Fag- og årsmøte i Norsk Fjørfelag Slaktekylling-, egg- og fellessesjon
|
|
- Carina Egeland
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fag- og årsmøte i Norsk Fjørfelag Slaktekylling-, egg- og fellessesjon Deltakere under slaktekyllingsesjonen. Foto: YF forbruk på 2,78 kg på 50 dager. Det har vært fine tråputescore på Premium kyllingen. Karianne Fuglerud Ingerø, Reidun Kristiansen, Hannele Hesteun & Torill Møystad. Fagdagen på dag 2 var delt opp i sesjoner for kalkun, egg og kylling og en fellessesjon. Kalkun ble referert i forrige nummer av Fjørfe. Her gjengir vi en siste oppsummering av eggog kyllingsesjon i tillegg til fellessesjon. Erfaringer med ny premium produksjon. Christin S. Bjønnes fra Den Stole Hane holdt et innlegg om Premium produksjon som nå utgjør ca. 6,5% av totalvolum, mens økologisk utgjør 0,4% av totalvolum hos DSH. DSH har avtale med Coop om leveranse av Premium kylling under varemerket Smak forskjellen. Det er hybriden Ross Rowan som benyttes og som er en blanding av Ross 308 høne og Rowan Ranger hane. De slaktes ved dager. Det gir en stor og saftig kylling. Dyretettheten er maksimal 10 stk. per m2 og alle dyr har maksimalt 1 times transport til slakteri. Selve slakteprosessen har vært utfordrende siden kyllingen har tjukke bein og det er en tyngre kylling. De vokser også raskere enn forventet. I kyllinghusa har de miljøberikelse for å tilfredsstille kyllingene sitt atferdsbehov. De gis torv, flis, halm og strøballer. Man registrerer støvbading helt fra dag 3-4 og kyllingen liker best torv til strøbading. Spon- og torvballer blir raskt oppbrukt. Hardpakka høyballer aktiviserer kyllingene, men skaper ikke like mye aktivitet som strø/torv. Kyllingen har også tilgang til platå med ramper opp og ned. DSH har 9 kyllinghus til Premium produksjonen, med gjennomsnittlig størrelse på 450 m2. Foreløpig, per mars, er 28 flokker slaktet. Slaktevekt har vært ca. 2,2 kg ved dager med et fôr- Kan kamera i kyllinghuset måle dyrevelferd? Anna Silvera fra Svensk Fågel hadde et foredrag om kamera i kyllinghus. Imidlertid har vi omtalt dette som en egen artikkel i Fjørfe nr. 3 s 44-45, og vi omtaler ikke hennes innlegg her. Avl for saktevoksende raser hvordan arbeider Aviagen med dette? Magnus Swelander fra Aviagen formidlet at 7% av alle foreldredyr blir brukt til saktevoksende kyllingproduksjon. Frankrike er desidert størst med saktevoksende med 27% og Nederland har ca 20%. Det er stor konkurranse mellom matvarekjedene i Europa, de prøver å finne nye salgpunkt og prøver å kapre konsumentene med stor kjøpekraft. Enkelte kjeder har gått over til 100% av saktevoksende kylling. Swelander fortalte at avlsprogram er helt uten antibiotika og koksidiostatika. Det etterstrebes selvsagt best mulig helse på avlsdyra. Man selekterer i dag for om lag 40 ulike parametere. Tilvekst er bare en liten del av seleksjonsprogrammet. Helse- og velferd, pluss fôrforbruk utgjør 60% av seleksjonskriteriene. Det er sterk seleksjon for beinhelse, men også på seleksjon for egenskaper som styrer CO2-utslepp. Jo mer saktevoksende, jo høyere CO2-utslipp per kg produsert kjøtt. Det utføres individuell måling av fôrforbruk i de ulike avlslinjene. Det er mulig å sortere kyllingene på vingene. På Rowan Ranger forsøker man å sortere ut de hvite, siden man ønsker en så jevn brunfarge som mulig. På Ranger Classic og Ranger Gold kan man gi fôr med høgere proteininnhold uten at det blir altfor høg tilvekst. Disse dyra har mange fargenyanser i fjørene. I Sverige er Rowan Ranger vanligst og det er ingen problem med pigmentering i skinnet selv om fjørene er farga. Dyrevelferd i praksis for slaktekylling Julie Grell formidlet at Dyrevernalliansen er 15 år 11
2 Magnus Swelander forteller om avl for saktevoksende slaktekyllingraser. Foto: YF og har faste bidragsytere til sitt arbeid. De har fokus på forsøksdyr, pelsdyr og dyr i intensivt landbruk. Grell formidlet at dyrevelferd handler om frihet fra sult, tørst og fysisk ubehag, frihet fra smerte, skade, sjukdom, angst og frykt. Videre handler det om frihet til å utøve naturlig atferd. Jo mer press en legger på dyra, jo mindre dyrevelferd. Man må finne punktet for akseptabel dyrevelferd. Hun formidlet myter om kyllingvelferd og listet opp følgende om at man mener kyllingene har det bra fordi: de vokser og produserer godt, de er ikke syke, kjøttet smaker godt, kyllingene oppfører seg normalt og de har det bra fordi jeg bryr meg om de og steller de godt. Grell mente at i intensiv kyllingproduksjon er det ofte mangel på positive opplevelser og mulighet til å utøve helt basale atferdsbehov slik som: lete etter mat, støvbading, flaksing, hopping og vagling. Kyllingene vil oppleve stress om de ikke får utøvet disse basale atferdsbehovene. Grell listet opp følgende forhold som kan bedre dyrevelferden i praksis: sunnere raseutvalg, lavere dyretetthet, bedre innemiljø, bedre og mer naturlig belysning, reduksjon på belastning ved håndtering, transport og avliving og ved å gi miljøberikelse. Dyrevelferd må prioriteres. Markedet må betale for bedre dyrevelferd. Bondenæringen henger etter i utviklinga, og de må gi matvarekjedene det de spør etter, sa Grell. Økonomi i kyllingproduksjonen Ylva Freed og Jarle Hole holdt innlegg om økonomien i slaktekyllingproduksjon. Norsk kyllingproduksjon har vært gjennom store forandringer. Mange produsenter opplever at økonomien er anstrengt og etterlyser gode oversikter for å illustrere situasjonen. 12 Julie Grell fra Dyrevernallianse under sitt foredrag under slaktekyllingsesjonen. Foto: YF Ylva Freed fortalte hvordan NFL sentralt prøver å finne troverdig og sammenlignbar informasjon for å illustrere situasjonen for alle fjørfeproduksjonene. Så langt har NFL arbeidet med oversikter basert på Håndbok for driftsplanlegging. Formålet med håndboken er å samle, på ett sted, de data som en oftest får bruk for når en arbeider med kalkyler, planlegging, landbruks generelt, jordbruk, hagebruk, skogbruk, økologisk landbruk og statistikk. Mye av stoffet er konsentrert og forenklet, men settes tallene sammen så viser de utviklingen i økonomien over tid. Produsentlaget hos Den Stolte Hane har arbeidet strukturert med å sammenstille alle tall for produksjonen for å illustrere de faktiske kostnadene i produksjonen. Produsentlaget har gått grundig til verks. Tallene produsentlaget har sammenstilt er blitt brukt i forhandlinger med varemottaker for å gi et realistisk økonomisk bilde. Jarle Hole fortalte at mange har andre produksjoner på gården og glemmer at noen kostnader bør fordeles mellom produksjonene, for eksempel kostnader knyttet til diesel. NFL vil arbeide videre med oversiktene og håper at vi innen kort kan publisere oversikter i Fjørfe. Egg ut av markedsbalanseringsordningen. Hva kan konsekvensene bli for eggprodusentene? Jakob Simonhjell, direktør i Totalmarked kjøtt og egg, fortalte hvorfor markedsreguleringsordningen er så viktig: få produsenter, liten priselastisitet på egg, eggproduksjonen er en biologisk produksjon, sesongvariasjoner i salg kan være krevende å balansere, det er lav margin og høg risiko i produksjonen. Bonden må derfor ha sikkerhet for avsetning i hele perioden. Verdikjede for egg består av 5 mill. forbrukere, 500 eggprodusenter, 6 eggpakkeri og 3 kjeder. Alt handler om sikkerhet for produksjon og å sikre norsk mat for norsk forbrukere. Målet med markedsreguleringsordningen er høyest mulig og stabil pris over tid. For å oppnå dette gjennomføres ulike avsetningstiltak.
3 Nash Mamfumba og Tone Steinsland i samtale med Christian Nielsen fra Triova. Foto: KFI For å kunne utføre reguleringstiltak, må Nortura ha mottaksplikt. Mottaksplikt og reguleringstiltak henger sammen. Mottaksplikt sikrer landbruk over hele landet, uavhengig av bosted og gir trygghet for etablering samtidig som det sikrer den frie bonden. Mottaksplikt gir grunnlag for utvikling av lokalmat og nisjeproduksjon. Som markedsregulator har man forsyningsplikt til konkurrentene, dobbel mottaksplikt. Man har også informasjonsplikt med prognoser, priser og markedssituasjonen. I 2016 ble det en historisk avtale mellom Nortura og KLF, det ble enighet om markedsregulering. Nortura skal i en slik eventuell avtale fortsatt ha ansvar for markedsregulering men det skal være et felles råd om markedsreguleringen. Rapport fra Grühne Woche, potensialet for eggprodusenter til å bli en del av lokalmatnæringen og det landbruksbaserte reiseliv. Inger Lise Aarrestad Rettedal er en energibunt av de sjeldne og hun holder et høyt aktivitetsnivå. I tillegg til gårdsdrifta er hun styremedlem i Nortura, får utløp for sitt norsk-engasjement som styremedlem i Det Norske Teateret og er dessuten styreleder i Glamox. Hun holder til på Utstein gard nord for Stavanger, dit hun ble gift, og der hun etter hvert har brukt det meste av sin tid. Hun forlot en god jobb i Statoil for å kunne vie seg til bruk og utvikling av alle gårdens ressurser. Turisme med lokalmat og opplevelser er hennes hjertesak. I år ble hun invitert med minister Dales næringslivsgruppe til Grühne Woche i Berlin, som er verdens største mat- og reiselivsmesse. Man kan sikkert diskutere verdien av å delta, men messa er uhyre viktig for turisme og markedsføring av mat og den norske standen blir lagt merke til. Dale var flink til å profilere Norge og deltakerne i delegasjonen markerte seg og produktene sine på en positiv måte og fikk god mediedekning. Det blir nå laget en ny strategi for landbruksbasert reiseliv, der mat er en viktig del. Målet er å øke lokalmat-omsetningen til 20 mrd. innen Ivan Noes Jørgensen fra Dava Foods i samtale med Anne Lise Kindingstad. Foto: KFI Lokalmat er inn og har et enormt potensiale. Det skal utvikles et nasjonalt matmanifest for Norge, og strategier for ulike deler av landet. Her må fjørfeprodusentene med. Våre salmonellafrie egg og sykdomsfrie dyr er noe vi kan være stolte av og markedsføre overfor turistene. Turister vil ha opplevelse og vi har mye å tilby! Fra dekk til egg Arne Stangeland, adm.dir. i Norgesdekk har en fortid som egg- og melkeprodusent, men satset også på salg av dekk og felger som tilleggsnæring fra I dag er eggproduksjonen en saga blott, og Stangeland er Norges største uavhengige dekk og felg-grossist. På garden var det høner i Pennsylvania-system, som etter hvert ble utvidet til en konsesjonsbesetning på dyr. Fra 1989 ble det full satsing på dekk, og omsetningen økte fra i 1984 til 18,4 mill. i 1997 i Jæren Dekk. I 2005 ble melkeproduksjonen lagt inn i samdrift, jorda utleid og eggproduksjonen avviklet. I dag er Norgesdekk ledende på sitt felt. Stangeland fant en ny vei til velstand og lykke, og ære være han for det! Fremtidens eggtrender Ivan Noes Jørgensen fra Dava Foods fortalte at Dava Foods er et internasjonalt selskap med ca. 1,6 milliard i omsetning og 300 ansatte. Markedsandelen ved salg av skallegg er i Danmark 50%, i Finland 40% og i Sverige ca 25%. Dava Foods er nå også etablert i Norge etter at de ble deleiere av firmaet Eggprodukter i Larvik. Hovedtrenden generelt er at lokal mat er in. Plussord er protein, ernæring og helse, dyrevelferd, vegetar og vegan. Negative ord er sukker, melk, rødt kjøtt, hvete og buregg. Når det gjelder fjørfe og særskilt egg, så er burdrift i enhver form ute. Selv om de objektive kriteriene gir gode resultater for miljøinnredninger, så er de subjektive synspunktene sterkere og sier «UT med buregg». I 2020 er det slutt med produksjon i miljøbur i Danmark, også når det gjelder 13
4 eggprodukter. Krav til dyrevelferd sier at hønene skal kunne gå fritt og helst ute. Selv om folk flest er nokså likegyldige til produksjonsformer, så er det butikkene og kjedene som bestemmer både produkt og produksjonsform ikke forbrukeren. Det siste moteordet er flexitarianer. En flexitarianer er en person som dropper kjøtt i hverdagskosten sin nå og da. Flexitarianeren er ikke konsekvent vegetarianer, men han svinger mellom å være kjøtteter og ikke kjøtteter. Og får han lyst på en biff, ja da gafler han i vei! Man er oppmerksom på at ingrediensene man finner i kvinners brystmelk er det beste man kan gi sin baby. Samme stoff finnes også i kyllinglever, og det kan motvirke utvikling av demens. Kumelk inneholder 96% vann, mens egg er en ernæringsmessig bombe. Egget har alt, unntatt vitamin C. Ivan Moss Jørgensen avsluttet sitt foredrag med en hyggelig konklusjon: EGG og fjørfe er verdens cooleste mat! Dette har vi fokus på i management i dansk eggproduksjon Christian Nielsen, dir. og rådgiver i Triova fortalte om rugeriet som har 80% markedsandel i Danmark og har hybriden Lohmann. Mål i rugeriet er lav 1. ukes dødelighet, minimalt med e- coli og flest mulig rene rugeegg med god skallkvalitet. Han fortalte videre at det totalt er 3,8 mill. høner i Danmark, av disse er brune. Gjennomsnitts husstørrelse i Danmark er: miljø stk., skrab stk., friland stk. og økologisk / stk. Produksjon i miljøinnredning er på vei ut. Økologisk produksjon går bra. Det er 110 eggprodusenter og slaktealder på innsettene er 72/80/90 uker. Flytting fra oppdrett skjer ved uker men anbefalt ved 16 uker. Produksjonsresultater, kg egg pr. innsatt høne, er ved 76 uker i miljøinnredning 23,1 kg, i skrab produksjon 22,7 kg og økologisk produksjon 22,6 kg. Optimale forhold hos oppdretter er svært viktig for god produksjon videre. Det er viktig med felles kjøreplan og samkjøring av rugeri, oppdrett, eggprodusent, fôring, veterinær. Nielsen viste videre til at det er viktig å ha som mål at både lyskilde og lysprogram er så likt som mulig hos oppdretter og eggprodusent og at det er max 2 timer forskjell i lys mellom oppdretter og eggprodusent.han anbefalte varmt hvitt lys kelvin. Hva angår temperatur i oppdrett Vi leverer alt av utstyr & innredning til fjørfe: * Ventilasjonsutstyr og styringer * Fôr og drikkeanlegg for kylling * Aviarsystemer for konsumeggproduksjon * Eggpakkemaskiner og brettstablere * Eggvaskemaskiner * Vaskemaskiner for plastrister * Alt av innredning for foreldredyr * Kraftfôrsiloer og inntrekksskruer * Varmeanlegg * Varmegjenvinnere Vi har egne erfarne montører & servicemenn som vil ivaretar montasje og service på ditt anlegg på beste måte. Spør oss om tilbud! Fjørfespesialisten: Adresse hovedkontor: Hanshus, 7288 Soknedal, Avdeling østlandet: Storgata 173A, 2390 Moelv, Telefon: E-post: geir@fjorfespesialisten.no Sokna Elektro as, har lang erfaring med landbruksinstallasjoner, data og brannvarsling og er vår samarbeidspartner innen disse fagområdene. De innehar alle godkjenninger, og kan utføre alt av elektrobaserte fag. 14
5 Bothild Åslaugsdotter Nordsletten under sitt foredrag på fellessesjonen. Foto: KFI bør det være god, frisk luft og heller enn grader. Igjen er det viktig med mest mulig like forhold mellom oppdrett og eggprodusent. Det er stort fokus på struktur og fôrtype. Utfordring nummer en er lavt fôropptak i konvensjonell produksjon ved flytting, men en ser ikke samme problem i økologisk produksjon. Utfordring nummer to er tarmfloraen ved uker. Det er uheldig med tynn avføring som fører til stress og fjørplukking og at hønene vil ete fjær. Nytt fôringsprogram som er innført for å møte disse utfordringene er ved uker et pre-layerfôr med 2 % kalsium og ved uker et overgangsfôr med 3,2 % kalsium. Fôret har lavere energi og proteininnhold enn på de senere verpefôr. Teorien er at en skal ha sterkere fôr etterhvert. For sterk fôr tidlig kan hindre fôropptak. Fra 22 veker brukes et verpefôr med 3,5 % kalsium. Seinere brukes et annet type verpefôr med mer kalsium og mindre linolsyre for å stabilisere eggvekt. Når eggvekt er på gram er det fokus på å øke eggvekt, fôr med nok linolsyre. Når eggvekten er over 58 gram og skal stabiliseres brukes fôr med mindre linolsyre. Det gis kalktilskudd i form av østersskall, spesielt om ettermiddagen. Det er store Ca-partikler. Hønene spiser mest kalk fra kl. 14 når de selv får velge. Ved bruk av ferdigblandet fôr får ikke hønene i seg nok Ca på ettermiddagen. Som berikelse gis peckstone og hel havre. Sistnevnte inneholder mye magnesium som bidrar til fordeling av Ca i kroppen. D-vitamin hjelper for utnyttelse av Ca. Slik skal jeg bidra til å få landbruket på dagsorden til de som ikke er involvert i landbruk til daglig. Bothild Åslaugsdotter Nordsletten, redaktør og daglig leder i Bondevennen, fortalte at nordmenn er storkonsumenter av media og aviser. Landbruk og bonden er på agendaen. Det er viktig at folk flest ser at landbruket er viktig. Men mange Kolbjørn Frøseth i samtale med Inger Lise Aarestad Rettedal. Foto: KFI vet for lite om hva som skal til for å produsere mat. Manglende kunnskap gir manglende nærhet. Mange ser på landbruket i Norge som en veldig liten produksjon. Byfolk mener at det ikke er noen spennende historier om landbruk. Vi bør gjøre rapportene og omtale fra landbruket lettfattelige og relevante. Landbruksnæringa