Innhold. Forord Råstoffer Asfaltnæringen i Norge Asfaltørutdanningen Asfaltmasse sammensetning og produksjon..

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. Forord... 7. 4 Råstoffer... 25. 1 Asfaltnæringen i Norge... 9. 2 Asfaltørutdanningen... 13. 5 Asfaltmasse sammensetning og produksjon.."

Transkript

1 Innhold Forord... 7 Oppbygningen av boka... 7 Asfaltfaget et klokt yrkesvalg... 8 Forlagets takk Asfaltnæringen i Norge... 9 God asfalt gir gode kommunikasjoner... 9 Bruk av asfalt... 9 Opplæring i asfaltfaget... 9 Asfaltfagets historikk Asfaltbransjen Asfaltørutdanningen Hvordan blir jeg asfaltør? To år på skole Opplæringen i bedrift Opplæringsplassen verdifull som gull! Fagbrevet Hva omfatter asfaltfaget? Aktuelle arbeidssteder Krav til kunnskap og ferdigheter Kompetansemålene Produksjon Utlegging Bransjelære Andre sider ved faget Personlige egenskaper Fagets plass i samfunnet Likheter og ulikheter med andre fag HMS helse, miljø og sikkerhet Grunntanken bak HMS-arbeidet Best mulige arbeidsforhold alle jobber sammen Miljøet i sentrum HMS-arbeidet lønner seg alltid! Ulykker og nestenulykker Viktige begreper i HMS- arbeidet Bedriftens HMS-plan Risikovurdering Sikker jobbanalyse Personlig verneutstyr Psykososiale konflikter Spesielt for asfaltfaget Sikkerhetsopplæring Råstoffer Bindemidler Om bindemidlenes egenskaper Tilsetningsstoffer Aminer og fiber Steinmaterialer Fremstilling Dekketyper Krav til dekkeegenskaper Asfaltmassens egenskaper Slite- og bindelag Bærelag Asfaltmasse sammensetning og produksjon.. 36 Sammensetning og proporsjonering Produksjon av asfaltmasse Produksjon av varme masser Produksjon av kalde masser Produksjonsutstyr Produksjonsstyring Mellomlagring og transport Tiltak under transport Utlegging og komprimering av asfalt To viktige operasjoner Forarbeider Arbeidsvarsling og varslingsplan Klebing Utlegging med utleggermaskin Traktordelen Screeden Legge- og stamperhastigheten Viktige momenter ved maskinlegging Lassbytte og stopp- og startprosedyrer Styring Legging av lange strekk Dekkekontroll Asfaltfaget Innhold 5

2 Produksjon, transport og utlegging av støpeasfalt Produksjon, mellomlagring og transport Utlegging av støpeasfalt Håndlegging og legging med enkelt utstyr Remiksing, remix-pluss og repaving Remix-pluss Repaving Andre produksjons- og utleggingsmetoder Penetrering Forsegling og overflatebehandling Slamasfaltering Maskinutrustning Sprøyteutrustninger Utstyr for spredning av tilslag Utstyr for produksjon og utlegging av slamasfalt Renhold av utstyret Materialer Råd og rettledning for utførelsen Forhåndsbefaringer og undersøkelser Arbeidsbeskrivelse Bindemidlet og utsprøyting Midtskjøt Tverrskjøter Etterarbeider Komprimering av asfaltdekker Faktorer som innvirker på resultatet Valseføreren lagets viktigste mann Asfaltbelegninger Krav til komprimeringsarbeidet Innflytelse på resultatet og mulige feil Vedlikehold og reparasjon av asfaltdekker Skadetyper og årsaker Sporslitasje Plastisk deformasjon Skader ved inngrep i veikroppen Gjenbruk Kald gjenbruk på vei og på verk Varm gjenbruk på vei og på verk Vedlikeholdsmetoder Reasfaltering Sporfyllingsmetoder Fresemetoder Friksjon Reparasjon av skader, hull og slaghull Krakelering Reparasjon etter graving Forsterkning Armering Prosjekt til fordypning Riktig valg av fagområde Den praktiske prøven De tre hovedområdene Område 1 Produksjon Område 2 Utlegging Område 3 Bransjelære Stikkordregister Asfaltfaget Stikkordregister

3 Forord Denne boka er beregnet for elever som ønsker å fordype seg i asfaltfaget. Boka kan benyttes av lærlinger under læretiden eller til prosjekt til fordypning i skoletiden både under 1. og 2. året. Asfaltfaget har en fascinerende historie som du kan lese mer om i kapittel 1. Som fagarbeider skal du videreføre denne rike tradisjonen i bedrifter som kjenner sine røtter, men som i dag er en moderne industri. Her er opplæring et prioritert område. Ifølge læreplanen er formålet med prosjekt til fordypning på Vg1 og Vg2 å gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag, få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer de ulike yrkene innen bl.a. utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk og fordype seg i kompetansemål fra læreplanene på Vg3-nivå. I kapittel 2 går vi nærmere inn på utdanningen som asfaltfagarbeider og de kompetansemål på Vg3 som danner utgangspunkt for ditt arbeid innenfor prosjekt til fordypning. Asfaltfaget er ett av fem fagretninger på Vg2 Anleggsteknikk som gir grunnlag for tegning av lærekontrakt. De andre fagretningene er: Anleggsmaskinførerfaget, Vei- og anleggsfaget, Fjell- og bergverksfaget og Banemontørfaget. I 1987 ble det tatt et felles initiativ for å få utarbeidet egne opplæringsplaner og prøveforskrifter for faget. Det bidro til at asfaltfaget i 1994 ble godkjent under Lov om fagopplæring i arbeidslivet. Samtidig tok bransjen initiativ til å utarbeide læremidler på dette området. I 1996 kom første utgave av Asfaltboka på Byggenæringens forlag, og i deler av dette fordypningsheftet er det tatt utgangspunkt i denne kunnskapsbasen. For videre fordypning kan Asfaltboka anbefales. Oppbygningen av boka Ved slutten av hvert kapittel finner du en rekke repetisjonsspørsmål. De gir deg kontroll på at du har fått med deg den viktigste informasjonen i kapitlet. Etter noen av kapitlene er det også fordypningsspørsmål. Her skal du arbeide selvstendig med et tema som går utover beskrivelsene i teksten. Bruk gjerne oppslagsverk og Internett for å finne opplysninger som du selv må sortere og vurdere når du skriver ned svaret. Du finner også noen arbeidsoppgaver knyttet til teksten, både praktiske og teoretiske. Også her må du ofte bruke oppslagsverk og Internett for å samle informasjon. Til sammen blir det en god del spørsmål og oppgaver. Det vil derfor kreve litt ekstra innsats å gå gjennom alle sammen. Men anleggsbransjen består av folk som ikke er redde for å ta et ekstra tak når det gjelder! Det skaper yrkesstolthet og selvtillit. Du vil støte på en rekke faguttrykk og nye ord i teksten. Mange av dem finner du forklart i en faktaboks i margen, som regel på samme side som der ordet først dukker opp. Bak i boka er disse ordene ført opp alfabetisk som del av et utførlig stikkordsregister med henvisning til siden hvor definisjonen står. Enkelte tekster står i egne utfyllende rammer i boka. De er beskrivelser som går litt videre og utfyller det obligatoriske lærestoffet. Du kan hoppe over disse rammene og bare holde deg til grunnteksten. Men vi tror du vil ha utbytte av å lese denne delen av boka også! Asfaltfaget Forord 7

