Flyktninger i fokus. - adventsaksjonen norges unge katolikker

Transkript

1 Flyktninger i fokus - adventsaksjonen 2006 norges unge katolikker

2 2 Flyktninger i fokus! I dag er mer enn 37 millioner mennesker i verden på flukt, hovedsakelig som følge av krig. Av disse er ca 24 millioner på flukt i eget land såkalt internt fordrevne. Hardest rammet er Sudan, Colombia, Uganda, Kongo og Irak. Flyktninger er mennesker som har blitt tvunget til å forlate sine hjem, og kanskje også sin familie. Livet består av total usikkerhet, redsel og venting venting på noe bedre. Tema for årets adventsaksjon er flyktninger og rehabilitering, og innsamlede midler går til ulike fredsfremmende prosjekter ledet av Caritas i borgerkrigsrammede Nord- Uganda. Her har befolkningen lidd under en grusom geriljakrig ledet av opprørsbevegelsen Lord s Resistance Army i 20 år. Krigen ble kaldt klodens værst glemte humanitære krise av Jan Egeland (nødhjelpskoordinator i FN) i Dette er ingen krig der sivilbefokningen primært rammes gjennom materiell skade det er en krig rettet direkte mot sivilbefolkningen, særlig barn. Man antar at over barn er blitt kidnappet av opprørsbevegelsen for å tjene som barnesoldater og sexslaver. Samtidig har nesten hele befokningen i krigsområdet blitt tvunget til å forlate sine hjem, og lever nå i slumtilværelser i flyktningeleire. Krigen har, mye takket være nettopp Egeland, fått økt oppmerksomhet de siste to årene. En kan bare be om og håpe at økt oppmerksomhet resulterer i ytterligere konkret og koordinert innsats for en endelig fredsavtale i Nord-Uganda. Caritas er Den katolske kirkes bistandsorganisasjon. Adventsaksjonen er NUKs årlige solidaritetsaksjon, og foregår i samarbeid med Caritas. Den katolske kirke bygger sitt sosiale arbeid på sosiallæren. Kirkens sosiallære er den del av vår Kirkes lære som omhandler alle sosiale og samfunnsmessige spørsmål, og fremmer kanskje først og fremst tanken om menneskerettighetene som et redskap for å beskytte menneskets ukrenkelige verdighet. Som en konsekvens av vår tro er vi unge katolikker kallet til å engasjere oss i denne typen arbeid. Adventsaksjonen går rett inn i hjertet av NUKs tre grunnpilarer: Tro, fellesskap og handling. Gjennom å støtte årets Adventsaksjon kan du bidra til å hjelpe befolkningen som er rammet av krigen Nord i Uganda, og til innsatsen for fred. Caritas Norge samarbeider med Caritas i Nord- Uganda Caritas Gulu. Caritas Gulu har arbeidet med og sett krigens grusomheter på nært hold i mer enn 20 år. De har meget god erfaring med å yte nødhjelp og rehabilitering av mennesker rammet av konflikten. I 2005 startet Caritas Gulu et langsiktig utviklingsprogram med følgende tre hovedmålsetninger: - Arbeide for langsiktig fred, og fremme respekt for menneskerettigheter og verdighet i samfunnet. - Forebygge spredningen av hiv, og lindre effekten av hiv og aids i lokalsamfunnene - Støtte lokale initiativer for å bidra til utvikling i lokalsamfunnene, samt gjenopprette lokalsamfunnenes tradisjonelle systemer som er fraværende etter år i flyktningeleire. Sammen med Caritas Norge ønsker Norges Unge Katolikker å utfordre deg til å gjøre en innsats for befolkningen i Nord- Uganda. Delta i Adventsaksjonen 2006! Ingunn A. Baretto Karitativt Utvalg 2006 Innformasjonsheftet om Adventsaksjonen 2006 er utarbeidet av Karitativt Utvalg i NUK (Norges Unge Katolikker) Utvalgets medlemmer: Ingunn Aase Baretto (leder) Wanda Czynski Peter Risholm Dapaabi Konlan Anne May Melsom Takk til: Caritas Norge Marta Bivand Erdal Thale Kermit Ingrid Rosendorf Joys Nicholas Christiansen Layout: Nicholas Christiansen Foto: Caritas Norge Alle henvendelser til NUK: Tlf: Konto Adventsaksjonen: Norges Unge Katolikker er Den katolske kirkes barne- og ungdomsorganisasjon. NUK er en landsdekkende organisasjon med utspring i de katolske menighetene i Norge. For mer informasjon se: Caritas er Den katolske kirkes bistandsorganisasjon. Caritas Norge er en del av det verdensomspennende Caritas Internationalis. For mer informasjon se Innhold Forord...2 Bakgrunn - Uganda...4 Flyktninger og rehabilitering i Nord-Uganda...6 Flyktninger i fokus...10 En erkebiskops innsats for fred i Nord-Uganda...12 Hiv & Aids...14 Whats in it for me?...16 Legenden om St Halvard...18 Faktaside, adventsaksjonen Kirkens sosiallære...22 Bøssevettregler...23 Vaffel tips...23