må i større grad inn i den offentlig debatten. Det er for lite skremselspropaganda om hvordan det er i utlandet. Vi bør snakke frem norsk landbruk, være ei bru mellom landbruket og resten av samfunnet. Det er videre viktig å bite fra seg der landbruket blir feilsitert eller neglisjert. Tida er inne til å være tøffere og vise frem hvilke fantastiske produkt de norske bøndene produserer, sa Nordsletten. Derfor er jeg en optimistisk bonde med tro på fremtidig norsk landbruk! Inger Lise Aarestad Rettedal fra Utstein Gard formidlet sin optimisme om landbruket. I 2050 er det trolig 9,7 mdr. folk i verden. Det skal konsumeres 70% mer mat enn i dag. Landbruket i Norge har ca arbeidsplasser og omsetter for 230 mrd. kroner. Landbruket blir stempla som en klimaversting. Dette er helt feil. Vi har redusert klimautslippa med 13% fra Vi importerer 60-65% av alt kraftfôret, mest soyabønner fra Brasil. Tang og tare og skog kan redusere importbehovet av protein til nesten ingenting, det jobbes det med i dag. Folk er opptatt av høy dyrevelferd. I Norge har vi svært friske planter og dyr og lite bruk av antibiotika og lite MRSA. I DK er det 65-70% MRSA. I Norge har vi salmonellafrie egg. Vi har mye positivt å fokuser på. Vi utfører forsøk med å bruke insekt til dyrefôr, eller kanskje som menneskemat. Vi ser at kjøttfrie alternative er økende. Turisme og lokalmat blir viktigere og viktigere, sa Rettedal. n 15
Hvordan skal eggprodusenten tjene penger etter 2012?
Hvordan skal eggprodusenten tjene penger etter 2012? Agrovisjon 2007 av Per Magnus Breen Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) Innhold Bakgrunn Hva skal eller kan gjøres før 2012? Valg av driftsform
DetaljerSvinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura
Svinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura Agenda Svineproduksjon sett fra næring og fra forbruker Hva er status på dyrevelferd hos norsk gris? Hva er god dyrevelferd og hvem
DetaljerHARMONI kraftfôr til verpehøner
www.norgesfor.no HARMONI kraftfôr til verpehøner EGGPRODUKSJON OG VERPEFÔR Det er mange faktorer som virker inn på en flokk høner for at det skal bli et godt innsett. Avls materialet, kvaliteten på foreldre
DetaljerSeptember Fôring av verpehøns Lohmann LSL-Classic
September 2018 Fôring av verpehøns Lohmann LSL-Classic Bruk av Verp til Lohmann LSL-Classic Et godt økonomisk resultat i eggproduksjonen krever korrekt fôring, godt miljø, optimal vekst, friske dyr og
DetaljerForord Norsk fjørfeproduksjon...13
Innhold Forord...5 Marlene Furnes Bagley 1 Norsk fjørfeproduksjon...13 Hva er fjørfe?....................................... 13 Historisk tilbakeblikk.................................. 13 Eggproduksjon
DetaljerSeptember Fôring av verpehøns. Dekalb White
September 2018 Fôring av verpehøns Dekalb White Bruk av Verp til Dekalb White Et godt økonomisk resultat i eggproduksjonen krever korrekt fôring, godt miljø, optimal vekst, friske dyr og bra røkting. Riktig
DetaljerFebruar Fôring av verpehøns. Dekalb White. Kromat Verpehøns_Feb-2019_BROSJYRE_v1.indd :04:18
Februar 2019 Fôring av verpehøns Dekalb White Verpehøns_Feb-2019_BROSJYRE_v1.indd 1 07.02.2019 19:04:18 Bruk av Verp til Dekalb White Et godt økonomisk resultat i eggproduksjonen krever korrekt fôring,
DetaljerJordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag
Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Oppsummering av hovedpunkter NFL foreslår at alle høner opp til konsesjonsgrensen,7500, blir berettiget produksjonstilskudd med minimum uforandret
Detaljer1 formål. 260 ansatte 80 bønder egg 76 bønder kylling 5 lokasjoner 3 fabrikker
STOLT OG ANSVARLIG 260 ansatte 80 bønder egg 76 bønder kylling 5 lokasjoner 3 fabrikker - nærbø: slakteri og produksjon fersk kylling - stokke: grillet kylling - ski: egg 1 formål FORMÅL: HVORFOR VI EKSISTERER
DetaljerMiljøberikelse hos slaktekylling. Käthe Kittelsen, Animalia
Miljøberikelse hos slaktekylling Käthe Kittelsen, Animalia Oversikt Dyrevelferd Atferdsbehov hos kylling Miljøberikelser DSH sine krav til berikelse Dyrevelferd Biologisk funksjon Naturlig liv Subjektiv
DetaljerVerpehøns. Juni Verpehøns
Verpehøns Juni 2017 Verpehøns Riktig bruk av -sortimentet gir god produksjon og lave fôrkostnader For å få et godt økonomisk resultat i en eggproduksjon er det viktig med stabil og høy produksjon igjennom
DetaljerHARMONI fôrsortiment til kyllinger
www.norgesfor.no HARMONI fôrsortiment til kyllinger HARMONI FÔRSORTIMENT TIL KYLLINGER Norgesfôr har et stort fôrsortiment til kylling som kontinuerlig utvikles for å dekke kyllingprodusentenes behov for
DetaljerChristel har skjønt det
Christel har skjønt det Fordelen med høner er at de ikke stanger selv om de blir sinte Christel, 5 år (Lindell & Ribe, Landbruksforlaget 1996) Forbruk av egg og hvitt kjøtt 12 10 Kg/innbygger 8 6 4 2 Forbruk
DetaljerJordbruksforhandlingene Innspill fra Norsk Fjørfelag
Jordbruksforhandlingene 2016- Innspill fra Norsk Fjørfelag NFL ønsker at markedsreguleringsordningen opprettholdes og at markedsregulator bør ha anledning til å bruke mer nyanserte og produksjonsregulerende
Detaljer1. DYREVELFERD ARTIKKEL ARTIKKEL. S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag. S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag FOTO: GRETHE RINGDAL
1. DYREVELFERD ARTIKKEL ARTIKKEL S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag FOTO: GRETHE RINGDAL KJØTTETS TILSTAND 2010: Dyrevelferd NYE DRIFTSFORMER FOR VERPEHØNS
DetaljerMarkedsbalansering i kjøttsektoren v/jakob Simonhjell, Totalmarked kjøtt og egg, Nortura Hvorfor markedsregulering og hvordan balanserer vi markedet?
Markedsbalansering i kjøttsektoren v/jakob Simonhjell, Totalmarked kjøtt og egg, Nortura Hvorfor markedsregulering og hvordan balanserer vi markedet? Mottaks- og forsyningsplikt Framtidige utfordringer
DetaljerRNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.
7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45
DetaljerNorsk Fjørfelag. Lokallagsledermøte
Norsk Fjørfelag Lokallagsledermøte Av Karianne Fuglerud Ingerø & Ylva Freed, NFL 1. desember avholdt Norsk Fjørfelag lokallagsledermøtet hos Jarle Hole, i møtefasiliteter tilknyttet storfefjøset på gården.
DetaljerDyrevelferdsrapport Norsk Kylling og Hugaas Rugeri 2018
Dyrevelferdsrapport Norsk Kylling og Hugaas Rugeri 018 Innhold Side 3 Side 9 1 Om oss Norsk Kylling og Hugaas Rugeri Om oss Nøkkeltall 018 1 Norsk Kylling og Hugaas Rugeri er næringsmiddelbedrifter lokalisert
DetaljerJakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.
Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder
DetaljerMarkedsmekanismer for en markedsregulator
Markedsmekanismer for en markedsregulator Formålet med markedsbalanseringen Å sikre avsetning for bonden sine råvarer til forutsigbar og stabil pris. Markedsreguleringen er ikke til for å redusere risiko
DetaljerSlaktekyllingdirektivet, 43/2007/EU. Konsekvenser og muligheter for bransjen Kristian Hoel, Animalia
Slaktekyllingdirektivet, 43/2007/EU Konsekvenser og muligheter for bransjen Kristian Hoel, Animalia Disposisjon Rådsdirektiv 43/2007/EU Litt om Mattilsynets tilsynskampanje Gjennomføring av Slaktekyllingdirektivet
DetaljerKonsekvensene av omlegging til Ross Rowan i norsk slaktekyllingproduksjon
Konsekvensene av omlegging til Ross Rowan i norsk slaktekyllingproduksjon Av Eivinn Fjellhammer, prosjektleder AgriAnalyse AS Notat 2015 Utarbeidet på oppdrag fra Stortingets utredningsseksjon Oppsummering
DetaljerForskrift om endring av forskrift 12. desember 2001 nr 1494 om hold av høns og kalkun.
Forskrift om endring av forskrift 12. desember 2001 nr 1494 om hold av høns og kalkun. Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 24.01. 2013 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd
DetaljerNorturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg
Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg Kylling/kalkun vs egg (1) Egg: Målpris fastsettes i Jordbruksforhandlingene Nortura gir innspill til avtaleparter Målpris er «engrospris i markedet»,
DetaljerDyrevelferdsrapport Norsk Kylling og Hugaas Rugeri 2018
Dyrevelferdsrapport Norsk Kylling og Hugaas Rugeri 018 Innhold Side 3 Side 9 Om oss 1 Om oss Nøkkeltall 018 1 Norsk Kylling og Hugaas Rugeri er næringsmiddelbedrifter lokalisert i Midtre Gauldal kommune.
DetaljerSmåfenæringen: Største sektoren i norsk jordbruk
NSG - Norsk Sau og Geit Småfenæringen: Største sektoren i norsk jordbruk Forfatter Ole G. Hertzenberg, NSG Sammendrag Småfebønder omsetter varer og tjenester for 5,2 mrd. kroner, sysselsetter 17 400 mennesker
DetaljerSlaktekylling. Disposisjon 29.10.2012. Steinkjer 18. oktober 2012
Slaktekylling Steinkjer 18. oktober 2012 Magne Trondmo Nortura SA Disposisjon «Kyllinglandskapet» Markedet Økonomien i kyllingproduksjonen «Jeg vil starte med kylling» Hvem lykkes i kyllingproduksjonen?
DetaljerKyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt
Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt Hilde Bjørkhaug, Jostein Vik, Sigvat Brustad og Reidar Almås Norsk senter for bygdeforskning Kviamarka
DetaljerKommunikasjon med forbruker utfordringer og muligheter
Kommunikasjon med forbruker utfordringer og muligheter Har Odd Magne relevant bakgrunn for å si noe om kommunikasjon med forbruker? Utdannet veterinær Spesialisert seg på gris Jobber i dag som fagsjef
DetaljerDyrevelferdsprogram slaktekylling: Omregningsfaktorer slaktevekt/levendevekt
NOTAT Dyrevelferdsprogram slaktekylling: Omregningsfaktorer slaktevekt/levendevekt Dato: 21.november 2013 Til: Fjørfeslakteriene Fra: Animalia v/ Marlene Furnes Bagley Formålet med dette dokumentet Nytt
DetaljerMuligheter for utfasing av konvensjonelle dyr i økologisk fjørfeproduksjon ved fjerning av unntaksbestemmelsen
Muligheter for utfasing av konvensjonelle dyr i økologisk fjørfeproduksjon ved fjerning av unntaksbestemmelsen NORSØK RAPPORT VOL. 3 NR. 12 2018 Forfatter: Juni Rosann E. Johanssen, NORSØK Forfatter: Juni
DetaljerNorsk Kylling AS for Røroskonferansen 12. februar 2016. Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible?
Norsk Kylling AS for Røroskonferansen 12. februar 2016 Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible? Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible? 1. Kort historikk, hvem er
DetaljerMiljøberikelser. Slaktekylling og egg Nr 2, 2018
Miljøberikelser Slaktekylling og egg Nr 2, 2018 Miljøberikelse/sysselsetting er et ord som vekker mange forskjellige tanker hos en fjørdeprodusent. De fleste fjørfeprodusenter er godt kjent med miljøberikelser
DetaljerEndringer i markedsordninger for kjøtt og egg
Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Per Harald Agerup 3. febr. 2009 Vi får Norge til å gro! Hvorfor endringer? WTO-avtala fra 1994 Målpris: fastsettes i jordbruksforhandlingene. I henhold til
DetaljerHøns. Atferd og velferd hos høns. Naturlig atferd
Høns Atferd og velferd hos høns NORSØK FAGINFO NR 4/2018, ISBN: 978-82-8202-067-1 Norsk senter for økologisk landbruk Johanssen, J. R. E. & Sørheim, K. M., NORSØK rosann.johanssen@norsok.no kristin.sorheim@norsok.no
DetaljerNorsk Fjørfelag. Innspill til Jordbruksforhandlingene 2014
Norsk Fjørfelag Innspill til Jordbruksforhandlingene 2014 4.3-2014 Fjørfenæringen i Norge Fjørfenæringen i Norge er meget effektiv og representerer en vesentlig del av matproduksjonen og verdiskapningen
DetaljerColumbiegg nr kjøtt
KLF Fjørfe Columbiegg nr. 1-2012 kjøtt E-kontroll slaktekylling *Ingen unnskyldning lenger * Resultater 2011og 2012 I dette Columbiegget er temaet E-kontroll slaktekylling. Alle produsenter oppfordres
DetaljerAngår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011
A STRATEGISK PLAN 2008-2011 Tar samfunnsansvar styrker omdømmet Strategiplanen for 2008-2011 slår fast at Nortura vil ta samfunnsansvar. Å ta samfunnsansvar skal styrke Norturas langsiktige posisjonen
DetaljerRegistreringsskjema for slaktekylling i mobile hus
Registreringsskjema for slaktekylling i mobile hus Fyll ut informasjon (der det er svaralternativer tegnes sirkel rundt det som passer) Gård Vagleplass Vurderer (navn) M 2 per kylling ute Dato Åpninger
DetaljerMarkedsordninger i landbruket og landbrukets løsninger for mindre klimautslipp
Markedsordninger i landbruket og landbrukets løsninger for mindre klimautslipp Orientering for Ulefoss Rotary 14. mars 2019 Jan Thorsen org. sjef Telemark Bondelag Telemark Bondelag - hvem er vi og hva
DetaljerGeno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015
Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet
DetaljerHvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser
Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse
DetaljerMedlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt)
Medlemsorganisasjon 18 700 andelseiere Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Fagutvalg 5 utvalg Administrasjon Konsernråd Styret, ledere og nestledere I
DetaljerStatus for Økologisk produksjon og omsetning i Norge
Status for 2009 Økologisk produksjon og omsetning i Norge Program Introduksjon ved adm. direktør Ola Chr. Rygh Offentlige tiltak for å stimulere økologisk produksjon og omsetning. Seniorrådgiver Emil Mohr
DetaljerSTANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER
STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER 1. Innledning Statens landbruksforvaltning (SLF) har bedt NILF om å beregne erstatningssatser som skal nyttes ved sanksjonering
DetaljerFÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014
FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP OG KVALITET Versjon: Mai 2014 FÔRING AV UNGPURKER Fôring av ungpurker i oppdrettsperioden Norsvin Landsvin og hybridkrysningen Norsvin LZ er magre dyr
DetaljerAtle Løvland, Spesialveterinær fjørfe, DVM. Nytt EU-direktiv og dyrevelferdsprogram - hva betyr det i praksis for deg som produsent
Atle Løvland, Spesialveterinær fjørfe, DVM Nytt EU-direktiv og dyrevelferdsprogram - hva betyr det i praksis for deg som produsent Hvordan blir de nye beleggsgrensene? (25 kg/kvm) Produsenter som ikke
DetaljerDen norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling
Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling Versjon 2 Anbefalt av bransjestyret 8.9.2015 Anerkjent av Mattilsynet 23.10.2015 Dette er andre versjon av bransjeretningslingen.
DetaljerMarkedsregulering og markedssituasjonen for sau/lam
Markedsregulering og markedssituasjonen for sau/lam 03.04.2017 Nortura markedsregulator på kjøtt og egg Hensikten med markedregulering Sikre avsetning for bonden sine produkt til en forutsigbar og stabil
DetaljerHva vil forbrukerne ha?
Hva vil forbrukerne ha? Unni Kjærnes Forbruksforskningsinstituttet SIFO Høyskolen i Oslo og Akershus - Hvem og hva er «norske forbrukere»? - Ønsker, forventninger og krav holdninger og handlinger - Hvilke
DetaljerDen norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling
Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling Anbefalt av bransjestyret 9.4.2013 Anerkjent av Mattilsynet 6.6.2013 Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje
DetaljerPrinsipper for helseovervåkning og besetningsdiagnostikk av fjørfe
Prinsipper for helseovervåkning og besetningsdiagnostikk av fjørfe R. Bruce David, Veterinærinstituttet Innhold Generelt... 2 Besetningsbesøk... 2 1. Innledende samtale med produsenten eller driftsansvarlig...
DetaljerHvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin
Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin avlsselskaper i verdensklassen? Sverre Bjørnstad Adm.dir i Geno Eksportstatus i de to selskapene Norsvin SA Omsetning 260 mill, ca 30 mill pr år på FoU Eksport fra
DetaljerBEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET
// BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET // BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET 01 s. 02 INNLEDNING www.dyrevern.no/dyrevelferd 05 s. 04 GRØNDALEN GÅRD: melkekyr 09 s. 06 INVESTERING & DYREVELFERD 02 s. 03 ÅMOT GÅRD:
DetaljerAntall slakt levert i løpet av året
06 INNLEDNING 01 FORBRUK OG FORBRUKERHOLDNINGER HUSDYRPRODUKSJON KJØTTETS TILSTAND 2012 Norske husdyrbesetninger blir færre og større. Den underliggende trenden er at hvert dyr produserer mer, men 2011
DetaljerSkog og lokalmat - Jønnhalt 11.juni 2018
Skog og lokalmat - Jønnhalt 11.juni 2018 Regionalt bygdeutviklingsprogram for Innlandet 2019-2022 - skal følge opp nasjonal politikk Samtidig en invitasjon til å gjøre den lokal/regional på utvalgte områder
Detaljerdyrebilsjåfører på transportkurs hos Animalia i % Deltagere på dyrevelferdskurs i 2011
4 KJØTTETS TILSTAND 212 INNLEDNING Nedgangen i antall kylling som dør under transport til slakteriet fortsetter fra 21 til 211. Det er også nedgang i antallet småfe og antallet gris som dør under transport.
DetaljerHøringsdokumentene er også lagt ut på departementets hjemmeside under
Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/1029-22.09.2014 Høring - Forslag til endringer i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen Landbruks- og matdepartementet sender med dette forslag til
DetaljerDen norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram verpehøns Versjon 1 Anbefalt av Animalia AS sitt styre
1 2 3 4 Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram verpehøns Versjon 1 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 Anbefalt av Animalia AS sitt styre 22.05.19 Anerkjent av Mattilsynet
DetaljerSpis mer norsk egg og kjøtt ikke mindre! Midtnorsk Landbrukskonferanse Trondheim
Spis mer norsk egg og kjøtt ikke mindre! Midtnorsk Landbrukskonferanse Trondheim 2 Mange faktorer som bremser veksten her er tre utfordringer som må løses KJØTT OG KLIMA KJØTT OG HELSE KJEDEMAKT Markedsadgang
DetaljerUttalelse om konsekvenser for fjørfehus ved utbygging av Tolga kraftverk
Uttalelse om konsekvenser for fjørfehus ved utbygging av Tolga kraftverk Innhold 1. Innledning, bakgrunn 2. Hvordan fjørfe reagerer på støy og rystelser ved sprengningsarbeid 3. Hvilke tap risikerer man
DetaljerVelkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?
Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3.
DetaljerForskrift om endring av forskrift 11. april 2003 nr. 461 om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen
Landbruks- og matdepartementet Statsråd: Sylvi Listhaug KONGELIG RESOLUSJON Ref.nr.: Saksnr: 14/1029 Dato: 12. desember 2014 Forskrift om endring av forskrift 11. april 2003 nr. 461 om regulering av svine-
DetaljerDen norske kjøtt- og eggbransjes retningslinjer av xx.xx.2012 for dyrevelferdsprogram i slaktekyllingproduksjonen
Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinjer av xx.xx.2012 for dyrevelferdsprogram i slaktekyllingproduksjonen Referanse til regelverket: Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinjer for dyrevelferdsprogram
DetaljerEierskap i matindustrien
Eierskap i matindustrien Tendenser og utvikling innen tre eierformer Mat og Industri seminar 17.10.2012 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF Ulik eierform - fordeling av verdiskapingen Samvirke
DetaljerVil noen betale ekstra for en glad laks? - dyrevelferd som avlsmål
Vil noen betale ekstra for en glad laks? - dyrevelferd som avlsmål Kristian Ellingsen, Cecilie Mejdell, Hanne Marie Nielsen, Ingrid Olesen, Pirjo Honkanen, Ståle Navrud Bakgrunn Del av prosjektet Breedwell
DetaljerForhåndsvisning av kravpunktmal: Grunnlag, Tilsynsprosjekt slaktegris, region Sør og Vest 2017
1 Veiledning: Forhåndsvisning av kravpunktmal: Grunnlag, Tilsynsprosjekt slaktegris, region Sør og Vest 2017 Kravpunkt Regelverk Utdyping KP Utdyping i mal Observasjon Ok Avblødning ved avliving Ved bruk
DetaljerInnspill til melding om jordbrukspolitikken
Landbruks- og matdepartementet 1.februar 2016 Innspill til melding om jordbrukspolitikken Norges Bygdekvinnelag viser til Landbruks- og matdepartementet sin invitasjon til å komme med innspill til Regjeringens
DetaljerBrukerveiledning for E-kontroll slaktekylling. Versjon 8, 11.05.10
Brukerveiledning for E-kontroll slaktekylling Versjon 8, 11.05.10 Innholdsfortegnelse Krav til browser...3 Innlogging...3 Oversikt over innsett...4 Hvilke data går inn i E-kontrollen?...5 Inntasting av
DetaljerFødsel til 30 kg gode rutiner for stell av purker og smågris Judit Kristensen Nortura
Fødsel til 30 kg gode rutiner for stell av purker og smågris Judit Kristensen Nortura Fokus punkter Drektige purker hold-styring og sosialisering Grisings-forløp De første 5 døgn Råmelk Kullutjevning Varme
DetaljerLandbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag
Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21
DetaljerEndringer i markedsordninger for kjøtt og egg
Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Per Harald Agerup 3. des. 2008 Vi får Norge til å gro! Målpriser Fastsettes i jordbruksavtalen Bare markedsregulator (samvirke) som er bundet av målprisen.
DetaljerBehov for energi og protein/lysintilførsel til rasktvoksende slaktegris. Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, Felleskjøpet Agri
Behov for energi og protein/lysintilførsel til rasktvoksende slaktegris Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, Felleskjøpet Agri Produktivitetsutviklingen har vært enorm! 2,78 2,76 2,76 2,74 2,72 2,73 2,71
DetaljerMIN FAMILIE I HISTORIEN
HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen
DetaljerKjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr
Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon
DetaljerMIN FAMILIE I HISTORIEN
HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2016/2017 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2016/2017 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen
DetaljerNyheter fra Dole. Coop lanserer nye Tropical Gold variant!
Nyheter fra Dole Coop lanserer nye Tropical Gold variant! Prøv den nye generasjonen med sunne og gode varianter innen frukt hermetikk : Frokost, lunch og dessert! - les mer om hva Tropical Gold er og står
DetaljerSJEKKLISTE FOR EGENREVISJON
KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 9- Fjørfe Navn: Dato for utført egenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: Spørsmålene i denne sjekklisten er lovpålagte krav eller
DetaljerØkt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014
Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon Kviamarka 4. april 2014 Agenda Avtalen og overordnet begrunnelse Arne Kristian Kolberg Prima Gruppens rasjonale for avtalen Anbjørn Øglend Norturas
Detaljer«Billigere fôr er framtidsrettet for norsk jordbruk, og viktig for hvitt kjøtts utviklingspotensial»
«Billigere fôr er framtidsrettet for norsk jordbruk, og viktig for hvitt kjøtts utviklingspotensial» Referansebruk og kraftfôr Norsk fjørfelags fagdag 1. Juni 2012 Ellen Henrikke Aalerud Agenda: besvare
DetaljerInnst. 188 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:23 S ( )
Innst. 188 S (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:23 S (2015 2016) Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Une Aina Bastholm om
DetaljerVi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel
Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor
DetaljerHandlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring
Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring 2018 2021 Godkjent av Bransjestyremøtet 12. desember 2017 FORMÅLET MED HANDLINGSPLANEN Formålet med egen handlingsplan er å drive systematisk
DetaljerVictoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, FKA. Presisjonslandbruk i hverdagenfôring og data hånd i hånd
Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, FKA Presisjonslandbruk i hverdagenfôring og data hånd i hånd PLF- Precision livestock farming Presisjonshusdyrhold på godt norsk! «Hvordan bruke teknologi til å fremme
DetaljerÅrsmøte 2015 Norsk Fjørfelag
Årsmøte 2015 Norsk Fjørfelag Styreleder Jan Arne Broen, ordfører Jostein Ljones og Daglig leder Ylva Freed under årsmøtet. Foto: KFI Karianne Fuglerud Ingerø, NFL Årsmøtet i Norsk Fjørfelag ble avholdt
DetaljerKorleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)
Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk
DetaljerFOTO: GRETHE RINGDAL 2. DYREVELFERD
FOTO: GRETHE RINGDAL 2. DYREVELFERD KJØTTETS TILSTAND 2010: Dyrevelferd BUR ELLER IKKE BUR For tiden pågår en stor omstilling i norske hønsehus. Fra og med 1. januar 2012 skal alle nakne høne bur skiftes
DetaljerHELSETJENESTEN FOR FJØRFE HANDLINGSPLAN FOR DYREHELSE OG DYREVELFERD I NORSK FJØRFENÆRING
HELSETJENESTEN FOR FJØRFE HANDLINGSPLAN FOR DYREHELSE OG DYREVELFERD I NORSK FJØRFENÆRING 2018 2021 Formålet med handlingsplanen Formålet med egen handlingsplan er å drive systematisk forbedringsarbeid
DetaljerSluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland
Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland 1.Innledning Økoløft Hadeland er et ledd i den statlige satsingen Økoløft i Kommuner, et toårig samarbeidsprosjekt mellom Kommunal- og regionaldepartementet og
DetaljerNORSØK RAPPORT VOL. 4 NR Forfatter: Juni Rosann E. Johanssen & Kristin Sørheim, NORSØK. Bilde: Hovelsrud gård. Foto: Peggy Haugnes
Driftssystemer for slaktekylling som ivaretar helse og dyrevelferd, krav om økt andel egenprodusert fôr og utfasing av konvensjonelle proteinfôrmidler i økologisk fjørfeproduksjon NORSØK RAPPORT VOL. 4
DetaljerAKERSHUS, HEDMARK, OPPLAND
AKERSHUS, HEDMARK, OPPLAND SAU OG GEIT FATLAND ÅRSMØTE 2016 Fra 1892 Posisjon i markedet 2016 Omsetning på ca NOK 4 mrd. 600 ansatte Sterkere posisjon i: Dagligvare (står for over 70 % av salget) Industri
DetaljerØkologisk produksjon og forbruk Aina Bartmann - Oppdal Regjeringens mål Status Hvorfor økologisk landbruk?
Økologisk produksjon og forbruk Aina Bartmann - Oppdal 14.01.09 Regjeringens mål Status Hvorfor økologisk landbruk? Hovedtrekk i handlingsplanen Veien videre; Nisje eller spydspiss? Mål for matproduksjonen
DetaljerKorn og kraftfôrpolitikken
Korn og kraftfôrpolitikken Eit vere eller ikkje vere for fjordabonden? AGRO NORDVEST 10.11.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Hovedmålene i korn og kraftfôrpolitikken er å: sikre avsetningen av
DetaljerHvorfor produsere mat i Norge?
Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk
DetaljerHvordan nå 15 % med basis i forbruker behov?
Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov? Jens Strøm Direktør Bama Gruppen AS Kvalitet-Miljø-FIV-Næringspolitikk Jens Strøm 2009 1 Bama D+D 0-feil Miljø Forskning Økonomi Økologisk produksjon Temaer
DetaljerÅRSMØTE ROGALAND FJØRFELAG
INVITASJON TIL ÅRSMØTE ROGALAND FJØRFELAG laurdag 05.12.09 på Bryne Kro & Hotell 13.00 Årsmøte og val 13.30 Skal Rema 1000 pakka egga og slakta kyllingane våre? v/ Sveinung Svebestad, Styreleiar Nortura
DetaljerPRESENTASJON TRØNDELAG
PRESENTASJON TRØNDELAG 14. NOVEMBER 2018 PRESENTASJONEN Landbruksdirektoratet kort om Steinkjer 2018 et uvanlig år i Landbruket krevende markedsituasjon i jordbruket også inn i 2019. Avslutning og spørsmål
DetaljerGitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er?
Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Ane Lusie: Jeg tror at Gud er snill, men at Gud kan bli sint eller irritert hvis menneskene gjør noe galt. Så ser jeg for meg Gud som en mann. En høy mann
DetaljerDet bes om at Landbruksdirektoratet informerer berørte aktører om endringen på en hensiktsmessig måte.
Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep 0033 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/124-26.04.2016 Fastsettelse av endringer i forskrift om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer 16 Landbruks- og matdepartementet
Detaljer