4 Asfaltfaget et klokt yrkesvalg I denne boka får du et godt bilde av asfaltfaget. Det er et spennende og variert fag som krever dyktige og engasjerte mennesker. Det er også en yrkesretning hvor du hele tiden vil lære nye ting og dermed har muligheten for fortløpende faglig og personlig utvikling. Ved å velge anleggsteknikk på Vg2 får du tilgang til en rekke yrkesmuligheter innen en stor og variert anleggs- og industribransje. Asfaltfaget gir muligheter for ansettelse innenfor både vei-, anleggs- og asfaltbransjen. Forlagets takk Forlaget vil til slutt rette en stor takk til forfatter Øyvind Steen som har utarbeidet teksten med utgangspunkt i Asfaltboka. Takken gjelder også administrerende direktør Arne Aaberg, FAV Foreningen Asfalt og Veiservice, daglig leder Eirik Wulvik, Veiteknisk Institutt og redaksjonsutvalget: Thomas Norland, Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg og Fred Arild Gyldenås, Maskinentreprenørenes Forbund. Lykke til med et spennende yrkesvalg! Lillestrøm, desember 2010 Tom Ekeli, forlagssjef Byggenæringens Forlag AS 8 Asfaltfaget Forord

5 1 Asfaltnæringen i Norge Produksjon og legging av asfalt har endret seg mye særlig etter 1945, og gode kommunikasjoner med sikre veier, flyplasser og jernbane er i dag viktige forutsetninger for samfunnsutviklingen. Således spiller kvaliteten av det som vi kjører på, lander og går på, en avgjørende rolle. Med den planlagte satsingen på samferdsel og spesielt veibygging i Norge vil det bli mange store oppgaver for norske veibyggere og for asfaltører i årene fremover. Asfaltnæringen vil spille en viktig rolle og satse på faglig godt skolerte medarbeidere og moderne teknisk utstyr. God asfalt gir gode kommunikasjoner God asfalt gir gode kommunikasjoner, men skal et asfaltdekke holde, må det være sammensatt av riktige materialer, produsert på best mulig måte og lagt ut med stor faglig dyktighet. Derfor er de som arbeider innen asfaltyrket, asfaltørene, en meget viktig gruppe arbeidere når det gjelder å utvikle og forbedre det norske kommunikasjonsnettet. Standardhevningen av veidekkene her i landet har også en økonomisk side. Undersøkelser viser at en beskjeden bedring av dekkekvaliteten på norske veier vil kunne føre til besparelser for samfunnet på 1 2 milliarder kroner hvert år. Bruk av asfalt Av det totale transportvolumet i Norge går svært mye på vei. Det offentlige veinettet utgjør ca km, og de aller fleste veier har fast dekke. I dag kan vi nesten ikke lenger tenke oss en ny vei uten fast asfaltdekke. I denne boka har vi derfor konsentrert oss om asfalt til veidekke, både når det gjelder produksjon, transport, legging og komprimering. Men asfaltering av vei skiller seg lite ut fra asfaltering til andre formål. Asfalt inngår i de fleste trafikkårer som veier, gater og parkeringsplasser, flyplasser og jernbaner. Dessuten brukes asfalt i flere andre konstruksjoner som vannreservoarer og kanaler, men også til stabilisering av havnemoloer, tetningsmembraner, taktekking, industrigulv, friksjonsreduserende såler i kraftverkstunneler, på idrettsanlegg og til impregnering av byggematerialer. Det stilles ulike krav til asfalt avhengig av hvilke formål den skal brukes til. Ferdigvaren asfalt og råvaren bitumen Vi skiller mellom ferdigvaren asfalt og råvaren bitumen. Med asfalt forstår bransjen normalt blandingen av bitumen og stein eventuelt ferdig lagt på vei. Når det i avsnittet over nevnes tetningsmembraner og taktekking, snakker vi egentlig om en duk/papp som er «overflatebehandlet» med bitumen. Det samme gjelder impregnering av byggematerialer, f. eks. asfaltplater til veggisolering. Der er bitumen blandet med fibre og er altså noe annet enn det vi til vanlig mener når vi snakker om asfalt. Opplæring i asfaltfaget Det mest typiske for asfaltbransjen er kanskje mangfoldet. Her finner du alt fra produksjon av steinmaterialer og moderne kjemisk prosessindustri via skikkelig gammeldags håndverk til håndtering av avansert elektronisk og mekanisk utstyr. Asfaltfaget God asfalt gir gode kommunikasjoner 9

