjonssjef Jan Ferger rådgiver Anne-Carine Skarstad Hagen rådgiver Unni Svanheim rådgiver Kristin Habberstad førstekonsulent Inger Elise Myrvold Rettsbetjenter: Hans Glorvigen Kåre Egil Roko Torbjørn Rønningen Lagmannsrettens hus, Eidsvoll Økonomi Eidsivating lagmannsrett hadde i 2016 et budsjett på 28 millioner kroner. Den største utgiftsposten, dvs. om lag 26 millioner, er lønn inkludert arbeidsgiveravgift. Resterende gikk med til investeringer og andre driftskostnader. førstekonsulent Anne-Signe Schriwer førstekonsulent Tone Skaugen førstekonsulent Orlaug Kjærland rådgiver Astrid Leidal Vold førstekonsulent Marit Einang Helge Andreas Larsen Erland Arstad Ove Einar Engen Nyansatte i 2016 Nye medarbeidere fra Eidsivating jordskifteoverrett: Eidsivating lagmannsrett er tillagt administrasjonen av Hamar tinghus og Lagmannsrettens hus på Eidsvoll. Til driften av disse ble det i 2016 bevilget til sammen drøyt 11 millioner kroner. Ansatte Eidsivating lagmannsrett hadde ved utgangen av 2016 i alt 25,4 årsverk. Dette er fordelt på én førstelagmann, én lagmann, 12 faste lagdommere, én jordskiftelagdommer, én utreder, én administrasjonssjef og 8,4 saksbehandlerstillinger. Dommere: Ranveig Finnanger Jan Erik Bustnes I 2016 hadde domstolen følgende ansatte: førstelagmann Sverre Nyhus lagmann Torolv Groseth lagdommer Fritz Ingar Borgenholt lagdommer Bernt Krohg lagdommer Ørnulf Røhnebæk lagdommer Bjørn Eirik Hansen lagdommer Kjersti Lund lagdommer Bodil Thorp Myhre Marit Einang lagdommer Johannes Høy lagdommer Terje Hoffmann lagdommer Dagny Raa lagdommer Nina Sollie lagdommer Randi Egge lagdommer Bjørn Olav Aspelund Jordskiftelagdommer Ranveig Finnanger 6 7

5 Rettsbetjent hva er det? Rettsbetjenten er den av rettens representanter som aktørene i rettssalen særlig lagrettemedlemmer, meddommere og vitner først kommer i kontakt med. Rettsbetjenten klargjør, veileder og bidrar til at alle parter finner seg til rette, og kommer på rett plass. Han er også kontaktperson mellom dommerne og alle andre aktører, og håndterer praktiske problemer som måtte oppstå. 4 av våre 5 rettsbetjenter er pensjonerte polititjenestemenn. og anke over kjennelse/beslutning (i det vesentlige prosessuelle avgjørelser, dvs. avgjørelser som har med saksbehandlingen å gjøre eller foreløpige avgjørelser av materielle spørsmål). I tillegg til dette kommer begjæringer om overskjønn, stevninger i trygdesaker og gjenåpningsbegjæringer. Statistikken over antall innkomne og avgjorte saker de siste år, fordelt på straffesaker og sivile saker, ser slik ut: Noen straffesaker blir avgjort i løpet av et par timer, mens andre saker blir avgjort etter muntlige forhandlinger som kan gå over flere uker, kanskje måneder. I statistikken er likevel én sak én sak, uavhengig av både antall dager i retten, antall tiltalte, antall vitner og hvor lang tid det tar å skrive avgjørelsen. Saksbehandlingstid Saksavviklingen En annen måte å vurdere lagmannsrettens arbeid på, er å se på saksbehandlingstiden, fra en sak kommer inn til retten til det foreligger en avgjørelse, som regel i form av en dom eller en kjennelse. Stortinget har for mange år siden satt som mål at lagmannsrettene bør klare å ferdigbehandle en anke over en sivil dom på 6 måneder, mens en anke over kjennelse/beslutning bør kunne behandles innenfor 30 dager. Av de saker lagmannsretten behandler, går det et hovedskille mellom straffesaker og sivile saker. Et annet skille går mellom anke over dom (i det vesentlige materielle realitetsavgjørelser) For straffesaker er målet at anke over dom skal være ferdigbehandlet i løpet av 3 måneder, enten det er tale om en sak som skal gå for en lagrette/jury, for en meddomsrett eller kun for tre juridiske dommere (fagdommere). Saksavvikling Tabellen under viser Eidsivating lagmannsretts gjennomsnittlige saksbehandlingstid i dager for ulike kategorier av saker de siste 6 årene, samt Stortingets målsettinger: Rettsbetjent Erland Arstad. Eidsivating lagmannsrett mottok totalt 938 nye saker i 2016 og avgjorde 924 saker Mål Lagrette Meddomsrett begrenset anke Meddomsrett bevisanke Straffesaker Fagdommersaker Anke over kjennelse /beslutn. 300 Sivile saker 200 Anke over sivil dom Anke over kjennelse /beslutn Nye straffesaker Nye sivile saker 2014 Avgjorte straffesaker Avgjorte sivile saker Det er ikke satt opp noe måltall vedrørende saksbehandlingstid for anker over kjennelser og beslutninger i straffesaker. Om lag to-tredeler av disse sakene gjelder varetektsfengslinger, der enten siktede har anket fordi tingretten har besluttet fengsling eller politiet har anket fordi tingretten ikke fant at vilkårene for fengsling forelå. Fengslingssakene skal behandles 9

6 10 11 Jordskiftekontor - embete 8 Øvre Romerike tingrett Valdres tingrett Sør-Østerdal tingrett Sør-Gudbrandsdal tingrett Nord-Østerdal tingrett Nord-Gudbrandsdal tingrett Nedre Romerike tingrett Hedmarken tingrett Glåmdal tingrett Gjøvik tingrett Grense, jordskiftesogn Tingrett_embete Lagmannsrettens hus Eidsivating lagmannsrett 9 ; ; Kartet viser kontorsted og sogn for tingretter og jordskifteretter i Eidsivating lagdømme. Vågåmo Valdres tingrett Valdres jordskifterett Fagernes Nord-Gudbrandsdal tingrett Nord-Gudbrandsdal jordskifterett Tynset Gjøvik tingrett Gjøvik Hamar Elverum Akershus og Oslo jordskifterett Nedre Romerike tingrett Lillestrøm Øvre Romerike tingrett Lagmannsrettens hus Eidsvoll Hedemarken og Sør-Østerdal jordskifterett Kongsvinger Glåmdal tingrett Glåmdal jordskifterett Sør-Østerdal tingrett Eidsivating lagmannsrett Hedmarken tingrett SørGudbrandsdal tingrett Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal jordskifterett Lillehammer Nord-Østerdal tingrett Nord-Østerdal jordskifterett

7 umiddelbart, og det normale er at en sak som kommer inn med posten om morgenen blir avgjort i lagmannsretten samme dag. lig samtykke i at saken behandles for lagmannsretten. For å gi slikt samtykke, må det foreligge særlige grunner. Anker over kjennelser/beslutninger i straffesaker omfatter ellers bl.a. midlertidige førerkortbeslag, besøksforbud og tvister om oppnevning av forsvarere og bistandsadvokater. For alle andre saker gjelder den regel at saken ikke blir henvist til ankeforhandling, dvs. realitetsbehandlet av lagmannsretten, dersom ankeutvalget enstemmig finner det klart at anken ikke vil føre frem. Den vurderingen foretar ankeutvalget på grunnlag av tingrettens dom og det som er anført i anken og tilsvaret til denne. I tillegg kan ankeutvalget forholde seg til saksdokumentene. Restanser Endringene i lagmannsrettens restanser framgår av følgende tabell (restanse ved årets utløp): Restanser Ulvesak Noen straffesaker fra året Straffesaker Sivile saker Litt om behandlingen av straffesaker i lagmannsretten I utgangspunktet kan alle de avgjørelsene tingretten treffer i straffesaker, ankes til lagmannsretten. Lagmannsretten skiller mellom anker over tingrettens dommer i straffesaker og over tingrettens beslutninger og kjennelser i disse sakene. Anker over tingrettens dommer må først gjennom en såkalt ankesiling, dvs. at tre lagdommere (ankeutvalget) etter nærmere bestemmelser avgjør om anken skal henvises til ankebehandling eller ikke. Hvis domfelte anker, og saken gjelder en forbrytelse som etter loven kan medføre fengsel i mer enn seks år, har tiltalte krav på å få saken opp for lagmannsretten. I praksis gjelder dette i det vesentlige de aller groveste voldsforbrytelsene, drapssakene, de grove sedelighetssakene (typisk voldtekt) og grove narkotikasaker. I 2016 har lagmannsretten behandlet 8 voldtektssaker, 2 drapssaker, 9 saker med overgrep mot mindreårige og 12 saker om grov narkotikaforbrytelse. I saker hvor påtalemyndigheten ikke har påstått, og tingretten heller ikke har idømt annen reaksjon enn bot, inndragning eller tap av retten til å føre motorvogn, må ankeutvalget uttrykke12 I 2016 ble 38,4% av straffesakene som ble anket til Eidsivating lagmannsrett, henvist til ankebehandling. Lagmannsretten avsa i dommer i straffesaker. En spesiell sak som vakte mye medieoppmerksomhet i 2016 var den såkalte «Ulvesaken» der seks menn var tiltalt for å ha deltatt i ulovlig ulvejakt. Etterforskningen i saken var også spesiell siden en vesentlig del av bevismaterialet bestod av informasjon som politiet hadde fått ved avlytting av mobiltelefoner og annet kommunikasjonsutstyr. Tiltalen gjaldt brudd på straffelovens bestemmelse om miljøkriminalitet. Fem av de tiltalte ble kjent skyldige i tingretten, mens én ble frikjent. I lagmannsretten ble de samme fem dømt etter en mildere straffebestemmelse i naturmangfoldloven. Saken ble anket til Høyesterett. Den sentrale rettslige problemstillingen der var om det var straffelovens bestemmelser om miljøkriminalitet som var overtrådt eller naturmangfoldloven. I den vurderingen var spørsmålet om det å forsøke å skyte tre ulver var et forsøk på «å minske bestanden» av ulv, noe Høyesterett konkluderte med at det var. Grove seksuallovbrudd Lagmannsretten behandler hvert år flere saker om grove seksuallovbrudd, dels mot barn. Ikke helt sjelden ender slike saker med frifinnelse i lagmansretten hvor disse sakene behandles av lagrette (jury). I 2016 har det vært vesentlig flere frifinnelser enn vanlig i det over fem av sakene endte med hel eller delvis frifinnelse. Ett eksempel på det er en sak der tiltalte ble dømt i tingretten for voldtekt mot fosterdatter og fikk en straff av fengsel i 6 ½ år. I tillegg ble han dømt til å betale fornærmede erstatning med kroner. I lagmannsretten ble tiltalte frifunnet av lagretten og også frifunnet for å betale fornærmede oppreisning. Gjenåpnet straffesak Noen saker behandles flere ganger i rettssystemet, blant annet fordi det er en viss adgang til å få gjenåpnet en avsluttet straffesak. I 2016 behandlet lagmannsrett én slik gjenåpnet straffesak som tidligere var behandlet i Oslo tingrett i 2008 og Borgarting lagmannsrett i Saken gjaldt tiltale for uaktsomt drap. Et selskap eide en bygård i Oslo, og det var tiltalte i saken som styrte selskapet. Bygården ble skadet ved brann i Noen år senere raste hele gesimsen 13

8 ned på fortauet, og en tilfeldig forbipasserende ble truffet og døde. Etter det ble daglig leder og selskapet dømt både i tingretten og lagmannsretten for uaktsomt drap. Av de 64 sivile ankesakene som ble avgjort ved dom, førte 18 saker frem mens anken i 38 saker ble forkastet, dvs. den førte ikke frem. Lagmannsretten la i den gjenåpnede saken til grunn at ulykken ikke hadde skjedd om ikke gesimsen var blitt skadet i brannen. Det sentrale spørsmålet i saken var da om tiltalte hadde opptrådt uaktsomt i forhold til brannskaden. Flertallet, fire dommere, kom til at tiltalte ikke burde forstått at gesimsen var alvorlig skadet etter brannen, eller at han burde ha sørget for at gesimsen ble nærmere undersøkt med sikte på brannskade. Mindretallet mente tiltalte var kjent med byggets dårlige forfatning og at det hadde funnet sted så mange farlige episoder, at han burde ha grepet inn på en eller annen