Bestandighet av sprøytebetong
|
|
- Siv Holm
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Bestandighet av sprøytebetong Per Hagelia Tunnel og betongseksjonen TMT Vegdirektoratet
2 Varige konstruksjonar - hovudmål «Programmets hovedmål er å legge til rette for at riktige materialer og produkter benyttes på riktig måte i Statens vegvesen sine konstruksjoner. Formålet er å oppnå ønsket kvalitet, forutsigbart vedlikehold og definert levetid for ulike konstruksjonsløsninger, i første rekke for bruer og tunneler». Vi har relevante erfaringar med sprøytebetong over år Er det muleg å ekstrapolere framover mot 100 år? Vi må undersøke tilstandsutviklinga i sprøytebetong Det er nødvendig å forstå årsakene til tilstandsutviklinga
3 Varige konstruksjonar Tilstandsutvikling tunnelar: «TT5 Sprøytebetong» og «TT3 Miljøbelastningar i vegtunnelar» henger nøye saman: Sprøytebetongbergsikringa i tunnelar er utsett for meir varierande miljølaster enn brubetong!! Tekniske installasjonar (TT6) I tilstandsutviklingsprosjekt flest: - Ofte bare vekt på om betongen fungerer som han skal så langt - Gir svar på om vi må utføre vedlikehald & reparasjonar - Seier lite om kva vi evt. kunne ha gjort ved meir optimale materialar & design Boltar (TT1/TT2) Miljøbelastingar (TT3) Sprøytebetong (TT5) Membranar (TT4) Varige konstruksjonar: OGSÅ vekt på samanhengen mellom tilstandsutvikling og miljølaster: samanlikner lokal variasjon i enkelttunnelar og mellom tunnelar. Fordi: - Vi må vite kva for miljø, reseptar og design som gir forringa kvalitet/auka vedlikehald - m.a.o. avhengige av å hente inn og systematisere empiriske data på ein ny måte - Det er ikkje utvikla sikre laboratorietestar og modellar vi kan støtte oss på
4 Dette foredraget: Gjennomgang av forhold som påverkar sprøytebetong og fører til nedbrytande reaksjonar Grunnlagsmaterialet vi bygger på (tidlegare og nytt) Resultat frå Varige konstruksjonar - Forprosjekt Førebels samanstilling av nokre data - Mannvit sine resultat ( ) Korleis vi nå bygger opp oppsummeringsrapporten Avsluttande merknader Also early age Long term process Water Debris Fallout of strong concrete slabs. Deteriorations along cracks and adhesion zone (or within rock) Focused or widespread weakening. Deterioration by through solution process leading to thinning by spalling and debris formation
5 Sprøytebetong som bergsikring i tunnelar: Svært mange variablar påverkar levetida! Vegsalt; nedre delar Fordamping i tunnelrommet; vatn kan bli meir aggressivt Hydrogeologi: grunnvassnivå, oppsprekking (permeabilitet), bergoverdekning Bergmasse (stabilitet, mekaniske laster): Q-verdiar. Vasskjemi (ferskvatn, alunskifer vatn, saltvatn) Betong resept Utført arbeid: designkriterier, utførsle (sprøytebetongtykkelse m.m.) Tunnelrommet: vegsalt, fordamping (meir aggressivt vatn!!)
6 Bergmassekvaliteten varierer alltid: Q-verdi er utgangspunkt for design av sprøytebetong tykkelse Eksempel ved Q = 1 utan leire og vatn: 15 cm (Statens vegvesen) (NGI: 8-9 cm) Ved forekomst av svelleleire eller vatn Q-verdi minkar og krev tjukkare betong! Nedbryting kan føre til tap av bærande tverrsnitt (kan bli undersikra) D F Effekt av aktiv leire: J a = joint alteration number aukar Effekt av lekkasjevatn: J w = joint water number minkar
7 Surface Mn-Fe + Ca Varige konstruksjonar Teknologidagane 23. september 2015 Innverknad av vatn/hydrogeologi på Sprøytebetong som bergsikring Ytre påverknad av undersjøisk angrep aukar med sjødjupet (hydraulisk gradient) Flekkerøytunnelen pr.1996 (betongalder 8 år) 100 % Depth beneath sea level (m) Trykkstyrken (MPa) er svekka i takt med drypplekkasje (i % av tunnelarealet) 40 % 73 % 76 %
8 Skadeleg innverknad av lekkasjevatn: Små lekkasjar av aggressivt vatn på overflata og heftsona er meir skadelege enn store lekkasjar Vi injiserer ofte mot større lekkasjar, dvs den arealmessige fordelinga i % av tunnelen er mest interessant Lekkasjearealet (X %: Hagelia 1992, 1994) er grovt sett styrt av : - antal sprekker/m 2 med fall o : opning < 0,5 mm ( J ): eit omtrentleg uttrykk for hydraulisk konduktivitet - Avstand frå grunnvassnivå ned til tunnelnivå (h) - Bergoverdekninga (hr) og evt lausmasser (hs) Potensialet for nedbryting av undersjøisk tunnelbetong aukar når sjødjupet (hw = h hr (+ hs)) aukar på bekostning av bergoverdekninga i elles lik bergmasse (J = konstant). J = 5
9 ph, klorid, sulfat og magnesium er viktig XA XA3 Mg (mg/l) XA1 XA2 Seawater mixing Fordamping XS2 to XS Cl - (mg/l) SO4 2- (mg/l) Seawater - freshwater mixing line XA2 XA1 Sulfate reduction XS2 to XS Cl - (mg/l) Ionestyrken kan auke 10x p.g.a. fordamping i tunnelrommet! - Aktuelt for utildekka bergsikring med lekkasjar på overflata - Sprøytebetong-bergsikring bak hvelv er stort sett påverka av kjemien til det lokale grunnvatnet Syrepåverknad: frå alunskifer eller biofilm i undersjøiske tunnelar. Bufferevne= alkalitet i vatnet (bl.a. kalkspat i bergmassen)
10 Materialeigenskapar som motverkar nedbryting av fiberarmert sprøytebetong Låg permeabilitet: - Vatn/bindemiddel: 0,40-0,45 (M40 til M45) - Relativt høg silikadosering ( 5 % av bindemiddelvekt) pozzolan effekt tett - NB! Dynamiske laster kan føre til at reell permeabilitet blir høgare enn låge v/b skulle tilseie! (Hoseini et al. 2009) (her: frå bergmassen sp. ved undersikring) Relativt tjukk sprøytebetong (Davik 1997, Hagelia 2011): - Minste nominelle auka frå 5 til 6 cm - SVV (2007- nå): minste nominelle = 8 cm - NB! Darcy s lov: tynnare sjikt gir større grad av gjennomstrøyming God heft mot berg (bl.a. Norsk betongforening publ. 7): God kontakt mot berg gir lite rom for lekkasjar. Avhengig av utførelse og bergart på staden. Intakt sementlim (ph > 12.5). Ingen stålfiberkorrosjon Makro-PP fiber reknast for å vere inert, men eksempel på at nokre mikroorganismar (alger, bakteriar) verkar nedbrytande (Hughes 2012, 2013)
11 Grunnlagsmateriale vårt: Diverse prosjekt og rapportar (ca ) Riktig bruk av sprøytebetong ( ) (63 tunnelar) (Miljø og samfunnstjenlige tunneler, ) (Vegkapital, ) Nedbrytingsmekanismar i sprøytebetong ( ) PhD (2011) (9 tunnelar) Moderne vegtunneler ( ) - delprosjekt Norconsult (3 tunnelar) Varige konstruksjoner ( ) - forprosjekt Norconsult (3 tunnelar) - hovudprosjekt - Mannvit (6 «representative» tunnelar) - 2 masteroppgåver (2+1 tunnelar) - Oslofjord testfelt utvikling frå tilstandsrapportar frå regionar Undersøking av effektar over tid i moderne sprøytebetong (ca 1987 nå) Størst vekt på aggressive miljø (undersjøisk og alunskifer) Også erfaringar frå ferskvassmiljø m.m.
