seiler ForBI Foreslår gratis buss Veitasenteret øker mest Et magasin for næringslivet i Tromsøregionen MARS 2008

Transkript

1 Et magasin for næringslivet i Tromsøregionen MARS 2008 seiler ForBI Tromsø Havn har en kaiavgift som er 78 prosent høyere enn Narvik, og 30 prosent dyrere enn Trondheim. I tillegg er reglene på kaia rigide, og flere aktører opplever det som meget vanskelig å føre dialog med det kommunale foretaket. Resultatet er at flere seiler forbi. SIDE Foreslår gratis buss SIDE Ivar Austad Veitasenteret øker mest SIDE 10 Lennart Pettersen

2 Et magasin for næringslivet i Tromsøregionen MARS 2008 leder Foreslår gratis buss SIDE Ivar Austad Veitasenteret øker mest SIDE 10 Lennart Pettersen Et magasin for næringslivet i Tromsøregionen UTGIVER: Næringsforeningen i Tromsøregionen ANSVARLIG REDAKTØR: Grete Kristoffersen REDAKSJON: Krysspress as GRAFISK PRODUKSJON: Krysspress as TRYKK: Norbye & Konsepta AS OPPLAG: SEILER FORBI Tromsø Havn har en kaiavgift som er 78 prosent høyere enn Narvik, og 30 prosent dyrere enn Trondheim. I tillegg er reglene på kaia rigide, og flere aktører opplever det som meget vanskelig å føre dialog med det kommunale foretaket. Resultatet er at flere seiler forbi. ANNONSEKONTAKT: trond.agnar.hanssen@nftr.no Telefon KONTAKT: Postboks 464, 9255 Tromsø BESØKSADRESSE: Grønnegata 83 Telefon: Telefaks: post@nftr.no Annonsepriser: 1/1 side: ,- 1/2 side: ,- 1/4 side: ,- S I D E Næringslivet er ofte langt flinkere til å samarbeide på tvers av kommunegrensene enn mange lokalpolitikere. InnHold kort & kontant Den viktige jobben Interessen var stor for å høre Nils M. Apeland foredra om omdømmebygging. SIDE 4-5 aktuelt Alta drar sammen Reiselivsaktørene har forent sine krefter, og satser tungt på vinterturisme. SIDE 6-9 «Minstemann» øker mest Lennart Pettersen ved Amfi Veita smiler fra øre til øre. Senteret vokste mest av alle i fjor. SIDE 10 Flaskehalsen Tromsø Havn har høye avgifter, og oppleves som vanskelig å samarbeide med blant aktører som kjøper tjenester fra det kommunale foretaket. SIDE 12 Grenseløst næringssamarbeid DENNE uken KOM MELDINGEN vi ikke ønsket å høre; Den store regionreformen er avblåst! Vi som ønsket en storregion for Nord-Norge er skuffet, men ikke overrasket. Begrunnelsen fra kommunalministeren er av det syltynne slaget når hun hevder at de fleste fylkeskommunene ikke ønsket sammenslåing. Det at offentlig virksomhet ikke ivrer for reformer som kan medføre effektivisering, endrede arbeidsoppgaver eller færre posisjoner, bør vel knapt kalles en overraskelse. Vi synes det er skikkelig trist at man fra regjeringshold har vært halvhjertet i prosessen som kunne bidratt til å revitalisere mellomnivået i vårt demokratiske system. NæRINGSLIVET ER OFTE LANGT flinkere til å samarbeide på tvers av kommunegrensene enn mange lokalpolitikere. I Sør-Troms og Nordre Nordland har derfor næringslivet tatt til orde for at fylkesgrensen må flyttes fordi den er til hemsko for samarbeid. NæRINGSFORENINGENE I HELE NORD-NORGE møttes i Narvik i forrige uke under Teknologifestivalen 2008 for å diskutere konkrete samarbeidsområder. Dette er første gang at vi er så mange som samles, takket være Landsdelsutvalget som oppfatter det som konstruktivt og nyttig at landsdelens næringsforeninger møtes en gang i året. Tanken er å styrke samarbeidet og opptre som en samlet og dermed tyngre stemme på vegne av næringslivet i Nord-Norge. ALLE KONFERANSENE OG FESTIVALENE som preger landsdelen disse vintermånedene er også viktige arenaer for å utvikle samarbeid. I perioden mars ble Næringslivsdagene arrangert i Tromsø, Teknologifestivalen i Narvik og den store lufthavnkonferansen gikk av stabelen i Alta samtidig. For at slike konferanser skal spille en reell rolle som arena og nettverksbygger for flere enn de lokale aktørene, er det påkrevd å samsnakkes slik at man unngår møtekrasj til neste år. På vei mot børs ProBio sikter seg mot børs og mot markeder i Russland og USA. SIDE 14 tema Kollektiv utfordring Klagesangen over byens kollektivtilbud er en gjenganger i avisene, men det å yte et raskt og presist tilbud er vanskelig når bussene står i den samme rushkøen som den voksende biltrafi k ke n. SIDE Kan seksdoble innsatsen Når det ikke engang er lønnsomt å drive kollektivtrafikk i London, sier det seg selv at dette må være en samfunnsoppgave. Samfunnsøkonomisk får du seks ganger så mye ut som du legger inn. SIDE Mangler visjoner Politikerne mangler visjoner med kollektivtrafikken, og for mange har ei hånd på rattet og forsøker å styre hver sin vei, mener Jonas Eilertsen. SIDE Gratis buss Ivar Austad har visjoner: Gratis buss i skytteltrafikk sentrum - Langnes - Breivika - sentrum. Næringslivet er kanskje interessert i å spleise på et prøveprosjekt? SIDE 24 MEdlEMsnytt Nytt om navn Vi presenterer en del nye fjes i våre medlemsbedrifter. SIDE 28 Nye medlemmer Møt 13 av våre nye medlemsbedrifter. SIDE 28 FREMOVER VIL NæRINGSFORENINGEN LEGGE mye innsats i ivaretakelse av utenlandske arbeidstakere som flytter til regionen vår. Svært mange er her kun på korte oppdrag for så å reise hjem igjen. Årsaken til at de returnerer er ofte at de ikke blir ivaretatt godt nok av bedriften, kolleger og samfunnet. Det var i stor grad innflyttede utlendinger som bidro til at Tromsø hadde befolkningsvekst i 2007, og vi ønsker å bidra til at disse trives med å bo og arbeide her. NOEN GANGER FåR VI høre at vi er i overkant opptatte av avgifter og servicenivået i kommunen. Ett av Næringsforeningens hovedformål er å sette viktige næringspoliske saker på dagsordenen, og påse at kommunen og dens foretak bestreber seg på å legge til rette for optimale rammebetingelser for næringsvirksomhet. Det er dette mange bedrifter er for små til å håndtere selv, eller de store ikke ønsker å befatte seg med. Da får det heller stå sin prøve at vi av og til oppfattes som streng vaktbikkje for næringslivet og at vi stundom tråkker noen på tærne. DENNE VINTEREN HAR NæRINGSFORENINGEN gjennomført rekordmange arrangement og møter med stor bredde i temaer. Når Næringslivets Hus er smekkfullt og taket formelig løftes av et fantastisk engasjement da er vi i ferd med å lykkes i vår ambisjon om å bli den viktigste møteplassen for næringslivet i Tromsøregionen. Når vi samtidig opplever økt interesse fra nye bedrifter, motiveres vi ekstra til å utvikle nye tilbud og påta oss stadig tyngre næringspolitiske oppgaver. Grete Kristoffersen Direktør Vil ha vekk bilene Restriktive tiltak på bilismen er eneste vei å gå i SIDE 10 Tromsø, mener Tromsbuss-direktøren. SIDE SIDE

3 kort & kontant Kurs og møter i Næringsforeningen mars/april 2008 Skimoro med viktig formål MÅNEDSSKIFTE MARS/APRIL Nå har din bedrift mulighet til å bli et miljøfyrtårn! Seminar - Næringslivets hus, 4 etg. Næringsforeningen i samarbeid med Grønn hverdag inviterer til seminar og lansering av det storstilte miljøprosjektet Grønne, lønnsomme Tromsøbedrifter. Vi ønsker å invitere små og mellomstore bedrifter til å gjennomføre et nyttig og inspirerende miljøopplæringsprogram som vil resultere i en miljøsertifisering for den enkelte bedrift. FREDAG 28. MARS Bli en lærebedrift og stå først i køen for å få de best kvalifiserte medarbeiderne! Næringslivets hus, 4 etg. Informasjonsmøte om Opplæringskontoret og lærlingeordningen innenfor kontor- og administrasjonsfaget, salgsfaget, IKT, sikkerhetsfaget, reiselivsfaget og resepsjonsfaget. ONSDAG 9. APRIL Hvilke rettigheter har du som arbeidsgiver ved ansattes langvarige sykefravær? Seminar Næringslivets hus, 4 etg. Mange bedrifter opplever at sykefraværet øker og øker. I samarbeid med NAV Arbeidslivssenter inviterer vi til et lunsjmøte hvor temaet er arbeidsgiveres rettigheter og plikter ved sykefravær. Det er satt av tid til spørsmål og diskusjon. ONSDAG 23. APRIL Kurs i offentlige anskaffelser Næringslivets hus, 4 etg. Det offentlige er en stor kunde for næringslivet, og kjøper varer og tjenester for mer enn 200 milliarder kroner hvert år. I samarbeid med Finnut Consult AS inviterer vi til et kurs som gir nødvendig kunnskap og innsikt i regelverket for offentlige anskaffelser. Sentrale temaer er blant annet hvem og hva som er omfattet av regelverket og hvordan offentlige anskaffelsesprosesser skal gjennomføres, leverandørenes rettigheter og klagemuligheter, og hva som kan gjøres av både innkjøper og leverandør for å få en mest mulig smertefri anskaffelsesprosess. Kurset er viktig for bedrifter som har eller ønsker å ha offentlige virksomheter som sine kunder. Kursbevis utstedes. Se for mer informasjon om aktiviteter og kurs. Nytt utsalgssted for gavekort Sentrumsgavekortet blir stadig mer tilgjengelig. Nå er også Heklekroken i nordbyen klar for salg av det populære kortet. De øvrige utsalgsstedene er som følger: Gullsmed Kristiansen, Taras i Mack-gården, Z-Optik i Fr. Langes gate, Skotreff i Torgsenteret og selvsagt Næringsforeningens kontor i Grønnegata april skal barn og profesjonelle skiidrettsutøvere gå skirenn for å støtte barn som indirekte er rammet av kreft. Skirennet «Barn går sammen» starter klokken på torget i Tromsø sentrum. Arrangørene er Adecco Norge, NorEngros, SAS, Nordlys, Bladet Tromsø, Tromsø kommune, Kreftforeninga og Tromsø Skiklub. Femten løpere fra det norske skilandslaget kommer, sier Lisbeth Kåberg i Adecco Norge. Hun forteller at først skal landslagsløperne konkurrere mot lokale skiidrettsutøvere, og etterpå skal det være barnerenn. Det koster 30 kroner for barn å delta. Vi skal ha bøssebærere i byen. Alle pengene går til kreftsaken. Målet er barn eller unge som er rammet av kreft i sin nære familie, forteller Kåberg. Ønsket er å få litt aktivitet i byen og samtidig ta et samfunnsansvar. I tilfelle snømangel har kommunen sikret snø ved snødeponi. Vi samarbeider kjempegodt med kommunen, sier hun. I forbindelse med skirennet skal Tor Arne Hetland og Eldar Rønning holde foredrag på Alfheim. Vi inviterer alle i næringslivet til å komme, sier Kåberg. Barneskirenn er en populær aktivitet. På Jekta arrangerte de byens desidert største for noen uker siden, og i april er det sentrumsgatene som fylles med ivrige skiløpere. (Bilde: Marius Fiskum) Nils M. Apeland, en av Norges fremste eksperter på omdømmebygging holdt foredrag for Næringsforeningens medlemmer. (Bilde: Marie Smedsrød) Omdømmeseminar for medlemmene Hjelper lærlinger og bedrifter Jan Ivar Pettersen i Opplæringskontoret for salg & service i Tromsø oppfordrer nå flere bedrifter til å melde seg inn i et opplæringskontor, samt å ta inn lærlinger. Opplæringskontoret er et service- og kompetanseorgan for bedrifter som velger å ta inn lærlinger. Kontoret skal hjelpe både lærlingen og bedriften. Vi skal hjelpe til, slik at 30. januar arrangerte Næringsforeningen og Apeland Informasjon et omdømmeseminar i en fullsatt festsal i Næringslivets Hus. Foredragsholder var Nils M. Apeland, en av Norges fremste eksperter på omdømmeutvikling. Omdømmebygging er en omfattende prosess for hele bedriften, kunne han fortelle. Bedrifter og privatpersoner som oppnår et fordelaktig omdømme opplever lettere å få grønt lys av omgivelsene; et godt renommé tiltrekker seg dyktige medarbeidere, flere kunder, samarbeidspartnere og investorer, i tillegg til å oppleve mer imøtekommende politikere og journalister. Troms Kraft, en av Apelands egne kunder, presenterte konsernets arbeid med å måle og styre omdømmet, og hvordan de arbeider for å forbedre omdømmet til daglig. opplæringen skjer i henhold til de rammene som er satt for lærlinger. Kontoret har 76 medlemsbedrifter og 65 lærekontrakter, og nå søker vi flere. Det er viktig at ungdommene i fylket får tilbud om fagutdanning, og får mulighet til å ta fagbrev. De fleste bedrifter innen salg, service, sikkerhet og reiseliv oppfordres til å ta kontakt, opplyser Jan Ivar Pettersen. Møt våren på yttersia! Reserver ditt neste møte, kurs eller konferanse hos oss. Ring for reservasjon tlf Gjestfrihet & opplevelser 4 5

