RUSSISK HOMOFOBI TRUER DEMOKRATI, MENNESKERETTIGHETER OG OL I SOTSJI. MYANMAR Fra generaler til glamour. SUDAN Den usynlige krigen

Transkript

1 ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 04/2013 KR. 79 ISSN RETUR UKE 04 MYANMAR Fra generaler til glamour SUDAN Den usynlige krigen RUSSISK HOMOFOBI TRUER DEMOKRATI, MENNESKERETTIGHETER OG OL I SOTSJI.

2 HVA KAN DU - EGENTLIG? Samfunnsviternes karrieresider - et verktøy for medlemmer i alle faser av arbeidslivet Bli medlem! Les mer om medlemskap og medlemsfordeler på Samfunnsviterne - Akademiker-foreningen for samfunnsvitere og humanister Innhold 0412 PERSPEKTIV ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 2 PERSPEKTIV NR PROFILEN Neste år takker Geir Lundestad (69) av etter 24 år som direktør for Det norske Nobelintituttet. I et åpenhjertelig intervju med PERSPEKTIV forteller han om livet på og utenfor scenen. MYANMAR I Myanmar har generalene byttet ut de grønne uniformene med blå dresser og slips. Burmeserne hilser de nye tidene velkommen. JEMEN Jemen er blitt et transittland for migranter og flyktninger, men menneskehandlere og kriminelle gjør drømmen om frihet og velstand til et mareritt for mange. SUDAN I Nubafjellene driver president Omar al-bashir krig mot egen befolkning. Så langt har verden valgt å snu ryggen til overgrepene. BANGLADESH I Bangladesh drukner 50 barn om dagen. Nå skal barna lære å svømme. EUROPA Generalsekretær Kate Hansen Bundt i Den norske Atlanterhavskomité har analysert Europas eksistensielle krise. 10 HELLIG TREENIGHET Russlands president Vladimir Putin, Patriarkh Kirill i den ortodokse kirken og nasjonalister har alliert seg for å beskytte «tradisjonelle» verdier og bekjempe homofile. Nye lover, diskriminering og angrep på ytringsfriheten har vakt sterke internasjonale reaksjoner. Foto: Scanpix

3 Et utenriksmagasin fra flyktninghjelpen 01/2009 kr. 79,- Et utenriksmagasin fra flyktninghjelpen 02/2009 kr. 79,- Som bedrift er vi opptatt av samfunnsansvar. Med medarbeidere i 140 land kan vi bidra gjennom kvalifisert frivillig innsats som koordineres globalt og samtidig dra nytte av lokale forhold og kultur. Samfunnsansvar er nødvendig for å sikre en bærekraftig utvikling av vår virksomhet. Som bedrift kan vi bare vokse når økonomien og samfunnet er solid. Derfor må vi stadig finne måter å koble det vi gjør bra opp mot hva samfunnet trenger. På denne måten vil vi hjelpe mennesker vi ansetter, bedrifter Krigen vi leverer i afghanistan har satt Generalsekretær Ban Ki-moon ville tjenester til og samfunnet vi opererer i til å oppnå sitt fulle potensial sikkerheten i PaKistan På spill. reformere FN. både på kort og lang sikt. nå trappes KonfliKten opp. Men det nye lederskapet har ikke innfridd de store forventningene, sier Raymond FN TRENGER EN OBAMA Johansen. TEMA PROFILEN AKTUELT ISSN Ernst & Young er en ledende global aktør innen revisjon, skatt og avgift, transaksjoner og rådgivning. Våre ansatte verden over i Norge Narkotika har et sterkt fellesskap som bygget Åsne Seierstad Sri Lanka på felles verdier og et kontinuerlig fokus på kvalitet. Vi bidrar til drivkraft at våre medarbeidere, i krigkunder Historien mellom tiger og samfunnet rundt oss realiserer sitt potensial. For mer informasjon, og konflikt se skrives nå og løve ISSN land Nord-Korea mer enn raketter ISSN Profilen fotoreportasje Thorvald Hellas Stoltenberg et tøft møte fredskrigeren med Europa Et utenriksmagasin fra flyktninghjelpen 03/2009 kr. 79 Et utenriksmagasin fra flyktninghjelpen 04/2009 kr. 79 nyhet Profilen fotoreportasjen Oljefondet Johan Galtung Øst-Timor kritiseres fredsrabulist muligheter i Vest-Sahara i 50 år og håp PERSPEKTIV NR ISSN ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 01/2010 KR. 79 Dette er konfliktene verdens ledere vil stri med de neste årene. ISSN KLIMA ISSN Norge liker å framstå som en fredsnasjon og best på bistand. Nå kaster våpenindustri, oljeeksport og uetisk handel mørke skygger, og vårt gode selvbilde er i ferd med å rakne. PROFILEN AKTUELT RETUR UKE ISSN RETUR UKE 24 Et utenriksmagasin fra flyktninghjelpen 04/2010 kr. 79 BESTE COVER BESTE OPPSLAG PIN-PRISEN 2010 PIN-PRISEN 2010 ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 02/2012 kr. 79 THORBJØRN JAGLAND KAI EIDE NANSEN 150 ÅR SIVERT HØYEM ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 01/2011 KR. 79 REPORTASJEN PROFILEN Et utenriksmagasin fra flyktninghjelpen 03/2012 kr. 79 SYRIA GRENSEKONTROLL 02 Et utenriksmagasin fra flyktninghjelpen 04/2012 kr. 79 ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 01/2013 kr. 79 JUBILEUM ROMFOLKET 1 Leder RUSSISK HOMOFOBI I FORBRØDRINGENS TID n Den siste rapporten til Organization for Refuge, Asylum and Migration (ORAM) er nedslående lesning til tross for noen lyspunkter. En tredel av verdens land kriminaliserer fortsatt sex mellom samme kjønn. Og land som Iran, Saudi-Arabia, Jemen, Mauritania, Sudan og deler av Nigeria og Somalia praktiserer fortsatt dødsstraff for tilsvarende seksuelle forhold. n I mange land blir lesbiske, homofile, bifile, trans- eller intersexpersoner (LHBTI) jevnlig utsatt for trakassering, arrestasjoner, avhør, tortur og vold. LHBTI-personer er blant de mest forfulgte i verden i dag. n Likevel er det en positiv global trend å spore. Stadig flere land tillater ekteskap mellom personer av samme kjønn. Gledelig er det også å se at EUs høyeste domstol nylig slo fast at homofile har rett til å søke asyl i EUs medlemsland, dersom de risikerer fengselsstraff. n Russland er et skammelig unntak. I juni i år vedtok Dumaen den såkalte anti-propagandaloven som forbyr alt som kan sies å være positiv omtale av «ikke-tradisjonelle seksuelle relasjoner». Putin fulgte opp med å signere loven. En meningsmåling utført av All-Russian Public Opinion Center viser at 88 prosent av russerne støtter den såkalte anti-propagandaloven. Menneskerettighetsorganisasjoner og demokratiforkjempere anklager Putin for å spille på undertrykkelsen for å øke sin egen popularitet. n Loven innebærer et angrep på den grunnleggende retten til ytringsfrihet, og bryter med landets internasjonale forpliktelser om å beskytte LHBTI-personer. I kjølevannet av loven følger en voksende bølge av hat mot LHBTI-personer, som nærmest er blitt fritt vilt for voldelige ultra-nasjonalister. n Til tross for utbredt diskriminering, sjikaner, vold og drap har russiske LHBTI-personer valgt å stå opp og forsvare sine rettigheter. Loven er blitt møtt med ulike former for protester, blant annet fra kjente idrettsutøvere i forkant av det kommende vinter-ol i Sotsji. Mange, blant dem den kjente forfatteren og skuespilleren Stephen Fry, har tatt til orde for å boikotte vinterlekene i Russland. n De olympiske ringene ble tegnet i 1913 av de moderne lekers grunnlegger, den franske baron Pierre de Coubertin. Symbolet består av fem sammenvevde ringer i fargene blå, gul, sort, grønn og rød, lagt på en hvit bakgrunn. Hans mening var at ringene skulle symbolisere samhold mellom arrangørene, fred og «den olympiske ånd». De fargede ringene og deres betydning ligner til forveksling regnbuesymbolet til verdens LHBTI-bevegelse. Derfor blir det naturlig å stille spørsmål ved om Russland er en verdig arrangør av vinterens leker. Kritikken mot IOCs unfallenhet er også lett å forstå. n n Russland er et skammelig unntak. Utgiver Flyktninghjelpen Postboks 6758 St. Olavs Plass 0130 Oslo Artikler i Perspektiv uttrykker ikke nødvendigvis Flyktninghjelpens synspunkter. Ansvarlig redaktør Harrit K. Rudd Redaktør Roald Høvring roald.hovring@nrc.no Produksjonssjef Erik Tresse Redaksjon Richard Skretteberg Harriet Rudd Anna Tresse Ragnhild Holmås Distribusjonsansvarlig: Naweed Ahmed naweed.ahmed@nrc.no Annonsesalg Tove Gundersen Tlf Design Teft Design as Trykk Gamlebyen Grafiske Opplag Forsideillustrasjon: Tavo Montanez For spørsmål om Flyktninghjelpens arbeid, kontakt kommunikasjonssjef Rolf A. Vestvik rolf.vestvik@nrc.no Perspektiv er trykket på LWC 65 gram, som står på listen over miljømerket papir og er EMAS-godkjent. Det benyttes naturgass i produksjonen, og opplagene fraktes i container på tog. Trykkeriet er Svanemerket. Vi vil gjøre en forskjell Krigen mot taliban HOPe? Illustrasjon: Arild Sæther VeIen MOT Illustrasjon: Torfinn Solbrekke, Teft Design as FReD KUN 299,- I ÅRET abonner I dag Send en e-post til perspektiv@nrc.no OG NÅ...UTENRIKS NORGES SKYGGESIDE Aviser kritikken mot Nobelkomiteen Avslører aktørene i spillet om Afghanistan Om livet, engasjementet og sangen Hva skjer etter Afghanistans Skjebneår København? ansikt i Norge for Irak DET NYE KINA Myanmar er på god vei mot demokrati. Kina er i ferd med å bli en økonomisk og politisk Kan det bidra til at stormakt og utfordrer nå resten av verden. NYE minoritetene legger ned våpnene? GULL GULL Illustrasjon: Teft Design as (Bilder fra Scanpix og Felix Features) MIDT- ØSTENS ANSIKT Velutdannet ungdom i den arabiske verden nekter å la seg kue av udemokratiske regimer. Flere diktaturer står for fall. Flyktninghjelpen har over 3000 egne ansatte i 20 land, i noen av verdens verste konfliktområder. Dette betyr også at vi er i en unik posisjon til å fortelle om hva som skjer i verden. Gjennom Perspektiv forsøker vi å belyse både den politiske og menneskelige sammenhengen vårt arbeid er en del av. Var også en humanitær konge HVA NÅ MYANMAR? «Vi skyter for å drepe» Presidentkandidaten Eva Joly RETUR UKE 39 ISSN Rømmer til Libanon fra voldsinfernoet. SOMALIA På tide med nye asylregler? I STØPESKJEEN Til tross for krig og tørke er Somalia i ferd med å reise seg. Geværene byttes ut med hammer og murerskje RETUR UKE 50 SYRIA-kRISen ARABISk VInTeR I Syria har det kun vært død og ødeleggelse å høste etter at håpet om frihet og demokrati ble sådd under Den arabiske våren for snart to år siden. ISSN år siden del ingen av India VERDENS KVINNER 2013 Europas utstøtte 100 ÅRS KAMP FOR KVINNERS RETTIGHETER 100 år etter at norske kvinner fikk stemmerett kjemper fortsatt verdens kvinner for likestilling. Rike land har tatt et kvantesprang, mens fattig lands kvinner henger etter til tross for noen lyspunkter. RETUR UKE 50 ISSN PERSPEKTIV NR RETUR UKE 24 ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 02/2013 KR. 79 ISSN I FRIHETENS SKYGGE DEN ARABISKE VÅREN TO ÅR ETTER Under Den arabiske våren stod kvinnene samlet. Nå risikerer revolusjonens døtre splittelse og å bli satt på sidelinjen. Perspektiv er et rendyrket utenriksmagasin som kommer ut fire ganger i året. Her kan du lese mer om politiske og humanitære forhold; årsaker, konsekvenser og sammenhenger. Magasinet er i løssalg i Narvesen over hele landet. For kun 299,- i året får du det rett hjem i postkassen. ISSN RETUR UKE PERSPEKTIV NR

4 Kronikk AHMET ÜZÜMCÜ er generaldirektør i OPCW (The Organisation for the Prohibition of Chemical Weapons). SAMMEN FOR EN VERDEN UTEN KJEMISKE VÅPEN OBELKOMITEENS beslutning om å gi årets freds- N pris til OPCW er en todelt anerkjennelse av organisasjonens betydningsfulle bidrag til internasjonal fred og sikkerhet. Den anerkjenner den historiske, kjemiske nedrustningen samtidig som den viser til det nye kapitlet vi skriver i Syria. I løpet av de 16 årene som Kjemivåpenkonvensjonen har eksistert, har OPCW støttet den unike suksessen til den raskest voksende våpenkontrolltraktaten i historien den eneste som har klart å forby en hel kategori masseødeleggelsesvåpen under internasjonal lov. GRUFULLE VÅPEN Det hersker ingen tvil om at disse våpnene er noen av de mest grufulle som noen gang er laget. Dessverre har de blitt benyttet altfor ofte med forferdelige konsekvenser, ikke bare på 1900-tallet, men også i vår tid. OPCW har jobbet nitidig for å kaste disse våpnene på historiens skraphaug. Siden konvensjonen ble opprettet i 1997, har OPCW-inspektører utført mer enn 2000 inspeksjoner på utallige kjemiske våpenanlegg og fabrikker i medlemslandene. Det mest påtagelige resultatet av dette arbeidet var den bekreftede destruksjonen, eller konverteringen, av nesten 93 prosent av alle kjente produksjonsanlegg - en betydelig bragd ut fra ethvert kriterium. Konvensjonens styrke, deriblant en nesten universell etterlevelse av den, skyldes i høy grad dedikasjonen, ekspertisen og all den harde jobbingen fra de ansatte i OPWC. Dette arbeidet har inntil nylig oppnådd lite oppmerksomhet blant den generelle befolkningen. SYRIA SATTE DAGSORDEN Hendelsene i Syria endret dette dramatisk. Disse konfronterte OPCW med en fryktinngytende oppgave, samtidig som arbeidet vårt kom i det internasjonale søkelyset. Sjokkerende bilder av ofre for kjemiske angrep i Damaskus forsteder den 21. august minnet oss om hvor forferdelig dødelige disse våpnene er, og hvordan de rammer helt tilfeldig. Mot dette bakteppet har Syrias opptak i Kjemivåpenkonvensjonen gitt OPCW en unik mulighet for å fjerne et betydelig kjemisk våpenarsenal fra verdens overflate. Samtidig har det skapt en utfordring av nye proporsjoner ved å skulle avvæpne et land som står midt i en borgerkrig innenfor et veldig kort tidsvindu. n n Sjokkerende bilder av ofre for kjemiske angrep i Damaskus forsteder den 21. august, minnet oss om hvor forferdelig dødelige disse våpnene er, og hvordan de rammer helt tilfeldig. HISTORISK OPPDRAG Jeg er helt sikker på at OPCW vil klare å utnytte sine resurser og sin ekspertise til å fullføre dette historiske oppdraget på vellykket vis, samtidig som vi samarbeider med statlige aktører og FN. Kun seks uker etter den historiske beslutningen i OPCWs eksekutivråd den 27. september om et akselererende destruksjonsprogram for Syria, har OPCW-eksperter, i samarbeid med våre FN-partnere, passert alle opprinnelige milepæler, deriblant bestemmelsen om å destruere kritisk utstyr til alle Syrias kjemiske våpenfabrikker og anlegg. I tillegg til omfanget av oppgaven som ligger foran oss, må vi ikke glemme de større målene vår nåværende innsats er en del av. Jeg håper at alle parter i konflikten i Syria vil innse den humanitære fordelen ved OPCWs oppdrag, og at den vil bidra til økt innsats for fred i Syria og dermed få en slutt på befolkningens lidelser. OPCW er stolte av å være delaktig i og å jobbe sammen med det internasjonale samfunnet for å oppnå dette viktige målet. EN VERDEN UTEN KJEMISKE VÅPEN Når vårt felles oppdrag med FN er avsluttet, vil dette også bidra til stabilitet i regionen, samt øke terskelen for at noen senere vil vurdere å benytte seg av disse horrible våpnene. Derfor er tiden nå inne for de få landene som fremdeles ikke har sluttet seg til Kjemivåpenkonvensjonen å gjøre dette så fort som mulig. Det er ikke i noe lands interesse å forbli utenfor konvensjonen. Målet om å oppnå kjemisk nedrustning er innenfor rekkevidde. Jeg håper oppriktig at anerkjennelsen som Nobels fredspris tilfører OPCW vil oppmuntre alle land til å dele vår visjon om å jobbe sammen for en verden fri for kjemiske våpen. n 60 6 PERSPEKTIV NR

5 Brennpunkt DR KONGO BANGLADESH Ideologiske sammenstøt har kastet Bangladesh inn i en voldsspiral der de to store politiske partiene det regjerende Awami Ligaen og Bangladesh National Party (BNP) utnytter spenningen mellom sekulære og Islamister i forkant av valget KASHMIR: Farlige spenninger MOSAMBIK: Utfordrer demokratiet IRAK: 5400 terrordrepte SYRIA: drepte Forsiktig optimisme kan spores etter at den kongolesiske opprørsgruppa M23 i november kunngjorde at den legger ned våpnene etter 20 måneder med blodige sammenstøt øst i landet. Det er fortsatt et stort behov for å finne frem til politiske løsninger for de mange opprørsgruppene i regionen. IRAK 5400 terrordrepte Foto: NTB/Scanpix KASHMIR Farlige spenninger En kashmiri shiamuslim kaster tilbake en eksplodert tåregassgranat på indiske politimenn under en Muharram prosesjon i Srinagar, India, i november. Ti år etter at India og Pakistan ble enig om en våpenhvile langs Line of Control (LoC) som deler Kashmir mellom de to landene, blir det nok en gang utvekslet granater og skarpe skudd på den omstridte grensen. Spenningen har økt siden august da fem indiske soldater ble skutt og drept på grensen av pakistanere. Mer enn 100 personer har blitt skadd i volden og minst seks mennesker har blitt drept. MOSAMBIK Utfordrer demokratiet Sammenstøt i Mosambiks neststørste by Beira mellom rivaliserende partitilhengere og opprørspoliti skadet over 20 mennesker, i den siste delen av valgkampen opp mot 20. november. Opprørspolitiet skjøt med gummikuler og tåregass mot en gruppe tilhengere av Mozambique Democratic Movement (MDM), som angivelig provoserte fram angrep på kontorene til det regjerende Frelimo-partiet. I kommunevalget står Frelimo, som har styrt det sørlige afrikanske landet siden uavhengigheten i 1975, overfor en ny utfordring fra det mindre MDM, etter at det viktigste opposisjonspartiet og tidligere opprørsgruppen Renamo besluttet å boikotte valget. Foto: NTB/Scanpix Foto: NTB/Scanpix SYRIA drepte Slektninger bærer kisten til et barn som ble drept, da en granat traff en skolebuss i utkanten av Damaskus i november i år. Tre andre barn og sjåføren ble også drept. Ved utgangen av oktober er over mennesker drept i løpet av den mer enn to år lange konflikten i Syria, ifølge eksilgruppen Syrian Observatory for Human Rights (SOHR). Ifølge gruppen, som er basert i Storbritannia, er tallet på drepte blant støttespillerne til president Bashar al-assads regime Tallet på drepte opprørere skal være over Tallet på drepte sivile oppgis til omlag , blant dem over barn. En kvinne passerer åstedet like etter at en bilbombe har eksplodert i den shiamuslimske bydelen Zafaraniyah i Bagdad. En bølge av angrep fra al-qaida og sunni-ekstremister har så langt krevd over 5400 menneskeliv i år. Volden i Irak har dermed nådd et nivå landet ikke har opplevd siden Sunnimuslimske opprørere, noen av dem med bånd til al-qaida, har trappet opp angrepene mot myndighetene og sjiamuslimske mål. Samtidig har også sunnimuslimer blitt utsatt for hevnangrep fra væpnede sjiamuslimer. Landets sunnimuslimske minoritet føler seg marginalisert i dagens Irak. Foto: NTB/Scanpix 80 8 PERSPEKTIV NR

6 LHBTI-RETTIGHETER I RUSSLAND HOMOFOBI I RUSSLAND: EN TRUSSEL MOT DEMOKRATI OG OLYMPISKE LEKER TEKST: Roald Høvring og Vikram Kolmannskog FOTO: NTB/Scanpix I 1980 boikottet de fleste vestlige land sommer-ol i Moskva på grunn av Sovjetunionens invasjon i Afghanistan. Nå er russerne på ny i ferd med å tiltrekke seg negativ oppmerksomhet i forkant av vinter-ol i Sotsji. For 33 år siden var det russernes behov for å vise utenrikspolitiske muskler som gjaldt. Nå er det president Putins behov for å vise innenrikspolitiske muskler som gjør seg gjeldende. Økonomiske nedgangstider, økt arbeidsledighet, omfattende korrupsjon og voksende autoritarisme har økt kritikken mot president Putin. For å styrke sin egen posisjon og legitimitet forsøker han å samle nasjonen ved å vise til både ytre og indre fiender, og han slår hard ned på alle som utfordrer hans makt. RUSSISK HOMOFOBI Harde angrep rettes mot demokratiforkjempere, menneskerettighetsaktivister og ikke minst LHBTI-personer. LHBTI-personer er den norske forkortelse for lesbiske, homofile, bifile og trans- og intersexpersoner. Dette er et samlebegrep for seksuelle minoriteter og kjønnsminoriteter, som brukes både av myndigheter, rettighetsorganisasjoner og forskere. Til tross for diskriminering, sjikanering, vold og drap har denne gruppen gått i spissen for å forsvare sine rettigheter og ytringsfriheten i Russland. Putin har svart med å utpeke gruppen som hovedmotstander. Kampen utkjempes med nye lovparagrafer, politi og strenge fenselsstraffer samtidig som homofile angripes på åpen gate. To homofile har allerede måttet bøte med livet for sin legning dette året og stadig flere frykter for sine liv. Kirken og andre som forfekter tradisjonelle russiske verdier er blitt Putins viktigste våpendragere. HELLIG TREENIGHET Oppløsningen av Sovjetstaten førte til økonomisk ruin og politisk og ideologisk krise. I kjølevannet fulgte nasjonalistiske strømninger og kirken, som hadde en marginal stilling under kommunisttiden, fikk sin renessanse. 80 til 90 prosent av russerne identifiserer seg i dag med den ortodokse kirken. Putin står for den samme ideologi som lederne i det gamle Russland og i Sovjetstaten, der det var landets ledere som skulle sette den moralske agenda og standard. Nå har det oppstått en hellig treenighet mellom Kreml, nasjonalister og den ortodokse kirken. Mantraet er «tradisjonelle» russiske verdier. I juni uttalte således Patriarkh Kirill den første at ekteskap mellom homofile er «et svært farlig tegn på apokalypsen». GRUMS FRA FOLKEDYPET Det er kun 20 år siden homoseksualitet kunne straffes med opptil fem år i fangeleir i Sovjetstaten. Selv om lovverket er endret har de nye makthaverne i Kreml gjort lite for å endre holdningene blant folk. En meningsmåling utført av Levada Center i april viste at 35 prosent av russerne trodde at homoseksualitet var en sykdom, og 43 prosent mente det var en dårlig vane som skyldest dårlig oppdragelse eller barnemishandling. Russland, som avkriminalsierte homoseksualitet i 1993, har fått mye oppmerksomhet den siste tiden for å innføre nye lover og regler som øker overgrep og diskriminering av LHBTI-personer. «ANTI-PROPAGANDALOVEN» Den russiske Dumaen vedtok i juni den såkalte anti-propagandaloven som forbyr alt som kan sies å være positiv omtale uten ÅRETS KYSS: To homoaktivister gir hverandre et kyss etter å ha blitt anholdt av politiet under en demonstrasjon for homofiles rettigheter i St. Petersburg, oktober PERSPEKTIV NR

7 at det er nærmere definert av «ikke-tradisjonelle seksuelle relasjoner». President Putin har godkjent loven, som nå er trådt i kraft. Siden 2011 har tilsvarende lov vært gjeldende i St. Petersburg og flere andre regioner. En meningsmåling utført av All-Russian Public Opinion Center i juni viser at 88 prosent av russerne støtter den såkalte anti-propagandaloven. LHBTI-personer lever under en konstant trussel: De utsettes for grov vold og angripes på åpen gate, de trakasseres av myndighetspersoner, homofile familier med barn er redde for at de kan bli anklaget og straffet, lærerne kan ikke arbeide for å forebygge homofobisk mobbing i skolen, offentlige LHBTI-gatedemonstrasjoner blir regelmessig forbudt, LHBTI-organisasjoner står i konstant fare for å bli tiltalt for «propaganda», og aggresjon mot LHB- TI-personer i samfunnet er økende, sier Polina Andrianova til Perspektiv. Hun tilhører LHBTI-organisasjonen Coming Out i Russland. MANIPULERER MASSENE Andrianova advarer mot koalisjonen mellom stat og kirke som er i emning og nærer seg på den utbredte homofobien som finnes i landet. Lovene og politikken som undertrykker seksuelle så vel som kjønnsminoriteter brukes for å forene og manipulere massene. Det er et beleilig tema for å mobilisere de konservative velgerne. Russland hevder OLYMPISK HÅNDTRYKK: Russlands president Vladimir Putin (venstre) og presidenten for Den internasjonale olympiske komité Thomas Bach (høyre) tar hverandre i hånden under et møte på et feriehus i Sotsji i oktober at tankesettet om «tradisjonelle verdier» blir truet av «import utenfra» og homofiles rettigheter blir ansett som den største utenlandske importen, forklarer hun. Coming Out bestrider diskursen om tradisjonelle verdier og har organisert arrangementer for det de mener utgjør slike verdier, og understreker kjærlighet, familie og respekt for menneskeverdet. For dette og for ikke å ha registrert seg som «utenlandske agenter» - ble de bøtelagt i juni VOLDSBØLGE Søndag 3. november angrep maskerte menn LHBTI-aktivister som hadde samlet seg i lokalene til en organisasjon som arbeider for HIV-positive i St. Petersburg. Angriperne var bevæpnet med balltre, luftpistoler og paint ball-gevær. To personer ble skadd, den ene mister trolig synet på ett øye. Politiet har motvillig gått med på å etterforske angrepet som «hooliganisme» og avviser at det dreier seg om hatkriminalitet. Dette er det første angrepet på et lukket møte, som hverken var annonsert eller var en tillyst demonstrasjon. Vi frykter at angrepet er begynnelsen på en kampanje mot LHBTI-personer, sier Andianova, som mener Russland er i ferd med å bli en totalitær stat. TOTALITÆR TREND Amnesty International har også engasjert seg i LHBTIs rettigheter i Russland og er særlig bekymret for loven som gjør det ulovlig å omtale homofile positivt i offentligheten. Det finnes ingen regler mot å omtale homofile negativt, men positiv omtale blir man nå bøtelagt for. Dette er dessverre en del av en større utvikling. Det siste året er fem organisasjoner dømt for å ikke ha registrert seg som utenlandske agenter, slik den nye NGO-loven krever. To av disse er knyttet til homofiles rettigheter. Dette tror jeg ikke er tilfeldig, sier generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty Norge. PUTINS PLAN Han ser behandlingen av homofile i Russland som en del av Putins plan. Hovedmålet til Putin er å kneble og knuse uavhengige aktører i sivilsamfunnet som han føler seg truet av. Organisasjoner som jobber med seksuelle minoriteters rettigheter faller inn under dette, fordi det er med på å gjøre prosessen mer populær i større deler av befolkningen; organisasjonene blir brukt til å smøre undertrykkingsmaskineriet, sier Egenæs og oppsummerer: Vi har sett en tydelig forverring og formalisering av diskrimineringen. Politikerne har begynt å spille på undertrykkelsen for å øke sin egen popularitet. SPRER HAT President Putin har selv godkjent den såkalte anti-propagandaloven som forbyr alt som kan sies å være positiv omtale uten at det er nærmere definert av «ikke-tradisjonelle seksuelle relasjoner». Samtidig avviser han at den er et angrep på homofile i landet. Men i praksis er han med på å nøre opp under hatet mot LHBTI-personer gjennom en rekke fiendtlige utsagn. Han har offentlig uttalt at «Europeerne er i ferd med å dø ut og ekteskap mellom homser produserer ikke barn». Den tidligere KGB-agenten tar til ordet for tradisjonelle kristne normer og tradisjoner og advarer mot at folk som avviker fra disse «uungåelig vil miste sin menneskelige verdighet». TRUER MED OL-BOIKOTT Angrepene på LHBTI-personer har vakt sterke internasjonale reaksjoner, og enkelte har tatt til orde for å boikotte de olympiske vinterlekene som Russland er vertskap for i februar Andre, som den britiske forfatteren og skuespilleren Stephen Fry, har gått enda lenger i kritikken, og har sammenlignet det kommende vinter-ol med sommerlekene i Nazi-Tyskland i En rekke idrettsstjerner har kommet med krass kritikk av russiske myndigheter, men ønsker ikke å boikotte vinterlekene i Sot- «SOM HITLER»: Stephen Fry (midten) taler til demonstranter i London under en protestmarsj mot Russlands anti-homofile lovgivning. Fry skrev et åpent brev til IOC og statsminister David Cameron, hvor han sammenligner det kommende vinter-ol i Sotsji med sommer-ol i Nazi-Tyskland i Han skriver, «Putin må for enhver pris ikke få den siviliserte verdens godkjenningsstempel. Han gjør syndebukker ut av homofile, akkurat som Hitler med jødene.» sji. Andre har vist sin avsky ved å boikotte russisk vodka. Flere har også konfrontert Coca-Cola, Atos, Dow, General Electric, McDonald s, Omega, Panasonic, Procter & Gamble, Samsung, og Visa, som er blant hovedsponsorene av vinterlekene i Sotsji. PUTIN FREDER OL Ifølge nyhetsbyrået RIA Novosti uttalte leder for den russiske OL-komiteen, Alexander Zhukov, i oktober at «Såfremt ingen uttrykker sine meninger i barns nærvær, kan man ikke gripe inn. Personer med ikke-tradisjonell legning kan ta del i konkurranser og arrangementer uten å bli stoppet». 28. oktober kunne Putin forsikre Thomas Bach, den nyutnevnte lederen av Den internasjonale olympiske kommiteen (IOC), at hverken utøvere eller gjester hadde noe å frykte under vinterlekene i Sotsji uavhengig av nasjonalitet, rase eller seksuell legning. IOC GODTAR RUSSISKE FORSIKRER Den internasjonale olympiske komité (IOC) har fått garantier om at ingen vil bli utsatt for diskriminering under OL i Sotsji neste vinter. 18. august uttalte daværende IOC-president Jacques Rogge til den tyske avisen Tagesspiegel at han hadde fått bekreftet fra «høyeste hold» i Russland at homofile ikke vil bli utsatt for diskriminering under OL. Han understreket deriomot at IOC ikke ville tolerere noen form for diskriminering under OL. Samtidig påpekte han at IOC ikke ville tillate politiske markeringer fra utøverne under lekene, og dette var for å «beskytte utøverne». UTENLANDSKE JOURNALSITER Flere har stilt spørsmålet om hva som vil skje med utenlandske journalister som bringer videre budskap som omfattes av den russiske anti-propagandaloven. Evguenia Jane Klementieva, ved Institutt for menneskerettigheter i Danmark, sier til avisen Politiken at det er en viss fare for at utenlandske journalister kan rammes. Lovens primære sanksjon er bøter til enkeltpersoner, som offentlig taler om eller viser støtte til homoseksualitet. Men den utløser fengselsstraff hvis man sprer omtalen til en større gruppe mennesker, som en journalist i et medie gjør ved å skrive om emnet. Klementieva tror imidlertid at loven blir suspendert for internasjonale gjester, men ikke for russiske statsborgere. POSITIV GLOBAL TREND Den negative holdningen til LHBTI-personer i Russland går på tvers av en stadig mer positiv global trend. n Fakta Antipropagandaloven Den russiske Dumaen vedtok i juni den såkalte anti-propagandaloven som forbyr alt som kan sies å være positiv omtale - uten at det er nærmere definert - av «ikke-tradisjonelle seksuelle relasjoner». President Putin har godkjent loven, som nå er trådt i kraft. Forbudet rammer i bred forstand grunnleggende rettigheter for LHB- TI-personer (lesbiske, homofile, bifile og trans- og intersexspersoner). Loven er blitt møtt med ulike former for protester, blant annet fra kjente idrettsutøvere i forkant av det kommende vinter-ol i Sotsji, til aksjoner som å male gangfeltet utenfor Russlands ambassade i Oslo i regnbuefarger. Russiske myndigheter hevder at loven ikke diskriminerer homoseksuelle, men kun er ment for å hindre at unge mennesker blir påvirket av det loven omtaler som «homoseksuell propaganda». Men mange mener at loven åpner for angrep på homofile, som er en utsatt gruppe i Russland. I Sovjettiden kunne homoseksualitet straffes med opptil fem år i fangeleir. Det er bare 20 år siden den loven ble opphevet. Det nye forbudet vil ramme positiv omtale av homofili i media og i andre offentlige sammenhenger. Møter og arrangementer som gjøres tilgjengelige for barn og som holdes av organisasjoner som fremmer rettighetene til lesbiske, homofile, bifile og trans- og intersexspersoner (LHBTI) blir også berørt av den nye loven. Dersom en person bryter loven vil det koste opp til rubler, eller rundt kroner. Organisasjoner risikerer suspensasjon og opp til én million rubler eller tilsvarende om lag kroner i bot. Forbudet vil også gjelde for utenlandske borgere, som i tillegg til å bli bøtelagt med rundt 1000 kroner, vil kunne bli arrestert opp til 15 dager og tvangsutsendt fra Russland. Loven innebærer et angrep på den grunnleggende retten til ytringsfrihet, og bryter med landets internasjonale forpliktelser om å beskytte lesbiske, homofile, bifile og trans- og intersexspersoner mot diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet. Loven vil føre til ytterligere stigmatisering, trakassering og diskriminering av LHBTI-personer. I de russiske regionene hvor tilsvarende anti-propagandalover er vedtatt, er rettighetene til LHBTI-personer blitt sterkt begrenset. Kilde: globalequality.org 1 2 PERSPEKTIV NR

8 GLOBAL HOMOFOBI Mennesker som er lesbiske, homofile, bifile, trans- eller intersexpersoner (LHBTI) er blant de mest forfulgte individene i verden i dag. 76 nasjoner har kriminalisert homofile relasjoner. Syv av disse utfører dødsstraff for frivillig sex med en av det samme kjønn. I mange land blir LHBTI-personerer jevnlig utsatt for trakassering, arrestasjoner, avhør, tortur og vold. Kilde: Organization for Refuge, Asylum and Migration (ORAM) Usbekistan Turkmenistan Belize Jamaica St Kitts & Nevis Dominica St Lucia Grenada Trinidad og Tobago Antigua og Barbuda St Vincent & the Grenadines Barbados Guyana Mauritania Senegal Gambia Guinea Sierra Leone Liberia Marokko Algerie Togo Ghana São Tomé og Príncipe Tunisia Nigeria* Libya Kamerun Angola Zambia Egypt Sudan Uganda Libanon Burundi Malawi Syria Eritrea Etiopia South Sudan Kenya Tanzania Kuwait Qatar Saudi Arabia Jemen Somalia* Comoros Afghanistan Iran Pakistan De forente arabiske emirater Oman Seychellene Sri Lanka Maldivene Bhutan Bangladesh Myanmar Malaysia Singapore Brunei Palau Papua Ny-Guinea Nauru Salomonøyene Tuvalu Samoa Kiribati Botswana Zimbabwe Mosambik Mauritius Tonga Namibia Swaziland 76 7 Land som straffer homoseksuelle handlinger Land som har dødsstraff for homoseksuelle handlinger * 12 nordlige stater i Nigeria og de sørlige delene av Somalia praktiserer dødsstraff for homoseksualitet. Fakta Land som straffer lesbiske forhold: Algerie Sri Lanka Pakistan Bangladesh Iran** **Praktiserer dødsstraff Fakta EU gir asyl EUs høyeste domstol har slått fast at homofile har rett til å søke asyl i EUs medlemsland, dersom de risikerer fengselsstraff. Dommen kom etter at Nederland ba om hjelp i forbindelse med asylsøknader fra homofile menn fra tre afrikanske land. Homofili er ulovlig i over 30 afrikanske land, og strafferammene varierer fra dødsstraff til fengsel. Ifølge EU-domstolen er det opp til hvert medlemsland å avgjøre om asylsøkerne står i fare på grunn av sin legning. Kilde: EU Observer. 1 4 PERSPEKTIV NR

9 LHBTI-RETTIGHETER GLOBALT Liv og rett under regnbuen TEKST: Vikram Kolmannskog FOTO: NTB/Scanpix Rettighetene til lesbiske, homofile, biseksuelle, transog intersexpersoner befinner seg i kryssilden mellom progressive og konservative trender. Mens flere land over hele verden styrker rettighetene til lesbiske, homofile, biseksuelle og trans- og intersexpersoner (LHBTI), tillater andre homofobiske overgrep og innfører nye og strenge lover. Utviklingen synes å være knyttet til bredere undertrykkende og progressiv tendenser tendenser som ikke nødvendigvis følger et nord/sørskille, men som manifesterer seg globalt. UGANDAS KOLONIARV Den ugandiske diskursen er slående lik den russiske. På overflaten konsentrerer den seg rundt «tradisjonelle verdier» versus «fremmede verdier». Faktisk har LHBTI-relasjoner vært kriminalisert siden kolonitiden, da det gjeldende britiske moralsynet var viktoriansk, kristent og konservativt. Videre opplever dagens Uganda også vekst i den amerikanskstøttede, konservative, evangelikale bevegelsen. Evangelikalere, som Scott Lively, har skrevet bøker mot homofili og fokuserer sitt misjonsarbeid på Uganda. De snakker ofte om hvordan homofile mennesker overgriper og korrumperer unge mennesker og ødelegger ekteskap og familie. Konservative har klart å overbevise mange ugandere at homofili og LHBTI-rettigheter er noe vestlig og fremmed, mens det som i virkeligheten er lover fra kolonitiden, og læren til amerikanske evangelikale, fremstilles som «afrikanske» og «tradisjonelle». Akkurat som i Russland, kjemper LHBTI-aktivister og organisasjoner mot denne diskursen. Religiøs fundamentalisme har gått bort fra Kristi lære som la vekt på kjærlighet og ikke hat, sier Gerald Sentongo, tidligere leder for Sexual Minorities Uganda, SMUG. ØNSKER DØDSSTRAFF På spørsmål om de omfattende overgrepene og krenkelsene mot LHBTI-personer, sier Gerald at en ny avhandling måtte ha blitt skrevet for å gi et tilstrekkelig svar. Listen han siterer er lang: Voldtekt av kvinner og jenter som antas å være lesbiske. Utpressing og trusler. Verbal og fysisk mishandling. Utvisning fra skolen. Jobboppsigelser. Avvisning fra familie og venner. Lover som kriminaliserer likekjønnede relasjoner og organisasjons- og ytringsfrihet for LHBTI-personer. Mest kjent er et lovforslag om å innføre dødsstraff for homofile relasjoner. Det er kjent på folkemunne som «Kill the Gays-loven». Et lovforslag fra et parlamentsmedlem ble sendt til folkeforsamlingen i Det har blitt utsatt, delvis på grunn av massiv, internasjonal oppmerksomhet og INDIA: En aktivist holder en regnbuefarget paraply i den aller første homoparaden i Surat, i delstaten Gujarat i India. Paraden ble organisert av LHBTI-nettverket som krever sosial aksept. 1 6 PERSPEKTIV NR

10 n n Opplevelsen av å stå frem har vært positiv. Støtten jeg har fått fra venner og familie, så vel som sivilsamfunnet, har vært overveldende. ARVIND NARRAIN, talsmann for den indiske organisasjonen Alternative Law Forum press. Hvis forslaget blir vedtatt, vil det øke straffen for homofile relasjoner i Uganda (men også gjelde for ugandere i utlandet), og kreve at folk og organisasjoner som kjenner «lovbrytere» anmelder dem for selv å unngå bøter eller fengselsstraff. Den amerikanske evangikaleren Lively har kommentert loven og sier at han er enig med lovens intensjoner, men at den er for streng. Flere av dem som støtter loven er nyfrelste prester og tidligere støttespillere av Lively, og andre amerikanske evangikalere. Men LHBTI-samfunnet i Uganda gir ikke opp kampen for sine rettigheter og sin verdighet. De klarte til og med å stable på bena landets første Gay Pride Parade i 2012 og fulgte opp med en til i Gerald Sentongo, og andre, nekter å la seg kneble. POSITIVE SØR-AFRIKA Lenger sør på det afrikanske kontinentet er situasjonen svært annerledes. Mens homoseksualitet var en forbrytelse under apartheid, har post-apartheid-regjeringene i Sør- Afrika fremmet LHBTI-rettigheter. I mai 1996 ble Sør-Afrika det første landet i verden som grunnlovsbeskyttet LHBTI-personer. 9 i Grunnloven forbyr diskriminering ut fra av rase, kjønn, seksuell orientering og andre grunnlag. I desember 2005 bestemte forfatningsdomstolen at det var grunnlovsstridig å hindre folk av samme kjønn å gifte seg siden det var tillatt for folk av motsatt kjønn. I november 2006 stemte parlamentet overveldende for et lovforslag som tillot kjønnsnøytrale ekteskap. Selv om flere viktige nasjonale spørsmål gjenstår, blant annet utbredt homofobisk vold, mener Nomankotscho Pakade ved Gay and Lesbian Memory in Action, GALA, at landet hennes har gjort store fremskritt. Våre viktigste mål fremover blir å styrke våre politiske, intellektuelle og strategiske relasjoner med våre brødre og søstre i andre afrikanske land, sier hun. Hennes organisasjons formål er først og fremst å dokumentere og øke kunnskapen om situasjonen til LHBTI-personer i dagens Afrika. Det er også viktig å synliggjøre at det ikke nødvendigvis er en motsetning mellom «tradisjonelle verdier», «det å være afrikansk» og rettighetene og livene til LH- BTI-personer, poengterer Pakade. INDIA PÅ RETT VEI I en annen del av verden, i Sør-Asia, har det vært en lignende utvikling. Da høyesterett i Delhi avkriminaliserte likekjønnede relasjoner i 2009, forklarte dommerne at bestemmelsen som hadde blitt brukt mot LHBTI-samfunnet hadde imperialistiske opphav (den ble introdusert av britene), samt imperialistisk karakter og følger. De henviste til at indiske kulturelle og religiøse tradisjoner gjennom historien hadde vært inkluderende og fremmet mangfold. Dermed bekrefter de indiske og sørafrikanske eksemplene at homofobiske og LHBTI-vennlige tradisjoner og tendenser eksisterer parallelt i ulike kulturer, og at LHBTI-identitet og rettigheter ikke kan avfeies som noe fremmed. Vi ble veldig rørt av i hvor stor grad mange av landene i Afrika og Asia sympatiserte med dommen. Folk våget å håpe. Hvis det kan skje i India, kan det skje i ethvert annet land på den sørlige halvkule, sier talsmann for den indiske organisasjonen Alternative Law Forum, Arvind Narrain. Den indiske dommen ble umiddelbart utfordret av en bred koalisjon av konservative hinduer, muslimer, kristne og andre. Regjeringens offisielle standpunkt støtter seg imidlertid på Delhi-dommen, og det er flere positive signaler. Narrain fremhever en underskriftskampanje fra 19 foreldre til LHBTI-personer som hevder at kriminalisering går mot sentrale familieverdier. Dette er et rørende vitnesbyrd om at den progressive forståelsen for «tradisjonelle verdier» er i ferd med å vinne frem, sier Narrain, som også selv har opplevd støtte fra familie og venner. Opplevelsen av å stå frem har vært positiv. Støtten jeg har fått fra venner og familie, så vel som sivilsamfunnet, har vært overveldende, sier han. ISRAELSK «PINKWASHING» Noen ganger er promoteringen av LHB- TI-rettigheter en del av en generelt undertrykkende agenda. Den israelske staten henviser til stadighet til de hardt tilkjempede frihetene LHBTI-personer har i Israel, og overgrepene LHBTI-personer møter i Palestina og andre steder i regionen. En voksende LHBTI-bevegelse som er mot den israelske okkupasjonen sier at dette er en del av en såkalt «pinkwashing», definert av historikeren, forfatteren og aktivisten Sara Shulman. I november 2011, i en kronikk i New York Times, beskrev hun det som «en bevisst strategi for å skjule de vedvarende brudd på palestinernes menneskerettigheter bak et tablå av modernitet - eksemplifisert av hvordan de homofile lever i Israel». Abdu Rawashda måtte til slutt flykte fra sitt hjem i Palestina på grunn av de fiendtlige holdningene mot LHBTI-personer. Han bor nå som flyktning i Norge. Som tenåring ble han forelsket, slik som tenåringer ofte blir det var bare det at kjærligheten var for en annen gutt og hjembyen hans Hebron var fortsatt meget konservativ. Det er en blanding av kultur, tradisjon og religion. Det påvirker kristne LHB- TI-personer så vel som muslimer, forklarer Rawashda. Etter at kjæresten hans ble arrestert og presset av politiet, ble Abdu Rawashda selv arrestert og torturert i 15 timer og anklagert for å være israelsk spion. Etter dette kunne han ikke bli i Palestina ikke bare på grunn av politibrutaliteten, men fordi samfunnet ikke ville akseptere hans seksuelle identitet. MIDTØSTEN I ENDRING Først flyktet han til Jordan. Mens LHB- TI-personer fortsatt står overfor mange problemer i Jordan, ble homoseksualitet avkriminalisert så tidlig som 1951, og sammen med Libanon er det et land innenfor den arabiske regionen som utøver en viss grad for toleranse. I de senere årene har LHB- TI-samfunnet vokst seg mer levende og synlig, spesielt i hovedstaden Amman, hvor man finner LHBTI-publikasjoner og møtesteder, så vel som offentlige personer som er åpne om sin seksuelle minoritetsstatus. På LHBTI-kafeen Books@cafe fikk Abdu Rawashda støtte og ble også tilbudt jobb. SØR-AFRIKA: Store folkemengder samlet seg for å feire homoparaden i Johannesburg, oktober Sør-Afrika har vært et foregangsland i arbeidet for like rettigheter for LHBTI-personer og legaliserte ekteskap mellom to av samme kjønn i Jeg hadde mistet min familie, var traumatisert og visste ikke hvor jeg skulle dra. Dette reddet meg, sier han. Senere flyttet Abdu Rawashda til Tel Aviv i Israel. Sammen med venner ønsket han å forbedre situasjonen til LHBTI-palestinerne. Tel Aviv er det beste stedet i Midtøsten å være homofil i, men ikke for palestinerne, medgir han. Ifølge Abdu Rawashda blir unge, enslige, palestinske menn ofte mistenkt for å være terrorister. Til slutt ble han gitt flyktningstatus gjennom FNs høykommissær for flyktninger og bosatt i Norge. NORSK SOLIDARITET I dag har Abdu Rawashda noe kontakt med sin familie, og han drømmer om en dag å dra tilbake for å hjelpe med å arrangere Palestinas første Gay Pride Parade. Men han vil ikke flytte tilbake for godt. Norge er hans hjem nå. Her er han aktiv i Queers for Palestine to End the Israeli Occupation og i Skeiv Verden, en LHBTI-organisasjon for etniske minoriteter. Norge har kommet langt i å sikre LHB- TI-personers rettigheter. Siden 2009 har homofile ekteskap blitt anerkjent og tilrettelagt. Bård Nylund, leder i Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH), sier at den generelle situasjonen for LHBTI-samfunnet i Norge er god, men at det er fortsatt forekommer hatkriminalitet og andre utfordringer, og at transkjønnede fortsatt mangler anerkjennelse og tilgang til transrelaterte helsetjenester. Som LHBTI-organisasjoner SVERIGE: Homoaktivister har malt en fotgjengerovergang utenfor den russiske ambassaden i Stockholm i regnbuens farger, som er homobevegelsens symbol. STORBRITANNIA: Hundrevis av aktivister i London samlet seg for å vise sin motstand mot vinter-ol i Sotsji, august De holdt plakater som viser president Vladimir Putin og OL-ringene omkranset av piggtråd. i andre land, verdsetter LLH internasjonalt samarbeid og nettverk. LLH i Norge, SMUG i Uganda og Coming Out i Russland jobber tett sammen. For eksempel under årets Gay Pride i Norge i sommer, samlet LLH inn penger for å hjelpe Coming Out med å betale sin bot. FARLIGE STRØMNINGER Men det er også en risiko for at LHBTI-agendaen blir overtatt av undertrykkende krefter i Norge. I kronikken i New York Times om «pinkwashing», viser Sarah Shulman til «at hvite, homofile menn blir overbevist av politiske krefter i Vest-Europa og Israel som er mot innvandring og muslimer». På noenlunde samme måte som «pinkwashing» i Israel, bruker enkelte nordmenn og folk i andre europeiske land LHBTI-rettigheter 1 8 PERSPEKTIV NR

11 LHBTI-RETTIGHETER I JEMEN Stod fram som homofil Alaa Jarban kom ut av skapet i et land som praktiserer dødsstraff for homofili. Kort tid etter ble en mann som var mistenkt for å være homofil skutt ned og drept på gaten av al-qaida. I dag har Jarban søkt asyl i Canada. TEKST: Øystein Windstad CHILE: 24 år gamle Daniel Zamudio ble banket opp og torturert til døde av en gjeng nynazister i Chile, fordi han var homofil. Tusenvis av folk deltok i begravelsen hans. til å fremme sine egne innvandrerkritiske og islamofobe agendaer. De hevder at islam og muslimske innvandrere utgjør en trussel mot hardt tilkjempede rettigheter for kvinner og LHBTI-personer. I Norge siterte den høyreekstreme Anders Behring Breivik, som massakrerte 77 mennesker i juli 2011, Bruce Bawer - en homofil, amerikansk forfatter som er kritisk til muslimsk innvandring - som en innflytelse. Mer urovekkende er det faktum at flere toneangivende organisasjoner og mennesker benytter lignende retorikk. Et av landets største politiske partier, det populistiske høyrepartiet FrP, har aldri vært spesielt opptatt av LHBTI-rettigheter. Men i de senere årene har partiet fremstilt seg selv som beskytter av LHBTI-samfunnet, mot islam og muslimske innvandrere. PÅ AGENDAEN I FN LHBTI-rettigheter er også svært omstridte innen FN. De siste årene har FNs høykommissær for menneskerettigheter dokumentert vold og diskriminering mot LHBTI-samfunn, og vist at slik praksis utgjør brudd på internasjonale menneskerettigheter. Dette har også blitt understreket av FNs generalsekretær. Tilnærmingen innebærer at nye og spesialiserte lover ikke nødvendigvis trengs, men heller en mer hensiktsmessig tolkning og implementering av eksisterende menneskerettigheter. Historisk sett brukte feminister slagordet «kvinnerettigheter er menneskerettigheter» for økt anerkjennelse av kvinners rettigheter. I dag sier aktivister og andre at «LH- BTI-rettigheter er menneskerettigheter.» En bred koalisjon av land inkludert Norge, Sør-Afrika, Nepal, USA og Argentina fremmer LHBTI-rettigheter innen FN. I juni 2011 foreslo Sør-Afrika en resolusjon om menneskerettigheter, seksuell orientering og kjønnsidentitet (A/HRC/17/L.9/Rev.1) i FNs menneskerettighetsråd. Vedtaket bekrefter at menneskerettighetene er universelle og uttrykker «alvorlig bekymring» for vold og diskriminering. Den ble så vidt vedtatt med 23 stemmer for, 19 mot og tre som avsto. Men den ble støttet av land fra svært ulike regioner og fra ulike kulturelle og religiøse kontekster. I løpet av våren 2013 var et annet LHBTI-vennlig vedtak ventet, men da tapte de progressive mot de konservative, som inkluderer muslimske og kristne land og organisasjoner som Vatikanstaten og Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC). I nær fremtid kan vi forvente at konservative og progressive på tvers av ulike regioner fortsetter å kjempe mot LHBTI-rettigheter med referanser til ulike forståelser av kulturer og religioner, deriblant begreper som «tradisjonelle verdier», «gud», «fremmedhet» og «imperialisme». Men samlet sett synes det å være en positiv trend med økende anerkjennelse av LHBTI-rettigheter over hele verden. n UGANDA: I november 2010 publiserte den ugandiske avisen Rolling Stone navn og bilde av 14 menn de identifiserte som homofile. Det skjedde i et land hvor homofili kan straffes med lange fengselsopphold og hvor krav om dødsstraff har blitt heftig debattert. Begreper LHBTI-personer er en forkortelse for lesbiske, homofile, bifile og trans- og intersexpersoner. Dette er et samlebegrep for seksuelle minoriteter og kjønnsminoriteter, som brukes både av myndigheter, rettighetsorganisasjoner og forskere. Homofobier er negative holdninger til homoseksualitet og fordommer og aggressivitet fra det heteroseksuelle majoritetssamfunnet rettet mot homofile. Biseksuelle er personer som føler erotisk dragning mot begge kjønn og tenner seksuelt på både kvinner og menn. Homofile eller lesbiske er personer med tiltrekning til samme kjønn. Henholdsvis menn og kvinner. Intersex er en medisinsk tilstand som beskriver en person som er født med uklare kjønnskarakteristika, det vil si at personen ikke kan beskrives som gutt eller jente ved fødselen. Intersex benyttes også som en kjønnsidentitet for disse personene. Transpersoner er personer som har en kjønnsidentitet som er forskjellig fra det kjønn som er tillagt dem ved fødsel basert på kroppslige kjennetegn og som står i deres fødselsattest og i øvrige identitetspapirer. Kilde: Store norske leksikon Alaa Jarban ble berømt i Jemen i 2011 som en fremtredende revolusjonær og talsperson for ungdomsbevegelsen som førte til at diktatoren, president Ali Abdullah Saleh, gikk av. Nå har mange som kjempet skulder til skulder ved hans side, og som hyllet ham under revolusjonen, vendt seg mot ham og skriver at de vil spytte på ham dersom de ser ham. En bloggpost som ble publisert 29. mai i år forandret livet hans for alltid. Han slapp en bombe som eksploderte på Jemens sosiale medier. KOM UT AV SKAPET Jeg klarte hverken å leve som en annen eller å opprettholde et skuespill hver dag. For meg var det hjerteskjærende og det føltes som om min sjel ble fortært i det ytterst heteroseksuelle, jemenittiske samfunnet. Jeg besluttet derfor å komme ut av skapet. Ikke bare for min egen del. Den største grunnen var for alle de andre. I mitt dagligliv vet jeg om mange unge, homofile som ønsker å være åpne, men de kan ikke, forklarer Jalaa Jarban. Så langt i 2013 er fem menn registrert skutt og drept i gatene av al-qaida-relaterte gangstere i Lahj-provinsen i Jemen. Grunnen er at de mistenker dem for å være homofile. Hvis man blir tatt av jemenittisk politi eller myndigheter for homoseksuelle handlinger, varierer den normale strafferammen fra fengsel og pisking til henrettelse ved skyting. Jemen utgjør sammen med Saudi-Arabia, Iran, Nord-Nigeria, Mauritania, Sudan og deler av Somalia syv land hvor homofili blir straffet med døden. HAT OG STØTTE Reaksjonene på Alaa Jarbans blogg lot ikke vente på seg. Jeg mottok mange støttemeldinger og tilbakemeldinger fra skap-homser som var glade for at noen endelig turte å stå frem. Samtidig fikk jeg mange hatmeldinger fra folk jeg trodde var vennene mine. Revolusjonsarbeidet mitt ble forsøkt satt i vanry og det var ekstra sårende, siden jeg var den første som talte imot regimet på universitetet i Sana a, sier Jarban. Han innrømmer at det har vært trusler og hatefulle ytringer på telefon og e-post, og venner som har slettet ham på Facebook. At han kom ut av skapet ble ikke godt mottatt av familien, som han beskriver som svært konservative. Opplevelsen ser ut til å ha hatt en personlig pris for Alaa Jarban: Jeg er veldig redd og jeg har hatt panikkanfall hvor jeg ikke har fått puste. Det har blitt mange søvnløse netter. Jeg er under stort press, men jeg angrer ikke på å ha stått frem, sier Jarban. n n Personlig anser jeg det ikke som en revolusjon, hvis vi ikke endrer alle aspekter ved samfunnet. ALAA JARBAN, aktivist fra Jemen REVOLUSJONEN SOM SVIKTET Nå har den unge aktivisten satt seg fore et nytt Jemen. Han er ikke fornøyd med retningen revolusjonen tok, og endringene han håpet på er ikke oppfylt. Han tror på en dypere forandring for Jemen, hvor også homofile er akseptert. Personlig anser jeg det ikke som en revolusjon, hvis vi ikke endrer alle aspekter ved samfunnet. Et samfunn hvor menneskerettighetene faktisk implementeres og aksepteres. Hvor diskriminering ikke finnes, sier Jarban. Han fortsetter nå arbeidet for et annerledes Jemen på bloggen sin. Han poster anonyme historier, som han mottar fra homofile fra hele Jemen. Jemenittene vet ikke hvem som skriver innleggene, så de begynner å fundere. Kan personen som går under navnet «K» faktisk være deres sønn eller slektning? Dette skaper en form for bevisstgjøring og dannelse i det jemenittiske samfunnet. PÅ ALLES LEPPER Så langt har han brakt temaet homofili til mange jemenitters lepper, og bloggpostene hans har gått verden rundt på sosiale medier. Han har vært et av de største samtaleemnene blant ungdommer i hovedstaden Sana a. Han har skapt både sinne og håp. Amnesty International har forsøkt å endre lovene i landet. Men fortsatt er den rådende tanken rundt homofile at det er i orden å drepe og straffe dem. Det finnes heller ingen lokale NGO-er, eller politiske krefter, som presser på for å endre de sharia-baserte lovene. Alaa Jarban sier at han vil fortsette å skrive for å oppnå aksept for de som hver dag risikerer å bli skutt ned på gaten, bare fordi de elsker noen av sitt eget kjønn. Alaa Jarban er nå i Canada, hvor han har søkt om asyl. n 2 0 PERSPEKTIV NR

12 PROFILEN Gjennom nesten et kvart århundre som direktør for Nobelinstituttet, har Geir Lundestad møtt mange av dem som har formet vår samtid. Om ett år går han av med pensjon. Da lover han å fortelle en hemmelighet eller to om noen av dem. TEKST: Marianne Alfsen/Felix Media FOTO: NTB/Scanpix Mr. Fredspris M ANGE HAR SPURT MEG om det er noen jeg i ettertid mener ikke burde fått Fredsprisen. Det spørsmålet har jeg aldri svart på. Når jeg går av som Nobeldirektør mot slutten av neste år, vil jeg kunne kommentere litt friere, selv om jeg fortsatt er bundet av en viss sekretesse, sier Geir Lundestad. Vi møter 69-åringen på hans staselige kontor. Her, i Nobelinstituttet i Oslo sentrum, har han holdt til de siste 23 årene. Folk har alltid en formening om hvor de skal hen. Da jeg kom hit i 1990, fant jeg raskt ut at jeg ikke skulle noen steder. Jeg hadde havnet akkurat der jeg ville være, forteller Lundestad, som har avslått høye politiske verv i Norge, så vel som prestisjetunge jobber i internasjonal akademia, for å bli værende i jobben som har gitt ham mulighet til å møte så mange av dem som har satt spor etter seg i vår samtid. Jeg har tonnevis av historier å fortelle om menneskene jeg har møtt. Siden jeg tok initiativet til Fredspriskonserten for 20 år siden, så har jeg en historie eller to å fortelle om enkelte Hollywood-kjendiser også, sier Lundestad lattermildt. OM Å LÆRE FRA HISTORIEN Han er en ivrig og dyktig formidler, som elsker å fortelle historier med snert og humor som den om Arafat, som kom for sent til Fredsprisbanketten fordi han ikke kunne rive seg løs fra det hans kone kalte «favorittaktiviteten»: Arafat satt på hotellrommet sammen med hele PLO-ledelsen og moret seg med Tom og Jerry-tegnefilm. Men som professor i historie som fortsatt underviser studenter ved Universitetet i Oslo én gang i uka ligger Lundestads egentlige interesse i å formidle historisk kunnskap. Han mener det er viktig å analysere historien og bruke lærdommen fra fortiden når vi skal forme fremtiden. Jeg mener det er min plikt, som professor og direktør for Nobelinstituttet, å formidle den kunnskapen jeg har opparbeidet meg til andre, sier Lundestad. Han har allerede bestemt seg for å skrive to bøker når han blir 2 2 PERSPEKTIV NR pensjonist én om Fredsprisvinnerne han har jobbet med opp gjennom årene, og én om Fredsprisen som institusjon. Lundestad har allerede en betydelig bibliografi å vise til. Han har blant annet skrevet flere bøker om forholdet mellom supermaktene et tema som har fascinert ham helt siden han var utvekslingsstudent i USA midt under Cubakrisen i Jeg fikk til og med møte Kennedy. Han holdt en tale til alle utvekslingsstudentene på plenen utenfor Det hvite hus. Jeg var en kjempestor Kennedy-fan, og sprang hjem Fakta fra skolen for å se TV-overføringen av talene og pressekonferansene hans. Han var en mester med ord, som kunne si intellektuelt spen Født: 17. januar 1945 i nende ting med en humoristisk Sulitjelma, Nordland snert, forteller Lundestad. Bakgrunn: Cand.philol. Hans fascinasjon for den unge, i historie fra Universitetet i amerikanske presidenten fikk seg Oslo. Ansatt som førsteamaimidlertid en knekk, da han fikk nuensis og senere professor ved Universitetet i Tromsø i høre at Kennedy hadde forsøkt å årene Hadde stoppe den nå legendariske borlengre forskningsopphold i gerrettighetsmarsjen i Washington USA i denne perioden. Bei 1963 for å holde seg inne med gynte i jobben som direktør for det Norske Nobelinstitutsørstats-senatorene. tet i På spørsmålet om hvorfor han har vært så opptatt av forholdet Aktuell: Går av med pensjon neste år, etter nesten et mellom supermaktene etter andre kvart århundre i sjefsstolen. verdenskrig, svarer han ganske enkelt: Det var dem som avgjorde om vi skulle ha krig eller fred i verden. Den unge Lundestad planla opprinnelig å bli statsviter, men endte med å bli historiker. Statsvitenskapen forteller deg hvorfor kriger bryter ut. Jeg skjønte imidlertid raskt at det er umulig å si noe generelt dette, at krig er mer komplisert enn som så. Ingen kriger er like. Man Geir Lundestad n n Faktisk mener jeg at en av Fredsprisens mest påfallende unnlatelsessynder, utover at Gandhi aldri fikk den, er at EU ikke fikk prisen tidligere. PÅ PLASS: Geir Lundestad tenker ikke så mye på hva han skal gjøre etter at han slutter i jobben som direktør for Nobelinstituttet neste år. «De fleste tenker på hvor de skal videre. Når jeg kom hit i 1990, sluttet jeg å tenke på det. Jeg var der jeg ville være,» sier han. 2 3

13 KONGELIG ORDEN: I 2008 ble direktør Geir Lundestad utnevnt til kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sitt humanitære arbeid. ENDELIG FRI: Myanmars opposisjonsleder Aung San Suu Kyi ankommer Norge i juni 2012 for å motta Nobels fredspris. Den ble tildelt henne over tjue år tidligere, i Suu Kyi ble møtt på flyplassen av Thorbjørn Jagland, leder av Nobelkomiteen (høyre) og Geir Lundestad, direktør for Det Norske Nobelinstituttet. MANDELA: Tidligere president i Sør-Afrika, Nelson Mandela, som mottok fredsprisen i 1993, ankommer åpningen av Nobels Fredssenter i Han blir støttet av Geir Lundestad. TEGNEFILMFAN: PLO-leder Yasir Arafat og hans kone Suha i godt selskap med Geir Lundestad i hovedkvarteret til Nobelinstituttet i Oslo, Arafat var forsinket til Nobelmiddagen, angivelig fordi han satt og så på tegnefilm. må studere hver enkelt krig for å forstå den. Dermed innså jeg at historie lå mer for meg, forklarer han. Som direktør for det norske Nobelinstituttet, har han selv en betydelig finger med i spillet når historien formes. Lundestad er imidlertid rask med å påpeke at det ikke er han som bestemmer hvem som skal få Fredsprisen. Det gjør den politisk oppnevnte Nobelkomiteen og der er han ikke medlem, bare sekretær. Men den høyt respekterte professoren som er kjent for å ha sterke meninger om mangt har likevel en innflytelsesrik rolle. Det er han som i samarbeid med nasjonale og internasjonale eksperter evaluerer og utreder alle foreslåtte kandidatene, og presenterer en utvalgt liste for komiteen. Lundestad er nøye med å påpeke at komiteen på ingen måter er hans personlige marionetter. Selvsagt har jeg en viss innflytelse, men dersom jeg fremstår som å ha en egen agenda, mister jeg raskt komiteens tillit. LETT Å BLI NOMINERT Aldri før har så mange blitt nominert til Fredsprisen som i 2013: 259 navn stod på blokka. For noen år siden offentliggjorde et prominent medlem av Fremskrittspartiet at han hadde nominert George Bush. I dagene som fulgte fikk jeg tusenvis av e-poster. De fleste begynte med ordene «din idiot», minnes Lundestad, og lener seg frem i stolen, og beskriver litt småirritert den vedvarende misforståelsen det er at han, eller Nobelkomiteen, har noe de skulle ha sagt i forhold til hvem som blir nominert. For Nobelkomitéen er langt fra alene om å ha nominasjonsrett. Ifølge Nobels testamente, har en rekke mennesker rett til å fremme kandidater: medlemmer av et lands nasjonalforsamling eller regjeringer, medlemmer av internasjonale domstoler, universitetsprofessorer på definerte områder, direktører for fredsforskningsinstitutter og institutter for internasjonal politikk, samt tidligere prisvinnere og medlemmer av Nobelkomiteen. Hvem som helst kan bli nominert, selv krigshissere og diktatorer, såfremt de har en venn med nominasjonsrett, forklarer Lundestad. Mange skryter av at de er blitt nominert, og setter det som en bragd på CVn sin. Da har de misforstått. Det er faktisk ganske lett å bli nominert. Det vanskelige er å vinne, legger han tørt til. VOKSER PÅ KONTROVERSER Direktøren for Nobelinstituttet er tydelig opptatt av å få frem hvordan nominasjonsprosessen egentlig henger sammen. Men det betyr absolutt ikke at han misliker eller skygger unna kontroverser og kritikk. Mange har kommet bort til meg og sagt at det er så trist at det ble så mye bråk rundt den eller den Fredsprisen. De har faktisk misforstått helt. Kontroverser og debatt er bra, mener Lundestad. Mange av de mest vellykkede prisene har vært ytterst kontroversielle, fortsetter han, og bruker prisen fra 1935 som eksempel. Fredsprisvinneren det året var journalisten og sosialisten Carl Von Ossietzky, en av de fremste kritikerne av den politiske utviklingen i Tyskland i mellomkrigsårene. Han avslørte hvordan tyske myndigheter drev hemmelig opprustning i strid med Versailles-traktaten. Historien har vist oss at Ossietzky fikk rett i sine advarsler men ingen pris, verken før eller senere, har vært mer kontroversiell i samtiden. Faktisk trakk to medlemmer av Nobelkomiteen seg i protest, og kongen uteble fra utdelingsseremonien; sannsynligvis etter ønske fra regjeringen, som fryktet at tildelingen ville skade Norges forhold til Tyskland. Og Hitler ble da også eitrende forbannet, forteller Lundestad. Også i senere år har tildelinger fått mange til å vri seg ubekvemt på stolen og uttrykke høylytt misnøye som 2010-prisen til den kinesiske dissidenten Lio Xiaobo. Verken politikere eller næringslivet liker å kritisere Kina. Det er nettopp i slike situasjoner Fredsprisen virkelig har en misjon, og komiteen kan utgjøre en forskjell, påpeker Lundestad. hyllen, som fyller en hel vegg bak skrivebordet. Han returnerer med The Oxford Dictionary of Contemporary World History. Se her, det står at Nobels fredspris er verdens mest prestisjetunge pris, ikke fredspris. Det er med andre ord først og fremst en stor ære å få prisen. Men av og til har Fredsprisen kanskje mer kraft enn vi tror. Lech Walesa har for eksempel sagt at han aldri ville oppnådd det han gjorde i Polen uten Fredsprisen, sier Lundestad, og viser entusiastisk til dominobrikkene som falt, én etter én, og skapte et Europa der tidligere fiender, fra øst og vest, samlet seg om et felles prosjekt. Faktisk mener jeg at en av Fredsprisens mest påfallende unnlatelsessynder, utover at Gandhi aldri fikk den, er at EU ikke fikk prisen tidligere, mener Lundestad, og avslører en viss utålmodighet med dem som mener fjorårets prisvinner var feilslått. Ingen organisasjoner eller personer har bidratt mer enn EU til å gjøre Europa til et fredens kontinent. Vi må huske at Frankrike og Tyskland utkjempet intet mindre enn tre kriger mellom 1870 og Plutselig bestemte de seg for å bli venner. Det er ganske spektakulært, sier Lundestad entusiastisk, og legger til at Fredsprisvinnerne aldri har vært, og var aldri ment å skulle være, helgener. Det viste seg at selv Mor Teresa hadde tatt imot penger fra rimelig tvilsomme kilder. I 2001, da Fredsprisen rundet 100 år, var det noen som hadde en idé om å få alle Fredsprisvinnere som lever i dag til å skrive under på en felles fredserklæring. Jeg sa tidlig fra at jeg mente det var dødfødt. Fredsprisvinnerne spenner fra svært konservative til svært radikale. Til syvende og sist endte de med å uttrykke sine gratulasjoner til FN og Kofi Annan, som fikk prisen det året, forteller Lundestad. ET STILLE ÅR I år var det Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) som fikk Nobels fredspris. Bortsett fra noen få kritiske røster som er redde for at tildelingen vil stjele fokus fra de brutale humanitære forholdene i Syria, ved å fokusere på «suksessen» med å fjerne kjemiske våpen har Lundestad og Nobelkomiteen EN STOR ÆRE Han er imidlertid rask til å påpeke at Fredsprisen i seg selv ikke skaper fred i verden. Det er begrenset hva fem nordmenn kan oppnå, sier han, og spretter ivrig opp fra stolen, for å hente en bok i den massive bokseilt i smult farvann helt siden prisen ble annonsert. Årets vinner blir jevnt over ansett som «verdig», og helt i tråd med Nobels testamente. På spørsmål om mangelen på kontroverser ikke er litte-bitte-granne kjedelig, ler Lundestad hjertelig. Vi må ha noen av disse også, sier han, og gir, som alltid, Nobelkomiteen sin uforbeholdne støtte, ved å peke på det faktum at kampen for å fjerne kjemiske våpen fra jordens overflate snart er vunnet, og vil bli stående som en av vår tids store gjennombrudd. Kanskje kan Fredsprisen vise seg å være det siste dyttet som trengs for å komme helt i mål, sier Lundestad. Det gjenstår å se om Lundestad vil være like lojal når han går av med pensjon etter utdelingsseremonien i I dag nøyer den energiske og grunnleggende frittalende direktøren seg med å skjerpe vår appetitt: Vi kan aldri påstå at Nobels Fredspris har et perfekt rulleblad. n Fakta Nobels fredspris Alfred Nobel var en svensk kjemiker, ingeniør, oppfinner og våpenprodusent som blant annet fant opp dynamitten. Han testamenterte brorparten av formuen sin til en serie priser, som skulle gis til mennesker som bidro til betydelig utvikling innen felt som fysikk, kjemi, medisin, litteratur og fred. Den norske Nobelkomiteen deler ut Fredsprisen, mens en serie svenske komiteer deler ut resten som angitt av Nobel selv. I tillegg deler Sveriges Riksbank ut en pris i økonomisk vitenskap i Alfred Nobels minne. Ingen vet med sikkerhet hvorfor Nobel ga en norsk komité ansvaret for Fredsprisen. En teori er at Norge og Sverige var i union med hverandre, og at det var rett og rimelig å inkludere «lillebror». En annen teori er at Nobel var imponert over det engasjementet det norske Storting viste for fredelige løsninger på konflikter. Siden 1901 har komiteen delt ut 94 Fredspriser til 126 vinnere. Årets vinner er Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW), som fikk prisen for sin betydelige innsats for å eliminere kjemiske våpen fra verdens våpenarsenal. 2 4 PERSPEKTIV NR

14 FRA GENERALER Glamour til MYANMAR/Yangon: Burmeserne har stått utenfor gjerdet og sett på at naboene deres har blitt stadig rikere. Nå er militærdiktaturets dager talte noe som betyr at hvetebrødsdagene kan begynne for det burmesiske folket. TEKST: Øystein Mikalsen FOTO: Ken Opprann 2 6 PERSPEKTIV NR

15 Fakta Myanmar INDIA KINA THAILAND NAVN: Landets internasjonale navn var inntil 1989 Burma, da militærjuntaen SLORC endret det til Myanmar. STYRE: Republikk. Myanmar har siden 1988 vært styrt av en militærjunta som er blitt beskyldt for omfattende brudd på menneskerettighetene. I 2010 ble det avholdt valg i landet og et parlament ble etablert i Siden er reformer som har ledet landet i demokratisk retning blitt gjennomført. 1. april 2012 ble en sivil regjering etablert; den avløste et militærråd av 12 generaler. GEOGRAFI: Grenser til Kina i nordøst, Laos i øst, Thailand i sørøst og Bangladesh og India i vest. Det er kystlinje mot Andamanhavet og Bengalbukta. AREAL: Myanmar er mer enn dobbelt så stort som Norge. HOVEDSTAD: Naypyidaw er hovedstad, men Yangon er største by. BEFOLKNING: Mellom millioner. Det er mer enn 100 etniske grupper inndelt i 8 folkegrupper, med burmanere (68 prosent av befolkningen), shan (9 prosent) og karen (7 prosent) som de største. RELIGION: Omkring 85 prosent er buddhister, resten er kristne (omkring 4 prosent), muslimer (omkring 4 prosent), hinduer og dyrkere av naturreligioner. ØKONOMI: prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. FLYKTNINGER: (Fra Myanmar) INTERNT FORDREVNE: Over KILDER: Store norske leksikon og Flyktningregnskapet 1, 2, 3 teller fotografen og fanger ansiktet til Victoria Hlaing (23) i brøkdelen av et sekund. Victoria skifter positur før blitzlampene på ny lyser opp ansiktet som skal pryde coveret på desembernummeret av livsstilsmagasinet Pae Phu Hlwar. Victoria har allerede flere år bak seg i motebransejen og regner med at hun har flere innbrigende år foran seg før rynkene og alderen en dag setter en stopper for hennes muligheter i den høyglanspolerte burmesiske motebransjen. Det er John jeg har å takke for livet i rampelyset, forteller hun. Da han en dag bestemte seg for å ta henne inn i modellstallen sin, var Victorias lykke gjort. John er ingen hvemsomhelst i «Nyanmar». John Lwin eier og driver landets største modellbyrå, og kan gledesstrålende fortelle at alle piler peker rett til himmels. GYLDNE TIDER Vi har levd i bakevjen lenge nok. Nå vil Myanmar være med på moroa, sier John og veier iphonen sin i hånden. Star Business Group tar seg klekkelig betalt hver gang modellene deres blir foreviget. Et stadig økende reklamemarked og stadig nye livsstilmagasiner er godt nytt for Lwin, og kaster et blikk på fotoshooten som foregår i bakgrunnen. De økonomiske sanksjonene hadde ingen annen effekt enn at landet vårt ble tvunget inn i armene på Kina. Og tro meg, i de armene vil du ikke være lenger enn nødvendig. Jeg tipper at den vestlige verden og burmesiske myndigheter skjønte hva som var i ferd med å skje og kom hverandre i møte for å forhindre full kinesisk dominans. Det var ikke for tidlig. Men jeg mener vi skal være glade for at det i det hele tatt kom før det var for sent. Vi får demokrati og et fabelaktig økonomisk oppsving, mens verden får et stort nytt marked å boltre seg i, sier Lwyn. Modellpappaen legger fra seg mobilen, plukker opp en walkie talkie og bjeffer en kort ordre. Sekunder etter kommer en assistent med to plastlaminerte pressepass til Myanmar International Fashion Week. Dette er den første moteuka i Myanmar noensinne. Den begynner om bare tre dager, og jeg som hadde håpet å få slanket meg litt først. På kontordøra er det tapet fast en lapp der det står at det forbudt å gi ham mat eller snacs sjefen er på slanker n. Over skrivebordet henger et portrett som er tatt for mange år, og enda flere kilo siden. Den gang var John Lwin fotomodell i Singapore, Aung San Suu Kyi satt i husarrest og Myanmar ble av mange regnet som et diktatur. Jeg kunne klart meg uten disse valkene, men resten av det som har skjedd de siste årene ville jeg aldri vært foruten. Ting skjer i full fart nå, og jeg står midt i stormen. HOMSER OG HALVNAKNE KVINNER John Lwin ser irritert på de tynne strekene som forteller at mobildekningen ikke er bedre. Drømmen min er at deknings-indikatoren blir bredere og at jeg selv blir smalere, sier han og flytter blikket fra mobilen til bilene som står støtfanger mot støtfanger åtte etasjer under oss. Jeg er alt jeg ikke burde være, sier Lwin, med en liten knekk i håndleddet. Jeg er homse, jeg er kristen og buddhist på en gang, jeg er mannlig fotomodell, og jeg gir faen. Først og fremst gir jeg faen, og gjør akkurat som jeg vil. Det morsomme er at tiden jobber med meg. Tidligere har myndighetene nektet oss å vise undertøy i to deler på catwalken. Nå på moteuka får publikum se truser og BH er og burmesiske kvinne-navler i full offentlighet for første gang. Det er mange som har protestert, men jeg har gitt faen, og fått viljen min. Jeg tror myndighetene motvillig innser at jeg representerer fremtiden. Det var sånn jeg ble hentet hjem igjen fra Singapore i En eller annen statsansatt med ansvar for handel og tekstilindustri ville ha n n Jeg tror myndighetene motvillig innser at jeg representerer fremtiden. JOHN LWIN, modellpappa et moteshow. De ante ikke åssen sånt fungerte og ba meg komme hjem og vise vei. Resten er, som dere sier, historie. Nå sitter jeg her og troner på toppen. Jeg finner nye modell-emner på gata. Når jeg ringer føler folk nesten at de har fått Gud på tråden. Modellene mine tjener 700 US dollar på et fotooppdrag. Presidenten vår, Thein Sein, tjener visstnok dollar i måneden. «REVOLUSJON UTEN TAPERE» Selv om lønna er beskjeden er det mange burmesere som mener at nettopp Thein Sein er mannen som skal ha æren for det REBELL: John Lwin er alt han ikke burde være: en homofil mannlig fotomodell som er både kristen og buddhist. Han organiserer Myanmars aller første internasjonale moteuke, og har selvsikkert ignorert protester mot å vise undertøy i to deler på catwalken. som er blitt kalt «en revolusjon uten tapere». Myanmars sittende president var i sin tid den fryktede general Than Shwes høyre hånd. Sein steg raskt i gradene. Han var statsminister i militærjuntaen i 2007, da munkenes protesttog for demokrati ble slått ned med vold. Vendepunktet kom året etter, da syklonen «Nargis» raste inn fra Bengalbukta og tok livet av mennesker. Den øvrige militære ledelsen ville ha seg frabedt utenlandsk nødhjelp. Statsminister Sein så med selvsyn hvor store lidelser folket hans måtte tåle og hvor mye de kunne hatt bruk for verdenssamfunnets utstrakte hånd. Der og da startet Myanmars storpolitiske vandring mot vest. Da det ble skrevet ut valg i 2010 mente mange at dette kun var et spill for galleriet. Et militærdiktatur blir ikke demokratisk bare fordi generalene skifter klær fra uniform til dress og slips. Men nå, snart tre år etter, kan det se ut som det var nettopp det som skjedde. Siden i august i fjor er mange politiske fanger blitt frigitt. Sensuren er borte. Fagforeninger har fått rett til å streike. Aung San Suu Kyi sitter i parlamentet i stedet for i husarrest og Obama har vært på statsbesøk. «GUDS HUS»: Stars & Models Int l er John Lwin s modellbyrå. Modellene hans tjener 700 dollar på ett fotooppdrag, mens landets president Thein Sein angivelig tjener beskjedne 5000 dollar i måneden. Når jeg ringer føler folk nesten at de har fått Gud på tråden, sier Lwin. MOBIL-BOOM Lyden av hylende gummi mot tørr asfalt skjærer gjennom bylarmen og får folk til å snu seg. Sjåføren som har bråbremset slår oppgitt ut med armene. Munken som er skyld i nestenulykken ser forvirret opp fra mobil-displayet sitt. Han kan takke sjåførens reaksjonsevne og ikke høyere makter for at han slapp å ende opp i statistikken over trafikkulykker forårsaket av mobiltelefoner. Myo Aung trekker på smilebåndet når han hører om munken med englevakt. Ja, fremskrittet har sin pris! Myo eier en av de mange mobilsjappene på Anawratha Road. Den unge forretningsmannen er strålende fornøyd med tingenes tilstand, og regner ikke med å få mindre å begeistres over i årene som kommer. For ti år siden kostet det 5000 US dollar for et simkort, nå er prisen falt til 250 dollar. Går det som myndighetene lover vil prisen falle ytterligere neste år. Problemet er at staten eier og driver den eneste mobiloperatøren i Myanmar. De har ingen konkurranse, og har det derfor ikke så travelt. Det er synd de ikke skjønner det vi selvstendig næringsdrivende har skjønt for lenge siden; nemlig at det er mer penger å tjene på å sette prisen ned og få volumet opp. Klokken er snart tre om ettermiddagen. I dag har Aung solgt et tyvetalls telefoner og ditto abonnement. Med seg bak disken har han tre ansatte. Under glassplaten står touch-telefonene oppmarsjert på rekke og rad, og på veggen bak henger mobil-blingbling nok til å pynte et middels amerikansk juletre. Galaxy Note er bestselgeren vår. Ja, ikke de koreanske selvsagt, smiler mobilmannen. Her går det kun i kinesiske kopier. Det er ingen som har råd til ekte vare, men hvis utviklingen går like fort i 2 8 PERSPEKTIV NR

16 n n Munken som er skyld i nestenulykken ser forvirret opp fra mobil-displayet sitt. Han kan takke sjåførens reaksjonsevne og ikke høyere makter for at han slapp å ende opp i statistikken over trafikkulykker forårsaket av mobiltelefoner. GENUINE FORANDRINGER: Norges Chargé d Affaires i Yangon, Arne Jan Flølo, tror myndighetene i Myanmar har et oppriktig ønske om å skape demokrati. GATESALG: På gatene i Yangon kan man finne det meste for salg. Billige kinesiske kopier er svært populære. OPTIMISME: Myo Aung (til venstre) og hans tre ansatte tror på en blomstrende fremtid. Mobilmarkedet har så vidt begynt å ta av i Myanmar, som har nær 60 millioner innbyggere og kun litt over én million mobilabonnenter. NYE TIDER: I Yangon er det nye moter som preger bybildet. årene som kommer er det ikke lenge før vi går rundt og prater i ekte iphones hele gjengen. Hvis det skjer, drister en av de ansatte seg til å si, så vil antallet bilulykker gå rett i været. Han leste nettopp at tallet på skadde og drepte stiger i Yangon, fordi bilister og fotgjengere fokuserer mer på telefonene sine enn på trafikken. En annen kollega nikker ut mot gata, der trafikken står i stampe, og sier at det ikke er det minste rart at det blir flere ulykker sånn som bilparken vokser om dagen. ØKONOMISKE AMBISJONER Gjengen i mobilbutikken er skjønt enige. Hvis det er et ord som mer enn noe dekker stemningen i Myanmar om dagen så er det optimisme. Optimisme i ordets videste forstand. Da President Thein Sein skulle oppsummere Myanmars økonomiske mål i juni i fjor tok han like godt til orde for en syvdobling av BNP per hode i løpet av fem år. I fjor skapte hver burmeser verdier for 854 US dollar. Går det som presidenten vil er dette tallet økt til dollar innen år Og ambisjonene slutter ikke der. Først skal lønnsomheten i landbruket bedres samtidig som den generelle levestandarden til folk heves. Dette gir mening når vi vet at Burma gikk fra å være en stor riseksportør før militærjuntaen kom til makten i 1962 og til å bli et land som var helt avhengig av ris fra sine naboland. Når matproduksjonen tar seg opp og eksportinntektene begynner å komme, skal det jobbes for å fordele veksten jevnt både sosialt og geografisk. Men alle er enige om at økonomisk vekst avhenger av utenlandske investeringer. En viktig årsak til optimismen i landet er at de økonomiske sanksjonene mot Myanmar forsvant med militærjuntaen. n n Her går det kun i kinesiske kopier. Det er ingen som har råd til ekte vare. MYO AUNG, innehaver av mobilbutikk INVESTORER I KØ Alle vi snakker med er enig i at pilene begynte å peke bratt oppover den dagen generalene hang av seg uniformene og trakk i dress og slips i stedet. Noen frykter at «demilitariseringen» av regimet bare er et spill for galleriet. Det tror ikke Norges Chargé d Affaires i Yangon, Arne Jan Flølo. Jeg tror myndighetene i Myanmar har et oppriktig ønske om å skape demokrati, sier han, og knytter slipset sitt, mens han ser ut i hagen der hvite skyer speiler seg i blått svømmebassengvann. Flølo er ikke blind, verken for politiske utfordringer eller brennbare etniske og religiøse konflikter i øst og nord-vest. Han er likevel overbevist om at landet er på riktig vei. Flølo har jobbet mot Myanmar fra ambassaden i Bangkok de siste tre årene. I november i fjor åpnet endelig kontoret hans i Pyi Thu Street nr. 7. Norge og Danmark holder til under samme tak, og gjestelisten på åpningsdagen sier noe om hvilke forventninger de to skandnaviske landene har til Myanmar i årene som kommer. Jens Stoltenberg, Espen Barth Eide og Danmarks statsminister Helle Thorning-Schmid fant veien til Yangon. Burme- 3 0 PERSPEKTIV NR

17 n n Vi driver ikke bistand. Vi driver business. CARSTEN MØLLER, Direktør for Danish Water Services serne stilte på festen med ikke mindre enn åtte ministre. KÅTE NORSKE INVESTORER Norsk næringsliv har for alvor startet posisjoneringen i Myanmar, nå når sanksjonene er opphevet. I begynnelsen av mai i år deltok et tyvetalls norske bedrifter på et besøk i landet. Flere norske næringslivsledere var med på et timelangt møte med myndighetene. Både Jotun, Yara, Norwegian Tunnelling Network og smykkeprodusenten Felicia Design fikk treffe president Thein Sein og flere av ministrene hans. Statoil var ikke med på møtet, men selskapet er også i dialog med burmesiske myndigheter. Informasjonssjef for Statoils virksomhet på internasjonal sokkel, Bård Glad Pedersen, vil verken bekrefte eller avkrefte fremtidige planer om boring etter olje og gass i landet, men det er lite som tyder på at Statoil forholder seg passive når nye blokker legges ut i Bengalbukta. Vi har registrert at det spekuleres i om vi ønsker oss inn i Myanmar, men kommenterer av prinsipp ikke slike rykter. Det eneste jeg kan si om saken er at i lys av de politiske endringene som har vært er Myanmar blant de områdene vi kan vurdere. Men, understreker Pedersen, dette er ikke ensbetydende med at vi kommer til å gjøre noe i landet. ØKONOMISK VELSTAND: Da president Thein Sein skulle oppsummere Myanmars økonomiske mål i juni i fjor tok han til orde for en syvdobling av BNP per hode i løpet av fem år. Myndighetenes utfordring vil være å følge opp velstandsutviklingen på alle områder, spesielt innenfor transport og utdanning. KJEMPEKONTRAKT TIL TELENOR Det er flere norske selskaper som er interessert i å satse her, bekrefter Flølo og viser til norske Telenor. Telenors informasjonssjef for Asia, Glenn Mandelid, kunne også bekrefte dette overfor Perspektiv tidlig i vår. Det er klart Myanmar er interessant for oss. Det bor nesten 60 millioner mennesker der, og så langt har de bare litt over en million mobilabonnement, uttalte Mandelid den gang. Til sammenligning er det i dag 23 millioner Telenor-abonnement i Thailand og vel 40 millioner i Bangladesh. I juni kom gjennomslaget: Telenor hadde etter lang og iherdig innsats, og i skarp konkurranse med elleve andre internasjonale operatører, klart å sikre seg én av to store nasjonale mobiltelefonilisener. Selskapet må trolig investere flere titalls milliarder kroner i utbygging av ny infrastruktur og Telenor ser for seg nasjonal dekning i Myanmar innen fem år. Telenor har allerede etablert seg som et av de største vestlige mobiltelefoniselskapene i Asia, med tilstedeværelse i India, Pakistan, Bangladesh, Thailand og Malaysia. IKKE BISTAND, MEN BUSINESS Hold nu keft, for et smukt ambassade-kontor de har åbnet, sier Carsten Møller. Vi møter direktøren for Danish Water Services helt tilfeldig på stranden i Ngwe Suang der han har tatt seg noen få dagers ferie sammen med kona. I Yangon er rørsystemet så elendig at myndighetene tror 40 prosent av ferskvannet forsvinner i grunnen på vei til forbrukerne. Møller tror tallet kan være enda høyere, helt oppe i 60 prosent. Dette er et sløseri en by på seks millioner innbyggere ikke har råd til i lengden, og Møller mener de ulike danske firmaene han representerer har det som skal til for å få ned væsketapet. Danish Water Services er en paraplyorganisasjon som representerer danske firmaer som lager pumper, ventiler, måleutstyr og styringsmekanismer, samt diverse rådgivingstjenester. Vi går inn sammen med myndighetene og gjør en grundig evaluering i en av bydelene «down town». Store deler av det eksisterende rørnettet ble lagt ned av engelskmennene før og rett etter andre verdenskrig. Både ferskvann og avløpsvann. Når vi har gjort våre analyser kommer vi med våre anbefalinger, og det er de vi tror kan gi business, sier den danske forretningsmannen, og understreker at han ikke driver bistand, men business. Den danske direktøren opplever burmeserne som uhyre interesserte i å gjøre forretninger med den vestlige verden. Mange er redd kinesisk dominans, og alle potensielle investeringer som ikke kommer fra Kina tas imot med åpne armer. HÅRFIN BALANSE: En gateselger viser fram et rosa eksemplar av landets nye «Foreign Investment Law» som ble vedtatt i november i fjor. I følge President Thein Sein må loven beskytte burmesiske interesser og likevel være liberal nok til å lokke til seg utenlandske investorer. MOR ELLER KINA Taxisjåføren mener han må ha 3000 kyat, eller knapt 20 kroner, for turen. Det koster egentlig bare 2000, men så mye trafikk som det er i dag så vil han tape penger på å kjøre til tariff. Den hvite Corollaen bykser ut i gata og begynner sin hakkete ferd mot sentrum. I første lyskryss blir vi stående og vente i noe som føles som en evighet. En gateselger holder opp et rosa eksemplar av landets nye «Foreign investment Law». Loven har gått i skytteltrafikk mellom lovgivende og utøvende myndigheter like siden mars i fjor, før den til slutt fikk grønt lys fra høyeste hold for vel et år siden. Hovedinnvendingen til president Thein Sein var at den var for proteksjonistisk. Her gjaldt det, etter hans mening, å lage en lov som tok hensyn til burmesiske interesser, men som likevel var liberal nok til å lokke til seg investorer. Vi kommer over krysset tredje gangen lyset skifter fra rødt til grønt, og passerer Inya Lake, eller Lake Victoria som innsjøen het da Burma fortsatt var en britisk koloni. Der ligger huset til Daw, sier sjåføren, og peker. Daw (mor) Aung San Suu Kyi, er svært populær. Mange mener hun skal ha mye av æren for det tøværet og det oppsvinget Myanmar opplever nå. Historikere vil trolig ha delte meninger om «morsrollen». Var det hennes fredelige rop om rettferdighet, eller Myanmars frykt for kinesisk dominans som veide tyngst, da husarresten og sanksjonene ble opphevet? Sjåføren har ingen sterke meninger om emnet. Hovedsaken for ham er at han gjør som millioner av andre burmesere. Han får det bedre. n 3 2 PERSPEKTIV NR

18 MYANMAR På vei mot bedre tider Htet Htet Htoo (23) har ikke fremtidsplanene klart for seg ennå. Det eneste hun vet helt sikkert er at hun skal få det bedre. Ganske mye bedre, faktisk. PERSONALSJEFEN: Htet Htet jobber som personalsjef i et datafirma med 20 ansatte. TEKST: Øystein Mikalsen FOTO: Ken Opprann Klokken er fem om ettermiddagen og trafikken går seint ut av Yangon. Htet Htet Htoo sitter åndsfraværende på det overbygde lasteplanet og ser ut på alt og alle vi farer forbi. Her er dyre biler og gamle vrak av noen biler, fillete tiggere, unggutter på sykkel og gravide med store mager, håndverkere og gateselgere. Her er forretningsfolk og politifolk og gamle kvinnfolk og alle slags folk. Hennes folk. Burmesere som alle bærer på en drøm om en dag å få det bedre. HJEM, KJÆRE HJEM Htet Htet bor en god times biltur ut av byen. Datafirmaet hun jobber i sørger for skyss til de ansatte. Drosje er for dyrt og offentlig transport tar rett og slett for lang tid. Det er en glad gjeng kolleger som har klumpet seg sammen på trebenkene bak på lastebilen. Arbeidsdagen begynner klokka og varer til I tillegg kommer en god time med pendling i hver ende. Jeg er såpass sliten når jeg er ferdig på jobb at jeg ikke har lyst til annet enn å sparke av meg sandalene og holde meg hjemme. Det er kanskje ikke så spennende for dere å skrive om, men det er helt sant, sier Htet Htet og kniser med den ene hånden for munnen. Lastebilen stopper og slipper av en kollega før vi glir tilbake i elva av trafikk som flyter sakte mot nord. Hadde jeg blitt president for en dag ville jeg begynt med å fikse veiene, sier Htet Htet og rister på hodet. Hva er det du ønsker å få ut av livet ditt, spør vi, men finner ut at det bråker for mye på lasteplanet til å føre en fornuftig samtale. Vi blir enige om å fortsette intervjuet hjemme i Hlegu, der Htet Htet bor med foreldrene og lillesøsteren sin. Turen er både lang, støvete og slitsom. Vel fremme hopper den unge personalsjefen smidig ned fra lasteplanet og viser vei gjennom en smal bakgate. Huset er noe midt i mellom et hjem og en kopieringsbutikk. Lillesøster Htay Htay (20) driver sin lille business fra dagligstua. Her kan hun lage kort og invitasjoner, små brosjyrer og andre n n Jeg har en kjæreste og har tenkt å gifte meg snart, forteller hun, og kaster et blikk bort på faren som smiler ved tanken. HTET HTET HTOO (23) trykksaker folk måtte ha bruk for. Familien spleiset på kopimaskinen og printeren og kan stolt fortelle at den lille businessen går stadig bedre. Om et års tid er de gjeldfrie, og det, får vi vite, er en luksus som ikke er alle burmesere forunt. Vanligvis ville jeg hjulpet mor med middagen, men i dag tar vi en Cola i stedet, sier hun på stødig engelsk. Hånden farer automatisk opp til munnen for å skule kniset som følger. Både faren og søsteren og kusinen, som er på besøk, ler av bemerkningen. Det er kun mor som ikke henger med i samtalen. MANN OG BARN Familien lytter oppmerksomt når vi gjentar spørsmålet om fremtidsplanene hennes. Jeg vil få det bedre, kommer det kontant fra Htet Htet. Hva må til for at du skal få det bedre da, la oss si i et femårsperspektiv? Jeg vil starte min egen databedrift, tjene mer penger, skaffe et større og finere hus til meg og familien min og kjøpe bil. Heller ikke det svaret krever betenkningstid. Htet Htet er fullt klar over at den materielle velstanden hun ønsker seg vil innebære mer arbeid og mindre fritid, men det bekymrer henne ikke. Det er nå landet hennes er i ferd med å ta steget inn i velstanden og det er nå det gjelder å henge på. PENDLER: Datafirmaet Htet Htet (til venstre) jobber i besørger transport for de ansatte til og fra jobben. Firmaet jeg jobber for nå installerer trådløse internettløsninger for folk. Dere vil ikke tro hvordan dette har tatt av, bare det siste året. Det samme gjelder salget av mobiltelefoner, biler, leiligheter og alt mulig annet. Men alle de materielle godene du ønsker deg vil vel få større verdi, hvis du har noen å dele dem med? Jeg har en kjæreste og har tenkt å gifte meg snart, forteller hun, og kaster et blikk bort på faren som smiler ved tanken. Barn da? Hånden farer opp for n te gang og knisingen varer litt lenger enn vanlig før hun medgir at joda, barn må man jo ha. LØNNEN DISPONERES AV FORELDRENE Det er en overdrivelse å si at intervjuet glir lett, men kjæresten som glimrer med sitt fravær gir en mulighet til å finne ut litt mer om hvordan livet til en ung, burmesisk middelklassekvinne arter seg. Hva pleier du og kjæresten din å gjøre når dere er sammen da? Vi er hjemme hos en av oss, og er sammen med de andre i familien, enten her eller hos ham. Eller så gå vi på tur. Da er det vel kino eller kafe eller noe da? Nei, vi pleier ikke å bruke penger når vi er sammen. Jeg gir alle pengene jeg tjener til foreldrene mine. Det hender selvsagt at jeg må kjøpe meg et nytt klesplagg, men det aller meste av de 250 dollarene jeg tjener i måneden er det mor som får. Hva med musikk da? Hva pleier du å høre på? Jeg orker egentlig ikke musikk. Jeg er så FAMILIELYKKE: Her er hele familien samlet (fv) mor, Dow Shwe Moe (52), far U Htay Kyaw (53), søster Htay Hatay (20), kusine Phyu Phwag (20) og Htet Htet (23). sliten i hodet når dagen er slutt at jeg bare vil ha det stille. Jeg er kanskje fryktelig kjedelig, men sannheten er at jeg gjør akkurat det jeg selv vil. Det er ingen som tvinger meg til å betale alt jeg tjener til familien min eller til å foretrekke stillhet fremfor musikk. Jeg lever bare slik jeg har lyst å leve, og forfølger de drømmene jeg har lyst til å forfølge. Min drøm er å leve forsiktig, jobbe hardt og få det bedre. Det er et privilegium generasjonene før meg ikke hadde, sier Htet Htet og får et anerkjennende nikk fra faren. Hva med kvinnesak, prøver vi oss, er det noe du tenker på? Nei, jeg tror ikke det er så viktig. I alle fall ikke på kort sikt. Det viktigste er at vi får et løft som folk. n 3 4 PERSPEKTIV NR

19 BEDRAGERSK RO: Dansk flyktninghjelp (DRC) patruljerer kysten langs Bab el-mandeb, stredet som skiller Afrika fra Den arabiske halvøy. Hver morgen og ettermiddag kjører teamet en åtte kilometer lang strekning sammen med ansatte fra Jemen Røde Halvmåne. JEMEN Tåreporten Menneskehandelsnettverkene blomstrer i Jemen mens rekordmange østafrikanere migrerer til den arabiske halvøya. TEKST: Sara Assarsson FOTO: Jacob Zocherman mennesker fra Afrikas horn flyktet til Jemen i fjor den største tilstrømningen siden FNs høykommissær (UNHCR) begynte å registrere de som ankommer. I kjølvannet av den arabiske våren, har sivil uro banet vei for kriminelle gjenger og smuglere som er ute etter de sårbare migrantene. 22-åringen Fairouz ble kidnappet og tvunget inn i prostitusjon, da båten hennes nådde land langs Bab el-mandeb, også kjent som Tåreporten. Det er jungelloven som råder i disse strøkene, sier Saleh Rayashi i Dansk Flyktninghjelp (DRC). REDNINGEN Det er tidlig morgen 12. januar Fairouz Hassan Haji går barbent bortover veien som slynger seg langs den karrige kysten utenfor Jemen. I armene holder hun en liten gutt som er sulten og så vidt ved bevissthet. Underlivet hennes banker av smerte og kroppen er sår. Plutselig ser hun en bil. Nei, tenker hun, og begynner å løpe. Panikk skyller over henne idet bilen nærmer seg og bremser ned og stopper i veikanten. «Nei, ikke ta meg», roper hun. Hun gråter og prøver å komme seg unna. Men mennene i bilen trygler henne om å stoppe. «Vi ønsker å hjelpe», roper en av dem på et etiopisk språk. Fairouz ser ingen rød halvmåne på den hvite Land Cruiseren. Men hun har ikke lenger styrke til å løpe vekk, og lar usikkert de fremmede plukke henne opp i bilen. KIDNAPPET OG VOLDTATT: En enkelt hårlokk er alt Fairouz Hassan Haji har igjen på hodet. Da den 22 år gamle, etiopiske kvinnen nådde Jemen etter å ha flyktet fra Djibouti, ble hun tatt til fange av en gjeng bevæpnede kidnappere som voldtok og solgte henne som sexslave. Hun ble holdt fanget i en måned før de lot henne gå. De barberte hodet mitt for å ydmyke meg mer. Bare da jeg ropte at Allah vil straffe dem, stoppet de, sier hun. 3 6 PERSPEKTIV NR NO. NR PERSPECTIVE PERSPEKTIV 3 7

20 CAPTION. XXX NYANKOMNE: En lastebil full av østafrikanske flyktninger ankommer UNHCRs leir i Kharaz i Sør-Jemen. Hver dag ankommer rundt 50 nye til leiren. I 2012 kom anslagsvis mennesker - de fleste somaliere og etiopiere - til Jemens kyst. Noe blir i landet, mens andre prøver å komme seg til Saudi-Arabia. 3 8 PERSPEKTIV NR