6 Figur 1.1: Asfaltarbeid med enkle redskap. Foto: Mesta AS Figur 1.2: Asfaltarbeid med diverse maskinelt utstyr. Foto: Volvo CE Det betyr at det er svært mange ulike fag og profesjoner som sammen skaper den høye veikvaliteten et moderne samfunn trenger. Bransjen har mange tilfredse ansatte, og de fleste blir i faget år etter år. I en undersøkelse for en tid tilbake la asfaltørene vekt på at de har et godt arbeidsmiljø med god lagånd. De syntes også at det var viktig å kunne se raskt resultatene av jobben de gjør, og at arbeidet foregår i friluft og byr på allsidighet og mange utfordringer. For å kunne opprettholde høy kvalitet på arbeidet trenger bransjen en jevn tilgang på kvalifisert arbeidskraft. I Norge har alle aktørene i bransjen tradisjonelt tatt ansvar for opplæringen. Offentlige utdanningsinstitusjoner som NTNU og tekniske fagskoler har tilbudt egne påbyggingskurs innenfor asfaltdekker. Veiteknisk institutt tilbyr spesialkurs for ulike personalgrupper. I 1987 ble det tatt et felles initiativ for å få utarbeidet egne opplæringsplaner og prøveforskrifter for faget. Det bidro til at asfaltfaget i 1994 ble godkjent under Lov om fagopplæring i arbeidslivet. Det betyr at ungdom i videregående skole som velger Vg1 i Bygg- og anleggsteknikk og Vg2 Anleggsteknikk, vil kunne avlegge fagprøve i anleggsfaget etter to år som lærling med asfaltarbeid innenfor tre hovedområder: produksjon, utlegging og bransjelære. I tillegg til denne utdanningsmuligheten kan voksne operatører avlegge fagprøven som praksiskandidat når de har minst 25 % lengre praksistid enn den fastsatte læretiden. Asfaltfagets historikk Asfaltfaget har en fascinerende historie. Faget er knyttet til bruken av asfalt som bygningsmateriale helt fra ca f.kr. Da ble stoffet brukt til å tette båter. Et vannbasseng fra ca år f.kr., som ble funnet ved utgravninger i Indusdalen, er murt av stein med asfalt som mørtel. Dette bassenget består den dag i dag. Gjør vi et sprang i asfaltens historie, kommer vi fram til Sir Walter Raleigh, engelsk oppdagelsesreisende og pirat som er gitt æren for å ha oppdaget asfaltsjøen på Trinidad i Han fant dette stoffet velegnet når han skulle gjøre sine skip tette, og startet dermed den kommersielle utnyttelsen av denne forekomsten. Denne sjøen inneholder millioner tonn asfalt som i dag selges som Trinidad Epuré etter at råstoffet er renset. Den benyttes som en del av bindemidlet for å bedre asfaltdekkets deformasjonsegenskaper. Omkring 1820 ble et nytt prinsipp for veibygging lansert av skottene McAdam og James Patterson. Prinsippet gikk ut på at veiens øverste lag skulle bestå av cm grov pukk som ble lagt med en tverrprofil som lot vannet renne ned i åpne sidegrøfter. Det geniale ved dette prinsippet var bruken av knust stein, som gav større styrke og stabilitet. Under trafikk av den tids kjøretøy med stålskodde 10 Asfaltfaget Asfaltnæringen i Norge

7 hjul ble topplaget nedknust. Det gav bedre jevnhet, men også større støvplager. Disse ble etter hvert avhjulpet ved å helle på tjære. De første asfaltdekkene som kom til Norge før 1. verdenskrig, var trolig støpeasfalt brukt som gulv i meierier og bryggerier, der melkesyren i produktene ødela de tradisjonelle gulvbeleggene med kalk og sement som bindemiddel. Asfalten ble den gang importert som blokker. De første asfaltblandeverkene dukket opp i Norge like etter1930. Prinsippet var omtrent som det vi kjenner fra dagens fabrikker med oljefyrt tørketrommel, satsblander og en sikt for steinmaterialer. Trommelen ble matet med skuffe og trillebår. Fra denne tiden har bindemidlet bitumen hovedsakelig blitt framstilt fra råolje. Mye av produksjonen på den tiden var støpeasfalt til gulv og membraner, men etter hvert også som supplement til brolegging med stein. Etter 2. verdenskrig ble veibygging en prioritert oppgave, og mange byer fikk etter hvert asfalterte gater. De første utleggermaskinene kom til Norge i Figur 1.3: I 1902 var det for det meste manuelt arbeid å legge asfalt. Asfaltbransjen Produksjon og legging av asfalt som er bransjens hovedvirksomhet, har gjennomgått store endringer særlig etter Da kom det i gang veibygging etter mer moderne prinsipper. Tidligere foregikk virksomheten stort sett bare i sommersesongen, og det var «sterke menn» og store tunge dampveivalser som gjorde jobben. Eldre asfaltfolk snakker gjerne om «hundreårskrigen» da sesongens asfaltdekker skulle legges på 100 dager. Fortsatt er virksomheten sesongbetonet med de utfordringer det innebærer for sysselsettingen på årsbasis. Etter at produksjon og legging av asfalt oppnådde offisiell fagarbeiderstatus, fikk bransjen et løft fremover. Utviklingen stiller i dag store krav til effektivitet og kvalitet fra bedriftene og deres medarbeidere, samtidig som det åpnes for nye muligheter. Samtidig legger den økende biltrafikken med bilistenes krav om bedre fremkommelighet et stadig større press på veibyggerne og asfaltbransjen. Asfaltfaget Asfaltbransjen 11

8 Det meste av asfalten kommer altså til nytte via gjenbruk. Av og til betegnes asfalt som «unyttig» når den ved en senere dekkefornyelse likevel blir fjernet (som regel frest bort). «Nyttig asfalt» blir da bare den som gjennom lengre tid gjør nytte i en prosess med kontinuerlig oppbygning av veifundamentet. Asfaltproduksjonen i Norge har de seneste årene vært på omlag 5,5 6 millioner tonn per år. Over halvparten brukes på det offentlige veinettet. Asfalt er et meget miljøvennlig produkt, og av de ca tonnene som årlig graves opp eller freses vekk, gjenbrukes opp mot 100 %. De største forbrukerne er Statens vegvesen med ca. 45 % av volumet, kommunene med ca. 10 % mens private, inklusive entreprenører har %. I Norge er det i dag fem store og femten mellomstore og mindre private asfaltbedrifter som til sammen har rundt 3000 fast ansatte. I tilegg kommer et stort antall sesongansatte. De fleste store private asfaltbedriftene er tilknyttet bransjeorganisasjonen FAV, Foreningen Asfalt og Veiservice. Foreningen skal ivareta bedriftenes interesser overfor myndighetene og fremme bruk av asfalt generelt. Veiteknisk institutt er en ren medlemsforening for konsulenter, leverandører, entreprenører og byggherrer og dessuten et kompetansesenter for forskning og utvikling, kvalitetskontroll og dokumentasjon av asfalt. Majoriteten av arbeidstakerne i bransjen er organisert i to forbund: Norsk Arbeidsmandsforbund, NAF, og Fellesforbundet, FF. De to samarbeider blant annet i overenskomstforhandlinger. Figur 1.4: Her ser du logoene til de vanligste arbeidstakerorganisasjonene og tre av arbeidsgiverorganisasjonene i bransjen. Repetisjon 1. Hvor stort er det offentlige veinettet i Norge? 2. Nevn eksempler på noen typer anlegg der asfalt inngår. 3. Hva er det mest typiske for asfaltbransjen, og hvorfor er det slik? 4. Når fikk asfaltfaget godkjenning som egen fagopplæring? 5. Hva mente eldre asfaltfolk med «hundreårskrigen»? 6. Hvor stort er det årlige asfaltforbruket i Norge? Fordypningsspørsmål Sett ned noen punkter som viser utviklingen innen asfaltbransjen etter krigen. Arbeidsoppgave Sett opp en liste over arbeidsoppgavene til FAV og Veiteknisk institutt. Hva er forskjellen på de to? 12 Asfaltfaget Asfaltnæringen i Norge

Prosjekt til fordypning. Banemontøren. Øyvind Steen

Prosjekt til fordypning. Banemontøren. Øyvind Steen Prosjekt til fordypning Øyvind Steen 2011 Byggenæringens Forlag AS 1. utgave september 2011 ISBN 978-82-8021-085-2 Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverksloven eller fotografiloven eller

Detaljer

fjellfagarbeider Asfaltør Vei- og anleggsarbeider banemontør Anleggsmaskinfører Anleggsmaskinmekaniker bygg en trygg framtid Velg anleggsfagene

fjellfagarbeider Asfaltør Vei- og anleggsarbeider banemontør Anleggsmaskinfører Anleggsmaskinmekaniker bygg en trygg framtid Velg anleggsfagene fjellfagarbeider Asfaltør Vei- og anleggsarbeider banemontør Anleggsmaskinfører Anleggsmaskinmekaniker bygg en trygg framtid Velg anleggsfagene A u nlegg for tfordrende Arbeid Har du lyst på et spennende

Detaljer

FJELLFAGARBEIDER ASFALTØR VEI- OG ANLEGGSARBEIDER BANEMONTØR ANLEGGSMASKINFØRER ANLEGGSMASKINMEKANIKER BYGG EN TRYGG FRAMTID VELG ANLEGGSFAGENE

FJELLFAGARBEIDER ASFALTØR VEI- OG ANLEGGSARBEIDER BANEMONTØR ANLEGGSMASKINFØRER ANLEGGSMASKINMEKANIKER BYGG EN TRYGG FRAMTID VELG ANLEGGSFAGENE FJELLFAGARBEIDER ASFALTØR VEI- OG ANLEGGSARBEIDER BANEMONTØR ANLEGGSMASKINFØRER ANLEGGSMASKINMEKANIKER BYGG EN TRYGG FRAMTID VELG ANLEGGSFAGENE A U NLEGG FOR TFORDRENDE A RBEID Har du lyst på et spennende

Detaljer

Prosjekt til fordypning. Banemontøren. Øyvind Steen

Prosjekt til fordypning. Banemontøren. Øyvind Steen Prosjekt til fordypning Øyvind Steen 2011 Byggenæringens Forlag AS 1. utgave september 2011 ISBN 978-82-8021-085-2 Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverksloven eller fotografiloven eller

Detaljer

Asfalt består av. Bituminøse dekker og bærelag. Oppdatering av HB 018. Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN. Lastes ned på følgende link:

Asfalt består av. Bituminøse dekker og bærelag. Oppdatering av HB 018. Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN. Lastes ned på følgende link: Bituminøse dekker og bærelag Kilde:www.ncc.no Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN Oppdatering av HB 018 Lastes ned på følgende link: http://svvgw.vegvesen.no/http://svvbibsys01.ve gvesen.no/epublisher/document.asp?func=sho

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Lærling i Rælingen kommune

Lærling i Rælingen kommune Lærling i Rælingen kommune Vi legger stor vekt på at du skal bli tatt godt imot som lærling, og at du skal oppleve trygghet og mestring både faglig og sosialt. Versjon 4 Mars 2015 Med vennlig hilsen Anne

Detaljer

Startpakke for Bygg og anleggsteknikk

Startpakke for Bygg og anleggsteknikk Startpakke for Bygg og anleggsteknikk 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRBA Faglig råd for bygg og anleggsteknikk (FRBA) leverte en god problembeskrivelse

Detaljer

Restaurant og matfag med Yrkes- og studiekompetanse

Restaurant og matfag med Yrkes- og studiekompetanse Restaurant og matfag med Yrkes- og studiekompetanse Noreveien 2 Postboks 183 1541 Vestby Restaurant- og matfag, yrkes- og studiekompetanse, 4-årig Dette programmet er sammensatt av restaurant og matfag

Detaljer

MEF Blant annet noe om.. Frode Mosenget Andersen Maskinentreprenørenes Forbund

MEF Blant annet noe om.. Frode Mosenget Andersen Maskinentreprenørenes Forbund MEF Blant annet noe om.. Frode Mosenget Andersen Maskinentreprenørenes Forbund UTDANNING LÆRLINGER PERSONER UNDER OPPLÆRING MEDHJELPER OPPFRISKNINGSKURS TILSYN HJERTESUKK Norge/Europa Sprengningssertifikatene

Detaljer

Nordisk vegforum Utvalg for Belegninger. Referat 1 (7) Brynhild Snilsberg 28.01.2015. Møtereferat 1/2015

Nordisk vegforum Utvalg for Belegninger. Referat 1 (7) Brynhild Snilsberg 28.01.2015. Møtereferat 1/2015 Nordisk vegforum Utvalg for Belegninger Referat 1 (7) Brynhild Snilsberg 28.01.2015 Møtereferat 1/2015 Møte 28. januar kl 11-16, Vegdirektoratet i Oslo (møterom Spinneriet) Tilstede: Roar, Anne Stine,

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIEL PRODUKSJON KJEMI OG PROSESSFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller

Detaljer

Lærlingundersøkelsen

Lærlingundersøkelsen Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Kompetansekrav i asfaltbransjen Eirik Wulvik

Kompetansekrav i asfaltbransjen Eirik Wulvik Kompetansekrav i asfaltbransjen Eirik Wulvik Dagens krav/ skoletilbud Fagbrev: Lærliner (2 + 2 år) 2 år i bedrift og 2 år skole Praksis Realkompetanse (tatt ut høsten 2010) Opplæring generelt (1) Dagens

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i anleggsmaskinførerfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i anleggsmaskinførerfaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i anleggsmaskinførerfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post:

Detaljer

Gjenvinningsfaget. Aud Helene Rosenvinge Driftssjef Lindum AS Leder i Akershus Prøvenemnd 16.03.2011

Gjenvinningsfaget. Aud Helene Rosenvinge Driftssjef Lindum AS Leder i Akershus Prøvenemnd 16.03.2011 Gjenvinningsfaget Aud Helene Rosenvinge Driftssjef Lindum AS Leder i Akershus Prøvenemnd 16.03.2011 Drammen Lindum Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - for miljøets skyld Kurs i

Detaljer

Fagprøve i Fjell og bergverksfaget

Fagprøve i Fjell og bergverksfaget Fagprøve i Fjell og bergverksfaget 1. Planleggingsdel. 2. Gjennomføringsdel. Boring, sprenging og sikring av fjell. Knuseproduksjon sikting innstillinger og vedlikehold av knuseutstyr. Kvalitetsvurdering

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 byggog anleggsteknikk

Læreplan i felles programfag i Vg1 byggog anleggsteknikk Læreplan i felles programfag i Vg1 byggog Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskingsdepartementet med hjemmel

Detaljer

Veileder i gjenbruk. Ved: Prosjektleder Per Syvaldsen Øren

Veileder i gjenbruk. Ved: Prosjektleder Per Syvaldsen Øren Veileder i gjenbruk Ved: Prosjektleder Per Syvaldsen Øren Ve VEILEDER I ASFALTGJENVINNING: DEL A: En enkel beskrivelse for personer uten inngående kjennskap til gjenbruk av asfalt. DEL B: En detaljert

Detaljer

Grunnkurs i asfalt - Program, del 1:

Grunnkurs i asfalt - Program, del 1: transportere og legge ut kvalitetsmessige asfaltdekker Grunnkurs i asfalt Grunnkurs innen asfalt - hvordan produsere, Hvordan produsere, transportere og legge ut kvalitetsmessige asfaltdekker. Kurset vil

Detaljer

KOMPETANSEKURS I ASFALT, HØSTEN 2013 I TROMSØ.

KOMPETANSEKURS I ASFALT, HØSTEN 2013 I TROMSØ. KOMPETANSEKURS I ASFALT, HØSTEN 2013 I TROMSØ. Veiteknologi Veiskolen Sertifisering 3. parts kontroll Drift og vedlikehold Laboratorietjenester Foto- og tilstandsregistrering KOMPETANSEKURS I ASFALT.(tidligere

Detaljer

Live2Learn opplæringskontoret for Sotra og Øygarden. Lærlingordningen løpet frem til fagprøven

Live2Learn opplæringskontoret for Sotra og Øygarden. Lærlingordningen løpet frem til fagprøven Live2Learn opplæringskontoret for Sotra og Øygarden Lærlingordningen løpet frem til fagprøven Om L2L http://l2l.no/ L2L i midten Slik arbeider og samarbeider vi! Hva kreves av forkunnskaper? Hvilke grupperinger

Detaljer

Visualisering av god HMS på byggeplassen Endringer av holdninger / Praksis og oppfølging

Visualisering av god HMS på byggeplassen Endringer av holdninger / Praksis og oppfølging 20. oktober 2009, Tekniske k Foreningers Servicekontor HMS for hele bygge- og anleggsprosessen Visualisering av god HMS på byggeplassen Endringer av holdninger / Praksis og oppfølging g av Tom Ekeli, Byggenæringens

Detaljer

REKRUTTERING OG ASFALTBRANSJEN. Asfaltdagen 29.01.2015 Trude Gylland

REKRUTTERING OG ASFALTBRANSJEN. Asfaltdagen 29.01.2015 Trude Gylland REKRUTTERING OG OPPLÆRING I ASFALTBRANSJEN Asfaltdagen 29.01.2015 Trude Gylland 2 YRKESFAG UNDER PRESS GJELDER OGSÅ ASFALTFAGET DAGENS NÆRINGSLIV 25. NOVEMBER 2014 Yrkesfag under press Kunnskapsministeren

Detaljer

Kokk hotell- og restaurantfag

Kokk hotell- og restaurantfag LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG Kokk hotell- og restaurantfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold,

Detaljer

Organisasjonene i anleggsnæringen ønsker på denne

Organisasjonene i anleggsnæringen ønsker på denne Lærerveiledning VG2 Anleggsteknikk Hvordan sikre: grunnlag for videre valg av utdanning og yrker Organisasjonene i anleggsnæringen ønsker på denne måten å gjøre de videregående skolene bedre i stand til

Detaljer

TEKNAKURS VEGTEKNOLOGI - ASFALT. Trondheim, 11. mars 2015. Bjørn Ove Lerfald

TEKNAKURS VEGTEKNOLOGI - ASFALT. Trondheim, 11. mars 2015. Bjørn Ove Lerfald TEKNAKURS VEGTEKNOLOGI - ASFALT Trondheim, 11. mars 2015. Bjørn Ove Lerfald AGENDA Innledning Dekketyper Bindemiddel Egenskaper Spesifikasjoner Testmetoder Tilsetningsstoffer Valg av bindemiddel mht klima

Detaljer

VURDERING ASFALT FAGET Utlegging og produksjon

VURDERING ASFALT FAGET Utlegging og produksjon VURDERING ASFALT FAGET Utlegging og produksjon Hovedområde Bestått meget Bestått Ikke bestått Planlegging Planleggingen er godt gjennomarbeidet og strukturert med en realistisk fremdriftsplan. Forhold

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Deres ref. 17/1887 Høring Fagbrev på jobb av 4. april 2017 Høringssvar fra faglig råd for bygg- og anleggsteknikk

Deres ref. 17/1887 Høring Fagbrev på jobb av 4. april 2017 Høringssvar fra faglig råd for bygg- og anleggsteknikk Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo 19. mai 2017 postmottak@kd.dep.no Deres ref. 17/1887 Høring Fagbrev på jobb av 4. april 2017 Høringssvar fra faglig råd for bygg- og anleggsteknikk Regjeringen

Detaljer

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL ASFALTFAGET.

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL ASFALTFAGET. EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL ASFALTFAGET. Navn:. Adresse:.... Tlf:.. Føremål Asfalt har vore nytta som byggjemateriale i fleire tusen år og som vegbyggingsmateriale sidan 1800-talet. I byrjinga

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 ELEKTROFAG DATA OG ELEKTRONIKK 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Jørgen Leegaard direktør kompetansepolitikk, utdanning og rekruttering Byggenæringens Landsforening - BNL BNL 13 bransjeforeninger Rundt 4 000 medlemsbedrifter

Detaljer

Prosjekt til fordyping

Prosjekt til fordyping Virksomhet: Østfold fylkeskommune Omfatter: Prosjekt til fordyping Hjemmel: Opplæringsloven 13-10 Ansvarsomfang 2. ledd Godkjent av: Direktør for Opplæringsavdelingen Dokumentutgave: Dokumentdato: Versjon

Detaljer

Læreplan i plastmekanikerfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i plastmekanikerfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i plastmekanikerfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Fornybar. asfalt. Gjenvinning. Gjenvinning. Gjenvinning

Fornybar. asfalt. Gjenvinning. Gjenvinning. Gjenvinning Fornybar asfalt Gjenvinning Gjenvinning Gjenvinning Trender i samfunnet I det moderne samfunnet er det stor fokus på å spare på naturressurser. Gjenbruk og gjenvinning av materialer og produkter er noe

Detaljer

Brukerkrav og produktegenskaper kvalitetskravene fra den største brukeren

Brukerkrav og produktegenskaper kvalitetskravene fra den største brukeren Brukerkrav og produktegenskaper kvalitetskravene fra den største brukeren Arctic Entrepreneur 2015 Pukk som byggeråstoff Statens vegvesen en pukkforbruker Statens vegvesen er en stor byggherre med ansvar

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 Restaurant og matfag Servitørfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Læreplan i yrkessjåførfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i yrkessjåførfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i yrkessjåførfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. juli 2014 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Ønsker fra bransjen - Hvordan bør utviklingsprosjekter organiseres og drives?

Ønsker fra bransjen - Hvordan bør utviklingsprosjekter organiseres og drives? Foreningen Asfalt og Veiservice Ønsker fra bransjen - Hvordan bør utviklingsprosjekter organiseres og drives? Utvikling i asfaltbransjen Geir Berntsen, NCC Roads AS Stor variasjoner for utviklingsprosjekt

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

VELKOMMEN TIL KURS - SLUTTVURDERING-

VELKOMMEN TIL KURS - SLUTTVURDERING- Vest-Agder fylkeskommune VELKOMMEN TIL KURS - SLUTTVURDERING- PRØVENEMNDSOPPLÆRING 2010 www.vaf.no Foto: Peder Austrud Vest-Agder fylkeskommune HOVEDMODELLEN INNENFOR FAGOPPLÆRING: 2 ÅR I SKOLE OG 2 ÅR

Detaljer

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte

Detaljer

Læreplan i felles programfag Vg2 programområde for maritime fag

Læreplan i felles programfag Vg2 programområde for maritime fag Læreplan i felles program Vg2 programområde for maritime Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

Indikatorrapport 2017

Indikatorrapport 2017 Indikatorrapport 2017 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser (20162020) Foto: Tine Poppe Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Hvor mange

Detaljer

fordypning. Samtidig ønsker vi å få tilbakemeldinger

fordypning. Samtidig ønsker vi å få tilbakemeldinger Lærerveiledning VG2 Byggteknikk Hvordan sikre: grunnlag for videre valg av utdanning og yrker O rganisasjonene i byggenæringen ønsker på denne måten å gjøre de videregående skolene bedre i stand til å

Detaljer

Læreplan i steinfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i steinfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i steinfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. mars 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

VEILEDNING FOR PRODUKSJON AV VARMBLANDET ASFALTMASSE MED GJENBRUK (ASFALTGRANULAT)

VEILEDNING FOR PRODUKSJON AV VARMBLANDET ASFALTMASSE MED GJENBRUK (ASFALTGRANULAT) VEILEDNING FOR PRODUKSJON AV VARMBLANDET ASFALTMASSE MED GJENBRUK (ASFALTGRANULAT) Hensikten med denne veilederen er å gi informasjon til produsenter av asfalt om regelverk og bestemmelser som gjelder

Detaljer

2014 på topp i byggenæringen

2014 på topp i byggenæringen 2014 på topp i byggenæringen En samlet næring 2014 har vært et svært spennende år hvor samarbeid på tvers av næringen og organisasjoner har gitt gode resultater. Et bredt sammensatt utvalg fra næringen

Detaljer

HVORDAN KAN VI OPPNÅ KVALITET?

HVORDAN KAN VI OPPNÅ KVALITET? HVORDAN KAN VI OPPNÅ KVALITET? Legging av asfaltdekke Geir Lange Veidekke VI ER EN INNOVATIV BRANSJE Seminar teknisk kvalitetskontroll - Teknologidagene 2014 Kort omtale Fagsesjonen omfatter et bredt spekter

Detaljer

Lærlingeperm 2014-15. fagopplæring i bedrift. Lærefag. Navn:

Lærlingeperm 2014-15. fagopplæring i bedrift. Lærefag. Navn: Finnskogvegen 2260 Kirkenær 91627256/90771659 tone.skulstad@okio.no sandra@okio.no www.okio.no 2014-15 Lærlingeperm fagopplæring i bedrift Lærefag Navn: 1 Bedrift: VELKOMMEN SOM LÆRLING i OKIO Opplæringskontoret

Detaljer

Vurdering i betongfaget

Vurdering i betongfaget Vurdering i betongfaget Hovedområde Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Planlegging Planleggingen er godt gjennomarbeidet og strukturert. Forhold til HMS er nøye vurdert, og kanditaten skal kunne drøfte

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer matrosfaget.

Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer matrosfaget. Tromsø maritime skole V-S-Lokal læreplan Vg2 Prosjekt til fordypning, matrosfaget (PTF2MTS) Utgave: 4.01 Skrevet av: Per Morten Brennvik Gjelder fra: 05.04.2016 Godkjent av: Per Morten Brennvik Dok.id.:

Detaljer

Produksjon. Anleggsmaskinføreren

Produksjon. Anleggsmaskinføreren Lærebok Prosjekt til i Vg2 fordypning Treteknikk Produksjon Håkon Øyvind Rødningsby Kvaal m.fl. 2011 Byggenæringens Forlag AS 1. utgave april 2011 ISBN 978-82-8021-086-9 Det må ikke kopieres fra denne

Detaljer

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent Organisert som en forening. Styret: Leder Anne Lise Finsrud; Karrieretjenesten,

Detaljer

Høring - fagbrev på jobb

Høring - fagbrev på jobb Journalpost:17/40140 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Dato Høring - fagbrev på jobb Sammendrag Kunnskapsdepartementet ber i denne høringen om høringsinstansenes synspunkter på en

Detaljer

Lærling i Rælingen kommune

Lærling i Rælingen kommune Lærling i Rælingen kommune Vi legger stor vekt på at du skal bli tatt godt imot som lærling, og at du skal oppleve trygghet og mestring både faglig og sosialt. Versjon 7 Januar 2017 Med vennlig hilsen

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

Lærling. Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling. Noen begrepsavklaringer. Hva har bedriften/opplæringskontoret

Lærling. Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling. Noen begrepsavklaringer. Hva har bedriften/opplæringskontoret Fagopplæringsseksjonen Lærling Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling Noen begrepsavklaringer Hva har bedriften/opplæringskontoret ansvar for Mangler du fellesfag eller tverrfaglig eksamen Hvordan

Detaljer

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen Lærebedrift Bli en godkjent lærebedrift Hvordan rekruttere lærlinger Hvor lang er læretiden Hva har lærebedriften ansvaret for Hvilke fordeler har en lærebedrift Tilskudd Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i yrkessjåførfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i yrkessjåførfaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i yrkessjåførfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

MILJØ OG ØKONOMISK GEVINST MED RESIRKULERT TILSLAG FRA BA GJENVINNING

MILJØ OG ØKONOMISK GEVINST MED RESIRKULERT TILSLAG FRA BA GJENVINNING MILJØ OG ØKONOMISK GEVINST MED RESIRKULERT TILSLAG FRA BA GJENVINNING VI I BA GJENVINNING JOBBER HARDT FOR Å GJENVINNE KVALITETSTILSLAG FRA ASFALT OG BETONG BA Gjenvinning driver kommersielle gjenvinningsstasjoner

Detaljer

1.1 Tilsetting av lærling

1.1 Tilsetting av lærling 1.1 Tilsetting av lærling Elevene i videregående skole har frist til 1. mars om å søke lærlingplass. I april får opplæringskontoret oversikt fra utdanningsetaten over hvem som har søkt lærlingplass. Vi

Detaljer

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Håkon Høst 22.10.2012 Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Kompetanse i reiseliv og matindustrien. Gardermoen 22. oktober 2012 Hva skal jeg snakke om? Litt om bakgrunnen for at vi har det systemet

Detaljer

Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer motormannsfaget.

Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer motormannsfaget. Tromsø maritime skole V-S-Lokal læreplan Vg2 Prosjekt til fordypning, motormannsfaget (PTF2MOM) Utgave: 6.02 Skrevet av: Roar Arild Johansen Gjelder fra: 01.04.2016 Godkjent av: Roar Arild Johansen Dok.id.:

Detaljer

Ny felles modell for. Prosjekt til fordypning

Ny felles modell for. Prosjekt til fordypning Ny felles modell for Prosjekt til fordypning FELES PROSJEKT TIL FORDYPNING Tidligere har alle skolene i Oslo har ulike modeller for PTF nå felles modell, men ikke de samme ukene. Modellen gjelder organisering

Detaljer

Institusjonskokkfag LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

Institusjonskokkfag LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG Institusjonskokkfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver

Detaljer

Programområde for anleggsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for anleggsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for anleggsteknikk - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar. 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Evaluering av Graveinstruks. Bystyrekomite for byutvikling og kultur november 2012. Rådmannens vurderinger

Evaluering av Graveinstruks. Bystyrekomite for byutvikling og kultur november 2012. Rådmannens vurderinger Evaluering av Graveinstruks Bystyrekomite for byutvikling og kultur november 2012 Rådmannens vurderinger 14.11.2012 Evaluering 2012 gir 3 hovedkonklusjoner Kostnader for graving i offentlige veier har

Detaljer

Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole

Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole Bygg På Kjelle videregående skole kan du ta en yrkesfaglig grunnutdanning som normalt består av to års opplæring på skolen og to års opplæring som

Detaljer

Gjenbruk utfordringer og muligheter. Roar Telle Veiteknisk Institutt

Gjenbruk utfordringer og muligheter. Roar Telle Veiteknisk Institutt Gjenbruk utfordringer og muligheter Roar Telle Veiteknisk Institutt KFA 15 år 1.1.2001 1.1.2016 KFA ble opprettet av NA (faggruppen NAGja) Asfaltbransjen tok ansvar for eget produkt KFA driftes av Veiteknisk

Detaljer

GRAVING I TRAFIKKAREALER. Søkeprosessen om gravetillatelse og utføring av arbeidet

GRAVING I TRAFIKKAREALER. Søkeprosessen om gravetillatelse og utføring av arbeidet GRAVING I TRAFIKKAREALER Søkeprosessen om gravetillatelse og utføring av arbeidet 0. INDEKS 1. GENERELLE BESTEMMELSER 2. SØKNAD 3. BEHANDLING 4. ARBEIDETS UTFØRELSE 5. FORLENGELSE 6. FERDIGMELDING 7. GEBYRENE

Detaljer

Varierte utdanningsprogram

Varierte utdanningsprogram Varierte utdanningsprogram Malakoff videregående skole Skolen ligger i Moss og tilbyr undervisning i fem utdanningsprogram: Studiespesialisering Helse- og oppvekstfag Elektrofag Bygg- og anleggsteknikk

Detaljer

FREMTIDEN ER PÅ SKINNER!

FREMTIDEN ER PÅ SKINNER! FREMTIDEN ER PÅ SKINNER! JERNBANEN KAN DU TRYGT SATSE PÅ Som ferdig utdannet vil du ha en spesialkompetanse det er stor etterspørsel etter nå og i framtiden. Du kan bli lærling i fagene signalmontør, energimontør,

Detaljer

Forebyggende arbeid i forhold til brann og luftforurensning er sentrale oppgaver for dagens feiere.

Forebyggende arbeid i forhold til brann og luftforurensning er sentrale oppgaver for dagens feiere. Feieryrket har i Norden røtter tilbake til 1600-tallet da den dansk-norske kongen Kristian IV hentet faglærte feiere fra Tyskland. Arbeidet besto i starten mest av feiing av skorsteinene på kongens slott.

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering

Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering Geir Berntsen Statens vegvesen, Region øst Dekkeprosjektet Innhold Intro og terminologi Belastninger fra klima og trafikk Dimensjoneringssystemer

Detaljer

Programområde for maritime fag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for maritime fag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for maritime fag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 12. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole

Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole Trearbeid På Kjelle videregående skole kan du ta en yrkesfaglig grunnutdanning som normalt består av to års opplæring på skolen og to års opplæring

Detaljer

Læreplan i glassfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i glassfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i glassfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. mars 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK Frisør 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT PÅ BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK VG1

UNGDOMSBEDRIFT PÅ BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK VG1 UNGDOMSBEDRIFT PÅ BYGG OG SAMMENDRAG Dette er en kort beskrivelse av hvordan jeg som yrkesfaglærer på Kragerø videregående skole har jobbet med Ungdomsbedrift på VG1 Bygg- og anleggsteknikk. Jeg bruker

Detaljer

Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole

Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole Mekanisk På Kjelle videregående skole kan du ta en yrkesfaglig grunnutdanning som normalt består av to års opplæring på skolen og to års opplæring

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 teknikk og industriell produksjon

Læreplan i felles programfag i Vg1 teknikk og industriell produksjon Læreplan i felles programfag i Vg1 teknikk og industriell Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Opplæringsplan for Vibemyr skoleverksted

Opplæringsplan for Vibemyr skoleverksted Opplæringsplan for Vibemyr skoleverksted Retning: Felles programfag: Utvidet praksis med opplæring i mindre gruppe. Bygg og anleggsteknikk Formål med felles programfag En velfungerende og sikker infrastruktur

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Hvordan beregner vi asfaltens miljøpåvirkning Klimakalkulator og EPD

Hvordan beregner vi asfaltens miljøpåvirkning Klimakalkulator og EPD Hvordan beregner vi asfaltens miljøpåvirkning Klimakalkulator og EPD Asfaltdagen 2015 29.01.15. Roar Telle Veiteknisk Institutt MILJØVENNLIGE ANSKAFFELSER Skal miljøparametere være et tildelingskriterium

Detaljer

Programområde for plast og komposittfaget - læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk

Programområde for plast og komposittfaget - læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk Programområde for plast og komposittfaget - læreplan i felles Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket med et felles Vg2 plast for fagene polymerkomposittfaget, termoplastfaget

Detaljer

Kvalitet i fagopplæringen

Kvalitet i fagopplæringen BESTILLING Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag Fylkeskommune bestilte i sak 13/17 forvaltningsrevisjon av kvalitet i fagopplæringen. Utvalget fattet følgende vedtak: 1. Kontrollutvalget bestiller forvaltningsrevisjon

Detaljer

Kontrollordningen for asfaltgjenvinning

Kontrollordningen for asfaltgjenvinning Kontrollordningen for asfaltgjenvinning NA studietur Verona, 6.oktober 2011 Roar Telle Veiteknisk Institutt Norsk Asfaltforening var sentral i opprettelsen av KFA gjennom arbeidet i Faggruppen NAGja på

Detaljer

Programområde for treteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for treteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for treteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar 2007 etter delegjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Yrkesfaglig fordypning for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (YFF)

Yrkesfaglig fordypning for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (YFF) Saksbehandler: Unni Teien Epost: ute@udir.no Vår dato: 08.04 2016 Deres dato: Vår referanse: 2013/6124 Deres referanse: Yrkesfaglig fordypning for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (YFF) Fastsatt som

Detaljer

Rekruttering og fagopplæring i kornsektoren

Rekruttering og fagopplæring i kornsektoren Rekruttering og fagopplæring i kornsektoren espen.lynghaug@nhomatogbio.no g@ g Tlf 97586495 Fagsjef kompetanse og fagopplæring g NHO Mat og Bio Skal ha ledende d kompetanse på: Bransjenes fremtidige kompetansebehov

Detaljer

Utdanningsdirektoratet sender med dette forslag til endringer i følgende læreplaner:

Utdanningsdirektoratet sender med dette forslag til endringer i følgende læreplaner: Saksbehandler: Viil Gombos Vår dato: 01.11.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6107 Deres referanse: Høringsinstansene Høring om forslag til endringer i læreplan for elektrikerfaget, matrosfaget og motormannfaget

Detaljer

2008 - fra Global oppvarming til Global finanskrise..

2008 - fra Global oppvarming til Global finanskrise.. 2008 - fra Global oppvarming til Global finanskrise.. AEF-bedriftenes miljøsatsing Asfaltåret 2008 Oljeprisutviklingen Årets produksjonsvolum Utvikling i antall asfaltfabrikker Utsikter for 2009 myndighetenes

Detaljer