4 aktuelt NæRING I NORD I DAG: ALTA Markant vil i en artikkelserie se på næringsutviklingen i seks viktige byer i Nord-Norge, og finne ut hvilket forhold de har til landsdelshovedstaden. n Alta, også kalt Nordlysbyen, er Finnmarks største by og fikk bystatus n Byen har tre hovedsentra: Bossekop, sentrum og Elvebakken. n Kommunen består av Alta, Kviby, Kvalfjord, Hakkstabben, Kongshus, Korsfjorden, Komagfjord, Talvik og Langfjordbotn. n Har store forekomster av skifer, noe som sammen med jordbruk og fiske tradisjonelt har vært viktige næringsveier. n I løpet av året påbegynnes to store byggeprosjekt: Badelandet Nordlysbadet (kostnadsoverslag 160 mill. kr.) og Nordlyskatedralen ( mill. kr.). Næringsstruktur Primær Oljeutvinning og bergverk Industri Kraft og vann Bygg og anlegg Varehandel, hotell og restaurant Transport og post Bank, finans og forsikring Offentlig, sosiale og private tjenester TOTALT Folkemengde n Ordfører: Geir Ove Bakken (Ap) n Varaordfører: Hilde Søraa (Ap) n Nye arbeidsplasser : : : : : n Av Frank Olsen og Mikko Moilanen, Norut Tromsø AS. n Kilde er SSB på alle befolkningstall, og NSD (Norsk samfunnsvitenskapelig datatjenste) og SSB på næringstallene. Boligpriser Alta mot Tromsø Snittpris enebolig ALTA kr/m 2 Snittpris enebolig TROMSØ kr/m 2 Snittpris leilighet ALTA kr/m 2 Snittpris leilighet TROMSØ kr/m 2 SAMMEN I SPANN Reiselivsnæringen i Alta satser sammen. Opplevelsesturisme er blant næringene som vokser fortest, i byen som er en av Norges hurtigst voksende. Vi har faktisk greid å gjøre hund til et levebrød, forteller daglig leder i Holmen hundesenter, Eirik Nilsen. Som regel har hotellene om sommeren vært fullbooket på grunn av Altas beliggenhet i forhold til Nordkapp. Men man kan ikke lage en vellykket reiselivsnæring ved å være en mellomstasjon. Har mer å gå på Den største endringen i Finnmark er at vi har organisert oss rundt vinteren, forteller Lena Nielsen i Alta Reiselivsforum/VIA Alta Tours. Der det før nesten ikke var vinteraktiviteter for turistene er det nå rundt 30 ukentlige arrangementer med alt fra snøscootersafari, hundesledeturer til overnattinger i ishotell. Med sin nære beliggenhet til både sjø, vidde og den samiske kulturen, mener næringslivet at byen burde være et naturlig knutepunkt for opplevelsesturisme. Et såpass enkelt grep som å presentere de forskjellige vinteraktivitetene i en felles brosjyre og gjennom Visit Altas nye nettside har allerede ført til økt interesse. Opplevelsesturisme er på vei til å bli en stor industri i byen. I år kommer det for første gang et vintercruice til byen. Det engelske skipet skal ligge i Alta fra mars og trolig foreta passasjerbytte i byen. Det har blitt et vannvittig trykk, påpeker Nielsen. Disse årene har gått fra 0 til 100. Vi hadde rundt 30 prosent økning i overnattingsdøgn i fjor. Men vi har mer å gå på. Nybygg I oktober sto Rica Hotell Alta klart til å ta mot sin første gjest i ombygget prakt, og i løpet av sommeren vil Nordlysbadet og Nordlyskatedralen påbegynnes. Det merkes i bybildet at ting skjer. Der badelandet til slutt skal ende opp er det foreløpig et stort hull i jorda. Alta er et av de stedene i Norge som har høyest vekst. Det er nå planlagt bygging av over leiligheter i byen over noen få år. Det er en spennende kommune å jobbe og bo i, sier Nielsen. Og reiselivsnæringa i Alta har slått hodene sammen for å realisere drømmene de har. Vi som jobber med reiselivet har en teori om at det er de som bor her som har størst kompetanse om Alta. Samarbeid er et fellesbegrep for hele bransjen, sier hun. Vi har etablert en god felles kultur, vi har lite bråk»» 6 7

5 aktuelt Lena Nielsen ved Finnmarksløpets start i sentrum. Alta er i ferd med å bli reiselivsbyen. ««i bransjen og vi jobber mot et felles mål. Vi er mange små her oppe, men til sammen blir vi ganske stor og sterk, legger hun til. Hundesleder Finnmarksløpet har blitt en landsog verdenskjent aktivitet. Det årlige løpet har gått fra å være basert på ren frivillighet til nå snart tre fulltidsansatte. I år var oppslutningen rekordstor. Hundekjøring har blitt noe mange forbinder med Alta, og på Holmen hundesenter like utenfor byen merker de at det er økt interesse rundt sporten. Vi har faktisk greid å gjøre dette til et levebrød, forteller daglig leder Eirik Nilsen. Hundesenteret begynte som et nisjeprodukt for spesielt interesserte. I løpet av de siste to årene har bedriften gått fra to til fire ansatte og fra 15 til 70 trekkhunder. Ifølge Nilsen kan de i stor grad takke reiselivssatsningen for suksessen. Det var først da Finnmark Reiseliv presenterte seg til det europeiske markedet at vi merket økt interesse, sier Nilsen. I takt med den økte interessen har bedriften hele tiden økt kapasiteten. Mye av det som har kommet inn har gått til nyinvesteringer. I dag er de i stand til å ta i mot 70 turister samtidig. Flere cruiseanløp Det er primært turister fra Nederland, England og Tyskland som kommer til Holmen hundesenter. Dagen før Markant var på besøk måtte hurtigruten endre anløp og ble liggende til kai i Alta. Det Vi er mange små her oppe, men til sammen blir vi ganske stor og sterk. LENA NIELSEN resulterte i en travel dag for Nilsen og hundene. Vi hadde over 60 tyske turister her og alle fikk kjøre eget hundespann. Dette er ikke ekstremsport på noen måte, sier han. Selv om hurtigruten per dags dato normalt ikke legger til i byen, har reiselivsnæringen likevel håp om Alta som fremtidig anløpskai. I mellomtiden opplever de at cruisetrafikken bare øker og øker. For fire år siden var det ett cruiseanløp, i 2006 hadde vi 16 og til neste år har vi som mål å få 30, forteller Lena Nielsen. Innovasjon og petroleum tromsø SETT FRA ALTA Kilde: Brita Leiros Hvor viktig er Tromsøs utvikling for Altas utvikling? Når det regner på presten så drypper det på klokkeren, er det ikke det de sier? Hvis det for eksempel blir et OL i Tromsø er Alta en naturlig samarbeidspartner. Positiv utvikling i nord vil gagne oss alle. Fyller Tromsø rollen som landsdelshovedstad? Ja, det synes jeg. Selv om vi i Alta begynner å bli selvforsynt på det meste er jo Tromsø det nærmeste å søke mot. Men Alta er i stand til å stå på egne føtter. Hva/hvem i Tromsø er aktuelle samarbeidspartnere? Jeg ser ingen begrensninger i samarbeid så lenge det er en vinn-vinnsituasjon og utvikling. Hva kan Tromsø lære av Alta? Det er ting vi er veldig gode på, slik som samarbeidet i reiselivet. Jeg vet ikke om Tromsø har gjort noe tilsvarende. En forandret by Jeg ser en optimisme i Alta som jeg ikke har sett før. Det er en følelse av at alle skal løfte i lag, sier direktør i Alta næringsforening, Brita Leiros. Direktøren i næringsforeningen er relativt ny i jobben. Det var bare noen måneder siden hun gikk inn i stillingen, og før det har hun bodd utenbys i fire år. Ifølge Leiros er det mye som har endret seg i mellomtiden. Det er samarbeid på fronter som var helt utenkelige før. Vi er ikke lengre konkurrenter, vi er kolleger, forteller hun. Brita Leiros i Alta næringsforening ser samarbeid i byen som var helt utenkelige før. Kompetansesenter Vi har nå et kompetansesenter og en samhandling mellom bedriftene. Det gir en mulighet til å ha et kollegialt samarbeid på tvers av det man jobber med, legger hun til. Nordnorsk kompetansesenter i Alta er et samarbeidsprosjekt mellom Alta kommune, Norut, Høgskolen i Finnmark og Alta næringsforening for distriktsutvikling. Prosjektet skal etablere en felles nordområdestrategi for byen. Jeg tror vi nå er blitt mer bevisste på at vi kan ha en plass i næringslivet i Nordområdene. Bedriftene var mer avventende i Snøhvit-prosessen, men etter at den kom har vi blitt mye mer bevisst på at mye kan foregå lokalt, for eksempel som underleverandør. Vi tar i alt vi synes er interessant, og akkurat nå går det mye i petroleum, sier direktør i innovasjonsselskapet Origo Nord, Harald Karlstrøm. Innovasjonsselskapet Origo Nord har nyskapning og regional næringslivsvekst som hovedmål. Selskapet har blant annet eierskap i det Tromsø-baserte såkornfondet NorInnova og KapNord i Bodø, og har involvert seg i flere innovasjonsprosjekter i Finnmark. I september i fjor ble det Alta-baserte energiselskapet i alta n ORD OG BILDER: ESPEN ANDREASSEN North Energy startet i regi av Origo. Energifokus Origo begynte først som Kunnskapsparken Nord i Det lokale kraftlaget var involvert i et prosjekt med å etablere et investeringsfond. Origo er en sammensmelting av det kraftbaserte investeringsfondet og en kunnskapspark, forteller direktør i Origo Nord, Harald Karlstrøm. Dermed var Origo Nord født. Selskapet investerer i alt fra Melodi Grand Prix til sjømat. Men for øyeblikket er petroleumsnæringen mest i skuddet. Vi synes det er rart at vi er så opptatt av hvem som skal få utnytte fiskeressursene, mens det er ingen som tenker på om vi som aktør skal være med å utvikle oljevirksomheten. Det er tross alt det mest lønnsomme som finnes i Norge. I stedet for å få oljepengene som statlige subsidier er det bedre å heller ta del i den lukrative delen, legger han til. Origo har jobbet med oppstarten av North Energy i fem år. En aktør i Nord-Norge De siste 30 årene har befolkningen i Alta vokst med over én prosent årlig. Ifølge Karlstrøm er det lite som tyder på at utviklingen ikke vil fortsette. Det er bare å se på historiske tall. Vi er dømt til en videre vekst og utvikling. Det er et stort fødselsoverskudd og en veldig ung befolkning, sier han. Vi likner i tillegg litt på Tromsø i struktur. Man har ikke én dominerende bransje, legger han til. Likevel har bygg- og anleggsbransjen blitt sterk i tråd med utviklingen og har nå rundt 1500 personer som jobber i bransjen. Det er nødvendigvis ikke bare innen petroleum og reiseliv i Alta den videre utviklingen er å hente for Origo. Innovasjonsselskapet involverer seg også i helt andre retninger, både tematisk og g e o g r a fi s k. Vi har en strategi i Origo om å være en aktør i Nord-Norge. Tanken bak er at det er knapt mennesker i Alta og i Finnmark, og det har sin begrensning. I Nord-Norge har vi over en halv million, og det har sine muligheter, forteller Karlstrøm. Vi har en strategi om å være en aktør i Nord- Norge, sier administrerende direktør i Origo Nord, Harald Karlstrøm. Knutepunkt Alta har en stadig økende befolkning, er et veiknutepunkt på E6 mellom Narvik og Kirkenes. Byen har egen flyplass og Finnmarks største havn. Leiros mener byen etter hvert kan få en status som knutepunkt i enda større målestokk enn i dag. Det er dessverre en kjensgjerning at folk fra Havøysund ikke flytter til Alta, men heller til Oslo, sier hun, og mener byen har potensiale til å endre dette. Både kommune og næringsliv er oppmerksomme på at høgskolen i Finnmark, som befinner seg i Alta, må pleies. Spesielt gjennom studentene. Tromsø og Bodø har et mer lukket studentmiljø, mens vi for eksempel prøver å inkludere studentene mer, forteller Leiros og legger til at arrangementer for studentene som regel er åpen for alle. Og omvendt. Leiros fremhever i tillegg skolens evne til å tilpasse seg etter hva behovene er. Mange studier er for eksempel samlingsbaserte, noe som gjør det mulig for voksne fra hele landet å ta del. 8 9