3 3

4 4...Bakgrunn - Uga

5 5 nda... Tekst: Dapaabi Konlan Uganda grenser til D.R. Kongo i Nord-Vest, Sudan i Nord, Kenya i øst, og Rwanda og Tanzania i Sør. Landet er rikt på naturressurser. Jordbruk dominerer økonomien per dags dato, og kaffe er den største eksportvaren. Før Europeerne kom til Uganda på 1800-tallet dominerte arabiske kjøpemenn området nord for Victoriasjøen. Det fantes den gang tre kongeriker: Bugunda, Kitara og Karagwe. Elfenben og slaver var Arabernes handelsmotiv. Islamsk tro etablerte seg i flere områder, men mange holdt fortsatt på sin naturrelgion. Rundt 1860 fant den britiske forskeren Grand og Speke kilden til Nilen. Omtrent på samme tid begynte den europeiske koloniseringen av Øst- Afrika. De første europeerne som slo seg ned i området var katolske og protestantiske misjonærer. Målet deres var å døpe og omvende befolkningen til kristendom før islam fikk fotfeste i regionen. Kolonimaktene var i 1884/1885 Tyskland og Storbritannia. De ble enige om at Storbritannia skulle tildeles det Øst-Afrikanske høylands- og sjøområdet. I 1886 og 1890 ble flere områder delt. Det såkalte Deutsch-Ostafrika ble opprettet på området der Tanzania, Rwanda og Burundi ligger i dag. Det som i dag er Uganda og Kenya ble samlet i British East Afrika. Området ble underlagt det britiske Østindiske Kompani i Herfra ble Storbritannias økonomiske og politiske interesser styrt. De forhandlet også frem flere beskyttelseskontrakter med Bantu-kongeriket. I 1893 krevde Sir Gerald Portal i Entebbe, hvor landets nåværende internasjonale flyplass ligger, Uganda til den engelske krone. Uganda ble som konsekvens en del av et britisk protektorat. For å stoppe påfølgende motstand blant de originale befolkningsgruppene mot et kolonialt statstystem ble noen mindre kriger utløst. I 1902 ble området British East Afrikas delt inn i to forvaltningsenheter som svarer til nåværende Uganda og Kenya. Økonomien i kolonitiden begrenset seg til eksport av jordbruksvarer som bomull og kaffe. I motsetning til Kenya forble antallet europeiske innflyttere begrenset, så landbruksmetodene ble preget av lokal kunnskap. Etter byggingen av jernbanen gjennom de britiske koloniene, flyttet mange asiater til Uganda. De har i etterkant stått for en stor del av handelen og industrialiseringen av landet. På 1950-tallet startet en demokratiseringsprosess, det oppstod partier og en kongress. Apollo Milton Obote ble landets første statsminister i 1962, samtidig ble landet delvis uavhengig. Obote forsøkte å oppløse det gamle kongeriket, noe som medførte krig og massakrer, og han fjernet seg således fra befolkningen. Dette ble utnyttet av Idi Amin. Mens Obote var i utlandet overtok Amin kontrollen. Dette ble i visse kretser i inn- og utland hilst velkommen, men Amins omdømme endret seg i etterkant. I april 1979 ble byen Kampala «befridd» under ledelse av Yoweri Museveni. I de etterfølgende valg ble Obote og ikke Museveni valgt. Deretter gikk Museveni, som anklaget Obote for valgfusk, «ut i bushen». Dette er i Afrika et utbredt synonym for geriljakrig. I dag er forholdene i Uganda noe bedre, men ille i Nord- Uganda der folket har lidd under geriljakrig i 20 år. Opprørsbevegelsen Lord s Resistance Army ønsker å fjerne Museveni fra makten, og styre i henhold til de ti bud.

6 6 Flyktninger rehabiliteri Uganda Tekst: Thale Kermit Mer en 37 millioner mennesker er på flukt verden over. Ca 24 millioner av disse er flyktninger i eget land, litt under halvparten av disse kommer fra følgende fem hardest rammede land: Sudan (5,4 millioner internt fordreven, Colombia (3,7 millioner internt fordrevne), Uganda (ca. 2 millioner internt fordrevne), Kongo (1,7 millioner internt fordrevne) og Irak (1,3 millioner internt fordrevne) (Internal Displacements. Global Overview of Trends and Developments in 2005 (march 2006) Flyktninghjelpen I 20 år har befolkningen i Nord-Uganda lidd under den brutale konflikten dominert av Lord s Resistance Army (LRA), en opprørbevegelse som vil fjerne president Museveni fra makten og styre landet i henhold til de ti bud. Til tross for flere fredsforhandlinger mellom LRA (Lords Resistance Army) og regjeringen er situasjonen fremdeles uholdbar for innbyggerne i Nord-Uganda. Lidelsen for lokalbefolkningen er enorm. Man antar at har blitt drept, og at ca 2 millioner mennesker, nesten 90% av befolkningen i nord er drevet bort fra sine hjem i Acholi-regionen i Nord-Uganda. Disse bor nå i beskyttede leirer/ landsbyer langt borte fra sine egne hjem, de er blitt internt fordrevne og fullstendig avhengig av nødhjelpsforsyninger fra FN eller andre internasjonale bistandsorganisasjoner. For å rekruttere til hæren, driver LRA med storstilt kidnapping av barn. Man regner med at over barn har blitt kidnappet. Disse blir tvunget til å være soldater, eller blir gitt bort som koner til de eldre kommandantene. Ofte blir barna tvunget til å drepe sin egen familie eller nære venner, slik at de ikke kan vende tilbake til lokalsamfunnene. For å unngå å bli bortført av LRA går rundt barn hver natt lange distanser inn til sentrale steder i byer hvor de søker sikkerhet utenfor kirker, busstasjoner, skoler etc for å unngå å bli kidnappet. Den katolske kirke har stått last og brast med folket gjennom all lidelsen. Både i form av å kjempe for en løsning, om det så har innebåret kritikk av regjering og opprørere med livet som innsats og i form av et sted å bo, mat å spise, helse- og utdanning. Caritas Gulu har arbeidet med og sett krigens grusomheter på nært hold i over 20 år. De har god erfaring med å yte nødhjelp og rehabilitering av mennesker rammet av konflikten. I samarbeid med Caritas Norge startet Caritas Gulu i 2005 er langsiktig utviklingsprogram som har følgende tre hovedmålsetninger:

