Forslag til felles barnevernstjeneste for Finnøy, Randaberg og Rennesøy. Utredning fra arbeidsgruppen
|
|
- Bente Knudsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forslag til felles barnevernstjeneste for Finnøy, Randaberg og Rennesøy Utredning fra arbeidsgruppen 8. januar 2014
2 Innhold: SAMMENDRAG OPPDRAG OG MANDAT BARNEVERNSTJENESTENE Barnevernets hovedoppgaver Nærmere om ansvarsforholdene De ulike fasene i en barnevernsak Endringer i barnevernloven - mer ansvar til kommunene Krav til kompetanse og kapasitet og signaler om interkommunalt samarbeid ERFARINGER MED INTERKOMMUNALT SAMARBEID Nasjonale erfaringer Erfaringer fra etablerte ordninger Eksterne evalueringer KOMMUNENES BARNEVERNSTJENESTER I DAG Finnøy Rennesøy Randaberg Nøkkeltall fra barnevernsstatistikk KOSTRA-tall oppsummering FORDELER OG ULEMPER VED SITUASJONEN I KOMMUNENE Kompetanse, kapasitet og fagmiljø Habilitet og nærhet Tverrfaglig samarbeid Støttefunksjoner og kontorer Vurdering VERTSKOMMUNEMODELLEN BESKRIVELSE Innledning Verskommunemodellen legger til rette for myndighetsoverføring Administrativ og politisk vertskommunemodell Deltakernes politiske ansvar Samarbeidskommunenes styringsmuligheter Samarbeidsavtale som grunnlag for samarbeidet FORSLAG TIL SAMARBEIDSMODELL FOR FINNØY, RENNESØY OG RANDABERG Oppgaver for samarbeidet Samarbeidsmodell Mål og rammer for samarbeid Vertskommune Kontorløsning Finansiering Tverrfaglig samarbeid Bygningsmessige forhold Behov for justering og tilpasninger... 36
3 7.10 Forslag til samarbeidsavtale EGENSKAPER OG KONSEKVENSER Barnevernstjenesten Politisk ansvar og styring Administrativt ansvar og styring Økonomi Medarbeiderne Overgangsutfordringer Prosess etter et ev prinsippvedtak VEDLEGG DIVERSE STATISTIKK... 43
4 Sammendrag Tema og problemstilling Rapporten beskriver og drøfter egenskaper og konsekvenser av å innføre helhetlig formalisert samarbeid i form av en vertskommunemodell for barnevernstjenestene mellom Finnøy, Rennesøy og Randaberg kommuner. Rapporten legger også fram et forslag til felles barnevernstjeneste for kommunene. Om barnevernstjenesten Hovedoppgaven til barnevernet er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Den nye barnevernloven fra 2013 understreker barns rettigheter og rettssikkerhet i barnevernet og forsterker kommunenes ansvar. Loven stiller store og klare krav til kapasitet, kompetanse og utførelsen av tjenesten. Det er de faglige hensyn som skal styre tjenesten, mens det lokalpolitiske spillerrommet ligger å legge til rette for best mulige rammer for brukerne og tjenestens oppgaveutførelse. Erfaringer med interkommunalt samarbeid Mange kommuner har etablert et vertskommunesamarbeid om barnevern. Evalueringer av interkommunalt barnevern oppsummerer med: - Styrkede og mer stabile tjenester. - Økning i antall saker - Styrket rettsikkerhet - Mindre inhabilitet - Fortsatt tilgjengelige tjenester Samtidig peker evalueringer på utfordringer. Spesielt kan det fremheves at vertskommunemodellen kan føre til svakere forankring av barnevernets arbeid i de kommunene som ikke er vertskommune og nødvendig tverrfaglig samarbeid blir mer krevende. Evalueringer viser videre at interkommunalt samarbeid krever grundig planlegging og må forankres godt blant ansatte og i kommunenes administrative og politiske ledelse. Det må skapes felles forståelse av hva man ønsker å oppnå med et samarbeid. Status for barnevernstjenestene Situasjonene knyttet til tilgjengelig kompetanse og kapasitet har i varierende grad vært svært utfordrende for Rennesøy og til dels kritisk for Finnøy over lengre tid. Selv om barnevernstjenesten arbeider godt innenfor de rammebetingelser som er satt for tjenestene, er fagmiljøene små og sårbare. Dette sammen med hensynet til nødvendig avstand mellom tjenesten og innbyggerne i lys av krav til habilitet og behovet for en lav terskel for bekymringsmeldinger, gjør at arbeidsgruppen mener 1
5 kommunene bør vurdere et helhetlig samarbeid mellom kommunene med felles barnevernstjeneste. Tjenesten i Randaberg står ikke overfor de samme utfordringene mht fagmiljøer og habilitet som Finnøy og Rennesøy, men har utfordringer når det gjelder bygningsmessige forhold og merkantile støttetjenester. Mål og rammer for samarbeid Ved etablering av en felles barnevernstjeneste skal samarbeidet bygge på likeverd mellom de tre samarbeidskommunene. Målet for samarbeidet skal være å styrke kvaliteten og habiliteten til barnevernstjenesten for innbyggerne i alle tre kommuner, og styrke kommunenes evne til å møte nye krav som følge av ny barnevernslov. Ny felles barnevernstjeneste skal: - Bygge mer robuste fagmiljøer med kapasitet og kompetanse til å ivareta innbyggernes barnevernfaglige rettigheter og gi grunnlag for økt spesialisering og mer effektiv ressursbruk. - Gjøre kommunene bedre i stand til å møte de krav som barnevernloven stiller til mangfold, differensiering og omfang av gode hjelpetiltak enn hva som vil være tilfelle med å fortsette med dagens modell med tre kommuner. - Styrke habiliteten til barnevernstjenestens arbeid. - Utøves i nærhet til den enkelte bruker. - Ivareta hensynet til tverrfaglighet og tidlig innsats i samarbeid med de øvrige kommunale tjenester. - Ivareta hensynet til oversikt og politisk kontroll for deltakerkommunene. Forslag til vertskommunemodell Oppgaver Kommunenes ansvar for barneverntjenesten slik disse er definert i barnevernloven i sin helhet inngår i samarbeidet. I tillegg bør det vurderes om ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere skal inngå i samarbeidet. Samarbeidsmodell Det etableres administrativt vertskommunesamarbeid etter kommunelovens bestemmelser som tilsvarer den organisasjonsform som de fleste øvrige kommuner benytter. Vertskommune Randaberg bør velges som vertskommune. Randaberg har i dag et betydelig fagmiljø og vil ut fra sin størrelse være den mest naturlige vertskommunen. Samlet sett vil en slik løsning innebære minst omstillingskostnader og berøre færrest ansatte i tjenestene. Arbeidsgruppen har vurdert Rennesøy kommune, men anbefaler ikke enn slik løsning hovedsakelig ut fra faglige begrunnelser. 2
6 Samarbeidsforum Det etableres et samarbeidsforum bestående av rådmennene eller den rådmannen bemyndiger. Samarbeidsforumet møtes 2 ganger per år. Forumet har ingen formell myndighet, men skal gi mulighet for f eks informasjonsutveksling, løpende evaluering, tilrettelegging for tverrfaglig samarbeid og drøfting av større strategiske saker som ev også tas opp i det enkelte kommunestyre. Kontorstruktur Hovedadministrasjonen for barnevernstjenesten bør ligge i Randaberg. Tjenesten utøves i hovedsak ikke i form av at brukerne oppsøker barnevernet til faste kontortider. Likevel foreslås det at Rennesøy og Finnøy skal stille kontor til rådighet slik at arbeidet i forhold til for eksempel tverrfaglige samarbeidsmøter, hjemmebesøk og samtaler kan foregå i den kommunen barna bor. Fordeling av kostnader Kostnader knyttet til tiltak i og utenfor hjemmet belastets den kommune barnet hører hjemme i. 20 pst av kostnadene til driften av barnevernet fordeles likt mellom kommunene og 80 pst etter antall barn i aldersgruppen 0-17 år. Kostnader knyttet til enslige mindreårige asylsøker belastes bostedskommunen. Tverrfaglig samarbeid Ved ev etablering av en felles barnevernstjeneste, må det tverrfaglige samarbeidet med øvrige sektorer som fortsatt ligger i kommunene sikres. Dette gjelder for eksempel sosialtjenestene, barnehager og skole. Erfaringer viser at det bør må etableres faste arenaer mellom barnevernstjenesten og kommunene bl.a. på ledernivå. Det må nedlegges mye arbeid i startfasen for å etablere og informere om tverrfaglige samarbeidsrutiner. Bygningsmessige forhold Per i dag har ikke Randaberg egnede lokaler til å kunne huse en felles barnevernstjeneste. Vertskommunesamarbeidet med mange av de tilhørende gevinster, kan likevel etableres uten at de bygningsmessige forhold er klare fra første dag. Men en må likevel raskt få en løsning med felles lokaler for å ta ut hele potensialet for en felles tjeneste. Evaluering Samarbeidet bør evalueres i lys av formålet med tjenesten etter to års drift Egenskaper og konsekvenser for barnevernstjeneste Mulige fordeler Fagmiljøet for barnevernstjenesten vil bli betydelig større i dag og vil bli en tjeneste bestående i størrelsesorden årsverk med bedre kapasitet og kompetanse enn i dag. En større og mer robust tjeneste vil legge til rette for kompetanseheving og spesialisering på utvalgte områder. Erfaringsmessig vil 3
7 rekruttering også bli lettere. Et fagmiljø med forsterket kapasitet og kompetanse vil lettere kunne ivareta brukernes rettigheter etter barnevernsloven. En større tjeneste som dekker flere innbyggere vil redusere problematikken knyttet til habilitet og kjennskap og vennskap. Terskelen for å melde inn bekymringsmeldinger vil antagelig bli lavere, noe som er svært ønskelig da barnevernet er avhengig av omkringliggende samfunns årvåkenhet. Gevinsten når det gjelder fagmiljøer og habilitet vil antagelig bli sterkest for de to minste kommunene, da Randaberg i dag allerede har en robust tjeneste. En større barnevernstjeneste vil legge grunnlag for uttak av stordriftsfordeler når det gjelder merkantile tjenester og vil antagelig også redusere behovet for kjøp av tjenester fra private da kommunene selv i større grad vil inneha kompetanse. Mulige ulemper For innbyggerne i Rennesøy og Finnøy kan den fysiske avstanden til barnevernets hovedkontor bli noe lenger. Imidlertid vil løsningen med kontorer i alle kommuner redusere ev avstandsproblematikk. Det tverrfaglige samarbeidet med for eksempel skole, barnehage og sosialtjenesten i kommunen vil kunne bli mer ressurskrevende og komplisert både for barnevernstjenesten og tjenestene i de tre kommunene. Imidlertid legges det opp til ordninger for å avbøte problematikken. Barnevernstjenesten blir større og avstanden mellom ledelse og ansatte kan bli større. Fleksibiliteten og korte avstander som kjennetegner små organisasjoner kan reduseres. Arbeidsgruppen understreker at samarbeid ikke automatisk vil føre til for eksempel kompetanseheving. Uthenting av denne typen gevinster krever systematisk arbeid over lang tid. Behovet for støttetjenester og felles IKT må ses grundig på i perioden etter prinsippvedtak. Politisk ansvar og styring Alle tre kommunestyre vil ha et overordnet ansvar for at deres innbyggere får de ytelser og tjenester som de etter loven har krav på, tilsvarende som folkevalgte har når oppgaver delegeres til egen administrasjon. Ansvar forutsetter at kommunestyrene har tilstrekkelig informasjon om barnevernstjenesten slik at de kan vurdere tjenesteproduksjonen. På denne bakgrunn er det bl.a. krav til at vertskommuneavtalen skal inneholde rutiner for hvordan deltakerne skal orienteres om driften og utviklingen av barnevernstjenesten. Samtidig skal det påpekes at barnevernstjenesten og saksgangen i barnevernet i stor grad er rettighetsfestet og styrt av faglige hensyn. Barnevernstjenesten faglige autonomitet er sterk uavhengig om tjenesten er organisert som et samarbeid eller ikke. Det lokalpolitiske spillerrommet ligger å legge til rette for best mulige rammer for brukerne og tjenestens oppgaveutførelse og å ivareta ombudsrollen. For samtlige tre kommunestyrer vil ansvaret for tilrettelegging og rammer måtte skje mer indirekte gjennom samarbeidsavtalen og oppfølgingen av denne. Ønskede prioriteringer eller nysatsninger for barnevernet vil ikke kunne bestilles 4