6 aktuelt MINST ØKER MEST Veita Alle tall i millioner Nerstranda Sentrum - Frittstående butikker kta larsenteret ramiden Byens butikker og kjøpesentre har hatt en formidabel vekst i omsetningen fra 2001 og til Og i fjor var «minstemann» den som vokste aller mest! 10% 8% 6% 4% 2% 0% Jekta Pyramiden Veita Nerstranda Sentrum - Frittstående butikker Her er forskjellen i vekst for de ulike sentrene fra 2006 til I fjor var det Amfi Veita som økte aller mest. Vi vil vise deg noe I 1963 laget BILTEMA sin første katalog. Siden oppstarten for 45 år siden har det gått en vei - fremover. Antallet av varehus har økt konstant, og i tillegg til Norge, finner du våre varehus i Sverige, Finland og Danmark. Ny katalog kommer snart, med ikke mindre enn 1400 nyheter - her ser du 67 av dem. Falsetang Vannspreder Sko Impeller pumpe Varmevifte Oljefilter Makuleringsmaskin Kompass Neglesaks Kokeapparat Oppbevaring Beskyttelsesboks Kaffetrakter Seilervest Askesuger Gjennomføring Racingolje Maritim teakbordplate Multitang Oppbevaring LED-lanterne Gummijolle Pedal Kasserolle Stekepanne Kaffekrus Båtmatte n Ord: Sverre Bottenvann n Bilde: Rune Stoltz Bertinussen Jeg smiler, som du ser, sier senterleder Lennart Pettersen (bildet) ved Amfi Veita. Et bra maskineri Pettersen mener at Veitas omsetningsøkning på 8,5 prosent fra 2006 til 2007, ikke bare kan ses i sammenheng med økt kjøpekraft i befolkningen. Han forklarer dette med at hele handelsnæringa i Tromsø opplevde et omsetningshopp, selv om ingen var i nærheten av Veitas økning. Jeg tror mye av denne økningen kan forklares med at vi er en sammensveiset gjeng her på Amfi Veita, vi har et bra maskineri. Dessuten har de ansatte stor kompetanse og servicegrad, som kundene tydeligvis setter pris på, smiler han. Annerledes kjøpesenter Senterlederen, som har hatt stillingen siden 2002, har altså ikke noen mirakelkur for å øke omsetningen. Markedskampanjene har fungert, og ordtaket «I hjertet av Tromsø», er ment å spille på både geografisk beliggenhet, samt at de vil ligge i tromsøværingers hjerte. Vi er jo et annerledes kjøpesenter, vi er et bysenter. Andre sentre er lagt utenfor byen, og er svære kolosser med store parkeringsanlegg. Men vi er direkte forbundet med tunnelparkeringen, så det er en god kompensasjon. Senteret har 23 butikker, men gården har 33 leietakere, som kiropraktor, regnskapsbyrå og andre funksjoner. Viktig med bredt tilbud Alle kjøpesentrene, samt de frittstående butikkene i sentrum har opplevd gode tider fra 2001 til nå. Pettersen mener det er gledelig å se at de enkeltstående butikkene og nisjebutikkene også kan vise til gode tall. Sentrene er i et gjensidig avhengighetsforhold med de mindre sentrumsbutikkene. Alle bør være glade for at det skjer spennende ting og arrangementer i selve bykjernen, og dette er de frittstående butikkene gode på. Dette resulterer i et bredt tilbud i Tromsø, noe både vi og kundene pris på, sier han fornøyd. Ringperm Sykkelhjelm Kajak Hengelås Ventilasjonsslange Håndkle Papptallerken Oppvaskstativ Radiostyrt Offshorebåt Temperaturmåler Kjøkkenredskaper Radiostyrt bil Malesaker Kapp/gjærsag Lastevogn for sykkel Multistige Varmeovn Melamin servise Sykkelkjede Bakspeil Bremseskive Reparasjonshåndbok Plastglass Støvsuger Vaffeljern Adapter til 13-pins hengefestekontakt Emlem, løse tall og bokstaver Barnesete sykkel Lyddemper Batteri Sandal Avtrekksvifte % Badevekt Hjørnedusjhylle Vedkurv Dørvrider Grill Intercom Førstehjelpspute Sykkel 8% % Jekta Polarsenteret Veita Nerstranda Alle tall i millioner Pyramiden Sentrum - Frittstående butikker Slik har de ulike sentrene og sentrumsbutikkene i Tromsø vokst siden Sammen omsatte de for svimlende 3,3 milliarder kroner i fjor. 4% 2% 0% BILTEMA TROMSØ Ørnevegen Langnes 9015 Tromsø Telefon Åpningstider 9-20 (16) Vi har nesten alt du mangler -mye mer enn bare bil 10 Jekta Pyramiden Veita Nerstranda Sentrum - Frittstående butikker 11

7 aktuelt Dyrt og vanskelig i Tromsø Havn Det er stor forskjell på havneavgiftene i Tromsø og andre havner vi bør sammenligne oss med. Flere aktører opplever at dette har en negativ effekt for byens næringsliv. n Ord: Thomas Schanche n Bilde: Rune Stoltz Bertinussen Avgiftsregulativet for Tromsø Havn er på hele 19 A4 sider. Beregningsgrunnlagene for de ulike avgiftene er ikke spesielt enkelt tilgjengelige, og ikke alltid overførbare fra havn til havn. Videre er det ulike servicenivå i de ulike havnene og i de ulike byene. Tidligere har det kommet frem at Tromsø Havn er dyrere på vareavgift, som er avgiften for å losse varer fra sjøsiden. Vi har valgt å se på forskjellene på kaiavgift, som er den høyeste avgiften, mellom ulike sammenlignbare havner, for et skip på størrelse med et kystvaktskip i Nordkapp- klassen. Kaiavgift per påbegynte døgn: Tromsø: kr Harstad: kr Trondheim: kr Alta: kr Narvik: kr Kundene betaler Vi vet godt at havneavgiftene er høyere i Tromsø enn i andre byer vi kan sammenligne oss med, uttaler driftsjef i NOR Lines Tromsø, Bård Ovesen. Vi skjønner bare ikke hvorfor det er så dyrt. NOR Lines i Tromsø disponerer egen havn, samtidig som de leier kaiplass hos Tromsø Havn. Vi ser selvfølgelig på de totale kostnadene. I tillegg til de høye kostnadene ved å ha skip til kai, er også vareavgiften for lossing høyere enn andre steder. Dette medfører ekstrautgifter som vi må fakturere våre kunder. Alt fra private flyttelass, til bildekk og trelast, blir sånn sett dyrere, konstaterer driftsjefen. Han mener også at det er uheldig at havneavgiftene fungerer konkurransevridene, til fordel for aktører som utelukkende benytter seg av trailere til transport. Store kunder En 65 fots tråler, legger fort igjen en halv million i løpet av noen dager i havn, uttaler direktør Lasse Holm i Holm Agency. Dersom de i tillegg bunkrer, blir det gjerne en million ekstra, fortsetter Holm. Derfor er det viktig for næringslivet, at vi har mest mulig aktivitet i havna. Vi merker at fiskebåtene går forbi havna og at eierne av supply- og offshorebåter synes det er veldig dyrt i Tromsø Havn, legger han til. Spesialskip med dyp bunn, kommer spesielt dårlig ut av likningen som beregner størrelsen på avgiftene ved Tromsø Havn, da dybde er en faktor. I Bergen, Stavanger og Oslo, beregnes avgiftene etter bruttotonn, som er et mål på hulrommene i båtene. Vi er glade for at Tromsø Havn har investert i kaiplass, slik at det ikke er plassproblemer. Men det er lite gehør for ønsker og innspill fra brukerne, fortsetter Holm. Han mener det blant annet er svært vanskelig å forhandle med Tromsø Havn om priser for langtidsleie siden vær og vind og andre ytre forhold regulerer liggetid i havna, mens Tromsø Havn vil vite liggetiden på forhånd. Rigide Tromsø Havn er veldig rigide og oppfører seg som monopolister, sier Holm, og kommer med et eksempel: Paragrafene i Tromsø Havns avgiftsregulativ, regulerer bruk av løftekraner: 14.6: Eksterne kranoperatører Bruk av mobilkran på Tromsø Havn KFs områder, kan bare skje etter tillatelse av Tromsø Havn KF. Slik arealbruk belegges med kr. 210,- pr. time, maks. kr 2.100,- pr. døgn eks. merverdiavgift. 14.7: Bruk av bil med kran Kjøretøyet betaler vognvederlag etter gjeldende regulativ, og tillates kun å laste/losse eget kjøretøy. Det tillates ikke lasting/lossing av fartøyer. Dette hindrer oss fra å bruke private aktører på havna, samtidig som det blir tidkrevende og dyrt. I praksis betyr dette at vi må leie Tromsø Havns 40 tonns kran, for å losse en pall på 100 kilo fra et fartøy, sier Holm. Han får støtte fra Henning Mortensen, eier og gründer av Henning Mortensen Kran og Transport i Tromsø. Mortensen ler når vi spør om servicenivået på Tromsø Havn, og spør om latter er svar nok. Mortensen bekrefter Holms oppfatning av saken og synes det er fortvilende å drive forretning under disse forholdene. Dersom vi klager på Tromsø Havn, blir vi truet med økning i avgiftene. Vi blir truet med å bli fratatt adgangskortene til havna, dersom vi skulle klage offentlig. Alle blir truet, hevder Mortensen. Brutte løfter Tilbakemeldingen fra medlemmene våre, er at de fleste seiler forbi Tromsø Havn, uttaler leder for Norges Fiskarlags avdeling Troms Fiskarfylking, Arvid Ahlquist. 200 kr pluss moms per påbegynte døgn, er penger som spiser direkte av overskuddet til en liten fiskebåt. Medlemmene våre sier at de heller går til andre havner med betydelig lavere avgifter. Fiskerne handler jo en del mens de er på land, så vi mener dette går direkte utover næringslivet i Tromsø, fortsetter han. Ahlquist viser til at fiskarlaget har vært i dialog med havnedirektøren for et par år siden, der han lovet å kutte avgiftene med 50 prosent, samt gjøre det enklere for fiskerne å komme i land for å gjøre nødvendige innkjøp. Tilbudet ble visst ikke langvarig. Derimot opplever vi at fiskerne nå ikke får anledning til å dusje og vaske klær som tidligere, siden Tromsø Havn har sagt opp avtalen med det aktuelle hotellet, konstaterer Ahlquist. Ingen kommentar «Markant» har forsøkt å få havnedirektør Halvar Pettersen i tale, slik at han kan forklare hvorfor kaiavgiften er høyere i Tromsø enn de andre byene vi har sammenliknet med. Pettersen har gjort det klart at han ikke ønsker å kommentere en artikkel med negativ vinkling på havneavgiftene

8 aktuelt Voldsom interesse Næringsforeningens direktør Grete Kristoffersen og banksjef Bjarte Kristoffersen i DnB NOR Markets ønsker å bidra til et forum, der nordnorske bedrifter får presentere seg selv for potensielle investorer. De vil også belyse mulighetene børs representerer, i en landsdel som er underrepresentert på Oslo Børs. Blant innlederne var adm. dir. i Norwegian, Bjørn Kjos, (bildet) som har gode erfaringer fra børsnotering. Hadde vi ikke tort å satse hardt i oppstarten, ville vi ikke ha klart å hevde oss i konkurransen med SAS. Tromsøinvestorer og DnB NOR Markets i Tromsø, var blant de viktigste på investor siden. Det har de neppe angret på, legger direktøren flirende til. Man driver ikke å prøver seg frem med trottelen når man skal ta av med en 737, hikstet Kjos lattermildt, som en beskrivelse av nødvendigheten med å gi jernet i oppstartfasen av en bedrift. Sikter mot børs Probio, som er blant Skandinavias største på omega-3 produkter, er en av flere aktører i Nord-Norge som ser børsnotering som hensiktsmessig for å oppnå sine strategiske mål. n Ord: Thomas Schanche n Bilde: Rune Stoltz Bertinussen I seminaret «Nord-Norge på Børs», i regi av DnB NOR og Næringsforeningen i Tromsøregionen, presenterte finansdirektør i selskapet, Halvard Glad, selskapet og utfordringene rundt børsnotering. På grunn av den kraftige korreksjonen børsene har opplevd i år, har selskapet utsatt børsintroduksjonen de hadde planlagt tidligere i år. Finansdirektøren er likevel positiv til å gå på børs i nær fremtid. Etter emisjonen i mai der vi hentet 100 millioner kroner, ble selskapet priset til cirka 300 millioner kroner, opplyser finansdirektøren. Midlene fra emisjonen ble investert i produksjonskapasitet og produktutvikling av helsekostproduktene vi produserer. Midlene fra en fremtidig emisjon i forbindelse med en børsintroduksjon, vil i tillegg styrke selskapets satsning mot det internasjonale markedet, sier finansdirektøren. Produktutvikling Vi har utviklet en ny type kosttilskuddkapsler, kalt GelCube, som er en såkalt soft-gel kapsel. De er lettyggelige, omtrent som vingummi. Innholdet kan være alt fra høykonsentrert omega-3, vitaminer, mineraler til legemidler. Produktet er utviklet spesielt med tanke på barn og eldre, som ikke er spesielt begeistret for harde og store tabletter som er vanskelig å svelge. Det spesielle med ProBio er at de har klart å blande olje- og vannbaserte ingredienser, noe som er spesielt utfordrene. Internasjonal ekspansjon Selskapet eksporterer halvparten av produksjonen til utlandet. Eksportandelen håper selskapet å øke betraktelig. Moskva alene, har 15 millioner innbyggere med minst like god kjøpekraft som i Norge. I hvert fall i luksussegmentet, fastslår finansdirektøren. Russerne er i tillegg godt kjent med helsevirkningene av omega-3 produkter., legger han til. I Nord-Amerika er man også blitt stadig mer opptatt av omega-3. I USA har FDA (tilsvarer det norske helsetilsynet) godkjent omega-3 produkter som legemidler. Nå skriver amerikanske leger ut omega-3 produkter på resept, sier en entusiastisk finansdirektør. Dette er en ny og spennende salgskanal, smiler Glad. HENNING MORTENSEN KRAN & TRANSPORT AS er med sin lange erfaring, en tungvekter i vårt distrikt. Ingen oppdrag er for store ingen er for små. Vi dekker ditt transportbehov og tar de tunge løftene. FOR TIDEN jobber vi med store prosjekter i Målselv og Tromsø. I en tid med økt bruk av prefabrikerte byggesystemer er våre tjenester etterspurte, og våre 22 ansatte får ta del i mange spennende oppdrag. I LØPET AV 23 år i Tromsø har vi skaffet oss en ny og moderne utstyrspark, ved siden av gode allianser og referanser. Vi er opptatt av miljøet rundt oss og bruker miljøvennlige euro 3 og 4-motorer. Nå løfter vi også blikket og ser nye muligheter i Nordområdene. HER ER VÅRE TJENESTER: Ingen oppdrag er for store og ingen er for små Nå med miljøvennlige euro 3 og 4-motorer Mobilkran Kranoppdrag/ Tlf Fax Kontor E-post:.kranogtransport.no

9 tema KOLLEKTIVT KAOS Her er Tromsøs problem. Biltrafikken vokser med fire prosent hvert år, og vi har et veinett som hindrer kollektivtrafikken i å komme fram. Arbeidstakere med små barn må komme sent og gå tidlig om de skal bruke buss til og fra jobb. B il i s t e r Busspass asj er er Tromsøs eneste kollektivfelt er bare 200 meter langt. I tillegg er en og annen veistubbe stengt for gjennomkjøring for ordinær trafikk slik at bussen kommer fram. Resultatet er at du som busspassasjer står og stanger i den samme køen som om du tar bilen. Du må faktisk belage deg på å komme enda saktere fram. Samtidig har Tromsø den dyreste bussbilletten av de seks største byene i Norge, før rabattene trekkes fra. Sentrum ødelegges Foreløpig fungerer det i sentrum med henhold til busstrafikken. Men gatene er trange og sentrum er lite, påpeker rådgiver ved 16 byplanleggingskontoret i Tromsø kommune, Carl Henrik Bjørseth. Øker trafikken stort mer nå, kan det bli direkte utrivelig i sentrum. Det bør lages en plan for hvordan dette kan unngås, rent praktisk. Jeg føler at vi minst hvert femte år bør revidere kollektivtransporten i byen. Bjørseth mener Tromsøs enkleste tiltak er å begrense matpakkekjøring til og fra sentrum. Da jeg jobbet i Oslo Vegvesen, hadde vi gode parkeringsmuligheter, mens naboene KRIPOS hadde svært dårlige parkeringsmuligheter. 60 prosent av Vegvesenets ansatte kjørte hver dag til jobb, mot KRIPOS sine fire prosent. Men for at folk skal ta kollektivtransport til jobb, må det legges bedre til rette for det, konstaterer Bjørseth. Statistikken stuper Tromsbuss sin statistikk for 2007 gir grunn for å slå virkelig alarm om utviklingen. Den viser at selskapet fraktet færre passasjerer enn året før. Det tallet må være en datafeil. Dette skyldes at vi innførte nytt billettsystem og at vi har hatt problemer med å få alt til å virke, slik at mange reisende ikke har blitt registrert, sier rådgiver Jan Egil Vassdokken i Troms Fylkeskommune. Han kan ikke dokumentere det, men hevder det at det ikke er grunn til uro.»» 17

10 tema Kollektiv satsing gir seksdobbel effekt Oslo fikk det til Vi har hatt en formidabel økning i passasjertallet siden vi økte frekvensen på avgangene våre, uttaler trafikksjef Tore Bogen i Ruter, som endret navn fra Oslo Sporveier, 1. januar i år. Målet vårt var at passasjerene ikke skulle trenge rutetabeller for å vite når trikken går. At man bare skulle trenge å møte opp på et trikkestopp, med en visshet om at trikken ville komme innen fem minutter. At folk skulle stole på at den faktisk gjorde det. Og viktigst, at vi klarte å levere det, påpeker trafikksjefen. Det at passasjerene stolte på at trikken fikk dem frem dit de skulle, førte til at flere lot bilen stå. Dette «smittet» igjen over på buss- og t-banetrafikken, som også fikk en økning, forklarer trafikksjefen. Økte billettinntekter, mer enn veide opp for satsningen vi gjorde for å øke frekvensen, selv om utbygging av for eksempel t-baneringen gjør det økonomiske bildet mer komplisert. Resultatet er at kollektivtrafikken har tatt andel fra privatbilismen i Oslo. Vi har også hatt en voldsom økning i kundetilfredshet, noe som gleder oss nesten like mye som økningen i markedsandeler, uttaler en fornøyd trafikksjef. Foto : Massimo Leardini Hadde noen bidratt med en kraftig sum penger til Tromsøs kollektivtrafikk ville det gitt seksdobbel gevinst for samfunnet som helhet. Ikke minst i forhold til tidsklemma, trafikksikkerhet og miljø. Troms Fylkeskommune subsidierer i dag halvparten av hva en bussbillett i Tromsø faktisk koster. Hvis noen investerer enda mer i kollektivtrafikken kan det gi store positive ringvirkninger for næringslivet. Se bare her: Tid: Med et godt utbygd kollektivnett, vil passasjerene bruke kortere tid til skole, jobb og fritidsaktiviteter. Bilister som er tvunget til å kjøre til jobb, for eksempel foreldre med barnehagebarn, vil få færre biler i køen foran seg. Yrkessjåfører i byene vil også spare tid på køer. Utbygging: Kollektivpassasjerer tar mindre plass i trafikken enn privatbillister. Behovet for utbygging av veinettet eller annen infrastruktur som parkeringshus, blir mindre dersom flere kan reise kollektivt. Utbygging av kollektivfelt, er dessuten svært mye rimeligere enn å opparbeide helt nye veitraseer. Trafikksikkerhet: En makaber sannhet er at trafikkskader er samfunnsøkonomisk kostbart. I 2001 var kostnadene knyttet til trafikkskadde, drøye 27 milliarder kroner på landsbasis. Et grovt overslag tilsier at kostnadene i Tromsø i år er på ca. 430 millioner kroner, dersom Tromsø ligger rundt landsgjennomsnittet i antall trafikkskadde. Kollektivtrafikk er sikrere og dermed mer samfunnsøkonomisk lønnsomt enn privatbilisme. Miljø: Et velfungerende kollektivsystem forurenser mindre enn privatbilisme. Mindre ressurser må brukes på miljøskadd natur. Man sparer sykedager hos befolkningen, som er eksponert for lavere nivå av svevestøv. Lokale utslippskutt av CO2 inngår i de nasjonale måltallene. Dersom vi i Norge greier å kutte CO2 utslippene våre, trenger vi ikke å kjøpe CO2- kvoter fra utlandet i like stor grad. 150 mill gir 900 mill Transportøkonomisk institutt har sammen med samfunnsøkonom Bård Nordheim, fra forskningsbyrået Urbanet Analyse, regnet seg fram til at et tilskudd fra staten på 150 millioner kroner til kollektivtransport i de seks største byene i Norge, vil generere en samfunnsøkonomisk gevinst på hele 900 millioner kroner. Bedriftsøkonomisk kan kollektivtransport så å si aldri gå rundt. I London med effektive undergrunnsystemer og millioner av passasjerer går det heller ikke rundt økonomisk, men er et av de få kollektivtransportsystem som nesten er selvfinansierende. Bortsett fra enkelte avganger ved enkelte strekninger, kan kollektivtrafikk i Tromsø aldri bli bedriftsøkonomisk lønnsomt, påpeker rådgiver ved byplanleggingskontoret i Tromsø kommune, Carl Henrik Bjørseth. Men samfunnsøkonomisk er økt satsing på kollektivtransport og infrastrukturen rundt den svært lønnsom. Ikke Tromsbuss alene Men da holder det ikke at Tromsbuss alene skal stå for finansiering av kollektivtransport gjennom billettpriser, uttaler Bjørseth. Han mener næringslivet bør på banen, sammen med kommunen, fylkeskommunen og Vegvesenet. Det er åpnet for at bompenger eller rushtidsavgift kan betale for kollektivtransport, noe som kan være avgjørende med de investeringsbehovene som finnes. Når det gjelder kollektivselskapenes muligheter for å legge til rette for kundene, er det en mengde muligheter. Det er en hel vitenskap, sier Bjørseth og gir noen eksempler: - Effektiv billettering gir kortere reisetid. - Hensiktsmessig design på bussene gir kortere reisetid, slik at for eksempel eldre, bevegelseshemmede og folk med barnevogner kan stige på og av på en enkel måte. - Hensiktsmessig avstand mellom stoppestedene, slik at de fleste slipper å gå langt til bestemmelsesstedet, uten at bussen stopper for ofte. - Avgangstidene fra sentrum og andre sentrale trafikknutepunkt, bør være konstante og enkle å huske. God og dårlig sirkel Det finnes positive og negative sirkler når det gjelder folks vilje til å la bilen stå. Dette er i stor grad avhengig av hvorvidt folk stoler på at kollektivtrafikken klarer å oppfylle deres behov. En dårlig sirkel, kan være at busselskapet legger ned ruter eller avganger for å spare penger. Det fører til at stadig flere føler at de er nødt til å ta bilnøklene fatt for å være sikker på rekke sine daglige gjøremål. Med stadig færre passasjerer og lavere inntekter, føler busselskapet at de igjen må kutte avganger og ruter. Færre kan stole på kollektivtilbudet og en negativ sirkel oppstår. En positiv sirkel kan oppnås når man øker frekvensen på avgangene og forbedrer tilbudet. Stadig flere føler de kan la bilen stå, inntektene øker og tilbudet kan igjen styrkes. En selvforsterkende positiv sirkel oppstår. Dette har de fått til i Oslo, konstaterer byplanleggeren.»» Høyt sykefravær? Nå kan arbeidstakere få raskere behandling Ingen er tjent med sykefravær som varer lenger enn nødvendig. Arbeidsgiver har allerede plikt til å følge opp sykmeldte medarbeidere med oppfølgingsplan og dialogmøter. Nå har sykehusene og NAV opprettet nye tilbud for sykmeldte. Behandling av spesialisthelsetjenesten, personlig oppfølging, hjelp til å kartlegge muligheter i arbeidslivet og ulike motivasjonstiltak er blant tilbudene. Se nav.no/raskeretilbake for å finne ut om noen hos deg kan dra nytte av tilbudene. Du kan også ta kontakt med NAV

11 tema Ni forslag til tiltak Giæverbukta må utbedres. 1 En klassisk flaskehals, ekstra ille i rushtida. Krysset Fredrik Langesgate/Grønnegata, skal 2 utredes om bussen skal være enerådende i den lille veistubben mellom Steike godt og Tvibit. Stakkevollveien. Mulighetene for kollektivfiler 3 skal undersøkes og planlegges. Utbedring av terminalen 4 på Kvaløysletta, pluss opparbeide kollektivfil fra terminalen til Blåmannsveien. Ny terminal i Eidkjosen. 5 Byrutene skal strekkes ut hit, på grunn av mye utbygging de siste årene. Restriktive tiltak. Rush 6 tidsavgift skal vurderes, men det tar tid å finne adekvate løsninger på dette. Et annet tiltak er høyere parkeringsavgift. Avgiftene har til hensikt å sluse mer av persontransporten over i bybussene. Revidere rutenettet til 7 bussene. Men, som det heter i Transportplan for Tromsø kommune : «En revisjon av rutenettet i Tromsø med tanke på frekvens er en stor og komplisert oppgave som fordrer deltakelse fra flere etater». Park & ride. Man kjører 8 personbil til en stor parkeringsplass i utkanten av sentrum, og tar bussen videre. Vil redusere køer, og være bra for lufta i byen. Områder som kan være aktuelle som parkeringssoner, er ved Eide Handel, Solligården, Kroken/Tønsnes, bruhodet på Kvaløysletta. Metrobusser. Tromsø har 9 tre sentrum, Langnes, Breivika og sentrumsområdet. Forslaget er å utvikle metrobusser, hvor de tre sentraene får bussavganger med høy frekvens, som andre busser kan knytte seg til. Opphold mellom overgangene skal bare være på noen minutter. Traseene er utredet, men noen endelig avgjørelse er ikke fattet. Kilde: Jan Egil Vassdokken 20 STABIL PARKERINGSPåGANG: Salget av parkeringsbilletter har vært stabilt i flere år, men det vil bli behov for flere parkeringsplasser, melder fagsjef i Tromsø parkering, Dag Wiggen. Parkeringen i tunnelen er til tider svært full, samtidig skal en del parkeringsplasser langs havnepromenaden fjernes. Det tvinger fram en utvidelse av tilbudet. En til to nye parkeringshaller er under planlegging, hver av dem med en kapasitet på 470 biler. Vil strupe bilismen Tromsbussdirektøren mener det er en drøm å reise kollektivt i Oslo. For å få dette til i Tromsø, mener han at restriktive tiltak mot personbiler må til. Det må gjøres gode og radikale grep. Politikerne må våge å ta støyten, man kan ikke regne med å gjøre seg populær gjennom miljøpolitikk! mener administrerende direktør Alfred Aksnes (bildet) i Tromsbuss. Slik det er i dag, må arbeidsgiver betale avgift for å bidra til månedskort, pluss at de ansatte blir beskattet for fri bussreise. Mens det ikke skatter eller avgifter knyttet til gratis parkering for ansatte. Reglementet burde vært reversert, slik at det heller stimulerte til kollektivkjøring, mener han. Rushtidsavgift Han mener tiltak som rushtidsavgift og dyre parkeringsgebyr må brukes til å øke frekvensen på bussene, som er den viktigste faktoren for at folk skal reise kollektivt. Tromsbuss tar unna cirka prosent av persontransporten i Tromsø, med påstigninger hver dag. Men til tross for at passasjertrafikken har økt de senere år, har Tromsbuss mistet prosenter av totaltrafikken. Målet for framtiden er å ta 18 prosent av persontrafikken. Men foreløpig er det for lett å bruke bil til at han tror Tromsbuss får dette til. Nødvendige tiltak Regjeringen har en pott på 170 millioner kroner i såkalte storbymidler, som skal fordeles til byer som satser friskt på kollektivtrafikk. Aksnes mener Troms fylkeskommune og Tromsø kommune bør kjenne sin besøkelsestid. Byene med de beste prosjektene får mest midler. Det prates mye om kollektivbruk og miljø, så det skorter ikke på gode intensjoner, men disse følges lite opp med konkrete handlinger. Man skal ikke oppleve det som en umulighet å erstatte bilen med buss, og jeg tror det blir vanskelig å få noe særlig storbymidler uten restriktive tiltak for biltrafikken. En jobb for Tromsbuss Hvordan vil Tromsbuss selv legge til rette for økt kollektivbruk? Vi har et ansvar gjennom at vi forvalter fylkeskommunens bussruter, takster og billettsystem. Da stilles store krav til å være etterrettelig med rutetider, samt at vi er serviceinnstilte overfor våre kunder. Noen avvik har vi, som skyldes trafikkbildet, føreforhold og tekniske vanskeligheter. Likevel er det surt for passasjerer som må vente på bussen, og det skal vi bli bedre på, lover Aksnes. Billig å ta buss Vi har en billig kollektivtrafikk i Tromsø, bedyrer rådgiver ved Troms fylkeskommune, Jan Egil Vassdokken. At passasjerer mener bussen i Tromsø er dyr, forstår jeg ikke. Enhetstaksten for Tromsø, som for tiden er på 24 kr, er ikke den prisen de fleste betaler. Dersom man bruker Tromskortet vil man alltid få rabatt. Hvis du kjøper et 90-dagers kort, slipper man unna med en pris på 7-8 kroner per tur. Dagens tilbud I tillegg til å roe ned kritikerne som mener at bussene er for dyre, mener rådgiveren det eksisterer et bra kollektivtilbud i Tromsø i dag. Ja, jeg synes dagens tilbud er bra, men det er alltid rom for forbedringer. To viktige mål er å få ned reisetida med buss, både venting på holdeplass og reisen underveis må bli kortere. Høyere avgifter ikke nok For at avgifter alene skal få de mest innbitte bilistene til å velge buss, må de være skyhøye. Kollektivtilbudet må bli bedre samtidig med at avgiftene går opp. Forskning viser at restriksjoner og avgifter alene ikke monner for å få flere til å velge kollektivt. Da må det en betydelig økning til for å endre folks reisevaner. Man må tenke mer helhetlig og følge avgifter opp med et bedre kollektivtilbud, sier Nils A. Fearnley, forsker ved Transportøkonomisk institutt, og imøtegår dermed uttalelsene til Alfred Aksnes i Tromsbuss. Fremkommelighet er viktig Undersøkelser viser også at pris ikke har en avgjørende rolle for om flere velger kollektivt. Kollektivpassasjerer setter fremkommelighet høyt, altså kort reisetid og høy punktlighet, noe som ikke er forenelig med at bussene står i de samme køene som biler. En løsning er å satse på kollektivfelt og kollektivprioritering. Da vil bussene få opp farta, og man kan kanskje til og med gi et bedre tilbud med færre antall operative busser, opplyser Fearnley. Sats på kommunikasjon Når tiltak innføres mener han det er viktig med god kommunikasjon mellom beslutningstakere og befolkningen. I Stockholm innførte de et prøveprosjekt med rushtidsavgift, mot en del høylytte protester. I ettertid ble det holdt avstemning blant stockholmere, som viste at et flertall av innbyggerne ville fortsette med ordningen. Pengene brukes til å utbedre kollektivtrafikken, og innbyggerne selv er med på å forme miljøpolitikken. Tredobbel avgift Men veien fram dit synes lang. Vassdokken mener bilistene har mye makt. Bilister er ei stor pressgruppe, som det er vanskelig å komme på kant med. Hvis man skal være visjonær, må man sette seg store, hårete mål og gjennomføre upopulære tiltak. Jeg har sagt at hvis man tredobler parkeringsavgifta, og halverer antall p-plasser, så vil likevel kommunens inntekter fra parkering være de samme. Og mange flere vil reise kollektivt. Vise initiativ selv Han oppfordrer de som klager på bussen med en oppfordring om å ta bussen oftere. Folk må gå ut, prøve å ta bussen oftere. Flere passasjerer virker selvforsterkende på tilbudet. Man må gi noe selv, ikke bare klage på mangelen på politiske beslutninger. Stockholm fikk seks prosent flere kollektivpassasjerer i perioden med rushtidsavgift. n ORD: SVERRE BOTTENVANN n ORD: THOMAS ScHANcHE n BILDE: RuNE STOLTz BERTINuSSEN 21

12 tema Etterlyser oversikt og visjoner Foto: Dag Thorenfeldt Lederen for miljø-, energi- og transportkomiteen i Tromsø kommune, Jonas Eilertsen (V), savner en mer oversiktlig styring med kollektivtrafikken. Slik det er i dag, sitter flere instanser med hver sin hånd på rattet og forsøker å styre hver sin vei. Fylkeskommunen eier bussrutene og billettsystemet, mens kommunen har ansvar for veiene og busskurene. Eilertsen hevder at samarbeidet mellom instansene ikke er så fruktbart som det burde være. Ønsker bybane Formannskapet har nylig vedtatt at de ønsker bybane i Tromsø, men ikke når og hvordan. Svenn A. Nielsen fremmet i fjor høst et forslag om et banenett fra Ramfjord til Tønsnes, med en utstikker til en rundbane på Tromsøya, og videre over til Kvaløya. Han mener både private og offentlige penger skal spyttes inn, og at et selskap må etableres for å utrede organisatoriske utfordringer. Kommunen bør styre Han mener dagens kollektivtilbud i Tromsø ikke er bra nok. Dette er et område han har tatt tak i etter sin inntreden som komitéleder. Kollektivtrafikken og tilbudet som skal gis er en sammensatt problemstilling. Saken blir ikke enklere av at flere parter har hvert sitt ansvarsområde. Tromsø kommune bør derfor søke om å få ansvar for hele kollektivtrafikken. Hvis det ikke går, bør det legges til rette for et felles administrativt selskap med fylkeskommunen. Et slikt selskap ville ha bedre oversikt over økonomi, og hva midlene brukes til, sier han. Fylkeskommunen bremser Det har vist seg vanskelig å få til et slikt administrativt selskap, noe Eilertsen mener fylkeskommunen må ta en stor del av æren for. Fylkeskommunen har vært redd for å samles i ett administrativt selskap. De har også vært lunkne til å anbudsutsette bussrutene, som er det fornuftige å gjøre, både markedsøkonomisk og med tanke på miljø. Hvis man konkurranseutsetter tjenesten, vil man kunne legge bedre føringer, eksempelvis for tillatt utslipps- mengde av klimagasser. Bilde: Ravn Steinsvik Bybane For å kunne gi et enda bedre kollektivtilbud i fremtiden, vedgår Eilertsen at flere kollektivfiler, eller traseer, må til. Triangelet sentrum-breivikaflyplassen står for rundt 20 prosent av kollektivtrafikken i Troms fylke. Det er så mange passasjerer innom disse knutepunktene hver dag, at det rettferdiggjør bygging av skinnegående transport. Disse rutene har påstigninger hver dag. Å bygge en skinnegående trasé er nødvendig på sikt, og den må gå langs Stakkevollveien. Dramsvegen er for smal til et slikt formål. Derfor er det avgjørende å reservere areal langs Stakkevollveien, slik at det kan bygges ut kollektivtjenester etter hvert. Man må tenke langsik- tig, og tørre å ha visjoner, mener komitélederen. tjen mer Fordelene er mange i Partner Basis og Partner Pluss, våre kundeprogrammer for små og mellomstore bedrifter. Først og fremst får du de banktjenestene du trenger. Og prisen er lavere enn om du kjøper dem enkeltvis. I tillegg får du en rekke fordeler både for bedriften og for deg som privatperson. Velg det programmet som passer deg best. Besøk ring Bedriftsservice på (valg 2) eller kontakt ditt Bedriftssenter på telefon for informasjon x254.5_partner_hjelm_mp.indd :04:09 23

13 TEMA Visjon om en gratis ringbuss En gratis buss som går i ring mellom sentrum, Breivika og Langnes, er visjonen til Ivar Austad (bildet) i AS Taco. Deler av næringslivet i Tromsø, ser samfunns- og forretningsmessig nytteverdi av å bidra til bedre trafikkflyt og kollektivtransport. En vesentlig andel av alt som skjer på Tromsøya, skjer i triangelet sentrum, Breivika med universitetet og sykehuset, og Langnes, anslår Austad. En del av trafikkproblemene i byen, skyldes at folk skal frem og tilbake mellom disse stedene. En ringbuss som går i den ene eller andre retningen hvert tiende minutt vil kunne hjelpe på trafikkproblemene, samt gjøre livet enklere for folk. Dette vil gjøre det enklere for folk å velge buss fremfor bil. Som jeg ser det, vil både sentrum, Breivika og Langnes tjene på dette, fortsetter Austad. Spleiselag? Han mener dette ikke bare er et spørsmål om å løse trafikkproblemer, men også å gjøre de mest sentrale aktivitetsområdene i byen lett tilgjengelig for alle, også de som ikke disponerer bil. Dersom bussen skal være gratis mener jeg prinsipielt at det offentlige bør betale for dette. Men i prosjekt som dette, kan man kanskje få til et spleiselag med flere aktører i en prøveperiode, sier Austad. Jeg ser på dette som et svært positivt forslag, uttaler Laila Myrvang. Det er et miljøtiltak som utvilsomt vil gagne Tromsø som miljøby. En ringbuss vil knytte sammen de mest sentrale aktivitetsområdene i Tromsø på en utmerket måte. Dette vil bidra til økt kollektivbruk og vil dessuten bidra til et enda bedre samspill mellom de forskjellige bydelene. Laila Myrvang er ved siden av å være senterleder på Jekta Storsenter også styreleder i Langnes Handelspark. Flere av næringsaktørene der ønsker å utvikle sine eiendommer. Området er allerede i dag svært trafikkbelastet og Langnes Handelspark har, etter anbefaling fra Tromsø kommune, utarbeidet en områdeplan med fokus på trafikkløsninger. Denne er nå levert kommunen, og den tar for seg det interne veinettet. Kollektivløsninger Det er svært viktig å skille mellom det interne og det eksterne vegnettet når man snakker om løsninger i trafikkbildet på Langnes, sier Myrvang. Hovedutfordringen til kollektivtransport, samt trafikken generelt, ligger eksternt i Giæverbukta-rundkjøringen. Her vil det være behov for økt kapasitet uavhengig av utviklingen på Langnes. Dette er et samfunnsskapt behov, og et overordnet offentlig ansvar, understreker Myrvang. Når kapasiteten i Giæverbuktarundkjøringen er på sitt høyeste i rushtiden, omgår bilistene hovedveinettet og bruker bolig- og næringsområdene på Mortensnes, Håpet, Heilovegen, Ørnevegen og så videre, som avlastningsveier. Dette er en av årsakene til at det er vanskelig framkommelighet i rushtiden for kollektivtransport. Internt ønsker handelsparken å etablere en holdeplass av god standard for busser ved Stormåsveien. De forutsetter at forlengelsen av Heiloveien er åpen for allmenn ferdsel. Ved å åpne Heiloveien ned til Ringveien og åpne opp veien fra Heiloveien til Alkeveien vil kollektivsituasjonen bli svært mye bedre enn i dag, sier styrelederen. Næringsparken ser også for seg løsninger der monitorer som viser avgangstider, blir plassert på strategiske områder på Langnes og inne i salgslokalene. Dette vil gjøre Tromsbuss mer synlig for publikum, og vil gjøre det mer attraktivt å bruke kollektivtransport, tror Myrvang. Hun er opptatt av at Langnes Handelspark sammen med Tromsbuss og Tromsø kommune skal finne felles gode kollektivløsninger for området. Laila Myrvang er styreleder i Langnes Handelspark. De har nylig forklart kommunen hvordan de vil løse de interne trafikkproblemene på Langnes. SOLID - TILGJENGELIG - SERVICEINNSTILT Lodd UTFORDRINGER ER VÅR HVERDAG FISKERI KUNNSKAPSRIK NYSGJERRIG - INNOVATIV HAVBRUK - INDUSTRIPLAST TEKNOLOGI - OLJEVERN KVALITET I ALLE LEDD - UNIKE LØSNINGER PB 4404, Eidkjosen, 9282 TROMSØ Nordnorsk teknologibedrift med verden som marked KVALITET I DETALJENE STYRKE I HELHETEN 24 25

