Årbok år med EØS. Av Morten Harper Med årskavalkade av Dag Seierstad

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årbok 2009 15 år med EØS. Av Morten Harper Med årskavalkade av Dag Seierstad"

Transkript

1 Årbok år med EØS Av Morten Harper Med årskavalkade av Dag Seierstad

2

3 Forord Det er ei spesiell årbok du nå sitter med i hånda. 15 år med EØS tar utgangspunkt i at EØS-avtalen trådte i kraft 1.januar Avtalen var nok av mange ment som en kortvarig tilstand. Fra ja-sida var den åpenbart ment som en midlertidig løsning fram til fullt medlemskap var et faktum. Og det skulle jo skje raskt, etter deres beregninger. Når vi derfor markerer 15 år med EØS-avtalen på denne måten, er det uttrykk for både et gledelig og en mindre gledelig faktum: Det er gledelig at Norge fremdeles ikke er innlemmet i Den europeiske union, 15 år etter folkeavstemminga i Det er mindre gledelig, sett fra Nei til EUs ståsted, at EØS-avtalen fremdeles lever. Vi mener Norge kan klare seg med en annen ordning som kan regulere handelen mellom Norge og våre viktige samarbeidspartnere i Europa. Vi mener EØS-avtalen har en del alvorlige konsekvenser for Norge. Avtalen er veldig spesiell, med sin dynamikk og ensidighet, noe som ble til fulle demonstrert da hjemfallsordningen ble dømt i EFTA-domstolen på bakgrunn av ESAs motstand mot den norske ordningen. Det var et av de største angrepene på norsk folkestyre siden krigen. Vi har nok enda ikke fått full oversikt over hvilken rolle Hydro og Eivind Reiten spilte i det spillet som foregikk i den saken. Eller i det spesielle at en av dommerne i EFTA-domstolen var samme mann som var juridisk ekspert for Gro Harlem Brundtland da hun i 1992 garanterte for Stortinget at hjemfall og eiendomsrett over norsk vannkraft ikke kom inn under EØS-avtalen. I det hele tatt ligger det mange hunder begravd i denne avtalen, verdt flere bøker og noen hovedoppgaver. Vi har tatt mål av oss til å gjennomgå noen sider ved avtalen, herunder beskrive de mest alvorlige utslagene av dem, samt å få fram partienes syn på avtalen. Det er altså ikke den fulle og hele gjennomgang av EØS du får her. Men en nyttebok til både forståelse og argumentasjon i forhold til EØS-avtalen. Vi ser gjerne at den blir aktivt brukt i tida framover, for å underbygge Nei til EUs krav om en fullstendig gjennomgang av EØS en NOU om EØS. Vi ønsker at alle sider ved EØS skal evalueres av et bredt sammensatt offentlig utvalg, som også tar opp og vurderer reservasjonsretten og mulige alternativer til EØS-avtalen. NOU-en må sjølsagt føre fram til ei stortingsmelding. Det vil kunne åpne opp samfunnsdebatten om denne mest inngripende og omfattende avtalen Norge noen gang har inngått og også den mest tabubelagte. Et av Nei til EUs hovedkrav til partiene, stortingskandidatene og ei ny regjering ved stortingsvalget 2009 er en «NOU om EØS». Denne boka kan leses som et argument for dette kravet. Den kan også leses rett og slett som ei lærebok i hvordan EØS-avtalen gir seg utslag i det norske samfunn. God lesing! Heming Olaussen Leder i Nei til EU Nei til EU 3

4 Vil du lese mer? Denne boken kan være et godt utgangspunkt for å lage studiesirkel. Ta kontakt med Nei til EU for å få tilsendt studieplan og for å vite hvordan man får støtte. Telefon: E-post: 2008 Nei til EU Nei til EU Storgata Oslo Formgivning: Eivind Formoe Forsidefoto: Eivind Formoe Baksidefoto: Sigrid Z. Heiberg, EU og Johannes Jansson/norden.org Trykk: Nr 1 Arktrykk A/S Printed in Norway ISSN: X ISBN: Opplag: Forfatterne står selv ansvarlige for innholdet i artiklene. 4 Årbok 2009

5 Innhold Forord Del I - Ny debatt om EØS? Olav Akselsen: Flere utredninger trengs ikke Dagfinn Høybråten: Vi gjør vedtak som ville vært umulig som EU-medlem Morten Høglund: Ja til EØS-utredning Anne Margrethe Larsen: Valget er EØS-avtale eller EU-medlemskap Liv Signe Navarsete: EØS bør erstattes med en handelsavtale Erna Solberg: Ikke tid til norske Sveits-avtaler Ågot Valle: EØS-utlufting bra for demokratiet Del II - Folkestyret og EØS Koster mer enn kontingenten Myten om EUs friløpere Del III - 15 nye år utenfor EU Del IV: De verste EØS-tilpasningene Press på Olje-Norge Veterinæravtale uten grenser Flere farger og søtere smak Patent på liv Kamp om likestilling Feilslått kjemikaliereform Vinmonopolet sprakk Anbud sikrer ikke godt tilbud Distriktspolitikk på nåde Tjenester, post og datalagring Del V - ESA-svarteboken Del VI - Reservasjonsretten Del VII - Alternativer til EØS Del VIII - Årskavalkaden Utviklingen i EU fra august 2007 til august 2008 Norge og EU fra august 2007 til august Nei til EU 5

6 Del VIII Årskavalkaden Grunnleggende: Stortinget behandler et hundretalls EØS-saker hvert år, men den grunnleggende debatten om avtalens virkninger mangler. (Foto: Nei til EUs arkiv.) 6 Årbok 2009

7 Del I Dag Seierstad Ny debatt om EØS? Etter 15 år med EØS-avtalen er tiden overmoden for en grundig gjennomgang og vurdering av avtalen. Har den fungert som forutsatt? Hva har vi vunnet og hva har vi tapt? Hvordan kan den forbedres? Hvilke alternativer har vi? Dette er bare noen av mange spørsmål som trenger en bred offentlig utredning. Vi har invitert alle de syv stortingspartiene til å gjøre opp en kort status for erfaringene med EØS, og bedt dem svare på følgende spørsmål: Hva har vært de viktigste positive virkningene av EØSavtalen for Norge? Hvilke negative konsekvenser har EØS-avtalen særlig hatt? Har regjeringen eller Stortinget de siste 15 årene gjort vedtak som du mener ville vært vanskelig eller umulig som EU-medlem? Bør reservasjonsretten i EØS tas i bruk og i så fall mot hvilke saker? Ser du noe behov for en samlet gjennomgang av EØSavtalens virkninger og en bred offentlig utredning av alternativene? Nei til EU 7

8 Del I Ny debatt om EØS? Flere utredninger trengs ikke Med EØS-avtalen får næringslivet i Norge samme vilkår som næringslivet i resten av Europa, sier OLAV AKSELSEN, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og leder for utenrikskomiteen. 8 Årbok 2009

9 Olav Akselsen Hva har vært de viktigste positive virkningene av EØS-avtalen for Norge? At næringslivet i Norge får samme vilkår som næringslivet i resten av Europa. Hvilke negative konsekvenser har EØS-avtalen særlig hatt? Beslutninger som angår oss blir tatt i fora hvor Norge ikke deltar. Noen områder legger om sin politikk som for eksempel industrikraft. Gassmarkedsdirektiv. Har regjeringen eller Stortinget de siste 15 årene gjort vedtak som du mener ville vært vanskelig eller umulig som EU-medlem? Norsk landbrukspolitikk ville måtte vært tilpasset EUs felles landbrukspolitikk om vi var blitt medlem, og det ville vært nødvendig med noen endringer innen fiskeripolitikken. Bør reservasjonsretten i EØS tas i bruk og i så fall mot hvilke saker? På prinsipielle saker av nasjonal karakter som for eksempel hjemfall Ser du noe behov for en samlet gjennomgang av EØS-avtalens virkninger etter 15 år og en bred offentlig utredning av alternativer? Ikke ut over de gjennomganger som er gjort i tidligere Stortingsmeldinger, kfr Stortingsmelding nr 27 ( ) og stortingsmeldingen om en aktiv europapolitikk. Nei til EU 9

10 Del I Ny debatt om EØS? Vi gjør vedtak som ville vært umulig som EU-medlem I noen saker bør man kunne bruke reservasjonsretten som EØS-avtalen gir, sier DAGFINN HØYBRÅTEN, leder for Kristelig Folkeparti. Foto: CF Wesenberg/KrF. Hva har vært de viktigste positive virkningene av EØS-avtalen for Norge? EØS-avtalen gir Norge tilgang til det indre marked. Det indre marked har bygd ned handelsbarrierer i Europa og har gitt folk flere, bedre og rimeligere varer og tjenester når det gjelder alt fra flyreiser til mobilregninger. De reduserte prisene er særlig viktig for folk med lave inntekter. Det indre marked innebærer en felles konkurransepolitikk, som overfører makt fra store multinasjonale selskaper til vanlige forbrukere og mindre bedrifter ved at de store selskapene ikke får utnytte sin dominerende posisjon til å sette priser og volum som de måtte ønske. Det indre marked har også forbedret arbeidstakerrettigheter og miljøstandarder i en rekke EU-land, særlig i Sør- og Øst-Europa. Det indre marked er EUs viktigste bidrag til økonomisk og sosial utjevning i Europa. Hvilke negative konsekvenser har EØS-avtalen særlig hatt? De fleste EØS-saker innebærer en åpning av handelen i EU/EØSområdet på en måte som stort sett er til felles beste for landene som er 10 Årbok 2009

11 Dagfinn Høybråten med. I noen saker har tilpasning til felles regler eller standarder medført at en ikke har fått optimale løsninger sett fra KrFs synspunkt. Det er likevel et spørsmål om stortingsflertallet uansett ville vektlagt hensyn til harmonisering med EU så sterkt at utfallet ville blitt omlag det samme. I noen saker bør man kunne bruke reservasjonsretten som EØS-saken gir. KrF markerte for eksempel sin uenighet i deler av patentdirektivet ved å dissentere i regjering og stemme mot i Stortinget. Har regjeringen eller Stortinget de siste 15 årene gjort vedtak som du mener ville vært vanskelig eller umulig som EU-medlem? Ja, det skjer regelmessig. La meg kort nevne noen eksempler: EU-medlemskap ville gjort det umulig å opprettholde dagens norske støtteordninger til landbruket. Norsk landbruk ville blitt kraftig nedbygd. Norsk fiskeripolitikk, som i dag er en av verdens mest bærekraftige, ville ha blitt underlagt EUs felles kvoter og reguleringer, som er en av verdens minst bærekraftige. EU-fiskere som ser etter nye farvann på grunn av overfiske i EU ville fått tilgang til norske farvann. Det ville ha vært skadelig for miljøet i havet og for grunnlaget for arbeidsplassene langs kysten. Norge ville måtte heve tollsatsene overfor resten av verden på industrivarer som klær og tekstiler, og ville ikke kunne gi tollfrihet eller tollettelser for import fra fattige land. Norge ville ikke kunne formulere egne synspunkter under møter i FNs Sikkerhetsråd i perioden vi var medlem der. Norges rolle som fredsnasjon ville blitt svekket. Bør reservasjonsretten i EØS tas i bruk og i så fall mot hvilke saker? I noen saker bør man kunne bruke reservasjonsretten som EØS-avtalen gir. KrF markerte for eksempel sin uenighet i deler av patentdirektivet ved å dissentere i regjering og stemme mot i Stortinget. Ser du noe behov for en samlet gjennomgang av EØS-avtalens virkninger og en bred offentlig utredning av alternativene? Det er flere ganger utarbeidet stortingsmeldinger om EØS-samarbeidet og de muligheter, utfordringer og erfaringer Norge har fra dette samarbeidet. Det finner jeg nyttig og formålstjenlig også i framtiden. Det har også blitt gjennomført mer uavhengige utredninger, blant annet ved NUPI, hvor en prøvde å skissere og vurdere konsekvensene av EØSavtalen og alternativer til denne, det vil si EU-medlemskap og en tredje, hypotetisk løsning mer på linje med den sveitsiske tilknytningsform. Slike utredninger har en viss verdi ved å bidra til å holde debatten levende, men hva man kan oppnå og tape ved å forsøke på eventuelle nye løsninger vil neppe kunne avklares fullt ut i slike utredninger, siden bare faktiske forhandlinger kan gi svar på det. Nei til EU 11

12 Del I Ny debatt om EØS? Ja til EØS-utredning EØS-avtalen har gitt forutsigbarhet for norsk næringsliv, mener MORTEN HØGLUND, utenrikspolitisk talsmann for Fremskrittspartiet. Foto: FrP. 12 Årbok 2009

13 Morten Høglund Hva har vært de viktigste positive virkningene av EØS-avtalen for Norge? Avtalen har gitt forutsigbarhet for norsk næringsliv samt i hovedsak gitt Norge markedsadgang (med unntak av fisk, jordbruk). Hvilke negative konsekvenser har EØS-avtalen særlig hatt? Norge oppnår ikke innflytelse i EUs sentrale prosesser, men dette var kjent ved inngåelse av avtalen. Har regjeringen eller Stortinget de siste 15 årene gjort vedtak som du mener ville vært vanskelig eller umulig som EU-medlem? Nei. Bør reservasjonsretten i EØS tas i bruk og i så fall mot hvilke saker? Må vurderes fra sak til sak. Ser du noe behov for en samlet gjennomgang av EØS-avtalens virkninger og en bred offentlig utredning av alternativene? Ja. Nei til EU 13

14 Del I Ny debatt om EØS? Valget er EØS-avtale eller EU-medlemskap EØS-avtalen har vært avgjørende for den velstandsveksten vi har hatt siden avtalen ble inngått, mener ANNE MARGRETHE LARSEN, Venstres medlem i Stortingets utenrikskomité. Foto: Venstre. 14 Årbok 2009

15 Anne Margrethe Larsen Hva har vært de viktigste positive virkningene av EØS-avtalen for Norge? At norsk næringsliv og norske forbrukere har kunnet nyte fordelene av det indre markedet. Det har vært avgjørende viktig for den velstandsvekst vi har hatt siden avtalen ble inngått. Hvilke negative konsekvenser har EØS-avtalen særlig hatt? Ingen av stor betydning. Vi må tilpasse oss vedtak som vi ikke er med på å utforme, men det er et resultat av demokratisk bestemt nei til medlemskap. Venstre har gått sterkt inn for å komme tidligere inn i prosessene, for økt åpenhet og tilgjengelighet i behandlingen av EØSsakene, og har fått gjennomslag for det. Noen få direktiver har vært problematiske, særlig datalagringsdirektivet nå. Har regjeringen eller Stortinget de siste 15 årene gjort vedtak som du mener ville vært vanskelig eller umulig som EU-medlem? Generelt sett kan man si at alle vedtak innenfor områdene som ikke er en del av EØS-avtalen, bl.a. landbruks- og fiskeripolitikken, ville kunne være vanskelige som EU-medlem. Men det blir hypotetisk å peke på enkeltvedtak som ville vært umulig. Bør reservasjonsretten i EØS tas i bruk og i så fall mot hvilke saker? Bruk av reservasjonsretten bør sitte langt inne, fordi vi kan risikere mottiltak og i verste fall sette hele avtalen i fare. Venstre har sagt vi bør bruke den mot datalagringsdirektivet, dersom dette ikke trekkes tilbake. Venstre har tidligere (2003) som kjent tatt dissens i regjering på patentdirektivet. Det er mye mer alvorlig å bruke den mot tjenestedirektivet, som handler om en mer grunnleggende del av samarbeidet. Ser du noe behov for en samlet gjennomgang av EØS-avtalens virkninger etter 15 år og en bred offentlig utredning av alternativer? Jeg har ikke noe imot et samlet vurdering av avtalens betydning. Etter Venstres skjønn står Norges valg mellom fortsatt EØS-avtale eller medlemskap. Jeg ser ikke poenget med å utrede alternativer som skal føre til økt isolasjon for Norge. Det må de stå for som eventuelt ønsker en slik politikk. Nei til EU 15

16 Del I Ny debatt om EØS? EØS bør erstattes med en handelsavtale Det er gode grunner for å iverksette en bred evaluering av EØS-avtalen og vurdere alternative samarbeidsformer med EU, sier LIV SIGNE NAVARSETE, leder av Senterpartiet. Foto: Senterpartiet. Hva har vært de viktigste positive virkningene av EØS-avtalen for Norge? Norge fikk reduserte tollsatser for eksport av noen fiskeprodukter, som isolert sett kan ha hatt en positiv effekt. Utover dette var vi godt dekket av den tidligere frihandelsavtalen vi hadde med EU en avtale som vil trå i kraft igjen dersom EØS-avtalen skulle bli sagt opp. Frihandelsavtalen sikret tollfri adgang til EU-markedet for alle industrivarer. Hvilke negative konsekvenser har EØS-avtalen særlig hatt? Senterpartiet ønsker et velfungerende og desentralisert folkestyre i Norge. Vi vil at beslutninger skal fattes på lavest mulig nivå. EØSavtalen bryter med viktige forutsetninger for en folkestyrt utvikling i Norge, ved å sentralisere makt til overnasjonale organer. EØS-avtalen har vist seg å være langt mer omfattende og å gripe inn i langt flere 16 Årbok

17 Liv Signe Navarsete nasjonale politikkområder enn både tilhengere og motstandere trodde i Samtidig har vi et handlingsrom innenfor EØS-avtalen, som flere regjeringer etter 1994 ikke har utnyttet fullt ut. Den sittende rød-grønne regjeringens aktive europapolitikk har vist at det er mulig å oppnå løsninger som er bedre for Norge ved å jobbe systematisk og offensivt for norske interesser opp mot EU-systemet. Ved å utfordre EU-systemet i Brussel har den rød-grønne regjeringen sørget for at fellesskapets eierskap til vannkrafta gjennom hjemfallsretten opprettholdes. Regjeringen sikret også den differensierte arbeidsgiveravgifta gjennom et aktivt arbeid opp mot EU. Har regjeringen eller Stortinget de siste 15 årene gjort vedtak som du mener ville vært vanskelig eller umulig som EU-medlem? Norge har på en rekke områder hatt mulighet til å føre en annen politikk enn EU de siste 15 årene. Hadde vi vært medlem av EU kunne vi ikke ført en selvstendig pengepolitikk, landbruks- og fiskeripolitikk og talt med en selvstendig stemme i en rekke internasjonale fora. Norge har blant annet i løpet av disse årene endret valutaforskriften (som fastlegger hvilke mål sentralbanken skal styres etter). Norge har fremmet forslag i internasjonale fora, eksempelvis i Johannesburg i 2002, som vi ville vært forhindret fra å gjøre som EU-medlem. Vi har også latt være å tilslutte oss EUs terrorliste. Bør reservasjonsretten i EØS tas i bruk og i så fall mot hvilke saker? Da Norge innførte EØS-avtalen la daværende statsminister Gro Harlem Brundtland stor vekt på at reservasjonsretten var framforhandlet for å kunne brukes. Senterpartiet mener at reservasjonsretten, eller vetoretten, skal brukes når et politisk flertall i Norge mener det er nødvendig for å ivareta viktige nasjonale eller internasjonale interesser. Det er vanskelig å spå om framtida og når reservasjonsretten bør brukes, men Senterpartiet har varslet at det er sannsynlig at vi vil bruke den mot tjenestedirektivet. Da veterinæravtalen ble innført i sin tid, tok flere av Senterpartiets statsråder i Sentrumsregjeringen dissens. Det var et uttrykk for at partiet mente at Norge burde ha lagt ned veto mot denne avtalen, men vi fikk ikke tilslutning fra et flertall i regjeringen. Ser du noe behov for en samlet gjennomgang av EØS-avtalens virkninger og en bred offentlig utredning av alternativene? Senterpartiet ønsker å erstatte EØS-avtalen med en handelsavtale og supplerende samarbeidsavtaler mellom Norge og EU. Det er gode grunner for å iverksette en bred evaluering av EØS-avtalen og vurdere alternative samarbeidsformer med EU. Nei til EU 17

18 Del I Ny debatt om EØS? Ikke tid til norske Sveits-avtaler Det er et problem at en så viktig sektor som fiskeri ikke er inkludert i EØS-avtalen, sier erna solberg, leder av Høyre. Foto: 18 Årbok 2009

19 Erna Solberg Hva har vært de viktigste positive virkningene av EØS-avtalen for Norge? Høyre mener at EØS-avtalen er svært viktig for norsk næringsliv fordi den sikrer likeverdig adgang til EU-markedet. Den har også vært viktig for nordmenn som ønsker å handle, bo, jobbe eller studere i EU. Hvilke negative konsekvenser har EØS-avtalen særlig hatt? Det største problemet med EØS-avtalen er at Norge blir en passiv regelverksmottager uten innflytelse på utviklingen i Europa. Vi har mye å bidra med på den politiske arenaen i EU, og har interesse av at også norske interesser er representert rundt bordet når EUs regelverk bestemmes. Det er også et problem at en så viktig sektor som fiskeri ikke er inkludert i EØS-avtalen. Det er ille at det er flere som jobber med å foredle norsk fisk i Danmark enn i Norge. Har regjeringen eller Stortinget de siste 15 årene gjort vedtak som du mener ville vært vanskelig eller umulig som EU-medlem? Dette er et hypotetisk spørsmål som er umulig å ta stilling til. Som medlem ville norske interesser ligge til grunn for regelverksutviklingen og skape større handlingsrom enn det vi har i dag med et svært restriktivt ESA. Bør reservasjonsretten i EØS tas i bruk og i så fall mot hvilke saker? Høyre mener at norske politikere må unngå å gjøre noe som sår tvil om EØS-avtalen. Det er derfor vanskelig å se situasjoner hvor det ville være aktuelt å ta i bruk reservasjonsretten. Omfanget av mulige straffereaksjoner fra EU-siden må være et svært viktig hensyn når reservasjonsretten drøftes. Ser du noe behov for en samlet gjennomgang av EØS-avtalens virkninger og en bred offentlig utredning av alternativene? Jeg viser til Finn Martin Vallersnes innlegg i debatten om utenriksministerens europapolitiske redegjørelse i april 2008: «Nei til EU har krevd en utredning om EØS-avtalen tjener oss vel, noe som også Aftenposten tok opp på lederplass i går, den 23. april. Nei til EU ønsker en utredning med den forutsetning at medlemskap ikke er aktuelt. For Høyre er det liten grunn til å bruke tid på å utrede norske Sveits-avtaler og bilaterale handelsavtaler. Derimot kan vi se behov for å få en mer systematisk og objektiv gjennomgang av hvilke konsekvenser EØS-avtalen har for våre muligheter til å fremme våre interesser, og hvordan vi best skal ivareta våre interesser i fremtiden.» Nei til EU 19

20 Del I Ny debatt om EØS? EØS-utlufting bra for demokratiet Omdanning av saker fra politikk til jus er noe av det verste ved EØS-avtalen og ESA, avtalens vokter, sier ÅGOT VALLE, medlem av Stortingets utenrikskomité for SV. Foto: Knut Åserud / SV. Hva har vært de viktigste positive virkningene av EØS-avtalen for Norge? For SV, som et EØS-kritisk parti, er det sjølsagt mye enklere å se de negative enn de positive sidene av denne avtalen. Skulle jeg framholde noe, måtte det bli at deler av norsk næringsliv kan ha kommet lettere til et større marked, og at EU i noen sammenhenger har ført en politikk mot de internasjonale (amerikanske) storselskapenes interesser, som Microsoft for eksempel. Rimeligere mobiltelefoni i utlandet er et eksempel på et gode for «folk flest» gjennom EØS. Det har dessuten vist seg at det til en viss grad er mulig å få gjennomslag for norske synspunkter (gradert arbeidsgiveravgift) og å vinne over ESA i EFTA-domstolen, kfr. spillemonopolsaken (Norsk Tippings spillemonopol i Norge). Men det blir nesten til tross for, og ikke på grunn av, EØS-avtalen. Hvilke negative konsekvenser har EØS-avtalen særlig hatt? EØS-avtalen er dynamisk, dvs. foranderlig og det ensidig på EUs premisser. Det betyr et demokratisk underskudd for Norge, i motsetning til hva en ordinær handelsavtale ville ha betydd. Svært mye av indre marked-lovgivinga i EU baserer seg på en markedsliberalistisk tankegang, og utfordrer dermed den norske og nordiske modellen, slik for eksempel tjenestedirektivet gjør. Fra tidligere kjenner vi matsminkedirektivet, patent på liv-direktivet og mange andre enkeltlovverk, som vi har gått 20 Årbok 2009

21 Ågot Valle i mot i Stortinget. Underveis har vi nå både datalagringsdirektivet og postdirektivet som SV er skeptisk til. Riktig ille er det dessuten at områder vi ble garantert ikke hadde med EU å gjøre, som heimfall og alkoholpolitikken, likevel viste seg å ha det når saken ble tatt for retten. I det hele tatt er omdanning av saker fra politikk til jus noe av det verste ved EØS-avtalen og ESA, avtalens vokter. Dessuten er det ille at vi må gå til Brussel for å få lov til å sette i gang CO 2 -rensing av Mongstad. Etter iherdig arbeid har Regjeringa fått gjennomslag for denne viktige saken. Har regjeringen eller Stortinget de siste 15 årene gjort vedtak som du mener ville vært vanskelig eller umulig som EU-medlem? Ja. Regjeringas beslutning om å godkjenne den palestinske samlingsregjeringa mellom Fatah og Hamas er et godt eksempel. Ellers tror jeg både håndtering av finanskrise, en del utenrikspolitiske initiativ, fredsinitiativ som internasjonalt forbud mot klasebomber og landminer i hvert fall ville hatt en mye lenger vei å gå hvis vi først skulle forhandlet fram en enstemmig EU-posisjon. Det ville ikke vært mulig som EU-medlem å trekke alle WTO-krav i tjenesteforhandlingene mot de fattigste landa. Heller ikke kravene til en rekke utviklingsland om liberalisering av undervisning, vann- og elektrisitetsforsyning. Norges foregangsstemme i arbeidet med et verdensomspennende forbud mot kvikksølv ville kanskje vært umulig EU har jo ikke støttet oss, spesielt pga. de øst-europeiske landene. Alt som har vært gjort for å styrke fiskeriforvaltninga ville vært mye tyngre med et baktungt EU på fiskerispørsmål, og svært mye god distriktspolitikk ville ha blitt hindret noe det også til dels blir i dag pga. EØS. Først og fremst ville Norges sjølstendige stemme i verden ha blitt svakere. Bør reservasjonsretten i EØS tas i bruk og i så fall mot hvilke saker? Jeg har jo allerede nevnt matsminke- og patent på liv-direktivene, der vi gikk for reservasjon. Vi er åpne for å bruke reservasjonsretten mot tjenestedirektivet, og må også vurdere postdirektivet når det kommer. Datalagringsdirektivet er foreløpig inne i en uviss behandling i EU, men direktivet bør stoppes. Det er det også spennende bred enighet om, ser det ut til. Ser du noe behov for en samlet gjennomgang av EØS-avtalens virkninger etter 15 år og en bred offentlig utredning av alternativer? Ja der støtter jeg Nei til EU fullt ut. Det norske demokratiet hadde hatt svært godt av en slik utlufting, og EØS-debatten ville kunnet bli mye mer realistisk med utredning av realistiske alternativer. Nei til EU 21

22 Del II Folkestyret og EØS Griper inn: EØS er mer avgrenset enn EU, men griper kraftig inn i landenes politiske handlefrihet. (Foto: EU.) 22 Årbok 2009

23 Del II Morten Harper Folkestyret og EØS EU er både et indre marked og en politisk og økonomisk union. EØS-avtalen knytter Norge til det indre markedet, mens vi beholder uavhengigheten fra det meste av unionen. I perioden vedtok EU mer enn ti ganger så mange lover som det EFTA-landene tok inn i EØS-avtalen. EØS er likevel et demokratisk problem, selv om avtalen er atskillig mer avgrenset enn et EU-medlemskap. EØS utvides stadig med nytt regelverk, og avtalen er ubalansert fordi alle lovene som innføres kommer ensidig fra EU. Vi ser nærmere på hva EØS-avtalen er og ikke er. Nei til EU 23

24 Del II Folkestyret og EØS Koster mer enn kontingenten EØS er en både dyr og udemokratisk avtale. Den viktigste forskjellen på EØS-avtalen og den tidligere frihandelsavtalen er de kraftige inngrepene som EØS gjør i handlefriheten til folkevalgte organ på alle nivå. Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS), som trådte i kraft 1. januar 1994, gjelder mellom EU og de tre EFTAlandene Norge, Island og Liechtenstein. EFTA-landet Sveits vedtok i folkeavstemning å si nei til EØS (i Norge ble avtalen godkjent av Stortinget), og har i stedet inngått mer avgrensede handels- og samarbeidsavtaler med EU. EØS-avtalens hovedtrekk EU er både et indre marked og en politisk og økonomisk union. EØS knytter Norge til det indre markedet, mens vi beholder uavhengigheten fra det meste av unionen. EØS bygger på de samme markedsprinsippene som EU: Den frie flyten av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. EUs regelverk for det indre markedet omfatter bl.a. konkurransepolitikken og reglene for offentlig støtte. EØS legger EUs regler til grunn på alle områder som omfattes av avtalen. Lovbestemmelser som er innført for å oppfylle EØS-forpliktelsene skal ved motstrid gå foran andre norske regler. EØS omfatter også mindre inngripende samarbeid på andre områder knyttet til utviklingen av det indre marked, herunder forskning, utdanning, miljø, kultur, likestilling og turisme. EØS-avtalen gir Norge representasjon i EUs ekspertkomiteer som forbereder nytt regelverk. Nytt regelverk kan bare tas inn i EØS etter at det er godkjent av EU og EFTA-landene i EØS-komiteen. Alle de tre EFTA-landene må være enig. Det betyr at Norge kan reservere seg mot nye EU-regler (vetoretten). EUs medlemsland har ingen slik reservasjonsrett. Beslutningene i EØS-komiteen får ikke virkning i Norge før regelverket er innført som lov eller forskrift her hjemme. Forordninger, som i EU får direkte virkning i medlemslandene, må innføres ordrett. Direktiver er noe mer romslige i gjennomføringsmåten, her er det målsetningene som er bindende. EU-kommisjonens anbefalinger og uttalelser er ikke bindende, men norske myndigheter kan i enkelte 24 Årbok 2009

25 Morten Harper tilfeller være forpliktet til å følge dem i praktiseringen av regelverket. Det indre markedet bygger ikke bare på like regler, men også mest mulig lik håndheving i hele EØS-området. Overvåkingsorganet ESA passer på hvordan regelverket gjennomføres og praktiseres i EFTA-landene. ESA kan, enten på eget initiativ eller etter klager, pålegge landene å endre sitt regelverk og/eller praksis. Hvis et land ikke retter seg etter ESAs krav, kan saken reises for EFTA-domstolen for bindende avgjørelse. Norge har for eksempel blitt dømt til å endre reglene om hjemfallsretten, mens ESA tapte saken om å oppheve det norske spillmonopolet. Nasjonale myndigheter kan dessuten anke ESAs vedtak inn for denne domstolen. Det kan også enkeltpersoner og bedrifter som berøres av vedtaket. Veterinæravtalen: EØSavtalen ble fra 1. januar 1999 utvidet til å gjelde også den veterinære kontrollen. Dermed ble grensekontrollen for mat og levende dyr fra EU-/EØS-land avviklet. (Foto: EU.) Hva EØS omfatter EØS-avtalen knytter altså Norge til EUs indre marked, og er den mest omfattende avtalen som Norge noen gang har inngått. Avtaleteksten med sine 127 artikler fastslår hovedprinsippene på samme måte som EU-traktatene. Det utdypende regelverket fins i 22 vedlegg, totalt flere tusen rettsakter. I tillegg er det 49 protokoller knyttet til avtalen. Oppsummert omfatter EØS-avtalen per i dag: Frihandel med varer (egne unntak for jordbruks- og fiskeriprodukter) og fri bevegelighet for kapital, tjenester og personer. Felles konkurranseregler (konkurranseregulerende samarbeid, statsstøtte og offentlige monopoler) og harmonisering av selskapsretten. Nei til EU 25

26 Del II Folkestyret og EØS Nært samarbeid om transportpolitikken. Felles veterinært regelverk (men fortsatt toll på handel med landbruksvarer). Samarbeid om miljøvern, utdanning, forskning, forbrukerspørsmål og sosiale spørsmål. Konsultasjonsordninger der EØS-landene blir rådspurt om fremtidig EU-regelverk som kan gjelde for EØS. En felles beslutningsprosess der nye EØS-regler vedtas ved enstemmighet mellom EFTA-landene og EU. Egne institusjoner (overvåkingsorgan og domstol) for EØSregelverket. En låne- og tilskuddsordning for støtte til økonomisk utjevning i EU. Norge betaler omlag 3,7 milliarder kroner i året for EØS-medlemskapet. EU ønsker å øke beløpet ytterligere. Hva EØS ikke er EØS-avtalen er vesentlig mer avgrenset enn et EU-medlemskap. EØSavtalen omfatter bl.a. ikke: EUs tollunion og handelspolitikk overfor tredjeland. I de viktige WTO-forhandlingene er det for eksempel EU-kommisjonen som snakker på vegne av medlemslandene. Den felles landbrukspolitikken. Det betyr at vi kan legge opp en landbrukspolitikk i mer økologisk retning, hvis det er politisk flertall for det. EUs fiskeriforvaltning. Vi kan opprettholde en bedre balanse mellom kyst- og havfiske, og dermed sikre høyere sysselsetting i fiskerinæringen. Pengeunionen (ØMU), med felles valuta (euro) og sentralbank. Samordning av skatte- og avgiftspolitikken. Vi har større frihet til å føre en skatte- og avgiftspolitikk som kan sikre velferdsordningene våre. Den utenriks- og sikkerhetspolitiske samordningen. EU skal snakke med én stemme i internasjonale fora. Ti ganger så mange EU-lover Det er bare en liten del av alle de lovene EU vedtar hvert år som gjelder for EØS. En gjennomgang av EFTA-sekretariatets årsrapporter og EUs lovdatabase EUR Lex 1 viser at EU i perioden vedtok mer enn ti ganger så mange lover som det EFTA-landene tok inn i EØSavtalen. I denne tiårsperioden ble totalt 4004 rettsakter tatt inn i EØSavtalen. EU vedtok i samme periode rettsakter. Forskjellen blir enda større om vi bare ser på de siste fem årene. Fra ble 1677 rettsakter innlemmet i EØS, mens EU vedtok EØS utgjorde i 26 Årbok 2009

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

EØS-guiden 1. EØS-guiden. EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer

EØS-guiden 1. EØS-guiden. EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer EØS-guiden 1 EØS-guiden EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer 2 EØS-guiden EØS = Europeisk økonomisk samarbeidsområde EØS-avtalen knytter Norge til EUs indre marked. Hovedformålet er å fjerne

Detaljer

EØS-guiden 1. EØS-guiden. EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer

EØS-guiden 1. EØS-guiden. EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer EØS-guiden 1 EØS-guiden EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer 2 EØS-guiden EØS = Europeisk økonomisk samarbeidsområde EØS-avtalen knytter Norge til EUs indre marked. Hovedformålet er å fjerne

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

En fornyet handelsavtale. Det er alternativet til dagens EØS-avtale

En fornyet handelsavtale. Det er alternativet til dagens EØS-avtale En fornyet handelsavtale Det er alternativet til dagens EØS-avtale Februar 2015 www.neitileu.no EØS-avtalen har gått ut på dato EØS-avtalen ble inngått i 1992 og trådte i kraft 1. januar 1994. EU overstyrer

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat OM UTVALGET Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig 12 medlemmer Sekretariat STORT MANDAT (UTDRAG) utvalget skal foreta en bred og grundig vurdering

Detaljer

Innlegg på Nordisk Folkeriksdag - 2007 i Helsingfors

Innlegg på Nordisk Folkeriksdag - 2007 i Helsingfors Innlegg på Nordisk Folkeriksdag - 2007 i Helsingfors av Torbjørn Dahl Fritt Norden -Norge Alternativ til EU-medlemskap Fritt Norden er for internasjonalt samarbeid. Men et samarbeid krever en form og et

Detaljer

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei?

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Vi krever at folkestyret respekteres! Det norske folk har sagt nei til EU-medlemskap i folkeavstemming to ganger, og i over ti år har det vært

Detaljer

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske

Detaljer

EØS. Problemene med dagens avtale kort fortalt

EØS. Problemene med dagens avtale kort fortalt EØS Problemene med dagens avtale kort fortalt November 2014 www.neitileu.no EØS-avtalen griper inn på mange områder Virke.no 21.03.2013 Stjørdalens Blad 24.08.13 Aftenposten 10.04.2012 Juristkontakt nr

Detaljer

SCHENGEN I SPENN flyktningkrisen, grensekontroll og alternativer

SCHENGEN I SPENN flyktningkrisen, grensekontroll og alternativer SCHENGEN I SPENN flyktningkrisen, grensekontroll og alternativer DN 05.02.2016 Schengen eller EØS? EØS-avtalen (trådte i kraft 1994): Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Fri etablering

Detaljer

Om bruk av EØS-avtalen protokoll 31

Om bruk av EØS-avtalen protokoll 31 Om bruk av EØS-avtalen protokoll 31 Professor dr. juris Finn Arnesen 1. Mandat og opplegg Ved brev 31. august 2016 er jeg bedt om å utrede rettslige spørsmål en innlemming av EUs reduksjonsforpliktelser

Detaljer

Det Juridiske Fakultet i Oslo. Birgitte Jourdan-Andersen, 26 oktober 2016

Det Juridiske Fakultet i Oslo. Birgitte Jourdan-Andersen, 26 oktober 2016 1 2 3 4 5 Det Juridiske Fakultet i Oslo Birgitte Jourdan-Andersen, 26 oktober 2016 Sagt om ESA I ESA, som er kontrollorganet som overvakar EØS-avtalen, sit det norske diplomatar som systematisk motarbeider

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU?

Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU? Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU? Presentasjon på tredje samling: Fylkeskommunalt og kommunalt handlingsrom, tjenesteutvikling og forvaltning innenfor rammen av EØS Trondheim, 22-24.

Detaljer

Holdninger til Europa og EU

Holdninger til Europa og EU Holdninger til Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 14. oktober 2015 Oppdragsgiver: Europabevegelsen Prosjektinformasjon Formål: Måle holdninger til Europa og EU Dato for gjennomføring: 12. 14. oktober

Detaljer

Staten, fylkeskommunene og kommunene

Staten, fylkeskommunene og kommunene Staten, fylkeskommunene og kommunene I Norge er det 19 fylker og 429 kommuner. Fylker og kommuner er både geografiske områder og politisk styrte enheter. Både fylkeskommunene og kommunene har selvbestemmelsesrett

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Har du spørsmål om EØS og norsk politikk?

Har du spørsmål om EØS og norsk politikk? TEMA: EØS Har du spørsmål om EØS og norsk politikk? ET SKOLERINGSHEFTE FRA NEI TIL EU om EØS-avtalen og hvordan den påvirker norsk politikk, mars 2006 Redaktør Harriet Rudd INNHOLD Forord. Heming Olaussen

Detaljer

Stortingsvalget Nei til EUs kandidatundersøkelse om aktuelle EU-spørsmål

Stortingsvalget Nei til EUs kandidatundersøkelse om aktuelle EU-spørsmål Stortingsvalget 2009 Nei til EUs kandidatundersøkelse om aktuelle EU-spørsmål 10. august 2009 Politiske hovedkonklusjoner Dersom kandidatene stemmer i overensstemmelse med det de her har lovet velgerne,

Detaljer

Nei til EUs innspill til partienes programarbeid

Nei til EUs innspill til partienes programarbeid Nei til EUs innspill til partienes programarbeid Nei til EU arbeidsnotat nr. 3/2012 Innhold Arbeiderpartiet 2 Fremskrittspartiet 5 Høyre 7 Kristelig Folkeparti 9 Rødt 12 Senterpartiet 15 Sosialistisk Venstreparti

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 200/2016. av 30. september om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (Finansielle tjenester)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 200/2016. av 30. september om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (Finansielle tjenester) EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 200/2016 av 30. september 2016 om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (Finansielle tjenester) EØS-KOMITEEN HAR under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde,

Detaljer

TISA-avtalen. Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet?

TISA-avtalen. Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet? TISA-avtalen Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet? TISA (Trade in Services Agreement) TISA (Trade in Services Agreement) er en flerstatlig handelsavtale om tjenester, som forhandles mellom 50 WTO-medlemmer.

Detaljer

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren KS kompetanseprogram Norsk kommunesektor og EU/EØS i praksis - 27. november 2013 EU-delegasjonen og ambassaden

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

LOs krav til EØS - avtalen

LOs krav til EØS - avtalen LOs krav til EØS - avtalen Innledning Stein Stugu Nei til EU 13/4-2013 LOs krav til EØS Vedtatt på representantskapsmøte 28/8 1990 Vedtatt før forhandlingene om EØS startet Nei til EF, faglig utvalg, vurderte

Detaljer

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt.

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt. F O S I N N S P I L L T I L D E T R E G J E R I N G S O P P N E V N T E U T V A L G E T S O M S K A L F O R E T A G J E N N O M G A N G A V E Ø S - A V T A L E N O G Ø V R I G E A V T A L E R M E D E U

Detaljer

METODERAPPORT. Utenriksminister Jonas Gahr Støre på møte i Brussel med Norges EU-ambassadør Oda Sletnes høsten Foto: PER KRISTIAN AALE

METODERAPPORT. Utenriksminister Jonas Gahr Støre på møte i Brussel med Norges EU-ambassadør Oda Sletnes høsten Foto: PER KRISTIAN AALE METODERAPPORT Utenriksminister Jonas Gahr Støre på møte i Brussel med Norges EU-ambassadør Oda Sletnes høsten 2010. Foto: PER KRISTIAN AALE Unnasluntrerne PER KRISTIAN AALE, AFTENPOSTEN 1 1. Journalist

Detaljer

Hva skjer når EU truer velferdsstaten?

Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Tjenestedirektivet og EFdomstolen Situasjonen nå Torunn K. Husvik Nestleder Nei til EU Hvorfor er dette viktig? Det handler om å forsvare rettigheter vi har jobbet

Detaljer

Henstilling til Stortinget om grunnlovsfesting av det lokale selvstyret

Henstilling til Stortinget om grunnlovsfesting av det lokale selvstyret Saknr. 14/2284-2 Saksbehandler: Øyvind Hartvedt Henstilling til Stortinget om grunnlovsfesting av det lokale selvstyret Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesordføreren

Detaljer

Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv

Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv Foto: EU Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv Av Mai 2008 Morten Harper, utredningsleder Hva er tjenestedirektivet? Omstridt: Tjenestedirektivet ble vedtatt av EU i desember 2006. Det har vært det mest

Detaljer

Nei til EUs merknader til Meld. St. 5 (2012-2013) EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU

Nei til EUs merknader til Meld. St. 5 (2012-2013) EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU Nei til EUs merknader til Meld. St. 5 (2012-2013) EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU Nei til EU arbeidsnotat nr. 6/2012 Innhold Oppsummering 1 Hvorfor ingen alternativer? 2 Handlingsrommet er

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

EU-grunnloven. Lisboa-traktaten og hva den betyr for EU og Norge. April Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU

EU-grunnloven. Lisboa-traktaten og hva den betyr for EU og Norge. April Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU EU-grunnloven Lisboa-traktaten og hva den betyr for EU og Norge April 2008 Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU http://www.neitileu.no «EU-fegisar» «I den digitale verden bruker programoppdateringer

Detaljer

TTIP, TISA. Hvor står vi nå?

TTIP, TISA. Hvor står vi nå? TTIP, TISA Hvor står vi nå? Trenger vi handel? Norge har levd og lever av handel Vår økonomiske velferd hviler på handel Vi er ikke og vil aldri kunne bli selvforsynte Gir økt velferd at vi kan bytte

Detaljer

Politisk plattform for Ungdom mot EU 2015 2017. Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015.

Politisk plattform for Ungdom mot EU 2015 2017. Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015. Politisk plattform for Ungdom mot EU 2015 2017 Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015. Innledning Ungdom mot EU er en landsdekkende, tverrpolitisk og antirasistisk ungdomsorganisasjon. Vi

Detaljer

Konsekvensene av veto i EØS

Konsekvensene av veto i EØS Kortfattet informasjon om viktige EU-saker FOKUS PÅ EØS www.neitileu.no Konsekvensene av veto i EØS EØS-avtalen setter rammer for reaksjoner fra EU på det varslede norske vetoet mot postdirektivet. Det

Detaljer

Introduksjon til EØS-retten. Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett

Introduksjon til EØS-retten. Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett Introduksjon til EØS-retten Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett http://www.jus.uio.no/nifs/personer/vit/farnesen/index.html Oversikt Hvorfor EØS? Grunnlaget for EØS-retten Forbindelsen

Detaljer

6.10.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011. av 1. juli 2011

6.10.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011. av 1. juli 2011 6.10.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 54/57 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011 2011/EØS/54/20 EØS-KOMITEEN HAR av 1. juli 2011 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle

Detaljer

Europapolitisk Forum møte i Kirkenes 22. september Sak om «Team Norway» - forslag til talepunkter. Gunn Marit Helgesen Østlandssamarbeidet/KS

Europapolitisk Forum møte i Kirkenes 22. september Sak om «Team Norway» - forslag til talepunkter. Gunn Marit Helgesen Østlandssamarbeidet/KS Europapolitisk Forum møte i Kirkenes 22. september 2016 Sak om «Team Norway» - forslag til talepunkter Gunn Marit Helgesen Østlandssamarbeidet/KS Det utsendte bakgrunnsnotatet er omfattende. Det kan tjene

Detaljer

Høst Håndbok Søk etter EU/EØS rettskilder

Høst Håndbok Søk etter EU/EØS rettskilder Høst 2012 Håndbok Søk etter EU/EØS rettskilder Innhold Lovdata NLX... 2 Finn EØS avtalen med protokoller og vedlegg:... 2 Finn direktiver og forordninger:... 2 Finn saker fra EFTA domstolen:... 2 Europaportalen...

Detaljer

SVEITS SOM MODELL FOR NORGE RELASJONENE TIL EU?

SVEITS SOM MODELL FOR NORGE RELASJONENE TIL EU? 1 SVEITS SOM MODELL FOR NORGE RELASJONENE TIL EU? Power Point presentasjon holdt av Rene Schwok, professor og innehaver av Jean Monnet legat, Universitetet i Geneve. (1. bilde) Oversatt av Lill Fanny Sæther.

Detaljer

EUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen

EUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen EUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen Ulf Sverdrup Direktør NUPI og Professor BI Grafer er hentet fra NOU 2012:2 «Utenfor og innenfor Norges avtaler med EU» Disposisjon

Detaljer

VEDLEGG TIL HØRINGEN BEREC

VEDLEGG TIL HØRINGEN BEREC VEDLEGG TIL HØRINGEN BEREC Gjennomføring av EUs ekomrevisjon fra 2009 (2009-pakken) i norsk rett ble opprinnelig hørt i brev fra Samferdselsdepartementet til høringsinstansene 23. juni 2010. Forslagene

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

NORGES KOMMUNISTISKE PARTI

NORGES KOMMUNISTISKE PARTI Oslo og Akershus NKP Helgesensgate 21 0553 Oslo Utenriksdepartementet NOU2012-2@mfa.no HØRINGSUTTALELSE, NOU 2:2012 EUROPAUTREDNINGEN Etter to års arbeid ble Europautredningen lagt fram som en NOU i januar

Detaljer

Ny regjering - ny kamp mot EUs tredje postdirektiv Oslo, mars 2014

Ny regjering - ny kamp mot EUs tredje postdirektiv Oslo, mars 2014 Ny regjering - ny kamp mot EUs tredje postdirektiv Oslo, mars 2014 Postens rammebetingelser for strategisk utvikling Estimater for adressert post tilsier at totalvolumet nesten vil bli halvert fra 2009

Detaljer

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Skrevet av: Senterpartiets Hovedorganisasjon post@sp.no www.sp.no Senterpartiet har blitt oppfordret til å utarbeide et fakta-ark for å orientere

Detaljer

EØS-rett, høst Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett

EØS-rett, høst Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett EØS-rett, høst 2009 Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett EØS-rett som emne EØS-rett: folkerett og norsk rett Forbindelseslinjer til statsretten forvaltningsretten miljøretten velferdsretten

Detaljer

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen. St.meld. nr. 23 ( )

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen. St.meld. nr. 23 ( ) Innst. S. nr. 115 (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen St.meld. nr. 23 (2005-2006) Innstilling fra utenrikskomiteen om gjennomføring av europapolitikken Til Stortinget SAMMENDRAG

Detaljer

Handlingsrommet i EØS slik Alternativrapporten beskriver det.

Handlingsrommet i EØS slik Alternativrapporten beskriver det. Alternativrapporten Særtrykk av kap. IV, 10 om Handlingsrommet i EØS-avtalen. Med forord av Nei til EUs leder Heming Olaussen. Utgitt av Nei til EU august 2012. Oslo, 30.8.12. Foran den kommende stortingsmeldinga

Detaljer

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform 14.09.82. Odd Gunnar Skagestad: EF. Assosiering som mulig tilknytningsform (Utarbeidet i form av notat fra Utenriksdepartementets 1. økonomiske kontor til Statssekretæren, 14. september 1982.) Historikk

Detaljer

Bonden og Norges selvstendighet 1814-2014

Bonden og Norges selvstendighet 1814-2014 Bonden og Norges selvstendighet 1814-2014 Landbrukets utredningskontor første år - EU-kampen 1989-94 Agri Analyse Seminar 3. desember 2014 P-hotels Grensen, Oslo Oddvar M Nordnes LUs første år EU-kampen

Detaljer

Norges forhold til EU på matog landbruksfeltet

Norges forhold til EU på matog landbruksfeltet Norges forhold til EU på matog landbruksfeltet Presentasjon av delutredning fra Europautredningen på LUs EU-seminar, Oslo, 27. mai 2011 Frode Veggeland NILF Norges forhold til EU på mat- og landbruksfeltet:

Detaljer

KS2 Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon?

KS2 Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon? Noralv Veggeland KS2 Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon? EUs historiske utvikling knyttes gjerne til hendelser. Men hva representerer drivkreftene og hvordan formes institusjonene? 1. EU

Detaljer

Instruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen)

Instruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen) Instruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen) Fastsatt ved kongelig resolusjon 19. februar 2016 med hjemmel i instruksjonsmyndigheten. Fremmet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Detaljer

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 Handel med høy pris Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 «Don t bring US food standards here» Foto: Jamie Oliver «[TTIP] har

Detaljer

EU ABC en innføring i EU systemet på 123

EU ABC en innføring i EU systemet på 123 EU ABC en innføring i EU systemet på 123 EU-rådgiver/ NCP samling Forskingsrådet 10 november 2016 Véronique Janand Kolbjørnsen, Veronique.kolbjornsen@eeas.europa.eu Rådgiver. Agenda 1. Litt om oss 2. Hva

Detaljer

TiSA på ti minutter Hvordan vil TiSA-avtalen påvirke norske helse- og omsorgstjenester?

TiSA på ti minutter Hvordan vil TiSA-avtalen påvirke norske helse- og omsorgstjenester? TiSA på ti minutter Hvordan vil TiSA-avtalen påvirke norske helse- og omsorgstjenester? Illustrasjonsfoto: Helse Midt-Norge Hva er målet med TiSA? TiSA (Trade in Services Agreement) er en avtale om handel

Detaljer

EØS-avtalen og EØS-organene

EØS-avtalen og EØS-organene EØS-avtalen og EØS-organene Brussel, 19. oktober 2010 Tore Grønningsæter Informasjon- og kommunikasjonsrådgiver EFTA-sekretariatet EØS-avtalen - utvider EUs indre marked Fire friheter Fri bevegelse av

Detaljer

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal Flernivåstaten og det norske statsapparatet Morten Egeberg og Jarle Trondal Plan: Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens realitet: Empiriske observasjoner

Detaljer

Den europeiske union (EU)

Den europeiske union (EU) Kapittel 21 Den europeiske union (EU) I 2007 ble Romania og Bulgaria ønsket velkommen som nye medlemmer i Den europeiske union (EU). Det var et historisk veiskille. For første gang var 27 vesteuropeiske

Detaljer

Kildesøk internasjonale rettskilder Del 2: EU/EØS-kilder Høst 2015

Kildesøk internasjonale rettskilder Del 2: EU/EØS-kilder Høst 2015 Kildesøk internasjonale rettskilder Del 2: EU/EØS-kilder Høst 2015 Kursholdere: Rebecca Bergstrøm, Inger Hamre, Hilde Westbye Kurset består av to deler hvor det er krav om 100 % oppmøte og at oppgaver

Detaljer

vett Ti år med EU og EØS Virkninger for fagbevegelsen EU/EØS OG ARBEIDSLIV TEMA: Nei til EUs skriftserie Spesialnummer november 2004

vett Ti år med EU og EØS Virkninger for fagbevegelsen EU/EØS OG ARBEIDSLIV TEMA: Nei til EUs skriftserie Spesialnummer november 2004 vett Nei til EUs skriftserie Spesialnummer november 2004 TEMA: EU/EØS OG ARBEIDSLIV Ti år med EU og EØS Virkninger for fagbevegelsen Ti år med EU og EØS. Virkninger for fagbevegelsen Redaktør: Boye Ullmann

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 130/2004. av 24. september 2004

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 130/2004. av 24. september 2004 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 130/2004 av 24. september 2004 om endring av EØS-avtalens vedlegg XIV (Konkurranse), protokoll 21 (om gjennomføring av konkurransebestemmelser for foretak) og protokoll 23

Detaljer

Holdninger til ulike tema om Europa og EU

Holdninger til ulike tema om Europa og EU Holdninger til ulike tema om Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 15. Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 12. 15. Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1001 Måle holdning til ulike

Detaljer

Tilleggsmelding til St.mld. nr. 23 (2005-2006) Om gjennomføring av europapolitikken. EØS pluss/minus

Tilleggsmelding til St.mld. nr. 23 (2005-2006) Om gjennomføring av europapolitikken. EØS pluss/minus Tilleggsmelding til St.mld. nr. 23 (2005-2006) Om gjennomføring av europapolitikken 1 Innhold 1. Innledning...side 2 2. Sammendrag...side 3 3. Aktiv europapolitikk - «EØS pluss»...side 5 4. Hovedtrekkene

Detaljer

Innspill angående rapport om EØS og miljøvern

Innspill angående rapport om EØS og miljøvern Nei til EU www.neitileu.no Oslo 22.08.2011 Europautredningen v/ sekretariatsleder Ulf Sverdrup epost: ulf.sverdrup@gmail.com Innspill angående rapport om EØS og miljøvern Vi viser til Europautredningens

Detaljer

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre?

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Faglig innlegg på Teknas valgmøte, Mo i Rana 27 august 2009 Advokat Christian Hambro Næringslivet har hovedansvaret for å håndtere gode og dårlige

Detaljer

Norsk juridisk handlingsrom i Brussel

Norsk juridisk handlingsrom i Brussel Norsk juridisk handlingsrom i Brussel Bellonas seminar «Europapolitiske implikasjoner for norsk energi- og klimapolitikk», 9. oktober 2014 Finn Arnesen, professor dr. juris, Senter for europarett Handlingsrommets

Detaljer

EU Den europeiske union

EU Den europeiske union EU Den europeiske union Da 2. verdenskrig sluttet i 1945 lå store deler av Europa i ruiner. Mesteparten av industrien var ødelagt av bomber, og det var mangel på mat, klær og medisiner. Verst gikk det

Detaljer

Behandling av MIFID i Stortinget

Behandling av MIFID i Stortinget Seminar NFMF Onsdag 20. juni 2007 Behandling av MIFID i Stortinget Gjermund Hagesæter Stortingsrepresentant FrP Saksordfører Verdipapirhandleloven & Børsloven Verdipapirhandlelov & Børslov De to nye lovene

Detaljer

Del 1 Kampen mot EU i Norge fra 1962 til i dag, 2006

Del 1 Kampen mot EU i Norge fra 1962 til i dag, 2006 Del 1 Kampen mot EU i Norge fra 1962 til i dag, 2006 1. fase: Debatten om medlemskap i EEC EU så dagens lys 1. januar 1958 under navnet EEC, Det europeiske økonomiske fellesskapet. Allerede våren 1961

Detaljer

Troms distrikt av NKP Postboks Tromsø. Utenriksdepartementet

Troms distrikt av NKP Postboks Tromsø. Utenriksdepartementet Troms distrikt av NKP Postboks 21 9251 Tromsø Utenriksdepartementet NOU2012-2@mfa.no HØRINGSUTTALELSE, NOU 2:2012 EUROPAUTREDNINGEN Etter to års arbeid ble Europautredningen lagt fram som en NOU i januar

Detaljer

Kildesøk internasjonale rettskilder Del 2: EU/EØS-kilder Vår 2016

Kildesøk internasjonale rettskilder Del 2: EU/EØS-kilder Vår 2016 Kildesøk internasjonale rettskilder Del 2: EU/EØS-kilder Vår 2016 Kursholdere: Rebecca Bergstrøm, Inger Hamre, Hilde Westbye Kurset består av to deler hvor det er krav om 100 % oppmøte og at oppgaver på

Detaljer

Migrasjon og asyl i Europa

Migrasjon og asyl i Europa Migrasjon og asyl i Europa Situasjonsbeskrivelse Migrasjonen til Europa eskalerte i 2015. EU har vært handlingslammet og enkelte medlemsland har innført nasjonale tiltak for å håndtere situasjonen, slik

Detaljer

FRI FLYT. Truer velferdsstaten, fagbevegelsen og den norske modellen

FRI FLYT. Truer velferdsstaten, fagbevegelsen og den norske modellen FRI FLYT Truer velferdsstaten, fagbevegelsen og den norske modellen Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU SVs faglige / EØS-konferanse, november 2016 Saken som ikke fantes Case 189/14 Bogdan Chain

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 134/2007. av 26. oktober 2007

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 134/2007. av 26. oktober 2007 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 134/2007 av 26. oktober 2007 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) og vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering)

Detaljer

Aspirantopptaket 2013

Aspirantopptaket 2013 Aspirantopptaket 2013 OPPGAVE 1: Essay (4 timer). Besvar én av de tre oppgavene. A) Den arabiske vår - og høst? Etter den gryende optimisme som fulgte av folkeopprøret og de demokratiske revolusjonene

Detaljer

Kapittel 6: De politiske partiene

Kapittel 6: De politiske partiene Kapittel 6: De politiske partiene 1 Begrepskryss (svarene finner du på side 131 139 i Ny agenda) Sett streker mellom begrepet til venstre og riktig forklaring til høyre. 1) ideologi a) en som ønsker å

Detaljer

Publisert i EØS-tillegget nr. 33/2009, EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 45/2009. av 9. juni 2009

Publisert i EØS-tillegget nr. 33/2009, EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 45/2009. av 9. juni 2009 Publisert i EØS-tillegget nr. 33/2009, 25.06.2009 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 45/2009 av 9. juni 2009 om endring av EØS-avtalens vedlegg X (Audiovisuelle tjenester) og vedlegg XI (Telekommunikasjonstjenester)

Detaljer

Lederen: Vi tar utenriksministerens innlegg først.

Lederen: Vi tar utenriksministerens innlegg først. 65 M Ø T E i EØS-utvalget torsdag den 16. september 2004 kl. 15.15 Møtet ble ledet av komiteens leder, Thorbjørn Jagland Til stede var: Thorbjørn Jagland, Inge Lønning, Julie Christiansen, Oddvard Nilsen,

Detaljer

Alternativrapporten 3

Alternativrapporten 3 2 Styringsgruppa i Prosjektet Alternativer til dagens EØS-avtale, foran fra venstre: Dag Odnes, Fellesforbundet; Kathrine Kleveland, Bygdekvinnelaget; Tale Marte Dæhlen, prosjektansatt; Heidi Larsen, LO

Detaljer

Innst. O. nr. 28. (2002-2003) Innstilling til Odelstinget. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen. Dokument nr.

Innst. O. nr. 28. (2002-2003) Innstilling til Odelstinget. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen. Dokument nr. nnst. O. nr. 28 (2002-2003) nnstilling til Odelstinget fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen Dokument nr. 8:10 (2002-2003) nnstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om forslag

Detaljer

St.meld. nr. 27 (2001-2002)

St.meld. nr. 27 (2001-2002) St.meld. nr. 27 (2001-2002) Tilråding fra Utenriksdepartementet av 26. april 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) Leserveiledning Det europeiske fellesskap, EF - Den europeiske

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET NORDRE LAND KOMMUNE TID: 16.11.2010 kl. 1600 STED: DOKKA BARNESKOLE Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 191/1999 av 17. desember 1999

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 191/1999 av 17. desember 1999 Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde EØS-komiteen EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 191/1999 av 17. desember 1999 om endring av EØS-avtalens vedlegg VIII (Etableringsrett) og vedlegg V (Fri

Detaljer

FELLESERKLÆRINGER OG UTTALELSER FRA DE NÅVÆRENDE AVTALEPARTENE OG DE NYE AVTALEPARTENE

FELLESERKLÆRINGER OG UTTALELSER FRA DE NÅVÆRENDE AVTALEPARTENE OG DE NYE AVTALEPARTENE FELLESERKLÆRINGER OG UTTALELSER FRA DE NÅVÆRENDE AVTALEPARTENE OG DE NYE AVTALEPARTENE AF/EEE/BG/RO/DC/no 1 FELLESERKLÆRING OM RATIFISERING I RETT TID AV AVTALEN OM REPUBLIKKEN BULGARIAS OG ROMANIAS DELTAKELSE

Detaljer

Nr. 71/26 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 128/2014. av 27. juni 2014

Nr. 71/26 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 128/2014. av 27. juni 2014 Nr. 71/26 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 128/2014 2014/EØS/71/15 EØS-KOMITEEN HAR av 27. juni 2014 om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (Finansielle tjenester)

Detaljer

Særnorsk kamp mot EUs vikarbyrådirektiv

Særnorsk kamp mot EUs vikarbyrådirektiv En artikel fra KRITISK DEBAT Særnorsk kamp mot EUs vikarbyrådirektiv Skrevet af: Asbjørn Wahl Offentliggjort: 15. april 2012 EUs vikarbyrådirektiv (direktiv 2008/104/EF) har ført til omfattende mobilisering

Detaljer

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Hildegunn Gjengedal 15.07.2011 11/01025-1 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Hildegunn Gjengedal 15.07.2011 11/01025-1 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse 1 av 5 Europautredningen Senter for europarett Postboks 6706 St Olavs plass 0130 OSLO Vår saksbehandler Hildegunn Gjengedal 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse Kommentar til Europautredningens rapport

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Høyre og EU-saken et dogmatisk ja-parti?

Høyre og EU-saken et dogmatisk ja-parti? Høyre og EU-saken et dogmatisk ja-parti? Nei til EU arbeidsnotat nr. 3/2013 Innhold Høyre og EU-saken 2 EU-medlemskap er en sentral programfestet målsetning for Høyre 2 Høyre er i utakt med egne velgere

Detaljer

Publisert i EØS-tillegget nr. 56/2009, 22. oktober 2009

Publisert i EØS-tillegget nr. 56/2009, 22. oktober 2009 Publisert i EØS-tillegget nr. 56/2009, 22. oktober 2009 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 94/2009 av 8. juli 2009 om endring av protokoll 31 til EØS-avtalen om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter

Detaljer

Vinner sp slaget, men taper krigen? Chr. Anton Smedshaug

Vinner sp slaget, men taper krigen? Chr. Anton Smedshaug Vinner sp slaget, men taper krigen? Chr. Anton Smedshaug Situasjon (Jordbruks)politisk kollaps i EU Råvarepriskollaps Nasjonalt tre bobler Olje Gjeld husholdninger, kommuner Innvandring Geopolitisk uro

Detaljer

Om EU, demokrati og fred

Om EU, demokrati og fred Del 4 Essay Anne Enger (født 1949) er i dag fylkesmann i Østfold, men er nok mest kjent for sin svært sentrale rolle i kampen mot norsk medlemskap i EU på 1990-tallet. Enger har også vært en sentral skikkelse

Detaljer

1.0 HVORFOR SAMARBEIDER LAND?

1.0 HVORFOR SAMARBEIDER LAND? Hva er EU? 2.0 HVA ER EU? 2.1 EN KJAPP GJENNOMGANG AV HISTORIEN TIL EU 2.1.1 FREDSPROSJEKTET: KULL- OG STÅLSAMARBEIDET (1950 52) 2.1.2 ROMA-TRAKTATEN (1957 og 1958) 2.1.3 EF OG UTVIDELSE (1963 93) 2.1.4.

Detaljer