VISJON ARTIKKELBIDRAG VISJON2030 NASJONAL INNOVASJONSDUGNAD

Transkript

1 VISJON 2030 NASJONAL INNOVASJONSDUGNAD VISJON2030 ARTIKKELBIDRAG

2 INNHOLD FORORD... 7 Visjon Artikkelbidrag Africa Startup... 8 Teknologi for små-entreprenører Arkitektur- og designhøyskolen Global undervisning om klima på nett Atlas-alliansen Mobilapplikasjon og e-læring om inkluderende utvikling BarnsBeste Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende Snakketøyet" et samtaleverktøy for å trygge barn når foreldre er syke Basic Internet Foundation, Basic Internet AS, Kjeller Innovasjon, UNIK Internett for alle Bjørknes Høyskole Kurs i tropemedisin for helsepersonell BRIGHT Products Lys for utdanning og helse CapaCare / St. Olavs Hospital Innovasjoner for å øke kirurgisk kapasitet i utviklingsland CARE Norge Menn som likestillingsambassadører Caritas Norge Skolen som utviklingsarena i krisesituasjoner Conexus En digital visjon om utdanning Digitalpedagogene Innovasjon i utdanningen Digni Kvalitet og pedagogikk i utdanningen Digni Satsing på grunnskoleopplæring i Sør Digni Satsing på yrkesfaglig opplæring i Sør Dignio Klikk for retur til starten av kompendiet 1

3 Automatisk medisindispenser for tuberkulosepasienter Dipeo Brettspill om økonomisk selvstendighet Dronning Mauds Minne - Høgskole for barnehagelærerutdanning Nettverksarbeid en kostnadseffektiv arbeidsmåte for faglig utvikling Dronning Mauds Minne - Høgskole for barnehagelærerutdanning og Organisation Mondiale pour I Education Préscolaire, Norge Barn og fri lek utendørs Flyktninghjelpen Effektive utdanningsprogrammer Flyktninghjelpen og Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, Universitetet i Tromsø Psykologisk førstehjelp for barn og unge i krig og konflikt Folkehelseinstituttet E-registre for mødre- og barnehelse Folkehelseinstituttet Styrking av folkehelseinstitutt i lav- og mellominntektsland Folkehelseinstituttet Viktig satsing på psykisk helse FORUT Folkehelse for utvikling Fredskorpset Kunnskap og relasjoner Gyldendal Undervisning Salaby en global læringsby Health & Development International (HDI) Forebygging av fødselsfistel Helse Bergen Bedre skadekirurgi i lavinntektsland HimalPartner Kurs styrker barns mentale kapital Høgskolen i Bergen Bibliotek som arena for å fremme barns utdanning og helse Høgskolen i Bergen og Organisation Mondiale pour l Education Préscolaire (OMEP) Norge Utdanning for bærekraftig utvikling i barnehagen Høgskolen i Oslo og Akershus Ungdom og bærekraftig teknologi i det globale Sør Høgskolen i Oslo og Akershus Klikk for retur til starten av kompendiet 2

4 Digitaliseringspotensialet i Sør gir store muligheter for læring International Council for Open and Distance Education (ICDE) Fremragende undervisning i Afrika International Council for Open and Distance Education (ICDE) Høyere utdanning på nett International Council for Open and Distance Education (ICDE) Læringsressurser for lærere i Afrika Kahoot! Det globale klasserommet Kenya Barnehjelp Kunnskap i kontainer Kirkens Nødhjelp / Diakonhjemmet Høgskole Læringssentre ved lokale sykehus i Sør-Sudan Laerdal Global Health Bedre fødselshjelp kan redde millioner Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) Internasjonal Rollespill for bedre helsekommunikasjon Leger Uten Grenser Varmetesting av vaksiner Nasjonalforeningen for folkehelsen Nye løsninger for demensrammede og pårørende Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Kunnskapsbaserte virkemidler for å nå bærekraftsmålene Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Selvhjelpssystemer for behandling av diabetes i utviklingsland Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Sjekkdeg.no - Nettbasert læring om seksuell helse for ungdom Nkhotakota Youth Organisation Yrkesopplæring gir nye muligheter i arbeidslivet Nofima Sjøplanter er ein viktig framtidig ressurs Norges Røde Kors Raske, mobilbaserte undersøkelser (RAMP) er fremtiden Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Diagnostisering av gulsott ved hjelp av smarttelefoner Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Etablering av et globalt helseinstitutt Klikk for retur til starten av kompendiet 3

5 53. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Innovasjon for mer likhet i utdanning Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Internasjonale partnerskap for bedre lærerutdanning Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Læring gjennom samspill og dataspill Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Mer effektiv akuttbehandling Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Mobil svangerskapsomsorg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Ultralydutstyr og undervisningsprogram i lavinntektsland NorSahel Fødselsomsorg på landsbygda Norsk forum for global helseforskning Samarbeid om kapasitetsbygging Norsk Helsenettverk for Utvikling Å sikre oversikt over norsk helsebistand Norsk Sykepleierforbund Styrking av afrikanske sykepleierorganisasjoner Norwac Organisering av jordmødre NTNU og UNICEF Norge Helhetlig satsing på global helse Oslo universitetssykehus Kreftutdanning på hjemmebane Oslo universitetssykehus Melkebanker redder liv Plan Norge Visjon: Stopp bryllupene! Redd Barna Skolegang utsetter første graviditet Redd Barna Trygge skoler i møte med klimaendringer Redd Barna En skole der barn lærer Rådet for psykisk helse Klikk for retur til starten av kompendiet 4

6 Ingen helse uten psykisk helse Senter for IKT i utdanningen, Høgskolen i Oslo og Akershus, fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Kompetanseheving i lærerutdanningen Sex og politikk - Foreningen for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter Uke Signo IT for bedre integrering SOS-barnebyer Norge IKT for fremtiden Stiftelsen BEST Mer effektiv akuttbehandling Stiftelsen Det Norske Veritas - DNV GL Samarbeid og partnerskap på tvers er viktig for utforming av sikrere og bærekraftige helsesystemer Stiftelsen for industriell og teknisk forskning (SINTEF) Helsetjeneste basert på et lokalsamfunnsperspektiv Stiftelsen for industriell og teknisk forskning (SINTEF) Næringsrettet utdanning Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning (Psyk Opp) Psykiatri-prosjekt i Tanzania Strømmestiftelsen Speed School: Eksempel på effektiv tjenestelevering i lavinntektsland StartUpLab / Dragonbox Digitale læringsverktøy for mer effektiv bistand Studix Læringsplattform på nett Sykehuset i Vestfold Entreprenørskap for internasjonalt helsearbeid TANGA Internasjonale senter for bærekraftig utvikling og innovasjon (TICC) Bærekraftig samfunnsutvikling i Øst-Afrika UNICEF Norge Resultatmåling med SMS Universitetet i Bergen Akademisk partnarskap Universitetet i Bergen Følgeforskning for å bekjempe mødredødelighet Universitetet i Bergen/Christian Michelsens Institutt Klikk for retur til starten av kompendiet 5

7 Innovasjoner for bedre mødrehelse fokus på tenåringsgraviditeter Universitetet i Bergen Senter for internasjonal helse Barn og mental helse Universitetet i Bergen Bedre diagnostikk av tuberkulose Universitetet i Oslo Fedme og markedskrefter Universitetet i Oslo Helsebringende ferdigheter og samfunnsbyggende institusjoner Universitetet i Oslo Senter for utvikling og miljø Gjensidig ansvarlighet for bærekraftsmål Universitetet i Stavanger Overvåking av nyfødte Universitetet i Tromsø, Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, Universitetssykehuset i Nord-Norge Selvhjelpsverktøy for barn og ungdom med diabetes i lav- og mellominntektsland Veterinærinstituttet Fiskehelse og menneskehelse Viju Health Fremtidens telemedisin Wycliffe Morsmålet er nøkkelen Klikk for retur til starten av kompendiet 6

8 FORORD VISJON ARTIKKELBIDRAG Hjertelig takk til alle som har bidratt til den nasjonale idédugnaden Visjon At så mange som 116 artikler strømmet inn viser engasjementet og kompetansen i norske miljøer som jobber med helse, utdanning og teknologi. De nye bærekraftsmålene som det nå forhandles om i den såkalte post-2015 prosessen, vil kreve en stor felles innsats frem mot Regjeringen ønsker at vi får på plass mål som både er ambisiøse, realistiske og målbare. De skal være økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftige. Målene skal gjelde for alle land, også Norge. "Det er ingen tvil om at bidragene til Visjon 2030 styrker norske og internasjonale partnere i samarbeidet om å nå målene innen helse og utdanning. " Bidragene inneholder på ulike måter svært verdifull kunnskap, som er delt generøst og med entreprenør-ånd. Iverksetting, mulige nye partnerskap og eventuelle finansieringsmuligheter vil vise hvilke av ideene som kan oppskaleres og gjøre en virkelig stor forskjell i menneskers liv. Visjon 2030 er en møteplass. Samlingen av bidrag og konferansen i Trondheim mars 2015 kan gi grobunn for enda flere gode ideer, nye partnerskap og nettverk, samt realisering av tiltak for resultater. Idéene som presenteres i artikkelsamlingen er interessant lesning. De spenner fra nye metoder for å hjelpe barn i krigsområder med å håndtere stress, via solarlamper som også lader mobiltelefoner, til elektroniske helseregistre og en "app" for folk med diabetes. En komité ledet av Norad, med medlemmer fra Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet og Innovasjon Norge, vurderte alle de 116 bidragene. Hvert bidrags innovasjonsaspekt, relevans, skaleringspotensial og bærekraft ble vurdert. Denne artikkelsamlingen presenterer de 99 bidragene som gikk videre til web-kompendiet basert på disse kriteriene. Et utvalg på 29 artikler anses som innovative og spesielt relevante og vil bli trykket og lagt til grunn for diskusjonene i arbeidsgruppene på konferansen. Disse artiklene er også her enkeltvis for å gjøre deling i sosiale medier lettere. Vel møtt til Visjon 2030-konferansen! Oslo, 9. februar 2015 (oppdatert 13. mars 2015) Lars Grønseth Visjon 2030-prosjektleder i Norad/ Leder av redaksjonskomiteen Klikk for retur til starten av kompendiet 7

9 1. AFRICA STARTUP TEKNOLOGI FOR SMÅ-ENTREPRENØRER Hvordan tjene penger? Det er spørsmålet entreprenører verden over stiller seg. Africa Startup setter gründere på den digitale skolebenken. Africa Startup er en næringsstiftelse som siden 2008 har jobbet med utdanning på grasrotnivå, primært i Afrika, men også i Brasil. Få mennesker er entreprenører av natur, det være seg i Afrika eller i Norge. Selv om de har en god forretningsidé, stor entusiasme, og ressurser til å sette i gang, mangler de ofte kunnskap om hvordan lykkes i forretninger. MyFarm er en entreprenørskole i Gambia som drives fra et grasrotperspektiv i form av et mikrofranschisekonsept hvordan tjene penger fra A-Z. Formålet med MyFarm er å tilføre deltakerne kunnskap og nettverk som skal til for å lykkes med forretninger. For å vise bærekraften i det vi gjør, selger også MyFarm produkter som er laget under opplæring for å dekke kostnader. Hovedmålet med MyFarm er undervisning og entreprenørskolen som er støttet av Kavlifondet for å utvikle en modell som kan brukes også andre steder. Som et ledd i dette har Africa Startup også laget en egen opplæringsavis for "grasrot-business" som støtte for de som kommer på kurs og som inspirasjon for selvstudie. Avisen skal i fremtiden kombineres med opplæringsvideoer som illustrerer daglige og praktiske situasjoner som brukeren vil oppleve innen salg, markedsføring og produksjon. Dette for å sikre at alle erfaringer fra kurs og opplæring blir dokumentert, strukturert og samlet. Samtidig kan disse videoene deles og brukes mange steder. Man er da ikke i like stor grad avhengig av gode lokale lærerkrefter med riktig bakgrunn, som ofte er vanskelig å finne. "Africa Startup har i fire år latt barn fra slum-områdene rundt MyFarm komme for å leke og lære med ipader. Mange av disse barna har aldri hatt tilgang til teknologi og lever fra hånd til munn og fra dag til dag." Opplæringen som gis på MyFarm suppleres med individuell coaching for at de skal klare å komme seg videre etter kurset når daglige utfordringer møtes. Vi arbeider for å etablere en global coaching-hub bestående av personer fra ulike deler av verden som har erfaring fra oppstart av business selv, og som har følt på kroppen hva som skal til for å lykkes. Kunnskapen fra disse personene kan gjøres tilgjengelig for lokale entreprenørskoler via Skype og annen teknologi. Bokstavkongen er et norsk konsept på lese- og skriveopplæring som har vært brukt med stor suksess i norsk skole i mange år. Det er spesielt egnet for de med lese- og skrivevansker. Bokstavkongen er lett å bruke både i en klassesituasjon og hjemme, hvor barna lærer bokstavene ved å høre på pedagogisk oppbygde eventyr. Eventyrene finnes som bok, lydbok og applikasjoner, og oversettes nå også til lokale språk. Africa Startup jobber med å spre Bokstavkongen til utviklingsland som et effektivt hjelpemiddel for å lære å lese og skrive. Kvaliteten på lærere i skolen er et stort problem flere steder i Afrika. Opplæring gis ofte i form av at lærerne blir betalt for å komme på kurs, uten at det kreves noe kontroll om hva som faktisk er tilegnet av læring. I en ellers slitsom hverdag og dårlig betalt jobb er lærernes hovedmål med kurset ofte kun å få de ekstra pengene. Det er også en stor utfordring at de som holder kurs eller opplæring ikke har de rette kunnskapene og egenskapene for å lære fra seg. Klikk for retur til starten av kompendiet 8

10 For å kvalitetssikre lærerne i større grad, har Africa Startup skrevet en samarbeidsavtale med utdanningsdepartementet i Gambia for en pilot om opplæring av lærere i bruk av Bokstavkongen i første klasse. Det er laget en veldig grundig opplæringsvideo for lærerne som de kan repetere etter ønske og behov. Videoen ble laget basert på mange erfaringer fra skoler i Gambia. Skoler med svært få ressurser og med lærere som trenger mye opplæring også i grunnleggende pedagogikk. Kurset er frivillig og det gis ikke noe vederlag for at lærerne skal komme på kurs. Men det gis en teoretisk og en praktisk test, og kun når lærerne har bestått begge testene får lærerne økt lønn ut skoleåret samt at alle elevene får skrivebøker til Bokstavkongen. Testene blir gitt ut på forhand slik at lærerne vet hva som forventes av dem. Læreropplæringen har pågått kun i noen uker, men det er allerede mange lærere som har bestått og flere av dem har repetert pensum ved bruk av videoen på egenhånd. Observasjoner i klasserommene viser også at barna har stort utbytte av læreropplæringen. Africa Startup har i fire år latt barn fra slum-områdene rundt MyFarm komme for å leke og lære med ipader. Mange av disse barna har aldri hatt tilgang til teknologi og lever fra hånd til munn og fra dag til dag. Ved å gi barna apper som lærer dem logikk, strategi og planlegging, ser vi positiv endring i barnas måte å tilnærme seg nye problemstillinger på gjennom at de skårer høyere og høyere på nivåene på spillene. Vi ser også hvordan de etter kun få minutter klarer å navigere seg til ny læring på et lesebrett uten noen form for forkunnskap. Vi har utviklet sikre ipad-bord slik at barna kan leke fritt uten å ødelegge eller stjele nettbrettene. Dette viser unike muligheter når smarttelefonene blir billigere og kan tas i bruk for undervisning på skoler og hjemme. I tillegg driver vi en en kode-klubb hovedsakelig for jenter hvor de gjør veiledet selvstudium for leseforståelse og lærer å håndtere en bærbar PC for første gang. Africa Startup drifter også en ipad-lab for Hydro i et aktivitetssenter i Brasil for å holde barna borte fra gata. Barna på aktivitetssenteret viser gjennom tester god forbedring i forståelsen og utnyttelsen av teknologi som et hjelpemiddel og verktøy for skriving, presentasjon og kunst. Brukerundersøkelser viser at ipad-laben er den viktigste årsaken til at barna ønsker å komme til senteret. På MyFarm har vi samlet en stor samling av Duplo og Lego som barn kan komme og leke med. Fra å ikke vite hva disse plastikkbrikkene kan brukes til, utvikler de ferdigheter til å skape store byggverk, hvilket utvilsomt stimulerer dem til fingermotorikk, kreativitet, samarbeid, skaperevne, mestringsfølelse og anerkjennelse, for å nevne noe. MyFarm on Wheels er nå på veien, hvor vi en en ombygd brannbil kjører rundt til skoler og lokalsamfunn for å fortelle om hva vi gjør på MyFarm, og for å inspirere til aktiviteter de kan ta i bruk lokalt, samt å rekruttere gode kandidater for Entreprenørskolen. Marit Linnebo Olderheim Leder og grunnlegger Klikk for retur til starten av kompendiet 9

11 2. ARKITEKTUR- OG DESIGNHØYSKOLEN GLOBAL UNDERVISNING OM KLIMA PÅ NETT Når det gjelder klimaendringer er det avgjørende at det raskt opprettes en global læringsprosess, hvor aktører verden over opplever at de kan delta på like vilkår. Det er fordi det haster å få fram felles visjoner for at vi sammen skal kunne arbeide for å unngå de aller mest skremmende og irreversible scenarioer som ellers kan bli alt for tydelige så tidlig som i Institutt for Design (IDE) ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) har derfor nylig begynt på et forskningsprosjekt sammen med designavdelingen ved Cape Peninsula University of Technology (CPUT) i Cape Town, Sør-Afrika. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og tilsvarende forskningsråd i Sør-Afrika, National Research Foundation (NRF). Det er et utforskende prosjekt med innovative ambisjoner som søker nye måter for utdanningsinstitusjoner, spesielt innen design, å samarbeide globalt omkring klimaendringene. Et klart uttalt utgangspunkt er at initiativet skal kunne skaleres opp videre utover disse to institusjonene. Prosjektet har derfor til hensikt å utvikle en skalerbar og web-basert utdanningsplattform som vi har kalt CC-MOOC (Climate Change-Massive Open Online Courses). Denne plattformen vil imidlertid være forskjellig fra den type kurs som vi i dag kan se de store universitetene i verden driver. Dette gjennom fremfor alt å være mer interaktiv og seminarliknende, uten den enveis kommunikative karakter dagens kurs typisk har fått. I tillegg til Sør-Afrika har vi også opparbeidet nære kontakter med designinstitusjoner i Brasil, India og Kina. Undervisningen er tenkt å gjennomføres i moduler hvor deltagere i nettverket er ansvarlig for minst en kursmodul hver, innen det området de respektive deltagerne har mest kompetanse på. Men selv om produksjonen av de ulike kursmodulene er ment å finne sted innen nettverkets globalt spredte designskoler, så kommer selve utdanningen samtidig å være åpen for alle designstudenter som ønsker det og samtidig har tilgang til internett. "Det globale nettverket og den web-baserte utdanningsplattformen kan sees på som en struktur som gjør en global felles aktivitet mulig, og der dialog og læring står sentralt." Denne strukturen kan selvfølgelig brukes i ethvert område der du vil ha en "global læring", enten det gjelder helse, matproduksjon, kultur eller mer tradisjonelle skolefag som språk, geografi og matematikk. I vårt tilfelle kommer denne strukturen til å bli fylt med innhold som vi, uten konkurranse, mener er det mest tidskritiske området for å få til en global læring omkring nemlig hvordan vi forholder oss til klimaendringene som i det lange løp kan få svært dramatiske konsekvenser for tilværelsen til hele menneskeheten. Selv om vi går ut fra globalt spredte designskoler, forsøker vi samtidig å legge et grunnlag for at andre disipliner skal kunne bruke vår struktur på en lignende måte innen sine respektive kompetansefelt. Håpet er da at de, som vi gjorde, prøver å utvikle sin kunnskap om hva nettopp de best kan bidra med for å få i stand en læring rundt forandringen av klimaet vi kan observere i dag. På et overordnet nivå tror vi at design spesielt kan hjelpe med framtids-scenarioer for alternative måter å leve et kvalitativt rikt liv på uten at det går på bekostning av vårt felles framtidige klima. Dette kan da sees i kontrast til å forsøke å optimalisere måten vi lever på. Med andre ord, hvordan kan design medvirke til en dialog som gjør tilsynelatende umulige alternativer gjennomførbare? Hvordan kan vi bruke våre faglige verktøy for å både knytte sammen våre kollektive handlinger med de Klikk for retur til starten av kompendiet 10

12 konsekvenser de medfører for andre på helt forskjellige kontinenter og i forhold til fremtidige generasjoner? Hvordan kan vi få oss alle til å begynne å diskutere mulige løsninger og forandringer som er radikale nok til å realistisk kunne svare på den stadig tydeligere trusselen klimaforandringene medfører? Som et første famlende forsøk på å utvikle vår designkompetanse i den retningen ble det i oktober måned gjort en reise på drøye 300 mil med designstudenter fra CPUT i Cape Town til Windhoek, Namibia. Turen foregikk gjennom områder hardt rammet av den tørken som klimaendringene allerede har forårsaket. Studentenes feltarbeid under turen besto av intervjuer med en hardt rammet lokalbefolkning som i hovedsak bestod av fiskere og bønder. Deres historier ble så videresendt til designkonferansen PDC2014 (Participatory Design Conference 2014) som har en bred internasjonal spredning av deltakere. Dette ble gjort i form av en installasjon bestående av en utrydningstruet fiskeart som blant annet fikk sitater fra historiene under reisen risset inn i sitt fundament. Turen ble ledsaget av et team av profesjonelle dokumentarfilmskapere. Innen et par måneder bør vi ha en film som skildrer dette enkle forsøk på å kople årsak og virkning mellom vår atferd i nord og dens konsekvenser i sør. Dette kan sees på som en aktivitet som er ment å skape både en global debatt og gi designstudenter en mulighet til selv å forstå kompleksiteten i klimaendringen og hvordan den så drastisk kan endre et samfunn på alle dets ulike plan. Dette mener vi er viktige aspekter å ta med oss når vi senere skal utvikle undervisnings-modulene for kommende CC-MOOCs. Det viktigste designrelaterte innholdet er dog fremfor alt tenkt å bestå av fremtidscenarioer som vi håper skal gi tilsvarende livlige diskusjoner og læring som denne installasjonen medførte blant så vel oss designere som de internasjonale og tilfeldige gjestene i Windhoek. Prof. Håkan Edeholt Prosjektleder og professor på vegne av Rachel Troye Professor og instituttleder Klikk for retur til starten av kompendiet 11

13 3. ATLAS-ALLIANSEN MOBILAPPLIKASJON OG E-LÆRING OM INKLUDERENDE UTVIKLING Vår visjon 2030 handler om å fremme inkludering av funksjonshemmede i praktisk utviklingssamarbeid gjennom nye, praktiske og innovative nettløsninger. Dette er løsninger som etter hvert vil kunne brukes like mye i både fattige og rike deler av verden. Verdens Helseorganisasjon (WHO) har dokumentert at om lag en milliard mennesker lever med nedsatt funksjonsevne. De fleste av disse bor i fattige deler av verden. I 2006 vedtok FN en ny konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Med denne konvensjonen har land forpliktet seg til å fremme funksjonshemmedes rettigheter, inkludering og universell utforming. Arbeidet med å følge opp konvensjonen gir helt nye muligheter for funksjonshemmedes rettighetskamp. Det samme gjør moderne kommunikasjonsteknologi som bryter ned mange av de viktigste barrierene for mennesker med nedsatt funksjonsevne: Tilgang til informasjon, kunnskap om rettigheter og plikter, kunnskap om løsninger og muligheten til aktivt å engasjere seg i løpende debatt og politisk utvikling. Med bruk av mobilteknologi og internett kan man i dag effektivt rapportere om funksjonshemmedes situasjon og drive opplæring i inkludering gjennom interaktive læringsprogram på nettet. Verktøyene kan brukes både av mennesker med nedsatt funksjonsevne, og brukes aktivt i inkluderingsarbeid. Mobil-applikasjonen "Disability Watch" funksjonshemmedes egen inkluderingsveileder rapporteringsverktøy til FN og CRPD E-læringsprogrammet "Disability Inclusion" praktisk kunnskap og råd om hvordan man inkluderer funksjonshemmede i arbeidet kan tilpasses ulike organisasjoner og bedrifter Med vår nye mobilapplikasjon "Disability Watch" kan enkeltpersoner rapportere om praktisk inkludering og tilgjengelighet for funksjonshemmede verden over. "Disability Watch" vil fungere som en felles rådgiver og guide til de best tilpassede stedene og forholdene for funksjonshemmede litt som en "Trip advisor" for funksjonshemmede. Den vil dele råd om gode løsninger og tilpasninger. Den vil gi karakterer til ulike offentlige og private bygg og løsninger vi alle er opptatt av: skoler, offentlige bygninger, lovverk, transport, hoteller, restauranter, bibliotek, helsetjenester, skoler, universiteter og så videre. På denne måten vil applikasjonen gi verdens én milliard funksjonshemmede mulighet til å etablere sin egen vurderings- og rådgivningstjeneste, gratis og åpen for alle. Den vil gi myndigheter og næringsliv oppmerksomhet og incentiver til å levere bedre tjenester, legge bedre til rette og derved gjøre tilgang og muligheter for funksjonshemmede bedre i lokalmiljøet. Aktørene vil få denne informasjonen direkte ved å gå inn på appen. Mobilapplikasjonen vil også fungere som en tilbakemelding fra funksjonshemmede til nasjonale og internasjonale myndigheter. Applikasjonen vil nemlig samtidig rapportere inn til en felles hjemmeside som samler data for de ulike land der den brukes. Man oppnår derved en subjektiv men aktuell vurdering av ulike lands og institusjoners etterlevelse av konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Klikk for retur til starten av kompendiet 12

14 - CRPD. Informasjonen vil kunne få stor verdi i forbindelse med årlige rapporteringer, statspartsmøter, samt for den enkelte lands oppfølginger og prioriteringer. For 15 år siden hadde vi ikke hørt om smart-telefoner. Den første iphone ble presentert i Det gir interessante perspektiver på mulighetene som ligger foran oss." E-læringsprogrammet vil inneholde korte, interaktive læringsprogram på cirka fem, seks minutter som presenterer aktuelle dilemmaer og problemstillinger fra det virkelige liv, med realistiske situasjoner som handler om inkludering og med reelle dilemmaer man må ta stilling til for å komme videre i læringsprogrammet. På denne måten vil vi øke praktisk kunnskap, bygge ned fordommer og trene på reelle situasjoner som man gjerne møter når man skal inkludere funksjonshemmede i arbeidet. Vi vet at fordommer og mangel på kunnskap henger sammen og at terskelen for å inkludere funksjonshemmede ofte skyldes en kombinasjon av fordommer og mangel på kunnskap. Derfor vil et interaktivt læringsprogram gi praktiske og anvendelige svar på hvordan man møter ulike situasjoner. Dette gir trygghet og forbereder den enkelte på aktuelle og relevante situasjoner, og barrierer og fordommer bygges ned. Vi har latt oss inspirere av FNs e-læringsprogram for antikorrupsjonsarbeid og FNs Global Compacts tiende prinsipp om kamp mot korrupsjon. Dette programmet foreligger i dag på 12 språk. Det er korte sekvenser, og man får et sertifikat når man har fullført alle sekvensene. Den enkelte organisasjon og bedrift kan så tilpasse og bruke kurset inn i sine egne læringsplaner. Vårt e-læringsprogram vil bli knyttet opp til mobilapplikasjonen "Disability Watch". Vi vil utvikle moduler som tar opp de mest alminnelige og typiske situasjonene og utfordringene for ulike grupper av funksjonshemmede. Kurset har følgende hovedmoduler: blinde og svaksynte bevegelseshemmede hørselshemmede døvblinde funksjonshemmede jenter og kvinner funksjonshemmede i krise og konflikt, inkludert miljøkatastrofer Vi vil vise eksempler på vanlige problemer synshemmede møter som enkelt kan unngås med bedre kunnskap. Dette kan formidles på en konkret måte som viser de ulike alternativene og hva som faktisk er ønsket fra synshemmede selv: Dette er to eksempler som er enkle å formidle: "Snakk til meg, ikke til ledsageren min". "Du trenger ikke å snakke høyere enn normalt eller å gå veldig tett opptil ansiktet mitt". I beste mening går mange tett inntil den synshemmede de snakker med, men det oppleves ofte som ubehagelig når noen kommer innenfor intimsonen. Oftest er det konkrete eksempler på hva synshemmede selv ønsker som er nødvendig. Smarttelefoner er etter hvert mer utbredt også i fattige land, spesielt i byområder. Som kjent er blant annet mobile banktjenester allerede i bruk i langt større grad i sør enn i nord. Tilgangen til internett er også gjennomgående gode for organisasjoner i de landene Atlas-alliansen arbeider. Vår applikasjon og vårt e-læringsporgram vil frem mot 2030 være like anvendelig i fattige land som i rike land. De vil gi muligheter som ellers ikke er der og vil kunne bidra til bred felles mobilisering av funksjonshemmede på Klikk for retur til starten av kompendiet 13

15 tvers av landegrenser og kontinenter, etter hvert som dekningen utvikler seg, verktøyene tas i bruk og overgangen til smarttelefoner skyter fart. Vi skriver Det er 15 år til For 15 år siden hadde vi ikke hørt om smart-telefoner. Den første iphone ble presentert i Det gir interessante perspektiver på mulighetene som ligger foran oss. Morten Eriksen Daglig leder Klikk for retur til starten av kompendiet 14

16 4. BARNSBESTE NASJONALT KOMPETANSENETTVERK FOR BARN SOM PÅRØRENDE SNAKKETØYET" ET SAMTALEVERKTØY FOR Å TRYGGE BARN NÅR FORELDRE ER SYKE BarnsBeste har over lang tid opplevd stor etterspørsel etter konkrete samtaleverktøy for helsepersonell. "Snakketøyet" ble svaret og det gjør at barn som pårørende blir bedre ivaretatt. Det første som møter deg når du åpner opp "Snakketøyet" er en voksen mann på en benk sammen med en liten gutt. De sitter samme høyde og blikkene deres er festet et sted foran dem. Tydelig litt undrende og usikre på situasjonen, men med et klart ønske om kontakt og interesse for hva den andre vil si. Det er ofte lite som skal til for å gjøre en stor forskjell for barna. De trenger at voksne ser dem og er opptatt av å høre deres tanker, følelser og opplevelser. Snakketøyet ble sommeren 2014 lansert av BarnsBeste Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende. Det er et digitalt verktøy utviklet av BarnsBeste i samarbeid med Superego AS. Det har til hensikt å trygge voksne og barn når barn er pårørende. Verktøyet skal gi et godt, praktisk og tilgjengelig utgangspunkt for samtaler med foreldre og barn. Innholdet er tilrettelagt for helsepersonell og andre voksne som møter barna i deres hverdag. Når foreldre, søsken eller andre nære som strever med alvorlig sykdom, skade eller avhengighet, har barn behov for informasjon og oppfølging. Voksne kan oppleve det vanskelig å snakke med barn i slike situasjoner. Andre voksne kan være viktige støttespillere når hverdagen endrer seg og barna står i en krevende situasjon. Gjennom anbefalinger og eksempler ønskes her å senke terskelen for å motivere voksne til å snakke med foreldre og barn. Det understrekes at når, hvor og hvordan voksne er til stede som et medmenneske er minst like viktig som spørsmål og teknikker. Ofte er det lite som skal til for å gjøre en forskjell for barna. "Barna har behov for å bli sett, hørt og involvert, og for mange kan det være tilstrekkelig å ha noen å snakke med det vanskelige om." Snakketøyet tar utgangspunkt i tre samtalesituasjoner; når helsepersonell møter foreldre der foreldrerolle og barnas situasjon er tema, når helsepersonell møter barn og ungdom og når andre voksne i nabolaget, på trening, i barnehagen, på skolen eller andre steder - møter barna i løpet av dagen. Ærlig og konkret informasjon om sykdom og behandling, om hva dette vil si for hverdagslivet til hele familien og informasjon om hva som vil skje fremover, er sentralt. I tillegg inneholder verktøyet råd knyttet til samtaler om bekymring og hvordan en kan gå frem når en er alvorlig bekymret. Foreldrene er som oftest de beste til å informere sine barn, men de kan ha behov for veiledning knyttet til barnas behov, verdien av å inkludere barna og hvordan dette kan gjøres. Det er et mål å motivere foreldre til å snakke åpent med barna, og å støtte dem på hva de faktisk får til som foreldre. Verktøyet er planlagt evaluert innen utgangen av Foreløpige tilbakemeldinger gir positive forventninger til evalueringen. Ved inngangen til 2015 var det registrert drøye unike brukere og over sidevisninger på Snakketøyet.no. Mot slutten av 2014 ble det også opprettet en Facebook-side og denne har på kort tid fått over følgere. Klikk for retur til starten av kompendiet 15

17 Den norske regjeringens satsing på barn som pårørende startet i Da viste rapporter at tilbudet til barn som pårørende var svært tilfeldig. BarnsBeste arbeider for å utjevne ulikhetene. Geografi og økonomi er to av utfordringene en har sett behovet for å møte. Avstand og økonomisk muligheter til å delta på organisert opplæring, vil for mange kunne sette begrensninger for kompetanseheving på den enkelte arbeidsplass. Å utvikle et gratis nettbasert verktøy, som er lett tilgjengelig har derfor vært et mål. Verktøyet er også utarbeidet for å møte de tidsmessige begrensningene som ofte kan ligge i en travel hverdag. Verktøyet er enkelt og effektivt lagt opp, og kunnskapen lett å tilegne seg. "Snakketøyet" skal på en enkel måte gi kunnskap, gnist og pågangsmot til å ta opp barnas situasjon med foreldrene. Dette uavhengig av om en er helsepersonell, lærer, trener, nabo eller en annen voksen som møter barna eller ungdommen der de er. Det skal også motivere til å snakke med barna dersom foreldrene ønsker det. BarnsBeste har lagt vekt på at verktøyet skal være generelt. Det er utviklet for å kunne brukes uavhengig av type diagnose, økonomiske muligheter og geografi. Dette gjør verktøyet også relevant i en global sammenheng. Gjennom oversettelse til andre språk vil verktøyet kunne spres effektivt kostnadsmessig til andre land og dermed gjøres tilgjengelig for verden. Siden er allerede oversatt til engelsk og flere språk er under planlegging blant annet dansk og russisk. Den engelske versjonen er kalt "A way with words" og ligger på awaywithwords.no. Barn som pårørende finnes i alle land. Norge har gjennom sin satsing opparbeidet seg kunnskap og erfaringer om hvordan vi på best måte kan ivareta barn i slike situasjoner. Gjennom Snakketøyet vil også andre land kunne dra nytte av vår kunnskap om at det å snakke med barn om situasjonen de befinner seg i, virker både helsefremmende og forebyggende med tanke på problemutvikling hos barna. En oversatt versjon av Snakketøyet vil kunne spres til helsepersonell og andre via nasjonale nettsider eller ved distribusjon av trykket brosjyreversjon, i det aktuelle land. Gjennom oversettelse til flere språk kan Snakketøyet enkelt gjøres tilgjengelig for mange og bidra til at barn som pårørende blir bedre ivaretatt. Ved å omarbeide det digitale verktøyet til en papirversjon, vil en også enkelt kunne gjøre verktøyet tilgjengelig i områder som ikke har nettilgang. På denne måten vil andre land kunne dra nytte av at Norge ligger foran i løypa, når det kommer til barn som pårørende. Siri Gjesdahl Leder Klikk for retur til starten av kompendiet 16

18 5. BASIC INTERNET FOUNDATION, BASIC INTERNET AS, KJELLER INNOVASJON, UNIK INTERNETT FOR ALLE Fri tilgang til tilpasset internett som bærer av digitalt innhold til mennesker med lav inntekt, i områder med lav eller ingen internettdekning. Det er hva Stiftelsen Basic Internet Foundation (BI) og selskapet Basic Internet AS, stiftet av Universitetssenteret på Kjeller (UNIK) og Kjeller Innovasjon AS i 2014, tilbyr. Stiftelsen bistår organisasjoner og selskaper med å tilpasse og formidle informasjon som gir hjelp til selvhjelp. Tjenestene kan omfatte undervisningssystemer, helsetjenester, jordbruksinformasjon, innovasjon, banktjenester eller andre tjenester som bidrar til økt velferd og verdiskapning. Professor Josef Noll ved UNIK har, sammen med Vidar Sannerhaugen ved Kjeller Innovasjon, utviklet en teknologisk løsning som har vært i testdrift i Afrika og på Kjeller siden UNIK samarbeider med Universitetet i Oslo, NTNU og Kjellermiljøet om utdanning og forskning på områder der Kjellermiljøet er faglig sterke. UNIK har hatt en spesiell rolle innen utviklingen av internettet, fra den første tilslutningen i Europa til Arpanettet kom til Kjeller i Herfra utviklet dette seg først til Uninett, og siden til det internettet vi kjenner i Norge i dag. I 1993 begynte Opera Software sin virksomhet på Kjeller. I samarbeid med Kjeller Innovasjon startet UNIK det første arbeidet med å gjøre internett lettere tilgjengelig i deler av Afrika, og sammen med Opera Software ble det satt opp en pilot for Basic Internet i UNIK har samarbeidspartnere i mer enn 20 land i Afrika og samarbeid med internasjonale universiteter i Frankrike (Agence Universitaire de la Francophonie), Kongo, EU og Bangladesh. I Norge er det etablert eget senter for innovasjon om trådløs teknologi (CWI, med UNIK som en av driverne. Dette senteret består av syv universiteter og høyskoler. Konseptløsningen har bred støtte i disse miljøene. I tillegg er veien åpen for samarbeid med blant annet HiOA, som kan bistå med sin kompetanse innen undervisning og pedagogikk i lærer- og yrkesfagutdanning. Konseptet Basic Internett er designet for å overføre tekst og bilde. Nøkkelen ligger i at konseptet bruker lav kapasitet, hvilket er essensielt ved bruk av satellitt. Teknologien tillater ved simultan bruk mellom 400 og 600 brukere på 1 MB/s, hvilket er radikalt flere enn ved bruk av en standard nettleser. Dette muliggjør bruk av satellitt for å kople til mange brukere i et område hvor det kan knyttes en eller flere wifi-soner til satellittmottaket. Konseptet er skreddersydd for å gi en basistilgang til internett for skoler og befolkning der internett ikke finnes i dag, eller der ordinær tilknytning er for kostbart. Kostnadseffektivt kan BI derfor levere: tilpasset kapasitet til internett til skoler tilrettelegge riktig og virksomt innhold sammen med andre aktører løsningen kan åpne for video/streaming til spesifikke terminaler, eksempelvis for en skole, når dette er ønsket Konseptet/dekningen kan enkelt tilpasses og utvides til å gjelde andre områder enn skole og undervisning. Eksempler er helse, landbruk og opplysning. Etter å ha blitt kjent med Stortingsmelding 25 om "Utdanning for utvikling" kunne vi til vår overraskelse registrere at konseptet nærmest er skreddersydd for stortingsmeldingen. Konseptet kan løse flaskehalsproblemer også for skoler i blant annet i Norge. Dialog med skoler for å teste konseptet i Norge er påbegynt. Klikk for retur til starten av kompendiet 17

19 Lokalt utstyr er enkelt teknologisk sett. PC, smarttelefoner og nettbrett kan tilkoples. Enkle nettbrett kan skaffes meget rimelig ferdig installert med norske Opera Mini som nettleser. Andre nettlesere vil kunne avvises, og Opera Mini kan enkelt lastes ned til terminaler hvor det ikke er installert. "Konseptet er skreddersydd for å gi tilgang til internett for skoler og befolkning der internett ikke finnes i dag. " Knutepunkt/kontroll samt teknologi/utstyr er alt på plass i Norge også for styring av økt kapasitet til spesifikke brukere og terminaler og for bruk av andre nettlesere. Dette kan avregnes hvis ønskelig. Mulighet for styring slik som sperring av IP-adresser kan også gjøres fra Norge. Dekningsområder lokalt kan varieres og skaleres med flere WiFi-enheter som koples sammen, slik at områder fra en skole til en landsby kan dekkes - eller et område i en by. Konseptet kan installeres hvor som helst, også for bruk ved solcelledrift. Lokal medvirkning til etableringer og drift med overføring av kompetanse vil videre bidra positivt i seg selv. Basic Internet, med begrensingen for tekst og bilder, krever naturlig nok en viss tilpasning ved bruk av eksempelvis undervisningsplattformer. For øvrig gir BI mulighet til at nettet kan benyttes til alle former for innholds- og dataoverføring, som betyr at nåtidige og fremtidige tjenester relatert til f.eks. medisin, vær, miljø eller økonomiske transaksjoner er mulig. Sensorteknologi (IoT) er en stadig viktigere del av dette og kan alt nå nyttiggjøres over BI. Teknisk utrustning, som er hyllevare som benyttes lokalt, er rimelig. Lokale krefter kan engasjeres og lære seg å betjene det enkle utstyret. Driftskostnad per bruker blir akseptabel ved bruk av satellitt på grunn av lite behov for kapasitet. Kapasitet over satellitt vil bli automatisk fordelt mellom forskjellige steder, også over landegrensene. "Tilbudet konkurrerer ikke med kommersielle aktører, fordi tilbudet er rettet mot grupper som ikke er kommersielt interessante eller som uansett ikke ville hatt tilgang til internett. " BI er positivt for kommersielle operatører som vil se at BI faktisk utvikler et marked for dem. På sikt vil brukerne av BI utvikle seg til fremtidige kunder når de og det lokale samfunnet utvikler seg. BI har praktisk erfaring med dette gjennom flere WiFi-anlegg etablert i Afrika. Dette i sammenheng med etablering av GSM-sendere hvor operatøren har satt opp utstyr for BI og tilbyr kapasitet til BI. Med det faktum at BI er et spesielt lavterskeltilbud som utvikles og integreres i annen infrastruktur sammen med utviklingen, løses også generelt regulatoriske/politiske utfordringer. Etter oppstart har teamet blitt styrket slik at det nå omfatter mer enn teknisk kompetanse. Det er nå fire nøkkelpersoner med betydelig erfaring og spisskompetanse. Disse fire er professor og innovatør Josef Noll, advokat og strateg Tor J. Blomseth, veileder og gründer Vidar Sannerhaugen og sivilingeniør og entreprenør Gunnar Nilsson. Samtlige i teamet kjenner hverandre og har lang og tung industriell, akademisk og regulatorisk/politisk erfaring i å etablere/utvikle bedrifter til suksess med vekt på tele/it i front av teknologisk/politisk utvikling. Dette spesielt innen banebrytende områder hvor fleksibilitet, skalerbarhet og hurtig tilpasning til endret virkelighet er nøkkelord et godt konsept alene er sjelden nok. BI kan implementeres i dag og kan skaleres etter behov og ressurser. Nettilgang er det grunnleggende elementet for å kunne benytte og utnytte digital teknologi og innhold. Det fullstendige bildet av hvordan verden og IKT ser ut i 2030 kan ingen spå, men vi kan være med på å styre utviklingen. Nøkkelen til dette kan vi levere nå. BI er et Klikk for retur til starten av kompendiet 18

20 resultat av utvikling i et av Norges fremste universitets- og innovasjonsmiljø. Vår spådom er at videre utvikling og virkeliggjøring av visjoner vil skje i slike klynger av akademiske miljøer som har båret frem og støtter BI. Tor Blomseth Advokat for Stiftelsen Basic Internet Foundation Klikk for retur til starten av kompendiet 19