Statoil Fuel & Retail Norge as. LIE ØYEN ARKITEKTER AS Balders gate 26 N-0263 Oslo t: Rev.dato: 8.2.

Transkript

1 Statoil Fuel & Retail Norge as LIE ØYEN ARKITEKTER AS Balders gate 26 N-0263 Oslo t: Forslag til planprogram til offentlig ettersyn FAGERSTRAND SJØSIDE Regulering med konsekvensutredning Fagerstrand, Nesodden kommune Gnr/bnr 25/2 m. fl. Rev.dato: Planområdets plassering på Fagerstrand, forslag til avgrensning i rødt

2 Sammendrag Fagerstrand sjøside er Statoils eiendommer langs sjøen på Fagerstrand som tidligere blant annet ble benyttet til smøreoljefabrikk. Statoil Fuel & Retail Norge AS er forslagsstiller og eier hele det sydvestvendte området, som er på omtrent 160 mål. Næringsvirksomheten har i flere år vært ute av drift, og området ligger i dag avstengt for ferdsel. Eieren ønsker å regulere området slik at det kan bli en del av Fagerstrand lokalsentrum, med boliger, service, næringsformål og grønne rekreasjonsarealer, i tråd med kommuneplanens arealdel. Fagkyndig for planen, er Lie Øyen arkitekter as på vegne av forslagsstiller Statoil Fuel & Retail Norge AS. Fakturaadresse er: Statoil Fuel & Retail Norge AS Postboks 1176 Sentrum, 0107 OSLO Forslaget til planprogram kan sees på Nesodden kommunes og på Lie Øyen arkitekters nettsider: Planen er planlagt varslet primo mars. Merknader skal sendes til Lie Øyen arkitekter, post@lieoyen.no, innen høringsperioden, som er seks uker. I henhold til Plan- og bygningslovens 12-10, første ledd, og 4-2 (( ) for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse - konsekvensutredning - av planens virkninger ( )), skal planen konsekvensutredes. I henhold til Forskrift om konsekvensutredning 2 Planer som alltid skal behandles etter forskriften, bokstav d, skal det utarbeides konsekvensutredning for detalj- og områdereguleringer på mer enn 15 mål for nye utbyggingsområder. Reguleringen anses å falle inn under forskrift for krav om konsekvensutredning (KU). Det er dermed krav om planprogram. Oppsummering av hovedpunkter: Planområdet består av 600 meter kailinje, kaiområde og tidligere industriområde langs fjorden på Fagerstrand. Området omfatter det i dag avstengte området omkring Lilleruddammen og langs Fagerstrandbakken. Planområdet ligger ca. 200m fra grensen til Områdeplan for Fagerstrand sentrum, og ca 300m fra Skogheimkrysset. Samlet er planområdet på ca. 180 daa. Av dette er 160 daa Statoils eiendom, det øvrige er vannflate og vei. Området er planlagt benyttet til blandet formål, i tråd med overordnede føringer og soning i kommuneplanens arealdel. Overordnet disponering vil være mye service og næring på kaia, eventuelt kombinert med noe bolig, og moderne boligtypologier for øvrig. Boligtypene er foreslått som varierte: tilgjengelige leiligheter på ett plan, barnevennlige rekkehus med felles lekeområder, flermannsboliger og små enheter. Det vil bli vektlagt typer som trengs i kommunen, og for et spekter av ulike beboere. Uteområdene vil vektlegges, i form av friluftsområder, turveier, joggeløyper, bevart natur, felles dyrbare områder og lekeplasser. Planområdet vil bli en del av Fagerstrand tettsted og som knytter seg til og styrker tettstedets sentralfunksjoner.

3 INNHOLD 1. DEL 1 MÅL OG RAMMER Innledning Bakgrunn Formål med planarbeidet Vurdering av utredningsplikt Planområdet Beliggenhet og avgrensning Eierforhold Dagens situasjon Planstatus og andre rammebetingelser DEL 2 PROBLEMSTILLINGER Antatte problemstillinger Begrunnelse for krav til utredningsalternativer DEL 3 KRAV TIL PLANPROSESS OG UTREDNINGER Utredningsalternativer alternativet Alternativ < Alternativ 2>... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3.2 Utredningstemaer Overordnede planer og mål Risiko- og sårbarhet Bygge- og anleggsperioden Feil! Bokmerke er ikke definert. 3.3 Temaer som skal belyses i planbeskrivelsen Metode Utredningsmetode Framstillingsmetode Videre planprosess og medvirkning... 16

4 1. DEL 1 MÅL OG RAMMER 1.1 Innledning Bakgrunn og historikk Statoils smøreoljefabrikk på Fagerstrand ble nedlagt i Etter at det ble klart at driften for tanker og smøreoljefabrikk ville ta slutt, satte man i gang en serie med initiativer for å forsøke å få klarhet i hvilke muligheter det lå i eiendommen. I 2003 ble det sendt inn forespørsel om oppstart av reguleringsarbeid fra Statoil til Nesodden kommune. Forslaget ble avvist da det forelå rekkefølgebestemmelser i kommuneplanens arealdel ble det levert planinitiativ/forslag om oppstart av reguleringsarbeid for rekkehus med ett-plans leiligheter tilpasset eldre i Fagerstrandbakken. Initiativet ble avvist med grunnlag i at de prinsipielle forholdene bør avklares i kommuneplanen før enkelteiendommer kan behandles. Våren 2008 ble saken tatt opp på nytt, da i forbindelse med rullering av kommuneplanen. Statoil sendte innspill til rulleringen med forespørsel om planer for området og mulighet for å få fremtidige rammer fastsatt. Kommunen besluttet at Fagerstrand tatt ut av kommuneplandokumentet, fordi det skulle utarbeides en egen kommunedelplan for området. Kommunen er positive til innspill til planarbeidet. Statoil engasjerer planleggere til å utarbeide et hefte som viser ideer og muligheter for deres eiendommer på Fagerstrand. I januar 2009 sender Statoil sammen med Linstow, over heftet «Fagerstrand videre- innspill til kommunedelplan for Fagerstrand». Senere samme år beslutter kommunen at det likevel ikke vil bli en egen kommunedelplan for Fagerstrand, men at tettstedet isteden vil inngå i rulleringen av kommuneplanen ( ) som ett av fire hovedtemaer. Det legges vekt på næringsutvikling og mulighet for å legge sykehjem til Fagerstrand. I september 2009 sender Statoil inn forslag til sykehjemstomt med skissert løsning, en utsiktstomt som var sonet til kommunalt formål i daværende kommuneplan. I 2010 sendes innspill til rullering, med soning av Statoils eiendommer til blandet formål Bolig/Forretning/Kontorer. Kommuneplanen ble rullert i 2011, blandet formål stadfestes, og det ble besluttet at man skulle lage et mulighetsstudium for Fagerstrand i kommunal regi. Illustrasjon til Presaleanalyse 2012, DTZ/Realkapital/Lie Øyen arkitekter

5 Statoil legger i 2011 eiendommene sine ut for salg, og 18 interessenter melder seg. De seriøse driver alle med avfallshåndtering som de ønsker å legge til eiendommene. Da dette ikke er i tråd med kommunens ambisjoner, tar Statoil initiativ til møte med ledende kommunepolitikere. Disse ønsker salget stanset og lover avklaring av reguleringsform snarlig. Statoil setter i gang arbeidet med en Presale-analyse, og engasjerer DTZ/Realkapital til å vurdere mulighetene i eiendommene. Lie Øyen arkitekter utarbeider illustrasjoner til dette materialet. I 2012 setter kommunen i gang et mulighetsstudium, med planlagt oppstart av regulering i Det settes etter hvert i gang et arbeid som resulterer i en rapport av uavhengig konsulent Asplan Viak, som ferdigstilles i september Her vektlegges trafikkløsninger og infrastruktur for hele Fagerstrand. Opprinnelig og endelig forslag til planavgrensning for Områdeplan Fagerstrand 2014/2015 I november 2014 legges det ut varsel om oppstart av planarbeid med forslag om planavgrensning for Områdeplan Fagerstrand. Her er Statoils eiendommer innenfor planavgrensningen. Sommeren 2015 er planprogram for områderegulering klart. Området er begrenset til arealet omkring Skogheimkrysset, og Statoils arealer faller utenfor. Planprogrammet vedtas. Høsten 2015 utvises det politisk engasjement for å få ting til å skje på Fagerstrand. Oppstartsmøte for regulering av Fagerstrand sjøside avholdes 8. januar Det besluttes at oppstart kan meldes uten å fastsette hvorvidt dette er en områderegulering eller en detaljregulering, da det trolig er formålstjenlig at nivået ligger noe midt imellom. Man fastslår at en regulering vil foregå i tett samarbeid med kommunen Formål med planarbeidet Målet med dette planarbeidet er å lage rammer for en utvikling av denne delen av Fagerstrand i tråd med kommuneplanens arealdel. Dette betyr å legge til rette for gode og moderne boliger i flere typologier, gode fellesområder og møteplasser, næringsfunksjoner, service og handel og infrastruktur for alle. Det vil vektlegges nærhet til grønne kvaliteter og bilfrie områder, felles uteoppholdsarealer, energieffektive løsninger og tilgjengelighet til bygninger, sjø og rekreasjonsområder. Statoil driver ikke aktivt med eiendomsutvikling, men tar ansvar for å rydde opp i tidligere virksomhet der denne har lagt igjen spor. Videre ønsker de i samarbeid med kommunen å fastsette en ønsket grad av utnytting, infrastruktur og utbyggingstakt for at eiendommene skal kunne utvikles.

6 Vurdering av utredningsplikt Utredningskrav innebærer planprogram, planbeskrivelse, konsekvensutredning og Risiko- og sårbarhets-(ros-) analyse. Utredningstemaer for konsekvensutredning (KU) er satt opp i samarbeid med kommunen: Landskap Topografi Klima Landskapsrom Solforhold Kaldluftdrenasje Vind Eksponering/silhuett Naturmiljø Naturtyper Rødlistearter Svartlistearter Geologi Kulturminner Er det gjort undersøkelse i plan-område etter automatisk fredete kulturminner (før år 1537)? Er det gjort undersøkelse i planområde etter nyere tids kulturminner (etter år 1537)? Bygningsmiljø Finnes SEFRAK-registreringer i området? Finnes vernede eller foreslått vernede områder, bygninger og anlegg i området? Barn og unges interesser Lekeplasser/lekemiljø Friområder, turveger Barnehager Gang/sykkelvei Samordnet areal- og transportplanlegging Trafikksikkerhet Kapasitet Energi Fjernvarme Bioenergi ROS - analyse Grunnforhold Rasfare Kvikkleire Flom, havnivå, flo Radon Beredskap Forurensing

7 Støy Slokkevann/hydranter Annet: Arbeidsplasser utover detalj-handel og service Næringsutvikling og plassering Trafikksikkerhet Samfunnsanalyse ROS igangsatt for Univar. 1.2 Planområdet Beliggenhet og avgrensning Planområdet er på m2. Av dette er m2 Statoils egne eiendommer. I tillegg er vei opp mot Skogheimkrysset medtatt, et areal på m2. Vannflate medtatt utgjør m2. Området består i et flatt kaiområde, en sydvestvendt skråning der tankene har ligget, området omkring Lilleruddammen og høydedraget nordvest for dammen. Forslag til planområdets avgrensning

8 Eierforhold Eiendommen består av gnr/ bnr 25/2 mfl. Hele arealet eies av Statoil Fuel & Retail Norge AS. Fagerstrandbakken opp mot krysset er kommunal grunn. Vannarealet Dagens situasjon Statoils eiendommer har vært benyttet til industri og lagring, og har siden nedleggelsen i 2011 vært strengt avstengt. I dag står tanker og haller i stor grad ubenyttet, og området er gjort utilgjengelig for ferdsel. Univar, planområdets nabo i nord, har bruksrett til adkomstvei og bryggeareal. Deres bruk og behov for sikkerhetssone er under avklaring, i deres egen ROS-analyse. Planområdet dagens situasjon

9 1.3 Planstatus og andre rammebetingelser Området er uregulert, men er i kommuneplanens arealdel sonet til kombinert formål B/N/OP/U (bolig/næring/offentlig eller privat tjenesteyting/uteoppholdsareal). I tillegg er det et lite område sonet til kommunalteknisk anlegg (KA). Utsnitt fra kommuneplanen Statoils eiendom innenfor planområdet avmerket Rikspolitiske føringer og retningslinjer: Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Universell utforming Naturmangfoldloven med forskrifter Fagerstrands posisjon i Oslofjorden

10 Regionale føringer og retningslinjer: Regional planstrategi for Akershus Follorådet Kommunale føringer og retningslinjer: Kommuneplan for Nesodden, arealdelen Kommuneplanens samfunnsdel Klima- energi- miljøplan for Nesodden kommune Strategisk næringsplan for Nesodden kommune Boligsosial plan for Nesodden I kommuneplanen legges det opp til et Fagerstrand som et lokalsenter, en størrelse og rolle mellom grendesentrene og kommunesenteret på Tangen. Foreslått planområde ligger utenfor kommunens Områdeplan for sentrum på Fagerstrand, men er et vesentlig utbyggingsområde for å nå de mål som lanseres i kommuneplanen, og for å knytte utviklingen nærmere Skogheimkrysset til fjorden. I Kommuneplanens samfunnsdel fremholdes det at samferdsel er den største truselen for utvikling av Fagerstrand. Mål for innsatsområder for stedsutvikling oppsummeres videre (utdrag): -Utvikling av Fagerstrand til et spennende tettsted med et tydelig lokalsenter -Befolkningsutvikling tilpasset grende- og infrastruktur -Utvikling av bolig- og næringsområder som støtter opp om et godt kollektivtilbud Man ønsker videre å skape områder med redusert behov for bilbruk -Bo- og oppvekstmiljøer som fremmer folkehelse, miljø og stedsidentitet -Infrastruktur som fremmer ønsket næringsutvikling og som er i henhold til kommunens klimamål Planer i området under arbeid/oppstart: Områderegulering Fagerstrand Områdereguleringen av Fagerstrand sentrum/skogheimkrysset vil foregå i kommunal regi. Planområdet ligger innenfor sone der det er krav om felles planlegging. Man regner derfor med et nært samarbeid med kommunen i prosessen. Planområdet sammenstilt med områdeplan for sentrum.

11 2. DEL 2 PROBLEMSTILLINGER 2.1 Antatte problemstillinger Forurensning og opprydding i grunn Trafikk og øket trafikk på riksvei og i Skogheimkrysset Flom og sikring av flom (kaia, Lilleruddammen) Aktuelle næringsprogrammer og ønskede boligtypologier 2.2 Begrunnelse for krav til utredningsalternativer Det foreslås kun to alternativer: -Alternativ 0: som i dag -Alternativ 1: hovedalternativet I henhold til Forskrift om konsekvensutredninger skal det redegjøres for følgene av å ikke realisere tiltaket (0- alternativet). Hovedalternativet foreslås som en utvikling av området med næringsarealer eller kombinasjonen bolig/næring, på kaia. Totalt regner man med m2 BRA næringsareal og oppføring av boliger. Det foreslås ikke alternativer med ulikt omfang for konsekvensutredning. Dette begrunnes i at flere varianter av tetthet vil bli belyst i planprosessen. I prosessen vil det være medvirkningsmøter og et nært samarbeid med planavdelingen i kommunen. Man regner derfor med å ende med et utkast som er i tråd med kommunens ønsker for tettstedet Fagerstrand, sammenholdt med 0-alternativet. 3. DEL 3 KRAV TIL PLANPROSESS OG UTREDNINGER 3.1 Utredningsalternativer alternativet 0-alternativet vil være at området blir værende som i dag. Området består av nedlagte industribygg og tanker og er sperret av for ferdsel. Smøreoljefabrikken sett fra sjøen, før nedleggelse i 2011

12 Kartlegging av servicetilbud, skoler og barnehager Alternativ 1, hovedalternativet Alternativ 1 er forslagsstillers planforslag. Det foreslås nye boliger, hvor et nærmere regulert antall vil ha tilgjengelig standard/hc-standard. Det legges også opp til nærings- og servicearealer, til sammen tusen m2. Typologskisse med arealer Viktige temaer i planarbeidet vil være Vegføring som danner en løkke og binder sammen Fagerstrandbakken og kaia, ny vei fra Fylkesveg 157 Avklaring av fellesarealer og grønne områder, turstier og lekeplasser Tilgjengeliggjøring av kaiarealet: For rekreasjon, hurtigbåtanløp, næring og service Tilrettelegging av boliger og uteområder for tilgjengelig standard

13 Skisse til volumdisposisjon med veier Skisse til volumdisposisjon med områder 3.2 Utredningstemaer Aktuelle utredningstemaer er de temaene som antas å ha vesentlig betydning for miljø og samfunn. Listen er utarbeidet med utgangspunkt i Forskrift om konsekvensutredninger Vedlegg III, samt supplert med egne tema. Hvert tema vil behandles for som 0-alternativ og hovedalternativ (forslagsstillers plan). Konsekvenser av de to mulighetene settes opp mot hverandre, og gis verdi i hvert enkelt tema. Forslag til temaer er: -Landskap -Naturmiljø -Kulturminner -Bygningsmiljø -Barn og unges interesser -Samordnet areal- og transportplanlegging -Energi -Risiko og sårbarhet (egne temaer) -Annet: Arbeidsplasser og næring, trafikksikkerhet, samfunnsanalyse og Univars ROS-analyse Overordnede planer og mål Det skal vurderes om planforslaget antas å være i konflikt med overordnede planer og mål eller om det bidrar til måloppfyllelse i overordnede planer. En utvikling av et nytt tettsted på Fagerstrand er i tråd med overordnede mål for Osloregionen, der det er et stort behov for boliger, fortrinnsvis knyttet til Oslo kollektivt, men også til arbeids- og boligmarkedet i regionene omkring. Planforslaget vil bidra til måloppfyllelse av overordnede planer som ønsker at Nesodden skal ta sin del av befolkningsveksten i regionen.

14 Fagerstrands posisjon i Oslofjorden, reisetid til nærliggende sentra Nesodden er den kommunen i Follo-regionen med lavest andel leiligheter i forhold til rekkehus og eneboliger (6-7%). Kommuneplanens samfunnsdel anbefaler en økning i antall leiligheter. Dette vil det være mulig å satse på innenfor dette planområdet. Det er dessuten et sted med så mye naturlige kvaliteter at kommuneplanens mål om «Bo- og oppvekstmiljøer som fremmer folkehelse, miljø og stedsidentitet» er Få arbeidsplasser er en utfordring i kommunen. Attraktive næringseiendommer vil kunne tiltrekke seg nye aktører som ønsker å etablere seg. Områdeplan for Fagerstrand sentrum har som mål at Fagerstrand skal utvikle seg til et vitalt tettsted for et spekter av mennesker som bor tett på sentrumsfunksjonene og kollektive transporttilbud Risiko- og sårbarhet Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal det i henhold til plan- og bygningslovens 4-3 gjennomføres en risikoog sårbarhetsanalyse for planområdet. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som endres som følge av planlagt tiltak. En risiko- og sårbarhetsanalyse tar sikte på å avdekke farer, vurdere hvor alvorlige disse er, samt å foreslå tiltak for å forebygge uønskede hendelser og redusere konsekvenser dersom disse inntreffer. Det tas utgangspunkt i Nesodden kommunes sjekkliste for ROS-analyser. Univar, som er nabo i nordvest, er i ferd med å utvikle en egen ROS-analyse for sin eiendom. Denne vil bli en del av beslkutningsgrunnlaget Bygge- og anleggsperioden Det skal redegjøres for konsekvenser knyttet til etappevis utbygging og fremdrift. Det skal redegjøres for konsekvenser av riving av bebyggelse innenfor planområdet. Eventuelle konsekvenser i anleggsperioden skal vurderes. Støy, trafikkavvikling, anleggstrafikk, rigging og forurensning skal redegjøres for. Ulemper for omkringliggende områder, samt avbøtende tiltak skal vurderes.

15 3.3. Temaer som skal belyses i planbeskrivelsen Følgende temaer vurderes å være relevante planfaglige temaer, men ansees ikke å ha vesentlig betydning for miljø og samfunn. Temaene inngår således ikke i konsekvensutredningen, men skal belyses grundig i forslagsstillers planbeskrivelse. Det gjøres oppmerksom på at listen ikke er uttømmende. Landskap Naturmangfold Natur- og ressursgrunnlag Stedsutvikling Barn og unges interesser Universell utforming Estetikk og byggeskikk Kulturminner Sosial infrastruktur Teknisk infrastruktur Trafikkforhold Miljøfaglige forhold Juridiske forhold Risiko- og sårbarhet 3.4 Metode Utredningsmetode Hensikten med KU er å få oversikt over vesentlige konsekvenser en utvikling i tråd med planforslaget kan føre med seg, slik at disse er kjent både under utarbeidelse av planen og når det fattes vedtak. Resultatene av de enkelte fagutredningene og beskrivelsen av eventuelle avbøtende tiltak legges til grunn for innholdet i planforslaget. Konsekvensutredningen skal bygges opp av to hovedtrinn for hvert fagtema som utredes: Beskrivelse/ verdivurdering av dagens situasjon Beskrivelse, beregning og vurdering av tiltakets effekt på og konsekvenser for de ulike temaene. De enkelte utredningstemaene skal belyses gjennom tekst og hensiktsmessige illustrasjoner. Presentasjonsform for det enkelte tema beskrives under de enkelte utredningstemaer. Utredningen skal klarlegge verdi-, omfang- og konsekvensgrad for alternativet sammenliknet med 0-alternativet Framstillingsmetode Konsekvenser i de ulike alternativene skal sammenstilles, vurderes temavis og angis i en tabell. Eksempel som i Statens vegvesens håndbok N100. Dersom det avdekkes betydningsfulle negative konsekvenser av tiltaket, skal det for hvert fagtema beskrives avbøtende tiltak. Tiltakshaverne skal, med grunnlag i de utredninger som gjennomføres, komme med en anbefaling av valg av alternativ og standard. Anbefalingen skal begrunnes. Det kan utarbeides et miljøoppfølgingsprogram (MOP) som del av reguleringsplanen.

16 3.5 Videre planprosess og medvirkning Planen foreslås utført som en områderegulering eller detaljregulering med KU. Det legges opp til varsling med merknader innspill etter plan og bygningsloven. Det legges også opp til et åpent informasjosnmøte/medvirkningsmøte med naboer og berørte. Det er ønskelig med tett samarbeid med kommunen og annet pågående planarbeid i området. Prosess detaljregulering med KU Forventet fremdrift Oppstartsmøte Forespørsel om oppstart av regulering for fremleggelse i planutvalget Innsendelse av forslag til planprogram Kunngjøring og varsling av oppstart planarbeid med forslag til planprogram Evt. åpent informasjonsmøte/medvirkning Høringsperiode planprogram Fastsettelse av planprogram (Nk) Innsendelse av planskisse med KU Prosjektavklaring (Nk) Innsendelse av planforslag med KU Vedtak om offentlig ettersyn (Nk) Høringsperiode planforslag Evt. åpent informasjonsmøte / medvirkning Oversendelse Kommunestyret Tidsplan for gjennomføring Forstudier av tetthet og typologier

17 Foto fra planområdet: Planområdet sett fra syd for marina Ved Lillerudammen om våren

18 Kratere etter fjernede tanker langs Lillerudammen, og tanker langs fjorden Bygningsmasse fra smøreoljefabrikken og kommunalt renseanlegg