Sluttrapport Haugalandsløftet. Sluttrapporten for Haugalandsløftet inneholder:

Transkript

1 Sluttrapport Haugalandsløftet Sluttrapporten for Haugalandsløftet inneholder: 1) Evalueringsrapport med beskrivelse av prosjektet, samt oppsummering av spørreundersøkelsen som ble sendt til kommunene v/ Marit E. Ness. 2) Rapport fra en kvalitativ delevaluering med fokus på Læringsmiljø, basert på fokusgruppeintervju med ansatte i tre av deltakerkommunene v/ Siv Hillesøy og Eli Marie Killi, FoU-avdelingen i Statped. I tillegg til disse rapportene er det skrevet en separat oppsummering av aktiviteten og innholdet i prosjektet i form av et magasin hvor noen av deltakerne i Haugalandsløftet forteller om sitt arbeid i prosjektperioden. Mer informasjon:

2

3 Først og fremst: Takk til alle som har bidratt til å gjennomføre prosjektet Haugalandsløftet i ulike sammenhenger. Denne rapporten er på ingen måte uttømmende med tanke på alt som kunne vært diskutert med hensyn til evaluering, resultater og strategier. Forhåpentligvis vil de tre delene av evalueringen utfylle hverandre, og fungere som en påminnelse om aktiviteter og arbeid som har vært nyttig. Magasindelen av sluttrapporten som blir henvist til i rapporten, er tilgjengelig på nettsiden til Haugalandsløftet: Takk til de ansatte i kommunene og samarbeidspartnerne som har bidratt i evalueringen. Takk til interkommunal gruppe og styringsgruppen som har bidratt med refleksjoner rundt tolkning av resultatene av spørreundersøkelsen. Aksdal, 24. august 2017 Marit E. Ness Prosjektleder Haugalandsløftet

4 Sluttrapport Haugalandsløftet v/marit E. Ness Innledning Bakgrunnsinformasjon om Haugalandsløftet Gjennomføring av prosjektet Metode Resultater fra spørreundersøkelsen Oppsummering av prosjektet Vedlegg: Oversikt over utvalgte aktiviteter i prosjektperioden

5 Innledning Oppvekst er et av de store kommunale områdene som er verdt å vie mye oppmerksomhet. Konsekvensene for fremtiden er store, både menneskelig og økonomisk, dersom lederne prioriterer feil. Kommuner samarbeider regionalt i mange sammenhenger, og det er spennende at Haugalandet har valgt å tenke regionalt også i arbeidet med å skape gode vilkår for læring, utvikling og oppvekst. Samarbeidet om Haugalandsløftet omfatter mange av de aktuelle områdene som prioriteres nasjonalt: Undervisning og inkludering, psykisk helse som den kanskje største enkeltstående utfordringen for barn og unge, livsmestring, psykisk helse og sosiale forhold sin påvirkning på læring og utvikling, folkehelse, tverrprofesjonelt samarbeid, regionalt fokus/ clustertenkning, forebygging m.m. Prosjektet Haugalandsløftet er i så måte i tråd med nasjonale føringer. Alle områder innen oppvekst i hver kommune har vært med i Haugalandsløftet. Dette er unikt for et prosjekt som har hatt reduksjon av spesialundervisning og inkludering av barn i det ordinære opplegget som en hovedmålsetting. Prosjektet har stimulert en interkommunal delekultur der en har et tverrprofesjonelt fokus, en utnytter hverandres kompetanse og fagfolk etablerer felles kompetanse på tvers av kommunegrenser. Det er ikke alltid så enkelt å se seg selv og sin arbeidsplass som en del av et større fellesskap. For å bli god på det, må en øve seg over tid! Haugalandsløftet har involvert mange deltakere, fordi oppvekstområdet samlet har svært mange ansatte. Omfanget av personer og områder som skal ivaretas gjør det særlig krevende å samarbeide om et felles kompetanse- og kvalitetsløft på tvers av enheter og kommuner. Samtidig innebærer det store gevinster både økonomisk og faglig, dersom en lykkes med å etablere et felles helhetlig fokus på arbeid i og mellom kommuner. Implementering er hardt arbeid. Når en definert prosjektperiode er over, ser en ofte en tendens til at de ansatte vil tilbake til det en oppfatter som ordinær drift igjen, det som en kanskje oppfatter som sitt egentlige oppdrag. Arbeid med videreutvikling av det en har etablert i prosjektet går ikke av seg selv, det krever blant annet at en tydelig identifiserer kjernekomponentene i det en velger å ha fokus på videre. Refleksjoner rundt videre arbeid må omfatte alle nivå: Hva er de konkrete konsekvensene for praksis og samarbeid for meg personlig, i vårt kollegium, i vår kommune, i vår region? Det er nødvendig å skape en felles forståelse og holdning til hva som prioriteres. Prosjektperioden utgjør en god begynnelse, men ingenting er ferdig! Haugalandet er i dag en region hvor en i større grad enn tidligere har etablert felles tanker, holdning og forståelse for hva som skal til for å fremme læring, utvikling og god psykisk helse hos barn og unge. Det tar lang tid å skape endringer i de store systemene som har ansvar for

6 selve jobben. Det vil derimot kunne ta relativt kort tid å bryte ned strukturene som er etablert i løpet av prosjektperioden, dersom en ikke har et eksplisitt fokus på å bevare det som en har erfart som nyttig. Ansvaret for å opprettholde gode samarbeidsfora i og mellom kommuner ligger hos fagfolkene som deltok. Bakgrunnsinformasjon om Haugalandsløftet Haugalandsløftet er et forskningsbasert kompetansehevingsprosjekt, primært rettet mot barnehage, skole og PPT, samtidig som alle andre kommunale tjenester for barn og unge også har deltatt i arbeidet. Operativ fase startet i mars 2012, og prosjektperioden avsluttes i august kommuner på Haugalandet har samarbeidet om prosjektet. Dette er Rogalandskommunene Bokn, Haugesund, Karmøy, Sauda, Suldal, Tysvær, Utsira og Vindafjord, samt Hordalandskommunene Etne og Sveio. I tillegg var Statped vest, KoRus Vest Stavanger, Høgskolen Stord/ Haugesund og BUP Helse-Fonna HF faste samarbeidspartnere og bidragsytere i prosjektperioden. Haugalandsløftet er forankret politisk i alle kommunene, det foreligger et kommunestyre-/ bystyrevedtak i hver kommune som grunnlag for deltakelse i prosjektet. Styringsgruppen for Haugalandsløftet har bestått av rådmenn fra alle kommunene, samt representanter fra hovedsamarbeidspartnerne. Forankringen på rådmannsnivå er viktig for at en region kan samles om felles innsats på oppvekstområdet. Det ble videre etablert en interkommunal prosjektgruppe der alle kommunene har vært representert, i tillegg til at samarbeidspartnerne og representant for Utdanningsforbundet har deltatt. Alle kommunene etablerte også en kommunal gruppe for prosjektet, med tverrprofesjonell sammensetning for å dekke de ulike ansvarsområdene innen oppvekst. I tillegg har det vært vesentlig å ha jevnlig kontakt med nettverkene for administrativt nivå knyttet til barnehage, skole og PP-tjeneste, samt Tidlig Innsats-nettverket som hadde særlig fokus på psykisk helse og rusforebyggende arbeid. Marit E. Ness har vært ansatt som prosjektleder i 100 % stilling. Tysvær kommune var vertskommune for prosjektet. Prosjektet er finansiert ved et spleiselag mellom kommunene og økonomisk bidrag fra Statped vest på deler av prosjektlederstillingen. Prosjektet har også fått økonomisk støtte via skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Rogaland i 2012 og 201. De faste samarbeidspartnerne har bidratt med kompetanseoverføring og økonomisk bidrag til gjennomføring av kursdager og ulike underprosjekt. Prosjektet har også mottatt økonomisk og faglig støtte fra blant andre Fylkesmannen i Rogaland og Hordaland, RVTS, RKBU Vest/ Uni Research Helse og KS til gjennomføring av kompetansehevingstilbud på flere områder.