12 Riktig bruk av sprøytebetong Hovudresultat (mange tunnelar var nokså nye i ): Generelt ingenting alarmerande Karbonatisering, og Ca utluting lokalt Stålfiberkorrosjon ikkje noko problem, lokalisert til karbonatisert ytterhud Undersjøiske, udefinert laus betong i enkelte tunnelar, blei tolka som prelletap *) Behov for oppfølging av enkeltpunkt Langtidseffektar i u sjø tunnel: særleg behov for seinare oppfølging Alkalireaksjonar: usikkert, behov for seinare oppfølging Ingen typiske frostskader, delaminering beton/berg forekommer Sprakefjell, behov for å kunne ta store laster (høg E modul) PE-Brannsikring, dokumenterte skadetyper behov for utvikling (nå utført) Heftsona (betong/berg): ganske ofte svak. Tilrådingar (oppfølging, forslag til NB 7, seinare prosjekt) Nedbryting (visuelt) er knytta til vasslekkasjar: synleg problem knytta til tynne sprøytebetongsjikt (< 5 cm). Undersøkte svær mange tunnelar, i dei fleste miljø VEKT PÅ FYSISKE BETONGPARAMETRAR. ALUNSKIFERMILJØ IKKJE UNDERSØKT *) IKKJE SPESIELL VEKT PÅ Å DIAGNISTISERE ÅRSAKER
13 Moderne vegtunneler/norconsult 2011 Ringnestunnelen 1986 (ferskt grunnvatn & tinesalt): Ikkje nedbryting, men mindre effektar av tinesalt og karbonatisering i yttersjikt Oslofjordtunnelen 1999 (salt grunnvatn): Begynnande mikrooppsprekking; stålfiber intakt, men sulfat, Mg & Cl litt inn i betongen (må følge opp) Freifjordtunnelen 1992 (salt grunnvatn): ca. tilsvarande Oslo Basert på stikkprøver, utanom synleg påvirka betong. Er nokså representativ for dette (og sikkert det store volum). Oslofjordtunnelen og Freifjordtunnelen har lokalt områder med sterkare nedbryting under biofilm.
14 Konklusjonar om nedbryting av sprøytebetong som bergsikring ( : oppsummert i PhD): Ionefattig vatn /landstrekningar er relativt lite problematiske Alunskifermiljø Begrensa sulfatangrep i sulfatresistent betong og full fiberkorrosjon problemet er ikkje fullstendig løyst (thaumasitt sulfatangrep nært knytta til Ca-utluting og indre karbonatisering, samt effektar av svovelsyre) Undersjøiske tunnelstrekningar: Ein del tunnelar har ytre nedbryting av sprøytebetong med tverrsnittsredukasjon (0,5-10 mm/år). Dette er eit kombinert angrep: Mn og Fe bakteriar danner syre, samverkar med klorid, Ca-utluting, magnesium, thaumasitt) Undersjøisk: gipsutfelling på overflater etter år (må fjerne før rehabilitering/oppgradering) Alkalireaksjonar er ikkje viktig har ikkje sett skadeleg utvikling hittil Grunnvannstrykk: gir større inntrenging av aggressivt vatn enn ved diffusjon Trekk i tunnelar kan føre til sterk oppkonsentrasjon av ionar/auka aggressivitet Effektane av ustabil bergmasse er vanskeleg tilgjengeleg (dynamiske laster gir mikro-opprissing ved underdimensjonering). Må kjenne Q-verdiar + deformasjonsmålingar for å komme nærmare
15 Bakterielt angrep: Oslofjord tunnelen (ca <0.1 to 10 mm/år): lokalt sterk nedbryting Forsuring til ph = (bakgrunns ph = i grunnvatnet) Fe-biomats on Mn-crusts growing from saline waters. Overall process had destroyed concrete and steel fibres σ comp = MPa Situation at age = 5 years
16 Alunskifermiljø (XSA) Avskaling langs lag sterkt nedbrutt av thaumasitt sulfat angrep (TSA ) og intern karbonatisering i form av Shoul d Popkorn-calsitt (PCD): Stålfibrane var fullstendig øydelagt 1-2 cm sone: full nedbryting Åkebergveien, Oslo 2000: Thaumasite hadde erstatta C-S-H in stålfiberarmert sprøytebetong basert på sulfatresistent sement med silikastøv 13 år gammal Thaumasitt «eter» sementpasta
17 Resultat Varige konstruksjonar forprosjekt Vekt på korrosjonsfare (3 landtunnelar) Sør-Trøndelag Helltunnelen. Minst korrosjonsfare langt unna portalane Oslo Ekebergtunnelen & Smestadtunnelen. Høgast fare nede på veggen Eksempel frå veggelement (ikkje bergsikring) Hell Smestad Overdekning
18 Resultat: Varige konstruksjonar - Mannvit Landtunnelar med ferskt grunnvatn: Grua og Baneheia Tunnelar i alunskifermiljø: Ekeberg/Svartdal Undersjøiske tunnelar: Frøya, Sløverfjord, Flekkerøya * Vekt på sprøytebetongbergsikring: tunnelregistrering, utboring frå to stader i kvar tunnel (våte og tørre parti), betongtestar (trykk, PF, D/S, kloridprofil, fiber/korrosjon & strukturanalyse, mikroskopi og SEM) * Enkel tilstandsregistrering av brannsikring Hovudkonklusjonar: Grua og Baneheia: Sprøytebetongen fungere som tiltenkt Ekeberg/Svartdal: ---»--- som tiltenkt, men lokalt negative effektar av utluting & sulfatangrep (særleg nær heftsona: thaumasitt &karbonatisering) Frøya, Sløverfjord, Flekkerøya: ---»--- som tiltenkt, med lokal nedbryting i saltvannssona (Flekkerøya: 27 år) inkl. biofilm Tilstanden til stålifiber er i all hovudsak tilfredsstillande: er intakt over det meste av tverrsnittet! Godt nytt for undersjøiske tunnelar
19 Førebels bearbeiding av resultat Arbeider nå med å finne fram til måtar å representere data på best muleg måte Samanhengen mellom geologi, eksponeringsmiljø, brukte reseptar & tykkelse etc er gjenstand for analyse (empirisk grunnlag) Bruker bl.a. lengdeprofilar og oppsprekkingsdata for å få fram meir om hydrogeologiske forhold der sprøytebetong er undersøkt (nokre tunnelar) Viser nå nokre førebels resultat og tolkingar
20 Omvandling = f (tykkelse, resept, utførelse, hydrogeologi, vasskjemi) h w = sjødjup, h r =bergoverdekning (h w /h r ) i meter Betongalder: 5, 13, 14 & 16 år. Oppsrekking i berg varierer (vi ser nå på dette) S tålfiberarmert s prøy tebetong i unders jøis k miljø (M40-M45) T otal tykkels e (mm) Destruktiv stålfiberkorrosjon h w =120, h r =7 (17) Injisert leirførande h w =250, h r =50 (5) Fyllitt h w 25-75, h r (0,3-3) Gneis % omv andling av tv errs nittet
21 Heftsona er viktig for bestandigheitsutviklinga S tålfiberarmert s prøytebetong i unders jøis k miljø (M40-M45) T otal tykkels e (mm) Destruktiv stålfiberkorrosjon h w =120, h r =7 (17) h w =250, h r =50 (5) h w =250, h r =50 (1) Rød= permeabel med nedbryting frå heftsona Blå = midlere situasjon Kvit = god heft tett % omv andling av tv errs nittet
22 Permeabel heftsone gir generelt auka nedbryting % Omvandling av tverrsnitt vs alder og heftforhold Rød= permeabel med nedbryting frå heftsona Blå = midlere situasjon Kvit = god heft tett Ta i % av totalkjerne alder (år) Antal kjerner ordna etter stigande omvandling (Ta i %)
23 Åkebergveien 2014: prega av sterk avskaling og oppsprekking Forvitra alunskifer med jarositt: ph = 2-3 Syra angriper heftsona avskaling
24 2014 Svartdalstunnelen utvikling over tid SR med silika og vannglass 2000 (v/b = 0,4). Etter år Jarositt viser at svovelsyre virkar! 2014 Monitorområde frå år Fram til 2006 var dette ok betong I 2014: syrepåverknad på heftsona fører til avskaling (senking av grunnvatn gir sulfidoksidasjon)
25 Svartdalstunnelen utvikling over tid
26 Svartdalstunnelen over tid: SR silika & Al-sulfat (v/b = 0.4) Alt i 2000 var det teikn på sulfatangrep her Men er fortsatt bra i hovedtunnelen
27 To MSc oppgåver utført i TT5 Sprøytebetong Arnhild Fjose (2015): «Nedbryting av sprøytebetong i E39 Hopstunnelen og Nesttuntunnelen» - Felt, standard betonganalyse, vatn, mikroskopi og XRD - Ferskt grunnvatn med funn av ikkje-skadeleg biofilm - Karbonatisering, men lite omfang - Sprøytebetongen vil truleg oppnå 100 års levetid Jon Gulland (2015): «Sprøytebetong testet med destruktiv og ikkedestruktiv metode»: Svartdalstunnelen, felt og lab. - Testing av Scmidthammer (NS-EN 13791) for feltinspeksjon i tunnel og laboratorium - Mikroskopi viste at sulfatangrepet var ubetydeleg ved god heft - Slag sensitive på strukturforskjellar i overflata, fuktinnhold og betongtykkelse - Ultralyd og Scmidthammer i lab samanlikna med trykkfasthet, fiberinnhold mm. Får litt andre relasjonar enn publiserte verdiar
28 Oslofjord testfelt utvikling fram til august 2015 Biofilmane aukar i mengde, og det dannast Mn og Fe biomineral, og stålfibrane korroderer raskt ved overflata Testbetongen er ikkje like svekka som den opprinnelege: tjukkare + annan resept Røntgengundersøkingar (XRD) av lyse utfellingar på overflatene viser klart innslag av Mg(OH) 2, Mg-kalsitt, dolomitt m.m.: tydeleg at salt grunnvatn trenger gjennom betongen enkelte plassar SEM-undersøkingar viser bl.a. at overflateeksponert polypropylen fibrar er flisa opp på langs av utfellingar frå salt grunnvatn. Usikkert om dette også gjør seg gjeldane inni betongen og kan representere eit muleg bestandigheitsproblem. Prøver er bora ut /samla inn for 5 års test. Uttesting av betong i lab er i full gang. PhD kandidate Sabina Suceska Karacic frå Chalmers Gøteborg har samla inn biofilm og nedbrutt betong (TT3 & E39 prosjektet)
29 Oslofjord testfelt: laser scanning av tre testfelt for sprøytebetong som bergsikring (2010).
30 Reseptar i Oslofjord testfelt: Sprøytebetong og utplasserte prøver Mixes M45S/Field 1 M45P/Field 2 M40S/Field 3 Cement (kg) Norcem Std FA 1014 Norcem Std FA 1014 Norcem Std FA 964 w/b Silica fume (kg) Sand (0-8 mm) Air entrain. (kg) SP (kg) PP-fibre (kg) 6 6 Steel fibre (kg) 40-40
31 SEM: Polypropylen makrofiber er flisa opp Utfelling med klorid, jern, mangan, svovel m.m. cps/ev 10 8 PP-fiber K Cl Mn 6 Ca C Fe Al S O Na Si Cl S K Ca Mn Fe 4 Utfelling inni fiberen kev
32 Fem års test 2015 Eksponert i korrosiv vassmetta luft. Vi undersøker nå bl.a. trykkfasthet, elektrisk motstand og fiber
33 Fem års test Grøft A Eksponerte for rennande rustfarga vatn med jern-bakteriar. Vi undersøker nedbryting i neddykka del av småprøver (div testar). Borer ut nytt sett (ref.sylindrar tatt i 2010) Test for energiabsorpsjon (hjul) kjem i 2020 (10 år). Mars 2010 Neddykka august 2011 til 2015
34 Fem års test Grøft B Eksponerte for Mn og Fe rikt vatn Vi undersøker mht til nedbryting i neddykka del
35 Oslofjord testfelt: Vasskjemien endrar seg over tid K lorid (mg/l ) S ulfat (mg/l ) R ør A G røft A G røft B R ør A G røft A G røft B Mg (mg/l ) Alkalitet (mmol/l ) R ør A G røft A G røft B R ør A G røft A G røft B ph R ør A G røft A G røft B Eksponeringsmiljøet endrar seg over tid Understreker behov for prøvetaking på fleire tidspunkt Felt-pH på vegg & grøfter er alltid lågare enn målt i flasker til laboratorium Mars -10 April -10 Nov -12 Nov -14 Aug -15
36 TT5 -sluttrapport vil oppsummere feltforhold & analysedata av sprøytebetong (ulik alder, eksponeringsforhold, geologi m.m) Tar utgangspunkt i det aller meste av undersøkingar/rapportar. Utvikling over tid, i lys av tidlegare prosjekt og nye funn Samanhengar mellom tilstand/nedbryting, betongtykkelse og miljøbelastningar (vasskjemi, biofilm, hydrogeologiske forhold, design, m.m.). Blir systematisert Resultat frå Oslofjord testfelt etter 5 år (sprøytebetong på vegg og betongprøver i grøfter) Velger så ut dei best dokumenterte tunnelane med mest omfattande betongundersøkingar: Sporbart og transparant system og muleg å diskutere på fagleg basis Utvalget blir grunnlag for å trekke dei viktige konklusjonane. «Dimensjonerande» mht til optimale reseptar, design m.m.
