INNHaLD. Kva får du lære i mat og helse-faget? side 4. Leksjon 14 Mat som tradisjonsberar side 76. Vurdering i faget side 5

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHaLD. Kva får du lære i mat og helse-faget? side 4. Leksjon 14 Mat som tradisjonsberar side 76. Vurdering i faget side 5"

Transkript

1 «Kokeboka mi» er eit læreverk for mat og helse-faget i grunnskulen. Læreverket dekkjer alle kompetansemåla for faget og er i tråd med kostråda frå helsestyresmaktene. «Kokeboka mi» blir tilbydd gratis til alle elevar på trinn og trinn og blir supplert med lærestoff på nettportalen mat.no nyn

2 INNHaLD Opplysningskontoret for egg og kjøtt utgave, 1. opplag 2013 Design: Bates United AS Illustrasjonar: Tangram Design Omslagsillustrasjon: Good Evening AS Alle fotografier: Esten Borgos Forfattere: Ingvild Iversen, Lena Torsvik, Åse Kringlebotn Omsetting: Kåre Vigestad Redaktør: Bjørn H. Simonsen Sats: Apex New Book Trykk og innbinding: 07 Media AS Kva får du lære i mat og helse-faget? side 4 Vurdering i faget side 5 Leksjon 1 Kjøkkenet som arbeidsplass side 6 Leksjon 2 Mat for glede og god helse side 10 Leksjon 3 Mat, identitet og politikk side 18 Leksjon 4 Vi tek vare på maten side 22 Leksjon 5 Berekraftig mat side 26 Leksjon 6 Mat og kultur side 32 Leksjon 7 Norsk tradisjonsmat side 38 Leksjon 8 Kva inneheld maten? side 44 Leksjon 9 Måltidet, ein verdi å ta vare på side 52 Leksjon 10 Smakssansen side 56 Leksjon 11 Korn er basismat side 60 Leksjon 12 Kor lenge held maten seg? side 66 Leksjon 13 Gåver som kan etast side 72 Leksjon 14 Mat som tradisjonsberar side 76 Leksjon 15 Å vere vertskap side 80 Leksjon 16 God mat av restar side 84 Leksjon 17 Mat frå landbruket side 90 Leksjon 18 Fiskerinasjonen Noreg side 96 Leksjon 19 Måltidsrytme og utrekning av næringsinnhald side 100 Leksjon 20 Mat og minoritetar side 106 Leksjon 21 Maten i verda side 110 Leksjon 22 Mat, sesongar og årstider side 114 Leksjon 23 Mat og energi side 118 Leksjon 24 Maten og forbrukarsamfunnet side 126 Leksjon 25 Mat og helse vidare i livet side 136 Næringsstoff funksjonar og kjelder side 140 Stikkordliste side 142 Forkortingar side 143 Bakterievekst side Innhald 3

3 Kva får du lære i mat og helse-faget? Mange trur at faget mat og helse berre handlar om å lage mat, men det er mykje meir enn det. Likevel er det viktig å hugse på at mat og helse er eit praktisk fag, og at matlaging sjølvsagt er det aller viktigaste! Du får lære om alt frå kva du bør ete for å bli betre i idrett til å lage mat som eksploderer av smakar i munnen din! Mat og helse er det mest populære faget på skulen. På skulekjøkkenet får du kose deg og lage mat saman med dei andre i klassen. Sannsynlegvis får du lage nye retter og smake ting du aldri har prøvd før. Du får til og med lov til å finne opp dine eigne retter! Ha eit ope sinn og våg å eksperimentere litt med nye smakar! Kanskje greier du i løpet av dette året å finne opp ei heilt ny oppskrift, som blir ein suksess? Vurdering i faget Sjølv om du òg skal lære ein del teori i dette faget, er kva du gjer og viser på kjøkkenet, det aller viktigaste. Når du arbeider på kjøkkenet, vil læraren din mellom anna vurdere i kva grad du viser rett arbeidsmetode, teknikk og bruk av reiskapar viser at du er sjølvstendig og ansvarleg under arbeidsprosessen får til eit godt resultat av matlaginga viser god hygiene og orden er ein god vert eller ei god vertinne kan vurdere din eigen arbeidsprosess og resultatet av arbeidet I læreplanen står alle måla for kva du skal kunne på slutten av dette året med mat og helse. Måla er omfattande og blir derfor delte inn i mindre og meir konkrete mål, som du skal arbeide med i timane. Måla i læreplanen er delte inn i tre hovudområde: mat og livsstil, mat og forbruk og mat og kultur. Sjå godt på dei farga felta nedanfor og få ei oversikt over alt boka inneheld. Mat og livsstil Mat og forbruk Mat og kultur Spørsmål Kjøkkenet som arbeidsplass Mat for glede og god helse Mat, identitet til politikk Smakssansen Korn er basismat Måltidsrytme og utrekning av næringsinnhald Mat og energi Mat og helse vidare i livet Vi tek vare på maten Berekraftig mat Kva inneheld maten? Kor lenge held maten seg? God mat av restar Mat frå landbruket Fiskerinasjonen Noreg Mat, sesongar og årstider Mat og kultur Mat som Norsk tradisjonsberar tradisjonsmat Å vere vertskap Måltidet, ein verdi Mat og minoritetar å ta vare på Maten i verda Gåver som kan Maten og etast forbrukarsamfunnet 1 Oppsummer kort kva du skal lære i mat og helse-faget, og kva du blir vurdert etter. 2 Kva er det viktigaste du skal lære i mat og helse-faget? Grunngi kvifor det er viktig. 3 Etter å ha lese igjennom kva læraren din legg vekt på i vurderinga av den praktiske delen av faget, kva trur du kjem til å vere dei største utfordringane for deg? Grunngi svaret. 4 Lag tre mål for deg sjølv. Kva vil du bli flinkare i? 4 Kva får du lære i mat og helse-faget? Vurdering i faget 5

4 Leksjon 1 Leksjon 1 REGLAR REGLAR Kjøkkenet som arbeidsplass Er det så viktig med god hygiene så lenge maten smaker godt? Velkomen til skulekjøkkenet! Her skal du og klassekameratane dine lage god mat saman. Det er viktig å ha køyrereglar når vi er mange på eit kjøkken samtidig. I tillegg må vi lage mat som er trygg å ete, og derfor må vi lære om god kjøkkenhygiene. Først etter det kan vi ønskje kvarandre «Velkomne til bords!» I denne leksjonen får du lære om hygienereglane og korleis vi best samarbeider på skulekjøkkenet. Du får lære å lage spennande grønsakssnacks med tre gode dippar og lange, tynne grissini-brød. Sjå forslag til oppskrifter i kokeboka: Grønsakssnacks med tre typar dipp s. 7 Grissini s. 8 Hygiene er det så viktig, då? Mange tenkjer nok at det viktigaste når vi lagar mat, er at han blir god. Det er derimot mykje god mat som kan vere infisert av bakteriar og gjere deg sjuk. Det er ikkje noko moro! Du kjenner sikkert til at mange er blitt sjuke etter å ha ete på restaurant i utlandet. Kanskje har du opplevd det sjølv òg? Det er somme som blir sjuke av maten dei lagar her heime i Noreg òg. Så pass på og syt for god hygiene på kjøkkenet! Dersom du følgjer dei enkle reglane på neste side, kjem det til å gå bra. Alt er så mykje enklare når vi samarbeider! Når vi skal lage mat saman på skulekjøkkenet, deler vi på dei ulike arbeidsoppgåvene. Det er viktig at du veit kva som er dine oppgåver. Det er òg viktig å ta ansvar for resultatet for heile gruppa. Har du tid til overs, så snakk med dei andre i gruppa di for å finne ut kva du kan hjelpe til med! Ofte er det faste oppgåver som går på rundgang mellom elevane. Det vil seie at gruppa blir delt inn i einarar, toarar, trearar og firarar som byter på å ha ansvar for hovudrett, dessert, borddekking, oppvask osv. Det finst òg ein del andre køyrereglar for korleis vi arbeider på kjøkkenet. Det er klart at det kan skje uhell, men dersom vi bruker litt sunn fornuft, går det helst bra. 6 Kjøkkenet som arbeidsplass Kjøkkenet som arbeidsplass 7