7 Mål for prosjektet slik de står i samarbeidsavtalen mellom kommunene: Målsettinga for prosjektet er å oppnå betra læringsmiljø og utbytte for elevar etter endt grunnskule. Dette vert påverka av kommunane sitt arbeid både i barnehage, skule og arbeid knytt til helsestasjon. Kommunane skal etter endt prosjektperiode kunne måle betre meistring av grunnleggande dugleikar hos elevar som er ferdige i grunnskulen. Andelen elevar som har vedtak om spesialundervisning skal vera på eit landsgjennomsnitt. Andelen elevar som fell frå i vidaregåande opplæring skal vera redusert. Mål for prosjektet videreutviklet i interkommunal prosjektgruppe: Færre barn skal ha enkeltvedtak på spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp, eller enklere: Flere barn skal kunne nyttiggjøre seg det ordinære tilbudet i barnehage og skole. Inkludering er sentralt. En skal se bedre læringsmiljø og bedre læringsutbytte for elever etter endt grunnskole. En skal kunne måle bedre grunnleggende ferdigheter hos elever etter endt grunnskole. Kommunene skal ha bedre samhandling mellom de ulike tverrfaglige instansene i kommunene. Det skal være etablert gode systemer for å oppdage barns vansker så tidlig som mulig, inkludert utfordringer knyttet til rus og psykisk helse. Fagfolk i den enkelte kommune skal ha økt kompetanse på hva de skal gjøre når de er bekymret for et barn. En skal ha tilgjengelig et bedre tilbud for ansatte i barnehage og skole om etter- og videreutdanning med studiepoeng som ansatte i kommunene har behov for. Kommunene skal være bedre rustet til å kunne ivareta eget behov for kompetanse innenfor mange felt. På lengre sikt skal resultatet av arbeidet i Haugalandsløftet kunne måles i redusert frafall i videregående opplæring, og at det er færre unge uføre i regionen. Bakgrunnen for å etablere prosjektet var at antall barn som mottar spesialpedagogisk hjelp/ spesialundervisning i barnehage og skole var høyt i kommunene på Haugalandet. Målsetting for Haugalandsløftet er å redusere dette antallet slik at flere barn inkluderes i det ordinære opplegget i barnehage og skole. Kommunene ønsker forskningsbasert kompetanseutvikling for å oppnå bedre kvalitet. En ønsker å ha fokus på kvalitetssikring av det arbeidet som blir gjort på alle nivå, og en ser behovet for å se helhetlig på oppvekst-tilbudet i kommunene. Resultatet av arbeidet skal vise igjen i den enkelte barnehage og skole. Hjelpeapparatet skal i størst mulig grad være til stede der hvor barna befinner seg. Kommunene har ønske om å kunne tilby mer tverrfaglige tjenester på de arenaene barna er, derfor er helsestasjon og barneverntjeneste viktige samarbeidspartnere i alle kommuner, og har vært med i mange av tilbudene som gis i kompetanseløftet.

8 Samhandling mellom kommunene og Statped vest, KoRus Vest Stavanger, BUP Helse-Fonna HF og Høgskolen Stord/ Haugesund har stått sentralt i prosjektet. Utgangspunktet for valgene en tok i initieringsfasen for Haugalandsløftet var å sikre god gjennomføring av Stortingsmelding 18 Læring og fellesskap og Helsedirektoratets veileder Fra bekymring til handling. KoRus Vest Stavanger og BUP, Helse Fonna, har i hele prosjektperioden vært særlig viktige samarbeidspartnere for det forebyggende arbeidet knyttet til rus og psykisk helse. Styringsgruppen for prosjektet tok tidlig en beslutning om at psykisk helse og rusforebyggende arbeid skulle være en viktig del av satsingen. Kunnskap om at frafall i videregående skole ofte skyldes vansker knyttet til rus og/ eller psykisk helse, var en del av grunnlaget for denne beslutningen. Det ble også tatt et bevisst valg på at en ønsket å tenke langsiktig på forebygging av antall unge uføre i regionen. Den eksplisitte satsingen på å integrere dette feltet i et prosjekt som primært handler om spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp er kanskje det som i størst grad skiller Haugalandsløftet fra andre tilsvarende prosjekt med lignende målsetting. I alle felles satsinger har det vært et uttalt mål om at kommunene skulle utvikle kompetanse til å kunne veilede internt etter opplæring og veiledning fra eksterne. I de sammenhengene hvor det har vært mulig, har en av den grunn stimulert til at ansatte i kommunale enheter har etablert veilederkompetanse, eller annen utvidet opplæring. På denne måten har organisasjonene fått et mer robust kompetanseløft, som fremmer kapasiteten til å ha et helhetlig syn på læring og utvikling. Barnehage-, skoleeier- og PP-ledernettverkene har vært sentrale for gjennomføring av mer systematikk og organisasjonstenkning. Det er gjennomført mer enn 100 arrangementer, nettverksmøter etc. direkte relatert til prosjektet. I tillegg kommer kommunenes individuelle aktiviteter. Gjennomføring av prosjektet Deltakerkommunene er forskjellige med tanke på fagmiljø og behov. Det har derfor ikke vært mulig eller ønskelig at alle satsinger har favnet alle. Oversikt over en del av aktivitetene i prosjektet finnes i vedlegg bak i rapporten. Strategi for kompetanseløftet Komplekse utfordringer krever komplekse løsninger. En strategi for å skape et felles holdnings- og kunnskapssett til læring og utvikling har vært å veksle mellom en helhetlig innfallsvinkel, kombinert med en spissere innfallsvinkel på kompetanseløftet. Det har vært arrangert to interkommunale planleggingsdager/ kursdager for skolene, og en interkommunal kursdag for barnehagene hvert år. Her var alle ansatte i oppvekstområdet i regionen invitert til å delta. Kursene var spredt geografisk, og det kunne være mellom personer som deltok en slik dag.

9 Det første året hadde kursdagene for skole fokus på tilpasning, inkludering og forståelse av de ulike tilretteleggingsbehovene som barn med ulike typer utfordringer kan ha. Dette kunne være behov som er diagnosespesifikke, knyttet til psykisk helse, tilknytningsvansker, vold og seksuelle overgrep, mobbing med mer. Tanken var å skape en god grunnlagsforståelse for barns forutsetninger for læring. Tema for skole har i siste del av prosjektperioden blitt rettet mer mot fagspesifikke kurs som leseopplæring, skrivekurs, matematikk osv. Barnehagene har hatt tema som inkludering, de yngste barna i barnehagen, omsorgsfulle relasjoner, tilknytning, lek, matematikk i barnehagen, språk, implementeringsstrategier og handlingskompetanse, mobbing, barn som er utsatt for vold og seksuelle overgrep, med mer. Barnehager i ni av kommunene har også hatt en del av kompetansetilbudet knyttet til Være Sammen. De som er interesserte kan lese mer om dette i magasinutgaven av sluttrapporten. Karmøy kommune var allerede i gang med tilsvarende satsing på De utrolige årene for en del av sine barnehager da prosjektperioden startet, og valgte å fortsette med å videreutvikle dette. Det har vært spesifikt satset på kompetanseløft for PP-tjenesten, bl.a. ved at alle ansatte høsten 201 deltok på en kurs-uke i regi av Senter for Praksisrettet Utdanningsforskning (SePU), daværende høgskolen i Hamar. Tema var bl.a. systemrettet arbeid og forskningsbasert kunnskap om utviklingsarbeid og pedagogisk praksis. Det ble også spesifikt satset på opplæring i pedagogisk analyse som verktøy, slik at PPT skulle være særlig godt skolert til å bistå skolene med å ta dette verktøyet i bruk. I 2016 ble kurs i pedagogisk analyse også tilbudt alle lærere på interkommunal kursdag. PPT og skole har hatt tilbud om felles kursdager med fokus på inkludering og drivere i spesialundervisning, for å bidra til å utvikle gode refleksjonsprosesser. Noen av disse er oppsummert i oversikten over aktiviteter i prosjektperioden. Ledelse har vært i fokus gjennom hele prosjektperioden for alle områder innen oppvekst og læring. Aktive og strategiske ledere i kommunene er helt avgjørende for å få gode resultater. Alle kommunale ledere fikk bl.a. tilbud om kursdager med dosent Pål Roland, Læringsmiljøsenteret, UiS på tema implementering, organisasjonsutvikling og ledelse. I forkant hadde interkommunal gruppe hatt en introduksjon til tema for å kunne informere godt i egen kommune om dette tilbudet. I etterkant av disse kursdagene, har mange omtalt disse dagene som særlig nyttige, og at timingen var god. Implementering er et tema som mange kan mye om, men hvor det er stor variasjon i hvor stor grad en klarer å omsette teoriene til praksis. Dette er omtalt i magasinutgaven av sluttrapporten for de som ønsker å lese mer om dette. I den siste delen av prosjektperioden ( ), så styringsgruppen et behov for at den systematiske samhandlingen mellom PPT, barnehage- og skoleeier måtte intensiveres for å

10 lykkes med å redusere omfanget av spesialundervisning. Det ble også oppfordret til at PPT sin rolle i organisasjonsutvikling i barnehage og skole måtte spisses. Alle kommunene ble bedt om å utarbeide en plan spesifikt for dette arbeidet. For å bidra til konkretisering av dette, ble det arrangert fellessamlinger mellom barnehage og PPT, og skole og PPT for de samarbeidende kommunene. Her ble det lagt frem gode praksiseksempler fra kommunene i plenum, og nøkkelpersoner fra hver kommune diskuterte hvordan de kunne konkretisere hva de ville satse på. Det ble vektlagt at alle nivå i organisasjonen skulle være representert i dette arbeidet. Statped bidro også med praksisnære kursdager for PPT, barnehage og skole på dette området våren 2016 ( Når barnehage/ skole og PPT møter hverandre ). Dette står nærmere omtalt i magasinutgaven av sluttrapporten. Metode Alle delene som inngår i sluttevalueringen ble gjennomført våren Data fra spørreundersøkelsen er innhentet ved at nøkkelpersoner i hver kommune har bedt pedagoger i barnehage og skole, PPT, spesialpedagoger i ambulante team el.l., ansatte i helsestasjon, barneverntjenesten og psykisk helsetjeneste om å svare på de aktuelle spørsmålene, som ble tilsendt elektronisk via en Questbackundersøkelse. En valgte å legge seg tett opp til spørsmålene fra midtveisevalueringen av Haugalandløftet. Undersøkelsen tilfredsstiller ikke vitenskapelige krav til utvelgelse, og svarene kan ikke gjenspeile fullstendig oversikt over nytteverdien av arbeidet i Haugalandsløftet. Det vurderes likevel slik at svarene fungerer som en indikator på de ansattes vurdering av prosjektets nytteverdi. I alt 877 fullstendige svar ble registrert. Det var stor variasjon mellom kommunene på oppslutningen om undersøkelsen. Spørsmålene har blant annet fokus på de ansattes evaluering av kvaliteten på aktivitetene i prosjektet, samt vurdering av den opplevde effekten av arbeidet. Spørsmålene ble utformet og i hovedsak gruppert ut i fra de fire hovedområdene i Haugalandsløftet: Kompetanseheving, Kvalitetssikring, Fornyelse/forenkling, Tverrfaglig og flerfaglig samhandling. Svarene er for det meste gitt ved skalering 1-5, der 5 angir høyeste nivå av fornøydhet med tilbud eller tilstand. Hva som er et godt eller dårlig resultat er et skjønns-spørsmål. Tolkningen av resultatene legger her til grunn at dersom omkring 60% av respondentene skårer 4 eller 5 på et item i quest-back en, kan det vurderes som et positivt resultat, eller at kompetanse er styrket. Det understrekes at alle resultater og tall fra spørreundersøkelsen må tolkes og refereres med varsomhet. Tallene representerer øyeblikksbilder av status for prosjektet, og er kun retningsgivende for evalueringen. Holdninger og forståelse for ulike problemstillinger som er viktig for endring måles ikke direkte. 57 % av respondentene har svart at de er godt eller svært godt kjent med kommunenes arbeid i prosjektet. Det er vesentlig bakgrunnsinformasjon for tolkning av resultater. For å evaluere det som faktisk har foregått i regi av Haugalandsløftet, og som har vært tilgjengelig for alle, sammenlignes gruppen som vurderer at de er godt kjent med kommunens arbeid i prosjektet, med de som ikke er så godt kjent med arbeidet. Det vil i tillegg være grunnlag for å diskutere i kommunene hvorfor 4% av de som svarer ikke er så godt kjent med kommunens arbeid, og hva det innebærer for helhetsvurderingen av innsatsen.

11 Resultater fra spørreundersøkelsen De som har besvart spørreundersøkelsen fordeler seg slik mellom kommuner og tjenester: Kommune Antall respondenter Prosentandel av det samlede antall svar I hvilken tjeneste arbeider du? Antall respondenter Bokn 18 2 % Barnehage % Etne % Skole % Haugesund % PPT 41 5 % Karmøy % Barnevern 26 % Sauda 17 2 % Helsestasjon 2 % Suldal 74 8 % Amb. spesped. el.l. 1 Sveio 6 1 % Psyk. helsetjeneste 7 Tysvær % Annet 6 Utsira 8 1 % Vindafjord % Kompetanseheving De som er godt kjent med kommunens arbeid i Haugalandsløftet, rapporterer i større grad at de er godt fornøyd med innhold og nytteverdi på kompetansehevingstilbudet, enn de som ikke er så godt kjent med kommunens arbeid i prosjektet. De som kjenner godt til Haugalandsløftet, rapporterer også bedre resultater på styrking av den allmenne pedagogiske kompetansen, slik at flere barn/elever inkluderes i det ordinære tilbudet. Den samme tendensen gjør seg gjeldende på spørsmål om barn med spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp får tilbudet sitt sammen med klassen eller i fellesskapet på avdelingen. De som er godt kjent med Haugalandsløftet svarer i større grad enn andre at barna i høy grad får tilbud i fellesskapet. Resultatene indikerer et skille mellom barnehage og skole. Ansatte i barnehage rapporterer gjennomgående å være mer fornøyde med utbyttet av prosjektet enn ansatte i skolen. En ser også at lederne er mer fornøyde enn de som ikke er ledere. Andre utvalgte satsinger er vurdert av de som deltok. Prosentandel av det samlede antall svar

12 Alle kommuner og fagområder (N=877) Barnehage (N=248) Skole (N=529) PPT (N=41) Helsestasjon (N=2) Barneverntjenesten (N=26) Respondenter som er godt eller svært godt kjent med kommunens arbeid i HL (N=502) Respondenter som er mindre godt kjent med kommunens arbeid i HL (N=75) Ledere (N=271) Ikke ledere (N=606) Jeg synes kompetansetilbudet på interkommunale planleggingsdager har gitt et godt faglig utbytte [Svar på en skala fra 1-5 der 5 er godt faglig utbytte] 11% 24% 65% 1% 10% 89 % 16% 0% 54 % 2% 2% 75% 5% 11% 84% 6% 28% 6% Den allmenne pedagogiske kompetansen er blitt styrket slik at flere barn/ elever inkluderes i det ordinære tilbudet [Svar på en skala fra 1-5 der 5 er styrket kompetanse] 15% 0% 55% 5% 17% 78% 21% 5% 44 % På mitt arbeidssted får barn/ elever med spesialundervisning/ spesialpedagogisk hjelp sitt tilbud sammen med sin klasse eller i fellesskapet på sin avdeling [Svar på en skala fra 1-5 der 5 er høy grad av tilbud i fellesskapet] 5% 25% 70% % 16% 81% 7% 28% 65% Ansatte i PPT, barneverntjeneste og helse ble ikke spurt om grad av inkludering i barnehage og skole 79% 68% 79% 47% 7% 58% 88% 74% 81% 55% 45% 65%

13 Fornøydhet med kompetansehevingstilbud innenfor utvalgte enkeltområder Alle kommuner og fagområder Alle kommuner og fagområder Alle kommuner og fagområder Være sammen Barn i rusfamilier MI 88 % 6 % 55 % Psykologisk førstehjelp Taushetsplikt Skolefravær 68 % 80 % 6 % Vold mot barn Barn som pårørende Autisme (KLARE) 78 % 66 % 58 % Tidlig innsats Alle kommuner og fagområder (N=877) Barnehage (N=248) Skole (N=529) PPT (N=41) Helsestasjon (N=2) Barneverntjenesten (N=26) Respondenter som er godt eller svært godt kjent med kommunens arbeid i HL (N=502) Respondenter som er mindre godt kjent med kommunens arbeid i HL (N=75) I vår tjeneste / kommune oppdager vi utsatte barn tidlig i forløpet [Svar på en skala fra 1-5 der 5 er oppdager svært tidlig] 7% 1% 62 % % 2% 75 % 8% 4% 58% 5% 28% 67% 9% 0% 61% 5% 56% 9% Jeg vet hva jeg skal gjøre når jeg avdekker barns utfordringer [Svar på en skala fra 1-5 der 5 er svært god kompetanse] 4% 1% 8% 1% 10% 88% 6% 15% 79% 0% 5% 95% 0% 17% 8% 0% 15% 85% I mitt arbeid inkluderer jeg barn og foreldre som likeverdige og viktige parter i samhandlingen [Svar på en skala fra 1-5 der 5 er god inkludering] 1% 5% 94 % 0% % 97 % 1% 7% 92% 0% 5% 95% 0% 0% 100% 4% 4% 92% 72% 91% 98% 46% 71% 89%

14 De ansatte vurderer sin kompetanse med hensyn til å vite hva de skal gjøre når de avdekker barns utfordringer som god. Dette gjelder på tvers av tjenester. På spørsmål om de ansatte i kommunen oppdager barns vansker tidlig, vurderer tjenestene dette noe ulikt, men samlet er resultatet bra. Tverrfaglig og flerfaglig samhandling I min kommune har vi etablert god tverrfaglig samhandling [Svar på en skala fra 1-5 der 5 er svært god tverrfaglig samhandling] Alle kommuner og fagområder (N=877) Barnehage (N=248) Skole (N=529) PPT (N=41) Helsestasjon (N=2) Barneverntjenesten (N=26) Respondenter som er godt eller svært godt kjent med kommunens arbeid i HL (N=502) Respondenter som er mindre godt kjent med kommunens arbeid i HL (N=75) Ledere (N=271) Ikke ledere (N=606) 16% 9% 45% 6% 29% 65% 21% 4% 6% 20% 4% 46% 1% 9% 48% 1% 46% 2% Samarbeidet mellom ulike instanser i min kommune er bedre enn for 5 år siden [Svar på en skala fra 1-5 der 5 er svært mye bedre samarbeid] 15% 25% 60 % 5% 17% 78 % 21% 27% 52% 12% 0% 58% 17% % 50% 19% 52% 29% I min tjeneste/ kommune verdsettes og respekteres ulike fagpersoners perspektiv [Svar på en skala fra 1-5 der 5 er verdsetter og respekterer høyt] 8% 2% 69 % 4% 1% 8% 8% 29% 6% 7% 17% 76% 1% 17% 70% 2% 5% 42% 60% 72% 82% 2% 40% 51% 66% 78% 84% 5% 50% 62% Det rapporteres samlet for alle tjenester en noe lav vurdering på spørsmål om kommunen har etablert god tverrfaglig samhandling. Forskjeller mellom respondentene er også her slik at de rapporterer at de er godt kjent med arbeidet i Haugalandsløftet, skårer høyere enn de som ikke er godt kjent med dette arbeidet. Ledere skårer høyere i sin vurdering av tverrfaglig arbeid enn ikkeledere. På spørsmål om samarbeidet mellom ulike instanser er bedre enn for fem år siden, er resultatet positivt. Samlet svarer ca 60% at samarbeidet er blitt bedre, eller svært mye bedre! Også her er andelen høyere for de som er godt kjent med Haugalandsløftet.

15 Fornyelse/forenkling Alle kommuner og fagområder (N=877) Barnehage (N=248) Skole (N=529) PPT (N=41) Helsestasjon (N=2) Barneverntjenesten (N=26) Respondenter som er godt eller svært godt kjent med kommunens arbeid i HL (N=502) Respondenter som er mindre godt kjent med kommunens arbeid i HL (N=75) Ledere (N=271) Ikke ledere (N=606) Er kommunens rutiner for arbeid med barn/unge, f.eks. tilmeldinger til PPT og skolefravær, lett tilgjengelige? [Svar på en skala fra 1-5 der 5 er svært godt tilgjengelige] 11% 28% 61% 6% 27% 67% 1% 28% 59% 5% 17% 78% 9% 9% 52% 27% 42% 1% 80% 5% Jeg er kjent med kommunens arbeid i Haugalandsløftet [Svar på en skala fra 1-5 der 5 er kjenner svært godt] 16% 27% 57% 9% 2% 68% 19% 29% 52% 7% 15% 78% 0% 9% 61% 1% 4% 5% 75% 77% 54% 49% På spørsmål om kommunens rutiner for arbeid med barn og unge er lett tilgjengelige, svarer 80% av de som kjenner godt til arbeidet i HL at disse er svært lett tilgjengelige mot 5% av de som ikke er godt kjent med HL.

16 Kvalitetssikring Alle kommuner og fagområder (N=877) Barnehage (N=248) Skole (N=529) PPT (N=41) Helsestasjon (N=2) Barneverntjenesten (N=26) Respondenter som er godt eller svært godt kjent med kommunens arbeid i HL (N=502) Respondenter som er mindre godt kjent med kommunens arbeid i HL (N=75) I min tjeneste sikrer vi at ny kunnskap fra kurs og andre kompetansehevingstiltak gjenspeiles i bedre praksis [Svar på en skala fra 1-5 der 5 er bedre praksis] 11% 1% 58% % 17% 80% 16% 8% 46% 12% 25% 6% 9% 8% 8% 12% 8% 50% I min tjeneste legger ledelsen til rette for jevnlig erfaringsdeling mellom ansatte [Svar på en skala fra 1-5 der 5 er jevnlig erfaringsdeling] 14% 26% 60% 5% 21% 74% 20% 27% 5% 14% 15% 71% 4% 5% 61% 19% 5% 46% I min tjeneste holder personalet seg oppdatert og følger opp ny kunnskap / forskning i praksis [Svar på en skala fra 1-5 der 5 er følger i stor grad opp ny kunnskap] 9% % 58% 5% 29% 66% 12% 7% 51% 5% 17% 78% 4% 18% 78% 11% 5% 54% 70% 71% 69% 41% 45 % 42% Ledere (N=271) 76% 75% 68% Ikke ledere (N=606) 49% 5% 5% Samlet resultat knyttet til kvalitetssikring er bra på tvers av områder. En ser likevel at de som ikke er så godt kjent med kommunens arbeid i Haugalandsløftet, vurderer sin arbeidsplass som dårligere på kvalitetssikring enn øvrige respondenter.

17 Status spesialundervisning (Alle tall fra SSB) Prosentandel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Norge 8,6 8, 8,0 7,9 7,8 Rogaland 7,7 7,9 8,1 7,7 7,7 Hordaland 8,2 8,1 7,7 7,6 7,2 Bokn 9,8 12,0 12, 7,4 7,7 Etne 14,0 14,1 14,1 12,5 9,9 Haugesund 6,7 7,8 8,6 8,9 9,4 Karmøy 8,1 7,1 7,1 7,2 7,2 Sauda 10,1 7,7 9,0 8,7 8,5 Suldal 9,1 8,8 9,5 10,2 8,9 Sveio 8,4 7, 8,6 9, 9,9 Tysvær 9,6 9,4 7,4 7,6 6,8 Utsira 14, 8,7 10,0 8, 12,0 Vindafjord 11,5 10,9 9, 8,7 8,9 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt Gjennomsnittlige grunnskolepoeng som kvalitetsindikator Norge 17,9 17, 17,4 Norge 40,0 40,4 41,2 Bokn 15,2 21, 22,5 Bokn 44,0 44,7 45,6 Etne 18, 18,4 21,0 Etne 9,0 8,9 9,8 Haugesund 20,8 18, 18,2 Haugesund 40, 9,8 41,4 Karmøy 17,7 17,4 16,6 Karmøy 8, 8,6 9,5 Sauda 19,8 20,2 22,7 Sauda 8,9 9,8 9,5 Suldal 17,1 19,7 29,2 Suldal 41,7 41,6 41,4 Sveio 19,1 2,5 18,9 Sveio 41,5 40,9 4,1 Tysvær 14,8 11,9 15, Tysvær 9,7 7,6 40,8 Utsira 14,2 17,6 22,7 Utsira Tatt ut av oversikten pga. lavt elevtall Vindafjord 16,9 16,5 17,6 Vindafjord 9,6 9, 41,5

18 Oppsummering av prosjektet Arbeid med kollektiv kompetanseutvikling og arbeid med forebygging over tid i en hel region, innebærer både kortsiktige og mer langsiktige målsettinger. Det er utfordrende å måle effekten av, og evaluere resultater av, slikt arbeid. Direkte årsak-virkningsforhold finnes i liten grad i dette landskapet. Evalueringsarbeidet knyttet til aktiviteter i Haugalandsløftet, og antakelser om effekter av arbeidet må derfor leses med forbehold. De negative konsekvensene av det en ikke gjør dersom en forsømmer seg, blir kanskje noen ganger tydeligere enn synligheten av det en faktisk gjør av positive tiltak? Resultatene av mange gode små og store systematiske valg over tid, vil likevel gi synlige gevinster for den som har kondis nok til kontinuitet over tid. Hva kan vi konkludere med, hva kan vi si noe om? Det en kan si noe sikkert om, er at arbeidet i regionen med utvalgte satsingsområder over tid har gitt felles drahjelp for implementering av det en har prioritert i hver kommune. Det har vært fokusert på forskningsbasert kompetanseheving som har nådd mange samtidig. Dette har medført stordriftsfordeler både faglig og økonomisk for kommunene. En forholdsvis lav driftskostnad har gitt mye tilbake i form av ekstern økonomisk og faglig støtte fra samarbeidspartnerne. Organiseringen av prosjektet med kommunale og interkommunale nettverk har også gjort deltakerkommunene mer attraktive som samarbeidspartnere for eksterne aktører. Nettverkene har blant annet gjort det mulig å etablere en vei inn for tilbud til beslutningstakere i kommunene. Dette har eksempelvis gjort det lettere å få felles tilbud om kompetanse og økonomisk støtte, som den enkelte kommune kanskje ellers ikke ville ha fått. Gjennomgående viser tallene at deltakerne har vært fornøyd eller svært fornøyd med mange av aktivitetene og kompetansehevingstilbudene i prosjektperioden. De som har deltatt systematisk i samarbeidet i og mellom tjenester og kommuner, slik intensjonen med prosjektet var, er mer fornøyde enn de som i større grad har deltatt på kursene etter mer tilfeldige valg. Påmeldingen til kursdager og lignende viser at flere skoler og barnehager enn tidligere velger skole- / barnehageomfattende kompetanseheving på kursdagene. Dette baseres på analyse av deltakerlister fra kursdager. Det er en svært positiv utvikling med tanke på å få god effekt av innsatsen. Mange uttrykker også at de i større grad enn tidligere er opptatt av implementering og av at ny kunnskap fra kurs og andre kompetansehevingstiltak skal gjenspeiles i bedre praksis. En ser ellers at de ansatte i kommunene vurderer sin kompetanse som god med hensyn til å vite hva de skal gjøre når de avdekker barns utfordringer, og at svært mange vurderer samarbeidet mellom ulike instanser som bedre enn for fem år siden. Dette er gode resultater med stor praktisk betydning for barn og unge, selv om en ikke er i mål med å utvikle bedre og mer sammenhengende tjenester.

19 Hva med spesialundervisningen - Har tallet gått ned? Omfanget av spesialundervisning er ikke redusert til landsgjennomsnittet i alle kommunene per tall for I så måte har en ikke som region lykkes fullt ut med denne målsettingen. De fleste kommunene har likevel redusert omfanget av antall barn som får spesialundervisning, og flere kommuner varsler at omfanget er på vei videre nedover. Nedgang i antall barn som får spesialundervisning er ikke i seg selv positivt. Vi må også kunne se at skole og barnehage har en praksis som inkluderer flere barn i det ordinære, og at kvaliteten på tilbudene er god. En må se helhetlig på kommunens muligheter for oppfølging, slik at en får gjort noe som virker for utsatte barn. Tallene for hvor stor andel timer spesialundervisning utgjør av antall lærertimer totalt, har gått opp i noen av kommunene til tross for fokus på å legge mer ressurser i det ordinære. Hver kommune må fortsatt ha fokus på å analysere egne resultater på dette området, i lys av egen innsats i prosjektperioden. Det er likevel verdt å merke seg at de som er godt kjent med arbeidet i Haugalandsløftet rapporterer at de har fått styrket den allmenne pedagogiske kompetansen, slik at flere barn/elever inkluderes i det ordinære tilbudet. Deltakelse i kompetansetilbudet via Haugalandsløftet kan altså se ut til å ha bidratt positivt. Resultatene av arbeidet i Haugalandsløftet på dette området bør vurderes over et lengre tidsperspektiv enn de fem årene prosjektet har vart, før en konkluderer om den antatte effekten. Kompleksiteten i å sammenholde ulike mål for å vurdere kvalitet og effekt av tiltak i skole og barnehage er svært høy, og går ut over det området denne rapporten kan ta mål av seg å dekke. Tabellen med Grunnskolepoeng fra perioden vil selvsagt ikke kunne gjenspeile om en har nådd målsettingen i Haugalandsløftet om bedre læringsutbytte for elever etter endt grunnskole. Tidsperspektivet er for kort til å trekke årsaks-sammenhenger på skoleresultater, og tallene er i denne sammenhengen mer som en ren statusrapport å regne. Tabellen tas likevel med som et supplement til øvrige tall fra offentlig statistikk for prosjektperioden. Forskjeller mellom grupper av respondenter Det understrekes at skillet mellom barnehage og skole som presenteres i resultatdelen ikke skal forstås som at skoleområdet har gjort en mye dårligere jobb enn barnehageområdet. Årsakene til ulik vurdering i spørreundersøkelsen kan være mange. I drøfting av resultatene i interkommunal gruppe ble det bl.a. fremhevet at barnehage har hatt flere samlende satsinger som har vedvart over tid, og hvor svært mange har deltatt på det samme tilbudet. Det kan ha medført at barnehagene er mer kjent med Haugalandsløftet som kompetanseleverandør. Skole har i tillegg til tilbudene via Haugalandsløftet hatt mange egne satsinger utenfor prosjektet i perioden, (Ungdomstrinn i Utvikling, Vurdering for læring, Respekt etc.), slik at opplevelsen av å være samlet om prosjektet Haugalandsløftet kanskje ikke har vært så tydelig for de ansatte i skolen? Det er forståelig at en har valgt å takke ja til gode satsinger, der det også følger med støtte til finansiering. En kan likevel anta at skole i

20 mindre grad enn barnehage har relatert utviklingsarbeidet sitt til Haugalandsløftet, og at resultatet for skoleområdet i prosjektet derfor fremstår som mer fragmentert enn for barnehagene. Forslag om store felles-satsinger på skoleområdet, har av ulike grunner ikke fått gjennomslag i prosjektet, med unntak av FoU-arbeidet knyttet til klasseledelse. Barnehageområdet har valgt å ha mer direkte aktivitet knyttet til felles utviklingsarbeid i Haugalandsløftet enn skoleområdet, eksempelvis via arbeidet i barnehagenettverket. Det kan også ha påvirket oppfatningen av nytteverdi, og det har med sannsynlighet påvirket arbeidet med kvalitet direkte i positiv retning. Barnehagenettverket og helsesøstrene i TInettverket er tydeligst på at arbeidet i Haugalandsløftet har hatt betydning for den faglige utviklingen og prioriteringer i driften i prosjektperioden. PP-tjenesten ser ut til å være en mer aktiv og attraktiv samarbeidspartner for barnehager og skoler enn før prosjektet startet. Det blir viktig for videre utvikling at det gjensidige ansvaret barnehage, skole og PPT har for å redusere spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp, vektlegges tungt også i fortsettelsen. Kommunene bør se nærmere på forskjeller mellom ledere og ikke-lederes vurderinger. Med sannsynlighet skyldes noen forskjeller at ledere i større grad enn enn øvrige ansatte tar del i utviklingsarbeidet, har tverrfaglige møter og har samtaler seg i mellom om kvalitetsutvikling. Det er vesentlig at lederne sjekker ut at kompetanseløft faktisk gir en gevinst lenger ute i organisasjonen, der hvor barn og unge er. Geografi som utfordring For noen av kommunene ble det en utfordring med lang reisevei for å delta på tilbudene i Haugalandsløftet. Tilbudene var spredt i regionen på de interkommunale kursdagene, men kurs med antatt størst popularitet ble lagt til de mest folketette områdene av hensyn til at det samlet er mer ressurskrevende å transportere flere hundre kursdeltakere til steder som ikke er så folketette. De siste månedene av prosjektperioden åpnet det seg mulighet for å strømme foredrag fra ett av forelesningsstedene i Haugesund. Det ble gjennomført en forelesning våren 2017 som ble overført til flere av kommunene på storskjerm i egnede lokaler i hver kommune. Dette var vellykket, og det hadde utgjort en stor forskjell for kommunene med lengst reisevei til Haugesund og Tysvær om denne tekniske muligheten hadde vært til stede gjennom hele prosjektperioden. Systematikk og utholdenhet som metode Haugalandsløftet er en måte å fremme systematikk på. Systematikk er et område som mange kan mye om, men som likevel i praksis ofte er for dårlig ivaretatt i enhetene i kommunene. Det kan være mange årsaker til dette, men det er nødvendig at noen har et spesifikt ansvar for å holde utviklingsplaner oppe i oppmerksomheten til de ansatte. Kommunene rapporterer at Haugalandsløftet har bidratt til å holde fokus på kvalitets- og utviklingsarbeidet innenfor oppvekst- og opplæringsområdet. Samarbeidspartnerne i Haugalandsløftet har samordnet mye av sine ressurser til kommunene via prosjektet. Denne

21 formen for systematikk bidrar til en bedre utnyttelse av ressursene både for samarbeidspartnerne og for kommunene. Det fremmer også i større grad en langsiktig tenkning slik at kommunene ikke hopper på tilbud om kompetanseløft, men tar beslutninger på hvilke områder en trenger mer kompetanse og tenker regionalt i satsingen. Da legger en grunnlag også for samhandling i nettverk på tvers av kommuner. I Haugalandsløftet har det vært en styrke å jobbe som region, men også anstrengende for de involverte. Det er utfordrende å finne ansvarsfordeling med tanke på fremdrift og innhold, når en så stor sammenkobling av organisasjoner skal finne ut av det sammen. Det har derfor vært en prosess som har vært krevende for deltakerne. Hva er felles for de kommunene som har hatt mest suksess med prosjektarbeidet sitt? Grad av forpliktelse og ledernes evne til å engasjere og involvere seg selv og de ansatte som jobber tett på barn og unge, er avgjørende for å lykkes i et prosjekt som dette. Tiltak igangsatt i kommunene må være forskningsbasert. Prosjektet tilbød ingen felles oppskrifter, men det ble gitt felles tilbud om kurs og oppfølging som kommunene kunne benytte seg av, i tillegg til at strategier ble lagt i fellesskapet i interkommunal gruppe. De som har lykkes best har valgt målrettet og systematisk hvilke aktiviteter de ønsket å delta på, ut i fra sitt behov. De har også hatt fokus på et kollektivt kompetanseløft på tvers av tjenester. Det har generelt tatt tid å etablere felles forståelse. Kontinuitet og evne til å holde ut, har derfor hatt stor betydning. Kommunene har jobbet med å bygge kapasitet i sin organisasjon, forstått som ferdigheter, kunnskap, motivasjon og holdninger som er nødvendige for å implementere innovasjon. Det setter store krav til systematikk fra kommunenes side, og en kommunal plan for aktiviteter i prosjektet har vært vektlagt. Det har vært vesentlig for kommunene å integrere aktiviteten i Haugalandsløftet i øvrige gjøremål. Det har vært av betydning at medlemmene i de kommunale gruppene har tatt et særlig ansvar for å tydeliggjøre mål og oversette hvordan Haugalandsløftet henger sammen med det en ellers gjør. Innsatsen i Haugalandsløftet måtte få synlige konsekvenser for praksis, og disse måtte være kjent for alle involverte. De kommunene som har hatt best utbytte av innsatsen, har hatt ledere som gjennom hele prosjektperioden har etterspurt konsekvenser av arbeidet på de arenaene der barna oppholder seg. Det bør være interessant for evalueringen av prosjektet at de som rapporterer best kjennskap til Haugalandsløftet, også er de som vurderer seg mest kompetente på områdene de blir spurt om i spørreundersøkelsen. En skal som skissert over være forsiktig med å trekke årsaksslutninger i denne sammenhengen. Etter som tallene er gjennomgående, bør en likevel kunne si at dette resultatet indikerer at de som over tid har investert systematisk oppmerksomhet og arbeid mot de aktuelle satsingsområdene i Haugalandsløftet, ser positive resultater av dette.

22 Hvordan sikre at godt samarbeid bevares og videreutvikles? Skoleeiernettverket for Nord-Rogaland, NordR, har foreslått at nettverkene for Skoleeier, Barnehage, PP-lederne og Helsesøstertjenesten samles minst en gang årlig for et felles fokus på tverrfaglige emner, som eksempelvis psykisk helse og systemarbeid mellom PPT/barnehage og PPT/skole. Det er foreslått at hvert nettverk utpeker to representanter til et arbeidsutvalg som tar ansvar for planlegging av felles samling(er). Møtene bør inneholde fokus på erfaringsdeling, fagutvikling og kompetanseheving. Hensikt og innhold i møtene må avklares nærmere. NordR vil ta initiativ til å innkalle til det første arbeidsutvalgsmøtet. PP-lederne og Kommunalt barnehageeierforum Rogaland, Nettverk Nord og Helsesøstertjenesten (v/ TI-utvalget) gir sin tilslutning til forslaget fra NordR. Arbeidsutvalget som opprettes gir retning for omfanget av samarbeidet, slik nettverkene finner det hensiktsmessig. Nettverkene tar ut over dette kontakt med hverandre ved behov for drøftinger. Nettverk Nord gir i denne sammenhengen uttrykk for ønske om å møte PPlederne regelmessig for samarbeid og fagdiskusjon. En evt. videreføring av formalisert regionalt samarbeid om oppvekstområdet, må ta utgangspunkt i vedtak i hvert kommunestyre når rapportering fra prosjektet Haugalandsløftet gjennomgås der.

23 Vedlegg: Et utvalg aktiviteter i Haugalandsløftet i perioden : Interkommunale kursdager for ansatte i skolene på Haugalandet, 2 hvert skoleår. Ansatte fra andre faggrupper på tvers av arbeidssted har deltatt på relevante tema : Interkommunale kursdager for ansatte i barnehagene på Haugalandet, 1 hvert skoleår. Ansatte fra andre faggrupper på tvers av arbeidssted har deltatt på relevante tema : Minikurs og veiledning fra Statped og BUP Helse Fonna til ansatte i kommunene : FoU-prosjekt relasjonsbasert klasseledelse for 9 skoler fra ulike kommuner, i regi av Senter for Praksisrettet Utdanningsforskning, Høgskolen i Hedmark : Nordplus Horizontal project SPEDUREG Aren t we all special. Nordisk/baltisk prosjekt om inkludering i barnehage og skole i samarbeid med HSH og Statped vest : Flere MI-kurs i prosjektperioden i regi av KoRus Vest Stavanger tilbud om MIopplæring for alle nivå, bl.a. kurslederkurs for å gjøre kommunene i stand til selv å drive opplæring og veiledning på tema. Det drives også et MI-nettverk i regi av KoRus. Januar 201: Samling med fylkesmannen i Rogaland på tema Spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning: Hva innebærer retten? Hva er kravene til saksbehandlingen? : Interkommunalt nettverk knyttet til Tidlig innsats fokus på psykisk helse og rusforebyggende arbeid 2 møter per semester i prosjektperioden August 201: Kursdag med Ingrid Fylling for PPT og skoleledere på tema Drivere i spesialundervisning Fra 201: Interkommunalt nettverk for barnehageansvarlige og ressurspersoner innen barnehageutvikling i kommunene. Fire møter i året med fokus på kunnskapsutvikling og erfaringsdeling samt innspill på aktuelle fokusområder i Haugalandsløftet. Fra 201: KLARE-nettverket for PPT ble videreført i samarbeid med Haugalandsløftet. Kompetanseutveksling og helhetlig tenkning om autismespektervansker. Det har vært arrangert en fagdag årlig for alle ansatte som jobber med denne målgruppen. Foreldrene har også deltatt her : Være sammen for barnehagene: veilederkurs og 1 ressursveilederkurs er gjennomført med deltakere fra 9 av kommunene i Haugalandsløftet : Kurs i Tverrfaglig samarbeid og taushetsplikten er gjennomført årlig. Dette tilbys kommunene ved et samarbeid mellom Fylkesmannen i Rogaland, Fylkesmannen i Hordaland, KoRus Vest Stavanger/Bergen, Haugalandsløftet og Helse Fonna Fra 201: Nettverk for PP-tjenesten med Statped og BUP for drøfting av saker og kompetanseutveksling. Fra 201: Barn i Rusfamilier i regi av KoRus Vest Stavanger. 5 kommuner i Haugalandsløftet deltok i denne tverrfaglige satsingen.

24 201: To kursdager med dr. Avis Glaze med fokus på arbeidet med skoleutvikling og elevfokus i Ontario. 2014: To dager med James Nottingham. Dag 1 Visible learning i praksis for lærere og ansatte i PPT. Dag 2 for ansatte i PPT og ledere i barnehage og skole på tema Ledelse i barnehage og skole, med særlig fokus på systemtenkning og strategi. 201: Fire dagers opplæring for alle ansatte i PPT i systemrettet arbeid, teorigrunnlag og praktiske ferdigheter v/ Senter for Praksisrettet Utdanningsforskning, Høgskolen i Hedmark. Forskningsbasert kunnskap om utviklingsarbeid og pedagogisk praksis. PPT sitt kompetanseløft innebærer fokus på mer lik praksis ved PP-kontorene i regionen. 2014: Kursdag for skoleledere, skoleeier og PPT med Lars Myhr, SePU - Hva kan PPT og skolen gjøre sammen for å inkludere flere barn i det ordinære opplegget i skolen? 2015: Barnehagekonferansen på Haugalandet med ca 1500 deltakere : Prosjekt skolefravær: Fagdager med fokus på kunnskap på tema og tiltak, rutiner, planer, implementering og kvalitetssikring av arbeid på dette området. Haugalandsløftet i samarbeid med Fylkesmannen i Rogaland, Fylkesmannen i Hordaland, KoRus Stavanger, Helse-Fonna HF, KoRus Bergen og skolefraværsprosjektet i Karmøy kommune. Barnehagene er med i prosjektet med både forebyggings og tiltaksperspektiv Kursdag for lærere med James Nottingham om Inkludering og tilpasning. Oppfølging av tema fra høsten 2014: Hvordan skape aktiv læring og refleksjon i klasserommet? : Barn som pårørende med fokus på mer kunnskap og bedre samhandling mellom kommunene og helseforetaket. Fagdager med fokus på kunnskap på tema og tiltak, rutiner, planer, implementering og kvalitetssikring av arbeid på dette området arrangert av Haugalandsløftet i samarbeid med Helse-fonna, Barns Beste, KoRus Vest Stavanger og FOUSAM Helsetorgmodellen : Vold i nære relasjoner. Kursdager arrangert i samarbeid bl.a. med RVTS og KoRus vest Stavanger Prosjekt Relasjonsbasert klasseledelse i regi av SePU, Høgskolen i Hedmark er igangsatt for åtte skoler i tre av kommunene : Tilbud om kursdager for ledere med Pål Roland, UiS, bl.a. om implementering og organisasjonsutvikling : Intensivering av det forpliktende samarbeidet mellom barnehage, skole og PPT for å redusere spesialundervisning og øke andel systemarbeid fra PPT sin side : Prosjekt De yngste barna v/ Line Melvold for barnehagene i 5 av kommunen : Flere kursdager om Psykologisk førstehjelp, inkl. oppfølging av veiledningsgrupper v/solfrid Raknes

25 Haugalandsløftet er et forskningsbasert kompetansehevingsprosjekt som primært har vært rettet mot barnehage, skole og PPT, samtidig som alle kommunale tjenester som har kontakt med barn og unge har deltatt i arbeidet. Operativ fase har vært i perioden mars 2012 august kommuner på Haugalandet har samarbeidet om prosjektet: Rogalandskommunene Karmøy, Haugesund, Utsira, Bokn, Tysvær, Vindafjord, Suldal og Sauda, samt Hordalandskommunene Sveio og Etne. I tillegg har Statped vest, KoRus Vest Stavanger, Høgskolen Stord/ Haugesund (nå HVL) og Helse Fonna, BUP vært faste samarbeidspartnere og bidragsytere