7 7 og ng i Nord- Arbeide for langsiktig fred, og fremme respekt for menneskerettigheter og verdighet i samfunnet Forebygge spredningen av hiv, og lindre effekten av hiv og aids i lokalsamfunnene. Støtte lokale initiativer for å bidra til utvikling i lokalsamfunnene, samt gjenopprette lokalsamfunnenes tradisjonelle systemer som er fraværende etter år i flyktningleirer. Fred og forsoning: 20 år med krig og LRAs herjing har medført en total ødeleggelse av infrastrukturen i Acholiland i Nord-Uganda. Siden mesteparten av befolkningen lever i beskyttede leirer/landsbyer uten tilgang til å dyrke egen jord er de totalt avhengig av matleveranser utenfra. De tradisjonelle kulturelle og sosiale forholdene som er viktig både innad i familier og i lokalsamfunnet er fullstendig brutt ned eller fraværende. LRA har påført lokalbefolkningen grusomme tap. 90% av LRA består av bortførte barn som er blitt trent opp til å være drapsmaskiner. Dette har medført splid og fiendskap mellom familier, klaner og lokalsamfunn. Det er viktig å allerede nå begynne forsoningsprosessene slik at disse familiene, klanene og lokalsamfunnene vil klare å leve sammen etter at krigen er over og det er trygt for dem å flytte hjem. Fred og forsoning kan først oppnåes ved at rettighetene og verdigheten til hver enkelt innbygger i samfunnet blir respektert. Caritas Gulu vil derfor begynne dette arbeide med å starte forsoningsprosesser på familie og lokalsamfunnsnivå. Dette vil de gjøre ved å øke kunnskapen om menneskerettighetene og bidra til at disse blir ivaretatt, særlig i forhold til kvinner og barn. Caritas Gulu arbeider sammen med lokalsamfunnene, det blir gitt opplæring og gjennomført ulike freds- og forsoningsprosesser innad i familier, mellom klaner, i lokalsamfunnet og mellom forskjellige religiøse og politiske ledere. I tillegg arbeider de for å styrke tradisjonelle sosiale strukturer, samt benytte seg av tradisjonelle metoder i forsoningsprosessen som for eksempel tradisjonelle danser og musikk og ritualer som nyono tong gweno (tråkke på egg) eller mato oput (drikke en spesiell urtedrikk). Hiv og aids Forekomsten av hiv-smittede og aids-syke er større i dette området enn i resten av Uganda. Samfunn som utsettes for uroligheter og nødsituasjoner er særlig sårbare overfor økt spredning av hiv og aids. Dette gjelder spesielt i flyktningleirer hvor fysisk, økonomisk og sosial usikkerhet til familier ofte resultere i uønsket seksuell adferd og misbruk. Usikker sex for penger, mat, husly, trygghet og klær er ofte

8 8 eneste løsning, noe som har medført at antall hivsmittede øker i alarmerende antall i leirene for de internt fordreven i Nord-Uganda. Den dårlige sikkerhetssituasjonen både i og utenfor leirene gjør at voldtekt av kvinner og unge jenter er et stort problem. Prosjektet skal forebygge spredning av hiv og lindre effektene av hiv og aids i samfunnet, særlig blant unge, ved å fokusere på adferdsendring. Caritas Gulu arbeider særlig rettet mot ungdommer og gravide kvinner. Det er egne rådgivere som besøker skoler og snakker med ungdommen om hvordan hiv smitter og hvordan de kan beskytte seg. Ungdommen oppfordres til å være bevisst sin egen adferd. I alle Caritas prosjekter blir det informert om at kondom også er med på å forebygge hiv-smitte. Det er viktig å opplyse lokale og tradisjonelle ledere om hvordan hiv smitter og om dens konsekvenser, særlig fordi disse har stor innflytelse på innbyggerne. I tillegg til rådgiving av utsatte grupper fokuseres det også på at hele lokalsamfunnet skal motta opplæring. Prosjektet fokuserer også på kvinner og muligheten for at smitte overføres mellom mor og barn. Ved å redusere den lokale fattigdommen bidrar man til å bedre helsesituasjonen og den økonomiske status til mennesker som lever med hiv og aids. Derfor blir det gitt støtte til ulike inntektsgenererende aktiviteter som hiv-smittede og aids-syke kan delta i. Personer som er for syke til å delta i disse aktivitetene mottar mat og pleie i hjemmene sine. Utvikling av lokalsamfunnene Etter 20 år med krig og herjinger lever befolkningen i området i en enorm fattigdom. Det å måtte være avhengig av nødhjelpsforsyninger for å overleve medfører et avhengighetssyndrom hvor personlige og lokalsamfunnsbaserte initiativer og tiltak ikke får grobunn. Likegyldighet blant innbyggerne i leirene medfører alkoholmisbruk, økt vold og brudd på menneskerettighetene, særlig kvinners. Det er derfor viktig å støtte lokale initiativer som er med på å bidra til økt engasjement og utvikling i lokalsamfunnene. Dette gjøres ved å iverksette forskjellige lokale jordbruksaktiviteter samt styrke det lokale markedssystemet slik at hver husstand får økte inntekter. Internt fordrevne og tilbakevendte flyktninger vil få tildelt jordområder som de kan dyrke. Caritas Gulu vil gi opplæring i ulike jordbruksmetoder og teknikker og vil også dele ut såkorn og planter til deltakere. Ved å engasjere lokalsamfunnet

9 9 i felles jordbruksaktiviteter vil man få styrket de tradisjonelle fellesskapsverdiene hvor hele samfunnet har et felles ansvar. Caritas mener at ved å fokusere på disse tre komponentene bidrar man til langsiktig og bærekraftig fred i området. Hilsen til unge katolikker i Norge fra Fr. Felix Opio, leder Caritas Gulu : Jeg ønsker å hilse til alle ungdommer i Norge og deres foreldre. Jeg er imponert over den gode kristne ånd dere viser gjennom deres handlinger og ønske om å bidra til å hjelpe befolkningen i Nord-Uganda som har lidd så lenge. Vi er svært glade for at dere vil besøke oss og lære mer om situasjonen, dere er hjertelig velkommen

10 10... F l y k t n i n g e r i fokus...

11 11 Tekst: Anne May Melsom I dag finnes det omtrent 37 millioner flykninger verden over. Disse menneskene har av ulike grunner blitt tvunget til å forlate hjemmene sine og kanskje også familien sin. Noen har blitt drevet på flukt over landegrenser, men de aller fleste er såkalte internt fordrevne, altså flyktninger i eget hjemland. Enten man er flyktning i utlandet eller fordrevet i sitt eget land, består livet av å vente på noe bedre. Mange bor trengt sammen i flyktningeleire eller i spesielle landsbyer der folk bor veldig tett. De har ofte begrenset eller ingen tilgang på jord eller arbeid. Mange lever i ekstrem fattigdom og er helt avhengige av bistand. De har lite annet å ta seg til enn å vente på neste matutdeling noe som gjør at selvrespekten minker. Samtidig preges livene deres av sorg over å ha måtte forlate hjemmene sine, mange vet ikke om familiemedlemmene deres fortsatt lever og fremtiden er total uviss. De aner ikke om de noen gang vil komme hjem eller om de fortsatt har et hjem å komme tilbake til. Det er flere internasjonale organer som har som hovedmål å hjelpe flyktninger, men på langt nær alle får den hjelpen de trenger. Noen konflikter får stor oppmerksomhet, men mange får knapt noe oppmerksomhet. De aller fleste flyktninger lider derfor uten at det vekker verdens interesse og er ofre for såkalte glemte konflikter. Ofte er det ikke flyktningenes behov som avgjør for hvor mye hjelp de får, men strategiske, økonomiske og politiske hensyn. For det første mister medier, giverland og bistandsorganisasjoner ofte interessen når en flykningesituasjon har vart i lang tid. Dramatiske og aktuelle kriser som skaper nye flyktningestrømmer skaper mer engasjement og fastlåste konflikter blir ofte glemt selv om ofrene for slike konflikter lider like mye. I tillegg vil ofte flyktninger i land som har liten strategisk betydning i storpolitikken, verdensøkonomien og i det internasjonale mediebildet få liten oppmerksomhet. Økonomiske interesser fra det internasjonale næringsliv kan også bidra til å fortsette undertrykkelsen i land med rike naturressurser. Mange regjeringer som står bak overgrep mot egne innbyggere legger hindringer i veien for utenlandske journalister og hjelpearbeidere. Det blir dermed vanskelig å skaffe informasjon om situasjonen og vanskelig å gi dem hjelp og beskyttelse. Dette gjelder særlig internt fordrevne flyktninger. I mange tilfeller blir slike glemte konflikter derfor ofte bevisst neglisjert og ignorert. Nord-Uganda en glemt krisesituasjon Situasjonen for acholifolket i Nord-Uganda er en slik glemt konflikt der nesten hele befolkningen, tilsammen 2 millioner mennesker, lever som internt fordrevne. For omtrent 20 år siden opprettet regjeringen i Uganda flyktningeleire som en midlertidig ordning for å beskytte befolkningen mot overgrep fra opprørshæren Lords Resistance Army (LRA) ledet av Joseph Kony, til myndighetene fikk kontroll over området. I stedet for å sikre området har regjeringen gjort lite for å å få situasjonen under kontroll. Nesten hele acholifolket bor fortsatt trengt sammen i flyktningleire der de har hatt elendige leveforhold og har levd med ekstrem fattigdom de siste 20 årene! Fortsatt blir de daglig angrepet av LRA som dreper, lemlester, voldtar og kidnapper barn og voksne. Barn er særlig utsatt for overgrep fra LRA der mange blir bortført og brukt som barnesoldater og slaver. Hver måned dør 3500 mennesker som ofre for ekstrem vold, tortur og dårlige leveforhold i leirene. Svært få har tilgang til land der de kan drive jordbruk og matrasjonene de får dekker bare 60 % av det daglige behovet. Både akutt og kronisk underernæring har derfor blitt et stort problem. Over 60 % av skolene er ikke i drift slik at mange ikke har tilgang til utdanning Situasjonen i Nord- Uganda er kritisk, men har lenge blitt oversett. FNs visegeneralsjef, Jan Egeland, har kalt den for en av verdens størst glemte humanitære katastrofer.

12 12 En erkebisko innsats for Nord-Uganda Tekst: Ingunn Aase Baretto Jeg kommer med barnas skrik, med skriket fra barnas mødre og med skriket fra de involverte familiene til mennesker som har innflytelse. Erkebiskop Odama i Gulu til FNs sikkerhetsråd, januar Bønn om internasjonal støtte Erkebiskopen av Gulu i Nord- Uganda, John Baptist Odama, besøkte New York i januar for å informere FNs sikkerhetsråd samt andre medlemsland, FN- organer og organisasjoner om forholdene i Nord- Uganda og for å oppfordre til samarbeid om en løsning på den eldste konflikten i the Great Lakes Region. Sammen med andre ledere fra hjemlandet, Demokratiske Republikk av Kongo, Rwanda og Burundi ber Odama om hjelp til å slukke brannene i området. Landene er sammen med Sudan i nord påvirket av hverandres adferd dette er en krig som strekker seg langt over grensene og som i lang tid har kostet verdenssamfunnet dyrt både materielt og spirituelt. Den glemte krigen skal ikke lenger være glemt! Lidelsen må ta slutt nå. Barnas helt Erkebiskopens evig lange kamp for fred blir lagt merke til internasjonalt, men ikke minst i hjemlandet der han blir sett på som en helt. Han opplever krigen på nært hold og kjenner menneskene som har dødd fordi hans bispedømme inkluderer fem flyktningeleire. Hver hytte i leirene har et skilt som sier Erkebiskopens residens, på det lokale språket; Gang Pa Bishop. Barna kaller han Odama og roper: Hvor er Odama!. Foreldrene kaller han erkebiskop, men for barna betyr en slik tittel lite. Barna ber og leker rundt hyttene uansett om han er der eller ikke for dem er erkebiskopen alltid tilstedeværende. Når han kommer kjørende løper de foran bilen hans, Odama er en venn og samtidig deres håp for en trygg fremtid. Livet i leirene Odama forteller om livet i leirene. Han forteller om HIV/AIDS som tar livet av svært mange og som øker i omfang. Folk har vært der i 10 år. Det er et lovløst samfunn, og alkohol benyttes for å slukke sorgene til desperate mennesker. Drap og selvmord er en del av dagliglivet. FNs matprogram når ikke ut til disse menneskene. Barn kidnappes for å fungere som slaver eller krigere i geriljahæren Lord s Resistance Army (LRA). Ofrene = barna Barna er de virkelige ofrene. Barn som blir

13 13 ps fred i kidnappet for å drepe i en krig de ikke aner hva handler om. Historiene fra overlevende er ubeskrivelige. Tenk på to millioner mennesker som blir revet ut av sine hjem og tvunget ut på en marsj til fots. Familien separeres og blir utsatt for vold og kanskje myrdet. Denne krigen har barnebarn som ikke kjenner sin avstamning. Barn vokser opp i geriljahæren, og dopes for å føye ordre. De tvinges til å drepe sin egen familie barn dreper barn. Barn som klarer å rømme fra fangenskapet i geriljaen har ofte ingenting å vende tilbake til. Afrika sør for Sahara har mer enn 45 millioner foreldreløse barn. Det er mer enn det totale antall barn under 18 år i Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Norge og Sverige til sammen. I Uganda er det anslagsvis 2,1 millioner hjemløse barn (13 % av alle barn). Én million er foreldreløse som følge av AIDS- rammede foreldre. Odama har håp for fremtiden. Med Guds velsignelse, og med hjelp fra det internasjonale samfunn finnes det løsninger. Han fremhever dialog, tilgivelse og hjelp fra FN, den internasjonale domstol, og det øvrige internasjonale samfunn. Erkebiskopen leder selv en interreligiøs gruppe som har som fokus å fremme forståelse og toleranse på tvers av stammetilhørighet, kultur og religion. Her samles katolikker, ortodokse, muslimer og protestanter. Odama mener at dialog er best oppnådd når to mennesker snakker sammen to fiender som spør: Hvorfor ble du min fiende?. Under FNmøtet viste han frem et bilde som han betrakter som sin andre bibel. Bildet viser to fiender som ser hverandre inn i øynene og sier: Du er min bror!. Dialog og tilgivelse er ekstremt viktig i fredsarbeide, og har vist seg å bære frukter, men det er dessverre langt igjen... Geriljahæren er nå i Sudan og Kongo. Konflikten er utover Uganda den er regional, og landet trenger hjelp fra omverdenen for å skape fred. Erkebiskopen sier: Jeg kjenner alle drapene på kroppen. Jeg sover med vissheten om hva som skjer med mitt folk. Det haster å hjelpe Uganda. Odama fremhever videre det faktum at vi lever i en global verden. Afrika er to dager unna med fly vi vil alle dele de samme problemene. Som katolikker må vi fremme solidaritet. - John Babtist Odama

14 14 HIV & AIDS

15 15 Tekst: Peter Kristvik Risholm 8500 dør hver dag av aids. En slik pandemi må selvsagt bekjempes. I kampen mot HIV og AIDS blir katolikker ofte konfrontert med kirkens syn på kondomer. Den belgiske kardinal Godfried Danneels resonnement er at bruken av kondom, til å hindre dødelig hiv-smitte, ikke er det samme som å bruke det som prevensjon for å hindre liv. Det er ikke kondomet i seg selv som er syndig, men hvilken intensjon man har. I denne sammenheng spekuleres det i om det kommer nye retningslinjer fra Vatikanet som åpner for at kondom tillates i ekteskap der den ene er smittet, for å beskytte den andre. Når det gjelder utenomekteskapelig seksuell omgang sier ikke morallæren noe om dette, da det i utgangspunktet er noe som ikke skal forekomme. Det er altså ikke skrevet regler for hvordan de skal brytes på best måte, da de helst skal overholdes. En tommelfingerregel som man har funnet i kampen mot spredningen av HIV er ABC-strategien. A står for avholdenhet, den understreker betydningen av å utsette den seksuelle debuten. B står for be faithful (vær trofast), dette oppfordrer til trofasthet mot en partner slik at folks antall partnere blir redusert. C står for condom. Klarer eller vil man ikke etterleve A og B, bør du i alle fall bruke kondom. Skal man først synde skal en ikke forverre synden ved å spre hiv-smitte. Viktigere i denne debatten er å fokusere på at det først og fremst er et fattigdomsproblem, ikke bare et seksuelt problem. HIV og AIDS spres lettere i områder preget av fattigdom. Den allmenne helse er dårlig, og pga dårlig tilgang på medisiner er det vanskeligere å holde sykdommen i sjakk, og den utvikler seg raskere fra hiv til aids. Kunnskapsnivået er lavere blant fattige, og man vet ikke nødvendigvis hvordan HIV-viruset smitter, eller hvilke konsekvenser sykdommen har. HIV/AIDS gjør det også vanskeligere å komme ut av fattigdommen. Folk som kunne vært i arbeid, er enten døde eller for syke til å arbeide, og mange barn må avslutte sin skolegang for å pleie syke foreldre og søsken. I Uganda har Caritas Norge hatt hiv/aids prosjekter allerede siden 1987, og et av de få land sør for Sahara som har kjempet tilbake mot HIV/AIDS er Uganda. Men selv om andelen HIVsmittede har sunket er Uganda rammet hardt. Én million barn er foreldreløse som følge av denne pandemien. Kampen fortsetter. Det henvises til Caritas sine nettsider for mer dyptgående informasjon. og no/global/41/cinfo_til_veven.pdf

16 16 What s in it Tekst: Wanda Czynski Vi har alle hørt at nestekjærlighet er viktig og bra. Men hvorfor er det så viktig med nestekjærlighet? Hva er poenget? Tenk deg en verden hvor alle bare tenker på seg selv og sitt eget beste, og karrer til seg alt det han eller hun vil ha. Smykker, klær, cd-er, dvd-er, dyr middag og boblebad. De sier til seg selv at De som ikke har alt dette, kan skylde seg selv. Er du fattig, så er det ikke mitt problem. Jeg trenger alle disse fine tingene, fordi jeg fortjener dem. Kanskje man har et blaff av dårlig samvittighet innimellom, men det går heldigvis fort over. Alt dreier seg om dem: hva kan jeg få ut av livet, what s in it for me? Da kan vi spørre oss selv: fungerer dette? Kan man gjøre som disse menneskene, og så går det bra? Er det nok ressurser til alle hvis hver og en bare tar for seg? Har alle de samme ressursene og kunnskapene til å være sin egen lykkes smed? Svaret er NEI! Problemet er at det ikke går i lengden, vi vil utrydde vår egen rase, og plyndre jordas ressurser hvis vi holder på sånn. Vi i den vestlige verden har levd sånn ganske lenge. Ved å sette oss selv først, tenker vi at andres lidelse ikke angår oss, at de er fremmede og uviktige for oss. Nå er det på tide å snu denne tankegangen, før det er for sent. Det å være katolikk forplikter. Vår religion stiller en del krav til oss, og gir oss et annet syn på menneskene rundt oss, fordi alle er søsken, barn av den samme Gud. Når det skjer urett i verden, skjer ikke dette med noen fremmede som fortjener all ulykken de får nei, det er mennesker med de samme drømmer og håp som deg, og som alle tror på den samme Gud. Derfor angår verdens urettferdighet nettopp DEG. Kirken har en egen lære, om hvordan vi bør leve sammen med andre mennesker i samfunnet, Sosiallæren. Den handler om at Mennesket er skapt i Guds bilde, med ukrenkelig verdighet. Ingen er mer verdt enn noen andre, og ingen får utnytte andre. Menneskerettighetene skal beskytte og sikre denne verdigheten, fordi den sier noe om hvilke plikter og rettigheter vi har ovenfor hverandre. Til sist minner Sosiallæren oss på at vi ikke er skapt alene, men i fellesskap med alle andre mennesker. Alle er forpliktet til å jobbe for det felles beste: og å tenke hva er best for fellesskapet? For at du skal få dine rettigheter må jeg gjøre mine plikter.

17 17 for me? Det er lett å tenke at det ikke nytter, at overmakten er for stor, og at ingenting vil skje hvis vi protesterer. Men: Hvis mange nok går sammen, kan de utrette mirakler. Å stå sammen mot verdens fattige, og stille kritiske spørsmål til de som har makt, virker! Vi har alle et valg: Å lukke øynene, glemme det og la det skje. Jeg skal tross alt leve livet mitt, jeg fortjener denne nye buksa, jeg kjenner ikke ham, eller henne, det bryr meg ikke at han/hun har det vondt. Eller: Å handle til det beste for alle mennesker, uansett hvem eller hvor de er.

18 18 Legenden om St. Hallvard å redde en flyktning i nød

19 19 Tekst: Ingunn Aase Baretto Historien om St. Hallvard er historien om en mann som ofret sitt liv for en fiende og for en flyktning. Hallvard vokste opp på en stor gård ved Husaby i Lier. Det hevdes at han var sønn av storbonden Vebjørn og hans kone Torny, kusinen til St. Olav. Barndomslivet var vanskelig og turbulent. Hans far var kjent for sin drikking og sjalusi, og sparket og slo sin kone mens både Hallvard og andre så på. Farens yngre trellkvinne fyrte opp under hans sjalusi og frydet seg over at Vebjørn slo sin kone. En maidag i 1043, når Vebjørn var blitt voksen, skulle han ro over Drammensfjorden sammen med en hjelper. Idet de skulle dra fra land kom en sliten, forslått og gravid kvinne løpende og bønnfalt ham om å få bli med. Tre menn var etter henne og beskyldte henne for tyveri, og hun fryktet for sitt liv. Hallvard ble forbauset da han så det var trellkvinnen som faren hadde hatt da han var liten. Trellkvinnen som hadde gjort han så vondt. Nå var det hun som var i fare, og hun forsikret Hallvard om at hun var uskyldig, og ba han om å ro henne i sikkerhet over fjorden. Hun var jaget av alle, ingen ville ha henne. Mennene på sin side hevdet hun var skyldig og at hun uansett fortjente bank. Dette var ikke noe som Hallvard skulle blande seg inn i. Hallvard så imidlertid en kvinne i nød. Etter å ha snakket med mennene og med kvinnen fant han raskt ut at trellkvinnen sannsynligvis var uskyldig. Var hun skyldig var det uansett ikke rett å utsette henne for slik vold. Han ville ikke viderføre den voldsspiralen han selv hadde vokst opp med i sin barndom, og hadde for lengst tilgitt kvinnen for hennes urett. Ettersom mennene, som tydelig hadde drukket, ble mer og mer hissig, tok Hallvard den gravide kvinnen opp i båten og la ut på fjorden. Hallvards følgesvenn ville ikke blande seg inn, men Hallvard insisterte på å redde denne forsvarsløse kvinnen. De rodde så raskt de kunne, men ble snart tatt igjen. Mennene hisset seg opp over at Hallvard fortsatte å forsvare tyven, og en av dem la en pil på buestrengen og skjøt Hallvard i halsen så han falt død om i båten. Hans følgesvenn drepte de også med pil, og kvinnen slo de ihjel. Så rodde de tre mennene inn til land og gravla kvinnen og følgesvennen i strandkanten. De var imidlertid redde for at Hallvard skulle bli funnet og bestemte seg for å senke han ute på fjorden med en møllestein rundt halsen. Ikke mange timene etter at de hadde senket Hallvard fant de han flytende i vannskorpen, fremdeles med steinen rundt halsen. Det var jo umulig! Han hadde et merkverdig fredfullt uttyrkk og det var som om det skinte av kroppen hans. De bestemte seg for å ta han med seg inn til land, og han ble begravd i hjembyen Lier. Etter begravelsen sies det å ha skjedd mange undere ved Hallvards grav. Ryktene om miraklene spredte seg, og han ble dyrket avv befolkningen som martyr fordi han døde i forsvar for en uskyldig. Hallvard ble etter dette omtalt som en helgen. Han ble gravd opp igjen etter alle underene som fant sted ved hans grav. I 1053 bestemte Hallvards venn, kong Harald Sigurdssønn, at liket skulle graves opp og flyttes til Mariakirken i Oslo. Der ble det skrinlagt i et praktfullt skrin kledt med forgylte sølvplater og satt bak høyalteret. Det har senere blitt flyttet rundt. Mange ba om Hallvards hjelp og mange kirker ble vigslet til St. Hallvard. I dag er det bare en kirke i Oslo ved navn St. Hallvard. Hallvard hjlap en flyktning i nød vi kalles til å gjøre det samme.

20 20 Faktaside Adventsaksjonen Tekst: Anne May Melsom Flyktninger i verden i dag - 37 millioner flyktninger verden over, 25 millioner av disse er flyktninger i eget land - De fleste flyktninger kommer fra Sudan, Kongo, Colombia, Afghanistan og de palestinske landene. - Livet som flyktning preges av stor fattigdom, mange bor trengt sammen i flyktningeleire med liten tilgang på jord og generelt dårlige leveforhold. Glemte konflikter - Flyktningesituasjoner som får liten oppmerksomhet blir ofte kalt glemte konflikter. De blir ofte bevisst ignorert og neglisjert. Dette gjelder blant annet Kongo, Tyrkia, Afghanistan, Indonesia, Tsjetsjenia, Burma, Palestina, Colombia, Somalia og Uganda - Fem grunner til at flyktninger blir neglisjert: 1. Fastlåste konflikter medier, giverland og bistandsorganisasjoner mister interessen når en flyktningesituasjon har vart i lang tid 2. Land med liten strategisk betydning i storpolitikken og det internasjonale mediebildet 3. Land med liten økonomisk betydning 4. Krigen mot terror land som i kamp mot opprørere driver uskyldige mennesker på flukt slipper unna internasjonalt søkelys hvis de begrunner sine handlinger som et ledd i den internasjonale krigen mot terror. 5. Hindre for humanitær innsats regjeringer som står bak overgrep mot egne innbyggere hindrer journalister og hjelpeorganisasjoner i sitt arbeid Bakgrunnsinformasjon om Uganda - Hovedstad: Kampala - Befolkningstall: Aldersstruktur: 0-14 år 50%, år: 47.8%, 65 år og eldre: 2.2% - Forventet levealder: 52 år. Lese- og skrivekyndighet: 69,6 % - HIV/AIDS-estimater: Omtrent lever med HIV eller AIDS. Omtrent har dødd av AIDS - Etniske grupper: Baganda 17%, Ankole 8%, Basoga 8%, Iteso 8%, Bakiga 7%, Langi 6%, Rwanda 6%, Bagisu 5%, Acholi 4%, Lugbara 4%, Batoro 3%, Bunyoro 3%, Alur 2%, Bagwere 2%, Bakonjo 2%, Jopodhola 2%, Karamojong 2%, Rundi 2%, non-african (Europeere, Asiatere, Arabere) 1%, andre 8% - Religion: 33 % katolikker, 33 % protestanter, 16 % muslimer, 18 % andre. - Ca 35 % av befolkningen lever under fattigdomsgrensen

21 Flyktningesituasjonen i Nord-Uganda - I 20 har bevegelsen Lord s Resistance Army ledet av Joseph Kony vært i opprør med regjeringen i Uganda. De angriper og torturerer befolkningen i Nord-Uganda og driver dem på flukt. Regjeringen har opprettet flyktningeleire for å beskytte befolkningen mot LRA, men situasjonen er fortsatt kritisk og uholdbar. - I Uganda finnes omtrent flyktninger fra andre land, ugandere er på flukt i naboland og mellom 1,8 og 2 millioner er på flukt i eget land. Omtrent 1,2 millioner av disse er internt fordrevne i Nord- Uganda og mange av dem bor i flyktningeleire - det er omtrent 200 flyktningeleire i Nord-Uganda, i noen av dem bor det mer enn mennesker - Over 3/4 av de internt fordrevne familiene har ingen tilgang til dyrkbar jord mennesker dør hver måned som en følge av sykdommer som er lett å forebygge, ekstrem vold og tortur, omtrent 200 av dødsfallene hver måned er barn under fem år - Mer enn barn har blitt bortført under krigens forløp barn i Nord-Uganda har ikke tilgang til noen form for utdanning Caritas sitt prosjekt i Nord-Uganda Et langsiktig utviklingsprogram startet i 2005 i samarbeid med Caritas Gulu Tre hovedmålsetninger: Arbeide for langsiktig fred, fremme respekt for menneskerettigheter og verdighet i samfunnet. Forebygge spredningen av HIV og lindre effektene av HIV og AIDs i lokalsamfunnene. Støtte lokale initiativer for å bidra til utvikling i lokalsamfunnene, samt gjenopprette lokalsamfunnenes tradisjonelle systemer som er fraværende etter år i flyktningeleirer.

22 22 Kirkens sosiallære Tekst: Marta Bivand Erdal Den Katolske kirkes sosiallære er den del av vår Kirkes lære som omhandler alle sosiale og samfunnsmessige spørsmål. Denne læren er godt utviklet og lærer oss hvordan menneskets ukrenkelige verdighet må beskyttes og fremmes i verden i dag. Kirkens sosiallære er en del av det Kirken lærer om hvordan vi skal leve, om hva som er rett og galt, i forholdet mellom oss mennesker og i samfunnene som vi lever i. Vår forrige pave, Johannes Paul II, var en aktiv forkjemper for menneskets verdighet, og snakket om dette i mange av sine prekener. Den Katolske kirkes sosiallære tar opp spørsmålet om menneskets verdighet på mange måter. Kirkens sosiallære tar utgangspunkt i menneskets verdighet, fordi mennesket er skapt av Gud i Hans bilde derav er det skapt med sin ukrenkelige verdighet, og derav er det skapt til å leve i samfunn med andre mennesker og med Gud et samfunn som bygger på rettferdighet, frihet, fred og kjærlighet. Dette betyr i praksis at Kirken er klar på sin posisjon i forhold til viktige spørsmål i verden i dag, som i forhold til gjeldsslette for de fattige landene og i forhold til kravet om en mer rettferdig økonomisk verdensorden, hvor både de rike og de fattige landene får sine interesser ivaretatt, til beste for alle mennesker. Som unge katolikker i et av verdens rikeste land forplikter også sosiallæren oss, til å ta stilling til disse spørsmålene og til å ta dem på alvor. Kirkens sosiallære fremmer kanskje først og fremst tanken om menneskerettighetene som et redskap for å beskytte menneskets ukrenkelige verdighet. Sosiallæren bygger på tanken om det aktive, levende og frie mennesket som deltar i byggingen av en god og rettferdig verden, hvor det felles beste er alles fremste mål. Ved å delta i Adventsaksjonen 2006 er du også med på bygge en bedre og mer rettferdig verden, hvor det felles beste for alle mennesker er målet.

23 23 Bøssevett regler Presenter deg hyggelig, rolig og enkelt: Hei, jeg kommer fra Norges Unge Katolikker. Jeg samler inn penger til Adventsaksjonen og Caritas prosjekt i Uganda. Vil du gi en gave? Smil! Smil skaper kontakt. Det gjør at folk ønsker å snakke med deg og støtte aksjonen. Du gjør et viktig arbeid vær stolt og ha det gøy med aksjonen! Sørg for at identifikasjon er synlig Sørg for at bøssa er plombert, og merket med Adventsaksjonens klistremerke med Caritas og NUK logo. Bruk hefter og postkort. Det er viktig at du viser hvem du kommer fra. Dette skaper tillit. Sørg for at dokumentasjonspapirer er i orden Hvis du står på stand, sørg for at nødvendige tillatelser og papirer er i orden. Nyttige tips finner du på Er dette vanskelig, be en voksen om hjelp. Det er viktig at du viser hvem du kommer fra. Dette skaper tillit. Bruk plakater, hefter og postkort. Ha det gøy og smil Husk å takke! Du gjør en stor innsats og folk støtter en viktig sak ved å gi en gave. De fleste gir det de mener de har råd til. Det er viktig å takke, uansett! Folk er forskjellige og alle er kanskje ikke alltid like hyggelige. Ta det med godt humør! Beklag at du forstyrret, og gå videre. De fleste syns dere er kjempe flinke og ønsker å støtte solidaritetsarbeid! Slik lager du en vellykket vaffelstand! - Søk om stand tillatelse hos politiet og kommunen der du bor ( - Finn et bord! Be om nødvendig din snille mamma, pappa, prest, Caritas-gruppe eller venn om hjelp. - Plasser standen i nærheten av et strømuttak! Husk på skjøtledning. - Vaffeljern. Disse finnes ofte i kjøkkenskap. - Lag vaffelrøre! Se oppskrift ovenfor. For den travle finnes ferdigpose i butikken, som kun tilsettes vann og olje/smør. - Hell vaffelrøren på 1,5 liters vannflasker. Dette er veldig praktisk! - Kjøp servietter, syltetøy og smørefett. Gaffel og pensel er også greit å ha. - Husk bøsser, plakater, postkort, brosjyrer, identifikasjon og dokumentasjon! - Nå har du laget en vaffel adventsaksjons stand - Smil og ha det gøy! Du gjør en kjempeviktig innsats!

24 Bønn for fred og brorskap. Herre, allmektige Gud, din kjærlighet favner hele universet. Send din fred til jorden, så folkene ikke ruster til krig og trår etter hverandres undergang, men forsones i innbyrdes forståelse. Fordriv alt hat og all bitterhet, og la folk av ulik farge og rase lære å leve sammen i et menneskelig felleskap. Gud, alle menneskers Far, fyll oss med din kjærlighet, så vi i all vår omgang med hverandre, farer frem med skånsel og vitner om at alle er brødre i Jesus Kristus, din Sønn. (Olav Hartman, ) Konto adventsaksjonen 2006: