Sammendrag for TIØ4295 Bedriftsøkonomi. 7. desember 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sammendrag for TIØ4295 Bedriftsøkonomi. 7. desember 2012"

Transkript

1 Sammendrag for TIØ4295 Bedriftsøkonomi 7. desember 2012

2 Hva er dette? Dette er et forsøk sammendrag av pensum i TIØ4295 Bedriftsøkonomi ved NT- NU. Målet er å lage en sammenfatning av pensum som egner seg til eksamensrepetisjon og øvingsløsing. Det tas forbehold om skrivefeil, misforståelser av pensum og at alt pensum ikke nødvendigvis er dekket. Bidra Dette sammendraget har et åpent Git-repository som kan finnes på https://bitbucket.org/mikaelbe/bedok-sammendrag/ Finner du feil eller mangler, eller vil bidra på andre måter, oppdater gjerne koden slik at andre også får nytte av det! Forfattere Mikael Berg Anders Jordtveit Mørk i

3 Innhold 1 Økonomisk styring Innledning Bedrifters økonomiske målsetting Økonomisk styring Ledelse og styring Budsjettet Hva skal styres? Driftsregnskapet Ulike typer driftsregnskap En oversikt over ulike uttrykk og begreper i tilknytning til kostnader og kalkulasjon En oversikt over ulike uttrykk og begreper i tilknytning til kostnader og kalkulasjon Driftsregnskapet basert på normalkalkulasjon Driftsbudsjettering Forkalkyler i divisjons- og ekvivalenskalkulasjon Forkalkyler i tilleggskalkulasjon Normalkostregnskapet Normalkostregnskapet etter selvkostprinsippet Avviksanalyse ved selvkost Normalkostregnskapet etter bidragsprinsippet Dekningsdifferansene i bidragsregnskapet Resultatsammenhengen selvkost- og bidragsregnskapet Kostnadsstandarder Generelt om standarder Formålet med kostnadsstandarder Avviksanalysen Fastsettelse av standardkostnader Fastsettelse av standard lønnskost Fastsettelse av standard materialkost Fastsettelse av standarder for de indirekte variable kostnader Driftsbudsjettering med koststandarder En modell for avviksanalyse Materialregnskapet Lønnsregnskapet Avvik i de indirekte variable kostnader Standardkostregnskapet Budsjettforutsetninger Standardkalkylen etter selvkostprinsippet Standardkostregnskapet etter selvkostprinsippet ii

4 5.4 Føringen av standardkostregnskapet etter selvkostprinsippet Standardkalkylen etter bidragsprinsippet Føringen av standardkostregnskapet etter bidragsprinsippet Sammenlikning av resultatene etter selvkost- og bidragsprinsippet 18 6 Aktivitetsbasert kalkulasjon (ABC) begreper og prinsipper ABC hva er D? Stegene i en ABC-kalkyle Gruppering av kostnader i aktiviteter Fordeling av kostnader basert på hva som driver dem Eksempel på ABC i sykehus Kostnadshierarkiet Kostnader for ledig kapasitet Fordeler og ulemper med ABC Lønnsomhetsanalyser ved hjelp av ABC-leverandører, kunder og aktiviteter Analyse av leverandører og innkjøpsbetingelser Aktivitetsanalyser Kundelønnsomhet Oppsummering av anvendelser av ABC Relevante kostnader og beslutningsproblemer Generell fremgangsmåte for å etablere de relevante kostnadene Differansekostnader Outsourcing Fortsatt drift/midlertidige nedleggelser Budsjettet Budsjettets formål Resultat-, likviditets- og balansebudsjett Budsjettering av inntekter, kostnader og resultat Salgsbudsjettet iii

5 1 Økonomisk styring 1.1 Innledning Boken handler om økonomisk styring i det mellomlangsiktige og det kortsiktige tidsperspektivet, det vi kaller de taktiske og operative styringsnivåene. Når vi sier taktisk styring, tenker vi normalt på styring gjennom året, mens det operative går på dag-til-dag styring. 1.2 Bedrifters økonomiske målsetting Bedrifter er avhenige av løpende fornyede produkter og produktprosesser, som krever tilgang til risikovillig kapital. Det siste tiåret har begrepet aksjonærverdi kommet, som innebærer at ledelsens oppgave er å lede virksomheten på en slik måte at eiernes/aksjonærenes forventede formue maksimeres, altså at avkastningen på egenkapitalen blir størst mulig. Det vil si størst mulig overskudd. Avkastningen må tilfredsstille to hovedkrav Den må være høyere enn innskuddsrenten i en bank, som er risikofri investering. Den må inneholde ekstraavkastning som reflekterer økt risiko. Den må minst representere det eierene kan få ved å investere sine penger i en annen næringsvirksomhet med tilvarende risiko, alternativkost ved å investere i virksomheten. Ledelsen bør imidlertid ikke føle seg presset til å gjøre valg som høyner aksjekursen på kort sikt men ikke lang sikt. De må ikke komme i konflikt med HMS-messige forhold. Man må også tenke på kundeverdi og tilfredsstille kunden gjennom produkters forventede verdi. 1.3 Økonomisk styring Skal skape en funksjonell sammenheng og samspill i organisasjonen. Det kan imidlertid oppstå målkonflikter, kommunikasjonsproblemer. Vi trenger godt samarbeid, motivasjon og en god bedriftskultur som støtter opp om for eksempel budsjettdisiplin. Økonomisk styring omfatter målformulering, styring og kontroll med alle aktiviteter, som på kort og lang sikt påvirker virksomhetens avkastning og likviditet, og som inneholder ansatte på alle nivåer i organisasjonen. Ledelsen styrer taktisk planlegging, deriblant årsbudsjettene. En viktig del av oppfølgingsprosessen er å gjennomføre analyse av de avvikene som har oppstått mellom det som var planlagt og det som virkelig skjedde, altså avviksanalyser. Vi snakker også om jakten på handlingsalternativer. Avviksanalyene som gjennomføres kan konkludere med at større endringer må iverksettes for å bringe virksomheten på den målsatte kursen. Det er viktig at konsekvensene av valg er kartlagte før beslutninger treffes. Sentralt er produktkostnader, som benyttes både i forkalkyler, etterkalkyler og i lønnsomhetsanalyser. Man må også fremskaffe beslutningsrelevant informasjon knyttet til virksomhetens ulike kunder, avdelinger og andre forhold som 1

6 vil stå sentralt. Det trengs også informasjon av ikke-finansiell karakter, for eksempel antall kundebesøk, leveransemønster, utviklingsprosjekter og kvalitet. Styringsparametre går gjerne i retning av mindre finansiell grad jo lenger ned i organisasjonen vi kommer. En sentral lederoppgave vil være å skreddersy det interne styringssystemet slik at det fremskaffer den informasjonen som virksomhetens medarbeidere trenger for å ha kontroll med utvikling og treffe gode beslutninger. God økonomistyring dreier seg også om holdninger. Gode lederholdninger, god økonomisk forståelse hos medarbeidere og god budsjettdisipling, samt evnen og viljen til å skape størst mulige verdier. 1.4 Ledelse og styring Vi har to totalt motsatte syn: markedsteorien og planleggingsteorien. Markedsteorien Ledelsen føyer seg ene og alene etter de gjeldende økonomiske, sosiale og politiske forhold. Som en konsekvens er ledelsens rolle som spåmannens, den forsøker å spå om fremtiden ved å fortolke dagens situasjon. Når dagens situasjon er vurdert, tar ledelsen beslutninger. Ledelsens kompetanse bedømmes følgelig iht deres evne til å fortolke og reagere ut fra dagens situasjon. Reaktive beslutninger: Ledelsen tolker og reagerer iht dagens hendelser. Planleggingsteorien Den fremtidige skjebne for virksomheten kan påvirkes, den kan planlegges og styres. Gode ledere klekker ut realistiske handlingsplaner for å nå bedriftens mål. Ledere kan påvirke en rekke variabler og tilpasse seg eller planlegge hvordan bedriften skal måte de variabler som ikke kan påvirkes. Kvaliteten på bedriftens planer vil derfor sterkt påvirke utfallet av ledelsens løpende beslutninger. Proaktive beslutninger: Ledelsen kommer fremtidige hendelser i forkjøpet ved å planlegge for dem. 1.5 Budsjettet I tråd med vårt proaktive ledelsessyn er budsjettet en omfattende plan, som omsetter tall i de forventede konsekvenser og resultater av alle de planer og tiltak den skal iverksette for en gitt periode. Tallmaterialet har liten verdi isolert sett, og må sees i sammenheng med strategier og mål, gjennomføringsplaner. 2

7 Budsjettet bør sees på som slutten på en prosess, som innebærer å se på strategier og strategiske mål, lønnsomhets- organisasjons- og markedsanalyser, taktiske budsjettmål og de enkelte avdelinger, utarbeidelse av handlingsplaner for å nå målene og etablering av kontroll- og oppfølgingsrutiner. 1.6 Hva skal styres? Utgangspunktet er at det er knapphet på ressurser som kapital, arbeidskraft, kunnskaper og råmaterialer. Oppgaven blir å søke å optimalisere bruken for størst mulig avkastning. Dette kan vi for eksempel uttrykkes gjennom avkastningen på den kapital som arbeider i virksomheten, gjennom totalkapitalrentabilitet eller avkastningen på sysselsatt kapital. For å gjøre dette må vi måle virksomhetens kvalitet og nytte i forhold til noe. Ressursstyring handler om å sikre virksomheten best mulige resurser til lavest mulig kostnad. Produktivitetsstyring handler om produktivitet, som defineres som produksjonsmengde per ressursforbruk eller input per output, altså å utnytte ressursene best mulig. Effektivitetsstyring handler om produktets eller tjenestens verdi eller nytte for forbrukeren. Vi skiller på indre og ytre effektivitet, hvor den indre fokuserer på interne forhold og går ut på at enkelte avdelinger skaper nytte eller verdier i forhold til interne kunder i bedriften. Den ytre effektivitet er knyttet til virksomhetens markedsside, og salg mot lønnsomme produkt- og markedssegmenter. 1.7 Driftsregnskapet Driftsregnskapet eller internregnskapet har som hovedoppgave å gi periodisk detaljert regnskapsinformasjon om driften. Det sammenfatter løpende etterkalkulasjon som kontrolleres mot forkalkylene. 1.8 Ulike typer driftsregnskap Ordreregnskap for serieproduserende virksomheter, for bedrifter som tilvirker ulike produkter i serier i store volum. Produktkostnadene har stort fokus i et ordregenskap. Det mest brukte regnskapet for denne type virksomheter er basert på kostnadsstandarder. Ordreregnskap for ordreproduserende virksomheter, må kunne skille mellom kostnadene som medgår til de enkelte produkter og tjenester, for så å akkumulere dem per ordre, klient eller kunde. Disse virksomhetene driver normalt med skreddersøm for oppdragsgivere. Prosessregnskap passer for bedrifter som produserer ett produkt i en lengre periode. De bør finne ekvivalensenheter av de enkelte produkter og ivareta kostnadsakkumulasjon i de enkelte avdelinger eller prosessområder. Prosjektregnskaper passer for byggeprosjekter og prosessmoduler til oljevirksomheten. Sentralt er milepæler, som representerer tidspunkter for kostnadsavregninger og kontroll med fremtiden. 3

8 2 En oversikt over ulike uttrykk og begreper i tilknytning til kostnader og kalkulasjon 2.1 En oversikt over ulike uttrykk og begreper i tilknytning til kostnader og kalkulasjon Akkordlønn En avtalt fast pris som den ansatte får for å utføre en bestemt arbeidsoppgave. Aktivitetsmål En faktor eller størrelse som beskriver hvordan indirekte kostnader oppstår og forløper. Eksempler er maskintimer, direkte arbeidstimer eller lønn, antall senger benyttet, flytimer, konsulenttimer. Alternativkostad Den potensielle inntekt vi ofrer når vi velger bort et mulig valg til fordel for et annet valg. Alternativkostnaden representerer vårt nest beste alternativ. Bidragsprinsippet Innkalkulerer bare de variable kostnadene på produkter eller ordren. De faste kostnadene fordeles ikke på de enkelte produkter eller ordrer, men behandles som en periodekostnad. Direkte materialer VK + Indirekte variable materialkostnader VK + Direkte lønn VK + Indirekte variable tilvirkingskostnader VK = Tilvirkingsmer kost VK + Variable salgskostnader VK + Variable administrasjonskostnader VK = Salgsmerkost VK + Dekningsbidrag = Salgspris Bruttofortjeneste Salgspris varekostnad Dekningsbidrag De gjenværende inntekter etter at de variable kostnadene er fratrukket, altså det som er igjen til å dekke faste kostnader og fortjeneste. Det relevante kapasitetsintervallet/-området Det kapasitetsintervall som kan betraktes som bedriftens normale kapasitetsintervall, og hvor de variable kostnader er proporsjonale med produksjonvolumet. Kostnadsfunksjonen antas lineær eller tilnærmet linær i dette området. Direkte kostnader Kostnader som uten for store registreringsproblemer kan knyttes direkte til produktet. Direkte lønn Lønnskostnad inklusive alle tillegg som kan direkte knyttes til bearbeiding eller foredling av produktet. 4

9 Direkte materialer Kostnadene for de råmaterialer eller halvfabrikater som utgjør en vesentlig del av det ferdige produkt. Differanseenhetskostnader Den gjennomsnittelige kostnadsøkning per enhet som bedriften får ved å øke produksjonen en viss mengde. Fordelingsgrunnlag Et aktivitetsmål som direkte lønn, direkte arbeidstimer, maskintimer, direkte materialforbruk som benyttes til å utarbeide tilleggssatser for å knytte de indirekte kostnadene til de enkelte kostnadsbærerne. Grensekostnader Kostnadsøkning ved å øke produksjonen med en ekstra enhet, kalles også marginalkostnader. Selvkostprinsippet I selvkostprinsippet innkalkuleres alle kostnadene, både de variable og de faste, på det enkelte produkt eller den enkelte ordre. Kalles også fullkostkalkyle. Direkte materialer VK + Direkte lønn VK + Indirekte tilvirkingskostnader VK + FK = Tilvirkingskost + Administrative kostnader VK + FK + Salgskostnader VK + FK = Selvkost + Fortjeneste = Salgspris Tilleggssats Kostnadstillegget på de direkte kostnadene som skal dekke det enkelte produktets eller tjenestens andel av de samlede indirekte kostnadene (selvkostkalkulasjon) eller de indirekte variable kostnadene (bidragskalkulasjon). 5

10 3 Driftsregnskapet basert på normalkalkulasjon For den løpende økonomiske styringen er vi avhengig av å sette opp forkalkyler. Dette handler om målsettinger, planer og forventninger til en gitt fremtidig periode. Disse skal innarbeides og sammenliknes i det som blir budsjettet. Vi skal i dette kapittelet stifte kjenskap til normalkalkulasjon. 3.1 Driftsbudsjettering Budsjettene har til formål å samle organisasjonen om felles mål og sørge for en koordinert og rasjonell gjennomføring av de planlagte tiltakene som skal lede til måloppnåelse. Budsjettoppstillingen er et tallmessig uttrykk for en bedrifts handlingsplan for en gitt fremtidig periode. Produksjonsbudsjettet i en tilvirkingsbedrift består av Budsjetterte direkte materialer + Budsjettert direkte lønn + Budsjetterte indirekte tilvirkingskostnader = Budsjetterte tilvirkingskostnader For å kunne budsjettere driftskostnadene er utgangspunktet det budsjetterte produksjonsvolumet, som er: Årets budsjetterte salg i antall enheter + IB + UB = Årets budsjetterte produksjon i antall enheter Budsjettering av de direkte kostnadene er her definert som budsjettering av direkte materialer og direkte lønn. På basis av produktkalkyler kan de direkte kostnadene budsjetteres ved å multiplisere enhetskalkylene for direkte materialer og direkte lønnskostnader med den planlagte produksjonsmengden. De indirekte variable kostnadene omfatter forbruket av driftsmateriell og hjelpemateriell. De blir ofte budsjettert i sum ut i fra det budsjetterte aktivitetsnivå, som produksjonsvolum, sum maskintimer, sum direkte timer. Budsjettering av de indirekte faste kostnadene innebærer kjente kostnader og et gitt kapasitetsintervall, og er faste innenfor intervallet. Før vi kan budsjettere dem må derfor årets budsjetterte produksjonsvolum omregnes til nødvendig produksjonskapasitet, nedbrutt på de enkelte av bedriftens avdelinger. 3.2 Forkalkyler i divisjons- og ekvivalenskalkulasjon Vi kan gjøre dette for virksomheter som produserer ensartede produkter eller har ensartede produksjonsprosesser å fordele kostnadene på. For å fine selvkost, alternativt tilvikningsmerkost, deler vi de samlede kostnadene på antall produserte enheter eller på ekvivalensenheter. Vi benytter budsjetterte tall. 6

11 3.3 Forkalkyler i tilleggskalkulasjon Kalkylen utarbeides på samme måte som i etterkalkulasjon, men med kostnader, aktivtetsmål og fordelingsgrunnlag som budsjetterte størrelser. Utfordringen blir å bryte ned faste indirekte kostnader slik at vi kan knytte dem til de enkelte produkter eller ordre slik at hvert enkelt produkt eller ordre bærer sin rettmessige andel av kostnadene. Tilleggsatser brukt i en forkalkyle eller et budsjett kalles normalsatser. Navnet kommer fra at de beregnes ut fra avdelingenes budsjetterte aktivitet, som vi kaller normalproduksjonen. Den budsjetterte normalproduksjonen blir brutt ned på avdelingene. Eksempel: En avdeling budsjetterer med 1500 maskintimer, og indirekte faste kostnader for perioden er kr. Normalsatsen blir /1500 = 400 kr per maskintime. 3.4 Normalkostregnskapet Normalkostregnskapet baserer seg på normalkalkulasjon og har fokus på hvor store de indirekte kostnadene skal være. Det benyttes av typiske ordreproduserende virksomheter som skreddersyr en eller noen få spesialmaskiner eller større konstruksjoner for kunder. Det har et kortperiodisk perspektiv ved at det på månedsbasis følger opp kostnadsutviklingen. Direkte lønn og materialer registreres i driftsavdelingene der de realiseres, på grunnlag av de enkelte ordrer eller produkter, mens indirekte kostnader innkalkuleres på grunnlag av normalsatsene og virkelig aktivitet. Vi får da en målestokk på hvor store de indirekte kostnadene skal være. 3.5 Normalkostregnskapet etter selvkostprinsippet Det som skiller normalkostregnskapet fra et tradisjonelt historisk kostregnskap, er at kostnadsfordelingen fra avdelingene til produkter eller ordrer skjer vha normalsatsene. Salgsinntekter - Kalkulert selvkost solgte varer = Produktresultat + Dekningsdifferanser = Produksjonsresultat I boken følger et stort eksempel for normalkostregnskap vha selvkost- og bidragsprinsipp. For normalkostregskapet etter selvkostprinsippet fremkommer kalkulert resultat for hvert produkt, og resultatet betegnes som produktresultatet. For det virkelige resultatet i perioden brukes betegnelsen produksjonsresultat. 3.6 Avviksanalyse ved selvkost Det er sjelden at virkeligheten blir som forutsatt. Det vil oppstå dekningsdifferanser når vi senere sammenlikner etterkalkylen mot forkalkylen. Dekningsdiffer- 7

12 ansen er de innkalkulerte indirekte kostnadene, basert på normalsatser, minus de virkelig forbrukte indirekte kostnadene. Det største avviket er vanligvis knyttet til de indirekte faste kostnadene, som i prinsippet er upåvirket av kapasitetsutnyttelsen i intervallet. Jo høyere produksjon, jo lavere blir enhetskostnadene. Avvikene i indirekte faste kostnader er sammenstatt av to separate avvik: volumavviket og forbruksavviket. Volumavviket skyldes at vi har behandlet kostnadene som om de var variable, mens de i virkeligheten var faste. Dette kaller vi overdekning (f.eks flere maskintimer enn normalproduksjon) eller underdekning (f.eks færre maskintimer enn normalproduksjon). Volumavviket er de innkalkulerte faste kostnadene minus normalkostnadene, gitt budsjettet. Forbruksavviket omhandler husværekostnader, kraftforbruk og indirekte lønnskostnader. I de indirekte variable kostnadene oppstår det kun forbruksavvik. Forbruksavviket er gitt som normalkostnader, fra budsjettet, minus de virkelige faste kostnadene. 3.7 Normalkostregnskapet etter bidragsprinsippet Her er det bare de variable kostnadene som skal belastes. Periodens tilvirkingsmer kost utgjør summen av virkelige direkte material- og lønnskostnader og de inkalkulerte indirekte variable tilvirkingskostnader. 3.8 Dekningsdifferansene i bidragsregnskapet Siden de faste indirekte kostnadene belastes de enkelte periodene i sin helhet, uavhengig av aktivitetsnivå, oppstår ikke noe volumavvik i bidragsregnskapet. Dekningsdifferansen som oppstår er dermed kun forbruksavvik. 3.9 Resultatsammenhengen selvkost- og bidragsregnskapet I boken følger vi et eksempel. I perioder med beholdningsøkning vil selvkostregnskapet vise bedre resultater enn bidragsregnskapet. Også motsatt. 8

13 4 Kostnadsstandarder I normalkostregnskapet ble de direkte kostandene for materialer og lønn ført ut fra virkelige forbrukstall, mens vi innkalkulerte de indirekte kostnader basert på normalsatser. Derfor vil det i kostnadsoppfølgingen i normalregnskapet ikke settes krav til hvor store de direkte kostnadene skal være i forhold til aktivitetsnivået eller budsjettet. For bedrifter som driver med gjentagende produksjon eller serieproduksjon trenger vi løpende kontroll med de direkte kostnadene. Bruken av kostnadsstandarder gir dette. 4.1 Generelt om standarder En standard kan defineres som et målsatt krav til verdi som utførelsesverdien kan kontrolleres mot. I bedrifter gis de enkelte komponenter sine bestemte krav til mengde og kvalitet hva gjelder råmaterialer per enhet. Fordelingen av hver produktenhet krever en viss bearbeidingstid i forskjellige maskiner og arbeidssteder, og det utarbeides standarder for hva foredlingstiden skal være osv. Tidsog stykkakkorder er eksempler på standarder for bearbeidingstid (standard tid). En kostnadsstandard kan defineres som et målsatt krav til verdien av to komponenter: mengde av en produksjonsfaktor pris per mengdeenhet. For direkte lønn utregnes standarden som summen av den tid som medgår i tilvirkingen av en produktenhet lønssats per tidsenhet. Standard lønnskostnad per enhet = Standard tid standard lønnssats (1) Tilsvarende for materialer: Standard materialkostnad per enhet = Standard mengde standard pris (2) Kostnadsstandarder og budsjetter er to sider av samme sak: En kostnadsstandard uttrykker den budsjetterte (forkalkulerte) kostanden av hver produktenhet, mens budsjettet uttrykker totalkostnadene for det budsjetterte antall produktenheter. Forskjellen er altså mengden, antall produktenheter, som beskrives. 4.2 Formålet med kostnadsstandarder Et av driftsregnskapenes formål er løpende kontroll med driftsutviklingen og standardene. Først fastsettes standarden for kostnadenes størrelse per enhet. Standardkost per enhet multipliseres deretter med antall enheter som produseres i perioden, og vi får periodens standardkostnader for den virkelige mengden. De virkelige realiserte kostnadstallene i perioden regnskapsføres og sammenliknes mot standardkostnadene, og avvikene registreres. Vi kan da sammenlikne uten å ta hensyn til mengde som faktisk ble produsert. Standardkostnadene kan deretter oppdateres, om ønskelig. Brukere av kostnadsstandarder er serieproduserende tilvirkingsbedrifter. Hovedformålet med bruken av kostnadsstandarder er å trekke oppmerksomheten mot virksomhetens produktivitetsutvikling både (1) gjennom det 9

14 arbeidet som gjøres når kostnadsstandardene fastsettes, og (2) gjennom den periodiske oppfølgingen av avvik. Blant andre formål finner vi Forenklet budsjettering Prisfastsettelse og lønnsomhetsanalyser Kostnadskontroll og avviksanalyse av både direkte og indirekte kostnader Enklere og mer stabil verdivurdering av varer i arbeid (ViA) og ferdigvarer Raskere og enklere utforming av driftsregnskapet 4.3 Avviksanalysen Standardkostnadene er de planlagte og forventede kostnadene ved periodens virkelige produksjonsvolum. Når virkelige kostnader foreligger, sammenliknes de. Ledernes oppfølgingsoppgaver konsentreres om kostnadsavvikene. Det brukes liten tid dersom kostnadsavvikene er små. Gjennom kortperiodiske resultatrapporter som viser standardkostnader, virkelige tall og avvik, analyserer man avvikene og initierer de tiltak som må igangsettes. 4.4 Fastsettelse av standardkostnader Fastsettelse av standardkostnader er normalt en krevende oppgave, og blir gjort gjennom samarbeid mellom personer og avdelinger i organisasjonen. God ledelse tilsier at de som berøres av standarden også bør være med på å fastsette standardens størrelse. Skal en bedrift fastsette en tidsstandard for første gang, starter man med tidsstudier. Det er også vanlig at enkelte spesielt kyndige arbeidere fastsetter akkorden. Der hvor oppgaven er å vedlikeholde en tidsstandard for å budsjettere eller fastsette en fremtidig standard, vil grunnlaget være dens historiske utvikling. De nye standarder skal reflektere en fremtid hvor bedriften legger inn realistiske målsettinger om forbedret effektivitet og produktivitet. Perfeksjonsstandarder blir fastsatt på basis av ideelle driftsforhold, som 100 % maskinproduktivitet, de dyktigste arbeiderene og et forbruk uten svinn eller vrak. Argumentene for å fastsette på denne måten er at standarden skal være en løpende påminnelse om nødvendigheten for stadige forbedringer. De negative er imidlertid større enn de positive virkningene, ved at selv de dyktigste arbeiderene aldri klarer å oppnå de kravene bedriften har satt. Det blir dessuten vanskelig å skille mellom normale og unormale avvik. Oppnåelige standarder skal også være noe å strekke seg mot, men baseres på normale krav til effektivitet og produktivitet for budsjettperioden. Både budsjetter og planer uttrykker hva som er forventet i den fremtidige periode dersom driften utvikler seg normalt. 10

15 4.5 Fastsettelse av standard lønnskost Fastsettelse av standard lønnssats vil gjennomføres på ulike måter i bedrifter. Det kan etableres en felles standard timelønnssats for hele bedriften, eller det kan være aktuelt å lage ulike lønnssatser for kategorier av arbeidere. En vanlig metode er å regne ut gjennomsnittelig timelønn for alle som arbeider i en avdeling. Fastsettelse av standard tid per produktenhet er normalt vanskeligst, siden den handler om den enkelte arbeiders innsats. Mellomstore og større industribedrifter har egne avdelinger eller medarbeidere som kun arbeider med å planlegge produksjonsprosessen til minste detalj. Den standard tilvirkingstid som fastsettes må også inkludere tid til kaffepauser, personlige behov, rengjøring og maskinstopp. Nedenfor ser man et typisk eksempel på en standard lønnskost. Timelønn 212,00 Bev helligdager (4,5%) 9,54 221,54 Feriepenger (12%) 26,58 248,12 Arbeidgiveravg (14,1%) 34,99 Brutto lønnskostnad 283,11 Andre lønnskostnader (6%) 16,99 Standard lønnsats per time 300, Fastsettelse av standard materialkost Foruten prisen per enhet må standarden inneholde alle bedriftens kostnader forbundet med å bringe råvarende inn på lager, inklusive rabatter. Dette kaller vi inntakskost. Den standard mengde bedriften fastsetter som det forventede forbruk av direkte materialer, må inneholde det medarbeiderene har beregnet medgår i hvert enkelt produkt, pluss svinn og kassasjon. 4.7 Fastsettelse av standarder for de indirekte variable kostnader De indirekte, variable kostandene i en industribedrift omfatter for eksempel lakk, lim, smøreoljer (hjelpemateriell) og driftsmateriell som det er vanskelig å detaljregistrere og knytte til den enkelte kostnadsbærer. Standarder for de indirekte variable kostnadene fastsettes i henhold til det prinsipp og den metode som vi benyttet for å fastsette normalsatsen for de indirekte kostnader. Det er dermed ingen prinsipiell forskjell på en standardsats eller normalsats for de indirekte kostnadene. Begge er forkalkulerte satser for innkalkulering av de indirekte kostnader. Fordelingsgrunnlaget vil være materialforbruk, maskintimer eller arbeidstimer. 11

16 4.8 Driftsbudsjettering med koststandarder Vi bruker standardkost per enhet og ganger med budsjettert mengde. I mellomstore og større bedrifter har vi normalt formaliserte innkjøpsbudsjetter som koordinerer de enkelte avdelingers materialbehov. De er satt opp med bakgrunn i produksjonsplanene og endringene av råvarebeholdning som er lagt opp til. Vi kjøper inn basert på budsjettert innkjøpsmengde. Budsjettert produksjon i materialmengde - IB råvarer + budsjettert UB råvarer = budsjettert innkjøpsmengde Standard tid per produktenhet dimensjonerer direkte det antall operatører som trengs for å gjennomføre den budsjetterte produksjonen. Dette tilsvarer brutto foredlingstid, altså at tiden også inkluderer personlig tid, kaffepauser, interne møter og liknende. Et standardkostregnskap vil vise hva den virkelige produksjonsmengden i en gitt periode skal ha kostet. Hvis man i en periode har registrert en avvikende tilvirket mengde, justerer man dette. Kun signifikante avvik skal analyseres. Dette kan finnes ut via det prosentvise avviket i forhold til budsjettet. Den enkelte leder legger også andre faktorer til grunn for avviksfokuseringen. 4.9 En modell for avviksanalyse Avvikene fremkommer i materialavvik og lønnsavvik. Siden de består av to komponenter, vil totalavviket ha to forklaringer: avvik i mengde og avvik i pris. Vi må utvikle en modell som isolerer pris- og mengdekomponentene. Dette gjelder også for tid i stedet for mengde, og sats i stedet for pris. Vi kan sette opp: Produktivitetsavvik = std pris (std mengde virkelig mengde) (3) Faktorprisavvik = (std pris virkelig pris) virkelig mengde (4) Totalavvik = std pris std mengde virkelig pris virkelig mengde (5) Produktivitetsavviket gir svar på om vi har brukt mer eller mindre av mengdekomponentene (tid og materialer). Faktorprisavviket er avviket i pris per enhet. Man kan se på produktivitetsavvik som standardkostnader, gitt med standard pris/sats ganger standard mengde/tid, minus tallene fra avviksanalysen, som er gitt av standard pris/sats ganger virkelig mengde/tid. Faktorpris (prisavvik/lønnssatsavvik) kan sees på som de virkelige kostnadene, som er gitt av virkelig pris/sats ganger virkelig mengde/tid, minus tallene fra avviksanalysen. Totalavvik (materalavviket og lønnsavviket) kan sees som de virkelige kostnadene minus standardkostnaden. 12

17 4.10 Materialregnskapet Vi kaller den delen av driftsregnskapet hvor vi fører alle transaksjoner som har med materialene å gjøre for materialregnskapet. Når vi skal føre direkte materialkostnader i standardkostregnskapet, benytter vi en standard materialkost per enhet multiplisert med antall enheter som faktisk er produsert. Standard materialkost = standard materialkost per enhet virkelig antall produsert (6) Vi beregner hvor mye materialkostnadene skulle ha vært for virkelig produksjonsmengde. Vi kan deretter gjøre analyser basert på avviket. Vi kan bryte det opp i mengdeavvik, prisavvik for direkte materialer og materialavvik Lønnsregnskapet Standard lønnskost = standard lønnskost per enhet virkelig antall produsert (7) Vi beregner hvor mye lønnskostnadene skulle ha vært for den virkelige produksjonsmengde, og bryter standarden opp i mangde- og pris-komponenten for å beregne standard tid for den virkelige mengde separat. Vi finner da lønnsavviket og produktivitetsavviket, samt lønnssatsavviket Avvik i de indirekte variable kostnader Det ufordelaktige avviket mellom standard og virkelige indirekte variable kostnader kan enten ha sammenheng med kostnadssløsing eller dårligere produktivitet i avdelingen. Vi kan bryte opp dette i to avvik: produktivitetsavviket og forbruksavviket. Produktivitetsavvik i de indirekte kostnadene oppstår som en følge av produktivitetsavvik i fordelingsgrunnlaget. Produktivitetsavvik = standard sats (standard tid virkelig tid) (8) Forbruksavvik = standard sats ind VK virkelig tid virkelige indirekte VK (9) Legg merke til at vi normalt ikke splitter opp de virkelige indirekte variable kostnadene opp i en mengdekomponent og en priskomponent. 13

18 5 Standardkostregnskapet Hvordan den enkelte bedrift leger opp føringen av standardkostregnskapet er avhengig av formål. Mange bedrifter fører standardkostregnskapet som et selvstendig regnskap uavhengig av finansregnskapet, mens andre har det som en integrert del av et samlet regnskapssystem. Vi skal benytte tabellform, tilsvarende den form som vi benyttet i føringen av normalkostregnskapet. 5.1 Budsjettforutsetninger Vi skal føre et fullstendig standardkostregnskap, først etter selvkostprinsippet og deretter etter bidragsprinsippet. Det totale kostnadsbudsjettet for de direkte kostnadene bygges opp av standardkalkylens direkte kostnader multiplisert med den mengde som planlegges tilvirket av hvert produkt, mens standardsatsene som brukes i produktkalkylene beregnes ut fra totalbudsjettets tall. Hvis vi vet det budsjetterte aktivitetsnivået for året og har utarbeidet planer som skal gjennomføres, kan vi budsjettere de indirekte variable og faste kostnadene. De indirekte variablene er knyttet til aktivitetens størrelse, men er ikke registrerte i detalj. Som drøftet i forrige kapittel er det de forkalkulerte standardkostnadene uttrykt gjennom standardkalkylen som legges til grunn for den periodiske styringen gjennom året. I den løpende oppfølgingen måler vi utviklingen mot periodens standardkostnader, definert som standardkalkylen (per enhet) multiplisert med virkelig produksjonsmengde. Standardkostnaden blir dermed de aktivitetskorrigerte budsjettallene. 5.2 Standardkalkylen etter selvkostprinsippet Vi starter med å utarbeide aktivitetsmål (kostnadsdrivere) som best forklarer de enkelte produkters ressursbruk. Dette kan være eksempelvis: Materialavdeling Tilvirkingsavdeling Salgs- og adm.avdeling Antall kg Direkte arbeidstimer Tilvirkingskost solgte varer / solgte enheter I selvkostkalkylen vil vi som tidligere fordele summen av de indirekte kostnader på kostnadsgruppen/avdelingen og viderefordele dem til de enkelte kalkyleobjekter ut fra et årsaks-/virkningsprinsipp. Vi fordeler de indirekte kostnadene på tilsvarende måte som i normalregnskapet, men kaller som kjent satsen nå for standardsats. Beregningsmåten er nøyaktig den samme. Hvis aktivitetsmålet er arbeidstimer blir standardsatsen: Standardsats per time = Budsjetterte indirekte kostnader i avdelingen Budsjeterte direkte arbeidstimer i avdelingen (10) For eksempel kan standardsats for de indirekte variable materialkostnadene være: kr = kr 5 per kg (11) kg 14

19 Vi har nå grunnlag for å kalkulere standard tilvirkingskost per enhet for bedriftens produkter, altså standardkalkylen basert på selvkost, for eksempel: Direkte kostnader: Direkte materialer 3 kg à kr 55 kr 165 Direkte lønn: Tilvirkingsavd t à kr 300 kr 450 Tilvirkingsavd 2 1 t à kr 280 kr 280 Indirekte tilvirkingskostnader: Materialavdeling 3 kg à kr 25 kr 75 Tilvirkingsavdeling t à kr 80 kr 120 Tilvirkingsavdeling 2 1 t à kr 120 kr 120 Standard tilvirkingskost kr 1210 Indirekte salgs- og adm.kostnader: 1210*0.20 kr 242 Standard selvkost kr 1452 Hvis vi introduserer salgspirs per enhet og trekker fra standardselvkost, finner vi forkalkulert fortjeneste per enhet: Salgspris kr 1650 Standard selvkost kr 1452 Forkalkulert fortjeneste per enhet kr Standardkostregnskapet etter selvkostprinsippet Et standard selvkostregnskap ført i tabellform bygger på vår tidligere kalkulasjonsmal: Standard direkte materialer + Standard indirekte kostnader i materialavdelingen + Standard direkte lønn + Standard indirekte kostnader i tilvirkingsavdelingene = Kalkulert tilvirkingskost i perioden -/+ Beholdningsendringer varer i arbeid (økning -/reduksjon +) = Kalkulert tilvirkingskost for ferdigproduserte varer -/+ Beholdningsendringer ferdigvarer (økning -/reduksjon +) = Kalkulert tilvirkingskost solgte varer + Innkalkulerte indirekte kostnader salg/administrasjon = Kalkulert selvkost Virkelige salgsinntekter - Kalkulert selvkost = Produksjonsresultat + Avvik direkte kostnader + Dekningsdifferanser = Produksjonsresultat 15

20 Kalkulert tilvirkingskost solgte varer kommer etter at tilvirkingskost er korrigert for beholdningsendringene i varer i arbeid og ferdigvarelager, også kalkulert på basis av standardkalkylene. Kalkulert selvkost representerer de totale standardkostnadene for hvert av de solgte produktene. Produktresultatet viser det kalkulerte resultatet per produkt og totalt for perioden, mens avvikene i de direkte kostnadene og dekningsdifferanse gjelder bedriften totalt. Når man arbeider med et standardkostregnskap, blir tilvirkingskostnadene som registreres (produktkostnadene) regnskapsført til standardkost. Vi trenger altså ingen virkelige kostnadstall for å beregne periodens produktresultat. Det betyr at bedriften i prinsippet kan beregne og regnskapsføre et foreløpig resultat produktresultatet med én gang periodens salgs- og produksjonsvolum er kjent. Dette kan bety på daglig basis. Når finansregnskapets tall etter en tid kommer, kan de virkelige kostnadstallene trekkes inn i driftsregnskapet for å sammenlikne med de standardkostnadene som allerede er registrert. Man kan analysere signifikante avvik. Et annet viktig formål med standardkostregnskapet er å ha et system for å kontrollere de virkelige kostnader mot de planlagte. 5.4 Føringen av standardkostregnskapet etter selvkostprinsippet For å utarbeide standardkostregnskapet bruker vi følgende fremgangsmåte: 1. Beregne standardsatsene og utarbeide standardkalkylen. 2. Beregne standard mengde og standard tid for den virkelige produksjonen. 3. Beregne beholdningsendringene i varer i arbeid og ferdigvarer. 4. Beregne produktresultatet for de enkelte produktene og totalt. 5. Registrere de virkelige direkte og indirekte kostnadene, og beregne produksjonsresultatet. 6. Analysere avvikene for de direkte og indirekte kostnadene. Selve nøkkelen til standardkostregnskap ligger i beregningen av standard mengde og standard tid. Grunnlaget er virkelig produksjonsmengde, og vil normalt bestå av både helt og delvis ferdig tilvirkede produkter. For å finne den virkelige produksjonen i helt eller delvis ferdig tilvirkede enheter må vi korrigere for eventuelle beholdningsendringer ved inngangen til og utgangen fra den perioden vi skal avlegge driftsregnskap for. Dette registreres som varer i arbeid og ferdigvarer. Det kan være ulike trinn av varer i arbeid. Standard mengde for perioden er den materialmengden som skulle ha vært forbrukt iht de forkalkulerte satser. Standard tid for perioden er den arbeidstid som skulle ha vært brukt iht de forkalkulerte satser. 16

2.2. 1) *Løsningsforslag bak i arbeidsheftet.

2.2. 1) *Løsningsforslag bak i arbeidsheftet. 2.2 1) *Løsningsforslag bak i arbeidsheftet. 2) Standard materialpris er kr 20,00 (= kr 2 500 000 / (15,0m x 5 000 + 10,0m x 5 000)). Standard lønnssats i T1 er kr 90,00 (= kr 225 000 / (0,5t x 5 000 )).

Detaljer

Kostnader, Kalkyler, KRV-analyser og DB. Kostnader og kostnadsforløp, kostnads- og vinningsoptimum. KRV-analyser: Kostnad - Resultat - Volum

Kostnader, Kalkyler, KRV-analyser og DB. Kostnader og kostnadsforløp, kostnads- og vinningsoptimum. KRV-analyser: Kostnad - Resultat - Volum 1 Kompendium II: Kostnader, Kalkyler, KRV-analyser og DB. Kostnader og kostnadsforløp, kostnads- og vinningsoptimum Kalkyler Selvkost- og bidragskalyler KRV-analyser: Kostnad - Resultat - Volum Dekningsbidraganalyser

Detaljer

Innhold. Kapittel 3 Kalkyler og kalkyleprinsipper... 69 3.1 Hva er en kalkyle?... 69 3.2 Formålet med produktkalkyler... 70.

Innhold. Kapittel 3 Kalkyler og kalkyleprinsipper... 69 3.1 Hva er en kalkyle?... 69 3.2 Formålet med produktkalkyler... 70. 490078.book Page 5 Thursday, July 23, 2009 10:57 AM Innhold Kapittel 1 Økonomistyring i perspektiv........................... 11 1.1 Litt om hva økonomistyring omfatter.............................. 11

Detaljer

Innhold 3 Forord.... 8 Kapittel 1 Økonomi og bedrift 1.1 Innledning................................................ 11 1.2 Det økonomiske fagområdet... 14 1.3 To grunnleggende forutsetninger i økonomisk

Detaljer

530164-Okstyring2.book Page 5 Tuesday, November 26, 2013 9:24 AM. innhold. Innhold

530164-Okstyring2.book Page 5 Tuesday, November 26, 2013 9:24 AM. innhold. Innhold 530164-Okstyring2.book Page 5 Tuesday, November 26, 2013 9:24 AM Innhold Kapittel 1 Økonomistyring i perspektiv............................. 11 1.1 Litt om hva økonomistyring omfatter................................

Detaljer

Tillegg til lærerboken: Kostnads- og inntektsanalyse, Universitetsforlaget (2004) Boye, K., Heskestad, T. og Holm, E. (2005)

Tillegg til lærerboken: Kostnads- og inntektsanalyse, Universitetsforlaget (2004) Boye, K., Heskestad, T. og Holm, E. (2005) Tillegg til lærerboken: Kostnads- og inntektsanalyse, Universitetsforlaget (2004) av Boye, K., Heskestad, T. og Holm, E. (2005) Dette kapitlet bør leses i sammenheng med lærerboken, idet det er gitt henvisninger

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for økonomi og administrasjon Ordinær eksamen, Bachelor BEDRIFTSØKONOMI, 07.05.2015

Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for økonomi og administrasjon Ordinær eksamen, Bachelor BEDRIFTSØKONOMI, 07.05.2015 Les dette før du begynner på oppgavene: Dersom du mener å mangle opplysninger for å kunne besvare et spørsmål eller mener at et oppgitt tall eller tekst er meningsløst, ta da dine egne forutsetninger.

Detaljer

Produktkalkulasjon. hvorfor og hvordan?

Produktkalkulasjon. hvorfor og hvordan? Produktkalkulasjon hvorfor og hvordan? Produktkalkulasjon - hvorfor? fastsette riktig utsalgspris med hensyn på produktets kostnader vurdere produkters lønnsomhet beregne verdi på lagerbeholdning beregne

Detaljer

Versjon 7. desember 2005

Versjon 7. desember 2005 Hjelpemiddelhefte Versjon 7. desember 2005 Bidragsregnskap etter normalkost Selvkostregnskap etter normalkost Bidragsregnskap etter standardkost Selvkostregnskap etter standardkost 1 Avviksanalyse Inntekter

Detaljer

Forord til 8. utgave... 11

Forord til 8. utgave... 11 Innhold 5 Innhold Innhold Forord til 8. utgave................................... 11 1 Innledning...................................... 12 1.1 Det økonomiske fagområdet........................ 14 1.2 Bedrift.........................................

Detaljer

5.1 Oppgave Kostnadsfordeling

5.1 Oppgave Kostnadsfordeling 5.1 Oppgave Kostnadsfordeling Problemet med å finne selvkost er knyttet til de indirekte kostnadene og særlig de faste. Å få disse henført til produktene på en riktig måte er umulig pga. at manglende årsakssammenheng

Detaljer

Skriftlig eksamen i: BØK 2302 Operativ økonomistyring

Skriftlig eksamen i: BØK 2302 Operativ økonomistyring Handelshøyskolen BI Institutt for regnskap, revisjon og jus Skriftlig eksamen i: BØK 2302 Operativ økonomistyring Eksamensdato: 08.12.04, kl. 09.00 14.00 Tillatte hjelpemidler: Alle Innføringsark: Ruter

Detaljer

6 Kalkulasjon 6.1 6.2. Løsninger kapittel 6 Kalkulasjon. Side 1 av 11 1

6 Kalkulasjon 6.1 6.2. Løsninger kapittel 6 Kalkulasjon. Side 1 av 11 1 6 Kalkulasjon 6.1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 6.2 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 A B C D Inndata: Innkjøpspris per enhet 2 400,00 Frakt og

Detaljer

Løsningsforslag til. arbeidshefte i bedriftsøkonomi. Studentversjon

Løsningsforslag til. arbeidshefte i bedriftsøkonomi. Studentversjon v. 2006-08-08 Aage Sending Løsningsforslag til arbeidshefte i bedriftsøkonomi Studentversjon 4. utgave Copyright 1998 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjorke AS All Rights Reserved 5 3.1 Oppgave Kostnader

Detaljer

Målsetting med temaet: Innsyn i salgsbudsjett, kalkyler, faste/variable kostnader, Dekningsbidrag (DB), nullpunktomsetning

Målsetting med temaet: Innsyn i salgsbudsjett, kalkyler, faste/variable kostnader, Dekningsbidrag (DB), nullpunktomsetning 3.3 Driftsbudsjett Målsetting med temaet: Innsyn i salgsbudsjett, kalkyler, faste/variable kostnader, Dekningsbidrag (DB), nullpunktomsetning Hvordan skaffe bedriften inntekter? Salg av produkter og tjenester

Detaljer

Metode for analyse av regnskapet

Metode for analyse av regnskapet Metode for analyse av regnskapet Tilgjengelig informasjon Redigering, gruppering og korrigering Analyse av Rentabilitet Likviditet Finansiering Soliditet Beregning av nøkkeltall og kontantstrømanalyser

Detaljer

kapittel 12 Driftsgiring... 319 12.1 Kostnadsstruktur, risiko og økonomisk overlevelsesevne... 325

kapittel 12 Driftsgiring... 319 12.1 Kostnadsstruktur, risiko og økonomisk overlevelsesevne... 325 Innhold innhold kapittel 1 Introduksjon.......................................... 13 1.1 Litt generelt om økonomi og økonomistyring....................... 14 1.1.1 God økonomistyring betyr god måloppnåelse.................

Detaljer

Høgskolen i Hedmark RBED100 VIRKSOMHETENS. Ordinær eksamen høsten 2014. Tillatte hjelpemidler: kalkulator, pensumbok med notater, men

Høgskolen i Hedmark RBED100 VIRKSOMHETENS. Ordinær eksamen høsten 2014. Tillatte hjelpemidler: kalkulator, pensumbok med notater, men iif9lfé Høgskolen i Hedmark RBED100 VIRKSOMHETENS ØKONOMI Ordinær eksamen høsten 2014 Eksamenssted: Rena Eksamensdato: 5. desember 2014 Eksamenstid: 09.00-13.00 Sensurfrist: 29. desember 2014 Tillatte

Detaljer

Tradisjonelle kalkyle- og driftsregnskapsformer

Tradisjonelle kalkyle- og driftsregnskapsformer kap 12.fm Page 1 Monday, February 19, 2007 1:41 PM Tradisjonelle kalkyle- og driftsregnskapsformer en oversikt 1 M Å LSETNING Vite om forskjellene mellom års- og driftsregnskap Kjenne til hovedtrekkene

Detaljer

Innhold. Kapittel 3 Grunnleggende regnskap...40 3.1 Finansregnskapets hovedrapporter...42 3.1.1 Balansen...43

Innhold. Kapittel 3 Grunnleggende regnskap...40 3.1 Finansregnskapets hovedrapporter...42 3.1.1 Balansen...43 Innhold Kapittel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...13 1.1 Utarbeidelse av forretningsideen i en forretningsplan... 14 1.2 Valg av selskapsform... 14 1.2.1 Enkeltpersonforetak... 14 1.2.2

Detaljer

Eksamen i BIP190: Bedriftsøkonomi med entreprenørskap

Eksamen i BIP190: Bedriftsøkonomi med entreprenørskap Eksamen i BIP190: Bedriftsøkonomi med entreprenørskap Varighet: 4 timer Dato: 13. september. 2013 Hjelpemidler: Bestemt, enkel kalkulator. Oppgavesettet består av til sammen 9 sider A. Flervalgsoppgaver

Detaljer

Trond Kristoffersen. Varelager. Varelager. Finansregnskap. Balansen. Egenkapital og gjeld. Varelager og anleggskontrakter 4.

Trond Kristoffersen. Varelager. Varelager. Finansregnskap. Balansen. Egenkapital og gjeld. Varelager og anleggskontrakter 4. Trond Kristoffersen Finansregnskap og anleggskontrakter Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd

Detaljer

Lær å prissetje opplevingsprodukta dine

Lær å prissetje opplevingsprodukta dine Lær å prissetje opplevingsprodukta dine Kalkulasjon vi sei berekningar som skal hjelpe bedrifta til å få så god informasjon som mogeleg om det ein driv med. Ut frå denne informasjonen kan ein avgjere kva

Detaljer

PRODUKTKALKYLER. Turid V Tveiten - Økonomi og administrasjon VG2 10/26/2015

PRODUKTKALKYLER. Turid V Tveiten - Økonomi og administrasjon VG2 10/26/2015 PRODUKTKALKYLER Kompetansemål beregne pris på varer og tjenester til forbruker-, bedrifts- og institusjonsmarkedet, utarbeide tilbud og vurdere konsekvenser av prisendringer INNTEKTER OG PRIS Inntektene

Detaljer

Løsningsforslag til. arbeidshefte i bedriftsøkonomi. Aage Sending. 5. utgave. 138 s

Løsningsforslag til. arbeidshefte i bedriftsøkonomi. Aage Sending. 5. utgave. 138 s v3.0 Sist endret 2014-07-31 Aage Sending Løsningsforslag til arbeidshefte i bedriftsøkonomi 138 s 5. utgave Copyright 1998 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjorke AS All Rights Reserved 1 3.1 Oppgave Kostnader

Detaljer

Regnskapsanalyse. Faser i økonomisk styring

Regnskapsanalyse. Faser i økonomisk styring Regnskapsanalyse Hva er regnskapsanalyse? Hvorfor foreta regnskapsanalyse? Hvordan gjøre regnskapsanalyse? Hvem gjør regnskapsanalyse? Målsetning med undervisningen JEAFinansKapittel7del1-G[1].ppt John-Erik

Detaljer

Bøk100 Bedriftsøkonomi I Del 1. Løsningsforslag

Bøk100 Bedriftsøkonomi I Del 1. Løsningsforslag Bøk1 Bedriftsøkonomi I Del 1 Løsningsforslag Eksamen 3 november 212 Oppgave 1 To-Hjul EKSAMEN BØK1 BEDRIFTSØKONOMI 1 DEL 1 FREDAG 3 NOVEMBER 212 Envareproduksjon kostnad/volum/resultat analyser Materialkostnader:

Detaljer

Trond Kristoffersen. Hva er et regnskap? Finansregnskap - kurstilbud. Formål med innføringskurset i regnskap. Finansregnskap

Trond Kristoffersen. Hva er et regnskap? Finansregnskap - kurstilbud. Formål med innføringskurset i regnskap. Finansregnskap Formål med innføringskurset i regnskap Trond Kristoffersen Finansregnskap Regnskapet som et informasjonssystem Forkunnskaper for: Driftsregnskap Finansregnskap med analyse Budsjettering og finansiering

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 1 Innledning... 13 1.1 Den komplekse helsetjenesten... 13 1.2 Det samfunnsøkonomiske perspektivet... 16 1.3 Det bedriftsøkonomiske perspektivet... 17 1.4 Oppsummering... 19 2 Fra forvaltningsorgan

Detaljer

Vedtatt i UUV-sak 86/12 Gjelder fra studieåret 2012-13 Sist oppdatert 29.09.14

Vedtatt i UUV-sak 86/12 Gjelder fra studieåret 2012-13 Sist oppdatert 29.09.14 EMNEBESKRIVELSE BØA2100/BØA2100-B Bedriftsøkonomisk analyse Valgfag 1. Grad Bachelor i Hotelledelse Bachelor i HR og personalledelse Bachelor i Kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling Bachelor

Detaljer

Metode for studere likviditet. Metode for analyse av regnskapet. Kontantstrømanalyser

Metode for studere likviditet. Metode for analyse av regnskapet. Kontantstrømanalyser Metode for analyse av regnskapet Tilgjengelig informasjon Redigering, gruppering og korrigering Analyse av Rentabilitet Likviditet Finansiering Soliditet Beregning av nøkkeltall og kontantstrømanalyser

Detaljer

Budsjettering. - et viktig element i økonomistyringen

Budsjettering. - et viktig element i økonomistyringen Budsjettering - et viktig element i økonomistyringen Økonomistyring: Fastsette mål fastsette mål planlegge registrere analysere Hovedmål avkastning (rentabilitet) lønnsomhet likviditet soliditet (splittes

Detaljer

3.1 Oppgave Kostnader mv.

3.1 Oppgave Kostnader mv. 3.1 Oppgave Kostnader mv. Utgift innebærer anskaffelse av produksjonsfaktorer, for eksempel kjøp av en maskin. Kostnad innebærer forbruk av produksjonsfaktorer, for eksempel gjennom slitasje på en anskaffet

Detaljer

Eksamen Finansiering og investering Vår 2004

Eksamen Finansiering og investering Vår 2004 Eksamen Finansiering og investering Vår 2004 Eksamen teller totalt 40% av totalkarakteren Tid: 4 timer Hjelpemidler: I tillegg til kalkulator får dere også utdelt et formelark samt en rentetabell som begge

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 12

Statlig RegnskapsStandard 12 Statlig RegnskapsStandard 12 Beholdninger av varer og driftsmateriell Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Måling av beholdninger... 3 Anskaffelseskost for beholdninger...

Detaljer

Prosessen med å skrive oppgaven har vært lærerik og det har gitt meg god erfaring i hvordan man bør strukturere en omfattende oppgave. Ås,

Prosessen med å skrive oppgaven har vært lærerik og det har gitt meg god erfaring i hvordan man bør strukturere en omfattende oppgave. Ås, Forord Denne oppgaven er utarbeidet i forbindelse med avslutningen av masterstudie i økonomi og administrasjon ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Arbeidet har gått over et semester

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 1. Varer

Norsk RegnskapsStandard 1. Varer Norsk RegnskapsStandard 1 (Oktober 1992, revidert september 1998 og september 2009) 1. Innledning formål og virkeområde Denne standarden omhandler regnskapsmessig vurdering og spesifikasjon av varer. Hovedformålet

Detaljer

Target Costing og Cost Management. Target costing er en metode for å fastsette salgsprisen på produkter og samtidig sikre lønnsomhet ved lansering.

Target Costing og Cost Management. Target costing er en metode for å fastsette salgsprisen på produkter og samtidig sikre lønnsomhet ved lansering. BØK 2215 Strategisk Økonomistyring 2. Forelesning del 2 Target Costing Tor Tangenes / Handelshøyskolen BI Target Costing og Cost Management Target costing er en metode for å fastsette salgsprisen på produkter

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 12

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 12 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 12 Varebeholdninger Innholdsfortegnelse Innledning...2 Mål...2 Virkeområde...2 Definisjoner...3 Konkrete problemstillinger...3 Overordnede retningslinjer for

Detaljer

Sammenheng. Kostnad resultat - volumanalyse

Sammenheng. Kostnad resultat - volumanalyse Kostnad resultat - volumanalyse Kostnad resultat volumanalyse (KRV-analyse) Nullpunktanalyse K-Link case et Nullpunktdiagram Produktmiks Forutsetninger John-Erik Andreassen 1 Høgskolen i Østfold Kostnad

Detaljer

Omgåelse og gjennomskjæring ved fusjon Praktisk del case/gruppearbeid

Omgåelse og gjennomskjæring ved fusjon Praktisk del case/gruppearbeid Omgåelse og gjennomskjæring ved fusjon Praktisk del case/gruppearbeid Praktisk del hva oppgaven består i Case som består av: - Driftsbudsjett, investeringsbudsjett og avgiftbudsjett - Likvidbudsjett -

Detaljer

Investeringstyper Trinn i investeringsanalysen Investeringer og strategi Budsjettering av kontantstrøm

Investeringstyper Trinn i investeringsanalysen Investeringer og strategi Budsjettering av kontantstrøm Budsjettering av investeringens kontantstrøm Investeringstyper Trinn i investeringsanalysen Investeringer og strategi Budsjettering av kontantstrøm Fra resultat til kontantstrøm Arbeidskapitalbehov Kapitalbehov

Detaljer

Trond Kristoffersen. Varekretsløpet. Generelt. Finansregnskap. Balansen. Egenkapital og gjeld. Kundefordringer

Trond Kristoffersen. Varekretsløpet. Generelt. Finansregnskap. Balansen. Egenkapital og gjeld. Kundefordringer Trond Kristoffersen Finansregnskap Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd n Egenkapital og

Detaljer

Nøkkeltall/KPI. styring på ren magefølelse eller faktabasert styringsinformasjon

Nøkkeltall/KPI. styring på ren magefølelse eller faktabasert styringsinformasjon Nøkkeltall/KPI styring på ren magefølelse eller faktabasert styringsinformasjon Utfordringen Fra store mengder tilgjengelig informasjon/data til Forståelig og lett tilgjenglig styrings og beslutnings verktøy.

Detaljer

Produkt-/markedsmatrise

Produkt-/markedsmatrise Idébank Sist redigert 22.06.2012 Produkt-/markedsmatrise Strategiarbeid handler om å velge: Hvor skal din bedrift satse, og med hvilke produkter og tjenester? Anders Thoresen Partner i DHT Corporate Services

Detaljer

Vedtatt i UUV-sak 86/12 Gjelder fra studieåret 2012-13 Sist oppdatert 19.12.12

Vedtatt i UUV-sak 86/12 Gjelder fra studieåret 2012-13 Sist oppdatert 19.12.12 EMNEBESKRIVELSE BØA2100 Bedriftsøkonomisk analyse Valgfag 1. Grad Bachelor i Hotelledelse Bachelor i HR og personalledelse Bachelor i Kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling Bachelor i Markedsføring

Detaljer

Individuell skriftlig eksamen. SPM 245- Økonomi. Onsdag 23. mai 2012 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: kalkulator

Individuell skriftlig eksamen. SPM 245- Økonomi. Onsdag 23. mai 2012 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: kalkulator BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I SPORT MANAGEMENT 2011/2013 Individuell skriftlig eksamen i SPM 245- Økonomi Onsdag 23. mai 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: kalkulator Eksamensoppgaven

Detaljer

Innovasjonen tidsdreven ABC

Innovasjonen tidsdreven ABC NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, 20. Juni 2012 Innovasjonen tidsdreven ABC Hvordan spres det? Runar Solem Veileder: Øyvind Helgesen Masterutredning innen Økonomisk styring NORGES HANDELSHØYSKOLE Denne utredningen

Detaljer

Visma Contracting 4.10 har videreutviklet denne beregningen.

Visma Contracting 4.10 har videreutviklet denne beregningen. 1. Fakturareserve Vurdering av fakturareserven (arbeid under utførelse) bør gjøres hver måned. Dette fordi denne vurderingen påvirker resultatet forholdsvis mye i en entreprenør/håndverksbedrift. Mye innsats

Detaljer

Grunnleggende kommuneøkonomi for helsefaglig ansatte. (Økonomi for ikke-økonomer/sykepleiere)

Grunnleggende kommuneøkonomi for helsefaglig ansatte. (Økonomi for ikke-økonomer/sykepleiere) Grunnleggende kommuneøkonomi for helsefaglig ansatte (Økonomi for ikke-økonomer/sykepleiere) Grunnleggende kommuneøkonomi Utgangspunktet for studiet er at Fagforbundet ønsker å heve kompetansen for sine

Detaljer

17.2 Oppgave Balansebudsjettering

17.2 Oppgave Balansebudsjettering 17.2 Oppgave Balansebudsjettering Resultatbudsjett for 20x9: Salgsinntekt 10 000 Vareforbruk 7 000 Avskrivninger 900 Andre kostnader 1 600 Overskudd 500 Anleggsmidler 6 380 Egenkapital 2 462 Lager 500

Detaljer

Introduction to Managerial Accounting Glossary

Introduction to Managerial Accounting Glossary Introduction to Managerial Accounting Glossary Hensikten med denne ordboken er å oversette økonomistyringsbegreper fra engelsk til norsk. Begrepsforklaringene finner du i slutten av hvert kapittel i læreboken.

Detaljer

Klæbu kommune Rådmannen

Klæbu kommune Rådmannen Klæbu kommune Rådmannen KonSek Midt-Norge IKS v/eva Bekkavik Pb 2300 Sluppen 7004 TRONDHEIM Vår ref. Saksbehandler/enhet Deres ref. Dato 14/16-36-033 OBE/RÅD 12.09.2014 Tilbakemelding på Klæbu kommune

Detaljer

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger Mikroøkonomi del 2 Innledning Et firma som selger en merkevare vil ha et annet utgangspunkt enn andre firma. I denne oppgaven vil markedstilpasningen belyses, da med fokus på kosnadsstrukturen. Resultatet

Detaljer

Verdi og resultat. Metode for analyse av regnskapet. Vurderingsfeil Klassifiseringsfeil Periodiseringsfeil Kreativ regnskapsføring

Verdi og resultat. Metode for analyse av regnskapet. Vurderingsfeil Klassifiseringsfeil Periodiseringsfeil Kreativ regnskapsføring Metode for analyse av regnskapet Tilgjengelig informasjon Redigering, gruppering og korrigering Beregning av nøkkeltall og kontantstrømanalyser Analyse av Rentabilitet Likviditet Finansiering Soliditet

Detaljer

Trond Kristoffersen. Resultat og balanse. Resultat og balanse. Bedriftens økonomiske kretsløp. Varekostnad og vareutgift 4. Eksempel. Eksempel forts.

Trond Kristoffersen. Resultat og balanse. Resultat og balanse. Bedriftens økonomiske kretsløp. Varekostnad og vareutgift 4. Eksempel. Eksempel forts. Bedriftens økonomiske kretsløp Produksjonskretsløpet Trond Kristoffersen Leverandører Ressurser Produksjon Ressurser Produkter Kunder Ansatte Finansregnskap Penger Penger Kontanter Penger Varekostnad og

Detaljer

HØGSKOLEN l BERGEN Avd eling for ingeniørutdanning

HØGSKOLEN l BERGEN Avd eling for ingeniørutdanning HØGSKOLEN l BERGEN Avd eling for ingeniørutdanning EKSAMEN I Driftsregnskap og budsjettering (0BO OI2) KLASS E DATO : 06H0AU3 : 26. november 2007 ANTALL OPPGAVER ANTALL SIDER VEDLEGG :3 :6 : I HJELPEMIDLER

Detaljer

Praktisk budsjettering på Excel

Praktisk budsjettering på Excel Praktisk budsjettering på Excel Harald Romstad Abstract Notatets hovedmål er å gi en basis praktisk innføring i, og forståelse av budsjetteringens plass i en virksomhet, prinsippene for budsjettprosessene

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN. BE 100 Finansregnskap med analyse. Fredag 25. november 2011 kl. 09.00 - kl. 13.00

ORDINÆR EKSAMEN. BE 100 Finansregnskap med analyse. Fredag 25. november 2011 kl. 09.00 - kl. 13.00 ORDINÆR EKSAMEN BE 100 Finansregnskap med analyse Fredag 25. november 2011 kl. 09.00 - kl. 13.00 Tillatte emidler Hjelpemiddelhefte i BE 100 Norges Lover/ særtrykk eller samlinger av lover uten kommentarer

Detaljer

Et budsjett kalles ofte et forhåndsregnskap. Det skal inneholde de forventede eller planlagte tallene for foretakets økonomi i neste periode.

Et budsjett kalles ofte et forhåndsregnskap. Det skal inneholde de forventede eller planlagte tallene for foretakets økonomi i neste periode. Budsjettguiden Budsjettering er for de fleste et must : Her simulerer du hva du tror vil skje med foretaket ditt i året som kommer, og hva dette økonomisk sett vil føre til. Vil du tjene penger - eller

Detaljer

Selgerprogrammet for Kongsberg Næringsforening. Butikkøkonomi Svinn Mersalg og lønnsomhet

Selgerprogrammet for Kongsberg Næringsforening. Butikkøkonomi Svinn Mersalg og lønnsomhet Selgerprogrammet for Kongsberg Næringsforening Butikkøkonomi Svinn Mersalg og lønnsomhet Butikkøkonomi, del 1: Kalkulasjon Prosentregning Bruttofortjeneste Rabatter Svinn Kalkulasjon Beregne hva vi må

Detaljer

Aage Sending. Arbeidsbok til Økonomistyring for LØM-fagene. (166 foils - 168s totalt) Overheadmaler. v 090803

Aage Sending. Arbeidsbok til Økonomistyring for LØM-fagene. (166 foils - 168s totalt) Overheadmaler. v 090803 Aage Sending Arbeidsbok til Økonomistyring for LØM-fagene (166 foils - 168s totalt) Overheadmaler v 090803 Malene kan kopieres til overhead-foils, men kan også vises fra PC til projektor. Er filen i Word,

Detaljer

EKSAMEN. Universitetet i Agder. Emnekode: BE 406. Dato: Torsdag 10. mai 2012 Varighet: Kl. 09.00 til 13.00

EKSAMEN. Universitetet i Agder. Emnekode: BE 406. Dato: Torsdag 10. mai 2012 Varighet: Kl. 09.00 til 13.00 Universitetet i Agder Emnekode: BE 406 EKSAMEN Dato: Torsdag 10. mai 2012 Varighet: Kl. 09.00 til 13.00 Antall sider ink. forside: 5 Antall oppgaver: 3 oppgaver (alle oppgaver skal løses) Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Produktsammensetning. Produktvalg. Produktvalg

Produktsammensetning. Produktvalg. Produktvalg Produktvalg Bedriftens produktvalg ved ledig kapasitet og ved innskrenkninger Foreta en flaskehalsberegning ved en knapp faktor Foreta en flaskehalsberegninger når det samtidig eksisterer flere flaskehalser

Detaljer

Tilpasning til den nye reguleringsmodellen praktiske råd. Kurs hos Energi Norge, 1.11.2012 Kjetil Ingeberg

Tilpasning til den nye reguleringsmodellen praktiske råd. Kurs hos Energi Norge, 1.11.2012 Kjetil Ingeberg Tilpasning til den nye reguleringsmodellen praktiske råd Kurs hos Energi Norge, 1.11.2012 Kjetil Ingeberg 1 1 INNHOLD Overordnet hva gir gevinst? Hva bør man jobbe med? 2 2 HVA GIR GEVINST? Basics Lavest

Detaljer

Bli kjent med Lønnskostnader. Veien fra tro til vitenskap!

Bli kjent med Lønnskostnader. Veien fra tro til vitenskap! Bli kjent med Lønnskostnader Veien fra tro til vitenskap! Denne manualen skal gi deg som administrativ bruker av Tidsbanken bedre oversikt over hvilke muligheter som finnes i Tidsbanken rundt lønnskostnader

Detaljer

PÅ LIKE VILKÅR? - KRAV TIL KALKYLER OG EKSEMPLER FRA MEIERIMARKEDET I NORGE. Bergen 17/9 2013 Trond Bjørnenak

PÅ LIKE VILKÅR? - KRAV TIL KALKYLER OG EKSEMPLER FRA MEIERIMARKEDET I NORGE. Bergen 17/9 2013 Trond Bjørnenak PÅ LIKE VILKÅR? - KRAV TIL KALKYLER OG EKSEMPLER FRA MEIERIMARKEDET I NORGE Bergen 17/9 2013 Trond Bjørnenak Agenda Hva er målet? Kalkyler: Hva er handlingsrommet? Hvorfor er DB bedrifter mindre lønnsomme?

Detaljer

Regnskapsføring. Trond Kristoffersen. Endring av egenkapitalen. Dobbelte bokholderis prinsipp Grunnregel. Finansregnskap. Historisk oversikt

Regnskapsføring. Trond Kristoffersen. Endring av egenkapitalen. Dobbelte bokholderis prinsipp Grunnregel. Finansregnskap. Historisk oversikt Regnskapsføring Trond Kristoffersen Finansregnskap Det dobbelte bokholderis prinsipp Historisk oversikt Regnskapsføring i 4000 år India, Kina, Arabia og Egypt Dobbelte bokholderis prinsipp I bruk av italienske

Detaljer

Grensekostnad og grenseinntekt Matematikk S1 1. Refleksjon

Grensekostnad og grenseinntekt Matematikk S1 1. Refleksjon Grensekostnad og grenseinntekt Matematikk S1 1. Refleksjon Læreplanmål Matematikk S1 lage og tolke funksjoner som modellerer og beskriver praktiske problemstillinger i økonomi tegne grafen til polynomfunksjoner,

Detaljer

MAN 89981 Bedriftsøkonomisk analyse med beslutningsverktøy

MAN 89981 Bedriftsøkonomisk analyse med beslutningsverktøy Handelshøyskolen BI Institutt for regnskap, revisjon og jus Skriftlig eksamen: MAN 89981 Bedriftsøkonomisk analyse med beslutningsverktøy Eksamensdato: 19.06.2002, kl. 09.00-14.00 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Budsjettering med regnearket Excel

Budsjettering med regnearket Excel Repetisjon av : Budsjettering av investeringens kontantstrøm Investeringsprosessen Investeringer og strategi Budsjettering av kontantstrøm Fra resultat til kontantstrøm Arbeidskapitalbehov Kapitalbehov

Detaljer

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Det er med blandede følelser en registrerer at flere medier og instanser, deriblant Kommunal Rapport (KR), har grepet fatt i problemstillingen rundt pensjon

Detaljer

Løsningsforslag til oppgaver kapittel 9 (Det er brukt en avansert regnearkmodell i enkelte av løsningene.)

Løsningsforslag til oppgaver kapittel 9 (Det er brukt en avansert regnearkmodell i enkelte av løsningene.) sforslag til oppgaver kapittel 9 (Det er brukt en avansert regnearkmodell i enkelte av løsningene.) 9.1 a) b) Produktbetegnelse Kaker Pudding Boller Pris 28, 26, 32, Variable kostnader per enhet 18,5 17,

Detaljer

Løsningsforslag til oppgaver i læreboka kapittel 12

Løsningsforslag til oppgaver i læreboka kapittel 12 Løsningsforslag til oppgaver i læreboka kapittel 12 12,1 Kapital bundet i varelager: 2 400 000 a) ----------------------- 45 = kr 300 000 b) 6 000 000 ----------------------- 3 = kr 1 500 000 12 c) 1 800

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT SELVKOST - HØRINGSRAPPORT

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT SELVKOST - HØRINGSRAPPORT SAK 14/2013 FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT SELVKOST - HØRINGSRAPPORT INNSTILLING: Styret i ØRAS tar rapporten "Forvaltningsrevisjonsprosjekt selvkost ØRAS" fra Øvre Romerike Revisjonsdistrikt til orientering

Detaljer

Løsningsforslag. Innføring i bedriftsøkonomi

Løsningsforslag. Innføring i bedriftsøkonomi Aage Sending Løsningsforslag på læreroppgavene i Arbeidshefte til Innføring i bedriftsøkonomi 4. utgave 1 3 Kostnadsbegreper for kontroll og bedre beslutninger 3.1 Oppgave Kostnader m.m. a) Hva ligger

Detaljer

Eksamen i BIP 190: Bedriftsøkonomi med entreprenørskap

Eksamen i BIP 190: Bedriftsøkonomi med entreprenørskap Eksamen i BIP 190: Bedriftsøkonomi med entreprenørskap Varighet: 4 timer Dato: 01. september 2012 Hjelpemidler: Rentetabeller og bestemt, enkel kalkulator. Oppgavesettet består av til sammen 9 sider A.

Detaljer

dekningspunktanalyse

dekningspunktanalyse Kostnads-, inntekts- og dekningspunktanalyse En gjennomgang av kostnads og inntektsbegrepet, og hvordan du gjennomfører en tradisjonell kostnads-, inntekts- og dekningspunktanalyse. Skrevet av: Kjetil

Detaljer

Markedssimulator. I tillegg kommer 2 leverandører (Reisegrossisten as og Kontorsentret as) og 2 tjenesteleverandører (Banken as og Eiendom as).

Markedssimulator. I tillegg kommer 2 leverandører (Reisegrossisten as og Kontorsentret as) og 2 tjenesteleverandører (Banken as og Eiendom as). Markedssimulator En effektiv, spennende læringsmetode i marked og økonomi Markedssimulator bygger på at inntil 8 reiselivsbedrifter tilbyr 3 ulike reiselivsprodukter til 3 ulike reisemål. Det er åpen priskonkurranse

Detaljer

Økonomianalyse av teknologibaserte forretningsideer i tidlig fase. Av Sigmund J. Waagø Professor/Ph.D

Økonomianalyse av teknologibaserte forretningsideer i tidlig fase. Av Sigmund J. Waagø Professor/Ph.D Økonomianalyse av teknologibaserte forretningsideer i tidlig fase Av Sigmund J. Waagø Professor/Ph.D MED PRODUKT MENES FYSISK PRODUKT, TJENESTE, ELLER EN KOMBINASJON AV DISSE. TIL PRODUKT MENES OGSÅ HER

Detaljer

Økonomiforum 7. februar

Økonomiforum 7. februar Økonomiforum 7. februar Vertskap og planlegging av økonomiforum v/ Ann-Sofie Planlegging Excelkurs v/ Kine Budsjettering BOA v/ arbeidsgruppe - Spesielt fokus på budsjettering av ansatte Åpen runde Budsjettering

Detaljer

Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 11

Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 11 Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 11 11.1 Årlige innbetalinger 600 000 - utbetalinger til variable kostnader 350 000 - utbetalinger til betalbare faste kostnader 50 000 Årlig innbetalingsoverskudd

Detaljer

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring Mange organisasjoner opplever i dag et gap mellom strategiske innkjøpsmål og operativ handling. Det gjennomføres en rekke initiativer; herunder kategoristyring, leverandørhåndtering og effektivitet i innkjøpsprosessene

Detaljer

Implementering av ABC

Implementering av ABC NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, 17.desember 2012 Implementering av ABC - En multippel casestudie av utvalgte norske tjenesteytende bedrifter Ole-Andreas Grendstadbakk og Cecilie Gundersen Veileder: Trond

Detaljer

Store penger å tjene!

Store penger å tjene! Store penger å tjene! INKÖP BESTÄLLNINGSRUTINER LEVERANSBEVAKNING GODSMOTTAGNING LAGRING LEVERANSER KAPITALBINDNING LÖNER FAKTURAHANTERING SVINN LOKALER INVENTERING REGISTERUNDERHÅLL INKURANS FRAKTER Helhetstenkning

Detaljer

3.6 Ledelse - Økonomistyring

3.6 Ledelse - Økonomistyring 3.6 Ledelse - Økonomistyring Målsetting med temaet: Kort om økonomistyring Som etablerer må du gjøre et skille mellom bedriftsøkonomien og privatøkonomien gjennom å etablere ulike konti. Bedriftens innbetalinger,

Detaljer

Sammenligning av kostnader innenfor deler av driftsområdet ved helseforetakene i Helse Nord for 2010

Sammenligning av kostnader innenfor deler av driftsområdet ved helseforetakene i Helse Nord for 2010 Møtedato: 28. september 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Jørn Stemland, 75 51 29 00 Dato: 16.9.2011 Styresak 101-2011 Sammenligning av kostnader innenfor deler av driftsområdet ved helseforetakene i Helse Nord

Detaljer

Brukerdokumentasjon Mitt regnskap

Brukerdokumentasjon Mitt regnskap 1 Innledning DnB har utviklet et tilbud til deg som er nettkunde og som ønsker en enkel regnskapsløsning for din personlige økonomi. Første gang du benytter "Mitt regnskap" kommer du til en oversikt som

Detaljer

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt?

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? MENON - NOTAT Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? 07.09.2015 Sammendrag Menon Business Economics har fått i oppdrag av Oslo Høyre om å skaffe til veie tallgrunnlag som

Detaljer

REGNSKAPSSYSTEM OFFENTLIG VIRKSOMHET PROFESSOR BJARNE JENSEN HØGSKOLEN I HEDMARK

REGNSKAPSSYSTEM OFFENTLIG VIRKSOMHET PROFESSOR BJARNE JENSEN HØGSKOLEN I HEDMARK REGNSKAPSSYSTEM OFFENTLIG VIRKSOMHET PROFESSOR BJARNE JENSEN HØGSKOLEN I HEDMARK PÅSTAND: REGNSKAPSSYSTEM UTVIKLET FOR FORRETNINGSVIRKSOMHET (LØNNSOMHETSREGNSKAP) ER BEDRE EGNET FOR OFFENTLIG VIRKSOMHET

Detaljer

Trond Kristoffersen. Klassifikasjon. Finansregnskap. Balansen. Aksjer 4. Egenkapital og gjeld. Aksje. Klassifikasjon, jf. rskl.

Trond Kristoffersen. Klassifikasjon. Finansregnskap. Balansen. Aksjer 4. Egenkapital og gjeld. Aksje. Klassifikasjon, jf. rskl. Trond Kristoffersen Finansregnskap Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd Balansen Egenkapital

Detaljer

De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger

De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger November 2011 De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger Bjarte Sandal Denne teksten er en gjennomgang av tallmaterialet og beregningene i masterutredningen De lønnsomme arbeiderne. Teksten

Detaljer

OKTOBER 2014 - DURAPART AS

OKTOBER 2014 - DURAPART AS OKTOBER 2014 - DURAPART AS Resultat totalt viser underskudd kr 474' mot budsjettert underskudd kr 466' - hittil i år underskudd kr 1.106' mot budsjett underskudd kr 3.116'. Hittil i fjor overskudd kr 1.983'

Detaljer

Økonomi og ledelse. 1 Beslutninger og modeller. 2 Kostnader (6) gjøre rede for ulike kostnadstyper og hvordan de varierer med

Økonomi og ledelse. 1 Beslutninger og modeller. 2 Kostnader (6) gjøre rede for ulike kostnadstyper og hvordan de varierer med Økonomi og ledelse Disposisjon 1 Beslutninger og modeller 1.1 Hvordan tar vi beslutninger? 1.2 Bruk av modeller Mål i læreplanen (5) presentere bedriftsøkonomiske problemstillinger ved bruk av teoretiske

Detaljer

Vite hva som skiller ABC fra mer tradisjonelle kalkyleformer. Kjenne de seks trinnene for aktivitetsbasert kostnadskalkulasjon

Vite hva som skiller ABC fra mer tradisjonelle kalkyleformer. Kjenne de seks trinnene for aktivitetsbasert kostnadskalkulasjon ABC (activitybased costing) 15 M Å LSETNING Vite hva som skiller ABC fra mer tradisjonelle kalkyleformer Kjenne de seks trinnene for aktivitetsbasert kostnadskalkulasjon Ha forståelse for aktivitetshierarkiet

Detaljer

Trond Kristoffersen. Salg. Dokumentasjon / bilag. Bedriftens økonomiske kretsløp. Finansregnskap. Inntekter og innbetalinger 4

Trond Kristoffersen. Salg. Dokumentasjon / bilag. Bedriftens økonomiske kretsløp. Finansregnskap. Inntekter og innbetalinger 4 Bedriftens økonomiske kretsløp Produksjonskretsløpet Trond Kristoffersen Leverandører Ressurser Produksjon Produkter Kunder Finansregnskap Penger Ansatte Penger Kontanter Penger Inntekter og innbetalinger

Detaljer

201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave

201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave 201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave Oppgave 1 Vi deriverer i denne oppgaven de gitte funksjonene med hensyn på alle argumenter. a) b) c),, der d) deriveres med hensyn på både og. Vi kan benytte dee generelle

Detaljer

FORELØPIG STANDARD. StatligRegnskapsStandard 12

FORELØPIG STANDARD. StatligRegnskapsStandard 12 FORELØPIG STANDARD StatligRegnskapsStandard 12 Veiledningsnotat for regnskapsføring av beholdninger i pilotfasen Innholdsfortegnelse 1. Problemstilling... 2 2. Regulering i Norge og internasjonalt... 2

Detaljer

Optimalisering av bedriftens kundeportefølje

Optimalisering av bedriftens kundeportefølje Optimalisering av bedriftens kundeportefølje DM Huset 25. mai 2005 Professor Fred Selnes Handelshøyskolen BI Bakgrunn På 90 tallet vokste det frem en bred forståelse for verdien av fornøyde og lojale kunder

Detaljer

Forretningsplan for. Dato/sted

Forretningsplan for. Dato/sted Forretningsplan for Dato/sted INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Forretningsidé 2. Personopplysninger 3. Produkt/tjeneste og produksjon 4. Marked 5. Markeds- og salgsaktiviteter 6. Økonomi 7. Kapitalbehov og finansiering

Detaljer