5 Leksjon 1 Leksjon 1 OPPGÅVE Tryggleik Tryggleik hugs hugs på!! på! Gå roleg og spring aldri på eit kjøkken! Plutseleg kan du snuble og falle over noko skarpt eller varmt. Ta ikkje unødige sjansar! Skal du ta ut noko varmt av omnen, må du bruke gryteklutar. Set ikkje stolar inne på arbeidsområdet! Nokon kan snuble. Ver forsiktig når du bruker skarpe reiskapar! Bruk dei berre til det dei er tenkte til! God bordskikk er ein del av «vanleg folkeskikk» Å lage mat er morosamt og hyggeleg. Men aller best er det vel kanskje å ete maten? Så måltidet er nok sjølve høgdepunktet, også på skulekjøkkenet! Vi dekkjer bordet og set oss ned når all maten er klar til servering. Men kva er eigentleg eit måltid? Det er her bordskikk kjem inn. For dersom det er bråk og krangling rundt bordet, kan det då kallast eit måltid? Måltidet og måltidsrytmen får du lære meir om i leksjon 9 og leksjon 19. Sjå på dette biletet og finn flest mogleg brot på god bordskikk. No, når du har lært om kjøkkenhygiene, tryggleik på kjøkkenet og god bordskikk, er du godt førebudd til å begynne med matlaginga. Kos deg med maten og hugs at di flinkare du blir, di meir moro er det å lage mat. Lykke til! Om maten i leksjon 1 Grønsakssnacks med tre typar dipp side 7 Grissini side 8 Har du prøvd å servere rå grønsaker som snacks nokon gong? I teksten til høgre ser du nokre av fordelane ved å ete grønsaker i staden for vanleg snacks, til dømes potetchips og andre snackstypar. Dersom du lagar mat med chili, som i rosa dipp, må du ikkje gni deg i auga eller rundt munnen, for då kjem det til å svi kraftig! Om du vil ha ein mildare dipp, kan du lage han utan chili. Grissini er tynne brødstenger, etter inspirasjon frå Italia. Vi baker grissini med gjær. Du finn mange fleire oppskrifter på «vanleg» gjærbakst på sidene Det er smart å lese alle tipsa om gjærbakst i kokeboka. Smak til! Når vi lagar mat, bør vi alltid smake på maten sjølve før vi serverer han. Det gjer du slik: Ha ein eigen liten tallerken med teskei ståande der du lagar mat. Aus opp ei lita prøve (sausen, dippen osv.) på smakstallerkenen din og smak med teskeia. Kanskje må du justere smaken litt? Ørlite meir salt? Ørlite meir krydder? Ørlite meir sukker? oppdrag GRØNSAKER gir mykje av næringsstoffa vitamin, mineral, sporstoff, antioksidantar og fiber (les meir om næringsstoffa på side 11 og under «Fem om dagen» på side 17). gir lite salt gir lite kaloriar (energi) er billige smaker godt Vil du vite meir? forskning.no/helse/hygiene Hygienereglane har lite å seie dersom kjøkkenet er skite. Planlegg og gjennomfør ei grundig reingjering av kjøkkenet etter at du har laga mat. NB! Lag ei god hugseliste for ryddearbeidet! matportalen.no/matsmitteog-hygiene kidshealth.org Spørsmål 1 Kvifor har vi hygienereglar, og kva kan konsekvensane vere dersom vi ikkje følgjer dei? 2 Korleis kan du unngå at nokon blir sjuke av maten du lagar? Forklar kva det er viktigast å passe på. 3 Kva for hygienereglar meiner du er dei viktigaste? Kvifor? 4 Kan du nemne fleire grønsaker (fleire enn dei som er nemnde i kokeboka på side 7) som kan brukast til snacks? 8 Kjøkkenet som arbeidsplass Kjøkkenet som arbeidsplass 9

6 Leksjon 2 Leksjon 2 Næringsstoff må vi ha! Dei stoffa kroppen vår treng, og som vi får gjennom mat og drikke, kallar vi næringsstoff. Dei er: karbohydrat feitt protein vitamin mineral sporstoff vatn Karbohydrat Mat for glede og god helse Kroppen er bygd opp av celler. Heile livet må nokre av cellene bytast ut, og det kallar vi vedlikehald av kroppen. Til dette vedlikehaldet treng vi næringsstoff frå mat og drikke, som er vedlikeholdsmaterialet til kroppen. Hos barn og unge som veks, dannar det seg stadig nye celler. Det skjer i tillegg til vedlikehaldet av celler. Nydanninga av celler kallar vi vekst. Vi treng altså næringsstoffa til vekst i barne- og ungdomsåra og til vedlikehald heile livet. Kroppen vår er ein imponerende maskin. Heile tida skjer det massevis av naturlege, kjemiske reaksjonar i kroppen. Vi kallar det stoffskiftet. Nokre av næringsstoffa blir brukte til å «smørje» kroppsmaskineriet. Det er vitamin, mineral og sporstoff som har slike oppgåver i kroppen. Fordi vi treng vatn for å leve, blir også vatn rekna med blant næringsstoffa. Over halvparten av kroppen består av vatn. Det er vatn inni cellene og mellom cellene. Blodet er vatn med blodceller i. Dei oppgåvene vatnet har i kroppen, er å løyse opp andre stoff i kroppen og å transportere dei rundt til cellene. Feitt Protein Vitamin Er det ikkje nok berre å få i seg mat og bli mett? Kvifor et vi eigentleg? Fordi vi er svoltne, og fordi mat er godt, vil nok dei fleste svare. Matgleda er viktig. Men den eigentlege årsaka til at vi et, er at kroppen treng energi, frå protein, karbohydrat og feitt. Midt oppi alt dette er det somme som seier at kostråda «rular». Det må vi finne ut meir om... I denne leksjonen får du lage heimelaga tomatsuppe med krutongar og grove scones med blåbærfrysetøy. Du får lære om næringsstoffa og dei oppgåvene dei har i kroppen. I tillegg får du lære om kostråda frå Helsedirektoratet. Du skal kunne vurdere maten du lagar sjølv, ut frå kostråda. Sjå forslag til oppskrifter i kokeboka: Heimelaga tomatsuppe med brødkrutongar s. 11 Grove scones med frysetøy av blåbær s. 11 Sist, men ikkje minst, får vi energi frå mat og drikke. Det er karbohydrat, feitt og protein som gir energi. Kroppen treng energi for å halde liv i kvar einaste celle. Han treng energi til det indre arbeidet, til dømes slik at hjartet kan slå, at lungene kan trekkje inn luft, og at magen og tarmane kan fordøye maten. Men kroppen treng energi også for å halde temperaturen på 37 C og til all rørsle ved hjelp av musklane. I matvarene er det rundt 50 ulike næringsstoff som kroppen treng. Alle har ulike oppgåver i kroppen vår. Alle er nødvendige for at vi menneske skal leve og halde oss friske. Nokre næringsstoff gir berre energi, medan andre blir brukte til byggjemateriale. Mineral Sporstoff Vatn 10 Mat for glede og god helse Mat for glede og god helse 11

7 Leksjon 2 Leksjon 2 Vi bør redusere sukkerforbruket og samtidig auke forbruket av stivelse og fiber (grove kornprodukt). Det siste blir kalla «langsame karbohydrat». Næringsstoffa blir også delte i to hovudkategoriar ut frå om dei gir energi eller ikkje. Energigivande: karbohydrat, feitt og protein Ikkje-energigivande: vitamin, mineral, sporstoff og vatn På figuren ser du dei hovudoppgåvene næringsstoffa har i kroppen. Energi måler vi i kilokaloriar (kcal) eller kilojoule (kj). 1 gram karbohydrat gir 4 kcal 1 gram protein gir 4 kcal 1 gram feitt gir 9 kcal Korleis er maten samansett? 1 kcal = 4,2 kj Ulike matvarer har ofte svært ulikt innhald av næringsstoff. Dei fleste inneheld mykje vatn, og ein del karbohydrat, feitt og protein. Mengdene varierer frå matvare til matvare. Berre ein svært liten del av vekta til matvarene består av vitamin, mineral og sporstoff. Likevel er også desse næringsstoffa livsviktige. Innhaldet av næringsstoff i ei matvare kallar vi næringsinnhaldet. Næringsinnhaldet i dei vanlegaste matvarene finn vi i «Matvaretabellen» og «Mat på Data», og dette får du lære meir om i leksjon 23. Viktig om næringsstoffa Karbohydrat er samlenamnet på ei stor gruppe stoff i mat og drikke: 1 Ulike typar sukker, til dømes «vanleg sukker», som blir kalla sukrose, og mjølkesukker, som blir kalla laktose. Når sukker frå mat og drikke blir fordøydd og kjem over i blodet, blir alt omdanna til blodsukker, som heiter glukose. Alle typar sukker smaker søtt. 2 Stivelse, som finst i den kvite mjølkjernen i korn, i ris og mais, i poteter, erter, bønner og linser. 3 Fiber, som finst i skalet på korn og i grønsaker, frukt og bær. Fiber fungerer som «feiekost» i fordøyingskanalen og kostar tarminnhaldet og avfallsstoffa raskare gjennom tarmane. Fiber hindrar forstopping og fordøyingsplager. Fiber er eit unntak frå dei andre typane karbohydrat, for fiber gir ikkje energi (kaloriar). Feitt Feittet i matvarene er oftast ei blanding av mange ulike feittsyrer. 1 Matvarer med mykje metta feittsyrer er harde eller faste i romtemperatur. Slikt metta feitt finn vi i mjølkeprodukt, i feitt på kjøt og i kjøtprodukt, fast margarin og smør, sjokolade, kjeks og kaker. For å ha god helse bør vi ete litt mindre av matvarer med metta feitt. 2 Matvarer med mykje fleirumetta feittsyrer er mjuke eller flytande ved romtemperatur. Slikt fleirumetta feitt finn vi i feit fisk, olje og mjuk eller flytande margarin, nøtter og mandlar. Med tanke på helsa bør vi ete litt meir av matvarer med fleirumetta feitt. Feitt gir maten god konsistens, og smaksstoffa i maten er ofte knytte til feittet. Men feitt er ikkje livsnødvendig, bortsett frå nokre få, essensielle feittsyrer. Dei får vi ved å ete grovt brød til kvardags, for dei essensielle feittsyrene finst i kimen i kornet. Vi kan også ta ei teskei med tran. Alle dei andre feittsyrene som kroppen treng, kan lagast ved omdanning av karbohydrat og protein. Protein Protein får vi både frå animalske matvarer (frå dyreriket) og vegetabilske matvarer (frå planteriket). Proteina har ein dobbel funksjon i kroppen, sidan dei både er byggjemateriale og energikjelde. Alle typar protein er bygde opp av aminosyrer. Det finst ca. 20 ulike aminosyrer i naturen, både i maten og i kroppen vår. Aminosyrene er sette saman til protein slik bokstavar blir sette saman til ord. Men proteina er ofte svært lange i forhold til ord. Dei inneheld gjerne fleire tusen aminosyrer. Då er det lett å forstå at det finst utruleg mange ulike protein. Av dei 20 aminosyrene som vi får i oss gjennom protein i maten, er det berre åtte (ni for spedbarn) som er livsnødvendige, og som vi må få frå maten. Desse aminosyrene blir kalla essensielle aminosyrer. Dei andre aminosyrene kan kroppen produsere sjølv dersom det er nødvendig. Dei matvarene som har mest av dei essensielle aminosyrene, har best proteinkvalitet. 12 Mat for glede og god helse Mat for glede og god helse 13

8 Leksjon 2 Leksjon 2 Rangering av matvarene etter proteinkvalitet: 1 egg, mjølk, ost 2 kjøt, fisk 3 kornvarer, erter, bønner, linser Sjølv om vi ser at dyreprotein har best proteinkvalitet, kan vi ete to planteprotein saman og oppnå like god proteinkvalitet på den måten. Vegetarianarar, som berre et plantematvarer (vegetarkost), må passe på å kombinere matvarene korrekt for å få god nok proteinkvalitet i måltida. Eit vanleg norsk kosthald gir nok protein. Heller ikkje idrettsfolk treng proteintilskot. Vatn Vatn er livsviktig, vi kan berre overleve i nokre få dagar utan vatn. Eit nyfødd barn består av heile 70 % vatn. Så «tørkar» vi ut litt gjennom livet, slik at «berre» % av kroppen er vatn hos svært gamle menneske. Også dei fleste matvarene inneheld mykje vatn, noko du kan studere i Matvaretabellen eller Mat på Data. På figuren nedanfor ser du korleis vassbalansen til eit menneske er. Ved trening eller ved hardt fysisk arbeid treng vi meir vatn. Dersom vi sveittar mykje, må vi òg passe på å få i oss litt salt, sidan kroppen misser salt når vi sveittar. På side 140 finn du eit viktig skjema. Der ser du kva dei viktigaste næringsstoffa gjer i kroppen, og kva for matvarer vi får dei frå. Vitamin Vitamina blir delte inn i feittløyselege vitamin: A, D, E, K vassløyselege vitamin: B-gruppa (åtte ulike vitamin) og C-vitamin Kvart vitamin har sine spesialoppgåver i kroppen. Med eit variert kosthald får vi nok av dei alle, bortsett frå at vi må passe litt ekstra på for å få nok D-vitamin. Dette vitaminet får vi frå feit fisk, frå tran og frå sollys som treffer huda vår. Mineral og sporstoff Mineral og sporstoff er grunnstoff som kroppen treng å få frå maten i små mengder. Mange av dei veit vi heilt sikkert har livsviktige oppgåver i kroppen, andre er vi meir usikre på. Kalsium er det mineralet vi treng mest av, sidan det er byggjematerieale for beinbygningen (skjelettet) og tennene. Mjølk og ost gir mest kalsium i kosthaldet vårt. Jern er det andre mineralet vi nemner spesielt, sidan det er ein viktig del av hemoglobinet, som gir raudfargen på blodet. Med for lite jern i kosthaldet kan vi bli «blodfattige», noko som gjer oss trøytte og slappe. Jern får vi frå grove kornprodukt, kjøt, poteter, frukt, grønsaker og egg. Med eit variert kosthald får vi nok mineral og sporstoff, og vi treng ikkje ta kosttilskot. 14 Mat for glede og god helse Mat for glede og god helse 15

9 Leksjon 2 Leksjon 2 RÅD RÅD Det er kostråda som «rular» kvifor det? Det er neppe noko tema som oftare er på framsida av avisene enn nettopp mat. Kvar einaste veke er det massevis av matstoff både i aviser, i blad, på fjernsyn og på nettet. Vi blir stadig bombarderte med tallause gode råd om kva vi bør og ikkje bør ete. I tillegg kjem all reklamen. Ofte er råda motstridande! Helsedirektoratet er ansvarleg for å gi oss gode råd for å ta vare på ei god helse. Direktoratet skal syte for rett informasjon om korleis kosthaldet vårt bør vere. Helsedirektoratet samarbeider med dei fremste ekspertane på ernæring i Noreg. Vi kan alltid stole på at informasjonen derifrå er rett. Så gløym kva avisene seier! Det går fint an å ete heilt vanleg norsk mat og likevel ha eit sunt kosthald. Kostråda kan bli justerte dersom ny forsking viser at dei bør endrast. Du kjenner sikkert att mange av råda og har kanskje høyrt om dei heime òg? Er det andre stader du har lese eller høyrt om nokre av råda? Kostråda frå Helsedirektoratet Et minst fem porsjonar grønsaker, frukt og bær kvar dag. Et grove kornprodukt kvar dag. La magre meieriprodukt vere ein del av det daglege kosthaldet. Et fisk til middag to til tre gonger i veka. Bruk også gjerne fisk som pålegg. Vel magert kjøt og magre kjøtprodukt. Reduser mengda av foredla kjøt og raudt kjøt. Vel matoljar, flytande margarin og mjuk margarin framfor hard margarin og smør. Vel matvarer med lite salt og reduser bruken av salt i matlaginga og på maten. Unngå mat og drikke med mykje sukker til kvardags. Bruk vatn som tørstedrikk. Ha ein god balanse mellom kor mykje energi du får i deg gjennom mat og drikke, og kor mykje du forbruker gjennom aktivitet. Fem om dagen Det beste for kroppen er å ete variert kvar dag. Du har sikkert høyrt om «fem om dagen»? Det vil seie at vi bør ete minst fem porsjonar grønsaker, bær eller frukt om dagen. Tre av dei bør vere grønsaker eller helst fire! Ei handfull er eit godt døme på kva vi meiner. Fem handfuller om dagen er ein naturleg «vaksine» mot mange sjukdommar som vi kan få seinare i livet. Om maten i leksjon 2 Heimelaga tomatsuppe med brødkrutongar side 11 Grove scones med frysetøy av blåbær side 11 Tomatsuppe kan òg lagast av friske tomatar. Då bør tomatane først skåldast, noko du kan lese om på frukt.no. Brødkrutongar er fint å lage av tørt brød eller brødrestar. Grove scones gir godt med fiber, som gjer godt for fordøyinga, sjå side 12. Alle typar scones smaker best nysteikte. Blåbær frysetøy og maten på side 28 i kokeboka er noko av det du kan lage frå naturen sitt eige spiskammer. Spørsmål 1 Når bør ein lære kostråda første gongen, og kvifor? 2 Kva for næringsstoff treng du for å byggje nye celler når du veks? 3 Korleis skaffar kroppen seg energi til å utføre ulike oppgåver? 4 Kvifor er det ikkje nok å ete mat som inneheld berre nokre få næringsstoff? 5 Kva må du gjere i din kvardag for å følgje kostråda? Vil du vite meir? Du kan lese meir på helsenorge.no/helseogsunnhet/ sider/kostraadene eller på helsedirektoretet.no/folkehelse/ ernæring/kostholdsrad 16 Mat for glede og god helse 17

10 Leksjon 3 Leksjon 3 Mat og identitet «Vis meg kva du et, og eg skal fortelje deg kven du er!» Har du høyrt dette uttrykket før? Det seier oss at mat er så mykje meir enn noko som gjer oss mette. Mat er ein del av identiteten vår. Vi bruker ofte maten vi et, til å vise andre noko om kven vi er. Sushi er den trenden i norsk kosthald som aukar mest. Det er «mat-mote». Det kjennest fint å ete noko som er så moderne eller? Slik var det òg då pizzaen gjorde sitt inntog i det norske kosthaldet i 1970-åra og då taco og Tex-Mex blei motemat i 1980-åra. Så no et vi ikkje lenger berre typisk norsk mat, til dømes kjøtkaker eller kokt torsk til middag. Vi et minst like ofte utanlandsk-inspirerte retter, mellom anna pizza, pasta, wokretter, thaimat og sushi. Derfor er det ikkje så enkelt å seie kva som er «typisk norsk» mat i dag. Likevel er dei endringane vi har sett positive for matgleda og fordi vi har lært mykje om andre matkulturar og om nye råvarer. Mat, Identitet og politikk Er vi opptekne av å vise andre kva vi et? Kvifor deler vi bilete av maten vår på Facebook og Instagram? Er maten vi lagar og maten vi et, like viktig som dei kleda vi bruker? Er han ein del av identiteten vår? Et vi heller trendy mat enn traust mat? Tja, kanskje. Men kvifor skal andre «blande seg inn» i kva du bør og ikkje bør ete? I denne leksjonen får du lære om korleis mat er ein del av identiteten vår. Det finst trendar innanfor mat på same måten som at det finst motar når det gjeld klede og interiør. Du får lære at mat også er politikk, nemleg mat- og ernæringspolitikk. På skulekjøkkenet får du lære å lage fleire typar sashimi og sushi. Blir det tid, kan de bake gulrotkake. Eit kosthald for god helse? Sett i verdssamanheng er det norske kosthaldet bra. Vi har nok mat, vi har god mat, og vi har kunnskap om korleis vi kan setje saman eit godt kosthald. Alle føresetnader er til stades for å setje saman eit optimalt kosthald, det vil seie eit kosthald som gir oss best mogleg helse. Likevel er det mange ting i kvardagen som hindrar oss i å ha eit optimalt kosthald. Tenk berre på alt som påverkar deg i butikken, slik at du endar opp med noko heilt anna i handlekorga enn du hadde tenkt... Fordi mange i samfunnet vårt over lang tid har ete svært annleis enn det som er best for helsa, har vi fått helseproblem, det vi kallar livsstilssjukdommar. Dei mest vanlege og mest alvorlege av dei er overvekt, hjarte- og karsjukdommar, diabetes og kreft. Dette er folkesjukdommar som heilt eller delvis kjem av kosthaldet. Livsstilssjukdommane blir òg kalla velstandssjukdommane, sidan det på mange måtar er velstanden vår, med mat i overflod, som er årsaka. Velstandssjukdommane var hovudårsaka til at Noreg, som det første landet i verda, i 1975 fekk ein eigen ernæringspolitikk. Råda til befolkninga den gongen var i det store og heile dei same som dei kostråda vi har i dag. (Repeter kostråda på side 16.) Sjå forslag til oppskrifter i kokeboka: Sashimi, nigiri sushi og maki sushi s Gulrotkake s Mat, identitet og politikk Mat, identitet og politikk 19

11 Leksjon 3 Leksjon 3 «Maten din skal vere medisinen din og medisinen din skal vere maten din» Hippokrates (far for legekunsten) f.kr. Forbetringar i kosthaldet og helsa Det har skjedd mykje positivt med det norske kosthaldet dei siste 40 åra, sidan vi fekk ein offisiell ernæringspolitikk. Forbruket av feitt har gått ned, og det har særleg vore ein nedgang i forbruket av metta feitt. Vi drikk til dømes mindre feit mjølk og et mindre hard margarin. Vi et også meir frukt og grønt, og mindre sukker. Men vi kan framleis gjere kosthaldet vårt betre. Vi bør ete meir fisk, meir frukt, bær og grønsaker og meir grove kornprodukt. Vi bør drikke mindre brus og ete mindre godteri. Vi bør òg senke forbruket av feite kjøtprodukt, til dømes pølser og burgarar, raudt kjøt og feite meieriprodukt, til dømes ost. Og vi får i oss for mykje salt, dobbelt så mykje som det som er tilrådd. Det som er synd, er at vi i den same perioden har auka forbruket vårt av fast-food og ferdigmat. Det kan vere negativt både for matkulturen vår og for helsa vår. Mat og politikk Kvifor kostar kyllingfilet meir enn pølser, når reint kjøt, til dømes kyllingkjøt, er sunnare å ete som kvardagsmiddag? Det er dessverre slik at sunn mat ofte er dyrare enn usunn mat. Det gjer at det er billigare å ete usunt. Det kan òg føre til sosiale forskjellar når det gjeld kva slags mat vi et. Dei som har god økonomi, et sunnare mat enn dei som har lite å rutte med. Dette er eigentleg eit politisk spørsmål, og vi kan lure på kvifor politikarane lèt usunn mat vere dyrare enn sunn mat. Dei vil jo at folk skal ete sunt, mellom anna for å hindre livsstilssjukdommar (sjå side 19). Vi kan òg lure på kvifor ikkje alle skuleelevar får gratis lunsj, eller kvifor ikkje alle elevar får skulefrukt og skulemjølk. Politikarane diskuterer slike spørsmål med jamne mellomrom. Førebels er det ikkje bestemt noko som endrar lunsjen i den norske skulen. Om maten i leksjon 3 Sashimi, nigiri sushi og maki sushi sidene Gulrotkake side 17 Sushi er ein ny mattrend her i landet, og han kjem frå Japan. Vi et stadig meir sushi, og mange bruker kanskje sushi som eit statussymbol? For mat kan vere statussymbol òg, noko vi gjerne vil vise fram. Sashimi er rett og slett tynne skiver av rå fisk, ofte marinerte med soyasaus og frisk koriander, gjerne med tynne skiver av sylta ingefær til. Rå fisk, gjerne av laks eller kveite, er ofte utgangspunktet for sushi og sashimi. Det er viktig at vi bruker fersk fisk når vi skal lage dette sjølve. Det er viktig å ete sushi og sashimi nylaga, eller seinast neste dag, men då må maten ha vore oppbevart i kjøleskap. Ris er den andre hovudingrediensen i sushi. Ris kan vi ikkje dyrke her i landet, den må vi importere. Til sushi bruker vi sushiris, ein spesiell ristype som blir kleimete når han blir kokt. Elles blir det ofte brukt rå tunfisk og scampi i sushi, i tillegg til avokado, agurk og mango. Noritang er rett og slett ein type tang, og wasabi er svært sterkt tilbehøyr til sushi. Sushi er lett mat, med nokså lite feitt. Men han gir heller ikkje så mykje fiber, for den kvite risen består for det meste av den typen karbohydrat som vi kallar stivelse. Gulrotkake er foreslått i leksjonen for å vise eit døme på korleis gulrøter kan brukast også i søt bakst. I tillegg er det verdt å merkje seg at hevingsmiddelet i kaka er natron. Men gulrotkake er ikkje kvardagsmat! Kvifor ikkje? Kaka inneheld mykje sukker og mykje feitt. For olje er 100 % feitt. Men gulrotkake er ok ein gong av og til. oppdrag 1 Lag eit lite forskingsprosjekt når det gjeld bilete av mat som folk i ulike aldrar legg ut på Instagram eller Facebook. Kva for forskjellar kan du registrere? Legg folk i alle aldrar ut bilete av mat? Er det forskjell på rettene som dei ulike aldersgruppene legg ut? Kva med kjønn, legg både kvinner og menn ut matbilete? Kom gjerne med eigne spørsmål eller problemstillingar i tillegg. 2 Kva ville du ha endra på når det gjeld kosthaldet, dersom du var politikar? Lag ei liste med fem moment i prioritert rekkjefølgje. Vil du vite meir? Du kan lese meir på nokkelhullsmerket.no Nøkkelholsmerking Som eit verkemiddel i ernæringspolitikken innførte helsestyresmaktene nøkkelholsmerket i Dette merket blir brukt som ei felles matvaremerking i Sverige, Danmark og Noreg. Merket kan berre brukast på matvarer som dannar grunnlag for eit sunt og variert kosthald. På saft, brus, snacks og godteri kan merket ikkje brukast. Når du ser ei matvare med nøkkelholsmerket, veit du at denne matvara er den sunnaste innanfor si matvaregruppe. Mange har til dømes lurt på korleis det kan ha seg at ein ferdigpizza har fått nøkkelholsmerket. Forklaringa er då nettopp at skal du først ete ein ferdigpizza, er det lurast å velje den med nøkkelholsmerket. Spørsmål 1 Fortel kort korleis mat og kosthald kan fortelje kven vi er. 2 Gi eit par døme på kva politikarane kan vere med på å bestemme når det gjeld kosthaldet vårt. 3 Kva trur du dei positive endringane som har skjedd i det norske kosthaldet dei seinare åra, kjem av? 20 Mat, identitet og politikk Mat, identitet og politikk 21

Opplysningskontoret for egg og kjøtt 2013 1. utgave, 2. opplag 2014 Design: Bates United AS Illustrasjonar: Tangram Design Omslagsillustrasjon: Good

Opplysningskontoret for egg og kjøtt 2013 1. utgave, 2. opplag 2014 Design: Bates United AS Illustrasjonar: Tangram Design Omslagsillustrasjon: Good 2 Opplysningskontoret for egg og kjøtt 2013 1. utgave, 2. opplag 2014 Design: Bates United AS Illustrasjonar: Tangram Design Omslagsillustrasjon: Good Evening AS Alle fotografier: Esten Borgos Forfattere:

Detaljer

VEKE TEMA MÅL KJELDER ARBEIDSMÅTAR VURDERING. Teoriboka s.6-9 Kokeboka s. 7-8. www.udir.no. Teoriboka s.10-17. Kokeboka s.11

VEKE TEMA MÅL KJELDER ARBEIDSMÅTAR VURDERING. Teoriboka s.6-9 Kokeboka s. 7-8. www.udir.no. Teoriboka s.10-17. Kokeboka s.11 ÅRSPLAN 2015-16 Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 Faks 56375055 KLASSE: 9a og 9b FAG: Mat og helse FAGLÆRAR: Solveig Skeidsvoll og Turid Åsebø Angelskår Kjelde: - www.udir.no -Lærebøker: Kokeboka

Detaljer

Lærarrettleiing 1. Kornartane

Lærarrettleiing 1. Kornartane Lærarrettleiing 1. Kornartane Om modulen Modulen skal gje elevane oversikt over kva slags kornartar vi dyrkar i Noreg, kva dei blir brukt til, og kva rolle korn har i kosthaldet vårt. Kornartane ris og

Detaljer

Årsplan mat og helse 7. trinn

Årsplan mat og helse 7. trinn Gjennomgåande mål til alle emne: Grunnleggjande dugleik Årsplan mat og helse 7. trinn Skuleåret 2015/2016 Å kunne uttrykkje seg munnleg Å kunne uttrykkje seg skriftleg Å kunne lese Å kunne rekne Å kunne

Detaljer

Årsplan i Mat og helse 9.klasse 2015-2016 Veke: Kompetansemål: Emne: Arbeidsmåtar: Vurdering:

Årsplan i Mat og helse 9.klasse 2015-2016 Veke: Kompetansemål: Emne: Arbeidsmåtar: Vurdering: Årsplan i Mat og helse 9.klasse 2015-2016 34-36 37-38 39 gi døme på korleis 40 Kjøkenet som arbeidsplass Reglar på kjøkenet Hygiene mat for glede og god helse Mat: Grove Scones og pannekaker Korn og kornprodukt

Detaljer

Opplysningskontoret for egg og kjøtt 2013 1. utgave, 2. opplag 2014 Design: Bates United AS Illustrasjoner: Tangram Design Omslagsillustrasjon: Good

Opplysningskontoret for egg og kjøtt 2013 1. utgave, 2. opplag 2014 Design: Bates United AS Illustrasjoner: Tangram Design Omslagsillustrasjon: Good 2 Opplysningskontoret for egg og kjøtt 2013 1. utgave, 2. opplag 2014 Design: Bates United AS Illustrasjoner: Tangram Design Omslagsillustrasjon: Good Evening AS Alle fotografier: Esten Borgos Forfattere:

Detaljer

Fakta Framtidas skulebrød. 5. Framtidas skulebrød

Fakta Framtidas skulebrød. 5. Framtidas skulebrød Fakta Framtidas skulebrød 5. Framtidas skulebrød Fakta/oppgåve/oppskrift Framtidas skulebrød Innhald produktutvikling Framtidas skulebrød grove rundstykke Fakta Framtidas skulebrød Produktutvikling Å lage

Detaljer

«Kokeboka mi» er et læreverk for mat og helse-faget i grunnskolen. Læreverket dekker alle kompetansemålene for faget og er i tråd med

«Kokeboka mi» er et læreverk for mat og helse-faget i grunnskolen. Læreverket dekker alle kompetansemålene for faget og er i tråd med «Kokeboka mi» er et læreverk for mat og helse-faget i grunnskolen. Læreverket dekker alle kompetansemålene for faget og er i tråd med helsemyndighetenes kostråd. «Kokeboka mi» tilbys gratis til alle elever

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Mat & helse haust 2012. Emne: Økt Praktiske leksjonar Teori Mål: Elevane skal Fredagar

Mat & helse haust 2012. Emne: Økt Praktiske leksjonar Teori Mål: Elevane skal Fredagar Mat & helse haust 2012 Økt Praktiske leksjonar Teori Mål: Elevane skal Fredagar 1 Blomkålsuppe Rutinar og reglar på kjøkenet. Fokus på hygiene 2 Gjærbakst s 119 -> Gjær /gjærbakst Korleis setje ein gjærdeig

Detaljer

N Ø K K E L H U L L E T

N Ø K K E L H U L L E T OPPGÅVER 5. 7. ÅRSSTEG 1 (7) NØKKELHULLET Oppgave 1 Kryssord 6 2 5 7 10 3 4 1 11 9 12 8 N Ø K K E L H U L L E T 1 Magert kjøttpålegg 2 Sunt brød i matpakka 3 Grov pasta 4 Kvit blomstergrønsak «cauliflower»

Detaljer

Lærarrettleiing 3. Grove kornprodukt

Lærarrettleiing 3. Grove kornprodukt Lærarrettleiing 3. Grove kornprodukt Om modulen Modulen har fokus på grove brød- og kornprodukt. Skilnaden mellom grove og fine produkt blir forklart, og fordelen ved å ete grovt blir vektlagt. Brødskala

Detaljer

Lærarrettleiing 4. Måltida

Lærarrettleiing 4. Måltida Lærarrettleiing 4. Måltida Om modulen Modulen tek for seg måltidet og viser kor mykje det har å seie for ei god måltidsrytme, og for å halde blodsukkeret jamt gjennom heile dagen. Det står om frukost,

Detaljer

Informasjon, orientere oss i skuffer og skap, lære ord og begrep (samtale og vise) Lage salat. Vaske opp og rydde etter oss

Informasjon, orientere oss i skuffer og skap, lære ord og begrep (samtale og vise) Lage salat. Vaske opp og rydde etter oss Årsplan i mat og helse for 9..årssteg Elevane får utdelt «Kokebok for alle». leksjon Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 1 Velkomen til skulekjøkkenet! Reglar på skulekjøkkenet God

Detaljer

Fakta Grove kornprodukt. Innhald. Grove brød- og kornprodukt Mjøl fint og grovt

Fakta Grove kornprodukt. Innhald. Grove brød- og kornprodukt Mjøl fint og grovt Fakta Grove kornprodukt Innhald Grove brød- og kornprodukt Mjøl fint og grovt VIKTIGE NÆRINGSTOFF I GROVE BRØD- OG KORNPRODUKT Brødskala n Grove brød- og kornprodukter KVIFOR MÅ VI ETE GROVE BRØD- OG KORNPRODUKT?

Detaljer

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 6. KLASSE 2015/2016. Faglærer: Randi Minnesjord Uketimer: 3

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 6. KLASSE 2015/2016. Faglærer: Randi Minnesjord Uketimer: 3 ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 6. KLASSE 2015/2016 Faglærer: Randi Minnesjord Uketimer: 3 De fleste oppskriftene og oppgavene vi bruker er hentet fra Kokeboka mi, utgitt av Opplysningskontoret for egg og hvitt

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Av 39 kompetansemål kan 18 behandles med utgangspunkt i naturfaget.

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Av 40 kompetansemål kan 18 behandles med utgangspunkt i naturfaget.

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Årsplan mat og helse 6. trinn

Årsplan mat og helse 6. trinn Gjennomgåande mål til alle emne: Grunnleggjande dugleik Årsplan mat og helse 6. trinn Skuleåret 2015/2016 Å kunne uttrykkje seg munnleg Å kunne uttrykkje seg skriftleg Å kunne lese Å kunne rekne Å kunne

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 6. KLASSE 2011-2012

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 6. KLASSE 2011-2012 ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 6. KLASSE 2011-2012 Kompetansemål etter læreplan i mat og helse: Mat og livsstil ML, Mat og forbruk MF, Mat og kultur MK Kompetansemål etter 7. årssteget Mat og livsstil lage trygg

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Informasjon, orientere oss i skuffer og skap, lære ord og begrep (samtale og vise) Lage tilslørte rakkarungar Vaske opp og rydde etter oss

Informasjon, orientere oss i skuffer og skap, lære ord og begrep (samtale og vise) Lage tilslørte rakkarungar Vaske opp og rydde etter oss Årsplan i mat og helse for 6.årssteg Vi har ikkje nye lærebøker etter Læreplanverket for kunnskapsløftet 2006 for barnesteget, så vi har brukt internett og gamle lærebøker. Men det finst mykje brosjyremateriell

Detaljer

Introduksjon til undervisningsmateriellet

Introduksjon til undervisningsmateriellet Introduksjon til undervisningsmateriellet Undervisningsmateriellet har fem modular: Kornartane, frå jord til bord, grove kornprodukt. Måltida og framtidas skulebrød. Kvar modul inneheld fakta, oppgåver

Detaljer

Sporing og merking. Merking

Sporing og merking. Merking Sporing og merking Mange forbrukarar i vår del av verda blir meir og meir bevisste på kva dei et og drikk. Dei veit kva næringsstoff dei treng, og ønskjer enkelt og raskt å få nødvendig informasjon anten

Detaljer

oppskrifter kornartane Innhald Baketips Kornblanding Di ega Kornblanding Fine rundstykke

oppskrifter kornartane Innhald Baketips Kornblanding Di ega Kornblanding Fine rundstykke oppskrifter kornartane Innhald Baketips Kornblanding Di ega Kornblanding Fine rundstykke oppskrifter kornartane Baketips Forkortingar dl = desiliter 1 dl = 100 ml g = gram ts = teskei ms = matskei stk

Detaljer

Ute mat Korleis laga god mat UTE

Ute mat Korleis laga god mat UTE Ute mat Korleis laga god mat UTE Sigrid Henjum- 03. desember 2013 1 Taco - ein favoritt også på tur. 4 pers Ingrediensar: 600-800 g kjøtdeig av storfe, hjort, kylling eller svin 1 boks mais 1 paprika i

Detaljer

Påbudt merking av matvarer

Påbudt merking av matvarer Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».

Detaljer

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 5. - 7. kl. BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 5. - 7. kl. BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 5. - 7. kl. BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 Lærer: Hege Skogly Læreverk: Kokeboka mi fra Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt og diverse kopier fra andre læreverk/nettsider.

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Midtun skoles. Læreplan i Mat og helse

Midtun skoles. Læreplan i Mat og helse Midtun skoles Læreplan i Mat og helse -1- LÆREPLAN I MAT OG HELSE Føremålet med faget Mat og måltid er viktig for den fysiske og psykiske helsa til mennesket og for det sosiale velværet. Kunnskap om mat

Detaljer

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser OPPGAVER BARNETRINNET 1 (3) Bokstav-virvar Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser S G E R K I W I G S I T R O N U U

Detaljer

Innhald. Arme riddarar AV grovt brød Sandwich

Innhald. Arme riddarar AV grovt brød Sandwich oppskrifter frå jord til bord Innhald baketips Ostesmørbrød Arme riddarar AV grovt brød Sandwich grove horn Baketips Forkortingar dl = desiliter 1 dl = 100 ml g = gram ts = teskei ms = matskei pk = pakke

Detaljer

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter.

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter. RAPPORT FRÅ STRANDEBARM SKULE TYSDAG 18/10-05 Gruppa vart delt i 3. Det me skulle gjera i dag var: gjera klar grønsaker til marknad, stell i fjøset og steike pannekaker på stormkjøkken. Poteter og gulrøter

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON:

Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON: Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet ForMat er nærings livets satsing for å redusere mengden mat som kastes i hele verdikjeden. Målet er å bidra til å redusere matsvinnet med 25 prosent innen 2015.

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

Fakta Måltida. Innhald. brød og korn til alle måltider blodsukker frukost og skulemat. leiken kvardag

Fakta Måltida. Innhald. brød og korn til alle måltider blodsukker frukost og skulemat. leiken kvardag Fakta Måltida Innhald brød og korn til alle måltider blodsukker frukost og skulemat mellommåltid og middag turmat leiken kvardag Brød og korn til alle måltider Mat og måltider Mat er viktig for alle menneske.

Detaljer

Lærarrettleiing 2. Frå jord til bord

Lærarrettleiing 2. Frå jord til bord Lærarrettleiing 2. Frå jord til bord Om modulen Modulen tek før seg heile produksjonskjeda for korn, frå det blir sådd i åkeren til det blir brukt som mjøl i brødet vårt. Vi fylgjer kornet i prosessane

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2015-2106

Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2015-2106 Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2015-2106 Antall timer per : 1 time pr. - klassen deles i to grupper, A og B hver gruppe har 3 timer Mat og helse hver 3. Lærere i faget: Marte Fjelddalen Grunnleggende

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2 Forsøk

Detaljer

Kom skal vi klippe sauen

Kom skal vi klippe sauen Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,

Detaljer

LOKAL FAGPLAN Mat og Helse 1.-10. TRINN

LOKAL FAGPLAN Mat og Helse 1.-10. TRINN Grunnleggjande ferdigheiter LOKAL FAGPLAN Mat og Helse 1.-10. TRINN Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i mat og helse kan vere å gjere greie for smak, lukt og estetikk. Innsikt i fagstoff er knytt

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

3 dl havregryn 3 ss kakao ¼ ts kanel Ei klype salt 1 ts vaniljesukker 200 g kesam 5 ss honning Kokos

3 dl havregryn 3 ss kakao ¼ ts kanel Ei klype salt 1 ts vaniljesukker 200 g kesam 5 ss honning Kokos På veg inn i påskedagane planlegg eg gode ting ein kan kose seg med. Ein god marmelade, "sunt" påskegodteri og to deilige dessertar får du servert av meg i dag. Sjokolade er det klassiske påskesnopet,

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MAT & HELSE 6. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MAT & HELSE 6. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MAT & HELSE 6. TRINN Årstimetallet i faget: 95 Songdalen for livskvalitet Genell del av læreplanen, grunnleggende fdighet og prinsipp for opplæringen innarbeidet i planen Piode

Detaljer

Lærerveiledning 4. Måltidene

Lærerveiledning 4. Måltidene Lærerveiledning 4. Måltidene Om modulen Modulen tar for seg måltidet og betydningen av en god måltidsrytme for å holde blodsukkeret jevnt gjennom dagen. Frokost, skolemat, middag, mellommåltider og turmat

Detaljer

Elevene vil i grunnskolen gjennom teori og praksis bli presentert for et sunt og balansert vegetarisk kosthold.

Elevene vil i grunnskolen gjennom teori og praksis bli presentert for et sunt og balansert vegetarisk kosthold. Årsplan i Mat & helse 2008/2009: Lærer: Marianne Hansen Elevene vil i grunnskolen gjennom teori og praksis bli presentert for et sunt og balansert vegetarisk kosthold. Uke 35-37 Emne: Praktisk/Teori Bær

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3 Nynorsk Leite etter mat Her er tre prosjekt som handlar om kva små skapningar et, og korleis dei leiter etter mat. Først må du finne verkelege maur,

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2015/2016

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2015/2016 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2015/2016 Kompetansemål etter 10.trinn: Mat og livsstil (ML) 1. Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke

Detaljer

Årsplan i Mat og helse Veke: Kompetansemål: Innhald/lærestoff: Arbeidsmåtar: Vurdering:

Årsplan i Mat og helse Veke: Kompetansemål: Innhald/lærestoff: Arbeidsmåtar: Vurdering: Læreverk : Kokeboka mi Klasse/ trinn: 9. klasse Skuleåret : 2016/2017 Lærar : Anette Svori og Marianne Haug Moen Årsplan i Mat og helse Veke: Kompetansemål: Innhald/lærestoff: Arbeidsmåtar: Vurdering:

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2014/2015 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2014/2015 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn Mål fra Kunnskapsløftet 1. planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld 2. samanlikne måltid

Detaljer

Rått og godt med hjemmelaget SUSHI

Rått og godt med hjemmelaget SUSHI Rått og godt med hjemmelaget SUSHI Bruker du disse tipsene kan du imponere med lekker og velsmakende sushi. I Norge har vi tilgang på noen av verdens beste råvarer fra havet, og de fleste dagligvarebutikker

Detaljer

Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse. Skoleåret 2014 2015. Faglærer Heidi Angelsen. Informasjon Lage tomatsuppe med brødkrutonger s.

Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse. Skoleåret 2014 2015. Faglærer Heidi Angelsen. Informasjon Lage tomatsuppe med brødkrutonger s. Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse Skoleåret 2014 2015 Faglærer Heidi Angelsen Uke Mål fra Kunnskapsløftet Hvordan/ hva (Der det bare er henvist til sidetall, er dette sider i boka «kokeboka mi») 34/35

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

UKE TEMA/PROSJEKT MATVARE/ TEKNIKKER 34 Osevollen

UKE TEMA/PROSJEKT MATVARE/ TEKNIKKER 34 Osevollen 34 Osevollen MAT OG HELSE HALVÅRSPLAN FOR 9. KLASSE HØSTEN 2015 Leksene skal gjøres til den uka de står oppført i. Gjør leksene dagen før du har mat og helse! 35 Velkommen til mat og helse! bli kjent på

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Mat og helse. Kompetansemål etter 4.trinn. Årstimer 1. klasse: 4 timer 2. klasse: 5 timer 3.klasse: 5 timer 4.klasse. 15 timer

Mat og helse. Kompetansemål etter 4.trinn. Årstimer 1. klasse: 4 timer 2. klasse: 5 timer 3.klasse: 5 timer 4.klasse. 15 timer Mat og livsstil Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: - lage trygg mat Mat og helse Kompetansemål etter. Årstimer 1. klasse: 4 timer 2. klasse: 5 timer 3.klasse: 5 timer 4.klasse. 15 timer Lage

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Klepp kommune Tu skule

Klepp kommune Tu skule Veke Tema Kompetansemål Læringsmål: Eg skal kunne 34 Familien om variasjonar i Eg skal veta om ulike typar familieformer og om familiar. 35 relasjonar og oppgåver i familien 36 37 38 39 40 42 Haust Bruk

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14 5 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 5 014-10-14 15:08:14 Algebra MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21

Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21 Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21 Vi trenger energi til alt vi gjør. Mennesker trenger energi hele døgnet. Vi må ha energi for å holde oss varme, for å bevege oss, for å tenke og for å sove.

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Austigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei alle sammen! Plassebakken Barnehage BA I januar har vi nytta oss av det fine veret å vøre mykje ute! Sjølv om det

Detaljer

Fett, karbohydrater og proteiner

Fett, karbohydrater og proteiner FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer

Detaljer

HEILSETNINGAR... 2 Ordstilling... 2 Oppsummering av ordstilling... 10 Spørjesetningar... 11 Imperativsetningar... 15 Det-setningar...

HEILSETNINGAR... 2 Ordstilling... 2 Oppsummering av ordstilling... 10 Spørjesetningar... 11 Imperativsetningar... 15 Det-setningar... HEILSETNINGAR... 2 Ordstilling... 2 Oppsummering av ordstilling... 10 Spørjesetningar... 11 Imperativsetningar... 15 Det-setningar... 16 1 HEILSETNINGAR Ordstilling I ei norsk setning kjem orda i ei bestemt

Detaljer

Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse, 2011/2012. Fagertun skole.

Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse, 2011/2012. Fagertun skole. Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse, 2011/2012. Fagertun skole. L.S Tema Matvarer Aktiviteter/mat Mål 1 Velkommen til mat og helse. - Gjennomgang av faget - Kompetansemål og vurderingskriterier - Samarbeid

Detaljer

Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse. Skoleåret 2015 2016. Faglærer Heidi Angelsen

Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse. Skoleåret 2015 2016. Faglærer Heidi Angelsen Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse Skoleåret 2015 2016 Faglærer Heidi Angelsen Uke Mål fra Kunnskapsløftet Hvordan/ hva (Der det bare er henvist til sidetall, er dette sider i boka «kokeboka mi») 34/35

Detaljer

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 1 TEIKNSETJING Punktum (.) Vi bruker punktum for å lage pausar i teksta. Mellom to punktum må det

Detaljer