14 medlemsnytt Du får være leder i en annen bedrift i én uke hvilken velger du og hvorfor? Jeg velger å ta opp mitt gamle yrke på Medisinsk Bibliotek på Universitetet, hvor jeg sluttet for 30 år siden. Da kan jeg friske opp gamle kunnskaper og se om mitt mangeårige engasjement i det private næringsliv kan bidra positivt. Eller kanskje jeg prøver meg ved det nye Biblioteket i byen? Det er noe eget ved lukten av bøker! Navn:...Randi Dyrkoren Willumsen Stilling:...Kjøpmann Arbeidssted:...Wi-To AS Antall år ansatt:...7 Hvordan oppsummerer du en skikkelig god arbeidsdag? Står opp halv seks med god tid til «morgenritualer» der jeg også planlegger dagen med huskeliste. En god arbeidsdag starter med at alle er til stede og alle oppgaver i butikken blir løst som de skal. Stopper det opp et sted, trør jeg til og avviker fra min egen plan. Kioskdriftjobben er et liv i detaljer som må ordnes hver dag. Absolutt alle varer her, fra aviser til mat og tobakk og spill er å betrakte som ferskvare, og må være på plass straks kunden kommer inn i butikken. Vi har så mange trivelige kunder, og de som jobber her trives godt sammen. Det er en god følelse å høre at det fleipes bak og over disken, og smilet ligger løst. Dette er ingen ni til fire-jobb, men en livsstil, Her må man like tempo og å treffe mennesker. Får jeg gjennomført to tredjedeler av huskelisten, har det vært en god dag. Du får mulighet til å være gründer i ett år hva vil du gjøre? Jeg ville kanskje velge en kunnskapsbedrift innen data, og uansett prioritere å jobbe med mennesker. Hva gjør du for å lade batteriene? Leser bøker, sover og leser flere bøker. Nettsider du må innom daglig? Besøker Nettavisen MIX sine nettsider daglig. Bok på nattbordet nå? Har alltid 8-10 bøker liggende, og leser ofte flere samtidig. Nå holder jeg på med tre: Åsne Seierstad «De Krenkede», Erik Fosnes Hansen «Løvekvinnen», og Morten Ramstad «Hundehode». Hva bør Næringsforeningen fokusere mest på fremover? Jobbe for at politikerne og kommunen gjennomfører fremtidsrettede, forutsigbare og effektive løsninger, at mest mulig av RDAmidlene kommer tilbake til næringsrettete investeringer, og legge tilrette for at bedrifter lett kan etablere seg i Tromsø, isteden for andre steder hvor grunnlagsinvesteringene er lavere. Harald Brederup, direktør i Mack, ha flere alternativer for plasseringen av bryggeriet. En framtid uten Mack? Realitetene kan være i ferd med å innhente Tromsø. Balsfjord seiler opp som et mer og mer aktuelt alternativ for Macks ølbryggeri. n Ord og bilde: Espen Andreassen Debatten i Næringslivets hus i Tromsø skulle handle om mangelen på næringsarealer i byen, infrastruktur og miljø med siste utgave av «Markant» som oppspark. Næringslivstoppene og politikerne skulle sammen prøve å finne svaret på om hvorvidt Tromsø mangler en helhetlig strategi. Det er Valentinsdag i dag, så husk på å strekke ut en arm til de dere ikke er helt enige med, fleipet konferansier Hilde Sjurelv. Selv om tonen i seminaret var lett var temaet alvorlig, og et høyst reelt problem for næringslivet i byen. Det var dette temaet som skulle belyses, først gjennom korte foredrag av Stein Johansen fra Statens Vegvesen, Irene Valstad Simonsen i Tromsø kommune og Harald Brederup, direktør i Mack. Skal opp i styret Selv om det foreligger langsiktige planer både fra kommune, fylkeskommune og Vegvesen som på sikt vil bedre forholdene for næringslivet er det akkurat nå problemene er her. Det ble spesielt erfart da administrerende direktør i Mack, Harald Brederup, våget å sette ord på noe som både politikere og næringslivsaktører i Tromsø har tenkt en stund: Muligheten for at Mack blir flyttet ut av kommunen. Balsfjord og Nordkjosbotn seiler nå opp som et mer og mer attraktivt tilbud for det Nord- Norske bryggeriet, til tross for at det siden 1877 har vært en bauta i Tromsø. Vi har utredet dette fullt ut parallelt med Tønsnes-alternativet, så det er et reelt alternativ. Men jeg vil ikke spekulere i hva som blir styrets beslutning, forteller en frittalende Harald Brederup. Beslutningen om det til slutt blir Tønsnes eller Balsfjord skal ifølge Brederup opp i styret «så snart som mulig». Har dårlig tid Mye av grunnen til at Balsfjord seiler opp som et mer og mer aktuelt alternativ er rett og slett mangel på tid. Tromsø kommune har for eksempel ikke gitt Mack noe overslag over hva arealene på Tønsnes vil koste. Den oversikten har de fått fra Balsfjord. Vi må ha tall på bordet om hva dette vil koste oss, og det er det som plager oss nå, sier Mackdirektøren. I tillegg er Balsfjord bedre plassert for leveranser til Macks kjerneområder. Produksjonslokaler på Tønsnes vil sørge for større distanser enn hva produksjon i Nordkjosbotn vil gi. Lokaler på Tønsnes vil sørge for rundt 15 kilometer lengre vei kontra Tromsø sentrum, mens Nordkjosbotn vil gi 72 kilometer mindre. Med 120 vogntog i uken kan dette utgjøre store transportøkonomiske, og miljømessige, forskjeller. Det er så store krav til marginer i dag at bedrifter ofte havner langt utenfor sentrum. Det er ikke unaturlig å se på Nordkjosbotn, men vi er likevel bundet til våre røtter, sier Brederup. Om det ble funnet en løsning på noen av problemene som ble tatt opp er foreløpig usikkert, men mange fikk i hvert fall muligheten til å lufte ut både ønsker, frustrasjoner og ideer om fremtidens næringsliv i Tromsø på Næringsforeningens eget debattmøte. KulturHuset i sentrum Konferanser / Events / Små eller store møter / Kundefrokost Arbeidslunsj / Kundetreff og kulturkvelder Postboks 1208, 9262 Tromsø, E-post: post@kulturhuset.tr.no Besøksadresse: Erling Bangsunds plass 1, Sentralbord: Telefon: , telefaks: Stor sal Diverse scener og møterom Store utstillingsarealer Profesjonell stab Sentral beliggenhet Avtale med Radisson SAS 26 27

15 medlemsnytt Grand Nordic Hotel Thomas Øgård er ansatt som salg og markedssjef for Grand Nordic Hotel (Rica Partner). Han kommer fra stilling som account manager i Opplsyningen Online AS, og var med å starte internettsiden til i mai Thomas er opprinnelig fra Bardu, men har bodd i Oslo de siste ni årene. Han har hele tiden holdt seg innenfor salg og markedsføring, og trives veldig godt å være ute blant kundene. Finale Systemer Fredrik Ludvig Harto melder overgang fra Stabæk til FINALE når han nå tiltrer i stillingen som fagkonsulent hos Finale Systemer på Oslokontoret. Regnskapsføreren kommer fra stillingen som økonomi- og administrasjonssjef i Stabæk Fotball AS. Han har tidligere jobbet med implementering økonomisystemer, og har i tilegg også utdannelse som autorisert regnskapsfører. Han skal nå jobbe med utarbeidelse av skatte-, regnskaps- og bruksmessige kravspesifikasjoner for utviklingsavdelingen. Han vil også få ansvar for å presentere firmaets løsninger for nye kunder, samt bistand til og opplæring av eksisterende kunder. Breivoll Inspection Technologies AS Per Arne Engstad er vår nye sjefsarkitekt og har hovedansvaret for den tekniske løsningen for analyse- og rapportsystemet som brukes for å lage sluttrapporten til kunden. Han er tromsøværing og utdannet sivilingeniør i mikroelektroniske systemer fra University of Manchester (UMIST), og har lang erfaring fra utvikling av programvare, arbeid med kravspesifikasjoner og prosjektledelse. Werner Seljevold er driftsingeniør og ansatt i Operativ avdeling med ansvar for kartlegging, planlegging og gjennomføring av inspeksjoner, samt vedlikehold og utvikling av inspeksjonsbil og tilhørende inspeksjonsutstyr. Han er fra Malangshalvøya og har lang erfaring fra byggebransjen både som arbeidsgiver og med prosjektansvar for flere større byggeprosjekter i Tromsø. Werner er også Områdesjef i Heimevernet her i Tromsø. Tone Ringjord er ansatt som administrativ leder med ansvar for HRM, personalarbeid, markedsføring, HMS og administrasjon. Hun har en Bachelor i markedsføring fra BI med spesialisering i Human Resource Management (HRM), samt Prosjektledelse I fra BI. Hun er fra Tromsø og har tidligere arbeidet mange år hos Lufttransport i Tromsø i stillingen som Salgskoordinator med ansvar for salg og koordinering av helikoptertjenester i Nord-Norge og som Flykoordinator ved Flykoordineringssentralen på UNN, hvor hun jobbet med koordinering av ambulanseflyene i Norge. Ernst Kloosterman begynte i stillingen som salgsdirektør i februar Han har ansvar for å bygge opp og lede nasjonalt og internasjonalt salgsarbeid. Han kommer fra stillingen som leder til Pasientprogram hos Nasjonalt Senter for Telemedisin (NST) i Tromsø. Ernst er nederlender med utdannelse fra University of Groningen, MSc Chemical engineering og fra Rotterdam School of Management, application (BBA) in Marketing & Business Administration. Jekta Ann Kristin Hansen er ansatt som butikksjef på Blend på Jekta Storsenter. Har tidligere vært heltidsansatt i samme firma. Linda Eliassen er ny varehussjef hos Skeidar på Jekta Storsenter. Hun kommer fra stillingen som regionssjef for Kid Interiør. Marianne Kristoffersen er butikksjef hos Christiania Belysning på Jekta Storsenter. Hun kommer fra stillingen som servitør på Hurtigruten/Midnattsol. Liv Sonja Bjørndal er ansatt som butikksjef på Baugen kiosk og Bakeri på Jekta Storsenter. Hun kommer fra stillingen som ferskvaresjef på Coop Mega. Jobzone Tor-Magne Høgmo er ny partner i Jobzone Tromsø. Høgmo kommer fra stillingen som daglig leder ved Energiservice as, og skal i hovedsak jobbe innen fagområdet bygg/anlegg, transport, lager og logostikk. Han har ca 20 års erfaring innen salg og ledelse fra Energiservice, Coop Nord, Elkjøp samt Kopi og Data. NAI FirstPartners Anne Tove Sivertsen er ansatt hos NAI FirstPartners v/ Tromsø Næringsmegling AS som jurist / konsulent Næringseiendom fra 1. februar Hun er utdannet jurist med master i rettsvitenskap fra Universitetet i Tromsø og er videre bedriftsøkonom fra Høgskolen i Oslo. Hun har praktisk juridisk erfaring fra Jusshjelpa i Nord-Norge, samt at hun også har hatt en rekke styreverv. Krysspress Ragnhild Dalheim Eriksen er ansatt som ny markedsmedarbeider i Krysspress. Ragnhild har en bachelorgrad i visuell kommunikasjon fra Høgskolen i Buskerud 2006, og startet i 2005 en t-skjortebedrift som baserer seg på samiske motiver (www. huui.no). Ragnhild har i flere år jobbet med urfolksfestivalen Riddu Riddu, og hatt diverse ansvar for den. I fjor ble hun leder for hele festivalen, og har med andre ord en svært aktiv fritid utenom jobb. Før hun kom til Krysspress har hun blant annet jobbet som markedskoordinator på Nerstranda i Tromsø. Ragnhild kommer opprinnelig fra Storfjord. Teknologisk løft i Tromsø Administrerende direktør for Tromsøselskapet Fonia håper på tettere samspill teknologibedrifter imellom, men også på tvers av bransjer. Næringsforeningen skaper akkurat det rette nettverket for å oppnå dette. Det teknologiske miljøet i Tromsø er stort og stadig voksende, og vi ønsker å bidra til synergieffekten det skaper, forteller Frank Ditlefsen (bildet). Ditlefsen trådte inn i stillingen som administrerende direktør for Fonia i januar i år, etter mange år i bransjen for andre selskaper. Sammen med vårt nettverk i Næringsforeningen ønsker vi å synliggjøre Tromsø som teknologiby. Her finner vi mange lokale aktører som vi kan samarbeide med, og hvor vi sammen kan utvikle oss til å bli enda bedre ved å utfordre hverandre, forteller han. LOKAL FORANKRING Fonia er et nordnorsk mobilselskap med hovedkontor i Tromsø. Vi er operatør i Telenors nett og har et helhetstilbud innen IP- og mobiltelefoni, forteller Ditlefsen. Fonia ble etablert i 2007 med bunnsolid og lokalt forankret kapital; Ibidium Norden AS, Bredbåndsfylket Troms, SpareBank1 Nord-Norge Invest AS, Nord-Troms Kraftlag og Tromsø Skotøimagasin AS. Grunnleggerne av Fonia ønsket seg en nordnorsk bedrift som kunne bli en nasjonal aktør på mobiltelefoni. Hovedkontoret la de midt i Tromsø sentrum for å være ekstra synlige og tilgjengelige for byens borgere og bedrifter. Våre kunder skal vite at vi er tilgjengelige for dem når de trenger oss. Vi har sentrale kontorer og kompetente medarbeidere. KONKURRANSEDYKTIGE Vårt mål er å tilby tradisjonelle mobilabonnement samtidig som vi utvikler innholdstjenester som bringer mobiltelefonens muligheter enda lenger, sier han. Fonia skal primært fokusere på bedriftsmarkedet, og sammen med moderselskapet Ibidium skal de levere komplette telefoniløsninger for både fast- og mobiltelefoni. Fasttelefoni leveres som IP telefoni og er basert på en anerkjent IP plattform. Løsningene skal være av høy funksjonalitet og kostnadseffektive for både bedrifts- og privatkundene. Sekundært skal private kunder med bredbåndsaksess kunne få gode hjemog familieløsninger, forteller han. FONIA AS - BESØKSADRESSE: GRØNNEGATA 76 - TLF

16 nye medlemmer Nord-Norsk Isolering AS Besøksadresse: Strandvegen 144 A, 9006 Tromsø Webadresse: Daglig leder/direktør: Jens Arne Jakobsen Etablert år: 1994 Antall ansatte: 5 Kjernevirksomhet: Teknisk isolering av kalde og varme installasjoner. Kapsling av rør og tanker. Asbestsanering. Kundesegment: Næringmiddelindustrien som meieri, slakteri, fiskeindustri og olje- og tankanlegg, samt skipsindustri. Tromsø Bedriftshelsetjeneste Besøksadresse: Strandveien 106 Webadresse: Daglig leder/direktør: Kolbjørn Konradsen Etablert år: 1949 Antall ansatte: 6 Kjernevirksomhet: Bedriftshelsetjeneste Kundesegment: Alle virksomheter og spesielt for de virksomhetene som er pålagt å være tilknyttet en bedriftshelsetjeneste. Næringsforeningen bør jobbe mest med: Ønsker at dere kan jobbe med forhold som kan gjøre det lettere for bedrifter å utvide sin virksomhet slik at de slipper å flytte ut av byen, og med tilrettelegging generelt. KulturHuset Tromsø KF Besøksadresse: Erling Bangsunds plass 1 Webadresse: Daglig leder/direktør: Nora Kiil Etablert år: 1984 Antall ansatte: 15 årsverk + ca 3 årsverk ekstra (aktivitetsavhengig) Kjernevirksomhet: Formidling av kultur Kundesegment: Alle Opplæringskontoret for salg & servicefag i Troms Besøksadresse: Storgt. 79 / 83 - Torgsenteret, 9008 Tromsø Daglig leder/direktør: Jan Ivar Pettersen Etablert år: 1995 Antall ansatte: 2 Kjernevirksomhet: Fagopplæring - lærlingordningen Kundesegment: Handels- og servicenæringen Næringsforeningen bør jobbe mest med: Fylkesråd for utdanning, Utdanningsetaten i Troms Fylkeskommune, og at de Videregående skolene får bedre tillpasning av skoletilbudene; slik at næringslivet får større tilgang av faglært arbeidskraft til ulike bransjer. Heklekroken Besøksadresse: Storgata 91, 9008 TROMSØ Webadresse: Daglig leder/direktør: Lillian Berger Etablert år: 2008 Antall ansatte: 2 Kjernevirksomhet: Garn, broderi, hobbyartikler samt tilbehør til dette. Kundesegment: Folk som liker å lage egne ting. Næringsforeningen bør jobbe mest med: Større aktivitet i nordre del av sentrum. Fra torget og nordover slik at hele gågata blir utnyttet. Toma as Besøksadresse: Grønnegata 113 Webadresse: Daglig leder/direktør: Avdeling Tromsø, serviceleder Therese Irgens Etablert år: Tromsø 1998 Antall ansatte: 9 Kjernevirksomhet: Alt innen renhold, byggvask, kantinedrift osv. Kundesegment: Bedrifter Drecker Optikk AS Besøksadresse: Amfi Pyramiden Web: Daglig leder/direktør: Natalie Robertsen Etablert år: 1993 Kjernevirksomhet: Optiske tjenester og artikler Kundesegment: Bedrift- og forbrukermarkedet Kvik kjøkken Tromsø AS Besøksadresse: Stakkevollveien 33B Webadresse: Daglig leder/direktør: Børge Sørgård Etablert år: 2007 Antall ansatte: 5 Kjernevirksomhet: Meget stor dansk leverandør av kjøkken og bad. Kundesegment: Privatkunder og prosjektkunder City Living Hotel Besøksadresse: Grønnegata 48 Web: Daglig leder: Monica Lyngh Etablert år: 2008 Antall ansatte: 4 Kjernevirksomhet: Hotell Kundesegment: Forretningsreisende, ferie/fritid og lokalt næringsliv. Næringsforeningen bør jobbe mest med: Bidra til å skape et attraktivt og levende sentrum. Weibull Nord AS Besøksadresse: Grønnegata 114 Webadresse: Daglig leder/direktør: Odd-Helge Skog Etablert år: 2005 Antall ansatte: 1 (+innleide tjenester) Kjernevirksomhet: Bistand til eiere/selskaper vedr oppkjøp, salg og strategisk partnersøk vi kaller det connecting companies. Kundesegment: alle bransjer Næringsforeningen bør jobbe mest med: Kommunisere næringslivets behov og premisser for videre utvikling overfor myndigheter og andre sentrale beslutningstakere, herunder FOU instanser og interesseorganisasjoner. Sette dagsorden og initiere prosjekter som næringslivet i regionen er opptatt av og som er sentrale i den videre utvikling av næringslivet. Men samtidig spisse fokus; Hva er vi/kan vi bli internasjonalt konkurransedyktige på i Tromsø innen FOU, næringsliv og kultur? Art Rent AS / Lauritzen & Westh Bransje: Reklamefotografer Antall ansatte: 3 Besøksadresse: Strandvegen 95, 9006 Tromsø Hjemmeside: Daglig leder/direktør: Cato Lauritzen Etablert år: 1999 Kjernevirksomhet: Fotografi Brødrene Dahl AS, Tromsø Besøksadresse: Stakkevollveien 319, 9019 Tromsø Webadresse: Direktør: Arne-Erik Olsen Regionsjef Troms og Finnmark: Geir Bangsund Etablert år: 1917, Tromsø 1995 Antall ansatte: 32 Kjernevirksomhet: Grossist salg av VVS, VA, Kulde og industri produkter samt verktøy Kundesegment: VVS, VA og Kulde entreprenører, Rørleggere, Kommuner, Industibedrifter, Offshore, Oppdretts- og fiskeindustri. Næringsforeningen bør jobbe mest med: Fortsette arbeidet med å etablere en langsiktig næringspolitikk og skaffe tilveie attraktive næringsarealer i Tromsø. Tromsø Bowling & Squash Besøksadresse: Stakkevollveien 49, 9010 Tromsø Webadresse: Daglig leder/direktør: Øivind Danielsen Etablert år: 1988 Antall ansatte: 16 Kjernevirksomhet: Bowling, squash, biljard, golf Kundesegment: Alle boksiden Anne-Britt Gran og Sophie Hofplass KULTURSPONSING Kultursponsing har defi nitivt kommet for å bli. Hvilke kulturformer foretrekker bedriftene å sponse? Hva er norske bedrifters motiver for å sponse kulturen? Hva er kulturlivets holdninger til sponsing? Kr 339,- Stig O. Johannessen og Olav Solem LOGISTIKKORGANISASJONER Den første norskspråklige boka som fokuserer spesielt på de strategiske og organisasjonsmessige sidene ved logistikk. Boka behandler ulike former for logistikkorienterte organisasjoner og hvilke prinsipper og praksiser som kjennetegner disse. Kr 399,- Arne Nygaard ALLIANSEBYGGING STRATEGI - NETTVERK - MARKED Alliansebygging har blitt den viktigste strategien for å oppnå økonomisk vekst, tilgang til nye markeder og kompetanse. Aldri før har bedrifter inngått fl ere strategiske allianser. Denne boka gir elementær innføring i alliansebygging for moderne ledere og for studenter Pris: 174, Elin Kvande og Bente Rasmussen, (red.) ARBEIDSLIVETS KLEMMER PARADOKSER I DET NYE ARBEIDSLIVET Arbeidslivets klemmer fokuserer på hvordan arbeidslivet på den ene siden omfavner og setter pris på de ansatte, og på den andre siden lett blir grådig og skviser dem i forhold til familielivet. Pris: 395, Thomas Benson ARBEIDSRETTSBOKA Arbeidsrettsboka er skrevet for det praktiske arbeidslivet og behandler ansettelse, vern mot diskriminering, krav til arbeidsmiljøet, arbeidsgivers styringsrett, arbeidstakers lojalitetsplikt, opphør av arbeidsforholdet på grunn av eget forhold eller virksomhetens forhold, virksomhetsoverdragelse og kollektiv arbeidsrett. Pris: 498, Erling Røed Larsen ØKONOMI PÅ TRIKKEN Erling Røed Larsen har hatt stor suksess med boken Alt du bør vite om samfunnsøkonomi (2004). Denne gangen skriver han om viktige samfunnsøkonomiske spørsmål som de fl este er opptatt av og mener noe om. Dette er glitrende folkeopplysning! Kr 249,- Lars Weisæth og Ragnar Kjeserud LEDELSE VED KRISER To av våre fremste eksperter på krisepsykiatri og krisehåndtering presenterer en praktisk veileder om hvordan man skal håndtere en krise som kan ramme en bedrift, eller i samfunnet forøvrig. Nyttig for alle som inntar lederroller i krisesituasjoner. Kr 285,- Frank Asche PRIMARY INDUSTRIES FACING GLOBAL MARKETS Producers of primary products face international competition and the markets for their products have increasingly become globalized. This process can provide promising opportunities to reach new markets and to increase value added by marketing new products. Kr 399,- McKinsey & Company FRA IDÉ TIL NY VIRKSOMHET Dette er boken du bør lese dersom du har en forretningsidé. Denne håndboken beskriver hvordan man etablerer nyskapende og vekstkraftige bedrifter, hvordan man utvikler gode forretningsplaner, og er skrevet for alle som har en forretningsidé som de vil utvikle og realisere. Boken er dessuten spekket med aktuelle case og eksempler. Kr 329,- Framnes, Pettersen og Thjømøe MARKEDSFØRINGSLEDELSE Markedsføringsledelse er en innføringsbok som dekker alle emnene som en markedsfører må beherske. Boken er basert på internasjonal forskning, men er forankret i norsk virkelighet gjennom et bredt tilfang av case og eksempler fra norsk næringsliv. Kr 539,- FAGBOKHANDELEN I NORD-NORGE UB-kjelleren, UiTø, 9037 Tromsø TELEFON: TELEFAX: E-POST: WEB: JEG BESTILLER FØLGENDE BØKER: stk. Kultursponsing, kr. 339,- stk. Økonomi på trikken, kr. 249,- stk. Logistikkorganisasjoner, kr. 399,- stk. Ledelse ved kriser, kr. 285,- stk. Alliansebygging, kr. 174,- stk. Primary Industries facing global market, kr. 399,- stk. Arbeidslivets klemmer, kr. 395,- stk. Fra idé til ny virksomhet, kr. 329,- stk. Arbeidsrettsboka, kr. 498,- stk. Markedsføringsledelse, kr. 539,- Portoutgifter kommer i tillegg. Navn:... Adresse:... Postnr/Sted:...Telefon:... Send bestillingen per post, eller på fax Du kan også bestille på telefon eller epost: ak@ak.uit.no PORTO Akademisk Kvarter UB-kjelleren Universitetet i Tromsø 9037 Tromsø 30 31

17 Returadresse: Krysspress AS, Postboks 724, 9257 Tromsø Returadresse: Krysspress AS Postboks Tromsø B Jekta Storsenter: Tusen millioner julegaver og gratis parkering! Godt rustet for vinteren! 56 BUTIKKER - TUSEN MILLIONER FARGER Åpent: (18) gratis parkeringsplasser 56 butikker - tusen millioner farger