ÅRSMELDING 2012 HVALER KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSMELDING 2012 HVALER KOMMUNE"

Transkript

1 ÅRSMELDING 2012 HVALER KOMMUNE

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 RÅDMANNENS INNLEDNING INNLEDNING PRESENTASJON AV REGNSKAPET VIRKSOMHETENES HOVEDRESULTATER FORKLARINGER ÅRLIG SYKLUS FOR RAPPORTERING, PLANLEGGING OG BUDSJETTERING KOMMUNEOVERGRIPENDE RAPPORTERING PÅ MÅL, PLANER OG PROSJEKTER RAPPORTERING AV STATUS PÅ KOMMUNENS ØKONOMIPLANMÅL I RAPPORTERING AV STATUS PÅ KOMMUNENS PLANARBEID PR RAPPORTERING AV STATUS PÅ KOMMUNENS PÅGÅENDE UTVIKLINGSPROSJEKTER RAPPORTERING FRA VIRKSOMHETENE OG STABEN SENTRAL STAB ASMALØY BARNEHAGE BREKKE BARNEHAGE HAUGE BARNEHAGE HVALER OPPVEKST- OG KULTURSENTER FLOREN SKOLE ÅTTEKANTEN SKOLE TJENESTER FOR BARN OG UNGE OMSORGSTJENESTEN TILTAK FOR FUNKSJONSHEMMEDE NAV HVALER PLAN OG MILJØ KOMMUNAL TEKNIKK OG EIENDOM sidenr. 2

3 1 RÅDMANNENS INNLEDNING 1.1 INNLEDNING Hvaler kommune skal være åpen og gjennomsiktig. Vi skal la alle komme til uttrykk, og informasjon skal ikke siles gjennom filtre av ledere eller andre. Derfor har denne årsmeldingen også flere forfattere, herunder alle virksomhetsledere som skriver sine respektive deler. Med fordeler og ulemper setter dette sitt preg på dokumentet. Helt nytt i denne årsmeldingen er innholdet i kapittel 3, kommuneovergripende rapportering på mål, planer og prosjekter. Rådmannen ser dette som et langt positivt skritt i retning av kortfattet konsis rapportering på tydelige oppdrag som er politisk bestemt. Kommunesektoren har ingen overflod på denne typen rapportering. Tvert i mot preges rapporteringen i kommunesektoren mer av ordrike fortellinger, med stor eller mindre relevans for de som har behov for rapportene. Flere evalueringer av kommunale årsmeldinger (Kommunal Rapport) peker på det samme fenomenet. Årsmeldingen for 2012 preges også av at vi foretok betydelige organisatoriske endringer med virkning fra Disse endringene følger av de nye delegeringsreglementene som da ble gjort gjeldende, herunder også innføringen av team og teamarbeid som del av den administrative organiseringen. I tillegg kommer innføringen av et helt nytt elektronisk kvalitetssystem med virkning fra Økonomien Året 2012 har vært preget av at de hovedutfordringene vi kjenner fra de nærmeste årene før ble ytterligere mer påtrengende. Det vil primært si utfordringen med å unngå regnskapsmessig underskudd. Vi lyktes heldigvis med det, og i større utstrekning enn det vi forutså i siste tertialrapport pr I denne sammenheng er det viktig å forstå at det regnskapsmessige overskuddet for 2012, om lag 3,4 mill kroner, i all hovedsak skyldes forhold som ikke representerer en varig ny endring for kommunens økonomi. For eksempel førte endret regnskapspraksis til at det i 2012 ble inntektsført to års statlig tilskudd til særskilt ressurskrevende brukere. Den delen av tilskuddet som egentlig gjelder 2013 tilsvarte 2,9 mill kroner. Overskuddet i 2012 er ikke tilstrekkelig til å oppfylle de kriteriene som brukes av staten som veiledning for hva som er sunn kommunal økonomi. Innføringen av eiendomsskatt fra 2013 gjør det lettere for kommunen å unngå regnskapsmessige underskudd i de nærmeste årene, men eiendomsskatten kan ikke finansiere alle de behovene som kommunen har for styrking av tjenestene. Til det har vi i for mange år skjøvet problemene foran oss, samtidig som vi har kuttet utgifter og brukt av oppsparte midler for primært å videreføre lovpålagte oppgaver. Årene som kommer vil således fortsatt dreie seg om streng prioritering, og kontinuerlig jakt på muligheter for mer effektiv bruk av kommunens ressurser. Tjenesteytingen utviklings- og forbedringsarbeid Når rådmannen leser virksomhetenes og stabenes bidrag til årsmeldingen, dukker det ofte opp ukjente ting. På godt og vondt. I bidragene for 2012 synes rådmannen å lese en ny tendens til større kreativitet i mange av kommunens virksomheter og staber. Kreativitet i tjenesteyting og ressursutnyttelse. Årsakene til denne nye tendensen kan være mange. Langsiktig fokus på utvikling og forbedring, trange økonomiske rammer, og rekruttering av nye medarbeidere er ganske sikkert noen av årsakene. Hvis vi i denne innledningen skal driste oss til trekke frem noen eksempler på markerte positive hendelser, så vil rådmannen i uprioritert rekkefølge vise til: Nye delegeringsreglementer, endret organisering og bruk av team Nytt intranett og nye gode hjemmesider for flere av virksomhetene Innføring av eiendomsskatt Basisregler/Gullrekka på Åttekanten skole, Følgeseddelsystemet på Floren skole og Vurdering for læring på Hvaler ungdomsskole Barnehagenes bruk av natur, kultur og høner, i samarbeid med blant annet Nasjonalparken Sansehagen ved Dypedalåsen eldresenter, i samarbeid mellom Stiftelsen, Hvaler Rotary og kommunen Planlegging og finansiering av ny lokalitet for tiltak for funksjonshemmede på Østerhaug NAV-kontor med særs gode resultater sammenlignet med fylket for øvrig gjennom hele året, og med flere spennende tiltak knyttet til Furumoen og andre virksomheter på Sandbakken Ny båt til Skjærgårdstjenesten sidenr. 3

4 Opprusting og investeringer i badeanlegg på Kroksand universelt utformet. Spesielle utfordringer Rådmannen opplever at den vanskeligste utfordringen som vi i økende grad utsettes for, er forventninger som langt overstiger det som kommunen kan innfri. Dette gjelder forventninger fra innbyggere, borgere, brukere, kommunens politikere, oss ansatte og overordnede myndigheter. Mange opplever stor slitasje som følge av at vi ikke kan levere tilstrekkelig i forhold til forventninger som vil gjerne vil innfri. Gapet mellom forventninger og muligheter til å levere er kanskje viktigste årsak til de utfordringene som mange kommuner har med sitt omdømme. I tiden som kommer er det svært viktig at alle bidrar til å realitetsorientere egne og andres forventninger. Det krever tydelig prioritering og fokus, samt kunnskap om den kapasiteten og kompetansen som er tilgjengelig, og hvordan denne kan brukes best mulig. Samhandlingsreformen, spesielt innen rus og psykiatri, har blitt en annen stor utfordring for Hvaler kommune, og sikkert også for de fleste andre mindre kommunene. Innen rus og psykiatri krever samhandlingsreformen større faglige miljøer, og mer økonomiske ressurser enn det som finnes i mindre kommuner. Kanskje for første gang har vi i kommunen i 2012 med tydelighet merket en ganske sjelden kommunal utfordring, nemlig overkapasitet. Det gjelder som kjent barnehagene. Denne overkapasiteten fant vi i 2012 ingen endelig og god løsning på, og det arbeides derfor videre med dette i Regnskapsresultater: Hvaler kommunes driftsregnskapet ble gjort opp i med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på kr ,49 og investeringsregnskapet ble gjort opp med et resultat på kr. 0,-. For øvrig viser regnskapet nøkkeltall med et positivt brutto driftsresultat (sum driftsinntekter sum driftsutgifter) på ca 2,5 mill kroner og et positivt netto driftsresultat (sum driftsinntekter sum driftsutgifter resultat finanstransaksjoner) på ca 2,7 mill kroner. Netto driftsresultat utgjør ca 0,8 prosent av sum driftsinntekter og er et stykke unna anbefalt nivå på 3 prosent. Netto driftsresultat er den del av driftsinntektene som blir igjen når alle driftsutgifter og renter og avdrag er betalt. Mens selve driftsresultatet er netto driftsresultat korrigert for interne finanstransaksjoner, som bruk og avsetninger til fond, bruk eller dekning av tidligere års mer/mindreforbruk og ev overføring til investeringsregnskapet. Kommunens driftsresultat kan ved første øyekast se godt ut, men det er viktig å påpeke at overskuddet i stor grad skyldes økte inntekter som man ikke kan påregne fremover. Det tenkes da spesielt på gunstige pensjonsføringer som forbedret resultatet med ca 3,8 mill kroner og økte skatteinntekter som ble ca 3,1 mill bedre enn forventet. I tillegg førte endret regnskapspraksis på føring av statlig tilskudd for særlig ressurskrevende brukere, at to års tilskudd ble inntektsført i Dette ga en engangsinntekt på 2,9 mill kroner i Disse svingningene i inntektene tilsier at man bør sette av en større buffer for å kunne håndtere svikt i inntektsnivået også. Hovedårsakene til resultatet i driftsregnskapet skyldes i hovedsak følgende forhold: Positive premieavvik medførte pensjonsføringer som forbedret driftsresultat ca 3,8 mill kroner. Merinntekt på skatt med 3,1 mill kroner. Mindreinntekt på kapitalinntekter på 0,9 mill kroner. Mindreutgift på renter og avdrag med ca 1,9 mill kroner. Merinntekt på endret tilskuddsføring på 2,9 mill kroner. Merforbruk hos staben og virksomhetene med ca 4,2 mill kroner. Årets resultat ble en del bedre enn hva som ble indikert i tertialrapporten pr Der ble det antydet et resultat i balanse på driftsregnskapet. Det vises til mer utfyllende forklaringer i presentasjon av regnskapets i kap. 1.2, samt til forklaringer innenfor hver virksomhet. sidenr. 4

5 1.2 PRESENTASJON AV REGNSKAPET De kommunale forskrifter baserer seg på anordningsprinsippet. Dette tilsier at regnskap skal belastes og godskrives med utgifter og inntekter det året disse oppstår og ikke det året de betales. For detaljer vises det til avlagte regnskap med tilhørende note opplysninger. Regnskapet behandles parallelt med årsmeldingen. Det kommunale regnskapet er 3 delt med: Driftsregnskap I driftsregnskapet føres kommunens driftsutgifter og driftsinntekter, herunder renter og avdrag for vanlige lån som en har gjennom året. Investeringsregnskap I investeringsregnskapet føres alle utgifter og inntekter som vedrører nybygg og faste investeringer, samt avdrag på videreformidlingslån og Startlån, alle beløp over ca. kr ,-. Balanseregnskap I balanseregnskapet skal status for kommunens eiendeler, gjeld og bokført egenkapital fremkomme. Driftsregnskapet Tabell 1 Hovedoversikt driftsregnskapet tall i hele kroner Økonomiske oversikt Regnskap 2012 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Driftsinntekter regulert Brukerbetalinger 1) Andre salgs- og leieinntekter 2) Overføringer med krav til motytelse 3) Rammetilskudd Andre statlige overføringer 4) Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 5) Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger sidenr. 5

6 Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond 6) Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond 7) Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk ) Avviket skyldes at egenandelene innen bofellesskapene for mindreårige flyktninger ikke er budsjettert. 2) Merinntektene skyldes i hovedsak flere tilknytnings og byggesaksgebyr enn budsjettert. 3) De store avvikene på Overføringer med krav til motytelse og Kjøp av varer som inngår i tj.produksjon kan delvis ses i sammenheng da mesteparten av dette går mot hverandre. Man har ulik budsjett- og regnskapsmessig behandling av momskompensasjon fra driften. Mva-andel både utgift og refusjon, av hvert kjøp burde vært mer detaljert budsjettert. Nesten 3 mill kroner gjelder også inntektsføring av estimat av tilskudd for ressurskrevende brukere i ,2 mill kroner gjelder transaksjon for Næringsplan for Nedre Glomma som kommunen fører regnskap for. 4) Avviket på andre statlige overføringer skyldes lavere aktivitetsnivå enn budsjettert innen flyktningeområdet. 5) Avviket på kjøp av varer og tjenester gjelder hovedsakelig høyere skyssutgifter og innkjøp av inventar og utstyr. Andre forhold er høyere leieutgifter og vedlikeholdsutgifter enn forventet. 6) Avviket på bruk av bundne fond gjelder blant annet mindre bruk av fondsmidler innen flyktningeområdet, VARområdet og Næringsplan for Nedre Glomma. 7) Avviket på avsetninger til bundne fond skyldes primært avsetninger innen selvkostområdene og delvis at man ikke har vært flink nok til å regulere budsjettet etter hvert som tilsagnene om øremerkede midler er mottatt. Mye av inntektene vil bli benyttet senere regnskapsår og måtte dermed fondsavsettes. Dette gjelder spesielt innen flyktningeområdet, kultur, nav, næring og selvkostområdene. Tabell 1 viser at kommunens driftsregnskap i 2012 er gjort opp med et regnskapsmessig resultat på kroner. Tabell 2 Kommunens totale driftsinntekter, netto driftsresultat i perioden i kroner og netto driftsresultat i prosent av sum driftsinntekter. tall i hele tusen Sum driftsinntekter Netto driftsresultat % - andel 5,0 6,0 8,5-2,1-1,2 6,6 7,0-3,7 0,8 Av tabell 1 og 2 fremgår det at netto driftsresultat ble på positivt med ca 2,7 mill. kroner i 2012 eller 0,8 % av sum driftsinntekter. Netto driftsresultat er den del av driftsinntektene som blir igjen når alle driftsutgifter og renter og avdrag er betalt. Netto driftsresultat er overskudd, evt. underskudd, som er knyttet til driften av kommunen, og er dermed et uttrykk for handlefriheten i økonomien. sidenr. 6

7 Netto driftsresultat i % av driftsinntektene Som man ser av figuren over ble denne handlefriheten styrket i 2004, 2005 og 2006 da man lyktes å avsette midler fra driften i kommunen. Denne handlefriheten ble svekket i 2007 og ikke fullt så mye i 2008, mens 2009 og 2010 medførte en styrking av handlefriheten igjen. For 2011 ble handlefriheten betraktelig svekket igjen for så å bli styrket noe i Fylkesmannen har angitt at netto driftsresultat bør utgjøre ca. 3 % av sum driftsinntekter for å kunne opprettholde en sunn driftsøkonomi og for å ha økonomiske reserver i tilfelle sviktende inntekter, og/eller uforutsette utgifter. Hvaler kommune ligger dermed et stykke unna det anbefalte nivået for å kunne opprettholde en sunn kommuneøkonomi. Investeringsregnskapet Tabell 3 Hovedoversikt investeringsregnskap tall i hele kroner Regnskap 2012 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer 1) Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 2) Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdrag videreformidlingslån Husbanken Utlån, videreformidlingslån Husbanken Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov sidenr. 7

8 Dekket slik: Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponert Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av likviditetsreserve Sum Finansiering Udekket/Udisponert ) Avviket gjelder statlig finansiering av utbedring av Kroksand ved Skjærhalden og tilskudd fra Kystverket for utbedring av molo i Utgårdskilen. 2) Avviket for disse utgiftsområdene og finansiering av disse ved bruk av lån skyldes rebudsjettering av investeringer fra tidligere år til Kommunestyret har i møte i sak 101/12 gitt tilsagn om overføring av ubrukte lånemidler fra tidligere år til 2012 med 16,6 mill kroner. Dette gjaldt alle ledige lånemidler fra tidligere og var nødvendig å rebudsjettere for å kunne følge opp historikken av investeringene i økonomisystemene. Som tabellen viser ble det totalt investert for ca 27,2 mill kroner i Hovedtyngden av investeringene gjaldt bl.a. utbedring av brygge- og friluftsområder, kjøp av grunn og boliger, inneklimatiltak ved ungdomsskolen, ny båt for skjærgårdstjenesten og vann- og avløpsutbedringer. Balanseregnskapet Tabell 4 Balanseregnskap pr tall i hele tusen. EIENDELER Omløpsmidler Kasse/ bank /post Kortsiktige fordringer Premieavvik Sum omløpsmidler Anleggsmidler Aksjer og andeler Pensjonsmidler Langsiktige utlån Utstyr og maskiner Fast eiendom og anlegg Sum anleggsmidler SUM EIENDELER GJELD / EGENKAPITAL Gjeld Kortsiktig gjeld Premieavvik Pensjonsforpliktelse 1) Langsiktig gjeld Sum gjeld sidenr. 8

9 Netto lånegjeld (ekskl. pensjon) som andel av brutto driftsinntekter Årsmelding 2012 Hvaler kommune Egenkapital Fond Akkumulert mer/mindreforbruk drift Akkumulert mer/mindreforbruk investering Annen egenkapital Sum egenkapital SUM GJELD / EGENKAPITAL ) Andelen av langsiktig gjeld er høy når man sammenligner seg med grupper av andre kommuner, enten kommunegruppe 1, Østfold eller landet. Dette forklares med at det er få kommuner som har bygd opp sitt vann- og avløpsnett på så kort tid som Hvaler og som har så stor andel gjeld innen selvkostområdene. Siden forutsetningene er så forskjellige fra kommune til kommune, er det heller ikke utarbeidet noen styrende normtall for hvor mye lån en kommune kan ta opp. Hvaler ligger høyt på nøkkeltallene langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter og netto lånegjeld i kr pr innbygger, men vi er også høyt oppe i statistikken over kommunale avgifter som jo også skal betjene mye av gjelden. Figur 5 Utviklingen av netto lånegjeld. 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Netto lånegjeld Hvaler ØstfoldKostragruppe Våler 01 (Østf.) Hobøl Landet uten Oslo ,8 69,8 64,1 65,4 62,8 0,0 0,0 67, ,6 72,1 68,5 60,2 57,7 0,0 0,0 68, ,5 74,0 69,9 61,9 59,8 0,0 0,0 72, ,7 75,4 69,2 58,2 58,4 0,0 0,0 74, ,1 76,5 69,7 57,4 53,1 0,0 0,0 74,8 Figuren over viser utviklingen av netto lånegjeld som andel av brutto driftsinntekter for Hvaler og sammenlignbare kommuner de siste 5 årene. Hvalers andel av netto lånegjeld er synkende, mens snittet for landet og Østfold viser en økning i samme tidsperiode. sidenr. 9

10 1.3 VIRKSOMHETENES HOVEDRESULTATER FORKLARINGER Fra regnskapsåret 2006 fikk man en ny organisering av Hvaler kommune med færre hovedenheter seksjoner, og flere driftsenheter virksomheter. I en slik desentral organisasjonsmodell har den enkelte virksomhetsleder stor myndighet til å disponere ressurser knyttet til det tjenestetilbudet vedkommende har ansvaret for. Samtidig stilles det større krav til det ansvaret som ligger i disponering av ressursene innenfor de gitt rammene. For at den enkelte virksomhet skal ha mulighet til å planlegge disponeringen av knappe økonomiske ressurser over en lengre periode enn ett år, vil et eventuelt overskudd i forhold til vedtatte netto utgiftsrammer bli overført til neste (eller senere) års drift. Tilsvarende vil det bli stilt krav om at et merforbruk ett år må dekkes inn året etter, eventuelt etter vurdering fra seksjonssjef kan det vedtas en inndekning over en periode på inntil 3 år. Under vises resultatene for hver virksomhet i 2012 med hovedforklaringer til resultatet. I tillegg vises samlet videreført resultat fra 2008 til 2012 helt til høyre. Det gjøres oppmerksom på at videreførte resultater kan avvike noe fra virksomhetenes driftsresultateter fordi reglene om videreføring av overskudd har noen forutsetninger om at man ikke alltid kan få med seg hele resultatet. Sentral stab Regnskap Budsjett Avvik i kr Samlet videreført resultat Netto ramme Forklaringer: Underbudsjettering av etablering av eiendomsskattekontor og omorganisering. Merutgifter på sentrale opplæringstiltak. Virksomheten meldte ikke om noe avvik i tertialrapporten. Asmaløy barnehage Regnskap Budsjett Avvik i kr Samlet videreført resultat Netto ramme Forklaringer: Virksomheten meldte ikke om noe avvik i tertialrapporten. Brekke barnehage Regnskap Budsjett Avvik i kr Samlet videreført resultat Netto ramme Forklaringer: Virksomheten meldte ikke om noe avvik i tertialrapporten. Hauge barnehage Regnskap Budsjett Avvik i kr Samlet videreført resultat Netto ramme Forklaringer: Virksomheten meldte ikke om noe avvik i tertialrapporten. Hvaler oppvekst- og kultursenter (HOK) Regnskap Budsjett Avvik i kr Samlet videreført resultat Netto ramme Forklaringer: Merinntekter fra andre kommuner for skolebarn Virksomheten meldte ikke om noe avvik i tertialrapporten. Floren skole Regnskap Budsjett Avvik i kr Samlet videreført resultat Netto ramme Forklaringer: Merinntekt på statlige refusjoner. Virksomheten meldte ikke om noe avvik i tertialrapporten. Åttekanten skole Regnskap Budsjett Avvik i kr Samlet videreført resultat Netto ramme Forklaringer: Mer refusjon fra salgselever enn planlagt og merinntekt fra SFO. Virksomheten antydet et merforbruk på rundt kroner i tertialrapporten og fikk økt sidenr. 10

11 budsjettrammen med samme sum. Barn, unge og voksne Regnskap Budsjett Avvik i kr Samlet videreført resultat Netto ramme Forklaringer: Avdelingen er fra en del av virksomhet Barnevern og kontoplanen er først endret fra Barnevern Regnskap Budsjett Avvik i kr Samlet videreført resultat Netto ramme Forklaringer: Flere fosterhjemsplassering Virksomheten antydet er merforbruk på kroner i siste tertialrapport. Lege og fysioterapi Regnskap Budsjett Avvik i kr Samlet videreført resultat Netto ramme Forklaringer: Merutgifter for legevaktsamarbeid med Fredrikstad kommune. Virksomheten meldte ikke om noe avvik i tertialrapporten. Omsorgstjenesten Regnskap Budsjett Avvik i kr Samlet videreført resultat Netto ramme Forklaringer: Virksomheten meldte ikke om noe avvik i tertialrapporten. Tiltak for funksjonshemmede Regnskap Budsjett Avvik i kr Samlet videreført resultat Netto ramme Forklaringer: Virksomheten meldte ikke om noe avvik i tertialrapporten. NAV Regnskap Budsjett Avvik i kr Samlet videreført resultat Netto ramme Forklaringer: Virksomheten antydet er merforbruk på kroner i siste tertialrapport. Plan og miljø Regnskap Budsjett Avvik i kr Samlet videreført resultat Netto ramme Forklaringer: Merinntekt innen byggesak som er avsatt på eget selvkostfond. Virksomheten meldte ikke om noe avvik i tertialrapporten. Kommunal teknikk Regnskap Budsjett Avvik i kr Samlet videreført resultat Netto ramme Forklaringer: I tallene inngår Havn som drar med seg et merforbruk kroner i Virksomheten har ansvar for avtale om brannberedskap og dette området hadde i 2012 et merforbruk på kroner som ikke inngår i tallene til virksomheten. Avtale om Skjærgårdens Hus Virksomheten meldte ikke om noe avvik i tertialrapporten. Havn Regnskap Budsjett Avvik i kr Samlet videreført resultat Netto ramme Forklaringer: Regnskapet viser havns reelle gjeldsbelastning og ikke som tidligere hva man kan betjene. sidenr. 11

12 2 ÅRLIG SYKLUS FOR RAPPORTERING, PLANLEGGING OG BUDSJETTERING Kommunestyret har vedtatt et revidert årshjul som legger opp til en tematisk tredeling av årets tertialperioder. Årshjulet gir en oversikt over det årlige sykliske arbeidet med rapportering, evaluering, planlegging og budsjettering, og det representerer på denne måten en viktig beskrivelse av kommunens styringssystem. Figur 1 nedenfor illustrerer årshjulet til Hvaler kommune fra Første tertial (januar-april) er Resultatvurdering hvor kommunen skal gjennomgå, innhente og revidere erfaringer fra foregående år. Andre tertial (mai-august) er Dialog og Strategi hvor det i hovedsak arbeides med innhenting av kvalitetsmålinger, dialog (brukerundersøkelser og medarbeiderundersøkelser) og analyse av materialet. Statistikk, folkehelsekartlegging og demografi er viktige elementer i dette arbeidet. Kommunestyrets budsjettkonferanse i juni oppsummerer status og legger viktige føringer for etterfølgende plan- og budsjettarbeid. Tredje tertial (september-desember) er økonomi og plan hvor analyseresultatene og strategiene fra andre tertial danner grunnlag for planlegging av mål, budsjett og planprioritering for kommende økonomiplan. Figur 1 Forenklet grafisk fremstilling av årshjulet: KS vedtak sektorrammer Utvalgsvedtak virk.rammer ALG samling Kostra-rapportering Kvalitetsrevisjon Beredskapsøvelse Desember Januar Kostra-rapportering Revisjon lønnstrategi Regnskap Økonomi og Plan Lokale forhandlinger Oktober November Februar Mars Forslag Årsmelding Kvalitetstest av utvalgte områder Lokale forhandlinger Risikovurdering av kontrollaktiviteter September April Tertialrapport ALG samling Gjennomgang av sentrale kvalitetsdok Tertialrapport Budsjett samtaler August Juli Juni Mai HMS/Vernerunde Arbeidsmiljøsamtale Medarbeider.undersøkelse Budsjettrundskriv Vedtak regnskap ALG-samling Brukerundersøkelse Vedtak årsmelding Kommunestyrets budsjettkonferanse sidenr. 12

13 3 KOMMUNEOVERGRIPENDE RAPPORTERING PÅ MÅL, PLANER OG PROSJEKTER 3.1 RAPPORTERING AV STATUS PÅ KOMMUNENS ØKONOMIPLANMÅL I 2012 Nivå 2 Økonomiplanmål , gjennomgående i hele kommunen Nr Mål Forankring i overordnede mål (k-plan) 2.1 Samfunnsplanlegging: Mål: Hvaler kommune har god medvirkning og åpenhet rundt våre samfunnsutviklings- og planprosesser fra ulike innbyggergrupper. - Tiltak: etablere en metode som sørger for medvirkning 2.2 Samfunnsplanlegging: Mål: Hvaler kommune følger planstrategiens prioriteringer og evner å gjennomføre og implementere vedtatte planer. Dette gir kommunen en planmessig og kompetent tilnærming til ulike sammensatte utfordringer. - Tiltak: planer med tilhørende handlingsplaner skal systematisk gjennomgås, forbedres og rapporteres i samsvar med årshjulet 2.3 Klima/miljø: Mål: Hvaler kommune tar riktige beslutninger med tanke på hva som er samfunnsansvarlig, samt klima- og miljømessig riktig. - Tiltak: øke bevissthet om klima/miljø som viktige faktorer i kommunens beslutninger, ved å ha dette som tema i ALG 2 ganger i året. 2.4 Samhandlingsreform og Folkehelse: Mål: Kommunens- og regionens forebyggende folkehelsearbeid bidrar positivt til innbyggernes helse. - Tiltak: Folkehelse etableres som tverrsektorielt team. Det skal innen utgangen av 2012 kartlegges kommunes tiltak og aktiviteter innen området, samt utarbeides et planverk for Folkehelse innenfor intensjonene i samhandlingsreformen. Nivå 1, mål 1.1, s. 10 andre kulepkt. Nivå 1, mål 1.2, s. 13 andre avsnitt Nivå 1, s. 3 andre avsnitt (utfordringer) Nivå 1, s. 18 (retningslinjer) Nivå 1, mål 1.4, s. 17 tredje avsnitt Nivå 1, mål 1.1, side 9 første og andre avsnitt Status årskiftet 2012/2013 Kommunen har gjennomført bruker og innbyggerundersøkelser i første tertial, som gir oss et innblikk i oppfatninger og ønske om involvering av publikum. En del funn i undersøkelsen er enten håndtert direkte, eller innlemmet i virksomhetsplanene for Arbeidet med dialog og medvirking fortsetter. Nettsider og sosiale medier har vært en positiv faktor i Ivaretatt for planstrategisk prioritering og prosjekter av sektorovergripende størrelse. I forbindelse med nytt delegeringsreglement er det etablert Team samfunnsutvikling for å arbeide med en del slike temaer. Administrativ ledergruppe berører temaet på møter i andre og tredje tertial, og er ført inn i virksomhetsplanleggingen. Allmøte om naturmangfoldslovens betydning for alle relevante sektorer er gjennomført. Arbeidet er i gangsatt med dedikert folkehelsekoordinator, som samarbeider med fylkeskommunen og nedre glomma regionen. Vedtak om plan for Folkehelse er gitt av kommunestyre mars Arbeidet er forsinket ift opprinnelig ambisjon. 2.5 Organisasjon: Mål: Hvaler kommune er i stand til å ivareta og tilrettelegge for seniorer i arbeidslivet, samt evner å redusere tidlig uttak av AFP. - Tiltak: Utvikle en seniorpolitikk for Hvaler kommune, i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene. Utviklingsarbeidet Nivå 1, mål 1.2, s. 13 andre avsnitt Arbeidet ikke kommet i gang innen målets frist. Det må være en prioritert oppgave for kommunens Team Personalpolitikk i sidenr. 13

14 skal være i gang før Organisasjon: Mål: Hvaler kommune er en endringsdyktig og lærende organisasjon som evner å kombinere ulike arbeidsformer og organiseringer rundt oppgaver og tjenester. - Tiltak: Øke kompetanse om og bruken av arbeidsmetoder som prosjekt og team. 2.7 Organisasjon: Mål: Hvaler kommune har et sunt og godt arbeidsmiljø som ikke gir forverret helse. - Tiltak: I planperioden skal det fokuseres på nærværsarbeid og kommunen skal strekke seg etter IA avtalens mål på sykefravær (5,6%). (IA avtalen gjelder til 2013). 2.8 Økonomiske ressurser: Mål: Hvaler kommune har solid økonomiforvaltning med avsetning til fond i tråd med kommuneplanens mål. - Tiltak: Utrede ulike inntektspotensialer med tanke på hvor mye ressurser man kan få og når ressursene kan komme. Dette gir et kvalifisert grunnlag for å planlegge i økonomiplanperioden. - Tiltak: Oppnå økonomisk resultat i tråd med kommuneplanens vedtatte mål på 2,5% overskudd og 3% fondsstørrelse. - Tiltak: Benytte benchmarking som metode for å holde kontroll på kostnadsutvikling (enhet og volum), der hvor dette er egnet. 2.9 Kvalitet: Mål: Hvaler kommune har til enhver tid betryggende kontroll på tjenestetilbud, rettssikkerheten og kvaliteten. - Tiltak: Innføre system for kvalitet og internkontroll i tråd med vedtatt prosjektplan Kommunikasjon: Mål: Hvaler kommune kommuniserer åpent, klart og tydelig med innbyggere, ansatte, fritidsboere, gjester og regionale myndigheter. - Tiltak: Fremme kommuniksajonsplan til planstrategien. - Tiltak: Etablere kompetanse hos ledere og medarbeidere som gir åpen og klar kommunikasjon, eksternt og internt Næring: Mål: Hvaler er et gjenkjennelig og definert varemerke. - Tiltak: Definere Hvaler som varemerke i samarbeid med innbyggere, blå/grønne næringer Nivå 1, mål 1.2, s.12 kulepkt. 2 Nivå 1, s. 18 pkt 1, 6 og 7 (retningslinjer) Nivå 1, s. 18 pkt 7 (retningslinjer) Nivå 1, mål 1.2, s. 12 eget avsnitt om økonomi Nivå 1, mål 1.2 hele kapitlet Nivå 1, s. 18 pkt 2 Nivå 1, s. 18 pkt 1 Nivå 1, mål 1.2, s. 13, pkt 4 Nivå 1, mål 1.1, s. 10, pkt 2 Nivå 1, mål 1.3 hele kapitlet Administrativt delegeringsreglement har lagt opp til og iverksatt - utstrakt bruk av teamorganisering rundt oppgaver som krever sektorovergripende medvirkning. Kvalitets- og prosjektsjef leder komp.hevningen innen området. Sterkt fokus på nærvær og medarbeiderskap innen spesielt virksomheter med høyt fravær. Delmål er etablert pr virksomhet i de enkelte planene for Sykefraværet for hele kommunen i 2012 var 7,5%, og målet ble derfor ikke nådd. Tiltak 1: Kommunestyret har behandlet spørsmålet og har innført eiendomsskatt fra Tiltak 2: Jmf varsel i terialrapporten var dette målet ikke oppnåelig i budsjettåret Heller ikke i budsjett 2013 ble dette målet budsjettert. Tiltak 3: Prosjekt konkurranseeksponering vil fortsette med fokus på benchmarking. Hver virksomhet har benchmarking som krav i sine planer for 2013, men for 2013 vedtok kommunestyret høyere budsjett i barnehagene, enn det benchmarkingstall skulle tilsi. Kvalitetssystem satt i drift 7. mai Prosjektets sluttrapport ble politisk behandlet høsten Kvalitetssystemet er implementert og arbeidet fortsetter med internkontroll og risikotilnærming på tjenesteområdene. Tiltak 1: Planstrategien inneholder en bestilling om kommunikasjonsplan og gjennomføringen ventes Tiltak 2: På bakgrunn av resultater fra undersøkelser (bruker/innbygger) skal det jobbes med å bevare gode resultater, og forbedre resultater der hvor kommunikasjon er en utfordring. Rådgivning, kurs og veiledning er gitt i 2012 og vil fortsette fremover. Forvaltningsknutepunket (Skjærgårdens Hus) er fysisk etablert, og arbeidet med konseptutvikling har kommet i gang. Det forventes høyere progresjon i dette temaet som følge sidenr. 14

15 og forvaltningsknutepunktet for YHNP Rettssikkerhet: Mål: Hvaler kommune har ivaretatt god rettssikkerhet i sine beslutninger og i sine tjenester ovenfor brukerne. - Tiltak: Kommunen skal sikre gjennomgående god rettssikkerhet i belutningsprosessene gjennom tverrfaglige drøftinger om vedtaksprosesser, rettsanvendelse og likebehandling Verdier og holdninger: Mål: Hvaler kommune preges av sunne holdninger og god etikk i utøvelsen av tjenester og forvaltningen av fellesskapets ressurser. - Tiltak: Dette skal være et fokusområde for ALG og for virksomhetene i økonomiplanperioden. Nivå 1, s. 18 pkt 1 og 2 (retningslinjer) Nivå 1, mål 1.2, s.13 pkt 1 Nivå 1, s. 6 av kommunestyrets satsning på samfunn og næringsutvikling i En del av tiltaket innebærer oppgaver til kommunejuristen innenfor rettssikkerhetsutvikling. Arbeidet er i progresjon, og juristen er ofte inne i saker for tidlig vurdering og veiledning. Dette er en styrkning av internkontrollen. Kurs i forvaltningsrett (oppfriskning) er etablert. Fokusområdet er vektlagt direkte eller indirekte gjennom ledersamlinger og møter. Kommunens omdømme er tema på 4 samlinger i Arbeidet knyttes også til kvalitetssystemet, hvor etikk og holdninger berøres ofte i kvalitetsindikatorer og avviks- og varslingsarbeid. 3.2 RAPPORTERING AV STATUS PÅ KOMMUNENS PLANARBEID PR Planarbeid som er startet ved kommunestyrevedtak i februar 2011 og mars Det rapporteres herunder på progresjon ved utgangen av Nr Planens navn Status Samsvar 1 Planstrategi Region Nedre Glomma har vedtatt felles kapittel for Grønn planstrategi. HK vil vedta sin lokale planstrategi i tråd med denne planen rundt årsskiftet. 2 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Hvaler kommune (ROS) (overordnet analyse av samfunnssikkerhet) Temagrupper fordelt og produktet er om lag 70% ferdig. Fullføres trolig i 2013, litt avhengig av region Nedre Glomma som har vedtatt å lage felles ROS analyse for kommunene. Grønn 3 Kommunedelplan for skoler og barnehager 4 Detaljplanregulering i Papperhavn Oppstart er i gang ved årsskiftet, og et forprosjekt skal levers til kommunestyret i juni Dette legger grunnlaget for valg av innretning på planarbeidet. Noe økt kompleksitet, og progresjon noe forsinket. Ekstern planlegger er leid inn for å holde kommunens fredrift i planarbeidet. Utrede inntekstskilder som følge av budsjettvedtak for Er lagt frem på budsjettkonferansen i august. 5 Utredning av alternative inntektskilder 6 Klima- og energiplan Progresjon stoppet grunnet bortfall av konsulentselskapet som fikk oppdraget. Planen bør få vidre progresjon ila Gul Gul Grønn 7 Ruspolitisk handlingsplan Planen er ferdig og vedtatt våren Grønn 8 Boligsosial handlingsplan Igangsatt, vedtas trolig første halvår Grønn 9 Ferdselsplan Ferdselsplan er stillet i bero i påvente av utfallet ifm Avventer samarbeidsløsning med kraftledninger til Hvaler. Det forventes en avklaring på dette første halvår 2013, slik at det blir klart hvilke planelementer som inngår i et eventuelt slikt prosjekt. 10 Områdeplan Sand Hotel Oppstartsmøte er avholdt og intensjonsavtale er behandlet politisk. Det avventes Statens vegvesen sin kontroll av broer og eventuelle utbedringsplaner, som er knyttet til rekkefølgebestemmelser. Nytt møte med Grønn Rød sidenr. 15

16 tiltakshaver gjennomført. Ingen vesentlig progresjon i saken ved årsskifte. 11 Strategi for ulovlighetsoppfølgning Forsøkes samkjørt med ferdselshindre, finansiert som følge av kommunestyrets justering i gebyrregulativet (PS 30/11) og tildeling i Dedikert jurisk tilsatt og strategien forventes fremlagt i Kulturminneplan Kommunestyret vedtok oppstart i Igangsetting noe uviss, men er på nytt meldt opp i planstrategien samt at mulige samarbeidspartnere innen kulturminneområdet har kontaktet kommunen for å være behjelpelig med planlegging. 13 Kommunedelplan for Igangsatt, og i tråd med planlagt progresjon. Integrerings- og mangfoldsplan 14 Plan for idretts- og friluftsliv Igangsatt med representanter fra kultur/idrett, plan og havn. 15 Eierskapsstrategi Satt på vent i vedtak første tertial Strategisk stab har fått oppgaven for Revisjon av Kommunedelplan Planarbeidet er i tråd med forventet progresjon. for Helse og sosial 17 Utredning av anbudsgrunnlag for pensjonsleverandør 18 Nytt nasjonalparksenter, utredning av ambisjon Gjennomført konkurranse ifm kommunens pensjonsleverandør i andre tertial KLP ble valgt fra året Igangsatt. 3 utredninger foreligger (fra ) og utkast til ambisjonsbeskrivelser er under utarbeidelse men arbeidet er forsinket. Gul Gul Grønn Grønn Gul Grønn Grønn 19 Plan for Folkehelse I progresjon. Innsamling av nødvendig statistikk og Gul grunnlagsfakta er igangsatt. Korelasjon med planstrategien er etablert, slik at folkehelse også blir et vektig tema i foreslått rullering av kommuneplanens samfunnsdel. 20 Revisjon av Reglement for Fullført. Grønn delegering fra kommunestyret 21 Kommunedelplan for Vann og Plan i gang, og i tråd med forventet progresjon. Grønn Avløp Kolonnen Samsvar indikerer graden av statusens samsvar med planbeskrivelse, både innen tid, innhold og økonomi. Rød sidenr. 16

17 3.3 RAPPORTERING AV STATUS PÅ KOMMUNENS PÅGÅENDE UTVIKLINGSPROSJEKTER Prosjektene ble vedtatt iverksatt i kommunestyret i sak KS 38/11 og KS 39/11 den 26. mai Det rapporteres herunder på progresjon pr utgangen av Nr Planens navn Status Samsvar 1 Konkurranse-eksponering Forprosjekt er gjennomført. Beslutning om oppstart av Gul hovedprosjektet, basert på anbefalingene fra forprosjektrapporten, ble gjort i Kommunestyret 15. desember Benchmarking og vurdering av potensiale for konkurranseeksponering er som metode lagt inn til Team Økonomi og Rapportering og vil med dette ha tett oppfølgning i alle virksomheter. Alle virksomheter vil fra 2013 ha konkret mål om benchmarking. 2 Kvalitetsystem og internkontroll Systemet ble tatt i bruk 7. mai 2012 inneholdende de høyest priorterte prosedyrene, med tilhørende reglementer, skjemaer, blanketter etc. Innføringsprosjektet ble avsluttet ca 1. oktober 2012, og er dermed overført i ordinær drift. Grønn 3 Østerhaug boliger for funksjonshemmede Prosjektet fikk sin finansiering i budsjettvedtaket for 2013 som følge av innføring av eiendomsskatt. Saken klar for behandling i Husbanken og kommunestyret ved utgangen av Grønn Kolonnen Samsvar indikerer graden av statusens samsvar med opprinnelig planbeskrivelse, både innen tid, innhold og økonomi. sidenr. 17

18 4 RAPPORTERING FRA VIRKSOMHETENE OG STABEN 4.1 SENTRAL STAB Med bakgrunn i omorganisering og flytting av tjenester øker sentraladministrasjonen fra ca 10 årsverk i 2010 til 26,7 årsverk i Det ikke foretatt nyansettelser. Eiendomsskattekontorkontor ble etablert høsten 2012 etter vedtak i kommunestyret. Brukere Servicetorg og kommunikasjon Kommunen tar i bruk nytt og forbedret intranett og Facebook etableres som kommunikasjonskanal til våre innbyggere og andre brukere. Rådmann: Torleif Gjellebæk Nøkkeltall Antall ansatte Antall årsverk (adm.) 9,7 10,8 20,6 Årsrapport 2012 for sentraladministrasjonen er preget av omorganisering og nytt delegeringsreglement midt i året. Fra å ha tre store seksjoner besluttet kommunestyret midt i året og bygge ned seksjoner og legge mer vekt på tverrsektoriell arbeid og oppgaveløsning i team. Sentraladministrasjonen arbeider hovedsakelig med veiledning og støtte til virksomhetene. I tillegg utføres saksutredning knyttet til oppgaver hos Rådmannen. Det er en konstant utfordring å finne kapasitet til alle oppgaver som skal utføres med få medarbeidere innen alle disse fagfeltene. Det er en stadig større utfordring å opprettholde et forsvarlig faglig nivå og kvalitet innen alle disse områdene I tillegg til de gamle kjerneoppgavene i sentral stab som Politisk sekretariat Webredaksjon Servicetorgtjenester Støttefunksjoner til seksjonene Kvalitetsarbeid Administrering og lønn til lærlinger ble oppgaver som tidligere seksjonssjefene hadde overført til sentraladministrasjonen. I tillegg fikk virksomheten tillagt oppgaver som; Ferjedrift Drift av legekontor og fysioterapi PPT-avtaler med Fredrikstad Skoleskyss og spesialskyss (taxi) Spesialskoler Fredrikstad og elever i andre kommuner Tilskudd til private barnehager Arkiv Arkivet ble fra juni 2012 tilbakeført til Hvaler kommune etter en periode hvor Fredrikstad kommune hadde arkivfunksjonen. Alle arkivtjenester utføres nå igjen i Hvaler kommune. Næring Interregprosjektet «Kosterhavet Ytre Hvaler, vår felles arv» ble avsluttet våren 2012 og etter dette fordeler oppgavene seg med ca. 50% på hhv. Nasjonalparksenteret og kommunale næringsoppgaver. Nasjonalparksenter: besøkende (2011: 7619), anslagsvis godt over på «Lilleputsenteret (akvarium, krabbefiske og infosted på brygga). o 12 turbussgrupper fra hele østlandsområdet o 36 gruppebesøk fra lag og foreninger ungdom og voksne o 21 gruppebesøk fra organisasjoner og myndigheter o 22 skole- og barnehagegrupper o 11 andre gruppebesøk o Utenlandske gjester øker i antall I tillegg til et helårsåpent senter (mand.-lørdag, alle dager i sommersesongen) holdes flere eksterne kåserier/ foredrag og guidede turer i regi av senteret og knutepunktet, Skjærgårdens hus. Det er gjennomført To større temadager, ca. 20 «Undring i fjæra» arrangementer. Senteret er fullfinansiert gjennom tilskudd fra Direktoratet for naturforvaltning og noe bruk av tidligere, bundne fondsmidler. Næringsoppgaver: Ivaretakelse av avtaler og samarbeid med Visit Fredrikstad&Hvaler. I tillegg til generelt profileringsarbeid og markedsføring av Hvaler fremheves følgende aktiviteter: o Drift av lokalt turistkontor i sommersesongen, gjennomføring og oppfølging av NTW (Norwegian Travel Workshop). En nasjonal møteplass for norsk reiseliv og internasjonale reisearrangører. sidenr. 18

19 o Bedriftsnettverket «Opplev Hvaler hele året» med opplevelseskurs for lokale/regionale reiselivsaktører, finansiert med bidrag fra Innovasjon Norge. o Deltakelse i interregprosjektet DOFT, for markedsføring av opplevelser mv. i nasjonalparkene Kosterhavet Ytre Hvaler. o Skuespillet «Kong Neptun og sjøstjerna» - o Samarbeid om sommerverter på NP-senteret og aktiviteten «Undring i fjæra». o o Visningsturer for reisearrangører Samhandling med Hvaler næringsforum og informasjonsutvikling med lokale næringsdrivende/reiselivsaktører. Samarbeid med Hvaler næringsforum. Inngår i nasjonalparkens knutepunktfunksjon herunder planlegging/gjennomføring av prosjekter som OCEAN HOPE, om marin forsøpling, og lyngheiprosjekt. Deltakelse i interregprosjekter Rådgiving og bistand til bedrifter og nyetablerere. Politisk sekretariat Organ: møter saker møter saker møter saker Kommunestyret Formannskapet Utvalget for miljø og teknikk Utvalget for kultur og personrettede tjenester Administrasjonsutvalget Eldrerådet Arbeidsmiljøutvalget Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Interpellasjoner og spørsmål er ikke tatt med i antall saker. Kjønnsbalanse i styrer råd og utvalg Politiske styrer, råd og utvalg M K M K Kommunestyret (16)76% (5)24% (17)81% (4)19% Formannskapet (5)71% (2)29% (5)71% (2)29% Utvalget for miljø og teknikk (5)71% (2)29% (6)86% (1)14% Utvalget for kultur og personrettede tjenester (4)57% (3)43% (3)43% (4)57% Eldrerådet (2)40% (3)60% (2)40% (3)60% Kontrollutvalget (4)80% (1)20% (4)80% (1)20% Klageutvalget Utvidet klageutvalg (2)67% (3)60% (1)33% (2)40% (3)100% (4)80% (0)0% (1)20% Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne (2)40% (3)60% (2)40% (3)60% Sykefravær i % Legemeldt 1,3 1,1 1,0 Egenmeldt 6,8 7,0 6,5 Totalt 8,1 8,1 7,5 Medarbeidere Kvalitetsarbeid For å bedre våre tjenester og øke kvaliteten på våre tjenester vedtok kommunestyret å innføre et kvalitetssystem i 2011 og tok i bruk systemet 7. mai Systemet består av tre moduler, hvorav de to første er tatt i bruk i samtlige av kommunens virksomheter: Dokumenthåndtering (prosedyrebeskrivelser, skjemaer og sjekklister) Avvikshåndtering Risikovurdering Fra systemet ble tatt i bruk 7.mai 2012 og fram til 31.januar 2012 ble det totalt sett meldt 424 avvik. Disse avvikene fordeler seg på våre fem avviksområder på denne måten: Statistikk fra Kvalitetssystemet 2012 Forbedringsforslag 37 Avvik HMS 46 Avvik tjenestekvalitet 320 Avvik Informasjonssikkerhet og personvern 15 Intern varsling 6 Gjennomsnittlig responstid for avviksbehandling i samme periode var på 50,8 dager, mens gjennomsnittlig behandlingstid var på 30,9. Det er viktig å huske på at denne perioden ble brukt til opplæring og trening for ledere og ansatte som skal bruke avviksmodulen i framtiden og at sommerferien trolig gir utslag på det høye snittet både på responstid og behandlingstid. Vi fortsetter det systematiske arbeidet med å implementere og forbedre Kvalitetssystemet i hele organisasjonen ved å drive opplæring, støtte og veiledning i forhold til ledere og ansatte. Den overordnede målsettingen for dette arbeidet er at Kvalitetssystemet skal bli et naturlig verktøy i ledelsesog utviklingsarbeidet både på virksomhets- og organisasjonsnivå, og at det på sikt skal bidra til heving av kvaliteten i våre kommunale tjenester. sidenr. 19

20 Sykefravær i hele Hvaler kommune Sykefravær i % Legemeldt 1,3 1,1 1,0 Egenmeldt 6,8 7,0 6,5 Totalt 8,1 8,1 7,5 Utvalget for Inkluderende Arbeidsliv (IA) har bistått den enkelte arbeidstaker og virksomhetsleder med råd og veiledning for nødvendig tilrettelegging for at den enkelte skal komme raskest mulig tilbake i arbeid. Utvalget har også satt fokus på forebyggende arbeid. Videre vil utvalget spisse innsatsen for virksomheter som har det høyeste fraværet. Rådmannen vil fremdeles ha fokuset på å redusere fraværet og styrke nærværet. Sykefravær i sentraladministrasjonen Sykefravær i % Legemeldt 1,0 0,8 0,7 Egenmeldt 3,8 10,1 2,4 Totalt 4,8 10,9 3,1 Sykefraværet i sentraladministrasjonen omfatter også 5 lærlinger, 1 hovedtillitsvalgt i hel stilling og 2 hovedtillitsvalgte i deltidsstilling. I all hovedsak har sykefraværet vært langtidsfravær. Fraværet i 2012 var ikke relatert til den enkelte ansattes arbeidssituasjon. Kjønnsbalanse Hvaler kommune har 371 fast ansatte, hvorav 103 menn og 268 kvinner i I 2011 var det 363 fast ansatte, hvorav 97 menn og 266 kvinner. Kjønnsbalanse etter ledernivå Kjønnsbalanse 2011 % 2012 % Ledernivå M K M K Rådmannens ledergruppe Virksomhetsledere ,3 66,6 Totalt Økonomi Driftsregnskapet pr Sentraladm. Regnskap Budsjett Avvik i kr Sum utgifter Sum inntekter Netto ramme Alle tall i hele tusen, negative avvik viser merforbruk Det var et stort merforbruk på kroner for sentraladministrasjonen i Dette skyldes i hovedsak etableringen av eiendomsskattekontor, omorganisering og sentrale opplæringstiltak. Høydepunkter Sykefraværet er gått ned fra 8,1 % i 2011 til 7,5 % i 2012 for hele kommunen. Nye delegeringsreglementer er vedtatt. Teamarbeid blir sentralt i kommunens arbeid med nye og store utfordringer. Team OPPOMY blir første team og etablert i Nytt og forbedret intranett er i bruk for alle ansatte. Eiendomsskattekontor er etablert. Nytt kvalitetssystem er tatt i bruk. Hovedutfordringer Kapasitetsutfordringer Kompetanseutfordringer Samhandlingsreformens intensjoner og spesielt innenfor rus og psykiatri. Over og underkapasitet i barnehagene Kvinner og menn deltid, totalt 2011 % 2012 % Stilling M K M K Deltidsstilling 19,6 53,8 21,4 55,2 Hel stilling 80,4 46,2 78,6 44,8 Totalt Hvaler kommune har arbeidet systematisk fra 2006 for å redusere uønsket deltid. Det foreligger retningslinjer og rutiner for dette arbeidet. Status gjennomgås 2 ganger i året. sidenr. 20

21 4.2 ASMALØY BARNEHAGE Virksomhetsleder: Anne-Lise Gams- Andersen (tom ) Kirsten Elvsveen (fra ) Nøkkeltall Årsverk Ansatte Menn kvinner Antall barn Mål for barnehagene på Hvaler er å gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen er en del av utdanningsløpet og det er full barnehagedekning i Hvaler kommune. Brukere Informasjon til foresatte på Asmaløy barnehage har hatt høy prioritet hele Høsten 2012 investerte barnehagen i IKT utstyr og opplæring i å legge bilder og informasjon på hjemmesiden til barnehagen på De pedagogiske lederne sender informasjon til alle foreldrene via e-post. Barnehagen har et aktivt samarbeidsutvalg(su). Foreldrene får tilbud om minimum en foreldresamtale hvert år, eller flere hvis det er ønskelig. Det ble avholdt to foreldremøter. Barnehagen var sommerstengt uke 28, 29 og 30 og stengt i romjula Medarbeidere Ny virksomhetsleder hadde oppstartsamtale med alle ansatte i august Verneombud, lokale kontrakter fra Fagforbundet og Utdanningsfortbundet og virksomhetsleder har hatt 5 samarbeidsmøter høsten I hht lokal særavtale SFS 2201, ble det investert i nytt IKT utstyr og 4 kontorarbeidsplasser for de pedagogiske lederne bog øvrig personale i august Det ble gjennomført vernerunde vår 2012 og vernerunde kontor høsten Sykefravær i % Legemeldt 9,0 3,8 8,1 Egenmeldt 1,9 2,3 1,9 Totalt 11,0 6,0 10,0 Egenmeldt fraværet er noe lavere enn i 2011, langtidssykefraværet har økt. Virksomhetsleder har fokus friskvern og på IA arbeid, med tett oppfølging av den sykemeldte. I IA arbeidet har kommunen funnet løsninger for langtidssykmeldte over virksomhetsgrensene. Som friskvernstiltak har barnehagen hjelpemidler som skal avlaste for tunge løft på avdelingene og en massasjestol som står til disposisjon for personalet før og etter arbeidstid og under pause. Økonomi Driftsregnskapet pr Regnskap Budsjett Avvik i kr Sum utgifter Sum inntekter Netto ramme Alle tall i hele tusen, negative avvik viser merforbruk. Høydepunkter Asmaløy barnehage har jobbet med informasjon og markedsføring og utviklet hjemmesiden sin på I forbindelse med ny arbeidstidsordning for pedagoger i barnehagen, har Asmaløy barnehagen etablert 4 kontorarbeidsplasser og investert i datautstyr og trådløst nettverk. Arbeidsplassene er også til bruk for øvrige ansatte. En positiv videreutvikling av det pedagogiske innholdet og kvaliteten i Asmaløy barnehage. 6 av de ansatte har deltatt på ulike grunn-, etterog videreutdanninger i tråd med opplæringsplanen, i regi av Høgskolen i Østfold. Seks høner og en hane flyttet inn i eget hønsehus på barnehagen. Asmaløy barnehage vant kr ,- for «Brett, skyll og stapp». Pengene ble brukt til ny stor turvogn for de minste og nye bilseter. sidenr. 21

22 Hovedutfordringer Friskvern og IA arbeid Overkapasitet på barnehageplasser i kommunen. Helhetstenking innenfor seksjonen sidenr. 22

23 4.3 BREKKE BARNEHAGE Vikar for virksomhetsleder januar juli: Kirsten Elvsveen Virksomhetsleder august desember: Grete Lemme Abrahamsen Medarbeidere Det er gjennomført medarbeidersamtaler med alle ansatte våren Sykefravær i % Egenmeldt 1,6 1,0 0,4 Legemeldt 6,6 4,3 6,3 Totalt 8,2 5,3 6,7 Nøkkeltall Årsverk ,3 8,1 Ansatte Menn kvinner Antall barn Mål for barnehagene på Hvaler er å gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen er underlagt kunnskapsdepartementet og er en del av utdanningsforløpet. Det er nå full barnehagedekning i Hvaler kommune. Brekke barnehage er godkjent for 54 barn hvis alle barn er over 3 år. Brukere Foreldrene får tilbud om to samtaler hvert år, eller flere hvis det er ønskelig. Vi gjennomfører også samarbeidsmøter mellom representanter fra foreldrene og de ansatte (samarbeidsutvalg) og har en del arrangementer som foreldrene blir invitert til. Det ble gjennomført brukerundersøkelse i november Brekke barnehage scorer på eller over landsgjennomsnittet på de fleste dimensjonene i undersøkelsen. Tiltak ut fra funn i brukerundersøkelsen ble iverksatt i Utvalgte funn som ble prioritert var tilrettelegging for det enkelte barns læring, mattilbud, brukermedvirkning, barns medvirkning og informasjon. Brekke barnehage har hatt stort fokus på nærvær og friskvern de siste årene. Langtidssfraværet har økt noe i 2012 til sammenligning fra 2011, men korttidsfravær har gått ned. Det har blitt investert i utstyr for å redusere belastningsskader, og det arbeides kontinuerlig med tiltak for å ivareta det gode arbeidsmiljøet. Våren 2012 ble det gjennomført medarbeiderundersøkelse. Brekke barnehage scorer over landsgjennomsnittet på spørsmål om stolthet over egen arbeidsplass. I spørsmål om organisering av arbeidet scorer Brekke barnehage litt under landsgjennomsnittet. Her har vi blant annet investert i mer datautstyr og trådløst nettverk som et tiltak for å forbedre dette området. Det arbeides også kontinuerlig med å finne gode løsninger for god kommunikasjon på virksomheten og tid til refleksjon over den jobben man gjør. Økonomi Driftsregnskapet pr Regnskap Budsjett Avvik i kr Sum utgifter Sum inntekter Netto ramme Alle tall i hele tusen, negative avvik viser merforbruk. Barnehagen har et overskudd fra tidligere år. Noe av dette overskuddet har vi i 2012 brukt til utbedringer av datautstyr, telefoner, møbler til arbeidsrom, samt noe oppgradering av undervisningsmateriell. Høydepunkter 2012 Brekke barnehage har et godt arbeidsmiljø, med et stabilt og engasjert personale. Barnehagens hjemmesider har blitt utviklet og forbedret Vi har hatt et samarbeid med nasjonalparksenteret. Dette har vært positivt. Øya vår har vært et av satsingsområdene våre dette året. Vi har fått gjennomført mange flotte sidenr. 23

24 turer der barna har blitt kjent med, og fått kunnskap om Hvaler både i et historisk, kulturelt, og naturmessig perspektiv. Innkjøp av mer it-utstyr og mobilt bredbånd letter arbeidet for personalet. Barnehagen har investert i nye sykler. Hovedutfordringer Nettverksforbindelsen til Brekke er for dårlig, og det er nødvendig med fiberkabel på sikt for at arbeidsforholdene skal bli optimale. Forutsigbarhet i økonomi Løpende opptak gjennom året og overkapasitet på barnehageplasser i kommunen er en utfordring mht budsjettering og bemanning sidenr. 24

25 4.4 HAUGE BARNEHAGE Virksomhetsleder: Mona Jenny Abrahamsen, august desember Vikar i perioden januar juli 2012: Grete L. Abrahamsen. Kortreist fisk, tilberede mye mat med fisk som basis. Bedre informasjonen om det pedagogiske opplegget med pedagogisk dokumentasjon Nøkkeltall Årsverk 14, ,70 Ansatte Menn kvinner Antall barn Mål for barnehagene på Hvaler er å gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Hvaler kommune har fullbarnehagedekning. Brukere Det var gjennomført brukerundersøkelse i Funn som ble funnet: At virksomheten var god på å være tilgjengelige (5,5) for brukerne og viste respektfull behandling(5,1). At virksomheten var mindre gode på informasjon(4,4), brukermedvirkning4,3) og resultat for brukerne(4,6). Medarbeidere Sykefravær i % Egenmeldt 1,3 1,6 1,3 Legemeldt 4,6 6,7 14,0 Totalt 5,9 8,3 15,3 Det har vært gjennomført medarbeiderundersøkelse i Funn som ble funnet: At medarbeiderne scorer høyt på: - Samarbeid og trivsel med kollegaene (5,4) - Stolthet til egen arbeidsplass (5,2) - Viktigheten ved å ha en tilstedeværende leder (5,5). Tiltakene som er gjennomført: Tilbakeføring av personalmøter for alle ansatte, og at alle kan medvirke til innholdet. Endret møtene våre til refleksjonsmøter. Sosialt samvær i gang i måneden. Startet et arbeid med å reflektere rundt omdømme og verdigrunnlag for virksomheten Noen av tiltakene som er gjennomført er: Bedre informasjonsflyt mellom avdelingene. Viktig informasjon, tilbakeblikk o.l. blir sendt ut til foresatte på mail. Tilbakeblikk, periodeplaner og nyheter blir lagt ut på barnehagens hjemmeside 1. gang pr. måned. Foreldremøte med tema brukermedvirkning, invitere foresatte til å komme med innspill på det pedagogiske opplegget. sidenr. 25

26 Økonomi Driftsregnskapet pr Regnskap Budsjett Avvik kr Sum utgifter Sum inntekter Netto ramme Alle tall i hele tusen, negative avvik viser merforbruk. Virksomheten hadde et underskudd på kr for regnskapsåret Høydepunkter Hauge natur- og skjærgårdsbarnehage har et godt arbeidsmiljø blant medarbeiderne sine, som igjen skaper glade barn. Hauge natur- og skjærgårdsbarnehage er stolt av hjemmesiden sin som ligger på Hauge natur- og skjærgårdsbarnehage har stor endringskompetansen blant medarbeiderne sine. Hauge natur- og skjærgårdsbarnehage er stolte av ferdigstillelsen av parkeringsplassen ved Hauge natur- og skjærgårdsbarnehage og Åttekanten skole. Hovedutfordringer Forutsigbarhet i økonomien. Turnover i barnehagene. sidenr. 26

27 4.5 HVALER OPPVEKST- OG KULTURSENTER Virksomhetsleder: Svein Syversen Ansatte Av de 11 tilsatte i 2012 var 6 kvinner og 5 menn. Antall årsverk i Kulturavdelingen ble redusert med til sammen 1,6 stilling etter at virksomhetens budsjettrammer ble redusert i Dette medførte nedleggelse av frivilligsentralen (50% stilling), halvering av stilling (fra 100% til 50% stilling) til daglig leder i kulturskolen, reduksjon på 25% i stillingen som biblioteksjef, samt 35% stillings-reduksjon i fritidsklubben. Hvaler Oppvekst- og Kultursenter (Virksomhet HOK) ble opprettet i Virksomheten er delt i to avdelinger (avd. Hvaler Ungdomsskole og Kulturavdelingen). Kulturavdelingen er videre inndelt i tre driftsenheter (Kulturskolen, Fritid og Idrett og Hvaler Folkebibliotek) For å lette muligheten for å sammenligne med tidligere årsmeldinger, presenteres en del nøkkeltall for de to avdelingene i virksomheten separat. Bemanning HVU Hvaler ungdomsskole Nøkkeltall Årsverk 24,9 25,4 26,1 Ansatte De 29 tilsatte i avdelingen i 2012, fordelte seg på 17 kvinner og 12 menn. Det fremgår at antall ansatte på ungdomsskolen har økt fra 28 i 2011 til 29 i Antall årsverk har økt med 0,7. Bakgrunnen for bemanningsøkningen er den kraftige økningen i spesialundervisning som har skjedd siden skoleåret Den samlede økningen i spesialundervisning og rett til timer med assistent har i denne perioden økt med nær 45%. Det har vært iverksatt omfattende organiseringstiltak for å holde bemanningsbehovet lavt, samtidig som elevenes rettigheter har vært ivaretatt. Høsthalvåret 2012 ble i tillegg timetallet på ungdomstrinnet økt som følge av innføring av valgfag. Når økningen i antall årsverk likevel ikke har vært høyere enn det som fremgår av tabellen over, skyldes det at de aller fleste minoritetssråklige elevene ved skolen har fullført 10. trinn, og at personalressurser har blitt omdisponert i forhold til de nye behovene. Bemanning, Kulturavdelingen Kulturavdelingen Nøkkeltall Årsverk 7,1 7,1 5,5 Brukere Elevtall, Hvaler ungdomsskole År Antall elever Elevtallet ved Hvaler ungdomsskole var 152 i Dette representerer en økning på 12% i forhold til oppstartsåret for HVU, men en tilsvarende reduksjon på nær 12% i forhold til toppåret i Utlån biblioteket År Antall utlån 6945* *Utlån for 2010 er foreløpig kun registrert til 15. november, på grunn av omlegging av datasystem ved biblioteket Elever i Kulturskolen År Antall elever Antall (betalende) elever i kulturskolen har gått ned fra 2011 til Reduksjonen er i hovedsak knyttet til bortfall av et særskilt dansetilbud, som hadde mange brukere. I 2012 sto 10 søkere på venteliste i vårhalvåret, og 5 i høsthalvåret. I 2012 ble det i tillegg gjennomført gratis kulturskoletilbud ved begge barneskolene til elever på 1-4 trinn i SFOtid. Dette tilbudet ble finansiert av eksterne prosjektmidler, og hadde til sammen 71 brukere. Dette tilbudet videreføres i 2013, etter at kommunene er pålagt å tilby «Kulturskoletimen» fast til alle elever på 1-4 trinn. Deltagere ungdomsklubb (fredager) År Deltakere sidenr. 27

28 Deltagere fritidsklubb (ma-to ) År Deltakere * *Antallet brukere avviker ikke mye fra tidligere år, men tilbudet ble i 2012 redusert til en dag i uka, mot tidligere års fire og til dels fem-dagers tilbud. Medarbeidere Sykefravær i % Legemeldt 1,1 1,2 1,2 Egenmeldt 3,3 4,7 4,1 Totalt 4,5 5,9 5,3 Hvaler kommune har som mål at sykefraværet ikke skal overstige 5,6%. I 2012 lå fraværstallene for ungdomsskolen under denne grensen, mens den ble noe overskredet i Kulturavdelingen. Økonomi Driftsregnskapet pr Regnskap Budsjett Avvik kr Sum utgifter Sum inntekter Netto ramme Alle tall i hele tusen, negative avvik viser merforbruk. Driftsåret 2012 er gjennomført uten vesentlige avvik i forhold til vedtatt budsjettramme. Regnskapet for 2012 er gjennomført med et mindreforbruk på kr ,- på netto ramme, tilsvarende 0,8%. Høydepunkter Kulturavdelingen opplevde betydelige utfordringer i 2012, etter at antall stillinger ble redusert med til sammen 1,6 stilling. Dette medførte at fritidstilbudet til barn og unge ble redusert og omstrukturert, og at åpningstidene til biblioteket ble redusert. Kulturskolens muligheter til å yte tjenester ut over den egenandelsbaserte kulturskoleopplæringa ble redusert. Kulturskolen gjennomførte likevel gratis kulturtilbud for alle elever på 1-4 trinn. Ungdomsskolens hovedutfordringer var knyttet til den sterke økninga i spesialundervisning som det er redegjort for over. Satsinga på læringsfremmende vurdering ble videreført, blant annet gjennom deltagelse i Utdanningsdirektoratets Pulje-3 satsing «Vurdering for læring». I løpet av 2012 ble hele det gamle og utilstrekkelige ventilasjonssystemet ved skolen byttet ut med et nytt anlegg som skal kunne ivareta dagens inneklimakrav. Virksomheten hadde et akkumulert overskudd fra tidligere år, som ble overført til og disponert i Det ble benyttet til følgende tiltak: - Oppussing av scenen i Hvalerhallen, inkludert scenegulv og montering av nytt sceneutstyr - Nytt kundemottak og kontor på folkebiblioteket på Skjærhalden - Oppussing og arealmessig utvidelse av skolebiblioteket på Hvaler ungdomsskole - Renovering av skate-anlegget ved Hvalerhallen - Nye håndballmål og nye pianoer til Kulturskolen Hovedutfordringer Budsjettvedtaket for 2013 innebar at stillingen til biblioteksjef kunne tilbakeføres til 100% stilling. Stillingene i fritidsklubben er også blitt noe økt. Dette innebærer at biblioteket har kunnet øke sin åpningstid igjen, og at fritidstilbudet for barn og unge er blitt noe utvidet. Budsjettvedtaket innebærer også at det er sikret ressurser til den lovpålagte, egenandelfrie «Kulturskoletimen» på barneskolene fra og med august Arbeidet med å etablere attraktive kulturtilbud er i gang. Ungdomsskolen viderefører sin satsing på faglig læringstrykk, læringsfremmende vurdering og utvikling av høy digital kompetanse hos elevene. Fra og med august 2013 utvides valgfagtilbudet til å omfatte ytterligere ett årstrinn (8. og 9. trinn). Skolen ønsker samtidig å øke elevenes valgalternativer fra de nåværende tre til seks. sidenr. 28

29 4.6 FLOREN SKOLE Virksomhetsleder: Knut Tore Schulstad Nøkkeltall Årsverk (menn/kvinner) 23,4 (3/20,4) 22,6 (5/17,6) Ansatte (menn/kvinner) 31 (3/28) 29 (5/24) Fagarb./assistenter Pedagoger 6,2 14,3 5,0 14,7 Brukere Merknad: Brukere er for skolen definert som elever og foresatte. Skolen benytter Fronter som kanal for brukerrettet informasjon, og som læringsplattform mellom lærer og bruker. Skoleeier og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. trinn. Et utvalg av spørsmålene er her satt sammen til indekser med skala 1-5, der 1 er laveste nivå og 5 er høyeste nivå: Elevens trivsel med lærerne, signifikant endring positivt o : 3,5 o : 3,9 Mobbing, tilnærmet likt nivå som er bedre enn nasjonalt gjennomsnitt som ligger på 1,4 målet er 1 som betyr ingen mobbing. o : 1,1 o : 1,2 Faglig veiledning fra lærer til elev, signifikant endring positivt, mål 3,5 o : 2,5 o : 3,3 Mestring (egenmeldt faglig mestring, likt nivå begge år, målet er 4,0 o : 3,8 o : 3,8 Dialog og medvirkning for bruker sikres gjennom elevråd, foreldrense arbeidsutvalg (FAU), skoleutvalg (SU), som også ivaretar oppgaven som skolemiljøutvalg (SMU). Skolen har avholdt felles foreldremøte ved oppstart nytt skoleår høsten 2012, hvor det ble lagt vekt på samarbeidsklima mellom skole og hjem. Skolen presenterte også felles retningslinjer for godt psykososialt arbeidsmiljø, gjennom følgeseddelsystemet. Følgeseddelsystemet baserer seg på en momentliste utarbeidet av lærere på Floren, som tydliggjør våre positive forventinger til elevene: Gir andre arbeidsro Viser omtanke og respekt for medelever Tar godt vare på skolen og skolens materiell Henvender meg høflig til barn og voksne Gjør oppgavene mine og sjekker at jeg har det jeg trenger for å utføre dem Dersom en elev bryter med disse forventningene og bryter skolens reglement, har de en forutsigbar trapp med fargeskala som er gjort kjent for elevene: 1. Elevene starter alltid dagen på topp i mørkegrønn sone, alt er OK. 2. Dersom en elev bryter med skolens regler får de en advarsel fra ansatt, og blir anmodet om å følge reglene. 3. Følgeseddel første gang: Konsekvens ved å bryte reglene på nytt etter advarsel, blir å gå til skolens rektor med en følgeseddel fra lærer, som beskriver brudd på skolens regler. Eleven får hos rektor på nytt en anledning til å returnere til skolens positive forventninger og holde skolens regler. De kan velge å få assistanse og hjelp fra foresatte eller å på nytt prøve seg tilbake i klassen ved å ta ansvar selv for å følge reglene. 4. Følgeseddel andre gang samme dag: Konsekvens ved å bryte reglene på nytt samme dag med ny følgeseddel innebærer at rektor ringer til foresatte for å orientere om faktiske forhold. Foresatte får tilbud om å få snakke med barnet på telefon for å sikre best mulig utfall resten av dagen. 5. Følgeseddel tredje gang samme dag: Konsekvensen trappes nå opp til et møte med foresatte på rektors kontor. Systemet sikrer at skolen får dokumentasjon gjennom loggføring av følgesedler, som igjen sikrer hensiktsmessig håndtering og tiltak med skreddersøm rundt den enkelte elevs behov. Ikke sjelden vil følgesedler bidra til økt kvalitet i relasjon mellom elev og lærer og bidra til hensiktsmessige tiltak som fremmer elevens læringsutbytte. Systemet sikrer også en hensiktsmessig dialog mellom skole og hjem som sikrer elevers rett til tilpasset opplæring og sosial mestring. Skolens ressursteam overvåker utvikling sidenr. 29

30 rundt enkeltelever gjennom følgesedler for å ivareta elevers rettigheter og behov for hjelp. Ressursteam kan blant annet velge å flytte på lærerressurser, som tiltak for å sikre ønsket utvikling for en gitt elev eller en gruppe. Medarbeidere Sykefravær i % Legemeldt 1,4 1,4 1,1 Egenmeldt 6,6 5,2 2,6 Totalt 8,0 6,6 3,7 Fokus fra ledelse på se og møte ansatte individuelt og samtidig ta tak i felles utfordringer i plenum. Det er gjennomført medarbeidersamtaler med alle ansatte. Floren skole stod overfor store utfordringer ved oppstart av 2012 ved at faglige resultater skulle forbedres samtidig som det skulle gjennomføres en nedjustering i årsverk, kutt i overtid og kutt i innkjøp. Det er derfor ekstra gledelig at vi har samtidig lykkes med å forbedre sykefraværet til nå å ligge betydelig under kommunens mål om fravær på 5,6%. Medarbeidersamtaler innført og gjennomført med samtlige medarbeidere på Floren i utviklingsarbeid. Turen har samtidig vært en viktig motivasjonsfaktor i en periode med tøffe omstillinger. Floren skole har hatt et aktivt samarbeid med NAV, hovedtillitsvalgt, personalsjef og andre virksomheter i form av: Praksisplass for studenter Praksisplass for jobbsøkere IA-tiltak for utprøving av alternative jobber i kommunen Vi ser at slike tiltak beriker arbeidsplassen og skaper muligheter for de som får muligheter. Floren skole ønsker å videreutvikle dette samarbeidet. Hovedutfordringer å få balanse på skolens økonomi, gjennomført 2012 kontroll på stillinger, gjennomført 2012 få ned sykefravær, gjennomført 2012 resultatforbedring med hensyn til elevers læringsutbytte, strukturendring våren 2013 klasse måtte flyttes fra uegnet rom, bruksendring av rom, gjennomført 2012 elevtoaletter, mangelfull kapasitet, gjennomføres våren 2013 ventilasjon, feil og mangler, gjennomført 2012 systemforståelse for ansatte, i prosess og videreføres i 2013 Økonomi Driftsregnskapet for 2012 Regnskap Budsjett Avvik i kr Sum utgifter Sum inntekter Netto ramme Alle tall i hele tusen, negative avvik viser merforbruk Positivt avvik på tilskrives i vesentlig grad av vakant lærerstilling høsten Stillingen ble besatt etter andre gangs utlysning i februar Overskudd vil kunne dekke nødvendige oppgraderinger og utskiftinger ved skolen som ble satt på vent i 2012 på grunn av manglende oversikt i skolens økonomi. Akkumulert underskudd fra tidligere år på er i henhold til foreløpig vedtak satt på frys. Høydepunkter Studietur til Dublin innenfor satsningsområdet for pedagogisk utviklingsarbeid, anses som høydepunkt for virksomheten fra rapporteringsåret Denne turen har vært et betydningsfult bidrag til skolens pedagogiske sidenr. 30

31 4.7 ÅTTEKANTEN SKOLE Virksomhetsleder: Rita Wiborg Nøkkeltall Årsverk 19,64 19,3 19,6 Ansatte Elever Antall elever er synkende, og det er variasjon i antall elever på hvert trinn fra elever Personalet består av 3 menn og 19 kvinner. 7 av 14 pedagoger er over 55 år. Av dem er 2 over 60 år. Brukere Merknad: Brukere er for skolen definert som elever og foresatte. Brukerne benytter skolenes læringsplattform Fronter som kanal for brukerrettet informasjon og dialog. Hvert trinn har sin egen "hjemmeside på Fronter hvor ukebrev og arbeidsplaner blir lagt ut hver uke. Selve klasseroms-siden blir endret ved skifte av tema på det aktuelle trinnet. Her opplyser vi også om det sosiale målet skolen har satt for perioden. Dette er hentet fra Gullrekka. Gullrekka består av seks verdisetninger: Være høflig og hensynsfull Være snill og hjelpsom Være ærlig Ta vare på egne og andres eiendeler Gjøre mitt beste og arbeide hardt Lytte til andre Foresatte har sin egen side med nyheter og aktuell informasjon. Ukebrev blir ikke lenger lagt ut her da foresatte har eget brukernavn og passord og kommer dermed inn på klasseroms-siden til sitt barn. Her kan de også holde seg orientert om fravær og eventuelle anmerkninger. Skolen har egen hjemmeside" på: Her ligger aktuell informasjon om skolen og SFO. Elevene sikres medvirkning gjennom elevrådet som består av to elever fra hvert trinn. Elevrådet har egen kontaktlærer som innkaller til møte og trener elevene i demokratiske prosesser. Det samme gjøres med alle elevene i klassemøter. I tillegg sikres elevene medvirkning gjennom Skolemiljøutvalget som består av to elever, to foreldre og to ansatte. Skolemiljøutvalget tar opp saker som har med elevenes psykososiale arbeidsmiljø å gjøre. Våren 2012 etablerte alle tre skolene Samarbeidsutvalg. Det ble avdekket i tilsyn fra Fylkesmannen høsten 2011 at ingen av skolene hadde Samarbeidsutvalg. Samarbeidsutvalget består av en politiker, en fra skolens ledelse, to foresatte, tre ansatte og to elever. Saker her har vært alt fra trafikksikkerhet til plan for skole-hjem samarbeid. Opprettelse av et samarbeidsutvalg har vært positivt for skolen. Særlig har det vært viktig å ha en politiker tilstede. Dette både for at politikeren får et tettere innblikk i skolens liv og for skolen som får del i politikernes vurderinger Skolen har brukt Utdanningsdirektoratets elevundersøkelse på elever fra trinn. Der skårer vi veldig bra på trivsel, motivasjon og de to siste årene har vi skåret under nasjonalt snitt på mobbing. Det siste er vi meget fornøyd med. Vi må imidlertid ikke miste fokus på dette viktige tema. I så måte har vi som klar målsetting å holde trykket oppe både når det gjelder trivselsfremmende tiltak, samt å handle raskt når vi oppdager mistrivsel. Ved melding om mistrivsel blir foresatte straks invitert til et møte hvor vi sammen setter i verk tiltak for å fremme barnets trivsel. Skolen avholder to samtaler med hver elev i halvåret. Dette gjøres i forkant av utviklingssamtalen med de foresatte. Nytt fra våren 2013 er at elevene fyller ut et skjema på Fronter i forkant av elevsamtalen (3. 7. trinn)som danner grunnlaget for selve elevsamtalen med kontaktlærer. Dette fungerer dermed også som en dokumentasjon på samtalen og gjøres tilgjengelig for foresatte Andre brukerundersøkelser er foreldreundersøkelsen som avholdes hver vår. I 2012 svarte imidlertid kun i underkant av 30 % av de foresatte på undersøkelsen. Andelen svar var derfor for liten til at skolen kunne bruke materialet som et styringsparameter. Skolen sikrer formell brukerdialog gjennom foreldremøter, vurderingssamtaler, FAU, SMU, SU og elevråd samt formelle/uformelle samtaler med elever og foresatte. Det er avholdt minst to foreldremøter og to utviklingssamtaler per trinn. I tillegg har vi oppfølgingsmøter og tilbakemeldingsmøter med foreldre som har barn med enkeltvedtak 5.1 (spesialundervisning). Det er avholdt 13 møter i FAU, 6 møter i SMU og 4 møter i SU. Skolen har, sammen med FAU, arrangert to store oppsetninger med skuespill av elevene for foreldrene. På disse arrangmentene har FAU solgt kaker og kaffe samt hatt utlodning. Pengene har gått til sidenr. 31

32 FAU som lar det komme elevene til gode i neste omgang. Eksempler på dette er sponsing av tur etter 7.trinn og bekostning av tur for mellomtrinnet til Kjerringåsen hvert tredje år. Medarbeidere Sykefravær i % Legemeldt 1,2 0,8 1,2 Egenmeldt 10,4 5,2 3,2 Totalt 11,5 6,0 4,4 Sykefraværet har gått ned og det er vi godt fornøyd med, ikke minst da dette skaper et bedre faglig miljø og stabilitet for elevene. Vi har hatt flere ansatte med kroniske plager som har bidratt til at de er sykemeldt mens utredning pågår. De det gjelder er nå over på andre ordninger, eller vi har funnet tilrettelagte løsninger som gjør det lettere å stå i jobb. Det ble gjennomført medarbeidersamtaler med samtlige medarbeiderne i Medarbeiderne uttrykker at de trives på arbeidsplassen, og at de har lyst til å gå på jobb. Pedagogene uttrykker ønske om mindre fokus på dokumentasjon og mer tid på elevene. Skolen har i 2012 først og fremst brukt ressurser på å heve kompetanse på Vurdering for læring. Dette er gjort spesielt i samarbeid med Floren skole, ved studietur til Dublin, men også sammen med Hvaler ungdomsskole som har bistått hos med mye fagkompetanse spesielt på IKT. Vurdering for læring handler om at lærere og elever bruker vurdering som redskap til å justere opplæringen underveis. Lærere kan bruke vurdering i arbeidet med å tilpasse opplæringen. Elever kan bruke informasjonen om egen læring til å få innsikt i hvor de er og hvor de skal i sin læringsprosess. Det er en vurderingsform som fremmer læring. Økonomi Driftsregnskap pr Regnskap Budsjett Avvik i kr Sum utgifter Sum inntekter Netto ramme Alle tall i hele tusen, negative avvik viser merforbruk Driftsregnskapet viser et mindreforbruk på Merforbruket på utgifter handler om lønn og at vi i vår skolekrets har to beredskapshjem. Det betyr at vi fra en dag til neste tar i mot et barn som det ofte er knyttet store utfordringer til. Det betyr at vi må øke bemanningen for å imøtekomme disse barnas rettigheter og behov. Det er imidlertid ikke mulig for oss å øke bemanningen over natta. Noen ganger greier vi å løse deler av utfordringen innenfor eksisterende ramme. De økonomiske ressursene følger barnet fra hjemkommunen og dermed gir det oss en økonomisk gevinst. Det er helt umulig å budsjettere med dette, da vi aldri vet om det kommer barn, eller om omfanget av de tiltak som må iversettes rundt barnet. Det er gledelig at vi alltid greier å løse utfordringen og at beredskapshjemmene samt barnevernerne i de ulike kommunene er fornøyde med skolens arbeid. Dette representerer et merarbeid for spespedveileder, ledelse og kontaktlærer som vi setter vår ære i å utføre til beste for utsatte barn. Høydepunkter Gode resultater på nasjonale prøver, særlig etter 7.trinn. Som tilfellet har vært de siste årene, ligger Åttekanten skole langt over nasjonalt snitt. Mange hyggelige elevaktiviteter som markering av Torbjørn Egner året, julepotpurri og minnefinnere i samarbeid med Østfoldmuseene. Det årlige juleverkstedet som er aldersblandet fra trinn. Her kommer også mange foreldre og hjelper til, samt elever fra ungdomsskolen som setter pris på å klmme tilbake til Åttekanten Høsten 2012 innførte skolen Basisregler. Det er et sett regler som regulerer atferd og sikrer at de ansatte reagerer mest mulig likt på elevenes atferd og språkbruk Hovedutfordringer På grunn av alderssammensetningen ved skolen vil vi de nærmeste årene trenge flere nye pedagoger. Allerede nå ser vi at det kan være vanskelig å rekruttere lærere med bred nok fagkompetanse slik at alle fagområder blir dekket. Det vil også være knapphet på nyutdannede lærere i de nærmeste årene. Det slås fast i rapporten Arbeidsmarkedet for lærere og førskolelærerefram mot 2035, at det i 2020 vil være en underdekning på lærere på landsbasis. Det kan derfor bli vanskelig å rekrutere nye lærere til skolen. Å fremstå som attraktiv for nye lærere blir derfor en utfordring både for Åttekanten og Hvaler-skolen for øvrig. Det er stor variasjon i antall elever pr trinn. Det gir ulik arbeidsbelastning på ansatte, samtidig som faren øker for er at noen trinn kan bli for små.( Fra kommende skoleår vil det kun være 12 elever 1.klasse). Bygningsmassen på Åttekanten trenger omfattende rehabilitering og vi har store problemer med støy fra gymsalen. Det er veldig lytt inn til spespedveilders rom, noe som blir problematisk når vi har møter med konfidensielt innhold. sidenr. 32

33 4.8 TJENESTER FOR BARN OG UNGE Virksomhetsleder: Beate Pedersen Nøkkeltall Årsverk samlet Helsevern BU 2,05 2,05 1,55 Barnevern 2,6 3,1 3,1 Flyktninger 30,43 31,40 31,46 Ansatte totalt Barnevern 4(K) 5(K) 5(K) Flyktninger 22(K) 15(M) 28(K) 17(M) 26(K) 20(M) Helsevern 3(K) 3 (K) 2(K) Virksomhetens kjerneoppgaver Skolehelsetjeneste Helsestasjon Jordmortjeneste Gi tjenester etter lov om barneverntjenester Oppfølgning av enslige mindreårige flyktninger i og utenfor bofellesskap. Virksomheten ble opprettet den som følge av det nye delegeringsreglementet. Virksomheten består av 6 avdelinger: Avdeling helsevern for barn og unge, Avdeling barneverntjeneste, Etterverngruppe, Bofellesskap Stormusberget, Bofellesskap Tømmerlia og Bofellesskap Standbakken. Avdeling helsevern for barn og unge hadde 2,05 årsverk fordelt på 3 ansatte frem til Fra ble avdelingen redusert med 0,5 årsverk i skolehelsetjenesten og har 1,55 årsverk fordelt på 2 ansatte, begge er kvinner. Avdeling barneverntjeneste har 3,1 årsverk fordelt på 5 ansatte, hvor alle er kvinner. Økningen av antall årsverk på barnevernskontoret er fordi barneverntjenesten fikk innvilget midler til en 50 % stilling av fylkesmannen i 2011 som ble videreført i Avdelingene Bofellesskapene og etterverngruppa Kommunen mottar driftsstøtte til avdelingene fra statens barnevern og IMDI. Driftsrammen gitt til bosetting og integrering av enslige mindreårige flyktninger vurderes som god. Bofelleskapene/etterverngruppa har 31,46 årsverk, fordelt på 26 kvinner og 20 menn. De ivaretok pr , 23 bosatte enslige mindreårige flyktninger. Brukere Reduksjon i skolehelsetjenesten er blitt informert gjennom ranselpost til elever og foresatte og gjennom skolens dataprogram Fronter. Det har vært flere henvendelser til kommunens ledelse fra representanter i FAU på skolene og fra elever som uttrykker stor bekymring for reduksjonen. Det har også innkommet flere klager deriblant en fra Fylkesmannen på manglende lovpålagte tjenetester. Mot slutten av året ble det satt inn en vikar i skolehelsetjenesten. Skolebarna fikk dermed lovpålagte tjenester, samtidig som det gjennstod mye arbeid for å ta igjen lovpålagte tjenester. Virksomheten ligger på lovens minimumskrav når det gjelder tiltak rettet mot barnevernsbrukerne. Alle barn har tiltaksplaner, men det må arbeides mer med kvaliteten. Det samme gjelder for tiltakene barneverntjenesten selv gir som råd og veiledning. Barneverntjenesten har utfordringer med bemanning og klarer i hovedsak å arbeide med det mest prekære, mens det blir liten tid til mer grundig arbeid og kvalitetssikring av igangsatte tiltak og kompetanseheving. Det har ikke blitt foretatt noen brukerundersøkelser i 2012 da det er få brukere innenfor hvert område slik at resultatene står i fare for å ikke bli valide. Medarbeidere Sykefravær i % 2012 Legemeldt 1,2 Egenmeldt 3,9 Totalt 5,1 Samlet sykefravær har i 2012 vært på 5,1 prosent for virksomheten. Medarbeiderundersøkelsen i 2012 i forhold til hvor fornøyde medarbeiderne er med arbeidsplassen viste et snitt på 4,8 i Virksomheten sammenlignet med landet for øvrig som hadde et snitt på 4,6. På spørsmål om stolthet over egen arbeidsplass svarte medarbeiderne 4,9, mens snittet i Norge var 4,8. På samarbeid og trivsel svarte medarbeiderne 5,1 mens landet for øvrig hadde et snitt på 5,0. sidenr. 33

34 Økonomi Driftsregnskapet pr Regnskap Budsjett Avvik kr Sum utgifter Sum inntekter Netto ramme Alle tall i hele tusen, negative avvik viser merforbruk. Avdeling Helsevern for barn og unge har et økonomisk årsresultat med et mindreforbruk. Dette skyldes det store sykefraværet. Mot slutten av året ble det satt inn vikarerer som hadde fokus på de aller viktigste oppgavene (5 års kontroll, vaksinasjon og merkantile oppgaver). Det store underskuddet i barneverntjenesten skyldes utelukkende utgifter i forbindelse med omsorgsovertakelser. Virksomheten får dekket kostnadene til flyktningene gjennom ulike refusjonsordninger fra staten. Vi har fått et tilsagn som er større enn utgiftene. Barneverntjenesten sender krav på det faktiske forbruket hver 3.dje måned. Regnskapet vil derfor være i balanse når midlene er innkommet. Høydepunkter Helsevern for barn og unge klarte mot slutten av året å stabilisere tjenesten, og har jobbet iherdig med å gi lovpålagte tjenester. Arbeidet med prosedyrer i forhold til flyktningearbeidet, helsevern for barn og unge og barneverntjenesten. Bofelleskapene har bosatt 5 nye enslige mindreårige flyktinger i Dette har skjedd til tross for at ankomsttallene for denne type flyktninger til Norge for 2012 har gått betydelig ned sammenlignet med foregående år. Enkelte kommuner har måtte avvikle deler av sitt tilbud grunnet mangel på tildeling av nye ungdommer. Det er grunn til å tro at Hvaler kommunes tilbud til denne gruppen flyktninger vurderes hensiktmessig for statlige innsøkende instanser (BUFETAT, IMDI). En medarbeiderundersøkelse hvor medarbeiderne er mer fornøyd enn gjennomsnittet i Norge. Hovedutfordringer: innfri forskriftene for forsvarlig skolehelsetjeneste finne egnede boliger til utflyttningsklare enslige mindreårige holde sykefraværet nede i barneverntjenesten på tross av en svært belastende og krevende arbeidssituasjon med flere omsorgsovertakelser, nemndsbehandlinger, Tingrettssaker, trusler om vold mot personale og akuttsaker. sidenr. 34

35 4.9 OMSORGSTJENESTEN Virksomhetsleder: Kirsten Piil Omsorgstjenesten består av hjemmetjeneste og virksomhet sykehjem. Virksomheten har totalt 54,16 årsverk, 91 ansatte fordelt med årsverk i sykehjemmet og 21,97 årsverk i hjemmetjenesten. I tillegg til hjemmetjeneste og sykehjem organiserer virksomheten kjøkken, kommunal fysioterapi, dagsenter og vaskeri. Omsorgstjenesten overtok ansvaret for 3,1 årsverk helsesekretærer høsten Virksomhetens kjerneoppgaver Heldøgns pleie og omsorg institusjonstjeneste. - Somatiske langtidspasienter - Korttidspasienter - Pasienter med behov for opphold i skjermet enhet for demente Støttefunksjoner: - Vaskeritjeneste - Kjøkkentjeneste - Fysioterapi Hjemmesykepleie Praktisk bistand hjemmehjelp Omsorgslønn Matombringing Trygghetsalarmer Hjelpemiddelformidling til alle innbyggere Syn- og hørsel hjelpemidler til alle innbyggere Nøkkeltall Årsverk 51,09 52,9 54,16 Ansatte Årsverkstallene inkluderer vaskeri, kjøkken og kommunal fysioterapeut. Tjenesten ble i 2009 nedbemannet. Senere på året ble ledelse styrket med 1 årsverk. Derfor er det en økning fra 2009 til 2010.Det ble økt ledelse med 0,8 årsverk i 2012 på sykehjemmet og fysioterapi ble økt med 0,5 årsverk på grunn av samhandlingsreformen. Av virksomhetens 91 ansatte er 85 kvinner og 6 menn. Virksomheten benytter KOSTRA tall for å sammenligne oss med andre over tid. Når vi ser på tallene fra andre, sammenlignbare kommuner, ligger vi lavt på ressursbruk i pleie og omsorg. Det betyr at vi har en effektiv ressursutnyttelse av de midlene vi bruker opp mot de tjenestene vi yter, både inne på sykehjemmet og ute i hjemmetjenesten. Brukere Omsorgstjenesten fikk 8 nye plasser i mai 2010, hvorav 4 er i drift. Åpning av de 4 siste plassene skjer i Det har vært jobbet mye med prosedyrer og dokumentasjon. Det elektroniske kvalitetssystemet startet opp i mai-12. Det er et bra samarbeid mellom hjemmetjeneste og sykehjem, noe som sikrer at brukerne får raskt svar på søknader og raskt innvilget tjenester. Dette sikrer også at brukerne får rett tjeneste til riktig tid. Sykehjemmet og hjemmetjenesten har tatt imot stadig mer behandlingskrevende brukere på grunn av innføringen av samhandlingsreformen Sykehjemslegetjenesten har blitt økt i omfang. Omsorgtjenesten får mange hyggelige tilbakemeldinger fra brukere og pårørende som er fornøyde med tjenesten. Det refereres til brukerundersøkelsen i Mye var bra, men også noen tilbakemeldinger vi har satt inn tiltak i forhold til. Disse skal følges opp videre i Dagsenteret ble lagt ned på grunn av budsjettsituasjonen. Det har vært et savn i 2012 og ført til noen raskere innleggelser på fast plass på sykehjemmet. Det er et viktig, forebyggende tiltak og skal startes opp igjen våren-13. Virksomheten har fokus på avviksrapportering og ansatte er gode på å melde avvik når det gjelder tjenesteytingen. Det har vært internundervisning i rapportering av avvik.. Overgangen til elektronisk avvikssystem har bydd på noen utfordringer og vi er fortsatt i en implementeringsfase. Det er fortsatt en under rapportering på melding av avvik.. Medarbeidere Sykefravær i % Egenmeldt 1,8 1,3 1,1 Legemeldt 11,6 13,9 13,6 Totalt 13,4 15,1 14,6 Sykefraværet i virksomheten har totalt sett hatt en viss positiv utvikling gjennom det siste året.. Støttefunksjonene har få ansatte og et fravær gir stort utslag. Sykefraværet på sykehjemmet er varierende fra måned til måned og til tider uakseptabelt høyt i forhold til å holde en forsvarlig drift. Fraværsårsakene er sammensatte noe er somatisk relatert og noe er arbeidsrelatert i form av høy arbeidsbelastning over tid. Alle sykemeldte blir fulgt opp etter kommunens IA-rutiner. Fra høsten-12 har det sidenr. 35

36 vært stort fokus på nærvær og på de som faktisk er på jobb. De sykemeldte følges opp gjennom eget IA opplegg i godt samarbeid med NAV. Gode tiltak er planlagt for 2013 med tanke på å få ned fraværet, blant annet egne møter med NAV månedlig. Mange ansatte har fått tilrettelagt arbeidet sitt. Medarbeidersamtaler er i gang.det er fokus på tett og nær oppfølging av de ansatte i hverdagen. Virksomheten har HMS-møter og møter med tillitsvalgte hver måned. Dette fungerer veldig bra og samarbeidet er godt. Det meldes om et godt arbeidsmiljø i virksomheten og at de ansatte trives. Nytt datarom på sykehjemmet med 5 pc er Mye internundervisning God prosess høsten-12 med ledere og TV/VO med ny turnus inne og ute fra Åpning av Sansehagen oktober-12 2 avdelingsledere i hjemmetjenesten har tatt saksbehandlerutdanning våren 12 Hovedutfordringer Vedvarende høyt sykefravær på sykehjemmet mange tiltak og tilrettelegging iverksatt Innføring av nytt, elektronisk kvalitetssystem, opplæring i å skrive avvik, implementering av prosedyrer som er lagt inn Innføring av samhandlingsreformen dobling i antall saker som er saksbehandlet Kun 3 straffedøgn er betalt(2 pasienter) Plassproblem møterom/samtalerom, lagerplass og oppbevaring av hjelpemidler er en utfordring Økonomi: Driftsregnskapet pr Regnskap Budsjett Avvik i kr Sum utgifter Sum inntekter Netto ramme Alle tall i hele tusen, negative avvik viser merforbruk. Virksomheten går totalt sett i balanse i Det har vært stort fokus på bruk av ressurser i. Det har vært restriktiv innleie av vikarer ved fravær, der det har vært forsvarlig. Samtidig var det innleid ekstra ansatte sist sommer på grunn av 22 feriegjester og ekstra utfordringer på sykehjemmet. Virksomheten har økte inntekter, spesielt for oppholdsbetaling noe som bidrar til et bra resultat allikevel. Virksomheten har et akkumulert underskudd fra tidligere på kr 3.792, men det er ingen krav til inndekking av dette i Virksomheten har et bra samarbeid på ledelsesnivå, noe som gir en stor grad av fleksibilitet i systemet, både inne på sykehjemmet og ute i hjemmetjenesten. Korttidsplassene benyttes fleksibelt. Vi bruker færre ressurser enn andre, sammenlignbare kommuner, når vi ser på KOSTRA tallene. Det betyr at vi jobber effektivt og rasjonelt, men vi balanserer på en grense der vi ser at vi ikke må presse systemet for hardt. Høydepunkter Økning av avdelingsleder ressurser med 0,8 årsverk på sykehjemmet Oppstart av Trivselstralle i regi av Sanitetsforeningen Innkjøp av nødvendig, medisinsk utstyr pga innføring av samhandlingsreformen Økning av fysioterapiressurser med 0,5 årsverk pga samhandlingsreformen sidenr. 36

37 4.10 TILTAK FOR FUNKSJONSHEMMEDE Virksomhetsleder: Veronika Kopreitan Nøkkeltall Årsverk 17,2 17,2 Ansatte Antall brukere I de 17,2 årsverkene er det med beregnet 1,8 årsverk som er ledelse. De brukerne som er registrert i tabellen er brukere som får direkte oppfølging av personalet tilknyttete TFF. Det utgjør en bemanningsfaktor på 0,65 i direkte miljøarbeid. Virksomheten har som mål å gi personer med psykisk / fysisk funksjonshemming, bosatt i Hvaler kommune, mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. De tjenestene som gis direkte av personalet tilknyttet virksomheten er praktisk bistand og opplæring og avlastning. Tiltak for Funksjonshemmede gir tjenester til brukere i aldersgruppen fra 6 til ca. 50 år. Det er også viktig å jobbe mot at barn- og ungdom i denne målgruppen skal kunne bo hjemme hos foreldrene så lenge som det er til det beste for den enkelte- men det forutsetter at kommunen kan gi gode avlastningstjenester og eventuelt omsorgslønn. Virksomheten gir tjenester ut i fra disse lovverkene: Helse og omsorgstjenesteloven. Pasientrettighetsloven. Helsepersonell loven. Meldte avvik: Tiltak for funksjonshemmede Årstall Utfordrende Skadeavvergende Avvik atferd tiltak standard Standard avvikene er delt i to kategorier, i forhold til tjenestene som blir gitt og medisinhåndtering. Det er 11 avvik tilknyttet hvordan tjenestene blir gitt og 313 ifht medisinhåndtering. Det blir registrert avvik ifht medisinhåndtering når et personale uten medisinkompetanse gir medisiner fra dosett/ multidose. En av grunnene til at virksomheten har redusert kraftig antall avvik ifht medisinhåndtering er at de fleste av assistentene som er fast ansatt ved virksomheten har tatt medisinkurs. Og at det har blitt innført medisinansvarlig på hver vakt, som skal ha oversikten over hvem som ikke kan gi og hvem som kan gi, og ut i fra dette organisere utleveringen av medisinene. Vi antar at det er underrapportering, på grunn av at det i løpet av 2012 ble innført elektronisk avviksmelding. Det har vært og det er fortsatt en utfordring å få alle til å melde via det elektroniske systemet, men vi er på riktig vei. Til tross for at det er personale med medisinkompetanse på vakten er det ikke alltid mulig å få til at de gir medisiner til alle brukerne. Det har noe med hvem en jobber med, og hvordan brukerens dag er organisert. Noen brukere drar på jobb, mens andre er i ferd med å stå opp. Det lar seg ikke gjøre at brukere må være lenger hjemme på morgenen for at de som er sammen med dem skal få gitt andre medisiner. Det vil med stor sannsynlighet føre til uro for de som da vil dra hjemmefra senere enn planlagt. I hver overlapping brukes en sjekkliste ifht hvordan man organiserer medisinutleveringen på den enkelte vakt. Faggrupper som har denne kompetansen tilknyttet TFF er vernepleiere, omsorgsarbeider, helsefagarbeider og hjelpepleier. At utfordrende atferd og skadeavvergende tiltak har gått noe ned er en indikator på at det blir jobbet målrettet rundt de brukerne som er trenger et godt tilrettelagt tilbud. Brukere Virksomheten gir praktisk bistand og opplæring til 12 til 13 brukere som har store variasjoner i forhold til sitt bistandsbehov; det er fra 1:1 oppfølging dag/ kveld, til 2 timer i uka. Videre har virksomheten gitt avlastning i institusjon til 10 barn/unge og voksne. I 2012 registrerte virksomheten 5 brukere for året 2011 som ressurskrevende. Medarbeidere Sykefravær i % Legemeldt 2,2 1,2 1,1 Egenmeldt 11,8 4,8 5,4 Totalt 14,1 6,1 6,5 Virksomheten har et sykefravær som er noe over kommunens ønskede målsetning som er på 5,6%. sidenr. 37

38 Økonomi Driftsregnskapet pr Regnskap Budsjett Avvik i kr Sum utgifter Sum inntekter Netto ramme Alle tall i hele tusen, negative avvik viser merforbruk Høydepunkter At det i løpet av året 2012 har blitt jobbet kontinuerlig med prosjektet Østerhaug, og at det ble fattet et politisk vedtak om at det skal bygges nytt på Østerhaug. På høsten hadde vi 2 samlinger med pårørende, der temaet var Østerhaug- prosjektet. Sommeren 2012 ble avviklet på en god måte både for brukerne og personalet, selv om vi sto ovenfor akutte utfordringer på grunn av plassmangel. Det ble benyttet mange kreative løsninger for å løse problemstillingene, som førte til mange fine turer for brukerne. Virksomheten var veldig fornøyd med sommervikarene, og det var lite sykefravær i den perioden sommerferien ble avviklet. Virksomheten har et lavt korttidssykefravær, og et lavt langtidssykefravær, som totalt fører til et fravær på 6,5%, dette er vi veldig fornøyde med. Med tanke på at TFF er en virksomhet med døgndrift og med brukere som til tider kan være meget krevende. Videre så har vi store utfordringer i forhold til de fysiske arbeidsbetingelsene som de ansatte jobber under. Derfor er det veldig viktig at personalet ser at det er fremgang ifht bygging på Østerhaug. Det har blitt jobbet mye med prosedyrer i kvalitetssystemet. På våren hadde vi møte med støttekontaktene i kommunen. Alle var invitert, men dessverre var det ikke så mange som kom. Det ble arrangert sommerfest med brukere og støttekontakter, dette var veldig vellykket. foreldre med funksjonshemmede barn. Og å kunne legge forholdene til rette for å gi disse familiene nok og tilfredsstillende avlastning, slik at barna kan bo hjemme hos foreldrene lengst mulig. Dersom foreldrene blir utslitte vil sannsynligheten øke for at det blir behov for barnebolig. Kunne gi nye brukere et tilfredsstillende tilbud innenfor de økonomiske rammene som vi har til rådighet, uten at det skal påvirke tilbudet til de som allerede har tjenester fra TFF. Beholde og rekruttere fagpersoner, da virksomheten har et stort behov for høy bemanning på kveld og helg (fagarbeidere og høgskole utdannede innen helse- og sosial). Fagkoordinator og virksomhetsleder bruker mye tid på direkte merkantile oppgaver som å skrive diverse informasjonsbrev, arkiv, skrive lønnsmeldinger, kopiering osv. som igjen fører til at man har mindre tid til faglige arbeidsoppgaver. På grunn av knappe ressurser så er det ikke muligheter får å frigjøre teamlederne mer fra direkte miljøarbeid enn det de er i dag. Dette kunne også ha vært med på å fristille fagkoor dinator og virksom hetslede r fra en del av de ansvars gruppen e som de deltar i. På grunn av lokalitetene så har ikke ledelsen mulighet til å være «tettere» på personalet enn det de er i dag. Det kan medføre at enkelte i personalgruppen opplever at ledelsen ikke er tilgjengelig nok. Hovedutfordringer Plassmangel og de fysiske arbeidsforholdene for personale er kritikkverdige, og det vil være utfordringer å finne rimelige løsninger som bedrer arbeidsforholdene med tanke på at vi mest sannsynlig skal bygge nytt de nærmeste årene. På grunn av plassmangel så leier vi en leilighet til i nærheten av bofellesskapene i Olasvingen. Fagkoordinator og virksomhetsleder har flyttet sine kontorer dit, for å frigjøre den leiligheten de var i til avlastning med muligheter for overnatting til to brukere samtidig. De økonomiske utfordringene med å imøtekomme kravet om lovpålagt avlastning for sidenr. 38

39 4.11 NAV HVALER Virksomhetsleder: Knut Tore Eide Nøkkeltall Årsverk (menn/kvinner) 11,8 (2,5/9,3) 12,2 (3/9,2) 13,6 (4/9,6) Ansatte (menn/kvinner) 14 (3/11) 15 (3/12) 17 (5/12) Virksomhetens kjerneoppgaver er å gi mennesker muligheter. Gi mennesker muligheter til å delta i arbeid og aktivitet. Våre verdier er til stede tydelig løsningsdyktig. Vi representerer arbeids- og velferdsforvaltningen i Hvaler kommune. NAV Hvaler ble etablert Virksomheten består av både statlige (3,5 årsverk) og kommunalt ansatte (10,1 årsverk inkludert leder og tiltakskonsulent). Pr bestod virksomheten av 17 ansatte, inkludert to prosjektstillinger som er finansiert gjennom eksterne prosjektmidler. Endringen fra 2011 til 2012 skyldes økning på statlig side, samt ny prosjektstilling på kommunal side. Også i 2012 har det vært stor pågang i forhold til søknader om sosialhjelp. Utgiftene samlet sett på bidragspostene på sosialområdet økte med kr fra 2011 til 2012, som var en økning på 11,7% fra 2011 til En tilsvarende økning på sosialområdet har også mange andre NAV-kontor i Østfold registrert i Brukere Sosialområdet NAV Hvaler satser på å få brukere vekk fra passive ytelser, og over til arbeid og aktivitet. Vi har også i 2012 hatt prosjektmidler til en stilling som tiltakskonsulent. Denne ressursen har gitt oss muligheter til å fokusere på en bestemt gruppe av brukere, nemlig unge brukere som sliter med rus. Vi er opptatt av å ha en tett dialog med tiltaksarrangører, og har et spesielt tett samarbeid med Hvaler arbeidssenter. Vi har gjennomført brukerundersøkelser lokalt i 2012, via NAV sentralt. Det ga kontoret svært gode tilbakemeldinger, stort sett på alle områder var vår score klart bedre enn gjennomsnittet for NAV-kontor i Østfold. Vi mener mye av dette kan forklares i at vi er godt kjent med brukernes utfordringer, og er tett på. Psykiatri På psykiatriområdet har vi erfart en fortsatt økt pågang fra brukere som ønsker tilbud om tjenester fra vårt kontor. Vi har ikke hatt nok ressurser til raskt å kunne gi tilbud til alle som har søkt om tjenester, og har i perioder hatt noen på venteliste. NAV Hvaler har et lavterskeltilbud innenfor psykiatrien, som virker som en meget effektiv og viktig buffer i forhold til 2. og 3.linjetjenesten. NAV Hvaler har også ansvaret for å tildele boliger til vanskeligstilte i kommunen. Dette arbeidet er viktig, fordi boforholdene sier mye om hvilken person man er, det har også mye med selvfølelse å gjøre. Vi har fått etablert Skogstunet, med 5 rus- og psykiatriboliger i Hvaler. Mange av aktivitetsprosjektene våre har Skogstunet som base, inkludert «Arbeid for sosialhjelp». Vi opplever at vi har gode effekter av at psykiatritjenesten er en del av NAV Hvaler, både mht sykefraværsarbeidet og rusarbeidet- selv om vi ser det er et klart større potensiale for ytterligere integrering av rus og psykiatri, og ikke minst knyttet opp mot arbeid og aktivitet. Vi jobber bevisst med å tydeliggjøre grunnlaget for å gi tjeneste og beskrive hjelpebehovet, lage mål for tjenesten som i større grad kan måles og evalueres, kvalitetssikre journalnotatskrivingen, og bli flinkere til å benytte avviksrapportering som et ledd i å avstemme tjenester mot innholdet i vedtaket. En fordel ved et lite NAV-kontor som Hvaler er et vi har god kunnskap om den enkelte bruker. Det viktigste er likevel å behandle brukerne med respekt, og gi dem muligheter til å bli administrerende direktør i eget liv. Den tette oppfølging som hele NAV-kontoret jobber med, ikke minst på sosialområdet og psykiatriområdet, bygger opp under dette målet. Flyktninger Kommunen bosatte 4 flyktninger fra Afghanistan også i 2012, alle var barn og 3 av de 4 kom direkte til bofellesskapene våre. Det er positive tilbakemeldinger, og et meget godt samarbeid med Barnevernet og Hvaler ungdomsskole, mht. enslige mindreårige flyktninger. Det er viktig å bemerke at flyktningene i 2012 samlet sett, på samme måte som i 2011, ikke har belastet regnskapet for Hvaler kommune. Utgiftene vedrørende flyktninger dekkes av integreringstilskudd fra Staten. Overskudd avsettes i fond, til bruk i årene framover når tilskuddet går ned, og det er større sannsynlighet for at kostnadene kan overstige inntektene. sidenr. 39

40 Medarbeidere Sykefravær i % Legemeldt 0,8 1,2 0,9 Egenmeldt 5,7 5,0 5,9 Totalt 6,5 6,2 6,8 Vi har hatt et noe høyere sykefravær i 2012 enn i Tallene i tabellen ovenfor representerer kun kommunalt område. For de statlig ansatte har sykefraværet vært over 10% i Det er to langtidsfravær som er bakgrunnen for resultatet på begge tariffområder. Vi har ulike tiltak for nærværsarbeid, blant annet nærværskort, sosiale samlinger, konkurranser etc. Månedlige korte oppfølgingssamtaler ble innført i Ikke alltid vi klarer å få til månedlig samtale, men adskillig hyppigere kontakt enn før gir god effekt på arbeidsmiljøet. Vi jobber fortsatt med å skape en felles kultur, og ønsker å hente ut de beste av de 4 kulturene som er samlet. Det har vært stort fokus på NAV i media også i 2012, fortsatt ofte med negativt fortegn. Som fast punkt på kontormøtene har vi suksesshistorier, som minner oss om at vi faktisk lykkes med mye og at det har stor innvirkning på enkeltbrukeres liv. I NAV har vi årlige medarbeiderundersøkelser ( HKIundersøkelser), med tilhørende tiltaksplaner. Resultatet for 2012 var merkbart bedre enn tidligere år. De ansatte har i løpet av 2012 blitt mer aktive i forhold til å skrive avviksmeldinger for å beskrive forholdet mellom oppgaver og ressurser, og for å synliggjøre prioriteringsutfordringer og ressursutfordringer. Økonomi Driftsregnskapet pr NAV Hvaler Regnskap Budsjett Avvik i kr Sum utgifter Sum inntekter Netto ramme Alle tall i hele tusen, negative avvik viser merforbruk. Resultat for 2012 er et mindreforbruk på kr Dette mindreforbruket skal brukes til nedbetaling av akkumulert underskudd teknisk sett opparbeidet i 2010 (jfr årsmelding 2010). Vi har opplevd en vekst i sosialhjelpsutgiftene også i 2012, men har klart å spare inn en del på administrative poster gjennom blant annet netto refusjonsinntekter knyttet til sykefravær. MAKS Restbeløpet fra Prosjekt Ansvarlig vertskap har gått inn i samarbeidsforumet MAKS for Nedre Glomma. I denne sammenheng henviser vi til politisk sak i forhold til samarbeid og saksbehandling, kontroll og sanksjoner vedr felles skjenkekontroll. Høydepunkter 2012 Fortsatt bosetting og inkludering av flyktninger. Oppstart av drift på Sandbakken. Ombygging til ny Bruktbod Oppstart av sykkelutleie, og plan for sykkelverksted Samarbeid med kommunal teknikk om arbeidsoppgaver for prosjektdeltagere. Relativt lavt sykefravær Meget gode resultater på målekortet, blant Østfolds beste NAV-kontor. Kollegastøtte og humor! Implementering av nytt kvalitetssystem Samarbeid i Nedre Glomma på alkoholområdet. Oppstart av felles markedsteam med NAV Fredrikstad. Oppstart av «arbeid for sosialhjelp» Hovedutfordringer Tilflytting av brukere med økonomiske problemer, og dermed økte utfordringer mht. sosialstønad. Vedlikeholde godt medarbeiderskap. Fordele nye oppgaver på ansatte som allerede har full timeplan, takle stor arbeidsbelastning. Fortsatt effektiv deling av saksinformasjon, til beste for bruker, til beste for saksbehandlingen og samtidig holde seg innenfor lovverket mht. taushetsplikt og personvern. Gap mellom oppgaver og ressurser. Innføre begrepet NAV-oppgaver i stedet for statlige og kommunale oppgaver. Takle den daglige utfordringen som ligger i det å betjene over 50 fagområder på ett og samme kontor, et meget bredt sortiment har store krav til kompetanse og deling av kunnskap. Sentralisering av oppgaver på statlig område som reduserer lokal beslutningsmyndighet Treffsikkerhet mht tiltak Finne egnede fora for samarbeid med næringslivet. Mange unge på sosialhjelp Optimalisere integrering av rus og psykiatri Finne gode integreringstiltak for flyktninger som ikke spiller fotball. sidenr. 40

41 4.12 PLAN OG MILJØ Virksomhetsleder: Anna Auganes 15 vedtak i naturforvaltning(landbruk og vilt) 72 saksutredninger til UMT 456 attesterte egenerklæringer om konsesjonsfrihet 450 eiendomsopplysninger Plan og miljø består av 4 avdelinger: byggesak, plan, geodata og oppmåling, naturforvaltning. Kjerneoppgaver: Saksbehandling, informasjon og veiledning i saker etter plan- og bygningsloven (Byggesaker og delingssaker, dispensasjonssaker, plansaker), konsesjonsloven, matrikkelloven, landbruks- og naturlovgivningen (bl.a jordlov, odelslov og forpaktningslov, skoglov, lov om motorferdsel i utmark), kulturminneforvaltning m.fl. Aktiviteter: se vedlagte nøkkeltall for omfang av produkter og tjenester. Virksomheten har ansvar for kompliserte lov- og regelverk, og behovet for veiledning og informasjon mot publikum / brukere er stort. Nøkkeltall pr Årsverk 11,3 12,3 12,3 Ansatte * Kjønnsfordeling 58 % K 54 % K 64 % K 42 % M 46 % M 36 % M (* 2 stilllinger var vakante pr , tilsetting i begge ble gjennomført etter årsskiftet) Hovedmålsetninger på overordnet nivå knyttes til høy kvalitet i saksbehandling og samhandling med brukere. Med bakgrunn i brukerundersøkelser, medarbeiderundersøkelser og tilbakemelding fra interne og eksterne omgivelser har virksomheten høyt fokus på Forutsigbarhet, både for kunder / brukere, ansatte internt og i andre deler av kommunen og Saksbehandlingstid innenfor ulike oppgavetyper, herunder tydelig kommunikasjon av realistiske målsetninger for tidsbruk Tilgjengelighet og tilgang på informasjon. Her er det gjennom ført flere tiltak knyttet til intern organise ring av oppgaver, kommunikasjon med enkeltbrukere og samfunnet generelt prioriteres og styrkes. Brukere Virksomheten har høy produksjon og bred kontaktflate mot publikum og brukere. Nøkkeltall produksjon pr (se detaljerte tall i vedlegg 1) 6500 mottatte og besvarte henvendelser pr telefon 6000 mottatte og besvarte henvendelser pr epost (inkl crm) 3000 møter med kunder/øvrige omgivelser (forhåndsavtalte og «drop-inn») 544 vedtak i byggesaker 20 vedtak i konsesjonssaker vedtak oppmålingsforretninger i dispensasjonssaker 113 adresseringssaker 2000 vegadresser tildelt Medarbeidere Sykefravær i % Legemeldt 0,8 0,9 1,1 Egenmeldt 7,5 3,5 4,1 Totalt 8,4 4,4 5,2 Sykefraværet er noe høyere enn i 2011, men fortsatt lavere enn samtlige år fra I en relativt liten virksomhet vil enkelttilfeller med sykemeldinger av noe varighet raskt påvirke statistikken vesentlig, og tallene kan derfor variere en del fra år til år. Virksomheten har høyt fokus på oppfølging av sykemeldte med kontakt, dialog og tilretteleggingstiltak i samsvar med fastsatte HMSrutiner og IA-avtalen. Medarbeidersamtale er gjennomført med samtlige ansatte og tiltak følges opp. sidenr. 41

42 Det legges til rette for trivsels- og motivasjonsfremmende tiltak, som fungerer forebyggende og helsefremmende for alle ansatte. Økonomi Driftsregnskapet pr Plan og miljø Regnskap Budsjett Avvik i kr Sum utgifter Sum inntekter Netto ramme Alle tall i hele tusen, negative avvik viser merforbruk Virksomheten har et overskudd i 2012 på kr ,- Dette vil bidra til inndekning av akkumulert underskudd fra Selvkostområdene har i 2012 avsatt ,- i selvkostfond med tanke på å dekke varierende inntekter fra år til år. Erfaringsmessig kan inntektsbildet svinge, og det er derfor nødvendig for regnskapsbalanse over tid å avsette merinntekter i fond. Høydepunkter Virksomheten har snudd en utfordrende økonomisk situasjon med underskudd i 2011, til overskudd og avsetninger i selvkostfond i Iverksatte tiltak har vært rettet mot større nøyaktighet i faktureringen og større bevissthet på bruk korrekt av gebyrregulativet, samt tidligere fakturering i plansaker. Virksomheten har relativt lavt sykefravær (5,2 %) som er godt under snittet i kommunen (7,5) Produksjonen samlet sett har ligget på samme nivå som tidligere, dette på tross av vakante stillinger. Fylkesmannens behandling av klagesaker med svært lav omgjøringsprosent viser at kvaliteten på vurderinger og konklusjoner er høy. Hvaler kommune har ca. 30 % økologisk landbruksareal, og ligger fortsatt langt over gjennomsnittet for norske kommuner. Utarbeidet forvaltningsplaner for 58 statlig sikrede friluftsområder Opparbeiding av sti og rasteplass som er tilrettelagt for handicappede på Åsebu Samarbeid med nabokommuner og regionale / statlige myndigheter er viktige og velfungerende faktorer både for tjenestekvalitet og for kommunens omdømmebygging i forhold til de samme myndighetene. Dette er vesentlig i de sammenhenger hvor Hvaler som en relativt liten kommune har det samme behov for å bli sett og hørt, som de større kommunene. Virksomhetens ansatte deltar som følge av dette fra tid til annen i eksterne faglige sammenhenger og blir også invitert til å delta med foredrag og annen formidling rettet mot andre kommuner, øvrige forvaltningsnivåer og undervisningsinstitusjoner. Arbeid med kvalitetssystemet er kommet godt i gang, og produksjon av et stort antall gjennomarbeidede og ensartede maler for saksbehandlingssystemet er gjenomført, noe som fører til bedret rettsikkerhet og sikrer likebehandling. Hovedutfordringer Generelt fokus på internkontroll, kvalitetssikring, forutsigbarhet og etterprøvbarhet har høyt fokus og gjør seg gjeldende både på enkeltsaksnivå, i prinsippavklaringer og på systemnivå. Dette får konsekvenser for tidsbruk i hver enkelt sak, og generelt mer tid går til kvalitetsarbeid Det er merkbart avvik mellom publikums forventninger om handlingsrom innenfor plan / lovverket, og det lovverket faktisk åpner for. Det er også store forventninger om raske tilbakmeldinger og tilgjengelighet. Effektiv saksbehandling forutsetter en del tid til sam men heng ende kons entra sjon. Virks omhetens oppgaver forutsetter høy kompetanse og stor bredde i fagområder. Virksomheten har for øyeblikket god dekning innen kompetanse og bredde, og dette vil videreføres ved rekruttering til ledige stillinger. Virksomheten fokuserer på å få utbytte av kompetansebredden gjennom teambasert tilnærming til oppgaver, samt utvikle klarere rammer for samme arbeidsform i saker som involverer andre virksomheter. Virksomheten er svært sårbar for vakanser som følge av sykdom. Oppgavene krever svært spesialisert kompetanse, slik at fraværssituasjoner bare unntaksvis kan løses ved hjelp av vikarer. Uforutsett fravær fører som følge av dette til lavere produksjon og lengre saksbehandlingstid, og situasjonen er vanskelig å forebygge. De viktigste forebyggende tiltakene er derfor et spesielt høyt fokus på oppfølging av friske medarbeidere, felles ansvar for oppgaveløsning og produksjon, og nærværsarbeid som preventive tiltak. Oppfølging av syke medarbeidere prioriteres høyt, og i den grad det er mulig gjennomføres praktiske tiltak med tanke på å få sykemeldte medarbeidere tidligere tilbake på jobb. sidenr. 42

43 Arbeidet med oppfølging av bopliktsaker har vist seg mer arbeidskrevende enn tidligere, og tilstrekkelig saksbehandlingskapasitet knyttet til dette kan bli utfordrende. Arbeid med miljøvern, friluftsliv, friområder er områder hvor virksomheten har et hovedansvar for samordning og planlegging. Forvaltning, vedlikehold og videreutvikling av eksisterende kommunale og statlige friområder, Kyststien og tilrettelegging for annet friluftsliv er områder som har stor betydning både for folkehelse, næringsliv og kommunens omdømme og attraktivitet. sidenr. 43

44 4.13 KOMMUNAL TEKNIKK OG EIENDOM Virksomhetsleder: Jan R. Aspheim Virksomheten ble underlagt avdelingene Havn og Skjærgårdstjenesten fra og det ble foretatt en sammenslåing av avdeling Eiendom og Byggvedlikehold til en ny avdeling Eiendom fra Virksomhet Kommunal teknikk og Eiendom består per av 4 avdelinger: Vann, avløp, renovasjon og vei (VARV) Eiendom (ED) Skjærgårdstjenesten (SGT) Havn forefallent vedlikehold og reparasjoner. I tillegg utføres det oppgaver etter henvendelse, for eksempel transport av sykesenger, hjelpemidler og annet. Eiendom Avdelingens forvaltningsoppgaver er eiendomsforvaltning, utleie og prosjektledelse i kommunale byggeprosjekter. Kommunalteknikk flyttet til Herredshuset i august 2012 Organisasjon av Virksomheten Kommunal teknikk og eiendom Alle historiske nøkkeltall tar hensyn til dagens organisering. Nøkkeltall Årsverk 39,1 39,1 39,5 Ansatte Menn - kvinner Vann, avløp, renovasjon og vei Avdelingens viktigste kjerneoppgaver er vann og avløp, renovasjon inkl. Sandbakken gjenvinningsstasjon, forvaltning av slamtømming og spyling, samferdsel og trafikksikkerhet herunder vegvedlikehold og gatelys, parkering inklusiv parkeringsmyndighet, torghandel, park og grønt. Avdelingens viktigste kjerneoppgaver forvaltning, drift, og vedlikehold (FDVU) av den totale kommunale bygningsmasse - ikke medregnet kommunale boliger. Drift inkluderer renhold og vaktmestertjenester som innebefatter alt fra forhold som reguleres av sentrale lover (inneklima, legionella, opplæring etc) til vedlikeholdsrutiner og daglige henvendelser på Skjærgårdstjenesten Skjærgårdstjenestens viktigste oppgave er å ivareta de friluftsområdene i kommunen som er sikret for allmennhetens bruk. I denne oppgaven ligger renovasjon, skjøtsel av områdene og av renovasjonsboder og toaletter. I tillegg har Skjærgårdstjenesten bistått Fylkesmannen i Østfold med diverse gjøremål i forbindelse med Ytre Hvaler Nasjonalpark. Havn Avdelingens viktigste oppgaver er å behandle alle søknader om tiltak som er søknadspliktige etter havne- og farvannsloven. Videre er drift av havneanlegg med utleie, utvikling og utbygging sentrale oppgaver for avdelingen. Brukere Virksomhetens viktigste organ mot brukere er fremdeles miljøkalenderen som kom første gang i Den fungerer både som en ordinær kalender og en oppslagsbok for avfallshåndteringen på Hvaler. Kalenderen har blitt svært populær og virksomheten vil videreføre kalenderen. Vann, avløp, renovasjon og vei Vann og avløpsavdelingen er med i benchmarking via KS og Norsk vann. Her kommer kommunen veldig bra ut vedr. vann, mens noe lavere på avløp. Totalt sett ligger vi godt i forhold til resten av kommune Norge. Kommunen hadde ingen registrerte lekkasjer på vannledningsnettet som skyldes brudd på ledningene. For å støtte gjenvinningsstasjonen på helgedager, økte vi bemanningen med personell fra staben. Dette sidenr. 44

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

ÅRSMELDING 2011 HVALER KOMMUNE

ÅRSMELDING 2011 HVALER KOMMUNE ÅRSMELDING 2011 HVALER KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 RÅDMANNENS INNLEDNING... 3 2 PRESENTASJON AV REGNSKAPET... 5 3 VIRKSOMHETENES HOVEDRESULTATER 2011 - FORKLARINGER... 10 4 ÅRSHJULET FOR PLANLEGGING

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194

Detaljer

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Økonomiske oversikter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger 40 738 303,56 42 557 277,00 40 998 451,00 Andre salgs- og leieinntekter 72 492 789,73 69 328 000,00 77 259

Detaljer

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 BALANSEREGNSKAPET Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 Eiendeler A. Anleggsmidler 2.2 425 761 730 404 712 637 Faste eiendommer og anlegg 2.27 188 472 204 185 302 657 Utstyr, maskiner og transportmidler

Detaljer

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Økonomisk oversikt drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 41 585 40 471 40 251 Andre salgs- og leieinntekter 81 807 75 059 78 293 Overføringer med krav til motytelse 183 678 98 086 156 242 Rammetilskudd

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune Økonomisk oversikt - Drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 29 133 29 545 29 825 Andre salgs- og leieinntekter 80 476 77 812 79 404 Overføringer med krav til motytelse 132 728 117 806 94 270 Rammetilskudd

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512OYEN Klokken: 15:46 Program: XKOST-H0 Versjon: 15 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512WISA Klokken: 17:00 Program: XKOST-H0 Versjon: 67 1 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 8.588,12 7.524,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512OYEN Klokken: 14:28 Program: XKOST-H0 Versjon: 77 1 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 9.082 8.302 9.376 9.376 9.376 9.376 Andre salgs- og

Detaljer

Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter

Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter I hht. forskrift om årsregnskap Vedlegg 1 sskjema 1A Driftsregnskapet sskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Hovudoversikter Budsjett 2017

Hovudoversikter Budsjett 2017 Hovudoversikter Budsjett 2017 Økonomisk oversikt - drift Rekneskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 38 993 38 285 38 087 Andre salgs- og leieinntekter 100 745 101 955 105

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 706 968-1 805 422-1 897 600-1 920 903-1 945 569-1 969 929 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt

Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt Inderøy kommune Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for 2019 2022 Vedtatt 10.12.18 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -152 816-149 134-158 296-158 296-158

Detaljer

DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter. Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde

DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter. Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter Intern hovedoversikt I henhold til forskrift om årsregnskap Vedlegg 1 sskjema 1A Driftsregnskapet sskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde Vedlegg

Detaljer

Økonomiplan for Inderøy kommune Formannskapets innstilling

Økonomiplan for Inderøy kommune Formannskapets innstilling Inderøy kommune Formannskapets innstilling 22.11.17 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -148 070-148 350-149 134-149 134-149 134-149

Detaljer

Regnskap Note. Brukerbetalinger

Regnskap Note. Brukerbetalinger 10 Årsregnskap 10.1 Årsregnskap Vedlegg: Årsregnskap for Rennesøy kommune med noter (pdf) (http://arsrapport.rennesoy.kommune.no/wpcontent/uploads/sites/15/2018/03/urevidert-arsregnskap--med-noter.pdf)

Detaljer

STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010

STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010 STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010 Økonomisk oversikt Stord Vatn og Avlaup KF (frå 1.7.2009) Tekst Regnskap Budsjett Budsjett Regnskap Driftsinntekter Bruker betalinger 0 0 0 0 Andre salgs og leieinntekter

Detaljer

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE NR. NOTAT OM ØKONOMIPLAN 2018-2021 TIL FORMANNSKAPSMØTE 11.12.2017 Bakgrunn En intern gjennomgang av investeringene har avdekket en feil i tallmateriale. Dette dreier seg om Myrvang-prosjektet og investeringsbeløp

Detaljer

Økonomiplan Årsbudsjett 2019

Økonomiplan Årsbudsjett 2019 Økonomiplan 2019 2022 Årsbudsjett 2019 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Budsjettskjema 1A - driftsbudsjettet Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Øk.plan 2020 Øk.plan 2021 Øk.plan 2022 Skatt på

Detaljer

En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet.

En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet. Vedlegg Obligatoriske hovedoversikter pr. 10.02.17 En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet. Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet

Detaljer

Oversikter/budsjettskjema i sak 063/13 - Budsjett 2014

Oversikter/budsjettskjema i sak 063/13 - Budsjett 2014 Vedlegg til protokoll frå møte i Samnanger kommunestyret 18.12.2013 Oversikter/budsjettskjema i sak 063/13 - Budsjett 2014 Budsjettskjema 1 A Rekneskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Skatt på inntekt

Detaljer

Brutto driftsresultat ,

Brutto driftsresultat , Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Noter Regnskap 2012 Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap 2011 Brukerbetalinger 30 078 885,77 29 076 860,00 28 669 920,00 28 758 389,22 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr Årsregnskap Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 2016 Driftsregnskap 2016 DRIFTSINNTEKTER Note Regnskap 2016 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Andre salgs- og leieinntekter -117 371-105

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899 BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 LEBESBY KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret 18.12.2012 PS sak 68/12 Arkivsak 12/899 1 Lebesby kommune Sentraladministrasjonen 9790 KJØLLEFJORD Økonomi Rådmannen Saksnr. Arkivkode

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Steinkjer kommune Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekter og formue -403 323-534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. SREV340 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høst 2015

Høgskolen i Hedmark. SREV340 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høst 2015 16/55?- lb Høgskolen i Hedmark SREV34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høst 215 Eksamenssted: Studiesenteret.no / Campus Rena Eksamensdato: 15. desember 215 Eksamenstid: 9. - 13. Sensurfrlst: 8. januar

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL.

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Skjema 1A Hovedoversikt drift Tall i hele 1000,- kr

Skjema 1A Hovedoversikt drift Tall i hele 1000,- kr Skjema 1A Hovedoversikt drift Skatt på inntekt og formue -97 858-98 342-104 535-105 695-106 866-108 049 Ordinært rammetilskudd -123 190-123 395-123 113-121 977-121 090-119 834 Skatt på eiendom -28 020-19

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

ÅRSREKNESKAP Norddal kommune

ÅRSREKNESKAP Norddal kommune ÅRSREKNESKAP Norddal kommune Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. Oppr. Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 7.456.313,93 7.150.000,00 7.150.000,00 7.070.587,77 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Årsmelding 2013 Hvaler kommune HVALER KOMMUNE ÅRSMELDING 2013. sidenr. 1

Årsmelding 2013 Hvaler kommune HVALER KOMMUNE ÅRSMELDING 2013. sidenr. 1 HVALER KOMMUNE ÅRSMELDING sidenr. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. RÅDMANNENS INNLEDNING... 4 1.1 INNLEDNING... 4 1.2 PRESENTASJON AV REGNSKAPET... 6 2. ÅRLIG SYKLUS FOR RAPPORTERING, PLANLEGGING OG BUDSJETTERING...

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Hovudoversikter. Hovudoversikt drift Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett

Hovudoversikter. Hovudoversikt drift Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Hovudoversikter Hovudoversikt drift Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Driftsinntekter Brukerbetalinger 5 574 5 528 5 789 5 789 5 789 5 789 Andre salgs-

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

Vestfold Interkommunale Kontrollutvalgssekretæriat Årsregnskap 2016 VESTFOLD INTERKOMMUNALE KONTROLLUTVALGSSEKRETÆRIAT VIKS

Vestfold Interkommunale Kontrollutvalgssekretæriat Årsregnskap 2016 VESTFOLD INTERKOMMUNALE KONTROLLUTVALGSSEKRETÆRIAT VIKS VESTFOLD INTERKOMMUNALE KONTROLLUTVALGSSEKRETÆRIAT VIKS REGNSKAP 2016 1. 2. - Økonomisk oversikt drift INNHOLDSFORTEGNELSE - Regnskapssjema 2a- Investering 3. - Oversikt - balanse - Balanseregnskapet detaljert

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

BRUTTO DRIFTSRESULTAT

BRUTTO DRIFTSRESULTAT Økonomisk oversikt drift 2014 - Ørland kultursenter KF Regnskap Budsjett Rev. Budsj. Regnskap Driftsinntekter: 2 014 2 014 2 014 2 013 Brukterbetalinger - kontingenter avg.fri 1 002 055 1 050 000 1 050

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

ÅRSREKNESKAP 2018 Norddal kommune

ÅRSREKNESKAP 2018 Norddal kommune ÅRSREKNESKAP Norddal kommune 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. Oppr. Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 7.910.697,06 7.509.900,00 7.509.900,00 7.456.313,93 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet. Kontrollutvalget

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet. Kontrollutvalget Formannskapet 14.02.2019 Kontrollutvalget 12.03.2019 Regnskap 2018 Harstad kommune Rådmann Hugo Thode Hansen Økonomisjef John G. Rørnes Regnskapsleder Rita Kristensen Behandling regnskap og årsrapport

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 Regnskap Budsjett Budsjett 2009 2010 2011 Driftsinntekter Brukerbetalinger 80 562 770 81 267 000 83 984 000 Andre salgs- og leieinntekter 146 877 225 161 851

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse Organisasjon... 1 Innledning... 2 Drift og innvestering... 3 Budsjettet... 4 Oppsett budsjett... 5 Oppsummering... 6 1 1

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017 Det store bildet Arendal 2017 Mye godt arbeid til beste for innbyggere, næringsliv og besøkende Netto driftsresultat for Arendal kommune konsern i tråd med

Detaljer

Årsregnskap Resultat

Årsregnskap Resultat Årsregnskap 2018 Resultat Regnskap i null Kommunens inntekter på driften var på ca 5,97 mrd kroner, mens utgiftene utgjorde 6,04 mrd kroner. Med tillegg av netto finansutgifter (renter og avdrag på lån)

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Hvaler kommune Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens presentasjon 23. nov 2011 1 Tema for gjennomgangen Bakgrunn for møtet i dag Budsjett og økonomiplanprosessen Frie inntekter og disponible midler

Detaljer

Årsregnskap Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2015 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2015 budsjett budsjett 2014 2015 2015 Driftsinntekter

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

Regnskap Resultat levert til revisjonen

Regnskap Resultat levert til revisjonen 2018 Resultat levert til revisjonen 15.02.19 Resultat per sektor 2018 Budsjett 2018 Avvik budsjett - regnskap Folkevalgte og revisjon 11 064 10 454-610 Administrasjon og fellesutgifter 126 828 124 436-2

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Dypedalåsen eldresenter Dato: 12.10.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 50 00. Anser noen at de er ugilde i en

Detaljer

AUKRA SOKN REKNESKAP 2018

AUKRA SOKN REKNESKAP 2018 AUKRA SOKN REKNESKAP 2018 Innhaldsliste Rekneskapsskjema-Drift... 4 Rekneskapsskjema-Investering... 6 Rekneskapsskjema-Balanse... 8... 9 REVISJONSBERETNING... 17 2 DRIFTSREKNESKAP OG INVESTERINGSREKNESKAP

Detaljer

Vedtatt budsjett 2010

Vedtatt budsjett 2010 Budsjettskjema 1A 2010 2009 Regnskap 2008 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 528 246 700-6 168 640 000-5 684 942 861 Ordinært rammetilskudd 1) -1 890 202 400-1 777 383 000-1 662

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE BUDSJETT DRIFT OG INVESTERING - ADMINISTRASJONSSJEFENS INNSTILLING

LEIRFJORD KOMMUNE BUDSJETT DRIFT OG INVESTERING - ADMINISTRASJONSSJEFENS INNSTILLING LEIRFJORD KOMMUNE BUDSJETT 2018 DRIFT OG INVESTERING ADMINISTRASJONSSJEFENS INNSTILLING Administrasjonssjefens innstilling budsjett 2018 drift og investering 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Drift Hovedoversikt pr

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Hovedoversikter. Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter

Hovedoversikter. Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Hovedoversikter Driftsbudsjett Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Driftsinntekter Brukerbetalinger 5 955 5 928 5 698 5 698 5 698 5 698 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Tjeldsund kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: Tid: 12:30 14:00

Tjeldsund kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: Tid: 12:30 14:00 Tjeldsund kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: 31.10.2016 Tid: 12:30 14:00 Forfall meldes til sentraladministrasjonen, på telefon 76 91 91 00 eller

Detaljer

Dolstad Menighetsråd DOLSTAD MENIGHETSRÅD

Dolstad Menighetsråd DOLSTAD MENIGHETSRÅD DOLSTAD MENIGHETSRÅD ÅRSREGNSKAP 2016 1 Innholdsfortegnelse: Driftsregnskap 2016... 3 Investeringsregnskap 2016... 4 Balansen 2016... 5 Note 1 Regnskapsprinsipper... 6 Note 2 Bruk og avsetning fond...

Detaljer

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN Økonomiplan for Halden kommune 2013-2016 Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne Forord Halden kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon,

Detaljer

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet Kontrollutvalget

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet Kontrollutvalget Formannskapet 15.02.2018 Kontrollutvalget 27.02.2018 Regnskap 2017 Harstad kommune Rådmann Hugo Thode Hansen Økonomisjef John G. Rørnes Regnskapsleder Rita Kristensen Behandling regnskap og årsrapport

Detaljer

â Høgskolen i Hedmark

â Høgskolen i Hedmark 19 /22% es â Høgskolen i Hedmark Campus Rena Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: Eksamenstid: 8. juni 215 O9.-13. Sensurfrist: 29.juni 215 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Kompendium «Regnskap

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: 13:30

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: 13:30 Agdenes kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.06.2013 Tid: 13:30 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR PERIODEN ÅRSBUDSJETT /856

HANDLINGSPLAN FOR PERIODEN ÅRSBUDSJETT /856 HANDLINGSPLAN FOR PERIODEN 2016-2019 ÅRSBUDSJETT 2016 15/856 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 4 1.1 Mål og resultatstyringsprosessen I Hemne kommune... 4 2 KOMMUNESTYRETS VEDTAK... 6 2.1 SAKSPROTOKOLL...

Detaljer

REGNSKAP 2018 BUDSJETT 2018

REGNSKAP 2018 BUDSJETT 2018 REGNSKAP 2018 BUDSJETT 2018 2 REGNSKAP 2018 HAMMERFEST HAVN KF 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 4 2 Fordeling inntekter... 4 3 Økonomisk oversikt drift... 5 4 Innvesteringer 2018... 6 5 Balanse...

Detaljer

2. kvartal Hammerfest Eiendom KF

2. kvartal Hammerfest Eiendom KF 2. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 30.06.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse 2. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Drift og vedlikehold... 6 Renhold... 6 Utleieboliger... 6 Sykefravær... 7 Salg av

Detaljer

Formannskapets sak 073/16: Økonomiplan og handlingsprogram:

Formannskapets sak 073/16: Økonomiplan og handlingsprogram: Formannskapets sak 073/16: Økonomiplan og handlingsprogram: Representanten Rene Rasfhol (H) fremmet følgende forslag på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre: Rådmannens forslag med følgende endringer:

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

Petter Dass Eiendom KF

Petter Dass Eiendom KF rcn-3 PE Petter Dass Eiendom KF Regnskap 2011 Økonomisk oversikt - drift 10 PETTER DASS EIENDOM KF - 2011 Regnska0 Reg budsjett Opprbudsjett Regnskap I fjor DrIftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs-

Detaljer

Frogner Menighetsråd. Regnskap 2018

Frogner Menighetsråd. Regnskap 2018 Frogner Menighetsråd Regnskap 2018 Økonomisk oversikt - Driftsregnskapet Note Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjet Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 172 350,18

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 26.04.2016 Referanse: 9483/2016 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Trysil kommune - Regnskap og årsberetning for 2015 Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer