Global børsvekst kan doble oljefondet

Transkript

1 Nordens Nyheter nr. 6 - oktober 2013 Global børsvekst kan doble oljefondet NNordens Nyheter Størst i verden på klassifikasjon Konkurransetilsyn ene i Sør-Korea, USA, EU og Kina har nå godkjent fusjonen av de to tradisjonsrike selskapene som begge snart feirer sine respektive 150 års jubileer. Det nye selskapet blir registrert under navnet DNV GL Group. Lufthansa snuser på SAS igjen SIDE 4 Lufthansas konsernsjef Christoph vil hverken bekrefte eller avkrefte samtaler med de skandinaviske regjeringene om kjøp av SAS. Konsernsjefen Lufthansa mener at Rickard Gustafson i SAS har gjort en imponerende jobb med å restrukturere selskapet. SIDE 6 Det norske oljefondet har en verdi på 4600 milliarder norske kroner. Fondets markedsverdi steg i andre kvartal 2013 med 215 milliarder kroner - til 4397 milliarder kroner. Dermed har fondet økt med vel 500 milliarder kroner bare i år. Fondets verdi vil være på milliarder kroner om to-tre år. SIDE 2 Norge størst på Stockholm Børs Det norske oljefondet (NBIM) er størst av oljestatene på børsen i Stockholm. Den norske staten har investert NOK 23,6 mrd. norske kroner i fem svenske selskaper der de har størst beholdning. SIDE 3 Norge tredje største eier i Volvo Nordens Nyheter har sammenliknet beholdningsverdier i NBIM fra desember 2012 med aksjestatistikk i selskapene. Norges Banks oljefond er tredje størst i Volvo og Svenska Cellulosa. NBIM stemmer for 5,8 prosent og er dermed tredje størst i Volvo. Oljefondet er blant de ti største aksjonærene i Stora Enso og finske UPM Kymmene. SIDE 5 BlackRock øker i Ericsson Norge øker eierskapet i store svenske selskaper. Folketrygdfondet øker innehavet i finske Sampo med nærmere femti prosent. Sampo er igjen størst i Nordea, der Oljefondet satser 3,6 milliarder og har 1,6 prosent. Den private amerikanske investoren BlackRock og det statlige oljefondet har til sammen flest B-aksjer i svenske Ericsson, et selskap med to aksjeklasser. SIDE 5

2 2 KOMMENTAR Dermed går det mot at Erna Solberg, som ventet, blir statsminister. Fremskrittspartiets Siv Jensen blir trolig finansminister. Høyre får sin vilje med Børge Brende som utenriksminister. Dette er spekulasjoner, og det er skrevet før regjeringsforhandlingene er ferdige. Det springende punktet i regjeringserklæringen vil være bruken av oljepengene og synt på oljepolitikken fremover. Høyres Erna Solberg blir statsminister. Siv Jensen, FrP, til venstre. Foto: Google Mindretallsregjering med støtte Partileder Siv Jensen sier at Frp er meget godt fornøyd med utlendingspolitikken. Nå vil man rydde opp etter regjeringen Stoltenbergs åtte år i regjeringen. Når det gjelder samferdsel, har bompengestopp i Sande langt på vei imøtegått Frps krav. Et nytt veiselskap skal gi raskere utbygging med lavere bompengeandel. Her må man øke oljepengebruken, skriver Nordens Nyheter. Planen om nytt oljefond for vei og infrastruktur er en god idé. Men her kunne man bukt oljefondet til å kjøpe seg opp i svenske selskaper som Skanska og Nordic Constructions Company (NCC), og betale dem i svenske kroner for store veiprosjekter for å unngå norsk inflasjon. Blivende statsminister Erna Solberg har sydd sammen en historisk samarbeidsavtale mellom de fire partiene, der overraskelsen er en utsatt konsekvensutredning, med sentrum utenfor regjeringen. Etter to år vil det komme slitasjer i regjeringen. Dermed kan Venstre og Kristelig Folkeparti bevege seg fra å være støttepartier til å bli å bli "opposisjonspartier", hvor mellompartiene nærmer seg Arbeiderpartiets politikk. Da kan tidligere statsminister Jens Soltenberg og Jonas Gahr Støre få med seg mellompartiene og gjøre come-back om to år, dersom uenighet sprekker samarbeidet mellom Høyre og Fremskrittspartiet på oljepengebruk eller leting etter olje i Lofoten og Vesterålen i Global børsvekst kan doble oljefondet Det norske oljefondet har en verdi på 4600 milliarder norske kroner. Fondets markedsverdi steg i andre kvartal 2013 med 215 milliarder kroner til 4397 milliarder kroner. Dermed har fondet økt med vel 500 