måte som kunne hindret ulykken. Av de ankesakene som ikke ble behandlet på ny i lagmannsretten, utgjorde barnevernssakene den største gruppen. I slike saker er hovedregelen at de ikke skal undergis noen ny behandling i lagmannsretten. Disse sakene har allerede vært gjennom to instanser før de kommer til lagmannsretten: Fylkesnemnda for sosiale saker og tingretten. For at slike saker også skal undergis en behandling i lagmannsretten, må det gis samtykke til det. I 2016 kom det inn 55 slike saker, og det ble gitt samtykke til behandling av 11 slike saker, dvs. om lag 21%. Anke over kjennelse/beslutning I 2016 fikk lagmannsretten inn 250 anker over kjennelser og beslutninger. De aller fleste av disse gjaldt anke i saker om varetektsfengsling, men det var også mange saker som gjaldt førerkortbeslag og saker om besøksforbud. Alle disse sakene blir avgjort etter skriftlig behandling. Det ble i 2016 avsagt omtrent like mange kjennelser som saker som kom inn. I saker som gjelder en formuesverdi på under kroner, kom det inn 14 saker, men det ble ikke gitt samtykke til ankebehandling i noen av sakene. En stor del av ankene i sivile saker for lagmannsretten blir ellers avgjort fordi partene inngår utenrettslig forlik under saksforberedelsen (14 slike saker i 2016), etter særskilt rettsmekling (4 slike saker i 2016), eller alternativt under ankeforhandlingen (8 slike saker i 2016). Lagmannsretten har også en snever adgang til å nekte en anke fremmet dersom de tre dommerne i ankeutvalget klart mener at anken ikke vil føre fram. I 2016 ble 10 slike saker helt eller delvis nektet fremmet. Det er det høyeste antallet slike nektelser lagmannsretten har hatt siden ny tvistelov trådt i kraft 1. januar Tallene ovenfor vedrørende forlikte saker kan tyde på at enkelte anker blir inngitt for å komme i en forhandlingsposisjon, og at det kan virke. Tallene viser videre at mange parter oppnår enighet uten bistand fra lagmannsretten i perioden fram til ankeforhandling, jf. de 14 utenrettslige forlikene som ble inngått. Ofte ser lagmannsretten at enigheten oppnås tett oppunder berammet ankeforhandling kanskje fordi risikoen knyttet til fullt tap blir klarere og klarere for partene jo nærmere forhandlingene kommer. Da kan et magert forlik likevel være å foretrekke. Hva slags sivile ankesaker behandler lagmannsretten? 3 fagdommere og 4 meddommere fra en av straffesakene i Foto: Lars E. Skrefsrud/NRK Litt om behandlingen av sivile saker i lagmannsretten I 2016 kom det inn til lagmannsretten til sammen 185 anker i sivile saker over dommer fra tingrettene eller jordskifterettene. Samme år avsluttet vi behandlingen av 169 slike sivile saker. I 64 saker ble det avsagt dom. I nesten alle sakene hvor det ble avsagt dom, ble det foretatt en ny realitetsvurdering av det anken gjaldt. Men i et par saker ble det imidlertid avsagt dom på prosessuelt grunnlag, f.eks. fordi førsteinstansens dom måtte oppheves pga. saksbehandlingsfeil. 14 Reodor Felgen besøkte Eidsivating lagmannsrett i sak om opphavsrett. 15 Foto: Jan Ferger

9 Lagmannsretten avsa dom i 64 saker i Oversikten nedenfor viser, etter en grovsortering, hva slags saksområder dette refererer seg til: Selv om det de sivile ankesakene i hovedsak er konsentrert om visse sentrale rettsområder, er spennvidden stor når det gjelder de juridiske og faktiske spørsmål den enkelte sak reiser. Emne/saksområde i anken Antall Barnelov 7 Entreprise og håndverkertjenester 4 Arbeidsrett 5 Fast eiendom (grenser, bruksrett) 7 Forsikring, erstatning, tingsskade 6 Arv, skifte, oppgjør mellom samboere 2 Avtalerett, avtaletolkning 4 Personskade 3 Mangler ved kjøp av bolig (avhendingsloven) 3 Pengekrav 1 Skatt, avgift 1 Psykisk helsevern 1 Barnevern 7 Annen kjøpsrett 3 Førsteinstanssaker - trygderettssaker 6 Annet 4 Noen sivile saker fra året 2016 Erstatningssak I en sivil sak behandlet lagmannsretten spørsmålet om en restaurant var erstatningsansvarlig fordi en gjest på veg ut av restauranten falt bakover uten å rekke å ta seg for. Gjesten slo bakhodet i bakken og ble skadet. Et sentralt spørsmål i saken var om det var uaktsomt av eieren av stedet ikke å strø vegen. Lagmannsretten kom, i motsetning til tingretten, til at det ikke var uaktsomt og at det heller ikke var grunnlag for noe objektivt ansvar i saken. Opphevelse på grunn av inhabilitet Et eksempel på at lagmannsretten av og til opphever en dom uten å ta realitetsstandpunkt til det saken gjelder, er en anke i en sak om omsorgsovertakelse etter barnevernloven. I den saken hadde tingrettens flertall, det fagkyndige og leke medlem, mot fagdommerens stemme, konkludert med at vilkårene for omsorgsovertakelse av et barn på et drøyt år, ikke var til stede. Kommunen anket dommen, og lagmannsretten opphevet dommen pga. saksbehandlingsfeil. Årsaken til det var at den fagkyndige meddommeren var inhabil fordi det viste seg at han rett etter at dom i tingretten var avsagt, skrev et innlegg i Aftenposten med kritikk av barnevernet. Saken ble anket til Høyesterett, men Høyesterett var enig med lagmannsretten i at den fagkyndige meddommeren var inhabil. 16 Filmbilen Il Tempo Gigante i sal 8 i Hamar tinghus. Foto: Jan Ferger Sak om opphavsrett Lagmannsretten behandlet også i 2016 en sak om opphavsrettigheten til racerbilen Il Tempo Gigante. Hunderfossen Familiepark, som har etablert en berg- og dalbaneattraksjon kalt Il Tempo Extra Gigante, ble saksøkt av Caprino Filmcenter AS. Det mente bl.a. at attraksjonen krenket deres opphavsrett. Tingretten kom til at berg- og dalbaneattraksjonen Il Tempo Extra Gigante ikke krenket Caprino Filmcenters opphavsrett, men med dissens kom lagmannsretten til motsatt resultat. Saken er anket til Høyesterett, men det er ennå ikke avgjort om Høyesterett skal behandle saken. Sak om eiendomsrett Eidsivating lagmannsrett behandler fremdeles en del saker om eiendomsrett og bruksrett med bakgrunn i disposisjoner foretatt for flere hundre år tilbake. Et eksempel på det er en sak om eiendomsrett, og bruksrettigheter i et såkalt restsameie. Saken hadde sitt utspring i Sør-Fron prestegård som på midten av 1800-tallet var en av de største prestegårdene i landet med 10 husmannsplasser og 12 setrer. Eiendommen hadde også andel i et semeie, et større utmarksområde på vestsiden av Lågen og oppover mot fjellet. I perioden 1888 til 1920 ble det solgt en rekke parseller fra prestegården, vesentlig husmannsplasser. Spørsmålet i saken var om eieren av disse parsellene i dag har sameierett i det restsameiet som ble liggende uskiftet. Jordskifteretten kom til at en rekke av de utskilte eiendommene hadde andel i restsameiet, mens lagmannsretten kom til motsatt resultat. 17

10 Lagmannsrettens sentrale oppgave er å kontrollere tingrettene når parter ber om det gjennom anker og rette opp eventuelle feil. Men også lagmannsretten blir overprøvd og kontrollert av Høyesterett. I 2016 ble totalt 204 av våre avgjørelser anket til Høyesterett. 6 av avgjørelsene ble endret og 8 opphevet. I de øvrige sakene ble lagmannsrettens avgjørelser stående. Det ligger omtrent på samme nivå som tidligere år, noe vi er fornøyd med. Foto: Torolv Groseth Anker til Høyesterett Foto: Per Holland 18 Hamardomen på Domkirkeodden i Hamar. Ansatte i Eidsivating lagmannsrett i 2016

11 Foto Forside og bakside: Jiri Havran/statsbygg trykk: Printex trykkeri as Hamar