Refleks. Lovende asfaltsesong NR Side 3-5. SIDE dager uten skade med fravær

Transkript

1 Refleks 5 - Mai Vi oppnår god kvalitet på miljøsement, sier fagsjef betong, Gørild Malm. Mosjøen viser vei s 8 NR E39 Romarheimsdalen s Støtte til hydrogensykkel s 12 Mesta bruker miljøsement s 19 Refleks Internavis for Mesta as Totalleverandør av sikker vei 4. ÅRGANG Lovende asfaltsesong Årets asfaltsesong lover godt for Mesta. Selskapet har vunnet 33 statlige asfaltkontrakter til en samlet verdi av drøyt 250 millioner kroner. - Mannskaper og maskiner går for fullt. Nå g jelder det å g jennomføre slik vi har planlagt, sier asfaltdirektør Erik Storhaug. Side 3-5 SIDE dager uten skade med fravær RETURADRESSE: Mesta as, Postboks 5133, 1503 Moss

2 2 Refleks 5 - Mai 2006 Refleks 5 - Mai LEDER AKTUELT Hvordan bedriften evner å utnytte mulighetene som åpner seg g jennom Mesta forbedringssystem, med fokus på standardisering og industrialisering, vil være syretesten på hvor langt vi faktisk er kommet i utviklingen av bedriften. Bestått Tallenes tale er klar: Mesta oppnådde et driftsresultat på 254 millioner kroner i 2005, et resultat som er på nivå med Selskapet tjente penger parallellt med g jennomføringen av omstillingsarbeidet. Resultatet er godkjent. Vi har nok en gang fått bekreftet at Mesta består av dyktige og engasjerte medarbeidere som hver dag g jør sitt beste for at bedriften skal mestre utfordringene. Ekstra hyggelig var det at vi klarte å øke den totale omsetningen, til tross for at ytterligere funksjonskontrakter ble konkurranseutsatt. Dette greide vi g jennom å øke markedsandeler i nye kundesegmenter, primært i kommuner og private bedrifter. Når dette er sagt, er det grunn til å understreke at det er lønnsomheten som er avg jørende for tilstanden i bedriften, og ikke omsetningen. Vi er i fin utvikling, men har fortsatt mye å jobbe med når det kommer til å etablere mer effektive produksjonsprosesser, bedre planlegging og evne til å g jennomføre i henhold til plan. Hvordan bedriften evner å utnytte mulighetene som åpner seg g jennom Mesta forbedringssystem, med fokus på standardisering og industrialisering, vil være syretesten på hvor langt vi faktisk er kommet i utviklingen av bedriften. vært rammet av snøværet ved at det ikke har vært mulig å drive enkelte av prosjektene etter planlagt fremdrift. En bedrift som lever av været, er vant til å støte på uventede hindringer. Men det stiller samtidig krav til at vi har ekstra fokus på effektivitet og lønnsomhet. 1. september er læreperioden definitivt over. Da er alle kontraktene vi utfører vunnet i konkurranse. Det blir spennende å følge Asfalt og materialproduksjon i tiden som kommer. Vi har hatt god uttelling på anbudene nå g jenstår det å levere varene i henhold til plan og kalkyle. Jeg er ubetinget optimist med tanke på fremtiden. I bagasjen har vi høy motivasjon, synkende sykefravær, en gledelig utvikling innen sikkerhetsarbeidet, god fokus på innkjøp og resultatstyring. Vi er iferd med å få en god, felles bedriftskultur og en bedre kundeorientering enn tidligere er fullt og helt i våre hender. Kyrre Olaf Johansen Adm. direktør Årets strenge vinter har stilt oss ovenfor ekstraordinære utfordringer. Været har vært alt annet enn g jennomsnittlig, og det er ikke bare Drift som har møtt uforutsigbare situasjoner gang på gang. Også Anlegg har MESTA akkurat nå: Utvikling i Asfalt- og materialproduksjon Asfaltsesongen i full gang Siden etableringen av Mesta har virksomhetsområdet Asfaltog materialproduksjon utviklet seg fra å være stasjonært og regioninndelt til å bli prosjektorganisert og mobilt. I 2005 sto Asfalt- og materialproduksjon for rundt 8 prosent av Mestas totale omsetning. De fleste ansatte i Asfalt- og materialproduksjon jobber med drift- og vedlikeholdsoppgaver i virksomhetsområdet Drift i vinterhalvåret. Asfalt- og materalproduksjon har rundt 20 operative materialtak rundt omkring i landet som forsyner Mesta med grus- og steinmaterialer. REDAKSJON: Ansv. redaktør Grunde Fredriksen, Redaktør Mikkel Friis, Tor Heimdahl, Erik Riste, Kjetil Ekkeren Redaksjonen ble avsluttet tirsdag 30. mai