FINANS F O KUS. Magasin for Finansforbundet. nummer Hvem velger du?

Transkript

1 FINANS F O KUS Magasin for Finansforbundet nummer Hvem velger du?

2 Dinamo Dinamo Foto: Thomas Dinamo Foto: Ekström Thomas Foto: Dinamo Ekström Thomas Ekström Foto: Dinamo Thomas Ekström Foto: Thomas Ekström Gleder blir større når de deles. Gleder blir større når de deles. Gleder blir større når de deles. I år har vi gleden av å dele over 2 milliarder av overskuddet med kundene våre. I år har vi gleden av å dele over 2 milliarder av overskuddet med kundene våre. De beste øyeblikkene kan være de du deler med andre. I disse dager De I år gleder beste har vi vi øyeblikkene gleden av oss over at kundene kan å være dele våre de over du mottar deler 2 milliarder et med rekordstort andre. av I overskuddet disse kundeutbytte. dager med kundene våre. Gleder blir større når de deles. gleder Dette vi skjer oss når over Gjensidigestiftelsen, at kundene våre mottar vår største et rekordstort eier, gir kundeutbytte. I sitt aksjeutbytte Dette Gleder år har vi gleden på over skjer to når milliarder Gjensidigestiftelsen, blir av å større dele over 2 kroner til Gjensidiges vår største når milliarder kunder. eier, de av gir sitt deles. overskuddet med kundene våre. beste øyeblikkene kan være de du deler med andre. I disse aksjeutbytte dager gleder på I år over har vi to oss vi milliarder gleden over at kundene kroner av å dele til våre Gjensidiges over mottar 2 milliarder et kunder. rekordstort av kundeutbytte. overskuddet med kundene våre. Dette For beste mer skjer informasjon øyeblikkene når Gjensidigestiftelsen, kan om være tidenes største du vår deler største kundeutbytte med eier, andre. gir sitt I disse ring aksjeutbytte dager 03100, gleder For på se gjensidige.no/kundeutbytte over mer vi to informasjon oss milliarder over at kundene kroner om tidenes til våre Gjensidiges største eller mottar kom kundeutbytte et kunder. innom rekordstort et av ring kundeutbytte. våre 03100, De beste øyeblikkene kan være de du deler med andre. I disse kontorer. dager Dette se gjensidige.no/kundeutbytte skjer når Gjensidigestiftelsen, eller vår kom største innom eier, et av gir våre sitt aksjeutbytte kontorer. gleder vi oss over at kundene våre mottar et rekordstort kundeutbytte. For på over mer to informasjon milliarder kroner om tidenes til Gjensidiges største kundeutbytte kunder. ring 03100, Dette skjer når Gjensidigestiftelsen, vår største eier, gir sitt aksjeutbytte se gjensidige.no/kundeutbytte eller kom innom et av våre kontorer. på over to milliarder kroner til Gjensidiges kunder. For mer informasjon om tidenes største kundeutbytte ring 03100, se gjensidige.no/kundeutbytte eller kom innom et av våre kontorer. For mer informasjon om tidenes største kundeutbytte ring 03100, se gjensidige.no/kundeutbytte eller kom innom et av våre kontorer.

3 colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory nummer innhold Meninger 20 Arbeidsrett 21 Kronikk 26 Gjesteskribent 35 YS 38 Utsyn 39 Innblikk 42 Medlemsfordeler 43 Aktivitetskalender FINANS F O KUS Magasin for Finansforbundet 30 9 FINANS F O KUS Magasin for finansforbundet HveM velger du? Forsiden: Disse syv partiene kjemper om din stemme foran høstens stortingsvalg. TEMA: STORTINGSVALGET 2013 Hvor går skillelinjene i norsk politikk? Hva er viktig for deg? Finansfokus har stilt de spørsmålene du ønsker svar på hos de syv politiske partiene på Stortinget. I tillegg har vi møtt Venstre-leder Trine Skei Grande (bildet) og partisekretær Raymond Johansen i Arbeiderpartiet. Fire av Finansforbundets geografiske ledere forteller også hva de synes er viktig i høstens valg STERK URO I DNB DNB er ute i hardt vær både internt og i mediene. Bakgrunnen er de store om stillingsprosessene som berører flere tusen ansatte. For første gang kommenterer konsernsjef Rune Bjerke situasjonen offentlig. Konsernhovedtillitsvalgt Vigdis Mathisen vil sammen med de andre tillitsvalgte være en vakthund for at omstillingsprosessene blir gode. INTERVJUET: PENGA ELLER LIVET? Betyr det noe for deg om Jens Stoltenberg fortsetter som statsminister etter høstens stortingsvalg eller ønsker du et regjeringsskifte med Erna Solberg som statsminister? To av landets fremste valgeksperter gir sine analyser og anbefalinger eksklusivt til Finansfokus. EN LYKKELIG OMSTILLING Flere tusen ansatte i finansnæringen opplever usikkerhet om framtida. Men finnes det en lykkelig utgang på en omstilling? For Alf Ivar Torsvik er svaret ja. Med hjelp fra forbundets coach Christian Bratsberg fikk han ny jobb i Jernbanepersonalets Bank og Forsikring. DANSKE BANK KONTANTFRI Fredag 31. mai var siste dag med kontantkasser i Danske Bank i Norge. Heretter må kundene bruke automater. Danske Bank er den første kontantfrie banken i Norge, hvis vi da ikke regner med de typiske nettbankene som alltid har vært kontantfrie. 04/ årgang ISSN Merkur-Trykk er godkjent som svanemerket bedrift. Ansvarlig redaktør: Svein Åge Eriksen Journalister: Bjørg Buvik, Arild Solmark, Kjersti Aronsen og Nina Skalleberg Utgiver: Finansforbundet Forbundsleder: Pål Adrian Hellman Direktør: Runar Wilhelm Henriksen Redaksjonen avsluttet: 5. juni 2013 Kontaktinformasjon: Postboks 9234 Grønland, 0134 Oslo Gateadresse: Dronning Eufemias gate 16 Internett: Tlf: 03040, faks: Trykk/design: Merkur-Trykk AS Annonser: AdApt Media Eva Kristine Wiik c/o Klokkerhaug Stavangergata 23, 0467 OSLO Tlf: e-post: eva.kristine.wiik@adaptmedia.no Godkjent opplag: Forside: Shutterstock Merkur-Trykk er PSO-sertifisert Vi tar kvalitet på alvor! Finansfokus

4 meninger Ditt valg Engasjer deg i studietiden Mandag 9. september holdes Stortingsvalget Noen steder er også valglokalene åpne søndag 8. september. Det skal velges 169 representanter til Stortinget og din stemme er med på å påvirke det endelige resultatet. Men hvem mener du skal styre landet? Og ønsker du et re gjeringsskifte til høsten? For å gjøre ditt valg enklere, har vi stilt de syv partiene på Stortinget viktige spørsmål som vi tror du vil ha svar på. Her får du blant annet vite hva partiene mener om finansnæringens rammebetingelser og grensene mellom arbeid og fritid. På denne måten får du et innblikk i hvor skillelinjene går i norsk politikk i spørsmål som er viktige for deg. Det som er klart, er at ingen av de politiske partiene på Stortinget vil røre sykelønnsordningen i neste stortingsperiode. Alle, med unntak av FrP, vil beholde skattefradraget for fagforeningskontingenten. Derimot er det flere partier som ønsker endringer i arbeidsmiljøloven. Det kan få betydning for din arbeidssituasjon. Finansfokus har også invitert to valgeksperter med hvert sitt politiske ståsted til å gi sin vurdering før høstens valg. Dette intervjuet bør du sette av noen minutter til å lese. Her får du både fakta, analyser og synspunkter glitrende og underholdende skrevet. Selv har jeg et spesielt oppdrag på valgdagen. Jeg sitter i valgstyret i en liten krets i Ringerike kommune og er med på å avvikle valget på mitt hjemsted. Det er både lærerikt og spennende å være med på denne samfunnsoppgaven. Det mest spennende er å telle opp stemmene til slutt og se hvor stor valgdeltakelsen blir. Det viktigste er ikke hva du stemmer, men at du stemmer. Godt valg! Vil du skille deg ut i CV-bunken når du søker din første jobb? En undersøkelse gjennomført av Econa viser at studenter som engasjerer seg ved siden av studiene, er mer attraktive enn andre når de skal ut i arbeidslivet. Det viktigste er å gjøre noe. Hva du gjør er mindre viktig. Meld deg inn i et idrettslag, forsøk å få et verv i en studentforening eller ta en relevant ekstrajobb. Vis at du er en omgjengelig person med sosiale ferdigheter. Hvis du bare har sittet på lesesalen gjennom hele studietiden, sier det noe om deg som person. John Peter Tollefsen, daglig leder i AksjeNorge sier at «Oppgavene, opplevelsen og den erfaringen man får ved å påta seg et verv i studietiden, er veldig relatert til utfordringene du møter i jobbsammenheng». Mange engasjerer seg bare fordi det ser bra ut på CV-en, men det er viktig å påpeke at du også må vise at du oppnår resultater. Ved å ta utfordringen et verv gir deg, får du bedre selvtillit. Det gjør deg rakere i ryggen og bidrar til at du «selger» deg bedre i senere jobbintervju. Samtidig er det viktig å få frem at det er flere positive aspekter ved å engasjere seg. Som foreningsleder i Unge Aksjonærer, Norges største interesseforening for børs- og finansinteresserte studenter, ønsker jeg å trekke frem mine viktigste erfaringer fra organisasjonsarbeid: Personlig utvikling Faglig utvikling Organisasjons- og ledererfaring Nettverksbygging Få nye venner Flere av dagens toppledere hadde viktige verv i sin studietid. Dette henger sammen med at slike personligheter søker utfordringer tidlig. Store deler av ideen bak det å påta seg verv under studietiden, bygger nemlig på et eldgammelt utsagn: De valgene du tar, vil få konsekvenser for deg senere i livet. Gode karakterer er viktig, men ikke nok i mange sammenhenger. Mitt budskap til deg som student er dermed klokkeklart: ENGASJER DEG! Petter Kongslie Foreningsleder Unge Aksjonærer UMB School of Economics and Business Svein Åge Eriksen Ansvarlig redaktør sae@finansforbundet.no Facebook: Finansforbundet Tips: Foto: Shutterstock 4 Finansfokus 4-13

5 meninger Arbeid + ignorering = makulert motivasjon Hva motiverer oss til å jobbe? Lønnsvekst og bonus mener mange. Øk belønningen og få mer ut av hver ansatt. Noen sier også at glede på arbeidsplassen er en god resultatdriver. Selv tror jeg at begge disse bidrar i hver sin grad, men at hvor mye de bidrar er høyst overvurdert og forskyver andre viktige faktorer. En studie av nyere dato, ledet av den amerikanske professoren i atferdsøkonomi, Dan Ariely, viste en effektiv metode for ødelegge noens motivasjon. Den krever lite energi, gjøres på et blunk og mange gjør det uten å vite det. Og den som blir utsatt for dette etter å ha jobbet hardt for å nå en deadline, tilfredsstille sjefens behov eller innfri forventninger, kan få seg en skikkelig knekk. Men hva viste dette knusende effektive virkemiddelet seg å være? -Å ignorere noens arbeidsinnsats. Studien viste at en kommentar som "veldig bra", etterfulgt av at dokumentet ble plassert i en bunke med andre dokumenter, opplevde de fleste som ganske positivt. I motsatt tilfelle ble dokumentet ignorert og deretter kjørt rett i makuleringsmaskinen. Sistnevnte ble selvfølgelig oppfattet som veldig negativt. Så langt ingen overraskelse. Men; studien fant at hvis dokumentet ble ignorert, men ikke makulert, bare lagt i en bunke med mange andre dokumenter, så ble dette opplevd som nesten like negativt som når det faktisk ble makulert! Den lille klappen på skulderen virket altså mer på motivasjonen enn vissheten om hva som faktisk hendte med dokumentet i etterkant. Kanskje et lite tankekors i en hektisk hverdag der mye blir gjort og etter hvert kanskje også tatt for gitt. Man kan altså komme langt med bare å anerkjenne hverandres innsats for å øke motivasjon og arbeidsmoral. Marius Fagerli Studentmedlem (Foto: Shutterstock) Skriv leserinnlegg Hva engasjerer deg? Hva blir du irritert over? Hva gleder deg? Hva synes du er urettferdig? Kort sagt, vi vil gjerne vite hva du som leser er opptatt av. Derfor tilbyr vi deg Finansfokus beste spalteplass på våre meningssider. Her er du i godt selskap med redaktøren og forbundslederen. Men du må skrive kort og presist, og lengden bør ikke overstige tegn inkludert mellomrom. Skriver du enda kortere, øker sjansen ytterligere for å komme på trykk. Alle leserinnlegg bør undertegnes med fullt navn. Send ditt leserinnlegg til: sae@finansforbundet.no Siste frist for innlegg til neste utgave er 24. juni Ta den ring Gamle barnesanger skapte spenning og moro. Nå er vi inne i en periode hvor bedrifter i våre næringer setter fart i utviklingen. Det er utfordrende både for ansatte og for tillitsvalgte. DNB kunngjorde for en stund siden at de skal nedbemanne med et stort antall ansatte. De tillitsvalgte har vært holdt informert, men opplever i mindre grad å ha fått gjennomslag for sine synspunkter. Bildet har endret seg, og dagspressen ble arena for å vise at involvering og dialog ikke ble oppfattet som like god som tidligere. Ansatte opplevde en hastighet i valg av egen fremtid som kun skaper utrygghet. Våre tillitsvalgte skal ikke rydde opp etter bedriftens beslutninger, men bidra til kvalitet i hvordan prosesser blir gjennomført. Næringens omdømme avhenger av god dialog og involvering. Våre tillitsvalgte leverer kvalitet for våre medlemmer. Det bør bedriften også gjøre. Hva har ringen med dette å gjøre? Når DNB gjør valg får det ringvirkninger, både hos samarbeidspartnere og hos konkurrenter. Oppfordringen min er helt klar: Involvér de tillitsvalgte! Vi er ute etter de beste løsningene for alle parter. Ringen er skjult, den sees ei. Nettopp nå er ringen hos deg. En annen viktig sak er at en ny runde om 67-års bedriftsfastsatt aldersgrense nettopp er tapt i tingretten. Dette viser at bedriftene bør øke sin musikalitet. Det er politisk ukorrekt å kaste dyktige folk på dør. Ansatte som både vil og kan utføre en jobb for bedriften. Skal vi fortsette å bringe vår uenighet til retten, eller forholde oss til at her kommer Finansforbundet uansett til å vinne til slutt? Vi har fått politikerne med oss til å vurdere aldersgrensene. Staten Norge har behov for våre hender. Det er god økonomi for alle parter. Jeg oppfordrer bedriftene til å se på sine ansatte som en ressurs, uavhengig av alder. Vis ringen, kjære bedrifter! Gjør det mer moro enn spennende. Alder er bare et tall. Og snart skal vi snakke om pensjon PÅL ADRIAN HELLMAN Forbundsleder Mobil: pah@finansforbundet.no Finansfokus

6 nyheter Sterk uro i DNB Det er sterk uro blant ansatte og tillitsvalgte i DNB. Over ansatte i DNB blir berørt av store endringsprosesser. Mange opplever å måtte søke sine egne stillinger med svært kort frist. Konsernsjef Rune Bjerke forstår frustrasjonen, men sier han fortsatt har god dialog med de tillitsvalgte. Tekst: SVEIN ÅGE ERIKSEN Foto: DNB I et større oppslag i Dagens Næringsliv går Finansforbundet og de tillitsvalgte i DNB hardt ut mot manglende medvirkning og høyt tempo i de pågående endringsprosessene. Advokat Pål Behrens i Finansforbundet sier til avisen at fremgangsmåten i prosessen kan være brudd på de sentrale saksbehandlingsreglene i arbeidsmiljøloven. Dette vil ikke Finansforbundet akseptere. DNBs HR-direktør Solveig Hellebust avviser kritikken og sier at DNB følger arbeidsmiljøloven og de avtalene som er inngått med de tillitsvalgte. Hvorfor tror du de på gående prosessene i DNB skaper så mye frustrasjon blant de ansatte, konsernsjef Rune Bjerke? Vi er inne i en veldig krevende prosess i DNB. Vi er nødt til å redusere kostnadene våre på grunn av en ny bankvirkelighet. Det er krevende både for medarbeidere, ledere og tillitsvalgte. Vi har hatt et par tusen medarbeidere i kartleggingsprosesser. Det ville være naivt å tro at det ikke medfører uro, usikkerhet og frustrasjon, selv om vi gjør det vi kan for å ta vare på gode kolleger. Usminket virkelighet De tillitsvalgte opplever ikke å få innflytelse på viktige beslutninger i de pågående endringsprosessene. Sammenslåingen av forretningsområdene IT og Operations er et eksempel på dette. Hvor viktig er de tillitsvalgtes innflytelse i slike prosesser? Tillitsvalgtes innflytelse er viktig for å klare gode gjennomføringer i slike prosesser. De har viktig kompetanse, og har direkte kontakt med sine medlemmer. Det gir oss en usminket og god tilbakemelding, slik at vi kan gjøre tilpasninger og endringer underveis. Fagforeningene er dypt involvert i hele prosessen ved at de er med i alle styringsgrupper, prosjekt grupper og arbeidsgrupper som berører omstilling i konsernet. I tillegg har vi ukentlige uformelle møter der saker drøftes og følges opp, sier Rune Bjerke. Økt frivillighet Finansforbundet har registrert at de pågående endringsprosessene i DNB ikke skal medføre oppsigelser av ansatte. Hvor lenge gjelder den garantien? Omstilling i DNB er så langt som mulig tuftet på frivillighet. Før omstillingsprosessene startet drøftet vi virkemidlene våre med fagforeningene nettopp for å øke graden av frivillighet i prosessene. Ansatte som ikke blir innplassert, tilbys enten ny jobb internt, virkemiddelpakke eller overføring til DNB Jobbsenter. Vår erfaring er at disse virkemidlene er tilstrekkelige for løse overtallighet slik at vi unngår oppsigelser. Dette er en praksis vi følger så langt som mulig. God dialog Hvordan vil de siste medieoppslagene påvirke dialogen mellom de tillitsvalgte og ledelsen i DNB? Vi har hatt, og har fortsatt, en god dialog med våre tillitsvalgte. Medieoppslagene vi har sett, vil ikke påvirke dette samarbeidet. Det er ikke unaturlig at DN er interessert i hva som skjer hos oss, men ideelt sett ønsker vi jo å ta denne typen diskusjoner internt. Hva synes du om de tillitsvalgtes rolle i denne prosessen? Og er det noe de tillitsvalgte eller ledelsen i DNB burde gjort annerledes i de prosessene som nå pågår? De tillitsvalgtes rolle er viktig og helt nødvendig. Vi opplever våre tillitsvalgte som konstruktive, og forstår deres vanskelige situasjon når medlemmenes arbeidssituasjon utfordres. Vi tar innspill fra tillitsvalgte på alvor og gjør også tilpasninger når det er mulig. Men vi har ulike roller, og det er ikke alltid vi har samme oppfatning av saker og situasjoner. Det er sikkert noe som kunne vært gjort annerledes i denne prosessen fra alle parter, og vi må alltid prøve å forbedre oss. I slike vanskelige prosesser vi er inne i nå, er det viktig å fortsette den gode dialogen mellom partene, avslutter konsernsjef Rune Bjerke. 6 Finansfokus 4-13

7 nyheter PÅ ALVOR: - Vi tar innspill fra tillitsvalgte på alvor og gjør også tilpasninger når det er mulig, sier konsernsjef Rune Bjerke. Finansfokus

8 nyheter - På rett spor - Jeg opplever at den medieoppmerksomheten vi har fått, har vært positiv for de omstillingsprosessene som nå skjer i DNB, sier konsernhovedtillitsvalgt Vigdis Mathisen. Tekst: SVEIN ÅGE ERIKSEN Foto: MORTEN BRAKESTAD EN VAKTHUND: - Vi tillitsvalgte i DNB skal være en vakthund for at vi får god kvalitet på omstillingsprosessene i DNB, sier konsernhovedtillitsvalgt Vigdis Mathisen. DNB er inne i sin største omstilling siden fusjonen mellom DNB og Gjensidige NOR. Bemanningen skal reduseres med årsverk. En lang rekke prosesser har startet for å nå dette målet. Men langt flere ansatte blir berørt av de endringene som nå skjer. Hva er det viktigste dere har oppnådd gjennom den oppmerksomheten dere har fått i mediene? Vi har fått gjennomslag for at vi kan bruke mer tid der det er nødvendig. Samtidig er det viktig å understreke at vi ikke har til hensikt å hale prosessene ut i langdrag. Derfor ønsker vi at de fleste innplasseringene i fase én blir avklart til 19. juni, sier Mathisen. De ansatte har reagert positivt på at de tillitsvalgte har vært tydelig på de kravene som er stilt i omstillingsprosessen. Stemningen blant de ansatte er naturlig nok spent, da det fortsatt er mange ansatte som ikke vet om de har en fremtid i DNB eller ikke. Hvordan er dialogen mellom ledelsen og de tillitsvalgte i DNB nå? Vi har hatt en god og konstruktiv dialog hele tiden. Men på ett tidspunkt var det nødvendig å gi et signal om at v i tillitsvalgte skal være involvert i alle prosesser fra et tidligst mulig tidspunkt. Ledelsen har tatt våre signaler. Vår opplevelse er at omstillingsprosessene nå er tilbake på rett spor, men vi vil fortsette å følge prosessene tett. Konsernhovedtillitsvalgt Vigdis Mathisen er sterkt opptatt av at alle omstillingsprosesser i DNB skal være av en slik kvalitet at de kan adopteres av andre bedrifter i næringen. Hun opplever nå at de tillitsvalgte har fått gjennomslag for å gå noen runder ekstra for å kvalitetssikre de prosessene som pågår i DNB. De ansatte i DNB vil være i en omstillingsprosess frem til Finansfokus 4-13

9 hovedsak: valgets kval Hvem skal styre landet? Hvem mener du skal styre landet? 9. september skal du bestemme. Får Jens Stoltenberg og de rødgrønne en ny periode eller blir det et regjeringsskifte med Erna Solberg i rollen som Norges nye statsminister? Tekst: Bjørg Buvik og Svein Åge Eriksen Finansfokus hjelper deg å gjøre det riktige valget. Vi har stilt partiene på Stortinget viktige spørsmål som angår ditt arbeidsforhold. På de neste sidene får du svar på hva som blant annet vil skje med din arbeidstid, din pensjon, streikeretten og sykelønnsordningen. FORTSATT RØDGRØNT?: Får statsminister Jens Stoltenberg og de rødgrønne fornyet tillit hos velgerne eller overtar de borgerlige partiene med Erna Solberg som statsminister? Svaret får vi etter stortingsvalget 9. september. (Foto: Berit Roald, NTB Scanpix). Finansfokus

10 valgets kval Slik svarer partiene før Stortingsvalget 2013 SPØRSMÅLene TIL PARTIENE 1. OFFSHORING Stadig flere bedrifter i finansnæringen velger offshoring av arbeidsoppgaver til lavkostland. Dette rammer norske arbeidsplasser. Hva vil ditt parti gjøre konkret for å reversere denne trenden? 2. ARBEIDSTID Grensene mellom arbeid og fritid viskes vekk blant annet som følge av ny teknologi. Stadig flere ansatte sier at de kan bli kontaktet døgnet rundt. Hvilke konkrete endringer vil ditt parti gjøre i arbeidsmiljøloven for å definere forskjellen på arbeid og fritid? 3. STREIKERETTEN Hvilke muligheter ser ditt parti til å finne andre kampmidler enn streik for å løse uenigheter i tariffoppgjørene fremover? 4. DEN NORSKE MODELLEN Hvilke endringer mener ditt parti er nødvendig å gjøre i den norske modellen og hvorfor? 5. RAMMEBETINGELSER Mange av Finansforbundets medlemmer opplever utrygghet i arbeidssituasjonen. Det går utover trivselen og arbeidsmiljøet. Nye egenkapitalkrav brukes som et argument for nedbemanning i en tid da bedriftene i næringen leverer rekordresultater. Hva vil ditt parti gjøre med kravene til egenkapital i bankene? Hvilke tiltak vil dere foreslå for å stimulere til økt vekst og verdiskapning i finansnæringen? 6. KOMPETANSE I hvilken grad vil politikerne i ditt parti legge til rette, både økonomisk og praktisk, for læring og kompetanseutvikling i arbeidslivet (livslang læring)? Hvordan ønsker ditt parti å prioritere systematisk kompetansefremskriving? Hvordan vil dere benytte 3-partssamarbeidet for å oppnå samsvar mellom utdanningen unge tar i dag, og Norges kompetansebehov i fremtiden i et 5 10 års perspektiv? Hvilke ambisjoner har ditt parti for finansnæringen i Norge i fremtiden, og hvilken kompetanse må til for å oppnå partiets visjon? Hvilke rammebetingelser må på plass for å oppnå visjonen? 7. PENSJON Skal det fortsatt være mulig å etablere ytelsesordninger i privat sektor? Tariffesting av tjenestepensjoner i privat sektor har vært og er et sterkt ønske og krav fra arbeidstakersiden. Hvilken holdning har ditt parti til dette? Torgeir Micaelsen, finanspolitisk talsmann og leder av finanskomiteen, Arbeiderpartiet Vi vil aldri kunne konkurrere med lavkostland på for eksempel lønnskostnader, men vi kan konkurrere på kvalitet. Vi har en høyt utdannet, produktiv og omstillingsdyktig arbeidsstyrke. Det er vårt viktigste konkurransefortrinn også i finansnæringen. Så må vi ha en konkurransedyktig bedriftsbeskatning. Derfor har regjeringen nylig lansert en vekstpakke for næringslivet med blant annet reduksjon i selskapsskatten - som vil øke lønnsomheten i norske bedrifter og bidra til å trygge arbeidsplasser. Arbeidsmiljøloven har en god balanse mellom vern og fleksibilitet. Loven gir mulighet til fleksibilitet med hensyn til arbeidstid. Regelverket og endringsmuligheter av tariffavtaler gir rom for kombinasjon familie og jobb. Kompetente avtaleparter og høy organisasjonsgrad både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden sikrer andre løsninger enn streik. Avtaleverket gir god mulighet for dialog og medbestemmelse som hindrer konflikter. Ved konflikter har partene god hjelp av Riksmekleren, og regjeringen bruker av og til tvungen lønnsnemnd. Modellen er ikke perfekt eller feilfri, men den har gjort at Norge har oppnådd veldig mye. Det vil vi bygge videre på. Vi har skapt et samfunn hvor folk flest har like muligheter, hvor en sterk stat og solide skattefinansierte velferdsordninger går hånd i hånd med et vekstkraftig og moderne næringsliv. Vi er for økte kapitalkrav i bankene. Vekst og verdiskaping i finansnæringen må komme gjennom å sikre og skape gode tjenester som kundene etterspør. Gjennom klare og forutsigbare rammevilkår vil vi sikre robuste banker for framtida, som kan hevde seg i konkurransen med utenlandske aktører. Næringen selv har et ansvar for å utvikle den kompetansen man selv trenger, og legge til rette for videreutvikling og kompetanseheving i et samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Vi vil invitere partene i arbeidslivet til et trepartssamarbeid for å bidra til at det utvikles flere fleksible etter- og videreutdanningstilbud. Dette vil gjøre det mulig å kombinere arbeid og utdanning samt videreutvikle ordningen med kompetansetillitsvalgte til en permanent ordning. Banklovkommisjonen har lansert to nye ordninger, såkalte hybridordninger, med elementer fra både innskudds- og ytelsesordninger. Finansministeren har likevel bedt Banklovkommisjonen utrede om arbeidstakere i privat sektor fortsatt kan få ytelsesbaserte pensjonsordninger. Vi vil avvente denne utredningen før vi konkluderer. 8. ALDERSDISKRIMINERING Hva vil ditt parti gjøre for å nå målsettingen om å få flere arbeidstakere til å stå lenger i arbeidslivet? Kan det komme på tale å lovregulere dette slik at bedriftsinterne aldersgrenser blir fjernet? Vi vil vurdere aldersgrenser i sammenheng med arbeidslivets utvikling og tilpasse disse til pensjonsreformarbeidet. Vi vil stimulere til at flere står i arbeid også etter fylte 70 år. Alle bedriftsinterne regler må også gjennomgås. Stortinget har bedt regjeringen i samarbeid med arbeidslivets parter om en vurdering av konsekvensene av en heving eller fjerning av 70-årsgrensen. 9. SYKELØNNSORDNINGEN Hvor lenge vil ditt parti frede dagens sykelønnsordning med full utbetaling fra første fraværsdag? 10. MIDLERTIDIGE ANSETTELSER Ønsker ditt parti å myke opp arbeidsmiljølovens bestemmelser på dette punkt og hvorfor? Arbeiderpartiet vil opprettholde arbeidstakernes rettigheter i sykelønnsordningen. Arbeidsgivere har plikt til å drøfte bruken av midlertidige ansettelser med de tillitsvalgte én gang årlig. Hensikten er selvsagt å begrense bruken av midlertidige ansettelser og sikre flest mulig fast ansettelse. Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med, og kontrollere at drøftingene faktisk gjennomføres. Arbeidstakere, som har vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn fire år, skal anses som fast ansatt i forhold til oppsigelsesreglene. 10 Finansfokus 4-13

11 valgets kval Per Kristian Solbak, sekretariatsleder, FrP Magnus Thue, politisk rådgiver, Høyre FrP vil redusere skatte- og avgiftsnivået og føre en ansvarlig økonomisk politikk som begrenser kostnadene i offentlig sektor. Samtidig vil vi legge til rette for bedret effektivitet hos norsk arbeidskraft gjennom eksempelvis kompetanseheving og fleksibilitet i arbeidsmarkedet. Med korrekte og detaljerte avtaler er det mulig å gjøre slike forhold uproblematiske. Arbeidsordninger bør i størst mulig grad kunne tilpasses den enkeltes ønsker og prioriteringer i sin livssituasjon. FrP støtter streikeretten. Streiker som i uforholdsmessig grad går ut over tredje part, bør kunne begrenses. Lokale forhandlinger vil gi mindre fare for streik og bedre muligheter for å komme til enighet mellom partene. FrP går ikke i mot «den nordiske modellen» som et statsvitenskapelig begrep, med utstrakt samarbeid mellom flere parter og sikrede rettigheter. «Den norske modellen» som begrep derimot, er tillagt innhold ut over dette, herunder elementer som etter vårt syn hindrer fornuftige grep innenfor samfunnsutviklingen. Opptjente rettigheter må respekteres og ikke avkortes etter politikernes vurderinger. Arbeidslinjen må følges bedre. Norske banker må få konkurrere på like vilkår og ikke ha strengere krav enn utenlandske banker. Om det er spesielle fortrinn hos norsk banknæring som gjør at man kan operere med mildere krav, mener vi dette bør utnyttes. FrP vil redusere kravet til egenkapital hos boligkjøpere, slik at bankene selv kan vurdere hva som er forsvarlig. FrP vil legge til rette for at flere aktører skal kunne ta oppdrag med å investere verdiene i Oljefondet. Vi ønsker også å utvide investeringsmandatet til unoterte aksjer ut fra en avkastnings- og risikobetraktning, og at norske aktører skal kunne ta oppdrag med dette. Grunnlaget for all videre vekst, innovasjonsevne og utvikling av høykompetanse legges i skolen. FrP vektlegger derfor basisfagene lesing, skriving og regning. Dette, sammen med mer tilpasset undervisning vil gi elever og studenter kunnskaper som matcher fremtidens kompetansebehov. FrP erkjenner at livslang læring blir stadig viktigere. Norge har et stort antall høykompetanse-arbeidsplasser. Mange arbeidstakere vil av ulike grunner ha behov for omskolering, mens andre vil trenge stadig mer etter- og videreutdanning. FrP vil ha på plass en nasjonal strategi for livslang læring, i samarbeid med næringslivet, arbeidslivsorganisasjoner, akademia og voksenopplæringsinstitusjonene. Vi må innse at offshoring er en del av den globale virkeligheten. Derfor må vi arbeide for å gjøre det enda mer attraktivt å etablere og beholde arbeidsplasser i Norge. I finansnæringen som i andre næringer er Høyre opptatt av å føre en ansvarlig og offensiv næringspolitikk. Det er en utfordring at forskjellene mellom fritid og arbeid utviskes. Arbeidsmiljøloven har klare regler for når man er i jobb og når man ikke er det, og Høyre ønsker å beholde disse reglene. Samtidig mener Høyre at vi bør myke opp reglene for eksempelvis avtaler om gjennomsnittsberegning av arbeidstid. Dette vil også kunne bidra til at skillet mellom arbeid og fritid kan opprettholdes fordi arbeidstiden i større grad kan tilpasses til når det er reelle behov. Dette må selvfølgelig avtales med arbeidstaker. Stort sett har Norge en arbeidsgiver- og arbeidstakerside som finner frem til gode løsninger. Politikere bør generelt blande seg minst mulig inn i arbeidskonflikter, og overlate forhandlinger til partene. Den norske samfunnsmodellen har fungert godt og bør videreutvikles. Modellen kjennetegnes blant annet av trepartssamarbeidet mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og staten, en åpen økonomi, samt et konsensusorientert politisk system. Høyre er tilhenger av dette, men det er nødvendig med noen endringer for å bevare modellen i møte med en stadig mer globalisert verden. Norsk finansbransje skaper store verdier i seg selv, og fungerer dessuten som en svært viktig infrastruktur i form av finansiering av næringslivet. Høyre vil heller finne gode løsninger for å styrke og bevare en solid norsk finansnæring enn å lete etter nye muligheter til å beskatte næringen. Høyre mener at egenkapitalkravene bør være harmonisert mellom de nordiske landene. Høyre ønsker at flest mulig arbeidstakere motiveres og gis mulighet til faglig påfyll i kombinasjon med deltakelse i arbeidslivet. Det må derfor utvikles gode etter- og videreutdanningstilbud der den ansatte kan kombinere jobb og utdanning. Vi ønsker en sterk norsk finansnæring med høykompetent arbeidskraft og gode rammebetingelser. FrP er tilhenger av avtalefrihet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. FrP ønsker å fjerne aldersbestemmelsen i arbeidsmiljøloven som gir arbeidsgivere rett til å si opp arbeidstakere kun basert på oppnådd bedriftsfastsatt aldersgrense. FrP aksepterer ikke at alder alene skal være oppsigelsesgrunn. Arbeidstakeren skal ha rett til å stå i arbeid så lenge vedkommende fyller kravene som ligger til grunn for jobben. FrP har ingen planer om å endre sykelønnsordningen, men vil vurdere endringer i legenes sykemeldingspraksis og Navs oppfølging av sykemeldte. FrP mener at fast ansettelse skal være den dominerende tilsettingsformen, men mener at de som ønsker midlertidige oppdrag av forskjellige grunner, skal ha muligheten til dette. Personer som har vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet, vil kunne få arbeidstrening og erfaring gjennom korte oppdrag. Forsøk har vist at dette er en effektiv vei inn i arbeidsmarkedet for mange. Vi må etablere ordninger som er i tråd med pensjonsreformens målsetning om at det skal lønne seg å stå i jobb uavhengig av om man tar ut pensjon eller ikke. Tariffesting av tjenestepensjoner i privat sektor, er et spørsmål for partene i arbeidslivet å diskutere. Høyre ønsker å heve eller fjerne aldersgrensene i lovverket der det er mulig. Vi ser at å heve eller fjerne 70-årsgrenser og andre aldersgrenser uten å tilpasse lovverket for øvrig, kan medføre en del praktiske problemer. Dette kan gjøre seniorer mindre attraktive i arbeidsmarkedet. Høyre har gått sammen med regjeringspartiene og bedt regjeringen nedsette et utvalg som skal gå gjennom dagens regelverk på dette området. Adgangen til bedriftsinterne aldersgrenser er en del av dette. Høyre utelukker ikke at denne adgangen kan bli innskrenket eller fjernet. Vi ønsker å videreføre dagens sykelønnsordning. Høyre vil i noe større grad enn i dag åpne for midlertidige ansettelser ved midlertidige behov. Dette for å dekke bedriftenes behov ved midlertidige arbeidstopper og for å senke terskelen inn i arbeidslivet for grupper som står utenfor. Faste behov skal dekkes av fast ansatte. Dersom midlertidig behov viser seg å være permanente, vil det utløse rett til fast ansettelse. Vi vil ikke ha noe frislipp av midlertidige ansettelser, men en noe større adgang enn det som er tilfellet i dag. Finansfokus

12 valgets kval Slik svarer partiene før Stortingsvalget 2013 SPØRSMÅLene TIL PARTIENE 1. OFFSHORING Stadig flere bedrifter i finansnæringen velger offshoring av arbeidsoppgaver til lavkostland. Dette rammer norske arbeidsplasser. Hva vil ditt parti gjøre konkret for å reversere denne trenden? 2. ARBEIDSTID Grensene mellom arbeid og fritid viskes vekk blant annet som følge av ny teknologi. Stadig flere ansatte sier at de kan bli kontaktet døgnet rundt. Hvilke konkrete endringer vil ditt parti gjøre i arbeidsmiljøloven for å definere forskjellen på arbeid og fritid? Sverre Vatnar, rådgiver for parlamentarisk leder og finanspolitisk rådgiver, KrFs stortingsgruppe Det viktigste myndighetene kan gjøre for å trygge norske arbeidsplasser er å legge til rette for gode, generelle rammevilkår for verdiskaping. KrF vil blant annet fjerne formuesskatten på arbeidende kapital og øke andelen grønne skatter slik at de økte inntektene kan brukes til å redusere skatten på arbeid. Det er avgjørende for KrF å sikre rammebetingelser som muliggjør et desentralisert bank- og finansvesen i hele landet. KrF har ikke programfestet å fremme endringer i arbeidsmiljøloven på dette området. 3. STREIKERETTEN Hvilke muligheter ser ditt parti til å finne andre kampmidler enn streik for å løse uenigheter i tariffoppgjørene fremover? KrF er positiv til at arbeidskonflikter kan løses på andre måter enn med streik og er åpen for å vurdere forslag partene i arbeidslivet eventuelt foreslår. 4. DEN NORSKE MODELLEN Hvilke endringer mener ditt parti er nødvendig å gjøre i den norske modellen og hvorfor? 5. RAMMEBETINGELSER Mange av Finansforbundets medlemmer opplever utrygghet i arbeidssituasjonen. Det går utover trivselen og arbeidsmiljøet. Nye egenkapitalkrav brukes som et argument for nedbemanning i en tid da bedriftene i næringen leverer rekordresultater. Hva vil ditt parti gjøre med kravene til egenkapital i bankene? Hvilke tiltak vil dere foreslå for å stimulere til økt vekst og verdiskapning i finansnæringen? 6. KOMPETANSE I hvilken grad vil politikerne i ditt parti legge til rette, både økonomisk og praktisk, for læring og kompetanseutvikling i arbeidslivet (livslang læring)? Hvordan ønsker ditt parti å prioritere systematisk kompetansefremskriving? Hvordan vil dere benytte 3-partssamarbeidet for å oppnå samsvar mellom utdanningen unge tar i dag, og Norges kompetansebehov i fremtiden i et 5 10 års perspektiv? Hvilke ambisjoner har ditt parti for finansnæringen i Norge i fremtiden, og hvilken kompetanse må til for å oppnå partiets visjon? Hvilke rammebetingelser må på plass for å oppnå visjonen? 7. PENSJON Skal det fortsatt være mulig å etablere ytelsesordninger i privat sektor? Tariffesting av tjenestepensjoner i privat sektor har vært og er et sterkt ønske og krav fra arbeidstakersiden. Hvilken holdning har ditt parti til dette? 8. ALDERSDISKRIMINERING Hva vil ditt parti gjøre for å nå målsettingen om å få flere arbeidstakere til å stå lenger i arbeidslivet? Kan det komme på tale å lovregulere dette slik at bedriftsinterne aldersgrenser blir fjernet? 9. SYKELØNNSORDNINGEN Hvor lenge vil ditt parti frede dagens sykelønnsordning med full utbetaling fra første fraværsdag? 10. MIDLERTIDIGE ANSETTELSER Ønsker ditt parti å myke opp arbeidsmiljølovens bestemmelser på dette punkt og hvorfor? Vi vil bevare og videreutvikle den norske modellen som grunnlag for velferd og arbeidsplasser. Vi mener det særlig er behov for å styrke kampen mot sosial dumping og svekkede lønns- og arbeidsvilkår som følge av arbeidsinnvandringen. Derfor har KrF blant annet foreslått å utvide oppdragsgiveransvaret og innsynsretten for tillitsvalgte i lønns- og arbeidsforhold undergitt allmenngjøringsvedtak. Det er behov for å understreke arbeidslinjen og bedre inkluderingen på arbeidsmarkedet, for å sikre at flest mulig kommer i arbeid. KrF vil legge til rette for gode og stabile rammevilkår. Finanskrisen viste at det også i Norge er behov for forbedringer i reguleringene. KrF vil derfor skjerpe kravene til egenkapital i bankene. Det er lettere å bygge opp egenkapital i gode tider enn i dårlige. Vi vil arbeide for å sikre likere regler for alle banker som opererer i Norge. Det er en fordel at bankene må beregne kapitaldekning en etter de reglene som gjelder i de forskjellige jurisdiksjonene der de utøver virksomhet. Slik kan en oppnå at strengere krav i ett land, også vil gjelde for virksomhet for banker med hovedkontor i et annet land som driver grensekryssende eller gjennom filial i dette vertslandet. Humankapitalen er vår viktigste ressurs. Derfor vil KrF styrke livslang læring i arbeidslivet gjennom å etablere modeller som KompetanseFUNN. Det skal stimulere bedrifter til å investere i kompetanseutvikling for sine ansatte. KrF er svært opptatt av å bedre sammenhengen mellom Norges fremtidige kompetansebehov og den utdanningen unge tar. Vi vil bedre dette ved å styrke rådgivningen unge gis om fremtidige yrkesmuligheter gjerne i samarbeide med næringslivets parter. KrF mener det fortsatt skal være mulig å avtale ytelsesordninger i privat sektor. En eventuell tariffesting av tjenestepensjoner i privat sektor, overlater vi til partene i arbeidslivet. Arbeidsmiljøloven setter i dag en grense på 70 år for når en arbeidsgiver kan si opp en medarbeider på bakgrunn av alder. KrF vil heve denne aldersgrensen fra 70 til 75 år. KrF vil videreføre og fornye en avtale om inkluderende arbeidsliv med partene i arbeidslivet, men med mulighet for endringer i den økonomiske ansvarsfordelingen mellom stat, arbeidsgivere og arbeidstakere i sykelønnsordningen dersom vedtatte målsettinger om redusert sykefravær ikke nås. KrF vil beholde regler i arbeidsmiljøloven som skal sikre at faste ansettelsesforhold er hovedregelen i arbeidslivet. Vi vil åpne opp for noe større adgang til å benytte midlertidige ansettelser, men korte ned tiden før man skal regnes som fast ansatt, og samtidig forhindre «serieansettelser» i midlertidige stillinger. 12 Finansfokus 4-13

13 valgets kval Kim-André Åsheim, politisk rådgiver i SVs stortingsgruppe Norge kan aldri konkurrere på lønn. Derfor er det avgjørende å sikre gode rammebetingelser og grobunn for nyskaping og innovasjon i hele næringslivet, samtidig som vi sikrer et samfunn med små forskjeller og gode velferdsordninger. Finansiell stabilitet er et viktig konkurransefortrinn, og vi vil derfor fortsette arbeidet med å forbedre reguleringen av finanssektoren. Dette er en utfordring som mange vil kjenne seg igjen i. Samtidig er forskjellen mellom fritid og arbeid klart definert i arbeidsmiljøloven, og arbeidsgiver kan ikke forlange at de ansatte skal være tilgjengelige på fritida. Hvis arbeidsgiver til stadighet utfordrer disse grensene er det nødvendig at fagforeningen lokalt eller den enkelte ansatte tar dette opp med ledelsen. Streikevåpenet vil bestå som det sterkeste maktmiddelet ansatte har i fellesskap overfor sine arbeidsgivere. Også i framtiden vil dette være en nødvendig mulighet som siste utvei, når andre virkemidler er prøvd. En høy organisasjonsgrad og gode relasjoner mellom ansatte og bedriften vil gjøre det lettere å komme fram til enighet i fellesskap før en arbeidskonflikt kommer så langt som til streik. Den norske modellen har bestått sin prøve gjennom utfordrende år med finanskrise og økende arbeidsledighet i resten av Europa. Vi mener likevel det er viktig å styrke omfordelingen i samfunnet slik at vi får redusert forskjellene ytterligere. Norge er blant de landene i Europa med lavest inntektsforskjeller, men de er fortsatt høyere enn de var for bare et par tiår siden. I tillegg er vi kritiske til måten EØS-avtalen fører til at sentrale deler av den norske modellen blir utfordret på, spesielt med tanke på faglige rettigheter og sosial dumping. De økte egenkapitalkravene er viktige, blant annet for å sikre bankenes soliditet og markedets tillit. Finansnæringen som helhet er tjent med dette. Egenkapitalkravene skal i utgangspunktet ikke kunne brukes som begrunnelse for nedbemanning. Finansnæringen er avhengig av at det går godt i resten av økonomien, og at vi har stabile finansmarkeder. Det har SV bidratt til gjennom å føre en politikk som har sikret verdiskaping og rekordhøy sysselsetting, ikke minst da Norge ble rammet av finanskrisen. Bjørn Nesse Hunderi, politisk rådgjevar i Senterpartiets stortingsgruppe Dersom utflytting av arbeidsoppgåver innan finansnæringa viser seg å medføre auka risiko for at til dømes nettbankløysingar vert utsett for kriminelle trojanåtak eller store driftsfeil, ligg det til Finanstilsynet å vurdera om dette tilseier at finansinstitusjonar må «ta tilbake» IT-oppgåver. Senterpartiet vil medverke til at Finanstilsynet har ressursar til å gjennomføre nok tilsyn med til dømes IT og betalingstenester. Senterpartiet ønskjer ei sterk arbeidsmiljølov som sikrar ordna tilhøve i arbeidslivet. Det er opp til den einskilde arbeidstakar å avgjere om ein vil svare på arbeidsrelaterte føre spurnader på fritida, men gjer ein dette, er dette å sjå på som arbeidstid. Definisjonen av arbeidstid er klår i arbeidsmiljølova, då det følgjer av lova at med arbeidstid er meint den tid arbeids takar står til rådvelde for arbeidsgjevar. Streik er eit lovleg verkemiddel i Noreg. Før streik eventuelt blir teke i bruk, må ein leggja til grunn at partane har freista å gjort det dei kan for å koma fram til ei løysing gjennom forhandlingar. Det er viktig å arbeide for meir jambyrdige forhold mellom personar og mellom yrkes grupper i Noreg. Stadig aukande skilnader i lønsinntekter er ikkje ønskjeleg, og det må visast meir respekt for ulike yrkesgrupper. Vi vil sikre norske løns- og arbeidsvilkår for alle som arbeider innanfor Noregs grenser. Senterpartiet støttar at det blir stilt krav frå styresmaktene om at finansinstitusjonane aukar eigenkapitalen. I Noreg er det ikkje berre medlemer i Finansforbundet som opplever utryggleik i arbeidssituasjonen. Det vil vera opp til leiinga og dei tilhøyrande styra kva argument ein brukar for eventuell reduksjon i talet på tilsette. Senterpartiet vil halde fram arbeidet for innføring av eit system som sikrar at meirverdien på finansielle tenester vert skattlagd, slik systemet er for andre varer og tenester. Det er viktig å legge til rette for at alle får påfyll av kunnskap og kompetanse gjennom yrkesløpet. Vi vil styrke den offentlige finansieringen og utvikle gode belønningsordninger for etter- og videreutdanning, i dialog med partene i arbeidslivet. Vi mener også at mulighetene for kompetanseoverføring mellom næringslivet og forskningssektoren gjennom stipendiater delfinansiert av næringslivet, utveksling av ansatte, trainee-ordninger og andre former for samarbeidsavtaler er viktige. Det må være tett kontakt mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidslivet. Seriøse arbeidsgjevarar har eit ansvar - og vil tena på - å leggje til rette for at dei tilsette kan auke sin kompetanse. Senterpartiet vil satse på å utvikle spesialiserte fagmiljø, å utvikle samarbeidet mellom universiteta og høgskulane. Slik vil ein medverke til at unge får den kompetanse det i framtida er behov for. Dette vil òg finansnæringa tene på. Senterpartiet ønskjer seg ei finansnæring som både er robust, innehar naudsynt kompetanse, er desentralisert, kundevenleg og som i tillegg viser eit klårt samfunnsansvar. Mykje av dette ligg til finansinstitusjonane. Senterpartiet vil mellom anna arbeide for å leggje til rette for ei desentralisert næring. SV støtter både ytelsesordninger i privat sektor og kravet om at pensjon skal kunne være en del av tariffavtalene. Banklovkommisjonen har lagt fram forslag om avvikling av ytingsbaserte tenestepensjonsordningar i privat sektor, men Senterpartiet har ikkje teke stilling til dette forslaget enno. Senterpartiet ønskjer generelt at folk er sikra økonomisk tryggleik for pensjonstil været og vil vurdere ønsket om tariffesting av tenestepensjonar i privat sektor. Flere velger å stå lenger i jobb enn tidligere. Dette kan tilskrives pensjonsreformen og at folk er friskere lenger enn før. Vi ønsker en gjennomgang av dagens aldersgrenser for å se hvordan dette kan gjøres på best mulig måte. Den nye pensjonsreforma gjev økonomiske incentiv til å stå lenger i arbeid. Vi meiner med bakgrunn i denne reforma at ein til dømes må sjå nærare på dagens særaldersgrenser i det offentlege. SV er sterk tilhenger av dagens sykelønnsordning. Prinsippet om full utbetaling fra første fraværsdag er et ufravikelig krav fra oss. Senterpartiet sitt landsmøte avgjer partiprogrammet kvart fjerde år. I partiprogrammet som gjeld dei komande fire åra står det at Senterpartiet vil verne om sjukelønsordninga. SV vil ikke svekke arbeidsmiljølovens bestemmelser om midlertidige ansettelser. Tvert i mot vil vi styrke lovgivningen slik at man har krav på fast jobb etter to år i jobb som midlertidig ansatt. Vi arbeider for å redusere omfanget av mellombelse tilsetjingar. Senterpartiet meiner at faste tilsetjingar framleis skal vera hovudregelen, og vi vil arbeide vidare for å unngå ufrivillig deltid. Finansfokus

14 valgets kval Slik svarer partiene før Stortingsvalget 2013 SPØRSMÅLene TIL PARTIENE 1. OFFSHORING Stadig flere bedrifter i finansnæringen velger offshoring av arbeidsoppgaver til lavkostland. Dette rammer norske arbeidsplasser. Hva vil ditt parti gjøre konkret for å reversere denne trenden? 2. ARBEIDSTID Grensene mellom arbeid og fritid viskes vekk blant annet som følge av ny teknologi. Stadig flere ansatte sier at de kan bli kontaktet døgnet rundt. Hvilke konkrete endringer vil ditt parti gjøre i arbeidsmiljøloven for å definere forskjellen på arbeid og fritid? 3. STREIKERETTEN Hvilke muligheter ser ditt parti til å finne andre kampmidler enn streik for å løse uenigheter i tariffoppgjørene fremover? 4. DEN NORSKE MODELLEN Hvilke endringer mener ditt parti er nødvendig å gjøre i den norske modellen og hvorfor? 5. RAMMEBETINGELSER Mange av Finansforbundets medlemmer opplever utrygghet i arbeidssituasjonen. Det går utover trivselen og arbeidsmiljøet. Nye egenkapitalkrav brukes som et argument for nedbemanning i en tid da bedriftene i næringen leverer rekordresultater. Hva vil ditt parti gjøre med kravene til egenkapital i bankene? Hvilke tiltak vil dere foreslå for å stimulere til økt vekst og verdiskapning i finansnæringen? 6. KOMPETANSE I hvilken grad vil politikerne i ditt parti legge til rette, både økonomisk og praktisk, for læring og kompetanseutvikling i arbeidslivet (livslang læring)? Hvordan ønsker ditt parti å prioritere systematisk kompetansefremskriving? Hvordan vil dere benytte 3-partssamarbeidet for å oppnå samsvar mellom utdanningen unge tar i dag, og Norges kompetansebehov i fremtiden i et 5 10 års perspektiv? Hvilke ambisjoner har ditt parti for finansnæringen i Norge i fremtiden, og hvilken kompetanse må til for å oppnå partiets visjon? Hvilke ramme betingelser må på plass for å oppnå visjonen? 7. PENSJON Skal det fortsatt være mulig å etablere ytelsesordninger i privat sektor? Tariffesting av tjenestepensjoner i privat sektor har vært og er et sterkt ønske og krav fra arbeidstakersiden. Hvilken holdning har ditt parti til dette? 8. ALDERSDISKRIMINERING Hva vil ditt parti gjøre for å nå målsettingen om å få flere arbeidstakere til å stå lenger i arbeidslivet? Kan det komme på tale å lovregulere dette slik at bedriftsinterne aldersgrenser blir fjernet? 9. SYKELØNNSORDNINGEN Hvor lenge vil ditt parti frede dagens sykelønnsordning med full utbetaling fra første fraværsdag? 10. MIDLERTIDIGE ANSETTELSER Ønsker ditt parti å myke opp arbeidsmiljølovens bestemmelser på dette punkt og hvorfor? Naomi Røkkum, valgkamprådgiver, Venstre Venstre vil både redusere skatt på arbeid og skatt på eierskap i norsk næringsliv og arbeidsplasser. Dessuten vil Venstre både gjennom skattesystemet og gjennom virkemiddelapparatet stimulere til forskning, innovasjon og utvikling i Norge slik at arbeidsplasser blir værende i Norge. Venstre vil gjøre arbeidsmiljøloven mer moderne og fleksibel. Konkret vil vi gjøre reglene om gjennomsnittsberegning av normalarbeidstid og overtid mer fleksible, endre tidsbegrensningen på nattarbeid og tillate mer fleksible løsninger når det gjelder søndagsarbeid. Venstre opptatt av at streikeretten og frontfagsmodellen skal ligge fast. Styrken til den norske modellen er at den er dynamisk og tilpasser seg forholdene i Norge og verden forøvrig. Hovedlinjene bør ligge fast, men Venstre er opptatt av å etablere et mer fleksibelt arbeidsliv. Skatte- og velferdssystemet må innrettes slik at det alltid lønner seg å jobbe og skape arbeidsplasser. Venstre er opptatt av at det ikke stilles særkrav til egenkapital eller andre regler i norsk finansnæring, men at disse harmoniseres med de krav og regler som gjelder for landene rundt oss. Venstre er videre opptatt av at de egenkapitalkrav som stilles til bankene ikke går ut over bankenes utlånsvilje eller -evne til norsk næringsliv. Dette har etter vårt syn nær sammenheng mellom vekst og verdiskaping i finansnæringen. Venstre er svært opptatt av å legge til rette for at bedriftene kan utvikle kompetansen i den eksisterende arbeidsstyrken. Derfor har Venstre blant annet foreslått rett til direkte utgiftsføring av forsknings- og utviklingskostnader (FoU) i bedriftene. Venstre har også fremmet en rekke forslag for å styrke utdanningssystemet i tråd med et økende behov for videreutvikling av kompetanse og etterutdanning. Venstre mener at det skal være lov til å avtale ulike pensjonsordninger både innskuddsbaserte og ytelsesbaserte. Vi er derfor ingen tilhenger av et generelt forbud mot ytelsesordninger i privat sektor. Når det gjelder tariffesting, har Venstre ingen prinsipiell holdning og mener at dette må være noe partene eventuelt blir enige om gjennom forhandlinger. Venstre ønsker for det første å stimulere til at flere står lenger i arbeidslivet gjennom eksempelvis egne skattefradrag for alle som velger å jobbe etter fylte 62 år, men som ikke samtidig tar ut pensjonsytelser. Videre ønsker Venstre å avvikle særaldersgrenser i pensjonssystemet som ikke har faglige begrunnelser. Vi ønsker også å heve aldersgrensen for arbeidsgivers automatiske oppsigelsesadgang fra 70 til 75 år. Venstre vil videreføre dagens sykelønnsordning, men vil vurdere å endre finansieringsperioden mellom staten og arbeidsgiverne slik at arbeidsgivere får større motivasjon til å få sine ansatte raskere tilbake. Vi vil også utrede en omfordelingsmodell som betyr at de som er langtidssyke/ uføre får mer og de som er korttidssyke (inntil 12 måneder) får noe mindre. Faste ansettelser er, og skal være, hovedregelen i det norske arbeidslivet. Venstre mener imidlertid at det bør lovfestes en generell adgang til å ansette midlertidig arbeidskraft i inntil 12 måneder. Sam tidig må den maksimale lengden for midlertidighet fra dagens fire år til maksimalt to år begrenses før en midlertidig ansatt har rett på fast stilling. Venstre mener i tillegg at offentlige og private virksomheter må ha samme mulighet til å ansette midlertidig. Reglene i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven må derfor likestilles. 14 Finansfokus 4-13

15 Det er mange fordeler ved å være medlem i Finansforbundet 4 om stortingsvalget Hva er viktigst for deg? Gerd Wold, leder av FINANSFOR BUNDET avd. Trøndelag: Pensjon er det viktigste temaet i høstens stortingsvalg. Politikerne må sørge for at vi som arbeidstakere og pensjonister får minst like gode ordninger som i dag. Etter å ha bidratt i arbeidslivet gjennom mange år, bør en få igjen for inn satsen. Bedriftene bør også endre sitt regelverk slik at den reelle pensjonsalderen blir 70 år slik det står i lovverket. Her må politikerne være sitt ansvar bevisst og sørge for en endring i de bedriftene som praktiserer 67 år. Det må være samsvar mellom teori og praksis. Vibeke Hamre Krey, leder av Finansforbundet avd. Hordaland: Når på døgnet er det forventet at Norge skal være åpent? Slik det er nå vil flere og flere bedrifter følge andres eksempler på utvidede åpningstidsordninger. Dette for å holde på kunder, og de ansatte må akseptere for å trygge jobbene sine. Er dette en utvikling vi som samfunn ønsker og har nok innbyggere til å drifte døgnet rundt? Kjetil Kristensen, leder av Finansforbundet avd. Troms og Finnmark: Personlig er jeg veldig opptatt av næringspolitikk. Det er viktig at politikerne legger til rette for at man skal kunne utnytte de lokale mulighetene som finnes, eks olje og gass, reiseliv og ikke minst større fokus på innovasjon. For å utnytte lokale muligheter i størst mulig grad er man helt avhengig av god infrastruktur som veier, jernbane, flyforbindelser og havner. Finansforbundet har en avtale med Esso MasterCard noe som betyr at du får fordeler andre bare kan drømme om: * 50 ø/l i drivstoffrabatt hos Esso * 20 % rabatt på bilvask hos Esso * Inntil 2 familiekort til familiemedlemmer * Ingen årsavgift eller gebyr ved kjøp * Valgfri PIN-kode Søk om kort på: Ellen Kristin Enger, leder av FINANSFOR BUNDET avd. Telemark: Videreføre samarbeidet mellom YS/LO og regjeringen er det viktigste spørsmålet for meg ved høstens stortingsvalg. Dette er viktig for organisasjonenes innflytelse på i spørsmål om arbeidslivets rammebetingelser. Finansfokus Effektiv rente ved kreditt på kr er 31,13 %. Kredittkostnad kr

16 valgets kval - Politisk styring gir høy sysselsetting Partisekretær Raymond Johansen er tydelig på hvilke virkemidler som skal bidra til å holde den norske befolkningen i arbeid. Å holde folk i arbeid har alltid vært Arbeiderpartiets viktigste oppgave. Vi trenger politisk styring, tilrettelegging, organisering og deltakelse for å få til dette, fastslår han. TEKST: NINA SKALLEBERG FOTO: TRYGVE BERGSLAND På frokostmøtet i YS 22. mai sto Ap s arbeidslivspolitikk på programmet. Den norske modellen gjennom trepartssamarbeidet er kjernen i Ap s arbeidslivspolitikk. Trepartssamarbeidet mellom arbeidstaker, arbeidsgiver og myndighetene er grunnen til at vi klarer oss så bra i Norge. Vi har et spleiselag med et bærende prinsipp for den norske velferdsmodellen. Trepartssamarbeidet skaper høy produktivitet. Den norske modellen er en modell for innovasjon og konkurransekraft. DRAMATISKE LEDIGHETSTALL Johansen mener velgerne må tenke gjennom hvilken retning Norge skal ta ved Stortingsvalget i år. Han minner oss om hvor dramatisk arbeidsledighetstallene er i Europa. Vi er inne i et retningsvalg i år. Velgerne må stemme for å opprettholde den norske modellen med høy sysselsettingen og velferd til alle. Det er dramatiske bilder utenfor vår stuedør. I Europa er 26 millioner mennesker uten arbeid, og tallet er stigende. I Hellas og Spania er mer enn femti prosent av de unge arbeidsledige. Ledigheten blant de unge er den farligste. Vi snakker om en tapt generasjon uten muligheter. I Norge har vi de siste åtte årene skapt hele 340 tusen arbeidsplasser. Det er jeg stolt av. The Economist har viet et helt nummer på å forklare den norske velferdsmodellen, som har bidratt til at vi står i en særposisjon. Ap ønsker likevel noen endringer i trepartssamarbeidet. Vi vil endre trepartssamarbeidet gjennom en bedring på alle områder fordi vi er i kontinuerlig utvikling. Vi må ha gjennomslag om at det er viktig å betale skatter for å sikre velferd og et anstendig arbeidsliv. Vi står nå overfor flere ulike alternativer; en aktiv politikk for et mer anstendig arbeidsliv, eller Høyres og Frp s svekkelse av arbeidstakernes rettigheter. KAMP MOT UTENFORSKAP De fleste partiene er opptatt av å inkludere flest mulig i arbeidslivet, men velger forskjellige virkemidler. Ap ønsker å beholde dagens sykelønnsordning og fokuserer på å styrke IA-ordningen. Vi har en nasjonal dugnad for å få ned sykefraværet. Ap vil bruke ulike typer virkemidler som å gi rettigheter, sette inn flere offentlige tiltak og å styrke Nav. Tilrettelegging er veien å gå. Vi åpner opp for lønnstilskudd for å gi arbeidsgivere et incitament til å få unge som har vært psykisk syke, tilbake i arbeid. TILTAK FOR VEKST Vi har kommet med en stimuleringspakke. Denne innebærer blant annet reduksjon av selskapskatten for å bremse todelingen av norsk økonomi. Vi har de siste åtte årene satt inn tiltak når det trengs, og vi ser at det fungerer, avslutter Johansen. FLEKSIBEL NOK: Ap s Raymond Johansen mener at dersom folk jobber mer overtid enn det AML åpner for, så vil det skje et hopp i antall sykemeldinger og uføre. 16 Finansfokus 4-13

17 valgets kval Ønsker mer fleksibel AML LO har i norsk presse uttalt at Venstre er det mest fagforeningsfiendtlige partiet. Driver LO en svertekampanje for at sittende regjering skal bli gjenvalgt, eller fortjener Venstre denne karakteristikken? Tekst: NINA SKALLEBERG Foto: LIV HILDE HANSEN På YS sitt frokostmøte 13. mai spurte Finansfokus Venstres partileder Trine Skei Grande hva hun trodde var grunnen til denne kritikken. Jeg merker meg at LO bruker alle sine krefter på å få regjeringen gjenvalgt. Da er det effektivt å holde Venstre under sperregrensen. LO er en mektig fiende å ha mot seg, konstaterer hun. Tema for YS sitt frokostmøte var Venstres arbeidslivspolitikk. Venstre er et parti for folk flest og langt mer fagforeningsvennlig enn det bildet LO har tegnet av oss. Venstre ønsker sterke fagforeninger. Det var faktisk Venstre som i sin tid kom opp med ideen om trepartssamarbeidet som den norske modellen bygger på, opplyser hun. RASERING AV MODELLEN? Venstre er blitt kritisert av LO for å rasere den norske arbeidslivsmodellen gjennom forslag om å ta vekk AFP-ordningen, innføre minstelønn og endre sykelønnsordningen. Vi er imot urettferdigheten i AFP-ordningen, mellom de som er innenfor og de som er utenfor. Enten må AFP gjelde alle, eller så bør ikke det offentlige gå inn og betale 5 mrd for at noen skal holde seg borte fra jobb. Hovedmålet for oss når det gjelder minstelønn, er å hindre sosial dumping. Minstelønn skal ikke gå ut over tariffavtaler, men skal være en bunn for hvor lav lønnen kan være. I sykelønnsordningen ønsker vi en omprioritering fra de som er korttidssykemeldte til de som er langtidssykemeldte. Avslutningsvis kaster Skei Grande ballen tilbake til LO: LO forvrenger våre standpunkter og tar dem ut av sammenhengen. LO undergraver både fagforeningene og tariffavtalene på flere områder fordi vi har en veldig lang midlertidighet innenfor det offentlige, som LO ikke vil være med å bekjempe. Folk venter på faste ansettelseskontrakter og mulighet til å få boliglån så LO er vel heller de som ikke er med på å støtte opp om den norske modellen. ØKT FLEKSIBILITET Skei Grande ønsker økt fleksibilitet i Arbeidsmiljøloven (AML). Overtid skal først inntre kl. 24, i stedet for kl. 21 som i dagens lov. Vi arbeider på en annen måte i dag, og til tidspunkter som passer oss bedre. De som har barn, bør kunne gå fra jobben kl. 15 for å ha god tid sammen med barna sine. Så kan de jobbe igjen om kvelden når barna har lagt seg, uten at de bryter loven. Nå sitter folk på jobb til kl. 17 og bryter loven dersom de svarer på e-post etter kl. 21. Det er en gammeldags lov. Økt fleksibilitet er vel alltid bra, eller? YS stilte Skei Grande spørsmål om Venstre ønsker å bidra til å svekke de svake for å styrke de sterke? Folk flest har ikke jobber hvor de kan benytte seg av økt fleksibilitet. Dermed blir det en regelendring som vil ramme de «svake» i lavtlønnede yrker med fast arbeidstid og turnusarbeid, samt ansatte med spesielle tilrettelegginger i arbeidslivet. Det må lages gode og effektive rutiner med arbeidsgiver for å imøtekomme den enkeltes behov, svarte Skei Grande. URETTFERDIG AFP-ORDNING: Venstres Trine Skei Grande er ikke imot AFP, men ønsker å fase ut ordningen. Hun mener AFP er urettferdig mot de som står utenfor ordningen. Finansfokus

18 nyheter Aldersgrensene under lupen Finansforbundet går i bresjen for å fjerne de bedriftsfastsatte aldersgrensene. Ønsket er å få en lovendring slik at regelen om 67-års grensen blir endret raskest mulig. Tekst: BJØRG BUVIK Foto: MORTEN BRAKESTAD Lavere aldersgrenser enn 70 år har medført at ansatte i de fleste tilfeller ikke får stå i jobb etter at den bedriftsfastsatte aldersgrensen er nådd. Det var i forbindelse med Gjensidige-saken i 2010 at forbundet satte aldersdiskriminering høyt på dagsordenen. Advokat Pål Behrens i Finansforbundet har senere tatt dette opp på politisk hold. Tidligere arbeidsminister Hanne Bjurstrøm uttalte til Behrens tilfredshet, at Arbeidsdepartementet skulle utrede problemstillingen. Nå har Regjeringen bedt Arbeidsdepartementet i samarbeid med andre berørte departementer om å utrede aldersbestemmelser i arbeidsmiljøloven. Nå blir både 70-årsgrensen i arbeidsmiljøloven og bedrifts fastsatte aldergrenser vurdert. BESTÅ, HEVES, FJERNES Rådgiver i Arbeidsdepartementet Tonje Forså Aas sier at ett sentralt spørsmål blir hvorvidt 70-årsgrensen skal bestå, heves, fjernes eller endres på annen måte. Det er Stortinget som har bedt regjeringen i samarbeid med arbeidslivets parter å komme tilbake til Stortinget med en vurdering av konsekvensene av en heving eller senking av 70-årsgrensen i arbeidsmiljøloven. Det foreligger ikke noe skriftlig mandat for den utredning som nå skal foretas, forteller Tonje Forså Aas. FORNUFTIG OG NATURLIG: - Ut fra pensjons reformen er det både fornuftig og naturlig å endre 70-årsregelen i arbeidsmiljøloven, sier advokat Pål Behrens. ARBEIDET ER I GANG Det er nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra Arbeidsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Statsministerens kontor. Arbeidet ledes av Arbeidsdepartementet. Utredningen skal ferdigstilles i løpet av Det er videre nedsatt en referansegruppe bestående av partene i arbeidslivet, Statens seniorråd, Senter for seniorpolitikk og Pensjonistforbundet. Referansegruppen skal bistå arbeidsgruppen med synspunkter, erfaringer og innspill. FJERN BEDRIFTSFASTSATTE ALDERSGRENSER Advokat Pål Behrens er oppnevnt som YS representant i referansegruppen. Han forteller at det første møtet i referansegruppen er holdt. Ikke uventet er det noe ulike syn på hva som bør skje med aldersgrensene. Finansforbundet og YS er tydelige i sitt syn og er svært opptatt av problemstillingen, understreker han. Ut fra pensjonsreformen er det både fornuftig og naturlig å endre 70-årsregelen i arbeidsmiljøloven, enten fjerne den helt eller eksempel vis øke den til 75 år, fortsetter Behrens. De bedriftsfastsatte aldersgrensene bør fjernes så raskt som mulig. Jeg kan ikke se at det foreligger gode nok grunner for å beholde disse snevre bedriftsfastsatte aldersgrensene i dagens arbeidsliv. Vårt syn er at de undergraver arbeidslinjen og er heller ikke i tråd med pensjonsreformen, avslutter han. 18 Finansfokus 4-13

19 nyheter Robust finansiell infrastruktur Endringer har gjort systemene for avregning og oppgjør av betalinger mellom banker mer robuste og effektive. Tekst: Nina Skalleberg Foto: Nancy Bundt Disse systemene er kjernen i den finansielle infrastrukturen. Dersom de ikke fungerer, vil økonomien raskt stoppe opp. I 2012 har driften av systemene vært stabil, sier sentralbanksjef Øystein Olsen i forbindelse med fremleggelsen av Norges Banks årsrapport om betalingssystemer. Et nytt fjerde daglig oppgjør mellom bankene gjør betalingsformidlingen raskere. Samtidig har innføring av eksponeringsgrenser redusert risikoen for banker som gjør opp for andre banker. Det er lite svindel med betalingsinstrumenter i Norge, men trusselbildet endrer seg hele tiden. Det er viktig, men også en krevende oppgave for bankene, å holde tilliten til betalingsløsningene oppe. Uten tillit vil ikke et betalingsinstrument fungere effektivt. Norges Bank vurderer betalingsformidlingen i Norge som effektiv sammenlignet med andre land. Betalinger kan gjennomgående utføres både raskt og trygt, og til lave kostnader, sier sentralbanksjefen. Rom for forbedringer Norge er i verdenstoppen når det gjelder kortbruk og det bidrar til lave betalingskostnader og et effektivt betalingssystem. Norges Bank oppgir likevel noen områder som kan forbedres: Mer elektronisk faktura og at prisene skal gjenspeile kostnadene. I Norge er det lite svindel i betalingssystemet og lite forfalskning av sedler. Norges Bank planlegger å lansere en ny seddelserie, som blir den 8. seddel serien i rekken. Ny seddelserie vil blant annet bidra til å øke kvaliteten på sedlene og redusere forfalskninger. Seddelserien er planlagt lansert senest til Norges Banks 200-års jubileum i ET KONTANTFRITT NORGE I FREMTIDEN? Finansforbundet jobber for et kontantfritt Norge. Vi fikk mulighet til å spørre sentralbanksjef Øystein Olsen om hans syn på et mulig kontantfritt Norge i fremtiden. - Som sentralbank har vi ikke det som et mål i seg selv. Jeg vil likevel minne om at vi er positive og argumenterer ut i fra effektivitetsargumenter en bevegelse i retning av at de elektroniske betalingssystemene som finnes blir benyttet. Sett ut i fra et videre pengebegrep så vil det i overskuelig fremtid være en etterspørsel etter kontanter, og den etterspørselen er vi innstilt på å tilfredsstille, svarer sentralbanksjef Øystein Olsen til Finansfokus. STABIL DRIFT: - I 2012 har driften av betalingssystemene i Norge vært stabil, sier sentralbanksjef Øystein Olsen. Finansfokus

20 arbeidsrett Tilrettelegging for redusert arbeidsevne Arbeidsgiver har en særskilt plikt til individuell tilrettelegging for arbeidstakere som blir syke eller skadet og derfor får redusert sin arbeidsevne, jf. arbeidsmiljøloven 4-6. Merethe Berggaard er advokatfullmektig i Finansforbundets sekretariat. (Foto: Morten Brakestad). Bestemmelsen har som formål å tilbakeføre sykemeldte arbeidstakere til arbeidet. Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt gjelder for alle arbeidstakere som har redusert arbeidsevne eller arbeidskapasitet. Plikten gjelder uavhengig av om arbeidstakeren er fast eller midlertidig ansatt og er uavhengig av arbeidstakerens stillingsgrad og alder. Bestemmelsen gjelder både ved kortvarig og langvarig redusert arbeidsevne og gjelder også skader, slitasje og sykdom som har sin årsak utenfor arbeidsforholdet. VIDTREKKENDE TILRETTELEGGINGSPLIKT I følge aml. 4-6 nr. 1 skal arbeidsgiver så langt det er mulig, iverksette nødvendig tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid. Tilretteleggingsplikten er vidtrekkende. Utgangspunktet er at arbeidstakeren med redusert arbeidsevne skal kunne fortsette i sitt vanlige arbeid. Hvor langt plikten strekker seg i det enkelte tilfelle beror på en konkret helhetsvurdering der arbeidstakerens arbeidsevne, varigheten av den reduserte arbeidsevnen, alder, ansettelsestid og arbeidets art er relevante momenter. Videre vil virksomhetens størrelse og økonomi være relevante momenter. Jo større og bedre økonomi bedriften har jo mer kan man kreve. Det er viktig at tilretteleggingen skjer i nært samarbeid med arbeidstakeren med dokumentasjon og evaluering. Hvis det viser seg at det er umulig å tilrettelegge arbeidet slik at vedkommende kan fortsette i sin vanlige stilling skal arbeidsgiveren så langt det er mulig tilby arbeidstakeren annet "passende arbeid" i virksomheten, jf aml. 4-6 nr.2. Arbeidstaker og arbeidstakers tillitsvalgte skal tas med på råd. Dette innebærer ikke at arbeidsgiver må opprette en ny stilling, men blir det ledig en passende stilling i virksomheten som arbeidstakeren er skikket for skal arbeidstakeren tilbys denne. OPPFØLGINGSPLAN Arbeidsgiver skal i samråd med arbeidstaker lage en oppfølgingsplan for tilbakeføring til arbeid med mindre dette er åpenbart unødvendig. Arbeidet skal starte så tidlig som mulig og senest innen 6 uker i sykemeldingsperioden, jf aml. 4-6 nr. 3. Ta gjerne kontakt med sekretariatet dersom du/ dere har spørsmål rundt tilretteleggingsplikten i forbindelse med redusert arbeidsevne. 20 Finansfokus 4-13