VEDLEGG 3 Oppsummering av høyringsfråsegnene og tilråding til endringar i læreplan i naturfag og læreplan i naturfag samisk

Transkript

1 Vår sakshandsamar: Avdeling for læreplan 1, Avdeling for vurdering 2, Juridisk avdeling 1 Vår dato: Dykkar dato: Vår referanse: 2013/2762 Dykkar referanse: VEDLEGG 3 og tilråding til endringar i læreplan i naturfag og læreplan i naturfag samisk Bakgrunn Nedanfor fylgjer Utdanningsdirektoratets oppsummering og vurdering av høyringsfråsegnene og tilråding til endringar i læreplanane i naturfag og naturfag samisk. Våre forslag til endra læreplanar finn de i vedlegg 3A (læreplan i naturfag) og 3B (læreplan i naturfag samisk). Totalt har 161 instansar svara på høyringa i naturfag. Av desse har 15 instansar ingen kommentarar. 27 instansar har svara på høyringa i læreplanen i naturfag samisk. 15 av desse har ingen kommentarar. 1. Instansane sitt syn på forslaga til reviderte hovudområde I høyringsnotatet stilte vi ikkje eigne spørsmål knytte til dei justerte tekstane som beskriv hovudområda, men enkelte høyringsinstansar har likevel kommentert endringane vi har foreslege. Kommentarane støttar i hovudsak endringane, men det kjem også fram enkelte forslag til justering av tekstane. Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet, Universitetet i Oslo foreslår å endre siste setninga i hovudområdet Forskerspiren til Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen og integreres i de andre hovedområdene. Instansen grunngjev dette med at integreres er sterkare enn knyttes til emner. Fleire instansar ynskjer å ta inn dei abiotiske faktorane i hovudområdet Mangfold i naturen, slik at ordlyden blir Kunnskap om biotiske og abiotiske faktorer i økosystemer er viktig for å forstå samspill i naturen. Grunnen til dette er at også dei abiotiske faktorane vil påverke eit økosystem og er viktige for å forstå samspelet i naturen. Utdanningsdirektoratet har vurdert forslaga til endringar. Vi foreslår å endre ordlyden i teksten til hovudområdet Forskerspiren og å ta inn abiotiske faktorar i teksten til hovudområdet Mangfold i naturen i læreplan i naturfag. Dette vil gjere tekstane meir presise og dekkjande. Vi foreslår å bruke tekstane frå høyringsforslaget for dei andre hovudområda. 2. Instansane sitt syn på forslag til reviderte tekstar om grunnleggjande ferdigheiter Oppsummering av høringsfråsegnene 97 instansar har svara på påstanden «Tekstene tydeliggjør hva grunnleggende ferdigheter innebærer i naturfag». Tabellen under viser korleis svara fordeler seg. Verken eller Tal på instansar % av instansane er heilt eller delvis e i påstanden. I kommentarane peikar instansane blant anna på fylgjande: - dei grunnleggjande ferdigheitene er godt beskrivne (direktorat) Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA

2 side 2 av 12 - dei grunnleggjande ferdigheitene er tydelegare i forslag til justert plan, og progresjonen er tydelegare (organisasjon) - teksten om skriving som grunnleggjande ferdigheit er eksemplarisk fordi han ligg så tett opp mot «Rammeverket for grunnleggende ferdigheter» (Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking) - fint at skriftlege og munnlege ferdigheiter blir delte i to (grunnskole, vidaregåande skole og privatperson) 9 % av instansane seier dei er delvis eller heilt e i påstanden om at tekstane gjer det tydelegare kva grunnleggjande ferdigheiter inneber i naturfag. Fleirtalet av desse er skolar, og i kommentarane peiker dei blant anna på - at tekstane er for ordrike - at krava til grunnleggjande ferdigheiter er for høge i naturfag - at grunnleggjande ferdigheiter skuggar for fagleg innhald - at det i tekstane bør leggjast til rette for yrkesretting Fleire instansar har innvendingar til berre ei av dei grunnleggjande ferdigheitene. Desse går i hovudsak på at det anten er for mykje eller for lite av ei ferdigheit. Til dømes seier Senter for IKT i utdanningen at teksten om digitale ferdigheter