Byrådets forslag til budsjett 2016 og økonomiplan

Transkript

1 0

2 1 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Byrådsleders forord... 3 Byrådets forslag til vedtak av årsbudsjett for 2016 og økonomiplan for Om budsjett og økonomiplan... 6 Netto driftsbudsjett fordelt på ansvarsrammer Investeringsoversikt Kapittel 2 kommunens tjenestetilbud Byrådsleders kontor Byrådsadministrasjon Byrådsavdeling for finans Administrative tjenester Bygg Folkevalgte Byrådsavdeling for utdanning Skole Barnehage Forebyggende helse Barnevern Flyktningtjenesten Byrådsavdeling for helse og omsorg Sosialtjenesten Pleie og omsorg Boligtiltak Kommunehelse Byrådsavdeling for næring, kultur og idrett Kultur Idrettstilbud Kirke og trossamfunn Næring Byråd for byutvikling Byutvikling Bydrift Brann og redning Vann og avløp Øvrige fellesrammer Kapittel 3 - Utfordringer og økonomiske rammebetingelser Befolkningsutvikling og demografikostander Frie inntekter Eiendomsskatt

3 2 Lønns- og prisvekst, pensjon og arbeidsgiveravgift Langsiktig gjeld Kapitalutgifter Kommunale foretak og IKS Investeringer Byrådsavdeling for Finans Byrådsavdeling for Utdanning Byrådsavdeling for Helse og omsorg Byrådsavdeling for Næring, kultur og idrett Byrådsavdeling for Byutvikling Appendix 1 Tilskuddssatser 2016 for ikke-kommunale barnehager Appendix 2 Betalingssatser Appendix 3 Gebyrregulativ Appendix 4 Detaljert oversikt over ansvarsrammene Forside: Lærer som underviser. Foto: Edvard Kristiansen Illustrasjon av nye Otium bo- og velferdssenter: HRTB Arktitekter Illustrasjon av Tromsøbadet: Asplan Viak

4 3 Kapittel 1 Byrådets forord Dette er siste budsjett som det sittende byrådet leverer. Dette er bygd opp rundt samme lest som de foregående budsjettene. Det betyr i klartekst at byrådet har fokus på kommunens primæroppgaver, samtidig som det investeres smart for tiden fremover. Mantraet har vært «å holde igjen på drift for å investere i fremtiden». Anslaget er at kommunen for 2016 vil få om lag 3,66 milliarder kroner i frie inntekter. Det er en økning på 159 millioner kroner fra revidert budsjett i Dette er ment til å dekke kostnader som pris- og lønnsvekst, men også kostnader ved økt innbyggertall. Ut fra statens anslag på frie inntekter og andre indikatorer kan vi se at dagens regjering ikke har rørt nevneverdig med fordelingsmodellen i hvert fall har ikke Tromsø kommet dårligere ut enn hva vi gjorde med den forrige regjeringen. Det foreliggende dokumentet er årsbudsjett for 2016, og (økonomiplan) virkningene av budsjettet utover i fireårsperioden. Budsjettrammen for Pleie og omsorg vil i løpet av økonomiplanperioden for første gang passere milliarden. Denne rammen var på 662 millioner kroner i Dette er klare tegn på at byrådet over tid, har styrket kommunens tjenestetilbud. De borgerlige har stått hardt på å ikke øke eiendomsskatten. Tvert om. Ønsket har vært å kutte i eiendomsskatten. Byrådet har ikke denne gang funnet økonomisk rom for å senke skatten, men den foreslås da heller ikke økt. Tankegangen bak er at man da kun velter utgifter ut på befolkningen, uten at man samtidig skjerper og effektiviserer organisasjonen - og at man dermed ender opp å være like langt når skatten er tatt inn. Da byrådet overtok var det et prosjekt som hette «Trippel F» som sto for Forebyggende, Folkehelse og Friluft. Dette prosjektet avfødte Tromsømarka. Også budsjettet fro 2016 legger opp til å fortsette suksessen, og sågar utvide prosjektet til andre bydeler. Byrådet er opptatt av at offentlige midler skal brukes effektivt, og at kommunen omstiller seg for å kunne tilby tjenester som er attraktive for innbyggere. Dette vises i satsinger på et nytt og omfattende omstillingsprosjekt som tar sikte på betydelige omdisponeringer av ressurser for å frigjøre kapital til å håndtere driftskonsekvensene av de nye investeringene. Det er lagt inn effekter at dette prosjektet fra etter sommeren neste år. Byrådet har hele veien forsøkt å gjøre budsjettdokumentet mer lesbart. Vi mener vi er kommet langt på vei. Som i fjor følger selve budsjetteringen inndeling i byrådsavdelinger. Dernest kommer investeringsoversikten bak i dokumentet. Det er et håp at både tallene, satsningsområdene, investeringene, andre forslag og opplysninger kommer godt frem. God lesning! Øyvind Hilmarsen Byrådsleder

5 4 Byrådets forslag til vedtak av årsbudsjett for 2016 og økonomiplan for Skattøret for 2016 fastsettes til høyeste lovlige sats i henhold til Stortingets vedtak. 2. Utskriving av eiendomsskatt for Det utskrives eiendomsskatt på alle eiendommer i Tromsø kommune. Eiendomsskatten for 2016 skrives ut med skattesats 3,0 promille for boligeiendommer og 5,4 promille for alle andre typer eiendommer. Bunnfradrag for godkjente boenheter settes til kr ,-. Etter eigedomsskattelova 7a skal det innvilges fritak for eiendomsskatt for så vidt gjelder private barnehager og skoler, som ikke driver på kommersielt grunnlag. Videre kan eiendommer som eies av stiftelser eller organisasjoner som ivaretar kommunens gavn eller tarv og som ikke driver på kommersielt grunnlag, herunder idrettsanlegg som er åpne for alle, av kommunestyret innvilges fritak for eiendomsskatt. Eiendomsskatt og kommunale eiendomsavgifter forfaller til betaling 1.4. og Økonomiplanens første år gjelder som årsbudsjett for Kommunale avgifter og gebyrer vedtas i henhold til appendix 2 og 3 5. Ansvarsrammene vedtas i henhold til tabell 2 Hovedoversikt drift. 6. Byrådet gis fullmakt til å fordele budsjetter til resultatenhetene. 7. Byrådet gis fullmakt til å fordele fellesposter ut på ansvarsrammene. Dette gjelder lønnsøkning, pensjon og arbeidsgiveravgift, samt reguleringer av teknisk art. 8. Tromsø Havn kommunale foretak får kompensasjon for utgifter som følge av økt arbeidsgiveravgift fra 5,1 prosent til 7,9 prosent. 9. Aurora Kino IKS sin husleie for 2016 settes til kr , Investeringer vedtas i henhold til tabell 12 Hovedoversikt investering. 11. Lånerammen for ordinære investeringer settes til 676 millioner kroner i Låneopptak for ordinære investeringer for perioden settes til henholdsvis 606,8 millioner kroner, 402,8 millioner kroner og 202,9 millioner kroner.

6 5 12. Til finansiering av nybygg / anskaffelser søkes opptatt lån i år 2016 på til sammen 1 022,5 millioner kroner. Lån fordeler seg slik:. Lån til ordinære investeringer: 640,8 mill. kr. Lån til VA-sektoren: Startlån, Husbanken: Lån boliger 133,7 mill. kr. 200,0 mill. kr 48,0 mill. kr 13. Tromsø kommunes trekkrettighet (kassekreditt) for 2016 settes til 150 millioner kroner i Sparebank1 Nord-Norge.

7 6 Om budsjett og økonomiplan Hovedoversikten i budsjett og økonomiplan er bygget opp etter ansvarsrammer som ble gjort gjeldende i k-sak 139/14. Årsbudsjettet og økonomiplanen vedtas på 25 rammeområder. Rammeområdene defineres som «Ansvarsrammer». En ansvarsramme er summen av et antall ansvar/enheter hvor kommunale oppgaver og ressursinnsats knyttes til konkrete brukergrupper. Ansvarsrammene fokuserer altså på hvilke typer behov de underlagte ansvarene/enhetene skal dekke, og hvilke typer kommunale tjenester ansvarene primært er rettet inn mot. Under følger oversikt over kommunens ansvarsrammer fordelt på byrådsavdeling. Tabell 1 Kommunens ansvarsrammer fordelt på byrådsavdeling Ansvarsramme Ansvarsramme Byrådsavdeling 1001 Byrådsadministrasjon Byrådsleder 1101 Administrative tjenester Finans 1102 Bygg Finans 1103 Frie inntekter Finans 1104 Diverse fellesutgifter Finans 1105 Renter og avdrag Finans 1106 Interne finanstransaksjoner Finans 1107 Folkevalgte Finans 1201 Skole Utdanning 1202 Barnehage Utdanning 1203 Forebyggende helse Utdanning 1204 Barnevern Utdanning 1205 Flyktningtjenesten Utdanning 1302 Sosialtjenesten Helse og omsorg 1303 Pleie og omsorg Helse og omsorg 1304 Boligtiltak Helse og omsorg 1305 Kommunehelse Helse og omsorg 1401 Kultur Næring, kultur, idrett 1402 Idrettstilbud Næring, kultur, idrett 1403 Kirke og trossamfunn Næring, kultur, idrett 1404 Næring Næring, kultur, idrett 1501 Byutvikling Byutvikling 1502 Bydrift Byutvikling 1503 Brann og redning Byutvikling 1504 Vann og avløp Byutvikling Budsjettfordelingen etter ansvarsramme, innebærer at hver enhets ansvarsbudsjett lenkes mot det firesifrede ansvarsrammebegrepet, som utgjør de politiske rammeområdene. Videre lenkes disse igjen mot de seks byrådsavdelingene. Dette sikrer at det er en direkte relasjon fra enhetene på laveste nivå og opp til kommunestyrets budsjetteringsnivå.

8 7 Kommunestyrets fordeling av ressurser på politikkområdene blir da som følger: Figur 1 Kommunestyrets ressursfordeling på politikkområder. Byrådet er videre delegert myndighet til å forvalte kommunestyrets politiske rammer. Byrådsavdelingene har da også direkte oppfølgingsansvar for underlagte ansvarsrammer. Ansvarsrammestrukturen sikrer at det er en direkte ansvars- og kontrollrelasjon mellom kommunestyrets vedtatte ansvarsrammer, og byrådsavdelingenes budsjettoppfølgingsansvar. Budsjettoppfølging- og rapporteringsstrukturen fra enhetene til kommunestyret er som følger: Figur 2 Tromsø kommunes budsjettoppfølging- og rapporteringsstruktur

9 8 Netto driftsbudsjett fordelt på ansvarsrammer Tabell 2 Hovedoversikt drift. Viser kommunens budsjett og økonomiplan fordelt på ansvarsrammer. Ansvarsramme Revidert budsjett Byrådsadministrasjon Administrative tjenester Bygg Frie inntekter Diverse fellesutgifter Renter og avdrag Interne finanstransaksjoner Folkevalgte Skole Barnehage Forebyggende helse Barnevern Flyktningtjenesten Sosialtjenesten Pleie og omsorg Boligtiltak Kommunehelse Kultur Idrettstilbud Kirke og trossamfunn Næring Byutvikling Bydrift Brann og redning Vann og avløp SUM RAMMER

10 9 Figuren under viser korrigert netto driftsbudsjett for 2016 fordelt på byrådsavdelinger. Fordelingen er fratrukket rammene 1103, 1104, 1105, 1106 for å synliggjøre budsjettfordelingen mellom kommunens politikkområder. 155,0 141,6 50,8 370, , ,2 Byrådsleders kontor Byrådsavdeling for Utdanning Byrådsavdeling Næring, kultur og idrett Byrådsavdeling Finans Byrådsavdeling Helse og omsorg Byrådsavdeling Byutvikling Figur 3 Driftsbudsjett 2016 fordelt på byrådsavdelingene. Investeringsoversikt Tabell 3 Investeringsbudsjett for fordelt på byrådsavdelinger (Beløp i 1000 kr) Byrådsavdeling Byrådsavdeling Finans Byrådsavdeling for Utdanning Byrådsavdeling Helse og omsorg Byrådsavdeling Næring, kultur og idrett Byrådsavdeling Byutvikling Vann og avløp Sum utgifter ordinære investeringer

11 10 Investering Helse og omsorg Næring, kultur og idrett 732 Vann og avløp Utdanning Byutvikling 468 Finans Figur 4 Investeringer i perioden , fordelt på byrådsavdelinger.

12 11 Kapittel 2 kommunens tjenestetilbud Kapittelet inneholder beskrivelse av kommunens ansvarsrammer og de tjenester som inngår i rammene. Den enkelte ramme innledes med en tabell som gir oversikt over hvordan ansvarsrammens budsjett for 2016 fremkommer. Likeartede tiltak i tabellen er aggregert, og en kort beskrivelse av elementene i de aggregerte tiltakene kan ses i tabellen under. En detaljert beskrivelse og oversikt over aggregerte tiltak finnes i appendix 4. Ansvarsrammene beskriver videre den enkelte sektors hovedutfordringer, utviklingstrekk og byrådets prioriteringer for Aggregerte tiltak 1. Tidligere års vedtak: Tiltak som er vedtatt i tidligere økonomiplaner med beløpsendringer i økonomiplanperioden. 2. Tekniske endringer: Tiltak som er av teknisk karakter som eksempelvis generell prisjustering, lønnsvekst og særskilte bevilgninger gjeldende for foregående budsjettår. 3. Netto effektivisering/styrkning: Vedtatte effektivisering/innsparing/rammereduksjon og vedtatte styrkninger i økonomirapport.

13 12 Byrådsleders kontor Byrådsleder: Øyvind Hilmarsen (H) Politisk rådgiver: Markus Akselbo Johansen (H) Kommunaldirektør: Per Limstrand 1001 Byrådsadministrasjon Oversikt ansvarsramme 1001 Byrådsadministrasjon Netto ansvarsramme før tiltak Tidligere års vedtak Tekniske endringer Netto effektivisering/styrking Byrådets forslag til nye tiltak Internasjonalt arbeid Sum tiltak Netto ansvarsramme etter tiltak Ansvarsramme 1001 inkluderer byrådene, politisk rådgivere og kommunaldirektører. Byrådsleders kontor er rapporteringsansvarlig for rammen. Byrådsleders kontor Byrådsleders kontor har i tillegg til staben ved byrådsleders kontor, og hvor kommunikasjonsavdelingen inngår, også kommuneadvokatens kontor som er en egen resultatenhet. I tillegg til overnevnte inngår også driftsbudsjettet til kommunaldirektørene i denne rammen. Byrådsleders kontor leverte for 2014 et avvik på kroner. For 2015 er det iverksatt tiltak som i sum vil sørge for at driften er tilpasset rammene, men man kan fremdeles ikke si sikkert om tiltakene får uttelling tidsnok til at årets mål oppnås. De primære oppgavene for byrådsleders kontor er å ivareta en koordinerende funksjon mellom de ulike byrådsavdelingene. Kontorets kompetanse og tjenester innen kommunikasjon, juridisk rådgivning, kommuneadvokatkontoret samt byrådets sekretariatsfunksjon er felles funksjoner som benyttes av ulike deler av virksomheten. Sekretariatsfunksjonen ivaretas gjennom sekretariatet for politiske råd og utvalg, samt kvalitetssikring av de formelle rammene i saker som leveres fra avdelingene til politisk behandling. I tillegg til dette har kontoret en statsviterfunksjon samt en overordnet beredskapsfunksjon. Juridisk rådgivning Kontoret har en stillingsressurs knyttet til juridisk rådgivning for byrådet. I tillegg gir kontoret juridisk rådgivning opp mot andre avdelinger, som ikke har egne jurister. En oversikt av saker for 2014 viser

14 13 at byrådsavdeling for utdanning i 2014 har hatt behov for juridisk rådgivning tilsvarende en 50% stilling, avdeling for helse 30% og avdeling for næring, kultur og idrett 20%. For å kunne opprettholde denne rådgivningen, vil det i perioden være behov for opprette ytterligere en stilling som juridisk rådgiver ved byrådsleders kontor. Videre bør det jobbes med å etablere en ytterligere samordning og koordinering av den juridiske rådgivningen som ligger i den enkelte avdeling hvor det ikke er egne juridiske fagmiljøer. Dette vil styrke den internjuridiske rådgivningen i virksomheten, og har en naturlig plassering på byrådsleders kontor. Dette vil ikke kreve ytterligere ressurser enn de ressursene som er fordelt på avdelingene, men krever altså en annen type organisering enn i dag. Kommunikasjon Kommunikasjonsstrategi for Tromsø kommune ble vedtatt våren I tråd med strategien skal avdelingen også jobbe mer med kommunikasjonsrådgivning ut mot avdelingene. Per i dag er det økonomiske ressurser knyttet til dette i avdelingene, blant annet byutvikling. Det bør i perioden vurderes om ytterligere midlene bør dras inn fra rammene, og brukes til å styrke antall rådgivere i kommunikasjonsavdelingene med en stilling. Annonseprosjektet ble vedtatt i Økonomiplan , og ble finansiert ved å trukket inn midler fra alle ansvarsrammene, og lagt til rammen for byrådsadministrasjonen. Tiltak vil bidra til en målrettet, samkjørt og kostnadseffektiv annonsering. Annonseprosjektet videreføres som i dag, og i henhold til den 2-årige prosjektplanen. Oppreisningsprosjektet Prosjektet avsluttes i løpet av våren Det skal imidlertid vurderes om ordningen skal gjenåpnes, på bakgrunn av at det er kommet inn ytterligere søknader etter at søknadsfristen var gått ut. Økonomiske midler til dette vil da være eventuelle utbetalinger av oppreisning samt administrative kostnader knyttet til saksbehandlingen. Internasjonal rådgiver Kommunestyret vedtok under behandling av Økonomiplan at stilling som internasjonal rådgiver skulle holdes vakant i Innsparingstiltaket videreføres i planperioden og vil være et varig tiltak. Kommunen vil miste noe ivaretakelse av vertskapsrollen, samt noe av gjennomføringskraften i internasjonal strategi. Med satsningsområdene i den nye internasjonale strategien som ble vedtatt våren 2015, vi imidlertid mye av dette likevel ivaretas gjennom næringsavdelingen. Det forventes en besparelse på kroner. Kommuneadvokaten Kommuneadvokaten er kommunens prosessfullmektig og bistår med juridisk rådgivning ut mot avdelingene. Kontorets primære oppgave er prosessoppdrag for avdelingene, og i mindre grad rådgivning. Kontoret journalførte totalt 274 saker i 2014, mot 204 i I 2012 ble det journalført totalt 155 saker, mot 114 i Saksmengden har med andre ord økt betydelig de siste fire årene. Økningen skyldes først og fremst flere barnevernssaker for fylkesnemnda. Dette gir en dobbel effekt, ettersom så å si samtlige slike saker også bringes inn til prøving i tingretten. Det er ikke grunn til å tro at det vil bli færre slike saker i årene som kommer. Bemanningen har ikke vært justert i tråd med saksøkningen, noe det i perioden vil være behov for.

15 14 Det er videre bestemt at Tromsø Havn KF skal benytte kommuneadvokaten, noe det ikke har vært tradisjon for tidligere. Tromsø Havn KF sitt behov for juridisk bistand anslås å kunne fylle minst en halv stilling. Deler av merkostnadene ved dette kan tas inn gjennom internfakturering.

16 15 Byrådsavdeling for finans Byråd: Jonas Stein (V) Politisk rådgiver: Peter Reinholdtsen (H) Kommunaldirektør: Oddgeir Albertsen Hovedfokuset for byrådsavdeling for finans i 2016 vil være å bidra til at Tromsø kommune i 2016 i enda større grad holder seg til de vedtatte rammene i driftsbudsjettet. Det er avgjørende for kommunen at de økonomiske rammene som er gitt av kommunestyret følges. Veiledningsteam I kommunestyremøtet i mai ble det vedtatt at det skal opprettes et veiledningsteam på tre rådgivere, som skal bistå enheter som har store økonomiske avvik og høyt sykefravær. Dette teamet blir fullfinansiert i dette budsjettforslaget. Det er ikke slik i Tromsø kommune at det er hele sektorer som sliter med de økonomiske rammene. I altfor stor grad er det enkelte enheter som gjerne over tid melder økonomiske avvik. Veiledningsteamet handler om å kunne tilby erfaring fra beste praksis i kommunen, og gi lederne verktøy gjennom god rådgivning for hvordan det kan gjøres. OU-prosjekt Kommunestyret vedtok i økonomiplanen at det skal gjennomføres et større omorganiseringsprosjekt i Tromsø kommune for å se hvordan kommunen kan drifte smartere og mer effektivt enn det som gjøres i dette. De administrative kostnadene ligger inne i dette budsjettet. Det samme gjør de forventede gevinster (fra andre halvår 2016) Digitalisering De siste årene er det gjort store investeringer i digitalisering av Tromsø kommune. Satsingen på ny digital teknologi har allerede spart Tromsø kommune for flere millioner kroner og bidradd til raskere og mer effektiv drift. Det er helt avgjørende at denne satsingen fortsetter. I dette budsjettet skjer det gjennom en styrkning på 1,5 millioner på fellespost IT. Dette er blant annet kostnader til lisenser som brukes av ansatte i hele kommunen.

17 Administrative tjenester Oversikt ansvarsramme 1101 Administrative tjenester Netto ansvarsramme før tiltak Tidligere års vedtak Tekniske endringer Netto effektivisering/styrking Byrådets forslag til nye tiltak Redusert husleiekostnader AMT Reduksjon årsverk Arkivtjenesten ASSS samarbeidet Reduksjon årsverk IT-tjenesten Fellespost IT Reduksjon årsverk Kemner Veiledningsteam helårseffekt OU-prosjekt helårseffekt Halvt årsverk Regnskapstjenesten Reversere nedstyring servicekonsulenter Sum tiltak Netto ansvarsramme etter tiltak Arbeidsmiljøtjenesten Beskrivelse Arbeidsmiljøtjenesten (Bedriftshelsetjeneste som er godkjent av Arbeidstilsynet) bistår og yter lovpålagte oppgaver i henhold til Arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter for arbeidsgiver / enheter og ansatte i Tromsø kommune. Følgende krav stilles til at AMT besitter: Arbeidsmedisin/arbeidshelse Yrkeshygiene Ergonomi Organisatorisk- og psykososialt arbeidsmiljø Utviklingstrekk Det har vært en økende bruk av tjenester fra AMT fra 814 registrerte aktiviteter i 2012 til 1747 registrerte aktiviteter i Det er behov for nye tjenestetilbud i fremtiden som følge av utvikling av nye forskrifter, særlig relatert til vold og trusler om vold, samt krav til reaksjoner i utdanningssektoren ved mobbing av elever i skolen. Enhetene i Tromsø kommune har fortsatt et

18 17 utviklingspotensial med å nyttiggjøre seg av bistand fra AMT. Reglene for gjennomføring av helsekontroller er innskjerpet for utvalgte grupper. Det vil medføre flere årlige kontroller. AMT har siden 2012 dekket husleiekostnader over eget budsjett ved bruk av avsatte lønnsmidler. Konsekvensen har vært manglende mulighet til å foreta økning av bemanningen ved enheten i henhold til vedtatt plan ved etablering av AMT. Dagens bemanning er et absolutt minimum i forhold til organisasjonen Tromsø kommunes behov og enhetens behov for å ivareta sine lovpålagte oppgaver. Enheten utfører således også kun lovpålagte oppgaver. Tjenesten har moderate muligheter for å kunne foreta besparelser. Det meste av driftsmidlene er bundet opp i faste lønninger. Det arbeides med å flytte tjenesten fra dyre lokaler i dag til rimeligere lokaler. Det forutsettes at dette vil gi en besparelse på kr i Arkiv og dokumenttjenesten Arkiv dannes for å sikre at kommunen for all ettertid kan dokumentere sine vedtak og tiltak, for å sikre innbyggerne i kommunen adgang til viktig informasjon om kommunens planer og virksomhet, for å sikre at innbyggerne kan dokumentere egne rettigheter og eiendom og trygge personlig rettsikkerhet, samt for å sikre at kommunens historie kan skrives i fremtiden. Fundamentet for regelverket om arkiv er arkivloven. Men det er en rekke andre lover og forskrifter som også berører arkiv. Noen av de viktigste er forvaltningsloven med forskrifter (regulerer adgangen til visse typer arkivmateriale gjennom bestemmelser om taushetsplikt og partsinnsyn), offentlighetsloven med forskrifter (sikrer allmennheten tilgang til forvaltningens saksdokumenter, journaler og lignende registre (arkivmateriale)), personopplysningsloven med forskrifter (behandling av personregistre i offentlig og privat virksomhet samt andre typer personopplysninger når disse behandles i elektronisk form), sikkerhetsloven (bestemmelser om dokumenter (arkivmateriale)som må beskyttes av sikkerhetsmessige grunner), eforvaltningsforskriften (regler for kommunikasjon i elektronisk form samt bestemmelser for behandling og arkivering av elektronisk signerte dokumenter - Inneholder og føringer for rutiner og prosedyrer knyttet til arkivdanningen) samt mange andre særlover som helselovgivningen, sosiallovgivningen m.fl.. Disse lovene gir føringer i hva som skal dannes av materiale, mens arkivlovene med forskrifter legger føringer for hvordan dette skal arkiveres. Pr. dags dato mangler Tromsø kommune en plan for arkivdriften. Mangelen på arkivplan setter spor i hele organisasjonen og kommunen har mottatt krav om utarbeidelse av denne i flere tilsynsrapporter fra Statsarkivet og i et varsel fra Byarkivet. Utviklingstrekk 27. august 2014 ble digitaliseringsprosjektet vedtatt i kommunestyret. Digitaliseringsprosjektet tar utgangspunkt i to perspektiver: 1. Det «indre» perspektivet (digital arbeidsflyt i organisasjonen Tromsø kommune med offentlig-offentlig samarbeid) 2. Det «ytre» perspektivet (digital samhandling mellom organisasjonen Tromsø kommune og innbyggerne i kommunen)

19 18 I prosjektets indre perspektiv skal en ta for seg alle de manuelle arbeidsflytene og erstatte disse med digital arbeidsflyt både intern på rådhuset og med ytre enheter. Her skal en etablere og komplettere systemer som understøtter dette. Digitale arbeidsflyter er effektivt og tidsbesparende, men vi må sikre at dokumenter som faller inn under arkivloven fanges opp og bevares for ettertiden. Problemene med utviklingstrekkene innen digitaliseringen og dagens sak- og arkivsystem (samt drift av Arkiv og dokumenttjenesten) er todelt. Arkivdelene og enhetene som er knyttet til den «full»-elektroniske delen ikke kan stole på dokumentenes autentisitet og integritet grunnet manglende rutiner. Det andre problemet er at det er flere enheter som benytter ESA som arbeidsverktøy og database for registrering av journalposter, men som fremdeles arkiverer sine dokumenter på papir. Dette setter stopper for effektiviseringseffektene en ønsker å oppnå både med tanke på «indre» og «ytre» prosesser. Innbyggerne har allerede fått tilbud om å benytte flere ulike typer av digitale skjemaer som er integrert med ESA, men om noen søker tillatelse til noe gjeldende fyrverkeri vil brann og redning motta det elektronisk, men må i følge arkivloven arkivere skjemaet på papir ettersom deres arkiv er papirbasert. Dersom en har papirarkiv kan en ikke velge å arkivere noe digitalt. Da må alt bevares på papir. Samme problemstilling vil forekomme ved intern kommunikasjon mellom enheten internt. Kommunens arkiv- og dokumenttjenesten er i en utfordrende ressurssituasjon. Tromsø kommune mangler IKT-kompetansen vi trenger for å gjennomføre uttrekk og avlevering, samt mottak og vedlikehold av det elektroniske materialet. Byrådet er likevel av den oppfatning at tjenesten må bidra til innsparing, noe som innebærer et kutt på kroner på rammen. Situasjonen er slik at arkiv og dokumenttjenesten per 2015 har tre vakante stillinger som det ikke er gitt anledning til å lyse ut. En reduksjon fra 9 til 8.5 årsverk vil medføre at tjenesten må kutte i oppgaver tjenesten utfører overfor andre byrådsavdelinger. Budsjett- og finanstjenesten Budsjett- og finanstjenesten er nyopprettet tjeneste fra 2014 og underlagt byrådsavdeling for finans. Tjenesten har det operative ansvaret for utarbeiding, implementering og oppfølging av kommunens budsjett og økonomiplan. Tjenesten er aktiv deltaker i sentrale utredninger og analyser, og bidrar med løpende rådgivning, opplæring og kompetanseheving av kommunens enheter. Tjenesten ivaretar kommunens deltakelse i ASSS-nettverkene innen økonomifaget og inngår i finansdirektørens controllergruppe. Tjenesten har i dag 12 ansette som bistår og veileder enheter i drifts- og investeringsøkonomiske spørsmål innen økonomirapportering, tallbudsjettering og regnskapsføring. Tjenesten utarbeider analyser, beregninger og prognoser for samtlige fagområder i kommunen. Med økte krav til økonomistyring i organisasjonen vil vi også i 2016 søke å videreutvikle tjenesten som en sentral kompetanseenhet innen økonomi. Dette innebærer fokus på utvikling av gode styrings- og rapporteringsverktøy for kommunens enheter. I tillegg skal tjenesten være en kvalitativ støttespiller til fagområdene i økonomispørsmål, samt et aktivt kontrolledd i byrådets internkontrollsystem. Innkjøp og fakturatjenesten Tjenesten består av flere mindre team. Det er egne team for: Innkjøp med teamleder, inngående fakturabehandling, utgående fakturering privatrettslige krav, utgående fakturering / behandling eiendomsavgifter og inkasso. I tillegg ligger systemkonsulent for økonomisystemet under denne tjenesten. Utviklingstrekk

20 19 Det er flere og flere tjenester som får sine fakturaer produsert og fulgt opp av tjenesten. Til nå har økningen i antall fakturaer blitt håndtert ved endring i interne arbeidsprosesser og ved bruk av IKT hjelpemidler. Et generelt utviklingstrekk er at det innenfor tjenestens arbeidsområder satses på å forenkle arbeidsprosesser ved bruk av IKT hjelpemidler. Det gjenstår å få fram gevinstrealiseringen i dette arbeidet. Oppstartsproblemer med nye teknologiske løsninger gjør det vanskelig å iverksette allerede vedtatte innsparinger. Tjenesten er god på de oppgaver som primært skal utføres, men utfordringen er at man skulle hatt kapasitet til å korte ned på tiden en henvendelse/forespørsel blir liggende før den er ferdig behandlet. IT-tjenesten IT-tjenesten har ansvaret for å drifte de fleste IT systemene som de ansatte i Tromsø kommune benytter. 20 driftsteknikere, 6 rådgivere og 6 lærlinger sørger for at de ansatte i Tromsø kommune har tilgang til over 200 datasystem daglig. Ansvaret er delt opp i drift av IT-tjenesten, fellesutgifter administrasjonen og fellesutgifter grunnskole. Digitalisering av kommunen fører til at et større antall av manuelle prosesser nå har blitt digitalisert. Nettbrett og mobiltelefoner er nå svært utbredt i den kommunale organisasjonene. Denne trenden har ført til at størrelsen på det trådløse nettet vårt har blitt mangedoblet i løpet av de siste årene. Vi tar i bruk stadig nye digitale hjelpemidler særlig innenfor helse og omsorg som skal effektivisere hverdagen til de ansatte i denne sektoren slik at denne sektoren skal driftes så økonomisk som mulig. Dette fører til at vi får en helt annen bruk at en infrastruktur og en driftsavdeling som egentlig er rigget for administrativt IKT bruk. IT-tjenesten har allerede redusert lønnsbudsjettet med en stilling. Driftsressursene er dermed på et absolutt smertenivå med hensyn til å opprettholde forsvarlig, stabil drift. Dette betyr at tjenesten i liten grad har evne til å foreta utviklingsarbeid. Byrådet ser behov for effektivisering og legger til grunn en rammereduksjon på kroner. Det dekkes gjennom redusere kapasitet på Datahjelp-tjenesten med en besparelse på kroner. Konsekvensen vil være økt svartid/ventetid på IT-tjenester. Videre vil serviceavtalenivå med eksterne reduseres med tilsvarende kroner. Ved å redusere dette avtalenivået vil vi måtte gå ut på det åpne markedet for å skaffe oss deler når en feilsituasjon inntreffer. Vi kan ikke lengere være sikker på å ha systemene våre i drift igjen i løpet av 24 timer. Byrådet foreslår videre å redusere antall kvalitetssystemer. Det legges opp til å redusere dette til ett system. Dette gir en besparelseseffekt på kroner. Samtidig ønsker byrådet å styrke fellespost IT etter mange års med ubalanse mellom aktuelt driftsnivå og bevilgninger. Posten styrkes med 1,5 millioner kroner. Kemneren Kemnerens arbeidsfelt er omgitt av et meget omfattende regelverk. Kemneren blir nøye kontrollert av skatteetaten som stiller strenge krav til arbeidet som utføres og resultatoppnåelse. Etter innføring av nytt skatteregnskap / innfordringssystem for noen år siden har kontoret fått bedre rutiner og har effektivisert noe av sitt arbeid. Dette sammen med god organisering og prioritering, er noe av årsaken til at enheten ikke har hatt behov for økning av antall ansatte de siste årene. Overskuddet i 2014 skyldes at det ikke ble tatt inn vikarer ved sykefravær.

21 20 Kemnerens ressurser vil være tett knyttet mot samarbeidet med skatteetaten. Byrådet ser allikevel at Kemneren har og må effektivisere sin virksomhet. Det kan skje ved utgiftsreduksjon eller inntektsøkning. Kravet er satt til kroner. Personaltjenesten Personaltjenesten har ansvar for saksbehandling, råd- og veiledning overfor byrådet, byrådsavdelingene og enhetene. Personaltjenestens hovedarbeidsområder: Omstilling, arbeidsmiljøutvikling, sykefravær/ia-arbeid personaladministrasjon /lov- og avtaleverk, sykelønn, lønn, forhandlinger, systemansvar for personal- og lønnssystem samt fagopplæring (lærlinger). Tjenesten består av 20 ansatte. Tjenesten har store utfordringer på opplæring / utvikling på de ulike områdene som vi representerer i et tverrfaglig perspektiv. Det kreves at vi må ha et stabilt personale med riktig fagkompetanse på alle felt. Personalomstilling Flere ansatte får derfor tilbud om vikariater eller prosjekter inntil man kan tilby permanent løsning. Andre velger frivillig fratreden med sluttvederlag, AFP m/omstillingstillegget, studier, eller andre tiltak i henhold til retningslinjene for personalomstilling. Personalomstilling i dag er derfor en langt større utfordring enn tidligere. Dette er en særlig utfordring for assistenter innenfor pleie- og omsorgs-sektoren, barnehagesektoren, men også andre yrkesgrupper som ikke har kompetanse som etter-spørres når stillinger blir ledig. Dagens budsjett innenfor området er på 1,67 millioner kroner. Det er på langt nær tilstrekkelig. Ut i fra erfaringer så langt i 2015, og utfordringer fremover hva angår nedstyring som medfører overtallighet bør omstillingsposten være rundt 5 millioner kroner. Byrådet ser likevel ikke at det er økonomisk handlingsrom for en større bevilgning til omstilling. Regnskapstjenesten Regnskapstjenesten har over flere år gjennomført en betydelig effektivisering av tjenesten. Mange ansatte er gått over i pensjonistenes rekker uten å ha blitt erstattet. Dette har vært tatt som nedstyring over kommunens budsjetter. De ansatte er i liten grad gitt mulighet til større faglig oppdatering og rammene for drift har vært knappe over tid. Det er knyttet utfordringer til budsjett 2015 og avviksrapportering. Prognose etter tiltak i 2015 vil blant annet være å holde en stilling vakant. Det vil ikke være mulig å kutte mer på driftssiden i 2016, uten direkte konsekvenser i internkontroll og regnskapsarbeidet. Tjenesten har gjennomført nedstyringer over flere år. I forbindelse med saksbehandling av ny moderasjonsordning av foreldrebetalinger for barnehage, foreslår byrådet å styrke tjenesten med et halvt årsverk. Andre tiltak innenfor byrådsadministrasjonen Byrådet har vedtatt å etablere et veiledningsteam, som følge av dette styrkes bevilgningen gitt i 2015 slik at den får helårseffekt. Det gir en økning på kroner. Midlene vil gå til å lønne tre stillinger som vil drive med direkte oppfølging av enheter i forhold til økonomistyring og personalhåndtering. Temaet vil også ha en sentral rolle i arbeidet med å styrke internkontrollen ute i avdelingene. OU-prosjektet som allerede var initiert i budsjett for 2015 må styrkes med prosjektmidler slik at bevilgningen får helårseffekt. Dette gir en økning på kroner. Midlene vil gå til å drive prosjektet fram til og med 2017, herunder å lønne en prosjektledelse.

22 21 Byrådet ser også at OU-prosjektet forventes å gi en besparelseseffekt for 2016 med 15 millioner kroner. Besparelsene forutsettes fordelt ut på byrådsavdelingene i Fra 2017 forventes denne besparelseseffekten samlet å utgjøre 45 millioner kroner. I forbindelse med arbeid med digitalisering ble alt av merkantile ressurser (intern service) fjernet fra byrådsavdelingen og rådhuset. Det har vist seg vanskelig å fjerne alle ressurser med bakgrunn at digitaliseringen tar mer tid enn forutsatt, en rekke arbeidsoppgaver har vist vanskelig å digitalisere og behovet for et intern serviceapparat er synliggjort. Byrådet ser derfor at denne nedstyringen ikke har latt seg gjøre i praksis. Tiltaket reverseres derfor. Det bevilges 1,1 millioner kroner til å dekke lønn for disse funksjonene. I forbindelse med vurdering av deltakelse i ASSS-samarbeidet (aggregerte styringsdata mellom samarbeidende storbykommuner), vurderte byrådet den videre deltakelse som viktig. Utfordringen har vært manglende bevilgning av midler til deltakelse i samarbeidet. Tiltaket foreslås derfor styrket med kroner.

23 Bygg Oversikt ansvarsramme 1102 Bygg Netto ansvarsramme før tiltak Tekniske endringer Byrådets forslag til nye tiltak Økt fakturering Utbyggingstjenesten Energibesparelse Byggforvaltning Sum tiltak Netto ansvarsramme etter tiltak Utbyggingstjenesten Prosjekt har ansvar for byggeadministrasjonen, utredning, planlegging og gjennomføring av kommunale byggeprosjekt. Årlig investeringsramme varierer normalt mellom 300 og 400 millioner kr. Eiendomskontoret forvalter og utvikler kommunens grunnareal og ivaretar ansvar for frem forhandling av utbyggingsavtaler. Innenfor fellesområdet areal og utbygging ligger inntekter for festetomter, langtidsavtaler tomteleie, avtale med Tromsø parkering samt festeavgift til opplysningsvesenets fond. Dette er fellesinntekter/utgifter for kommunen og er derfor skilt ut i et eget fellesansvar. Utviklingstrekk Tjenesten har over flere år hatt behov for nyrekruttering og det har vært en viss utskifting av personale. Tjenesten er inne i en mer stabil situasjon på bemanningssiden. Det har gjort at det arbeides systematisk med pågående prosjekter både på eiendomsrelaterte områder og på utbyggingsprosjekter. Fortsatt har tjenesten utfordringer i forhold til bruk av eksterne konsulenter versus egne ressurser på prosjektledelse. Tjenesten har også mer enn før behov for å systematisere arbeidet med utbyggingsprosjektene. Økonomi Prosjektlederne er lønnet over investeringsbudsjettet. Utbyggingstjenesten får bestilling av utredninger av nye prosjekt som ikke har investeringsmidler eller som ikke kan belastes investering. Det følger ikke midler med bestillingene. Utbyggingstjenesten har pr nå ikke midler til slike utredninger. Disse er kostnadsberegnet til 1 mill.kr. Byrådet ser ikke at det er rom for en slik bevilgning. Kommunen selger årlig festetomter, dette medfører stadig synkende festeinntekter. Inntektsbortfallet utgjør kr ,-. Gapet mellom reelle inntekter og budsjetterte inntekter har økt for hvert år og gir et urealistisk inntektsbudsjett. Byrådet innstiller på at det gis årlig kompensasjon for bortfall av festeinntekter tilsvarende 1 million kroner i planperioden. Driftskonsekvenser på nybygg vil i årene fremover utgjøre en økning på FDV kostnader med hhv 6,5 mill.kr i 2017, 16,5 mill. kr i 2018 og 18,7 mill.kr i Konsekvensene av dette på nybygg blir lagt inn i økonomiplanen. Det forutsettes også utbyggingstjenesten skal øke faktureringen til andre for kr pr år.

24 23 Byggforvaltningen Byggforvaltningen består av to underavdelinger. Forvaltningen med byggforvaltere holder til på Rådhuset, mens «Byggdrift» er lokalisert på "Slottet" på Skattøra. Byggforvaltningen ivaretar kommunens eieransvar innen forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av kommunale bygg og boliger på tilsammen ca m², og utfører i tillegg en del mindre prosjekter for å rehabilitere bygg. Vi bistår også Utbyggingstjenesten med utvikling (U) av kommunens eiendommer, inkludert å ivareta driftsrelaterte spørsmål i prosjekter. Bygg er kommunens viktigste del av infrastrukturen, og som forvalter av bygg ivaretar vi både ansattes, brukeres og øvrige innbyggeres behov i kommunen. Vi skal være rådgiver for kommunens beslutningstagere i alle spørsmål som handler om disponering av bygg, herunder sikre kommunens verdier. Utviklingstrekk Kommunen har en blanding av både gamle og nye bygg, med overvekt av gamle og umoderne bygg. Samtidig har kravene til HMS og dokumentasjon gjennom internkontroll økt dramatisk, noe som er svært ressurskrevende. Kommunen har et betydelig vedlikeholdsetterslep. Rehabilitering finansieres ofte over investeringsbudsjettet. Utviklingen har en negativ virkning for byggenes verdiutvikling, samt brukernes opplevelse i det daglige. En konsekvens av manglende vedlikehold er økte kostnader til reparasjoner og en dramatisk økning av akutte problemer i byggene. Det har vist seg vanskelig å rekruttere driftspersonell med rett kompetanse til å ivareta vaktmesterfunksjonen, og ved å samle noen av disse i en teknisk driftsavdeling kan vi gi effektiv støtte til vaktmestrene. Teknisk drift har også ansvaret for kommunens SD-anlegg, der over 100 bygg styres og overvåkes via et sentralt driftssystem. Byggforvaltningen vil arbeide videre med de anbefalinger som lå i revisjonsgjennomgangen fra KomRev NORD som ble gjort i Det finnes et betydelig innsparingspotensialet på energi, og vi har fremmet et forslag om å gjennomføre investeringer via EPC-kontrakter (Energy performance contract), dvs investeringer med garantert innsparing. Erfaring med slike kontrakter gir grunnlag for å estimere innsparinger på over 30 % i de byggene man investerer. Med et forbruk på ca. kr 50 millioner kroner de siste år vil en investering i f.eks. 20 % av porteføljen tilsi besparelser på ca. 3 millioner kroner i året. Dette er et konservativt anslag. En anbudsprosess vil gi eksakte tall på innsparingspotensialet. Økonomi Med bakgrunn i det potensialet som ligger i gjennomføring av EPC-kontrakter ønsker byrådet og gjennomføre et prosjekt som i gir 3 mill.kr i innsparing fra 2017 og framover. Byrådet er også opptatt av at byggforvaltningen klarer å gjennomføre en utskiftning av kompetanse ved naturlig endringer i arbeidsstokken og innenfor egne økonomiske rammer. Fagrent Økning av renholdsareal Fagrent er kommunens renholdenhet som har alt av daglig renhold i lokaler som huser kommunens virksomhet. Alt etter endringer i bygningsmassen må bemanning justeres. Varslet økning av areal fra 2015 til 2016 tilsvarer tre nye renholds stillinger. Dette tilsvarer en årlig kostnad på 1,6 millioner kroner.

25 24 Effektivisering For å møte krav om effektivisering og kostnadskutt planlegger enheten å satse på opplæring og kursing i nye renholdsmetoder som vil gi en innsparingseffekt over tid. Samlede kostnader til dette arbeidet anslås i 2016 til kroner 1 million kroner. Det foreslås oppretting av en ny stilling som opplæringsansvarlig som en del av denne satsningen, noe som vil ha en årlig kostnad på kroner. Videre vil omlegging av driften utløse behov for revidering av bemanningsplan og renholdsplaner. Kostnader knyttet til kjøp av program/tjenester fra ekstern leverandør i forbindelse med denne gjennomgangen anslås til kr Kostnader i forbindelse med konkurranseutsetting I 2016 står Fagrent overfor en mulig overtallighet grunnet konkurranseutsetting av sone 4 (Fastlandet). Bemanningsbehovet fra ligger cirka 25 årsverk lavere enn dagens bemanning. Omstillingsprosess pågår fremdeles, og det er i skrivende stund ikke avklart hvor lenge en overtallighet vil vare eller hvor mange ansatte dette vil gjelde. Erfaringsmessig har man en naturlig avgang per år på vel 10 årsverk, store deler av overtalligheten kan dermed løses ved naturlig avgang i løpet av 2016 dersom en ikke kommer til andre løsninger. Naturlig nok vil dette medføre større lønnskostnader enn budsjettert. Overtallighet vil i det vesentlige løses gjennom frivillig fratreden med sluttvederlag. Det forutsettes her at disse helt eller delvis skal dekkes av enheten selv. Det anslås at kun deler av sluttvederlagene blir finansiert i Gjenstående sluttvederlag som må utbetales i 2016 vil kunne beløpe seg til 2-3 millioner kroner. Et sluttvederlag kommer i snitt på kroner Enheten har som mål å bli konkurransedyktig i forhold til private leverandører av renholdstjenester. Fagrent planlegger en effektivisering der en vil se hen til de krav som stilles til leverandør av sone 4. Dette innebærer at en også i det videre må redusere antall ansatte, men dette tenkes gjennomført ved naturlig avgang. Signaler fra kommuneledelsen går ut på at enheten kan bruke 2016 og 2017 på å redusere sine kostnader. En påregner også en del kostnader knyttet til utstyr, kjøretøy og lignende tilhørende sone 4 som enheten vil dra med seg inn i deler av Økonomi Enheten vil måtte gjennomgå en betydelig omstilling med til dels betydelige kostnader. Byrådet vektlegger at enheten må ta disse kostnadene innenfor egen ramme ettersom den selv påpeker muligheter for effektivisering av tjenesten.

26 Folkevalgte Oversikt ansvarsramme 1107 Folkevalgte Netto ansvarsramme før tiltak Tidligere års vedtak Tekniske endringer Byrådets forslag til nye tiltak Opphør Brusselkontor Sum tiltak Netto ansvarsramme etter tiltak Satsingsområder/mål for ansvarsrammen: Rasjonell drift av folkevalgte organer Ansvarsrammen for folkevalgte omfatter kommunestyrets virksomhet med tilhørende kontroll og tilsynsorganer. Videre omfatter dette ordførerens administrasjon samt frikjøpte komiteledere. Driften av komiteene tilhører også denne ansvarsrammen. Kommunestyret Kommunestyret har 43 medlemmer og er kommunens øverste organ og trekker opp hovedlinjene i den politikken som skal føres. Det er kommunestyret som bestemmer hvordan byen og kommunens tjenester skal utvikles. Kommunestyret har det øverste økonomiansvar og fordeler pengene kommunene har til rådighet gjennom budsjettprosessen hver høst. Kommunestyret har også oppgaven med å føre tilsyn og kontroll med kommunens virksomhet. Det avholdes også årlig kommunestyrer for barn og unge. I forkant av kommunestyret i januar avholdes Ungdommens kommunestyremøte og i forkant av kommunestyret i april avholdes Barnas kommunestyre. Komiteer og utvalg Komiteene har innstillingsrett til Kommunestyret. Komiteene har ikke vedtaksmyndighet, men kan avgi uttalelser i saker som legges fram av byrådet og skal føre tilsyn med organer som er underlagt komiteens ansvarsområde. Det er oppnevnt følgende komiteer i Tromsø kommune; Byutviklingskomiteen, Finans- og næringskomiteen, Helse- og omsorgskomiteen, Utdanning-, kultur- og idrettskomiteen. Tromsø kommune har følgende utvalg; Arbeidsmiljøutvalget, Forretningsutvalget, Klageutvalget, Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Tromsø eldreråd. Eldrerådet

27 26 Eldrerådets funksjonstid følger kommunestyrets valgperiode. Eldrerådet er uavhengig og partinøytralt, og er et rådgivende organ i saker som eksempelvis gjelder levekår for eldre og saker som rådet mener vedgår kommunen. Eldrerådet har ansvar for markering av Den Internasjonale eldredagen 1. oktober. I tillegg til servering og underholdning på kommunens sykehjem, er det arrangement for eldre på Rådhuset, på Heracleum og på institusjonene i distriktet med hjelp fra lokale pensjonistforeninger. Kostnadsbesparende tiltak Med bakgrunn i kommunens pressede økonomiske situasjon har det også inne rammen for folkevalgte, vært behov for å ha fokus på kostnadsbesparende tiltak. Tromsø kommune har avtale om samarbeid med North Norway European office (Brusselkontoret). Målet er å øke synligheten både i Tromsø og i Brussel, i EU-spørsmål og i områder som er sentrale for Tromsø kommune. European Office skal belyse utviklingstrekk i EU særlig med betydning for Tromsø kommune, byens næringsliv, universitetet og for hele regionen på europeisk nivå. Tatt kommunens økonomiske situasjon i betraktning, ser ikke Byrådet at det per tidspunkt er rom for å videreføre denne avtalen. Det foreslås derfor at avtalen termineres fra og med Dette vil gi en årlig besparelse på kroner, og vil ikke ha konsekvenser for den kommunale tjenesteproduksjonen.

28 27 Byrådsavdeling for utdanning Byråd: Anna Amdal Fyhn (H) Politisk rådgiver: Sondre Leiros Bendiktsen (H) Kommunaldirektør: Kari Henriksen Byrådsavdeling for utdanning består av samtlige resultatenheter innenfor skole- og barnehagesektoren inklusiv Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og voksenopplæringen, samt Barneverntjenesten, Forebyggende helsetjenester og Flyktningetjenesten. Forebyggende helsetjenester Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ivareta det helhetlige forebyggende og helsefremmende arbeidet rettet mot gravide, barn og unge i alderen 0-20 år. Enheten har også ansvar for drift av Helsestasjon for ungdom, Vaksinasjonskontor og to Familiens Hus med Åpne barnehager. Helsestasjonstjenesten Avtalen om kjøp av jordmortjenester er sagt opp fra UNN fra medio 2015 og kommunen har opprettet 2,5 kommunale jordmorstillinger. Nå vil sårbare grupper få mer oppfølging i svangerskapet og samarbeidet med fastleger skal vektlegges i tillegg til spesialisthelsetjenesten Unn HF Nord. Dette er en positiv dreining i svangerskapsomsorgen. Skolehelsetjenesten Unge etterspør mer tilgjengelig helsesøstertjeneste. Selv om ungdom i hovedsak har det bra og trives både med skole og foreldre, så viste undersøkelsen Ungdata i Tromsø 2014, at mange unge sliter psykisk og med stressrelaterte plager. Skolehelsetjenesten har de siste årene sett endring av helseproblemer fra den tradisjonelle somatiske problematikken til i større grad psykiske vansker og atferdsproblemer hos barn og unge. Skolehelsetjenesten fikk derfor en styrking i 2015 og det ble opprettet totalt 7 helsesøsterstillinger, samt at det er vedtatt innført obligatorisk helsesøstertime fra skoleåret 2015/2016. Dette vil få helårseffekt i Midler til dette er langt inn i økonomiplanen. Det er fortsatt et ønske om søke å styrke kommunes tilbud i de videregående skolene for å støtte flere unge med helsesamtaler og oppfølging for å forhindre frafall. Et prosjekt er igangsatt på statlige midler for å gi elevene her bedre tilgjengelighet til helsesøster og tid for mer tverrfaglig for å forhindre frafall i Det knytter seg store forventninger til dette prosjektet. Barnevern I likhet med foregående år er utviklingen i behovet for barneverntjenester nasjonalt, så vel som lokalt, bekymringsfull. Utover de åpenbare økonomiske implikasjoner for samfunnet så har denne utviklingen også sosiale implikasjoner for samfunnet vårt. Den opplevde økningen i antall barnevernsaker er etter byrådets oppfatning et uttrykk for at vi som samfunn står overfor store utfordringer med hensyn til å arbeide forebyggende med risikoutsatte barn og unge. Barneverntjenesten arbeider kun med lovpålagte oppgaver og har strenge lovpålagte krav med blant annet tidsfrister. Barneverntjenesten rapporterer på oppfølgningen av disse kvartalsvis til fylkesmannen og hvert halvår til BLD. For at tilstrømningen til barneverntjenesten skal kunne avta eller stabilisere seg er det viktig at det i kommunen tenkes helhetlig og tverrfaglig. Implementeringen av BTI vil føre til at det etableres en

29 28 helhetlig og tverrfaglig tiltakskjede for avhjelpe barna og familien. Det vil likevel ta tid før en ser effekten og resultatene av dette. Etablering av en fremtidig Barne- og familieenhet i kommunen vil være et steg i riktig retning for å få til en ny organisering av tjenestetilbudet til utsatte barn og unge. Skole Byrådet er opptatt av å sikre langsiktighet i skolepolitikken og prioriterer derfor å videreføre de målrettede satsingene på etter- og videreutdanning av lærere, digitale læremidler og tilpasset opplæring. Lærerne er, i likhet med byrådet, opptatt av å høyne lærernes kompetanse. Det viser deltakelsen både på etter- og videreutdanningstilbud i regi av kommunen. Realfag har vært et prioritert fagområde. I plan for etter- og videreutdanning i Tromsøskolen legges det opp til at inntil 50 lærere skal få tilbud om videreutdanning hvert år. Våren 2015 søkte 112 lærere videreutdanning og av disse har 70 takket ja til studieplass. De tre siste årene har vi innenfor etterutdanningen satset stort på å øke skolenes kompetanse om dysleksi. Totalt har 150 lærere og skoleledere deltatt i denne etterutdanningen. I tillegg har rundt 109 tatt etterutdanning innen dyskalkuli. Denne satsingen fortsetter. Tromsø kommune er med i det statlige prosjektet for satsing på realfag. Fra departementet er det kommet melding om at timetallet i naturfag på trinn skal økes med èn time fra og med skoleåret 2016/2017. I tillegg har kommunen fått 8 mill kr i veksttilskudd. Byrådet ønsker at 1 mill av disse midlene skal brukes til styrking av realfag, bl.a. gjennom økning av tilskudd til Vitensenteret, slik at skoletilbudet der kan utvides. Barnehager Kommunen har hatt god barnehagedekning de siste årene. Alle rettighetsbarn har fått tilbud om barnehageplass, og i tillegg har stadig flere ikke-rettighetsbarn fått plass. Det ble gjort tiltak i økonomiplan for å redusere overkapasiteten og tilpasse antall barnehageplasser til forventet behov. Blant annet er fem avdelinger/baser i fire kommunale barnehager midlertidig holdt stengt. I disse prognosene er det ikke tatt hensyn til vedtatt bosetting av 70 flyktninger fra Syria, jfr. kommunestyre-sak 102/15. Det er anslått at dette vil medføre et behov for ca. 20 barnehageplasser i 2015 og ytterligere 20 plasser i Det vil si at nedgangen i behovet for barnehageplasser i 2016 sannsynligvis ikke vil bli så stor. Tromsø kommune har ett hovedopptak per barnehageår, og eventuelle ledige plasser gjennom året fylles opp fortløpende. Kommunen har de siste årene styrket arbeidet med kvalitet i barnehagen med innføring og implementeringen av nytt lokalt planverk. Det er vedtatt en Kvalitetsplan for de kommunale barnehagene, gjeldende for perioden Det er også vedtatt plan for kompetansetiltak, etter- og videreutdanning for perioden Målet er å redusere andelen ansatte med dispensasjon fra utdanningskravet ved å utdanne flere barnehagelærere, øke andelen ansatte med fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget, styrke kompetansen hos ufaglærte assistenter og videreutdanne barnehagelærere innenfor utvalgte fagområder. Dette er et arbeid som må gjennomføres med uforminsket styrke i planperioden.

30 29 Det er stort fokus på faglig utvikling og kvalitet i barnehagene. Til dette kreves kompetente og tydelige ledere. For å sikre faglig utvikling og kvalitet i barnehagene er det derfor nødvendig med fortsatt fokus på lederutvikling. I tillegg til kompetanseheving av ledere er det behov for å styrke leder- og administrasjonsressursen i de største barnehagene. Flyktningtjenesten Bosetting- og integreringsarbeidet er finansiert av statlige midler. Det følger med statlige integreringspenger for hvert individ og midlene mottas over en femårsperiode forutsatt at individet blir boende hele tiden i kommunen. Ved flytting i perioden overføres penger til sekundærkommunen. Enheten er selvfinansierende både med hensyn til drifts- og klientbudsjett. I 2014 hadde enheten en inntekt på kr. 108,5 millioner og en kostnad på kr. 94,7 millioner. Årsaken til det positive resultatet var hovedsakelig mange familiegjenforeninger. Det er Stortinget som fastsetter rammene for flyktning- og integreringspolitikken. Stortinget legger også rammer for kommunenes integreringsarbeid gjennom introduksjonsloven og gjennom fastsettelse av størrelsen på integreringstilskuddet kommunene får når de bosetter flyktninger. Det bosettes 125 nye personer inkl 10 enslige mindreårige flyktninger jfr vedtak gjeldende for Kommunestyret behandlet imidlertid sak om bosetting av flyktninger i 2015 og 2016 Ksak 102/15 og det ble gjort bl.a. følgende vedtak: «Det vil være mulig å fremskaffe boliger, barnehageplasser og personell til å ivareta skole, helsetjenester og tjenester fra NAV. Innenfor dagens økonomiske ramme har kommunene ikke mulighet til å ta i mot ekstra flyktninger uten at kommunen får dekket alle økte utgifter tl dette fra Staten. Tromsø kommune gir tilbakemelding til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet om at Tromsø kommune påtar seg å bosette 195 flyktninger (deriblant 70 fra Syria) i 2015 og 2016, under forutsetning av at alle økonomiske kostnader til dette dekkes av Staten». Dette vedtaket vil kreve god planlegging og oppfølging i hele planperioden. Det er grunn til å tro, med bakgrunn i den flyktningkrisen vi nå opplever, at det vil bli behov for økning i antall plasser for enslige mindreårige flykninger i Tromsø. Dette er et arbeid som må vurderes tidlig i planperioden.

31 Skole Oversikt ansvarsramme 1201 Skole Netto ansvarsramme før tiltak Tekniske endringer Byrådets forslag til nye tiltak Elevtallsøkning Tilskudd Vitenskapssenteret Inntektsgraderte SFO-priser Sum tiltak etter tiltak Netto ansvarsramme Satsingsområder: Etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere. Tidlig innsats og tilpasset opplæring Læringsmiljø Skolebasert vurdering Digitalisering og pedagogisk bruk av IKT i undervisningen. Læringsmiljø Grunnskolen i Tromsø består av 39 skoler fordelt på 34 enheter. Pr 1. september 2015 var det 5971 elever på barnetrinnet og 2374 elever på ungdomstrinnet, til sammen 8345 elever. Høsten 2015 har 2650 barn plass i SFO. Dette tilsvarer 74 % av alle elever fra trinn. Voksenopplæringa gir grunnskoleopplæring til ca. 40 voksne deltakere på dagtid. Dette er i hovedsak ungdom over 16 år. Voksenopplæringa gir spesialundervisning for voksne og har ansvar for to kommunale logopeder. I tillegg går rundt ca.200 innvandrere og flyktninger på ulike norskkurs og kurs i samfunnskunnskap på dagtid. På kveldskursene gis det norskopplæring til asylsøkere i mottak, og til betalende arbeidsinnvandrere. Våren 2015 var det ca. 100 deltakere på de ulike kveldskursene. Antallet deltakere på norskkurs varerier. Føringer for tjenesten i planverk og vedtak Lov om grunnskolen med forskrifter gjelder for hele tjenesteramma. I tillegg har læreplanverket forskriftstatus. I læreplanverket ligger Fag- og timefordelingen som fastslår hvilke fag det skal undervises i og hvor mange timer det skal undervises i hvert fag. Tromsø kommune følger minstetimetallet. Virksomheten ved Voksenopplæringa følger Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) og tilbud om fem fag i eksamensretta grunnskole for voksne etter Opplæringsloven Kap Rett til grunnskoleopplæring for vaksne og 4-2 Rett til spesialundervisning på grunnskolens område.

32 31 Det legges også føringer gjennom statlige utredninger, rundskriv og stortingsmeldinger. Her kan nevnes St.mld. 22 ( ) om ungdomstrinnet og Plan for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Det er også kommunale føringer, blant annet Kommuneplanens samfunnsdel, Program for inkludering og godt oppvekstmiljø for minoritetsspråklige barn og ungdom, samt ulike kommunale handlingsplaner som for eksempel Strategiplan mot mobbing og Kvalitetutviklingsplan for skolene. Nevnes bør også Strategidokumentet Kompetanse for kvalitet som omhandler kompetanseplan for lærere. Analyse Fra ASSS-rapporten Tjenesteprofilen for ASSS - Grunnskole Snitt nettverk = Res.bruk ifh. til behov Net.utg. per elev Gr.st Andel spes. u.v. Årstimer spes.u.v. Sykefravær NP5 snitt andel 2-3 NP8 snitt andel 3-5 NP9 snitt andel 3-5 Eksamen snitt Vurdering for 3 fag læring Tromsø Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Kommentar fra KS: Netto driftsutgifter per elev til grunnskoleundervisning er som gjennomsnittet i nettverket når vi ser på regnskapstalla direkte. Men kommunene har forholdsvis lavt utgiftsbehov. Når vi korrigerer for dette, blir beregnet ressursbruk høyere i Tromsø enn for snitt ASSS. Utgiftene har økt de siste tre årene også når vi justerer for prisvekst, med 2,72 prosent fra 2012 til Det er kun Oslo som har hatt en sterkere vekst i utgiftene per elev. De forholdene som påvirker utgiftsnivået er skolestørrelse, gruppestørrelse, sykefravær og personalet alderssammensetning. I Tromsø er det mange faktorer som kan forklare høye utgifter. Kommunen har færrest elever per skole og langt lavere gruppestørrelse på trinn og trinn enn gjennomsnittet for nettverket. For trinn derimot er gruppestørrelsen omentrent som gjennomsnittet. Det høye sykefravær kan også bidra til høye utgifter. Sykefraværet i Tromsø er høyest i nettverket. Spesialundervisning Flere elever får spesialundervisning i Tromsø enn for gjennomsnittet i ASSS-kommunene. 8,6 prosent er nest høyeste i nettverket. Tromsø har i flere år ligget over gjennomsnittet og trenden har vært en økning de siste årene. På trinn er andelen elever med spesialundervisning 4,7 prosent, altså under gjennomsnittet for ASSS trinn har en andel på 10,3 %, det er 1,5 % over gjennomsnittet. Når det gjelder trinn er andelen 12,6 prosent. Det er 2,7 prosent over snittet og det er her økningen har vært størst fra 2013 til Elever med spesialundervisning får flere timer hver. De får 141, mot gjennomsnittet som er 128. De siste tre årene har antall timer økt.

33 32 Gruppestørrelse og skolestørrelse: Tromsø har gruppestørrelse under gjennomsnittet for både og trinn. Mens for trinn er gruppestørrelsen som gjennomsnittet for ASSS. Gruppestørrelsen er relativt stabil de siste tre årene. Tromsø har de minste skolene i nettverket med i gjennomsnitt 214 elever per kommunalt grunnskole. Gjennomsnitt i ASSS-kommunene er 328 elver per skole. Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Elevenes læringsresultater ligger over gjennomsnittet på 8. trinn og har gjort det over flere år. I 2013 gikk resultatene noe ned for 8. trinn, men det er en styrking av resultatene igjen i På nasjonale prøver på 9. trinn har Tromsø bedre læringsresultater enn gjennomsnittet for nettverket helt tilbake til Etter en nedgang i 2013 er resultatene styrket igjen i Når det gjelder eksamen 10. trinn har kommunen hatt resultater som gjennomsnittet eller noe over gjennomsnittet for landet i mange år. I 2015 lå Tromsø på landssnitt i engelsk, 0,1 under snitt i matematikk og 0,2 over snitt i norsk hovedmål. Sykefravær: Sykefraværet i skolen i Tromsø var 9,6 prosent i Dette er høyeste sykefraværet i nettverket og liten nedgang fra Snitt sykefravær i nettverket er 8,1 prosent. Utviklingstrekk innen sektoren Elevtallsutvikling Elevtallet i Tromsø er stigende. Prognosene viser at elevtallet vil øke med om lag 200 elever i løpet av økonomiplanperioden Den største økningen kommer i de sentrumsnære områdene. På de fleste skolene vil det være bygningsmessig kapasitet til å ta i mot denne økningen. Flere elever vil bety økt behov for delinger, økt etterspørsel etter PPTs tjenester, økt behov for SFO-plasser osv. Størst press synes det å bli på sentrale skoler som Bjerkaker, Prestvannet og Gyllenborg. Dette vil kunne gi utfordringer på investeringssiden. Ved skolestart skoleåret 2015/2016 forventes en økning i elevtallet på 31 elever totalt. Det er en stor økning på småtrinnet, mens det er en liten nedgang på mellom- og ungdomstrinnet. For skoleåret 2016/2017 ser det ut til at økningen i totalt elevtall fortsetter. Ungdomstrinnet Ungdomsskolene i Tromsø ble høsten 2014 med i den nasjonale satsingen på ungdomstrinnet. Satsingen er forankret i den nasjonale Strategien Motivasjon og mestring for bedre læring felles innsats på klasseledelse, regning, lesing og skriving. Målet er å gjøre opplæringen på ungdomstrinnet mer praktisk og variert, og tiltakene skal gi elevene bedre opplevelse av mestring, økt motivasjon og læring. Et viktig fokus i strategien er å skape et tettere profesjonsfellesskap på den enkelte skole. Som et ledd i dette arbeidet er det tilsatt en utviklingsveileder, som i tillegg til Tromsø kommune også betjener Balsfjord, Karlsøy og Svalbard. Dette er et engasjement som varer i fire år, og stillingen er finansiert av statlige midler. PPT Ventetid på å få fagperson i PPT er fire måneder både på barnehage og skole. Antall henvisninger på skole og barnehage er like stor som fjoråret. Økt antall henvisninger på skole skyldes stor økning i antall henvisning siden høst Flere av disse sakene har vært av en så vidt alvorlig karakter at de måtte tas akutt, eksempelvis alvorlig skolevegring. I tillegg til at PPT-ansatte arbeider med like mange individhenvisninger som før bruker alle ansatte i tillegg mellom 15-20% av sin arbeidstid på systemarbeid og forebyggende arbeid i Ressursteam på skole og barnehager. Alle stillinger i PPT vil være besatt innen 20 juni. Med antall henvisninger som allerede venter på saksbehandler, samt de

34 33 som erfaringsmessig kommer i juni, tilsier prognoser at ventetid dessverre vil være om lag 4 måneder også etter felles ferie. Dette til tross for at alle stillinger vil være besatt i juni. PPT jobber for tiden også mye med å få på plass rutiner i Ressursteam knyttet til arbeid med spesialpedagogisk tiltakshjul både i barnehage og skole. Voksenopplæringa Antall søknader til grunnskole for voksne har vært relativt stabilt de siste årene. Minoritetsspråklig ungdom utgjør den største deltakergruppa. Voksenopplæringa har også spesialundervisning for voksne. Fra 2016 vil Voksenopplæringa sette i gang kurs i grunnleggende regning for voksne dersom det er voksne som har dette behovet. Grunnskoletilbud og spesialundervisning tilrettelagt for voksne finansieres over det kommunale budsjettet fordi kommunen har ansvar for disse områdene i henhold til opplæringsloven. Fra 2013 har Voksenopplæringa hatt ansvar for realkompetansevurdering på grunnskolens område. Så langt er det snakk om 4-5 kandidater pr. år. Voksenopplæringa har krav på seg om å sette i gang norsk og samfunnskunnskapsundervisning for bosatte flyktninger og innvandrere innen en viss frist. Antallet deltakere avspeiler det antallet flyktninger og innvandrere kommunen bosetter. VO starter klasser minst 3 ganger i året. Størrelse og antall på klasserom er avgjørende for hvor mange elever som kan starte innen fristen. Det er også ønskelig at noen asylsøkerklasser kan gå på dagtid. Det er avhengig av romkapasitet. Kostnader til transport Kostnadene til transport av skoleelever har økt de siste årene. Dette skyldes i første rekke at Troms fylkeskommune har lagt om sine rutiner knyttet til kommunenes refusjon av utgifter til transport av funksjonshemmede, men også transportkostnader knyttet til IFK, samiskklasser, private skoler og generell transport til andre skoler enn nærskolen. Økte lønnskostnader Fra høst 2015 er det kommet nye og høyere kompetansekrav til tilsetting i skolen. Samtidig får de første lærerne med 5-årig masterutdannelse tilsetting i skolen. Dette betyr ansatte med høyere lønnsinnplassering enn tidligere. Kommunen bør derfor være forberedt på høyere kostnader til lærere i årene som kommer. Andre utviklingstrekk Det er i dagens samfunn knyttet stor oppmerksomhet til skolen og elevenes læringsutbytte. Dette kommer blant annet til syne gjennom oppslag i media og oppmerksomheten rundt kvalitative målinger i skoler som nasjonale prøver, eksamensresultater og elevundersøkelsen med særlig fokus på mobbing. Skolene merker i tillegg en betydelig større etterspørsel etter særskilte tjenester, som for eksempel spesialundervisning og språkopplæring. Det er et økt tilsynsfokus i skolen både sentralt og lokalt. I 2014 gjennomførte kommunerevisjon kartlegging av spesialundervisning, tilrettelagt opplæring og ressursbruk i Tromsøskolen. Sentralt har Utdanningsdirektoratet startet et felles nasjonalt tilsyn på ulike sider av skolenes virksomhet. Dette tilsynet vil vare til og med Disse tilsynene er nyttige i forbedringsarbeidet i skolene, noe som også kan føre til kostnadskrevende endringer. På landsplan oppleves en økning i antall barn med til dels store hjelpebehov i skolene. Dette er eksempelvis barn med store medisinske hjelpebehov, og barn med store psykiske vansker som blant annet gir seg utslag i skolevegring og uønsket atferd. Denne samme tendens ser man også i Tromsø. Det vil derfor være behov for en styrking av hjelpetilbudet for denne gruppen elever.

35 34 Antall elever med behov for flerspråklig opplæring er i sterk vekst. Høsten 2014 var det en økning på ca. 70 undervisningstimer til morsmålsopplæring, sammenlignet med høsten Antall elever med særskilt norskopplæring i grunnskolen År Antall Hva er vi gode på og hva kan vi bli bedre på? Elevene i Tromsøskolen oppnår gode resultater. Dette vises både på eksamensresultat og resultater på nasjonale prøver. Sammenlignet med øvrige ASSS-kommuner oppnår elevene i Tromsø resultater på og over snitt. Kvalitetssystemet for oppfølging av skolene Byrådsavdelingen har et godt system for å følge opp ledelsen ved skolene i henhold til kravet i opplæringslovens 13-10, samt kravet til internkontroll. Systemet innbefatter bl.a. en årlig rapport og oppfølgingssamtaler. Høsten 2014 tok skolene i bruk VOKAL - et digitalt system for skolens egen vurdering av resultater og læringsutbytte. IKT i skolen Det har de siste tre årene vært satset ambisiøst for å nå målsettingen om at Tromsøskolen skal være fremst på IKT i Norge. Sentralt i denne satsingen er en nettbasert IKT plan som beskriver kompetansemål i digitale ferdigheter og digital dømmekraft for elever fra trinn. Gjennom dette skal elevene sikres en funksjonell digital kompetanse uavhengig av skole og lærer. I tillegg er det kommet på plass systemer for regelmessig oppdatering og fornying av skolenes datapark, både til lærere og elever. I 2013 og 2014 innebar dette også å utruste barneskolene med interaktive tavler. Eksempelvis vil alle elever i ungdomsskolen ha egen pc ved skolestart 2015, mens barneskolen vil ha et mylder av ulike digitale verktøy. Det trådløse nettverket er utbygd med full dekning på ungdomsskolen, og ferdigstilles på barneskolen i løpet av For å sikre at lærerne som underviser i Tromsøskolen har god digital kompetanse kurses det kontinuerlig i kjernekompetanse. Det er etablert en videoressurs kalt «Tromsøtuben» med instruksjonsvideoer for både lærere og elever. I tillegg gjennomføres det en lokal IKT-konferanse for lærere i kommunen med fokus på praktiske øvelser i «workshops». Ved skolestart høsten 2015, vil det også lanseres en digital «Tromsøpakke» for nytilsatte lærere. Et konsept for å utvikle og kvalitetssikre digital kompetanse for lærere som skal jobbe i Tromsøskolen. Kompetanseheving Tromsø kommune har skoleledere med høy kompetanse. Mange har tatt rektorskolen og våren 2014 fullførte flere masterutdanning i utdanningsledelse. I tillegg har flere av våre skoleledere blitt engasjert av Utdanningsdirektoratet til ulike veilederoppdrag. Lærerne er, i likhet med byrådet, opptatt av å høyne lærernes kompetanse. Det viser deltakelsen både på etter- og videreutdanningstilbud i regi av kommunen. Realfag har vært et prioritert fagområde. I plan for etter- og videreutdanning i Tromsøskolen legges det opp til at inntil 50 lærere skal få tilbud om videreutdanning hvert år. Våren 2015 søkte 112 lærere videreutdanning og av disse har 70 takket ja til studieplass.

36 35 De tre siste årene har vi innenfor etterutdanningen satset stort på å øke skolenes kompetanse om dysleksi. Totalt har 150 lærere og skoleledere deltatt i denne etterutdanningen. I tillegg har rundt 109 tatt etterutdanning innen dyskalkuli. Denne satsingen fortsetter. Universitetsskoleprosjektet Tromsø kommune ved byrådsavdeling for utdanning har siden 2010 samarbeidet med Universitetet i Tromsø (UiT) om Universitetsskoleprosjektet. Formålet med prosjektet har vært å svare på de utvidede kravene til praksis som den nye 5-årlige lærerutdanninga ved UiT fordrer dette gjennom et tett og forpliktende samarbeid mellom partene. Prosjektet skulle i utgangspunktet avsluttes ved utgangen av 2013, men byrådet har vedtatt å delta i en prosjektfase 2 som vil foregå fra I 2015 har åtte skoler status som universitetsskoler. Realfagsatsing Tromsø kommune er med i det statlige prosjektet for satsing på realfag. Fra departementet er det kommet melding om at timetallet i naturfag på trinn skal økes med èn time fra og med neste skoleår. I tillegg har kommunen fått 8 mill kr i veksttilskudd. Byrådet ønsker at 1 mill av disse midlene skal brukes til styrking av realfag, bl.a. gjennom økning av tilskudd til Vitensenteret, slik at skoletilbudet der kan utvides. Bedre tverrfaglig innsats ( BTI ) Bedre tverrfaglig innsats, BTI (k-styret 101/12) er en modell for tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid som skal sikre en helhetlig og koordinert innsats overfor barn, unge og familier det er knyttet bekymringer til. Tromsø kommune er pilotkommune sammen med 7 andre kommuner i regi av Helsedirektoratet. I prosjektperioden (oppstart oktober 2012) har man jobbet med å systematisere, tilpasse, få på plass juridiske rammer, rutinebeskrive og avklare ulike forhold som påvirker det tverrfaglige samarbeidet. Det er produsert en håndbok for BTI som inkluderer en beskrivelse av juridiske rammer, handlingsveiledere, definisjonen av ulike møter i kommunen, beskrivelser av faste møter og strukturen i tverrfaglig samarbeid. Det er også laget en verktøykasse, oversikt over ulike tiltak, samt brukermanual for elektronisk stafettlogg. Høsten 2014 deltok i overkant av 400 ansatte på opplæringsdager i BTI, og med dette startet implementeringsarbeidet i kommunen. Våren 2015 ble det etablert tverrfaglige møteplasser i tilknytning til barnehager og skoler. Implementeringsarbeidet pågår for fullt, og det er behov for å følge det tett også i 2016 for å sikre at denne satsingen får ønsket effekt for barn, unge og deres familier. Dette gjennom tett oppfølging av de etablerte strukturene og rutinene, videreutvikling av modellen og den elektroniske løsningen for samhandling. BTI må også sees i sammenheng med arbeidet med jobbe frem en ny organisering for arbeidet med barn og unge, jf. Økonomiplan , budsjettvedtak 15. Tromsø kommune vil kunne søke midler til å fortsette utviklingsarbeidet av BTI også i Styringsgruppa for prosjektet anbefaler en videreføring av prosjektet. Hva kan vi bli bedre på? Tilpasset opplæring og tidlig innsats Tilpasset opplæring er en rettighet for alle elever hjemlet i opplæringslovens 1-3. Tiltak for tilpasset opplæring kan være knyttet til flere ulike tiltak, som for eksempel styrkings- og delingstimer, gruppestørrelser, lærerkompetanse, læringsstrategier, tidlig innsats, vurderingspraksis, mv. Tilbakemeldinger fra skolene er at dersom man lykkes med tilpasset opplæring, vil dette kunne bidra til en reduksjon av behovet for spesialundervisning. Kommunerevisjonen la høsten 2014 fram en rapport om hvordan skolene arbeider med tilpasset opplæring og spesialundervisning. Denne rapport er et nyttig innspill i det videre arbeidet.

37 36 ASSS-rapporten viser at andelen elever som får spesialundervisning er betydelig høyere på mellomog ungdomstrinnet enn på trinn. Denne forskjellen burde vært mindre. Mobbing Tromsø kommune holder et tydelig og vedvarende fokus på området mobbing i sin kvalitetsoppfølging mot skolene, jfr. opplæringslovens Fra skoleåret har Tromsø kommune deltatt med tre skoler i det nasjonale prosjektet Bedre læringsmiljø. Dette har gitt kommunen et løft i forhold til arbeidet med elevenes læringsmiljø og mobbing. I det videre arbeidet må det gjøres en innsats for å spre de erfaringer som er gjort i prosjektet og kompetansen som er opparbeidet. I juni 2014 vedtok kommunestyret Strategiplan mot mobbing for barnehager og skoler i Tromsø kommune. Planen har et tydelig mål om nulltoleranse mot mobbing og beskrivelse av tiltak for å nå målet. I det videre arbeidet med mobbing, må planens implementeringsarbeid ha et tydelig fokus og oppmerksomhet Tverrfaglig samarbeid Det er behov for et sterkere tverrfaglig samarbeid med andre sektorer som har barn og ungdom innenfor sitt fagområde. Dette gjelder blant annet i forhold til tiltak knyttet til barn og unge som har behov for helsefaglig assistanse i skoledagen. Et av de områdene en ser størst økning på, er knyttet til skolevegringsproblematikk. På dette feltet er det helt nødvendig med bred tverrfaglig innsats. Handlingsrom med tilgjengelig driftsramme Behov 2016 Det er behov for at rammen styrkes med 2 millioner kroner i 2016 for å takle elevtallsøkningen. Dette for å kunne videreføre dagens tjenestetilbud. Elevtallsutviklingen vil i 2016 føre til en økt kostnad på 2 millioner kroner. Tabellen nedenfor illustrerer helårseffekten av prognostisert elevtallsøkning for årene Skoleår Elevtall Elevtallsøkn.* Budsjettår Våreffekt Høsteffekt Helårseffekt 2015/ / / / / / Prognose elevtall: Extens *Effekten av elevtallsøkning innbefatter kun kostnaden til grunnressurs og ikke kostnader til for eksempel skoleskyss, skolebygg, særskilte elevtilbud osv. Tabellen viser at det ved skolestart 2015 er en elevtallsøkning på 31 elever. Helårseffekten av denne økningen er på 1,2 millioner kroner. Av dette får vi en våreffekt 2016 (7/12) som utgjør kroner. I tillegg får vi en høsteffekt (5/12) av økningen på 73 elever ved skolestart 2016 som er på 1,3 millioner kroner (helårsvirkning 3,2 millioner kroner). I tillegg til en forventet økning som beskrevet over er det i september en uklar status for flyktningsituasjonen. Dersom kommunen skal ta imot 70 flyktninger i 2015 og 70 i 2016 og det meste av dette er barnefamilier, vil dette medføre behov for en utvidelse av ordningen med innføringsklasser (IFK). I dag er det kun Krokelvdalen skole som har ledige plasser i sin IFK. Tromstun skole bør øke sin kapasitet fra 20 til 30 elever. Det er greit arealmessig, men krever økte lærerressurser i størrelsesorden 1,2 1,5 mill kr.

38 37 På barnetrinnet vil det trolig være nødvendig å etablere en ny innføringsklasse. Aktuelle steder skoler vil kunne være Sandnessund, Slettaelva eller Stakkevollan skole. Kostnadene for et IFK med plass til 30 elever vil ligge på 2,8 mill kr. Økt timetall trinn Departementet melder at timetallet på trinn skal økes med èn time fra neste skoleår. Høsteffekten av dette for 2016 vil være på om lag 2 mill kr, mens helårseffekt fra 2016 vil være ca 5 mill.

39 Barnehage Oversikt ansvarsramme 1202 Barnehage Netto ansvarsramme før tiltak Tidligere års vedtak Tekniske endringer Byrådets forslag til nye tiltak Tilskudd til private barnehager Nedgang i barnetall/redusert behov Inntektsgradert foreldrebetaling helårseffekt Gratis kjernetid (helårs) Sum tiltak Netto ansvarsramme etter tiltak Satsingsområder: Tilpasning av antall barnehageplasser i forhold til endring i behov. Gjennomføre plan for kompetansetiltak for å rekruttere og beholde kvalifisert personell. Barnehagerammen omfatter kommunale og private barnehager, samt barnehagemyndigheten. Føringer for tjenesten Tjenesten er styrt av Barnehageloven med forskrifter, herunder forskrift om Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Stortingsmelding nr. 41 ( ) «Kvalitet i barnehagen» legger også føringer for tjenesten. Kommunen har ansvar for at det er tilstrekkelig med barnehageplasser, slik at alle med lovfestet rett gis barnehageplass. Retten til barnehageplass er definert i barnehagelovens 12. Her er regelen at en har rett til barnehageplass for barn som fyller ett år senest innen utgangen av august i det året det søkes om barnehageplass. Kommunen har ansvar for finansiering av private barnehager og dette styres av «Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehage». Basert på lov og forskrift er det utarbeidet lokalt planverk som: Kvalitetsplanen for kommunale barnehager i Tromsø, Kompetanseplan for kommunale barnehager i Tromsø Plan for kompetansetiltak, etter- og videreutdanning for ansatte i kommunale barnehager Analyse av sektoren Barnehagedekning Tromsø kommune har ett hovedopptak per barnehageår, og eventuelle ledige plasser gjennom året

40 Byrådets forslag til budsjett 2016 og økonomiplan fylles opp fortløpende. Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall barn med barnehageplass: Antall barn med barnehageplass Årsmelding Årsmelding Årsmelding Prognose Kommunale barnehager Private barnehager Familiebarnehager Sum Herav ikke-rettighetsbarn Årsmeldingen per viser barnetallet for barnehageåret 2012/2013, osv. Kommunen har hatt god barnehagedekning de siste årene. Alle rettighetsbarn har fått tilbud om barnehageplass, og i tillegg har stadig flere ikke-rettighetsbarn fått plass. På grunn av for høye befolkningsprognoser fra SSB hadde kommunen stor overkapasitet på barnehageplasser i 2014/2015, og dermed fikk omtrent alle ikke-rettighetsbarn tilbud om plass. Det ble gjort tiltak i økonomiplan for å redusere overkapasiteten og tilpasse antall barnehageplasser til forventet behov. Blant annet er fem avdelinger/baser i fire kommunale barnehager midlertidig holdt stengt. Basert på disse tiltakene er antall barnehageplasser redusert til 4316 for barnehageåret 2015/2016. Det var forventet at dette ville medføre en reduksjon i tilbudet til ikke-rettighetsbarn, og at ca. 60 av disse barna ville være uten plass høsten Tall fra opptakssystemet viser at nedgangen i barnetallet har vært større enn forventet. Dermed vil omtrent alle barn som har søkt om plass med oppstart før årsskiftet få tilbud om plass, inkludert ikke-rettighetsbarn. Det betyr at ca. 230 ikkerettighetsbarn har fått plass, hvorav ca. 70 er i kommunale barnehager og ca. 160 er i private barnehager Beregnet utviklingen i aldersgruppene 1-2, 3-5 og 1-5 år i Tromsø kommune. Tall per 1. januar hvert år. Kilde: SSB 2014 MMMM Sum 1-2 år Sum 3-5 år Sum 1-5 år 0 Oppdaterte befolkningsprognoser fra SSB for økonomiplanperioden viser at det forventes en nedgang i barnetallet høsten 2016 på ca. 60 barn. Høsten 2017 forventes å være tilnærmet uendret, og fra høsten 2018 til 2023 forventes det en gjennomsnittlig økning på ca. 80 barn per år. Tromsø kommunes eget prognoseverktøy «Kompas» viser samme trend, men har lavere

41 40 nedgang i 2016 med 36 barn i sin prognose. I disse prognosene er det ikke tatt hensyn til vedtatt bosetting av 70 flyktninger fra Syria, jfr. kommunestyre-sak 102/15. Det er anslått at dette vil medføre et behov for ca. 20 barnehageplasser i 2015 og ytterligere 20 plasser i Det vil si at nedgangen i behovet for barnehageplasser i 2016 sannsynligvis ikke vil bli så stor. I henhold til «Barnehagebehovsplanen » vil det være store utfordringer med å finne tomter til nye barnehager. Det er derfor viktig at det fortsatt fokuseres på etablering av barnehager for å kunne møte fremtidige behov. Hva er vi gode på og hva kan bli bedre? Tromsø kommune har de siste årene styrket arbeidet med kvalitet i barnehagen med innføring og implementeringen av nytt lokalt planverk. Det er vedtatt en Kvalitetsplan for de kommunale barnehagene, gjeldende for perioden Fokusområdene er barnehagen som lærings- og danningsarena, inkluderende fellesskap, dokumentasjon og vurdering. Videre har kommunen en Kompetanseplan for kommunale barnehager, gjeldende for perioden Hovedsatsningsområder i kompetanseplanen er kompetanse knyttet til fokusområdene i kvalitetsplanen samt ledelse, medarbeiderskap og IKT. Det er også vedtatt plan for kompetansetiltak, etter- og videreutdanning for perioden Målet er å redusere andelen ansatte med dispensasjon fra utdanningskravet ved å utdanne flere barnehagelærere, øke andelen ansatte med fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget, styrke kompetansen hos ufaglærte assistenter og videreutdanne barnehagelærere innenfor utvalgte fagområder. Det er også utarbeidet egen IKTstrategi for barnehagene. Det er stort fokus på faglig utvikling og kvalitet i barnehagene. Til dette kreves kompetente og tydelige ledere. For å sikre faglig utvikling og kvalitet i barnehagene er det derfor nødvendig med fortsatt fokus på lederutvikling. I tillegg til kompetanseheving av ledere er det behov for å styrke leder- og administrasjonsressursen i de største barnehagene. ASSS-tall Tromsø 2012 Tromsø 2013 Tromsø 2014 Gj.snitt ASSS 2014 Dekningsgrad Andel barn 1-2 år med barnehageplass 92,4 91, Andel barn 3-5 år med barnehageplass 99,4 99,5 99,5 96,8 Andel minoritetsspråklige barn 74,0 85,0 82,0 77,4 Kvalitet Oppholdstimer per årsverk komm.bhg Andel godkjente barnehagelærere 36,3 38,4 37,9 35,6 Andel menn i barnehagene 15,9 15,9 15,6 10,6 Medarbeidertilfredshet 4,4 4,4 4,4 4,8 Brukertilfredshet 4,6 4,9 4,9 5,3 Kommunen har en høy andel av barn med barnehageplass sett i forhold til innbyggere 1-5 år. En sammenligning med kommunene i ASSS-nettverket viser at Tromsø har høyest dekningsgrad både for 1-2 åringer og for 3-5 åringer. 82 % av minoritetsspråklige barn 1 5 år som bor i kommunen, går i barnehage. Dette er høyere enn gjennomsnittet i ASSS-nettverket som er på 77,4 %. Andel barn 1 2

42 41 år med barnehageplass og andel minoritetsspråklige barn har gått litt ned i Dette kan ha sammenheng med endring i kontantstøtteordningen. Oppholdstimer per årsverk sier noe om voksentettheten i barnehagene, det vil si antall barn per voksen. I 2014 hadde Tromsø kommune en høyere voksentetthet enn gjennomsnittet i ASSSnettverket. Kommunen hadde overkapasitet på barnehageplasser i 2014, slik at enkelte barnehager har hatt færre barn i barnegruppene og dermed viser tallene økt voksentetthet. Andel godkjente barnehagelærere i Tromsø kommune ligger over ASSS-gjennomsnittet, men andelen dispensasjoner i kommunen angir likevel at kommunen trenger flere ansatte med pedagogisk utdanning. For barnehageåret 2014/2015 ble det i Tromsø kommune innvilget 25 dispensasjoner fra utdanningskravet, 13 i private barnehager og 12 i kommunale. Dette er en nedgang i forhold til i fjor. Andelen av menn i barnehagene ligger over ASSS-gjennomsnittet. Tromsø kommune ligger lavest i ASSS-nettverket når det gjelder medarbeidertilfredshet og brukertilfredshet. Tromsø kommune har det høyeste sykefraværet i ASSS-nettverket. I 2014 var ASSS-snittet 12,5 % mot Tromsøs 16,7. Det arbeides kontinuerlig med ulike tiltak for å redusere sykefravær, og styrking av lederfunksjonen vil kunne være et viktig tiltak. Kvalitetsindikatorene gir dermed et noe variert bilde. ASSS-tallene viser at Tromsø kommune har en høy andel barnehagelærere, og høy voksentetthet, noe som kan ha en positiv effekt på kvaliteten. Samtidig ligger Tromsø under snitt når det gjelder medarbeidertilfredshet og brukertilfredshet. Et høyt sykefravær kan bidra negativt til kvaliteten. Manglende vedlikehold av barnehagebygg kan også ha en negativ innvirkning. Blant annet er kontorforholdene til de ansatte i barnehagen av variabel kvalitet slik at gjennomføring av planleggingstid for pedagoger blir krevende. Handlingsrom med tilgjengelig driftsramme Barnehagerammen kompenseres for lønns- og prisvekst i kommunale barnehager, mens tilsvarende økning i tilskuddssatsen til de private barnehagene må legges inn som tiltak. Barnehagerammen må også justeres i henhold til utviklingen i barnetallet og endring i behovet for barnehageplasser. I tillegg må barnehagerammen kompenseres for den nye nasjonale ordningen for redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid som ble innført høsten Behov 1 Årlig økning i tilskuddssats til private barnehager Tilskuddssatsen til private barnehager økes hvert år på grunn av lønns- og prisvekst i kommunale barnehager. Dette er lovpålagt i henhold til Forskrift om likeverdig behandling ( ), og årlig økning er beregnet til ca. 13 millioner kroner. Behov 2 Befolkningsutvikling / redusert barnetall Antall barnehageplasser har blitt redusert fra høsten Helårseffekten for 2016 medfører et redusert rammebehov på ca. 8 millioner kroner. Behov 3 Inntektsgradert foreldrebetaling og gratis kjernetid I statsbudsjettet for 2015 ble det bevilget 235 millioner kroner til innføring av nasjonal ordning for reduksjon i foreldrebetalingen. Den går ut på at ingen husholdninger skal betale mer enn 6 % av inntekten sin for en barnehageplass fra og med 1. mai Barnehagerammen ble i 2015 styrket med 2,2 millioner kroner. Helårskostnaden i 2016 vil utgjøre ca. 4 millioner kroner, og rammen må derfor styrkes med 1,8 millioner kroner. Fra 1. august 2015 ble det innført gratis kjernetid i barnehagen for alle 4 5-åringer i familier med

43 42 inntekt under en grense fastsatt av Stortinget. Kommunene fikk en økning i revidert nasjonalbudsjett 2015 på 51 millioner kroner, og for Tromsø utgjorde dette ca Barnehagerammen er ikke kompensert for kostnaden knyttet til gratis kjernetid i 2015, og må derfor styrkes tilsvarende helårskostnaden for 2016 med 1,8 millioner kroner. Totalt må barnehagerammen styrkes med 3,6 millioner kroner. Kommunene kompenseres for dette gjennom rammeoverføringen. Behov 4 - Styrking av barnehagenes ledelse Kommunestyret vedtok i sak 54/14 «Organisering av sentrumsbarnehagene» at ekstra pedagogisk eller administrativ ressurs i barnehager med 5 og 6 baser skulle vurderes i forbindelse med økonomiplanen. Ekstra ressurs i de største barnehagene vil kunne styrke arbeidet med blant annet faglig oppfølging og veiledning av personale. Dette vil gi økt faglighet, mer kompetanse og bedre kvalitet, noe som igjen kan påvirke mestring, trivsel og arbeidsmiljø. I tillegg vil en ekstra ressurs knyttet til barnehagen gi fagleder mer tid til ledelse og organisasjonsutvikling. Det vil kunne gi en positiv effekt på sykefraværet, og medføre reduserte vikarkostnader. Styrking av ledelsen og administrasjonsfunksjonen i de største barnehagene vil utgjøre 6 halve stillinger, dvs. 3 årsverk. Beregnet kostnad vil være ca. 2 millioner kroner per år. En slik økning vil også medføre økning i tilskuddet til de private barnehagene med tilsvarende beløp. På grunn av endring i forskriften vil dette først få konsekvenser for tilskuddet to år etter at tiltaket er iverksatt i de kommunale barnehagene. Total kostnad for tiltaket er derfor 2 millioner kroner de to første årene, deretter 4 millioner kroner per år. Byrådet finner ikke rom for å prioritere dette tiltaket. Behov 5 kontorplasser til pedagogisk personale Det ble i 2011 gjort endringer i arbeidstidsbestemmelsene (SFS2201) for pedagogisk personale i barnehage. Arbeidstidsavtalen åpner blant annet opp for at planleggingstiden til barnehagelærerne skal være mer bundet til arbeidsplassen. I nemndskjennelsen fra januar 2014 fastslår nemdas leder følgende: «Det er en leders ansvar å legge til rette for at timene kan bli brukt som forutsatt og at de fysiske arbeidsforholdene er tilfredsstillende når tiden nyttes». I tillegg har Arbeidstilsynet slått fast at kravene til kontorplasser for barnehagelærere skal være det samme som for andre yrkesgrupper. Disse kravene er hjemlet i arbeidsmiljøloven, samt i arbeidsplassforskriften. Kontorforholdene til de ansatte i barnehagene er av meget variabel kvalitet og det er store behov for opprustning i mange barnehager for å kunne tilfredsstille disse kravene. Det bør startes et arbeid med å kartlegge kontorforholdene i alle barnehagene. Dette vil danne grunnlag for videre arbeid med å oppgradere barnehagene med tilfredsstillende kontorarbeidsplasser for de ansatte. Eventuelle kostnader knyttet til dette vil bli lagt frem i neste økonomiplan. Oversikt over nye tiltak

44 43 Nr Ansvarsramme 1202 barnehage Årlig økning i tilskuddssats private bhg Nedgang i barnetall - redusert behov for barnehageplass Inntektsgradert foreldrebetaling og gratis kjernetid 4-5 åringer Sum nye driftstiltak Innsparingstiltak Det foreslås ingen innsparingstiltak for barnehagerammen. Høsten 2015 forventes det at tilnærmet alle barn får tilbud om plass, inkludert ikke-rettighetsbarn. Dette er i tråd med byrådets politiske plattform, som uttrykker at alle barn skal ha lik tilgang til barnehageplass uavhengig av når på året barnet er født. Nedleggelse av barnehageplasser til ikke-rettighetsbarn, vil bety nedleggelser av kommunale barnehageplasser. De to siste årene har det vært flere nedleggelser av kommunale barnehager og avdelinger. Ytterligere nedleggelser vil være uheldig både for de ansatte og omdømmet til de kommunale barnehagene. Kommunen kan bli sett på som en lite attraktiv arbeidsgiver og det kan bli vanskeligere å rekruttere kvalifisert bemanning. Det vil også kunne medføre at foreldre ikke ønsker å velge kommunale barnehager. I tillegg viser prognosene at behovet for barnehageplasser vil øke igjen om et par år, og det vil være lite hensiktsmessig å legge ned kommunale barnehageplasser og si opp ansatte kun basert på et kortsiktig perspektiv. Tverrfaglig arbeid Barnehagene har et undervisningsprogram (UKI 47/13) vedrørende arbeidsmodell for tverrfaglig samarbeid overfor barnehagebarn. Det er til enhver tid 8 barnehager med i undervisningsopplegget og disse deltar i tre år før nye barnehager rulleres inn i programmet. Modellen omhandler teoriundervisning, lesesirkler og tverrfaglige samarbeid med blant annet helsestasjon, barnevern og PPT. Bedre tverrfaglig innsats, BTI (KS 101/12) er en modell for tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid som startet i de kommunale barnehagene høsten 2014 gjennom samlinger og kompetanseheving. I 2015 jobbes det med systematisering og implementering av rutiner og strukturer, ta i bruk tverrfaglige møteplasser der blant annet helsesøster, PPT og barnevern møter. Det igangsettes elektronisk løsning for samhandling med foreldre og andre aktører (elektronisk stafettlogg). Høsten 2015 vil også de private barnehagene få denne opplæringen. Det er utarbeidet et nettbasert kurs for å styrke kompetansen om vold og overgrep i nære relasjoner i barnehage og skole. I 2015 ble det innført ressursteam knyttet til forebygging og tidlig innsats. Dette er et samarbeid mellom barnehager og PPT, hvor målet er riktig tiltak så tidlig som mulig til barn i risiko.

45 Forebyggende helse Oversikt ansvarsramme 1203 Forebyggende helse Netto ansvarsramme før tiltak Tidligere års vedtak Tekniske endringer Byrådets forslag til nye tiltak Helårseffekt helsesøstertimen Tilbakeføring Kroken/Tr.dalen helsestasjon Sum tiltak Netto ansvarsramme etter tiltak Satsingsområder: Styrking helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Flytting av Sentrum helsestasjon til nye lokaler Online timebestilling Vaksinasjonskontoret Beskrivelse av enheten Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ivareta det helhetlige forebyggende og helsefremmende arbeidet rettet mot gravide, barn og unge i alderen 0-20 år, ved å forebygge sykdom og skade og fremme god fysisk og psykisk helse. Enheten har også ansvar for drift av helsestasjon for ungdom. Tvibit, Tromsø Vaksinasjonskontor og to Familiens Hus med Åpne barnehager. Føringer for tjenesten Følgende lover, planer og vedtak gir føringer for kommunehelsetjenesten og Forebyggende helsetjenester: Lov om helse - og omsorgstjenester av og 3-3 Folkehelseloven av Analyse St. meld nr. 47, Samhandlingsreformen Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten nr. 450 med tilhørende veileder Utviklingstrekk innen sektoren Mange nye lovpålagte oppgaver er tillagt tjenesten uten at det følger med ekstra ressurser. Eksempler på dette er nye nasjonale retningslinjer for veiing og måling, nye vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet (Rotavirus), systematisk oppfølging av premature, helseundersøkelse med tanke på kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og kartlegging av psykisk helse/rus/vold i nære

46 45 relasjoner i helsestasjonsarbeidet. BCG-vaksinering av nyfødte utenlandske spedbarn er overført fra spesialisthelsetjenesten til kommunen fra 1. juli Nye retningslinjer for barselomsorgen (2014) med tidligere utskrivning etter fødsel gir økt press på helsestasjonstjenesten for å imøtekomme kravet om tidlig hjemmebesøk. Enheten kan ikke implementere alle nye oppgaver uten å redusere på annet tilbud til barn og unge. Flere anbefalte helsestasjonskonsultasjoner er allerede skåret ned på og fraviker fra anbefalt program. Vaksinasjonskontoret har siste året fått ekstra vaksinasjonsoppgaver med BCG-vaksiner til studenter. Unge etterspør mer tilgjengelig helsesøstertjeneste. Foreldrene tar oftere kontakt med helsesøster når de opplever behov for mer oppfølging sine barn/unge.. En ny trend er at ungdomsforeldre etterspør foreldreveiledningstilbud i kommunen. Selv om ungdom i hovedsak har det bra og trives både med skole og foreldre, så viste undersøkelsen Ungdata i Tromsø 2014, at mange unge sliter psykisk og med stressrelaterte plager. Skolehelsetjenesten har de siste årene sett endring av helseproblemer fra den tradisjonelle somatiske problematikken til i større grad psykiske vansker og atferdsproblemer hos barn og unge. Det er områder i kommunen som kan se ut til å ha større utfordringer enn andre, eksempelvis fastlandet. Levekårsrapporten fra Tromsø understøtter dette. Helsesøstre rapporterer om mange barn som opplever mobbing og andre som sliter med vansker etter foreldrekonflikter og samlivsbrudd. Mange barn lever i 50/50 % bo-fordeling mellom far og mor. Det rapporteres om flere og vanskelige foreldrekonflikter hvor helsepersonell må søke råd hos jurist i kommunen. Kommunepsykologen for barn og unge bruker mest tid individrettet arbeid. Det blir mindre tid som tiltenkt stillingen til å styrke det forebyggende arbeidet med psykisk helse for barn og unge i kommunen. Andre enheter enn helsetjenesten etterspør mer kompetanse på psykisk helse. Skolehelsetjenesten ser behov for å drive flere grupper for elever som har opplevd samlivsbrudd i familiene. En positiv trend er større tverrfaglig samarbeid om barn og unge. Det krever mer tid og tilstedeværelse i ansvarsgrupper og samhandling med andre tjenester, men reduserer direktetid i kontakt med barn, særlig i skolene hvor en i større grad kunne samarbeide med skolen om helsefremmende og forebyggende tiltak, da mer på systemnivå for hele målgruppen. Hva er vi gode på og hva kan bli bedre? Enheten har personell med høy kompetanse, deltar i tverrfaglige prosjekter og involverer andre enheter med målgruppen barn og unge. Personalet har vist stor fleksibilitet for innsatsområder hvor deres kompetanse etterspørres. Samarbeidet innad er godt. Rekruttering av personell er bra. Sykefraværet har vært relativt lavt over flere år. Her er likevel rom for forbedringer på enkelte tjenestesteder. Det har vært utfordringer i enheten på Sentrum helsestasjon med dårlige lokaler som har medført utflytting i perioder og omlegging av driften. Helsestasjonen har nå midlertidig flyttet ut av Torgsentret etter 20 års leie til Hvilhaug. Ansatte på helsestasjonen har vist stor innsats, fleksibilitet og velvilje og har stått på for å holde driften gående på tross av problemene. Det er gode tilbakemeldinger fra brukerundersøkelser fra helsestasjonen og i ASSS-sammenheng kommer Tromsø ekstra godt ut. Enheten har over flere år vist endringsvilje og ta nye metoder i bruk for å være ajour med dagens krav for å arbeide kunnskapsbasert og målrettet. Nye samtale verktøy som «Psykologisk førstehjelp» er tatt i bruk for å hjelpe barn og unge med å få fram egne tanker og følelser om forhold og livshendelser. Enheten har god erfaring med samarbeid med forskningsmiljøet ved universitetet i Tromsø, spesielt institutt for psykologi. Det har medført tjenesteutvikling og større kompetanse på sped- og småbarns helse, psykisk helse i svangerskapet og til ungdom ved Psykhjelpa. Dette samarbeidet skal videreutvikles til et forsøk med «psykhjelp» for gravide og den første tiden etter fødsel. Enheten har mange prosjekter som bidrar til god tjenesteutvikling. Samarbeid med forskningsmiljøer gir oss mer

47 46 kompetanse og fagutvikling samtidig som tiltakene blir evaluert vitenskapelig. Praksis i tjenesten er mer og mer kunnskapsbasert og evidens basert. Tilgjengelighet til publikum på vaksinasjonskontoret kan bli bedre og det jobbes fortsatt med onlinebestilling for brukerne. Helsestasjonstjenesten Avtalen om kjøp av jordmortjenester er sagt opp fra UNN fra 1.juli 2015 og vi har ansatt 2,5 kommunale jordmorstillinger. Nå vil sårbare grupper få mer oppfølging i svangerskapet og samarbeidet med fastleger skal vektlegges i tillegg til spesialisthelsetjenesten Unn HF Nord. Dette er en positiv dreining i svangerskapsomsorgen. Helsestasjonen har ikke fått som forventet elektronisk meldingsutveksling og får derfor mange avvik på grunn av rutinesvikt fra UNN i utsending av fødselsepikriser. Elektronisk meldingsutveksling ville sikret at sårbare familier får tidlig hjembesøk og tidlig innsats. Kortere liggetid etter fødsel og nye nasjonale retningslinjer for barselomsorgen vil kreve en ekstra oppfølging etter fødsel med fordeling av hjembesøk av jordmor og helsesøster. ASSS-tall for gjennomført hjembesøk innen 14 dager etter hjemkomst (2014) er på 84 % som er like opp under målsettingen med 85 %. Etter innføring av kartlegging av foresatte(mødre) med tegn på barseldepresjon, har enheten gitt et bedre tilbud til målgruppen for å sikre god relasjon og tilknytning foreldre/barn. Helsesøstre, kommunepsykolog og familiens Hus samarbeider om tiltak og oppfølgingen. En kompetent ambulant foreldreveileder er startet opp i vår for å gi foreldreveiledning og oppfølging i hjemmet for foreldre som kan ha problem med å nytte gjøre seg gruppetilbud. Familiens Hus med Åpen barnehage Brukerundersøkelser tilsier at dette har stor betydning for familiers sosiale nettverk, støtte og trivsel i sped- og småbarnsperioden. I Familiens Hus inngår en Foreldreveiledningsbank med flere aktuelle program for foreldreveiledning og foreldrekurs. Helsestasjoner, skoler og barnehager melder inn behov til Foreldreveiledningsbanken. Mestringsgruppen «Blues Mothers» er utviklet i Familiens Hus (for mødre med tegn på barseldepresjon) og er videreført som et fast tiltak i Familiens Hus. Det samme er Familiegruppa, et tilbud til familier hvor foresatte har slitt med sin psykiske helse. Skolehelsetjenesten Skolehelsetjenesten kan komme tidlig inn og sette inn tiltak for å hjelpe barn/unge med begynnende vansker av medisinsk, sosial og psykisk karakter. Samhandlingsreformen legger også til grunn av det er behov for å satse sterkere på forebygging og innsats tidligere i et sykdomsforløp. Det er særlig i barneskolen helsesøster har fått mange og nye oppgaver. Samtidig har flere barn behov for støttesamtaler og mer oppfølging på grunn av psykiske vansker og foreldrenes konflikter. Helsesøstre har fått mange koordinatoroppgaver til individuelle planer (IP). Det tar tid fra mer grupperettet og helsefremmende oppgaver i skolene og tilgjengeligheten til elever. Skolehelsetjenesten skal i større grad kunne arbeide system rettet sammen med skolen om felles oppgaver som arbeid mot mobbing og program som «Psykisk helse i skolen». Det er vedtatt innført obligatorisk helsesøstertime i skolene fra og med skoleåret 2015/2016. Helsesøstre i den videregående skole, rapporterer at de møter unge med psykiske vansker med tegn på angst/depresjon, søvnproblemer, selvskading og relasjonsproblematikk. De sliter med konsentrasjon og mangler motivasjon for skolen. Frafall fra videregående skoler er ofte resultat av slike forhold. Samarbeidet med de fylkeskommunale skolene er godt. Det er fortsatt et ønske om søke å styrke kommunes tilbud i de videregående skolene for å støtte flere unge med helsesamtaler og oppfølging for å forhindre frafall. Et prosjekt er igangsatt på statlige midler for å gi elevene her bedre tilgjengelighet til helsesøster og tid for mer tverrfaglig for å forhindre frafall i 2015.

48 47 Helsestasjon for ungdom, Tvibit er et godt lavterskeltilbud for unge. De fleste brukerne er ca år. Vi ser likevel flere unge som har droppet ut av skole, er arbeidsledig, lærlinger eller nylig tilflyttet til Tromsø som søker helsestasjonens tjenestetilbud. Det viser et behov for lavterskeltilbud til flere unge over 20 år som står utenfor skole, utdanning og arbeid. Ansatte gjør en stor innsats i små og uhensiktsmessige lokaler, men er ser fram til nye lokaler i Brannstasjonsprosjektet. Om flytting blir realisert i 2015, vil noe ekstra kostnader kunne påregnes. Dette vil søkes finansiert over egen ramme i tillegg til årlige statlig bevilgning til helsestasjon for ungdom på om lag kr Handlingsrom med tilgjengelig driftsramme Tjenesten driver i hovedsak kun med lovpålagte oppgaver og er av den grunn problematisk å gjøre store rasjonaliseringstiltak. Likevel er alle konsultasjoner nøye gått gjennom for å finne rom for å ta i bruk kartleggingsverktøy uten å måtte redusere på andre tilbud. Dette har helsestasjonsvirksomheten klart. Når en har tatt ut noen av anbefalte konsultasjoner, har helsestasjonene fortsatt en dag pr uke til drop-in timer. Enheten har holdt så lave driftskostnader som mulig og stillinger holdes vakant i deler av året når dette er mulig. Alle distrikts helsestasjoner er nå nedlagte uten at det har medført noen større vansker for brukerne. Dette gir noe reduserte driftsutgifter på skyss/reisetid. Det arbeides fortsatt med tilgjengelig online-bestilling til vaksinasjonskontoret i samarbeid med Itavdelingen i kommunen. Effektivitet kan økes med inntak av flere pr dag med tilbud om vaksinering om den tekniske siden kan løses. Forventet innsparing ble ikke tatt fullt ut i Sentrum helsestasjon skal inn i Austad AS sine lokaler i Areal vil bli tilpasset og mer hensiktsmessig for sin drift etter lang tid med dårlige lokaliteter. Selv om vaksinasjonskontor, minoritetshelsepersonell vil samles sammen med helsestasjonsdriften og jordmorsenteret, vil leiepris bli høyere enn i Torgsentret. Forrige års beregning av leiepris lå på kroner i merutgifter. Dette forventes å kunne dekkes innenfor rammen på grunn av noe statlig medfinansiering, spesielt for asylant- og flyktningehelse. Behov 2016 Obligatorisk helsesøstertime Innføring av obligatorisk helsesøstertime for å styrke helsefremmende og forebyggende arbeid blant barn og unge i våre skoler, er et positivt tiltak. Det ble i Kommunestyret den 27.mai 2015 vedtatt å øke rammen med kroner for innføring av tiltaket i Den årlige kostnaden er på 1,5 millioner kroner. Det er derfor behov for å styrke tjenesten med ytterligere kroner i planperioden for å få helårseffekt av tiltaket. Tjenesten i et tverrfaglig perspektiv, hvordan kan tjenesten bidra overfor andre? «Bedre tverrfaglig innsats» BTI krever tid for personell i skolehelsetjenesten for å delta i utvidet ressursteam både i skoler og barnehager. En utsettelse av ansettelser i skolehelsetjenesten vil måtte gå ut over det tverrfaglige samarbeidet som i neste ledd går ut over barn og unges beste. Skolene etterspør mer helsesøsterressurser nettopp til dette arbeidet og til mer tid for samarbeid om oppfølging av enkeltelever. Vi har erfart at kommunepsykologen i enheten har bidratt positivt med kompetanseheving inn til barnehager. Det bør vurderes om psykolog ressurser kan avsettes til veiledning og undervisning for andre grupper som har ansvar for barn og unge. En mulig løsning er en samfinansiering over flere enheter i byrådsavdelingen for å få dette til.

49 Barnevern Oversikt ansvarsramme 1204 Barnevernstjenesten Netto ansvarsramme før tiltak Tidligere års vedtak Tekniske endringer Netto effektivisering/styrking Byrådets forlag til nye tiltak Reduksjon i antall årsverk Sum tiltak Netto ansvarsramme etter tiltak Satsingsområder: Tilpasse tjenesten i henhold til forventet vekst i antall barn under omsorg. Fokus på samarbeid med andre tjenester for å forebygge/redusere antall omsorgsovertakelser. Barneverntjenestens klienter er barn og unge under 18 år. Barneverntjenesten har videre et lovpålagt ansvar for ettervern og oppfølging av ungdom mellom år dersom ungdommen samtykker til dette og tiltak er iverksatt før fylte 18 år. Barneverntjenesten er en enhet med til sammen 84,5 årsverk. Økningen i årsverk siste årene skyldes regjeringens styrking av barneverntjenesten samt at tjenesten selv har styrket bemanningen med oppfølging av barn under omsorg, samt ansatt egne tilsynsførere. Tjenesten er organisert i 4 operative avdelinger samt en ressursavdeling. Tjenesten etablerte i 2011 en ressursavdeling som utfører og koordinerer hjelpetiltakene som utføres i familiene. Ettersom Bufetat fra har sluttet med å gi bistand i form av hjemmebaserte tjenester, dvs hjelpetiltak, har dette vist seg å være en svært proaktiv og riktig etablering. Med nevnte endringer fra Bufetat vil det i tiden fremover medføre et hovedansvar for den kommunale barneverntjenesten å implementere ny metodikk og ikke minst utføre tiltakene i hjemmene. Tjenesten er for øvrig organisert i henhold til problematikk og barns alder som gjør at kunnskap og kompetansen til tjenesten spisses og at barn og unge skal få riktig hjelp til rett tid. Barneverntjenestens arbeid er hjemlet i lov om barneverntjenester. Våren 2013 ble det lagt frem og vedtatt endringer i barnevernloven, loven er igjen under revidering. Det er gjort noen tydelige verdimessige grep i tillegg til endringer av finansieringsansvaret og faglig samhandling mellom stat og kommune. Blant annet har kommunale egenandeler ved plasseringer i institusjon og sentre for foreldre og barn med økt med 70 % fra 2013 til Endringene i finansieringsansvaret ble gjort for å stimulere kommunene til å plassere flere i fosterhjem i stedet for institusjon. Samtidig er det et paradoks at Bufetat ikke er i stand til å levere et tilstrekkelig antall fosterhjem.

50 49 Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren igangsetter nå arbeidet med en stortingsmelding om fosterhjem, den første i sitt slag. Flere rapporter de siste årene peker på utfordringer i fosterhjemsomsorgen. Meldingen skal bidra til en bedre og mer stabil hverdag både for fosterbarna og fosterfamiliene. Det nedsettes videre et lovutvalg som skal se på hvordan barnevernloven fra 1992 kan forenkles. Loven og forskrifter har blitt endret en rekke ganger og regelverket fremstår derfor som usammenhengende og lite oversiktlig. Dette vil bedre rettsikkerheten for barna og gjøre loven mer tilgjengelig. Det er videre varslet at flere store og mellomstore kommuner skal kunne delta i et forsøksprosjekt der kommunene får overført flere statlige arbeidsoppgaver, prosjektstart vil være i Hvilke oppgaver som det statlige barnevernet (Bufetat) utfører i dag og som skal ivaretas av forsøkskommunene i prosjektperioden, er så langt ikke avklart. Regjeringsplattformen er utgangspunktet for de utredningene som nå gjøres om endringer i barnevernet og overføring av oppgaver må ses i sammenheng med dette. Om dette vil få økonomiske konsekvenser i økonomiplanperioden er for tidlig å si på nåværende tidspunkt. Avvik og sanksjonering: Barneverntjenesten arbeider kun med lovpålagte oppgaver og har strenge lovpålagte krav med blant annet tidsfrister. Barneverntjenesten rapporterer på oppfølgningen av disse kvartalsvis til fylkesmannen og hvert halvår til BLD. Fylkesmannen gjennomførte i 2013 tilsyn i barneverntjenesten barn under omsorg der det ble påpekt avvik. Barneverntjenesten har fremdeles utfordringer med å få lukket disse avvikene. I 2014 hadde tjenesten oversittelser på tidsfrister i undersøkelsessaker der tjenesten var i møte med fylkesmannen vedr. saken. I 2.kvartal i 2015 er tjenesten ajour og overholder disse tidsfristene. Fylkesmannen kan sanksjonere avvik med bøter til kommunen og har tidligere gjort dette i KomRev Nord har gjennomført en systemrevisjon av barneverntjenesten våren 2014 som omhandler det forbyggende barnevernet i Tromsø kommune, om saksbehandlingen ved barneverntjenesten er i henhold til regelverket samt interkontrollen i enheten. Rapporten skal politisk behandles våren Hva er vi gode på, hva kan vi bli bedre på? Meldinger: I 2014 var det en nedgang i antall meldinger med 14 % sammenlignet med Ved utgangen av mars 2015 er nivået likt tilsvarende periode i Undersøkelser: Tromsø kommune har over år hatt flest barn med barnevernundersøkelser sammenlignet med andre kommuner i ASSS nettverket. I april 2013 startet barneverntjenesten et «mottaksprosjekt» hvor formålet er å effektivisere, systematisere og arbeide kvalitativt bedre med de meldingene tjenesten mottar. I 2014 var det en nedgang i antall opprettede undersøkelser med 13.5 % i forhold til Dette er en ønsket retning med arbeidet med meldinger til barneverntjenesten. Hjelpetiltak: Fra 2011 til 2013 har det vært en betydelig nedgang av barn med hjelpetiltak i hjemmet. Fylkesmannsrapporteringene viser at det i 2014 var det en nedgang i antall barn med hjelpetiltak på 9,2 % i forhold til Dette er en ønsket retning med tanke på at Tromsø kommune over år har hatt flest barn med hjelpetiltak i ASSS nettverket. Likevel ligger Tromsø kommune fortsatt høyest av sammenlignbare storbykommuner. Det er i skrivende stund ikke tilgjengelig tall for 2014 fra ASSS nettverket. Omsorg:

51 50 Fra 2011 til 2012 har antall nye barn under omsorg økt med 17 %. Fra 2012 til 2013 har det vært en ytterligere økning med 14 %. I 2014 ble 27 nye barn under omsorg av Tromsø kommune, noe som er en nedgang på 16 % i forhold til rekordåret Nivået er likevel likt gjennomsnittet for de siste fire årene. For 2015 forventes det at antall nye barn under omsorg vil ligge rundt 2014 nivå. Det er antall barn under omsorg som er den største kostnadsdriveren i tjenesten. Nye omsorgsovertakelser er arbeidskrevende, både i forhold til fosterhjemsgodkjenninger og etablering og oppfølging av barn i nye familier. De nye sakene krever dermed store personalressurser i tillegg til de direkte kostnadene til fosterhjem og institusjonsplasser. Analyse: Sammenlignet med andre ASSS kommuner har barneverntjenesten en høyere andel barn med barneverntiltak enn gjennomsnittet. Barneverntjenesten har også et høyere antall barn under omsorg enn gjennomsnittet. Det kan stilles spørsmål ved om terskelen for å få hjelp fra barneverntjenesten i Tromsø kommune er for lav, og at antall omsorgsovertakelser er for høyt sammenlignet med praksis i andre sammenlignbare kommuner. Figuren viser Tromsøs score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for Barnevern Barneverntjenesten opplever at samarbeidet og samhandling med andre enheter fortsatt byr på utfordringer når barneverntjenesten vurderer det riktig å henlegge en melding eller en undersøkelse, eller etter en periode trekke seg ut for å henlegge en barnevernssak. For at tilstrømningen til barneverntjenesten skal kunne avta eller stabilisere seg er det viktig at det i kommunen tenkes helhetlig og tverrfaglig. Implementeringen av BTI vil føre til at det etableres en helhetlig og tverrfaglig tiltakskjede for avhjelpe barna og familien. Det vil likevel ta tid før en ser effekten og resultatene av dette. En forklaring til nedgangen til antall bekymringsmeldinger i 2014 kan kanskje forklares ved arbeide i faser før en sender en melding. Sykefravær/nærvær: I 2013 var sykefraværet i barneverntjenesten på hele 19,7 %. I 2014 var fraværet redusert til 13.4 %. Barneverntjenesten har av den årsak iverksatt ulike typer tiltak i løpet av 2014 og 2015 for å styrke nærværet med de merkostnader det innebærer. Det høye sykefraværet i 2013 har førte til etterslep i

52 51 arbeidet med lovpålagte arbeidsoppgaver og således avvik ved den siste halvårsrapporteringen til Fylkesmannen i Sykefraværet så langt i 2015 er høyere enn i samme periode i 2014, men det forventes at sykefraværet skal reduseres da flere med langtidsfravær er på vei ut av tjenesten. Handlingsrom innenfor rammen: KOSTRA funksjon 244 drift har i hovedsak økt som følge av lønnsoppgjørene. Fra 2013 til 2014 ser vi imidlertid en større økning i driften. Dette skyldes i hovedsak midlertidig styrking av saksbehandlere, reduksjon i sykelønnsrefusjoner som følge av redusert fravær, og økte kostnader til tolketjenester. Kostnadene til F 251, barneverntiltak i familier har hatt en nedgang siste tre år. Dette er i tråd med tallene som viser at antall barn med tiltak har blitt redusert, men fremdeles høyest i ASSS nettverket. Kostnadene til F 252 Barneverntiltak utenfor familier (barn under omsorg), har økt hvert år i takt med antall nye omsorgsovertakelser, samtidig som det har vært en stor økning i kommunale egenandeler siste to år. Regnskap per KOSTRA funksjon Prognose 2015 F 244 Barneverntjenester (drift) F 251 Barneverntiltak i familier F 252 Barneverntiltak utenfor familier (barn under omsorg) Sum Tabellen viser utviklingen i kostnader per KOSTRA funksjon i perioden Enheten ønsker større fokus på skolevegring i Tromsø kommune for å unngå plasseringer av ungdom i regi av barneverntjenesten. Enheten ønsker videre en avklaring på gråsonesaker mellom barneverntjenesten og tildelingskontoret. Dette da det er en grunnleggende uenighet om fortolkning av loven og hvem og hvilke klienter som skal være i barnevernets portefølje. Dette antar vi kan medføre at enkelte klienter kan få like bra eller bedre oppfølging fra helse og omsorg til en langt lavere kostnad enn plasseringer fra barneverntjenesten som er svært kostbare. Dette tatt i betraktning refusjonsordningen for ressurskrevende tjenester inne pleie og omsorg. Nye behov: Tjenesten må styrkes årlig med kr. 7 millioner i økonomiplanperioden til klient- og driftskostnader, og da i all hovedsak tilknyttet barn under omsorg av Tromsø kommune. I den sammenheng er igangsatte endringer og kommende endringer i statlig barnevern Bufetat, en faktor som øker kommunens utgifter jfr. Kommunestyre-sak 96/14. Det forutsettes at Barneverntjenesten starter et nytt budsjettår med en ramme som er reell i forhold til de lovpålagte tjenester og oppgaver som skal utføres. Dette for å stabilisere tjenesten og unngå å komme i samme situasjon med høyt sykefravær og store avvik. Med de skisserte nye behovene vil Barneverntjenesten under dagens kjente forutsetninger ha en ramme som oppleves å ligge på et riktig nivå. Byrådet finner ikke rom for å prioritere dette tiltaket. Effektiviseringstiltak: Barneverntjenesten er en førstelinjetjeneste som arbeider med lovpålagte oppgaver og tjenester hvor det i liten grad er mulig å redusere tjenesteomfanget, eller på annet vis redusere det klientorienterte forbruket. Nye tiltak er iverksatt og tjenesten arbeider fortløpende med å utarbeide nye effektiviseringstiltak som ikke går ut over lovpålagte oppgaver og tjenester.

53 52 I økonomiplan for ble det vedtatt at barnevernstjenesten skulle få en økning på et årsverk per år fra 2016 til Dette var på bakgrunn av økt saksmengde og oppfølging knyttet til økningen i nye omsorgsovertakelser. Som innsparingstiltak foreslår byrådet at dette tiltaket fjernes. Beskrivelse av tiltak Virkning og konsekvens Fra år Beløp Vedtatt økning i økonomiplan oppheves. Gjelder økning med ett årsverk per år fra 2016 til Kan medføre avvik på lovpålagte oppgaver som kan sanksjoneres ved bøter fra fylkesmannen. Det vil også kunne medføre økt sykefravær og mulige erstatningskrav i fremtiden

54 Flyktningtjenesten Satsingsområder: Sikre langsiktighet og forutsigbarhet i fulltidstilbudet til deltakere i introduksjonsprogram. Langsiktighet og forutsigbarhet i boligtilbudet. Tettere samarbeid med NAV og fylkeskommunen for tidligere å avklare flyktningers helsesituasjon samt medbrakt kompetanse. Målgruppen er nyankomne flyktninger med oppholdstillatelse, som bosettes etter forutgående avtale med Integrasjons- og mangfolds direktoratet. (Asylsøkere og deres søknad om beskyttelse er en statlig oppgave. Kommunen har begrensede plikter i forhold til denne målgruppen ss. barnevern, helsetjenester, skolegang etc.) Enheten har 26 ansatte fordelt på to avdelinger, hver ledet av en avdelingsleder. Avdelingene har henholdsvis enslige mindreårige og voksne flyktninger med og uten familie som målgrupper. Enheten framstår i store trekk som en koordinerende og kartleggende enhet der man i neste instans kjøper tjenester fra andre kommunale enheter ss. språkopplæring, kultur, barnevern, forebyggende helse, barnehage osv. I tillegg kjøpes også tjenester fra private leverandører ss. Røde Kors og Troms Produkt. Bosetting- og integreringsarbeidet er finansiert av statlige midler. Det følger med statlige integreringspenger for hvert individ og midlene mottas over en femårsperiode forutsatt at individet blir boende hele tiden i kommunen. Ved flytting i perioden overføres penger til sekundærkommunen. Enheten er selvfinansierende både med hensyn til drifts- og klientbudsjett. I 2014 hadde enheten en inntekt på kr. 108,5 millioner og en kostnad på kr. 94,7 millioner. Årsaken til det positive resultatet var hovedsakelig mange familiegjenforeninger. Føringer for tjenesten i planverk (kommuneplan, sektorplaner, lovverk) og vedtak. Det er Stortinget som fastsetter rammene for flyktning- og integreringspolitikken. Stortinget legger også rammer for kommunenes integreringsarbeid gjennom introduksjonsloven og gjennom fastsettelse av størrelsen på integreringstilskuddet kommunene får når de bosetter flyktninger. Flyktninger som bosettes etter avtale med staten i Tromsø kommune nyter godt av det kommunale tjenestetilbudet enhver borger av kommunen har rett på. I tillegg har den voksne delen av målgruppen rettigheter og plikter etter introduksjonsloven. Tromsø kommune har plikt til å sørge for at flyktninger og deres familiegjenforente får individuell opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og at de får tiltak som forbereder dem til arbeidslivet. Det bosettes 125 nye personer jf kommunestyrevedtak gjeldende for Utviklingstrekk innen sektoren Den statlige etterspørselen etter bosettingsplasser i Tromsø kommune varierer fra år til år. Den til enhver tid gjeldende asyl- og flyktningpolitikken er sterkt førende for statens etterspørsel overfor kommunen. Det er viktig fra kommunens side å ta høyde for at reell etterspørsel om bosettinger møtes med tilhørende kostnadssvarende ressurser både i fht bemanning og kjøp av tjenestetilbud til målgruppen. Tromsø kommune er en av flere etterspurte bosettingskommuner i Nord-Norge. Integrasjons- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har lovet at Tromsø kommune også i framtiden vil være en etterspurt

55 54 bosettingskommune både på grunn av kommunens bemannings- og økonomiske organisering av bosettings- og integreringsarbeidet, samt på grunn av det kommunale tilbudet som finnes innen helse og utdanning. Kommunestyret behandlet sak om bosetting av flyktninger i 2015 og 2016 Ksak 102/15. Det ble gjort bl.a. følgende vedtak: Det vil være mulig å fremskaffe boliger, barnehageplasser og personell til å ivareta skole, helsetjenester og tjenester fra NAV. Innenfor dagens økonomiske ramme har kommunene ikke mulighet til å ta i mot ekstra flyktninger uten at kommunen får dekket alle økte utgifter tl dette fra Staten. Tromsø kommune gir tilbakemelding til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet om at Tromsø kommune påtar seg å bosette 195 flyktninger (deriblant 70 fra Syria) i 2015 og 2016, under forutsetning av at alle økonomiske kostnader til dette dekkes av Staten. Dette vedtaket vil kreve god planlegging og oppfølging i planperioden. Bofellesskapet for enslige mindreårige Flyktninger (EMF) Harmoni Bofellesskap for EMF er en avdeling under Flyktningtjenesten. Bofelleskapet ledes av avdelingsleder, og det er 8 ansatte i døgnkontinuerlig turnus i fellesskapet. Bofellesskapet er et frivillig botilbud for ungdom fra 15 til 18 år. Det er plass til 13 beboere i bofellesskapet, og botiden er fra 1-2 år. Etter endt botid i bofelleskapet flytter ungdommen ut i egen bolig. Det er grunn til tro, med bakgrunn i den flyktningkrisen vi nå opplever, at det vil bli behov for økning i antall plasser for enslige mindreårige flyktninger i Tromsø. Dette er et arbeid som må vurderes igangsatt tidlig i planperioden. Hva er vi gode på og hva kan vi bli bedre på? Staten ved IMDi har sagt at Tromsø kommune er gode på kommunal organisering av bosettings- og integreringsarbeid. Flyktningtjenesten i Tromsø er egen enhet, den er selvfinansierende og den har klare resultatmål i forhold til målgruppen. Flyktningtjenesten har også indikatorer som viser hvorvidt integreringsarbeidet leder til økonomisk selvstendiggjøring og dermed økonomisk bidragsyting til lokalsamfunnet. I NOU 2011:7 (Velferd og migrasjon) omtales dagens voksenopplæringstilbud til målgruppen. I Tromsø kommune arbeider Voksenopplæringa og Flyktningtjenesten mer og mer i retning av å imøtekomme NOU ens påpekninger. Stikkordet er individrettet språkopplæring og arbeidsplassen som språktreningsarena. Rasjonaliseringstiltak/effektiviseringstiltak innen tjenesten Forutsatt at enheten holder budsjettet og målgruppen får de lovpålagte tilbudene så synes det ikke å være behov for rasjonalisering. Effektiviseringstiltaket er som tidligere nevnt et mer målrettet språkopplæringstilbud. Handlingsrom med tilgjengelig driftsramme Flyktningtjenesten er selvfinansierende både med hensyn til drifts- og klientkostnader. Handlingsrommet er tilstrekkelig og kommunen oppfyller det krav til tjenestetilbud og tjenesteorganisering som staten fordrer gjennom de økonomiske overføringene.

56 55 Tjenesten i et tverrfaglig perspektiv, hva kan tjenesten bidra overfor andre Flyktningtjenesten er i store trekk en koordinerende enhet, der man via internkjøp fra andre kommunale enheter gir målgruppen det lovpålagte tjenestetilbudet. Flyktningtjenestens etterspørsel hos andre enheter bidrar til en normalisering av målgruppen i det lokale samfunnsbildet: målgruppen er borgere på lik linje med andre og integreres og inkluderes i dette bildet. Det diametralt motsatte ville være opprettelsen av særenheter og særtilbud hvilket ville bidra til en stigmatisering av flyktningene.

57 56 Byrådsavdeling for helse og omsorg Byråd: Kristoffer Kanestrøm (Frp) Politisk rådgiver: Kristian Wilsgård (Frp) Kommunaldirektør: Eva T. Olsen Byrådsavdeling for helse og omsorg består av etat for sykehjem, etat for hjemmetjenester, etat for oppfølgingstjenester og etat for helsetjenester, og i tillegg enhetene Tildelingskontoret, Boligkontoret og NAV Tromsø. Byrådsavdelingen omfatter ansvarsrammene sosialtjeneste, pleie og omsorg, boligtiltak og kommunehelse. Satsingsområder: Flere boliger for alle brukergrupper Styrking rus og psykiatri tjenester og boliger Styrke tilbudet til psykisk utviklingshemmede dagtilbud og boliger Riktig dimensjonert omsorgstrapp med flere dagsenterplasser Flere ansatte med fagkompetanse i hele stillinger Kvalitetsutvikling i tjenesten Innledning Byrådet legger frem et helse- og omsorgsbudsjett som møter fremtidens behov gjennom betydelige investeringer. Det skal bygges langtidsplasser i bo- og velferdssenter, korttids- og rehabiliteringsplasser i helsehus og ulike boligprosjekter til personer med utviklingshemming og mennesker med rusproblemer og psykiske helseutfordringer. I tillegg foreslår byrådet å bevilge 240 millioner kroner i økonomiplanperioden til anskaffelse av nye boliger for personer som er vanskeligstilte. Byrådet er opptatt av at innbyggerne i Tromsø skal motta helse- og omsorgstjenester av god kvalitet. Arbeid med kvalitetsutvikling skal derfor være et hovedsatsingsområde for byrådsavdelingen. I fjor opprettet byrådet en egen stilling som kvalitetsrådgiver i byrådsavdelingen. Det har over lengre tid vært jobbet med en kvalitetsplan som vil danne rammeverket for kvalitetsarbeidet fremover. Kvalitetsplanen viser til prioriterte satsningsområder; Legemiddelrutiner, ernæring, fallforebygging, tvang og makt, etikk, dokumentasjon og smittevern/hygiene. Et annet viktig fokusområde er rutiner for avviksrapportering. Det er positivt at det synes å være en god kultur blant ansatte for å rapportere avvik i Kvalitetslosen. Ny organisering av byrådsavdelingen i etatsmodell ble iverksatt våren Med styrket lederkraft ønsker byrådet å oppnå forbedringer på områder som fag- og kvalitetsutvikling, samordning og koordinering, styring og økonomioppfølging. Det er satt i gang oppfølging av PWC-rapporten for best mulig ressursutnyttelse. Det er i så måte gledelig å registrere at sykefraværet i byrådsavdelingen går ned. Tallene etter 2. kvartal i år viser et sykefravær totalt i byrådsavdelingen på 9,4 %. Det er en nedgang på 1,1 prosentpoeng fra samme kvartal i fjor.

58 57 Byrådet har et mål om å redusere uønsket deltid og få flere ansatte i hele stillinger. Det er igangsatt et eget prosjekt på heltid/deltid. Siden 2011 har andelen variable årsverk blitt redusert. Behovet for helse- og omsorgstjenester øker. Samtidig er det knapphet på helse- og sosialpersonell. Det må derfor fokuseres på rekruttering og kompetanse. Det er et mål å øke andelen ansatte i tjenesten med fagkompetanse. I 2011 hadde vi 69 % ansatte med fagkompetanse. Nå har 77 % av de ansatte i tjenesten fagkompetanse, noe som er en betydelig forbedring og som plasserer Tromsø over gjennomsnittet i ASSS-nettverket. Det må tenkes nytt for å møte morgendagens omsorg på en bærekraftig måte. Byrådet vil i større grad utvikle tjenester som støtter opp under forebygging, tidlig innsats og rehabilitering. Satsingen innen hverdagsrehabilitering, velferdsteknologi og innovasjon i tjenesten skal derfor videreføres. De laveste trinnene i omsorgstrappen må bygges ut, slik som for eksempel dagsenterplasser. Strategi for utvikling av eiendommer til helse og omsorg i Tromsø mot 2030 er det sterkeste plandokumentet vi har for å utvikle de fremtidige helse- og omsorgstjenestene. Strategien handler ikke bare om bygg, men om velferdsteknologi, frivillighet, kompetanseutvikling og en godt differensiert omsorgstrapp for alle brukergrupper samtidig som den legger vekt på folkehelse og god byutvikling. Tett oppfølging av strategien er viktig, særlig i forbindelse med de kommende økonomiplanprosesser. Fritt brukervalg er innført i hjemmetjenesten. Brukerne kan velge mellom Tromsø kommune, Privat omsorg nord eller Prima omsorg. Hjemmetjenester gis i brukernes hjem og er både private og personlige tjenester. For byrådet er det derfor en selvfølge at brukerne skal kunne velge mellom ulike utførere. Konkurransen vil kunne gi mer fokus på kvalitet i tjenesten. Satsingsområder i budsjettet Byrådet foreslår en årlig økning i antall sykehjemsplasser gjennom hele økonomiplanperioden. Mellomveien 100 renoveres høsten 2015 til midlertidig bruk. I 2016 og 2017 skal det driftes 24 korttidsplasser i bygget. Dette muliggjør både en kapasitetsøkning, samt at midlertidige ekstraplasser ved sykehjemmene vil bli avviklet. Helsehuset driftes fra Mellomveien og korttidsplasser på Seminaret vil inngå i helsehuset. Samtidig foreslår byrådet at det opprettes nye institusjonsplasser på Seminaret. Fra 2018 har byrådet lagt inn drift av Otium bo- og velferdssenter. Byrådet foreslår 2,2 millioner kroner i 2016 og 3,6 millioner kroner fra 2017 til opprettelse av flere dagsenterplasser for eldre. I forbindelse med regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet vil Tromsø kommune motta 4,8 millioner kroner i Byrådet foreslår at dette brukes til styrking av den kommunale rus- og psykiatritjenesten, drift av nye botiltak, styrking til frivillige organisasjoner samt finansiering en prosjektlederstilling for implementering av ny barne- og familieenhet for bedre samhandling rundt barn og unge i risiko. Leiligheter i Blomliveien er renovert for målgruppen rus og psykiatri sommeren Byrådet foreslår at det settes av midler fra 2016 til å gi tjenester i botiltaket.

59 58 Byråden for helse og omsorg signerte i sommer kontrakt med Blå Kors om bygging og drift av 12 nye omsorgsboliger for personer med rusavhengighet i Tromsdalen. Byggestart er ventet i nær fremtid og byrådet foreslår å legge inn nødvendige driftsmidler fra Byrådet foreslår i tillegg at det bygges 10 nye omsorgsboliger øremerket psykisk helse og ytterligere 10 omsorgsboliger øremerket rus, med driftsmidler på totalt 8 millioner kroner fra I budsjettet er det lagt inn ekstra driftsmidler i 2016 og 2017 for avlastningstilbudet til personer med utviklingshemming som tidligere ble gitt i Nansenvegen i forbindelse med at dette må driftes i to lokasjoner frem til ny avlastning er ferdig på Bymyra. Byrådet har fremmet et eget boligprogram for personer med utviklingshemming. Blant annet skal det i tråd med boligprogrammet bygges et nytt bofellesskap, og byrådet foreslår å sette av driftsmidler fra Byrådet foreslår å bygge ny barnebolig på Gimle i tilknytning til ny barnehage for barn med funksjonshemming. De fire barneboligplassene på Selnes flyttes til Gimle, og i tillegg opprettes det to nye barneboligplasser. Dette muliggjør drift av fire nye avlastningsplasser på Selnes. Byrådet foreslår å sette av driftsmidler til halvårsdrift i 2017 og full drift fra I budsjett 2015 er det satt av midler til oppstart av nytt dagaktivitetstilbud for personer med utviklingshemming på Kvaløysletta. Byrådet foreslår å sette av 2,8 millioner i 2016 til drift. Fra 2016 settes det av midler til økt husleie i forbindelse med av NAV flytter i nye lokaler, og fra 2017 settes det av midler til nye lokaler for hjemmetjenesten på Tromsøya. Byrådet foreslår å styrke ergoterapitjenesten med ett årsverk fra Byrådet foreslår 2,8 millioner kroner til nye sykepleierårsverk på legevakta i forbindelse med krav i ny akuttmedisinforskrift samt 0,5 millioner kroner til innfasing av nytt nødnett. I budsjettforslaget tas det også høyde for en fortsatt timevekst i hjemmetjenesten i årene fremover. Investeringer innen helse og omsorg Byrådet satte i gang planlegging av Otium bo- og velferdssenter våren Investeringsbeslutning ble tatt i kommunestyret i juni, og kostnadsrammen på 785 millioner kroner er innarbeidet i byrådets budsjettforslag. Ferdigstilling av Otium er forventet i Det innebærer en tidsbruk på seks år fra start til slutt, noe som er normalt for byggeprosjekter av tilsvarende størrelse. Nytt helsehus i Breivika med 60 korttidsplasser ligger også inne i forslaget til investeringsbudsjett. Anbudskonkurranse er gjennomført og byggestart forventes i Helsehuset skal inneholde korttidsplasser, døgnrehabiliteringsplasser og senger for akutt heldøgns omsorg. Planlegging av ny avlastning på Bymyra for personer med utviklingshemming er i gang. Midler til dette kom inn i økonomiplanen i fjor, og disse er videreført i byrådets forslag til budsjett.

60 59 Behovet for boliger til personer med utviklingshemming er stort, og byrådet har satt av midler til bygging av et nytt bofellesskap for denne gruppen, i tråd med boligprogrammet for personer med utviklingshemming. Det er et stort behov for boliger innen rus og psykiatri. Byrådet foreslår at det settes av 51 millioner kroner til nye omsorgsboliger øremerket rus. I tillegg foreslår byrådet 51 millioner til nye omsorgsboliger øremerket psykisk helse. Byrådet har i sommer signert avtale med Blå kors om bygging og drift av 12 nye omsorgsboliger for rusavhengige. Midler til drift er lagt inn i budsjettet. Byrådet foreslår også å sette av 30 millioner kroner til bygging av ny barnebolig på Gimle i tilknytning til ny barnehage for funksjonshemmede. Kommunestyret har vedtatt boligpolitisk handlingsplan. Byrådets mål er å anskaffe 440 nye boliger for vanskeligstilte frem mot Den avsatte rammen på 33 millioner kroner årlig til anskaffelse av sosiale boliger foreslås økt til 60 millioner kroner per år totalt 240 millioner i økonomiplanperioden. Byrådet er opptatt av at de de kommunale boligene spres og integreres i ordinære bomiljø. Startlån er viktig for at flere skal settes i stand til å eie sin egen bolig. Byrådet foreslår at lånerammen for startlån økes til 200 millioner kroner i Samarbeid med Stiftelsen kommunale boliger Nytt krisesenter skal bygges av Stiftelsen kommunale boliger. Nødvendige avklaringer er foretatt mellom kommunen, krisesenteret for Tromsø og omegn og Stiftelsen kommunale boliger. Byrådet forventer byggestart i løpet av vinteren. Hardbrukshuset skal bygges i regi av Stiftelsen kommunale boliger. Tomt er valgt og det forventes at bygging kan settes i gang i løpet av våren Byrådet vil også overdra en tomt slik at Stiftelsen kommunale boliger kan realisere et prosjekt med nye boliger for vanskeligstilte. Frivillig og ideell sektor Byrådet anerkjenner det gode sosiale arbeidet som drives av frivillige og ideelle organisasjoner i Tromsø. Byrådet foreslår å videreføre alle de faste tilskuddene over sosialtjenesterammen. Som et ledd i satsingen på rus og psykisk helse foreslår byrådet å øke tilskuddet til Kafe X med kroner, øke tilskuddet til Fontenehuset med kroner og øke tilskuddet til Gatemagasinet Virkelig med kroner. Det foreslås også å gi Sjøtun sanitetsforening et tilskudd på kroner for oppstart og utvikling av prosjektet «Hjemmehospice» der døende kreftpasienter gis mulighet til å være hjemme.

61 Sosialtjenesten Oversikt ansvarsramme 1302 Sosialtjenesten Netto ansvarsramme før tiltak Tidligere års vedtak Tekniske endringer Byrådets forlag til nye tiltak Økt husleie NAV Økt tilskudd kafe X Økt Tilskudd virkelig Økt tilskudd Fontenehuset Sum tiltak Netto ansvarsramme etter tiltak Satsingsområder: Hjelpe flere unge inn i arbeid gjennom ny organisering av NAV-kontoret og vilkår om aktivitet for mottakere av økonomisk sosialhjelp Nye lokaler for NAV Tromsø Styrke de frivillige og ideelle organisasjonene Kort beskrivelse av tjenesten NAV har som oppgave å bedre levekårene for personer som er vanskeligstilt, bidra til sosial og økonomisk trygghet, fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltagelse i samfunnet. Hovedoppgaven for det kommunale tjenesteområdet er å bidra til at flere kommer ut i arbeid og videreutvikle arbeidet på fattigdomsområdet samt sikre god forvaltning av Lov om sosiale tjenester i NAV. Utviklingstrekk innen sektoren Tromsø ligger fortsatt godt under ASSS-snittet på mange av styringsindikatorene i tjenesteprofilen. Tromsø ligger lavest i ASSS på: netto driftsutgifter til sosialtjenesten, netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp og gjennomsnittlig stønadslengde for sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som viktigste inntektskilde. Tromsø har få mottakere av kvalifiseringsstønad, og det har i en årrekke vært en lav andel av mottakerne som har gått til arbeid/utdanning etter endt program. I 2014 har det skjedd en positiv utvikling ved at flere har avsluttet KVP, ved at de kommet inn i arbeid/aktivitet eller gått over på riktig ytelse. Kommunen har høyest sykefravær blant ASSS-kommunene.

62 61 NAV Tromsø har vekst i antall mottakere av økonomisk stønad, herunder økning i utbetaling av økonomisk sosialhjelp til dekning av livsopphold og til dekning av boutgifter. Tromsø kommune har et anstrengt boligmarked og mangel på utleieboliger. I tillegg til disse utfordringene er arbeidsledigheten på landsbasis økende, og sannsynligvis gjelder dette også arbeidsmarkedet i Tromsø, noe som vil medføre at flere vil ha behov for ytelser fra NAV. Utsatte barnefamilier: Av de som mottar økonomisk sosialhjelp i Tromsø, har 20 % forsørgeransvar og mange har flere barn. Boliger til personer som er vanskeligstilt: Antall personer med vedtak om midlertidig bolig har vokst kraftig de siste årene. I 2014 ble det fattet 699 vedtak om midlertidig bolig, fordelt på 198 husstander. Boligsituasjonen i Tromsø er vanskelig og flere grupper presses til å søke om midlertidig bolig. Mange av brukerne er gjengangere pga. mangelen på langsiktige botilbud og begrenset tilgang på andre kommunale oppfølgingstjenester. Med økningen de siste årene, har kontoret begrenset kapasitet til slik oppfølging. Brukerne blir dermed værende i midlertidige løsninger, noe som gir merarbeid for NAV Tromsø, og for Boligkontoret. Ungdom: Tromsø kommune har ei ung befolkning, og opp mot 40 % fullfører ikke videregående opplæring. Utbetalinger til sosialhjelp i kroner til ungdom representerer % av de totale utbetalingene. Årsaken er at utbetalinger av sosialhjelp til ungdom brukes som stimuleringsmidler, for at ungdom skal kunne delta i aktiviteter og være i arbeidsretta tiltak eller beholde skoleplass. Hva er vi gode på og hva kan vi bli bedre på NAV Tromsø når målkravet om å få brukerne over til arbeid. Tre av fem av de med nedsatt arbeidsevne var fortsatt i arbeid etter 6 mnd. Handlingsrom med tilgjengelig driftsramme (nye tiltak) Utbetaling av økonomisk sosialhjelp øker over hele landet. Tromsø er en kommune i vekst, og med befolkningsveksten øker også gruppen med behov for økonomisk stønad og midlertidig bolig. Den nye organiseringen av NAV kontoret vil bidra til at flere av brukerne får en hensiktsmessig behovsvurdering og at de som er nærmest arbeid vil kunne få overgang til arbeidsretta tiltak eller overgang til arbeid. NAV Tromsø vil satse mer på kartlegging og avklaring av brukerne, for å gi tjenester etter den enkeltes behov. Kommunestyrets vedtak om å innføre vilkår om deltakelse i aktivitet ved tildeling av økonomisk stønad til livsopphold er under iverksettelse. Dette tiltaket samt foretatt organisasjonsendring i NAV Tromsø vil kunne bidra positivt til at flere kommer ut av sosialhjelp og over i arbeid eller til statlig ytelser og dermed redusere sosialhjelpskostnadene. Styrkingen av NAV på 4,5 millioner kroner i økonomirapport 1 videreføres i budsjett for NAV Tromsø ønsker å styrke lavterskeltiltaket «Aktiv ungdom». Ungdomsteamet startet i februar 2015 et tiltak for ungdom under 25 år. Tiltaket har hatt svært god effekt og mange ungdommer har kommet seg over i arbeid, ut i arbeidspraksis eller i videre avklarings- og arbeidsforberedende tiltak. NAV Tromsø gjør nå flere vurderinger knyttet til barnefamilier, og yter stønad til aktiviteter og utstyr slik at barn kan delta i de samme aktiviteter som andre barn.

63 62 Et til tiltak for å møte utfordringene på det stramme boligmarkedet er at byrådet har innført garanti for depositum til private utleiere. Garantien kan hjelpe flere inn på det private boligmarkedet fordi garantien også dekker eventuelle skader og andre omkostninger utover ubetalt husleie. NAV Tromsø har ikke nok ressurser til å ha god oppfølging av de med midlertidig bolig, og det er søkt tilskuddsmidler for å styrke «bo-team» som både skal fatte vedtak om midlertidig bolig og ha oppfølging mot mer varige løsninger. Byrådet ser følgende behov som viktige tillegg til budsjettet i 2016, økonomiplanen Økt ramme til økonomisk sosialhjelp Det har vært en økning i utbetaling av økonomisk sosialhjelp fra 2013 til 2014, og veksten fortsetter inn i Både antall brukere og dekningsgrad til livsopphold og boutgifter har økt. Flere deltakere er tatt inn i kvalifiseringsprogrammet som også bidrar til økte utgiftene på kort sikt. KVP er en lovpålagt tjeneste og en rettighet for brukere som fyller vilkårene. Økningen i arbeidsledigheten på landsbasis vil på sikt også merkes i Tromsø ved at flere vil ha behov for ytelser fra NAV. NAV anslår at rammen til økonomisk sosialhjelp bør styrkes med minimum 5 millioner kroner. Kostnadene til økonomisk sosialhjelp er imidlertid vanskelig å forutberegne, samt at effekten av aktivitetsplikt til sosialhjelpsmottakere er usikker. Byrådet finner derfor ikke rom for slik styrking, men vil komme tilbake med nærmere vurdering i økonomirapport 1 neste år. Kostnader forbundet med flytting/investering NAV Tromsø skal i desember 2015 flytte inn i nye lokaler i Grønnegata 122. Det vil medføre kostnader til investeringer og økt husleie. Byrådet foreslår å sette av 1 millioner kroner til økte leiekostnader fra og med 2016.

64 63 Tilskudd til frivillige organisasjoner Byrådet ønsker å satse på frivillig sosialt arbeid. Alle tilskudd videreføres og indeksreguleres i Byrådet vil også i 2016 styrke tjenester til rus og psykisk helse, og det foreslås derfor en økning i tilskuddene på kroner til Kafe X, kroner til Fontenehuset og kroner til Gatemagasinet Virkelig. Oversikt Søker Tilskudd Søknad Bevilgning 2016 Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep (SMISO) Gatejuristen Jusshjelpa i Nord-Norge Virkelig Kafe X Rusmisbrukernes interesseorganisasjon Aktiv på dagtid Troms idrettskrets Stiftelsen Kirkens bymisjon Home Start Familiekontakten v/ Stiftelsen Kirkens bymisjon Kirkens SOS v/ Stiftelsen Kirkens bymisjon Fontenehuset Tromsø Røde Kors Huset Kirkens sosialtjeneste Alternativ til vold Selvhjelpsstiftelsen Brukerbasen Sjøtun Sanitetsforening Total Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep (SMISO) SMISO er et lavterskeltilbud for personer som er berørt av seksuelle overgrep. Tilbudet er 80 % statlig finansiert. Tromsø kommune er vertskommune. Nytt vellykket tilbud i 2015 har vært undervisning til elever i 6. klasse. Tilbudet er under evaluering og videreutvikling. Hver lokale krone i tilskudd utløser fire statlige kroner. Det søkes om økning i tilskuddet fra kommunen til kroner. Gatejuristen Gatejuristen er et alternativt rettshjelptiltak for mennesker med rusproblemer. Tilbudet finansieres av Justisdepartementet, Tromsø kommune, Troms fylkeskommune og private. I 2016 vil det bli særskilt fokus på de yngste i målgruppen. Det kommunale tilskuddet ble økt med i Det søkes om en økning av tilskuddet til kroner. Jusshjelpa i Nord Norge Jusshjelpa tilbyr gratis juridisk bistand til befolkningen i Nordland, Troms og Finnmark og har som mål å fylle «tomrommet» mellom andre rettshjelpsordninger bl.a. gjennom oppsøkende virksomhet. Gjeldssaker er et prioritert område. Det søkes om økning av tilskuddet til kroner. Virkelig

65 64 Foreningen Gatemagasinet Virkelig søker om videreføring av tilskudd som låses i husleie for organisasjonens lokaler. Foreningen deler også ut klær, sko og husgeråd. Foreningen har en anstrengt økonomi. Det søkes om økning av tilskuddet til kroner. Byrådet foreslår at tilskuddet til Gatemagasinet Virkelig økes med kroner. Kafe X Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) Kafe X eies av RIO og er en brukerstyrt kafe som drives av tidligere rusavhengige. Hovedmålgruppen er mennesker i rehabilitering for ruslidelser/psykiske helseproblemer. Kafeen drives i samarbeid med Marborg og Tromsø kommune og skal bidra til å skape og opprettholde rusfrie nettverk, arrangere felles sosiale aktiviteter, arbeidstrening m.m. Det søkes om en oppjustering av det faste tilskuddet til kroner for å sikre et stabilt aktivitetsnivå og drift. Byrådet foreslår å øke tilskuddet med kroner, noe som innebærer en fordobling av tilskuddet. Aktiv på dagtid Troms idrettskrets Aktiv på dagtid er et allsidig aktivitetstilbud, tilpasset mennesker med ulike forutsetninger for aktivitet. Målgruppen er personer mellom år som er helt eller delvis utenfor arbeidslivet og mottar en trygdeytelse. Troms idrettskrets ønsker å videreføre og utvikle tilbudet. Det søkes om økning av tilskuddet til kroner. Stiftelsen Kirkens bymisjon Stiftelsen Kirkens Bymisjon Tromsø har til formål å fremme tiltak som bidrar til å virkeliggjøre kirkens oppdrag med særlig henblikk på mennesker i vanskelige livssituasjoner i Tromsø. De søker primært om økonomisk støtte for å kunne opprettholde aktivitetene innenfor frivillighet/frivillighetssentral, Home Start/Kirkens SOS Home Start Familiekontakten/forebyggende barnevern, demokratiutfoldelse/integrasjon, rusomsorg og Kirkens SOS/krisetelefon for mennesker i selvmordsnære situasjoner. Det søkes om samme tilskudd som fjorårets, indeksregulert. Det søkes videre om støtte til demokratiutfoldelse/kvinneloftet og natteravnene uten at søknadsbeløp er oppgitt. Det er heller ikke gitt bevilgning til disse formålene tidligere. Fontenehuset Fontenehuset er et inkluderende fellesskap for mennesker med psykiske helseproblemer. Antallet medlemmer har økt i Det søkes om en oppjustering av tilskuddet med om lag 75 % til kroner for å bedre kunne følge opp medlemmene i ut i jobb/utdanning og sikre tilretteleggertilbud fra NAV. Byrådet foreslår at tilskuddet økes med kroner. Tromsø Røde Kors Tromsø Røde Kors har ansvar for å drive Røde Kors aktivitet i Tromsø kommune. Røde Kors sitt oppdrag er å avdekke, hindre og lindre menneskelig nød og lidelse. Tromsø Røde Kors arbeider for å motvirke ensomhet og ekskludering, skape trygge oppvekstsvilkår og forebygge vold og konflikt i byen. De driver videre en frivillighetssentral for eldre, besøkstjeneste, arbeidstrening, leksehjelp, gatemegling m.m.. Røde Kors er også en beredskapsorganisasjon og en støtteaktør for norske myndigheter. Organisasjonen fikk en økning i tilskuddet på kroner i Det søkes om samme tilskudd som fjorårets, indeksregulert. Huset Kirkens sosialtjeneste Huset er ett oppfølgingssenter der målgruppen er personer med rusavhengighet og som er kommet ut av institusjon eller fengsel. Huset søker om samme tilskudd som fjoråret, indeksregulert.

66 65 Alternativ til vold (ATV) Etablering av ATV i Tromsø er et resultat av et samarbeid mellom ATV, Barne- og likestillingsdepartementet og Tromsø kommune og ble etablert i Tilbudet fokuserer primært på behandlingstilbud til kvinner og menn over 18 år, som utøver vold i nære relasjoner, og som har bosted i Tromsø kommune. Behandlingen er poliklinisk. Kommunens tilskudd indeksreguleres årlig. Selvhjelpsstiftelsen Selvhjelpsstiftelsen tilbyr et behandlings, habiliterings- og rehabiliteringstilbud til pårørende og rusavhengige i Tromsø. Stiftelsen skal videre bidra til tverrfaglig samarbeid og økt kompetanse innenfor rusfeltet. Stiftelsen ønsker også å utvikle to ulike boligtilbud, ett høyterskeltilbud for rusavhengige og ett temporært boligtilbud for pårørende. Stiftelsen fikk et kommunalt tilskudd på kroner i 2015 etter å ha vært ute av den faste tilskuddordningen en tid. Tilskuddet søkes økt til kroner i Brukerbasen Marborg og Tromsø kommune har avtale om drift av ett høyterskel, rusfritt korttids- og oppfølgingstilbud etter institusjon og fengsel for ¾ brukere årlig. Tiltaket kan vise til gode resultater. Avtalen utløper ved årsskiftet og forutsettes reforhandlet. Tilskuddet søkes økt med om lag 15 % til kroner. Sjøtun Sanitetsforening NKS Kløverinstitusjoner og Sjøtun Sanitetsforening har søkt om tilskudd for et prøveprosjekt om å starte opp hjemmehospice i Tromsø kommune. Hjemmehopsice vil gi oppfølging til alvorlig kreftsyke og døende som ønsker å være mest mulig hjemme. Byrådet foreslår å bevilge kroner for å bidra til oppstart og utvikling av prosjektet.

67 Pleie og omsorg Oversikt ansvarsramme 1303 PLO Netto ansvarsramme før tiltak Tekniske endringer Byrådets forlag til nye tiltak Estimert timevekst Nye Windows lisenser Mellomveien Driftskostnader Helsehuset Nedleggelse plasser/overført til Helsehus Institusjonsplasser seminaret Driftskostnader Otium Nedleggelse plasser/overført til Otium Ekstra kostnader flytting til Otium Avlastningsplasser Bymyra Barneboliger gimle (4 + 2 nye ) Selnes avlastningsplasser (4 ledige plasser etter barneboliger) Bofelleskap Bymyra Innsparingstiltak PWC rapport Blomlivegen 24 og Blomlivegen omsorgsboliger til personer med ruslidelser boliger psykisk helse boliger rus Forebyggende arbeid rus Vekst Rus og Psykiatri Dagaktivitetstilbud Kvaløya Dagsenter for eldre Nye lokaler hjemmetjenesten Tromsø-øya Sum Sum tiltak Netto ansvarsramme etter tiltak

68 67 Satsingsområder: Årlig økning i sykehjemsplasser Drift i Mellomveien 100 fra 2016 Flere dagsenterplasser for eldre Nytt dagaktivitetstilbud for utviklingshemmede Styrking rus- og psykisk helse Beskrivelse av sektor Pleie- og omsorgsrammen omfatter etat for hjemmetjenester, etat for sykehjem og etat for oppfølgingstjenester. Målgruppen er personer med behov for helse- og omsorgstjenester. Føringer for tjenestene i planverk og vedtak Nyere nasjonale bestemmelser og retningslinjer som har innvirkning på Tromsø kommunes utvikling av helse og omsorgstjenester: Samhandlingsreformen St. meld nr.47 ( ) trådte i kraft i 2012 Kommunereformen St. 14 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste St.meld. nr. 26 ( ) Samhandlingsreformens motivasjon er å skape et bærekraftig helsevesen som henger sammen og gir helsetjenester der folk bor, med mer forebygging for å begrense sykdom, og et bedre finansieringssystem i fremtiden. I den forbindelse har stortinget vedtatt to nye lover som grunnlag for ny nasjonal helse og omsorgsplan. Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (2011) Ny lov om folkehelse (folkehelseloven) (2011) Gjennom Nasjonal helse og omsorgsplan legger regjeringen den politiske kursen for helse og omsorgstjenestene og folkehelsearbeidet. Kommunereformens mål er å få større, mer robuste kommuner med større makt og myndighet. Dette ses på som nødvendig for å møte morgendagens utfordringer blant annet innenfor helse og omsorgstjenesten. Fremtidens primærhelsetjeneste omhandler forslag til hvordan den kommunale helse- og omsorgstjenesten kan utvikles for å møte dagens og fremtidens utfordringer. Forslagene omhandler tiltak som skal legge til rette for en flerfaglig og helhetlig kommunal helse- og omsorgstjeneste, med god kvalitet og kompetanse. Den 1. mai trådte ny akuttmedisinforskrift i kraft. Blant de kravene som har umiddelbar effekt er krav til responstid ved legevaktssentralen. Dette kravet vil kreve økt bemanning, som igjen vil øke utfordringene med arealer på legevakta. I 2016 trer kravet om kommunale senger for øyeblikkelig hjelp i kraft. Tromsø kommune vil, i samarbeid med Karlsøy kommune, etablere disse i et helsehus nært UNN.

69 68 Tromsø kommune har en rekke planer innen helse og velferd som bygger på overordnete nasjonale bestemmelser og retningslinjer. En av de viktigste planene er Strategi for utvikling av eiendommer til helse og omsorg i Tromsø mot Boligpolitisk handlingsplan ( ) og vedtak (byrådssak 209/14) om ny organisering av helse- og omsorgstjenesten er også sentral. Fremtidige utgiftsbehov Tabellen under viser utvikling i folketall i Tromsø innenfor aldersgruppene 67-79, år og 90 år og over, : Antall personer over 67 år forventes å øke med 29 prosent frem mot Den aller eldste aldersgruppen, de over 90 år, vil øke med 16 prosent. Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet forutsettes at kommunene blir kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter blant annet pleie og omsorg, kommunehelse og sosialtjeneste. Kommuneproposisjonen for 2016 varsler om frie midler til rus- og psykisk helse i forbindelse med regjeringens satsing på rusfeltet. Tiltaket vil sikre forebygging, styrking av frivillige organisasjoner og styrking av boligtilbudet innenfor rus- og psykisk helsefelt. Utvikling i tjenesten Det er gjort to store analyser av tjenesten det siste året, herunder faglig og økonomisk analyse av tjenesteområder i pleie og omsorg utført av PWC og analyse av utvikling av de vedtaksbaserte tjenestene de siste årene. Byråden har gjennomført en analyse av utvikling i de vedtaksbaserte tjenestene de siste årene. Analysen viser at kommunen har mangel på langtidsplasser i sykehjem. For å kunne opprette dagens nivå på langtidsplasser i en tid med stadig flere eldre må kommunen etablere i snitt 10 nye sykehjemsplasser hvert år. I tillegg må kommunen etablere i snitt 4 omsorgsboliger med heldøgns bemanning.

70 69 Når det gjelder timebaserte tjenester vises utviklingen i søylediagrammet under: Timeutvikling aldersfordelt Totalt har timetallet økt med rundt timer på 5 år. Dette er en økning på 44 %. En stor del (69 % i 2014) av vedtakstimene går til personer under 67 år. Det er også i denne aldersgruppen økningen er størst. Noe av forklaringen til økningen ligger i befolkningsendringer, noe i andelen av befolkning som får tildelt tjenester, og noe ligger i antall timer som gis til hver bruker. Årsaken til de timene med økning vises i tabellen under: Forklaring på endring i timetall - aldersfordelt Totaleffekt Endring timer pr tjenestemottaker Endring andel i aldresgruppen som får tjenester For gruppen over 67 år har det vært en reduksjon i andelen av befolkningen som får tjenester (rød del av søylene). Dette må oppfattes som en innstramning i tildelingen. Unntaket er aldersgruppa over 90 år der det har vært en dreining fra institusjonsplass til timebaserte tjenester i omsorgsbolig eller i privat hjem. Grunnene til økningen i tjenestetildelingen i den yngre brukergruppen kan være flere. Det kan dreie seg om økt fokus på diagnostikk med påfølgende rettigheter til tjenester, økt kjennskap til kommunale tjenester og utfordringer i å sikre samordning mellom alle instanser som er aktive overfor denne aldersgruppen. Dette dreier som om både skole, barnehage, PPT, barnevern, helsesøster/skolehelsetjeneste, BUP, kommunale omsorgstjenester osv.

71 Torsken Dyrøy Berg Kvæna Karlsøy Skånland Balsfjord Nordrei Lenvik Kvæfjord Gratang Salangen Kåfjord Tjeldsund Evenes Skjervøy Narvik Bardu Lavangen Tromsø Sørreisa Målselv Tysfjord Lyngen Byrådets forslag til budsjett 2016 og økonomiplan Hvorvidt dette representerer en økning i sykeligheten i aldersgruppen er ikke kjent. Det kan være at klimatiske forhold med lang vinter og dårlig framkommelighet medfører økt behov for tjenester. Tromsø kommune har et flateinnhold på 2524 km2, som er kun 8 km2 mindre enn alle de andre ni ASSS-kommunene til sammen. Dette gir store avstander og en spredt befolkning med de utfordringer det medfører. I følge sammenligninger med de andre 9 store kommunene i Norge (ASSS) ligger Tromsø kommune med en dekningsgrad på institusjonsplasser for innbyggere over 80 år på 20,2 mens gjennomsnittet for ASSS er 16,8. Dersom vi sammenligner med de andre kommunene i Troms og Ofoten (se tabell under) som har UNN (Narvik/Harstad/Tromsø) som lokalsykehus ser vi at Tromsø ligger relativt lavt i forhold til de fleste nabokommunene Antall institusjonsplasser pr innbygger over 80 Troms/Ofoten Hva er vi gode på og hva kan vi bli bedre på? Det arbeides godt med forebygging og rehabilitering i hjemmetjenesten, og et eget kompetanseprogram i hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi er utviklet og igangsatt i Arbeid med barn og unge er styrket gjennom tverrsektorielt samarbeid og deltakelse i læringsnettverket «God samhandling barn og unge». Innsatsen omkring frivillig arbeid er også styrket gjennom en tettere samhandling med frivillige organisasjoner. Satsningsområder for bedre økonomistyring og bærekraft Befolkningen i Tromsø vil i årene fremover både øke i antall og i alder. Dette vil stille store krav til helse- og omsorgssektoren. For å møte disse kravene har kommunen en del satsningsområder innenfor økonomistyring og bærekraft. På oppdrag av byråden har PWC gjennomført en faglig og økonomisk analyse av tjenesteområdene pleie- og omsorg. På bakgrunn av overnevnte analyser foreslår byråden følgende tiltak for effektivisering av tjenesten:

72 71 Beskrivelse av tiltak Sikre samsvar mellom vedtatt og utført tjenestetid (Gjennomgang av porteføljen. Avstemme vedtak og utførte tjenester. Sterkere fokus på kontroll og sammenhengen mellom produksjon og økonomi) Sikre samsvar mellom aktivitet og bemanning (Ny turnusmodell utarbeides, turnuser gjennomgås, det ses på fleksible løsninger og en fleksibel bemanning) ATA-tiden økes (Gjennomgang og reduksjon av bruk av tid på møter, rapporter og tilrettelegging. Se på alternative måter å gi rapport på for å sikre kontinuitet for tjenesten til bruker. ) Redusere kostnader knyttet til sykefravær (Fokus på nærversprosjekter, psykososialt arbeidsmiljø, medarbeiderskap og arbeidsorganisering) Øke effektivitet gjennom reduksjon av deltidsstillinger. Reduksjon av rekrutterings- og opplæringskostnader Øke andelen med helsefaglig utdannelse Målemetode/ indikator Måle utført tjenestetid og sammenligne med vedtatt tjenestetid ved bruk av digitale hjelpemidler. Alle enheter gjør en gjennomgang og justerer turnuser Tidsstudie der ansikt til ansikt tid og indirekte tid måles Sykefraværet måles. Reduksjon av antall ansatte per årsverk Reduksjon av antall ansatte per årsverk nye ansatte inn i lønnssystemet i 2016 sammenlignet med Øke andelen personer med helsefaglig utdannelse. Tallfesting av mål for budsjettperioden Gjennomføring av undersøkelse i Alle enheter har gjennomgang en gang hvert halvår. ATA tid skal økes fra 43 % i 2014 til 45 % i 2016, og 50 % i Sykefravær skal reduseres med 2 % fra 2015 til Antall personer i deltidsstillinger skal reduseres. Nye ansatte skal reduseres fra 300 til 200 personer inn i lønnssystemet i perioden Delmål er gjennomsnittet i ASSS nettverket, fra 69 % til 73 % i Andre satsingsområder for økonomisk bærekraft: Oppfølging av strategi for utvikling av eiendommer Byråden følger opp strategi for utvikling av eiendommer til helse og omsorg mot Byråden har satt i gang arbeid med helsehus, bo- og velferdssenter, barne- og avlastningsbolig, botiltak for mennesker med psykiske lidelser og rusavhengighet, botiltak for personer med utviklingshemming og dagsenter for eldre og mennesker med utviklingshemming, samt arbeidstiltak for ulike grupper. Det vises til egen sak om oppfølging av strategien. Innovasjon og velferdsteknologi Det rettes en stor innsats mot velferdsteknologi, innovasjon og tjenesteutvikling i pleie og omsorg. For å kunne møte framtidens utfordringer i helse- og omsorgstjenesten, utnytte ressursene best mulig, og gi våre brukere tjenester av god kvalitet er det nødvendig med innføring av ny teknologi og utvikling av nye arbeidsformer. Det jobbes med dette både i velferdsteknologiprosjektet og prosjekt Innovasjon i helse og omsorg. Prosjektene innbefatter innføring av elektroniske kjøre- og

73 72 arbeidslister, elektroniske nøkkelbokser og økt ansikt- til ansikts tid i hjemmebaserte tjenester. Videre innføring av velferdsteknologiske hjelpemidler som sengematte, elektronisk medisindispenser og digitalt tilsyn på natt, med mer. Velferdsteknologisatsingen må fra 2016 over fra prosjekt til drift. Kommunen kan ikke regne med å få statstilskudd på samme nivå som i de to siste årene. Innføring av ny teknologi krever utredning, utprøving av ulike teknologiske løsninger og investeringsmidler. Økt bruk av teknologiske løsninger som mobil profil som krever bruk av nettbrett fører til økte lisensutgifter på 1,3 millioner kroner, samt utgifter til innkjøp av et stort antall nettbrett som krever økte investeringsmidler til helse og omsorg på investeringer på IT-tjenestens budsjett. For å lykkes med innovasjon og velferdsteknologi er det viktig at man i fremtiden setter av midler til utredning, utvikling og drift. Folkehelsearbeid I 2012 kom Folkehelseloven som gir kommunen et klart ansvar i folkehelsearbeidet. Folkehelsearbeid er en kommuneovergripende oppgave. Byrådet og kommunestyret har tidligere i år vedtatt planen Trygge eldre, med en rekke konkrete og gode tiltak, eksempelvis fallforebygging, brannforebygging og sandstrøing. Det er behov for en folkehelsekoordinator til å koordinere og drive folkehelsearbeidet framover. Konkrete arbeidsoppgaver vil være både oversiktsarbeid, samarbeid med fylkeskommune og statlige myndigheter, tiltak i planen Trygge eldre, og arbeid med å bli og være trygt lokalsamfunn. Folkehelsekoordinator vil i kommunen kunne lede en gruppe som arbeider med folkehelse. Frivillig arbeid Byrådet er opptatt av frivillig arbeid, og det er vedtatt at det skal legges frem en frivillighetsmelding. Denne vil blant annet si noe om hvordan Tromsø kommune kan samordne den frivillige innsatsen og bidra til at fokuset i frivilligheten kommer innbyggerne til gode. Det er behov for ressurser til å drive det frivillige arbeidet. Hverdagsrehabilitering Gjennom satsing på hverdagsrehabilitering ønsker byråden å bidra til å styrke brukernes grad av egenmestring og dermed et lavere behov for kommunale tjenester. Nasjonale erfaringer og evaluering fra Tromsø-prosjektet (kommunestyresak 215/14) viser at hverdagsrehabilitering har positiv effekt både for brukere, ansatte og for kommuneøkonomien. Erfaringer viser en stor reduksjon av samlet bistandsbehov med vedtakstimer, og foreløpige beregninger viser at kommunen kan spare opptil 9,2 millioner kroner i løpet av fire år, da med en innsats på tre årsverk. Byrådet har i 2015 styrket innsatsen med 1,5 millioner kroner. I tråd med nasjonale føringer ønsker byrådet å styrke innsatsen ytterligere.

74 73 Kvalitet Helse- og omsorgssektoren i Tromsø kommune skal levere tjenester av god kvalitet, og det arbeides med å forbedre og utvikle kommunens kvalitetssystem i forhold som kvalitetskontroll, kvalitetssikring, kontinuerlig utvikling og forbedring. Arbeid med nye systemer og ny organisering for å gi god nok kvalitet på tjenestene er særdeles viktig og vil ha stort fokus i kommende år. Byråden har satt i gang arbeid med kvalitetsplan som vil danne rammeverket for kvalitetsarbeid framover. Planen beskriver hvordan det skal arbeides med kvalitet på ulike områder. Kvalitetsplanen viser til prioriterte satsningsområder; Legemiddelrutiner, ernæring, fallforebygging, tvang og makt, etikk, dokumentasjon og smittevern/hygiene. Et annet viktig fokusområde er rutiner for avviksrapportering. Legemiddelhåndtering blir et særlig viktig prioriteringsområde da dette er årsak til alvorlige feil i helsevesenet, og flere av satsningsområdene kan knyttes opp mot riktig bruk av legemidler. Kompetanse og rekruttering I fremtiden vil personellbehovet innenfor helse- og omsorgstjenesten være større enn tilgangen. Om helsetjenesten ikke klarer å innovere seg fram til nye løsninger, må hver fjerde ungdom på landsbasis måtte velge helse- og sosialfaglig utdanning for å dekke behovet i 2025, og hver tredje i Tromsø kommune har over flere år hatt en andel ansatte med fagkompetanse på 69 %. Byråden har derfor satt i gang et arbeid for å høyne andelen ansatte med fagutdanning. Vi ser positive resultater av dette arbeidet. Tromsø kommune har nå økt til 77 % med fagkompetanse, noe som er en betydelig forbedring og som plasserer Tromsø over gjennomsnittet i ASSS-nettverket. Byråden har også satt i gang et arbeid for å redusere deltidsstillinger og turnover. Vi ser resultater av dette i form av at andelen ansatte i små deltidsstillinger reduseres og det blir flere ansatte i større stillinger og 100 % stillinger. Diagrammet under viser endringer i antall deltidsstiller hittil i år.

75 Antall stillinger Byrådets forslag til budsjett 2016 og økonomiplan Endring i stillingsstørrelser fra Desember 2014 til August % til 9,9 % % til 19,9 % %til 29,9 % 30 %til 39,9 % 40 % til 49,9 % Stillingsstørrelse 50 %til 59,9 % 60 %til 69,9 % 70 % til 79,9 % 80 % til 89,9 % 90 %til 99,9 % Endring % Andelen stillinger med stillingsstørrelse under 40 % er redusert mens andelen er økt for stillingsstørrelse over 40 %. Siden 2011 er også andelen ansatte i variable stillinger gradvis redusert. Det må også fokuseres på at ansatte i pleie og omsorg får kompetanse på viktige områder som forebygging og rehabilitering, velferdsteknologi, kreft, kols, psykisk helse og demens. Videre skal Strategiplan for kompetanse og rekruttering i pleie og omsorgstjenesten rulleres. Etat for hjemmetjenester Beskrivelse av sektor Etat for hjemmetjenester består av fire resultatenheter, og står for 43 % av budsjettet til sektoren og hadde rundt 540 årsverk i Tjenesten innbefatter hjemmesykepleie, praktisk bistand, dagsenter for eldre, trygghetsalarm, matombringing og omsorgslønn. Målgruppen er personer med nødvendige pleie- og omsorgsbehov i hjemmet. Hjemmetjenesten skal sikre at befolkningen får et forsvarlig og kvalitativt godt tilbud. Etaten har også ansvar for aktivitetstjenester for eldre og dagsenter for personer med funksjonsnedsettelser. Forhold som demografiske endringer og samhandlingsreformen krever en omfattende omstilling i tjenesten. Tiltakene må i tråd med nasjonale føringer i større grad legge til rette for at brukerne blir

76 75 en ressurs i eget liv gjennom tidlig innsats, forebygging og rehabilitering. Regjeringens strategi for innovasjon i kommunesektoren peker på kommunenes ansvar for å finne frem til gode måter å organisere og utvikle tjenestene sine på. Utviklingstrekk innen sektoren Tjenesten er preget av en stor vekst, totalt om lag 41 % de siste fire årene. Denne økningen har bestått av befolkningsøkning, økning i andel tjenestemottakere og økning i timer per tjenestemottaker. Tabellen under viser total timeutvikling i hjemmetjenesten i perioden Det er også en stor økning i de yngre brukergruppene. De mellom år utgjør tallmessig den største gruppen, likevel gis den største andelen av tjenester til brukere under 67 år. Denne tendensen er økende. Kommunen har en hjemmebasert omsorgsprofil, men har relativt få omsorgsboliger og svært få tilgjengelige korttidsplasser (oppholdsdøgn). PwC sin hypotese er at når det oppstår «flaskehalser» i deler av tjenesten vil dette gi uheldige konsekvenser for «pasientstrømmen». Brukere med potensiale for rehabilitering blir liggende for lenge på sykehus og pasientgrupper med komplekse tjenester blir betjent av hjemmetjenesten. Dette medfører økt timevolum og økte opplæringskostnader i hjemmetjenesten. I tillegg er lavterskeltilbud som dagsenter for dårlig utbygd. Samhandlingsreformen har bidratt til større utfordringer for hjemmetjenestene. I likhet med utviklingstrekk i landet for øvrig er pasientene som UNN melder utskrivningsklare til kommunen sykere enn før samhandlingsreformen. Pasientene har mer alvorlige, mer behandlingskrevende og komplekse sykdomstilstander. På samme tid er det flere utskrivninger og økt tempo i utskrivningsprosessene. Tjenesten er med andre ord blitt mer kompleks, noe som også stiller større krav til kompetanse hos de ansatte. Dette er svært utfordrende for tjenesten. En annen og viktig utfordring er lange avstander i distriktstjenestene. Det er eksempler på at hjemmetjenesten bruker to til tre timer kjøring for å gi ti minutter med tjenester. Dette gir turnustekniske utfordringer, og fører til høye kostnader.

77 76 Handlingsrom med tilgjengelig driftsramme (nye tiltak) Det er behov for å styrke lavterskeltiltak som dagsenter. Videre er det behov for nytenkning og innovasjon, herunder satsning på velferdsteknologiske løsninger og annen tilrettelegging for mestring og selvstendighet. Som tidligere nevnt er det satt i gang ulike prosjekter for å jobbe med dette. For å møte fremtidige utfordringer knyttet til befolkningsvekst og nye oppgaver planlegger byrådet følgende nye tiltak: Nytt dagsenter for eldre Formålet med dagaktivitetstilbud er å bidra til fellesskap og meningsfull aktivitet. Dagsentrene for eldre drives av hjemmetjenesten. Tidligere utredninger (se kommunestyresak ) viser at dekningsgraden på dagsentrene er lav. Det er mange personer på venteliste og de som har tilbud har få dager vurdert opp mot faglige anbefalinger. Det er behov for å bygge ut dagaktivitetstilbudet for eldre. Byrådet foreslår å sette av midler til etablering av 20 dagsenterplasser for eldre personer over 65 år med demens og andre kognitive funksjonsnedsettelser. 2,2 millioner kroner i 2016, og 3,6 millioner kroner fra og med Timevekst På bakgrunn av befolkningsutviklingen forventes det en fortsatt timevekst i hjemmebasert tjeneste de kommende år. Nye lokaler til hjemmetjenesten Sentrum. Hjemmetjenesten Sentrum har etter 20 år vokst ut av sine lokaler og det er behov for nye lokaler og parkeringsplasser for tjenestebiler. Byrådet foreslår å styrke rammen med 1 millioner kroner årlig til leiekostnader for nye lokaler til hjemmetjenesten sentrum.

78 77 Etat for sykehjem Beskrivelse av sektor Etat for sykehjem omfatter fem sykehjem, og har rundt 500 årsverk. Tjenesten er et heldøgns boligtilbud som innbefatter en helhetlig pleie- og omsorgstjeneste. Målgruppen er personer som ikke får dekket sitt daglige behov for pleie og omsorg i hjemmet eller i omsorgsbolig. I Tromsø kommune er sykehjemmene lokalisert til Tromsøya, Kvaløya og fastlandssiden. Utviklingstrekk innen sektoren Kapasitet Utviklingen i sykehjem de siste årene er preget av at Tromsø kommune mangler kapasitet på institusjonsplasser. Konsekvensen av denne situasjonen er at gjennomsnittsalderen i sykehjemmene går ned. Det er yngre pasienter med demens og uro som prioriteres, mens somatisk syke eldre i større grad tildeles plass i omsorgsbolig. Følgende er utviklingen i antallet institusjonsplasser i Tromsø kommune: Antall institusjonsplasser Antall institusjonsplasser I disse tallene ligger langtidsplasser, rehabiliteringsplasser, korttidsplasser og også ekstraplasser etablert de siste årene. Tromsø kommune har siden 2012 etablert cirka 40 nye institusjonsplasser. Mellom av disse plassene er etablert gjennom å gjøre enkeltrom om til dobbeltrom, eller ved å ta i bruk arealer som ikke er laget for dette formålet.

79 78 Sykehjem Ordinære plasser Plasser i ekstraordi nære lokaler Ekstra plasser ved at enkeltrom er gjort om til dobbeltrom Totalt antall plasse r Kvaløysletta sykehjem Mortensnes sykehjem Tromsøysund sykehjem Sør-Tromsøya sykehjem Kroken sykehjem Jadeveien sykehjem Seminaret Ekstraplasser (5 ekstern leverandør og 9 kommunale plasser) 14 Totalt Kommunens egne beregninger viser at pga. det økende antallet eldre må kommunen etablere 10 nye sykehjemsplasser hvert år. Den økte sykeligheten for pasientene på sykehjem kan tyde på at det i tillegg er en effekt av økt overlevelse av akutt sykdom og dermed økt andel med kroniske sykdommer. Det ovennevnte estimatet kan derfor være lavt.

80 79 Framskrivning behov for langtidsplasser sykehjem inkludert framskrivning av behov for omsorgsboliger Otium Jadeveien Kvaløysletta Sør-Tromsøya Mortensnes Kroken Framskrivning basert på dekningsgrad 2013 Inkl omsorgsboliger Basert på fremskrevet behov må Tromsø kommune øke antallet institusjonsplasser raskt. Byrådet har derfor besluttet å etablere 24 midlertidige institusjonsplasser ved Mellomvegen. I tillegg skal kommunen etablere fire KAD senger i 2015, og fem i Etablering av omsorgsboliger eller seniorboliger kan redusere behovet for institusjonsplasser. På bakgrunn av overnevnte har byrådet vedtatt at planlegging av renovering og ombygging av Kroken sykehjem skal starte snarest. Byråden ønsker at modell «demenslandsby» vurderes i denne sammenheng. Handlingsrom med tilgjengelig driftsramme (nye tiltak) For å møte den fremtidige befolkningsendringen og nye oppgaver planlegger byrådet følgende tiltak:

81 80 Nye institusjonsplasser Tromsø kommune har i dag mangel på institusjonsplasser. Det vises til kommunestyresak 81/14 og 105/15. For å imøtekomme behov i økonomiplanperioden foreslår byråden å opprette 24 midlertidige plasser i Mellomvegen 100 i 2016, frem til Helsehuset er på plass, antatt ferdigstilt I 2018 er Otium med 137 plasser forventet ferdig. I forbindelse med ovenstående vil ekstraplasser og sengeplasser i eksisterende sykehjem reduseres og byrådsavdelingen for helse og omsorg legger en «kabal» for flyttinger av sengeplasser mellom ulike institusjoner. Den reelle veksten i institusjonsplasser vil bli slik: Reell økning av institusjonsplasser

82 81 Etat for oppfølgingstjenester Beskrivelse av sektor Etat for oppfølgingstjenester består av fire enheter og hadde rundt 400 årsverk i Etaten består av Rus- og psykiatritjenesten, Omsorgstjenesten Langnes, Omsorgstjenesten Sørøya og store deler av Kvaløya hjemmetjeneste. Etaten har ansvar for tjenester til personer med rus- og psykiske lidelser, utviklingshemming og utviklingsforstyrrelser. I dette inngår hjemmebaserte tjenester, institusjonstjenester i form av barneog avlastningsboliger, arbeids- og aktivitetstilbud, lavterskel helse- og rehabiliteringstilbud i sosialmedisinsk senter (SMS) og forebyggende lavterskeltilbud i Utekontakten. Etaten gir et omfattende tjenestetilbud til barn og unge. Etaten består av tjenestetilbud som er spesialisert på bakgrunn av oppgave og målgruppe. Etaten vil ha et helsefokus og samarbeid med spesialisthelsetjenesten i tråd med samhandlingsreformen og et sosialfaglig fokus blant annet for å fremme mestring, selvstendighet og deltakelse. Utviklingstrekk innen sektoren Tjenester til personer med utviklingshemming og nedsatt funksjonsevne: På landsbasis er den kraftige økningen i antallet yngre brukere et av de mest slående utviklingstrekk i helse- og omsorgssektoren, noe som genererer økt behov for tjenester. Flere har behov for et sammensatt tjenestetilbud, eksempelvis støttekontakt, avlastning, arbeids- og aktivitetstilbud og bolig. Det er en stor utfordring, både faglig, organisatorisk og økonomisk, å etablere gode og samordnede tjenestetilbud for disse gruppene. Tromsø kommune har en økende andel barn og unge med store og sammensatte hjelpebehov, der barn og unge med psykiske lidelser, ADHD og andre utviklingsforstyrrelser øker mest. Det er en tiltagende tendens til at flere og flere barn og unge i skjæringspunktet mellom barnevernstjenesten og helse og omsorg, overføres fra barnevernstjenesten til helse og omsorg for videre oppfølging. Antall utviklingshemmede har økt de senere år og vil medføre økte behov for tiltak og tjenester i årene framover. Unge med utviklingshemming skal ha mulighet til å flytte i egen bolig så tidlig som mulig etter myndighetsalder og ha et tilbud om arbeid eller dagaktivitet. Betydelig økning i levealder for utviklingshemmede og en ung befolkning betyr at de fleste som bor i omsorgsboliger i dag og mottar tjenester vil gjøre det i mange år framover. Samtidig kommer nye brukere til som vil ha behov for bolig og hjemmebaserte tjenester. Det er utarbeidet «Boligprogram for utviklingshemmede » (kommunestyresak 53/15). Boligprogrammet skal være et redskap for å håndtere veien fra planverk til handling, og synliggjøre konkrete løsninger og framgangsmåter for å anskaffe boliger. Rus- og psykisk helse: Innenfor rus- og psykisk helsefeltet har det vært en kraftig vekst i antall brukere og tildelte timer i 2014, der den største økningen er innenfor bo-oppfølging. De største utfordringene er knyttet til utskrivning, bosetting og oppfølging av personer med rus- og psykisk lidelse (ROP). Kortere

83 82 døgnopphold i sykehus/dps medfører at pasientene skrives raskere ut og har større behov enn tidligere. Tilbudet dreies mot de ressurskrevende brukere og en større andel av årsverkene inngår i boligene med fast personell. Dette går på bekostning av ønsket utvikling som er å dreie tjenestene mot dagaktivitets- og arbeidstilbud. Kartleggingen som gjøres i Brukerplan viser at Tromsø kommune skårer lavt på arbeid og aktivitetstilbud til mennesker med rusavhengighet. Regjeringen varsler gjennom «Fremtidens primærhelsetjeneste» at det tas sikte på å innføre betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter innen psykisk helse- og rus fra 2017, samt at kommunene må ha på plass øyeblikkelig hjelp døgn- tilbud også for ruspasienter. I kjølvannet av den Boligpolitiske planen og på bakgrunn av at de største utfordringene på dette feltet er knyttet til mangel på boliger og differensierte bo- og tjenestekonsepter er det iverksatt et arbeid med utarbeidelse av et eget boligprogram for rus- og psykisk helsefeltet. Programmet vil gi en oversikt over framtidige behov over en 10 års periode, og angi en gradvis opptrapping. Byråden har bedt om en utredning av mottak- og oppfølgingssenter (MO), og dette arbeidet er igangsatt. Handlingsrom med tilgjengelig driftsramme (nye tiltak) Det er behov for å styrke tjenesten generelt, herunder timebaserte tjenester, arbeids- og aktivitetstiltak og bo-oppfølging. Det er også her behov for nytenkning og innovasjon, og oppfølgingstjenesten inkluderes også i tiltak i regi av eksempelvis velferdsteknologiprosjektet. For å møte fremtidige utfordringer knyttet til demografi og nye oppgaver planlegger byrådet følgende nye tiltak: Barne- og avlastningsbolig Bymyra: Det opprettes 10 barne- avlastningsboliger på Bymyra, herunder 8 avlastningsplasser og 2 barneboligplasser. Imidlertid kan dette endres på ut fra behov til enhver tid. Tilpassede lokaler vil redusere behov for personalressurs, sammenlignet med dagens driftsnivå. Merkostnad for midlertidig drift etter avvikling av Nansenvegen er stipulert til 3 millioner kroner per år. Byrådet foreslår å sette av 3 millioner kroner i 2016 og 2017 frem til Bymyra står klart. Selnes: Når 4 barneboligplasser overføres fra Selnes til barnebolig Gimlevegen, skal disse plassene benyttes til avlastningsformål. Dette betyr at det til sammen blir 8 avlastningsplasser på Selnes, hvor 4 av disse er nye plasser. Det forvente halvårsdrift i Byrådet foreslår å sette av 3,4 millioner kroner i Boliger til personer med utviklingshemming Barnebolig Gimlevegen: 6 boliger til barn med omfattende behov. 4 av disse plassene overføres fra Selnes, noe som tilsvarer en økning på 2 nye plasser.

84 83 Byrådet foreslår å sette av 2,3 millioner kroner i 2018 (halvårsdrift), og 4,6 millioner kroner i Bofellesskap for personer med utviklingshemming: 8 omsorgsboliger. Samlokaliserte boliger med personalbase. 3 personer som har hatt plass på Nansenvegen før avviklingen er tiltenkt her. Lokalisering er under utredning. Byrådet foreslår å sette av 4 millioner kroner i 2017 (halvårsdrift), og 8 millioner kroner i 2018 og Boliger til personer med rus- og/eller psykiske lidelser: Blomlivegen 24: Renovering av leiligheter i Blomlivegen er ferdig. Det er behov for flere årsverk grunnet økte hjelpebehov. Målgruppen er personer med psykiske lidelser og personer med tidligere rusavhengighet som er i rehabilitering. Byrådet foreslår å sette av 2,2 millioner kroner i 2016, og 3,4 millioner kroner i 2017, 2018 og Blå kors: 12 omsorgsboliger til personer med ruslidelser. Avtalen er signert og byggestart påregnes høsten Byrådet foreslår å sette av 4,1 millioner kroner fra og med boliger til personer psykisk helse: Byrådet foreslår å sette av 4 millioner kroner fra 2018 til drift av overnevnte boliger. 10 boliger rus: Byrådet foreslår å sette av 4 millioner kroner fra 2018 til drift av overnevnte boliger. Dagaktivitetstilbud for personer med utviklingshemming Dagaktivitetstilbud med 10 plasser for personer med utviklingshemming og annen kognitiv svikt. Kommunestyrevedtak 15/14 vedtok at det skulle foretas en utredning omkring nytt dagaktivitetstilbud på Kvaløya. Byrådet foreslår å sette av midler til etablering av et nytt dagaktivitetstilbud på Kvaløya. 2,8 millioner kroner i 2016, og 2,2 millioner kroner i 2017, 2018 og Utvidelse av Slottet Slottet er et arbeidstilbud til personer med behov for tilrettelagte arbeidsplasser. I kommunestyresak 15/14 framgår det at behovet for denne type arbeidsplasser er stort. Arbeidstilbudet holder til i lite egnede lokaler på Nordøya som etter hvert er blitt for trang til å huse de arbeidsoppgaver tiltaket har ønsker og muligheter til å påta seg. Over en 2-3 års periode kan tilbudet utvides med 15 nye arbeidsplasser, pluss hospiteringsplasser for elever fra videregående skole. Det forutsetter leie av økt areal i nye lokaler inntil regulering og planlegging av industriområdet på Nordøya er avklart. Det er viktig at arbeidstilbudet inkluderes og inngår i de framtidige planene for Nordøya. Leie av nye lokaler krever en leie på om lag kroner første driftsår. Videre vil leiesummen dekkes helt, eller delvis av inntekter som genereres gjennom salg av tjenester.

85 Boligtiltak Oversikt ansvarsramme 1304 Boligtiltak Netto ansvarsramme før tiltak Tekniske endringer Sum tiltak Netto ansvarsramme etter tiltak Satsingsområder: Det bevilges 240 millioner kroner til anskaffelse av nye boliger for vanskeligstilte i økonomiplanperioden en økning fra 33 millioner per år til 60 millioner per år Rammen for startlån økes til 200 millioner kroner Kort beskrivelse av tjenesten Kommunen har føringer i lov om helse- og omsorgstjenester og lov om sosiale tjenester i NAV som tilsier at kommunene skal gi bistand til vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette betyr ikke at kommunen er forpliktet til å ha et boligkontor slik det er organisert og med de fullmaktene som er gitt kontoret. Boligkontorets mandat og arbeidsoppgaver er forankret i de fullmaktene som kommunestyret har delegert til byrådet, og som igjen er videredelegert fra byråden for helse og omsorg. Dette innebærer at Boligkontoret sitt ansvarsområde er: Tildeling og utleie av kommunale utleieboliger inklusiv boliger øremerket rus og psykiatri og flyktningeformål Innleie av boliger i det private leiemarkedet for framleie Forvalte låne- og tilskuddordningene for kjøp og utbedring av boliger Saksbehandle statlig bostøtteordning og tildele kommunal bostøtte Boligsosial planlegging Boveiledning En av målsettingene i Boligpolitisk handlingsplan er «nok og riktige boliger til å dekke befolkningsveksten». I handlingsplanen framgår det at de boligsosiale utfordringene fortsatt er store. Videre framgår det at utfordringene skal møtes ved å etablere flere boliger for vanskeligstilte, og følge opp disse for å gjøre dem i stand til å bo og beholde egnet bolig. Kommunens handlingsrom skal økes gjennom anskaffelse av kommunalt eide boliger, boliger med tildelingsrett og innleide boliger. I tillegg skal så mange som mulig settes i stand til å leie eller eie egen bolig.

86 85 Utviklingstrekk innen sektoren Etterspørselen av kommunale boliger er fortsatt høy. Dette gjelder både ordinære utleieboliger og midlertidige boliger etter vedtak fra NAV Tromsø. I 2014 og så langt i 2015 har det vært en positiv utvikling i antall boliger til disposisjon. Nesten hele denne positive utviklingen skriver seg fra innleie av boliger fra private eiere for framleie. Det er Flyktningtjenesten som i hovedsak er tilgodesett med disse boligene slik at de allerede i juli 2015 har boliger nok til å fylle opp nyetableringen for hele I sommer annonserte kommunen både om kjøp av boliger samt boliger med tilvisningsrett. Responsen var ikke som ønsket, men det planlegges oppfølging med annonsering om kjøp av boliger som ferdigstilles senere i byggeperioden. Utviklingen de siste årene har vært som følgende (inkludert omsorgsboliger, boliger med tildelingsrett og innleide boliger) Aug Antall boliger Ved utgangen av 2014 disponerte kommunen 16,1 boliger (inkludert omsorgsboliger mv) pr 1000 innbyggere mot 15,7 i De sammenlignbare kommunene ligger i gjennomsnitt i overkant av 20 boliger pr 1000 innbyggere. Byrådet har som målsetting i boligpolitisk handlingsplan at Tromsø kommune skal løfte seg opp på gjennomsnittet av de sammenlignbare kommunene. Det vil si at det i økonomiplanperioden må anskaffes cirka 440 kommunalt disponerte boenheter. I hht Lov om sosiale tjenester i NAV har kommunen plikt til å framskaffe midlertidig bolig for den som ikke har noen sted å bo kommende natt. Det er NAV Tromsø som fatter vedtak, mens Boligkontoret har det økonomiske ansvaret og forestår framskaffelse av boligene. Utviklingen for midlertidige boliger er også godt beskrivende for de voksende utfordringene i boligsektoren Antall husstander i midlertidig botilbud Antall husstander med botid mer en 3 mnd Antall husstander med barn Antall husstander med barn med botilbud mer enn 3 mnd Antall husstander i natthjem Million kroner brukt på midlertidig bolig 2,98 8,02 Veksten i etterspørselen av midlertidig bolig har fortsatt så langt i Per mars ble det brukt 2,3 millioner kroner mot kr 1,1 millioner kroner på samme tidspunkt i I mai 2015 ble Boligkontoret tildelt 4 millioner ekstra til dekning av merutgifter i Boligkontoret har også lyktes med å skaffe ytterligere 13 samlokaliserte hybler som brukes til formålet og gir lavere kostander samt mer stabile boforhold for den bostedsløse. Økningen i antall bostedsløse i midlertidig bolig har også medført at Boligkontoret bruker 3,5 årsverk på framskaffelse av boliger og håndtering av brukerne. Dette binder opp ressurser som tidligere ble

87 86 brukt til å håndtere ordinære søkere og leietakere av kommunale boliger. Denne gruppen blir ikke lenger fulgt opp på tilfredsstillende vis. Boligkontorets søknadsmasse har økt dramatisk de siste årene. Sammen med kompleksiteten som mange av søkerne representerer, har dette medført økt arbeidspress for personalet som til en viss grad er kompensert gjennom utvikling av økt kompetanse samt bedre rutiner og system. Imidlertid representerer økt arbeidspress, og sikkerhetsmessige utfordringer grunnet mer krevende kunder, store utfordringer med dagens bemanning. Det er en målsetting å forsøke å integrere flest mulig i «vanlige» bomiljø. Da må Boligkontoret i enkelte tilfeller gi beboere mulighet til å bo i borettslag og tilsvarende bomiljø. Dersom integreringen ikke lykkes kan det representere betydelige utfordringer da de skaper stor uro i naboskapet, og det kan kreve flytting av disse leietakerne. På den annen side har Boligkontoret ikke tilstrekkelig handlingsrepertoar til å framskaffe annen egnet bolig i alle disse tilfellene. Behovet for forsterket bolig (hardbrukshus) er påtrengende. Det er også et sterkt voksende behov for midlertidig bolig for personer med utfordringer knyttet til rus og/eller utagerende adferd. Tromsø kommune har påtatt seg å bosette 125 flyktninger per år de kommende 2 årene. I tillegg kommer 70 ekstra flyktninger fra Syria begge årene. Selv om en stor del av disse skal bosettes ved at de skaffer seg egen bolig i det private boligmarkedet, må et betydelig antall boliger framskaffes via Boligkontoret for at man skal klare å nå måltallene. Ekstrabevilgningen i sammenheng med økonomirapport 1 i mai har medført at vedlikehold av boliger kan holdes på samme nivå som de seneste år. Dette nivået er imidlertid for lavt til å holde tritt med slitasjen i boligene. For å kunne klargjøre ledige boliger er det derfor et stort behov for å tilføre budsjettmidler til vedlikehold. Styrket vedlikehold vil være god driftsøkonomi i forvaltning av de store realverdiene som boligene representerer for kommunen. Mangel på boliger med tjeneste for målgruppen psykiatri medfører at mange ikke får et tilfredsstillende boforhold. Konsekvensene for noen av disse er hyppige innleggelser på UNN. Boliger for denne målgruppen krever standard risikoklasse 6. Dette betinger oppgradering av ellers egnede boliger som det ikke finnes vedlikeholdsmidler til. Alternativt at det bygges tilrettelagte boliger med base for formålet. Hva er vi gode på og hva kan vi bli bedre på Bolig er en grunnleggende forutsetning for at andre enheter skal kunne gi tilfredsstillende tjenestetilbud og realisere sine målsettinger. Dette innebærer at Boligkontoret har tett samhandling med mange andre kommunale enheter. Selv om det er godt samarbeid med samarbeidende enheter oppleves det likevel at Boligkontoret ikke innfrir forventingene i tilstrekkelig grad. Dette gjelder både antall boliger, samt riktige boliger som er godt nok vedlikeholdt. Sett fra Boligkontorets ståsted er det viktig å få vurdert om det er optimal organisering av boligene i forhold til forvaltning, drift, vedlikehold, utvikling og utleieregime.

88 87 Handlingsrom med tilgjengelig budsjettramme (nye tiltak) I økonomimelding 1 for 2015 uttrykker Boligkontoret bekymring knyttet til den store kostnadsveksten pga. den økte etterspørselen av midlertidige boliger, og at dette går utover vedlikehold av boligene. Startlån og boligtilskudd er viktige virkemiddel til å hjelpe vanskeligstilte personer inn i boligmarkedet som eiere av egen bolig. Etterspørselen er fortsatt stor. Boligkontoret har til disposisjon 100,2 millioner kroner i startlån til utlån for boligkjøp i Forbruk av startlån per mars er nesten like stort som hele Årsaken tilskrives at mange flere enn forutsett har klart å finne bolig innenfor den økonomiske ramme som de har fått til disposisjon i sitt forhåndstilsagn om lån. Byrådet foreslår å øke lånerammen til 200 millioner kroner årlig. For å møte nåværende og fremtidige utfordringer er det behov for en styrking til følgende nye tiltak: Vedlikeholdsetterslepet Det er behov for å innhente vedlikeholdsetterslepet. Byrådet har imidlertid ikke funnet rom for dette i budsjett Dette må vurderes i forbindelse med neste økonomiplanbehandling. Økt låneramme startlån Økt låneramme til startlån betyr at flere kan få kjøpt seg egen bolig. Dette innrettes mot kommunale leietakere og vanskeligstilte. Dette stimulerer også til økt boligbygging. Boligkontoret har for lang saksbehandlingstid pga. manglende saksbehandlingskapasitet i forhold til etterspørsel. Dette tilskrives også at det er voksende antall søkere som må ha særskilt oppfølging i søknadsprosessen. På grunn av økt etterspørsel av startlån foreslår byrådet å øke lånerammen til 200 millioner kroner. Økt låneramme til kjøp av boliger Byrådet følger opp målsettingene i Boligpolitisk handlingsplan. Byrådet foreslår å øke lånerammen til anskaffelse av nye boliger for vanskeligstilte fra 33 millioner kroner per år til 60 millioner kroner per år.

89 Kommunehelse Oversikt ansvarsramme 1305 Kommunehelse Netto ansvarsramme før tiltak Tekniske endringer Byrådets forslag til nye tiltak Ny akuttmedisinforskrift Obligatoriske kurs ift. nødnett Sum tiltak Netto ansvarsramme etter tiltak Satsingsområder: Nytt helsehus i Breivika Nye sykepleierårsverk til legevakten Styrke ergoterapitjenesten med et årsverk Innfasing av nytt nødnett Etat for helsetjenester Beskrivelse av sektor Etat for helsetjenester omfatter Allmennlegetjenesten og Rehabiliteringstjenesten, og hadde rundt 275 årsverk i Allmennlegetjenesten omfatter legevakta, fengselshelsetjenesten og helsetjenesten i sosialmedisinsk senter (SMS). I tillegg har Allmennlegetjenesten avtale med 70 privatpraktiserende fastleger fordelt på 13 legekontor. Fengselshelsetjenesten er et dagtilbud som i sin helhet finansieres av statlig øremerket tilskudd. Rehabiliteringstjenesten omfatter ergo- og fysioterapitjenesten, Seminaret korttid og rehabilitering, Frisklivssentralen (FLS) og interkommunalt Lærings- og mestringstilbud (LMT). I tillegg administreres ordningen med driftstilskudd for privatpraktiserende fysioterapeuter. Tjenesten arbeider med forebygging, behandling, rehabilitering og habilitering, og gir tilbud til brukere i alle aldre. Utviklingstrekk innen sektoren Allmennlegetjenesten Dagens legevaktlokaler ble bygget i Etter den tid har behovet for legevaktstjenester endret seg

90 89 betydelig, og legevakta har behov for nye lokaler. Ny legevakt skal utredes i forbindelse med etablering av det nye helsehuset, byggetrinn 2. Ny akuttmedisinforskrift stiller nye krav til tjenesten. Blant annet stilles det krav om at 80 % av henvendelsene skal besvares innen 2 minutter. Videre må kommunen sørge for at legevakten er organisert og utstyrt slik at helsepersonell i vakt kan rykke ut umiddelbart. I tillegg må det før nødnettet tas i bruk gjennomføres obligatorisk opplæring av ansatte på legevakta. Rehabiliteringstjenesten Det ses en økende etterspørsel av helsetjenester generelt som følge av flere innbyggere i kommunen, flere flyktninger og samhandlingsreformen. Det er spesielt stor vekst i antall barn og unge med behov for tjenester som følge av lettere psykiske lidelser, ME, ADHD, lymfeødem og andre problemer der fysioterapeut og ergoterapeut må følge opp. Tromsø har lav score på indikatoren årsverk av ergoterapeuter, og lå 12 % under ASSS-snittet i Ergoterapitjenesten registrerer større etterspørsel og får lengre ventelister og flere ventetidsbrudd, spesielt i forhold til barn. Det er i dag 2 årsverk ergoterapi for barn, og denne tjenesten må styrkes. Helsetjenester til flykninger Tromsø kommune tar imot rundt 125 flyktninger hvert år. Flyktningene er en sammensatt gruppe, men en del av disse kommer fra områder med vanskelige levekår. Resultatet er økt forekomst av både psykiske og somatiske plager/lidelser. Helse- og omsorgstjenesten i kommunen stiller med egen legeressurs for disse inntil de har fått etablert seg og kan benytte seg av det ordinære tjenesteapparatet. Men det er også en erfaring at en del av disse har behov for mer omfattende helse- og omsorgstjenester ut over det som sektoren har fått tildelt av midler spesielt for denne gruppen. Dette gjelder både pleie- og omsorgstjenester og tjenester innenfor rehabilitering. Hva er vi gode på og hva kan vi bli bedre på? Byrådet er opptatt av at sykehjemmene skal ha god kvalitet og anser sykehjemslegefunksjonen som svært viktig (se byrådssak 330/13). Det satses derfor på at legene skal integreres i sykehjemmets drift og kvalitetsutvikling. Det skal bli større sykehjemslegestillinger og på sikt planlegges det en overlege for hvert sykehjem. Handlingsrom med tilgjengelig driftsramme (nye tiltak) For å møte fremtidige utfordringer er det behov for en styrking til følgende nye tiltak: Helsehuset: Etablering av 60 plasser. Nye sykepleierårsverk til legevaktsentralen Ny akuttmedisinforskrift stiller krav om at 80 % av henvendelsene skal besvares innen 2 minutter. Det vil derfor være nødvendig å øke bemanning og kompetanse.

91 90 Byrådet foreslår en styrking av rammen på 2,8 millioner kroner. Nødnett Nødnett etableres på Legevakta høsten Byrådet foreslår å sette av 0,5 millioner kroner for å ivareta nye oppgaver knyttet til etablering av nødnett. Ergoterapeut barn - 1 årsverk Ergoterapitjenesten har stor etterspørsel for tjenester til barn. Byrådet foreslår å styrke tjenesten med 0,6 millioner kroner til ett nytt årsverk.

92 91 Byrådsavdeling for næring, kultur og idrett Byråd: Vanja Terentieff (H) Politisk rådgiver: Sondre Leiros Bendiktsen (H) Kommunaldirektør: Bjarte Kristoffersen Byrådsavdeling for næring, kultur og idrett (NKI) omfatter enhetene Kultur og Idrett (KI), Kulturskolen (underlagt KI), Kulturhuset (underlagt KI), Servicetorget, Biblioteket og Næring. Budsjettet til NKI innbefatter også lovpålagt tilskudd til Kirkelig fellesråd og til andre tros- og livssynssamfunn (ca 18% av budsjettet). I valgperioden fra 2011 til 2015 har byrådsavdelingen redusert sin ramme med mer enn 20 millioner kroner og har kuttet 21 årsverk. I årets budsjett foreslår byrådet en styrkning av budsjettet på 2,4 % fra 151,3 til 155 millioner kroner. Endringene fra 2015 til 2016 er hovedsakelig økt ramme til Kirke og trossamfunn, Hålogaland Teater, Nordnorsk Opera- og Symfoniorkester, tilskudd/tjenester til NM på ski, reversering av nedstyring i kantinedriften og nedstyring på Servicetorget. I tillegg til rammen som kommunestyret vedtar har NKI inntekter på ca. 50 millioner kroner gjennom brukerfinansiering av kultur- og idrettstilbud, og andre eksterne tilskudd. Etter flere år med kutt i budsjettene og omorganisering av enhetene er det i 2016 tid for konsolidering og innkjøring av ny organisasjonsmodell. I økonomiplanperioden legges det opp til store investeringer innenfor næring, kultur og idrett. Tromsøbadet på Templarheimen vil representere den viktigste investeringen som er gjort for idretten i Tromsø siden Tromsøhallen ble realisert på 1980-tallet. Her planlegges også klatrehall, turnhall, og idrettsbarnehage. Våren 2016 starter arbeidet med en normalhall på Storelva, og i samme tidsrom vil den gamle brannstasjonen være klar som nytt hus for Kompetansesenter for rytmisk musikk, Tvibit og Helsestasjon for Ungdom. Dette er den største satsningene på ungdom og kultur som er gjort i Tromsø noensinne.

93 Kultur Oversikt ansvarsramme 1401 Kultur Netto ansvarsramme før tiltak Tekniske endringer Byrådets forslag til nye tiltak Avvikle trykkeriet Tilskudd til NOSO Tilskudd til HT Sum tiltak Netto ansvarsramme etter tiltak Ansvarsrammen består av resultatenhetene Biblioteket, Kulturskolen, Servicetorget, Kulturhuset og Kultur og Idrett. Kultur og Idrett ble i 2015 omorganisert til en etatsmodell med enhetene Kultur og Idrett, Kulturskolen og Kulturhuset. Kultur og idrett Byrådsavdelingen har i 2015 gjennomgått en omorganisering og er nå en etat bestående av Kultur og idrett, Kulturhuset og Kulturskolen. Fordelen er at hele Kultur og idrettsområdet nå er samlet, og evt. nye satsinger kan gjøres gjennomgående i hele kultur og idrettsområdet. Kultur og idrett jobber med å løse en del av utfordringene som kom frem i ungdata-undersøkelsen som ble publisert høsten Etaten planlegger flere prosjekter som det skal arbeides med over tid; organisering av fritidstilbudet i bydelene og distriktet med bydelen Kroken som pilot, styrke barn og unges mediekompetanse og arbeide med å systematisere arrangørkompetansen i Tromsø. Når det gjelder arrangement arbeides det også med en arrangementsstrategi som skal styrke Tromsøs rolle som arktisk hovedstad. Støtte til et Ski NM i Tromsø i 2016 vil bygge opp under denne merkevaren. Etaten vil også arbeide med innholdsdelen i Storelvahallen som skal inneholde både bibliotek, ungdomsklubb og idrettshall. Den store satsingen i 2015 vil være den gamle brannstasjonen hvor det må arbeides med å få en gjennomført drift og gode tilbud til ungdom og kulturnæringsaktørene som skal ha sitt tilholdssted her. Økt kommunal andel HT/NOSO Som følge av økning i statsbudsjettet økes kommunens tilskudd til Hålogaland Teater og Nordnorsk Opera- og Symfoniorkester styrkes Kultur og Idretts ramme med henholdsvis. 0,4 og 1,2 millioner kroner Frivilligmillionen I budsjettet for 2014 ble det innført en «frivilligmillion» på en million kroner til frivillighet rettet mot barn og unge innenfor kultur og idrett. Den ble finansiert som en engangsøkning gjennom bruk av Tromsø kommunes disposisjonsfond. Fra og med 2015 ble denne budsjettposten gjort permanent. Frivilligmillionen har blitt brukt til å støtte opp mange store og små tiltak se oversikt over diverse tilskudd 2015 her. Kulturskolen I januar 2015 ble det gjort en omorganisering av Kulturskolen. Fagsentrene Kulta, Rådstua og Kunstskolen ble en del av Kulturskolen. Samordning av tjenestetilbudet vil også for 2016 være

94 93 prioritert. Herunder vil brukerbetalingen bli harmonisert og det er ønskelig med en enhetlig og fornuftig betalingsstruktur. De fleste arbeiderne i fagsentermodellen har gått over fra korttidskontrakter til faste stillinger og fagsenterledere til avdelingsledere. Dette utgjør om lag kr i nye lønnskostnader. Kulturskolen vil fortsette å arbeide for bydelskulturskoler slik at elevene kan tilbys kulturskoletilbud i deres nærmiljø. Dette tilbudet koster om lag kr kroner pr. bydel med forutsetning av at skolene kan benyttes som læringsarena uten ekstra kostnader for Kulturskolen. Kostandene er knyttet opp mot ekstra stillinger i Kulturskolen for å undervise i bydelene. Kulturhuset Kulturhuset drives i balanse etter flere år med negative driftsavvik. Besøkstallet vil i 2015 være på omtrent gjester. Målsetningen er å servere et godt og variert tilbud, men samtidig tilpasse aktivitetsnivået i henhold til en forsvarlig økonomi. Kulturhuset fikk i løpet av 2015 på plass nye stoler, og hovedscenen framstår nå som frisk og ny. Biblioteket Reduksjon med kroner fra 2015 med påfølgende tiltak videreføres (stillingsreduksjoner, redusert bok- og mediebudsjett og reduksjon av aktiviteter). Selvbetjent åpningstid som ble innført i mars 2015 er blitt en suksess. Ordningen gir brukerne tilgang til alle folkebibliotek i kommunen fra alle dager. Kommunestyret har bevilget midler til ny bokbuss. Bussen er bestilt og forventes levert i løpet av Den vil bedre tilbudet til barn og ungdom i kommunens ytre områder, samt Karlsøy og deler av Balsfjord. Biblioteket har startet arbeidet med å organisere driften for på best mulig måte være i stand til å betjene et nytt bibliotek vedtatt bygget i tilknytning til flerbrukshallen på Storelva. Et nytt bibliotek forutsetter økte driftsmidler fra Servicetorget Servicetorget iverksatte ny organisering fra for å optimalisere kundebetjeningen og sårbarheten ut fra de ressursene som er til rådighet. Sentralbordet har opphørt som egen funksjon. I stedet er det opprettet førstelinje hvor alle på Servicetorget håndterer inngående telefoni med unntak av noen få tilpasninger. Videre er det innført kølappsystem for Servicetorget, slik at ett årsverk som håndterte skranken er frigjort fra skranken og benyttes som servicekonsulent. Fokuset i 2016 vil være forenkling/digitalisering av de tjenester Servicetorget leverer til innbyggerne, samt hvordan bistå innbyggerne i forhold til digitale løsninger. For 2016 har byrådet foreslått å nedstyre 1,2 millioner kroner ved å avvikle trykkeriet. Vi foreslår imidlertid at denne nedstyringen kompenseres ved at trykkeriet innfører internfakturering av enkelte tjenester for tilsvarende beløp.

95 Idrettstilbud Oversikt ansvarsramme 1402 Idrettstilbud Netto ansvarsramme før tiltak Tekniske endringer Byrådets forlag til nye tiltak NM på ski Sum tiltak Netto ansvarsramme etter tiltak Idrett og friluftsliv angår de fleste av kommunens innbyggere. Til sammen har idrettslagene i Tromsø medlemskap. Tilrettelegging for idrett og friluftsliv er uvurderlig i forhold til sykdomsforebyggende arbeid, men har også et stort næringspotensial. Gjennomføring av nasjonale og internasjonale arrangementer genererer betydelig verdiskapning på arrangørstedene. Kommunestyret vedtok i sak 94/14 en ny kommunedelplan for idrett og friluftsliv Satsningsområdene fra den planen danner grunnlag for byrådets økonomiplan og prioriteringer. I 2016 vil det være fokus på å få iverksatt vedtakene om Tromsøbadet med klatreanlegg, Storelvahallen og rulleskiløypa på Storelva. Videre vil det jobbes med planprosessen for TUIL Arena, turnhall på Templarheimen, samt skianlegget i Grønnåsen. Planlegging av byggetrinn 2 på Templarheimen med en oppgradering av Tromsøhallen bør iverksettes i Drift av Storelvahallen og ungdomsklubb forutsetter økte driftsmidler fra Anleggssituasjonen Hallene i Tromsø kommune drives intensivt. Gymsalene er nå åpnet på en rekke skoler for å kunne imøtekomme en stadig økende etterspørsel. I 2016 vil vi utrede muligheten for også å åpne skolebyggene for kulturaktiviteter. Høy aktivitet gir stor slitasje, både på bygg og utstyr. Mange anlegg drives av frivillige lag og foreninger. De små kommunale tilskuddene både til investering, drift og til kjøp av utstyr er derfor svært viktige for idretten, det samme er frivilligmillionen. Idrettsrådet gjør en god jobb for idretten i Tromsø. De gjør også en svært viktig jobb for kommunen ved å forestå fordeling av treningstimer til lagene i de kommunale haller og gymsaler.

96 Kirke og trossamfunn Oversikt ansvarsramme 1403 Kirke og trossamfunn Netto ansvarsramme før tiltak Tidligere års vedtak Tekniske endringer Sum tiltak Netto ansvarsramme etter tiltak Beskrivelse av tjenesten - føringer i plan- og lovverk Ramme 1403 inkluderer tilskudd til Kirkelig fellesråd og til andre tros- og livssynssamfunn. Kommunen er pålagt gjennom Kirkeloven å yte tilskudd til Kirkelig fellesråd. Satsene for kommunalt tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn fastsettes i statsbudsjettet på grunnlag av de årlig budsjetterte utgiftene til Den norske kirke etter fradrag for inntekter og visse utgifter, herunder merutgifter som følge av fredede eller vernede kirkebygg og utgifter til kirkegårder, krematorier og gravkapeller. Kirkelig fellesråd driver den kirkelige virksomheten i Tromsø kommune. Kirkelig fellesråd består av to medlemmer fra hvert menighetsråd i kommunen, en representant valgt av kommunen og en prost eller annen prest som oppnevnes av biskopen. Fellesrådet har ansvaret for bygging, drift og forvaltning av kirker og kirkegårder. Videre er det deres oppgave å anskaffe og drive preste- og menighetskontorene, samt ansettelse og nedleggelser av egne stillinger. Det er Kirkelig fellesråds oppgave å tilby nødvendig utstyr for konfirmasjonsopplæringen. De yter også administrativ hjelp til prostene etter tilskudd fra staten. Etter Kirkeloven er det kommunen som har ansvaret for å finansiere Kirkelig fellesråd. Etter budsjettforslag fra Kirkelig fellesråd, yter kommunen midler til å finansiere kirker og kirkegårder, til stillinger i kirken og i fellesrådet, driftsutgifter til fellesråd og menighetsråd, samt kontorhold for prester. Utgifter til lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsundervisning skal også innbefattes. Budsjettet skal legge grunnlag for at soknene kan holde de gudstjenester som biskopen forordner og at de kirkelig ansatte har tilfredsstillende arbeidsforhold. I tillegg kommer annen kirkelig aktivitet som undervisning og kirkemusikk.

97 Næring Oversikt ansvarsramme 1404 Næring Netto ansvarsramme før tiltak Tekniske endringer Sum tiltak Netto ansvarsramme etter tiltak Over halvparten av ramme 1404 er i realiteten disponert før året har startet. Visit Tromsø får et tilskudd på ca 2,5 millioner kroner, vi overfører ca 2 millioner kroner til Balsfjord kommune ifbm felles landbruksforvaltning og diverse utviklingslag/bydelsråd får ca 0,5 millioner kroner. Da gjenstår i underkant av fire millioner kroner til å fremme øvrig næringsvirksomhet i Tromsø kommune. For 2016 vil fokuset for næringsavdelingen være å følge opp Strategisk næringsplan som ble vedtatt i 2015, legge til rette for arrangementsturisme i samarbeid med Kultur og idrett, samt jobbe for å få etablert ulike næringsklynger i regionen. Det vil også bli jobbet med en samarbeidsavtale med Stiftelsen Kystens hus.

98 97 Byråd for byutvikling Byråd: Britt Hege Alvarstein (FrP) Politisk rådgiver: Tom Erik Forså (FrP) Kommunaldirektør: Øystein Nermo Byrådsavdeling for byutvikling omfatter rammene 1501 Byutvikling, 1502 Bydrift, 1503 Brann og redning og 1504 Vann og avløp. Hovedtrekk Hovedutfordringen i økonomiplanperioden er fortsatt å tilpasse aktivitets- og tjenestetilbudene til begrensede rammer. Målrettede tiltak, fokus på kostnadsnivået, prioritering innenfor de økonomiske rammene, og samtidig opprettholde et kvalitativt godt tjenestetilbud er avgjørende. Hovedfokuset ligger på de lovpålagte oppgavene, og nøkternhet i driften skal være det førende prinsipp. Byrådets budsjett for økonomiplanperioden legger stramme rammer for driften i teknisk sektor. Et nedtrekk på 4,2 millioner kroner er skjerpende for en sektor som opplever stor kostnadsvekst og demografikostnader i form av nye infrastrukturovertakelser til drift og vedlikehold. En by i stor vekst og spennende utvikling medfører større press på planforvaltningen og tekniske driftstjenester. Samtidig medfører byveksten større behov for vedlikehold av kommunal infrastruktur for å sikre flyt og effektivitet i transportsystemet. For å forvalte og drifte en by i vekst, er det nødvendig å ta grep for å sikre riktig bruk av ressursene. Behovet for å sluttføre prosjektet tekniske tjenester, vil kunne bidra med driftsmessige synergieffekter utover i perioden. Dette vil gi muligheter for å effektivisere og samordne den tekniske verdikjeden i Tromsø kommune bedre. Prosjektet vil være en kritisk suksessfaktor for å skape en bærekraftig forvaltning- og drift av kommunens tekniske tjenester på lang sikt. Byrådet erkjenner at veksten også medfører et sterkt ansvar for videreutvikling og tilrettelegging av infrastruktur. Skal flyt i transportsystemet opprettholdes, og transportfordelingen bidra til en god byutvikling, må det legges til rette slik at fremkommeligheten styrkes. Samferdsel Til tross for begrensede driftsrammer vil byrådet fortsette opptrappingen i samferdselssektoren. Vintervedlikeholdet er fortsatt utfordrende og her har kostnadsveksten vært betydelig de senere år. Bydrift vil derfor få styrket rammen til vintervedlikeholdet med 2,5 millioner i Byrådet erkjenner at behovene for fortsatt satsing på samferdsel er nødvendig i en by i vekst. Både bydelene og Tromsøs omland har behov for samferdselstiltak som trygger og styrker lokalmiljøene. Det er byrådets mål at byutviklingspolitikken skal bidra til selvstendige og bærekraftige bydeler og distrikter hvor folk flest kan ferdes på en trygg og rasjonell måte. Oppgradering veier løftes opp på et historisk nivå i økonomiplanperioden hvor den samlede satsingen er på 117 millioner kroner. Bevilgningene bidrar til å stoppe forfallet og tilrettelegger for innhenting av etterslepet, jamfør statusrapporten fra 2006 «den viktige livsnerven». Byrådet viderefører også satsingen på trafikksikkerhetstiltak og sikker skolevei med 16,48 millioner kroner i økonomiplanperioden. Her vil tiltakene prioriteres i sammenheng med arbeidet i Transportnett Tromsø og utarbeidelsen av delprosjektet kommunal transportplan. Byrådet ønsker også å satse på gang- og sykkeltilrettelegging for å bidra til å nå målene i KVU «vegvalg Tromsø». Løpende bevilgninger til nærmiljøtiltak, gang og sykkel skal bidra til at trafikkveksten skal tas av alternativer til bilen. I bydelene vil fortsettelse av markaprosjektet i

99 98 bydelene Kvaløya og Tromsdalen ligge inne i perioden for å ferdigstille infrastruktur til nytte og rekreasjon. Tiltakene skal senke terskelen gang- og sykkeltransport. Alle transportsegmentene forventes å samordnes i Kommunal transportplan for Tromsø (KTP) som skal gi en bedre strategisk integrering og tydeligere prioritering.

100 Byutvikling Oversikt ansvarsramme 1501 Byutvikling Netto ansvarsramme før tiltak Tekniske endringer Byrådets forslag til nye tiltak Redusere konsulentkjøp Sum tiltak Netto ansvarsramme etter tiltak Satsingsområder: Ny kommuneplan for en by i vekst Transportnett Tromsø Positivitet og JA-holdning Rask og effektiv plan- og byggesaksbehandling Byutvikling Enheten driver først og fremst myndighetsutøvelse med ansvar for all planlegging etter plan- og bygningsloven, behandling av reguleringsplaner og byggesaker, ansvar for matrikkelføring, oppmåling og et bredt spekter av karttjenester. Oppgavene er i det vesentlige lovpålagte, styrt av tidsfrister, og det knyttes store krav og forventinger til leveranse fra enheten. Enheten har også regelmessig ansvar for oppfølging av ulike prosjekter. Enheten har generelt fokus på kvalitet og effektivitet, og ser at utvikling av et godt overordnet planverk er viktig. Vi ser behov for styrket fokus på strategi og overordnet planlegging, og godt samarbeid med andre enheter/tjenesteområder er avgjørende for god oppgaveløsning. Finansiering Rundt 60 prosent av byutviklingsenhetens aktivitet er finansiert av gebyrinntekter og eksterne prosjektmidler. De øvrige om lag 40 prosent av enheten sitt budsjett bevilges gjennom budsjettrammen. Full gebyrfinansiering er ikke mulig, da enheten også gjør en rekke oppgaver som ikke kan gebyrlegges. I 2015 foretas en gjennomgang av gebyrregulativet for å sikre at dette er fullt ut i samsvar med selvkostprinsippet, og at regulativet fanger opp endringer i lovgivning som igjen får betydning for gebyrsatsene. Dette blir fremmet som egen sak til politisk behandling. Økonomi

101 100 Byutvikling har gjennom flere år hatt reell reduksjon i budsjettrammen. Arbeidsoppgavene endrer seg noe over tid, men både arbeidsmengden, myndighetskrav og kvalitetskrav øker. Tidligere års reduksjoner er håndtert ved tilfeldige vakanser i forbindelse med turnover m.v, og ved kontinuerlig effektivisering. Dette har latt seg gjennomføre da enheten preges av godt samhold, høy arbeidsmoral og positivt engasjement blant medarbeiderne - noe som gjenspeiler seg i lavt sykefravær. Dette muliggjør god og fleksibel utnytting av tilgjengelig arbeidskapasitet. For 2015, etter at vi har snudd alle steiner, sitter vi igjen med et innsparingskrav via vakanser på 1,4 millioner kroner, noe som tas inn i Byutvikling holder nå på med en gjennomgang av gebyrregulativet. Dette vil bli lagt fram som en egen sak til politisk behandling i løpet av høsten Regulativet har i prinsippet ikke vært endret på mange år kun prisjustert og noen få marginale endringer pga endringer i lovverk m.m. Gebyrregulativet trenger derfor en større gjennomgang, da utviklingen av kostnadsprofilene for tjenestene har vært annerledes enn det som gjenspeiles i dagens regulativ. En del av tjenestene prises rett og slett for lavt, noe som i klartekst betyr at tjenestene subsidieres over Tromsø kommunes driftsbudsjetter. Vi ser også at en del av gebyrene er lave i forhold til sammenlignbare kommuner. Det foreslås derfor at en liten del av subsidieringen tas inn gjennom forestående revisjon av gebyrregulativet. Byutvikling har behov for et handlingsrom i størrelsesorden 0,5-1 million kroner årlig for å kunne sikre ressurser til nødvendig utrednings- og analysearbeid i forbindelse med egen planlegging. Dette kan for eksempel være innkjøp av konsulenttjenester eller innleie av spesialkompetanse i kortere perioder. Plan og regulering I 2015 sluttføres arbeidet med revisjon av kommuneplanens, samfunnsdel og arealdel. Da frigjøres ressurser til videre planarbeid, herunder fokus på områdeplanlegging, samarbeid med Universitetet om utvikling av Campus og tilstøtende områder, i tillegg til at kommunedelplan Sentrum bør revideres. Videreføringen av konseptvalgutredningen "Veivalg Tromsø" er i full gang gjennom transportnett Tromsø, som er et samarbeidsprosjekt mellom kommunen, Statens Vegvesen og Troms fylkeskommune. Arbeidet skal være ferdig i løpet av 2015 og skal danne grunnlag til både revidert nasjonal transportplan og til en bymiljøpakke for Tromsø i Dette grunnlaget inneholder blant annet ny forbindelse til Kvaløya, ny tverrforbindelse i tunnel, ny kollektivplan og ny gang- og sykkelstrategi. Gjennom prosjektet «Hvor går Tromsø» har Byutvikling arbeidet for økt åpenhet, medvirkning og innovasjon i planlegging. Dette prosjektet har hovedsakelig vært finansiert gjennom Fremtiden byer, og avsluttes i mai Det er ønskelig å kunne videreføre prosjektet i 2016 i en eller annen form, og det arbeides med å finne aktuelle finansieringskilder.

102 101 Byggesak Byggesak er selvfinansiert. Ingen signaler som tilsier at dette ikke og Effektiviseringstiltak Byutvikling gjennomgår selvkostområdene og gebyrregulativet i 2016 med følgende siktemål: korrekt prissetting og korrekt begrunnelse for prissetting av gebyrene samt økt egenfinansieringsgrad av selvkostområdene. Legges fram som egen sak. Det pågår/igangsettes tre ulike digitale prosjekter i , nemlig SvarUT, automatisering av Infoland og kartpakkene, samt ebyggesak nytt sakssystem for byggesaksområdet. For å gjennomføre disse effektiviseringstiltakene. Effekten av de to første begynner vi å ta ut allerede i 2015 og 2016 kapasitet frigjøres i staben. Prosjektet ebyggesak kan vi forvente effekt av i løpet av 2017 dersom vi får fremdriften i dette slik vi ønsker. Park og veg Beskrivelse av sektoren Faggruppe Park og veg forvalter, utvikler og bygger kommunens veger, fiskerihavner/ distr- ikts kaier samt tekniske anlegg tilknyttet disse, friområder, lekeplasser, uteareal, torg og plasser. Bydrift ivaretar driftsansvaret for park- og veganleggene. Føringer i planverk Gjeldende kommuneplan legger opp til en årlig befolkningsvekst på 1,2 % frem til Bestemmelsene til kommuneplanens arealdel stiller krav om at utbygging av nye områder ikke skal skje før teknisk infrastruktur, kollektivtilbud, gang- sykkelveger, skoler, barnehager osv. er etablert. Både kommuneplanen og sentrumsplanen gir utfordringer i forhold til grunnerverv, sikring av grøntareal og etablering og utvikling av infrastruktur. I tillegg til de behov som fremkommer i kommunens egne planer, definerer andre offentlige myndigheter betydelige krav til kommunal eiendom. Det kommer stadig nye reformer, lover og forskrifter som blir gjeldende for enten eksisterende eiendomsmasse eller med krav om å etablere nytt areal. Statusbeskrivelse Kommunens budsjettramme innenfor samferdsel og park har i en årrekke vært lav i forhold til behovet. Dette har resultert i et stadig større vedlikeholdsetterslep. Vedlikeholdsetterslepet innen samferdsel utgjør i dag, avhengig av ambisjonsnivå, i størrelsesorden millioner kroner. Dersom etterslepet skal stoppes må det avsettes om lag 25 millioner pr. år. Det foreligger ikke fullstendig status for parker og uterom, men tilstanden på en del sentrale parkareal, skolegårder, barnehager og lekeplasser er mange steder meget dårlig. En viktig forutsetning for å oppnå forbedring av standarden i kommunen er at det i større grad enn i dag i arbeides mer med langsiktige planer og ulike vedlikeholdsstrategier. Det er viktig at det i perioden blir arbeidet med å kartlegge status og tilstand, slik at det kan legges fram gode planer og strategier som grunnlag for politiske beslutninger. Derfor arbeides det nå med å få frem en plan med

103 102 konkret handlingsprogram for utvikling og vedlikehold av det kommunale vegnettet samt tilslutning til vegdatabasen NVDB (Norsk vegdatabank) Forvaltningsoppgavene innen park og veg er økende som følge av økende befolkning, fortetting og dermed også økt bruk og slitasje. Utviklingen av veger, fortau og andre fellesarealer, parker etc bør legges inn i samlet plan slik at man også oppnår større grad av samkjøring med andre kommunale utbyggingsoppgaver. Det samarbeides godt med Vann- og avløpsavdelingen om fellesprosjekt og dette gir kommunen mer igjen for investeringen. Det er stort behov for kompetansetilførsel innen elektro. Denne kompetansen bør tillegges Park og veg som forvalter av elektroinstallasjoner, veglys og utebelysningsanlegg i friområder etc. Utviklingstrekk og handlingsrom i planperioden Befolkningsøkningen, statlige føringer og pålegg fra offentlige myndigheter vil i årene fremover bidra til at kommunens park- og vegarealer vil øke, som igjen vil binde opp midler til forvaltning, drift og vedlikehold. Samtidig vil slike føringer styre bruken av tilgjengelige midler. Med økende privat utbygging av bolig og industri områder vil dette stille kommunen overfor store utfordringer. Fokuset på folkehelse og barn og unges inaktivitet stiller oss overfor nye utfordringer mht tilrettelegging av offentlige utearealer. Tromsømarka prosjektet og andre friluftsprosjekt fremstår som gode i denne sammenheng. Satsningsområder og prioriterte tiltak Den økonomiske situasjonen til kommunen tilsier at det i utgangspunktet kun vil være rom for helt nødvendige tiltak, dvs. fokus på helse, miljø og sikkerhet og lukking av pålegg fra offentlige myndigheter. Det er viktig at investeringene gir positiv effekt på driftsbudsjettet eksempelvis med utskifting av eldre veglysarmatur til LED teknologi. Driftstiltak Driftsbudsjettet innenfor tjenestene park og veg er ikke dimensjonert til å ivareta normale drift- og vedlikeholdstiltak. Budsjettet brukes i hovedsak til vintertjenester som igjen er svært uforutsigbare mht vær og snømengder. Dette medfører at det i liten grad er midler til å ivareta sommertjenestene. For å få bedre kontroll på denne situasjonen bør driftsbudsjettet deles opp slik at vintertjenestene isoleres i budsjettet.

104 Bydrift Oversikt ansvarsramme 1502 Bydrift Netto ansvarsramme før tiltak Tekniske endringer Byrådets forslag til nye tiltak Redusere antall årsverk Sum tiltak Netto ansvarsramme etter tiltak Satsingsområder: Asfaltering og oppgradering av kommunale veger. Rasjonell og god vinterdrift Sikre en god teknisk beredskap og hurtig respons. Beskrivelse av sektor Bydrift har faglig ansvar for gater, veier inkludert sideareal, parker, friluftsområder. Antall innbyggere øker og samfunnet utvikles. Nye areal tas i bruk og etablert infrastruktur settes under press. Dette gir store utfordringer knyttet til drift og vedlikehold. Det er ingen direkte lovmessige pålegg om eksistensen av Bydrifts tjenester. Men når tjenestene tilbys, er kommunen direkte og indirekte underlagt en rekke reguleringsordninger. Det gir økonomiske føringer. I et moderne bysamfunn, er fravær av særlig samferdselstilbudet helt utenkelig. For velvære og trivsel, er hele ansvarsområdet en nødvendighet i et moderne samfunn. Analyse og utviklingstrekk Fordel: Gode asfaltprogram er politisk vedtatt, og midler er gitt forvalter. Asfalteringen har oppgradert deler av flere veier. Forbedringspotensial: 1) Etablerte installasjoner er i forfall, og trenger vedlikehold. 2) Veier, fortau, gang- og sykkelstier, turstier etc bygges uten at Bydrift er garantert tilført midler. 3) Inflasjonen er regelmessig større enn kompensasjon. F eks: Reforhandling av rammeavtaler med næringslivet kompenseres ikke fullt ut. Konsekvensen er at midler til egendrift, reduseres krone for krone. Flere brøytekontrakter skal ut på nytt anbud. Markedet er vanskelig. 4) Bydrift har lav bemanning, men har ikke stivnet på et statisk antall. 5) Planlagt vedlikehold er opphørt og det gjennomføres vridning fra sommerdrift og vedlikehold, til betalt anleggsaktivitet. Egenfinansieringen av driften er økende. Regnskapet har på tross av høy egenfinansiering de siste årene, vist et merforbruk. 6) Generell velstandsutvikling i samfunnet skaper et forventningspress. Bydrift klarer ikke å levere i henhold til disse forventningene. 7) Budsjettmessig mismatch har både ført til et eskalerende etterslep, men også til økte årlige driftsutgifter. Hva er vi gode / kan bli bedre på

105 104 Sektoren er bl a gode på: I) Akutt håndtering av hendelser. II) Ta vare på arbeidsmiljøet. III) Samarbeid med egne politikere. IV) Levere riktige og gode tjenester sammenlignet med ASSS kommunene. V) Vi er løsningsorientert, har allsidig praktisk erfaring, meget god lokal kunnskap og er faglig dyktig. Forbedringspotensial: A) Veilede publikum på en mer proaktiv måte. Det er prøvd ut et nytt elektronisk meldesystem i direkte kommunikasjon med den enkelte innbygger i Vi er inne i en prøveperiode med et nytt flåtestyringssystem. Det må videreutvikles. B) Politisk vedtak om å levere til en gitt standard på brøytingen, og derved uavhengig av budsjettet. C) Optimalisere det økonomiske tidspunktet for utskiftning av kjøretøy og utstyr. Rasjonalisering/effektivisering Bydrift har et kontinuerlig fokus på rasjonalisering og effektivisering. Blant annet er bemanningen redusert med ca 1/3 de siste år på tross av økt ansvar og høyere krav. Nå skal antall ansatte ytterligere ned. Politisk «drahjelp» vil være nødvendig for å hente ut ytterligere gevinster av betydning. Det være seg ny forpliktende kommunal samhandling/organisering, ikke drift av nye tiltak uten tilsvarende budsjettøkning, og at alle kommunale aktører forholder seg til kommunestyrets vedtatte priser for tilgang til tjenester, arealer etc. Bydrift ønsker å ta i bruk verktøyet NVDB (norsk veidatabank) i samarbeid med veieier/forvalter. Dette vil bedre mulighetene for å holde oversikt over status i sektoren. Politisk er det de siste år både organisatorisk og systematisk lagt bedre til rette for å kunne «hente ut» en noe større økonomisk og rasjonell stordriftsfordel. Handlingsrom Budsjettsituasjonen har stort sett forverret seg år for år, og er kritisk. Handlingsrommet er ikkeeksisterende etter en normal vurdering. Anleggsdriften Bydrift utfører om sommeren istedenfor vedlikehold, sikrer driftsmidler til annen aktivitet. Avtalte tjenester til Vann og avløp bidrar også til å redusere merforbruket. Bevilgningen har i mange år ikke holdt til å ivareta alle deler av driftsansvaret. Planlagt vedlikehold skjer i utgangspunktet ikke. Noe oppgradering skjer årlig over kapitalbudsjettet, i hovedsak ved tildelinger til forvalter. I flere år har vi klart å øke inntektene våre ved å tilby sideaktiviteter utenfor kjernevirksomheten vår, til andre kommunale enheter. Disse aktivitetene gir ikke lenger store nok økonomiske bidrag til å kompensere for lave bevilgninger til kjernevirksomheten. For å bidra til budsjettbalanse i 2016 vil enheten iverksette nedstyring av antall årsverk. Flere ansatte vil i 2015 og 2016 gå av med pensjon. Ytterligere to stillinger foreslås holdt vakant i Dette vil kunne gi nærmere 1 million kroner i årlig innsparing. Konsekvensen vil bli en vanskeligere driftsituasjon ved å skulle opprettholde samme mengde arbeid med stadig færre ansatte. Dette vil påvirke skiftordning (begrenset vaktordning i helger), HMS og sykefravær, samt at enheten blir mer sårbare ved stor langvarig snøfall med tanke på å sikre fremkommelighet på veier. Tverrfaglig perspektiv Bydrift utfører tverrfaglige tjenester til mange andre enheter. Oppdrag ut over kjernevirksomheten, må det betales for. Det er viktig at kommunale stordriftsfordeler, som langt på vei forsvant de siste årene, kan gjenvinnes f.eks ved etablering av et teknisk ressurssenter.

106 105 Bydrift har kompetanse og utstyr til å gi innbyggere og kommunale enheter flere tjenester. Per tidspunkt har enheten ikke økonomiske muskler til å ta et slikt grep. Det samme gjelder eventuelt interkommunalt samarbeid. Bydrift deltar i ASSS-samarbeidet som nedlegger et kvalifisert arbeid for å muliggjøre en økonomisk sammenligning de store byene i mellom. Bydrift har gjennom mange år ikke vært istand til å utføre vedlikehold på ansvarsområdet, og hatt en mer begrenset drift enn ønsket og etterspurt. En bør derfor i planperioden vurdere om en større andel av virksomheten bør utføres i egenregi, i et presset privatmarked.

107 Brann og redning Oversikt ansvarsramme 1503 Brann og redning Netto ansvarsramme før tiltak Tekniske endringer Byrådets forslag til nye tiltak Oppsigelse av tilgjengelighetsavtale Reduksjon i antall administrative årsverk Sum tiltak Netto ansvarsramme etter tiltak Satsingsområder: Forbedret arbeidsmiljø Fremtidsrettet organisering Riktig dimensjonering Beskrivelse av sektor Brann og redning har 81 ansatte og består av forebyggende avdeling, beredskapsavdeling samt 110- sentral i tillegg til en økonomisk administrativ stab. Tromsø er vertskommune for 110-sentralen, som er finansiert av andeler fra de 17 kommunene som er tilknyttet sentralen og som utgjør Troms politidistrikt. Føringer i planverk Enhetens oppgaver framgår av Brann- og eksplosjonsvernlovens 11. Hovedoppgavene vil være forebygging, feiing, tilsyn, informasjon, samt innsats og redning ved brann og ulykker. I tillegg fastsetter Forurensningsloven oppgaver knyttet til beredskap mot akutt forurensning på land og sjø. Organisering og dimensjonering framgår av Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen. Av forskriften framgår minimumskrav til bemanning både for beredskap og forebyggende oppgaver. Analyse/Utviklingstrekk Brann og redning har ROS-analyse og forslag til ny brannordning til evaluering. Det stilles stadig høyere kvalifikasjonskrav til brannmannskapene, noe som gjenspeiles i ny brannordning. Dersom den blir vedtatt av kommunestyret, vil det få følger for driftsbudsjettet. ROS-analysen omfatter fagområdene og ikke administrasjonen.

108 107 Stortinget besluttet i juni 2011 at nødnett skal bygges i hele Norge for å bidra til økt sikkerhet for befolkningen. Tromsø Brann og redning og 110-sentralen vil bli tilknyttet nødnettet i Staten vil dekke kostnadene til utbyggingen og investeringer til radioterminaler. Kommunene har fra medio 2013 bekostet personellkostnader i forbindelse med regional og lokal prosjektledelse. Hva er vi gode på og hva kan vi bli bedre på? Brann og redning har et faglig sterkt miljø, og leverer en god og sikker tjeneste til innbyggerne i Tromsø kommune. Enheten har store økonomiske utfordringer, samt at det arbeides med forbedringsprosjektet innen arbeidsmiljø. Handlingsrom Brann og redning laget i april 2015 en økonomisk analyse hvor man ser på ytterligere innsparing av driftskostnadene. Fokusområdene er lovpålagte tjenester, samarbeid med andre tjenesteområder, sykefravær og alternativ organisering. Grunnet strenge føringer for tjenesten er handlingsrommet begrenset, men for å oppnå budsjettbalanse i 2016, foreslås det iverksatt tiltak for kroner, gjennom oppsigelse av tilgjengelighetsavtale med de ansatte i tillegg til at 0,8 årsverk holdes vakant. Tjenesten i tverrfaglig perspektiv Brann og redning har døgnkontinuerlig tjeneste. Å se hvilke muligheter dette gir i et tverrsektorielt perspektiv, vil vært interessant. Det er også mulig å se på bedre utnyttelse av ressursene innenfor de andre områdene innenfor byrådsavdeling for byutvikling. Brann- og redningstjenesten er avhengig av biler og annet utstyr for å få utført sine tjenester, og disse har begrenset levetid. Dimensjoneringsforskriften stiller krav til at brannvesenet skal disponere egnet og tilstrekkelig utstyr med høy driftssikkerhet til innsats ved de branner og ulykker som kan forventes, herunder transportmidler til lands og til vanns, pumper, slanger og annet slokkeutstyr. Ifølge ny brannordning bør det i tillegg gjøres følgende investeringer innen kort tid: Ny utrykningsbil, oppdatering av depoter, innkjøp av ny båt, oppdatering av redningsbilen samt innkjøp av to nye biler til forebyggende.

109 Vann og avløp Satsingsområder: Trygg og sikker vannforsyning Opprettholde en god vannkvalitet Ivareta et tilfredsstillende avløpsmiljø Bedre samordningen mellom infrastukturenhetene. Hovedmål vannforsyning: «Alle mottakere av drikkevann fra kommunal og privat vannforsyning skal til enhver tid forsynes med nok vann av drikkevannskvalitet» Hovedmål avløpshåndtering: «Avløpsvannet skal håndteres på en slik måte at det ikke oppstår miljøskade og sjenerende forhold i de sjøområder, vassdrag og stedlige masser som benyttes som resipient for avløpsvannet» Satsningsområder Enheten vil ha fokus på trygg og sikker vannforsyning gjennom fokus på nedbørfelt, vannkilder, damanlegg og vannbehandling. Videre utbygging av hovedstrukturen til Tromsø vannverk for å opprettholde en god vannkvalitet og tilstrekkelig vannleveranser til en by som vokser. Vi må unngå miljøskade og sjenerende forhold i sjø og vassdrag gjennom fokus på god avløpsrensing og forsvarlig slamhåndtering Ivareta et tilfredsstillende avløpsmiljø. Det utarbeides strategier som sikrer etablering av en fornyelsestakt på vann- og avløpsnettet som reduserer eller aller helst fjerner fornyelsesetterslepet, og bedre samordning mellom infrastrukturenhetene Beskrivelse av sektoren Vann og avløp har ansvaret for Tromsø kommunes vannforsyning og avløpsbehandling, og er kommunens viktigste næringsmiddel- og miljøbedrift. Hovedoppgaven for Vann og avløp i Tromsø er å tilrettelegge for robust kritisk infrastruktur etterhvert som byen vokser. Den generelle utfordringa i Tromsø kommune er som ellers i landet, et for høyt vanntap, sikring av vannkilder mot forurensning og styrket leveringssikkerhet. For avløpstjenesten er tilsvarende utfordringer knyttet til mye fremmedvann i ledningsnettet, samt ivaretakelse av god resipienttilstand gjennom avløpsrensing. Gjennom deltakelse i et landsomfattende «benchmarkingprogram» kan kommunen følge tilstand og status både i forhold til egen utvikling og til tilsvarende vann- og avløpsenheter omkring i landet. Utfordringer I foreliggende forslag til kommuneplanens arealdel for perioden legges det opp til betydelig byvekst. Dette vil både legge press på eksisterende infrastruktur og utløse behov for nyinvesteringer. For å tilfredsstille disse utfordringene sammen med hovedmålsettingene, må investeringstakten fortsatt holdes på et relativt høyt nivå de nærmeste årene. Måloppnåelsen er spesielt utfordrende med de økonomiske rammer som enheten legger til grunn i økonomiplanperioden. I arbeidet med hovedplanen frem til 2030, ser vi en noe redusert investeringstakt utover i planperioden. Målet er at økningen av anleggsverdiene og avskrivningene skal snu og reduseres. Dette kan imidlertid bli forstyrret av krav om sekundærrensing i Tromsø, noe som vil kreve betydelige investeringer og derigjennom økte gebyrer. Investeringsrammene er oppdatert i tråd med status på ny hovedplan for vann og avløp per april 2015.

110 109 Vannforsyning Hovedfokus i økonomiplanperioden er rettet mot leveringssikkerhet hvor etablering av høydebasseng med tilhørende vannbehandling- og ledningsanlegg er sentralt. Prosjektet er påført mange forsinkelser underveis, men forventes å stå ferdig mot slutten av økonomiplanperioden. I perioden starter også arbeidet med å øke leveringssikkerheten på fastlandet gjennom bl.a. å forlenge høytrykksforbindelsen sør på Tromsøya over på fastlandet. Disse arbeidene planlegges avsluttet i 2020, og store deler av traseene på land vil bli samordnet med avløp gjennom omlegging fra felles- til separatsystem. I 2015 ferdigstilles hovedvannledningene til Kroken og Tønsnes. På grunn av uforutsette hendelser og stor kostnadsøkning er dette prosjektet oppsummert i egen politisk sak. Den viktige hovedvannledninga fra Simavika har passert 40 år, og vil kreve ekstra kvalitetsoppfølging i årene fremover. I tillegg vil fokus være rettet mot dammer og vannkilder. For å ivareta kravet om økonomisk nedstyring er enkelte prosjekter skjøvet litt ut i tid. Enkelte vedlikeholdsaktiviteter vil reduseres, noe som på lengere sikt kan få uheldige konsekvenser. Avløpstjenesten I tiden fremover vil fokus rettes mot et stabilt fungerende transportnett. I dette ligger også reduksjon av overvann(vann fra tak, vei og plasser) og fremmedvann (innlekking av sjø- og grunnvann, lekkasjevann fra vannledningsnettet og innkobling av bekkeløp). Økte nedbørsmengder, stigende hav og stormflo vil både hver for seg, og særlig sammen, kunne føre til økte forurensningsutslipp og økte tilbakeslags- og flomskader. For å løse disse utfordringene er etablering av separate spillvannog overvannssystemer en sentral oppgave. Ved å fjerne overvann og fremmedvann fra avløpssystemene reduseres overløp og kostnader til vedlikehold og drift av ledningsnett, pumpestasjoner og renseanlegg. Fornyelse av ledningsnettet på Mortensnes/Sjømannsbyen er eksempel på en slik avløpsstrategi. Imidlertid vil enkelte av disse prosjektene skyves noe ut i tid for å redusere investeringer på kort sikt. Man utsetter også overføringen av avløpet fra Kaldfjord til Kvaløysletta og videre til Langnes. Kravet om økonomisk nedstyring vil påvirke omfanget av forebyggende vedlikehold. Dette kan få negative konsekvenser på sikt. For distriktene vil det fortsatt være fokus på spredt avløp. Slamtømming Per i dag er det 3070 abonnenter tilknyttet slamavskillere i kommunen. Tømmingen utføres for kommunen av privat entreprenør etter anbudsrunde. Status per i dag indikerer ingen økning av slamtømmegebyrene ut over kommunal deflator. Det er knyttet noe usikkerhet til krav, metode og kostnadsnivå for mottak og behandling av slam i tiden fremover. Mottak og sluttbehandling av avløpsslam Mottak og sluttbehandling av avløpsslam fra kommunale avløpsrenseanlegg og private slamavskillere skjer pr april 2015 til Perpetuums avfallsanlegg på Stormoen I Balsfjord kommune. I nærmeste fremtid vil det bli gjennomført en ny anbudskonkurranse for mottak og sluttbehandling, og det er derfor knyttet noe usikkerhet til krav, metode og kostnadsnivå for mottak og behandling av slam i tiden fremover. Dette kan påvirke gebyrnivået både på avløp og slamtømming. Forurensningsmyndighet Vann og avløp ivaretar også forurensningsmyndigheten i kommunen for kapittel 12 i forurensningsforskriften (mindre anlegg). Dette omfatter utslippstillatelse for nyanlegg, samt endringer og kontroll av eksisterende anlegg. Alle registrerte slamavskillerne ble gjennom «miljøløftet» tilstandsvurdert og posisjonsbestemt. Vann og avløp er nå ferdig med registrering og

111 110 statusrapport er sendt ut til abonnentene. Det neste store prosjektet er statusregistrering av kommunens 2586 eiendommer uten formelt registrert avløp hvor ca halvparten av dette arbeidet allerede er utført. Vann og avløp utøver også forurensningsmyndighet for avløpsanlegg inntil pe (personekvivalenter) med utslipp til sjø, samt utslipp av oljeholdig avløpsvann og påslipp av industrielt avløpsvann. Forurensningsmyndigheten regnskapsføres som en egen tjeneste. Det er imidlertid en utfordring å oppnå full kostnadsdekning innen dette området. Økonomi og gebyrutvikling Ved gebyrberegningene er det lagt til grunn en kommunal deflator på 3%, samt forventet utvikling for kalkulasjonsrenten (SWAP+0,5%) i henhold til tabell 2. For 2016 er det kun vanngebyret som må økes utover deflatoren: Vanngebyr 6% Avløpsgebyr 3% Slamtømmegebyrer 3% Forurensning- og andre gebyrer 3% Tabell 1. Eksempel på årsgebyr for vann, avløp og slam Eksempel på VA gebyrer for 120 m 2 bolig 2015 inkl mva 2016 inkl mva endring inkl mva endring Vanngebyr 120m 2 bolig kr kr kr 157 6,0 % Avløpsgebyr 120m 2 bolig kr kr kr 96 3,0 % Slamtømmegebyr bolig kr kr kr 54 3,0 % Gebyrnivået for vann og avløp følger gjennomsnittsnivået i Norge for de kommuner det er naturlig å sammenligne seg med. I 2016 vil de tunge investeringene i 2014 og 2015 på vann slå betydelig ut på gebyrene som tidligere signalisert. Investeringer som var lagt inn i budsjettene tidligere er kommet til full utførelse disse årene. Mens man i perioden brukte over 200 mill kr mindre enn opprinnelig budsjettert, kom dette igjen i 2014 og I tillegg har ekstrakostnadene i forbindelse med sprenglegemer og undervannsras for sjøledningene til Tønsnes og Kroken, økt investeringskostnadene ut over budsjett. Diagram 1 viser gjennomført og planlagt investeringsnivå i perioden

112 111 Diagram 1. Investeringsnivå i perioden (hele 1.000kr) Oppr. Inv-budsjett Justert inv-budsj Forbruk Gebyrutjevningsfondet for selvkostområdet VANN ligger an til å være rundt 20 mill kroner ved utgangen av Gebyrene er beregnet slik at man bruker av fondet jevnlig over økonomiplanperioden. Dette medfører at gebyrinntektene er lavere enn kostnadene. Det er viktig å sikre at dette gapet ikke blir for stort slik at man unngår for store gebyrøkninger når fondet går mot null. Rentenivået (kalkulasjonsrenten) ser imidlertid ut til å holde seg lavt en stund fremover, noe som er den enkeltfaktoren som påvirker gebyrnivået mest på kort sikt. Etter hvert som anleggsverdiene øker, og derigjennom rentekostnadene, vil gebyrnivået bli mer og mer styrt av rentenivået/kalkulasjonsrenta. Prognosene som er lagt til grunn i april 2015 kan endre seg i løpet av året, noe som igjen nødvendiggjør justering av gebyrutsiktene før gebyrene fastsettes endelig for Ved å ta hensyn til alle påvirkningselementer per april 2015 viser kalkylen en økning av vanngebyret i 2016 på totalt 6 % inkludert forventet deflator på ca 3 %. Diagram 2 viser realendringen av gebyrene i perioden I perioden 2017 til 2020 er det lagt inn en gradvis økning av kalkulasjonsrenta fra 2% til 4% (tabell 2). Dette er hovedårsaken til gebyrøkninga i samme periode utover kommunal deflator. Avløpstjenesten viser en generell økning av driftskostnadene knyttet til økte reparasjoner, tette avløp og vedlikehold som blant annet skyldes stor utbyggingsaktivitet. I dette ligger også et økende antall driftspunkter i form av flere pumpestasjoner og anlegg for avløpsrensing. Omlegging til mer proaktivt vedlikehold (for eksempel oftere spyling av ledningsnettet) har økt driftskostnadene på kort sikt, men vil gi gevinster i et lengere perspektiv. I det kommende budsjettet er disse aktivitetene styrt noe ned for å redusere driftskostnadene. Dette sammen med at enkelt prosjekter skyves noe ut i tid gjør at man unngår realøkning av avløpsgebyrene. Høy andel kapitalkostnader er en gjennomgående utfordring for vann- og avløpstjenesten i Norge. For Vann- og avløpsøkonomien i Tromsø kommune vil 1% endring i kalkulasjonsrenten utgjør over 7% på gebyrene dersom en slik endring skal tas inn umiddelbart. Restverdien av anleggsmidlene (rentegrunnlaget) øker til 1,8 milliarder i økonomiplanperioden. Flere vann- og avløpsenheter/ kommuner tar nå en større del av ledningsfornyelse (renovering) direkte over driftsbudsjettet, noe som begrunnes i kontinuerlig vedlikehold og ledningsfornyelse i uoverskuelig framtid. Følgene av en slik dreining vil øke gebyrene i nåtid, men vil medføre lavere totalkostnader på sikt. Samtidig reduseres rentefølsomheten gjennom en lavere kapitalkostnadsandel. Avgrensningen mellom påkostning(investering) og vedlikehold(drift) følger kommunal regnskapsstandard (KRS) nr 4.

113 112 Tromsø kommune bør derfor sterkt vurdere å øke vann- og avløpsgebyrene generelt for at større andel av renovering av ledningsnettet kan tas over driftsbudsjettet, noe som i liten grad er innkalkulert i dag. Diagram 2. Prisjustert gebyrendring i perioden Andre momenter Tromsø kommune har vært en aktiv medspiller og bidragsyter for at VA-faget skal bli bedre kjent og at derved flere studenter velger en VA-faglig studieretning. Utviklinga går i riktig retning og man ser at studenttallene innen VA-fagene er høyere enn på mange år. Det er viktig å fortsette innsatsen med å markedsføre VA-fagene samtidig som man må fremstå som en attraktiv arbeidsgiver i et fortsatt stramt arbeidsmarked. Som monopolbedrift har Vann og avløp et spesielt ansvar for fokus på effektiv drift og ressursbruk. Både KOSTRA og BedreVA (benchmarking) gir oss et godt bilde av hvordan enheten fungerer i forhold til andre tilsvarende virksomheter rundt om i landet. Brukt på riktig måte er disse rapporteringsfunksjonene nyttige hjelpemiddel og gode insitament til bedre drift og økt effektivitet. Diagram 3. Gebyrutvikling og selvkostfond i perioden

114 113 Tabell 4 Totaløkonomi for VA (Vann, avløp og slam i økonomiplanperioden ) Totaløkonomi VA (Vann, avløp, slam) " - " angir inntekter/positiv verdi Regnsk 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Balanseposter Anleggsregnskap restverdi per Opprinnelig inv.budsjett Investeringsutgifter Driftsutgifter Kapitalkostnader Sum kostnader Inntekter Årsresultat (går mot fond) Gebyrutjevningsfond IB Gebyrutjevningsfond UB

115 114 Øvrige fellesrammer Frie inntekter Rammetilskudd Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Sum frie inntekter Diverse fellesutgifter Netto tjenesteramme før tiltak Tekniske endringer Netto ansvarsramme etter tiltak Renter og avdrag Renteutgifter andre långivere Renteinntekter Avdrag lån Overførte byggelånsrenter Ref.fylkeskommunen-Nytt fylkesbibliotek Renter videreformidlingslån Husbanken Renter etableringslån og utbedringslån Avtale Isbergan Tromsø havn KF Ref. reform-97, investeringer Ref. eldreomsorg-investeringer Ref. rentekomp. skoler Refusjon skoler/basseng Utbytte kommunale foretak Sum renter og avdrag Interne finanstransaksjoner Fordelte renter av restverdi Fordelte renter av restverdi Disponering av tidl. års overskudd Bruk av disposisjonsfond drift Avsetning til disposisjonsfond til driftsformål Avskrivninger Motpost avskrivninger Overføring til Tromsø Havn Aurora Kino IKS avg. fritt Sum interne finanstransaksjoner

116 115 Kapittel 3 - Utfordringer og økonomiske rammebetingelser I dette kapitlet gjennomgås hovedtallene i byrådets forslag til økonomiplan Her omtales sentrale inntekts- og utgiftsposter, økonomisk status i inneværende år, ressursbruk i tjenestene og utfordringer de nærmeste årene som følge av befolkningsendringer. Dersom ikke annet er angitt, er alle tall oppgitt i hele millioner. Tromsø kommunes økonomi har gjennom flere år hatt stramme økonomiske rammebetingelser, og det har vært arbeidet aktivt for å skape en sunnere balanse mellom kommunens driftsutgifter og driftsinntekter. Kommunen har stort behov for å skape et økonomisk handlingsrom for å møte fremtidig befolkningsvekst, økte driftsutgifter og investeringer i teknisk og sosial infrastruktur. Med økt befolkningsvekst følger også økt behov for tjenester, både i form av nye lovpålagte tjenester og politiske prioriteringer. Det er derfor viktig at arbeidet med kostnadsbesparende tiltak forsetter også inn i kommende økonomiplanperiode. Regnskap for 2014 viste et negativt brutto driftsresultat på om lag 14 millioner kroner, hvor rammeområdene tilknyttet kommunal drift hadde et merforbruk på 34 millioner kroner. I budsjettet for 2015 er det budsjettert med brutto innsparinger på vel 47 millioner kroner, noe som på lengere sikt vil gi kommunen økt handlingsrom. På kort sikt er likevel de økonomiske utfordringene overhengende, og det negative handlingsrommet fra 2014 fortsetter også inn i Byrådets Økonomirapport 1 for 2015 viser et prognostisert merforbruk før tiltak på drift, på vel 70 millioner kroner. Dagens driftsnivå er for høyt og ytterligere kostnadsbesparende tiltak må derfor iverksettes. Dette gjelder både kutt i tjenesteproduksjonen og sektorstrukturelle endringer. Som en del av budsjettarbeidet har byrådet igangsatt arbeid med karlegging av mulige innsparinger og effektivisering av kommunens tjenesteproduksjon. Arbeidet er gjennomgående for hele kommuneorganisasjonen og målet er å identifisere både sektorspesifikke og sektorovergripende tiltak. Kommunens frie inntekter ble i 2014, 25 millioner kroner lavere enn opprinnelig budsjett, grunnet sviktende skatteinntekter både lokalt og nasjonalt. Den negative utviklingen på nasjonalt nivå fortsetter også inn i 2015 og regjeringen nedjusterte forventet vekst i skatteinngang i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett fra 5,6 % til 4,6 %. For å delvis kompensere kommunene for sviktende skatteinntekter, økte regjeringen de generelle rammeoverføringene med vel 850 millioner kroner. For Tromsø utgjorde dette rundt 11,5 millioner kroner. I kommuneproposisjonen for 2016 legger regjeringen opp til en vekst i kommunenes frie inntekter på mellom 4 og 4,5 mrd. kroner. Dette tilsvarer en realvekst på mellom 1,5 % og 1,7 %. Forslaget til regjeringen gir om lag samme realvekst i de frie inntektene som i gjeldende økonomiplanen. Det er derfor grunn til å anslå kommunens inntektsvekst i 2016 til om lag 130 millioner kroner. Regjeringen har angitt føringer på hva kommunene bør bruke inntektsveksten til. Dette gjelder 400 millioner kroner til styrking av rusomsorgen, 200 millioner kroner til helsestasjonsog skolehelsetjenesten og 400 millioner kroner til et mer fleksibelt barnehageopptak. I tillegg skal inntektsveksten dekke kommunens utgifter til lønnsoppgjør, demografisk utvikling og økte pensjonskostnader. Det må derfor presiseres at selv om kommunen får en inntekstvekst i 2016 vil ikke handlingsrommet øke, da inntektene er bundet opp i eksisterende tjenesteproduksjon.

117 116 De økonomiske utfordringene for Tromsø kommune er også knyttet til investeringsbehov og økte utgifter til renter og avdrag til å betjene en voksende gjeld. Gjeldsveksten i norske kommuner er utfordrende, og dette gjelder også for Tromsø. Et ambisiøst investeringsprogram med tilhørende låneopptak i økonomiplanperioden vil føre til at gjelden vokser betydelig. Lånegjelden vil etter hvert komme på et nivå som medfører at utgifter til renter og avdrag binder opp en betydelig andel av framtidige inntekter, og dermed begrenser kommunens handlingsrom i årene som kommer. Nye investeringer medfører også økte utgifter til drift og vedlikehold. Høy gjeld gjør dessuten kommunen mer sårbar for framtidige renteøkninger. Under vises kommunens utvikling i lånegjeld i økonomiplanperioden Lånegjeld 5,25 4,25 3,837 4,303 4,554 4,567 3,25 2,25 Lånegjeld 1,25 0, Figur 5 Utvikling i netto lånegjeld i økonomiplanperioden (i mrd.kr). Med en forventning om fortsatt vekst i befolkningen, og spesielt i eldrebefolkningen, vil det være behov for betydelig investeringer også etter Ekstraordinært vedlikehold og rehabilitering av kommunale bygg vil også kreve investeringsmidler i mange år framover. Befolkningsutvikling og demografikostander Avsnittet oppsummerer forventet befolkningsutvikling i økonomiplanperioden, og er basert på Kommunenes Sentralforbunds rapport «ASSS-nettverket 2015». Tromsø kommune hadde per en befolkning på personer. I Tromsø kommunes prognose etter basisalternativet, som er innrettet med en veksttakt lik SSB sitt middelalternativ, forventes det at kommunen når innbyggere i år De siste ti årene har kommunen hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på vel 1,5 prosent, og de neste ti årene forventes det en gjennomsnittlig årlig vekst på i underkant av en prosent. For Tromsø utgjør dette om lag 650 flere innbyggere pr år. Forventninger om avtagende vekst begrunnes med nedgang i nettoinnflytting på nasjonalt nivå. Det forventes at dette også vil gjelde for Tromsø. Befolkningsveksten i de ulike delene av kommunen avhenger både av befolkningens sammensetning, flyttinger og det boligbyggeprogrammet som er lagt inn som grunnlag i prognoseforslaget.

118 117 Tromsø kommune har i dag en relativt ung befolkning, noe som forventes å bli til dels videreført også i prognoseperioden. Kommunen vil imidlertid få en noe mer alderstung befolkning. Av ASSSkommunene forventes det at Tromsø vil ha den høyeste veksten i aldersgruppen 67 år og over år 6-15 år 67 år + Figur 6 Utvikling i folketall i Tromsø innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) Antall personer 67 år og over forventes å øke med 28 prosent frem mot Dette tilsvarer om lag personer eller om lag 350 per år. Fra 2009 til 2015 gikk antall personer 67 år og over opp med personer. Antall barn 0-5 år forventes å øke med 5 prosent fra 2015 til Dette tilsvarer en økning på om lag 270 barn eller om lag 45 per år. Fra 2009 til 2015 gikk antall barn i aldersgruppen 0-5 år ned med 86. Fra 2015 til 2021 forventes antall barn 6-15 år å øke med 3 prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag 240 barn eller om lag 40 per år. Innenfor aldersgruppen 67 år + er det aldersgruppen år som forventes å vise sterkest vekst. Antall personer i aldersgruppen forventes å øke med 32,5 prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag 1790 personer eller om lag 300 per år. Fra 2009 til 2015 økte antall personer år med personer. Demografi Kommunens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. For å beregne kostnadene kommunen får knyttet til denne utviklingen tas det utgangspunkt i inntektssystemets kostnadsnøkler, som gir uttrykk for det objektive behovet til kommunen. Demografikostnadene viser hvor mye brutto driftsutgifter må øke i årene fremover gitt at kommunen viderefører standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2015 og forutsatt at produktiviteten er konstant. Figurene nedenfor viser et anslag på hva demografikostnadene i årene vil bli i Tromsø og i hvilke aldersgrupper demografikostnadene forventes å øke mest.

119 Grunnskole Pleie/oms Barnehager Øvrige Sum Figur 7 Forventet vekst i kommunens demografikostnader i perioden Frem til 2021 tilsier forventet befolkningsutvikling i Tromsø at brutto driftsutgifter må øke med om lag 6,5 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Anslått i 2015-kroner er det i gjennomsnitt behov for å øke driftsutgiftene med om lag 38 millioner kroner årlig i neste seksårsperiode for å kunne videreføre tjenestetilbudet. Av dette kan i snitt om lag 26 millioner kroner årlig henføres til pleie og omsorg, om lag 5 millioner kroner til grunnskole, om lag 4 millioner kroner til barnehage og 3 millioner kroner til øvrige sektorer. Av demografikostnadene i 2016, er forventet at rundt 27 millioner kroner knytter seg til sektorene grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager. Frie inntekter Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter (på alminnelig inntekt og formue), eiendomsskatt, og andre ikke-øremerkede statlige tilskudd. I kommuneproposisjon for 2016 legges det opp til en vekst i frie inntekter på om lag 4 milliarder kroner. Byrådet har på bakgrunn av dette lagt til grunn samme nominelle årlige realvekst som i 2016 i økonomiplanperioden.

120 119 Tabell 5 Beregnet vekst ut fra budsjett og prognose regnskap 2015 Vedtatt budsjett 2015 Revidert budsjett 2015 (avrundet) Prognose regnskap 2015 (av-rundet)* Beregnet 2016 budsjett (tall i mill.kr) Endring i forhold til prognose regnskap 2015 Rammetilskudd 1 607, , , ,8 75,4 Skatt 1 782, , , ,8 58,9 Sum frie inntekter 3 389, , , ,6 134,3 (avrundet) Beregnet avsetning lønnsvekst ihht. anslag deflator i Demografikostnader Økte pensjonskostnader 15 Fleksible barnehageopptak/moderasjonsordning/gratis kjernetid 12 Akuttmedisinsk forskrift 2,8 Realvekst frie inntekter -0,5 * inkluderer prognose jfr. økonomirapport 2 Kommunens realvekst i frie inntekter fra prognose regnskap 2015 til budsjett 2016 er om lag 134 millioner kroner. Når det tas hensyn til lønnsvekst, økte demografikostnader, forventet økning i pensjonskostnader og nye oppgaver så er realveksten i frie inntekter negativ. Tilskudd som fordeles i inntektssystemet Rammetilskudd fremkommer som summen av innbyggertilskuddet, regionalpolitiske tilskudd, særskilte tilskuddene og omfordelingstilskudd. Byrådet har som grunnlag for vekst i frie inntekter i økonomiplanperioden videreført nominelt den årlige realveksten som er forventet i Nord-Norge-tilskudd og skjønnstilskudd er begrunnet ut fra regionalpolitiske hensyn. Tilskuddene skal bidra til et bedre tjenestetilbud og høy kommunal sysselsetting i områder med et konjunkturavhengig næringsliv. Nord-Norgetilskuddet gis som et kronebeløp per innbygger med geografisk differensierte satser. Innbyggertilskudd og utgiftsutjevning Innbyggertilskuddet med utgiftsutjevning baseres i 2016 på befolkningstall per 1. juli Alle kommuner får innbyggertilskudd. Innbyggertilskuddet er et fast beløp som for 2016 utgjør kroner per innbygger. Tilskuddet blir så korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov mellom kommunene ut fra ulike objektive kriterier (utgiftsutjevning). Uttgiftsutjevningen er en ren omfordeling, slik at det som blir trukket fra en kommune blir delt ut til andre kommuner. Rammetilskuddet korrigeres videre av lokale forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene (inntektsutjevning). Inntektsutjevningen, som blir foretatt løpende gjennom budsjettåret, baseres på innbyggertall per 1. januar Den endelige fordelingen av rammetilskuddet til den enkelte kommune vil derfor ikke være klart før i februar Eiendomsskatt Byrådets forslag innebærer en videreføring av skattebelastningen for alle eiendommer. Eiendomsskatt utliknes for alle eiendommer i kommunen, som ikke etter lov, eller kommunestyrets vedtak er gitt fritak. Kommunestyrets fritak er beregnet til om lag 5 millioner kroner som er tatt hensyn til ved utarbeidelse av budsjettet.

121 120 Inntekten fra eiendomsskatt kan reduseres ved å øke bunnfradraget eller redusere promillesatsen. Motsatt vil en reduksjon av bunnfradrag eller økning av promillesats hver for seg eller i lag øke inntekten. Med dagens satser belastes over halvparten av alle eiendommer, de fleste boligeiendommer, mellom kr pr. år i eiendomsskatt. En økning i promillesats uten at bunnfradraget endres vil medføre en kostnadsforskyvning for denne gruppen. En endring av bunnfradraget vil endre sammensetningen i gruppen av eiendommer med midlere skatt, ved at store eiendommer med flere bunnfradrag kommer rimeligere ut enn hva sammenlignbare eiendommer uten flere bunnfradrag vil oppleve. Dagens ordning later til å ha betydelig større aksept i befolkningen enn da bunnfradraget var større. Det er ikke lagt inn økning i skattøret for perioden. Den framtidige økningen i skatteinntekten skyldes tilvekst av bygninger som medfører øking i takstgrunnlagene. En reduksjon av promillesatsen, uten at bunnfradraget endres, vil utgjøre om lag 17 millioner kroner for hver 0,5 promille. For en gjennomsnittlig boligeiendom (slik denne er definert i KOSTRA sammenheng) vil en slik endring utgjøre i overkant av 500,- kr. pr. år. Flere bunnfradrag vil redusere grunnlaget for beregningen og også kostnadseffekten ved regulering av promillesatsen. Lønns- og prisvekst, pensjon og arbeidsgiveravgift Lønns- og prisvekst for kommunale varer og tjenester (deflator) i økonomiplanen framskrevet med 2,9 % fra 2015 til Kommunal deflator er beregnet med utgangspunkt i prognoser gitt i Norges Banks pengepolitiske rapport nummer 2/15. Kommunen kompenseres for økte kostnader knyttet til lønns- og prisvekst gjennom rammetilskuddet. Rammeoverføringene justeres her med deflator. Vektig av lønnsvekst og prisveksten på kommunale varer og tjenester kan ses i tabellen under. Tabell 6 Forventet lønns- og prisvekst Vekt 2016* Vekt Lønnsvekst 3,3 % 0,67 3,1 % 0,67 Varer/tjenester 2,5 % 0,33 2,5 % 0,33 Deflator 3 % 1 2,9 % 1 * Deflator anslag for 2016 Tromsø kommunes ansvarsrammer justeres i henhold til prosentsatser i tabellen over. Deflatoren benyttes også i hovedsak for den generelle prisjusteringen av kommunale avgifter og gebyrer. Unntaket fra dette er selvkostgebyrene. Arbeidsgivers andel av pensjonsutgiftene I budsjettforslaget er normalpremien for pensjonsutgiftene, basert på aktuarberegninger fra selskapene og egne beregninger lagt til grunn. Beregningene gir følgende satser for 2016 (arbeidsgivers andel).

122 121 Tabell 7 Arbeidsgivers premieandel i de ulike pensjonsordningene. Pensjonsordning TKP (Tromsø kommunale pensjonskasse) KLP SPK Arbeidsgivers andel 16,64 % av brutto lønnsutgift 19,15 % av brutto lønnsutgift 11,55 % av brutto lønnsutgift Arbeidsgiveravgift Sats for arbeidsgiveravgift videreføres og er i 7,9 % i Langsiktig gjeld Utvikling og sammensetning av lånegjeld Byrådet har budsjettert med et låneopptak på 1056 mill. kr. i Den skattefinansierte andelen er imidlertid på 641 mill. kr. i 2019 vil den skattefinansierte delen av lånegjelden være på mill. kr. Finansforvaltningen i Tromsø kommune skal sikre stor forutsigbarhet i netto finanskostnader som mulig. I tillegg til å ivareta den daglige likviditetsoppfølging skal finansforvaltningen ivareta låneopptak og forvaltning av gjeldsportefølje samt plasseringer av langsiktige finansielle aktiva. Til flere av de større investeringsprosjektene er det knyttet renterefusjonsordninger og gjennomgangen av finansforvaltningen settes først fokus på dette før det redegjøres for utviklingen i langsiktig gjeld, kapital utgifter og kapitalinntekter. Til slutt knyttes det noen kommentarer til kommunens likviditetsutvikling. Tabell 8 Nye låneopptak (i mill.kr) Lån - Ordinære skattefinansierte investeringer 640,8 587,9 393,5 202,2 Lån Vann og avløp 133,7 149,5 163,6 142,3 Lån Boliger 48,0 48,0 48,0 48,0 Startlån 200,0 200,0 200,0 200,0 Sum nye låneopptak 1 022,5 985,4 805,1 592,5 Deler av denne økningen i lånegjeld er knyttet opp til inntektsgivende investeringer. Det gjelder blant annet låneopptak til; - Vann og avløp og (VA) hvor renter og avskrivninger delvis dekkes av kommunale avgifter - Statlig rentestøtteordning til skolebygg og svømmebasseng - Startlån i Husbanken som kun er en videreformidling av lån. Låneopptak til ordinære investeringer må dekkes av kommunens frie inntekter. Det er en målsetning om å målsetning om å stabilisere og redusere årlige kapitalutgifter. Sammensetning av kommunens lånegjeld vil i økonomiplan se slik ut;

123 122 Tabell 9 Sammensetning lånegjeld (i mrd.kr) Ordinære investeringer (skattefinansierte) VA- området Startlån Lån med renterefusjon Sum lånegjeld Figur 8 Utvikling i lånegjeld Rentekompensasjon for investeringer Tromsø kommune mottar rentekompensasjon fra staten gjennom ulike ordninger. Følgende ordninger, med ett samlet beregningsgrunnlag pr på 393,8 mill.kr, gjelder; - Investeringer i grunnskolen reform 97 - Investeringer innenfor eldreomsorg - Investeringer vedrørende skoleutbygging / opprustning - Investeringer i skolebygg / svømmebasseng Tabellen nedenfor antatt utvikling i rentestøtte. Det er budsjettert med 2 % rente i og 3 % rente i Tabell 10 Rentekompensasjon investeringer (i mill. kr) Refusjon grunnskolen -3,5-3,5 - - Refusjon eldreomsorg -6,9-6,9-8,2-8,1 Refusjon skoleutbygging -4,6-5,9-5,8-4,9 Refusjon skolebygg / basseng -3,2-5,0-6,5-6,5 SUM -18,2-21,3-20,5-19,5

124 123 Renteinntekter Det er budsjettert med 2,0 % rente i 2016 og 2017, mens det forventer noe høyere rente utover i perioden og man budsjetterer derfor med 3 % i årene på kommunens plasseringer. Det forventes årlige renteinntekter på 10 mill.kr i 2016,8 mill.kr i årene og 6 mill. kr. i Nedgangen er på grunn av gjeldende bankavtale med god innskuddsrente som går ut og høyere investeringsaktivitet som vil prege likviditeten. Årlige renteinntekter er til enhver tid avhengig av likviditetsutvikling, og for kommunens del blir det mer utfordrende likviditet på bank på grunn av høyere investeringsaktivitet. Det er store byggeprosjekter i årene framover, og likviditeten kommer til å bli enda mer presset. Det er derfor en målsetning å legge til rette for fremtidig økonomisk drift som styrker kommunens likviditet de neste årene ved hjelp av årets låneopptak tas opp tidlig i året. Byggelånsrenter Byggelånsrenter føres som en del av anskaffelseskosten for investeringen, og krediteres som finansinntekt i driftsbudsjettet. Høyere investeringsnivå medfører at byggelånsrentene øker i årene til tross for lave renteanslag i årene framover. Det budsjetteres med byggelånsrenter på om lag 4,5 mill.kr i 2016, med en stigning til hhv. 5,5 mill.kr i 2017, 6,5 mill.kr i 2018 og 7,5 mill.kr i Kapitalutgifter Renteanslag Renteanslaget fastsettes til 2,0 % i , mens for årene budsjetteres det med 3 %. Dette gjelder for nye låneopptak, og for eksisterende lån med flytende rentebetingelser. Renteanslaget er basert på forventet rentebane fra Norges Bank, samt de forventninger som ligger i rentemarkedet fremover. Det er forventet noe høyere rentenivå på sikt, men det knyttet stor usikkerhet til fremtidige renteanslag fordi det vanskelig å anslå hvilke konsekvenser gjeldskrisen i resten av verden og redusert økonomisk vekst vil ha på norsk økonomi i de neste årene. Det er priset inn 1-2 rentekutt i 2015 og Lånerenten til kommunene ser ut til å kommet til et minimum. I dag får kommunene et påslag på 0,3-0,4 % til flytende kortsiktig rente. Årsaken er delt, ene grunnen er investorer har kommet til et minimum på hvilke rente de ønsker å plassere sin ledig kapital, og det andre er stor risiko knyttet til makroøkonomien. I Norge er oljeprisen lav, inflasjon svak, svak kronekurs og gjeldsvekst blant husholdningene er høy. Ute i verden preges turbulensen med frykt for svakere vekst i Kina og myndighetens evne til å håndtere problemene. Kommunen må også gjøre nye sikringer de neste årene på grunn av økt investeringsaktivitet og gjeldende sikringer som løper ut, som også vil utgjøre et påslag i margin på flytende rente.

125 124 Figur 9 Norges Bank rentebaneprognose for perioden Avdragstid Kommunelovens 50 nr 7a) regulerer hvor store årlig avdrag en kommune må utgiftsføre. Hver kommune skal betale avdrag i en slik grad at avdragstiden på kommunes lån er lavere enn gjennomsnittlig veid levetid på kommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. Det foreslås å benytte forenklet metode for beregning av årlige avdrag. Metoden tar utgangspunkt i forventede årlige avskrivninger, fremtidig lånegjeld og kommunens samlede anleggsmidler. Under vises en oversikt over beregnet avdrag ekskl. startlån i perioden (i mill.kr) Budsjetterte avdrag: 235,8 251,8 271,7 315,5 Byrådet har sett seg nødt til og utgiftsførte avdrag i til ett minimum iht. kommunelovens regler. Økte årlige avskrivninger samt høye årlige låneopptak gjør at utgiftsførte minimumsavdrag stiger langt sterkere enn det som ligger til grunn i gjeldende økonomiplan. Opprydding havnebasseng Tromsø Havn KF Tromsø kommune har forpliktet seg og dekke kapitalutgifter tilknyttet lån på om lag 25 mill.kr som Tromsø havn KF opptar til opprydding av havnebassenget. Prosjektet medfører at kommunen må dekke om lag 1,5 mill.kr årlig i kapitalutgifter til prosjektet. Samlede kapitalutgifter

126 125 Tabell nedenfor oppsummerer utvikling i kapitalutgifter for Tabell 11 Netto renter og avdrag (i mill.kr) Renteutgifter inkl. startlån 137,9 135,1 202,9 218,5 - Avtale finansiering, Skredsikring Isbergan 0,6 0,6 0,6 0,5 - Avtale finansiering, Opprydding havnebasseng 1,5 1,5 1,5 1,5 - Avtale finansiering, Fylkesbibliotek -0,6 0,6 1,6 0,5 - Fordelte byggelånsrenter -4,5-5,5-6,5-7,5 - Renteinntekter inkl. gebyrinntekter -10,0-8,0-8,0-6,0 - Mottatte renter Startlån -14,0-17,3-28,6-31,8 Netto renteutgifter 110,9 107,0 163,5 175,7 Sum avdragsutgifter 235,8 251,8 271,7 315,5 Netto gjeldsavdrag 235,8 251,8 271,7 315,5 Totale netto renter og avdrag 346,7 358,8 435,2 491,2 Netto renteutgifter stiger fra 2016 til 2019 på grunn av høy lånevekst kombinert med forventninger om høyere rentenivå fra og med 2018, samt større årlige avdragsbelastninger. Premieavviket påvirker likviditeten Budsjett- og regnskapsforskifter pålegger kommunestyret et særlig ansvar for å sikre at kommunen har så god likviditet at løpende forpliktelser kan dekkes. Tromsø kommune har i dag ikke problemer med likviditeten noe som bl.a skyldes stor beholdning av både ubrukte lånemidler og ubrukte avsetninger til fond. Tromsø har på linje med andre kommuner likviditetsmessige utfordringer knyttet til regnskapsmessige føringer av pensjon. I 2002 innførte kommunaldepartementet ordning med premieavvik, som oppstår ved at kommunene betaler mer i premie til pensjon enn det som regnskapsmessig utgiftsføres. Premieavviket i kommune-norge har økt betydelig de senere år og utgjør nå i underkant av 30 milliarder kroner per utgangen av Det gjør at den daglige likviditet ofte er svakere enn det som fremkommer når man isolert sett ser på kommuneregnskapet. I Tromsø har premieavviket steget og var ved utgangen av 2014 på 233 millioner kroner.

127 126 Kommunale foretak og IKS Tromsø kommune har et kommunalt foretak, Tromsø Havn. Kompensasjon for arbeidsgiveravgift Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift medfører at kommunale foretak får kompensasjon for økt arbeidsgiveravgiften fra 5,1 prosent til 7,9 prosent. Kommunene får kompensert for ny avgiftssats gjennom skjønnstilskuddet. Kompensasjonen tar utgangspunkt i faktiske lønnsutgifter for året Kompensasjon til foretak i 2016 utgjør kroner. Aurora Kino IKS Tromsø kommunes tilskudd til Aurora Kino IKS, som kompensasjon for anslått verdi på gamle Fokus kino, opphørte fra og med budsjettåret Aurora Kinos årlig netto husleie til Tromsø kommune ble derav fra 2013 satt til 5,16 millioner kr. Den årlige husleien videreføres nominelt og utgjør altså 5,16 millioner kroner i 2016.

128 127 Investeringer Byrådsavdeling for Finans IKT-investeringer (prosjekt 1962) I budsjettforslaget for 2016 er det lagt inn investeringer i IKT for 18,2 millioner kroner. Investeringene fordeler seg på skolesektoren med 8,8 millioner kroner og helse- og omsorgssektoren med 5,8 millioner i utstyr. I tillegg kommer ytterligere satsing på grunninvesteringer i sentral datainfrastruktur. Kommunens satsing på velferdsteknologi og IKT i skolen er satsingsområder i hele økonomiplanperioden. Bredbånd distrikt (prosjekt 1975) Utbygging og drift av bredbåndsnett for innbyggere og næringsliv i de distriktsområdene i Tromsø kommune som ikke ble dekket i forrige utbygging. Utbyggingsperiode er 2016 og 2017, med full drift innen utgangen av Kostnadsramme 36 mill. kroner hvorav kommunens andel er 9 mill. over to år. Statens tilskudd er 27 millioner kroner. Nytt arkivsystem (prosjekt 1171) Kommunens arkivsystem i dag ESA er i utgangspunktet et utdatert system som ikke innehar de sikkerhetsfunksjoner som kreves etter dagens lovgivning. Dagens system er heller ikke et helhetlig system for hele kommunen. En betydelig del av arkivdanningen i kommunen skjer i manuelle separate arkiver hvor det arkiveres fysisk ute på tjenestestedene. Dagens arkiv og dokumentasjonssystem er ikke et heldekkende system for Tromsø kommune. Det har heller ikke tilstrekkelig sikkerhet innebygget til å dekke kommunens behov for dokumenthåndtering. Det må det etableres et prosjekt som ivaretar målsettingen om å anskaffe et arkiv- og dokumentasjonssystem som sikrer at kommunen følger gjeldende lovgivning knyttet forvaltning, arkivdanning og personsikkerhet. Et system må også dekke behovet for hele Tromsø kommune. Det vil være en svært omfattende prosess å etablere et slikt system. Det vil kreve mange års planlegging. Det bør derfor etableres en prosjektorganisasjon som får i oppgave å gjennomføre en kartlegging av behov og kravspesifikasjoner, gjennomføre en anbudsrunde og ivareta implementering av nytt system. Til å lede prosjektet tilsettes det en prosjektleder lønnet av prosjektet for 4 år. Det foreslås bevilget 16 mill fordelt over 4 år. Ivaretakelse brannkrav (prosjekt 6189) Den løpende bevilgningen til ivaretakelse av brannkrav videreføres. Denne budsjettposten omfatter lukking av avvik etter branntilsyn (offentlig pålegg). Strakstiltak bygg (prosjekt 4418*) Dette prosjektet gjelder handicaptilpasning i eksisterende bygg, i hovedsak skolebygg. Oppgradere VA-anlegg i distriktet (prosjekt 4456) Dette er avløpsanlegg som i forhold til gebyrøkonomien defineres som privat selv om det er kommunen som eier dem. Det er å regne som en annen stikkledning fra et kommunalt bygg. Det foreligger pålegg om å oppgradere 11 VA-anlegg i distriktene. Først ut er Berglund med et kostnadsestimat på 2,5 millioner med frist til å utføre tiltaket innen Kostnadsestimatet for de andre 10 tiltakene er foreløpig ikke klar.

129 128 Når anleggene er satt i stand kan en drøfte overdragelse til VA. Dette betyr at alle abonnenter må betale vanlige offentlige avløpsgebyrer. Energi-miljø- og klimatiltak (prosjekt 4404*) Det legges opp til gjennomføring av EPC-prosjekter (energisparekontrakter). For tiden gjennomføres fase 1 (prosjektutvikling, anbud og analyser/kartlegging) som dekkes av prosjekt Når fase 1 er ferdig vil et forslag til konkrete investeringer og kostnader fremmes for kommunestyret for bevilgning i egen sak. EPC-prosjekter skal gi garanterte besparelser i energikostnadene, normalt 30%. Dette dekker også renter og avdrag. Det første prosjektet forutsettes å dekke ca m 2 (10 bygg). Grunnerverv / erverv av bygg- og boliger (prosjekt 6137) Grunnerverv utgjør en kontinuerlig prosess, årlig foretas et stort antall grunnerverv til fortausprosjekter og v/a sektoren. Denne prosjektbevilgningen dekker erverv som ikke er finansiert over egne prosjekt pga. behov for utvidelse av eksisterende tomter til skoler, barnehager o.a. Sikringsprosjekter friområder og strandområder Etablering av veger og stier i strandområdene og friområdene har stor betydning både for trivsel og folkehelse. Prosjektene som prioriteres inngår i handlingsplanen for sikring av friområder og strandområder som kommunestyret vedtok i 2008, og følger de tiltak som prioriteres av Park- og veg. Utvikling av kommunale eiendommer (prosjekt 6141) Kommunen eier flere større utbyggingsområder til bolig og noen mindre, samt en større (Tønsnes), til næring. Det er vesentlig at kommunens utbyggingsområder utvikles med et tosidig fokus. Det vil tilrettelegges egne arealer for etablering av bygg til offentlig/privat tjenesteyting og til boligtyper kommunen har et særlig ansvar for å få etablert. I tillegg er det utbyggingsområder som kan reguleres og tilrettelegges for salg. Utbyggingsavtaler (prosjekt 6032) Det årlig bevilgede beløp på ca. kr. 2 mill., kan kommunen bidra med overfor private utbyggere, til etablering av nødvendig infrastruktur. Akkumulert bevilgning på 6,12 mill. kr. må disponeres til delvis offentlig- / delvis privat finansiering av ny internvei som er under regulering på Langnes og til øvrige forpliktelser knyttet til infrastruktur som fremkommer av kjøpekontrakt med hhv. Coop/Jekta og IKEA. Kjøp av tomtearealer (prosjekt 6035) Tromsø kommune og Troms Fylkeskommune har inngått en intensjonsavtale om makebytte av betydelige arealer. De konkrete eiendomsoverdragelsene vil ventelig gjennomføres i løpet av 2015, og vil for kommunens del dekkes over dette prosjektet. Kommunen vil bl.a. sikre seg areal til utvidelse av Borgtun skole. Hvilke summer dette vil medføre avklares suksessivt, da eiendommene er under taksering. Løpende bevilgning på kr. 40 mill. årlig videreføres i perioden og finansieres med tilsvarende salg av eiendommer. Grunnerverv / innløsning (prosjekt 6137*) Som en konsekvens av at det i reguleringsplaner (også private planer) avsettes areal til friområde, offentlige bygg, vegformål o.l. kreves disse innløst. Så fremt plan- og bygningslovens krav i så måte er oppfylt, har grunneier krav på at kommunen overtar arealene og betaler for disse. Det foreligger p.t. et slikt innløsningskrav, som er under juridisk vurdering. Det foreligger sannsynlighet for at kommunen må foreta innløsning.

130 129 Etablering av veger og stier i strandområdene og friområdene har stor betydning både for trivsel og folkehelse. Kommunen kan få statlige tilskudd til erverv av Folkeparken, arbeidet med ny regulering av dette viktige friområdet er igangsatt. Det foreligger og behov for erverv på toppen av øya, som ledd i gjennomføring av Tromsømarka-prosjektet. Utvikling av kommunale eiendommer (prosjekt 6141*) Når det gjelder tilrettelegging av boligområder er det inngått et samarbeid om med Arnestedet AS om utvikling av Einerhagen. Det skal fremmes ny reguleringsplan med høyere utnyttelse. Det er innhentet konsulentfirma for regulering av 2 mindre kommunale tomter i Hamna til boligformål. Reguleringsarbeidet påbegynnes i mai I samarbeid med Skjelnan Utbygging AS utarbeides nå reguleringsplan for området nord for Skjelnan skole. Planarbeid for Mortensnes forutsettes igangsatt til høsten etter at kommuneplanens arealdel er vedtatt. Pga. begrensede prosjektleder-ressursene på Eiendomskontoret, har disse frem til nå i hovedsak blitt brukt til å ferdigstille arbeidet med industriområdene Nordøya øst, Maritimt Industriområde (MIO), mens Skattøra er ferdig regulert. Reguleringsplan er fremmet for den nordligste delen av MIO, endelig forslag er sendt til byutvikling og er under behandling. Planforslaget forutsettes lagt til offentlig ettersyn i løpet av april To tomter er allerede solgt, to er under utvikling, mens en er klar for salg. Arealene på Nordøya selges i hovedsak som ikke ferdig utfylt sjøgrunn. Det er kun brukt midler til planlegging. Byområder omreguleres til annet formål og nye funksjoner, dette stiller krav til god byomforming. I området sentrum sør/strandvegen har det pågått forberedende arbeid med regulering med sikte på salg av kommunale arealer. Det har vært ført dialog med Aker Solutions, Statsbygg og Arthur Buchardt. Utbygging av området er krevende med ulike planer og aktører, samt komplisert infrastruktur som krever mye omlegging. Området må påregnes fullstendig omdannet i løpet av få år, prosessene i dette området er ikke fullført. Det er brukt midler til planlegging, takseringer og rådgivende ingeniøroppdrag. Langs hele Stakkevollvegen skjer store endringer. Mange private planområder er under utvikling, utbygging av de private områdene må koordineres med kommunens prosjekt på Stakkevollvegen. Kostnader til veg- og fortaus-utbygging fordeles mellom kommunen og de private eierne, og forhandles i utbyggingsavtalene i fortløpende forhandlinger med utbyggerne. Det vil fremmes en prinsippsak om fordeling av kostnader mellom private og kommunen, når det er gjennomført mer detaljert kostnadsberegning av vegutbyggingen. Den kommunale andelen finansieres over Tromsøpakke III. Byrådsavdeling for Utdanning Brensholmen skole restaurering (prosjekt 2025) Ny sak om alternativ rehabilitering/ nybygg i oktober 2015, deretter konkurranse på prosjektering med valg arkitekt/ rådgivere. Forprosjekt med totalentreprisegrunnlag ferdig 2. kvartal Konkurranse totalentreprise etter ferien med valg entreprenør nov/ des Med forventet byggetid på måneder er skolen ferdig mars Økonomi Alternativ 1 vil ha en rammekostnad på 107,4 millioner kroner. Alternativ 2, ny skole i henhold til Kunnskapsskolen, men med redusert innspill vil ha en rammekostnad på 134,2 millioner kroner. Det

131 130 siste alternativ, nybygg i henhold til Kunnskapsskolen med alle innspill medtatt og for 125 elever vil ha en rammekostnad på 150,7 millioner kroner. Avsatte midler i økonomiplanen fremskrevet til juli 2015 gir 8,7 % økning, dvs. til totalt 105,6 millioner kroner. For dette beløp vil det være mulig å bygge ny skole på eksisterende skolegrunn og basert bruk av eksisterende fundamenter med bruttoareal 1750 m 2 inklusiv nye garderober for basseng på bakkeplan. I dette tilfellet vil ikke skolen bygges i henhold til Kunnskapsskolens prinsipp. Valg av dette alternativet medfører at det ikke vil være mulig å utbedre/rehabilitere gymsal og svømmebasseng. Det vil heller ikke være tilstrekkelige økonomiske rammer til å rive gammelskolen. Byrådet har vedtatt å gå inn for å rive eksisterende skolebygg og bygge ny skole på eksisterende tomt. Skolen bygges i henhold til Kunnskapsskolen med elevtall på 100 elever. Brutto areal for nyskolen er satt til 1900 m² med rammekostnad kr Gymsal og basseng utbedres i henhold til tilstandsrapporter. Sommerlyst skole (prosjekt ) Det er stor aktivitet på byggeplassen. Bygningen er tett, og det pågår arbeid innvendig og på fasade. Fremdriften er pr i dag i henhold til planen med overlevering til byggherre 30. mai Utomhus vil bli ferdigstilt høsten Det er pr i dag ingen signaler på at kostnadsrammen vil bli overskredet. Ramfjord skole - tak/fasader (prosjekt 2031) Budsjetterte midler vil bli disponert til innleie av rådgivere for å prosjektere tiltaket som må gjennomføres. Prosjektet er noe forsinket. Restaureringen av tak og fasader forventes utført i 2016 innenfor ei ramme på 14 millioner kroner. Solneset skole - utvidelse(prosjekt 2032) I sak 45/15 i kommunestyret er det vedtatt at det må utredes hvorvidt det er mulig å utvide arealene på Solneset skole samtidig med at provisoriet erstattes. Strukturmeldinga «Skolestruktur barneskoler Tromsøya» definerer et behov for å øke skolens kapasitet til 350 elevplasser mot dagens 200. Utvidelse av skolekapasitet er nødvendig for at det skal kunne åpnes for detaljregulering for boligareal overfor skolen (plan 1571). En utvidelse av kapasitet vil i stor grad medføre arealøkning utover en ren erstatning av lokaler i paviljong som skal fjernes. Kunnskapsskolen er vedtatt som grunnlag for utvidelse, noe som også generer andre arealrammer. Det er stor kostnadsusikkerhet knyttet til eventuelt kjøp av avsatt tomt til skoleformål overliggende eksisterende skoletomt. Tidligere bevilgning var ikke tilstrekkelig for det utvidete prosjektet som er vedtatt. Ferdigstilling med prøvedrift er planlagt første kvartal 2018 og ferdigstilling uterom sommer En sikrere fremdriftsplan legges frem etter prosjektering forprosjekt er ferdig og når entreprenør er på plass. Prosjekteringsgruppe er kontrahert og utredning er påbegynt. Det jobbes frem et forprosjekt og utlysning av konkurranse for totalentreprise er satt til starten av Ersfjordbotn skole (prosjekt 2037) Arbeid med vurdering av utbygging/ombygging er iverksatt. Kostnadsbehov utarbeides i forhold til dette. Bevilgningen fra 2015 er overført til Ungdomsskole Storelva Det foreslås oppført ny ungdomsskole på ledig kommunal tomt på Storelva. Skolen må ha en kapasitet på 540 elever, og bygges i tråd med de føringer som ligger i Kunnskapsskoledokumentet for Tromsø kommune.

132 131 I henhold til prognosene og flyttemønstret, vil elevtallet på ungdomstrinnet passere 500 elever ca. år Kapasiteten på Kvaløysletta skole er 360 elever. Skolen har i dag 349 elever, mens 90 elever har sitt skolested på Storelva skole på grunn av manglende arealer ved Kvaløysletta skole. Presset på barneskolene sør på Kvaløysletta er økende. Særlig gjelder dette Kaldfjord, Storelva og Selnes skoler. Ved bygging av ny, felles ungdomsskole vil det utløses ledige arealer ved barnetrinnet på Storelva skole, noe som vil kunne bedre situasjonen også ved naboskolene Arealer og kostnader er basert på nye Sommerlyst skole. Normalhall - Storelva skole (prosjekt 2035) Kommunestyret vedtok å gi en tilleggsbevilgning på 35,2 millioner kroner for å kunne realisere normalhallprosjektet på Storelva. Total kostnadsramme er 70,2 millioner kroner. I tillegg til den idrettslige delen, etableres det fellesarealer hvor det også legges til rette for en bibliotekfilial og fritidsklubb. Det vil være fokus på sambruk av arealer. Konkurransen om utførelse er berammet utlyst i løpet av høsten, med en kontrahering av entreprenør rundt årsskiftet. Byggestart skjer til våren. Utførelsen er planlagt som en totalentreprise, hvor prosjektering og utførelse skjer delvis parallelt. Normalhallen skal stå ferdig i løpet av første halvdel av Fremdriften er i rute og i tråd med politiske føringer. Barnehage for funksjonshemmede barn (prosjekt 2330) Det er gjennomført prekvalifisering av tilbydere til en totalentreprise (entreprenør og rådgivere) til oppdraget. Prosessen er videreført med to tilbydere. Disse er i gang med utarbeidelse av tilbud for barnehage og barnebolig. Tilbudet leveres siste del av oktober Planlagt byggestart første halvdel Sikkerhetstiltak uterom barnehager (prosjekt 2332) Barnehagegjerder som er råtne eller for lav fjernes og erstattes med helt nye gjerder. I tillegg benyttes tildelte midler til utskifting av lekeapparater som ikke tilfredsstiller krav i sikkerhetsforskriften. Det foreslås bevilget 7 millioner kroner i perioden utover bevilgningen i 2015 på 5 millioner kroner. Byrådsavdeling for Helse og omsorg Nytt sykehjem Otium (prosjekt *) Otium bo og velferdssenter detaljprosjekteres og bygges innenfor en økonomisk ramme på 785,50 millioner kroner. Dette finansieres gjennom tilskudd fra Husbanken på 258 millioner kroner, MVAkompensasjon på 157 millioner kroner og et kommunalt lån på 370 millioner kroner. Forprosjektet ble presentert i juli 2015 er helt i tråd med programmering og funksjonskrav som har fulgt prosjektet siden avsluttet skisseprosjekt. Prosjektet har ikke økt i omfang og alt er ferdig definert i henhold til arealer og funksjoner slik at det ikke er behov for endringer av vesentlig eller økonomisk karakter i detaljprosjektet. Forprosjektet er levert komplett med tegninger, beskrivelse og kostnadskalkyle og ble lagt fram for styringsgruppen Kostnadsestimater etter forprosjektet er på 785,5 millioner kroner i samlet prosjektkostnad.

133 132 På bakgrunn av prisstigning, økt infrastrukturkostnader i forbindelse med VA samt andre faktorer som inventar, utstyr og velferdsteknologi ble budsjettrammen i prosjektet økt etter vedtak i kommunestyret august Prosjektet skal stå ferdig i 1. kvartal Helsehus (prosjekt 3100) Det har vært tilbudskonkurranse på totalentreprise med innlevering 24. august. Konkurransen resulterte i at det kun kom ett tilbud på helsehuset. Tilbudet viser bruttoareal på 5800 m 2 og har en tilbudssum på 130 millioner kroner ekskl. mva. Det vil knytte seg usikkerhet til omfang/ størrelse og hva totalentreprisen vil koste da det ikke har vært brukergjennomgang av tegninger/beskrivelser samt at samhandlingsfase gjenstår. Med utgangspunkt i normale satser på reserver /marginer er det på nåværende stadium beregnet at totalkostnaden kommer på 248 millioner kroner. Fremdrift Tilbudet viser at byggetid fra oppstart samhandlingsfase er på 71 uker. Innstilling med politisk beslutning på valg tilbyder er planlagt til okt Samhandlingsfase frem til mars/april Prosjekterings- / søknads fase frem til juni mnd. Oppstart grunn/ fundamentarbeider juni/ juli Forventet ferdigstillelse mai Prøvedrift 1 år til mai Økonomi Det er avsatt 205 millioner kroner til helsehuset. Sak om valg av tilbud og vedtak på ny kostnadsramme planlagt okt Foreløpig totalkostnad basert på tilbud viser 248 millioner kroner. Basert på prosjektets planlagte fremdrift vil budsjettmidlene fordeles slik at hovedtyngden av kostnadene kommer fra 2. kvartal 2016 og til og med 1. halvår Avlastningsplasser (prosjekt 3150) / Bofellesskap Bymyra (prosjekt 3160) Disse prosjektene er avhengig av regulering av området. Området er stort og ligger sentralt til med mange trafikktilknytninger og tekniske anlegg, det trengs derfor en overordnet plan for Bymyra. Prosjektene har vedtatte rammer på hhv 51 og 41 millioner kroner med sluttbevilgning i Det er forutsatt etablert 8 brukerplasser på hvert av prosjektene. Sikringstiltak Helse- og omsorgsbygg (prosjekt 3074) Prosjektbeskrivelse og forberedelse av anbudsprosess for installasjon av sprinkleranlegg i helsebygg planlegges gjennomført slik at prosjektet kan igangsettes på Mortensnes i Prosjektet planlegges utført i 2015 og Nødstrøm helsebygg i distriktene vil også planlegges i år og settes i bestilling for utførelse i Gjelder Havtun, Sjursnes og Lakselvbukt. Kjøp av boliger sosiale formål (prosjekt 4040) Det er avsatt 60 mill. kr. årlig i økonomiplanperioden. Boligkontoret har levert bestilling til Utbyggingstjenesten på kjøp av fire boenheter i Teaterkvarteret, oppføring av seks boenheter i Roald Amundsens gt., samt kjøp av en boligseksjon i Kuttersvingen. Boligene som kjøpes er pt. under kontrahering, mens utarbeiding av grunnlag for anbudskonkurranse er startet opp. Den resterende bevilgning etter disse investeringene muliggjør kjøp av ytterligere boenheter i år, antallet er foreløpig usikkert. Tilgangen på borettslagsleiligheter er foreløpig begrenset, men vil gi størst antall leiligheter. Barnebolig Gimle (prosjekt xxxx) Det foreslås bygd 6 barneboliger på Gimle for barn med omfattende funksjonsnedsettelser. 4 barneboligplasser flytter fra Selnes. Det legges til grunn at kapasiteten utvides med 2 nye plasser. Til sammen 6 boliger derav 4 i drift.

134 133 Den medisinske utviklingen gjør at flere for tidlig fødte med store og sammensatte funksjonsvansker berger livet og kommer hjem til foreldre. Dette er barn som kan være avhengig av medisinsk teknisk utstyr i forhold til respirasjon, ernæring, medisinering, suging av slim og akutt pustestans. Det er barn som ofte har behov for kontinuerlig overvåking. For disse familiene kan barnebolig, eller omfattende avlastning være det eneste aktuelle tilbudet. Noen barn har så særskilte omsorgsbehov at løsningen for familien kan være at barnet bor utenfor foreldrehjemmet. Barnebolig vil være en tjeneste som tilbys når omsorgsbyrden er av en slik karakter at det ikke er tilstrekkelig med andre helse- og omsorgstjenester. Det beregnes at hver bolig koster 5 millioner kroner, med en samlet kostnadsramme 30 millioner kroner. Forutsatt ferdigstilt i Omsorgsboliger rus (prosjekt xxxx) Boligpolitisk handlingsplan peker på behov for flere differensierte boliger til personer med ruslidelser og flere rusfrie trenings-/etterverns boliger. Handlingsplanen er imidlertid lite konkret på utforming, lokalisering og typer boliger. Det er derfor igangsatt et arbeid med å utarbeide et «Boligprogram - boliger til personer med psykiske - og/eller ruslidelser». Formålet med boligprogrammet er å operasjonalisere prinsippene i forannevnte strategiske planverk. Det må anskaffes flere boliger til målgruppen i økonomiplanperioden. Det beregnes etablert 10 boliger og at hver bolig koster 5 millioner kroner, med en samlet kostnadsramme 51 millioner kroner. Forutsatt ferdigstilt i Omsorgsboliger psykisk helse (prosjekt xxxx) Boligpolitisk handlingsplan peker på behov for flere differensierte boliger til personer med psykiske lidelser. Dette blant annet med bakgrunn i samhandlingsreformen og utskriving av personer fra sykehus med omfattende hjelpe- og oppfølgingsbehov. Handlingsplanen er imidlertid lite konkret på utforming, lokalisering og typer boliger. Det er derfor igangsatt et arbeid med å utarbeide et «Boligprogram - boliger til personer med psykiske - og/eller ruslidelser». Formålet med boligprogrammet er å operasjonalisere prinsippene i forannevnte strategiske planverk. Det må anskaffes flere boliger til målgruppen i økonomiplanperioden. Det beregnes etablert 10 boliger og at hver bolig koster 5 millioner kroner, med en samlet kostnadsramme 51 millioner kroner. Forutsatt ferdigstilt i Utlån startlån Husbanken (prosjekt 0900) Økt låneramme til startlån betyr at flere kan få kjøpt seg egen bolig. Dette innrettes mot kommunale leietakere og vanskeligstilte. Dette stimulerer også til økt boligbygging. Boligkontoret har for lang saksbehandlingstid pga. manglende saksbehandlingskapasitet i forhold til etterspørsel. Dette tilskrives også at det er voksende antall søkere som må ha særskilt oppfølging i søknadsprosessen. På grunn av økt etterspørsel av startlån foreslår byrådet å øke lånerammen til 200 millioner kroner. Byrådsavdeling for Næring, kultur og idrett Utvikling Templarheimen (prosjekt 5050*) Tilbud på entrepriser er mottatt. Prosjektering av badet går kontinuerlig med detaljløsninger og samhandling med entreprenører. Områdeplan under utarbeidelse hos Byutvikling, - Utbyggingstjenesten følger opp i henhold til fremdrift. Anlegget har en stipulert størrelse på ca m 2, det inkluderer utleieareal til klatrelubben. Utleiearealer for kontorer og treningssenter er

135 134 tatt ut av Tromsøbadet og videreføres i byggetrinn 2 Barentshallen. Kostnadsramme er satt til kr 690 millioner inklusiv klatrehall. Rammen vedtatt i kommunestyre i august, sak 131/15. Ombygging brannstasjon (prosjekt 5047) Produksjon følger fremdriftsplan, liten forsinkelse i forbindelse med innvendige arbeider, tekniske installasjoner, sluttdato overholdes. Arbeidet går overordnet sett i henhold til fremdrift, innvendig rivning og utvendig rivning er ferdig. Fasadearbeider er godt i gang og montering av ytterste fasadesjikt med perforert stålplate påbegynnes medio september. Innvendige arbeider er også godt i gang både i henhold til tekniske installasjoner og oppbygging av rom. Det foregår fortsatt detaljprosjektering parallelt med produksjon på byggeplass. Sluttprognose for arbeidet ligger innenfor budsjett. Krematorium, seremonilokale og driftssentral (prosjekt ) Styringsgruppen har i møte besluttet å legge sak fram for kommunestyremøtet på bakgrunn av et vel gjennomarbeidet og kvalitetssikret forprosjekt og avholdt totalentreprisekonkurranse. På bakgrunn av de innkomne tilbudene måtte budsjettrammen i prosjektet økes. I henhold til Kommunestyrevedtak den 26. august 2015 slås prosjektene krematorium med seremonirom, prosjektnummer 5903 og driftssentral, prosjektnummer 5908 sammen til ett prosjekt «Sandnessund krematorium med seremonirom og driftssentral». Sandnessund krematorium med seremonirom og driftssentral detaljprosjekteres og bygges, i henhold til alternativ 2 i K- styresaken, innenfor en økonomisk ramme på 87 millioner kroner, dette betyr en økning av rammen på 10,8 millioner kroner, herav økt låneramme på 8 millioner kroner. Fremdrift: planlagt oppstart september 2015 ferdigstillelse 4. kvartal Templarheimen Idrettspark, byggetrinn 2 Storhall Templarheimen (prosjekt xxxx) Tromsøbadet er planlagt ferdigstilt i Det neste steget i utviklingen av Templarheimen idrettspark er bygging av en flerbruksarena og rehabilitering av Tromsøhallen. Flerbruksarenaen skal være en hall som i hverdagen og til trening og aktiviteter inneholder tre aktivitetsflater (håndballbaner). I forbindelse med kamper og publikumsarrangementer kan den, med enkle grep, rigges om til en kamparena med fleksible tribuner og plass for ca tilskuere. Arenaen skal også kunne brukes som konsertscene. Tromsøhallen rehabiliteres og bygges om til en treningshall med fokus på friidrett. Tromsøhallen er pr. i dag i relativt dårlig forfatning. En vurdering på rehabilitering av eks. hall, kontra rivning og bygging av ny hall tilpasset ny flerbruksarena må gjøres. Investeringsbehov for flerbruksarena ca mill. kr. Rehabilitering Tromsøhallen, evt. nybygg ca millioner kroner. Tromsøhallen må en komme tilbake til i forbindelse med økonomiplan Oppgradering Kulturbygg (prosjekt 5051) Det foreslås avsatt 29,5 millioner kroner til kulturbygg i økonomiplanperioden. Rådstua ligger inne med et kostnadsoverslag på 16 millioner kroner hvorav 50 % er eksternt finansiert. Utover dette gjelder bevilgningen Kulturhuset (orkestergrav, trekk og stoler) og Verdensteatret. Byrådsavdeling for Byutvikling En stor andel av Byutviklings prosjekter, og spesielt de som knyttes til Park og veg, ligger inne med faste årlige bevilgninger. Løpende investeringer innen park og veg fordeler seg de nærmeste år som følger:

136 135 Nærmiljø og lek (prosjekt 5437*) Tildelte midler benyttes som egenandel i spillemiddelsøknader for fysiske aktivitets- og lekearealer. Kommunen har om lag 80 lekeplasser. Avsatte midler benyttes i hovedsak til oppgradering av minimum en stor lekeplass pr. år fordelt på bydelene. Tur- og trimstier (prosjekt 5438*) De neste 2-3 år vil tildelte midler benyttes til fortsettelse på turvegbyggingen i Kroken og på Kvaløya. Midlene inngår som egenandel i spillemiddelsøknader. Tromsømarka/ marka (prosjekt 5442*) Tromsømarkaprosjektet avsluttes i 2015 med ferdigstillelse av Charlottenlund. Det er vedtatt at prosjektet skal spres til bydelene og budsjettmidler vil da inngå i planleggingen av Kvaløya og fastlandet i videreføring av turvegbygging og tilrettelegging for friluftsliv og aktivitet, og ses da i sammenheng med prosjekt 5438 (Tur- og trimstimidler). Deretter vil det være behov for mindre oppgraderinger. Parker og plasser (prosjekt 5445*) Avsatte midler fordeles i hovedsak på to prosjekter. Planlegging og prosjektering av forlengelse av gågata til Kirkegata samt tilhørende Kirkeparkens byrom og Rambergan park med nye fortau og snarvegforbindelse til minnesmerke og arealene på oversiden av fjellskrenten. Opparbeidelse av utfartsparkering (prosjekt 6925*) Gjeldende plan avsetter 2,5 millioner kroner pr år til opparbeidelse av utfartsparkeringsplasser. Kostnader til eiendomserverv eller grunneieravtaler, prosjektering og utførelse er varierende, men i hovedsak om lag to millioner kroner pr plass. Renovering skolegårder (prosjekt 6973) Med bakgrunn i rapport om tilstand på skolenes uterom foreslås det bevilget løpende fem millioner kroner slik at de tre til fire mest nedslitte skolegårdene kan renoveres i årene fremover. Skolegårdene er viktige arenaer også utenom skoletid og fungerer som nærmiljøanlegg. I dette perspektivet vil vi også med andre midler (nærmiljømidler, spillemidler, trafikksikkerhet skoleveg), kunne iverksette tiltak som vil gi områdene et sårt tiltrengt løft. Trafikksikkerhet og skoleveg (prosjekt 6731*) Området rundt Hamna skole er nå ferdigprosjektert og vil bli satt ut på anbud for gjennomføring i Områdene rundt Solneset skole og Borgtun vil bli planlagt for utførelse de påfølgende år. Tilrettelegging sykkel (prosjekt 5446) Det er stor gevinst, både miljømessig og driftsmessig for kommunen dersom flere velger å benytte sykkel som daglig transportmiddel. I forbindelse med forlengelse av sykkelbyperioden med ett år foreslår vi at det legges inn en fast løpende bevilging til fysiske tilretteleggingstiltak rette mot sykkel. Forslaget begrunnes med behovet for kontinuerlig iverksetting av fysiske tilretteleggingstiltak, i hele kommunen, også etter prosjektperioden. Ny asfaltering, oppgradering veger (prosjekt 6772) Prioriterte tiltak innenfor, skilting, ny asfaltering og oppgradering av veger og fortau. Det utarbeides lister i samarbeid med Bydrift slik at de planlagte tiltakene gir god driftsmessig effekt i alle deler av byen. Bevilgningen på 31 millioner kroner årlig videreføres. Enkeltstående prosjekt med egne vedtak om bygging:

137 136 Tromsøpakke 3 (prosjekt 6001*) Byggestart er beregnet til vår 2015 og det vil da være behov for å rekvirere midler fra Tromsø veg. Prosjektet står overfor store utfordringer i henhold til koordinering mot utbyggerne på sjøsiden både med hensyn til avtaler og rent anleggsteknisk. Fortau Mortensnes (prosjekt 6945) Utskifting av VA ledningsnettet på Mortensnes er delt i 4 faser. Første fase går fra Erling Kjeldsens veg til Maskinistvegen og her er det bevilget midler til også å bygge fortau. Arbeidene er lyst ut på anbud og vil bli kontrahert i løpet av høsten for planlagt oppstart januar Det er ikke fortau langs busstraseen i de påfølgende fasene av VA renoveringen og det vil være god samkjøringseffekt ved å bygge fortau samtidig. Ny internvei Langnes (prosjekt 6946) Det planlegges oppstart av regulering av den nye internvegen fra Giæverbukta til Ørnevegen, i samarbeid mellom kommunen, Statens Vegvesen og private utbyggere. Innledningsvis kontraheres rådgivningsfirma for reguleringsoppdraget i løpet av høsten. Private utbyggere har ansvar for regulering og opparbeiding av deler av strekningen. Vegen forutsettes ferdigstilt Utbedring bru Gyllenborg (prosjekt 6924) Gyllenborg bro/støttemur Petersborggata må bygges på nytt innen en periode på 4-9 år. Det legges inn prosjekteringskostnader i Det er fra FAU ved Gyllenborg skole kommet ønske om over/undergang fra Clodiusbakken til skolegården ved Gyllenborg skole over den sterkt trafikkerte Petersborggata. Dette kan utredes i forbindelse med planleggingen av ny bro/støttemur. Bevilgning foreslås i forhold til ferdigstillelse Prosjektet har ei økonomisk ramme på 8 millioner kroner. Fløya-Fjellheisen (prosjekt 6974) Området rundt Fløya er et svært mye brukt friluftsområde av både fastboende og turister, og Fjellheisplatået er kanskje Tromsøs utsiktspunkt nummer 1. På grunn av den tunge bruken er terreng og stisystemer svært nedslitt. For å ta vare på områdets opplevelseskvaliteter, øke attraktiviteten og sikkerheten, hindre latente brukerkonflikter, samt ta vare på sårbar fjellflora, foreslås det å igangsette et tilretteleggingsprosjekt i samarbeid med Ishavskysten friluftsråd, der kommunen har hovedansvar for noen tiltak, friluftsrådet for andre. To større delprosjekter i kommunal regi foreslås: 1) Steinsti opp aksla, 2) Tilrettelegging på fjellheisplatået. Begge delprosjekter er med i Handlingsprogrammet til Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Steinstien vil det kunne søkes tippemidler på. Det er gjennomført et folkemøte sammen med friluftsrådet der ideene ble presentert, til entusiasme fra de frammøtte. Både Fjellheisen og Visit Tromsø ønsker tiltakene velkomne. Møteplasser og infrastruktur Stakkevollan (prosjekt 6970) Området preges av stort forfall og dette er godt dokumentert. Ved dette prosjektet ønskes det å avsette midler til nærmiljøtiltak og oppgradering av veier. Det ønskes også et løft på arealene rundt de offentlige bygninger og veier. Samlet investeringsbehov innenfor den foreslåtte rammen vil fremkomme i en analyse av området som utarbeides høsten Varmeanlegg Storgata (prosjekt 6971) og Forlengelse gågata/storgata (prosjekt 6967) Gatevarmeanlegget ble etablert sammen med VA-renovering og helhetlig opparbeidelse av gågate i forbindelse med by jubileet i Gågata AS driver gatevarmeanlegget for gårdeierne. Det er avholdt møte med Gågata AS der de informerer om at anlegget ikke lenger kan driftes med glykol

138 137 grunnet store vannlekkasjer. Skiferdekket er også et gjentagende driftsproblem. Det er etablert kontakt med Kvitebjørn varme AS om mulighetene for å samkjøre varmeanlegget i Storgatbakken, Gågata samt foreslått forlengelse av gågata til Kirkegata. En utskifting av varmeanlegget vil medføre nyetablering av toppdekket og det er kostnader i forbindelse med dette som foreslås. Prostneset park, havneterminal Andel av park og infrastruktur som del Prostneset terminal jfr. utbyggingsavtalens der Amundsenparken og den nye plassen inngår i området. Det er lagt opp til at kommunen dekker 50 % av de ca m 2 torg, fortau og veg beregnet med høy standard a kr ,-. Med andre ord legges til grunn at kommunens andel blir 20 millioner kroner. Bussterminal Prostneset (prosjekt xxxx) Kommunestyret har i sak 114/15 (jun. 15) vedtatt utbygging og finansiering av Prostneset Havneterminal. Prosjektet realiseres er i regi av Tromsø Havn KF foruten om bussterminal som er ansett som kommunalt ansvarsområde. Tromsø kommune har i henhold til vegloven ansvar for tilretteleggelse for infrastruktur for kollektivtransport og tilhørende uteområder. Anslåtte prosjektkostnader for bussterminal er beregnet til 57,4 millioner kroner hvorav anslagsvis 20 millioner kroner av dette finansieres gjennom fylkeskommunale tilskuddsordninger RDA/RUP/Belønningsordning Samferdsel. Stigebil Brann og redning (prosjekt 6125) Byvekst og nye høyhus krever relevante redskaper og utstyr i forbindelse med redningsoppdrag og ved brann. En stigebil kan være enhetens viktigste verktøy på fasader eller takbranner. Begrensning av takbranner over et større areal krever ofte innsats fra to sider. Enhetens risiko og sårbarhetsanalyse påpeker dette spesielt. Dagen eneste stigebil/lift er 15 år gammel og trenger trolig omfattende service neste år. Deltidsstasjoner/Branngarasjer utenfor bykjernen En etablering av to strategisk plasserte branngarasjer med utstyr og mannskaper vil kunne bidra positivt på dette området ved at vi får mer mannskap og utstyr tilgjengelig. Tromsø Brann og redning har derfor valgt å fokusere på området branngarasjer framfor den ovennevnte økningen av mannskap på hovedstasjonen i vår kostnadsoversikt. Det legges til grunn etablering av en branngarasje i Ramfjord i 2017 og en i Ersfjordbotn i 2016, anslåtte kostnader 3,7 millioner kroner. Ny tankbil Brann og redning (prosjekt 61xx) Tromsø Brann og redning disponerer kun en tankbil. Særlig i distriktet, men også i bynære strøk er det avdekket store hull i leveringen av slokkevann. Med et slikt utgangspunkt eller ved parallelle hendelser er beredskapen urovekkende dårlig. For å redusere risiko og for å oppfylle Brann og eksplosjonsvernloven foreslås innkjøpt ny tankbil i Biler og maskiner Bydrift (prosjekt 6101) Bydrift har et investeringsprogram fra 2016 til og med 2019 som må sees i sammenheng med de krav som stilles til effektiv drift av gater, veger og uterom. I tillegg legges det økonomiske lønnsomhetskriterier til grunn for utskifting av biler, maskiner og utstyr. Kjøp av biler (prosjekt 6105) Investeringsmidlene brukes til innkjøp av nye biler samt å innløse eksisterende leasingkontrakter.

139 138 Utskifting biler hjemmetjenesten (prosjekt 6107) Dette er løpende bevilgninger og eller bevilgninger videreført fra gjeldende økonomiplan. Geo-datautstyr Byutvikling (prosjekt 6041) For å sikre oppdaterte maskin- og programvare til kart og oppmålingstjenestene, foreslås løpende bevilgning med 0,8 millioner kroner pr år.

140 139 Hovedoversikt investeringer pr prosjekt Tabell 12 Hovedoversikt investering. Budsjettskjema 2B - forslag til investeringsbudsjett for perioden Prosjekt - tekst Stip. tot. kost. vedt 2015 forsl 2016 forsl 2017 forsl 2018 forsl 2019 Sum Byrådsavdeling Finans IKT - fordelingspost løp. Bev Flytting skytebane Bredbånd distrikt Ivaretakelse brannkrav løp.bev Strakstiltak bygg løp.bev Energi-miljø- og klimatiltak løp.bev Oppgradering VA-anlegg distrikt Generelt grunnerverv Løp.bev Utvikling av kommunale eiendommer Løp.bev Utbyggingsavtaler, bidrag infrastruktur Løp.bev Kjøp av tomtearealer Løp.bev Nytt arkivsystem Sum utgifter Finans Byrådsavdeling for Utdanning Barnehage funksjonshemmede Sikkerhetstiltak uterom Tilpasning barnehage Vikran Sommerlyst skole Ramfjord skole - tak/fasader Ersfjordbotn skole-oppgradering Normalhall Storelva skole Solneset skole, utvidelse Brensholmen skole Ungdomsskole Storelva Sum utgifter Utdanning Byrådsavdeling Helse og omsorg Otium Helsehus Avlastningsplasser Bofellesskap Bymyra Sikringstiltak Helse-og omsorgsbygg Omsorgsboliger rus Omsorgsboliger psykiatri Barnebolig Gimle Kjøp av boliger, sosiale formål Sum utgifter Pleie og omsorg Byrådsavdeling Næring, kultur og idrett Tromsøbadet Ombygging gamle brannstasjon Krematorium/seremonilokale/driftssentral Oppgradering bygg Rådstua Storhall Templarheimen Sum utgifter Næring, Kultur og idrett Byrådsavdeling Byutvikling Tur og trimstier løp. Bev Nærmiljøtiltak/lekeplasser løp bev Tromsømarka-/marka Parker og plasser Løp.bev Biler og maskiner bydrift Løp.bev Kjøp av biler Løp.bev Utskifting biler hjemmetjenesten Løp.bev Utbedring bro Gyllenborg Opparbeidelse utfartsparkering Løp bev Tromsøpakke Fortau Mortensnes Ny internveg Langnes Trafikksikring/aksjon skoleveg løp bev Renovering skolegårder løp bev Fløya-Fjellheisen friluftsområde Sykkeltilrettelegging, fysiske tiltak løp bev Forlengelse gågata/storgata Møteplasser/infrastruktur Stakkevollan Oppgradering varmeanlegg Storgata

141 140 Prosjekt - tekst Stip. tot. kost. vedt 2015 forsl 2016 forsl 2017 forsl 2018 forsl 2019 Sum Oppgradering veier Løp.bev Geo-data utstyr Byutvikling Landfester flytekaier Brannstasjon sjøretta del Brann og redning deltidsstasjon Ramfjord Brann og redning deltidsstasjon Ersfjord Brann og redning ny tankbil Bussterminal Prostneset Prostneset park, havneterminal Sum Byrådsavdeling Byutvikling Vann og avløp Sum vann (egen spesifikasjon) Sum Avløp (egen spesifikasjon) Sum investeringer pr tjenesteområde: Byrådsavdeling Finans Byrådsavdeling for Utdanning Byrådsavdeling Helse og omsorg Byrådsavdeling Næring, kultur og idrett Byrådsavdeling Byutvikling Vann og avløp Sum utgifter ordinære invest Finansiering: 0 Salg av fast eiendom Salg av varige driftsmidler Statstilskudd Spillemidler Refusjon fra private Tilskudd fra private Tilskudd fra fylkeskommunen RDA-midler Bruk av lån Bruk av lån bhager Bruk av lån boliger Bruk av lån VA Mva-kompensasjon investering Sum finansiering ordinære invest Formidlingslån (Startlån) Sum Utlån Bruk av husbanklån Avdrag/innfrielser Husbanken Mottatte avdrag/innfrielser

142 141 Tabell 13 Budsjettskjema 2A Beskrivelse Regnsk 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Sum Investeringer i anleggsmidler Ordinære investeringer Vann og avløp Utlån (startlån) og aksjekjøp Avdrag på lån (startlån) Avsetninger Styrking av likviditetsreserve Styrking av underdekning Andre avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler: Ordinære lånemidler Lån VA-sektor Lån med rentestøtte Bruk av lån selvfinansierende Bruk av lån barnehager Lån fra Husbanken Inntekter fra salg av anleggmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusj Salg av aksjer Andre inntekter Mva-kompensasjon investeringer Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Bruk av ubundne kapitalfond Bruk av bundne kapitalfond Bruk av likviditetsreserven Sum finansiering Udekket/udisponert

143 142 Vann og avløp Investeringsbudsjett Økonomiplanen og investeringsbudsjettet gjenspeiler tiltak i overordnede politisk vedtatte plandokumenter som «Hovedplan for vann og avløp » vedtatt i kommunestyret den Prioritering og gjennomføring av en del prosjekter er i mange tilfeller styrt av eksterne krefter og aktører. Treffsikkerheten til fremdriften og prosjektbudsjettering kan derfor variere noe fra år til år. Strammere økonomiske krav medfører også at enkelte prosjekter skyves noe ut i tid i forhold til opprinnelig planlagt oppstart. I 2014 og 2015 kom flere «tunge» prosjekter til utførelse. Uforutsette hendelser og forsinkelser kan medføre at noe av forbruket blir forskjøvet til utførelse og utbetaling i Vann er det desidert viktigste næringsmidlet i samfunnet og må derfor ha høy kvalitet og sikkerhet. Blant annet er det et sterkt fokus på to uavhengige hygieniske barrierer mot forurensing av drikkevannet samt leveringssikkerhet og robusthet i vannforsyningen gjennom videre utvikling av hovedstrukturen til Tromsø vannverk. Det største prosjektet i arbeidet med hovedstrukturen i perioden er høydebasseng med UVdesinfeksjonsanlegg nord på Tromsøya. I prosjektet inngår også adkomstvei, ledningsanlegg og vannfordelingshus (G1 og G2) som forventes å være ferdig i løpet av I tillegg til prisstigning er prosjektet blitt en del dyrere enn opprinnelig kostnadsberegnet. Oppdatering av totalprosjektet og selve basseng og vannfabrikk legges frem som egen sak i løpet av Prosjektet forventes å være ferdig i økonomiplanperioden. I perioden starter også arbeidet med å øke leveringssikkerheten på fastlandet gjennom blant annet å forlenge høytrykksforbindelsen sør på Tromsøya over til fastlandet. Disse arbeidene planlegges avsluttet i 2020, og store deler av traseene på land vil bli samordnet med avløp gjennom omlegging fra felles- til separatsystem. Fornyelse av vann- og avløpsnettet vil være en av hovedaktivitetene gjennom hele planperioden, og i perioden vil dette blant annet omfatte Mortensnesområdet, Th. Widdings veg og Vales veg. Fornyelse av ledningsnett er kostnadskrevende og må i størst mulig grad samordnes med andre tiltak som fjernvarme, avfallssug, kabelsanering og tiltak på vegsektoren. Rensedistriktet til Langnes renseanlegg står overfor en betydelig utvidelse med overføring av avløpsvann fra sentrale deler av Kvaløya inklusiv Kaldfjord. Disse arbeidene starter opp i 2018 med planlagt sluttføring innen utgangen av Mottak- og slambehandlingsanlegg på renseanlegget på Langnes er skjøvet noe ut i tid til slutten av økonomiplanperioden, og tilpasses framdriften i arbeidet med overføring av avløpsvann fra Kvaløya til Langnes renseanlegg. I distrikts-tromsø vil hovedfokuset innen vannforsyning være knyttet til økt hygienisk leveringssikkerhet ved eksisterende kommunale vannverk, mens tilsvarende hovedfokus innenfor avløpshåndtering vil være knyttet til oppgradering av avløpsbehandlingen og optimalisering av utslippene ved eksisterende kommunale avløpsanlegg.

144 143 INVESTERINGSBUDSJETT FOR VANN OG AVLØP Tema refererer seg til hovedplan for vann og avløp vedtatt i k.styret den Økopl Økopl Økopl Økopl Sum INVESTERINGSBUDSJETT FOR VA (ØK.PLAN) VANN Sum Investeringsbudsjett AVLØP Sum Investeringsbudsjett VANN Tema 2: Nedbørfelt, vannkilder, damanlegg og vannbehandling Oppfyllelse av damforskriften Konskevenser av god desinfeksjonspraksis (GDP) - Tromsø vannverk Øvrige tiltak Tema 3: Hovedstruktur Tromsø vannverk Nord-Tromsøya høydebasseng Andre tiltak knyttet til oppfølging av tema Tema 5: Fornyelse av VAO-nettet Mortensnes del Mortensnes del 2/ Th. Widdingsveg Vales veg Fornyelsesbehov utløst av anleggsaktivitet hos veg-/fjernvarme/kabel - Samordning Anleggsbidrag utløst av utbygingstiltak knytet til realsiering av reguleringsplaner Andre tiltak knyttet til oppfølging av tema Tema 6: Kildebeskyttelse, vannbehandling og distribusjon Oppgradering kommunale distriktsvannverk (Balsnes/Vikran, Kattfjord, Oldervik og Skulsfjord Konskevenser av god desinfeksjonspraksis (GDP) og ROS- Distriktsvannverk Andre tiltak knyttet til oppfølging av tema OPPSUMMERING FORNYELSE VANN OPPSUMMERING NYINVESTERINGER VANN AVLØP Tema 4: Avløpsrensing og slambehandling Resipientundersøkelsen Tromsøysundet og Sandnessundet Optimalisering av utslippsarrangementet fra Tomasjord RA Langnes RA - Mottak spyleslam/septikslam + containerlager/-vask Øvrige tiltak avløpsrensing og slambehandling Tema 5: Fornyelse av VAO-nettet Mortensnes del Mortensnes del 2/ Th. Widdingsveg Røstbakken-Mellomvn-Jens Olsens gt Vales veg Fornyelsesbehov utløst av anleggsaktivitet hos veg-/fjernvarme/kabel - samordning Anleggsbidrag utløst av utbyggingstiltak knyttet til realisering av reguleringsplaner Andre tiltak knyttet til oppfølging av tema Tema 7: Avløpsrensing, utslippsoptimalisering og slambehandling Avskjærende avløpsanlegg Sjurelv Nye slamavskillere og utslippsarangement Ersfjord, Ramfjord og Oldervik Andre tiltak knyttet til oppfølging av tema OPPSUMMERING FORNYELSE AVLØP OPPSUMMERING NYINVESTERINGER AVLØP

145 144 Appendix 1 Tilskuddssatser 2016 for ikke-kommunale barnehager I henhold til forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager, 4, 3. ledd, skal kommunen kunngjøre forslag til tilskuddssatser i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn.

146 145 Appendix 2 Betalingssatser 2016 Betalingssatser 2016