37 Konklusjonar så langt Fleire utfordrande angrep (alunskifer, undersjøisk, m,m,) Moderne sprøytebetong har ikkje dårleg bestandigheit, men det er lite truleg at han varer i år i dei mest aggressive miljøa utan nye tiltak Auka tykkelse er ein riktig veg å gå for å oppnå auka levetid i dei mest aggressive tunnelmiljøa, kombinert med systematisks forinjeksjon Det er stort behov for å karakterisere miljølastene på tunnelnivå før ein bestemmer seg for resept og design. Har hittil hatt alt for lite fokus Også bergmasse og hydrogeologiske/geokjemiske forhold er viktige: Større vekt på systematisk forinjeksjon for auka levetid på bergsikringa. Stålfiberkorrosjon er hittil atskillig mindre omfattande enn venta. Det er stort behov for å oppnår betre heft mot berget! Dersom det vi ser er best mulege praksis er det behov for eit eige forskningsprosjekt.
38 Takk!
Varige konstruksjonar Fagdag Felix konferansesenter, Oslo. 31 Mai 2016 Tilstandsutvikling i sprøytebetong som bergsikring i ulike miljø
Varige konstruksjonar Fagdag Felix konferansesenter, Oslo. 31 Mai 2016 Tilstandsutvikling i sprøytebetong som bergsikring i ulike miljø Per Hagelia Tunnel og betongseksjonen TMT Vegdirektoratet Varige
DetaljerVarige konstruksjonar Teknologidagane 7. oktober 2014 Levetid av sprøytebetong, førebels resultater
Levetid av sprøytebetong, førebels resultater Per Hagelia Tunnel og betongseksjonen TMT Vegdirektoratet Varige konstruksjonar - hovudmål «Programmets hovedmål er å legge til rette for at riktige materialer
DetaljerVarige konstruksjonar Teknologidagane 22. oktober 2013 Erfaringar med bruk av sprøytebetong
Varige konstruksjonar Teknologidagane 22. oktober 2013 Erfaringar med bruk av sprøytebetong Per Hagelia Tunnel og betongseksjonen TMT Vegdirektoratet Varige konstruksjonar Teknologidagane 22. oktober 2013
DetaljerBestandigheit og levetid av sprøytebetong til bergsikring. Erfaringar
Statens vegvesen Bestandigheit og levetid av sprøytebetong til bergsikring. Erfaringar Per Hagelia Tunnel og betongseksjonen TMT Vegdirektoratet Statens vegvesen Sprøytebetong som bergsikring Skal absorbere
DetaljerTilstandskontroll av sprøytebetong
Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Tunnel og betong November 2016 Tilstandskontroll av sprøytebetong i sju tunneler Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012-2015 STATENS
DetaljerVarige konstruksjoner Tilstandsutvikling Tunneler. Fagdag 2013 Oslo
Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling Tunneler Fagdag 2013 Oslo 12.02.13 Sørlandsporten 1969 Armaturer Kabelbru, nødreparert Montert i 2008, bilde tatt i 2011 Tekniske bygg Tilstandsutvikling tunneler
DetaljerKartlegging av miljøbetingelser i tunneler. Presentasjon av rapporten, av Jon Luke, Norconsult
Kartlegging av miljøbetingelser i tunneler Presentasjon av rapporten, av Jon Luke, Norconsult Om rapporten Norconsult har gjennomført en undersøkelse av miljøbetingelser i Helltunnelen, Ekebergtunnelen
DetaljerTeknologidagane 10. 11. oktober 2012. (1) Betongen skal sikres gode herdebetingelser og beskyttes i tidlig fase:
1 Betong i Statens vegvesen Teknologidagane 10. 11. oktober 2012 Herdetiltak påverkar det fasthet og bestandighet? Magne Maage, Skanska Norge AS Krav i Norsk Standard NS-EN 13670 2 8.5 Beskyttelse og herdetiltak
DetaljerEtatsprogrammet Moderne vegtunneler
Etatsprogrammet Moderne vegtunneler 2008-2011 Bestandighet sprøytebetong Oslofjordtunnelen Statens vegvesens rapporter Nr. 159 Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Tunnel og
DetaljerVarige konstruksjoner et etatsprogram i Statens vegvesen Brukonferansen 2012
Varige konstruksjoner 2012-2015 - et etatsprogram i Statens vegvesen Brukonferansen 2012 Prosjektleder Synnøve A. Myren Tunnel- og betongseksjonen Innhold Bakgrunn, hensikt og mål Organisering Prosjekter
DetaljerNedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner
Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner Teknologidagene 2011 Jan-Magnus Østvik Dr. Ing Sjefsingeniør TMT Tunnel- og betongseksjonen Betong er evigvarende, eller? Armerte
DetaljerEtatsprogrammet Moderne vegtunneler
Etatsprogrammet Moderne vegtunneler 2008-2011 Bestandighet sprøytebetong Ringnestunnelen Statens vegvesens rapporter Nr. 160 Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Tunnel og betong
DetaljerEtatsprogrammet Moderne vegtunneler
Etatsprogrammet Moderne vegtunneler 2008-2011 Bestandighet sprøytebetong Freifjordtunnelen Statens vegvesens rapporter Nr. 158 Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Tunnel og
DetaljerNBG/NGF seminar Trondheim 23. mai 2016 Leiromvandling av berggrunnen hvor og hvorfor? Sleppematerialer hovedtyper/karakter
NBG/NGF seminar Trondheim 23. mai 2016 Leiromvandling av berggrunnen hvor og hvorfor? (5) Svakhetssoner i norske tunneler forekomst, karakter og egenskaper Bjørn Nilsen, Institutt for geologi og bergteknikk,
DetaljerProsjekt 1: Tilstandsutvikling bruer
Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012 2015 Teknologidagene Prosjekt 1: Tilstandsutvikling bruer TB1: Tilstandsutvikling nyere betongbruer Stig Henning Helgestad Tunnel- og betong seksjonen Vegdirektoratet
DetaljerGJELDENDE REGELVERK: - Bergsikring - Vann- og frostsikring
GJELDENDE REGELVERK: - Bergsikring - Vann- og frostsikring Tunneldagene 2018 Arild Neby Vegavdelingen, Tunnel- og betongseksjonen Tunneldagene 2018 Gjeldende regelverk for tunneler Tunneldagene 2018 Gjeldende
DetaljerMiljøbelastningar i vegtunnelar
Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Tunnel og betong Desember 2016 Miljøbelastningar i vegtunnelar Etatsprogrammet Varige konstruksjonar 2012-2015 STATENS VEGVESENS RAPPORTAR
DetaljerProsjekt 1: Tilstandsutvikling bruer
Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012 2015 Fagdag 2015 Prosjekt 1: Tilstandsutvikling bruer TB1: Tilstandsutvikling nyere betongbruer Stig Henning Helgestad Tunnel- og betong seksjonen Vegdirektoratet
DetaljerVarige konstruksjoner bruer og tunneler. Fremtidens brubetonger undersøkelse av slaggsementer i samarbeid med TNO
Varige konstruksjoner bruer og tunneler Fremtidens brubetonger undersøkelse av slaggsementer i samarbeid med TNO Claus K. Larsen - Tunnel og betongseksjonen Designed for a service-life of 100 years Deemed-to-satisfy
DetaljerInternt sulfatangrep i sprøytebetong med perlitt
Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Tunnel og betong Desember 2016 Internt sulfatangrep i sprøytebetong med perlitt Etatsprogrammet Varige konstruksjonar 2012-2015 STATENS VEGVESENS
DetaljerNye sementer med flygeaske Erfaringer
Nye sementer med flygeaske Erfaringer Øyvind Bjøntegaard Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen Teknologidagene 2009 Vegvesenbetong, siste 20 år SV-40 / SV30 Vanlig praksis: ANL-sement (og silikastøv)
DetaljerNedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5
Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5 Armeringskorrosjon i betong HVA ER BETONG OG HVORFOR BRUKES ARMERING Betong består av hovedkomponentene: Sand / stein Sement Vann Når
Detaljer(7) Betong under herding. Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29)
(7) Betong under herding Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29) Innledning Foredraget tar utgangspunkt i å belyse hvilken effekt de ulike tiltak som benyttes
DetaljerBetongregelverk i Statens vegvesen
Betongregelverk i Statens vegvesen Normal N400 (185) Bruprosjektering Retningslinje R762 (HB 026) Prosesskode 2 Lise Bathen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen Nytt nummereringssystem
DetaljerEtatsprogrammet Varige konstruksjoner
Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012-2015 Bård Pedersen Brukonferansen 2014 Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012-2015 Innhold Bakgrunn, hensikt og mål Organisering og prosjekter i programmet
DetaljerFremtidens brubetonger, spesifikasjoner
Fremtidens brubetonger, spesifikasjoner Teknologidagene 2013, Varige konstruksjoner Øyvind Bjøntegaard Statens vegvesen, Vegdirektoratet Tunnel og betongseksjonen oyvbjo@vegvesen.no RETT PÅ SAK! Nye betongspesifikasjoner
DetaljerNB7 Sprøytebetong til bergsikring
NB7 Sprøytebetong til bergsikring Teknologidagene 2009 Synnøve A. Myren Tunnel- og betongseksjonen Innhold Generelt om revisjonen Nytt i NB7 Energiabsorpsjonskapasitet metodestudie Nytt arrangement i regi
DetaljerHvilke typer fiber finnes, hvilke egenskaper har de og hvilke krav stilles til fiberprodusenter? Sivilingeniør Dan Arve Juvik
Hvilke typer fiber finnes, hvilke egenskaper har de og hvilke krav stilles til fiberprodusenter? Sivilingeniør Dan Arve Juvik 1 2 Bøyestrekkfasthet og seighet Den viktigste funksjonen til konstruktiv fiberarmering
DetaljerSelvutslettende betongankre
Selvutslettende betongankre Harald Justnes SINTEF Innledning ankere brukes til feste av undersjøiske detektorer ved elektromagnetiske undersøkelser etter olje og gass ankeret sørger for at detektoren synker
DetaljerAlkalireaksjoner Årsak og skader og hvordan unngå dette
Alkalireaksjoner Årsak og skader og hvordan unngå dette Per Arne Dahl Seniorforsker SINTEF Byggforsk Oktober 2012 Byggforsk 1 Hva er alkalireaksjoner? En kjemisk - fysisk prosess, hvor visse silika(kvarts-)holdige
DetaljerBestandighet bergbolter
Bestandighet bergbolter - Fagdag 2016 - Varige konstruksjoner - Tilstandsutvikling tunneler Bestandighet bergbolter Tilstandsutvikling Tunneler Levetid bolter, sprøytebetong, vann- og frostsikring, vifter
DetaljerModerne vegtunneler. Bergsikringsstrategien baseres på. Håndbok 021/ Teknologirapport 2538
Moderne vegtunneler Bergsikringsstrategien baseres på Håndbok 021/ Teknologirapport 2538 Bergsikring Berget som byggemateriale Økt sikringsnivå på bergsikring Fokus på profil Inspeksjon Eksisterende tunneler
DetaljerTidlig overflatebehandling av FA-betong Hvorfor og eksempler på spesifikasjon
Tidlig overflatebehandling av FA-betong Hvorfor og eksempler på spesifikasjon Eva Rodum Tunnel- og betongseksjonen, TMT Teknologidagene, 2012-10-11 Innhold FA-betong Overflatebehandling Tidlig Case Tresfjordbrua
DetaljerMål. Ikke ras på stuff. Ikke behov for rehabilitering av bergsikring
Mål Ikke ras på stuff Ikke behov for rehabilitering av bergsikring Tiltak Hb 025 Prosesskoden - revisjon NA rundskriv 2007/3 Forundersøkelser NS 3480 også for tunneler Oppfølging og dokumentasjon Revisjon
DetaljerNOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013
NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2
DetaljerEtatsprogrammet Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling bruer
Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling bruer Tilstandsutvikling bruer Overordnede målsetninger Gi økt kunnskap om dagens tilstand og nedbrytningsmekanismer for eksisterende bruer i betong,
DetaljerSynnøve A. Myhren og Øyvind Bjøntegaard Statens vegvesen Vegdirektoratet, Tunnel og betongseksjonen
FoU-samarbeid, SVV / Mapei Erfaringer så langt og videre arbeid Synnøve A. Myhren og Øyvind Bjøntegaard Statens vegvesen Vegdirektoratet, Tunnel og betongseksjonen BAKGRUNN Energiabsorpsjon Sprøytebetongens
DetaljerAlkaliereaksjoner, fenomen, tilstand og lastvirkning.
Alkaliereaksjoner, fenomen, tilstand og lastvirkning. Christine E. R. Skogli, SVV Tunnel og betong. Hans Stemland, SINTEF. 16.11.2015 Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Alkalireaksjoner i betong Varige
DetaljerAvløpsnettet i Norge og tilstandsvurdering
RIN / Norsk vann: Operatørkurs i rørinspeksjon av avløpsledninger Operatørkurs i spyling av avløpsledninger Avløpsnettet i Norge og tilstandsvurdering Gunnar Mosevoll Skien kommune, Bydrift leder for vannforsyning
DetaljerBruk av vannglass som korrosjonsinhibitor
Fagtreff Norsk Vannforening: Korrosjonskontroll av drikkevann. Hvilke metoder fungerer i forhold til ulike materialer? Oslo, 27. oktober 2010 Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor av Stein W. Østerhus
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA
FANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA I perioden 1986 til 2012 var gjennomsnittleg årsfangst 32 laks (snittvekt 2,9 kg) og 5 sjøaurar (snittvekt 1,5 kg). I 2012 vart det fanga 100 laks (snittvekt 3,5 kg), det
DetaljerFasthetsklasser og kontrollalder - Konsekvenser av tilgjengelige sementer - Litt om effekter av tilslag
Fasthetsklasser og kontrollalder - Konsekvenser av tilgjengelige sementer - Litt om effekter av tilslag Teknologidagene 2012 Bård Pedersen Tunnel og Betong seksjonen TMT, Vegdirektoratet Tilgjengelige
DetaljerNye regler i NB7 August 2011 Hva er nytt og hvorfor? Thomas Beck
Nye regler i NB7 August 2011 Hva er nytt og hvorfor? Thomas Beck Hvordan var det før August 2011 E700: Fiberleverandør måtte ha en testrapport som viste dosering for å klare 700 J. Man kunne gjøre 20 prøver
DetaljerMaterialvalg og korrosjonsbeskyttelse i tunneler
Teknologidagene, 23. september, 2015 Materialvalg og korrosjonsbeskyttelse i tunneler Ole Øystein Knudsen SINTEF 1 Innhold Miljøet i tunneler korrosivitet Korrosjonsegenskaper til aktuelle materialer Erfaringer
DetaljerSprøytemørtel og katodisk beskyttelse
Sprøytemørtel og katodisk beskyttelse Karla Hornbostel Senioringeniør Seksjon: Tunnel, geologi og betong, Statens Vegvesen vegdirektoratet Agenda Bedre bruvedlikehold FoU program Bakgrunn og formål Prøvingsprogram
DetaljerAnbefalte vann- og frostsikringsløsninger
Teknologidagene 2015 Vann- og frostsikringsløsninger i tunneler- Erfaringer- forslag til anbefalte kvalitetsløsninger Page 1 Sivilingeniør Christian Rønneberg Dr. ing A. Aas- Jakobsen. NTH 1979 Page 2
DetaljerTeknologidagene okt.2014 Varige konstruksjoner
Teknologidagene 6. 10. okt.2014 Varige konstruksjoner Vann- og frostsikring i fremtidige tunneler Vann- og frostsikring i fremtidige tunneler Sivilingeniør Christian Rønneberg Dr. ing A. Aas-Jakobsen.
DetaljerStatusrapport Holmestrandtunnelen
1 Statusrapport Holmestrandtunnelen Geologi 1. Innledning/orientering På oppdrag fra Martin Pedersen har geologene Einar Vie fra Statens vegvesen og Ole Christian Ødegaard fra Rambøll Norge AS foretatt
DetaljerDagens og fremtidens sementer (bindemidler)
Dagens og fremtidens sementer (bindemidler) «Fra forfall til kvalitet» Fagdag i etatsprogrammet Varige konstruksjoner, 12/2-2013 Øyvind Bjøntegaard (oyvbjo@vegvesen.no) Vegdirektoratet, Tunnel og betongseksjonen
DetaljerTeknisk etat Kvam herad Grovagjelet Norheimsund. Resipientundersøking Kvam, vassprøvar frå mars og august 2006
Teknisk etat Kvam herad Grovagjelet 16 5600 Norheimsund COWI AS Solheimsgt 13 Postboks 6051 Postterminalen 5892 Bergen Telefon 53 01 86 00 Telefax 53 01 86 01 wwwcowino Resipientundersøking Kvam, vassprøvar
DetaljerHarstad VB Et annerledes Moldeprosessanlegg Av Jon Brandt, Asplan Viak
Harstad VB Et annerledes Moldeprosessanlegg Av Jon Brandt, Asplan Viak Agenda Bakgrunn for utbyggingen Prosessvalg Generelt om Moldeprosessen Pilotforsøk Driftserfaringer Saltsyre Reelle driftsparametre
DetaljerResultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4.
Resultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4. Rv. 4 Gran grense Jaren 15.5.2012: Søknad til Kliff om fravik fra forurensningsforskiftens
DetaljerKorrosjon av stålarmering i betong
Korrosjon av stålarmering i betong Crash-kurs i korrosjon - Korrosjon for dummies Roar Myrdal Teknisk Direktør Normet Construction Chemicals (hovedstilling) Professor II NTNU (bistilling) SVV Teknologidagene
DetaljerKonkurransegrunnlag Kjøp av konsulenttjenester innen bestandighet av sprøytebetong i vegtunneler Dokumentets dato: 26.03.2014 Saksnummer: 2014035026
Konkurransegrunnlag Kjøp av konsulenttjenester innen bestandighet av sprøytebetong i vegtunneler Dokumentets dato: 26.03.2014 Saksnummer: 2014035026 Side 1 av 27 Konkurransegrunnlag for tjenestekjøp -
DetaljerTilstandsutvikling bruer - et prosjekt i Varige konstruksjoner
Tilstandsutvikling bruer - et prosjekt i Varige konstruksjoner Fagdag 12. februar 2013 Bård Pedersen Tunnel- og betongseksjonen Innhold Hensikt og mål med delprosjektet Litt fakta om bruer i det norske
DetaljerFull kontroll ved tunneldriving Innledning
Full kontroll ved tunneldriving Innledning Teknologidagene 2011 Alf Kveen Vanntunneler Jernbanetunneler Vegtunneler Historisk Tunnelbyggingen i Norge Utviklingen følger utviklingen av teknisk utstyr Vanntunneler
DetaljerTunnelstrategi for nye vegtunneler
Tunnelstrategi for nye vegtunneler Teknologidagene Trondheim oktober 2010 Ole Chr Torpp Statens vegvesen Strategiske mål for nye tunneler: 100 års levetid for berg og bergsikring 50 års levetid for frittstående
DetaljerAll-round sement produsert med ubetydelig CO 2 utslipp, og som gir tett betong uten synlige svinnriss. Harald Justnes SINTEF Byggforsk Trondheim
All-round sement produsert med ubetydelig CO 2 utslipp, og som gir tett betong uten synlige svinnriss Harald Justnes SINTEF Byggforsk Trondheim Ubetydelig CO 2 utslipp i tittel betydelig overdrevet I alle
DetaljerKatodisk beskyttelse av betong - rehabilitering av kaier på Statoil sitt anlegg på Kårstø. Norsk Betongforening - 9. oktober 2014
Katodisk beskyttelse av betong - rehabilitering av kaier på Statoil sitt anlegg på Kårstø Norsk Betongforening - 9. oktober 2014 Innhold Kaienes oppbygging og funksjon Skader og skadeårsaker Vurdering
DetaljerEtatsprogrammet Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling bruer Teknologidagene Prosjektleder Bård Pedersen
Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling bruer Teknologidagene 2012 Prosjektleder Bård Pedersen Overordnede problemstillinger 1. Hvordan kan vi best mulig forvalte eksisterende konstruksjoner?
DetaljerReviderte betongspesifikasjoner i Prosesskode-2. Reidar Kompen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen
Reviderte betongspesifikasjoner i Prosesskode-2 Reidar Kompen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen Prosesskoden revideres, høring etter 01.01.2015. Ikke noe er fastlagt eller låst,
DetaljerDen eksakte levetidsmodellen
Den eksakte levetidsmodellen Gro Markeset, Dr. ing. Leder for COIN-prosjekt: OPERASJONELL LEVETIDSDESIGN For tidlig nedbrytning kan gi uønsket konsekvenser: Estetiske missfarging, oppsprekking og avskalling
DetaljerNIVA-rapport: Problemkartlegging innen vannområde Stryn - marin del. Foreløpig rapport pr
NIVA-rapport: Problemkartlegging innen vannområde Stryn - marin del Foreløpig rapport pr 8.6.09 Prøvetaking i sedimentet STASJON KORN TTS TOC Cd Cr Cu Hg Pb PCB PAH TBT M2 X X X X M3 X X X M6 X X X SS
DetaljerElisabeth Leite Skare og Terje Kanstad, NTNU, Institutt for konstruksjonsteknikk
Riss i kantdragere -Observasjoner på bruer i Trondheimsområdet -Resultater fra laboratorieforsøk med fiberarmert betong -Forslag til beregningsmetodikk Elisabeth Leite Skare og Terje Kanstad, NTNU, Institutt
DetaljerTemaer for innlegget
Anders Beitnes 22. september 2015 Temaer for innlegget Bakgrunn tendenser i utviklingen Reelle verdier og funksjonskrav Tunnel som konstruksjon Opplevelse og bruk av tunnelrommet Nødvendig infrastruktur
DetaljerKartlegging av miljøbetingelser
Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Tunnel og betong Dato: Juli 2013 Kartlegging av miljøbetingelser i tunneler Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012-2015 STATENS VEGVESENS
DetaljerMona Lindstrøm Statens vegvesen, Vegdirektoratet
Teknologidagene 2013 Varige konstruksjoner TT4 Vann- og frostsikring i tunneler Mona Lindstrøm Statens vegvesen, Vegdirektoratet Håndbok 021 Vegtunneler Krav som gjelder planlegging, prosjektering, bygging,
DetaljerSkjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2012 var 206 (snittvekt 0,9 kg). Etter eit par år med bra fangstar var det kraftig reduksjon i 2012 og 2013, då det berre vart
DetaljerTilstandsutvikling Bruer Eksempler på hva som gjøres
Tilstandsutvikling Bruer Eksempler på hva som gjøres Eva Rodum Tunnel- og betongseksjonen, TMT Teknologidagene, 2012-10-10 Aktiviteter: TB1: Tilstandsutvikling nyere bruer TB2: Alkalireaksjoner i betong
DetaljerPelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014
Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014 Veiledning gjennom det greske alfabetet regelverket Astri Eggen, NGI 19 1 Agenda Regelverket peler Viktig standarder og viktige punkt i standardene Eksempler
DetaljerArmerte sprøytebetongbuer Bakgrunn og dimensjonering
Vårsleppet NBG 12. mars 2009 Armerte sprøytebetongbuer Bakgrunn og dimensjonering Eystein Grimstad NGI FORUTSETNING FOR DIMENSJONERING For å kunne dimensjonere tung sikring riktig må en kjenne lastene
DetaljerAlkalireaksjoners effekt på betongbruers konstruktive tilstand
Alkalireaksjoners effekt på betongbruers konstruktive tilstand Tjeldsundbrua i Nordland: Terje Kanstad, Professor, NTNU PhD-prosjekt: Simen Kongshaug, PhD-kandidat, HiOA/NTNU 1 Teknologidagene SVV, Trondheim
DetaljerTeknologidagene 2015 Norsk tunnelteknologi et rent ingeniørgeologisk domene? Gjøvik Olympiske anlegg - Fjellhallen
Teknologidagene 2015 Norsk tunnelteknologi et rent ingeniørgeologisk domene? 09.10.2015 Arild Neby, Tunnel- og betongseksjonen, TMT, Statens vegvesen Vegdirektoratet Gjøvik Olympiske anlegg - Fjellhallen
DetaljerVi skal her beskrive hva årsaken er og hvordan det kan unngås.
informerer Nr 2-1999 Alkalireaksjoner på keramiske fliser. av Arne Nesje, SINTEF / Byggkeramikkforeningen Hvis det forekommer et hvitt belegg, enten på flisens overflate eller via fugene kan dette være
DetaljerHøye doseringer flygeaske og slagg i betong
Høye doseringer flygeaske og slagg i betong Utfordringer og fordeler Bård Pedersen Vegdirektoratet, Tunnel og betongseksjonen Norske erfaringer med høye volumer FA Bakgrunnen for fokuset som SVV har på
DetaljerDimensjonering av RD peler
Dimensjonering av RD peler RD produkt lansering Oslo 28.04.2009 04.05.2009 www.ruukki.com Harald Ihler RD-peler Dimensjonering Geoteknisk dimensjonering, feks ved refundamentering: Grunnundersøkelser Opplysninger
DetaljerMona Lindstrøm Teknologiavdelingen, Vegdirektoratet
CIR-dagen 2008 Erfaringer fra tunnelras i Norge 25.12.2006 Mona Lindstrøm Teknologiavdelingen, Vegdirektoratet mona.lindstrom@vegvesen.no Hanekleivtunnelen, des. 2006 Nedfall fra tunneltaket (250 m 3 )
DetaljerBrann i tunneler. Claus K. Larsen/Reidar Kompen. Tunnel og betongseksjonen. - Branner utvikling over tid - Avskalling - Bjørvikatunnelen
Brann i tunneler - Branner utvikling over tid - Avskalling - Bjørvikatunnelen Claus K. Larsen/Reidar Kompen Tunnel og betongseksjonen Vår oppfattelse av tunnelbranner har endret seg Brannen i Ekebergtunnelen
DetaljerNYE SEMENTER BESTANDIGHETSKONSEKVENSER? NYE BETONGSPESIFIKASJONER? Reidar Kompen,TMT Tunnel og Betongseksjonen
NYE SEMENTER BESTANDIGHETSKONSEKVENSER? NYE BETONGSPESIFIKASJONER? Reidar Kompen,TMT Tunnel og Betongseksjonen Blandingssementer, CEM II og CEM III Norcem Anlegg FA, 20 % flygeaske Norcem Standard FA,
DetaljerKlassifisering av svartskifer og alunskifer på RV 4 ved bruk av handhaldt XRF
Klassifisering av svartskifer og alunskifer på RV 4 ved bruk av handhaldt XRF Halldis Fjermestad 1,7 km tunnel x 2 Framdrift veke 21 Geologi Svarte leirskifrar Svarte leirskifrar i tunnelløpet: Galgeberg
DetaljerNOTAT ETABLERING AV BRØNN NR. 3
Til: Midtre Gauldal kommune v/ Stein Strand Fra: Asplan Viak v/ Bernt Olav Hilmo Kopi: Ståle Fjorden Dato: -4-9 Oppdrag: 523522 Støren vannverk etablering av brønn nr. 3 ETABLERING AV BRØNN NR. 3 Bakgrunn
DetaljerVedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR
Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR Beregnings- og konstruksjonsregler Siri Fause Høgskolen i Østfold 1 NS 3473 Prosjektering av betongkonstruksjoner 6.utgave september 2003 Revisjonen
DetaljerSkjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2014 var 201 (snittvekt 0,9 kg). Det har vore ein avtakande tendens sidan årtusenskiftet, med unntak av bra fangstar i 2010
DetaljerPresentasjon Mars 2016
Presentasjon Mars 2016 Jan Tore Flottorp Vedlikeholdsingeniør Utexaminert fra Horten Ingeniørhøyskole i 1990 Ansatt på Glencore Nikkelverk siden 1996 Da først i Prosjekt avdelingen, men de siste 7 år som
DetaljerRapport. Kjernelogging Åsmundstad. Fv255 Skåbu-Vinstra. Forfattere Ida Soon Brøther Bergh Dawei Mao. SINTEF Byggforsk Infrastruktur
SBF2012 A0285 - Åpen Rapport Kjernelogging Åsmundstad Fv255 Skåbu-Vinstra Forfattere Ida Soon Brøther Bergh Dawei Mao SINTEF Byggforsk Infrastruktur 2012-11-12 Historikk VERSJON DATO VERSJONSBESKRIVELSE
DetaljerD14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER MILJØKRAV OG UTFØRELSE
96 D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER MILJØKRAV OG UTFØRELSE Den prosjekterende har et klart ansvar for å beregne og konstruere bygningskonstruksjonene slik at offentlige krav til personsikkerhet
DetaljerHåndbok N500 Vegtunneler, revisjon og nye krav.
Håndbok N500 Vegtunneler, revisjon og nye krav. Jan Eirik Henning Statens vegvesen Vegdirektoratet Håndbok N500 Vegtunneler, revisjon og nye krav. Skal si noe om Revisjonsarbeidet Status og fremdrift Omtale
DetaljerVarige konstruksjoner fremtidens tunneler Helstøpt tunnelhvelv erfaringer fra Ulvintunnelen
04.06.2016 Varige konstruksjoner fremtidens tunneler Helstøpt tunnelhvelv erfaringer fra Ulvintunnelen Varige konstruksjoner fremtidens tunneler Helstøpt tunnelhvelv erfaringer fra Ulvintunnelen Fra strategi
DetaljerFlorø vassverk Botnastranda vassbehandlingsanlegg. Siv.ing. Trond Sekse Norconsult AS
Florø vassverk Botnastranda vassbehandlingsanlegg Siv.ing. Trond Sekse Norconsult AS Eksisterande vassverk Trykkaukeanlegg Sil/filter UV-anlegg Lutdosering (nødstrøm i container, UPS til UV) Val av prosessløysing
DetaljerSkjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2013 var 492 (snittvekt 5,1 kg). I 2013 vart det fanga 977 laks (snittvekt 5 kg), eit av dei aller beste resultata
DetaljerEtatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012 2015 Fagdag 2014. Betongregelverk. relatert til bestandighet. Betongbruer i et historisk perspektiv.
Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012 2015 Fagdag 2014 Betongregelverk relatert til bestandighet. Betongbruer i et historisk perspektiv. Reidar Kompen Tunnel-og Betong seksjonen Vegdirektoratet Regelverket
DetaljerFlygeaske og slagg i brubetong
Flygeaske og slagg i brubetong hvor langt kan vi gå? Delprosjekt FB1 Framtidens brubetong Øyvind Bjøntegaard Statens vegvesen, Vegdirektoratet Tunnel og betongseksjonen 04.06.2016 FoU-programmet Varige
DetaljerPåvirker variabel regulering langsiktig stabilitet av vannveier i kraftverket?
Produksjonsteknisk konferanse 2014 - Kunnskap om kraft Påvirker variabel regulering langsiktig stabilitet av vannveier i kraftverket? Krishna K. Panthi Institutt for geologi og bergteknikk, NTNU E-mail:
DetaljerUNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I TELEMARK
1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I TELEMARK Telemark Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG
DetaljerKonkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. KJERNEBORINGER Rv.557 RINGVEG VEST, BERGEN
Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon KJERNEBORINGER Rv.557 RINGVEG VEST, BERGEN Dokumentets dato: 21. august 2009 Saksnummer: 2009161651 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 B.1. Kravspesifikasjon...2
DetaljerRAPPORT. Prosjektering veitrase v/ demagområdet - Artic Race NARVIKGÅRDEN AS SWECO NORGE AS NAR NARVIK
NARVIKGÅRDEN AS Prosjektering veitrase v/ demagområdet - Artic Race OPPDRAGSNUMMER 13911001 GEOLOGISK FOR KONKURRANSEGRUNNLAG FOR OPGRADERING AV TUNNEL FOR ARCTIC 13911001-01 SWECO NORGE AS NAR NARVIK
DetaljerVarige konstruksjoner, fagdag
Varige konstruksjoner, fagdag 12.02.2014 LETTE VANN - OG FROSTSIKRINGSKONSTRUKSJONER I TUNNELER Erfaringer fra inspeksjoner høsten 2013 Page 1 Varige konstruksjoner, fagdag 12.02.2014 Sivilingeniør Christian
DetaljerBakgrunn for SVVs tunnelkartlegging/-dokumentasjon
Permanent lagring av geologi- og bergsikringsregistreringer for landets vegtunneler i QuadriDCM Jan Erik Hoel Mari Lie Arntsen Hanekleiv Tunnel, E-18 sør for Oslo 25/12-06, 23:00 Oslofjordtunnelen, 2003
Detaljer