De usynlige VM-heltene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "De usynlige VM-heltene"

Transkript

1 Forsidefoto: Erik M. Sundt < SEKSJON SAMFERDSEL OG TEKNISK Fotoreportasjen: De usynlige VM-heltene Side 40 Nr < For medlemmer i Fagforbundet Tema: Vold mot kvinner Side 8 Strømsparende vaktmestere Side 32

2 Samferdsel og teknisk Innhold De ødelegger bransjen Det offentlige ødelegger moralen i renholdsbransjen. Det mener direktør for NHO Service, Petter Furulund. Han inviterer fagforeningene til å samarbeide for å få styrket kontrollen. Pappa med masse tid Brannkonstabel Rune Anfinsen er i full jobb, men henter Arthur (3) i barnehagen nesten hver eneste dag. Vaktturnusen ved Tromsø brann og redning er optimal, mener konstabelen. Ny hverdag for vaktmesteren Vaktmester Ola Ravnkleven i Tveita borettslag i Oslo går en høyteknologisk hverdag i møte. Han er sentral i arbeidet med å spare borettslaget for millioner av kroner til fyringsutgifter Foto: Ola Tømmerås 36 Ikke fordi vi må Når offentlige tjenester konkur - ranseutsettes, er det et politisk veivalg. Det fins andre alternativer, skriver fokusforfatterne Fanny Voldnes og Svenn Arne Lie. ISSN Illustrasjonsfoto: colourbox.com 8 TEMA: Vold mot kvinner 14 Sykler til giret fryser 16 Vi må våge å se alt 18 Hør på barna 20 PORTRETTET: Vital vakthund 26 Fikk fast jobb og erstatning SAMFERDSEL OG TEKNISK 39 Klar for ny runde i retten 40 FOTOREPORTASJEN: VM på ski 46 Tyske kommuner tar tjenestene tilbake 55 Bruk medlemsportalen FASTE SPALTER 4 Nytt 4 Jans hjørne 24 Bare spør 28 Aktuelt 36 FOKUS: Privatisering et politisk veivalg 38 Seksjonslederen 49 Debatt 52 GJESTESKRIBENT: Ingeborg Gjærum 56 Oss 58 Kryssord 59 Sudoku og Quiz 61 Tilbakeblikk og Petit 62 ETTER JOBB: Full fart mot Birken 64 EN AV OSS: Sumobryter på jobb Foto: Pål Andreassen Krisesentre i endring Selvstendig økonomi gjør at stadig færre norskfødte kvinner trenger krise senterets hjelp. Men sentrene har like mange beboere i dag som for 25 år siden. Les hvorfor på s Med rett til å avsløre Etter at Jørgen Kosmo (63) overtok som riksrevisor i 2005, har avsløringene kommet som perler på en snor. Den tidligere stortingspresidenten og statsråden har filleristet mange gamle kolleger i en rekke offentlige institusjoner. Sykkelby mot alle odds Kongsberg har bakker, snø og kronglete gater. Like fullt så har de blitt landets nest beste sykkelby. Her sykles det året rundt. Foto: Anita Arntzen < Fagbladet 2/2011

3 Likestilling løser problemer Forskjellen mellom norske menns og kvinners lønninger har økt de siste tre årene. Kvinnene er overrepresentert i deltidsstillinger, og av de som har ufrivillig deltid, er 80 prosent kvinner. Hørt det før? Men så lenge vi ikke klarer å snu utviklingen i riktig retning, må det sies igjen. Og igjen. På mange områder står likestillingen i Norge på stedet hvil. Det viser likestillingsog diskrimineringsombudets samfunnsregnskap for Det norske arbeidsmarkedet er et av de mest kjønnsdelte i den industri - aliserte delen av verden. Fremdeles er nesten nitti prosent av søkerne til syke - pleierutdanningen kvinner. Og selv om over seksti prosent av dagens studenter er kvinner, er åtte av ti professorer menn. Likestilling er ikke bare et spørsmål om å gi den enkelte mann og kvinne like muligheter. Det er også en forutsetning for å løse mange samfunnsproblemer. En stor grad av likestilling reduserer faren for at kvinner blir utsatt for overgrep og vold. Ifølge Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har norske kvinner med utdanning og egen inntekt «På mange områder står likestillingen i Norge på stedet hvil.» mye mindre risiko for å bli mishandlet enn medsøstre uten selvstendig økonomi. I 2009 bodde 2500 kvinner på norske krisesentre. Tallet har vært stabilt de siste 25 årene. Imidlertid har det skjedd en viktig forandring. Over seksti prosent av kvinnene som søker hit, er nå fra minoritetsgrupper. En tredel rømmer fra sine norske ektemenn. Krisesenterloven fra 2010 pålegger alle kommuner å ha et krisesentertilbud for både menn og kvinner. Fra i år skal sentrene finansieres gjennom rammetilskuddet til kommunene. Fagfolk er bekymret for at dette vil gi voldsrammede kvinner et dårligere tilbud, fordi de heretter må konkurrere om midlene med andre sårbare grupper; som eldre, barn og ungdom, syke og rusmisbrukere. Bare rundt 20 norske kommuner har laget en handlingsplan for å bekjempe vold i nære relasjoner. Det er for få. Kommunene må pålegges å utarbeide en slik plan, og også sørge for at alle deres innbyggere får vite hvilke rettigheter de har. Ansvarlig redaktør Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo Send tips til ADRESSEENDRING Tegning: Vidar Eriksen Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2009: Fagbladet 2/2011 < 3

4 Siden sist Flere gassbusser i Sverige En av tre nyregistrerte busser i Sverige går på gass. Andelen nyregistrerte gassbusser steg til nesten 33 prosent i fjor, og det er en klar økning fra året før. Også andelen tyngre gass laste - biler økte markant. Årsaken er ifølge «Gassmaga - sinet» at produksjonen av biogass fra avfall har økt betraktelig i Sverige. I mer enn 30 svenske byer kjører bussene på biogass. Til sammen ruller over gasskjøretøy på de svenske veiene, og flere er på vei inn i trafikken, sier Anders Mathiasson. Fagforbundet har i flere år vært en pådriver for biogassbusser i Norge. Det kommunale renovasjonsselskapet Frevar i Fredrikstad SPONSER: Fagforbundet har betalt merprisen for en biogassbuss i Fredrikstad. har samarbeidet systematisk med Borgbuss om biogassbusser. Fagforbundet har sponset merprisen på én av selskapets busser, slik at den kunne bruke biogass som drivstoff i stedet for tradisjonell diesel. Ifølge de miljøvernorganisasjonene som Fagforbundet har kontaktet, er biogass det mest klimanøytrale drivstoffet som er kjent i dag. Dersom eldre dieselbusser skiftes ut med gassbusser, er det mulig å oppnå kraftig reduksjon av CO2-utslipp, samtidig som luftkvaliteten blir bedre og partikkelutslippene reduseres. PF Foto: Per Flakstad Saastad får ikke stå i stillingen Are Saastad får ikke stå i stillingen som tillitsvalgt ved Aker sykehus inntil saken hans er endelig avgjort. Han er også dømt til å betale kroner i saksomkostninger. Kjennelsen fra namsretten gir Oslo universitetssykehus Aker medhold i at Saastad må arbeide ved Ahus i Akershus, dit avdelingen han opprinnelig ble ansatt i, er flyttet. Da Fagbladet gikk i trykken, var det ikke besluttet om Fagforbundet Aker og Saastad kommer til å anke kjennelsen. Du kan følge utviklingen i saken på PF NHO må lytte til seg selv Av og til er det viktig ikke bare hva som sies, men også hvem som sier det. Vi i Fagforbundet har lenge visst at konkurranseutsetting og privati - sering egner seg dårlig når man leverer tjenester til fellesskapet. Nå har vi fått uventede allierte. Konkurranse gir mer byråkrati, dårligere tilbud og flere statlige kroner til private investorer, slår NHO fast. Bakgrunnen er at Nav vil sette yrkesrettet attføring ut på anbud, og flere av bedriftene som i dag tilbyr dette, er medlemmer av NHO. NHO har til og med fått laget en rapport som viser at det ikke er noe å tjene på anbud av disse virksom hetene. Systemet er egnet til å lage stoler og andre produkter ikke til å hjelpe mennesker med rusproblemer og psykiske vansker å komme inn i arbeidslivet, sier Johan Martin Leikvoll i NHO. Det er som vi skulle sagt det selv. Selv om NHO velger å lukke ørene for fakta fra Fagforbundet, kan det hende at de er mer lydhør for argumenter fra egne rekker.» I Oslo hører vi daglig om funksjonshemmede unger som verken kommer seg til eller fra skolen til riktig tid, og om voksne som verken kommer seg på jobb eller til fritidsaktiviteter slik de skal. Alt fordi Høyre/Frp-byrådet har gitt ansvaret til et svensk selskap, som hadde det billigste tilbudet. Men noen betaler alltid prisen. Kaoset i TT-tjenestene er bare det siste i rekken av mange eksempler på hvordan innbyggerne rammes av ideologisk drevet privatisering. Samtidig med at den ene delen av NHO presenterer gode argumenter og analyser mot konkurranseutsetting, fortsetter NHO Service ufortrødent sitt arbeid for det motsatte. I mange kommuner ligger deres påstander om store innsparinger til grunn for forslag om privatisering. Påstander som Fagforbundet for lengst har grundig tilbake - vist. Likevel driver NHO Service opp - læring av Høyre og Fremskrittspartiets kandidater til lokalvalget der de bruker gamle tall og eksempler som om ingen ting hadde skjedd. Jeg foreslår at den ene delen av NHO nå lytter til hva den andre delen sier. Kan hende de er lydhør for argumenter fra egne rekker. Ellers kunne man jo mistenke NHO for å være mot privatisering når egne medlemmer er best tjent med det, og for når det er penger å hente på det Jan Davidsen, forbundsleder 4 < Fagbladet 2/2011

5 Helselover i endring Nå endres to av de viktigste lovene som regulerer helsetilbudet for oss alle. Det må til for å realisere samhandlingsreformen. NY FOLKEHELSELOV Forslaget skjerper kommunenes ansvar for folkehelsearbeidet på alle nivåer. Det er lagt stor vekt på forebyggende arbeid. Ansvaret gjelder på tvers av alle sektorer. Illustrasjonsfoto: colourbox.com To av Norges viktigste helselover skal behandles denne våren. I sitt høringssvar er Fagforbundet positive til at både det forebyggende arbeidet og helse- og omsorgstilbudet skal styres og koordineres nærmest mulig der folk bor. Derimot er forbundet kritisk til finansieringsforslagene. Dette er en stor reform som ikke kan knipses på plass. Finan - sieringen er ikke utredet nok, vi må ta oss tid til en gradvis opptrapping, sier forbundets nest - leder Mette Nord. Fagforbundet støtter heller ikke forslagene til endringer i klage- og vedtaksretten. NY HELSE- OG OMSORGSLOV Den nye helse- og omsorgsloven skal erstatte kommunehelse tjeneste loven. I tillegg skal den omfatte de deler av sosialtjeneste loven som omhandler innbyggere som er blitt syke. Forebyggende oppgaver som hittil har ligget under sosialtjenesteloven, blir flyttet til den nye Folkehelseloven. Vi vil beholde vedtaksretten hos tilsynsmyndighetene, ikke minst for å sikre brukeren. Dersom fru Hansen får medhold i at hun har rett til en sykehjemsplass, skal ikke klagen kunne sendes tilbake til en ny runde i kommunen, påpeker Nord. Tekst og foto: TITTI BRUN Foreslår fredsprisen til ILO Tre Arbeiderpartirepresentanter på Stortinget foreslår at Nobels fredspris for 2011 skal gå til Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO). De tre stortingsrepresentantene, Martin Kolberg, Tone Merete Sønsterud og Else-May Botten, foreslår at Nobels fredspris for 2011 skal gå til Den internasjonale arbeidsorganisasjonen. Forslagstillerne mener at FNbyrået ILO kan spille en avgjørende rolle for å sikre at økonomsk vekst fører til økt sysselsetting og anstendige arbeidsplasser. De tre peker på at «Organisasjonen, som ble grunnlagt på prinsippet om dialog, inkluderer aktører og interesser fra nord og FORSLAGSSTILLERE: Ap-representantene Tone Merete Sønsterud, Else-May Botten og Martin Kolberg mener ILO bør vinne årets fredspris. sør, fra myndigheter, næringsliv og arbeidstakere og kjenner sosial dialog fra innsiden.» Forslagsstillerne legger også vekt på at ILO har utgjort en kritisk stemme i forsvar for menneskerettigheter, demokrati og sosial rettferdighet. Samtidig har ILO insistert på dialog som verktøy for å nå målene. Forslagsfristen var 1. februar, og prisen deles ut 10. desember. ILO har også tidligere mottatt fredsprisen, i Tekst: TORGNY HASÅS, LO-Aktuelt Foto: Arbeiderpartiet Fra husmorpolitikk til familiepolitikk I 1970 var nesten en halv million norske kvinner husmor på heltid. Og man begynte tidlig: Gjennomsnittbruden var drøyt 22 år gammel, og 93 prosent av alle barn hadde gifte foreldre. Barnehageplass var ukjent for de fleste. Rapporten Familiepolitikkens historie 1970 til 2000 (Nova-rapport nr. 1/2011) er spekket med fakta om hvordan Norge i løpet av 30 år utviklet seg fra et «husmorparadis» til et land der barn og jobb er en selvfølge for de fleste kvinner. Rapporten kan bestilles på SH Fagbladet 2/2011 < 5

6 Siden sist Avtale om redusert deltid Fagforbundet og Spekter har inngått en samarbeidsavtale om kompetanse, heltid og samhandling i sykehusene. Som første arbeidstakerorganisasjon har Fagforbundet inngått en samarbeidsavtale med arbeidsgiverorganisasjonen Spekter. Det var Anne Kari Bratten, viseadministrerende direktør i Spekter, som gjorde avtalen kjent på Fagforbundets sykehuskonferanse utenfor Trondheim. Hjelp til å velge Hun la fram en rekke prognoser for framtidas helsevesen med spesiell vekt på sykehussektoren. Vi kan vente oss en manko på sykepleiere og helsefagarbeidere innen Og det er hvis alle arbeider i full stilling. Og det gjør de jo ikke, sa Bratten. Vi må prioritere. Og vi må hjelpe ungdommen til å prioritere, mente hun. Bratten mener det er viktig å se helheten i helse- og omsorgsarbeidet. Men ingen går i fakkeltog for helheten, sier hun. Ett eksempel er ENIGE OM MÅLENE: Nestleder Geir Mosti og Anne Kari Bratten har undertegnet samarbeidsavtalen på vegne av Fagforbundet og Spekter. striden om hvilke funksjoner som skal legges til hvilke sykehus. Et annet eksempel på manglende helhetsperspektiv finner hun i organisasjonslivet på sykehuset. Vi har 41 fagforbund i sykehussektoren. 39 av dem er pro - fesjonsforbund. En grunn til at Spekter har inngått en samarbeidsavtale med Fagforbundet, er nettopp at dette forbundet organiserer flest yrkesgrupper, og er åpen for de resterende. I likhet med Fagforbundet er også Bratten opptatt av at helse og helsetjenestene er en verdi som ikke fordeles likt i det norske samfunnet. De som skriker seg til det, får mer enn de som ikke har høy utdanning og høy inntekt, sier hun. Avtale Jeg tror Spekter og Fagforbun - det har felles interesser og mål på en rekke områder, sa Bratten, og nevnte arbeidet med blant annet rett person på rett plass, flere heltidsstillinger og kompetanse - utvikling. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN Fagforenings - seier i Tyrkia Etter 272 dager i streik har det tyrkiske fagforbundet Tümtis undertegnet en avtale med transport- og budselskapet UPS. Avtalen innebærer at streikende ansatte, som ble oppsagt av selskapet, skal tas inn igjen. Streiken ble derfor avsluttet, men kampen for tariffavtale forsetter. Streiken brøt ut for ti måneder siden fordi noen av de mest aktive fagforeningsfolkene fikk sparken. Nå er oppsigelsene trukket tilbake, og det er undertegnet avtale om økonomisk kompensasjon. Samtidig er Tümtis anerkjent som fagforening og har rett til å organisere de ansatte i selskapet. Transportarbeiderforbun - det, Fagforbundet, Handel og kontor, Parat og Yrkestrafikkforbundet har bidratt med streikebidrag til Tümtis siden i fjor høst. Tekst: VEGARD HOLM Illustrasjonsfoto: colourbox.com BEKYMRET: De tillitsvalgte innen rusomsorgen i Oslo er bekymret fordi antall avrusningsplasser er redusert. Rusplasser ofret i budsjettkutt Tallet på avgiftningsplasser for rusavhengige i Oslo vil i løpet av et halvt år bli redusert fra 69 til 40. Tillitsvalgte på alle fagområder fortviler over utviklingen. I forslaget til budsjett for Oslo universitetssykehus blir senter for rus og avhengighetsbehandling pålagt å spare 30 millioner kroner i Dette innebærer at 12 avgiftningsplasser må legges ned 1. mars. Disse plassene kommer i tillegg til de 17 plassene for alkoholavhengighet som ble lagt ned i fjor. Knut Sandli, tillitsvalgt for Fagforbundet, forteller at folk gråter på telefonen når de ikke får avrusningsplass. Vi er redde for at mange i vår pasientgruppe kan komme til å dø som følge av utviklingen med færre plasser og høyere terskel for å få behandling, sier han og tillitsvalgte fra Sykepleierforbundet, Fellesorganisasjonen, Overlegeforeningen og Yngre Legers Forening. Klinikksjef Øystein Mæland ved Klinikk psykisk helse og avhengighet deler ikke de tillitsvalgtes bekymring. Tidligere var det et «først til mølla»-prinsipp ved avrusningsstasjonene, mens samlokalisering av akutt- og avgiftningsapparatet på Aker sykehus nå fører til bedre akuttvurderinger og bedre utnyttelse av den totale kapasiteten, sier han. Derfor er det viktig å ikke bare se på antall plasser, men også på hvordan vi utnytter de plassene vi har, sier Mæland til Klassekampen. PF 6 < Fagbladet 2/2011