tonn ,3% ,0% ,0% Mestas årlige asfaltproduksjon til statlige kontrakter (i tonn) og Mestas markedsandel i prosent av de statlige kontraktene. ADRESSE: Refleks, Mesta as, Postboks 5133, 1503 Moss Telefon: , E-post: refleks@mesta.no Layout: TRIKdesign, Trykk: Merkur Trykk, Opplag: % Asfalt- og materialproduksjon i Mesta er nå i full gang med årets sesong, og i 2006 skal Mestas mannskap produsere og legge tonn asfalt til statskontrakter. Asfalten skal legges ut på veier fra nord til sør i hele landet. Totalt har Statens vegvesen hatt 116 asfaltkontrakter ute på anbud foran årets sesong. Av disse har Mesta regnet på 92 kontrakter og vunnet 33 hele 36 prosent av kontraktene selskapet har regnet på. Verdien på disse kontraktene er drøyt 250 millioner kroner, noe som gir et godt utgangspunkt foran årets sesong. Gode forberedelser - Å vinne kontrakter er naturligvis viktig, men den aller viktigste jobben kommer når kontraktene skal utføres, sier direktør for Asfalt- og materialproduksjon i Mesta, Erik Storhaug. Han mener mye er g jort riktig i forkant av sesongen, men presiserer at den avg jørende delen g jenstår. Han legger til at det også blir viktig å vinne jobber i andre markeder g jennom sesongen. - Våre kalkulatører har g jort en veldig bra jobb i forhold til anbudsregning, det viser antallet kontrakter vi har vunnet. I tillegg har vi fått flinke mennesker på plass i nøkkelposisjoner og erstattet en del maskiner og utstyr. Den store utfordringen er og blir å g jennomføre jobbene som planlagt, sier Storhaug, som har som ambisjon at Mesta skal bli den mest framtidsrettede asfaltentreprenøren i bransjen. Kontrakter over hele landet Kontraktsfordelingen viser at Mesta også i år har et godt grunnlag i den nordlige landsdelen. I fjor vant Mesta nesten ingen kontrakter i Vegvesenets region vest, mens det i år ser ut til å bli sju kontrakter i denne regionen. I midt ble det bare én kontrakt, men det var til g jeng jeld en av de største. I region sør og øst ble det henholdsvis åtte og seks kontrakter. Mesta er den asfaltentreprenøren som sitter ig jen med flest tonn asfalt fra statskontraktene foran sesongen. Ved inngangen til sommeren 2006 utg jør de statlige anbudskontraktene ca tonn. I tillegg hadde Mesta en ordrereserve på rundt tonn asfalt, som skal legges denne sesongen.

3 4 Refleks 5 - Mai 2006 Refleks 5 - Mai ASFALT- OG MATERIALPRODUKSJON ASFALT- OG MATERIALPRODUKSJON Ikke alt er automatisk. Noen ganger må det manuell kraft til for å legge asfalten. På riksvei 4 fra Hunndalen sør for Gjøvik til Reinsvoll skal (f. v) Geir Skjåk, Ola Prestjordet, Ola Lyngved og Odd Nordgård legge tonn asfalt i år. Het start på Alle fotos: Bo Mathisen asfaltsesongen Det er mange lastebiler og mye utstyr i sving når det skal legges asfalt på den nye riksvei 4. Bak utleggeren går Geir Skjåk (t.v.) og Ola Lyngved. Utleggeren kjøres av Ola Prestjordet, mens valsen kjøres av Hilde Doseth. GJØVIK: Luften dirrer av varm asfalt og en sommer som bråvåknet. - Vi skifter fra hvitt og kaldt til svart og varmt, sier bas Geir Skjåk bak asfaltutleggeren. Fortsatt g jenstår legging av mange tusen tonn før riksvei 4 kan åpne. Hilde Doseth (21) er en av sesongarbeiderne i Mesta denne sommeren. For andre året på rad legger hun asfalt på nye riksvei 4 forbi Raufoss. I år kjører hun en splitter ny valse. Sommervals på asfalt Tekst: Gaute B. Iversen Ola Lyngved tar seg en slurk av vannflaska og tørker svetten. Skarp vårsol, blå himmel og 150 grader varm asfalt er grunn god nok til å passe på væskebalansen. - Vi må sørge for å få i oss nok væske og salt, hvis ikke kan vi gå i bakken. Det går mest i Farris og vann, og får vi i oss litt spekeskinke i tillegg er vi berga, sier Ola Prestjordet på vei opp i førerhuset på utleggeren. Stor nøyaktighet Nye lastebiler er kommet med varm asfalt, og laget er i gang med sin andre dag av årets asfaltsesong. I år skal de legge tonn asfalt på den nye riksvei 4 fra Hunndalen rett sør for Gjøvik til Reinsvoll. En strekning på nesten 13 kilometer som skal være ferdig til fellesferien. - Vi fikk ny utlegger i fjor som oppfører seg litt annerledes enn den gamle. Vi må hele tiden passe på og sjekke at ting blir riktig, sier Lyngved før han stikker tommestokken av metall ned i asfalten for å sjekke at tykkelsen er riktig. Asfalten skal legges i tre runder. Først legges to lag med et litt under åtte centimeter tykt bærelag som skal valses ned til 12 centimeter. Deretter legges et fire centimeters lag øverst, som så skal ligge noen år før det endelige topplaget legges. - Når høsten kommer gleder vi oss til brøytinga, men når våren kommer gleder vi oss til asfaltleggingen. Det er en stor forskjell, det er så mye vanskeligere å g jøre om hvis vi g jør noe feil når vi legger asfalt, smiler Prestjordet. For få lastebiler Mange asfaltarbeidere i Mesta jobber med asfalt om sommeren og drift og vedlikehold om vinteren. Det g jelder også asfaltlaget på riksvei 4. Flere kjører brøytebil om vinteren, og de fleste kjører på Dovrefjell og Strynefjellet, ikke langt fra der de bor. - Det er en fin kombinasjon. Vi er mye hjemme om vinteren og brøyter og g jør annet arbeid når det må g jøres. Om sommeren har vi lange helger og er mye ute. I tillegg er det en fin g jeng og et godt miljø i dette laget, sier Odd Nordgård. Før asfaltsesongen startet har laget vært og frest opp veien over Sognefjellet etter at vinterbrøytingen var over for noen uker siden. - En av de viktigste forskjellene fra vinter til sommer er at det er mye mer å passe på når vi legger asfalt. Når vi brøyter skal snøen bare vekk. Her må vi hele tiden kontrollere tykkelse på asfalten, og det er ikke mye slingringsmonn. I tillegg er det større krav til dokumentasjon, sier Geir Skjåk, bas på asfaltlaget. Asfaltverket ligger på Eina, omtrent tre mil unna. Derfor blir det noen pauser underveis, for laget har rett og slett for få lastebiler til å kjøre asfalten. - Det blir litt dødtid akkurat nå. I dag skulle vi ha g jort mer enn vi rekker. Hadde vi hatt flere lastebiler og tilhengere hadde vi blitt ferdig med denne biten i dag, sier Skjåk. Tredje sesong på rv 4 Årets sesong er den tredje i rekken for laget på riksvei 4. De begynte med de første strekningene allerede høsten 2004 og brukte mesteparten av fjoråret på anlegget. I år skal de være ferdige med å legge asfalt 27. juni. Veien skal åpnes 7. juli for trafikk. - Når vi er ferdig her reiser vi videre til Valdres. Der skal vi blant annet legge asfalt på E16 og riksvei 51, sier Skjåk. Bildet til høyre: Geir Skjåk (lengst fra kamera) og Ola Prestjordet har mange tonn asfalt ig jen før riksvei 4 åpner for trafikk 7. juli, akkurat i tide til fellesferien. Hilde Doseth (21) representerer tredje generasjon som jobber med utlegging av asfalt. - Jeg er utdannet møbelsnekker, men asfaltutlegging er mye morsommere, sier hun og valser av gårde i far og farfars spor. Tekst: Gaute B. Iversen På en splitter ny Hamm-valse sitter Hilde Doseth og kjører fram og tilbake over nylagt asfalt. Doseth er sesongarbeider i Mesta for andre året på rad. Møbelsnekkeren, som hun egentlig er, hadde til og med begynt som lærling, da hun i fjor begynte å legge asfalt i Mesta. - Jeg trives med å jobbe på anlegg. Både pappa, onkel og farfar har jobbet med å legge asfalt. Jeg har vokst opp på gård og liker å jobbe med store maskiner, sier hun. Ønsker fast jobb Mens Hilde jobbet på bensinstasjonen på Dovre i vinter tok hun også førerkort for lastebil og håper nå på fast jobb i Mesta. Å kjøre valse lærte hun i fjor sommer, men på sikt håper hun å få kjøre større maskiner. Hilde er fjerde generasjon i familien som jobber med lastebiler, for oldefar var tidlig ute med å kjøpe lastebil. - Det er vanskelig å si hva som er så fascinerende med det. Jeg har vokst opp med store maskiner og liker å kjøre dem. Det kunne være morsomt å kjøre utlegger også, sier Hilde, som lenge har hatt asfalt som en del av livet. For noen år siden da familien skulle på ferie til fornøyelsesparken Tusenfryd bodde de ved asfaltverket på Mysen fordi Hildes far la asfalt i området. - På sikt har jeg lyst til å ta økonomiutdanning, men jeg kan også godt tenke meg å kjøre brøytebil. Dette er i alle fall morsommere enn å drive med møbelsnekring, sier hun.

4 6 Refleks 5 - Mai 2006 Refleks 5 - Mai ASFALT- OG MATERIALPRODUKSJON Mestas nye landemerke SKADER/AKTUELT Skader april SARPSBORG: Mestas nye asfaltverk i Østfold blir et landemerke langs E6. Det nye verket skal være i drift i slutten av juni og skal produsere all asfalt til det som blir ny firefelts E6 sør i Østfold Foto: Gaute B. Iversen Tekst: Gaute B. Iversen John Kristoffersen, basen som skal kjøre det nye asfaltverket ved Solli nord for Sarpsborg, myser mot toppen av det gule, ruvende verket, svakt mo i knærne av høydeskrekk. - Det er 23,5 meter høyt, sier han. Det skal bli vanskelig ikke å legge merke til Mestas nye asfaltverk som ligger langs E6 i Østfold. Ti kilometer nord for Sarpsborg, på grensen mellom Råde og Sarpsborg kommuner, reiser det nye verket seg mot himmelen. Verket er av typen Ermont Magnum 240 og bygget i Frankrike. Det regnes som et fast verk, men er bygget i containermoduler slik at det er enklere å flytte enn vanlige faste asfaltverk. - Dette er et satsblandeverk. Det vil si at vi kan produsere forskjellige typer asfalt samtidig, og faktisk blande ulike resepter til hver enkelt lastebil som kommer for å hente asfalt, sier Kristoffersen. 240 tonn i timen Sammen med folk fra blant annet produsenten Ermont begynte han niende mai med å rigge opp det nye verket. I slutten av juni skal verket levere sine første lass med asfalt som skal legges på riksvei 118 ved Svingenskogen, ikke langt fra Halden. - Det er mange fordeler ved dette verket. Det er billigere og sikrere i drift, har høyere kvalitet og ikke minst lavere energiforbruk. I tillegg er det lagt inn vekter i verket slik at vi til enhver tid vet hvor mye som lastes i bilene, sier Kristoffersen. Asfaltverket produserer 240 tonn asfalt i timen når det kjøres for fullt. Det betyr at det fyller åtte lastebiler med tilhenger per time, og hver bil bidrar til 45 meter vanlig riksvei. Dermed produserer verket asfalt til 360 meter riksvei i timen. Ved siden av verket settes det opp siloer som kan romme 120 tonn asfalt i påvente av lastebiler. - Hovedårsaken til at verket blir plassert akkurat her er at vi de neste årene skal legge tonn asfalt på de 28 kilometerne med firefelts E6 som Mesta bygger g jennom Østfold. Fram til høsten 2008 kommer nesten all kapasitet i verket til å gå med til den jobben, sier prosjektleder for Asfalt i Østfold, Pål Vidnes. Asfaltverket settes opp i et grustak Mesta har inngått avtale om å leie de neste årene. Det gir sikker og enkel tilgang til materialer for asfaltproduksjonen, og Mestas bitumenanlegg i Greåker ligger bare en mil unna. Godt marked Vidnes sier at selv om asfaltjobben på E6 vil ta mesteparten av kapasiteten til verket, er plasseringen god for å utnytte andre markeder. Verket ligger like nord for Sarpsborg, med kort vei til Halden, Fredrikstad og Moss. - I tillegg ligger det tett inntil både den nåværende og nye E6 slik at transporten av asfalt herfra vil bli veldig enkel. Vi ser at det er et stort marked for asfalt i denne delen av Østfold, sier Vidnes. Mindre asfaltselskaper har allerede vist interesse for å få asfalt fra det Bas John Kristoffersen og prosjektleder Pål Vidnes blir små foran det nye asfaltverket Mesta setter opp nord for Sarpsborg. Verket, som skal levere asfalt til nye E6, kan produsere 240 tonn i timen. nye verket, og det er inngått avtaler om levering. - Vi har allerede bestillinger på tonn asfalt fra to lokale utleggerfirmaer. I år vil vi selge så mye vi kan, men E6 vil ta mer av kapasiteten i 2007 og Da må vi vurdere hvor mye leveringskapasitet vi har ved siden av eget bruk, sier Vidnes. Fram til slutten av juni skal John Kristoffersen være med på å rigge opp verket. Deretter blir det kalibrering og finjusteringer før de første lastebilene sendes av gårde med asfalt. - Det er mye å sette seg inn i, men det er samme fabrikat som tidligere verk jeg har kjørt, så det er mange av de samme kontrollene. Jeg gleder meg til vi er i gang, sier Kristoffersen. Det nye verket ruver godt i landskapet med sine 23,5 meter. Hele verket er bygd i Frankrike og settes sammen i Norge. Det er bygget i containermoduler slik at det er enklere å flytte senere dager uten skade med fravær 1000 dager HAUGESUND: Nylig passerte driftslag Haugesund i distrikt Stavanger dager uten fravær som følge av skade. Dette ble høytidelig markert. - Vi jobber i en utsatt bransje og derfor er dette et gledelig resultat, sier distriktssjef Birger S. Clementsen i distrikt Stavanger. - Har det i blodet I en bransje der store, tunge maskiner er en del av hverdagen til de ansatte, er det viktig å være på vakt hele tiden. At mye av jobben utføres på tungt trafikkerte veier, g jør ikke risikoen lavere. - Vi har mange erfarne folk som har dette i blodet. Etter mange år på veien, kjenner de risikoen og tenker derfor sikkerhet hele tiden. Da blir det en del av den sikkerhetskulturen vi ønsker, sier Asbjørn Opedal. Opedal og Clementsen legger til at de også jobber mye med å utføre risikovurderinger før arbeid settes i gang. De tror dette, sammen med nøye oppfølging av mannskapet, er en hovedgrunn til at det har gått nesten tre år siden siste skade med fravær inntraff. - Det er viktig å opprettholde fokus på sikkerhet, for vi vet så altfor godt at en skade kan komme når man minst venter det. Det g jelder å komme skadene i forkjøpet ved å planlegge dem bort, avslutter Clementsen. Distriktssjef Birger S. Clementsen i distrikt Stavanger. KRISTIANSUND: Ved anbudsåpningen for byggingen av Atlanterhavstunnelen i Møre og Romsdal hadde Mesta det laveste anbudet med en pris på 354,4 millioner kroner Ingen skade Skade uten fravær Skade med fravær SKADE UTEN FRAVÆR SKADE I BEN Maskin øst verksted Solbergmoen Skade: En ansatt fikk et kutt i låret ved at vinkelsliperen satte seg fast i et arbeidsstykke. Da han rykket den løs traff den låret mens skiva fortsatt roterte. Han fikk et sår, reiste selv til legevakten og fikk behandlet såret, og deretter direkte tilbake i jobb SKADE MED FRAVÆR SKADE I FINGER Drift sørøst distrikt Oslo Skade: Under suging av ett sandfang der et kumlokk løftes opp, glapp lokket ut av kumlokknøkkel i det øyeblikk som sjåføren skulle ta hånda si under det for å løfte det opp. Kumlokket landet på venstre hånda og langfinger blir skadet. Den skadde ble kjørt til legevakta hvor det ble konstatert brudd i ytterste fingerledd. Sykemeldt en uke SKADE MED FRAVÆR FORSTUET HÅND OG SLAG PÅ ØYET Drift sørøst distrikt Oslo Skade: Under asfaltlapping skal en sjåfør ta av lokket til emulsjonstanken til asfaltlappebilen. Lokket står under trykk. Dermed spratt lokket av og traff han på hånda og deretter i ansiktet. Dette medførte en forstuet hånd og en blodutredelse i øyet. Den skadde oppsøkte selv lege som konstaterte skadene nevnt over, og den skadde er sykemeldt i to uker. Lavest på Atlanterhavstunnelen Foto: Gaute B. Iversen Erik Riste erik.riste@mesta.no Den undersjøiske tunnelen vil gå mellom Kristiansund og Averøy, og erstatter fergen som i dag går mellom de to kommunene. Tunnelen blir meter lang og vil på det dypeste gå 251 meter under havoverflaten. Blir Mesta tildelt kontrakten tas det sikte på oppstart i løpet av august og prosjektet skal stå ferdig i desember Statens vegvesen er oppdragsgiver og skal kontrollregne tilbudene før kontrakt underskrives. - Det er meget tilfredsstillende at Mesta ligger an til å vinne denne store kontrakten. Vi ser fram til å utføre dette oppdraget, som vil føre til stor forbedring for framkommeligheten i regionen, sier adm. direktør Kyrre Olaf Johansen i Mesta.

5 8 Refleks 5 - Mai 2006 Refleks 5 - Mai AKTUELT Totland til nyopprettet stilling Fra 1. juni går Terje Anda Totland over i nyopprettet stilling som direktør innen forretningsutvikling i Mesta. AKTUELT Fra offshore til landeveien - ny regionsjef i Anlegg Arne Normann Hansen er ansatt som ny regionsjef i Anlegg. Han kommer fra Aker Kværner Subsea, og begynner i Mesta rundt 1. juli. Foto: Tor Heimdahl Distriktssjef Bård Nyland (til venstre) ble etter revisjonen overrakt diplomet av adm. dir. Kyrre Olaf Johansen, som viser at distriktskontoret i Mosjøen er sertifisert etter Mesta forbedringssystem. Mosjøen viser vei Selskapet styrker med dette kapasiteten innen forretningsutvikling, og det g jøres for å kunne utvikle eksisterende virksomhet og for å sikre selskapets videre vekst. Totland kommer fra stillingen som regiondirektør i Drift vest. Arbeidet med å finne Terje Totlands etterfølger i vest vil bli igangsatt straks. Fra 1. juni og fram til ny regiondirektør er på plass, skal Hildegunn Naas (partner i PriceWaterhouseCoopers) fungere i stillingen. Hildegunn Naas er godt kjent med Mesta etter å ha utført arbeid for selskapet i perioden Fra 1. juni er Terje Anda Totland direktør for forretningsutvikling i Mesta. Foto: Mikkel Friis Mikkel Friis mikkel.friis@mesta.no Hansen overtar etter Gunnar Tunestveit som over en periode har fungert både som regionsjef og fagsjef for vei i Anlegg. Tunestveit kan nå fokusere på fagsjefarbeidet og selskapets satsing på å styrke fagene i anleggsvirksomheten. Erfaren, men ydmyk Den nye regionsjefen Arne Normann Hansen (51) tar steget fra offshore til landeveien. Etter blant annet tjue år i Odfjell drilling og flere år i Aker Kværner Subsea, er han i månedsskiftet juni/juli på plass som regionsjef i Mestas anleggsvirksomhet. Hansen har hatt operativt lederansvar g jennom mange år og har lang erfaring med store prosjekter. Nå ser han fram til å forflytte seg fra sjø til land. - Dette blir svært spennende og jeg gleder meg veldig, sier Arne Normann Hansen, som er ydmyk i forhold til oppgavene han skal ta fatt på. - I forhold til selve lederfunksjonen er det mye felles mellom det jeg g jør nå og det jeg skal utføre i Mesta. Jeg har derfor mye erfaring jeg kan ta med meg inn i Mesta, sier Hansen, som er utdannet både sivilingeniør og siviløkonom. - Samtidig innser jeg at den dagen jeg begynner, så vil jeg også få vite hvor lite jeg kan. Derfor vil jeg være avhengig av å kunne støtte meg til de mange dyktige medarbeidere som er i Mesta, sier trebarnsfaren Arne Normann Hansen, som bor på Nesttun i Bergen. - Jeg er svært glad for at Arne Normann Hansen tar plass som regionsjef i Anlegg. Hans bakgrunn og erfaring representerer en styrke som er viktig for Mesta. I tillegg kan vi nå intensivere arbeidet med å styrke fagene i Anlegg ved at Tunestveit fullt og helt kan konsentrere seg om sine oppgaver som fagsjef, sier anleggsdirektør Stein Iversen. Prosjektstyringssjef Kjetil Nevstad er konstituert som regionsjef inntil Arne Normann Hansen er på plass i sommer. Arne Normann Hansen, ny regionsjef i Anlegg. Foto: Privat MOSJØEN: Distriktskontoret i Mosjøen er første enhet i Mesta som er blitt sertifisert i Mesta forbedringssystems sertifiseringsprogram. Distriktssjef Bård Nyland mener det er viktig at distriktskontoret viser vei i forbedringsarbeidet. Tor Heimdahl tor.heimdahl@mesta.no Alle Mesta-mobiler i ProffNet I løpet av juni skal alle Mestas mobiltelefoner inn i ProffNett. Målet er å få ned kostnadene. Tor Heimdahl tor.heimdahl@mesta.no Har du vakttelefon? SLIK VIDEREKOBLER DU TELEFONEN: Revisjonen av distriktskontoret ble g jennomført 4. mai og revisjonsgruppen kunne tildele distriktssjef Bård Nyland papiret som viser at distriktskontoret er bronsje-sertifisert i Mesta forbedringssystem. Omfattende arbeid For å bli bronsje-sertifisert har distriktskontoret g jennomført en omfattende strukturering og sortering i lokalene for å oppnå riktig standard. I tillegg er arbeidet med ledelse og planlegging ved distriktskontoret blitt g jennomgått og godkjent av revisjonsgruppen. - Dette er starten. Nå skal vi videre i forbedringsarbeidet, sier Nyland. Han er stolt av at distriktskontoret er først ute og mener det er viktig at de går foran. Nå håper han det vil motivere resten av distriktet. Arbeidet med Mesta forbedringssystem på distriktskontoret startet opp i oktober 2005 og fire containere med søppel og skrot er blitt fjernet fra lokalene. Ideen om å bli sertifisert kom 15. februar og en dugnadsdag ble et viktig løft. Alle kjekt-å-ha-ting ble fjernet, og det samme g jaldt de såkalte ekorn-lagrene rundt omkring på kontorene. Nå ønsker distriktskontoret å bli sølvsertifisert innen utgangen av 2008, og gullsertifisert innen utgangen av Sølv og gull kan først oppnås når resten av distriktet har oppnådd henholdsvis bronse og sølv. Det vil også bli g jort en oppgradering av en del mobilabonnementer som i dag ikke ligger i ProffNett (vårt interne mobilnett), og disse vil få ny funksjonalitet. Telefoniansvarlig i Mesta, Tommy Kvarsnes, regner med at alle Mesta-mobiler skal være registrert i ProffNett i løpet av juni. - Fordelen med ProffNett er at vi ringer nesten gratis til hverandre. I Mesta har vi et ringemønster som forsvarer at alle ligger i dette nettet, sier Kvarsnes. Ring 9999 Med ProffNett vil rutinene for endring av profiler bli forbedret. Mulighetene blir flere og enklere. Sentralbordets offentlige nummer er 05200, men for alle med tjenestetelefon i Mesta er det billigere å ringe internnummeret som er Man vil ikke få ringt 9999 hvis man ikke har ProffNett-abonnementet. Viderekoble vakttelefon Mange av Mestas ansatte er med i en vaktordning og har derfor behov for å kunne viderekoble vakttelefonen. Alle vakttelefoner vil også få ProffNett-abonnement, noe som medfører en ny måte å viderekoble telefonen på. I ProffNett endres brukerprofil når telefonen skal viderekobles. Internett: Logg inn med mobilnummer og passord. Under «Mine sider» vil du finne en link som det står ProffNett på. Her kan du administrere/endre profilen din. ELLER: Ring: Tast 3 for viderekoblingsmeny Tast 2 for å legge inn nytt nummer, tast 8-sifret telefonnummer og avslutt med firkanttast (#) Du vil nå havne i hovedmenyen Tast 3 for viderekoblingsmeny og deretter 1 for å aktivere viderekoblingen til nummeret lagt inn i punkt 3 Opprettholde standarden Mange ting er fortsatt ikke på plass, og Nyland understreker viktigheten av å ha fokus på å opprettholde den standarden som nå er etablert. Det er viktig å ansvarligg jøre de ansatte og i de forskjellige kontorene viser en plakat hvem som er ansvarlig for at alt er i orden i rommet og hvordan det skal se ut. - Når folk får ansvar, så tar de det, sier Nyland, som selv har ansvaret for at møterom, spiserom og kjøkken holder gitt standard. Nyland tror også innføringen av Mesta forbedringssystem vil føre til bedre HMS-resultater. - Vi har investert penger og tid på å oppnå riktig standard. Men pengene har vært en god investering som vi vil tjene inn nokså raskt, sier han. Revisjonsgruppen under sertifiseringen bestod av adm. direktør Kyrre Olaf Johansen, organisasjonssjef Marianne Næss, forbedringsleder Rolf Tidemann, og regiondirektør Harald Rostad. Foto: Mikkel Friis Er telefonen allerede viderekoblet, trenger man bare å utføre punkt 1-3. For å deaktivere viderekobling: Ring Tast 1 for talepostkassemeny Tast 1 for å velge Telefoniansvarlig i Mesta, Tommy Kvarsnes.

6 10 Refleks 5 - Mai 2006 Refleks 5 - Mai ANLEGG ANLEGG Flytter fjell i Romarheimsdalen Tunnelmetoder ut i dagen Alle fotos: Bo Mathisen NORDHORDLAND: Maskinkjører Arvid Nilsen nærmest danser med den splitter nye gravemaskinen. 50 tonn veier doningen, og med et stolt smil laster han raskt opp digre dumpere. Bak ham er det klart for en ny sprengladning arbeidene med den nye E39 i Romarheimsdalen er i full gang. Romarheimsdalen Mesta bygger ny E39 i Romarheimsdalen. Oppdragsgiver er Statens vegvesen Parsellen er totalt 7,2 kilometer lang, og arbeidene ble påbegynt i januar Ved siden av en kilometer tunnel skal det blant annet bygges 1,5 km lokal vei i tillegg til rasoverbygg og portal, 4 broer i betong og 2 betongkulverter Prosjektet skal ferdigstilles 1. september 2008 Kontraktsverdien er på ca 148 millioner kroner Når skytebasen Inge Andre Ytredal sprenger i forbindelse med ny E39 i Romarheimsdalen, er ikke hans salver som alle andres. Ytredal lader med slurry et sprengstoff man vanligvis benytter i tunnel. Anlegget i Romarheimsdalen er blant de første der Mesta prøver ut bruk av slurry på veiarbeid i dagen. Slurry er et flytende sprengstoff som i stor grad brukes i arbeid med tunneler. Nå er det altså tatt ut på veien, og Inge Andre Ytredal har tro på dette som metode ute. Det har også prosjektleder Ola Kvammen. - Så langt har vi hatt svært god effekt ved bruk av slurry ute, ja like bra som i tunnel. I tillegg er det både sprengstoff- og tidsbesparende, og dermed økonomisk gunstig, forteller han. Bruken av slurry frig jør mannskap, og det er kun én mann som styrer det hele. Utstyret er mobilt, fraktes lett dit man trenger det og lading foregår med egen ladetruck etter samme prinsipp som i tunnel. Dette gir høy kapasitet, og en skytebas håndterer all sprengning. Anleggsleder Dag Ove Ulltang er godt fornøyd med erfaringene så langt. - Jeg tror dette er framtida, sier han. Mikkel Friis mikkel.friis@mesta.no Et gipset bein var ikke nok til å stoppe Arvid Nilsen da den nye gravemaskinen nylig var på plass ved anlegget. Han ville på arbeid, og fikk grønt lys av legen. Ikke noe tilsa at han skulle gå hjemme. - En herlig maskin. Dette er virkelig et fantastisk arbeidsverktøy, sier han. Nilsen styrer giganten med enkle håndbevegelser og sender svære dumpere i skytteltrafikk for å frakte masse på det som skal bli den nye E39 mellom Gamlesetra og Nipetjønn i Romarheimsdalen. Veien er hovedåre mellom nord og sør i Nordhordland og har en daglig trafikk på rundt biler. Effektiv og riktig lasting er viktig, og Nilsen vet nøyaktig hvordan både tid og lasteplan skal utnyttes best mulig. - Gode maskinkjørere er utrolig viktig for å få utnyttet tiden best mulig. Og tid er penger, sier prosjektleder Ola Kvammen. Kaos om vinteren Mesta skal blant annet bygge drøye sju kilometer vei, en kilometer tunnel og flere mindre broer på den nye delen av E39. I dag er strekningen både en flaskehals og et mareritt, spesielt på vinterstid. Veien er gammel og smal, og møteplassene få. Både lokalbefolkningen, dagpendlere til og fra Bergen og de mange langtransportsjåførene som daglig kjører her, gleder seg til den nye veien skal stå ferdig høsten Det er mye kaos oppe i lia om vinteren, så dette blir en viktig utbedring sier anleggsleder på vei, Dag Ove Ulltang. Arbeidene startet tidlig i januar, og selv om det er lang vei fram mot mål og mange utfordringer, går det meste som planlagt. - Rundt 70 prosent av alt arbeidet som skal g jøres ligger innenfor ca tre kilometer av den totale strekningen på prosjektet. Mens drøyt fire kilometer går langs eksisterende vei, går de tre kilometerne i jomfruelig terreng. På denne delen av prosjektet er det med andre ord både mange og svært omfattende oppgaver som skal løses, sier Ola Kvammen. 105 meter høy fjellblokk Totalt på prosjektet er det er nesten ufattelige mengder faste og løse masser som skal flyttes for å få bygget veien. I alt handler det om rundt kubikkmeter. For å illustrere hvor mye det faktisk er, henter Kvammen kalkulatoren: - Hvis vi tenker oss alle masser lagt ut på en fotballbane som er 60 ganger 100 meter, så ville det gitt et 105 meter høyt fjell, forteller han. Og når deler av veien g jennom dalen skal løftes rundt 30 meter opp i forhold til eksisterende vei, så sier det seg selv at det krever enorme mengder masser. - Vi skal løse oppgavene vi er satt til, det er det ingen tvil om, sier Kvammen. Rasfare Vinteren har ikke vært spesielt hard i år, og alle innledende arbeider er ferdige. Unntaket er forarbeider i forbindelse med tunnelen som skal drives, og arbeidene med tunnelen starter opp for alvor ved årsskiftet. Det er full aktivitet på anlegget, og i tillegg til arbeidene med boring, sprengning og masseflytting, er man i gang med den første av fire betongbroer. Foreløpig arbeider rundt 30 personer på anlegget, men når driving av tunnelen starter, vil opp mot 45 være i sving. Blant de mange utfordringene, er utgraving av store mengder morene. Arbeidene starter i høyden, rundt 40 meter over eksisterende vei. I forbindelse med dette må veien stenges i korte intervaller mens arbeidene utføres. - Trafikkavviklingen blir en utfordring, men dette er vi klar over på forhånd og planlegger etter det. Vi må nok regne med stenging i inntil en time av gangen mens vi holder på, sier Kvammen. Finne løsninger Arbeidene som allerede er i gang krever også korte perioder med stenging, men det er lagt opp slik at det passer best mulig i forhold til blant annet ekspressbussene som passerer strekningen. Planlegging av hver eneste operasjon er svært viktig, og en egen prosjektplanlegger arbeider med å løse utfordringene fortløpende. - Her, som på mange andre prosjekter, ser vi at det ikke alltid er slik at planene i kalkylestadiet er de beste. I blant må vi finne bedre løsninger underveis, sier Kvammen, og kikker opp i fjellsiden over anleggsveien. Der er geomatiker Dore Skudal i arbeid med sine måleinstrumenter. I likhet med flere av anleggsmaskinene, er også hans instrumenter basert på GPS, satellittnavigering. Med pinlig nøyaktighet måler og merker han hvor i landskapet veien skal gå, og sikrer at planer fra et tegnebord kan omsettes til virkelighet. - Hans målinger er helt avg jørende for oss. De har stor betydning i forhold til selve løsningen av oppgavene våre, og dermed hele økonomien i prosjektet, sier prosjektleder Ola Kvammen som fryder seg over høy aktivitet på alle områder i prosjektet. - Med god framdrift som her og folk som i tillegg trives godt på jobben, ja da er det mange grunner til å være fornøyd, sier han.