Den store reisen til Mongolia til

Transkript

1 Den store reisen til Mongolia til Eg, Sigvor Vaage, som til daglig jobber ved Hurdal Verk Folkehøyskole i Hurdal, skulle endelig få reise til Mongolia! Eg jobber som kokk ved HVF og har jobba her i snart 4 år Formålet med turen var og endelig å få se mongoliaprosjektet som eg har jobbet utrolig mye med siden eg begynte på HVF. Og som er blitt mitt hjertebarn, det er et prosjekt som hjelper fattige barn og deres familier i bl.a. Ulaanbaatar. Og siden eg er kokk så ønsket eg og å få lære litt om deres mattradisjoner slik at eg kunne ta det med tilbake til Norge og lage Mongolsk mat her på skolen. Så det var med stor spenning eg satte meg på fly som skulle ta meg først til Paris og så videre til Beijing. Men p.g.a. tåke så nådde eg ikke flyet til Beijing og fikk en natt ekstra i Paris. Men neste dag var eg på vei til det fjerne Østen og eg kjente med meg selv at eg er jammen heldig som får reise og se det prosjektet eg jobber med året rundt. Eg kom vel frem til Beijing og det er en utrolig stor by med ca 20 millioner innbyggere. Flyet til Ulaanbaatar skulle gå neste morgen så da ble den tid til en shoppingrunde på silkemarkedet. Og for en plass det var med mange etasjer tett i tett med små boder av alle slags ting. Det ble kjøpt mange julegaver den ettermiddagen og kvelden og selvfølgelig masse diskusjon (pruting) om prisen. Men eg var veldig fornøyd da eg kom tilbake til hotellet. Så etter en urolig natt med søvn, for tross alt hadde eg skrudd klokka 7 timer frem og det var uvant. Så ble eg henta og kjørt ut til flyplassen. Og nå var eg såååå spent på hva som ville møte meg når flyturen var over. Det ble et veldig sterkt møte da eg kom til Mongolia! Tenk at endelig var eg her og skulle få se på de forskjellige prosjektene og ikke minst møte menneskene som bodde i dette landet. Og så gledet eg meg til å møte misjonærene, deres arbeidere som er villige til å gjøre en tjeneste her. Eg kom ut og ble møtt av en ung mann, Tamira, som hilste meg velkommen på norsk. Så kjørte vi innover med en av de flinke sjåførene som de har i Mongolia. Tamira fortalte etter hvert som vi nærmet oss U.B og i byen ble eg så fascinert over trafikken for her så alt ut til å være kaos men ble fortalt at sånn fungerte systemet. Og så i en sidegate så eg skiltet som det stod NLM på og eg er så stolt over at eg og er med i denne flotte organisasjonen. Da vi hadde parkert bilen kom Oddvar Ådnanes og ønsket meg velkommen og eg ble vist inn på gjestehuset som er en del av hovedbygningen. Så fikk eg en time til å skifte for nå skulle vi ut og spise lunsj og treffe flere av misjonærene. Vi reiste av gårde til stamplassen de brukte hvis de skulle spise ute. Og eg fikk møte kona til Oddvar, Berit, og Hilde Berg som og skulle guide meg noen av dagene. Maten smakte nydelig og eg kjente at var så veldig velkommen. Praten gikk lett og det var som om eg hadde kjent dem lenge! Her var det godt å være!! Etterpå var det tid for å veksle penger og handle mat så Oddvar kjørte meg til minibank og på et supermarked. Og det var deilig å ha med seg noen som visste hva slags mat som smakte godt. Så eg fikk kjøpt inn matvarer som var billig i forhold til Norsk standard. Deretter reiste vi tilbake til gjestehuset for å slappe av en halvtime. Oddvar hadde invitert meg inn på hans kontor der eg fikk et godt innblikk i det nye helse prosjektet som er startet opp i Khovd.Det startet opp i 2008 og det er utrolig at det allerede står klart kontor og boliger til misjonærer på så kort tid. Og det skal jo sies at Bertil Anderson har gjort en kjempejobb i Khovd sammen med han er kona Gunn og deres 3 barn. Prosjektet heter SPH Strengthning primary

2 health care project. Noe av det de jobber med i dette prosjektet er å undervise lokale distriksleger, sykepleiere, tannhelsekampanje og helseopplysning. Her blir det også holdt kurs som får TV dekning, som er svært positivt og regjeringa viser økt interesse for prosjektet. Det er også innslag i barnetv om helse og tegnefilmer. Deretter var eg invitert heim til Hilde Berg på bibelgruppe sammen med noen fra Mongolia. Det ble en spesiell kveld der eg fikk møte noen som skulle gifte seg samme uka og eg ber om at vi tar de med i forbønn for det er ikke enkelt å være kristen i Mongolia. Fikk også møte hennes 3 barn men hennes mann Geir Ove var i Norge. Sent på kvelden kom eg tilbake til gjestehuset og der traff eg familien Anderson som var komt fra Khovd for å ha en uke ferie sammen med deres 3 barn. Utrolig nok kommer Gunn fra samme plass som meg og det ble ekstra kjekt. Satt og prata til langt på natt. Og med masse inntrykk gikk eg til sengs. Neste morgen henta Hilde meg for eg skulle få se Terelj nasjonalparken, det ble en flott tur der eg fikk ri på kamel og holde en levende ørn (kjempetøft). Så kjørte vi videre for å se den enorme statuen av Chengis Chan statuen som er satt opp i nasjonalparken og vi måtte selvfølgelig innom for å se hvordan den var innvendig. Eg vil tippe at den er ca 40 meter høy og en kjempekontrast til resten av nasjonalparken. En tur innom en fin Gher (vanlig bolig til mongolene) ble det også tid til før vi skulle spise mongolsk lunsj, som smakte kjempegodt. Etterpå reiste vi for å se på skilpaddefjellet, navnet har det for det ser faktisk ut som en skilpadde. Har aldri sett noe lignende. Gode og mette og full av inntrykk og mye informasjon var det tid for å dra heim men først måtte eg innom en tur innom ullbutikken som var utrolig bra. Det ble kjøpt mye der som vi skal selge på julemessa som er til inntekt for Mongoliaprosjektet. Den skal vi ha på HVF kl Det er fantastisk å få se så gode resultater av det vi samler inn for på butikken var flott og produktene er av veldig god kvalitet- Det viser at det er gode resultat av de midlene vi samler inn til dette prosjektet. Det nytter å gi!! Så var det tid for å reise heim og Bertil hadde kjøpt inn pizza og ble gode og mette. Og etter at de 2 minste var komt i seng spilte vi spill med Benjamin (eldstegutten) og koste oss resten av kvelden. Neste morgen var det besøk til Nairamdal som ligger nord for Ulaanbaatar. Det er en skole som holder kurs for elever i alderen til 17 år og det er ca 350 elever på skolen samtidig. De er 5 elever fra hver skole som har kurs i en uke om lederskap, helse, jentegruppe og guttegrupper som lærer mer om hvordan de kan forebygge bl.a. alkoholmisbruk og ved enkle visuelle metoder fremføre det de lærer her og så få feedback om hva som er bra og ikke bra. Dette er en intensiv uke for elevene som foregår fra ca til Og elevene blir plukket ut fra skolen under kriterier som utadvendte, ivrige engasjerte og ivrige. Det var spennende og følge disse elevene var så entusiastiske og veldig engasjerte. Etter denne intensive uka tar disse elevene det de har lært med seg tilbake til sin skole for å lære de andre elevene det samme. Må jo også fortelle at det var en journalist fra Daily News i Mongolia og en radioreporter som følgte oss rundt på skolen. NLM eier ikke denne skolen men samarbeider med dem slik at det er et godt samarbeid. I skoleåret er det elever fra Mongolia men på sommeren brukes det på samme måte men mer internasjonalt som landa rundt Mongolia. Ungdommene syntes det var

3 spennende med noen som kom helt fra Norge. Er ikke sikker på om de visste hvor Norge var men mange bilder ble tatt med disse flotte elevene.eg fikk også snakket med mennesker fra fredskorpset som også jobbet der og NLM hadde en sosialarbeider som jobbet der. Deretter gikk turen til et av familiesentrene som er i Ulaanbaataar og eg fikk se hvordan de aller fattigste og fikk hjelp. Her var det ikke noen stor plass men inne var det koselig og eg fikk se det ene rommet der de bl.a. laget småprodukter til ullbutikken, i et annet rom var faren sammen med sønn og og barna fikk skoleundervisning for å få de tilbake på skolen igjen. De som jobbet her hadde bred kompetanse og kunne gi god faglig hjelp på mange områder. Dette er den første plassen der familien tas sammen for å få de vekk fra bl.a. alkohol. Og gi de undervisning i hvordan de best kan ta vare på hverandre. Også lære om helse er viktig. I disse dager er alle som jobber der opptatt med å avslutte sin del av prosjektet for dette skal overtas av den lokale regjeringa rundt årsskiftet. Eg fikk også møte en av guttene der som er en del av prosjektet vårt og fikk lov å bli med han hjem i hans gher for å se hvordan han bodde. Her bodde han sammen med 5 søsken og deres far, og mora var død. Men gjestfriheten var stor og eg fikk se hva slags mat de skulle ha og de enkle forholda de levde under. Tårene var ikke langt unna og eg skulle ønske at eg kunne gjort så mye mer. Så var det bare en kort tur heim for å skifte for eg og fam. Anderson var invitert heim til fam. Ådnanes for å spise kveldsmat. Det ble kjempekoselig avslutning på en dag med utrolig mange inntrykk og tanker. Og så var det så koselig med mange norske barn og ungdommer rundt meg. Neste dag gikk turen til barnehagen og det var med glede eg hadde fraktet med meg 15 kilo med klær som skulle deles ut til disse barna. Disse barna er og veldig fattige så håpet mitt var at klær og noe drops kunne være til glede for disse nydelige barna. Det ble sterke møter mellom meg og disse små barna som var sjenerte men nok syntes det var spennende med en dame som kom og delte ut klær og godteri til dem. Spennende var også med kameraet mitt for da fikk de se seg selv så mange bilder ble tatt. Hvert alderstrinn hadde mellom barn og barna begynner da de er 2 år. Aktivitetene varierte fra tegning, tall, sang, dans og andre ting. På den ene avdelingen var det en av jentene som hadde bursdag og hun fikk en joggedress og vi fikk være med på selskapet med kake, brus, godteri og frukt. Så fikk eg bli med heim til Hilde for å lære å lage mongolsk mat sammen med damene der. Dette var midt i blinken for meg men ikke så enkelt som det ser ut. Men mye latter og etter hvert skryt for at eg fikk det til var selvfølgelig kjekt. Vi lagde salater og typisk mat som Bååds og Hååshåår, og de ga meg villig oppskriftene og etterpå spiste Hilde, barna og eg maten vi hadde laget. Etterpå var det deilig og bare å sitte ned og fordøye inntrykk, snakke om det eg hadde opplevd disse dagene og hvor sterkt møtet mitt med Mongolia var blitt for meg. Etter at Hilde hadde kjørt meg heim så fortalte Bertil om NLM sitt prosjekt i Mongolia. Mye er blitt fortalt allerede på disse sidene. Men det er viktig å få med at barnedødeligheten er gått ned, det er mye mindre gatebarn nå for det har lykkes å gripe fatt i dem før de når så langt, ullprosjektet er vellykka, familieprosjektet det samme, jordbruksprosjektet er det ikke konkrete tall på men det har nok blitt bedre for det kan vi jo se på barnedødeligheten som går ned. Sum summarum så er dette et prosjekt som eg forstår at det forbedrer livskvaliteten, det gir også håp, tro selvtillit og mongolene ser selv at det hjelper i deres livssituasjon.

4 Og så må eg få rette en STOR takk til familien Hilde og Geir Ove Berg, Berit og Oddvar Ådnanes og Gunn og Bertil Anderson som har lagt alt til rette, vært utrolig gjestfrie og hatt tid til å høre på meg når det ble for mange inntrykk på en gang. Eg kommer aldri til å glemme dere og selvfølgelig ikke barna deres som er en gjeng med flotte barn og ungdommer. Dere gjør en kjempejobb som eg ennå ikke forstår bredden av. Konklusjonen må være at med bistand fra Norge og en uvurderlig innsats fra misjonærene kan vi gjøre en forandring for mennesker i nød. Ved å gi de tro på at dette er mulig og det er håp i hverdagen. Eg ser veldig klart at vi ikke må glemme dette prosjektet som så vidt har startet. Nå vil det bare utvide seg til andre deler i Mongolia og nye prosjekt vil fortsette i Ulaanbaataar. Eg vet at eg vil fortsette å jobbe for dette prosjektet for eg har tro på hjelp til selvhjelp og så er det også en måte å nå ut med budskapet på. Takk for at eg fikk ta denne turen Mvh Sigvor Vaage Neste dag var det tid for å ta farvel med dette landet og eg skulle ønske at eg hadde mulighet til å være her lenger. Men det var å ta avskjed med alle som eg hadde blitt så godt kjent med. Tilbake i Kina fikk eg noen ekstra dager i kina der eg fikk sett litt av Kina sine mange flotte steder og serverdigheter, og det ble også tid til å handle litt mer julegaver. Og så var det tid for å reise heim igjen. Og får eg mulighet til det så vil eg nok reise tilbake igjen. Dette har vært en fantastisk og annerledes tur som er blitt helt spesiell for meg.

5 Regnskap Flybiletter, vaksiner, visum, mat, overnattinger er på ca 16000,-kr og i tillegg kommer utgifter til reise tur/retur Oslo 2 ganger, for å ordne visum til Kina og Mongolia, parkering og kjøring til Gardermoen på til sammen 1000,- kroner.