7 < MER MILJØVENNLIGE BORETTSLAG I samarbeid med Husbanken og Enova skal Norske boligbyggelag (NBBL) i løpet av våren besøke norske byer og informere om hvordan borettslag kan spare strøm og samtidig forbedre bokvali - teten, opplyser direktør Helge Skinner i NBBL. Mange føler seg utrygge Fra 1. februar ble rundt 90 medlemmer av Fagforbundet overtallige i Friluftsetaten i Oslo kommune. Selv om de ikke direkte har fått sparken, føler mange seg utrygge, sier Jan-Edvard Monsrud som er leder i Friområdenes Fagforening. Bakgrunnen for saken er at det borgerlige flertallet i byrådet vedtok å konkurranseutsette driften av parkene og friområdene i Oslo i forbindelse med budsjettet for I budsjettframlegget står det at målet er full konkurranseutsetting, og dette skal skje trinnvis uten bruk av internanbud. I praksis betyr dette at Oslos egne ansatte ikke skal få være med å konkurrere om jobbene de så langt har utført. Sløsing med ressurser Lederen av Fagforbundet Oslo, Mari Sanden, er oppgitt over at byrådet går så drastisk til verks. Friluftsetatens ansatte er fagarbeidere og spesialarbeidere som i årevis har gjort en god jobb med hovedstadens parker og friom - råder. Nå skal de i stedet flyttes rundt til oppgaver de sannsynligvis ikke har de samme forutsetningene for å klare like godt. Og det bare for at private firmaer skal få gjøre deres gamle jobb. Krever avtale ved Parkteatret Fagforbundet har i lengre tid forsøkt å forhandle fram en tariffavtale for medlemmene som jobber ved Parkteatret i Oslo, men uten å lykkes. Nå er konflikten sendt til Riksmekleren. Meklingsdatoer er i skrivende stund fastsatt til 10., 11. og 17. februar. Siste oppdatering i saken får du på PF FULL KONKURRANSE: Oslos friområder og parker skal konkurranseutsettes, blant annet driften av skøyteisen i Spikersuppa. De kommunalt ansatte får ikke være med å konkurrere om oppdragene. Det er sløsing med menneskelige ressurser. Vi snakker ikke om kvalitet eller pris på arbeidet, bare om den privatiseringsideologien som preger Frp og Høyre, sier Mari Sanden. Bryter avtale Fagforbundet mener i tillegg at byrådet bryter en avtale med arbeidstakernes forhandlingssammenslutning ved at kommunens egne ansatte ikke får være med å konkurrere om oppgaver som anbudsutsettes. Vi har levert inn en uenighet på dette, sier Jan-Edvard Monsrud, og Mari Sanden opplyser at Fagforbundet er innkalt til et møte 28. februar for å drøfte saken. Selv om ingen blir direkte sagt opp, har Jan-Edvard Monsrud fått tilbakemeldinger om at mange av de ansatte er utrygge. Mange er redde for at de kan bli tilvist arbeid som de ikke ønsker å ta, og at de kan bli oppsagt hvis de sier nei, sier han. Tekst og foto: PER FLAKSTAD < VIL BEHOLDE TRIKK I TRONDHEIM Framtida til trikkelinja i Trondheim, Gråkallbanen, skal snart diskuteres. I den forbindelse er beboerne i byen spurt om hva de syns om trikkelinja. 76 prosent av de spurte ønsker å beholde den. < ANERKJENNER PALESTINSK STAT Russlands president Dmitrij Medvedev sier at Russland allerede anerkjente en uavhengig palestinsk stat i 1988, og at standpunktet gjelder fortsatt. Dette kom fram da Medvedev besøkte Vestbredden i januar. < ØKT PENSJONIST - KONTIGENT Fagforbundets landsstyre vedtok på sitt siste møte før jul å øke pensjonistkontingenten fra 400 til 410 kroner i året. Økningen gjelder fra 1. januar i år. < KS MED I TRANSPARENCY Kommunenes interesseorganisasjon KS ønsker å melde seg inn i Transparency International Norge. Transparency er en medlemsbasert forening som ble etablert i Norge i 1999, og den har antikorrupsjon som sitt viktigste arbeidsområde. Fagbladet 2/2011 < 7

8 Stadig flere minoritetskvinner oppsøker krisesentrene. Norske kvinner går andre steder når mannen slår. Men ikke alle har et alternativ. Tekst: SIDSEL HJELME

9 TEMA: Vold mot kvinner Nye utfordringer for krisesentrene Fra 2011 finansieres krisesentrene gjennom rammetilskuddet til kommunene. Tidligere har de hatt øremerkede tilskudd over statsbudsjettet. Omleggingen gjør at noen krisesentre får lavere tilskudd i år enn tidligere. Stortinget har bevilget 15 millioner ekstra som fordeles til kommunene med de største omstillingsutfordringene. I fagmiljøene er mange bekymret for at omleggingen vil gi voldsutsatte kvinner et dårligere tilbud fordi de må konkurrere om midler med andre og større, sårbare grupper som eldre, barn og ungdom, syke og rusmisbrukere. Illustrasjonsfoto: colourbox.com Alisia har vært på flukt fra sin voldelige mann i flere måneder. Hun har flyttet fra krise senter til krisesenter, men mannen har funnet henne hver gang. Nå håper hun på ro for seg og sine tre barn. Alisia er en av stadig flere utenlandske kvinner som finner veien til landets krisesentre. Antallet er fordoblet siden I samme periode er antallet norske kvinner halvert. Hentekoner Tre av ti minoritetskvinner som bor på krisesenter er gift med norske menn. Lin Me er en av dem. Hun holder sitt to måneder gamle guttebarn på armen mens hun koker seg en kopp te på felleskjøkkenet. Det er bare et drøyt år siden hun giftet seg med sin norske mann og flyttet til Norge. Nå er framtida uviss. På flere krisesentre er det i dag ingen norske beboere. Når utenlandske kvinner er overrepresen - tert, er det blant annet fordi de til hører den del av befolkningen som har generelt dårligere kår enn majoritetsbefolkningen. Det er flere alvorlige trusler og grov vold blant sosialhjelpsmottakere, andre personer med svært dårlig råd, personer med uføre- eller attføringstrygd og arbeidsløse. Mange av minoritetskvinnene på krisesentrene har bakgrunn fra samfunn eller grupper der forskjellene mellom menns og kvinners status og makt er større enn det som er vanlig i Norge. Liv i koffert Alisia unnskylder rotet når hun viser oss rommet sitt på krisesenteret. En køyeseng, en madrass, en kommode. Hastig pakkede kofferter og klær på en stol. I en uke har dette vært hjemmet til Alisia og hennes tre barn på tre, fem og sju år. Dette er det tredje krisesenteret hun og barna har bodd på. - Jeg håper vi slipper å flytte enda en gang. Det er slitsomt, sier Alisia og stryker det mørke håret bort fra pannen. Likestilling er veien I en studie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), har forsker og sosiolog Wenche Jonassen sett på utviklingen i hvem som er brukere av krisesentrene. Krisesenter i tall Antallet kvinner med opphold på krisesenter har ligget stabilt på rundt 2500 i 25 år. I 2009 hadde 2368 kvinner opphold på krisesenter. Andelen kvinner med minoritetsbakgrunn har økt jevnt over flere år, i 2009 var andelen 61 prosent. Tre av ti minoritetskvinner er gift med en nordmann. Kvinner som bor på krise - sentrene er i mindre grad yrkesaktive enn kvinner ellers i Norge. 18 prosent jobber heltid, 14 prosent deltid og 33 prosent mottar stønad/ - trygd/pensjon. > Fagbladet 2/2011 < 9

10 TEMA: Vold mot kvinner «Han kastet meg rundt som en filledukke.» Historisk Fram til 1978 var en celle hos politiet det eneste stedet voldsutsatte kvinner og deres barn kunne søke beskyttelse. Landets første krise - senter åpnet i Oslo i Krisesenterloven fra 2010 pålegger alle kommuner å ha et krisesentertilbud for både menn og kvinner. Kvinner som har utdanning og egen inntekt, og som lever i et likestilt samliv, har atskillig mindre risiko for å bli mishandlet enn medsøstre uten selvstendig økonomi. Og de har oftere et valg: - Når vi i dag har færre norskfødte kvinner på krisesentrene, er økonomi den viktigste årsaken. De har økonomi til å stå på egne bein. Positive skilsmisser Endrede holdninger til skilsmisse er en annen viktig forklaring, påpeker forskeren: - Det betyr mye at det i Norge i dag er helt greit å skille seg. På 70-tallet var det en skam, mens i dag er det forbundet med større skam om du blir i et mishandlingsforhold enn om du skiller deg. - Slik kan du godt si at det norske arbeidet for likestilling er riktig vei å gå for å minske risikoen for vold og mishandling. Møtte drømmemannen Men jobb, utdanning og selvstendig økonomi hjelper langt fra alle. En iskald januarnatt i fjor ble Karin en del av familievoldstatistikken. Seks år tidligere hadde hun møtt en fantastisk mann. De delte hverdager, familie, reiser og naturopplevelser. Så begynte han å forandre seg, ble oppfarende og brå, etter hvert også truende. Det viste seg at Karins kjæreste hadde vært psykisk syk i mange år, og at han bare hadde vært i en god periode da de møttes. Livet ble et mareritt Jeg var redd og bekymret; jeg så at han mistet grepet mer og mer, sier Karin. Forholdene hjemme var forferdelige. Selv ble hun så nedkjørt av problemene at hun var syk - meldt i lange perioder. Likevel tviholdt Karin på de gode øyeblikkene innimellom. - Jeg var «flink» til å se det positive, og fant en slags balanse i vannviddet. Og ifølge ham var det jeg som var syk og som burde vært innlagt. Til krisesenteret Samboeren hadde aldri gått fysisk til angrep på Karin. Men en lørdagskveld i januar gikk forholdet inn i en ny fase. - Han kastet meg rundt som en filledukke. Etter kraftige tumulter kom Karin seg omsider ut 10 < Fagbladet 2/2011

11 Illustrasjonsfoto: colourbox.com hjemmefra og inn i bilen, sterkt forslått og ør i hodet. Men hvor skulle hun kjøre? - Jeg ante ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Hos familien min ville han finne meg, og min beste venninne var på hytta. Jeg var helt i sjokk og livsfarlig i trafikken; jeg kjørte på måfå rundt i byen i flere timer. En kvinnelig drosjesjåfør som sto parkert på en holdeplass, ble redningen. - Jeg kastet bilen inn foran hennes, løp inn i bilen hennes og ba henne hjelpe meg. I den panikktilstanden jeg var i, var jeg ikke i stand til å ta vare på meg selv. Drosjesjåføren forsto umiddelbart alvoret, til - kalte politiet, og fra politistasjonen bar det videre til legevakta. Klokka fire om morgenen ble Karin støttet over dørterskelen til byens krisesenter. Ballast beskyttet ikke Til tross for lærerutdanning, lederjobb og egen leilighet som ballast, havnet Karin i en statistikk hun aldri hadde sett for seg at hun skulle bli del av. Psykisk sykdom kan ingen verge seg mot. Ansiktet er alvorlig, øynene mørke og stemmen rolig mens Karin forteller sin rystende historie. I tida på krisesenteret, og etterpå, ble hun pepret med sms-er som vekslet mellom kjærlighetserklæringer og selvmordstrusler. I denne perioden gjorde samboeren også flere selvmordsforsøk. For første gang kunne Karin dele dette med andre. Fikk støtte Tilbakemeldingen fra de ansatte på krisesenteret var entydig: Dette er en syk mann. - Endelig fikk jeg satt dette i perspektiv. Støtten jeg fikk på krisesenteret, både mens jeg bodde der og etterpå, var enestående, og har betydd enormt mye. Karins mareritt var imidlertid langt fra over, selv om hun var i trygghet på krisesenteret. Det skulle bli verre. Zombie-liv Karin eide selv leiligheten de hadde bodd i, forholdet var definitivt slutt, så da mannen flyttet ut etter to måneder, flyttet Karin hjem. Allerede etter en uke ignorerte eksen besøksforbudet, sirklet i bil i nabolaget, oppsøkte Karins Voldens mange ansikter Å være redd partneren din eller andre i din nærhet. Kontroll, krenkelser eller ydmykelse. Manglende rett til å bruke egne penger. Å nektes kontakt med familie og venner. Å bli fortalt hvor lite verd du er, å bli truet, utskjelt, kritisert eller latterliggjort Å bli slått, lugget, sparket, dyttet, holdt fast, kastet noe på, truet med noe, tatt kvelertak på. Ødeleggelse av noe du eier. Sex mot din vilje. Å bli truet eller tvunget til å gifte deg. > Fagbladet 2/2011 < 11

12 TEMA: Vold mot kvinner «Uten støtten fra krisesenter, politi og kriseteam hadde jeg ikke stått på beina i dag. Målet er nå å komme tilbake på jobb.» Illustrasjonsfoto: colourbox.com barn og foreldre, søster og svoger, og vekselvis tryglet, tigget og truet. - Jeg gikk rundt som en zombie, og klarte verken å spise eller sove. Mens våren våknet rundt Karin, økte det på med trusler og suicidale meldinger, og på forsommeren lyktes mannen nesten med å ta sitt eget liv. Etter et kort opphold på psykiatrisk, ble han utskrevet, og prøvde igjen å ta kontakt med Karin. Lettelsen Da sommeren i fjor var på hell, fikk Karin telefonen som satte punktum for helvetet hun hadde levd i: Det som en gang var mannen i hennes liv, hadde tatt sitt eget liv og det på en så utspekulert måte at det rammet hele Karins familie. Hvordan det skjedde, ber hun om at vi ikke skriver. Likevel: - Jeg kjente en utrolig lettelse. Det er over. Jeg trenger ikke å være redd mer. Men fortsatt har Karin en lang vei å gå for å finne en normal hverdag. - Jeg kan ikke få fullrost den hjelpen jeg har fått. Uten støtten fra krisesenter, politi og kriseteam hadde jeg ikke stått på beina i dag. Målet er nå å komme tilbake på jobb, det er to skritt fram og ett tilbake. Nå jobber jeg 30 prosent. Og jeg spør meg selv igjen og igjen: - Hvordan kunne det gå så galt? Nytt liv på vent For Alisia og barna, på flukt fra en voldelig ektemann og far, er framtida satt på vent. Alisia snakker godt norsk, har jobbet i barnehage og lengter etter et liv. Men som trebarnsmor med livet i tre kofferter, er det foreløpig ikke rom for hennes egne behov. Sønnen Arfan på tre har akkurat fått plass i en barnehage i nærheten av krisesenteret. Forhåpentligvis får datteren på fem også innpass der snart, mens eldstejenta har begynt på sin tredje skole selv om hun bare går i andre klasse. Hvor lenge hun får gå der, er uvisst. Alisia er mest bekymret for treåringen. Altfor mange ganger har han sett faren bruke vold. Nå frykter hun at sønnen har tatt til seg farens metode for konfliktløsning: Å slå. Hver fjerde kvinne Ifølge en undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå og Fafo har mer enn hver fjerde kvinne opplevd at ektefelle eller samboer har brukt fysisk makt. Er du eller noen du kjenner utsatt for vold? medlemssentre gir deg kontaktinformasjon til krisesentre over hele landet. Kilder: Krisesentersekretariatet, Nasjonalt kunnskapssenter mot vold og traumatisk stress. 12 < Fagbladet 2/2011

13 Reis med hjerte, hjerne og holdning HANOI LAOS THAILAND Hue Hoi An KAMBODSJA VIETNAM Halongbukten Mekongelven Saigon Can Tho Vietnam fra Hanoi til Saigon Opplev vakker natur, livlige markeder, sjarmerende byer og pulserende metropoler - med norsk reiseleder, 14 dager Opplev det beste av Vietnam i løpet av to innholdsrike uker! Opplevelsene starter med en idyllisk seiltur blant gresskledde klipper i den vakre Halongbukten. Så står den travle hovedstaden Hanoi for tur, etterfulgt av et besøk i den gamle keiserhovedstaden Hué. Der får vi se de historiske keisermausoleene på nært hold, før vi får nok en I Hoi An vandrer vi i smale, sjarmerende gater som står på UNESCOs kulturarv-liste. Reisen fortsetter til Saigon (Ho Chi Minh City), en moderne storby med tydelig forankring i historien. Vi besøker Gjenforeningspalasset, Notre Dame-katedralen og Binh Tay-markedet i byens Chinatown. Eventyret avsluttes i det frodige Mekongdeltaet, der vi i bedagelig tempo seiler på små kanaler forbi landsbyer, Dag 1 Avreise fra Oslo Dag 2 Ankomst til Hanoi, kjørsel til Halongbukten Dag 3 Seiltur i Halongbukten, grotter og videre til Hanoi Dag 4 Hanoi. Byrundtur, Sykkeltaxi-tur og vanddukketeater Dag 5 Tid på egen hånd i Hanoi og nattog til Hué Dag 6 Dag 7 #22 '+ 2 *2! 3-*1%+ *2' #%2+ 2. '5 *41-*4* Dag 8 Hoi An på egen hånd. Dag 9 Dag 10 Cu Chi-tunnellene Dag 11 Mekongdeltaet og Can Tho Dag 12 Dag 13 Tid på egen hånd og hjemreise Dag 14 Ankomst til Oslo Kr. $ & $ % $ % $ $ ' & $ & % $ % % $ $ $ $ Norsk reiseleder $ $ & $ Oslo med Thai Airways $ $ & &

14 Sykkelbyen Kongsberg Sykler til giret fryser Det er 14 kuldegrader og én meter snø. Hjemmesykepleier Liv Kristin Håvimb sykler. Hun er på jobb i Kongsberg. Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: PÅL ANDREASSEN Kongsberg, den bakkete vinterbyen som er mest kjent for sine gruver og sikre snøforhold, er utnevnt til landets nest beste sykkelby. Kun paddeflate og langt mindre snørike Lillestrøm er bedre. På to år har Kongsberg klatret fra å være middelmådig tilrettelagt for syklister til en av landets aller beste sykkelbyer. For kaldt er veldig kaldt Utenfor en av hjemmesykepleiens baser triller Håvimb og teamleder Heidi-Lise DE BESTE OG DÅRLIGSTE SYKKELBYENE Kåringen ble gjort i regi av Syklistenes landsforbund. Den er basert på intervju av mer enn 2000 syklister i 30 byer. Bergen har ambisjoner om å komme fra bunn til topp med en firedobling av sykkelreiser innen De ti beste: Lillestrøm, Kongsberg, Tønsberg, Kristiansand, Kolbotn, Sandnes, Sandefjord, Hamar, Arendal og Hønefoss. De ti dårligste: Ålesund, Fredrikstad, Bergen, Oslo, Haugesund, Moss, Sarpsborg, Tromsø, Bodø, Lillehammer og Molde. Knudsen to kommunale sykler ut i bakgården. Samtlige av hjemmesykepleiens baser i Kongsberg har sykler. Det er ingen tvang å bruke dem, men de fleste gjør det. Noen sykler uansett vær. Håvimb og Knudsen er blant dem. Det skal godt gjøres at sykkelen byttes ut med mer komfortable framkomstmidler. Vi sykler til det blir for kaldt. Det vil si når gir- og bremsewirer fryser fast. Da lar vi sykkelen stå, sier Knudsen og Håvimb. Mot alle odds Kåringen av de beste sykkelbyene skjedde på Den nasjonale Sykkelkonferansen i Bergen i fjor. Ikke overraskende var Lillestrøm nummer én. Mer overraskende var nummer to: Kongsberg. Kongsbergs ordfører Vidar Lande (Ap) bekrefter at utfordringene har vært mange for å gjøre sykkelby ut av Kongsberg. I samarbeid med Statens vegvesen og fylkeskommunen har de opprettet flere titalls kilo - meter med sykkelveier, en egen sykkelbru for togpendlere og sykkelfelt i det meste av sentrum. Flere planlagte prosjekter skal settes ut i livet. Vi har lagt flere handlingsplaner. Målet er sykkelveier fra alle steder der folk bor og til sentrum, samt sykkelfelt i hele sentrum, sier Lande. Gode sykkelråd Ordførerens råd til andre kommuner er: Skap entusiasme. De ansatte brenner for sine sykkelprosjekter. Tør å gi sykkelen fortrinn, selv om det SYKKELBYNETTVERKET Kongsberg er en av 71 kommuner i nettverket norske sykkelbyer. Nettverket ble startet i 2006 i forbindelse med Nasjonal transportplan (NTP). Målet er å heve kompetansen for tilrettelegging, informere om nye virkemidler for tilrettelegging og formidle erfaringer mellom kommunene. Deltakende byer gis dessuten faglig oppfølging ved tilrettelegging for sykling. I tillegg er sju fylkeskommuner og Statens vegvesen med i nettverket. Les mer om norske sykkelbyer på noen ganger går på bekostning av bilen. Når flere sykler, kommer alle raskere fram. Sørg for skikkelig parkering i sentrum. Sykkel tar lite plass. Skap engasjement i befolkningen. Hver gang Kongsberg åpner en ny strekning, er det folkefest. Stadig utvikling Når Fagbladet er på besøk, har det nettopp vært snøfall. Sykkelveiene sliter litt med å synes mellom brøytekantene. 14 < Fagbladet 2/2011

15 FIRMASYKKEL: Hjemmesykepleier Liv Kristin Håvimb i Kongsberg ser ikke noen grunn til å la sykkelen stå om vinteren. Det fins jo gode piggdekk. Vi har investert i tilpasset brøyteutstyr for å rydde fortau og sykkelstier. Målet er å holde dem framkommelige hele vinteren, sier Lande, men innrømmer at de ikke klarer å nå målet hver eneste dag ikke i dag i hvert fall. Ordføreren har ikke opplevd å kjempe mot byråkratiske hindre eller stivbeinte regler ved realisering av sykkelprosjektene. Vi har hatt et veldig godt samarbeid med Statens vegvesen. De har stilt opp for å finne løsninger fra første stund. Jeg tror de som klager over at det er for vanskelig, ikke har prøvd. Å sykle seg til et langt liv Du kan leve åtte år lenger dersom du er fysisk aktiv. Det viser ny forskning. Det vakte oppsikt på Den nasjonale sykkelkonferansen, da assisterende helsedirektør Bjørn Guldvog la fram tallene på sammen - hengen mellom fysisk aktivitet og levealder. Tallene viser at helsegevinsten ved å sykle jevnlig kan være ti ganger større enn tidligere antatt. Samtidig viser undersøkelsen at nordmenn er mer inaktive enn noen gang før. Kun 20 prosent av den voksne befolkningen er i regelmessig aktivitet. Vi har et bilde av nordmenn som et fysisk aktivt folkeslag. Det er en myte, fastslo Guldvog. Han opplyste at i tillegg til å redusere luftforurensning, støy, redusere bilkøer og klimautslipp, så sparer sykling samfunnet for anslagsvis 80 millioner kroner. Fagbladet 2/2011 < 15

16 Barnefattigdom Fattigdom har en egen evne til å bite seg fast i folks liv. I Simba-prosjektet er målet at familiene skal bryte ut av fattigdomsfella for godt. Tekst og foto: SIDSEL HJELME Vi må våge å se alt SIMBA Prosjekt for å bekjempe fattigdom blant barn og unge i Drammen. Barneperspektiv og foreldre perspektiv står sentralt. Helhetlig, koordinert og brukerorientert bistand. Brukers erfaringer er en viktig kompetanse i utviklingsarbeidet. Utviklingsarbeidet skal fore - løpig fortsette i Telemarksforskning følger prosjektet (aksjons- forskning). Istua en enslig lyspære i taket, nakne vegger, en tv, ingen sofa. På sove rommet en seng til hvert av de tre barna en tenåring og to under ti år. Mors seng er en tynn madrass på stue gulvet. I kjøkkenskapet én av hver, én kniv, ett glass, én tallerken og delvis ødelagte hvite - varer. Slik så det ut hjemme hos en av familiene som nå deltar i prosjekt Simba, et ledd i Drammen kommunes innsats mot barne fattigdom. I mange av familiene er det lite av det de fleste av oss tar for gitt. Tøffe møter Prosjektmedarbeiderne i Simba, Heidi Jøndahl Nilsen og Heidi Braathen, hadde mange års erfaring fra henholdsvis barnevern og sosialtjeneste som ballast da de begynte å jobbe i Simbaprosjektet. Møtet med fattige barnefamilier i Drammen ble likevel kraftig kost. - Vi og mange andre i tjenesteforvaltningen har møtt og samarbeidet med familiene i ulike situa - sjoner i mange år. Vi har jo visst at mange har dårlig råd. Men vi har ikke sett hvor alvorlig det er. Vi har aldri gått grundig inn i familiens samlede levekår og avdekket hvor elendige forhold mange barn lever under. Utad så barna velstelte og fine ut, men det var fordi mor vasket barnas tøy hver kveld og tørket det over ovnen. Da Heidi og Heidi kom på besøk til den tomme leiligheten, så de en annen virkelighet. - Når vi nå fokuserer på materielle levekår, boligsituasjon, utstyr i hjemmet, tilgang til pc, internett osv, og gjør denne kartleggingen sammen med familien, ser vi at flere familier lever under svært vanskelige forhold, sier prosjektmedarbeiderne. «Fattigdommen spiser meg innenfra,» sa en fullstendig utslitt mor som nesten hadde sluttet å spise. Kartlegging Så langt er 24 drammensfamilier med totalt 49 barn med i prosjektet. Første fase i familienes kontakt med Simba skjer i form av en grundig kartleggingssamtale. Her er levekår, kontakt og erfaringer med hjelpeapparatet, materiell og utstyr tema, men også familienes ressurser, talenter og drømmer. For mange av familiene er dette en ny erfaring. Som en av deltakerne sier om sine tidligere møter med hjelpeapparatet: «Det er ingen som har spurt hva jeg tenker og hva jeg vil. (...) Jeg har blitt sløvet. (...) etatene har ikke snakket sammen, de gjør alt hver for seg. Og de sjekker ikke ut med verken meg eller hverandre. Jeg har ikke bestemt noen ting, andre har bare gjort det.» I Simba er det brukerne som bestemmer retningen for arbeidet, og etter tre måneder gjennomføres en erfaringssamtale med familien der stikkordene er «gjort, lært, lurt». Barnets synsvinkel Barne- og familieperspektivet er sentralt i utviklingsarbeidet i Simba, og arbeidet blir doku - 16 < Fagbladet 2/2011

17 mentert og systematisert i tett samarbeid med Telemarksforskning. - Et poeng med Simba er å vinne erfaringer, og da er det viktig at vi utforsker nye praksisformer, sier Ranveig van der Meij, prosjektleder for Simba. Prosjektmedarbeiderne er ikke bundet av tradisjonelle forvaltningsroller. Heidi og Heidi opplever at de jobber mer intensivt og direkte i forhold til den enkelte familien. Blant alle elementer som må til for å lykkes, er tid og penger avgjørende, understreker de. - Vi stiller oss til rådighet i forhold til tid, og går mer personlig inn i sakene. Og vi har ikke behov for å beskytte oss slik vi hadde tidligere. Dette kan ha sammenheng med at vi får en annen kontakt med familiene når vi møter dem i deres hjemmemiljø, og vi tror de oppfatter at vi møter dem med åpenhet, er lyttende og viser respekt. Finne veien ut Forsker Karin Gustavsen fra Telemarksforskning følger Simba-prosjektet tett. Hun påpeker at tjenesteforvaltningen kan låse folk fast i hjelpe - løshet. Årsaken er at svært mye av innsatsen mot fattigdom skjer i form av det Karin Gustavsen kaller kompenserende tiltak. Dette er tiltak som skal avhjelpe barns opplevelse av fattigdommen i hjemmet, for eksempel at barna tilbys ferie og fritidsaktiviteter som betales av frivillige organisasjoner, kommune eller andre enn foreldrene selv. Til tross for slike tiltak, fortsetter familiene å leve i fattigdom. - Målet med Simba er å bistå familiene på en slik måte at de kommer ut av fattigdommen, sier forskeren. - Vi skal våge å se alt. Og det forplikter å vite. > FRIAKTØRER MOT FATTIGDOM: - Vi skal våge å se alt. Og det forplikter å vite, påpeker aktørene i Simbaprosjektet. Fra venstre Karin Gustavsen, Heidi Jøndahl Nilsen, Heidi Braathen og Ranveig van der Meij. Fagbladet 2/2011 < 17

18 Barnefattigdom Fattigdomsåret 2010 er over, og antall fattige barn i Norge bare øker. Det er nå jobben begynner, mener fattigdomsårets ambassadør, Maria Reklev. Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL Hør på barna! Foto: Arbeidsdepartementet Drammen, desember 2010: Union scene er pyntet med blomster og full av ansatte i Nav, Arbeidsdirektoratet og organisasjoner som jobber mot fattigdom. De markerer avslutningen på Det europeiske året for bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon. De feirer vellykkede prosjekter som har fått flere i arbeid og som har fått ungdommer vekk fra gata og inn på skolebenken. Denne iskalde førjulsuka offentliggjør også forskningsstiftelsen Fafo, som står bak avslutningskonferansen, nye tall som viser at stadig flere norske barn vokser opp i fattigdom norske barn lever i familier som har så lav inntekt av de faller under fattigdomsgrensa. Bønn til Nav-ansatte - Disse barna fortjener å bli hørt! Appellen fra talerstolen er Maria Reklevs. Til daglig er hun organisasjonssekretær i Landsforeningen for barnevernsbarn, men i hele 2010 har hun fungert som ambassadør for Fattigdomsåret. I sitt aller Maria Reklev, organisasjonssekretær i Landsforeningen siste oppdrag som ambassadør for barnevernsbarn. retter hun en tydelig bønn til de Nav-ansatte som sitter foran henne i salen i Drammen. - Snakk med barna. Spør hvordan de har det, hva de gjør på fritida og hva de gjerne vil gjøre. Husk at ifølge FNs barnekonvensjon skal alle handlinger som berører barn ha barnets beste som sitt grunnleggende hensyn. Det gjelder også vedtak om sosialhjelp. Ingen som lytter Både i sitt daglige virke i Landsforeningen for barnevernsbarn og som ambassadør for fattigdomsåret har Maria Reklev snakket mye med Navansatte og andre som møter folk som lever i fattigdom. Hun har inntrykk av at det hører til sjeldenhetene at barn blir lyttet til. - Det er ingen rutiner og ingen kultur for å snakke med barn i disse offentlige instansene. Særlig i Nav virker det som en veldig fremmed tanke. Det syns jeg er underlig, med den kunnskapen vi har om barn som lever i fattigdom. Vi vet at de er så lojale overfor foreldrene sine at de slutter å fortelle om sine ønsker og behov. At de etter hvert unnlater å fortelle om bursdagselskaper. At de sier at de ikke har lyst til å spille fotball lenger. Hvis de som sitter på Nav-kontorene hadde tatt seg tid til å snakke med hele familien, og ikke bare med mor eller far, ville de kanskje avdekket andre behov og truffet andre vedtak. Ikke råd til trening Reklev forteller at hun for litt siden fikk høre om en ung gutt som var et stort fotballtalent. Han måtte slutte på treninga fordi foreldrene ikke lenger hadde råd til kontingenten. Nå er gutten i ferd med å havne på skråplanet. - Tenk om Nav hadde vært så våkne at de hadde snakket med ham! Da kunne de kanskje bidratt med penger til treningsavgiften. Tenk hvilken fo- 18 < Fagbladet 2/2011

19 Illustrasjonsfoto: colourbox.com rebyggende verdi det ville hatt! Når man unnlater å snakke med dem problemet gjelder, fratar man seg selv muligheten til å gjøre en god jobb, mener Reklev. Barnas behov Ifølge statssekretær Gina Lund i Arbeidsdepartementet skal hensynet til barnet være retningsgivende når støtten til livsopphold beregnes. Regjeringen legger stor vekt på at barn i økonomisk vanskeligstilte familier skal ha en så normal oppvekst som mulig. Blant annet er fritidsaktiviteter og fritidsutstyr til barn definert som et kjerneområde i livsoppholdet. I ny lov om sosiale tjenester har vi tydeliggjort at kommunene skal ta særlig hensyn til barns behov, sier hun. Trenger føringer Maria Reklev tror det må mer til for at barna skal bli hørt. Det å snakke med barna, og kanskje også ha en liste over standardspørsmål, bør bli en systematisk del av kontakten mellom hjelpeapparatet og familier som mottar sosialhjelp og annen støtte, mener hun. - I en hektisk hverdag på sosialkontorene er det lett å nedprioritere det som ikke er pålagt og det man ikke blir målt på. Derfor kan det godt hende det trengs føringer fra ledelsen, og kanskje et skjema der man må krysse av for at man har snakket med hele familien. Jeg utfordrer myndighetene til å prøve ut dette på et par Navkontorer og se hvordan det fungerer. Fattigdomsåret 2010 var det europeiske året for bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon. Europeiske ledere har undertegnet en felles erklæring med mål om å redusere antall fattige i Europa med 20 millioner innen Her hjemme var målet for fattigdomsåret å øke kunnskapen, endre holdninger og finne nye måter å arbeide på. Fattigdomsåret har bidratt til å få fram tiltak som hjelper. Nå skal vi bruke det vi har lært til å fortsette å kjempe mot fattigdom og sosial eksklusjon, sier statssekretær Gina Lund i Arbeidsdepartementet. Fagbladet 2/2011 < 19

20 Portrettet Tekst: PER FLAKSTAD Foto: ANITA ARNTZEN Jørgen Kosmo var svært ung da faren døde, og måtte tidlig lære seg å ta ansvar. Vital vakthund Jørgen Hårek Kosmo Alder: 63 Familie: Gift, to barn og fire barnebarn Aktuell: Riksrevisor siden Har bidratt sterkt til å vitalisere kontrollorganet med friske utspill i mediene som har skapt debatt rundt virksomheten i mange offentlige institusjoner. En intervjuavtale med riksrevisor Kosmo er ikke noe du ordner kjapt og greit på kort varsel. Mannen er stadig på farten, og avtaleboka hans er alltid full i lang tid framover. Det er foredrag, konferanser, og ikke minst pressekonferanser der riksrevisjonens siste funn skal avsløres for et sultent pressekorps. Kosmo klarer som regel å fôre dem med det de vil ha. Han pakker ikke budskapet inn i myk bomull, men bruker uttrykk som «deprimerende», «nestenkatastrofe» og «ute av kontroll». Det gir svære titler og mye oppmerksomhet rundt riksrevisjonens rapporter. Han har filleristet Nav, Norsk Tipping, Oljefondet, psykiatrien, sykehusene, og nå i januar Utenriksdepartementet for manglende kontroll med norske bistandsmidler. Derfor er han en opptatt mann. Og derfor har Riksrevisjonen fått en helt annen plass i folks bevissthet enn tidligere. Mange mener denne vitaliseringen av det de før oppfattet som et grått og kjedelig kontrollorgan, først og fremst er Kosmos for - tjeneste. Den største fornyelsen i vår institusjon er Jørgen Kosmo og hans evne til å levendegjøre de funnene vi gjør, har ekspedisjonssjef Jens Gunvaldsen i Riksrevisjonen sagt til Dagens Næringsliv. Den tidligere bygningsarbeideren tar imot med et robust håndtrykk, og tar medievant regi når fotografen plasserer ham der hun mener det blir best bilder under intervjuet. Dressen er nøytral i fargen og smalstripet, og skjorta uformelt åpen i halsen. Kosmos og dress er for øvrig et tema som gjorde ham til «kjendis» en kort stund tidlig på 90-tallet. Som forsvarsminister stilte han i gult på sitt første Nato-toppmøte, noe som fikk partifelle Einar Førde til å komme med karakteristikken «utseende som en italiensk lommetyv». Dressen var fin, den. Problemet var at alle de andre hadde mørk dress, så den norske forsvarsministeren lyste bokstavelig talt opp på det obligatoriske gruppebildet. Dressen var forresten ikke gul, men beige. Det var fotografenes blitslys som gjorde den så grell i fargen. Og den henger fortsatt i skapet hjemme i Horten... Diaklekten avslører at riksrevisoren trådte sine barnesko i nord, nærmere bestemt i Fauske. Allerede som 11-åring mistet han faren sin, og gjennom det lærte han tidlig å ta ansvar, og hva trygghet i hverdagen betydde. Jeg ble svært knyttet til mor, som ble enke med små barn for andre gang. Velferds - tilbudet til aleneforsørgere var ikke så godt utbygd på 50-tallet som i dag, så vi skjønte tidlig at det ble forventet at vi bidro med det vi kunne, forteller Kosmo. Selv giftet han seg tidlig. Han ble tømmer - lærling og flyttet til Horten på 70-tallet, for der var det jobb å få. Kosmo jobbet som bygningsarbeider i ti år, den siste tida som heltidstillitsvalgt, før han ble «oppslukt» av lokalpolitikken. Han ble medlem av bystyret i Horten fra 1976, og var både varaordfører og ordfører, før han ble 20 < Fagbladet 2/2011

Haugesund blant de dårligste sykkelbyene

Haugesund blant de dårligste sykkelbyene Haugesund blant de dårligste sykkelbyene Syklistene i Haugesund har ingen grunn til å være fornøyde. Det viser en nasjonal sykkelundersøkelse. Og forholdene blir ikke bedre. Syklistenes i Haugesund har

Detaljer

Bodø bedre sykkelby enn Tromsø

Bodø bedre sykkelby enn Tromsø Bodø bedre sykkelby enn Tromsø Tromsø ser ut til å ha noe bedre vintervedlikehold for syklister enn Bodø. Likevel er Bodø beste sykkelby i Nord-Norge. Det kommer fram i en nasjonal sykkelundersøkelse kalt

Detaljer

Porsgrunn bedre sykkelby enn Skien

Porsgrunn bedre sykkelby enn Skien Porsgrunn bedre sykkelby enn Skien Syklistene i Porsgrunn er mer fornøyde enn syklistene i Skien. Og forholdene blir stadig bedre i Porsgrunn. Mens Porsgrunn er på 12. plass og holder posisjonen fra 2013,

Detaljer

Stavanger blir en stadig bedre sykkelby

Stavanger blir en stadig bedre sykkelby Stavanger blir en stadig bedre sykkelby Syklistene i Stavanger blir stadig mer fornøyde med forholdene, og byen er nå den sjuende beste sykkelbyen i landet. Det går fram av en nasjonal undersøkelse. Undersøkelsen

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1 Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt! «Søndag for de forfulgte» 2011 INDIA OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER Dette opplegget er beregnet å skulle vare i halvannen til to timer. Man avgjør selv om man vil bruke hele opplegget eller

Detaljer

OSLO. Tja. Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

OSLO. Tja. Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? Ap ønsker ikke anbudsprosesser der det konkurreres på ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Grunnleggende velferdstjenester

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Færre på krisesentre, flest har innvandrer bakgrunn

Færre på krisesentre, flest har innvandrer bakgrunn Færre på krisesentre, flest har innvandrer bakgrunn I 2007 bodde nesten 1 800 personer på krisesentrene, som er 5 prosent færre enn i 2006. Alle var kvinner, med unntak av syv menn der tre var under 18

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Arbeid på Krisesenteret

Arbeid på Krisesenteret Arbeid på Krisesenteret Krisesenteret Er et lavterskel tilbud, åpent 24 timer i døgnet hele året Holder til på hemmelig adresse Skal gi et midlertidig botilbud til personer utsatt for vold i nære relasjoner

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om hele, faste stillinger - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Hele faste stillinger Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport Nøkkelrapport Side 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Hovedmålet i Nasjonal sykkelstrategi er å øke sykkelbruken ved lokale reiser. Det er et nasjonalt mål å øke sykkeltrafikkens andel av alle reiser til åtte

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep

Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep v/seniorrådgiver Tone Viljugrein, Barneombudet Konferanse for Uroterapeutisk forening i Norden, Oslo, 20. mai 2015 Jeg skal si noe om Omfanget av vold og

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

PIO-pårørende i Oslos ressurssenter for psykisk helse en oppsummering av 5 års pårørende rådgivning

PIO-pårørende i Oslos ressurssenter for psykisk helse en oppsummering av 5 års pårørende rådgivning En oppsummering av pårørende rådgivning i PIO-senteret 2007 2012 PIO-pårørende i Oslos ressurssenter for psykisk helse en oppsummering av 5 års pårørende rådgivning Innledning I september 2008 ble Pårørende

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om privatisering - lærerveiledning K O M M U N E V A L G E T 2 0 1 1 FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Privatisering Velkommen til et kort kurs som tar for seg konkurranseutsetting

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND Av Karoline Arhaug Wilhelmsen Illustrasjoner: Janne Beate Standal Hei. Jeg heter Sniff og skal fortelle deg en spennende historie om to små dyr. Det er meg, Sniff,

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

ER DET RART DET KAN VÆRE

ER DET RART DET KAN VÆRE ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud Alltid litt sterkere Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud De fleste spørsmål vi må ta stilling til i hverdagen er lette. Kan du kjøpe melk? Når kommer du hjem i dag? Hver dag tar vi stilling til de små

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor?

Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor? Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor? Fafo-frokost 13.mai 2009 Marjan Nadim og Guri Tyldum Someone who cares Problemstilling: Sårbarhet og utnytting

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene Gode råd i møte med synshemmede Ser mulighetene Å være synshemmet er ofte upraktisk. Mange blinde og svaksynte ønsker derfor hjelp i forskjellige situasjoner. Seende føler seg imidlertid ofte usikre på

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune Brukerundersøkelser 2008 Stange kommune gjennomførte en brukerundersøkelse på psykisk helsefeltet høsten 2008, med en påfølgende dialogkonferanse for brukere og ansatte den 14.11.08. Bakgrunn for saken

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

ISBN 82-7052-063-2 BOK

ISBN 82-7052-063-2 BOK BARNAS TEGN-ORDBOK, bind 1 Ideen til å lage Barnas Tegnordbok fikk jeg for seks-sju år siden. Som nyutdannet audiopedagog/reiselærer i Bodø, skulle jeg begynne å lære nærmiljøet rundt døve småbarn tegnspråk.

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

GIVERGLEDE. Marie (4): Jeg kan se for deg, jeg, bestefar... Les hva som skjer med en livsglad 50-åring når synet brått forsvinner.

GIVERGLEDE. Marie (4): Jeg kan se for deg, jeg, bestefar... Les hva som skjer med en livsglad 50-åring når synet brått forsvinner. GIVERGLEDE Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 5/2001 Marie (4): Jeg kan se for deg, jeg, bestefar... Les hva som skjer med en livsglad 50-åring når synet brått forsvinner. 2 Kay Thorgrimsen

Detaljer

Stortingets spørretime 15.4.2015

Stortingets spørretime 15.4.2015 Stortingets spørretime 15.4.2015 Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:40:34]: Regjeringen har hatt ett svar på alle utfordringer i offentlig sektor. Det er sammenslåinger og sentralisering. Jan Tore Sanner

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug.

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug. Jeg hadde ingen forventning til NM Triathlon normaldistanse (1500 m svøm, 40 km sykling, 10 km løp), spesielt med tanke på opplevelsen jeg hadde under NM langdistanse i Haugesund for 4 uker siden der la

Detaljer

Idébank i aktiv omsorg. Vilda Breivyte Buhs 22.oktober 2012

Idébank i aktiv omsorg. Vilda Breivyte Buhs 22.oktober 2012 Idébank i aktiv omsorg Vilda Breivyte Buhs 22.oktober 2012 Høst 2011 Idébank i aktiv omsorg Elektronisk fagressurs om aktiv omsorg til kompetanseheving og til inspirasjon: Gode eksempler Verktøy og metoder

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

JEG TURTE IKKE Å SI AT HUN SLO

JEG TURTE IKKE Å SI AT HUN SLO Fotograf Journalist 03:35 JEG TURTE IKKE Å SI AT HUN SLO I sju år har han kjempet for å få hjelp. Hjelp til å beskytte barna mot sin voldelige mor. Publisert i dag, for 2 timer siden Hanne Stine Kind Maria

Detaljer

KAPITTEL 1. Mannen på stranden

KAPITTEL 1. Mannen på stranden KAPITTEL 1 Mannen på stranden Cecilia Gaathe hadde aldri sett et dødt menneske. Ikke før nå. De hadde ikke villet la henne se moren da hun døde i fjor. Det var Gamle-Tim som hadde funnet henne i fjæresteinene

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

Et skrik etter lykke Et håp om forandring

Et skrik etter lykke Et håp om forandring Et skrik etter lykke Et håp om forandring Nei, du kjente han ikke.. Han var en som ingen.. så hørte husket Han var alene i denne verden Derfor skrev han Kan du føle hans tanker? 1 HAN TAKLET IKKE VERDEN

Detaljer

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten Innledning Tusen takk for at dere vil sette av en ca. en og en halv time sammen med oss i kveld! Dere har til felles at dere alle har

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer