Forbundsstyret B-blad

Transkript

1 Sjekkposten_ :58 Side 36 B-blad Returadresse: FN-Veteranenes Landsforbund Postboks 1635, Vika 0119 Oslo Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, men sendes tilbake til senderen med opplysninger om den nye adresse. Forbundsstyret 2005 President Lorentz Boxaspen Idrettssvingen 2, 6546 Kristiansund Tlf/fax p / m Visepresident Arve Nilsen Postboks 79, 2240 Magnor m p Styremedlem Anne-Kari Andreassen Niels Windsvei 35, 6009 Ålesund m /fax p Styremedlem Per Christian Jacobsen Ånnerudtoppen 30 A, 1383 Asker m Styremedlem Svein Erik Jacobsen Dåpaløkka 3 A, 3231 Sandefjord m /fax p sveijaco@online.no Styremedlem Einar Johannesen Postboks Sandnes m /p linda.ormoy@vg.no Styremedlem Marie Elisabeth Sveri Bruraak Gaard 7036 Trondheim m /fax p /a marie.elisabeth.sveri@stolav.no Styremedlem Einar Ulleberg Blåklokkeveien 3, 9325 Bardufoss m e-ulleberg@mil.no Vara Ola van der Eynden 9710 Indre Billefjord oveynder@start.no Vara Audun Spjell Lagårdveien Bodø p /p abspjell@c2i.net Vara Bent Ove Røthe Bjørgaberget 57, 5700 Voss p /p Vara Maiken Støkket Kanalveien 5 A, 2408 Elverum Vara Jørund Skaali Fauskevåg 9419 Sørvik m /fax p /a joerund.skaali@c2i.net Vara Stein A Juul Hyllelia 37 A 4622 Kristiansand

2 Sjekkposten_ :58 Side 1 FN-Veteranenes Landsforbund Organ for FN-Veteranenes Landsforbund nr Forskriftene s. 3 Høringsinnspill s. 4-5 Nye erstatningsregler s. 8 Forsvaret med egen poliklinikk s. 9 Mitt syn på internasjonale operasjoner s

3 Sjekkposten_ :58 Side 2 Fra Presidenten Godt nytt år! siden sist Så er vi gang igjen. Et nytt kalenderår, et nytt arbeidsår.; Vel møtt alle sammen Ved inngangen til det nye år er det gledelig å kunne melde at vi har funnet en ordning med Bæreia. Etter forhandlinger med de nye eierne, er det nå klart at vi kan også for i år benytte stedet riktignok ikke i samme omfang som tidligere, men dog allikevel og nå basert på stykkpris pr døgn. Vår oppmerksomhet er ellers rettet mot Kongsvinger Festning som et nytt sted for vår kurs- og konferansevirksomhet, men her mangler vi fortatt en avklaring fra myndighetene. Imidlertid, en annen gledelig nyhet er at medlemsmassen er sterkt stigende, og at mange yngre medlemmer finner etter hvert sin plass i forbundet. Flere medlemmer skaper behov for flere lokalforeninger slik vi så det i 2004 med nye lokalavdelinger i Kvalsund og Havøysund og nå ved årsskiftet i Valdres og Hallingdal. Det gir oss som forbund større tyngde, men også større utfordringer. Det er selvsagt mange tanker som melder seg ved et årsskifte; La meg dele noen av dem med dere. Første og fremst vil jeg vil nok en gang på lederplass benytte anledningen til å berømme de mange medlemmer som hver dag hele året rundt gjør en jobb for andre medlemmene og for forbundet, og jeg tenker da i første rekke på alle dem som landet over er knyttet til kameratstøttearbeidet. Dette arbeidet er kanskje det viktigste uttrykk for den uselviskhet som jeg og mange med meg både beundrer og verdsetter. Takk til alle dere som innenfor dette nettverket daglig hjelper en eller flere av våre egne. Jeg vet at arbeidet ikke bestandig er like lett, men dere skal vite at vi sentralt arbeider på å finne løsninger som i hvert fall teknisk gir bedre muligheter. Som for eksempel har vi som dere allerede er gjort kjent med,fra 1. januar fatt et landsdekkende telefonummer for denne tjenesten. Nye medlemmer fra våre seneste internasjonale operasjoner hvor berretten var lys grønn og ikke lys blå, aktualiserer også i hvert fall en vurdering av navnespørsmålet. Jeg har mange tanker om nettopp dette, men det er opp til Landsmøtet. Derfor; Hvis et forslag om endring av forbundets navn skal kunne behandles på landsmøtet i april, så må det snart fremkomme. Penger er bestandig viktig og bevilgningen over statsbudsjettet kunne med fordel vært større, det arbeider vi med. Annen hjelp er også viktig, og det var derfor gledelig at det nå ble fattet vedtak om at man fra 1. januar i år har fått en ny erstatningsordning for personell med psykiske senskader; bare synd at det kom så sent, at beløpet ikke er større og at ordningen ikke omfatter alle. For detaljer vedrørende ordningen viser jeg til egen artikkel i denne utgaven av bladet. La meg til slutt få slå fast at det mangler ikke på oppgaver, men det mangler heller ikke på entusiasme rundt omkring i lokalforeningen. Det er viktig, for det er lokalavdelingen som er forbundet. La oss sammen se hva vi kan få til i det nye år. Godt år for forbundet, og godt nytt år til dere alle! Lorentz Boxaspen TIL TOPPS: Generalløytnant Sverre Diesen som startet sin karriere på Befalsskolen for Kavaleriet i 1969, er i dag militær assisterende departementsråd i Forsvarsdepartementet. Fra april 2005 overtar han som ny forsvarssjef. Arkivfoto:Torgeir Haugaard/FMS Ny Forsvarssjef Jeg ser frem til å videreføre arbeidet general Frisvold har igangsatt og ledet for å omstille og moderniserte Forsvaret, sier generaløytnant Sverre Diesen, som tiltrer som ny forsvarssjef 1. april 2005 Generalløytnant Diesen blir øverste militære leder fra og med 1. april, når general Sigurd Frisvold trer av. Omstillingen og modernisering skal videreføres, samtidig som vi skal ivareta den løpende driften av Forsvaret. Veldig mye er gjort, men vi vil alltid ha et krav på oss til å omstille og modernisere oss. Jeg har respekt for det arbeidet som er gjort, og respekt for de oppgaver som står foran oss, sier Sverre Diesen. Han vil i tiden frem til 1. april fortsette i sin nåværende stilling som militær assisterende departementsråd i Forsvarsdepartementet. Forsvarssjef Sigurd Frisvold gratulerer etterfølgeren sin; Jeg gratulerer min etterfølger, general Sverre Diesen, og ønsker ham lykke til i en svært krevende men samtidig givende stilling. Allerede før min tiltreden som forsvarssjef i april 1999, var jeg fast bestemt på at jeg ikke ville sitte lenger enn maksimalt seks år. Dette tidspunktet er ved påsketider i 2005, og derfor har jeg søkt om fratreden som forsvarssjef. Forsvarets militære organisasjon har det aller beste personell som har nedlagt en imponerende innsats for å oppnå høykvalitets operativ leveranser, samt omstillingsresultater i overkant av de politiske målsettinger, avslutter general Frisvold. Frank Rossvold/Jahn Rønne, FMS 10/12-04 Forsidefoto: Og solen gikk ned over 2004 hva venter oss i 2005? Foto: FMS Sjekkposten

4 Sjekkposten_ :58 Side 3 KOMMENTAREN Forskriftene Langt om lenge kom de så, departementets forskrifter om erstatning for psykiske senskader for personell med tidligere deltakelse i internasjonale operasjoner er godkjent med virkning fra 1. januar Det var på tide, men resultatet kunne med fordel vært annerledes. Høyeste erstatningssum er kr for et ødelagt liv, det er billig det! AV INFORMASJONSSJEF LARS REIERMARK Det tok for det første lang tid før man fikk resultatet på bordet, og da forskriftene endelig kom, så kan vi bare konstatere at resultatet dessverre heller ikke, tross mildt påtrykk ble slik vi hadde ventet og håpet. Det er dypt å beklage, og myndighetene bør forstå at når man først har ventet i så mange år så føles det som en ekstra skuffelse at det offisielle Norge fortsatt ikke synes å ha forstått at med mindre forskrifter og erstatning gjøres inkluderende slik at de gjelder alle, så er heller ikke saken i orden. De forskrifter som nå foreligger vil altså i fremtiden kun gjelde noen, og lang fra alle. Det er i beste fall urettferdig. Hva med alle andre som mener å ha krav på en eller annen form for erstatning for tap eller skade som følge av tjenesten ute? Dette er fortsatt ikke regulert. De nye forskriftene gjør bare at de mange som faller utenfor fortsatt vil være henvist til å søke erstatning ved domstolene, noe som igjen setter krav både til den enkeltes økonomi og helse. Vi vet at ikke alle veteraner har den nødvendige økonomi til å føre en sak mot Staten, og heller ikke alle har den nødvendige robuste helse som ofte er nødvendig når man tar slike saker til domstolene. Dette er allment kjent, og av hensyn til de mange som fortsatt ikke omfattes av de forskrifter man nå har fatt, så må noe gjøres før det er for sent. Alt annet er uverdig og ikke i pakt verken med vår tradisjonelle rolle som stor deltakernasjon nettopp i internasjonale operasjoner, og resultatet står heller ikke i forhold til Norges økonomi. Vi er et rikt land, faktisk så rikt at vi gir bort så mye til så mange at vi synes å ha glemt hvordan vi skal ta vare på våre egne; det er skam det! Pressen har tidligere uttrykt forståelse for forbundets tanker om en egen veteranlov på linje med hva andre nasjoner alt har og lenge har hatt. Det er tydelig at tiden ikke bare er moden, men overmoden for at også Norge bør få en slik lov nå! FN-Veteranenes Landsforbund Nr ISSN: Organ for FN-veteranenes Landsforbund (FNVLF) Postboks 1635, Vika, 0119 Oslo Tlf.: Forbundets høye beskytter: HM Kong Harald V Ansvarlig redaktør: Lars Reiermark President: Lorentz Boxaspen Idrettssvingen 2, 6546 Kristiansund p /m fax pahoevik@online.no Informasjonssjef: Lars Reiermark, tlf Kameratstøtte: Knut Østbøll Bæreiaveien Kongsvinger tlf , fax k-an-o@frisurf.no Forbundssekretær: Berit Magnussen tlf e-bemagnussen@mil.no Ansvarlig utgiver: FN-Veteranenes Landsforbund Bygn. 22 Akershus Oslo-Mil/Akershus 0015, Oslo Tlf , faks Trykk: Aktietrykkeriet a.s, Fetsund Sjekkposten er et upolitisk sivilt/militært fagblad for alt norsk personell i internasjonal tjeneste for FN, NATO, EU og/- eller i internasjonale, humanitære organisasjoner. Opplag: Se forbundets hjemmesider: Web-master: Gunnar Orloff g.orloff@adsl.no Husk å melde adresseforandring til FNVLF telefon eller faks E-post: e-bemagnussen@mil.no Sjekkposten

5 Sjekkposten_ :58 Side 4 Nettverksgrupp Høringsinnspill til forskrift om tjenestegjøring Liv M. Stenbakk Krognes, Nettverk for pårørende. Elisabeth Jordet, Nettverk for pårørende. Herdis Smines, Nettverk for pårørende. AV LIV M STENBAKK KROGNES, HERDIS SMINES OG ELISABETH JORDET Nettverksgruppa for Pårørende til NATO- og FN-Veteraner har tidligere skrevet et åpent brev til Forsvarsministeren med en rekke konkrete spørsmål knyttet til det som gruppa opplever som mangler ved nåværende personelladministrasjon for personell i internasjonale operasjoner. Brevet ble offentliggjort her i i Sjekkposten nr. 7. for desember 2004, og i mellomtiden har Nettverksgruppa også levert et høringsinnspill til forskrift om tjenestejgøring i internasjonale operasjoner. Innspillet er datert 11. november og gjengis da det antas å interessere mange. Vi konstaterer at hovedtyngden av innholdet omhandler de yrkesmilitæres forhold til Loven om Tjenestegjøring i internasjonale operasjoner. Vi forutsetter at de yrkesmilitæres organisasjoner kommenterer dette. Landsutvalget for Tillitsvalgte i Forsvaret v/sekretariatet skal ivareta soldatenes interesser. Men da de tillitsvalgte vernepliktige er inne til tjeneste på det nåværende tidspunkt, og mest sannsynlig har liten erfaring til å forutse mulige konsekvenser, ser pårørendegruppa det som særdeles viktig å komme med våre erfaringer og synspunkt for å gi et rett bilde av hva situasjonen kan bli i ettertid. Vi som er foreldre, ektefelle og søsken til veteraner som har deltatt i internasjonale operasjoner, ser behovet for en langt bedre oppfølging av soldatene dvs. veteranene. Svært mange av dem har fatt diagnosen posttraumatisk stressyndrom (PTSD), eller sitter tilbake med store traumer. Som mennesker vil vi alle en eller annen gang i livet stå overfor en krise eller en nedtur. Da handler det ikke om en psykiatrisk diagnose, men å leve et liv. Dette er vi oppmerksom på, men at samfunnet bruker det som sovepute og unndrar seg å hjelpe dem som er psykisk syke etter tjenesten, det kan vi ikke akseptere. Sinnets smerte tas mer på alvor i dag. Det at «kjentfolk» står frem og forteller om sine psykiske vansker er nyttig. De er med på å antistigmatisere myten om psykiske syke. En psykisk syk skal ideelt kunne forventes å møte den samme aksept som de fysiske syke i så vel samfunnet generelt som i hjelpeapparatet og i Forsvaret. For å bedre situasjonen for disse veteranene har Pårørende gruppa for NATOog FN-veteranene disse kommentarene til den nye forskriften. Kapittel II. Kvalifikasjonskrav for tjeneste i internasjonale operasjoner 4. Aldersmessige krav. «Personellet skal være fylt 18 år og bør være fylt 19 år ved tidspunktet for utsendelse.» Kommentar: Personellet må i det minste være fylt 23 år helst 25 år ved tidspunktet for utsendelse. 19 år er alt for ungt for å reise ut til krigsområder der en må beregne å ta del i alvorlige hendelser. Forsvaret må se i øynene at våre unge kvinner og menn har levd et svært beskyttet liv i Norge. Kapittel IV. Disponering til tjeneste og foreberedende tjenestegjøring mv, 13. Forsvarets informasjonsplikt «Før personell med lovfestet disponeringsplikt disponeres skal Forsvaret ha gitt fyllestgjørende informasjon om de forpliktelser som den enkelte har og om andre generelle tjenestemessige forhold som er av betydning for deltakelse i internasjonale operasjoner. Tilsvarende informasjon skal gis personell som omfattes av loven 12 før kontrakt inngås. Dersom det ikke medfører vesentlige økonomiske kostnader for Forsvaret, skal slik informasjon gis skriftlig og muntlig, og i alle tilfeller dersom den frivillige krever det» Kommentar Forsvaret reserverer seg for å gi kvalitativt god informasjon. Pårørendegruppa mener at det er selvsagt at informasjonen skal gis både skriftlig og muntlig og i god tid. I tillegg er det selvsagt at Forsvaret har informasjonsplikt med å være behjelpelig med å få ut dokumentasjon til vete Sjekkposten

6 Sjekkposten_ :58 Side 5 pe med meninger jøring i internasjonale operasjoner raner som reiser rettssak, som kopi av: oppdatert rulleblad, bemanningsliste, log, krigsdagbok osv. Kapittel VII. Sosiale forhold mv, under og etter tjenestegjøring i en internasjonal operasjon. 26. Forsikringsordninger «Forsvaret plikter å ha forsikringsordninger for personell som tjenestegjør i en internasjonal operasjon.» Kommentar Slik pårørendegruppa forstår det, skal den nye for supplere dagens erstatningsordninger ved psykiske belastningsskader. Det nye er fokuset på belastninger over tid. Dette ser pårørende gruppa på som positivt. Men hvordan skal Forsvaret i forhold til veteranene håndtere et eventuelt dokumentasjonskrav for belastning over tid? Pårørendegruppa sitter inne med kjennskap om at det bare er en veteran som har fått tilkjent erstatning for psykiske seinskader per dags dato. En annen veteran går nå ut i media og forteller om et ødelagt liv. For å unngå rettssak tilbyr Forsvaret veteranen , som «plaster på såret,» samtidig som de ikke innrømmer noe ansvar, da veteranen selv må være klar over hva for risiko det kan innebære å delta i fredsbevarende operasjoner. Når det viser seg å være så vanskelig å få erstatning ved «enkelt episoder», der det er relativt enkelt å dokumentere hendelsene og skaffe vitne da må det bli langt vanskeligere å få erstatning for belastning over tid. Med respekt å melde, tviler vi sterkt på om denne nye foreskriften om erstatning er realistisk. Konklusjonen blir: Når Forsvaret viser til erstatning for psykiske skader, må en kunne forvente at erstatningsordningene skal være realistiske å få for de som har fått seinskade! Ser en på Statens Pensjonskasse, så har ikke de noen fast vurdering av hvor mye en soldat skal tåle av påkjenninger, for at det skal bli godtatt at man får diagnosen PTSD. Uttalelser som: «Hadde du arbeidet på en bedrift i Norge og vært utsatt for ran, er det ikke tvil om at du hadde fått godtatt kravet,» er ikke ukjent å høre. Kan Forsvaret komme med innspill her? Tilleggsforsikring Folketrygdelovens 13,3 spesifiserer at psykisk skade ikke gjelder som yrkesskade. I 13.8 unntas militært personell i utenlandstjeneste fra dette punktet, men dette punktet er ikke overført til yrkesskadeforsikringsloven. Det bør sees på som naturlig at dette også gjelder yrkesskadeloven, eventuelt soldater blir tilleggsforsikret for psykiske seinskader. 29. Medisinsk oppfølging etter hjemkomst til Norge «Etter endt tjenestegjøring i en internasjonal operasjon har Forsvaret ansvaret for å vise personell til rette i det sivile helsevesen ved eventuelle behov for behandling av fysiske eller psykiske skader. Forsvaret plikter å bistå vedkommende person og det sivile helsevesen på områder hvor Forsvaret besitter spesiell kompetanse.» Kommentar Reise og oppholdsutgifter. Stressmestringsteamet for internasjonale operasjoner (SMT), som er Forsvarets eget senter for ivaretakelse av soldatene før, under og etter internasjonal tjeneste, ligger i Oslo. Dette medfører at veteraner som skal til utredning og I eller behandling, kan komme til å få en lang og svært kostbar reise, avhengig av hvor de bor i landet. Etter dagens ordning er det ikke mulig å få dekket reiseutgiftene gjennom Forsvaret eller trygdesystemet. Dette må Forsvaret ta initiativ til, å ordne opp i. Nasjonalt senter En del veteraner går så lenge med problemene sine at de utvikler store alkohol- eller stoffproblem i tillegg til psykiske seinskader som krigstraumer, PTSD, eller har utviklet andre alvorlige psykiatriske diagnoser etter store påkjenninger. Rusproblem er ikke uvanlig som en form for selvmedisinering, og da har en som oftest dårligere odds for å bli tatt alvorlig i helsevesenet. Et nasjonalt senter med nødvendig fagkompetanse, er derfor ønskelig. Kapittel IX. Administrative bestemmelser 36. Forvaltning av kontrakter mv. 37. Tariffavtaler Samt våre generelle synspunkt på det administrative arbeidet og Forsvaret. Kommentar Forsvaret må klarlegge hvilke ansvar de enkelte instanser som er involvert i personalbehandling under internasjonale operasjoner skal ha. Det er i tillegg behov for avklaring om hvor en skal henvende seg for å få ut fullverdig dokumentasjon. Pårørendegruppa sin erfaring på disse områdene er svært skuffende og lite kvalitetssikret, jfr. vår kommentar under 13. «Forsvaret informasjonsplikt» ( må være behjelpelig med å få ut dokumentasjon til veteranene som reiser rettssak, som kopi av oppdatert rulleblad, bemanningsliste, log, krigsdagbøker osv.) Personellbehandlende enhet bør ha pålegg om at de som ikke er yrkesmilitære skal ha tildelt et eget tjenestebevis for utført internasjonal tjeneste, i tillegg til Forsvarets egen rulleføring. Dette må inn i kontrakten til de menige. Ansvarsforholdene til det medisinske rullebladet må avklares. Pårørendegruppa mener at dette skjer best ved å sende kopi til den enkelte soldats fastlege etter endt tjeneste. Situasjonen for den enkelte veteran i dag er dessverre slik at de verken får den hjelp de har behov for, for å lindre sine psykiske lidelser, eller for å opprettholde materiell levestandard tilnærmet den de hadde før. Begge disse forhold haster det med å få en endring på. For å understreke våre kommentarer legger vi ved det åpne brevet vårt til Forsvarminister Kristin Krohn Devold, der vi tar opp våre synspunkt på Forsvaret og den nye generasjons veteraner. Vi håper at våre kommentarer og synspunkt blir vurdert, så veteranene blir behandlet med respekt etter deres innsats for freden i internasjonale operasjoner. Filosofen Immanuel Kant sin lære om etikk og moral er fremdeles tidsaktuell. Han viser til: «Viljens sanne overensstemmelse med moralloven» (det kategoriske imperativ); når det er samsvar mellom den ytre handling og moralloven, da foreligger det legalitet. Sagt med andre ord: Stortinget og Forsvaret må ta ansvaret for de belastningene som det viser seg at personellet har vært utsatt for på denne måten får Stortinget og Forsvaret folkets tillit! Vi ber om tilbakemelding. Sjekkposten

7 Sjekkposten_ :59 Side 6 EU-soldater og Forsvarsministerens utspill om norske soldater til disposisjon for EUs kampgrupper skapte som ventet debatt Blant de mange senere kommentarer har vi merket oss en uttalelse fra lederen av Stortingets utenrikskomite, Thorbjørn Jagland. Ikke noe av det som er skrevet senere synes å rokke ved hans kommentarer som her gjengis slik de fremkom i Aftenposten for 24/ AV THORBJØRN JAGLAND LEDER AV STORTINGETS UTENRIKS- KOMITE Spørsmålet om norsk deltakelse i EUs innsatsstyrker reiser mange spørsmål for Norge. Forholdet til Grunnloven må belyses og ikke tas lett på. Jeg har også sans for dem som spør hvor langt man kan gå i å underlegge seg EU når folket sa nei i Folket stemte på de argumentene som nei-siden brukte. Siden har både ja- og nei politikere gjort alt de kan for å komme rundt dette fordi det viste seg ikke å være ansvarlig politikk å bygge på disse argumenter. Men nettopp derfor har vi gradvis bygget inn noe falskt i vårt forhold til Europa som før eller siden må komme til overflaten. Utviklingen av EUs forsvars- og sikkerhetspolitikk aktualiserer etter min mening mer enn noe annet norsk medlemskap i EU. Dette gjelder enten Stortinget kommer til at det er forenelig med vår grunnlov å delta i EUs innsatsstyrker eller ikke. Hvis det ikke blir mulig å få til en avtale med EU som sikrer norsk selvråderett over norske styrker, er dette selvsagt. For da har vårt nei satt Norge utenfor det nye euro-atlantiske sikkerhetsfellesskapet som nå formes i samarbeid mellom NATO og EU. Hvis det blir mulig å få til en ordning med EU som sikrer norsk deltakelse, vil det like mye understreke nødvendigheten av å bli medlem. For en ordning vil aldri kunne bli noe annet enn en tradisjonell norsk særordning. Vi får mulighet til å kunne reservere oss mot andres beslutninger, men vi kan aldri bli fullverdige deltakere i utformingen av Europas sikkerhetspolitikk. Samarbeidet NATO/EU tar form Saken er den at det euro- atlantiske samarbeidet vi har vært medlem av, og som ble organisert innenfor NATO, nå er i ferd med å bli organisert i et samarbeid mellom EU og NATO. EU er i ferd med å bygge opp sin egen forsvars- og sikkerhetspolitiske kapasitet. En viktig del av dette er innsatsstyrkene. Det er inngått en avtale mellom NATO og EU som gir EU garantert adgang til å bruke NATOs militære ressurser i tilfelle EU vil bestemme seg for å sette i verk en militær aksjon. EU bygger opp sin egen militære planleggingskapasitet både knyttet til rådssekretariatet i Brussel og til NATO-hovedkvarteret for at samarbeidet med NATO skal kunne fungere. Dette blir sentra både for militær planlegging og samordning av innkjøp og produksjon av militært utstyr. Like viktig; Utenriks -og sikkerhetspolitikken vil være på dagsordenen på de jevnlige utenriksministermøtene og toppmøtene. Her vil retningslinjene for sikkerhetspolitikken bli trukket opp. Her vil Europa samordne sin politikk internt i NATO og sitt forhold til USA. Norges rolle Norges rolle kan aldri ble noe annet enn å si ja eller nei til det som kommer ut av prosessene som her foregår. Vår Sjekkposten

8 Sjekkposten_ :59 Side 7 g norsk sikkerhet rolle og innflytelse i det euro- atlantiske sikkerhetsfellesskapet vil derfor over tid bli redusert. Vi vil falle mellom alle stoler, mellom EU og NATO og mellom Europa og USA. Konsekvensene for vår forsvarsindustri kan bli store. For i det systemet som utvikler seg, vil forsvarskontrakter bli samordnet og leveranser blir delt ut. Det er slik det blir med i «EU-hæren». Det har aldri vært snakk om å bygge opp en EU- hær i tradisjonell forstand slik neifolket skremte med i Det som det er snakk om, er å gi Europa mulighet til å gripe inn i situasjoner a la dem vi hadde på Balkan for bare få år siden. EUs forsvars- og sikkerhetspolitikk vil være forankret i FN. Ingen aksjon vil kunne klart. NATO mot Sovjetunionen. Øst mot Vest. Etter Berlin - murens fall fikk vi en periode kalt Pax Amerika. USA sto igjen som den eneste supermakt. Nå korrigeres dette bildet. Europa trer sakte, men sikkert frem på scenen under ledelse av EU. Dette er ikke til å stoppe. Men konsekvensene for Norge kan bli store hvis vi ikke klarer å orientere oss i det nye terrenget, men i stedet fortsetter å la oss forlede av slagord som selvråderett og forestillinger om en Europa-hær som er en trussel mot verden. Faksimile fra Aftenposten 1/ også har vært innenfor NATO. Nå forskyves disse prosessene over i organer vi ikke er med i. Folk på Kongsberg har grunn til uro. Kongsberg er bygget opp på høyteknologi ervervet fra forsvarskontrakter som vi har fått takket være at vi har vært med i NATO. Kongsberg er i dag et teknologisentrum av enorm betydning for hele landet, så det er ikke bare folk i den byen som bør ha grunn til å være bekymret. Global tyngde forankret i FN Det nytter ikke lenger å tøyse bort utfordringene med at det er bra vi ikke bli satt i verk uten et mandat fra FNs sikkerhetsråd. Dessuten ønsker Europa større tyngde i den globale politikken. Vi ser i dag et egenrådig USA som har en økonomisk og militær makt uten sidestykke i historien. Den utøves hvis USA bestemmer seg for det, uten forankring i FN og folkeretten. Nå trer et Europa frem på den globale scenen med det motsatte utgangspunkt, nemlig å tjene FNs interesser. FNs generalsekretær, Kofi Annan har hilst dette velkommen. Det er på tide at vi her i Norge ser hva som skjer. En ny verden formes. Under den kalde krigen var bildet Vår nye sikkerhetspolitiske stilling Vår nye sikkerhetspolitiske stilling kan ikke illustreres bedre enn ved at det er Sverige og Finland som nå ber Norge om å være med i en av stridsgruppene innenfor EU. Under den kalde krigen var våre naboer i den sikkerhetspolitiske periferien. Nå er de i førersetet ved at de er medlemmer av EU. De kommer derfor til å få større innflytelse over NATOs politikk enn Norge. Norge vil være den stat som vil være i periferien. Dette skjer enten vi blir med i EUs stridsgrupper eller ikke,- så lenge vi ikke er medlem av EU. Ser vi på forholdet til våre store nabo Russland og bildet som tegner seg i nord, så blir dette dramatisk. EU har inngått et strategisk partnerskap med Russland om energipolitikken. Det samme har USA gjort. Russlands olje - produksjonen vil gå ned om få år. Derfor er landet avhengig av å starte opp en produksjon i Barentshavet. Det kan bli snakk om en enorm øking av transport av olje og gass på skip langs vår sårbare kyst. En sikkerhetspolitisk utfordring av dimensjoner. Det er klart at vi hadde vært tjent med å være med i både EU og NATO når fremtidens politikk formes og norske interesser skal ivaretas. Vi er ikke lenger tjent med varige særordninger. Sjekkposten

9 Sjekkposten_ :59 Side 8 Nye erstatningsregler for psykiske senskader Staten vil nå betale, men ordningen gjelder ikke alle! For lite og for seint, mener Knut Østbøll, leder av forbundets kameratstøttegrupper Foto: Lars Reiermark Den nye erstatningsordningen for psykiske senskader vil hovedsakelig omfatte norske FN-soldater i Sør-Libanon på 1980-tallet, het det i en NTB-melding datert 28. november. Det er meningen at de nye erstatningsordninger skal gjelder fra 1.januar 2005, men for mange kommer de dessverre for sent. AV LARS REIERMARK Etter flere års behandling er saken nå endelig avgjort. Staten vil betale for psykiske senskader. Men slik erstatningsordningen er utformet vil det kunne gjelde noen, og langt fra alle og mange mener at ordningen i alle fall kommer mange år for sent. De som i første rekke får glede av de nye reglene, er personell med tjeneste tilbake på tallet, og som var tilbake i det sivile før man fikk dagens regler iht den nye yrkesskadeloven. Mange av de veteraner det gjelder har slitt i mange år, og det er også her vi har sett noen av de tyngste tilfellene. Det tragiske er at noen i mellomtiden er falt fra for egen hånd. Derfor, når de nye regler nå er kommet, så er det et tankekors at mange av dem som hadde de største vanskeligheter ikke lenger er blant oss. Så kan man jo godt etterlyse moral og etikk hvis man syns det er relevant, og man kan også godt undre seg over norske myndigheters sendrektighet. Som en «gammel» soldat på 45 år sa det; Det er folk som har ventet i 25 år på at Staten skal ta sitt ansvar; det er lenge det! Soldater og politifolk Soldater og politifolk som i dag opplever psykiske senskader etter FN- eller NATO-tjeneste i utlandet, skal altså nå kunne få erstatning fra staten. En enstemmig forsvarskomite gikk inn for erstatningsordningen for psykiske belastningsskader med ikraftredelse fra 1. januar Dette gjelder i all hovedsak personell som er falt utenfor alle ordninger, og som var ute av tjeneste før den nye yrkesskadeloven kom tidlig på tallet. I dag sendes det ut personell med en helt annen trening en de første kontingentene til Sør-Libanon hadde, og det er et helt annet apparat som følger dem opp når de kommer hjem, sier forsvarskomiteens leder, Marit Nybakk (a). Maks Betingelsen for å få erstatning er et varig psykisk men, såkalt medisinsk invaliditet på minimum 15%. Denne skaden må SKUDD OG GRANATER- NORBATT/UNIFIL Libanon Det er ikke rart at mange UNIFILveteraner er skvetne av seg i ettertid. Du behøver ikke å ha drept noen for å få psykiske problemer. Ulf Magnussen, Geværsoldat Libanon 1978/791 samtale med Forsvarets Forum nr 2 juni 2003 Foto: Arkivfoto Gustav P Jensen være forårsaket av forhold under tjenesten i en internasjonal operasjon. Maksimal erstatning til personer som er 100% medisinsk invalide, vil være seks ganger grunnbeløpet i folketrygden, for tiden rundt kr Denne erstatningen kommer i tillegg til lovbestemt trygdeytelser og utbetaling av private forsikringer, heter det i forskriftene fra departementet. Dette har forsvarskomiteen sluttet seg til. Summen blir imidlertid redusert dersom en person har fått en annen type skadeerstatning fra staten. Den første norske kontingenten kom til Sør-Libanon i mars De siste norske soldatene ble trukket ut 20 år senere. For seint og for lite Dette tok tid og reglene kunne med fordel ha vært enklere, sier Knut Østbøll, leder av forbundets kameratstøtteordning. Når det gjelder kravene til dokumentasjon, så vil det helt sikkert ikke være alle som i dag uten videre vil være i stand til å kunne dokumentere at de skader man plages med i dag, er en følge av tjenesten for 25 år siden. Det har gått for lang tid! Det igjen vil bety at noen av dem som søker, nok engang vil bli avvist og skuffet. Det i seg selv er uheldig og viser svakheten med ordningen som heller ikke vil omfatte alle. Det burde vært mulig å lage noen enklere regler, spesielt fordi så mange har ventet såpass lenge. Hva angår beløpet, så er det etter min mening latterlig lavt. Det er i seg selv uheldig, og det vil sikkert være mange som sitter igjen med blandede følelser over at ikke staten kunne være mer raus når man først har brukt så lang tid på å fremkomme med en erstatningsopplegg Sjekkposten

10 Sjekkposten_ :59 Side 9 Starter klinikk for soldater Forsvaret med egen militær-medisinsk poliklinikk Både skadet personell, tidligere sodlater fra internasjonale operasjoner og pårørende skal få bedre medisinsk hjelp av Forsvaret. Nå åpnes en egen militær-medisinsk poliklinikk. AV MARITA I. WANGBERG, FORSVARETS MEDIESENTER Tidligere har det sivile helsevesen vært eneste mulighet for bl.a.tidligere utenlandssoldater som trenger medisinsk oppfølging etter hjemkomst. Forsvaret har manglet et sentralt sted som kan samordne den medisinske behandlingen både av tjenestegjørende personell og veteraner. En del har følt at de ikke har blitt godt nok ivaretatt, og har falt mellom flere stoler. Nå skal vi møte dette behovet på en god måte, sier brigader Dag Hjelle. Han er sjef for medisinsk avdeling i Forsvarets Sanitet, og har ansvaret for oppstarten av klinikken. Kontaktpunkt Den nye militær- medisinske poliklinikken skal ha flere funksjoner. Den skal utføre førstelinjetjeneste, dvs allmenn - medisinske tjenester i tillegg til spesialtjenester innenfor militær psykiatri. Den skal også være et kontaktpunkt, gi henvisninger til sivilt helsevesen og hjelpe til i forbindelse med søknader til for eksempel trygdekontor og erstatningsordninger. Poliklinikken skal stille som sakkyndige ved blant annet erstatningsog yrkesskadesaker, og være ankeinstans for Forsvarets legenemnd for internasjonale operasjoner. Skal legge til rette Forsvaret har tidligere fatt kritikk for manglende oppfølging av utenlandssoldater fra både pasienter og pårørende, og temaet har vært debattert i Stortinget. Vi har gått gjennom sakene og ser hva som må gjøres. Vi skal tilrettelegge og hjelpe dem som tidligere har falt utenfor. Dette gjelder spesielt dem med lengere problemforløp. Akutte ting har fungert bedre, men vi har manglet et system for å følge opp ting over tid, sier Hjelle. Også personell i tjeneste Også personell som tjenestegjør i Forsvaret skal kunne bruke klinikken. På den måten kan de som har skader med lav prioritet i det sivile systemet, men som har betydning militært, også få hjelp. For å ta et enkelt eksempel; Et vondt kne er kanskje ikke noe stort problem i det sivile, men for en troppsjef i Telemark bataljon kan det være avgjørende, sier brigaderen. Mange ut Hjelle sier at klinikken er viktig av flere årsaker. Vi får beordringsplikt til utlandet, og er engasjert i flere militære oppdrag internasjonalt. Nedbemanningen gir større belastning på den enkelte, og det er viktig å sikre helsesituasjonen for dem som tjenestegjør, sier Rundt nordmenn har tjenestegjort i internasjonale operasjoner for FN og/eller NATO. Regner vi Tysklandsbrigadene med er det snakk om nesten Her fra UNIFIL/Libanon. Foto:FMS han. Klinikken skal ligge ved Akershus Festning i Oslo, og driften vil starte gradvis i løpet av de første måneder i Første trinn forventes å være på plass 1. februar, og det siste vil være innført innen 1. august. Omfordeling Personellet på polioklinikken jobber til daglig i Forsvaret, de fleste ved Oslo Militære legesenter og Psykiatrikontoret ved Forsvarets Sanitet. En omfordeling av ressursene har gjort opprettelsen av klinikken mulig. I tillegg til klinikken skal Forsvaret også starte et ettårig prøveprosjekt med psykiatrisk og psykosomatisk oppfølging av personellet som har fått psykiske belastningsskader etter internasjonale operasjoner. Sjekkposten

11 Sjekkposten_ :59 Side 10 Forsvarssjefen i Oslo Militære Sam Mitt syn på Internasjonale O Jeg er stolt av Forsvarets personell, de vernepliktige, befal som sivile, kvinner som menn. Den innsatsen som vises og den kompetanse som personellet besidder slutter ikke å imponere meg, sa Forsvarssjefen, general Sigurd Frisvold, under sin tale i OMS. Foto: Forsvaret Forsvarssjefen holdt før årsskiftet en tale i Oslo Militære Samfund om «Utfordringer på veien mot fremtidens forsvar», hvor han bl.a. sa følgende om internasjonale operasjoner. Talen er også gjengitt i siste utgave av Norsk Militært Tidsskrift hvorfra vi har sakset den. AV FORSVARSSJEF GENERAL SIGURD FRISVOLD Internasjonale Operasjoner fikk en helt annen fokus gjennom Stortingsmelding nr 38 (1999). Denne meldingen beskrev internasjonale operasjoner som en naturlig og integrert del av Forsvarets oppgaver. Før 1999 var nok vinklingen fra Forsvaret at dette var en tilleggsoppgave. Selv om Stortingsmelding 38 inneholdt en lite hensiktsmessig rekrutteringsmodell, var dette starten på en prosess som innebar nye realiteter for Forsvaret. Jeg vil trekke frem noen viktige erfaringer fra internasjonale operasjoner til fremtidig bruk; Våre styrker har i krevende operasjoner vist sin kvalitet, herunder er troen på egen og avdelingens evne til å løse oppdrag styrket. Ikke minst ble dette demonstrert av Norwegian Task Force (Nor TF) under opptøyene i Kosovo i mars Militære basisferdigheter som skyting, fysisk fostring og enkeltmannsdisipliner må beherskes av alt personell. Forsvarsstrukturens størrelse innebærer en begrenset utholdenhet sammenlignet med tidligere. Dette gjelder spesielt for de såkalte nisjekapasiteter, på grunn av begrenset størrelse. Det samme gjelder for landstyrker på grunn av kontinuerlig og stor etterspørsel i de fleste operasjonsområder. Dette innebærer at vi må etablere fleksible, men forutsigbare rotasjonsordninger og nøye overvåke» slitasje» på eget personell. Vi registrerer i tillegg en betydelig etterspørsel av stabsoffiserer til observatørog stabsstillinger i de aller fleste ansvarsområder, som utsetter både avdelinger og personell for ekstra belastninger. I den initiale planleggingen av en operasjon, må politiske målsetting og hensikt klarlegges, slik at denne kan legges til grunn for utvikling av blant annet sluttsituasjonen, (end-state), engasjementsregler (ROE) og målutvelgelse (targeting). Med de grunnleggende politiske målsettinger, samt ressursrammer på plass, vil Forsvarssjefen kunne beskrive mulige militære kapasiteter. Her vil vi alltid måtte vektlegge «worst case scenario». Det er derfor ikke å anbefale først å beskrive en økonomisk ramme og deretter hvilke militære kapasiteter som kan fremskaffes innenfor denne, noe som av enkelte betegnes som «militærmakt i løs vekt». Militære styrker løser primært ikke de langsiktige problemer i et område, men kan legge forholdene til rette for en politisk løsning. En langsiktig positiv utvikling må fokusere på årsakene til problemene og krever politiske, økonomiske, diplomatiske, juridiske og andre virkemidler. Det er avgjørende at samordningen mellom disse virkemidlene er god, helhetlig og synkronisert. Vi skal også her være på vakt mot såkalte «mission-creep» for militære styrker. Deltakelse i ulike internasjonale operasjoner vil i mange tilfeller føre til politisk debatt i Norge. Vår innsats i Irak er et eksempel på dette. Jeg mener at det er viktig for Forsvaret å innta en profesjonell holdning til slike politisk debatter og fokusere på å løse oppdraget best mulig. Vi ser også at Rules of Engagement (ROE), som de berørte sjefer er komfortable med både for å løse oppdraget og ivareta sikkerheten, trekkes inn i en politisk rettet diskusjon. Det er stor synergieffekt å trekke ut av deltakelse i internasjonale operasjoner, og den hever den hjemmelige standard. Det løftet Hæren har fått gjennom deltakelse på Balkan har vært spesielt betydningsfullt. Tilsvarende gjelder for de andre forsvarsgrener. Jeg anbefaler videre færre og større bidrag enn mange og små, som utgangspunkt bataljonsstørrelse for Hæren, og en tilsvarende hensiktsmessig størrelse i Luftforsvaret og i Sjøforsvaret. Dette gir våre styrker større sikkerhet, styrkene vil være mer oppdragrobuste, og det gir en bedre balanse mellom primær- og sekundæroppgavene. Vi vil trolig også senke utgiftene noe, ved at vi stiller færre støtteavdelinger som Nasjonal Kontingent Sjef (CC)/Nasjonalt Støtteelement (NSE). Større bidrag vil også gi oss bedre operativ verdiskapning, og større innflytelse, som i KFOR 4, hvor vi som kjent hadde styrkesjefen i Kosovo. Deltakelse i internasjonale operasjoner gir oss også flere etiske utfordringer. Oppslagene rundt den såkalte «hundedrapsaken «i Kosovo er et eksempel på dette. Internasjonalt fokuseres på behandlingen av krigfanger. Forsvaret må her på bred front gjennom vårt verdigrunnlag og holdninger, opplæring og øvelser samt klare retningslinjer, sikre at vårt personell står best mulig rustet til å møte denne type utfordringer i meget krevende situasjoner. Utviklingen vil også medføre et visst fokus mot samarbeidsløsninger eller «forcepooling» ved oppsetting av styrkebidrag til intops innenfor fagfelt som militærpoliti, CIMIC og logistikk. Denne utviklingen vil nok fortsette, og omhandle mer kampklare avdelinger som vårt samarbeid med Danmark og Sjekkposten

12 Sjekkposten_ :59 Side 11 i mfund e Operasjoner Nederland med C- 130 og F-16 under «Operation Eduring Freedom». Samtidig må forsvarlig stridsevne være den avgjørende faktor,og vi bør heller ikke undervurdere de underliggende politiske dimensjoner ved et slikt samarbeid. Når jeg så nevner «Operation Enduring Freedom» og vårt F-16 bidrag, la meg også kort kommentere det såkalte «red-card-holder» systemet. Her synes jeg vi har funnet frem til et konsept som fungerer godt. Lokal norsk styrkesjef, operativ avdelingssjef eller en dedikert stabsoffiser tildeles med dette en mulighet til å reservere styrkebidraget mot oppdrag som ligger utenfor vårt mandat. Dette koblet sammen med fornuftige og robuste ROE utgjør således en pakke som sjefer og operativt personell kan nytte og være komfortable med. Erfaringene viser også at for å lykkes i internasjonale operasjoner er vi avhengig av tidsmessige etterretning. Dette får konsekvenser også for vår egen styrkesammensetning, planlegging og ledelse av operasjoner. Det er også viktig at vi ikke pålegger våre styrkebidrag unødige operative begrensninger (caveates) som vil redusere styrkens effektivitet og handlingsrom. Det er faktisk bedre med en mindre tallmessig styrke med få «caveates» enn en større styrke med flere «caveates». Dette forholdet er håntert på en pragmatisk og ryddig måte fra vår side, med fokus på løsning av oppdraget, samtidig som vi opprettholder forsvarlig nasjonal kontroll. I denne oversikten fra 2002 fremgår det at til sammen mer enn norske kvinner og menn til da hadde deltatt i internasjonale operasjoner. Oversikten er mer enn tre år gammel, og i dag dreier det seg trolig om i underkant av norske kvinner og menn. Kilde: Norges Forsvarshistorie Bind 5 «Internasjonale operasjoner». Sjekkposten

13 Sjekkposten_ :00 Side 12 j FN-Veteranenes Landsforbund Har du spørsmål kan du kontakte kundeservice på tlf , eller på e-post til info@combitel.no Du finner også mer informasjon om våre tjenester på vår hjemmeside, Som medlem av FN-Veteranenes Landsforbund (FNVLF) får du et gunstig abonnement i Combitel. Combitel er totalleverandør av mobil, fasttelefon og bredbåndsløsninger - og det til meget hyggelige priser, helt uten bindingstid. I tillegg kan du få alt på en faktura og du beholder ditt opprinnelige telefonnummer dersom du ønsker det. Betydelig besparelse for deg. For en gjennomsnittshusholdning med fasttelefon og to mobiltelefoner, vil den årlige innsparingen bli kr, sett i forhold til Telenor, Netcom og Tele2. (jfr. I tillegg at du som medlem av, eller støttespiller/ samarbeidspartner til FNVLF får meget gunstige betingelser, støtter du også FNVLF sitt arbeid. Bestill i dag! Benytt vår forhandlerside: skjemaet i denne folderen eller kontakt FNVLF på telefon på telefon Med vennlig hilsen FN-veteranene Landsforbund Lorentz Boxaspen President Fasttelefon: Månedsavgift analog: kr. 148 Månedsavgift ISDN: kr. 228 Fast dag: kr. 0,145 Fast kveld: kr. 0,110 Samtaler Telenor Mobil: kr. 1,18 Samtaler Netcom: kr. 1,59 Etablering: kr. 298 Mobiltelefon: Inverse: Månedspris: kr. 0 Dagtid pr. min: kr. 1,15 Kveldstid/helg pr. min. kr. 1,65 SMS: kr. 0,45 Free Call: Månedspris: kr. 135 Dagtid pr. min: kr. 0 / 1,50** Kveldstid/helg pr. min. kr. 0 / 1,50** SMS: kr. 0,45 ** Inntil 120 min. i mnd, kr 0 pr. min. Etter 120 min. i mnd, kr. 1,50 pr. min. Pluss: Månedspris: kr. 128 Dagtid/kveld pr. min: kr. 0,89 SMS: kr. 0,65 Anno: Månedspris: kr. 75* Dagtid/kveld pr. min: kr. 0,79 SMS: kr. 0,45 * Betales forskuddsvis for ett år, kr. 900,- I tillegg kommer etablering pr. mobilabonnement, kr. 299 Bredbånd: * ADSL 704 / 128: kr. 328 ADSL 1024 / 256: kr. 428 ADSL 2048 / 256: kr. 528 Etablering kr. 495** * Prisene på bredbånd forutsetter innlagt fasttelefon. Uten dette kommer et tillegg på kr.1000 for etablering og kr. 75 i mnd. ** Forutsetter "Gjør det selv pakke" og modem. For modem kommer et tillegg på kr. 495 Vi ønsker deg velkommen til Combitel Networks AS, Norges billigste totalleverandør av teletjenester.

14 Sjekkposten_ :00 Side 13 Nå blir det billigere å ringe Samarbeid med Combitel Networks AS En vinn-vinn-vinn situasjon uten risiko 50** 50** Combitel Networks as er en teleoperatør som har vært på markedet i Norge siden Combitel Networks as er eid av det heinorske MTh konsernet som startet sin virksomhet i Larvik for 30 år siden. MTU konsernet omsetter for 1 milliard i året i så vel det norske som det internasjonale telekommunikasjons marked. Combitel Networks as er ett av 50 selskaper i konsernet. OLAV BALANDIN DAGLIG LEDER COMBITEL NETWORKS AS Gjennom vår visjon om ingen binding bare lave priser tilbyr vi våre kunder abonnement på fasttelefon, mobiltelefoni og bredbånd. Combitel Networks as bruker flere distribusjonskanaler for å selge sine tjenester, blant annet butikker, kjeder, gateselgere, websalg, telefonsalg, organisasjoner, selvstendige forhandlere med mer. Gjennom en eksisterende selvstendig MLM forhandler/franchisetaker er det opprettet samarbeid med FN- Veteranenes Landsforbund (FNVLF). Gjennom dette samarbeidet med Combitel Networks as har FNVLF fått muligheten til å videreformidle abonnement til sine medlemmer og støttespillere, og derigjennom mulighet til provisjonsbasert inntekt som på månedsbasis avregnes og overføres til FNVLF. Det som er viktig å merke seg er at det i samarbeidsavtalen ikke ligger noen føringer eller betingelser om at FNVLF skal verve sine medlemmer til å bli forhandlere. Tilbudet som er gitt baserer seg på at FNVLF gir sine medlemmer og støttespillere et gunstig tilbud. Det er opp til den enkelte å vurdere om dette er ett godt nok tilbud i forhold til det en har i dag. Dersom en velger å bli kunde, vil FNVLF få provisjon hver måned som kan brukes til organisasjonen sitt arbeid. For Combitel Networks as gir samarbeidet mulighet for nye kunder og økt omsetning. Det er også verdt å merke seg at alle organisasjoner som ønsker å bli forhandler i Combitel Networks as slipper å betale franchise avgift. Det er med andre ord ingen risiko forbundet med samarbeidet verken for FNVLF, eller medlemmer av FNVLF. Til slutt vil jeg få presisere at Combitel ikke er et såkalt pyramidespill. Pyramidespill er ulovlig i Norge, og vil generelt kjennetegnes av elementer som ikke er en del av vårt konsept. Et av hovedkjennemerkene er at det ikke, eller i liten grad, omsettes reelle varer eller tjenester. Combitel Networks as omsetter kun varer og tjenester i form av telefoni og bredbåndsprodukter. Dessverre ser vi at enkelte selskaper benytter konseptet nettverksmarkedsføring som falsk fasade for sin virksomhet. Det er ikke det samme som at det er noe galt med konseptet og forretningsmodellen for nettverksmarkedsføring. Problemene og tragediene oppstår her, som i alle forretningskonsept, når driften ikke er tuftet på reelle verdier omsatt i det åpne markedet og i henhold til Norsk lov. COMBITEL NETWORKS Postboks 124, Midtun, 5828 Bergen Landsdekkende kameratstøttetelefon * tte Ring fra 1. januar 2005 FN-Veteranenes Landsforbund, postboks 1635, Vika, 0119 Oslo Sjekkposten

15 Sjekkposten_ :00 Side 14 AKTIVITETSPLAN FOR 2005 Uke Dato: Innhold: Antall deltakere: Ansvarlig: febr. Lederkonferanse, kameratstøtte 30 Østbøll febr. Styremøte 13 President mars Veterantreff 25 Østbøll mars Familietreff/nettverk 15 Østbøll april Styremøte og Landsmøte 120 Forb.styret/Sekretariat april Veterantreff 25 Østbøll april Kameratstøtte seminar trinn I 20 Østbøll april Styremøte og Landsmøte 120 Forb.styret april Seminar erfaringsmøte Internasjonale operasjoner 25 Østbøll mai Seminar om veteranproblematikk 25 Østbøll mai Organisasjonskurs I 25 Forb.sekr mai Kameratstøtteseminar, danske veteraner 15 Østbøll juni Styremøte 13 President juni Organisasjonskurs I 25 Forb.sekr juni Kameratstøtte seminar trinn II 20 Østbøll juni Veterantreff 25 Østbøll juni 3. juli Rekreasjonsopphold for familier 25 Østbøll aug. Rekreasjonsopphold for familier 25 Østbøll aug. Organisasjonskurs I 25 Forb.sekr aug. Styremøte 13 President sept. Veterantreff 25 Østbøll sept. Erfaringsmøte med Hærens Styrker Sør 15 Østbøll sept. Kameratstøtte seminar trinn II 25 Østbøll okt Organisasjonskurs II 25 Forb.sekr okt. Kameratstøtteseminar, danske veteraner 15 Østbøll okt. Veterantreff 25 Østbøll okt. Organisasjonskurs, II 25 Forb.sekr okt. Styremøte 13 President nov. Kameratstøtteseminar, trinn III 20 Østbøll nov. Veterantreff 25 Østbøll nov. Organisasjonskurs, II 25 Forb.sekr des. Styremøte 13 President Veterantreff 2006 FN-Veteranenes Landsforbund (FNVLF ) vil fortsette med å arrangere veterantreff for lag, grupper, tropper og kontingenter i Ovennevnte samlinger som har gått fra fredag kveld til søndag lunsj, har vært meget vellykket i Vellykket både på det kameratslige og tjenestelige plan, samt er det viktig å få snakket om sin tjeneste med noen som forstår hva man har opplevd (lufte litt på trykket). I den forbindelse er man interessert i å få tak befal eller mannskaper som kan tenke seg å arrangere et treff( F.eks 10 eller 20 års jubileum eller andre viktige merkedager/år). Av økonomiske grunner må FNVLF prøve å arrangere disse samlingene til mest mulig selvkost, men vi skal prøve å holde et meget lavt prisnivå slik det har vært tidligere. De som er interessert bes ta kontakt med: Prosjektleder Kameratstøtte Knut Østbøll, tlf: e-kostboll@mil.no eller k-an-o@frisurf.no Sjekkposten

16 Sjekkposten_ :00 Side 15 Tilbud til NORMEDCOY VETERANER Boken Hærens sanitets historie fra 1888 til 2002 er nå ferdig trykket. Boken er skrevet av major (vpl) Kaare Granå og gis ut av InfoMediaHuset A/S, det samme forlaget som har gitt ut en rekke av tilsvarende bøker i samme serie. I tillegg til boken er det produsert en CD med bilder, tekst, tale og musikk av oblt Ragnar Hafsøe som omhandler Lahaugmoen og Sanitetsregimentets historie. Boken og eller CD en kan bestilles ved innsending av bestillingsseddelen til adressen som er angitt, eller via e-postadresse: kaagrana@frisurf.no Kaare Granå, Havreveien 49 c, 4635 Kristiansand S Jeg bestiller med dette boken «Hærens sanitets historie» for kr. 250, inkl. porto Jeg bestiller med dette nevnte CD for kr. 50, inkl. porto Regning ettersendes fra Forsvarets regnskapsavdeling Navn: Adresse: Sanitetets historie i inn/ og utland, her er historisk bilde fra NORMDCOY I/UNIFIL i Naqoura 17. mai 1978; fra v. daværende løytnant Lars Reiermark og kompaniets nestkommanderende major Helge Jakthammer. Foto: Knut Berntsen Sjekkposten

17 Sjekkposten_ :00 Side 16 Veteraner fra Internasjonale Operasjoner INT OPS RINGEN Her er INT OPS RINGEN i gull med sort emalje med logo som for Forsvarets medalje for Internasjonale Operasjoner. Ringen kan bare kjøpes av personell som har fått tildelt medalje for internasjonale operasjoner. Ved bestilling av ringen vedlegges dokumentasjon (kopi av diplom eller kontingent nummer) Det må oppgis ringmål som tas hos gullsmed. Forsvarets medalje for Internasjonale Operasjoner. Be om bestillingsskjema. Har du mottatt Forsvarets medalje for Internasjonale Operasjoner for din deltakelse i internasjonale militære operasjoner i utlandet? Medaljen tildeles alt norsk personell som har deltatt i norske internasjonale militære operasjoner av minst 6 mnd varighet eller en kontingent. FNVLF administrerer medaljen til veteraner. Ringen som leveres av Norsk Kunstforum koster kr 1.986, inkludert moms pluss oppkravsgebyr. Inntektene går til FNVLFs reservefond. Bestilling sendes til: Norsk Kunstforum, postboks 49 Røa, 0701 Oslo Bestilling kan også sendes til følgende internettadresse: kunstforum@hotmail.com Leveringstid er 6 8 uker Forsvarets faste personell får medaljen via Forsvaret. Du vil få tilsendt et enkelt bestillingsskjema ved henvendelse til Forbundets kontor tlf eller e-post: e-bemagnussen@mil.no, eller til en av våre lokalavdelinger som du finner på Forbundets hjemmeside FN-Veteranenes Landsforbund The Norwegian Association of UN Veterans FN-Veteranenes Landsforbund The Norwegian Association of UN Veterans Forsvarssjefens Medaljeråd har meddelt at rådet på møte 30. oktober 2003 enstemmig har gått inn for at FNVL kan fortsette tildelingen av medaljen i ytterligere tre år fra 1. januar 2004, og at Forsvarssjefen har sluttet seg til rådets tilrådning. Det betyr at alle dem som ikke allerede har fått medaljen, fortsatt kan henvende seg hit; til prosjektansvarlig Nils Kallar på tlf Sjekkposten Bestilling Jeg bestiller herved:... antall ringer á kr , pluss oppkrav sendt meg snarest. Ringmål:... Navn:... Adresse:... Postnr.: Underskrift Sjekkposten

18 Sjekkposten_ :01 Side 18 Europa tar ansvaret for Bosnia En ny sikkerhet: EUFORs operasjonsområde Den 1. desember 2004 overtok EU-ledelsen av den ca store internasjonale fredstyrken i Bosnia- Herzegovina. Samtidig skiftet styrken navn fra SFOR til EUFOR og Norge er også med sammen med 10 andre land som heller ikke er medlem av EU men som likevel vil levere soldater og utstyr til EU; Albania, Argentina, Bulgaria, Canada, Chile, Marokko, New Zealand, Rumania, Schweiz og Tyrkia. AV LARS REIERMARK Det er ikke småpenger man snakker om når man i forkant av EUs overtakelser av NATOs Bosnia operasjon har forsøkt å beregne hva EUs operasjoner over de neste tre år vil koste; men det er likevel ikke et urovekkende høyt tall når der nå snakkes om ca. 600 millioner kroner selv med NATOs støtte. Sjef for styrkene i Bosnia vil være den britiske generalmajor David Leakey, under ledelse av øverstkommanderende for EUFOR, Sir John Reith. Sarajevo vil fortsatt være hovedkvartalet for fredsstyrken selv om styrken nå skifter navn, og NATOs fortsatte tilstedeværelse vil bli ivaretatt av ca. 150 personell hovedsakelig knyttet til oppsporing og pågripelse av ettersøkte krigsforbrytere. En for alle alle for en Som i NATO er det tanken om det felles ansvar som utkrystalliseres i tanken om det felles forsvar. EUs felles forsvar er tuftet på unionens ønske om en felles forsvarspolitikk slik det er utformet i Maastrichttraktaten fra 1992, hvor tanken er at forsvars- og sikkerhetspolitikken er ment å skulle gå opp i en høyere enhet. Stikkordet er simpelthen sikkerhet, først og fremst europeisk sikkerhet, noe som også den kommende europeiske forfatning legger opp til som grunnsteinen i en europeisk forsvarsunion. Imidlerltid var det først med Frankrike og Storbritannias beslutning i 1998 om å skape et forsvarssamarbeid mellom EU og NATO at planen lot seg realisere, først og fremst ved at EU skulle få anlenidng til å lene seg på NATOs militære infrastruktur. Denne intensjonen gjorde at EU i 1999 besluttet å opprettet en europeisk fredsstyrke på mann som innen 2003 iht. plan skulle stå klart til innsats med to måneders varsel. Det var imidlertid først etter EU-toppmøte i København i desember 2002 at man endelig fikk på plass de siste praktiske detaljer i en egen avtale med NATO om at EU kan låne/bruke NATOmateriell samt benytte NA- TOs militære installasjoner både i de deltakende EU-land og i de land hvor EU setter inn sine fredsstyrker. Således overtar EU nå både materiell og installasjoner etter SFOR, og hovedkvarteret for operasjonene i Bosnia vil fortsatt være i Sarajevo. Politisk har EU, uavhengig av den kommende forfatning allerede opprettet et europeisk våpenagentur, en EU-enhet for militær planlegging og flere hurtige utrykningsstyrker med deltakelse av de land som ønsker det uavhengig av EUs medlemskap er under opprettelse. Dette er ment å skulle styrke nærheten til FN og være det instrument som skal kunne utføre de enkelte FN mandat, og det er i denne sammenheng man må se Norges deltakelse i den nye EU innsatsstyrke sammen med styrker fra både Sverige og Finland; Danmark er imidlertid ikke med i det militære samarbeidet pga landets forsvarsforbehold. Oppdragene fortsetter Den pågående operasjon i Bosnia er EUs femte internasjonale oppgave. Av tidligere misjoner EU har vært involvert i kan kort nevnes; 1. Bosnia Krisestyring via Den Internasjonale Politistyrke (Interpolice) i Bosnia fra 1. januar 2003, en innsats med deltakelse av ca. 500 politifolk fra 33 nasjoner, dvs. fra alle de den gang 15 EU-land med tillegg av 18 partnerland. 2. Makedonia Støtteoperasjon og avløsning Europa med EU tar nå i første omgang ansvaret for Bosnia og Norge er med. Bildet viser tyske soldater under utdannelse. Foto: Arkivfoto: Ulrich Baumgarten/Vario-paress De praktiske planene for EUs nye militære verktøy har fått meget høy prioritet. Hver kampgruppe i EU skal etter planen bestå av ca soldater. Gruppene skal kunne innsettes for å gjenopprette ro og orden i kriseområder. Man ser for seg at innsatsen skal skje som ledd i et FN-mandat. EU-styrken kan være utplassert i felten i inntil fire måneder og skal kunne supplere andre fredsbevarende styrker, men er først og fremst ment å skulle gi EU militær kapasitet til å håndtere krisesituasjoner tildligere enn før. EU understreker at oppbyggingen av gruppene skal skje i nært samarbeid med NATO. for NATO-styrkene. Dette ble fra 31. mars 2003 EUs første militære operasjon da unionen for første gang overtok fra NATO forsvarsalliansens pågående fredsoperasjon i Makedonia. Riktignok omfattet operasjonen bare 350 soldater, men styrken var sammensatt av personell fra til sammen 27 land, herav 13 EU-land og 14 partnerland. Dette viste for det første mangfoldet i unionen, samtidig som det var bekreftelsen på at EU virkelig kunne gjennomføre en slik operasjon. 3. Congo Den neste store utofrodringn for EU ble «Operasjon Artemis» i Congo etter oppdrag fra FN, hvor 1200 mann fra unionens sikkehetsstyrker i tiden fra 12. juli til 1. september 2003 under fransk ledelse gjennomførte sin første selvstendige operasjon i området Bunja i den nord-østerlige delen av landet hvor oppdraget var stabilisering og beskyttelse av det pågående nødshjelpsarbeidet. 4. Makedonia Fra 15. desember 2003 er EU på nytt involvert i Makedonia i den pågående «Operasjon Proxima», hvor 200 kvinner og menn fra unionens politistyrker er behjepelig med å tudanne landets egen politistyrke. Fremtiden Det er intet som tyder på at EUFOR i Bosnia vil bli EU siste misjon, snarere tvert imot. Det synes klart at den nye omdreiningen i utviklingen av EUs forsvars- og sikkerhetspolitikk innebærer kampenheter som antas å få en langt skarpere profil enn tradisjonell krisehåndtering. Her er det ifølge en NTB-melding allerede 17/11-04 snakk om høyst profesjonaliserte styrker på rundt 1500 mann, gjerne fra flere land, som på kort varsel skal kunne rykke ut på risikofylte militære oppdrag rundt om i verden. Forsvarsminister Kristin Krohn Devold har tidligere med styrke stått fast på at Norge, uansett EU medlemskap eller ikke, bør delta i den av EUs nyopprettede kampenheter som på kort varsel kan sendes på skarpe oppdrag rundt om i verden fortrinnsvis i FNs regi. Stridsgruppene vil bygge på prinsippet om at deltakende land må forplikte seg til å rykke ut dersom EUs minsterråd vedtar at en aksjon skal settes i verk, og Norge har som kjent på bakgrunn av Helsingsfors vedtaket i 1999, innmeldt 3000 soldater til EUs krisehåndteringssstyrke på mann. Klarsignal for norsk deltagelse Stortinget vedtok 2. desember 2004 at Norge uansett medlemskap i EU kan delta i en nordisk innsatsstyrke innenfor EU. Faksimile fra Aftenposten 3/ Sjekkposten Sjekkposten

19 Sjekkposten_ :01 Side 20 Julesherry og heder Oslo Militære Samfund 13/12-04 Tradisjonen tro arrangerte FN-Veteranenes Landsforbund sin tradisjonelle julemottakelse «Julesherry og Heder» i Oslo militære Samfund 13. desember 2004 for sivile og militære gjester og venner samt medlemmer av forbundet. Forbundspresidenten, Lorentz Boxaspen ønsket velkommen med noen få velvalgte ord, takket for fremmøte og for samarbeidet i året som nå snart var slutt og, som han sa, «vi takker alle, men noen vil vi få takke på vår spesielle måte.» Deretter gikk han over til utdeling av forbundets heder godt hjulpet av visepresidenten Arve Nilsen og Forbundssekretæren Berit Magnussen. TEKST OG FOTO: KNUT Ø STBØLL /LARS REIERMARK FORBUNDETS HEDER 2004: Forbundspresidenten Lorentz Boxaspen leser innstillingene, mens forbundets visepresident, Arve Nilsen tar seg av dokumentene. I midten forbundssekretæren Berit Magnussen med «det blå brett» og de enkeltes medaljer. Medlem av forbundet og leder av kameratstøttegruppen i Sandefjod og Nordre Vestfold, Ove Klausen fikk forbundets hederstegn i bronse for sitt arbeid med å fange opp medlemmer som trenger hjelp og støtte for å komme inn i helsesystemet. I bakgrunnen, leder av FN-NATO Veteranforening avd. Sandefjord og Nordre Vestfold, Svein Erik Jacobsen. FNVLFs hederstegn kommer i tre utgaver, hhv gull, sølv og bronse. Hederstegnet er forbundets høyeste utmerkelse og et uttrykk for Forbundets takk til enkeltpersoner for innsats utover det vanlige; det henger høyt, og utdeles foruten ved landsmøtesamlingen, normalt en gang i året. For 2004 ble det utdelt syv (7) hederstegn, 2 i bronse og 5 i sølv. Det var denne gangen ingen tildelinger av hederstegnet i gull. De stolte mottakere av FNVLFs hederstegn, her fra venstre Ove Klausen, Brita Schawlann, Odd-Sverre Knutsen, Ellen Finstad, Lasse Andreassen og Bjørn Smedstad.Bjørn Næss var dessverre ikke til stede, men ble dekorert senere. Vi gratulerer! Sjekkposten

20 Sjekkposten_ :01 Side 21 Bjørn Smedstad, ex UNEF I, Gaza og medlem av Glåmdal FN-Veteranforening fikk hederstegnet i bronse for sitt mangeårige virke som lokalavdelingens støttespiller ved utallige arrangementer og som lokal kasserer. Han har aldri sagt nei til noen oppgave og har ved sitt eksempel vært sterkt medvirkende til de gode resultat man har oppnådd bl.a. ved medlemsverving. Ellen Finstad fikk hederstegnet i sølv for sitt mangeårige virke som sykepleier/sykesøster ved FDI 4/IR 4, det senere JAR, og fastpunkt for alt personell til og fra internasjonal tjeneste. Hun har gjennom årenes løp nok vaksinert de fleste av oss, men dette var siste stikk. Odd-Sverre Knutsen, som i dag er pensjonist, fikk også hederstegnet i sølv for den innsats han gjennom sitt mangeårige virke i Forsvarets Pressetjeneste har ytet for forbundet. Han har bl.a. tjenestegjort både i UNEF og i UNIFIL som presseoffiser og er antagelig den mann i Norge som har flest døgn i felt som pressemann på oppdrag til samtlige internasjonale misjoner hvor Norge har vært med. Brita Schawlann, Forsvarsdepartementet (midt på bildet) har i mange år vært forbundets fastpunkt i FD hvor hun har gjort hva hun har kunnet for FNVLF, og bestandig med forståelse lyttet til våre synspunkter på de fleste saker, også de som ennå ikke er gjennomført. For sin helhjertede innsats for FNVLF ble hun ved denne anledning tildelt forbundets hederstegn i sølv. To kanoner utveksler salutt! Forbundspresident Lorentz Boxaspen takker tidligere generalsekretær Erling Hoëm for året som gikk. Sjekkposten