Søknad om særtilskudd for Studentbarnehagen, Universitetet i Nordland

Transkript

1 Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 11/147 Formannskapet Søknad om særtilskudd for Studentbarnehagen, Universitetet i Nordland Sammendrag Studentsamskipnaden og Universitetet i Nordland søker om særtilskudd på 1,8 mill kr til Studentbarnehagen. Bakgrunnen for søknaden er at søker ikke anser ordinært drifts- og kapitaltilskudd som tilstrekkelig etter investering i nytt barnehagebygg og at barnehagen har særordninger for studenter som øker kostnadene. Det innstilles på å avslå søknaden med begrunnelse at alle ikke-kommunale barnehager i kommunen skal behandles likeverdig. Det henvises ellers til vedlagte brev fra Studentsamskipnaden, datert Saksopplysninger Studentsamskipnaden besluttet i 2009 å bygge ny barnehage til erstatning for barnehagen i Slekkåsen. Det ble da søkt om lån til Husbanken, som rutinemessig skal godkjennes av kommunen for å bekrefte at det er behov for plassene. Bodø kommune ga da sin tilslutning til behovet for barnehageplasser, men ga ikke lovnader i forhold til framtidige tilskudd. Dette skyldtes blant annet at Barnehageloven på dette tidspunktet var under endring, slik at det var vanskelig for å si noe om hvordan tilskuddsregimet med nytt regelverk ville bli. Den nye studentbarnehagen åpnet høsten Kommunen økte da driftstilskuddet med virkning fra august på grunn økning i kapitalkostnader som følge av nytt bygg. Kommunen pliktet med det gamle regelverket å gi kostnadsdekning, slik at Studentsamskipnaden da hadde krav på høyere tilskudd når kostnadene økte. Ettersom barnehagen hadde høyere kostnader enn kommunale barnehager stoppet imidlertid tilskuddsøkningen på 100 %, såkalt avkorting. Studentsamskipnaden ba da om at kommunen vurderte vedtaket på nytt slik at de fikk full kostnadsdekning og vurdere hvorvidt vi kunne yte tilskudd til såkalte åpne plasser. Når det gjelder kostnadsdekning har ikke kommunen plikt til å yte mer enn 100 % av kommunale barnehager, dessuten skal alle barnehager behandles likeverdig. Ut fra denne argumentasjonen var det vanskelig å øke tilskuddet mer enn det som allerede ble gjort. Når det gjelder åpne plasser er dette fleksible korttidsplasser for å kunne gi et tilbud til studenter på samlingsbaserte studier. Dette er med på å øke kostnadene fordi barnehagens areal er større enn de faste plassene skulle tilsi. Regelverket omkring dette var uklart og ny forskrift var under utarbeidelse. Barnehagen fikk da medhold i at avkorting ikke skulle gjøres i 2010, men det ble presisert at vilkårene knyttet til åpne plasser ville bli vurdert på nytt ved utmåling av tilskudd for Fra 2011 ble det innført ny forskrift og det er nå kommunene som yter all tilskudd til private barnehager. Kommunen skal gjøre vedtak om tilskuddssatser pr barn for private barnehager, basert Side 154

2 på kostnadsnivå i kommunale barnehager. Bystyret gjorde vedtak i sak 11/7 den om tilskuddssatser for de private barnehagene i kommunen. Barnehagene hadde da krav på minimum 91 % av vedtatte satser fra august, maksimalt 100 %, avhengig av grunnlaget som ble gitt året før. Størsteparten av barnehagene i kommunen får 91 % tilskudd, mens Studentbarnehagen, som fikk 100 % tilskudd i 2010, også ville få dette i Det ble gjort enkeltvedtak for de fleste barnehagene den 23.mar. Studentbarnehagen fikk imidlertid sitt vedtak den 09.sep med et samlet tilskudd på kr Bakgrunnen for at Studentbarnehagen fikk vedtaket så vidt sent var fremdeles uklarhet om de åpne plassene. Barnehagen rapporterte da med de åpne plassene som faste plasser, slik de fikk tilskudd for i Med det nye regelverket var det klarere at fleksible plasser ikke kan gis tilskudd som faste. Dette ble da opplyst om til Studentbarnehagen. Vi ble da enige med representanter for eieren at vi kunne vente med vedtaket og undersøke nærmere om vilkårene i tilskuddsberegningene. Kommunen erkjenner Studentbarnehagens spesielle drift der det er behov for å ta inn barn av deltidsstudenter i perioder. I en dialog med Fylkesmannen ble det anbefalt at denne kapasiteten gis tilskudd etter regel om åpen barnehage. Kommunen ga derfor i vedtak av 09.sep tilskudd til 15 barn i åpen barnehage i tillegg til de faste plassene. Dette økte tilskuddet med kr. Tilskudd pr heltidsplass er hhv kr og kr for små og store barn, mens det er kr for åpne barnehager. Tilskudd for åpen barnehage er naturlig nok lavere fordi drift av faste plasser med fast bemanning er vesentlig mer kostnadskrevende. Vurderinger Søknaden om særtilskudd er ikke en klage som sådan, da søker ikke bestrider selve tilskuddsberegningene. Formannskapet bes vurdere hvorvidt Studentbarnehagen bør innrømmes høyere tilskudd enn andre barnehager basert på deres spesielle situasjon. Det som da må tas i betraktning er om barnehagen er i en slik særstilling som de beskriver og dernest om en eventuell økning av tilskuddet vil komme i konflikt med regelverket om likeverdig behandling. Til sist må det vurderes om kommunen har budsjettmessig dekning for å yte høyere tilskudd. Studentbarnehager skiller seg fra ordinære barnehager ved at de er spesielt tilpasset studenter. Dette innebærer for eksempel tilpasset åpningstid ved eksamensavvikling og ledig kapasitet for studenter på samlingsbaserte studier. Slike tilpasninger er nødvendigvis mer kostnadskrevende, men det er likevel ikke slik at Staten overfører mer til kommunene for å kunne gjøre slike tilpasninger. Økte overføringer til Studentbarnehagen vil således være en kommunal prioritering på linje med andre oppgaver. En økning i tilskuddet med 1,8 mill kr vil bety at Studentbarnehagen får et tilskudd på 121 % av kommunale barnehager. Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager har som hensikt å sørge for at alle barnehager behandles likeverdig med kommunale barnehager. I dette ligger det implisitt at også de private barnehagene innbyrdes behandles likt. Kommunen har henvendt seg til Fylkesmannen i Nordland for å få klarlagt nærmere hvorvidt vi kommer i konflikt med regelverket om likeverdig behandling hvis barnehagen eventuelt innrømmes særtilskudd. Spørsmålet er konkret om også de andre 40 barnehagene har krav på 121 % tilskudd dersom Studentbarnehagen får 121 %. Vi har ikke fått slik avklaring, men så langt vi tolker bestemmelsene er det grunn til å tro at også andre private barnehager vil gjøre krav på det samme med henvisning til forskriften. Hvis vi plikter å yte tilsvarende til alle private barnehager vil det bety en årlig merkostnad på nær 60,0 mill kr, noe som ikke vil være bærekraftig for barnehagesektoren, der bruttobudsjettet er på 365 mill kr i Da er det heller ikke tatt med at kommunale barnehagers tilskudd også burde økes tilsvarende, slik at beløpet faktisk kan dobles. Side 155

3 Konklusjon og anbefaling Det tilbudet som Studentsamskipnaden gir for studenter er viktig for Bodø som universitetsby. Det er likevel ikke slik at kommunen får høyere rammeoverføringer fra Staten for å kunne sikre et utvidet tilbud. Kommunen gir på tross av dette tilskudd til fleksible plasser som åpen barnehage. I tillegg gis Studentbarnehagen tilskuddsdekning på 100 %, mens de fleste andre barnehager får 91 %. Barnehagen får dermed allerede i dag økt tilskudd som imøtekommer deres spesielle drift. Det er av særskilt betydning at alle barnehager i kommunen skal behandles likeverdig. Økning av tilskuddet med 1,8 mill kr vil innebære et tilskuddsnivå på 121%, og det er da grunn til å tro at også andre barnehager i kommunen vil gjøre krav på det samme. Dette utgjør en årlig merkostnad på ca totalt 60,0 mill kr. I forslag til økonomiplan må Bodø kommune effektivisere med ca 72 mill kr i en treårsperiode, og der det foreslås at barnehagesektoren reduserer med 13,5 mill kr. Eventuelt økt tilskudd til Studentbarnehagen og derigjennom også andre private barnehager i kommunen, vil innebære en betydelig skjerping av kommunenes økonomiske utfordring. Selv om man kan ha forståelse for universitetets rekrutteringssituasjon og til vertekommuneforpliktelser for Bodø, anbefales det at søknad om særtilskudd avslås. Det presiseres likevel at kommunen vil yte økt tilskudd om ledig kapasitet fylles opp med faste plasser. Forslag til vedtak Søknad om særtilskudd for Studentbarnehagen ved Universitetet i Nordland avslås. Saksbehandler: Ronny Seljeseth Rolf Kåre Jensen rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Søknad om særtilskudd til Studentbarnehagen, datert Side 156

4 l 4 K Studentsamskipnaden i Bodø UNIVERSffETET NORDLAND Bodø 10 oktober 2011 Bodø kommune v/kommunaldirektør Ame Øvsthus Postboks BODØ STUDENTBARNEHAGEN VED UNIVERSITETET I NORDLAND Vi viser til brev fra Bodø kommune datert 9. september 2011, mottatt 13. september. 2011: Vedtak om offentlig tilskudd Studentongan barnehage. Det vises også til epost fra bamehagesjef Heidi Larsen i Bodø kommune, der frist for tilbakemelding er forlenget med 2 uker, dvs. til 18. oktober. I forbindelse med beregning av tilskudd til barnehagen, ønsker vi å gi ytterligere opplysninger som kan bidra til en forståelse av barnehagens drift og betydning for Bodø som Universitetsby, og til en endring av de økonomiske forutsetningene. Vi vil derfor søke om et særtilskudd til studenthamehagen i tillegg til ordinære driftstilskudd på bakgrunn av bamehagens særordninger og særskilte betydning for Universitetet i Nordland.. Universitetet i Nordland og Studentsamskipnaden i Bodø Universitetet i Nordland (UiN) og Studentsamskipnaden i Bodø (SSiB) er to selvstendige juridiske enheter, men er knyttet sammen i Lov om universiteter og høyskoler og Lov om studentsamskipnader. Universitetet har det: overordnede ansvaret for studentenes læringsmiljø og skal være tilknyttet en studentsamskipnad som har ansvaret for studentvelferden. Kort oppsummert kan dette beskrives som at universitetet har det strategiske ansvaret for studentvelferden, mens studentsamskipnaden har det operative ansvaret. Studentsamskipnadene er opprettet med det primærformål å ivareta studentenes velferdsbehov. Dette er en samfunnsoppgave som myndighetene har tildelt studentsamskipnadene. Velferdsarbeidet til studentsamskipnadene skal supplere det generelle velferdstilbudet ellers i samfunnet og være en integrert del av det helhetlige læringsmiljøet ved utdanningsinstitusjonene. Studentsamskipnadene er egne rettssubjekt organisert etter stiftelseslignende prinsipper og:har derfor ingen formell eier. Et viktig særpreg ved studentsamskipnadene er at studentene har en sentral rolle gjennom sin representasjon i styret. Studentsamskipnadens styre er organisasjonens øverste myndighet og har ansvar for at studentsamskipnaden blir forvaltet tilfredsstillende: Kunnskapsdepartementet har tilsynsansvar overfor studentsamskipnadene, og skal føre tilsyn med at studentsamskipnadenes midler Side 157

5 nyttes i samsvar med forutsetningene. Det er altså viktig å understreke at SSiB utfører en samfunnsoppgave på vegne av Kunnskapsdepartementet og er en "nonprofit" organisasjon, noe som innebærer at eventuelle overskudd går tilbake til studentene gjennom studentvelferd. Det er i flere sammenhenger, jfr. bl.a. Statsbudsjettet for 2008, presisert at studentbarnehagenes rolle er et særskilt og viktig tilbud til studentene som et supplement til det øvrige offentlige barnehagetilbudet: UiN og SSiB jobber tett sammen for å gi studentene ved UiN best mulig studentvelferd. l dette ligger også at studentene har velferdsbehov som strekker seg ut over de tilbud UiN og SSiB kan gi, eksempelvis kollektivtilbud og primærhelsetjeneste. Her er vi avhengig av et godt samarbeid med vertskommunene. UiN har mange ulike studietilbud, og disse er organisert på ulike måter: Hel- og deltidsstudier på Campus (både i Bodø og andre steder i fylket). Samlingsbaserte studier, dvs. studier hvor studentene er på Campus i 2-3 uker noen ganger pr. semester og resten av tiden studerer på egenhånd på sitt hjemsted. Nettbaserte. studier med jevnlige samlinger. Studentene er en sammensatt gruppe ; 19-åringer som kommer rett fra videregående skole, unge studenter med familie og voksne, mer etablerte, studenter. Disse har meget ulike behov når det gjelder studentvelferd. Utfordringen for UiN og SSiB er å tilrettelegge for et godt studentmiljø for alle disse. En viktig satsing for UiN har vært, og er, å tilby samlingsbaserte studier. Dette gir et tilbud til studenter som ønsker å bo på sitt hjemsted mens de studerer, ofte i kombinasjon med jobb.. For mange studenter er situasjonen slik at uten den fleksibiliteten som ligger i denne typen studier, ville utdanningen ikke vært mulig, eller bydd på mange praktiske problemer.. Dette tilbudet er med på å gi økt tilgang til høyere utdanning for nye grupper studenter, og det gir økt tilførsel av kompetanse til mange steder i vår region. Eksempelvis kan nevnes utdanning som sykepleiere og førskolelærere. Dette er en satsing som krever både faglig organisering og tilrettelegging av velferdstilbud som bolig og barnehage. Når det gjelder korttidstilbud : om bolig, er det i dag muligheter for å kunne leie en studentbolig, men antallet boliger er for lavt til å dekke behovet. Dette innebærer at noen ikke har mulighet til å delta på samlinger fordi boligkostnadene blir for høye dersom alternativet er å leie hotellrom. Det er et stortbehov for å etablere flere korttidsboliger til studenter. Dette er bl.a. dokumentert gjennom en undersøkelse foretatt av Nordlandsforskning i Kunnskapsdepartementet har derfor gitt investeringstilskudd til nybygg, og det planlegges det nå bygging av 70 nye boenheter på Campus: tillegg til boligbehov, viser det seg at en del studenter har behov for barnehageplass mens de er på studiesamlinger. Dette kan gjelde både studenter fra Bodø og fra andre steder. Dette ble i stor grad hensyntatt ved bygging av ny studentbarnehage som ble åpnet i august Kombinasjonen av økt tilgang på korttidsboliger og korttidsplasser i barnehagen er vurdert som svært viktig for rekrutteringen til Universitetet i Nordland. Side 158 2

6 Studentongan barnehage - historikk og utvikling Studentsamskipnaden i Bodø har drevet barnehage for studenter i en årrekke. I forbindelse med flytting av Campus til Mørkved, ble Slekkåsen barnehage etablert i Barnehagen ble bygget av gamle undervisningsbrakker som ble flyttet fra Bodø sentrum ble Osphaugen barnehage etablert og SSiB hadde da totalt et tilbud til studentene som omfattet 80 barnehageplasser. Barnehagen i Slekkåsen fungerte meget bra i mange år, men den bygningsmessige standarden ble etter hvert slik at den på sikt ikke ville oppfylle moderne krav til barnehagedrift, noe Barnehagekontoret i Bodø kommune uttrykte enighet i startet SSiB et prosjekt for å se på mulighetene fora bygge ny barnehage der man både hadde mulighet for å samle barnehagedriften i ett bygg og hadde en fleksibilitet som gjorde at man kunne gi et korttidstilbud til studenter på samlingsbaserte studier. Etter: hvert som samlingsbaserte studier ble mer utbredt, erfarte man at flere studenter etterspurte korttidsplasser i barnehagen. Etter nærmere 3 år med planlegging som involverte ansatte i barnehagen, arkitekt, Bodø kommune og Husbanken, vedtok styret i SSiB i mars?,009:å igangsette bygging av ny bamehage med 80 faste plasser og nødvendig fleksibilitet for korttidsplasser. Samtidig var det en dialog med Bodø kommune om Osphaugen barnehage. Her var det flere mulige alternativer, avhengig av det fremtidige behovet for barnehageplasser i kommunen. I mai 2010 ble det enighet. med Bodø kommune om at kommunen skulle overta barnehagen i henhold til kriteriene i festekontrakten, da SSiB etter en samlet vurdering kom frem til at man primært ønsket å ha en samlet barnehagedrift i det nye bygget. Hvorfor er det viktig å ha en egen studentbarnehage? Studentbarnehagene skiller seg fra andre barnehager ved at de bidrar til å oppfylle målet om lik rett til utdanning. Studentbarnehagene har en rekke tiltak som er tilpasset studentenes hverdag og livssituasjon: Fleksible og utvidede åpningstider ved eksamen og praksis Eksamensgaranti: vi drar hjem til syke barn på eksamensdagen Korttidsplasser tilpasset samlingsbaserte studier Vi tar i stor grad imot barn som er under 1 år fordi dette er. viktig for studentenes studieprogresjon Vi skaper miljø og nettverk for internasjonale og norske studenter og deres barn. Dette er spesielt viktig for de som er nye i Bodø og ikke har et etablert sosialt nettverk: De ansatte har et spesielt fokus på og forhold til studentene og deres situasjon og kan gi ekstra veiledning til de studenter som har behov for dette. Ifølge Statistisk Sentralbyrås Levekårsundersøkelse for studenter i 2005, er det 22 % av studentene i Norge som har barn.. Det er ikke noe som tyder på at dette tallet er redusert siden Studentbarnehager er et viktig utdanningspolitisk virkemiddel og bidrar til å sikre studentenes mulighet til å gjennomføre sine studier som planlagt.. Det er også meget viktig for rekruttering til UiN at studentene. Bodø har et slikt tilbud. Side 159 3

7 Finansiering av studentbarnehagen I forbindelse med planleggingen av ny studenthamehage ble det gjennomført en rekke møter med Bodø kommune for å gjennomgå driftsform og finansiering. Det kommunale tilskuddet fra kommunen er avgjørende for å sikre driftsfinansieringen siden foreldrebetalingen er regulert ved ordningen med maksimalpris. I møtene med kommunen ble det lagt spesielt vekt på at arealet var større enn nødvendig i forhold til de faste plassene for å kunne ivareta tilbudet til studenter på samlingsbaserte studier. Det var viktig for oss a få avklart dette fordi arealkostnadene er en fast kostnad som ikke kan reguleres fra år til år. Fleksibilitet i forhold til korttidsplasser krever at det gis tilskudd slik at plassene er tilgjengelige, selv om de ikke i sum utnyttes som heltidsplasser. For a kunne gi tilbud til studenter på samling, er det viktig at det er forutsigbarhet i tilskuddene slik at både studentbarnehagen og studentene kan planlegge dette med sikkerhet. Husbanken gir lån til bygging av barnehager under forutsetning av kommunens godkjenning. Søknad til Husbanken sendes derfor via kommunen for påtegning og godkjenning. l denne forbindelse skrev Bodø kommune bl.a: (jfr. brev av ): "Planen er at den nye barnehagen skal erstatte eksisterende plasser. Fleksibilitet i antall unger og åpningstid er vektlagt i planleggingen. Dette for å: ivareta studenter som har behov for plass i kortere perioder. (...,;) Bodø kommune har fortløpende blitt orientert. om Studentsamskipnadens planer om ny barnehage. forbindelse med driftstilskudd fra Bodø kommune i 2010 (jfr: brev av ) ble : det gitt driftstilskudd for perioden 1. januar til 31. juli for de gamlebarnehagene og driftstilskudd for perioden 1. august til 31. desember for ny barnehage : Til vår overraskelse var det for den siste perioden gjort avkorting i tilskuddet pga "for høy samlet offentlig finansiering " på kr : Etter vår oppfatning var dette i strid med godkjenningen som ble gitt ved etablering av ny barnehage og det ble derfor gjennomført flere møter mellom representanter for kommunen, Universitetet og Studentsamskipnaden. Resultatet av disse møtene var at det ble foretatt endring i tilskuddsutmålingen og tilskuddet ble utbetalt uten avkorting. Idet nye, tilskuddsbrevet (jfr. brev av 2. september 2010) ble det sagt at vilkårene. knyttet til de fleksible/åpne plassene ville bli vurdert på nytt ved utmåling av tilskudd for I mai 2011 oppdager vi tilfeldigvis at kommunen har endret på antall plasser i barnehagen. Ved muntlig henvendelse til kommunen får vi opplyst at dette relateres til de ekstra plassene vi har etablertfor å ha et fleksibelt tilbud. Videre sies det at arbeidet med tilskuddsberegninger pågår, men tilskuddet til studentbarnehagen vil bli sett nærmere på og utsettes derfor. Andre barnehager får brev om driftstilskudd ca 20. mai Det var sporadisk kontakt mellom kommunen og :. studentsamskipnaden i mai og juni angående tilskuddet, men vi fikk ingen formell avklaring. eller brev om at forutsetningene var endret. I september 2011 tok vi kontakt med kommunen for å få et møte om dette. Resultatet fra møtet er at det er uenighet om tilskudd for de fleksible plassene. I tillegg er kapitaltilskuddet for de ordinære plassene så lavt at det ikke er i nærheten av å dekke de faktiske. kostnadene til investering i nytt barnehagebygg : Det ble opplyst fra kommunens side at det innenfor regelverket ikke finnes muligheter for å gi tilskudd i den størrelsesorden som er nødvendig. 13. september 2011 mottok vi brev fra kommunen der tilskuddet for 2011 er fastsatt. Tilskuddet er totalt 1,8 mill. kr. lavere enn vårtbudsjettog er basertpå andre forutsetninger enn de som var tilstede da bygging av ny barnehage ble godkjent. Dersom kommunen hadde til hensikt å endre vilkårene for tilskudd, burde dette vært meddelt Studentsamskipnaden pa et langt tidligere tidspunkt. Nå er situasjonen slik at vi ikke får melding om dette før det kun gjenstår 4 mndr. av driftsåret. Dette innebærer et totalt fravær av forutsigbarhet. Når tilskuddet i tillegg er vesentlig lavere enn tidligere antatt, får dette store negative Side 160 4

8 konsekvenser for økonomien. Samtidig er det så kort tid igjen av driftsåret at det er. omtrent umulig å sette inn tiltak for å bedre situasjonen. Ved planlegging av den nye barnehagen var det viktig for Studentsamskipnaden å samarbeide tett med Bodø kommune, og å få kommunens godkjenning i forhold til driftsform og økonomi. Det ble derfor avholdt flere møter i planleggingsfasen og i søknaden ble det bl.a. skrevet følgende : "Studentsamskipnadens styre har i styremøte 31. mars 2009 vedtatt bygging av ny barnehage under forutsetning av nødvendig godkjenning fra Bodø kommune (av drift og budsjettforutsetninger) og finansiering Husbanken." I tillegg til dette har vi samarbeidet med Bodø kommune for å bidra til økt barnehagedekning ved å Overdra Osphaugen barnehage til kommunen tilen meget lav verdi o Festekontrakten ga kommunen retttil å overta. barnehagen til restverdi/restgjeld dersom Studentsamskipnaden ikke skulle drive barnehagen videre. o Dersom vi hadde valgt å drive barnehagen videre, ville dette gitt en bedre total økonomisk løsning for vår barnehagedrift: Leie ut Slekkåsen barnehage til kommunen i påvente av ferdigstillelse av bamehage:på Tverlandet. o Slekkåsen barnehage skulle rives ved innflytting i ny barnehage. Kommunen ønsket å leie denne i 1 år mens bygging på Tverlandet pågikk. Dette ga Studentsamskipnaden leieinntekter, men innebar samtidig en risiko for at kostnader til riving og fjeming av barnehagen ville kunne stige i perioden. Leieinntektene var forutsatt å skulle dekke rivingskostnadene, basert på en kalkulert pris for dette. o Leiekontrakten skulle kun vare i 1 år, dvs. frem til 10. august Den er nå forlenget 2 ganger, første gang. fil 10. september og deretter til 10. oktober. Oppsummert kan. vi si at det er hevet over enhver tvil at vi aldri hadde satset på å bygge en ny barnehage dersom vi ikke hadde fått de nødvendige godkjenningene. Resultatet er nå at vi har bidratt til å øke barnehagedekningen i kommunen og til å gi kommunen rimelige løsninger, mens studenthamehagen ikke får de nødvendige tilskudd slik forutsetningene var. Samarbeidet med Bodø kommune Bodø kommune har vært, og vil være, en meget viktig støttespiller for etableringen og utviklingen av Universitetet i Nordland. Samarbeidet med kommunen har vært preget av god dialog på mange arenaer og i mange ulike former, eksempelvis gjennom Strategisk Næringsplan og Bodø Studentråd. Utviklingen av Bodø som Universitetsby er avhengig av både samarbeid og et sterkt felles ønske om å få dette til. Universitetet og studentsamskipnaden har som mål å bidra til å styrke rekruttering av studenter og ansatte, og dermed også bidra til flere innbyggere i Bodø. Det er også et bevisst ønske om å rekruttere studenter fra andre deler av verden. Det som er avgjørende forden videre utvikling er at universitetet, og byen, oppfattes som attraktiv. Utfordringen i å få dette til ligger også i å utvikle byens venskapsrolle overfor både studenter og andre tilflyttere. Attraktivitet gjenspeiles gjennom mange søkere bak hver studieplass og er den viktigste begrunnelsen for å få tilført flere studieplasser. Videre vekst ved universitetet er igjen avgjørende for flere kompetansearbeidsplasser i Bodø. Dette er også er trukket fram i strategisk næringsplan som et av de viktigste målene de kommende årene. Side 161 5

9 Oppsummering og søknad For å utvikle Bodø som Universitetsby og studentby er vi avhengig av et sterkt og forpliktende samarbeid mellom Bodø kommune, Universitetet i Nordland og Studentsamskipnaden i Bodø. Dette innebærer også å finne gode og forutsigbare løsninger for å bidra både til rekruttering og til at flere ønsker å bosette seg permanent i byen. En tilpasset studentbarnehage er et virkemiddel i dette arbeidet, noe som kan oppsummeres på følgende måte: Studentbarnehagen er ikke en ordinær privat barnehage, men en viktig del av U n ive rs itetssa ts i nge n. Driften i Studentbamehagen er tilpasset studentenes behov, noe som er avgjørende for studentene og som samtidig setter krav til andre finansieringsformer. Forutsigbarhet i forhold til drift av studentbarnehagen er avgjørende for studentenes situasjon. Fleksibilitet i forhold til samlingsbaserte studier er viktig for rekrutteringen til Universitetet i Nordland, og for kompetansebygging i regionen. Studentbarnehagen er strategisk viktig for Universitetet i Nordland. Universitetet i Nordland og Studentsamskipnaden i Nordland søker derfor Bodø kommune om et særtilskudd til Studentbarnehagen for å sikre intensjonene med barnehagen. Det søkes samtidig om at dette tilskuddet gjøres til et årlig tilskudd og reguleres i takt med den generelle endringen i tilskudd til barnehager. For driftsåret 2011 søkes det om et særtilskudd på 1,8 mill. kr. for Studentsamskipnaden i Bodø for Universitetet i Nordland v-v ^r Bente Sofie rsen o star' Direktør Univer 'tetsdirektør Side 162 6