i naturfag mangler aspekt fra ferdighetsområdet kommunikasjon. Enkeltinstansar har innvendingar knytte til korleis grunnleggjande ferdigheiter kjem til uttrykk i kompetansemåla. Dette kjem vi attende til i kapittel 3. Utdanningsdirektoratet har vurdert forslaga til endringar. Vi meiner at kommunikasjonsaspektet i digitale ferdigheiter er teke godt vare på slik den grunnleggjande ferdigheita er formulert. Yrkesretting i naturfag er sikra gjennom formålet til faget og kompetansemåla. I arbeidet med å revidere rettleiinga i naturfag vil vi leggje vekt på å få fram gode døme på yrkesretting. Andre innvendingar til tekstane om grunnleggjande ferdigheiter peikar ikkje i ei retning, men er svært sprikande. Desse kommentarane trekkjer vi difor inn der dei støttar innspel til endring av enkelte kompetansemål. På bakgrunn av innspela foreslår Utdanningsdirektoratet ingen endringar i tekstane om grunnleggjande ferdigheiter, men vi foreslår å endre tredje setning i å kunne regne for å gjere setninga lik teksten i læreplan i naturfag samisk: Regning i naturfag er også å kunne sammenligne, vurdere og argumentere for gyldigheten av beregninger, resultater og framstillinger. 3. Instansane sitt syn på endringane i kompetansemåla 3.1 Instansane sitt syn på dei grunnleggjande ferdigheitene uttrykt i kompetansemåla 96 av 160 instansar har kryssa av på eitt eller fleire av spørsmåla om kompetansemåla uttrykkjer tydeleg progresjon i dei grunnleggjande ferdighetene. Tabellen nedanfor viser korleis svara fordeler seg: Verken eller Tal på svar totalt

3 side 3 av 12 tydeleg progresjon i munnlege ferdigheiter tydeleg progresjon i å kunne skrive tydeleg progresjon i å kunne lese tydeleg progresjon i å kunne rekne tydeleg progresjon i digitale ferdigheiter instansar har levert kommentarar i tillegg til avkryssing i skjema, og 21 har levert kommentarar utan å krysse av i skjema. Fleirtalet av kommentarane er ikkje direkte knytte til dei grunnleggjande ferdigheitene, men tek for seg forslag til endringar i kompetansemåla generelt. Dette kjem vi attende til nedanfor Munnlege ferdigheiter, å kunne skrive og å kunne lese Tabellen over viser at ca. 55 % av instansane er heilt eller delvis e i at kompetansemåla i naturfag uttrykkjer ein tydeleg progresjon i munnlege ferdigheiter, i å kunne skrive og i å kunne lese. Instansane seier: - Kompetansemåla uttrykkjer progresjon i alle dei grunnleggjande ferdigheitene (høgskolar, kommune) - Ser tydeleg progresjon i lesing og skriving (skolar og privatperson) Under 10 % av instansane er heilt eller delvis e i påstandane. I kommentarane finn vi: - Det hjelper ikkje med gode munnlege og skriftlege ferdigheiter dersom ein ikkje har tid til å lære faget (fylkeskommune) - Store krav knytte til dei grunnleggjande ferdigheitene gjer at mange opplever naturfag som eit tyngre fag (vidaregåande skolar) - Ambisiøst om lesing på 10. trinn og Vg1 (Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking) Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking har levert forslag til kompetansemål med tydeleggjering av skrivemål. Det gjennomgåande i desse forslaga er å føye til ein skriveaktivitet eller å endre beskrive til beskrive munnleg og skriftleg, slik dømet viser: Etter 7. trinn i Kropp og helse: - Beskrive skriftlig og muntlig i hovedtrekk hjerte- og lungesystemet og hvilken funksjon det har i kroppen Fleirtalet av høyringsinstansane meiner, slik som Utdanningsdirektoratet, at kompetansemåla i naturfag slik dei står i høyringsforslaget, uttrykkjer ein tydeleg progresjon i munnlege ferdigheiter, i å kunne skrive og i å kunne lese. Utdanningsdirektoratet støttar ikkje Senter for skriveopplæring og skriveforsking sine forslag om å presisere beskrive i fleire av kompetansemåla. Presiseringar av typen beskrive skriftlig og muntlig meiner vi innskrenkar metodefridomen, samtidig som det aukar omfanget til det enkelte målet. Vi foreslår difor ingen endringar i kompetansemåla for å tydeleggjere desse tre grunnleggjande ferdigheitene Å kunne rekne og digitale ferdigheiter Tabellen over viser at 45 % og 50 % av instansane er heilt eller delvis e i påstanden om dei grunnleggjande ferdigheitene å kunne rekne og digitale ferdigheiter, medan 15 % og 21 % av instansane er heilt eller delvis e. Få instansar kommenterer ferdigheitene å kunne rekne og

4 side 4 av 12 digitale ferdigheiter. Kommentarane peikar i same retning, men inneheld i svært liten grad konkrete forslag til å gjere ferdigheitene tydelegare. Instansane uttrykkjer: - Ikkje tydeleg progresjon i rekning (kommune, skole) - Ikkje tydeleg progresjon i digitale ferdigheiter (kommune, Senter for IKT i utdanningen) - Vi ynskjer at det låg til rette for meir aktiv bruk av matematikk i naturfaget (vidaregåande skole) Direktoratet har gått grundig igjennom høyringsutkastet og innspela frå høyringsinstansane med blikk på dei grunnleggjande ferdigheitene å kunne rekne og digitale ferdigheiter. Sjølv om ein del instansar er e i at kompetansemåla uttrykkjer tydeleg progresjon i desse ferdigheitene, er det få som kommenterer desse grunnleggjande ferdigheitene direkte, og kommentarane er lite konkrete. I hovudområdet Forskerspiren på dei ulike trinna finn ein mange mål som har med dei grunnleggjande ferdigheitene å kunne rekne og digitale ferdigheiter, og her ser vi ein tydeleg progresjon. Vi har foreslege at teksten om hovudområdet Forskerspiren skal presisere at hovudområdet skal integrerast i dei andre hovudområda. Dette vil bidra til å gjere dei grunnleggjande ferdigheitene å kunne rekne og digitale ferdigheiter endå tydelegare. Utdanningsdirektoratet foreslår på bakgrunn av dette ingen endringar i kompetansemåla for å tydeleggjere dei grunnleggjande ferdigheitene å kunne rekne og digitale ferdigheiter. 3.2 Instansane sitt syn på om kompetansen i «Verdensrommet» er teke tilstrekkeleg vare på Utdanningsdirektoratet har foreslege å ta ut Verdensrommet som eige hovudområde og flytte kompetansemåla til andre hovudområde. Vi meiner dette er i tråd med at dei ulike fagdisiplinane skal sjåast i samanheng, og strukturen i faget vil bli tydelegare. Kompetansen i hovudområdet «Verdensrommet» er tilstrekkeleg teken vare på i andre hovudområde Verken eller I alt har 91 instansar kryssa av. 56 % er heilt eller delvis e i at kompetansen i hovudområdet er tilstrekkeleg teken vare på i andre hovudområde. Instansane uttrykkjer at: - dei viktigaste kompetansemåla er tekne vare på ved å flytte dei til andre hovudområde (kommune, organisasjon, skole, privatpersonar) 31 % seier at dei er delvis eller heilt e i påstanden. I kommentarane kjem det fram at: - «Verdensrommet» i alt er svakare representert i høyringsforslaget enn i gjeldande læreplan - Barn i alle aldrar, uavhengig av kjønn, blir fasinerte av stjernehimmelen og verdsrommet. Når ein tek vekk verdsrommet som eigen del og flytter kompetansemåla, tonar ein ned fokuset på desse måla. - Verdsrommet må inn i planen som no (skolar) En del instansar ynskjer å behalde Verdensrommet som eige hovudområde fordi det er eit emne som engasjerer elevane, og fordi det vil få mindre plass i skolekvardagen når det blir ein del av andre hovudområde.

5 side 5 av 12 Nokre instansar peikar på at fenomen ein kan observere på himmelen, ikkje er med i høyringsutkastet. Dei ynskjer at dette blir teke inn igjen fordi det er eit tema elevar er opptekne av. Mange vidaregåande skolar ynskjer ikkje at kompetansemålet etter Vg1 om elektromagnetisk stråling frå verdsrommet skal takast ut. Dei kommenterer mellom anna at: - Det er eit emne som fengjer elevane (vidaregåande skolar) - Det er viktig for rekruttering til fordjuping i realfag og realfaglege studium (organisasjon og vidaregåande skolar) Verdsrommet som emne blir noko mindre synleg i læreplanen dersom ein berre ser på hovudområda. Fleirtalet av høyringsinstansane er tydelege på at kompetansen frå hovudområdet er teken vare på, men dei har òg ynskje om å utvide emnet noko fordi det er eit emne som engasjerer elevar, og fordi det kan bidra til at fleire elevar vel realfag vidare. På bakgrunn av innspela frå instansane held Utdanningsdirektoratet fast på forslaget om å ta ut Verdensrommet som eige hovudområde, men vi foreslår i tillegg å ta inn eit kompetansemål etter Vg1 som omhandlar elektromagnetisk stråling frå verdsrommet: - Forklare hvordan elektromagnetisk stråling fra verdensrommet kan tolkes og gi informasjon fra verdensrommet Dette vil ta vare på kompetansen frå hovudområdet endå betre og gje elevane eit betre grunnlag for å velje realfag vidare. 3.3 Instansane sitt syn på berekraftig utvikling Utdanningsdirektoratet har foreslege å styrke emnet berekraftig utvikling i fleire kompetansemål fordi analyse av læreplanen har vist at emnet ikkje var tydeleg. Berekraftig utvikling er tydelegare som emne i læreplanen Verken eller Helt I alt har 93 instansar svart i skjemaet. 51 % av desse er heilt eller delvis e i at berekraftig utvikling er tydelegare som emne i læreplanen. Instansane uttrykkjer: - Emnet har blitt tydelegare (fylkeskommune) - Positivt med presiseringa på 7. trinn (organisasjon) 29 % er delvis eller heilt e. Om berekraftig utvikling i læreplanen i naturfag seier dei: - Bør bli tydelegare på 10. trinn og Vg1 (direktorat) - For likt geografi og samfunnsfag (fylkeskommune, vidaregåande skolar) - Mål om suksesjon og økosystem bør takast inn igjen (universitet, fylkeskommunar, organisasjonar, vidaregåande skolar) Utdanningsdirektoratet støttar innspela frå høyringsinstansane. I formålet med faget står det at: Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare biologisk mangfold og bidra til bærekraftig utvikling. Det er viktig at ikkje berre den teoretiske tilnærminga til naturen og faget er tydeleg i læreplanen, men at planen òg legg stor vekt på opplevingar i naturen, slik det står i formålet for

6 side 6 av 12 faget. For å tydeleggjere dette foreslår Utdanningsdirektoratet å gjere endringar i kompetansemål under hovudområdet Mangfold i naturen (Bærekraftig utvikling): I kompetansemål etter 7. årstrinn foreslår vi å føye til minst ett naturområde. I kompetansemål etter Vg1 foreslår vi å ta inn igjen suksesjon og økosystem: - Undersøke og beskrive suksesjonsprosesser i et økosystem. Vi meiner desse endringane tydeleggjer at det er viktig å bruke naturen og nærområdet som læringsarena. I tillegg kan det bidra til at ein opplever faget mindre abstrakt og teoretisk. I kompetansemål etter 10. årstrinn foreslår vi tre tillegg: - Forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder, og diskutere hvilke miljøeffekter som følger med ulike måter å produsere energi på (Fenomener og stoffer) - Utvikle produkter ut fra kravspesifikasjoner og vurdere produktenes funksjonalitet, brukervennlighet og livsløp i forhold til bærekraftig utvikling (Teknologi og design) - Teste og beskrive egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess, og vurdere materialbruken ut fra miljøhensyn (Teknologi og design) I kompetansemål etter Vg1 foreslår vi eit tillegg for å gjere individet synleg i berekrafttankegangen: - Kartlegge egne forbruksvalg og argumentere faglig og etisk for egne forbruksvalg som kan bidra til bærekraftig forbruksmønster I kompetansemål etter Vg1 i hovudområdet Bærekraftig utvikling foreslår vi å stryke siste del av fyrste kompetansemål: og prinsippene i Norges nasjonale strategi for bærekraftig utvikling. Vi støttar instansane i at strategien i hovudsak er retta mot forvaltning og ikkje naturvitskap, og at dette er eit ambisiøst mål. Vidare foreslår vi å ta ut det som handlar om befolkningsvekst. Dette emnet finn ein òg i læreplanen i geografi, og målet i naturfagplanen blir noko mindre omfattande om ein tek det ut. Vi foreslår at ny ordlyd blir: - Gjøre rede for faktorer som virker inn på størrelsen til en populasjon Vi meiner at alle desse tillegga og strykingane i sum gjer berekraftig utvikling tydelegare, både generelt i heile læreplanen og spesielt etter 10. årstrinn og etter Vg Instansane sitt syn på den tematiske breidda i naturfaget Endringane har redusert den tematiske breidda i naturfag Verken eller % av instansane som kryssar av, er heilt eller delvis e i at den tematiske breidda i naturfag er redusert. Enkelte instansar kommenterer dette: - Endringar i den tematiske breidda i faget er gjorde på ein god måte (kommune, vidaregåande skole) 18 % er heilt eller delvis e. Dei instansane som uttaler seg, uttrykkjer at: - Vi tykkjer ikkje den tematiske breidda i naturfag er endra (høgskole) - Vi er usikre på om den tematiske breidda er endra (organisasjon) - Den tematiske bredda er for stor i eksisterande og foreslegen plan (fylkeskommune, vidaregåande skole, privatperson)

7 side 7 av 12 Instansane som peikar på at den tematiske breidda er for stor, har i svært liten grad konkrete forslag til endringar. Dei foreslår, på same måte som mange andre instansar, endringar i enkelte kompetansemål. Desse endringane vil i liten grad endre den tematiske breidda. Svært mange leverer forslag til konkrete endringar i kompetansemål. Mange ynskjer å ta inn igjen kompetansemål som finst i gjeldande plan, men som ikkje finst i høyringsutkastet. Direktoratet ser at den tematiske breidda i naturfag er stor, og vi har forsøkt å redusere den noko i høyringsforslaget. Fleirtalet av instansane støttar at den tematiske breidda er redusert. Mange av desse instansane foreslår samtidig å ta inn igjen emne eller kompetansemål som vi har foreslått å ta ut av læreplanen. Dette vil føre til ei utviding av det faglege innhaldet, men ikkje nødvendigvis ei stor endring i den tematiske breidda. Utdanningsdirektoratet har vurdert alle forslag til endringar i kompetansemål og sett forslaga i ljos av kvarandre. Forslag om å ta inn kompetansemål frå gjeldande plan er vegne opp mot forslag om å ta ut heile eller delar av mål. Vi foreslår endringar i enkelte kompetansemål. Nokre av endringane omtalar vi i kapittel 3.2 og 3.3., og fleire forslag til endringar i kompetansemål omtalar vi i kapittel 3.5. I tillegg til desse foreslår vi å stryke eit mål under Mangfold i naturen etter 7. årstrinn, men vi vil la delar av målet gå inn i mål 5 under same hovudområde for å redusere omfanget i kompetansemåla i dette hovudområdet noko: - Beskrive kjennetegn på noen plante-, sopp- og dyrearter og ordne dem systematisk Vi meiner at vi i sum foreslår endringar i kompetansemål som fører med seg ein reduksjon i den tematiske breidda samanlikna med gjeldande plan, men som blir noko utvida samanlikna med høyringsutkastet. 3.5 Innspel til endringar i kompetansemåla Det flest instansar kommenterer i høyringa av læreplan i naturfag, er ordlyden i dei enkelte kompetansemåla, og om kompetansemål skal takast ut eller inn av læreplanane Kompetansemål i hovudområdet Kropp og helse Svært mange instansar har kommentert kompetansemål i hovudområdet Kropp og helse (Ernæring og helse etter Vg1). Instansane ynskjer å dele målet Beskrive i hovedtrekk hvordan menneskekroppen er bygd opp og beskrive form og funksjon til fordøyelsessystemet (Kropp og helse etter 4. trinn) i to. Instansane ynskjer å ta inn kompetansemålet om fosterutvikling og fødsel slik det står etter 10. trinn i gjeldande læreplan. Instansane uttalar at dette høyrer godt saman med hormoner og seksualitet som ligg på 10. trinn. Instansane er kritiske til formuleringa digital livsstil i kompetansemål på Vg1. Dei meiner omgrepet er uklart og at livsstil vil vere betre i det aktuelle kompetansemålet. Utdanningsdirektoratet er med instansane i at ein bør dele kompetansemålet etter 4. årstrinn. Ei deling er heilt i tråd med at musklar og skjelett er eit eige kompetansemål på same trinn, og at andre organ/organsystem har eigne kompetansemål på andre årstrinn.

8 side 8 av 12 Sjølv om fosterutvikling er teken vare på i kompetansemål etter 7. trinn (beskrive utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen), er vi e med instansane i at dette fagleg passar godt på 10. trinn. Vi foreslår difor å ta inn igjen kompetansemålet med tilføyinga i hovedtrekk: - Beskrive i hovedtrekk fosterutvikling og hvordan en fødsel foregår Vi forstår òg instansane sine innvendingar til omgrepet digital livsstil, og foreslår at ordlyden blir: - Drøfte spørsmål knyttet til slanking, spiseforstyrrelser og trening, og til hvordan livsstil påvirker helsen Kompetansemål i hovudområdet Teknologi og design I gjeldande læreplaner i naturfag og naturfag samisk, etter 10. årstrinn i hovudområdet Teknologi og design, finn vi eit kompetansemål som omhandlar elektroniske kommunikasjonssystem. Dette målet er teke ut i høyringsforslaget, men mange instansar ynskjer at det skal takast inn igjen. Instansane grunngjev det med at: - Kommunikasjon er viktig, og litt kunnskap om korleis kommunikasjonssystem fungerer, burde vere ein del av allmennkunnskapen (universitet, høgskolar, kommune) - Elevane bør få noko kjennskap til elektronikk, anten praktisk eller på samfunnsnivå (universitet) Utdanningsdirektoratet er e med instansane som lyfter fram elektronisk kommunikasjon som eit viktig og svært aktuelt emne. Det vil bli ein auke i omfanget om ein tek kompetansemålet inn igjen, difor foreslår vi ein annan ordlyd enn i gjeldande plan: - Beskrive et elektronisk kommunikasjonssystem, forklare hvordan informasjon overføres fra avsender til mottaker, og gjøre rede for positive og negative konsekvenser Vi meiner at denne ordlyden gjer omfanget i kompetansemålet noko mindre, samtidig som vi ikkje utelèt eit viktig emne frå læreplanen Kompetansemål i hovudområdet Bioteknologi Mange høyringsinstansar har kommentert eitt eller fleire kompetansemål i hovudområdet Bioteknologi. Det er to kommentarar som peikar seg ut: ynskjet om å behalde kompetansemålet om medisinsk bruk av bioteknologi og ynskjet om å reformulere kompetansemålet sammenlikne argumenter i tekster med ulike synspunkter på bruken av en aktuell type bioteknologi. Hos instansane finn vi fylgjande argument for å ta inn medisinsk bruk av bioteknologi: - Ein treng faktakunnskap for å samanlikne argument (direktorat) - Svært aktuelt tema som ikkje blir mindre aktuelt framover (vidaregåande skolar) Instansane seier fylgjande om målet dei ynskjer å reformulere: - Målet er uklart / klarare formulering i gjeldande plan (vidaregåande skolar) - Viktig med grunnleggjande ferdigheiter, men her blir den naturvitskaplege tilnærminga svekt (fylkeskommune) - Kva meiner ein med «aktuell type bioteknologi»? (høgskolar) Bioteknologinemnda peikar på at medisinsk bruk av bioteknologi spelar ei vel så stor rolle i samfunnet som bruk av bioteknologi på planter og dyr. Difor er det viktig at elevane får kunnskap om moglegheitene og utfordringane som medisinsk bruk av bioteknologi kan gje for dei som enkeltpersonar og for samfunnet. Vidaregåande skolar støttar dette innspelet.

9 side 9 av 12 Utdanningsdirektoratet er e med høyringsinstansane i at kunnskap om medisinsk bruk av bioteknologi er viktig i ei tid då «det er ventet at dette vil revolusjonere medisinen» (Bioteknologinemnda). Vi støttar òg instansane i at målet sammenligne argumenter i tekster med ulike synspunkter på bruken av en aktuell type bioteknologi er noko uklart, og at hovudfokuset er retta mot grunnleggjande ferdigheiter. Vi ynskjer på bakgrunn av instansane sine innspel å ta inn medisinsk bruk av bioteknologi i eit kompetansemål og å endre ordlyden i eit kompetansemål. Vi foreslår fylgjande tekstar som mål 3 (nytt) og 4 under hovudområdet Bioteknologi (etter Vg1): - Gi en oversikt over ulike former for medisinsk bruk av bioteknologi og diskutere muligheter og utfordringer ved slik bruk - Sammenlikne argumenter om bruk av bioteknologi og drøfte ulike faglige og etiske problemstillinger knyttet til disse I tillegg foreslår vi å endre foredling til modifisering av egenskaper i mål 2 under Bærekraftig utvikling. Dette meiner vi er ei språkleg og fagleg betre og rettare formulering Andre endringar i kompetansemål Vi foreslår nokre justeringar i kompetansemåla som vi meiner ikkje er avgjerande for innhaldet i faget. Vi meiner desse justeringane vil bidra til å redusere omfanget i enkelte kompetansemål, gjere målformuleringane betre tilpassa årstrinnet dei gjeld for, eller gjere den enkelte målformuleringa tydelegare. Til dømes foreslår vi å erstatte forklare med fortelle i eit kompetansemål under Fenomener og stoffer etter 2. årstrinn for betre å tilpasse dette til nivået: - Beskrive og illustrere hvordan jorda, månen og sola beveger seg i forhold til hverandre og fortelle om årstider, døgn og månefaser 4. Naturfag samisk I alt 27 instansar uttalar seg om læreplanen i naturfag samisk. 15 instansar har ingen kommentarar, medan 12 instansar anten kryssar av på ein eller fleire påstandar (7 instansar) eller gjev kommentarar (5 instansar). 11 av dei 12 instansane som gjev svar eller kommentarar til læreplanen i naturfag samisk, svarer òg på høyringa av læreplan i naturfag. Svara fordeler seg slik: Påstand Tekstane tydeleggjer kva grunnleggjande ferdigheiter inneber i naturfag tydeleg progresjon i munnlege ferdigheiter tydeleg progresjon i å kunne skrive tydeleg progresjon i å kunne lese tydeleg progresjon i å kunne rekne tydeleg progresjon i digitale ferdigheiter Verken eller Berre kommentar

10 side 10 av 12 Kompetansen i hovudområdet «Verdensrommet» er tilstrekkeleg teken vare på i andre hovudområde Endringane har redusert den tematiske breidda i naturfag Berekraftig utvikling er tydelegare som emne i læreplanen Senter for samisk i opplæringa er den eineste instansen som berre uttalar seg om læreplanen i naturfag samisk. Senteret uttalar seg generelt positivt om endringane knytte til å gjere dei grunnleggjande ferdigheitene tydelegare. I tillegg peikar dei på at «planen på flere punkter burde tatt utgangspunkt i samisk kultur, samfunn, levesett og tradisjonskunnskap». Det er få instansar som har uttalt seg om læreplan i naturfag samisk, men ein instans har uttalt seg positivt om tydeleggjering av dei grunnleggjande ferdigheitene. Utdanningsdirektoratet foreslår på bakgrunn av dette ingen endringar i det samiske innhaldet i den samiske planen. Justeringane vi har foreslege i læreplan i naturfag, foreslår vi òg skal gjelde for naturfag samisk, med dei same grunngjevingane som for læreplan i naturfag. Nedanfor listar vi opp forslag til endringar som har noko å seie for innhaldet i læreplanen. Reint språklege endringar nemner vi ikkje her. Vedlegg 3B viser vårt forsalg til læreplan i naturfag samisk. Vi foreslår å ta med dei abiotiske faktorane i teksten om hovudområdet Mangfold i naturen slik at teksten blir: Kunnskap om biotiske og abiotiske faktorer i økosystemer er viktig for å forstå samspill i naturen. Vidare foreslår vi å erstatte knyttes til emner med integreres i teksten om hovudområdet Forskerspiren. Vidare går vi inn for at dei endringane i kompetansemåla, slik vi foreslår i kapittel 3, òg skal gjelde for læreplan i naturfag samisk der måla er likelydande i høyringsutkastet. Utdanningsdirektoratet ynskjer òg å endre ordlyden enkelte stader i læreplan i naturfag samisk. Dette gjeld nokre stader i planen der innhaldet i læreplanane i naturfag og naturfag samisk er likt, og der det ikkje er nokon grunn til at det skal vere forskjellig, men der språklege justeringar berre er gjorde i ein av planane. Teksten om formålet med faget, byrjinga av andre avsnitt, foreslår vi å endre til Lover og teorier i naturvitenskapen. I siste avsnitt, fyrste setning, foreslår vi å endre til Å arbeide både praktisk og teoretisk i laboratorier og i naturen med ulike problemstillinger er nødvendig for å få erfaring med og utvikle kunnskap om metoder og tenkemåter i naturvitenskapen. Teksten om hovudområdet Fenomener og stoffer, tredje setning, foreslår vi å endre til Det viser hvordan stoffer er bygd oppbygd og reagerer med hverandre, og det behandler fenomener som lyd, lys, elektrisitet og magnetisme, energi og energikilder. Når vi gjer desse språklege endringane, vil læreplanane i naturfag og naturfag samisk vere språkleg like der innhaldet er likt. 5. Vurderingsordninga Av 6 instansar som nemner eksamen i naturfag i sine kommentarar, tek 4 spesifikt opp forslaget om å endre eksamensordninga for privatistar i naturfag på Vg1 slik at ho blir lik den ordninga som gjeld for elevar. Desse fire støttar forslaget. Ein instans ynskjer sentralt gitt eksamen i naturfag.

11 side 11 av 12 Utdanningsdirektoratet held fast ved sitt forslag om å endre eksamensordninga for privatistar i naturfag på Vg1 slik at ho blir lik ordninga for elevar, dvs. ein lokal munnleg-praktisk eksamen med lokal sensur. 6. Andre innspel og til vidare arbeid Mange høyringsinstansar har gjeve generelle kommentarar til læreplanen i naturfag og læreplanen i naturfag samisk. I hovudsak kan desse kommentarane delast inn i tre grupper: Retning og rolle til naturfaget Oppbygging av læreplanen «spiralprinsippet» Yrkesretting 6.1 Retning og rolle Over 30 instansar har i kommentarane gjeve tydeleg uttrykk for uro omkring retninga og rolla til naturfaget. Instansane kjem frå dei fleste kategoriane, men fleirtalet av fråsegnene kjem frå fylkeskommunar og vidaregåande skolar. Kommentarane har to hovudbodskapar: - Faget tek ei meir samfunnsfagleg retning og fjernar seg for mykje frå naturfaga - Faget bør gje grunnlag for å velje realfag vidare, ikkje berre vere eit allmenndannande fag Mange uttrykkjer ei uro for at faget flytter seg noko bort frå det naturfaglege gjennom blant anna å leggje mindre vekt på sentrale emne i biologi (suksesjon), i kjemi (stoffkjemi) og i fysikk (elektromagnetiske stråling) i Vg1. I tillegg uttrykkjer instansar bekymring omkring vektlegginga av dei to rollene faget har: å vere eit allmenndannande fag og førebu til fordjuping i dei enkelte realfaga. Instansane meiner at når ein fokuserer på å sjå fagdisiplinane under eitt i naturfag, så får elevane svekte moglegheiter til å gjøre seg kjende med og vere godt førebudde til vidare arbeid med det enkelte realfaget. Desse innspela har bidrege til forslag til endringar i læreplanen, men direktoratet meiner dette òg er viktige innspel til vidare arbeid. Vi meiner kommentarane som gjeld retninga og rolla til faget, bør vere sentrale ved ein seinare gjennomgang av faget og viktige som innspel til vidare satsingar i realfaga. 6.2 Oppbygging av læreplanen «spiralprinsippet» Enkelte høyringsinstansar har kommentert strukturen i læreplanane i naturfag og naturfag samisk. Somme ynskjer å ta inn igjen spiralprinsippet, og dei grunngjev det med at elevane ikkje kan det grunnleggjande når dei kjem til høgre årstrinn, sjølv om ein finn kompetansen i kompetansemål på lågare trinn. Instansane meiner dei må bruke urimeleg mykje tid til å repetere stoff frå lågare årstrinn. Utdanningsdirektoratet er ikkje udelt med instansane i at ein må ta inn igjen spiralprinsippet i læreplanane i naturfag og naturfag samisk, men vi meiner det kan vere fornuftig å vurdere om fagets eigenart peikar mot ein annan måte å tenkje læreplanstruktur på ved ein framtidig gjennomgang av faget. 6.3 Yrkesretting Enkelte instansar har ytra ynskje om at yrkesretting skal bli tydelegare i læreplanane i naturfag og naturfag samisk. Utdanningsdirektoratet støttar ikkje dette. Vi meiner at dei gode døma på yrkesretting og forslag til korleis ein lokalt kan arbeide med yrkesretting i naturfag, høyrer heime i rettleiingsmateriellet. Rettleiing i naturfag er under revidering, og arbeidsgruppa er beden om å leggje vekt på å utarbeide gode døme på yrkesretting.

12 side 12 av Implementering av endringar i naturfaget Utdanningsdirektoratet har som del av oppdragsbrev fått i oppdrag å utarbeide ein plan for implementering av reviderte læreplanar i engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag. Planen tek utgangspunkt i at det ikkje nødvendigvis er tilstrekkeleg å tydeleggjere dei grunnleggjande ferdigheitene i sjølve læreplandokumenta, men at det òg må fylgje nokre tiltak som kan bidra til å styrke implementeringa. For å sikre at skolane får støtte til sitt arbeid med å ta i bruk dei reviderte læreplanane, blir rettleiingane til kvart av dei aktuelle faga reviderte. Rettleiingane skal ligge føre ved skolestart, samtidig med at læreplanane skal takast i bruk. Målet med rettleiinga i naturfag er å gjere ho meir brukarvenleg slik at ho kan bli ei reell støtte i arbeidet med reviderte planar. Dei nasjonale sentra har fått i oppdrag å sørgje for å utvikle og vidareutvikle pedagogisk støttemateriell til dei reviderte læreplanane, og sørgje for at dette er tilgjengeleg på deira nettsider hausten Same haust blir det arrangert fylkesvise samlingar, der lokalt arbeid med læreplanar, grunnleggjande ferdigheiter og dei reviderte læreplanane med kjenneteikn på måloppnåing står på dagsorden. Vi vil òg nemne at lokalt arbeid med læreplanar og grunnleggjande ferdigheiter er teke inn som tema i skoleutviklingsverktøyet Ståstedsanalysen, og at Veiledning i lokalt arbeid med læreplaner er under revisjon for å tydeleggjere betre kva det lokale arbeidet med læreplanar skal innebere. Samla sett skal desse tiltaka bidra til å styrke implementeringa av LK06 generelt, med særskilt fokus på dei reviderte læreplanane i engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag.