POLITILEDEREN. Lensmannsbladet. Otto Stærk: Lensmannen som ble politimester. Statsbudsjettet: Hva blir det igjen til drift? NR.

Transkript

1 POLITILEDEREN NR ÅRGANG 117 Lensmannsbladet Otto Stærk: Lensmannen som ble politimester Statsbudsjettet: Hva blir det igjen til drift?

2 Besøksadresse: Lakkegata 23, Oslo Postboks 9096 Grønland, 0133 Oslo Telefon: Mail: Hjemmeside: Forbundssekretær Geir Krogh Landsstyret Leder Jonny Nauste Østlandet/nestleder Bjørn Bergundhaugen Vara Frank Gran Sør-Vestlandet Kjetil Andersen Vara Anita Stenvik Midt-Norge Elisabeth Eldegard Eriksen Vara Marit Fostervold Johansen Nord-Norge Alf-Erling Isaksen Vara Asbjørn Sjølie Lokallagene i Norges Politilederlag Akershus Østfold Elisabeth Bråten Engen elisabeth.engen@politiet.no Oslo Knut Kværner knut.kvaerner@politiet.no Hedmark Oppland Jørn Arild Flatha jorn.arild.flatha@politiet.no Buskerud Stein Olav Bredli stein.olav.bredli@politiet.no Vestfold Petter Aronsen petter.aronsen@politiet.no Agder Jan Sverre Krogstad jan.krogstad@politiet.no Rogaland Edvin Gard edvin.gard@politiet.no Hordaland Tore Salvesen tore.salvesen@politiet.no Sogn og fjordane Webjørn Moa webmoa@politiet.no Sunnmøre Hans-Eirik Pettersen hans-eirik.pettersen@politiet.no Nordmøre og Romsdal Alf Sollid alf.sollid@politiet.no Sør-Trøndelag Rune Halvorsen rune.halvorsen@politiet.no Midt-Norge Walter Pedersen walter.pedersen@politiet.no Hålogaland Asbjørn Sjølie asbjorn.sjolie@politiet.no Finnmark Tarjei Mathiesen tarjei.mathiesen@politiet.no 2 Politilederen/Lensmannsbladet nr

3 PORTRETTET innhold PORTRETTET Otto Stærk, lensmannen som ble politimester POLITIKK Politilederlaget i dialog med Anundsen Forslag til budsjett 2015 Beslutningene må komme nå POLITIFAG OG UTVIKLING Bekjemper kriminalitet med by-overvåking Piloten for fangetransport i gang Sampol er i rute Status i responstidprosjektet SIVILE GJØREMÅL Rettslig klageinteresse i intet til utlegg-saker Instruktørutdanning 2014 Sikkerhetskurs i Askim Tvangssalg og gjeldsordning LEDELSE Midt i kryssilden - Christine Fossen Ny forskning - ny som leder i politiet Bokomtale, Endre Sjøvold Kan vi stole på diagnoser om organisasjonskulturer POLITILEDEREN - LENSMANNSBLADET UTGIVER: Norges Politilederlag, Lakkegata 23, Oslo. Pb 9096 Grønland, 0133 Oslo Tlf E-post: post@politilederen.no FORBUNDSLEDER: Jonny Nauste E-post: jonny.nauste@politilederen.no tlf JOURNALIST/FREELANCE: Lene Bovim E-post: lene.bovim@gmail.com tlf ANSVARLIG FOR FAGSIDER SIVIL RETTSPLEIE: Birthe Pihl E-post: birthepihl@gmail.no tlf ANSVARLIG REDAKTØR: Forbundssekretær Geir Krogh E-post: geir.krogh@politilederen.no tlf PRODUKSJONSANSVARLIG: Grøset Trykk AS E-post: firmapost@groset.no tlf ANNONSEANSVARLIG: Ekås Grafiske E-post: ekaas.grafisk@nokab.no tlf FORSIDEFOTO: Lene Bovim ORGANISASJON Narsissisme på medlemsmøte i Oslo 18 Medlemsmøte i Drammen Opplæring i lokale lønnsforhandlinger Politilederseminar i Haugesund Sikkerhetskonferansen 2014 YS konferansen 2014 YS Stat plankonferanse MENINGER Framtidsrettet politi i nord Redaktørens hjørne nr Målkonflikter Den blå-blå regjeringen har gjort som de lovet og foreslått et nytt målhierarki for politi- og påtalemyndigheten. Dette har vi etterlyst lenge. Ni mål er fordelt på de tre områdene, straffesakskjeden, samfunnssikkerhet og beredskap og asylkjeden. Det synes både ryddig og praktisk for formålet. Så er spørsmål hva som egentlig er formålet. Er det mulig å rendyrke målstyring med sterk sentral styring og fokus på resultater, når svært mye av politiproduktet ikke er mulig å måle? Gjørv kommisjonen etterlyste mer styring og kontroll, samtidig som de pekte på at svarene på hvorfor alt gikk galt var å finne i ledelse og kultur. I denne utgave av Politilederen har vi portrettert en meget markant politileder, Otto Stærk. Selv om han nå er pensjonist har han ikke sluttet å snakke om ledelse. På medlemsmøte i Drammen i høst fortalte han at han som politimester i Østfold måtte bestemme seg for om han skulle satse på sterk styring og kontroll eller basere sin ledelse mer på delegering og tillit. Han fant ut det ikke var mulig å velge det ene eller andre, men valgte å basere seg på tillit med delegering av ansvar, samtidig som han selvfølgelig måtte følge opp lederne og etterspørre resultater. Otto Stærk var raus og stødig på samme tid. Er det mulig for være en slik leder i politiet i dag? Legger det nye målhierarkiet til justisministeren til rette for det, når vi i tillegg vet at det aller meste av budsjettet er bundet opp i øremerkede tiltak. I tillegg må vi også bli mer effektive gjennom «avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen». Vi må jobbe smartere, men på bekostning av hva? Risikerer vi at politiledere i større grad blir lydige byråkrater som er mest opptatt av å holde budsjettene og utføre de sentrale føringene? Det er klart at politiet ikke må sløse med offentlige midler. Men trenger vi ikke heller politimestere, politistasjonssjefer og lensmenn som først og fremst er opptatt av trygghet, lov og orden? Politilederen/Lensmannsbladet nr

4 Nå er jeg b Politireformen Jeg har gjentatte ganger i ulike sammenhenger den senere tiden sagt følgende: - Vi må ha beslutninger på antall politidistrikter, fullmakter og oppgaveportefølje nå, for å komme videre med utviklingen av politiet! Vi begynner å merke at de ansatte i etaten er utålmodige etter å se resultater av Politireformen. Ledere konstitueres og lederstillinger står ubesatte. Tiltak settes på vent. Mye energi går med til å snakke om ting som ikke skjer til tross for det gode arbeidet som skjer med kvalitetsreformen. Får vi en politisk beslutning på antall politidistrikt, fullmakter til politidirektøren til å beslutte struktur på lensmanns- og politistasjonsdistrikter og en avklaring av politiets oppgaveportefølje, er organisasjonene klare til å medvirke til å skape; «Ett Politi rustet til å møte fremtidens utfordringer». I vår kommunikasjon med politikerne er vi opptatt av å bidra til en best mulig organisering av fremtidens politi. Vi er spesielt opptatt av å bygge politiet nedenfra med utgangspunkt i borgernes forventninger, behov og en robust og forutsigbar beredskap. Et robust og lokalt forankret nærpoliti er etter vår mening nøkkelen for å løse oppgavene, skape tillit og trygghet for befolkningen. Intern organisering av politidistriktene, og om det skal være to eller tre nivåer, kan vi først ta stilling til når antall politidistrikter er besluttet. Ledere er de beste endringsagentene. For å få til reelle endringer i en Politireform må det samtidig satses på ledelse. Dette er naturlig nok et av kjerneområdene for Norges Politilederlag. Vi mener det er et klart behov for mer systematikk i rekrutteringen av politiledere og støtter derfor Politianalysens anbefalingen om en mer strategisk tilnærming til utviklingen og utdanning av ledere. Rekruttering og utvelgelse av ledere krever systematisk arbeid og vi anbefaler derfor at det etableres sentralt et vurderingssenter for utvelgelse av ledere. BUDSJETTET 2015 Den dagen budsjettet ble lagt frem sa jeg at stortingsproposisjonen var et godt budsjett for politi- og lensmannsetaten. Dette må jeg nok bite i meg. Fortsatt mener jeg at det var et godt budsjett for fremtidens politi, med blant annet økning av 350 politistillinger og 50 påtalejurister. Det inneholder også mange fremtidsretta tiltak, innen blant annet IKT-investeringer. Etter nærmere gjennomgang viser det seg imidlertid at det svært lite igjen til drift og investeringer i politidistriktene. Det beste rådet jeg kan gi regjeringen og statsråd Anundsen er å legge inn igjen i budsjettet de 115 millionene som er trukket inn i forbindelse med avbyråkratisering- og effektivitetsreformen. Det vil gi politimestrene og sjefene for særorganene nødvendig handlingsrom til drift og investeringer. Jonny Nauste Tidligere politimester, lens mann, leder for Lensmannslaget og for en periode assisterende politidirektør. Otto Stærk er en av bautaene i politiet. Som nypensjonist tilhører han nå den eldre garde. Men han omtales som en moderne leder. TEKST OG FOTO: LENE BOVIM 4 Politilederen/Lensmannsbladet nr

5 PORTRETTET litt gammel lensmannen «Snikkarbua» er et av Otto Stærks viktige rekreasjonsområder. Den nye bua, som erstattet den gamle, lille, ble innviet da han ble pensjonist i fjor høst. En markant og betydningsfull skikkelse i norsk politi har gått over fra aktiv polititjeneste til aktiv pensjonisttilværelse. Overgangen har vært planlagt lenge. Blant annet materialisert som en splitter ny og moderne og praktisk «snikkarbod». Innvielsen av et større snekkerlokale var perfekt timet til det tidspunktet Otto Stærk «tiltrådte» som pensjonist i fjor høst. «SNEKKER-OTTO» Bua har han innredet selv. Slik huset ble på begynnelsen av 70-tallet. Snekring er en stor lidenskap. Men det snekres kun til hjemmebruk. Her jobbes det for tiden med snekring av blomsterkasse og ved dreibenken dreies det treboller i mange størrelser. Det er investert i god lyd i bua til Stærk. Når ikke dreiebenken bråker, er det fengende brassbandmusikk som runger i snekkerlokalet til den tidligere politimesteren. Med en krevende politilederjobb har virksomheten i snikkarboden vært god avkopling. Og vedhogst. Han tar ned trærne selv i egen skog. Vedboden vitner om en systematiker og ordensmann. En smart og hendig rødmalt trepil er festet med skrue midt i vedhylla slik at også andre familiemedlemmer er sikre på å forsyne seg fra riktig stabel når de må ut for å hente ved. Den ferskeste veden får dermed stå i fred. EN LIVSNYTER Stærk og kona Inghild, som også er pensjonist, er flinke til å bruke uterommet på tomta og omgivelsene hjemme i Råde. Her koser de seg oppe på sin lille fjellknaus med flott utsikt ut mot Østfolds vakre skjærgård. De kan sitte å betrakte dyrelivet rundt hu-» Politilederen/Lensmannsbladet nr

6 PORTRETTET Som politimester i Østfold ledet Otto Stærk omstillingen i Reform 2000 i Østfold. (Kilde: politi.no) Otto er ivrig ved dreiebenken. Her jobber han med en ny trebolle. set. Eller de tar seg en tur ut med båten og nyter sjølivet. Han berømmer sin kone som tålmodig har tatt del i å bli vekket av nattlige telefoner og henvendelser fra publikum til alle døgnets tider. Før operasjonssentralenes tid medførte ofte henvendelsene hjem til lensmannsbetjenten, lensmannen eller for den saks skyld politimesteren, at ektefellen var henvist til både å høre klagemål og bli avkrevd svar på spørsmål som ingen kunne forvente at de skulle svare på. Det er en innsats hun deler med mange andre ektefeller i samme etat og som det gjennom tiden har vært satt altfor lite pris på. Interessen for musikk deler de også. Kona spiller piano, mens euphonium er Otto Stærks instrument. Brassband er en av hans store lidenskaper. Otto Stærk har vært en ivrig amatørmusiker i 40 år. Han ga seg to år ut i politimesterjobben fordi Krapfoss brassband i Moss satset på et nivå som krevde mer enn en travel politileder hadde tid til å følge opp. Om han tar opp igjen euphoniumen nå som han er blitt pensjonist, er oppe til vurdering, ingen konklusjon ennå. LENSMANN I HJERTET For lokalbefolkningen hjemme i Råde vil han alltid være lensmannen. Når han setter seg bak rattet i minibussen som en av de frivillige i tjenesten Eldrebølgen for å bringe eldre til og fra dagsenteret, er det lensmannen som kommer. Otto Stærk har ingenting imot det. Det er sånn han føler det også. Han er fortsatt lensmann i hjertet. Folk i bygda har ikke noe forhold til politimesteren. Som lensmann kommer du tettere på. Det er sånn det er, og det er sånn det bør være, sier Stærk. SMÅ FORHOLD Han har jobbet i politiet i 44 år og en tertial. De fleste av dem som lensmannsbetjent og lensmann i egen bygd. Jeg har aldri gruet meg til én eneste arbeidsdag! forsikrer han. Noe av det som ligger i å være lensmann eller lensmannsbetjent i ei lita bygd, er at det er små forhold. Du kommer tett på innbyggerne. En kveld er du ute på et politioperativt oppdrag og må rydde opp i husbråk. To dager senere møter du de samme menneskene på butikken, illustrerer Stærk. I et gjennomsiktig lokalsamfunn hvor alle kjenner alle, kan noen ganger bekjentskap og sågar vennskap, bli satt på prøve. Du må kunne beherske god balansekunst, påpeker Stærk. Ikke tillate ulovligheter rett for nesen din. Være tydelig, á la Det er ikke jeg som gjør noe galt her, men du, når du kjører i fylla. Noe av det tøffeste med å jobbe så tett på ditt eget nabolag, er når tragedier rammer. Stærk tenker tilbake på årene som ung lensmannsbetjent, da han ble oppringt midt på natten og måtte ut på tragiske ulykker. Rett fra sengen. Ikke sjelden kjente han den forulykkede og dennes familie. Når du står midt oppi det, gjør du jobben. Så drar du hjem igjen, tilbake til sengen for å sove. Det var netter hvor det var umulig å sovne igjen, husker Stærk. Han er glad på etatens vegne for dagens ordning med debriefer og kollegastøtte. KREVENDE Å LEDE UNDER OMSTILLING Otto Stærk ble politimester i Østfold 1. januar 2002, samtidig som den forrige politireformen ble iverksatt. En utfordrende start i ny jobb, midt i en omfattende omorganisering. Fire politidistrikt skulle bli til ett fire politivakter skulle avvikles og erstattes av én felles operasjonssentral. Ledelse under omstilling er krevende. Vi var gjennom en stor sammenslåingsprosess, og kulturforskjellene var merkbare, både internt og eksternt, minnes Stærk. Med etableringen av ny struktur, ny ledergruppe og nye systemer, var ordensmennesket og systematikeren Otto Stærk opptatt av gode og grundige prosesser helt fra starten. I Østfold skyndte man seg langsomt. Det er ofte de langsomme prosessene som går fortest. Rusher du, får du en del ryddearbeid i etterkant. I 2003 fikk jeg høre at det gikk så smått i Østfold. De andre var ferdige med det ene og det andre. Det at vi brukte tid, gjorde at vi var ferdige da vi satte sluttstrek. Endringene fikk modne seg, poengterer han. Jeg erfarte at det er viktig at ledergruppa innvilger seg tid og ro til egen utvikling. Vi pleide oss selv litt, satte fokus på relasjons- og lederkompetanse og la inn noen hyggelige treffpunkter også. Det tror jeg det kom mye godt ut av, sier Stærk. TJENENDE LEDERSKAP Stærk la stor vekt på involverende beslutningsprosesser for å skape trygghet og 6 Politilederen/Lensmannsbladet nr

7 PORTRETTET Faksimile fra Lensmannsbladet i 1997 og Otto Stærk ble valgt som leder for to perioder. Navigasjonshjulet var en av Otto Stærks viktige etikk-hjelpemidler i hans lederskap. Nylig holdt han et innlegg om ledelse for lokallaget til Norges Politilederlag i Søndre Buskerud, og Navigasjonshjulet ble trukket frem. lojalitet i ledergruppa, og trygghet i organisasjonen. Han har alltid vært opptatt av hvordan det er å være i den «andre enden» av de beslutningene som tas. Har du fått med deg de som berøres av beslutningen, har både du og de det bedre. Det er ikke nok å lytte. Du må høre etter også og være villig til å reflektere over de innspill og forslag som kommer. Dette med tjenende lederskap, bevissthet på hvem du er til for. Du skal ikke bare sitte og bestemme. Du er til både for dine medarbeidere og din arbeidsgiver. At lojalitet går begge veier både oppover og nedover, står sentralt hos Stærk. I Østfold politidistrikt ga han ledergruppa og seg selv i lekse å lese boka «Se gorillaen» av Øyvind Kvalnes, som handler om etikk i arbeidslivet. Her finner vi «navigasjonshjulet», sier Stærk og forklarer: Når vi som politiledere skal ta en beslutning, er spørsmålet ofte «Har vi lov?». Hvis svaret er ja, gjør vi det. Men hva med verdiene? Er det riktig selv om det er lov? Beholder vi vår troverdighet? Lønner det seg? Hva med etikken? Lar beslutningen vår seg begrunne? GRUNDIG EVALUERT Da Terje Aaserud ved Politihøgskolen sendte ut en henvendelse til politidistriktene med forespørsel om å følge en ledergruppe over tid for deltagende observasjon, inviterte politimester Stærk ham inn. Jeg og ledergruppa er evaluert fra topp til tå, avslører Stærk med et smil. Aaserud deltok som observatør i ledergruppa til Østfold over en lengre periode. Etter hvert møte leverte han et refleksjonsnotat. I 2007 kom rapporten fra Aaserud; Ledelsesutvikling gjennom deltakende observasjon og aksjonsforskning. Erfaringer fra et FoU-prosjekt i Østfold politidistrikt.» Det som var så bra, var at det aldri kom noen anbefalinger eller føringer i disse rapportene til Aaserud. I stedet stilte han en rekke spørsmål som inviterte oss til å reflektere, berømmer Stærk, som er takknemlig for den viktige læringen prosjektet tilførte både ham og politidistriktet. Stærk er opptatt av viktigheten av å gå i seg selv, foreta selvransakelse fra tid til annen. Som leder blir du hver dag evaluert av andre. Bruk fem til ti minutter hver kveld. Spør deg selv: Har jeg sagt noe i dag jeg ikke burde ha sagt, eller unnlatt å si noe jeg burde ha sagt? Dette burde alle ledere gjøre! oppfordrer Stærk. NEDTRAPPINGEN BLE AVLYST Det gjensto vel tre år av andre periode som politimester, men Stærk følte at tiden var moden for en forsiktig nedtrapping frem mot pensjonstilværelsen. Han fikk avløsning i Østfold og reiste inn til POD for prosjektjobbing og mer regulert arbeidstid. Nedtrappingsplanene ble raskt avblåst. I to perioder steppet Stærk inn i rollen som assisterende politidirektør. En kort periode rett før 22. juli 2011 og en litt lengre periode senere samme høst. Det var interessant å være en del av ledergruppa i POD og se hvordan det fungerte der. Jeg hadde en periode ansvar for oppgaver ut mot ytre etat, og nå fikk jeg erfare hvordan det var å sitte «på den andre siden». Det var lærerikt. Jeg så at ikke alt var like enkelt som jeg tidligere hadde trodd at det var, vedgår Stærk. Samtidig hadde han fersk erfaring «utenfra» som kunne bidra til små justeringer i arbeidet «inne». FORNØYD MED OMSTILLINGEN I LENSMANNSLAGET Otto Stærk var leder for Lensmannslaget i fire år fra 1997 til En oppgave han får gode skussmål for. Stærk er en beskjeden mann, og vil heller enn egne meritter trekke frem omstillingen av laget en helt nødvendig tilpasning etter hans mening. Vi kom litt sent i gang. Men det ble fart i sakene da Jonny Nauste begynte, roser han. Lensmannslaget har og har hatt, en god posisjon i Stortinget og i andre kretser, blant annet departementet. Selv om lederlaget ikke er så store i antall medlemmer, har vi hatt stor tyngde likevel, slår han fast. Det tilbakevendende temaet er hvorvidt en leder bør være organisert i samme forening som de han eller hun leder. Det er en vurdering hver og en må foreta. For min egen del har jeg aldri vært i tvil om at det bør være et skille. Det kom veldig klart frem under PFs aksjon for få år siden. Dette var en aksjon hvor jeg mener PF gikk over streken og slapp altfor billig unna! Men skulle en ha satt ned foten hardere, måtte man vært sikker på god ryggdekning fra politisk hold, og den uteble, påpeker Stærk om den betente fagforeningssaken.» Politilederen/Lensmannsbladet nr

8 PORTRETTET Disse grantrærne i hagen er «barnebarn-trærne». Hvert tre er plantet for å markere fødselen til hver av de fire barnebarna. Her, oppe på den lille fjellknausen i hagen, er favorittplassen. Her er det flott utsikt til Østfolds vakre skjærgård. Han er pensjonist nå, men Otto Stærk blir sett på som en moderne leder. Han er opptatt av begrepet «tjenende lederskap» og at ledere må evne å se og anerkjenne sine medarbeidere. Her takkes han av lokallagsleder Stein Olav Bredeli etter et foredrag for politiledere i Buskerud. UBALANSE I OMDØMME-REGNESTYKKET Så fikk vi 22. juli-tragedien og politiets omdømme ble satt på en enda hardere prøve. Gjørv-rapporten satte fingeren på mange viktige ting. Den massive kritikken, som det på mange måter var godt grunnlag for, ble løftet frem og sveivet rundt ørene på oss. Noe av utfordringen med all kritikken, er etter min mening ubalansen som er oppstått i debet- og kredit-regnskapet. Det finnes også massevis av eksempler på at politiet fungerte godt under og ikke minst i tiden etter det grusomme som skjedde. Stærk trekker også frem det fremragende og systematisk gode arbeidet til krimteknikerne så vel som etterforskerne. Husk at vi hadde en rettskraftig dom i saken bare vel et år etter at det skjedde i en meget omfattende sak, sier han. Et annet av mange eksempler er UP, som fikk oppdraget med vaktholdet på Utøya. De hadde i utgangspunktet en litt passiv rolle. Da de var der ute, så de at de kunne bidra enda mer. Derfor tok de selv initiativet til å påta seg oppgaven med opprydningen, og dette arbeidet utførte de på en svært profesjonell måte, roser Stærk. TIDENES STØRSTE REFORM. ELLER? Otto Stærk får en del forespørsler om han vil komme og holde foredrag på bakgrunn av sin brede ledererfaring i politiet gjennom mange år, og stiller velvillig opp og deler erfaringer og tanker. På rundene i politi-norge er det mange som vil høre hva han tenker rundt det store som nå står på trappene i norsk politi. At vi står overfor en stor reform, ligger i kortene. Når det gjelder strukturreformen, er det mye som er usikkert enda. Jeg hører det blir sagt at dette blir den største noensinne. Jeg ville ventet litt med en slik karakteristikk. Det er ikke lenge siden forrige reform. Da halverte vi antall politidistrikt. Signalene som kommer nå, er at det i alle fall ikke blir seks eller 27 politidistrikt. Ender vi opp med 10 eller 12, er ikke dette særlig mer enn en halvering, det heller. Vi vet ikke hvor fullmaktene skal ligge og hvor mange lokale kontorer som skal legges ned. Viktige og helt nødvendige politiske beslutninger er ennå ikke tatt. Derfor syns jeg det er litt tidlig å konkludere med at denne reformen blir den største, sier Stærk. DET VIKTIGE MØTET MED INNBYGGERNE Det stilles utvilsomt store forventninger til norsk politi. Samfunnsutviklingen tilsier at vi må ha mer kraft. Vi trenger opprustning på det operative. Fokuset er rettet på fornyelse, «robusthet», effektivitet og «smartere» jobbing hva nå det måtte være. Otto Stærk er opptatt av at vi ikke må tape av syne hvordan vi kommuniserer med folk. Jeg håper det fortsatt vil bli tid og rom for å se enkeltmenneskene i de oppdragene politiet til enhver tid får. Legge inn noen porsjoner med empati, litt refleksjon rundt hva som ligger bak hvert enkelt oppdrag. På tross av all den kritikken mediene trekker fram om politiets virksomhet, er tilliten hos befolkningen langt på vei opprettholdt. Det skyldes at politifolk landet rundt hver eneste dag løser et stort antall, for publikum, viktige oppdrag på en god måte. Her får vi anledning til selv å etterlate det inntrykket og det omdømmet publikum skal sitte igjen med uten at media skal vri og vrenge på alt vi gjør, påpeker Stærk. Jeg er sikker på at det utgjør den største kapitalen i folks tillit til politiet. Det må ikke forsvinne ut med badevannet når politiet skal styrkes og spisses operativt og i tillegg gjennomgå strukturelle endringer som fort kan gjøre oss mindre tilgjengelige i lokalsamfunnene. 8 Politilederen/Lensmannsbladet nr

9 PORTRETTET 4 OM OTTO: Terje Aaserud, førstelektor ved Avdeling for etter- og videreutdanning ved Politihøgskolen. Observerte ledergruppa til Otto Stærk ved Østfold politidistrikt i perioden I vårt moderne samfunn kreves beslutningsprosesser der folk føler seg hørt og ivaretatt. I så måte er Otto Stærk en representant for moderne ledelse. I sitt lederskap i Østfold politidistrikt viste han stor interesse og nysgjerrighet for andres oppfatninger. Han hadde en reflekterende og lyttende holdning, og var opptatt av å la andre ha oppfatninger før han lukket igjen døra. Det verdibaserte i lederskapet, respekten for medmennesker og medarbeidere, er et gjennomgående trekk hos Otto Stærk. Det at en leder hører hva andre mener før beslutninger tas, blir av enkelte sett på som svakt lederskap. Jeg mener tvert om at det vitner om en sterk leder. Evnen og viljen til å lytte, dette som blir betegnet som verdibasert ledelse, er et gjennomgående trekk hos ham. Etter forrige reform var det flere andre politidistrikt som kunne vise til raskere prosesser. Resultatene ble ikke nødvendigvis bedre. Vi var vitne til mange omkamper og mye uro. I Østfold gjennomførte man en sammenslåing av de tre lensmannskontorene Råde, Rygge og Våler til Vansjø lensmannskontor uten støy og kamper. Prosessen var preget av god involvering. Stærk jobbet både ut mot politikerne og innad i egen organisasjon. Det tok tid, men de endte opp med en løsning alle kunne leve med. Otto Stærk er en person som er opptatt av sin påvirkningskraft på bakgrunn av den han er og det han gjør, og ikke distinksjonene på skulderen. Han representerer alle de gode lensmannsverdiene, som respekt for sine kolleger og de menneskene politiet tjener. John Kasper Hermansen, politistasjonssjef ved Moss politistasjon, Østfold politidistrikt: Otto Stærk var sjefen min som lensmann, som politimester og som fagforbundsleder. Han er en rolig og veloverveiet mann. Tenker seg godt om. En svært positiv egenskap er at han som leder hadde evnen til å sette seg inn i situasjonen til de som satt i den andre enden av en beslutning. Uten at han led av noen form for beslutningsvegring. Han var en tydelig og forutsigbar leder. Praktisk i måten å tilegne seg problemstillinger på. Stærk er en person det går an å snakke med, og for meg har det vært helt avgjørende at han var en leder som tåler uenighet. Han er morsom, flink til å skape miljø rundt seg og god til å løse opp i stemninger. Som sjef var han samtidig krevende, på den måten at han stilte krav til medarbeiderne sine. Han forventet at du jobbet og leverte resultater. Jonny Nauste, leder av Norges Politilederlag: Otto Stærk var den første politimester uten juridikum. Han var leder av Norges Lensmannslag fra Han hadde stor integritet som leder av laget. Spesielt huskes hans gode åpningstaler fra Landsmøtene. Da han var leder av Lensmannslaget, skalv de i departementet når budsjett og andre tall skulle behandles. Han hadde bedre oversikt enn departementet. Som lensmann viet han stor oppmerksomhet til fagfeltet sivile gjøremål. Han var delaktig i utforming og opplæring av gjeldordningsloven. Blant annet fikk han i stand et samarbeid mellom de nordiske landene innen de sivile gjøremål, og i dag avholdes det annethvert år en insolvenskonferanse mellom landene. Otto Stærk har vært en god støtte for meg som leder av Norges Politilederlag. Han er en mann av hel ved. Sjelden har et slikt uttrykk passet bedre! Tor-Aksel Busch, Riksadvokat: Jeg lærte Otto Stærk å kjenne gjennom hans tid som leder av Norges lensmannslag. Vi hadde tett og hyggelig kontakt gjennom flere år hvor vi begge bl.a. snakket varmt om lensmennenes ansvar for etterforskingen i eget distrikt. Jeg holdt en liten tale da Otto sluttet som leder i laget, og sa noe i retning av: Det vil overraske meg om din karriere stanser her. Jeg hadde - som alle forstod - politimesterembete i tankene, og det sier det meste om min bedømmelse av Otto. Hel ved som vi sier på mine kanter av landet. Og med det tenker jeg ikke på Ottos egenskaper som vedhugger i egen skog. Politilederen/Lensmannsbladet nr

10 LEDELSE Jobben som sjef for fredsstyrken i Hebron har vært krevende ledelsesmessig. Det er en komplisert konflikt som pågår. Det var en ny dimensjon å jobbe så tett opp mot politikk og diplomati, sier Christine Fossen. Dagen før jeg dro senket vi vårt TIPHs beredskapnivå til begynnelsen av 2014, og Midtøsten er noe helt annet enn riksminister Espen Bath Eide. Hjem fra urolighetene på Vestbredden Midt i kryssilden I høst kom tidligere politimester Christine Fossen hjem etter å ha vært leder for den sivile observatørstyrken i Hebron. Sommeren ble utfordrende med kraftig opptrapping av konflikten. Jeg var ikke redd selv, men følte veldig på ansvaret for mine folk, sier hun. TEKST: LENE BOVIM - FOTO: LENE BOVIM OG PRIVATE BILDER Det er en lang reise fra varmen og urolighetene i Hebron til stille høstregn i Drammen i dobbel forstand. Christine Fossen reiste fra Drammen og politimesterjobben i Søndre Buskerud for halvannet år siden for å ta over ledelsen for den sivile observatørstyrken, TIPH, i Hebron. Dette er en ubevæpnet sivil observatørstyrke som opererer i Hebron på oppdrag fra seks europeiske land, og består av både politifolk og sivile. De skal se etter eventuelle brudd på menneskerettighetene, og internasjonal folkerett, og gi palestinerne en følelse av trygghet. Det er alltid en nordmann som leder mannskapene, og arbeidsgiver er Utenriksdepartementet. KONFLIKT OPP AV DVALEN Situasjonen på Vestbredden har vært spent, men under kontroll de siste årene. I begynnelsen av juli i år blusset konflikten kraftig opp etter at tre israelske tenåringsgutter ble bortført og senere funnet drept. Drapene utløste den største israelske militæroffensiven mot Palestinerne på tolv år. Hele opptakten skjedde rett utenfor hos oss, forteller Fossen, som fikk en langt mer krevende sisteøkt i lederjobben enn hun hadde vært forberedt på. Organisasjonen vår var ikke helt rigget for det høye konfliktnivået som eskalerte så fort. Vi hadde planverk, men de hadde ligget i dvale i så mange år. Sikkerhetsnivået ble hevet og vi satte kriseledelse. Den var operativ i to måneder tjuefire timer i døgnet, sier Fossen. Det var utmattende. Jeg var på jobb hele tiden, det ble kun noen få fridager ute av Hebron. Observatørstyrken holder til i et gammelt hotell. Her var kontorene, og her var de innkvartert på fritiden. Det høye sikkerhetsnivået gjorde det vanskelig å bevege seg utenfor basen. Skulle jeg noe sted, måtte jeg ha pansret kjøretøy, jeg som sjef og diplomat, hadde et ekstra strengt sikkerhetsregime rundt meg, avslører Fossen. På grunn av konflikten i Gaza var det mange reservister i troppen. Mange av dem var ikke så godt kjent med noen av de privilegiene vi hadde som internasjonal organisasjon. Dette skapte noen ekstra utfordringer for TIPH, og vår mulighet til å gjøre vår jobb, to observe and report. Enkelte av de sivile medarbeiderne var redde og ønsket til å begynne med å reise hjem. FØLTE PÅ ANSVARET Fossen hentet frem alt hun hadde av lederegenskaper og erfaringer, og brukte mye tid på å informere, vise omsorg og støtte til sine ansatte. Det ble en balansegang mellom det å vise omsorg og samtidig være klar og tydelig som leder. Vi var i Hebron for å gjøre en jobb, og du fikk risikotillegg for å være der, påpeker Fossen. Politifolkene var mer robuste, ikke minst 10 Politilederen/Lensmannsbladet nr

11 LEDELSE normalt igjen. Situasjonen er mer spent enn det var på fredelige Norge. Her har observatørstyrken besøk av uten- Det var viktig for meg å være mye ute i felten og se hva som foregikk, sier Christine Fossen Trygt hjemme i et høstlig Drammen gleder Christine seg til å arbeidet med «Fremtidens politi». de norske. Og etter hvert følte de sivile seg mye roligere. Fossen selv var ikke bekymret på egne vegne. Det som tynget, var ansvaret overfor dem hun var leder for. Jeg hadde ansvar for hele observatørkorpset, også på fritiden deres. Jeg kjente et press for å ta de riktige beslutningene. At de riktige vurderingene ble gjort og de riktige sikkerhetstiltakene ble iverksatt. Nivåene på tiltakene, forståelsen for hva som var nødvendig til enhver tid, lå på meg, innrømmer hun. ET UFORMELT PUST FRA NORD Å lede observatørstyrken i Hebron er den høyeste internasjonale lederjobben noen norsk politikvinne har hatt. Fossen ble nok av mange oppfattet som et friskt og uformelt pust fra nord. Jeg ble veldig godt mottatt da jeg kom ned, og opplevde en fantastisk god støtte, spesielt fra de norske politifolkene. Noen fra de andre landene, blant annet de tyrkiske politifolkene, har stor respekt for sjefen. Og her kom denne blonde typen som skravlet og klemte på folk. De syntes nok det var litt annerledes med den nye sjefen, sier Fossen med et smil. Det var enkelte palestinere som nektet å hilse på henne fordi hun var kvinne. Men jeg opplevde ikke slike episoder med dem jeg samhandlet med, forsikrer Fossen. Arabisk kultur er veldig annerledes enn vår. Vi var veldig bevisste på at vi var der nede som gjester. Derfor respekterte vi deres kleskoder, sier Fossen. Det tok litt tid før hun fikk den respekten hun følte at hun fortjente blant enkelte ansatte. Jeg måtte være tydelig. Jeg sendte faktisk hjem igjen et par medarbeidere som ikke passet til den jobben de var satt til å gjøre, avslører hun. MYE UTE I FELTEN Det vakte også oppsikt at Fossen selv var så mye ute i felten sammen med sine ansatte. Det var viktig for meg å se hva som foregikk. Hvordan kunne jeg ellers rapportere om brudd på menneskerettigheter, hvis jeg ikke med selvsyn hadde sett det? Hun var jevnlig i dialog med både israelske og palestinske myndigheter, og rapporterte både til dem og til de seks samarbeidslandene for observatørstyrken. En viktig prioritering for Fossen var å sette søkelyset på de mange barna som ble arrestert av israelske soldater. Jeg så flere ganger små barn stå med en gruppe voksne soldater rundt seg. Å være vitne til at barn blir arrestert, gjør et sterkt inntrykk. Jeg passet på å ta opp dette så ofte jeg kunne, sier Fossen. Hun tok tak i praksisen for hvor observatørene patruljerte. De hadde sin faste rute innenfor mandatområdet sitt. Så slo den norske polititankegangen inn hos de nordiske politifolkene i TIPH. De spurte hvorfor de ikke kunne oppsøkte de urolige områdene, fattige og med lite sosial kontroll der palestinerne ikke hadde særlig stor tillit til verken oss eller andre myndigheter. Der skal vi patruljere, fastslo Fossen med forebyggingsaspektet som argument. I starten ble vi kastet stein etter og trakassert daglig. Men etter en stund, når innbyggerne i disse områdene ble kjent med oss, snudde holdningen og det ble slutt på pøbelstrekene, sier Fossen fornøyd. GLAD FOR ERFARINGEN Det er mange som har spurt henne om hvordan hun, som mor til tre, den yngste 10 år, opplevde å reise fra familien og til et konfliktområde. Jeg har en politiektemann, Arvid, som selv har jobbet der nede, og som støttet og oppmuntret meg til å ta jobben. Og jeg har foreldrene mine og broren min boende i nabolaget hjemme på Konnerud. Og så er Eivind er en trygg gutt, sier Fossen. Jeg har prioritert å reise hjem, eller møte familien andre steder alle friperiodene jeg har hatt. Vi har feriert sammen, og jeg har hatt mye besøk, både av familie og venner. Tiden i Hebron har vært lærerik, ikke minst har den siste sommeren tilført henne nye og viktige perspektiver både som leder og ansatt i en beredskapsetat. Nå nyter hun høsten som mor og husmor, men perioden som hjemmeværende varer ikke lenge. Fra 1. november begynner hun i ny stilling i POD som rådgiver i Politiavdelingen. Hun skal inn i prosjektet til Skulstad, Fremtidens politi og får ansvaret for politifaget inn i prosjektet. Dette gleder jeg meg veldig til, sier hun fornøyd. Politilederen/Lensmannsbladet nr

12 POLITIKK Politilederlaget i dialog med Anundsen - Jeg ønsker en vellykket politireform og er avhengig av å ha politilederne med på laget, sa Anders Anundsen da han i onsdag 4. september besøkte landsstyret i Norges Politilederlag. Han var invitert til en uformell dialog om politireformen og fremtidens polititjeneste. Sammen med rådgiver Andre Kolve fikk justis- og beredskapsministeren anledning til å lufte ulike problemstillinger og løsningsforslag. Anundsen var opptatt av å få gjennomført reformen så fort som mulig, men kunne ikke love når regjeringen ville bli ferdige med arbeidet. Det er viktig å utnytte endringsmomentet som nå er i etaten, sa Anundsen. Landsstyret sammen med justisminister Anders Anundsen etter en god dialog om Politireformen, onsdag 3. september. Fra venstre: Alf-Erling Isaksen, Kjetil Andersen, Jonny Nauste, Anders Anundsen, Elisabeth Eriksen og Bjørn Bergundhaugen - Dette var svært nyttig dialog og jeg er glad for at Anundsen tok seg tid til å lytte til våre innspill, sier leder av Norges Politilederlag, Jonny Nauste. Forslag til budsjett 2015: - Hva blir det igjen av frie midler til drift- og investeringer i politidistriktene i 2015? AV FORBUNDSLEDER JONNY NAUSTE Budsjettforslaget for 2015 har et klart avtrykk av at regjeringen satser på «Fremtidens politi». Og det skal statsråd Anundsen ha kreditt for. Men hvordan blir hverdagen i politiet frem til ny struktur er på plass? Slik jeg leser budsjettforslaget er det liten økonomisk frihet for politilederne. Frie midler til drift og investeringer er det vanskelig å finne. Ja, det kan fort bli mindre i 2015 enn hva vi hadde i 2014, som har vært et økonomisk vanskelig år for mange politidistrikt. Budsjettet for 2015 har en økning på 559,7 millioner kroner for politi- og lensmannsetaten. Tar en med innføring av nøytral merverdiavgift, estimert til kr 405,7 millioner, er økning på kr 965 millioner, sammenlignet med Nesten en milliard kroner, et enormt beløp. Men hva ligger egentlig i budsjettet? BETYDELIG ØREMERKING Det er selvsagt gledelig at etaten får 350 nye politistillinger, viderefører stillinger fra i år og 50 nye påtalejuriststillinger. Dette alene utgjør 345 millioner kroner. Vi hilser også velkommen 127 millioner kroner til arbeid med Politireformen. Budsjettet finansierer også kostnadene ved økt antall uttransporter, bekjempelse av arbeidslivskriminalitet, mobil tilgang på politiets systemer og andre gode og nødvendige tiltak. Trekker vi fra øremerkingene og utgifter som er trukket ut av budsjettet, er det igjen ca 350 millioner kroner av økningen. Dette skal dekke lønns- og prisstigningen i 2015 et beløp vi ikke kjenner, men som sannsynligvis vil bli høyere. NØYTRAL MERVERDIAVGIFT Momsen på deler av de momsbelagte utgiftene for politi- og lensmannsetaten skal utgiftsføres på et annet kapittel. Dette er nytt i Det er estimert innkjøp av varer og tjenester for ca 2 milliarder som vil utgjøre ca 405 millioner i merverdiavgift. Blir dette beløpet mindre, vil effekten av nøytral merverdiavgift også bli mindre og følgelig mindre midler til drift og investeringer. Blir beløpet lavere vil også budsjettene i politidistriktene bli strammere. Med reduserte drifts- og investeringsmidler vil det naturlig nok bli ytterligere reduksjon i innkjøp. Med de unntaksbestemmelsene som ligger i Finansdepartementets føringer skal det trolig holde hardt om ikke dette vil redusere handlingsrommet i budsjettet ytterligere. AVBYRÅKRATISERING OG EFFEKTIVISERING I forbindelse med regjeringens avbyråkratiserings- og effektivitetsreform i staten er det trukket inn 115 millioner kroner. Noen av de tiltakene som er beskrevet i budsjettproposisjonen kan gi en innsparing, men det knytter seg en del usikkerhet til andre tiltak for eksempel nye rutiner for anskaffelser. EN PRESSET SITUASJON Dersom de tekniske endringene og budsjetterte innsparingene (til sammen 520 millioner kroner), med de usikkerhetsmomentene som er nevnt, viser seg å ikke gi den virkningen som forutsatt i budsjettet, vil det forverre situasjonen ytterligere. Det er lagt et betydelig press på at politidistriktene skal oppfylle den bemanningsveksten på politisiden som er forutsatt i de siste årenes budsjetter. Det er imidlertid også en økning av oppgavene innen de sivile gjøremålene som innebærer at det ikke uten videre kan salderes med de sivile stillingene. Samlet sett vil dette redusere fleksibiliteten i bruken av budsjettet, og politilederne ute kan fort komme i en meget presset situasjon når det gjelder helt nødvendige investeringer og en forsvarlig drift. ANBEFALER ØKTE BUDSJETTRAMMER På denne bakgrunn bør budsjettet økes for å sikre et godt driftsbudsjett. I det minste bør det gis en garanti for at politi- og lensmannsetaten tilføres ytterligere midler dersom de gitte forutsetningene for innsparinger og omplassering av midler viser seg å ikke holde stikk. 12 Politilederen/Lensmannsbladet nr

13 JUSTISPOLITIKK Beslutningene må komme nå! - Nå har vi ventet lenge nok på Politireformen, tiden er inne for politiske beslutninger, sier leder Jonny Nauste i dette innlegget. De ansatte i politiet er utålmodige i påvente av fremtidens politi. - Vi må ha beslutninger om politidistrikter, fullmakter og oppgaveportefølje nå, for å komme videre med utviklingen av politiet, sier Nauste. AV JONNY NAUSTE, LEDER AV NORGES POLITILEDERLAG Norges Politilederlag ønsker å være en aktiv medspiller i utformingen av fremtidens politi. De siste ukene har vi derfor hatt flere møter med justisministeren og ulike politikere i justiskomiteen. Onsdag 15. oktober fikk jeg mulighet til å stille statsministeren et direkte spørsmål om fremdriften av Politireformen. Hun besøkte YS konferansen på hotell Bristol i Oslo. Hun svarte da at regjeringens ambisjon er å behandle Politireformen i løpet av vårsesjonen. Torsdag 16. oktober var jeg det kvartalsvise møte med justis- og beredskapsminister Anundsen og stilte ham det samme spørsmålet. Han var tydelig på at det vil komme en stortingsmelding og eventuelt en st.prp med forslag på lovendringer før jul i år. Svarene både fra justisminister Anundsen og statsminister Solberg tyder på at det nå er politisk vilje til å ta beslutninger om ny organisering av politiet, og det er bra. Det er stor utålmodighet hos de ansatte i etaten og det haster nå med å komme videre med Politireformen. Det viktigste nå er imidlertid at det blir tatt en beslutning om antall politidistrikter, fullmakter og oppgaveportefølje. POLITIET MÅ BYGGES NEDENFRA I vår kommunikasjon med politikerne er vi opptatt av å bidra til en best mulig organisering av fremtidens politi. Vi er spesielt opptatt av å bygge politiet nedenfra med utgangspunkt i borgernes forventninger, behov og en robust og forutsigbar beredskap. Et robust og lokalt forankret nærpoliti er etter vår mening nøkkelen for å løse oppgavene, skape tillit og trygghet for befolkningen. Arbeidet med å utforme fremtidens nærpoliti kan ikke starte før de nye politidistriktene er på plass. Derfor haster det med denne beslutningen. Samtidig må det også gjøres noe med fullmaktene til å endre lensmanns- og politistasjonsdistriktsgrensen. I vår høringsuttalelse til Politianalysen støttet vi delegering av fullmakten fra Kongen i statsråd til Politidirektøren. Vi mener dette vil styrke ledelses- og styringsmulighetene for politiet. Den politiske styringen kan ivaretas ved å vedta gode prinsipper for nærpolitiet. I tillegg kan det være hensiktsmessig med en klageadgang til Justis- og beredskapsdepartementet hvis de lokale prosessene ikke skulle føre frem til enighet. Oppgaveporteføljen haster det også med å få på plass. I all hovedsak mener vi at etaten kan beholde den oppgaveporteføljen vi har i dag og at eventuelle endringer i politiets rolle og oppgaver eventuelt bør vurderes og utredes nærmere. Dagens oppgaveportefølje er i all hovedsak begrunnet i politiets 10 grunnprinsipper, med en bred kontaktflate, et sivilt preg og et større ressursmessig handlingsrom. Usikkerheten rundt hvilke oppgaver politi- og lensmannsetaten skal ha skaper usikkerhet blant de ansatte. Dette er uheldig og derfor haster det også med få på plass oppgaveporteføljen. TO ELLER TRE NIVÅ? Når ny politidistrikter, fullmakter og oppgaveportefølje er på plass, kan arbeidet med å bygge det nye politiet starte for alvor. I tillegg til antall politistasjoner og lensmannskontor, er mange opptatt av hvor mange nivå det skal være internt i politidistriktene. Jeg mener politidistriktene bør organiseres etter en felles modell, hvor det må være tydelighet i roller og ansvar. Videre må strukturen legge til rette for felles arbeidsmetodikk og deling av beste praksis, være skalerbar, legge til rette for prioritering på tvers av politidistriktet og samhandling på tvers av politidistriktsgrensene. Politianalysen har anbefalt seks politidistrikter organisert etter en tre-nivåmodell. Hvis det blir vesentlig flere politidistrikter kan to-nivåmodellen for organisering av politidistriktene opprettholdes, men det betinger imidlertid store og robuste geografiske driftsenheter med en eller flere avdelinger Jonny Nauste stilte spørsmål om fremdriften i Politireformen til statsminister Erna Solberg under årets YS konferanse på Bristol. der et er behov for det. En slik to-nivåmodell er ikke beskrevet eller drøftet i Politianalysen. Det er heller ikke behov for å beslutte dette nå. Antall politidistrikter, fullmakter og oppgaver må på plass før intern organisering i politidistriktene utredes og avklares. SATSNING PÅ LEDELSE For å få til reelle endringer i en Politireform må det samtidig også satses på ledelse. Dette er naturlig nok et av kjerneområdene for Norges Politilederlag. Vi mener det er et klart behov for mer systematikk i rekrutteringen av politiledere og støtter derfor Politianalysens anbefalingen om en mer strategisk tilnærming til utviklingen og utdanning av ledere. For å få til dette mener vi derfor at det bør opprettes et kvalifiseringssystem for ledere med utvelgelse og utvikling av ledertalenter. Dette kan gjøres ved å opprette sentralt et vurderingssenter for ledere i politiet. For lederstillinger på et visst nivå (bl.a. driftsenhetsledere) bør det kreves høy formalkompetanse og bred erfaring fra ledelse på lavere nivå. Det er også en fordel med utdannelse og erfaring fra andre utdannelsesinstitusjoner, både nasjonalt og internasjonalt. Men først må altså beslutningene om fremtidens politidistrikter, politidirektørens fullmakter og oppgaveporteføljen tas. Vi har ventet lenge nok, tiden er inne for politisk handling. Politilederen/Lensmannsbladet nr

14 POLITIFAG OG UTVIKLING Kort tid etter at kameraene ble satt opp kunne politiet konstatere hvem som påførte Ringsaker kommune store kostnader ved å kaste denne såpen i torg-fontenen i Brumunddal Med Ringsaker lensmannskontor i spissen, har Ringsaker kommune investert mer enn en halv million kroner i revolusjonerende videoovervåkning av Brumunddal sentrum. Etter få dager konstaterer lensmann Terje Krogstad at satsningen er vellykket. FRA AKTUELL SIKKERHET NR TEKST OG FOTO: EVEN RISE, REDIGERT AV GEIR KROGH Bekjemper kriminalitet med by-overvåkning Videoovervåkning av offentlige områder i regi av politiet er i seg selv ingen revolusjon. Det er for lengst prøvd ut både andre steder i Norge og i utlandet - med ulike erfaringer og resultater. Det som gjør dette systemet unikt, er at vi kan følge med på det som skjer i sanntid. Operasjonssentralen, vaktlederne og patruljene ute har mulighet til å se overvåkingsbildene via Iphone, Ipad eller Mac. På den måten kan politiet prioritere ressursene dit Lensmann Terje Krogstad sier at politiet ikke har mottatt negative kommentarer knyttet til sentrumsovervåkingen. Både publikum og vi ser klart nytten av en slik sikring, og mener kameraene i seg selv har en forebyggende og trygghetsskapende effekt, sier han. hvor behovet er. De kan i tillegg danne seg et bilde av hva som eventuelt skjer, og på den måten forberede seg på hva de har i vente ved ankomst, sier lensmann Terje Krogstad. TRYGGHETSFØLELSE Det var etter at brutale og voldelige ransmenn slo til mot en av byens gullsmeder for fire år siden at ideen om kameraovervåkning oppsto. Da var situasjonen blitt slik at mange forretningsdrivende reduserte åpningstidene fordi de følte utrygghet. Man skal ikke kimse av folks manglende trygghetsfølelse, sier Krogstad. Derfor sendte han et brev til Ringsakerkommune med en presentasjon av overvåknings-ideen. - Politiets og kommunens mål er at innbyggerne skal føle det trygt og sikkert å bo og oppholde seg i kommunen. Vi mener at etableringen av denne videoovervåkningen støtter opp under dette. I tillegg til at den gir oss mulighet til å følge med i sanntid, kan vi også gå tilbake på lagret materiale og sikre oss nødvendige bevis, sier han. Ringsaker kommune tente på ideen, og det ble raskt tverrpolitisk enighet om å bidra med en halv million kommunale kroner. Handelsstanden og gårdeiere har stilt plass til disposisjon for kameraene, og Ringsaker lensmannskontor drifter selve overvåkningsanlegget. Det er viktig å understreke at det kun er politiet som har tilgang til bildene og at vi har gode rutiner for å slette dem i henhold til gjeldende lovverk, legger han til. STRENGE KRAV TIL LEVERANDØREN I anbudsutlysningen stilte vi krav om ansiktsgjenkjenning i de delene av sentrum hvor vi filmer, sier Krogstad. Videre var det uaktuelt for oss å fravike kravet om at det kun er politiet som skal ha tilgang på bildene. Nokas, som vant anbudskonkurransen, har stor forståelse for at politiet ønsker full kontroll på bildene, og ser det som en selvfølge at disse ikke skal innom våre alarmoperatører, legger han til. SYSTEMET VIRKER Etter mindre enn en ukes drift, oppklarte Ringsaker lensmannskontor skadeverk mot en fontene på torget i Brumunddal sentrum. Vi har gode bilder som med tydelighet viser at en ungdom kaster såpe i fontenen. Dette er som guttestreker å regne, men for Ringsaker kommune og skattebetalerne er det snakk om at slikt skadeverk koster mange tusen kroner hver gang det skjer. Nå var det tredje gang i løpet av kort tid at dette skjedde, sier Krogstad. Krogstad legger til at dette systemet er ment som et supplement til den vanlige politijobben. Det er viktigste for å forebygge og bekjempe kriminalitet er fortsatt synlighet, tilstedeværelse og tverrfaglig samarbeid, avslutter han. 14 Politilederen/Lensmannsbladet nr

15 POLITIFAG OG UTVIKLING Piloten for fangetransport i gang Pilotprosjektet for fangetransport ble høytidelig åpnet av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen 19. august. Her sammen med politidirektør Odd Reidar Humlegård og direktør i direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet, Marianne Vollan. (Foto: kriminalomsorgen.no) Pilotprosjektet «Transport og fremstilling av varetektsfanger» ble åpnet av justisminister Anundsen og politidirektøren 19. august. - Prosjektet er et samarbeid mellom kriminalomsorgen og politiet og har allerede kommet godt i gang, fortalte assisterende politidirektør Vidar Refvik på orienteringsmøte med fagorganisasjonene 2. september. Pilotprosjektet er en følge av et politisk ønske om å frigjøre politiårsverk ved å la andre og kanskje enda mer kompetente fagpersoner overta oppgaver som transport av fanger og transport av psykisk syke personer. Dette er også i tråd med anbefalingene i Politianalysen (NOU 2013:9) og forankret i årets statsbudsjett. Det er satt av 24 mill i 2014 og 40 mill i 2015 til gjennomføring av piloten. Dette forklarte Arne Gloppen i Politidirektoratet, som har ansvaret for å følge opp prosjektet. Han kunne også fortelle at det nå kommer inn bestillinger og gjennomføres transporter daglig i de fire pilotdistriktene, Vestfold, Telemark, Nordre Buskerud og Søndre Buskerud. STARTVANSKER - Noen problemer har det imidlertid vært i oppstarten knyttet til hvilke type oppdrag som er innenfor samarbeidet og hvilke oppdrag som politiet fortsatt må gjennomføre selv, forklarte Gloppen. Det jobbes nå med å få plass en samarbeidsavtale for å avklare grenselinjene. Blant annet gjennomfører ikke Kriminalomsorgen nattransporter, dette må fortsatt politiet ha ansvaret for. Fremstilling av førstegangsfengsling foretas også av politiet, mens transporten til varetektsfengsel kan foretas av Kriminalomsorgen, fortsatte Gloppen. Transport og fremstillinger har vært tema i mangt en styringsdialog fordi det tar mye tid og ressurser. - Overføring av ansvaret for transport og fremstillinger av varetektsfanger kan med fordel gjøres av andre og det var bakgrunnen for regjeringens beslutning, forklarte Vidar Refvik. EVALUERING - Pilotprosjektet vil bli evaluert underveis for å avklare både effektivitet og kvalitet, fortalte Gloppen. Planen er at evalueringen skal være klar i mai/juni Sentrale spørsmål er kostnader, ressursbruk, og frigjorte politiårsverk. Arrestfunksjonen er ikke en del av pilotprosjektet. ARBEIDSGRUPPE FOR NASJONAL LØSNING Parallelt med pilotprosjektet har Justis- og beredskapsdepartementet nedsatt en arbeidsgruppe for å se på nasjonale løsninger for transport og fremstillinger. Dette kan virke noe uheldig for prosessen rundt pilotprosjektet, men vi må forholde oss til beslutningen, sa Vidar Refvik. Både Politidirektoratet og fire politidistrikt er representert i gruppen, sammen med representanter fra Kriminalomsorgen. DE NYE TRANSPORTØRENE I løpet av våren og sommeren Kriminalomsorgens transporttjeneste opprett og de har ansatt 28 faste og 14 vikar transportører. Mange av arrestforvarerne og noen nyutdannede politibetjenter har vært på søkerlisten. Status pr nå er at det kun er to eller tre av transportørene som har Politihøgskolen og noen få arrestforvarer. Flertallet er godt utdannende fengselsbetjenter. Hensikten med piloten er blant annet at ressursene som i dag brukes på transport og fremstillinger skal bli igjen i politiet, avsluttet Gloppen. Politilederen/Lensmannsbladet nr

16 SIVILE GJØREMÅL Rettslig klageinteresse i intet til utlegg-saker? Skyldner er i utgangspunktet avskåret fra adgangen til å klage i saker som avholdes med intet til utlegg, jf. tvangsfullbyrdelsesloven 5-16, tredje ledd. Men det er likevel ingen tvil om at skyldner kan ha rettslig interesse i å få prøvd kravet sitt. For eksempel i de tilfellene han er uenig i kravets eksistens. Tvangsfullbyrdelseslovens 7-21 og 7-25 ble endret ved lov av 17. juni 2005 nr. 89, og lovendringen trådte i kraft 1. mars Alle utleggsforretninger avholdt av den alminnelige namsmannen, hvor resultatet er trekk i inntekt eller intet til utlegg skal registreres i Løsøreregisteret. Formålet bak endringen var at Løsøreregisteret skulle kunne gi mer fullstendig informasjon om en persons kredittverdighet enn tidligere. Reglene gjelder også for særnamsmenn som har adgang til å ta utlegg i alle skyldnerens eiendeler. Der det besluttes trekk i inntekt har saksøkte klagerett så lenge trekkperioden ikke er utløpt, jf. tvfbl. 7-26, annet punktum. Tvangsfullbyrdelsesloven 5-16, tredje ledd angir i utgangspunktet kun klagerett for saksøker ved beslutninger om intet til utlegg. Konsekvensen av anmerkning i Løsøreregisteret kan imidlertid være at skyldner (saksøkte) får problemer med å oppta lån, etablere nytt mobilabonnement etc. I en del kjennelser er det vurdert hvorvidt saksøkte har rettslig klageinteresse som følge av anmerkningen og de konsekvenser det innebærer, på tross av ordlyden i I kjennelse fra Borgarting lagmannsrett av , LB slo retten fast at en beslutning om intet til utlegg ikke kunne påklages avsa Oslo byfogdembete en kjennelse med motsatt resultat. Der kom retten fram til at klager (saksøkte) hadde rettslig interesse i å få avgjort spørsmålet om det forelå noe krav, på tross av at den underliggende utleggsforretningen var avgjort med intet til utlegg. Drammen tingrett avsa en kjennelse , hvor den også kom fram til at skyldner (saksøkte) hadde rettslig klageinteresse på grunn av de rettsvirkninger som var knyttet til utleggsforretningen. I den siste kjennelse som foreligger, fra Oslo byfogdembete, av 28. mai 2014 gjennomgås aktuell rettspraksis tilknyttet denne problemstillingen og her er igjen resultatet at klager (saksøkte) ikke har rettslig klageinteresse. Klagen blir følgelig avvist. Følgende utdrag gjengis: SAKENS BAKGRUNN: Etter begjæring fra yyyy avholdt namsmannen i Oslo utleggsforretning mot xxxx den Forretningen ble fremmet med intet til utlegg. I utleggsbegjæringen var det kumulert to krav, og som tvangsgrunnlag for kravene var det påberopt gjeldsbrev av og fraværsdom fra forliksrådet i Førde av I skriv fra xxxx mottatt hos namsmannen ble kravene i begjæringen bestridt. Namsmannen fant ikke grunn til å omgjøre sin beslutning, og klagen er oversendt Oslo byfogdembete for behandling. Saksøkte mente han ikke var skyldig gjelden og at det som følge av utleggsforretningen var notert uriktig gjeld i Løsøreregisteret. Saksøker påsto klagen avvist på bakgrunn av manglende klagerett, jf. tvangsfullbyrdelsesloven 5-16, tredje ledd. AV BIRTHE PIHL, NAMSFOGDEN I OSLO RETTEN BEMERKER: Etter tvangsfullbyrdelsesloven 5-16, første ledd første punktum kan namsmannens avgjørelse og handlemåte påklages til retten så lenge fullbyrdelsen ikke er avsluttet. Når det ikke er tatt utlegg og saken er avsluttet med intet til utlegg reguleres klageadgangen av tvfbl. 5-16, tredje ledd. Etter den bestemmelsen kan saksøkeren påklage beslutningen om å nekte å ta en begjæring om tvangsfullbyrdelse til følge eller om å heve en sak såfremt klagen fremsettes innen en måned etter at saksøkeren ble underrettet om beslutningen. Det fremgår av forarbeidene til loven at det med heving også menes heving av en sak om utlegg fordi det ikke er funnet noe til utlegg. Saksøkte er etter loven ikke gitt klagerett når saken er avsluttet med intet til utlegg. I Ot. Prp. Nr. 65 ( ) side 135 omtales dette slik: Det er også en nyhet at bare saksøkeren gis rett til å klage. Saksøkte kan vanskelig tenkes å ha rettslig interesse i å få spørsmålet om rettmessigheten av nektelsen eller hevingen prøvet og omfattes derfor ikke av bestemmelsen. I Borgarting lagmannsretts kjennelse av (LB ) sluttet lagmannsretten seg til Oslo byfogdembetes avgjørelse om at saksøkte ikke har rett til å klage over at en sak er avsluttet med intet til utlegg og uttaler i denne forbindelse følgende: Lagmannsretten er enig med Oslo byfogdembete og slutter seg til begrunnelsen for at zzzz ikke har rettslig interesse i å påklage namsmannens beslutning. At zzzz har alminnelig interesse av å få sitt eventuelle krav mot kjæremotpartene rettslig behandlet, gir ham ikke rettslig interesse i utleggssaken når denne avsluttes med intet til utlegg. I Borgarting lagmannsretts kjennelse av (LB ) ble namsmannens beslutning om å fremme utleggsforretningen påklaget før forretningen ble avholdt. Klagen ble ikke tatt til følge av tingretten. Før saksøktes anke over tingrettens kjennelse ble inngitt, hadde namsmannen avsluttet utleggssaken med intet til utlegg. Lagmannsretten viste til at saksøkte ikke lenger hadde rettslig interesse i å få en avgjørelse i saken når utleggssaken var avsluttet med intet til utlegg. Det ble videre lagt til grunn at namsmannens beslutning om å avslutte saken med intet til utlegg ikke kan påklages av saksøkte. I Borgarting lagmannsretts kjennelse av (LB ) ble det under henvisning til de to ovennevnte lagmannsrettsavgjørelsene lagt til grunn at namsmannens beslutning om å avslutte en utleggssak med intet til utlegg ikke kan påklages av saksøkte. I Borgarting lagmannsretts kjennelse av (LB ) fant lagmannsretten at saksøkte i en utleggssak hadde rettslig interesse i å få prøvd det prejudisielle spørsmålet om saksøker i utleggsssaken hadde et krav selv om utleggssaken ble avsluttet med intet til utlegg, og fremmet anken fra saksøkte over tingrettens kjennelse der namsmannens beslutning ble stadfestet. Som grunnlag for dette ble det vist til vedtakelsen av tvangsfullbyrdelsesloven 7-25 som trådte i kraft , hvoretter utleggsforretning som avsluttes med intet til utlegg også skal registreres på saksøktes i Løsøreregisteret. Lagmannsretten fant at saksøkte må antas å ha rettslig interesse i å få avgjort spørsmålet om det foreligger noe krav med sikte på å hindre en slik registrering. Spørsmålet i den saken var om saksøkte hadde rettslig interesse i å få behandlet anken, og det sies ikke noe om saksøktes adgang tilå klage over namsmannens beslutning om å avslutte utleggsforretning med intet til utlegg. Selv om xxxx vil kunne ha rettslig interesse i å få en prejudisiell prøving av om yyyy har et krav mot henne med sikte på å hindre registrering av utleggsforretningen i Løsøreregisteret, finner retten å måtte legge til grunn at hun netter tvangsfullbyrdelsesloven 5-16, tredje ledd ikke har noen klageadgang. Klagen må derfor avvises. 16 Politilederen/Lensmannsbladet nr

17 SIVILE GJØREMÅL Utdanning innenfor de sivile g Tre fornøyde på instruktørutdanningen: Fra venstre Caroline Torply, Oslo, Solbjørg Furuset, Harstad, Anne Helene Moen, Oslo - Forventningene er innfridd. Jeg har lært en masse, sier Trine Lilleløkken fra Namsfogden i Oslo. TEKST OG FOTO: BIRTHE PIHL 15 studenter har siden oppstart i 2014 vært gjennom og avlagt eksamen på studiet Instruktørutdanning, sivil rettspleie. De har lært å mestre pedagogikk og didaktikk, fag og undervisningspraksis. Deltakerne på kurset kommer fra flere deler av landet. De har bakgrunn innenfor ulike deler av den sivile rettspleien. Fra Politihøgskolen ble det forventet at hver og én skulle legge ned ca. 560 timers arbeid med studiene. Noen av deltakerne har undervist mye tidligere, andre i mindre grad. STUDENTENE SØKER UNDERVISNINGSKOMPETANSE Rådgiver Trine Lilleløkken hos Namsfogden i Oslo forklarer at didaktikk er undervisningslære. Det er innenfor dette faget du lærer å legge opp selve undervisningen best mulig. Dette gjelder valg av undervisningsopplegg, hvordan bruke rommet du er i, ulike metoder for læring, hvordan du står, går og så videre. Pedagogikk beskriver Trine som læring eller hvordan du skal lære bort noe du kan. Trine, Solbjørg Furset, gjeldsrådgiver ved Midtre Hålogaland politidistrikt og rådgiver Caroline Torply hos Namsfogden i Oslo, delte et ønske om å bli bedre foredragsholdere og bedre til å holde opplæring for kollegaer og andre. De er enige om at dette har vært et lærerikt studium som de vil få mye bruk for i undervisnings- og foredragssammenheng. - Hovedsakelig har jeg lært å planlegge undervisning og gjennomføre den. Jeg har lært mer om fagene innenfor den sivile rettspleie, mer om juridisk metode og om pensumlitteraturen i studiet. Jeg har lært forskjellige undervisningsmetoder, undervisningsprinsipper, lært å fremstå mer trygg for en undervisningsgruppe, å bruke den didaktiske relasjonsmodellen, vurdering og refleksjon av egen og andres undervisning, sier Solbjørg. VERDIEN AV MEDSTUDENTER - Det beste ved kurset var å holde foredrag for medstudentene, sier Caroline og Trine. De holdt flere foredrag under kurset. Etter foredraget fikk de tilbakemeldinger fra medstudentene og en av instruktørene. - Siden vi fikk muligheten til å holde flere foredrag, kunne vi prøve oss frem med litt ulike undervisningsmetoder hver gang for å finne ut hva som fungerte best, sier Caroline. De likte den umiddelbare responsen og direkte tilbakemeldingene på jobben de gjorde. - Øvelse gjør mester, sier Trine. Solbjørg understreker at lærernes holdninger var gode, og de ga studentene trygghet og feed back. Fremover ønsker jeg å bruke det jeg har lært innad i etaten, og først og fremst i eget politidistrikt. Jeg ønsker å drive informasjonsarbeid utad i forebygging og informasjon om økonomi og gjeld, sier hun. TRYGG FORMIDLER En naturlig del av Carolines arbeidshverdag er å holde foredrag innenfor tvangsfullbyrdelse. - Studiet har gjort meg tryggere. Jeg er mer bevisst hvordan jeg opptrer, hva jeg sier og hvordan jeg sier det. For kun en kort stund siden var jeg og en annen medstudent i Midtre Hålogaland politidistrikt for å holde foredrag i to dager. Da testet jeg ut flere av metodene jeg hadde lært på studiet og fikk positive tilbakemeldinger fra tilhørerne. På tross av et godt studium, er det et par ting studentene kunne ønsket annerledes. - Hvis vi skulle kommet med litt kritikk av kurset er det at det ble for mye fokus på fag innenfor den sivile rettspleien på en av samlingene, sier Trine og Caroline. - Studiet forutsetter kunnskap om fagområdet den enkelte jobber med innenfor den sivile rettspleien. Det synes derfor unødvendig å vie så mye oppmerksomhet til ett fagfelt. 18 Politilederen/Lensmannsbladet nr

18 SIVILE GJØREMÅL jøremål er et knapphetsgode - Jeg savnet veiledning i planleggingsarbeidet, og ikke bare etter at undervisningene vi gjorde var gjennomført, påpeker Solbjørg. ENTUSIASTISKE STUDENTER Leder for studiet er høgskolelektor Ivar Flø. Han har lang erfaring innenfor den sivile rettspleien og har vært høgskolelektor ved Politihøgskolen i 5 år. IVAR FORTELLER: - Dette er andre gangen vi gjennomfører instruktørutdanningen etter at den ble opprettet for tre år siden. Til sammen er det 29 studenter som har avlagt eksamen. 13 av disse i høst. Jeg har sjelden møtt mer entusiastiske studenter, enn de som deltar på dette studiet! Når det gjelder innholdet i studiet er det mye fokus på pedagogikk - Hovedelen av utdanningen er pedagogikk. Studentene skal kunne brukes som instruktører innenfor de sivile gjøremål når de er ferdige. I tillegg er det en jussfaglig del. Vi har valgt Rokhaug sin bok om gjeldsordning. Gjeldsordning favner vidt og omfatter både gjeld og tvangsfullbyrdelse. Gjennom dette får studentene en felles faglig plattform å stå på, når de lærer pedagogikken. Hvis de bare skulle foredratt innenfor sine egne fagfelt, ville dette spent over et veldig vidt område og det ville redusert den pedagogiske gevinsten de skal sitte igjen med. Mange er i utgangspunktet overrasket over hvor lite jus det er på utdanningen, men mot slutten av utdanningen er det ikke uvanlig at studentene synes det kunne vært mer pedagogikk og mindre jus. EKSAMEN Ifølge studieplanen består eksamen på instruktørutdanningen av en praktisk og en muntlig del. Undervisningen skal foregå for en autentisk gruppe med reelle deltakere. Begge prøvene må bestås. - Alle studentene velger selv tema fra den sivile rettspleien. Mange har arrangert fagdag i eget distrikt. Eksamenen er én undervisningstime. Etterpå er det samtale med to sensorer, hvor studentene forklarer de valgene de har tatt både faglig og pedagogisk. Ivar er den ene sensoren. I tillegg er det med en ekstern sensor. - Det som er bra med denne eksamensformen, er at sensorene får se studentene i en reell undervisningssituasjon, slik de er tenkt brukt av arbeidsgiverne, 15 har deltatt i videreutdanningen som instruktører i sivil rettspleie. Her får Caroline Torply ved Namsfogden i Oslo prøve seg på en forelesning. sier Ivar. Tilbakemeldingen fra ekstern sensor er også at studentene holder et høyt nivå. Ivar har blant annet vært i Trondheim, Harstad og på Skaidi denne høsten for å sensurere eksamener. INSTRUKTØRENE MÅ BRUKES Utdanningen innenfor de sivile gjøremål er et knapphetsgode. Ivar forteller at det er en oversøking til studiene. - Instruktørene er viktige leverandører av kompetanse til distriktene. Det er viktig at de blir brukt, både for deres egen del og for å øke den generelle kompetansen i eget distrikt innenfor det sivilrettslige området. Ca. halvparten av politidistriktene har instruktører per i dag. - Og instruktørene er dyktige, understreker Flø, både faglig og pedagogisk. - Jeg oppfordrer på det sterkeste distriktene til å bruke instruktørene sine. Solbjørg er enig i dette og kommer med et viktig innspill til debatten om kompetansespørsmålet innenfor etaten. - Jeg mener etaten trenger mer struktur og krav til utdannelse og opplæring blant de ansatte innenfor sivile gjøremål. I dag er det ingen krav til utdanning for å arbeide med faget. De ansatte har variabel bakgrunn, sier hun. For å styrke kunnskapen er det viktig at det jobbes for å få mer struktur og formell opplæring av de ansatte og at dette også vektlegges ved ansettelser. Vi jobber med kompliserte FAKTA MÅLGRUPPE Målgruppen er faglig kompetente, motiverte og egnete tjenestepersoner som har eller er tiltenkt rollen som instruktør innen den sivile rettspleien på grunnplanet. Det forutsettes at deltakerne er valgt ut i henhold til lokale kompetanseplaner. ORGANISERING OG ARBEIDSMETODER Studiet er organisert som et deltidsstudium med fellessamlinger, gruppesamlinger og studiearbeid i og utenom samlingene, og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av 12 måneder. Utdanningen er anslått til ca. 560 timer. I dette ligger deltagelse i undervisning, undervisningsøvelser, praksis, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudier. Samlingene utgjør inntil 245 timer som kan fordeles over kortere og lengre tid. Det er obligatorisk deltagelse på samlingene. Arbeidsmåtene i studiet skal bidra til å gi studentene godt læringsutbytte. De skal særlig belyse sammenhengen mellom teori og praksis. Det legges vekt på varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet. Studentene skal bidra i hverandres læring blant annet ved å veilede og vurdere hverandres undervisning. En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet. Planlagt tidspunkt for neste studium: Høst 2016 eller vår 2017 Kilde: / høgskolelektor Ivar Flø regler og problemstillinger. Det er viktig at vi kan faget godt, har trygghet i faget, slik at vi gjennom arbeidet best mulig ivaretar faget og den samfunnsrollen vi har som nøytral part mellom saksøkt og saksøker, mellom skyldner og dens kreditorer, osv. Både Trine, Caroline og Solbjørg vil anbefale kurset til andre som har faglig erfaring innenfor den sivile rettspleien og ønske om eller faktisk foredrar om temaene. - Jeg tror de som holder foredrag jevnlig for arbeidsgiver vil ha god nytte av dette kurset, sier Caroline. Politilederen/Lensmannsbladet nr

19 SIVILE GJØREMÅL Sikkerhetssamarbeid på tvers av distriktsgrensene Namsmenn i Oslo, Drammen og Follo har gjennomført sikkerhetskurs ved gjennomføring av tvangsfullbyrdelse ved fravikelser og innhenting av biler på politiets øvingslokaler i Askim. TEKST BIRTHE PIHL, FOTO GEIR KROGH ØNSKET ERFARINGSUTVEKSLING - Tanken om et kurssamarbeid angående sikkerhet har ligget i Follo lenge. Denne gangen ble det endelig en realitet, sier gruppeleder Malin Gulli i Follo. - Alle distriktene har tidligere arrangert sikkerhetskurs, men nå har vi samarbeidet med Oslo, Follo og Søndre Buskerud for å utnytte erfaringer og beste praksis i evalueringene, fortsetter hun. Malin Gulli og Kjersti Dramstad fra Follo, Helge Julian Kjerstad fra Drammen og de sikkerhetsansvarlige hos namsfogden i Oslo, Tor Kristian Håversen og Anders Melgaard har planlagt kursinnholdet sammen. STUDENTER SOM MARKØRER - Hver kursdag ble gjennomført med ca deltakere. Vi har hatt god hjelp av Remi Buschman fra Askim og politistudenter som hjalp til som markører/skuespillere. På to av kursdagene startet Remi dagen med et foredrag om konflikt og kommunikasjon. - Det var nyttig å ha med en politimann som kunne forklare hvordan politiet ville Øvingsleilighetene i Askim er innredet med muligheter for å endre vegger og rom etter behov. Her er det rigget for gjennomføring av fravikelse hvor saksøkte har et våpen liggende på stuebordet. Fra venstre: Namsfullmektig Anders Melgaard, Malin Gulli og foreleser og markør, Remi Buchmann, pfb ved Indre Østfold politistasjon. Malin Gulli er svært fornøyd med oppslutningen om sikkerhetskurset. Her sammen med namsfullmektig Tor Kristian Håversen i skranken som er montert i øvingssenteret i Askim. løst tilsvarende episoder, tenkt i forhold til egensikkerhet osv, sier Gulli. TILPASSEDE TRENINGSLOKALER Politiets kurslokaler i Askim er tilrettelagt for operativ trening med bl.a. justerbare leiligheter, men det er også satt inn en ekspedisjonsskranke. Kursdeltagerne hadde muligheten til å følge casene som ble spilt fra en oppbygd bro over leilighetene. Vi hadde lagt vekt på å skaffe til veie rekvisitter som skulle gjøre casene så realistiske som mulig, og ikke minst hadde vi helt fantastisk hjelp fra politistudenter og Birgitte Dalen og Christine Hilton fra Follo politistasjon. Markørene levde seg inn i skuespillerjobben og namsmennene fikk noe å bryne seg på. TRENING GIR SIKKERHET - Deltakerne ble utfordret til å hoppe inn i casene og spille namsmann slik at resten kunne se casen som ble spilt og hvordan noen av namsmennene tenkte saken løst. I flere tilfeller blandet vi, slik at vi fikk en namsmann fra for eksempel Oslo og en fra Follo, forklarer Gulli. - Det er viktig å ha tenkt og prøvd ut ulike scenarioer i tilfelle man skulle komme opp i utfordrende situasjoner. Arrangørene har fått gode tilbakemeldinger fra deltagerne og er enige om å kjøre denne type kurs jevnlig. Arrangørene var enige om at det er viktig å kjøre denne type kurs på jevnlig basis. - Vi, som namsmenn, blir utsatt for situasjoner som kan være krevende i vår jobb ute. Saksbehandlere hos oss opplever at det er mer rus og utfordringer i forhold til psykiatri enn tidligere og ikke minst er vi i kontakt med personer som er meget presset økonomisk og derav i noen tilfeller ustabile, sier Malin. Etter gjennomføringen er Malin spesielt imponert over at de fikk til et veldig bra opplegg for veldig mange deltakere uten at det kostet for mye ressurser, verken av tid eller penger. 20 Politilederen/Lensmannsbladet nr

20 SIVILE GJØREMÅL Tvangssalg og gjeldsordning - HR U Rt s.611 Saken gjelder spørsmål om et tvangssalg av skyldners bolig besluttet forut for gjeldsforhandlingsperiode, kan settes i gang igjen etter at det er besluttet gjeldsordning som går ut på at skyldner skal beholde boligen. Aust-Agder tingrett besluttet 6. januar 2011 tvangssalg av eiendom tilhørende A. Namsmannen i Arendal åpnet 6. januar 2012 gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven for A, og tvangssalget ble innstilt i gjeldsforhandlingsperioden, jf. gjeldsordningsloven 3-4 første ledd bokstav d. As forslag til tvungen gjeldsordning ble nektet stadfestet ved Aust-Agder tingretts kjennelse 10. august Hans anke til Agder lagmannsrett ble forkastet ved kjennelse 13. november Etter at DNB Boligkreditt AS hadde begjært gjennomføring av tvangssalget, åpnet Aust-Agder tingrett på nytt gjeldsforhandling for A 20. mars Tvangssalget ble som følge av dette igjen innstilt, jf. gjeldsordningsloven 3-4 første ledd bokstav d. Ved kjennelse 12. september 2013 stadfestet tingretten forslag til tvungen gjeldsordning. DNB Boligkreditt AS begjærte 2. oktober 2013 at tvangssalgsprosessen ble satt i gang igjen. Aust-Agder tingrett avsa 11. november 2013 kjennelse med slik slutning: «1. Begjæring om igangsetting av sak TVA-AUAG tas ikke til følge. 2. Sak TVA-AUAG heves for saksøkte A....» DNB Boligkreditt AS anket kjennelsen til Agder lagmannsrett, som 20. mars 2014 avsa kjennelse med slik slutning: «Anken forkastes.» DNB Boligkreditt AS har anket kjennelsen, og i hovedsak gjort gjeldende at lagmannsretten har tolket loven feil. Det er anført at gjeldsordningsloven kun gir en utsettelse av et allerede besluttet tvangssalg, jf. Rt s DNB Boligkreditt AS har i dette tilfellet ikke avstått fra tvangssalget, og tvangssalgsprosessen må derfor igangsettes. DNB Boligkreditt AS har lagt ned slik påstand: «1. Begjæring om igangsettelse av sak TVA-AUAG tas til følge. 2. DNB Boligkreditt AS tilkjennes sakens kostnader.» Namsfogden i Bergen, Lillian Borge Bersaas, har tipset oss om denne kjennelsen. A har tatt til motmæle og anført at lagmannsrettens lovforståelse er korrekt. Høyesteretts ankeutvalg bemerker at utvalgets kompetanse er begrenset etter tvisteloven Anken gjelder lagmannsrettens generelle lovforståelse, som utvalget kan prøve. Etter begjæring fra DNB Boligkreditt AS ble det besluttet tvangssalg av As bolig før han søkte om gjeldsordning. Senere er det besluttet tvungen gjeldsordning for ham, som innebærer at han får beholde boligen under gjeldsordningen, jf. blandt annet gjeldsordningsloven 4-4. Spørsmålet er om tvangssalget kan gjennomføres i gjeldsordningsperioden. Av gjeldsordningsloven 3-4 første ledd bokstav d fremgår uttrykkelig at fordringshavere ikke kan ta utlegg i eller tvangsrealisere skyldnerens eiendeler i en gjeldsforhandlingsperiode på fire måneder regnet fra åpningen. Perioden forlenges med to måneder når det er begjært tvungen gjeldsordning, jf. 5-1 tredje ledd. Det er imidlertid ikke gitt uttrykkelige regler om adgangen til tvangsrealisasjon under selve gjeldsordningsperioden. Lagmannsretten har som tingretten lagt til grunn at tvangsrealisasjon ikke kan skje under en gjeldsordning som innebærer at skyldneren får beholde boligen. Om dette uttaler lagmannsretten: «Når forslag til tvungen gjeldsordning av tingretten besluttes, inntrer de i gjeldsordningen oppstilte vilkår for betjening av blant annet pantegjeld i fast eiendom. Det fremgår ikke av gjeldsordningsloven uttrykkelig hvorledes eventuell forutgående begjæring om tvangsrealisasjon fra kreditor med pantesikkerhet i fast eiendom skal behandles. Lagmannsretten finner at det ikke kan ha vært meningen at en kreditor med pant i fast eiendom som omfattes av gjeldsordningen, skal kunne fortsette tvangsrealisasjonen som om tvungen gjeldsordning ikke var besluttet. Reglene i blant annet gjeldsordningsloven 4-8 er uttrykk for en avveining mellom skyldneren, panthaverne og de øvrige kreditorenes interesser. Skyldneren er her gitt mulighet til å beholde boligen for seg og sine barn. Panthaverne sikres innenfor reelle verdier, mens de øvrige kreditorer fordeler det som måtte være igjen.» Ankeutvalget kan slutte seg til den lovforståelse som lagmannsretten her legger til grunn. I tillegg bemerkes at forståelsen har støtte i avgjørelsen inntatt i Rt s Også juridisk teori har tatt til orde for denne løsningen, se Rokhaug, Gjeldsrådgivning og gjeldsordning, 5. utgave side og Moe, Gjeldsordningsloven i praksis side Pantegjelden vil regelmessig være misligholdt når det besluttes gjeldsordning. Retten til å beholde boligen ville blitt temmelig illusorisk dersom panthaver ble gitt adgang til tvangsrealisasjon i et tilfelle som dette. DNB Boligkreditt AS har til støtte for sitt syn vist til Rt s Til dette bemerker ankeutvalget at avgjørelsen ikke tar stilling til situasjonen hvor det etter gjeldsforhandlingsperioden åpnes tvungen gjeldsordning. Avgjørelsen må ses som uttrykk for at det nettopp er resultatet av gjeldsforhandlingene som avgjør om et tvangssalg påbegynt før gjeldsforhandlingene, skal fortsette eller ikke. Ankeutvalget er også enig med lagmannsretten i at det er riktig å heve den pågående tvangssaken når tvungen gjeldsordning som her stadfestes. Anken blir etter dette å forkaste. Ankemotparten er selvprosederende og har ikke krevd sakskostnader. Kjennelsen er enstemmig. Slutning: Anken forkastes. Politilederen/Lensmannsbladet nr