milliarder kroner bare i år. Fondets verdi vil være på milliarder kroner om to-tre år. Markedsverdien av aksjeinvesteringene var 2785 milliarder kroner. Fondets eiendomsinvesteringer hadde en markedsverdi på 40 milliarder kroner ved utgangen av kvartalet. Verdi falt kraftig Under finanskrisen raste verdien av oljefondet med 23,4 prosent, eller 663 tusen milliarder kroner. Fondet har milliarder kroner under forvaltning. En nedgang på linje med forrige finanskrise ville gi en verdinedgang på nesten 1500 milliarder kroner. Dersom børsoppgangen fotsetter øker fondet med 1,5 milliarder på to år. - Et år som 2008 ville redusere fondets markedsverdi med nesten 1200 milliarder. Det er like mye som et helt statsbudsjett ", sier Yngve Slyngstad til E 24. Samtidig påpeker han at det globale aksjemarkedet åpner muligheter for Norge. Han påpeker at Norge, med mindre enn 0,1 prosent av verdens befolkning, på mindre enn to år har kjøpt mer enn 0,5 prosent av verdens børsnoterte selskaper under finanskrisen. Ill: Disney Aksjeverdi kan falle Et nytt år med krise i verdensøkonomien kan senke verdien på norske oljefondet med milliarder kroner, ifølge E 24. Men aksjebørsene er på vei opp, og oljefondet vil trolig øke i verdi. - Selv om fondets avkastning de siste årene har vært høy, må vi være forberedt på at det kan være perioder med høy verdi-tilfeller ", sier direktør Yngve Slyngstad i Norges Banks Investment Managament til E24.no. Under finanskrisen raste verdien av oljefondet med 23,4 prosent, eller tusen milliarder norske kroner. Et år i tråd med det verste i forrige århundre ville gi en verdi nedgang på nesten 1500 milliarder kroner. Mot sju tusen milliarder Samtidig påpeker han at det globale aksjemarkedet åpner nye muligheter. Oljefonet vil nærmer seg sju tusen milliarder kroner i løpet av få år.

3 3 Norge størst på Stockholm Børs Det norske oljefondet (NBIM) er størst av oljestatene på børsen i Stockholm. Den norske staten har investert NOK 23,6 mrd. norske kroner i fem svenske selskaper der de har størst beholdning. Saudi-Arabia har aksjer for SEK 8,3 milliarder, Abu Dhabi for SEK 5,8 mrd., og Kuwait for 3,7 mrd. SEK, skriver Nordens Nyheter og Dagens Industri. Når den svenske regjeringen selger statsselskaper, kjøper Gulf-landene og Norge aksjer. Men Dagens Industri skriver at araberne er ambivalente til Ericssons aksjer, der det norske oljefondet og det amerikanske investeringsfondet BlackRock har flest B-aksjer. Kjøper bankaksjer Oljestatene Saudi-Arabia, Kuwait og Abu Dhabi har til sammen aksjer for 38 milliarder svenske kroner. Dermed har de økt sine porteføljer med 35 prosent siden januar, ifølge Dagens Industri. Felles for alle tre olje- land er at de har stor handlet Nordea-aksjer i løpet av året. Nordens Nyheter skriver at det norske oljefondet også har økt sitt innehav av Nordea-aksjer i Börshuset i Stockholm Foto:Wikipedfia Størst i Nordea Saudi-Arabia kjøpte de fleste aksjene, over 13 millioner aksjer i Nordea og eier nå aksjer i Nordens største bank for verdt 2,4 milliarder svenske kroner. Men den norske staten er større, og eier aksjer i Nordea for 3,6 milliarder norske kroner. Kjøper bankaksjer Oljestatene har kjøpt bankaksjer på børsen i Stockholm etter et meget godt år for bankene. Så langt i år har sektoren steget med over 22 prosent, mens det totale markedet har gått opp 17 prosent. Saudi-Arabia har investert mest på børsen i Stockholm, og har aksjer for 15,9 milliarder kroner. Abu Dhabi på andreplass har en portefølje på 15,4 milliarder. Saudi og Abu Dhabi landene har de største eierandelene i børsens største selskaper, Ericsson, H & M og Nordea, skriver Dagens Industri. Større i Ericsson Kuwait hadde ved årsskiftet aksjer i Electrolux for 2,8 millioner kroner. Men den svenske hvitevaregiganten har falt på børsen og Kuwait har solgt Electrolux-aksjer. I stedet kjøpte Kuwait hele 11,5 millioner aksjer i Ericsson. State of Kuwait eier 14 millioner Ericsson-aksjer verdt 1,2 milliarder kroner. Telekom-giganten representerer hele 22 prosent av kuwaiternes portefølje, som har vært en god investering. Aksjen har steget 34 prosent i år. De to andre persiske Gulf-landene har ulike meninger om telegiganten Ericsson som en god investering. Saudiarabere har i løpet av året solgt 3,6 millioner Ericsson-aksjer, mens Abu Dhabi kjøpte 3,3 millioner aksjer i selskapet. Statenes beholdninger på børsen i Stockholm NOK/SEK Statenes beholdninger på børsen i Stockholm NOK/SEK Norges Banks Investment Management (NBIB) 1.Volvo (B)NOK SCA (B)NOK Ericsson (B)NOK Nordea 1,66 prosent NOK SHB 2,2 prosent NOK Abu Dhabi Investment Authority 1 Ericsson ( B )1,698 2 Nordea Bank ,217 3 Hennes & Mauritz Volvo ( B ) SHB (A ) 818 Saudi Arabian Monetary Agency 1 Ericsson ( B ) 2,442 2 Nordea ( B ) Hennes & Mauritz Assa Abloy ( B ) Swedbank Regjeringen i Kuwait Stock Number ( Class of ) verdi, SEK 1 Ericsson ( B ) Nordea Bank Assa Abloy ( B ) Swedbank SCA ( B ) 453 (Kilde: Dagens (Industri og Nordens Nyheter) Øker eierandelen i Nordea Nordeas største eier, finske Sampo, kjøpte ingen aksjer da den svenske staten solgte seg helt ut av Nordea nylig. Finanskonsernet Sampo er største eier med 21,4 prosent i Nordea. Oljefondet (NBIM),sjette størst i Nordea, har økt eierandelen i Nordens største bank i år. Aksjesalget i Nordea ble gjennomført ved en auksjon (bookbuilding) rettet mot svenske og internasjonale institusjonelle investorer denne uken. Nordea har etter det Nordens Nyheter erfarer, ikke fjernet informasjon om den svenske statlige eierandelen på 7 prosent. Oljefondet har i løpet av 2013 økt eierandelen i Nordea fra 1,66 prosent til 1,9 prosent før det siste statlige svenske aksjesalget, ifølge Nordens Nyheters research. Kan ha økt eierandelen Finansdepartementet i Norge eier 77,8 millioner aksjer i Nordea som sjette største eier. I desember 2012 hadde den norske staten investert 3,6 milliarder norske kroner i Nordea. NBIM eide i desember ifjor 1,54 prosent av Sampo, og hadde investert 1,55 milliarder norske kroner. Dermed har det norske oljefondet kjøpt seg opp i Nordea, uten at vi vet om Finansdepartementet i Oslo har kjøpt aksjer i samband med den siste bookbuildingen. Bjørn Wahlros (Foto:Sampo)

4 4 Nytt norsk datasenter EVRY ASA og DigiPlex har inngått et strategisk samarbeid om utvikling, bygging og drift av et nytt datasenter i Norge. Det nye senteret blir teknologisk og miljømessig i verdensklasse. Dette betyr at norsk næringsliv og offentlig forvaltning får tilgang til et topp moderne datasenter fra 1. september 2014, for sikker lagring av data og drift av IT-tjenester av høy kvalitet. - Sammen med DigiPlex skal vi realisere et datasenter som er fullt på høyde med det beste som finnes globalt, og vi kan tilby våre kunder en trygg lagring av data i Norge. I tillegg til nytt datasenter har EVRY lansert nye industrialiserte leveranseformer. Vi tar med dette et kvantesprang, noe som betyr at våre kunder får cloudbaserte IT-tjenester som er skalerbare, har høy kvalitet og er fullt ut konkurransedyktig, sier konsernsjef Terje Mjøs i EVRY. Forretningsstrategien til DigiPlex er fokusert på Storbritannia og Skandinavia. I Norge blir vi gjennom denne avtalen den ledende leverandøren med våre to etablerte datasentre i Ulven og Rosenholm i tillegg til det nye senteret på Fet. Housing - Vi tilbyr det høyeste nivået for IT-housing. DigiPlex sitt nye datasenter på Fet vil ikke bare imøtekomme EVRYs strategiske krav, men også skape en etterlengtet tilleggskapasitet for de internasjonale kundene til DigiPlex som søker kostnadseffektive, sikre og miljøvennlige datasentre", sier Byrne Murphy, styreleder i DigiPlex. Et kvantesprang Norske forbrukere, bedrifter og offentlig sektor bruker internett på stadig flere områder enten Direktør Terje Mjøs (Foto:Evry) det er i jobb, utdannelse eller underholdning. I årene fremover vil data i økende grad bestå av film, lyd og bilder. Såkalt ustrukturert informasjon øker mer enn tradisjonelle dataregistre. Konsekvensen er at den samlede datamengden dobles hver 18 måned. Analysebyrået IDC anslår at datamengden på verdensbasis øker fra 1,8 zettabyte i 2012 til 35 zettabyte i Det betyr at datamengden er 20 ganger større på bare åtte år. I tillegg til voldsom vekst i lagringen av data endres bruksmønsteret for internett. (Foto:DNV) Størst i verden på klassifikasjon Konkurransetilsynene i Sør- Korea, USA, EU og Kina har nå godkjent fusjonen av de to tradisjonsrike selskapene som begge snart feirer sine respektive 150 års jubileer. Det nye selskapet blir registrert under navnet DNV GL Group. Selskapet vil ha ansatte fordelt på 300 kontorer i 100 land. Omlag 2700 vil være ansatt i Norge. Omsetningen vil være 20 milliarder NOK per år. - Jeg er stolt av å kunne fortelle at fusjonen nå er godkjent av konkurransemyndighetene i alle de fire juridiske områdene vi søkte. Selskapene som nå slår seg sammen representerer ledende markedsposisjoner, de er komplementære og de er begge anerkjent for sin tekniske kompetanse, kvalitet og integritet, sier Henrik O. Madsen(foto oppe til høyre), konsernsjef i DNV GL til Nordens Nyheter. Madsen forteller videre at denne første fusjonen mellom to klasseselskaper vil ha stor betydning for industrien. - DNV GL vil kunne tilby et bredere spekter av produkter og tjenester. Vi har ekspertise som vil kunne gå i dybden og i bredden, og vi har et tett, globalt stasjonsnettverk som ingen i denne bransjen kan måle seg med. Det er også viktig å understreke at det er bred enighet for at det fusjonerte selskapet skal fortsette å investere betydelig i forsking og innovasjon, sier han videre. Fremmer sikkerhet og bærekraft Det stadig mer komplekse risikobildet selskaper i dag må håndtere vil drive etterspørselen etter DNV GLs tjenester innen teknologi og risikostyring. - Selskaper møter store krav om ansvarlighet og det er null-toleranse for ulykker og hendelser. Jeg har stor tro på at DNV GL vil være i en sterk posisjon til å bistå våre kunder med å møte deres utfordringer og hjelpe dem med å oppnå sikker og bærekraftig virksomhet, understreker Madsen. Behov for uavhengig ekspertise Selskaper i alle deler av verden har blitt stadig bedre på sikkerhet og miljø, men Madsen mener det fremdeles er rom for forbedringer. - Standardene som industrien følger blir stadig bedre, men markedets internasjonale regelverk er ikke alltid gode nok. Det er et behov for sterke, uavhengige institusjoner som kan stå for mer åpenhet, konsistens og effektivitet, og ytterligere styrke utviklingen av standarder og regler. - Vi vil ha kvalifiserte meninger om tekniske løsninger og operasjonelle forhold til det beste for våre kunder og samfunnet for øvrig, fortsetter Madsen. Ett internasjonalt selskap Det siste halvåret har vært preget av integrasjonsplanlegging for å få det nye selskapet blir klart til å operere som ett selskap fra og med i morgen. Dette betyr at tidligere kunder av DNV og GL vil nyte godt av et bredere tjenestetilbud, men man beholder sine respektive kontaktpersoner mens integrasjonsprosessen fullføres.

5 5 BlackRock øker i Ericsson Norge øker eierskapet i store svenske selskaper. Folketrygdfondet øker innehavet i finske Sampo med nærmere femti prosent. Sampo er igjen størst i Nordea, der Oljefondet satser 3,6 milliarder og har 1,6 prosent. Den private amerikanske investoren BlackRock og det statlige oljefondet har til sammen flest B- aksjer i svenske Ericsson, et selskap med to aksjeklasser. CEO Laurence G. Fink og BlackRocks hovedkvarter på Manhattan NY. (Foto:BlackRock) Norge er tredje største eier i Volvo Nordens Nyheter har sammenliknet beholdningsverdier i NBIM fra desember 2012 med aksjestatistikk i selskapene. Norges Banks oljefond er tredje størst i Volvo og Svenska Cellulosa. NBIM stemmer for 5,8 prosent og er dermed tredje størst i Volvo. Oljefondet er blant de ti største aksjonærene i Stora Enso og finske UPM Kymmene. Norges Banks Investment Mangement er storaksjonær i det private amerikanske investeringsselskapet BlackRock. I løpet av 2013 er disse to selskapene blitt største eiere av B-aksjer i Ericsson, der A- aksjene styres fullt og helt av Wallenbergs investeringsselskap AB Investor og Handelsbankens investeringsselskap AB Industrivarden. Folketrygdfondet kjøper Direktør Olaug Svarva i Folketrygdfondet har altså kjøpt seg opp i det finske forsikringsselskapet Sampo, der Bjørn Walroos er styreformann. Fondet er i dag Sampos ellevte største aksjonær. Folketrygdfondet har også kjøpt seg opp i det finske biodiesel-selskapet UPM Kymmene. Fondet har økt sitt innehav med 30 prosent. Oljefondet eier fra før 7,89 prosent i det finske selskapet, redusert til 5,40 prosent i år. Finansdepartementets investering er på 2,7 milliarder norske kroner. Uklar aksjeinformasjon Finsk-svenske Stora Enso styres av den finske staten og Wallenbergs investeringsselskap FAM (Foundation Asset Management). I aksjonærregisteret finner vi ikke Norges Banks oljefond, men det står i en fotnote at oljefondet eier 8,11 prosent. Dette gir Norges Bank posisjonen som største aksjonær i Stora Enso. Norges Banks Investment Management ønsker ikke å kommentere Nordens Nyheters opplysninger. Øker i The Wallenberg Web I TeliaSonera (finsk-svensk telekom) eier NBIM 0,6 prosent og satser 1,2 milliarder norske kroner. I Wallenberg-banken SEB er den norske staten sjette største aksjonær, og stemmer for 2,47 prosent av kapitalen. Fondet har investert 2,6 milliarder norske kroner. Fondet har satset 2,5 milliarder i Swedebank og eier 2,04 prosent. Oljefondet eier 1,6 prosent i Nordea og satser 3,6 milliarder kroner i henhold til balanseregningen for desember 2012, skriver Nordens Nyheter i en analyse. Arbeidsløsheten øker også i Norge Kronen svekker seg etter at nye tall viser den største økningen i arbeidsledigheten på tre år. Senioranalytiker Erik Bruce i Nordea Markets tror Norges Bank kan bli forsiktigere i rentesettingen. Det ble flere arbeidsledige i september, viser ferske sesongjusterte tall fra NAV. I september var arbeidsledigheten på 2,6 prosent av arbeidsstyrken. Dette var en nedgang fra 2,8 prosent måneden før, men likevel en større økning i antall arbeidsledige enn det mange i markedet forventet på forhånd. Direktør Olaug Svarva (Foto: Folketrygdfondet) Norsk rente skal ned - Det var en overraskende kraftig økning og sterkere enn trenden vi har sett i det siste, sier senioranalytiker Erik Bruce i Nordea Markets til DN.no. Nordens Nyheter har i flere kommentarer pekt på at Norges Banks renteprognoser er usikre og til dels vinglete. Den ene uken går det mot renteoppgang, neste uke skal renten ned igjen. Den internasjonale økonomen Douglas Elliot gjestet denne uken Oslo i forbindelse med et seminar om Kinas gjeldsoppbygging og skyggebanksektor. På seminaret, som ble holdt i regi av Sparebank 1 Markets, understreket Elliot at sannsynligheten for en hard landing i Kina i er liten. Det er konklusjonen han sitter igjen med etter å i flere år ha studert landets finansielle system. Han mener det er større fare for sammenbrudd i europeisk økonomi, skriver Dagens Næringsliv. - Jeg tror faktisk Europa er verdens største halerisiko - og ikke Kina, sier Douglas Elliott til DN.no. Halerisiko er en sjelden enkelthendelse som hvis den inntreffer kan velte hele lasset.

6 6 Lufthansa snuser på SAS igjen Lufthansas konsernsjef Christoph vil hverken bekrefte eller avkrefte samtaler med de skandinaviske regjeringene om kjøp av SAS. Konsernsjefen Lufthansa mener at Rickard Gustafson i SAS har gjort en imponerende jobb med å restrukturere selskapet. - Rickard Gustafson har virkelig gjort en imponerende jobb, og de har forbedret mye i selskapet. Det gjør at vi kanskje igjen kan tenke på om et kjøp av selskapet er mulig, sier Franz til Svenska Dagbladet. Venter fler fusjoner - Det har allerede vært en konsolidering i det europeiske markedet, og de kommende fire til fem årene vil vi se en ytterligere konsolidering. Hvordan dette fortsetter avhenger mye på hvordan den finansielle situasjonen utvikler seg, og den seneste tiden har vi sett at SAS har styrket seg, sier Franz til SVD. - Jeg svarer verken ja eller nei på det spørsmålet. Jeg sier bare at jeg er veldig imponert over det SAS har gjort det siste året, sier Franz som har sett ferske positive trafikktall for SAS. Blir større i Norden Ifølge ham ville et kjøp av SAS være interessant for Lufthansa som ønsker å møte konkurransen fra Norwegian. Han venter en ytterligere konsolidering i det europeiske flymarkedet, ifølge Svenska Dagbladet. Han mener det ikke er noe poeng i å kjøpe SAS for å bli større, men heller oppnå konkurransefordeler. - Det å kjøpe SAS for å få mer trafikk til våre flyplasser hvor reisende bytter fly, er ikke rimelig. Da ville det vært tilstrekkelig at vi selv satte inn flere fly. Det handler mer om å bli den største aktøren i et land og komme til hjemmemarkedet med et varemerke, sier Franz til SVD. Lenge til kjøp Ifølge ham er det i praksis lenge til et mulig kjøp av SAS. - Akkurat nå må vi fokusere på vår eksisterende (Foto: Lufthansa / SAS) struktur, og for SAS del handler det nok mest om å fortsette med å gjøre sin hjemmelekse, sier Franz til Svenska Dagbladet. Sykehusreform stanser statsbudsjett i USA En viktig årsak til konflikten er Republikanernes ønske å stanse Obamas helsereform, men presidenten forsikret at den uansett vil tre i kraft tirsdag. Samtidig advarte han om konsekvensene av en såkalt nedstengning av den amerikanske staten. Dette kan føre til forsinket levering av jagerflyet F- 35 til det norske forsvaret, og fremfor alt dyrere jagerfly. Nå er frykten at budsjettfiaskoen skal trigge en konflikt som økonomene frykter enda mer; politikernes kamp for å bli enige om å øke USAs gjeldstak innen 17. oktober for å hindre historiens første amerikanske mislighold av statsgjelden. I et eget TV-sendt budskap til USAs militære sa president Barack Obama at landets soldater vil bli på post som vanlig. Men sivile ansatte i forsvarsdepartementet kan bli rammet av permitteringer. Lite imponert Sjeføkonom Robert Bergqvist i Wallenbergbanken SEB er lite imponert over amerikanske politikere. Det er pinlig at det må gå så langt som til å begynne å stenge ned. Men det er forhåpentligvis nå de virkelige forhandlingene begynner, sier Bergqvist til Svenska Dagbladet. Må finne en løsning Selv om Republikanerne og Demokratene ikke klarte å bli enige før fristen, fortsetter samtalene og forhandlingene om et midlertidig budsjett. Lederen for Det hvite hus' budsjettkontor, ber partene om å bilegge striden så raskt som mulig. Allerede ti minutter før fristen beordret kontorets direktør Sylvia Mathews Burwell stans i store deler av offentlig sektor. Etatene bør nå iverksette planene for en ordnet nedstengning som følge av manglende bevilgninger, sa Burwell i en uttalelse. Påvirker forsvaret Det er første gang på 17 år at mange føderale kontorer og institusjoner må stenge dørene. Alt militært personell blir på sine poster, men mange sivilt ansatte i forsvaret permitteres. Romfartsorganisasjonen NASA vil måtte permittere nesten alle sine ansatte, og USA nasjonalparker blir stengt. Hvis det er kortvarig, tre eller fire dager, vil ikke publikum bry seg noe særlig om nedstengningen, og økonomien fortsetter som normalt. Hvis det går trefire uker eller lenger, vil det gjøre stor skade på økonomien, sier økonomen David Kotok i rådgivningsfirmaet Cumberland Advisors til Politico. Obama advarer Senatet og Representantenes hus sendte dødfødte budsjettvedtak fram og tilbake frem mot fristen for Jagerflyet F-35 (Foto:Lockheed Martin) å løse USAs budsjettstrid. Representantens hus vedtok for tredje gang på rad et budsjettforslag som stakk kjepper i hjulene for Barack Obamas helsereform. Som ventet ble forslaget skutt ned av demokratene i Senatet kort tid senere. Tidligere på dagen advarte presidenten om hva som kan skje hvis ikke et midlertidig budsjett vedtas. Da kan store deler av USAs offentlige virksomhet stanse opp. Jeg håper og tror at Kongressen i ellevte time nok en gang vil gjøre det rette, sa resident Barrack Obama ifølge NTB. Federal Reserve vil ha raskere vekst Federal Reserve må gjøre alt som står i dens makt for å styrke et amerikansk arbeidsmarked som vokser for sakte.den amerikanske sentralbanken må bruke alle midler for å øke veksten i amerikansk økonomi sier Narayana Kocherlakota, sjef for Federal Reservei Minneapolis. Norge opplever økning i arbeidsløsheten for første gang på tre år.

7 7 Sverige-Norgeområdet analysert Østlandsforskning har laget en analyse av situasjonen i Interreg-regionen Sverige-Norge. Rapporten er en studie av regional utvikling og grenseregional samhandling i regionene som ligger innenfor det planlagte Sverige-Norge-programmet i Interreg V A Den inneholder en form for benchmarking dvs. sammenlikning av strukturer og utviklingstrekk i grenseregionene innbyrdes og i forhold til omverdenen. Swot-analyse Videre er det gjort en Swot-analyse av grenseregionene. Hensikten er å gi beslutningsaktører på ulike nivå på begge sider av grensen en forbedret, og ikke minst felles, forståelse av fremtidige muligheter og utfordringer. Arbeidet skal bidra til å utvikle tydelige mål, strategier og satsingsområder for et nytt Sverige-Norge-program, med kopling til nasjonal politikk og Europa Dokumentet er ment å kunne brukes direkte inn i arbeidet med programbeskrivelsen. Analysen er finansiert av Interreg-Sverige Norge-programmet, samt regionene Østfold, Akershus, Hedmark, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommuner i Norge og Värmland og Dalarna i Sverige. Morten Ørbeck og Lotta Braunerhielm har vært redaktører for arbeidet. Ill: Interreg IT-systemer mindre sikre enn vi tror Datasystemer i banker og forsikringsselskaper er mindre sikre enn det vi tror. En bred svensk debatt i kjølvannet av Snowdon-saken, hevder at bankenes datatransaksjoner ikke er like sikre som vi tror. Den svenske Datainspektionen i Stockholm gransker spørsmålet. Kundene i Gjensidige fikk nylig ikke tilgang til nettbank eller egne forsikringer. I rundt tre timer skal nettsidene ha ligget nede fordi Gjensidige var under et massivt angrep fra hackere, skriver Dagens Næringsliv. Fungerer normalt Kommunikasjonsdirektør Cecilie Ditlev- Simonsen i Gjensidige sier til Dagens Næringsluiv at de ikke vil gi hackerne mer oppmerksomhet enn nødvendig, og sier lite om det som rammet dem. - Vi ønsker ikke å karakterisere angrepet eller størrelsen på det. Systemene fungerte som normalt etter tre timer og vi er glade for å ha avverget at det ble mer alvorlig, sier hun til Dagens Næringsliv. Driftes av Evry Gjensidiges it-system er driftet i samarbeid med Evry, som håndterer sikkerheten for flere av Norges største bedrifter. - Vi kan ikke uttale oss om enkelttilfeller. Generelt ser vi at flere bedrifter blir utsatt for denne type angrep og de er mer alvorlige, sier informasjonsdirektør Geir Remman i Evry til dagens Næringsliv. Alt oftere anprep Evry har merket seg at angrepene mot norske bedrifter mangedoblet de siste fem årene. - Vi har brukt store ressurser på å utvikle verktøy og metoder som skal identifisere og stoppe angrep. Først gjelder det å finne ut om angrepet er ondsinnet eller om det bare skyldes stor trafikk mot en enkeltside. Hvis vi oppdager det tidlig, så kan vi avverge et større angrep. Det klarer vi i de fleste tilfeller, sier Remman. Streng lovgivning Den svenske Personopplysningsloven (PDA) trådte i kraft i 1998 og har som mål å beskytte folk fra å ha sitt privatliv krenket når personopplysninger behandles. Begrepet "behandling" er bred, den dekker innsamling, registrering, lagring, prosessering, distribusjon, utryddelse og mer. Data Protection Act er basert på felles regler vedtatt i EU, kjent som The Data Protection Directive. Andre EU-land har dermed lignende lover som forenkler flyten av informasjon innenfor unionen, opplyser informasjonssjef Per Løvgren i den svenske Datainspektionen.. Norsk shippingfirma blir svensk Svenske Greencarrier kjøper det tradisjonsrike shippingfirmaet Ths. Arbo Høegh AS i Larvik. Det norske selskapet overtar 11 prosent i Greencarrier og skifter navn til Greencarrier Shipping & Logistics Larvik AS, ifølge en pressemelding fra Greencarrier. Greencarrier Group, et av Nordens største privateide transportselskaper, kjøpte Scandinavian Shipping & Logistics i 2011 som en del av sin langsiktige strategi om å utvide sine tjenester, både i regionen og globalt. Tradisjonsrike Thomas Arboe Høegh AS & Co AS fortsetter for å holde på rettighetene til navnet. Scandinavian Shipping & Logistics AS bytter navn til Greencarrier Shipping & Logistics AS med virkning fra 2. september Norsk konserndirektør Øyvind Lygre, administrerende direktør i Greencarrier Shipping & Logistics AS, skriver i en pressemelding at de fleste av selskapene i konsernet allerede er merket ' Greencarrier '. -Ved å bringe alle selskapene under Greencarrier banner, gjør vi det klarere for markedet som vi opererer som én samlet organisasjon med alle de fordeler som det bringer til våre kunder. Det vil også styrke navn og rykte av merkevaren og tilrettelegge for økt samarbeid med våre søsterselskaper og andre samarbeidspartnere, sier Øyvind Lygre til Nordens Nyheter. " Store i Norge Greencarrier Group opererer i 13 land, inkludert Kina, og har mer enn 750 ansatte.selskapet het Björk.Eklund Gruppen til tidlig 2012 da det tok navnet Greencarrier fra Greencarrier Freight Services divisjonen som den eier. Kommunikasjonsdirektør Cesilie Ditlev-Simonsen (Foto.Gjensidige)

8 8 Nordiske boligpriser skal opp Seks av ti svensker forventer stigende boligpriser det neste året i henhold til SEBs boligpris-indikator som ble fremlagt i begynnelsen av september. Bare én av ti forventer en prisnedgang. Norske meglere venter prisfall på boliger høsten Svenske boligpriser fortsatte oppover i år, men dabber deretter av. Danske Banks sjeføkonom Roger Josefsson ser for seg et overvurdert boligmarked og forventer et prisfall på fem prosent i Det danske markedet faller også neste år. Sverige på vei opp Det svenske boligmarkedet har ristet av seg en ubehagelig arbeidsledighet, etter lav vekst og en langvarig europeiske gjeldskrise. Siden 2005 har svenske boligpriser steget 50 prosent og bostøtten er doblet i samme periode. Og prisene fortsetter å stige i Sverige. I løpet av de siste tolv månedene er eneboliger blitt tre prosent dyrere. Blandet økonomisk trend Dette er en trend som forvirrer sjeføkonom Roger Josefsson i Danske Bank, som i en fersk økonomiske prognose tror boligprisene vil stige med 2,5 prosent i år, men deretter stopper det opp. - Markedet er overvurdert med prosent. Jeg vet ikke hvor mye boligprisene har en tendens til å lyve. Men på lang sikt er dette uholdbart, sier Roger Josefsson. Danske Bank forventer at prisene vil falle med fem prosent i 2014 til tross for at banken tegner en lys fremtid for svensk økonomi. Forbruket er ventet å og arbeidsledigheten synker. Banken forventer at den svenske økonomien vil vokse med 2,5 prosent neste år. Danske priser ned Danske Bank skriver at at selv om Sverige i et europeisk perspektiv har en god befolkningsvekst, vil det ikke alltid vær slik. Antall pensjonister øker, og med flere eldre får vi endrede forhold på boligmarkedet. Med bare pensjon får du 65 prosent av tidligere inntekt, og det blir det vanskelig å opprettholde samme levestandard. Vi trekker på oss gjeld som det ikke er mulig å betale ned i vår levetid. Sjeføkonom i Handelsbanken i Danmark, Jes Asmussen, mener, at boligprisene i visse deler av landet fortsatt vil falle. Sjefanalytiker Jes Asmussen (Foto:SHB) Foto: Google Oljeboom med sordin i Norge - Vi tror det blir vekst på 4,5 prosent i to år fremover, men i det tallet ligger det offshorevekst på åtte prosent og onshorevekst på 3,8. Men etter det ser vi en vekst på syv prosent, hvor offshore stiger ni prosent årlig, frem til Dermed får Norge samme vekst offshore, som veksten i kinesisk fastlandsøkonomi. Det velrenommerte oljeanalyseselskapet Rystad Energy mener investeringstoppen i oljeservice er nådd og at utflatingen allerede er i gang. De neste årene vil ha skremmende lav vekst, ifølge Dagens Næringsliv. Tallene fremkom på Norsk Petroleumsforenings Solstrandseminar om olje og økonomi. Kostnader opp tolv prosent - Akkurat nå har kostnadene økt med globalt 12 prosent årlig totalt, hvis vi bare ser på investeringene til de store oljeselskapene, så har de vokst 17 prosent hvert år. Samtidig har oljeprisen gått svakt oppover. Det sier seg selv at marginene spises opp. For å beskytte utbyttet må selskapene enten selge unna eierandeler eller begrense investeringene, sier Rystad til DN.no. Investeringer skal opp Men etter kun to år merkes investeringstørken på leveransene, oljeprisen stiger igjen, og investeringstakten må økes, spår analytikerne. - Dynamikken blir slik at nå blir det en nedkjøling i 2013 og 2014, som selskapene er nødt til å ta. Effekten blir for lite ny olje i markedet i Vi tror man ser effekten i 2015 og da er man enten nødt til å akseptere lavere nivå på den globale oljeproduksjonen, enten gjennom å finne nye energikilder eller at verdensøkonomien er svak. - Vi tror det er lite sannsynlig. Dermed tror vi effekten er at man må skru opp investeringene igjen, sier han til Dagens Næringsliv. Ansvarlig utgiver: Redaktør Nils Petter Tanderø Redaktør : Harald Pettersen AS Nordens Nyheter, Postboks 76 Smestad, 0309 OSLO