8 av en av kommunene alene, men vil kreve enighet fra alle parter. Gitt at premisset i samarbeidsavtalen om rutiner for orientering av kommunestyrene, vil det i prinsippet ikke være noen forskjeller mellom samarbeidskommunenes og vertskommunenes mulighet for å ha oversikt og ivareta hensynet til overordnet politisk styring. I tillegg skal det nevnes at loven peker på muligheten for tilbaketrekking av delegasjon og at det åpnes for muligheten for at samarbeidskommunene kan instruere og gjøre om vedtak fattet i vertskommunen. Imidlertid er det formelt sett rådmannen i samarbeidskommunen som har fått delegert denne myndigheten. Administrativt ansvar og styring For vertskommunen innebærer samarbeidet en betydelig økt ansvar for flere innbyggere og nytt personale. Rådmann og felles barnevernsleder vil også få ansvaret for organiseringen og den løpende driften av barnevernstjenesten. Administrativt skal det legges opp til enhetlige fagsystemer og det skal utvikles en felles kultur og kjøreregler i barnevernstjenesten. Vertskommunen vil måtte utvikle rutiner for informasjon overfor samarbeidskommunene og rutiner for økonomisk oppgjør og budsjetter må utvikles. Det er rådmennene i samarbeidskommunene som etter instruks fra kommunestyrene, har ansvaret for å følge opp og være informert om driften og utviklingen av barnevernstjenesten i vertskommunen. Det innebærer også å sørge for å holde eget kommunestyret orientert. Formelt er det også rådmannen i samarbeidskommunen som har instruksjons- og omgjøringsmyndighet overfor vertskommunen. Økonomi Hensikten med et ev samarbeid er ikke å spare penger, men å utvikle tjenesten til beste for brukerne. Imidlertid kan en felles barnevernstjeneste kan ta ut stordriftsfordeler knyttet til merkantile tjenester og støttefunksjoner. En felles tjeneste kan også redusere behovet for kjøp av tjenester fra private og BUF-etat. Samtidig vil etablering av felles tjeneste innebære oppstarts- og utviklingskostnader. Slike kostnader kan kommune søke å dekke gjennom de midler fylkesmannen fordeler knyttet til kompetanse- og samhandlingstiltak og skjønnsmidler. Konsekvenser for medarbeiderne For arbeidstakerne innebærer en vertskommunemodell at de ansatte i samarbeidskommunene blir ansatt i vertskommunen. Dette innebærer virksomhetsoverdragelse med de retter og plikter som følger av arbeidsmiljøloven kap
9 1 Oppdrag og mandat Både Randaberg og Rennesøy har behandlet spørsmålet om utredning/prosess om utvidet interkommunalt samarbeid innen barnevern, i egne saker. Finnøy har ikke hatt dette som egen sak, men initiativet fra ordføreren er bredt forankret politisk. Kommunene ved varaordfører i Randaberg, varaordfører i Rennesøy og ordfører i Finnøy drøftet utgangspunktet for utredningen/prosessen på møte 28. september 2012, jf. referat: Alle kommunene ønsker et samarbeid men med litt ulike tilnærminger, Finnøy og Randaberg ønsker å gå videre i en prosess rundt vertskommune, en modell Rennesøy i utgangspunktet ikke ønsket. Det ble formidlet at det var et sterkt ønske fra Randaberg kommune og Finnøy kommune at Rennesøy kommune var med videre i en prosess i forhold til vertskommunemodellen. Viktige områder er å få en avklaring på ansvar/oppgaver, lokalisering og økonomi knyttet til en vertskommunemodell. Rennesøy kommune konkluderte med at de ønsker å delta i denne prosessen, men at prosessen må ta høyde for at en ikke har konkludert i forhold til organisering og lokalisering. Det er på denne bakgrunn lagt til grunn at kommunene sammen skal utrede og vurdere et utvidet interkommunalt samarbeid om barneverntjenestene i de tre kommunene med utgangspunkt i vertskommunemodellen. Formålet med initiativet er å vurdere, og eventuelt iverksette, en ny organiseringsog samarbeidsmodell som vil styrke barneverntjenestene i de tre kommunene og slik bidra til bedre tjenester til innbyggerne. Utredningsarbeidet skal vurdere fordeler og ulemper ved vertskommunemodellen og skal resultere i et dokument med vurderinger og anbefalinger om vertskommunemodellen. Dokumentet skal være grunnlaget for en prinsippsak som legges fram for politisk behandling i de tre kommunene. I mandatet for arbeidet av 4. desember 2012 fremheves følgende prinsipielle forhold som skal utredes: - Nærhet til innbyggerne - Samhandling og integrering med det øvrige kommunale tjenesteapparat. Forebygging og tidlig innsats - Politisk og administrativ styring av barnevernstjenestene - Barnevernfaglige gevinster. Videre heter det i mandatet at følgende temaer skal utredes på et overordnet nivå: - Økonomi - Arbeidsrettslige problemstillinger - Lokalisering Andre spørsmål knyttet til tilgjengelighet og organisering. 6
10 Organisering av arbeidet Opprinnelig var det etablert en styringsgruppe og en arbeidsgruppe for utredningsarbeidet. Styringsgruppen ble sammensatt av følgende. - Randaberg: Varaordfører Jarle Bø og tjenestesjef Svein Olav Kristiansen - Rennesøy: Ordfører Dagny Hausken og kommunalsjef Lillian Ydstebø - Finnøy: Ordfører Gro Skartveit og rådmann Helene M Ohm Arbeidsgruppen ble sammensatt av følgende: - Randaberg: Barnevernsleder Jone Skjelbred - Rennesøy: Kommunalsjef Lillian Ydstebø og barnevernsleder Jorunn Seglem Asbjørnsen - Finnøy: Barnevernsleder Kim Elisabeth Wiik og rådmann Helene M Ohm (leder for arbeidsgruppen). Arbeidsgruppen har hatt det operative ansvaret for utredningsarbeidet. Jørund K. Nilsen fra NIVI analyse har bistått arbeidsgruppen i arbeidet. Styringsgruppen fikk 26. august 2013 forelagt og ga tilbakemeldinger på utkast til rapport. Styringsgruppen bestemte samtidig å legge ansvaret for denne rapporten til arbeidsgruppen. 2 Barnevernstjenestene 2.1 Barnevernets hovedoppgaver Barnevernets ansvar og oppgaver er regulert av barnevernloven. Hovedoppgaven til barnevernet er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Denne oppgaven innebærer både å ivareta barns omsorgssituasjon når foreldrene svikter, og å hjelpe barn og ungdom med alvorlige atferdsvansker. Når barnevernet setter i verk et tiltak, skal barnevernet legge avgjørende vekt på å gi hjelp som er til barnets beste. Kommunen skal etter barnevernloven følge nøye med i de forhold barn lever under og finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer. En del av barnevernets generelle forebyggingsansvar innebærer å bidra til at andre tjenester ivaretar barns interesser. For at barnevernet skal kunne gi barn rett hjelp på et tidlig tidspunkt, er barnevernet avhengig av et godt samarbeid med andre tjenester, som blant annet helsestasjon, barnehage, skole, arbeids- og velferdstjeneste og politi. Barnevernet er avhengig av at disse tjenestene melder fra om eventuell bekymring for et barn. 7
11 Barneverntjenesten skal sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien der barnet på grunn av forhold i hjemmet har særlig behov for det. Hjelpen kan gis i form av råd, veiledning og hjelpetiltak. Hjelpetiltak kan også gis ungdom etter fylte 18 år og fram til de fyller 23. Barneverntjenesten har også et ansvar for å gripe inn dersom tiltak i hjemmet ikke er tilstrekkelig for å ivareta barnets behov for trygghet og utvikling. Barneverntjenesten kan da for en periode, og i samråd med foreldrene, formidle plass i fosterhjem, i sentre for foreldre og barn eller i institusjon. Dersom et barn skal plasseres utenfor hjemmet uten foreldrenes samtykke, må det treffes vedtak om dette i fylkesnemnda etter forslag fra kommunen. Også omsorgstiltak kan gis ungdom etter fylte 18 år. 2.2 Nærmere om ansvarsforholdene Kommunens ansvar Kommunene er ansvarlig for å utføre de oppgaver etter barnevernloven som ikke er lagt til et statlig organ. Alle kommuner skal ha en barneverntjeneste som utfører det daglige og løpende arbeidet. Dette innebærer blant annet en plikt til å iverksette tiltak når vilkårene i loven er oppfylt. Barneverntjenesten skal foreta undersøkelser, treffe vedtak etter loven eller forberede saker for behandling i fylkesnemnda. Barneverntjenesten skal videre iverksette tiltak og følge opp barna og familiene. Barnevernstjenesten står i en særskilt og selvstendig posisjon i kommunens administrasjon fordi barnevernslederen (ev barnevernslederen for samarbeidskommunene) får delegert det faglige ansvaret for kommunenes oppgaver etter barnevernloven direkte fra kommunestyrene. For de øvrige sektorer i kommunene er det ansvaret delegert til rådmannen, som selv avgjør hvilke fullmakter som skal videredelegeres til kommunalsjefer og øvrig administrasjon. Statens ansvar De regionale barnevernmyndighetene (Bufetat) skal bistå barneverntjenesten i kommunene med plassering av barn utenfor hjemmet, og bistå kommunene med rekruttering og formidling av fosterhjem. Bufetat har også ansvar for at fosterhjemmene får opplæring og veiledning. Etaten har videre ansvar for etablering og drift av institusjoner og for godkjenning av private og kommunale institusjoner som benyttes etter barnevernloven. Fylkesmannen fører tilsyn med barnevernvirksomheten i den enkelte kommune. Det innebærer at fylkesmannen påser at kommunene utfører oppgavene etter barnevernloven og sørger for at kommunene får råd og veiledning. Fylkesmannen fører også tilsyn med barneverninstitusjonene. Fylkesmannen er klageinstans for enkeltvedtak barneverntjenesten fatter etter barnevernloven. Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker er et domstolslignende forvaltningsorgan som har avgjørelsesmyndighet blant annet i omsorgsovertakelsessaker og i saker som gjelder tvangsinngrep overfor ungdom 8
12 med alvorlige atferdsvansker. Det er tolv nemnder i landet. Avgjørelser fattet av fylkesnemnda kan bringes inn for det ordinære domstolssystemet. Faktaboks 2.1: Kommunenes oppgaver etter barnevernloven Gjennomgå og avklare bekymringsmeldinger Igangsetting av undersøkelser i familier de får kjennskap til, som kan omfattes av barnevernloven Oppfølging av undersøkelsene med råd og veiledning der dette er nødvendig, Iverksetting av tiltak der vedtaksmyndigheten ikke er lagt til Fylkesnemnda. Dette betyr at det kommunale barnevernet bare fatter vedtak om frivillige hjelpetiltak. Unntaket er akuttplasseringer. Oppfølging og avklaring av igangsatte tiltak Ivareta saksforberedelse og fremme forslag til vedtak for saker til Fylkesnemnda Iverksetting av vedtak Fylkesnemnda og følge opp barn og familie Godkjenne fosterhjem. Denne godkjenningen gis av barneverntjenesten i den kommunen hvor fosterhjemmet fysisk befinner seg. Tilsyn med fosterbarna som bor i kommunen Å drive generell forebyggende virksomhet. Kommunen skal følge nøye med på de forhold som barn vokser opp under, og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer. 2.3 De ulike fasene i en barnevernsak Melding til barnevernet En barnevernsak starter som regel med en melding til barneverntjenesten i den kommunen barnet oppholder seg. Meldingen kommer ofte fra familien selv, nærmiljøet, helsestasjonen, skolen, barnehagen eller politiet. Barnevernet skal innen en uke vurdere om meldingen skal følges opp med en undersøkelsessak, eller om saken skal henlegges. Undersøke meldingen Dersom barnevernet ut fra meldingen vurderer at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak, skal barneverntjenesten snarest undersøke dette. En viktig del av en undersøkelse er å innhente opplysninger fra andre forvaltningsorganer som kjenner barnets familie. Undersøkelsen kan føre til at saken henlegges, eller at barneverntjenesten går inn med tiltak. Hjelpetiltakene er frivillige Hjelpetiltakene er hovedsakelig frivillige. Grunnvilkåret for å sette inn tiltak er at barnet har et særlig behov for hjelp. 9
13 Plassering utenfor hjemmet Dersom det ikke kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak og dersom det for eksempel er alvorlige mangler med den daglige omsorgen barnet får, kan kommunen fremme forslag til fylkesnemnda om omsorgsovertakelse. Et barn kan plasseres i fosterhjem eller institusjon. Ved omsorgsovertakelse overtar barneverntjenesten ansvaret for omsorgen for barnet. Barneverntjenesten kan også fremme forslag til fylkesnemnda om at barn som har vist alvorlige atferdsvansker kan plasseres på institusjon uten samtykke. Fylkesnemnda vedtar å overta omsorgen Bakgrunnen for at fylkesnemnda vedtar å overta omsorgen for et barn kan være at det er alvorlige mangler ved den daglige omsorgen barnet får, eller at foreldrene ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring. Dette omfatter også barn som blir utsatt for mishandling eller andre alvorlige overgrep i hjemmet, eller dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet. Vedtak om samvær Dersom fylkesnemnda vedtar at omsorgen skal overtas, skal fylkesnemnda også fatte vedtak om samvær. Barneverntjenesten har plikt til å følge opp barnet Når det treffes vedtak om omsorgsovertakelse, har barneverntjenesten en plikt til å følge opp barnet. Dette oppfølgingsansvaret gjelder så lenge barnet er under barnevernets omsorg. Barneverntjenesten må gjennom sin oppfølging av barnet fortløpende vurdere om den omsorg og hjelp som gis er i tråd med barnets behov. Også foreldrenes utvikling skal følges. Om foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg, skal fylkesnemnda oppheve vedtaket om omsorgsovertakelse. Barnet vil likevel ikke bli tilbakeført dersom det har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet. Barneverntjenesten skal også oppnevne tilsynsfører for barn i fosterhjem. 2.4 Endringer i barnevernloven - mer ansvar til kommunene Ny barnevernslov som ble vedtatt av Stortinget våren 2013, jf Prop. 106 L ( ), innebærer endringer i barnevernloven som skal styrke barns rettigheter og rettssikkerhet i barnevernet. De fleste lovendringene trer i kraft fra Den nye loven tydeliggjør kommunenes ansvar og innebærer flere oppgaver for
14 kommunene. Det lovfestes at alle tjenester og tiltak etter barnevernloven skal være forsvarlige. Loven innebærer endringer i: - finansieringsordningen - ansvarsdelingen mellom nivåene i barnevernet - den faglige samhandlingen mellom stat og kommune på barnevernområdet Kommunene gis en mer sentral rolle gjennom økt finansieringsansvar for institusjonsplasser og presiseringer av kommunenes faglige autonomi. Statlig barnevern (BUF-etat) skal avvikle enkelte faglige støtteoppgaver for kommunene, som utredningstjenester og faglig rådgivning og veiledning i enkeltsaker. Dette må kommunene nå håndtere selv, ev gjennom kjøp av ekstern kompetanse. Nytt i loven er også at kommunen får et helhetlig ansvar for planlegging, gjennomføring og evaluering av tilsyn i fosterhjem, samt ansvar for opplæring av de som skal utøve tilsynet. Videre innebærer endringene tiltak som skal styrke barns rett til medvirkning og gi barn mulighet til å ha en særskilt tillitsperson. Barneverntjenestens oppfølging av barn under 18 år som sitter i varetekt eller gjennomfører fengselsstraff skal også styrkes. Det foreslås å lovfeste en plikt for barneverntjenesten til å holde jevnlig kontakt med kriminalomsorgen og barnet. Forslag til endringer i finansieringsansvaret vil ha betydelige administrative og økonomiske konsekvenser for staten og kommunene. Det heter i proposisjonen at departementet vil komme tilbake til merutgiftene som følger av de ulike forslagene i de årlige budsjettframleggene. Lovendringer som krever økte bevilgninger, vil ikke bli satt i kraft før det er budsjettmessig dekning for endringene. 2.5 Krav til kompetanse og kapasitet og signaler om interkommunalt samarbeid Barnevernspanelet ble nedsatt av regjeringen i 2010 som grunnlag for stortingsmeldingen om barnevern og ny barnevernslov. I rapporten fra panelet som ble avlevert i 2011 ble det foreslått at ingen barnevernstjeneste skal ha under 5 fagårsverk. I rapporten fra panelet heter det videre at: En minimumsnorm på fem fagårsverk vil innebære at langt flere kommuner enn i dag må inngå i samarbeidsordninger. Panelet anbefaler kommunesamarbeid der ansvar legges til en vertskommune. Dette begrunnes i ønsket om klare ansvarsforhold og beslutningsevne. Panelet er klar over at en slik løsning vil gi utfordringer i noen av de mest grisgrendte kommunene med store geografiske avstander. Vi mener slike utfordringer må løses i de konkrete tilfellene og ikke settes som hinder for en nødvendig reform. Regjeringen gikk ikke like lang når det gjelder normering av antall fagårsverk, men i barnevernsproposisjonen fra våren 2013 understrekes betydningen av forsvarlige tjenester, kapasitet og kompetanse i barnevernet. Det heter bl.a. følgende: 11
15 Barnevernets tiltak og tjenester skal ha høy kvalitet. Revisjons- og tilsynsrapporter gir eksempler på manglende kvalitet i barnevernets arbeid. Departementet foreslår å lovfeste krav til forsvarlige tjenester i barnevernloven. I tillegg vil departementet styrke kvaliteten gjennom bruk av nasjonale kvalitetsmål, faglige anbefalinger og kvalitetsindikatorer. Dette vil gi de ansatte tilgang til oppdatert fagkunnskap, og dermed styrke kvaliteten i barnevernets arbeid. I proposisjonen tar regjeringen opp interkommunalt samarbeid for å møte behovet for kompetanse og kapasitet i barnevernet. I proposisjonen peker regjeringen på spesielt små kommuners behov for samarbeid for å styrke fagmiljøene og tjenester. Departementet vil videreføre innsatsen for å legge til rette for at flere kommuner utvikler større fagfellesskap og mer robuste barneverntjenester. Interkommunale barnevernsamarbeid etter vertskommunemodellen skal prioriteres. Videre heter det: Kompetanse er avgjørende for å styrke kvaliteten i barnevernets arbeid. Gjennom interkommunalt samarbeid kan små barneverntjenester få større bredde i kompetansen og bedre tilgang på nødvendige tiltak. Departementet vil legge til rette for systemer som gjør at utsatte kommuner kan følges opp særskilt og stimulere til at flere kommuner inngår i interkommunalt samarbeid om barnevern. 3 Erfaringer med interkommunalt samarbeid 3.1 Nasjonale erfaringer I følge KS (2013) hadde om lag 190 kommuner samarbeid om barnevernstjenesten. De fleste av samarbeidsordningene har blitt etablert fra 2007 og kommuner har årlig blitt med i interkommunalt samarbeid om barnevernstjeneste. Flertallet av disse ordningene omhandler samarbeid om hele barnevernstjenesten etter kommunelovens bestemmelser og vertskommune. Imidlertid omfatter oversikten også en del løsere formalisert samarbeid og enkeltoppgaver innen barnevernet. Fordeler: Større fagmiljøer, kompetanse og habilitet I en rapport gjennomført for KS FoU, konkluderer Deloitte (2012) med at de tre viktigste årsakene til at kommunene deltar eller planlegger å delta i et interkommunalt samarbeid er: faglig miljø, kompetanse/fagkompetanse/bredere kompetanse og rekruttering. I samme undersøkelse heter det at 90 prosent av kommunene som deltar i et interkommunalt samarbeid synes samarbeidet fungerer godt og at det har bidratt til en bedre barnevernstjeneste. Flertallet av kommunene mener at samarbeidet har bidratt til et større fagmiljø og bedre tilgang på barnevernsfaglig kompetanse og at samarbeidet har bidratt til større avstand til personer i enkeltsaker det er positivt av habilitetsmessige årsaker. I prop. 106 L ( ) Endringer i barnevernloven vises det til evalueringer av interkommunalt barnevern som oppsummerer med at ansatte opplevde at 12
16 fagmiljøene ble styrket, og at samarbeidet førte til mer stabile tjenester. De syntes blant annet at det ble lettere å ta tak i tunge og vanskelige saker. Antallet saker økte når fagmiljøene ble styrket. Det interkommunale samarbeidet førte også til at brukernes rettsikkerhet ble styrket. Det ble lettere å unngå inhabilitet, og i følge de ansatte ble tilgjengeligheten til tjenesten i liten grad redusert, selv om barnevernet ble flyttet og samlokalisert med barnevernet i en annen kommune. Av kommunene som deltar i interkommunalt samarbeid er 90 prosent av kommunene helt eller delvis enig i at samarbeidet har bidratt til en bedre barneverntjeneste i kommunen. Utfordringer: Tverrfaglig samarbeid og avstandsulemper ved store geografisk avstand Samtidig peks det på utfordringer. Det heter i proposisjonen at samarbeidet kan oppleves som utfordrende i fylker med store geografiske avstander. Vertskommunemodellen kan også føre til svakere forankring av barnevernets arbeid i de kommunene som ikke er vertskommune. Her pekes det på utfordringer knyttet til for dårlig samhandling med andre tjenester i kommunen, ulik prioritering og for svak kommunikasjon (på tvers av kommuner). Forutsetninger for å lykkes Departementet og undersøkelsen på oppdrag av KS peker på at interkommunalt samarbeid krever grundig planlegging og må forankres godt blant ansatte og i kommunenes administrative og politiske ledelse. Det må skapes felles forståelse av hva man ønsker å oppnå med et samarbeid. Det pekes på at viktige forutsetninger for et godt interkommunalt samarbeid er: Vilje til samarbeid, tydelige og definerte oppgave- og ansvarslinjer og fungerende administrativt system på tvers av kommunene. Betydningen av at det gjøres et grundig arbeid i etableringen av felles administrative systemer og IKT-systemer er også trukket fram. Eksempel på samarbeidsomfang Midt-Norge: I Møre og Romsdal deltar 20 av fylkets 36 kommuner i formalisert interkommunalt samarbeid om barnevernstjeneste 2. I Sør-Trøndelag er det etablert 7 helhetlige barneverntjenester som dekker 20 av 25 kommuner i fylket. 3. Alle er organisert med felles barnevernleder og myndighetsoverføring til en vertskommune. 2 NIVI Rapport 2013:3 Status for interkommunalt samarbeid i Møre og Romsdal 3 NIVI Rapport 2013:2 Samarbeidstrender og utfordringsbilde i Sør-Trøndelag 13
17 Figur 3.1: Oversikt interkommunale barnevernstjenester i Midt-Norge 14
18 Figur 3.2: Antall fag- og tiltaksstillinger i interkommunale og enhetskommunale barneverntjenester i Møre og Romsdal Figuren viser at en betydelig variasjon i fagmiljøene som følge av kommunesamarbeidet. 3.2 Erfaringer fra etablerte ordninger Arbeidsgruppen har henvendt seg til Sunnhordland (3 kommuner), Lister (5 kommuner), Dalane (3 kommuner) og Sogn (3 kommuner) interkommunale barnevernstjenester for å få deres vurderinger av erfaringene med interkommunalt barnevern. Sunnhordland og Lister har besvart henvendelsen og deres svar gjengis nedenfor. I tilegg gjengis utdrag fra egenevaluering fra kommunene og forvaltningsrevisjon av Sogn barnevern (2011). Bakgrunnen for etablering av samarbeidet Fra Lister ble det pekt på at enkelte av kommunene strevde med rekruttering, lav bemanning, høy turnover og vansker med levere tjenester i perioder med mye sykmeldinger. Videre lå enkelte kommuner lavt både i utgifter til barnevern og i antall tiltakssaker. Enkelte kommuner hadde mye fristoversittelser og bemanningsutfordringer, mens andre kommuner lå svært lavt på enkelte tiltaksfunksjoner. Både fagfolk og politikerne var opptatt av at sammenslåing ville gi bedre kvalitet og rettsikkerhet i tjenestene fra barneverntjenesten. Også det faktum at barnevernsakene er av en slik kompleksitet at småkommuner har problemer med å løse disse tilfredsstillende blir fremhevet. Fra Sunnhordland blir det pekt på at kommunen til dels hadde små fagmiljøer og problemer med rekruttering og bemanning og et fragmentert barnevern. 15
19 I Sogn var bakgrunnen for samarbeidet at det var vanskelig å få stabilitet i tjenesten, det var få fagpersoner og tjenesten var sårbar. Videre var det vanskelig å få nok distanse mellom tjenesten og brukerne. Kjennskap og nærhet til brukerne medførte at ansatte ikke kunne håndtere sakene Erfaringer I Lister har etableringen av felles barnevern ført til at ansatte kan spesialisere seg. Samarbeidet har gitt bedre kvalitet på tjenestene, styrket forutsetningene for håndtering av tunge barnevernssaker, god faglig utvikling, ansettelse av egen jurist (som veileder og bistår i saksforberedelser før nemnda), egne miljøarbeidere, etc. Av mer problematiske erfaringer, pekes det på store avstander, og ansatte med ulike forventninger fra kommunene. Videre pekes det på at tjenesten setter krav til ledelse og organisering med 30 medarbeidere og det er tidkrevende. I den sammenheng har det vært krevende å lede «gamle» barnevernledere og tilfredsstille alle de ulike kommunenes forventninger, samt at tre ulike tjenester skal smelte sammen. Sunnhordland peker på at samarbeidet har gitt bedre fagmiljøer, med flere stillinger og lagt til rette for spesialisering. Samarbeidet har styrket rekrutteringen og gitt bedre kontroll på sakene (skyldes bl.a. bedre struktur, systematikk). Samtidig påpekes det at samarbeidet har gitt merarbeid for vertskommunen, herunder bruk av fellesfunksjoner. Barnevernslederen har fått ekstraarbeid i form av tre rapporteringspunkter administrativt og politisk. Medarbeiderne syns at samarbeid er bra vil ikke tilbake til gammel ordning. I Sogn er erfaringene følgende: - Et større fagmiljø under samme tak har ført til et bedre faglig tilbud til brukerne. Det gjør det lettere å sikre kontinuiteten i tjenestetilbudet ved fravær - Tallet på meldinger og undersøkelser har økt siden Økningen i tallet på meldinger er en indikator på at barnevernet sitt tilbud nå når ut til flere som har behov for hjelp/omsorg nå enn tidligere. Økningen i meldinger er også en indikator på at samarbeidet med andre etater er blitt bedre. Fra Sogn pekes det også på at tjenesten har et forbedringspotensial spesielt når det gjelder samarbeidet mellom etater i kommunene og at barnevernet kan få et bedre tilbud av tiltak. Suksessfaktorer Lister peker på følgende: Klar intensjon og tydelig vilje fra samtlige kommuner, samt god tilrettelegging for den nye organisasjonen i vertskommunen. God informasjon og involvering av ansatte fra ide til drift. Den kommunen som skal være vertskommune må ta ansvaret på alvor og tilrettelegge for lokaliteter, fellestjenester og IKT løsninger. Avklaring av hvilken sektor den nye barneverntjenesten skal sortere under er også viktig. Ivaretakelse av barnevernleder vil være avgjørende da forventninger og krav til ny organisasjon ofte kan være vanskelig i starten. 16
20 Når det gjelder samarbeidskommunene er det viktig at barneverntjenesten har faste samarbeidsaktører ute i den enkelte kommune etter sammenslåingen. Faste møtepunkter gir trygghet og god tilhørighet. Fra Sunnhordland pekes det på at man har erfart at man må forplikte på ledelse ha faste møtepunkter. Kommunene er veldig ulike viktig at barnevernet kjenner til ulikhetene og er med i prosjekter, med på ledermøter osv. Boks 3.1: Erfaringer oppsummert i Sogns egenevaluering av barnevernetjenesten fra
21 3.3 Eksterne evalueringer Det er ikke gjennomført så mange eksterne evalueringer av felles barnevernstjenester. Nedfor følger oppsummering av tre evalueringer arbeidsgruppen er kjent med. Felles barnevernstjeneste Midtre Namdal I 2008 evaluerte Trøndelag forskning og utvikling forsøk med felles barneverntjeneste i Midtre Namdal (5 kommuner 4 ). I evalueringsrapporten vurderes oppnådde resultater i forhold til målsettingene med forsøket. Det konkluderes med at barneverntjenesten har blitt en mer åpen tjeneste, men samtidig mer profesjonell og formell. Kommunene har fått tilgang til flere og mer spesialiserte tiltak som gjør at barneverntjenesten har blitt mer tilgjengelig mht. å gi barn og familier adekvat hjelp. Det konkluderes videre med at barnevernet har blitt styrket når det gjelder tertiærforebygging dvs. forebyggende arbeid mot enkeltindivider eller grupper med samme problem og som har utviklet vansker. Det mer generelle forebyggingsarbeidet på sekundærnivå og primærnivå, kan ha fått dårligere kår gjennom at barneverntjenesten har blitt løsrevet fra de øvrige kommunale etatene. Det vil bl.a. si at barnevernsleder ikke deltar på etatsledermøter og lignende. En interkommunal organisering har dermed en utfordring i det generelle forebyggende arbeidet i kommunene. Det konkluderes med at kompetansen har blitt vesentlig styrket i forhold til hva situasjonen var før forsøket startet. Rettssikkerheten er styrket som følge av høyere kompetanse og et mer profesjonelt barnevern. Interkommunal barneverntjeneste gir barn og familier hjelp som de ellers ikke ville fått. Seks forsøk med barnevernstjenester Telemarksforskning evaluerte i 2006 seks forsøk med interkommunale barnevernstjenester 5. Evalueringen konkluderte med at samarbeidene hadde bidratt til å styrke fagmiljøene og forbedre kvaliteten på tjenestene. Det heter i rapporten at det har blitt lettere å fordele saker, og man har større muligheter for å unngå saker som berører eget nærmiljø og egen familie. Av forhold som ble styrket som følge av samarbeidene, har effekten vært størst i forhold til håndteringen av de tunge omsorgssakene. Alle samarbeidene har foreløpig ikke i like stor grad greid å styrke det forebyggende arbeidet, og det gjelder spesielt de største samarbeidene. Det heter videre at samarbeidene ikke synes å ha bidratt til å redusere brukernes tilgjengelighet til barneverntjenesten. Tvert i mot; det synes heller å være slik at større fysisk avstand kan gjøre det lettere å ta kontakt med barneverntjenesten. Årsaken til dette er at brukerne føler seg mer anonyme når de slipper å gi seg til kjenne i eget kommunehus, og at det blir lettere å ta kontakt. At antall meldinger har økt, spesielt i små og gjennomsiktige kommuner, understøtter dette. Kombinert med at man gjennom samarbeidet har fått en bedre og mer stabil 4 Trøndelag Forskning og utvikling (2008) Forsøk med felles barneverntjeneste i Midtre Namdal sluttevaluering. 5 Telemarksforskning rapport nr 229 (2006) Evaluering av forsøk med interkommunale barnevern 18
22 barneverntjeneste, som i større grad er i stand til å gi brukerne de tjenestene de har krav på, kan man si at brukernes rettssikkerhet er styrket. Barnevernstjenesten i Ytre Helgeland Nordlandsforskning evaluerte i 2013 samarbeid om barnevernstjenestene mellom 5 kommuner på Ytre Helgeland 6. Samarbeidet har pågått siden 2008 og er organisert i en administrativ vertskommunemodell. Evalueringen baserer seg på intervjuer med barnevernstjenesten, ordførere og rådmenn og samarbeidspartnerne til barnevernstjenesten. Samarbeidspartnerne peker på at kommunene som inngår i samarbeidet, til dels er svært små kommuner som vanskelig alene kan opprette robuste og stabile barneverntjenester på egen hånd. Også utfordringer knyttet til saksbehandlers nærhet til barna og familiene gjør at de aller fleste ønsker en interkommunal tjeneste. Informantene peker på at barnevernet er blitt en faglig dyktigere tjeneste, med et større og mer robust fagmiljø. De fleste samarbeidspartnerne mener også at barnevernet i dag er blitt flinkere til å holde dem orientert om hva som skjer i en sak etter at de har meldt en bekymring. Samarbeidsinstansene peker samtidig på enkelte utfordringer ved samarbeidet med barnevernet. Det er flere som mener at barnevernet ikke alltid er enkel å få kontakt med etter at tjenesten ble interkommunal og hovedkontoret ble lagt til en av kommunene. Flere mener at barnevernet kan bli flinkere til å informere samarbeidspartnerne om hvordan de jobber, hva som skjer i en sak etter at det er meldt inn en bekymring osv. Flere gir også uttrykk for at de synes barnevernet jobber lite forebyggende. Rådmennene og ordførerne mener i all hovedsak at barneverntjenesten er blitt styrket etter at tjenesten ble interkommunal. Forhold som de fleste trekker frem er knyttet til det at barnevernet er blitt en faglig bedre og mer profesjonell tjeneste, samtidig som brukernes rettssikkerhet er blitt bedre. I tillegg unngår man i dag for tette relasjoner mellom saksbehandlerne og brukerne. Men, i likhet med samarbeidsinstansene, peker også de administrative og politiske lederne i kommunene på forhold som er utfordrende. Dette dreier seg om at barnevernet kan bli mer tilgjengelig, kan jobbe mer forebyggende og kan utnytte egen kompetanse bedre. I tillegg understrekes viktigheten av god og tidlig informasjon fra barnevernet og vertskommunen til samarbeidskommunene om ressursbehov og bruk i barnevernet. Ansatte ved barneverntjenesten legger stor vekt på at tjenesten i dag har større faglig kompetanse, samt at man nå slipper for tette relasjoner mellom saksbehandler og familie i vanskelige saker. De trekker også frem som positivt med barneverntjenesten at mulighetene for kompetanseheving er gode og at det oppleves enklere å rekruttere søkere med ønsket kompetanse til utlyste stillinger Også de ansatte peker på utfordringer knyttet til dagens organisering med en interkommunal tjeneste. De peker særlig på at avstanden til flere av samarbeidsinstansene er blitt større, de har fått mer reisetid, samt at de får få bekymringsmeldinger fra enkelte instanser 6 Nordlandsforskning notat 1005/
23 Oppsummering Alle tre evalueringer konkluderer med at samarbeidet har ført til større og større, mer robuste og spesialiserte fagmiljøer. Samarbeidet har også styrket rettsikkerheten til brukerne og gjort tjenesten mer tilgjengelig. Habiliteten til barnevernstjenesten er styrket. Alle tre utredninger peker også på at det tverrfaglige samarbeidet med tjenestene i kommunene blir mer utfordrende med interkommunalt samarbeid. 4 Kommunenes barnevernstjenester i dag Nedenfor beskrives kjennetegn ved de tre barnevernstjenestene i dag. I tilegg presenteres enkelte nøkkeltall for barnevernstjenestene. Som vedlegg følger ytterligere statistikk. 4.1 Finnøy Finnøy barneverntjeneste ligger under tjenesteområdet Helse og omsorg. Kommunen har 5,2 årsverk totalt. Tjenesten består av leder, 3 saksbehandlere og 1,2 miljøarbeidere. Tjenesten er organisert etter en generalistmodell. Det er ingen øremerket merkantil ressurs tillagt barnevernstjenesten. Finnøy barneverntjeneste har de siste årene bygd opp tettere samarbeid med Oppveksttjenesten som består av skole og barnehage, selv om vi er under forskjellige tjenesteområder. Samarbeidet har blitt ivaretatt ved flere felles prosjekter. Barneverntjenesten har i samarbeid med skoler og barnehager vært med på prosjektene «De utfordrende barna» og «Være saman». I løpet av høsten 2013 har vi vært med i prosjektet «kvalitetsprosjektet tidlig innsats». Prosjektet har også vært et samarbeid med Rennesøy. Dette har vært et tverrfaglig prosjekt der både lege, helsesøster og oppvekstsektoren har vært med. Finnøy kommune har også et tverrfaglig team som har møter 6 ganger i året. Dette teamet arrangerer tverrfaglige foreldremøter 1-2 ganger i året. Barneverntjenesten har også samarbeidsmøter med nav og psykisk helse 1 gang i måneden. Kommunen samarbeider med andre kommuner på følgende områder: - Siden september 2012 har barneverntjenesten hatt samarbeid med Rennesøy om en 100 % stilling. Dette samarbeidet har bestått i å dele 1 årsverk, %. Målet med samarbeidet var å dra nytte av hverandres kompetanse og å styrke tjenestene. Finnøy og Rennesøy har også felles veiledning fra fagteam Stavanger, Bufetat. - Barnevernleder sitter også i konsultasjonsteamet for seksuelle overgrep og vold, hver 6 uke. Finnøy, Randaberg, Rennesøy, BUP og Bufetat. Dette er et tverrfaglig team som består av helsesøster, barneverntjenestene, fagteam Stavanger og veileder fra bup samt SLT koordinator. Dette teamet startet opp august
24 - Finnøy deltar også i nettverksmøter for barneverntjenestene i Ryfylke. Dette nettverket møtes 4 ganger i året og tar opp temaer som er aktuelle for tjenestene. - Finnøy er også med i Praxis Sydvest. Kommunen hadde tilsyn fra fylkesmannen høsten Kommunen fikk avvik på to punkter, og fylkesmannen valgte å følge kommunen opp videre i forhold til lukking av avvik. Fylkesmannen var på nytt besøk høsten På dette besøket var tilbakemeldingene at det faglige arbeidet var vesentlig forbedret, men ettersom tjenesten hadde overskridelser på undersøkelsesfrister ville de vente med lukking til halvårsrapporten fra høsten 2013 er klar.: Avvik 1: Finnøy kommune sikrar ikkje at det blir gjennomført ei tilstrekkeleg undersøkning, og at det blir føreteke forsvarlege vurderingar som grunnlag for konklusjon i alle saker. Kommunen sikrar heller ikkje at hjelpetiltak til heimebuande barn blir ivareteken. Avvik 2: Finnøy kommune sikrar ikkje at hjelpetiltak til heimebuande barn blir evaluerte. Barna sin rett til medverknad blir dermed heller ikkje ivareteken. I tillegg heter det at tilsynet viste at kommunen hadde mangler i sitt system for internkontroll for de undersøkte områdene. 4.2 Rennesøy Rennesøy har samlet 5,5 årsverk i barnevernstjenesten. Av disse inngår ressurser gjennom et samarbeid med Finnøy kommune om deling av saksbehandlerressurser, der en person er 40 % på Rennesøy og 60 % på Finnøy, og en person som er 60 % på Rennesøy og 40 % på Finnøy. Kommunen har en prøveordning med en merkantil ansatt i 60 % stilling. Tjenesten er organisert under Helse og velferd. Barneverntjenesten i Rennesøy jobber etter generalistmodellen. Som regel to saksbehandlere under kartleggingen av sakene, der den ene har hovedansvaret. Barneverntjenesten i Rennesøy har for få personalressurser, metoder og kompetanse på tiltakssiden. Vi leier derfor inn private aktører som kan bidra med tiltak inn i hjemmet og oppfølging av ungdom som er på ettervern. Tidligere kunne vi få en del hjemmebaserte tiltak gjennom bufetat. Nå skal de hovedsakelig jobbe med institusjoner og fosterhjem. Dette medfører økte barnevernsutgifter i forhold til andre kommuner som har et godt utbygd tiltaksapparat. I Rennesøy har barnevernstjenesten ansvaret for enslig mindreårige asylsøkere (EMA). Tjenesten leier inn miljøarbeidere fra miljøtjenesten i kommunen. Pt har kommunen åtte enslige mindreårige asylsøkere. Det tverrfaglige samarbeidet med andre sektorer er ivaretatt bl.a. gjennom at barnevernsleder er med i tverrfaglig arbeidsgruppe knyttet til Tidlig innsats og i SLT arbeidsgruppen. Enhetsleder (på grunn av tidligere stiling på tvers av Finnøy og Rennesøy) sitter og i prosjekt gruppe knyttet til forprosjekt knyttet til evt. Forskningsprosjekt TI. Barnevernet deltar på møter i kompetanseteamene på skolene; Vikevåg, Rennesøy og Mosterøy. Enhetsleder deltar på ledermøter med 21
Saksframlegg. Grunnlagsdokumenter: - HOL sak 42/2012. Interkommunalt barnevernsamarbeid - Utredning fra arbeidsgruppen av
Saksframlegg Arkivsak: 12/1461-3 Sakstittel: INTERKOMMUNALT BARNEVERNSAMARBEID K-kode: 026 F47 &10 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Kommunestyret Rådmannens tilråding til vedtak:
DetaljerDØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 08/446
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 08/446 OPPRETTELSE AV INTERKOMMUNAL BARNEVERNTJENESTE. Rådmannens innstilling: 1. Dønna kommune vedtar å delta i interkommunal barneverntjeneste
DetaljerProp. 106 L Endringer i barnevernloven. NRHS-samling Lillehammer Eirik Christopher Gundersen
Prop. 106 L Endringer i barnevernloven NRHS-samling Lillehammer Eirik Christopher Gundersen Bakteppet Barnevernsløftet Ressursløft Ny organisering Bedre beskyttelse Antall barn i barnevernet Stillinger
DetaljerI N N K A L L I N G til møte i Utvalg for oppvekst og omsorg
RØMSKOG KOMMUNE I N N K A L L I N G til møte i Utvalg for oppvekst og omsorg Det innkalles til møte i Utvalg for oppvekst og omsorg torsdag 10.03.11 kl. 19.00 i spiserommet på Eldresenteret. Til behandling:
DetaljerBarnevernet er i endring oppgavefordeling, ressurser og kommunalt handlingsrom.
Barnevernet er i endring oppgavefordeling, ressurser og kommunalt handlingsrom. Høstkonferansen i KS Møre og Romsdal, 31.okt. 2013 Sylvi Hjelle,seniorrådgiver KS Nord-Norge Vi har et bra barnevern i Norge!
DetaljerOSO barnevern Hva er det?
OSO barnevern Hva er det? 1 Formål «Et samlet barnevern skal tilby barn og unge og deres familier rett hjelp til rett tid.» Sikre barn og unge i de nordnorske kommunene gode, trygge oppvekstsvilkår gjennom
DetaljerPrivate aktører i barnevernet. Anders Henriksen avdelingsdirektør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Private aktører i barnevernet Anders Henriksen avdelingsdirektør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Barnevernreformen? Ansvaret i norsk barnevern Kommunene Undersøkelser Hjelpetiltak Plasseringer
DetaljerFELLES BARNEVERNTJENESTE FOR BÅTSFJORD OG BERLEVÅG NOTAT SOM GRUNNLAG FOR VURDERING AV EN FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR BÅTSFJORD OG BERLEVÅG.
FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR BÅTSFJORD OG BERLEVÅG NOTAT SOM GRUNNLAG FOR VURDERING AV EN FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR BÅTSFJORD OG BERLEVÅG. Bakgrunn: Gjennom det interkommunale samarbeidet som er oppretta
DetaljerEvaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag
Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag Presentasjon på Vårkonferansen 2016, 19. mai. 2016 Bent Aslak Brandtzæg 1 Om utviklingen av interkommunale barnevern Stor økning pga. stadig
DetaljerFosterhjemsavtale for statlige fosterhjem
Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Avtale mellom barneverntjenesten i kommunen og statlige familie- og beredskapshjem 1. Om avtalen Denne avtalen regulerer forholdet mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten
DetaljerHERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573
HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573 EVALUERING AV PP-TJENESTEN FOR YTRE HELGELAND NY SAMARBEIDSAVTALE Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei OMORGANISERING AV PP-TJENESTEN - OVERGANG TIL VERTSKOMMUNEMODELL Rådmannens innstilling:
DetaljerDØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068 EVALUERING AV PP-TJENESTEN FOR YTRE HELGELAND - NY SAMARBEIDSAVTALE. Rådmannens innstilling: Dønna kommunestyre vedtar
DetaljerOppfølging av vedtak i BEBY - sak 57-09: Forvaltningsrevisjonsrapport "Økonomi, kapasitet og kompetanse i Barneverntjenesten".
Oppfølging av vedtak i BEBY - sak 57-09: Forvaltningsrevisjonsrapport "Økonomi, kapasitet og kompetanse i Barneverntjenesten". 1. Innledning En vedtaksoppfølging følger opp enkelte av bystyrets vedtak
DetaljerMandat for utredning av felles barnevern
Mandat for utredning av felles barnevern Fokusspørsmål: Hvordan kan vi sammen skape entusiasme og eierskap blant de involverte i prosessen, slik at resultatene overgår forventningene. 1. Bakgrunn I hver
DetaljerHva innebærer. barnevernsreformen? Nye forventninger og muligheter for fremtidens barnevern. Ved direktør Mari Trommald i Bufdir
Hva innebærer barnevernsreformen? Nye forventninger og muligheter for fremtidens barnevern Ved direktør Mari Trommald i Bufdir 10.10.2018 2 Det kommunale barnevernet Foreldre Barn og ungdom Departementet
DetaljerBarnevernet - til barnets beste
Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov
DetaljerMandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven
Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven 1. Innledning og bakgrunn Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får
DetaljerRapport om status i barnevernstjenesten. Barnevernsjef Anne-Karin Andvik 21. august 2018
Rapport om status i barnevernstjenesten Barnevernsjef Anne-Karin Andvik 21. august 2018 Nøkkeltall -meldinger > Nøkkeltallene viser at det er små endringer når det gjelder meldinger > Som i 2015 og 2016
DetaljerDeanu gielda - Tana kommune Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2015/296-4 Saksbehandler: Anu Saari
Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2015/296-4 Saksbehandler: Anu Saari Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Helse- og omsorgsutvalget 23/2015 02.06.2015 Kommunestyret 40/2015 11.06.2015
DetaljerInformasjonsmøte om utredningsoppdrag
Informasjonsmøte om utredningsoppdrag Samfunnsøkonomisk analyse av ulike alternativer for faglig og økonomisk ansvarsdeling mellom statlig og kommunalt barnevern onsdag 3. desember 2014 Mål for utredningen
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:
Saksbehandler: Kjell Theting SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter
DetaljerEvaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag
Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag Presentasjon på fagsamling på Hovde gård, Brekstad, 3. juni 2016 Bent Aslak Brandtzæg 1 Om utviklingen av interkommunale barnevern Stor økning
DetaljerLevanger kommune. Barne- og familietjenesten. barneverntjenesten. Eli Bjøraas Weiseth
Barne- og familietjenesten barneverntjenesten Eli Bjøraas Weiseth 2018 1 Barneverntjenesten Levanger Barnevernleder Nestleder Ledelsesteam Undersøkelsesteam Tiltaksteam Omsorgsteam Em-team 2440: 18,6 ledelse
DetaljerFORSTUDIE: FELLES BARNEVERN I SØNDRE OG NORDRE LAND KOMMUNER 3. I HVILKEN GRAD FORVENTES EN FELLES BARNEVERNSTJENESTE Å GI
FORSTUDIE: FELLES BARNEVERN I SØNDRE OG NORDRE LAND KOMMUNER MÅL FOR FORSTUDIEN: Gjøre nødvendige avklaringer slik at kommunene kan ta stilling til om de ønsker å gå videre i prosessen med forprosjekt/hovedprosjekt
DetaljerForvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem
Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem Prosjektplan/engagement letter Dokumentet inneholder opplysninger som ikke er offentlige (Offl 13 jf. Fvl 13). Mai 2014
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Svein Olav Hansen FORSØK MED NY ANSVARSDELING MELLOM STAT OG KOMMUNE PÅ BARNEVERNOMRÅDET
SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/3437-1 Arkiv: F47 Saksbehandler: Svein Olav Hansen Sakstittel: FORSØK MED NY ANSVARSDELING MELLOM STAT OG KOMMUNE PÅ BARNEVERNOMRÅDET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens
DetaljerIllustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge
Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no Barnevernsløftet - til det beste for barn og unge Barn og unge som er utsatt for omsorgssvikt er en av samfunnets mest sårbare grupper. Regjeringens jobb er å sikre at
DetaljerKommunalt samarbeid i hjorteforvaltning. Kort orientering om regelverk
Kommunalt samarbeid i hjorteforvaltning Kort orientering om regelverk Kommunen er etter forskrift om forvaltning av hjortevilt tillagt en del av forvaltningen. Det skal vedtas kommunale målsettinger. Dette
DetaljerEndringer på barnevernområdet
Endringer på barnevernområdet Barnevernsreformen Hovedinnholdet i prop. 73 L. Det foreslås et større kommunalt ansvar, som har som mål å gi bedre sammenheng mellom ulike tjenester og et bedre tilpasset
DetaljerForskrift om forsøk med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet i x kommune
Forskrift om forsøk med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet i x kommune Vedtatt av x kommunestyre den x 2015 med hjemmel i lov om forsøk i offentlig forvaltning av 26.06.1992
DetaljerSaksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN. Hjemmel:
Arkivsaksnr.: 11/135-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN Hjemmel: Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner og stiller seg bak søknad sendt av
DetaljerLand Barnevern- tjenesten som sviktet på alle områder. v/ Seniorrådgiver Jorunn Ødegårdstuen
Land Barnevern- tjenesten som sviktet på alle områder v/ Seniorrådgiver Jorunn Ødegårdstuen Noen ganger går det galt Barnevernets organisering og oppgaver Barne- og likestillingsdepartementet Statlig barnevern
DetaljerStrategidokument for risikoutsatte barn og unge
Strategidokument for risikoutsatte barn og unge 2016-2018 Ullensaker kommune Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Prosess... 2 2 Strategiens formål... 2 Overordnet mål:... 2 3 Status og utviklingstrekk... 3 3.1
DetaljerVENNESLA KOMMUNE. Plan- og økonomiutvalget. Dato: 18.03.2014 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 14/00034 Arkivkode: 033
VENNESLA KOMMUNE Plan- og økonomiutvalget Dato: 18.03.2014 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 14/00034 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde
DetaljerSamarbeidsavtale mellom Midt-Telemark barneverntjeneste og barnehagene, skolene, PP-tjenesten og helsestasjonene i Nome kommune
Samarbeidsavtale mellom Midt-Telemark barneverntjeneste og barnehagene, skolene, PP-tjenesten og helsestasjonene i Nome kommune Innhold Formålet med samarbeidsavtalen... 3 Forpliktende samarbeidsmøter...
DetaljerMØTEINNKALLING. Møtested: Ungdomsskolen Møtedato: Tid: 17.00
EIDSBERG KOMMUNE Formannskapet MØTEINNKALLING 14.06.2012/TOA Møtested: Ungdomsskolen Møtedato: 21.06.2012 Tid: 17.00 Eventuelle forfall meldes til Tone Åsrud Reime innen tirsdag 19.06.12 kl 13.00 tlf.
DetaljerFagmøte for ledere/nesteledere i barneverntjenesten Informasjon om vedtatte, ikrafttrådte og foreslåtte lovendringer
Fagmøte for ledere/nesteledere i barneverntjenesten 6.12.12 Informasjon om vedtatte, ikrafttrådte og foreslåtte lovendringer Nye bestemmelser i barnevernloven om midlertidig plassering i institusjon av
DetaljerBARNEVERNSEMINAR HELSE- OG SOSIALKOMITEEN Marianne Kildedal Etat for barn og familie KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
BARNEVERNSEMINAR HELSE- OG SOSIALKOMITEEN 31.1.17 Marianne Kildedal Etat for barn og familie KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Om struktur, ansvarsfordeling og juridisk grunnlag i den kommunale
DetaljerForslag til forskrift om forsøk med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet i x kommune
Forslag til forskrift om forsøk med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet i x kommune Vedtatt av x kommunestyre den x 2015 med hjemmel i lov om forsøk i offentlig forvaltning av
DetaljerTolkningsuttalelse Bruk av private aktører ved tilsyn under samvær etter omsorgsovertakelse
Fylkesmannen i Hedmark Postboks 4034 2306 HAMAR Deres ref: Vår ref: 2017/60881-2 Arkivkode: 30 Dato: 30.04.2018 Tolkningsuttalelse Bruk av private aktører ved tilsyn under samvær etter omsorgsovertakelse
DetaljerFosterhjem 2013-16. 11. mars 2013
Fosterhjem 2013-16 11. mars 2013 1. Innledning... 2 2. Etablering av barn i fosterhjem... 2 3. Veiledning og oppfølging av fosterforeldre... 3 4. Beredskap for fosterhjemmene... 4 5. Samvær mellom fosterbarn
DetaljerFORVALTNINGSREVISJON. Barnevern PROSJEKTPLAN. Skaun kommune. Juni 2019 FR1097
FORVALTNINGSREVISJON Barnevern PROSJEKTPLAN Skaun kommune Juni 2019 FR1097 1 SAMMENDRAG AV PROSJEKTPLAN Problemstilling 1. Melder ansatte i Skaun kommune saker til barnevernet? 2. Hvordan erfarer Skaun
DetaljerProp. 106 L ( ) Endringer i barnevernloven
Prop. 106 L (2012-2013) Endringer i barnevernloven Fylkesmannen i Rogaland Barnevernledersamling 5. desember 2013 Seniorrådgiver Elisabeth S. Halvorsen Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet,
DetaljerAVTALE MIDT- BUSKERUD BARNEVERNTJENESTE
AVTALE OM INTERKOMMUNALT SAMARBEID MELLOM KRØDSHERAD KOMMUNE, SIGDAL KOMMUNE OG MODUM KOMMUNE MIDT- BUSKERUD BARNEVERNTJENESTE Allmenne bestemmelser Parter Partene i denne avtalen er: Modum kommune, heretter
DetaljerSØKE SOM FORSØKSKOMMUNE I BARNEVERNET
SØKE SOM FORSØKSKOMMUNE I BARNEVERNET Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 30.09.2015 Formannskapet 08.09.2015 Saksbehandler: Torgeir Sæter Arkivsaknr.: 2015/4575-1 RÅDMANNENS
DetaljerRENDALEN KOMMUNE MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET. Møtested: Rendalen kommunehus (salen) Møtedato: Tid: Kl
RENDALEN KOMMUNE MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Rendalen kommunehus (salen) Møtedato: 20.09.2012 Tid: Kl. 09.00 Tilleggssaksliste: Saksnr. Tittel 102/12 ORGANISERINGEN AV BARNEVERNET RENDALEN,
DetaljerMØTEINNKALLING TILLEGG SAKSLISTE 11/15 13/911 FELLES BARNEVERNTJENESTE I SØNDRE LAND OG NORDRE LAND. Hov, 6.februar 2015. Terje Odden Ordfører
SØNDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING Side 1 Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Møtedato: 16.02.2015 Tid: 17:00 Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall
DetaljerUllensaker kommune Rådmannens stab
Ullensaker kommune Rådmannens stab SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 144/10 Hovedutvalg for overordnet planlegging 21.06.2010 SAMKOMMUNE - FORSLAG OM LOVREGULERING HØRINGSUTTALELSE Vedtak Ullensaker
DetaljerRISØR KOMMUNE Rådmannen
RISØR KOMMUNE Rådmannen Arkivsak: 2013/167-31 Arkiv: F40 Saksbeh: Aase S. Hobbesland Dato: 15.10.2014 Oppretting av interkommunalt barnevern for Gjerstad, Risør og Tvedestrand Utv.saksnr Utvalg Møtedato
Detaljer0-visjon utenforskap. Direktør Mari Trommald
0-visjon utenforskap Direktør Mari Trommald 132 133 Risiko for utenforskap Foreldres kapasitet, utdanningsbakgrunn og arbeidstilknytning Økonomi påvirker mulighet for deltakelse og inkludering Boforhold
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2241-1 Arkiv: 030 &34 Saksbehandler: Svein Olav Hansen EVALUERING AV TILTAKSTEAMET I BARN- OG UNGETJENESTEN
SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2241-1 Arkiv: 030 &34 Saksbehandler: Svein Olav Hansen Sakstittel: EVALUERING AV TILTAKSTEAMET I BARN- OG UNGETJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur
DetaljerFAGSAMLING FOR BARNEVERNANSATTE I TRØNDELAG. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
FAGSAMLING FOR BARNEVERNANSATTE I TRØNDELAG Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet ANSVAR Barnevern Oppvekst Likestilling Dialogmøte fylkesmannen 2017 BUFDIR FAGLIG PREMISSLEVERANDØR Regelverk- Juridisk
DetaljerSituasjonen i barnevernet. Innledning ved Audun Lysbakken SVs landsstyremøte 11. september 2010
Situasjonen i barnevernet Innledning ved Audun Lysbakken SVs landsstyremøte 11. september 2010 Hva er fortellingen om barnevernet? Paradokset: Aldri har vi sett så mye omsorgssvikt Aldri har vi hatt et
DetaljerMELDAL KOMMUNE Kommunestyret
MELDAL KOMMUNE Kommunestyret Tilleggsinnkalling Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: 25.10.2017 kl. 12:00 Sakliste Sak nr. Sakstittel Arkivsak nr Gradering 057/17 Vertskommunesamarbeid innen PPT 17/2312
DetaljerForebyggende barnevern. Nettverkskontakt, Ida Myhre
Forebyggende barnevern Nettverkskontakt, Ida Myhre Hvem er jeg? Ida Benedikte Myhre, nettverkskontakt Bakgrunnen for stillingen Regjerningens mål om et bedre barnevern, der flere barn får rett hjelp til
DetaljerVekst og utvikling for barn, ungdom og familier
Vekst og utvikling for barn, ungdom og familier Bufetats tjenestetilbud Bufetat det statlige barnevernet skal: Bistå barneverntjenesten i kommunene med plassering av barn utenfor hjemmet Rekruttere, opplære
Detaljer«Internkontroll Fosen barneverntjeneste» Forslag til rådmannsgruppa xx.xx.2016
«Internkontroll Fosen barneverntjeneste» Forslag til rådmannsgruppa xx.xx.2016 1 Forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenesten av 14. desember 2005 nr. 1584 1. Formål
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: F47 Arkivsaksnr: 2012/499-1 Saksbehandler: Kari Lindseth Øfsti Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret Revidert avtale for interkommunalt
DetaljerSamarbeidsavtale (administrativt vertskommunesamarbeid) Bergen kommune (vertskommune) Samnanger kommune (samarbeidskommune)
Side 1 av 5 Saksnr: 201600036-6 Saksbehandler: SANO Delarkiv: ESARK-4530 Samarbeidsavtale (administrativt vertskommunesamarbeid) mellom deltakerkommunene Bergen kommune (vertskommune) og Samnanger kommune
DetaljerBARNEVERN - RAPPORTERING TIL FYLKESMANNEN ANDRE HALVÅR
Saksframlegg Arkivsak: 10/1900-7 Sakstittel: BARNEVERN - RAPPORTERING TIL FYLKESMANNEN ANDRE HALVÅR 2011 K-kode: F47 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til
DetaljerNord-Norge og Helse Nord RHF
Møtedato: 14. desember 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Oddvar Larsen, 75 51 29 00 Dato: 2.12.2011 Styresak 151-2011 Samarbeidsavtale mellom kommunene i Nord-Norge og Helse Nord RHF Bakgrunn og sammendrag Helse
DetaljerSamarbeidsavtale om en felles barneverntjeneste i Land
Samarbeidsavtale om en felles barneverntjeneste i Land Dato: 20.01.2015. Avtalen bygger på vedtak i kommunestyrene om å organisere barneverntjenesten etter kommuneloven sine regler om vertskommunesamarbeid
DetaljerEidsvoll barneverntjeneste - status Presentasjon i Hovedutvalget for helse og omsorg
Eidsvoll barneverntjeneste - status Presentasjon i Hovedutvalget for helse og omsorg 21.8.2018 Virksomhetsleder Nina E. Nilssen Handegaard Barnevernleder Ragnhild E. Øvrebotten Organisering Barnevern 24,6
DetaljerBARNEVERNTJENESTER BARNETS BESTE. Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet
SAMARBEID M ELLOM BARNEVERNTJENESTER O G PSYKISKE HELSETJENESTER TIL BARNETS BESTE Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet BAKGRUNN Samarbeid gir bedre tjenester
DetaljerStatus på akuttberedskapen nasjonalt - per 5. mai %
Etablering og drift av akuttberedskap i kommunalt barnevern Status på akuttberedskapen nasjonalt - per 5. mai 2017 0% - Sendt ut til ledere ved alle landets barnevernstjenester - 239 av 293 respondenter
DetaljerPlanlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING FORSLAG TIL OPPHEVING AV KOMMUNELOVEN KAPITTEL 5 B.
Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO HGU-15/448-2 5570/15 23.01.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 03.02.2015 Stavanger
DetaljerBarnevernløftet i Gausdal Barneverntjenesten i Gausdal
Barnevernløftet i Gausdal Barneverntjenesten i Gausdal Gausdal kommunes barneverntjeneste Seks ansatte: 5.2 fagstillinger, 0.2 merkantil stilling Tre barnevernpedagoger og to sosionomer, Unni Giljarhus,
DetaljerTverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til
Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til Tverrfaglig plattform er et fundament for alle ansatte i Sarpsborg kommune som arbeider
DetaljerIvar Bøe. 1
03.07.2017 Ivar Bøe. 1 Kommunestyret i henholdsvis Oppdal og Rennebu fattet vedtak om å danne en interkommunal barneverntjeneste med hjemmel i kommunelovens 28 b. Et administrativt vertskommunesamarbeid
DetaljerLand barnevernstjeneste. Foreløpig tilsynsrapport (ventes fortsatt) Status for Prosjekt for Land barnevernstjeneste forsvarlige tjenester.
Land barnevernstjeneste Foreløpig tilsynsrapport (ventes fortsatt) Status for Prosjekt for Land barnevernstjeneste forsvarlige tjenester. Tilsynsprosessen Startet 11. november. Sluttføres i løpet av høsthalvåret.
DetaljerSjekkliste for gode prosesser ved vertskommunesamarbeid om NAV-kontor
Sjekkliste for gode prosesser ved vertskommunesamarbeid om NAV-kontor Dokument til fylkesdirektør, rådmann og NAV-leder Hensikten med denne sjekklisten er å være et verktøy for gode prosesser ved etablering
DetaljerKapittel 3 Barnets planer
Kapittel 3 Barnets planer Lovpålagte planer etter barnevernloven I dette kapitlet kan du lese mer om de planer barneverntjenesten skal utarbeide for barn i barnevernet, både de som for hjelpetiltak og
DetaljerFylkesmannen i Buskerud
Fylkesmannen i Buskerud Rapport fra tilsyn med kommunenes arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem ved Numedal barneverntjeneste 2014 Vertskommunens adresse: Nore og Uvdal kommune, Sentrum 16, 3630 Rødberg
DetaljerFagsamling for ledere og ansatte i barneverntjenesten
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fagsamling for ledere og ansatte i barneverntjenesten 17.11.16 Nytt fra Fylkesmannen Endringer i barnevernloven siden sist Norsk tiltredelse til Haagkonvensjonen 1996 lovendringer
DetaljerForsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet invitasjon til å søke om deltakelse
Kunngjøring: Forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet invitasjon til å søke om deltakelse Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet inviterer landets kommuner til
DetaljerOrganisasjonen for barnevernsforeldre (OBF)
Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF) E-post: post@barnevernsforeldrene.no www.barnevernsforeldrene.no Til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet e-post: postmottak@bld.dep.no Oslo 11.12.2013
DetaljerInterkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument
Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument Utarbeidet av rådmennene i INVEST samarbeidet 8.4. 2008 1 1. Bakgrunn Bakgrunnen for INVEST samarbeidet var det press
DetaljerTemadag fra barn til voksen - «ettervern»,
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Temadag fra barn til voksen - «ettervern», 17.12.14 Barneverntjenestens tiltak i overgangen fra barn til voksen Hvorfor? Hvem? Når? Hva? Hvordan? Innledning Alle ungdommer
DetaljerHøringsuttalelse vedrørende forslag til endringer i Lov 17. juli 1992 Nr. 100 om barneverntjenester (Barnevernloven) med tilhørende forskrifter.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet postmottak@bld.dep.no. Vår referanse: 2012/10242 Bergen, 12. november 2012 Høringsuttalelse vedrørende forslag til endringer i Lov 17. juli 1992 Nr.
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Interkommunalt samarbeid om gjeldsrådgivning - prosjektsøknad Saksbehandler: E-post: Tlf.: Joar Harry Aksnes joar.aksnes@innherred-samkommune.no Arkivref: 2009/3512 - / Saksordfører:
DetaljerSamspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen
Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland
DetaljerAVTALE OM INTERKOMMUNALT SAMARBEID MELLOM SIGDAL KOMMUNE, KRØDSHERAD KOMMUNE OG MODUM KOMMUNE
AVTALE OM INTERKOMMUNALT SAMARBEID MELLOM SIGDAL KOMMUNE, KRØDSHERAD KOMMUNE OG MODUM KOMMUNE MIDT-BUSKERUD BARNEVERNTJENESTE 1 Allmenne bestemmelser 1.1 Parter Partene i denne avtalen er: Modum kommune,
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst
Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: F40 2016/835-3 03.03.2017 Thea Dahlqvist Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst 15.03.2017 Utsendte
DetaljerUtvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.08.2015 058//15 Kommunestyret 09.09.2015
Hattfjelldal kommune Regionalt barnevernsamarbeid Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FA-F40 13/321 15/5780 Anne-M. Simonsen 05.08.2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.08.2015
DetaljerEndringer i barnevernloven og ymist anna Klækken, 25.4. 2014. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon
Endringer i barnevernloven og ymist anna Klækken, 25.4. 2014 Prop. 106 L (2012-2013) Inneholder både proposisjonsdel og meldingsdel Proposisjonsdelen inneholder: Lovendringer for å styrke rettssikkerhet
DetaljerHvilke reelle valg har vi?
Midtre-Agder Hvilke reelle valg har vi? Utgangspunkt Det er flertall i Stortinget for å gjennomføre en kommunereform, jfr. kommuneøk.prp for 2015 Alle landets kommuner skal delta i prosesser med sikte
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJONN Selbu kommune. Vedtatt i kommunestyrets møte , sak 68/14.
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJONN 2015-2016 Selbu kommune Vedtatt i kommunestyrets møte 17.11.2014, sak 68/14. 1 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven 77 er kontrollutvalget ansvarlig for å påse
DetaljerProsjekt Finnmarksmodell barnevernet. Presentasjon samling OSO-barnevern i Tromsø den
Prosjekt Finnmarksmodell barnevernet Presentasjon samling OSO-barnevern i Tromsø den 22.11.17 Bakgrunn for prosjekt Finnmarksmodell barnevernet På en felles samling for rådmenn og barnevernledere i juni
DetaljerInnhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6
Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt
DetaljerFYLKESMANNENS MØTE MED ORDFØRERE OG RÅDMENN I OPPLAND 1. NOVEMBER Mari Trommald Direktør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
FYLKESMANNENS MØTE MED ORDFØRERE OG RÅDMENN I OPPLAND 1. NOVEMBER 2017 Mari Trommald Direktør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 2 BUFDIR / 7. nov 2017 STAVANGER AFTENBLAD 30. JANUAR 2016 IDA - «SVIKT
DetaljerRÅDMANNSAMLING STIKLESTAD SEPTEMBER 2015.
RÅDMANNSAMLING STIKLESTAD SEPTEMBER 2015. Bente Nestvold, Barnevernleder Verdal kommune TAKK det er en ære å få muligheten til å snakke til denne forsamlingen. Og - det er viktig for det barnevernfaglige
DetaljerHERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Wanja Brattli Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 09/325
HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Wanja Brattli Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 09/325 INTERKOMMUNALT BARNEVERN - PROSJEKT Rådmannens innstilling: 1. Herøy kommune vedtar samarbeidsavtalen for interkommunalt
DetaljerMøteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Røst rådhus kommunestyresalen. Dato: Tidspunkt: 09:00
Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 29.08.2017 Tidspunkt: 09:00 Røst rådhus kommunestyresalen Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt så tidlig at varamedlem kan innkalles med
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gro Asbjørnhus Arkiv: F47 Arkivsaksnr.: 14/4557 FORSLAG TIL TILTAK I MODUM KOMMUNE OG MIDT-BUSKERUD BARNEVERNTJENESTE
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gro Asbjørnhus Arkiv: F47 Arkivsaksnr.: 14/4557 FORSLAG TIL TILTAK I MODUM KOMMUNE OG MIDT-BUSKERUD BARNEVERNTJENESTE Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering. Saksopplysninger:
DetaljerÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING. Regional barneverntjeneste Øst i Agder RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG:
ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 14/13 13.03.2014 Ungdomsrådet 14/20 17.03.2014 Arbeidsmiljøutvalet 14/20 17.03.2014 Administrasjonsutvalet 14/18 17.03.2014 Formannskapet Kommunestyret
DetaljerSøknad til fylkesmannen om midler til opprettelse av stilling i barnevernet
KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 26.02.2013 011/13 UBER Kommunestyret 07.03.2013 017/13 UBER Saksansv.: Anne Regi Ring Arkiv:K1-410 - Ansettelser, engasjementer
DetaljerUtvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.08.2015 058/15 Kommunestyret 09.09.2015 055/15
Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: Side 1 av 6 FA-F40 13/321 15/5780 Anne-Margrethe Simonsen 05.08.2015 Regionalt barnevernsamarbeid Utvalg Møtedato Saksnummer
DetaljerHVEM KAN HJELPE JESPER?
HVEM KAN HJELPE JESPER? Vi vet etter hvert mye om hva som skal til for at barn som vokser opp under vanskelige forhold likevel skal klare seg bra. Det handler i stor grad om å ha tilgang til omsorg, hjelp
Detaljer