VEDLEGG 3 Oppsummering av høyringsfråsegnene og tilråding til endringar i læreplan i naturfag og læreplan i naturfag samisk

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VEDLEGG 3 Oppsummering av høyringsfråsegnene og tilråding til endringar i læreplan i naturfag og læreplan i naturfag samisk"

Transkript

1 Vår sakshandsamar: Avdeling for læreplan 1, Avdeling for vurdering 2, Juridisk avdeling 1 Vår dato: Dykkar dato: Vår referanse: 2013/2762 Dykkar referanse: VEDLEGG 3 og tilråding til endringar i læreplan i naturfag og læreplan i naturfag samisk Bakgrunn Nedanfor fylgjer Utdanningsdirektoratets oppsummering og vurdering av høyringsfråsegnene og tilråding til endringar i læreplanane i naturfag og naturfag samisk. Våre forslag til endra læreplanar finn de i vedlegg 3A (læreplan i naturfag) og 3B (læreplan i naturfag samisk). Totalt har 161 instansar svara på høyringa i naturfag. Av desse har 15 instansar ingen kommentarar. 27 instansar har svara på høyringa i læreplanen i naturfag samisk. 15 av desse har ingen kommentarar. 1. Instansane sitt syn på forslaga til reviderte hovudområde I høyringsnotatet stilte vi ikkje eigne spørsmål knytte til dei justerte tekstane som beskriv hovudområda, men enkelte høyringsinstansar har likevel kommentert endringane vi har foreslege. Kommentarane støttar i hovudsak endringane, men det kjem også fram enkelte forslag til justering av tekstane. Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet, Universitetet i Oslo foreslår å endre siste setninga i hovudområdet Forskerspiren til Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen og integreres i de andre hovedområdene. Instansen grunngjev dette med at integreres er sterkare enn knyttes til emner. Fleire instansar ynskjer å ta inn dei abiotiske faktorane i hovudområdet Mangfold i naturen, slik at ordlyden blir Kunnskap om biotiske og abiotiske faktorer i økosystemer er viktig for å forstå samspill i naturen. Grunnen til dette er at også dei abiotiske faktorane vil påverke eit økosystem og er viktige for å forstå samspelet i naturen. Utdanningsdirektoratet har vurdert forslaga til endringar. Vi foreslår å endre ordlyden i teksten til hovudområdet Forskerspiren og å ta inn abiotiske faktorar i teksten til hovudområdet Mangfold i naturen i læreplan i naturfag. Dette vil gjere tekstane meir presise og dekkjande. Vi foreslår å bruke tekstane frå høyringsforslaget for dei andre hovudområda. 2. Instansane sitt syn på forslag til reviderte tekstar om grunnleggjande ferdigheiter Oppsummering av høringsfråsegnene 97 instansar har svara på påstanden «Tekstene tydeliggjør hva grunnleggende ferdigheter innebærer i naturfag». Tabellen under viser korleis svara fordeler seg. Verken eller Tal på instansar % av instansane er heilt eller delvis e i påstanden. I kommentarane peikar instansane blant anna på fylgjande: - dei grunnleggjande ferdigheitene er godt beskrivne (direktorat) Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA

2 side 2 av 12 - dei grunnleggjande ferdigheitene er tydelegare i forslag til justert plan, og progresjonen er tydelegare (organisasjon) - teksten om skriving som grunnleggjande ferdigheit er eksemplarisk fordi han ligg så tett opp mot «Rammeverket for grunnleggende ferdigheter» (Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking) - fint at skriftlege og munnlege ferdigheiter blir delte i to (grunnskole, vidaregåande skole og privatperson) 9 % av instansane seier dei er delvis eller heilt e i påstanden om at tekstane gjer det tydelegare kva grunnleggjande ferdigheiter inneber i naturfag. Fleirtalet av desse er skolar, og i kommentarane peiker dei blant anna på - at tekstane er for ordrike - at krava til grunnleggjande ferdigheiter er for høge i naturfag - at grunnleggjande ferdigheiter skuggar for fagleg innhald - at det i tekstane bør leggjast til rette for yrkesretting Fleire instansar har innvendingar til berre ei av dei grunnleggjande ferdigheitene. Desse går i hovudsak på at det anten er for mykje eller for lite av ei ferdigheit. Til dømes seier Senter for IKT i utdanningen at teksten om digitale ferdigheter i naturfag mangler aspekt fra ferdighetsområdet kommunikasjon. Enkeltinstansar har innvendingar knytte til korleis grunnleggjande ferdigheiter kjem til uttrykk i kompetansemåla. Dette kjem vi attende til i kapittel 3. Utdanningsdirektoratet har vurdert forslaga til endringar. Vi meiner at kommunikasjonsaspektet i digitale ferdigheiter er teke godt vare på slik den grunnleggjande ferdigheita er formulert. Yrkesretting i naturfag er sikra gjennom formålet til faget og kompetansemåla. I arbeidet med å revidere rettleiinga i naturfag vil vi leggje vekt på å få fram gode døme på yrkesretting. Andre innvendingar til tekstane om grunnleggjande ferdigheiter peikar ikkje i ei retning, men er svært sprikande. Desse kommentarane trekkjer vi difor inn der dei støttar innspel til endring av enkelte kompetansemål. På bakgrunn av innspela foreslår Utdanningsdirektoratet ingen endringar i tekstane om grunnleggjande ferdigheiter, men vi foreslår å endre tredje setning i å kunne regne for å gjere setninga lik teksten i læreplan i naturfag samisk: Regning i naturfag er også å kunne sammenligne, vurdere og argumentere for gyldigheten av beregninger, resultater og framstillinger. 3. Instansane sitt syn på endringane i kompetansemåla 3.1 Instansane sitt syn på dei grunnleggjande ferdigheitene uttrykt i kompetansemåla 96 av 160 instansar har kryssa av på eitt eller fleire av spørsmåla om kompetansemåla uttrykkjer tydeleg progresjon i dei grunnleggjande ferdighetene. Tabellen nedanfor viser korleis svara fordeler seg: Verken eller Tal på svar totalt

3 side 3 av 12 tydeleg progresjon i munnlege ferdigheiter tydeleg progresjon i å kunne skrive tydeleg progresjon i å kunne lese tydeleg progresjon i å kunne rekne tydeleg progresjon i digitale ferdigheiter instansar har levert kommentarar i tillegg til avkryssing i skjema, og 21 har levert kommentarar utan å krysse av i skjema. Fleirtalet av kommentarane er ikkje direkte knytte til dei grunnleggjande ferdigheitene, men tek for seg forslag til endringar i kompetansemåla generelt. Dette kjem vi attende til nedanfor Munnlege ferdigheiter, å kunne skrive og å kunne lese Tabellen over viser at ca. 55 % av instansane er heilt eller delvis e i at kompetansemåla i naturfag uttrykkjer ein tydeleg progresjon i munnlege ferdigheiter, i å kunne skrive og i å kunne lese. Instansane seier: - Kompetansemåla uttrykkjer progresjon i alle dei grunnleggjande ferdigheitene (høgskolar, kommune) - Ser tydeleg progresjon i lesing og skriving (skolar og privatperson) Under 10 % av instansane er heilt eller delvis e i påstandane. I kommentarane finn vi: - Det hjelper ikkje med gode munnlege og skriftlege ferdigheiter dersom ein ikkje har tid til å lære faget (fylkeskommune) - Store krav knytte til dei grunnleggjande ferdigheitene gjer at mange opplever naturfag som eit tyngre fag (vidaregåande skolar) - Ambisiøst om lesing på 10. trinn og Vg1 (Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking) Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking har levert forslag til kompetansemål med tydeleggjering av skrivemål. Det gjennomgåande i desse forslaga er å føye til ein skriveaktivitet eller å endre beskrive til beskrive munnleg og skriftleg, slik dømet viser: Etter 7. trinn i Kropp og helse: - Beskrive skriftlig og muntlig i hovedtrekk hjerte- og lungesystemet og hvilken funksjon det har i kroppen Fleirtalet av høyringsinstansane meiner, slik som Utdanningsdirektoratet, at kompetansemåla i naturfag slik dei står i høyringsforslaget, uttrykkjer ein tydeleg progresjon i munnlege ferdigheiter, i å kunne skrive og i å kunne lese. Utdanningsdirektoratet støttar ikkje Senter for skriveopplæring og skriveforsking sine forslag om å presisere beskrive i fleire av kompetansemåla. Presiseringar av typen beskrive skriftlig og muntlig meiner vi innskrenkar metodefridomen, samtidig som det aukar omfanget til det enkelte målet. Vi foreslår difor ingen endringar i kompetansemåla for å tydeleggjere desse tre grunnleggjande ferdigheitene Å kunne rekne og digitale ferdigheiter Tabellen over viser at 45 % og 50 % av instansane er heilt eller delvis e i påstanden om dei grunnleggjande ferdigheitene å kunne rekne og digitale ferdigheiter, medan 15 % og 21 % av instansane er heilt eller delvis e. Få instansar kommenterer ferdigheitene å kunne rekne og

4 side 4 av 12 digitale ferdigheiter. Kommentarane peikar i same retning, men inneheld i svært liten grad konkrete forslag til å gjere ferdigheitene tydelegare. Instansane uttrykkjer: - Ikkje tydeleg progresjon i rekning (kommune, skole) - Ikkje tydeleg progresjon i digitale ferdigheiter (kommune, Senter for IKT i utdanningen) - Vi ynskjer at det låg til rette for meir aktiv bruk av matematikk i naturfaget (vidaregåande skole) Direktoratet har gått grundig igjennom høyringsutkastet og innspela frå høyringsinstansane med blikk på dei grunnleggjande ferdigheitene å kunne rekne og digitale ferdigheiter. Sjølv om ein del instansar er e i at kompetansemåla uttrykkjer tydeleg progresjon i desse ferdigheitene, er det få som kommenterer desse grunnleggjande ferdigheitene direkte, og kommentarane er lite konkrete. I hovudområdet Forskerspiren på dei ulike trinna finn ein mange mål som har med dei grunnleggjande ferdigheitene å kunne rekne og digitale ferdigheiter, og her ser vi ein tydeleg progresjon. Vi har foreslege at teksten om hovudområdet Forskerspiren skal presisere at hovudområdet skal integrerast i dei andre hovudområda. Dette vil bidra til å gjere dei grunnleggjande ferdigheitene å kunne rekne og digitale ferdigheiter endå tydelegare. Utdanningsdirektoratet foreslår på bakgrunn av dette ingen endringar i kompetansemåla for å tydeleggjere dei grunnleggjande ferdigheitene å kunne rekne og digitale ferdigheiter. 3.2 Instansane sitt syn på om kompetansen i «Verdensrommet» er teke tilstrekkeleg vare på Utdanningsdirektoratet har foreslege å ta ut Verdensrommet som eige hovudområde og flytte kompetansemåla til andre hovudområde. Vi meiner dette er i tråd med at dei ulike fagdisiplinane skal sjåast i samanheng, og strukturen i faget vil bli tydelegare. Kompetansen i hovudområdet «Verdensrommet» er tilstrekkeleg teken vare på i andre hovudområde Verken eller I alt har 91 instansar kryssa av. 56 % er heilt eller delvis e i at kompetansen i hovudområdet er tilstrekkeleg teken vare på i andre hovudområde. Instansane uttrykkjer at: - dei viktigaste kompetansemåla er tekne vare på ved å flytte dei til andre hovudområde (kommune, organisasjon, skole, privatpersonar) 31 % seier at dei er delvis eller heilt e i påstanden. I kommentarane kjem det fram at: - «Verdensrommet» i alt er svakare representert i høyringsforslaget enn i gjeldande læreplan - Barn i alle aldrar, uavhengig av kjønn, blir fasinerte av stjernehimmelen og verdsrommet. Når ein tek vekk verdsrommet som eigen del og flytter kompetansemåla, tonar ein ned fokuset på desse måla. - Verdsrommet må inn i planen som no (skolar) En del instansar ynskjer å behalde Verdensrommet som eige hovudområde fordi det er eit emne som engasjerer elevane, og fordi det vil få mindre plass i skolekvardagen når det blir ein del av andre hovudområde.

5 side 5 av 12 Nokre instansar peikar på at fenomen ein kan observere på himmelen, ikkje er med i høyringsutkastet. Dei ynskjer at dette blir teke inn igjen fordi det er eit tema elevar er opptekne av. Mange vidaregåande skolar ynskjer ikkje at kompetansemålet etter Vg1 om elektromagnetisk stråling frå verdsrommet skal takast ut. Dei kommenterer mellom anna at: - Det er eit emne som fengjer elevane (vidaregåande skolar) - Det er viktig for rekruttering til fordjuping i realfag og realfaglege studium (organisasjon og vidaregåande skolar) Verdsrommet som emne blir noko mindre synleg i læreplanen dersom ein berre ser på hovudområda. Fleirtalet av høyringsinstansane er tydelege på at kompetansen frå hovudområdet er teken vare på, men dei har òg ynskje om å utvide emnet noko fordi det er eit emne som engasjerer elevar, og fordi det kan bidra til at fleire elevar vel realfag vidare. På bakgrunn av innspela frå instansane held Utdanningsdirektoratet fast på forslaget om å ta ut Verdensrommet som eige hovudområde, men vi foreslår i tillegg å ta inn eit kompetansemål etter Vg1 som omhandlar elektromagnetisk stråling frå verdsrommet: - Forklare hvordan elektromagnetisk stråling fra verdensrommet kan tolkes og gi informasjon fra verdensrommet Dette vil ta vare på kompetansen frå hovudområdet endå betre og gje elevane eit betre grunnlag for å velje realfag vidare. 3.3 Instansane sitt syn på berekraftig utvikling Utdanningsdirektoratet har foreslege å styrke emnet berekraftig utvikling i fleire kompetansemål fordi analyse av læreplanen har vist at emnet ikkje var tydeleg. Berekraftig utvikling er tydelegare som emne i læreplanen Verken eller Helt I alt har 93 instansar svart i skjemaet. 51 % av desse er heilt eller delvis e i at berekraftig utvikling er tydelegare som emne i læreplanen. Instansane uttrykkjer: - Emnet har blitt tydelegare (fylkeskommune) - Positivt med presiseringa på 7. trinn (organisasjon) 29 % er delvis eller heilt e. Om berekraftig utvikling i læreplanen i naturfag seier dei: - Bør bli tydelegare på 10. trinn og Vg1 (direktorat) - For likt geografi og samfunnsfag (fylkeskommune, vidaregåande skolar) - Mål om suksesjon og økosystem bør takast inn igjen (universitet, fylkeskommunar, organisasjonar, vidaregåande skolar) Utdanningsdirektoratet støttar innspela frå høyringsinstansane. I formålet med faget står det at: Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare biologisk mangfold og bidra til bærekraftig utvikling. Det er viktig at ikkje berre den teoretiske tilnærminga til naturen og faget er tydeleg i læreplanen, men at planen òg legg stor vekt på opplevingar i naturen, slik det står i formålet for

6 side 6 av 12 faget. For å tydeleggjere dette foreslår Utdanningsdirektoratet å gjere endringar i kompetansemål under hovudområdet Mangfold i naturen (Bærekraftig utvikling): I kompetansemål etter 7. årstrinn foreslår vi å føye til minst ett naturområde. I kompetansemål etter Vg1 foreslår vi å ta inn igjen suksesjon og økosystem: - Undersøke og beskrive suksesjonsprosesser i et økosystem. Vi meiner desse endringane tydeleggjer at det er viktig å bruke naturen og nærområdet som læringsarena. I tillegg kan det bidra til at ein opplever faget mindre abstrakt og teoretisk. I kompetansemål etter 10. årstrinn foreslår vi tre tillegg: - Forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder, og diskutere hvilke miljøeffekter som følger med ulike måter å produsere energi på (Fenomener og stoffer) - Utvikle produkter ut fra kravspesifikasjoner og vurdere produktenes funksjonalitet, brukervennlighet og livsløp i forhold til bærekraftig utvikling (Teknologi og design) - Teste og beskrive egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess, og vurdere materialbruken ut fra miljøhensyn (Teknologi og design) I kompetansemål etter Vg1 foreslår vi eit tillegg for å gjere individet synleg i berekrafttankegangen: - Kartlegge egne forbruksvalg og argumentere faglig og etisk for egne forbruksvalg som kan bidra til bærekraftig forbruksmønster I kompetansemål etter Vg1 i hovudområdet Bærekraftig utvikling foreslår vi å stryke siste del av fyrste kompetansemål: og prinsippene i Norges nasjonale strategi for bærekraftig utvikling. Vi støttar instansane i at strategien i hovudsak er retta mot forvaltning og ikkje naturvitskap, og at dette er eit ambisiøst mål. Vidare foreslår vi å ta ut det som handlar om befolkningsvekst. Dette emnet finn ein òg i læreplanen i geografi, og målet i naturfagplanen blir noko mindre omfattande om ein tek det ut. Vi foreslår at ny ordlyd blir: - Gjøre rede for faktorer som virker inn på størrelsen til en populasjon Vi meiner at alle desse tillegga og strykingane i sum gjer berekraftig utvikling tydelegare, både generelt i heile læreplanen og spesielt etter 10. årstrinn og etter Vg Instansane sitt syn på den tematiske breidda i naturfaget Endringane har redusert den tematiske breidda i naturfag Verken eller % av instansane som kryssar av, er heilt eller delvis e i at den tematiske breidda i naturfag er redusert. Enkelte instansar kommenterer dette: - Endringar i den tematiske breidda i faget er gjorde på ein god måte (kommune, vidaregåande skole) 18 % er heilt eller delvis e. Dei instansane som uttaler seg, uttrykkjer at: - Vi tykkjer ikkje den tematiske breidda i naturfag er endra (høgskole) - Vi er usikre på om den tematiske breidda er endra (organisasjon) - Den tematiske bredda er for stor i eksisterande og foreslegen plan (fylkeskommune, vidaregåande skole, privatperson)

7 side 7 av 12 Instansane som peikar på at den tematiske breidda er for stor, har i svært liten grad konkrete forslag til endringar. Dei foreslår, på same måte som mange andre instansar, endringar i enkelte kompetansemål. Desse endringane vil i liten grad endre den tematiske breidda. Svært mange leverer forslag til konkrete endringar i kompetansemål. Mange ynskjer å ta inn igjen kompetansemål som finst i gjeldande plan, men som ikkje finst i høyringsutkastet. Direktoratet ser at den tematiske breidda i naturfag er stor, og vi har forsøkt å redusere den noko i høyringsforslaget. Fleirtalet av instansane støttar at den tematiske breidda er redusert. Mange av desse instansane foreslår samtidig å ta inn igjen emne eller kompetansemål som vi har foreslått å ta ut av læreplanen. Dette vil føre til ei utviding av det faglege innhaldet, men ikkje nødvendigvis ei stor endring i den tematiske breidda. Utdanningsdirektoratet har vurdert alle forslag til endringar i kompetansemål og sett forslaga i ljos av kvarandre. Forslag om å ta inn kompetansemål frå gjeldande plan er vegne opp mot forslag om å ta ut heile eller delar av mål. Vi foreslår endringar i enkelte kompetansemål. Nokre av endringane omtalar vi i kapittel 3.2 og 3.3., og fleire forslag til endringar i kompetansemål omtalar vi i kapittel 3.5. I tillegg til desse foreslår vi å stryke eit mål under Mangfold i naturen etter 7. årstrinn, men vi vil la delar av målet gå inn i mål 5 under same hovudområde for å redusere omfanget i kompetansemåla i dette hovudområdet noko: - Beskrive kjennetegn på noen plante-, sopp- og dyrearter og ordne dem systematisk Vi meiner at vi i sum foreslår endringar i kompetansemål som fører med seg ein reduksjon i den tematiske breidda samanlikna med gjeldande plan, men som blir noko utvida samanlikna med høyringsutkastet. 3.5 Innspel til endringar i kompetansemåla Det flest instansar kommenterer i høyringa av læreplan i naturfag, er ordlyden i dei enkelte kompetansemåla, og om kompetansemål skal takast ut eller inn av læreplanane Kompetansemål i hovudområdet Kropp og helse Svært mange instansar har kommentert kompetansemål i hovudområdet Kropp og helse (Ernæring og helse etter Vg1). Instansane ynskjer å dele målet Beskrive i hovedtrekk hvordan menneskekroppen er bygd opp og beskrive form og funksjon til fordøyelsessystemet (Kropp og helse etter 4. trinn) i to. Instansane ynskjer å ta inn kompetansemålet om fosterutvikling og fødsel slik det står etter 10. trinn i gjeldande læreplan. Instansane uttalar at dette høyrer godt saman med hormoner og seksualitet som ligg på 10. trinn. Instansane er kritiske til formuleringa digital livsstil i kompetansemål på Vg1. Dei meiner omgrepet er uklart og at livsstil vil vere betre i det aktuelle kompetansemålet. Utdanningsdirektoratet er med instansane i at ein bør dele kompetansemålet etter 4. årstrinn. Ei deling er heilt i tråd med at musklar og skjelett er eit eige kompetansemål på same trinn, og at andre organ/organsystem har eigne kompetansemål på andre årstrinn.

8 side 8 av 12 Sjølv om fosterutvikling er teken vare på i kompetansemål etter 7. trinn (beskrive utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen), er vi e med instansane i at dette fagleg passar godt på 10. trinn. Vi foreslår difor å ta inn igjen kompetansemålet med tilføyinga i hovedtrekk: - Beskrive i hovedtrekk fosterutvikling og hvordan en fødsel foregår Vi forstår òg instansane sine innvendingar til omgrepet digital livsstil, og foreslår at ordlyden blir: - Drøfte spørsmål knyttet til slanking, spiseforstyrrelser og trening, og til hvordan livsstil påvirker helsen Kompetansemål i hovudområdet Teknologi og design I gjeldande læreplaner i naturfag og naturfag samisk, etter 10. årstrinn i hovudområdet Teknologi og design, finn vi eit kompetansemål som omhandlar elektroniske kommunikasjonssystem. Dette målet er teke ut i høyringsforslaget, men mange instansar ynskjer at det skal takast inn igjen. Instansane grunngjev det med at: - Kommunikasjon er viktig, og litt kunnskap om korleis kommunikasjonssystem fungerer, burde vere ein del av allmennkunnskapen (universitet, høgskolar, kommune) - Elevane bør få noko kjennskap til elektronikk, anten praktisk eller på samfunnsnivå (universitet) Utdanningsdirektoratet er e med instansane som lyfter fram elektronisk kommunikasjon som eit viktig og svært aktuelt emne. Det vil bli ein auke i omfanget om ein tek kompetansemålet inn igjen, difor foreslår vi ein annan ordlyd enn i gjeldande plan: - Beskrive et elektronisk kommunikasjonssystem, forklare hvordan informasjon overføres fra avsender til mottaker, og gjøre rede for positive og negative konsekvenser Vi meiner at denne ordlyden gjer omfanget i kompetansemålet noko mindre, samtidig som vi ikkje utelèt eit viktig emne frå læreplanen Kompetansemål i hovudområdet Bioteknologi Mange høyringsinstansar har kommentert eitt eller fleire kompetansemål i hovudområdet Bioteknologi. Det er to kommentarar som peikar seg ut: ynskjet om å behalde kompetansemålet om medisinsk bruk av bioteknologi og ynskjet om å reformulere kompetansemålet sammenlikne argumenter i tekster med ulike synspunkter på bruken av en aktuell type bioteknologi. Hos instansane finn vi fylgjande argument for å ta inn medisinsk bruk av bioteknologi: - Ein treng faktakunnskap for å samanlikne argument (direktorat) - Svært aktuelt tema som ikkje blir mindre aktuelt framover (vidaregåande skolar) Instansane seier fylgjande om målet dei ynskjer å reformulere: - Målet er uklart / klarare formulering i gjeldande plan (vidaregåande skolar) - Viktig med grunnleggjande ferdigheiter, men her blir den naturvitskaplege tilnærminga svekt (fylkeskommune) - Kva meiner ein med «aktuell type bioteknologi»? (høgskolar) Bioteknologinemnda peikar på at medisinsk bruk av bioteknologi spelar ei vel så stor rolle i samfunnet som bruk av bioteknologi på planter og dyr. Difor er det viktig at elevane får kunnskap om moglegheitene og utfordringane som medisinsk bruk av bioteknologi kan gje for dei som enkeltpersonar og for samfunnet. Vidaregåande skolar støttar dette innspelet.

9 side 9 av 12 Utdanningsdirektoratet er e med høyringsinstansane i at kunnskap om medisinsk bruk av bioteknologi er viktig i ei tid då «det er ventet at dette vil revolusjonere medisinen» (Bioteknologinemnda). Vi støttar òg instansane i at målet sammenligne argumenter i tekster med ulike synspunkter på bruken av en aktuell type bioteknologi er noko uklart, og at hovudfokuset er retta mot grunnleggjande ferdigheiter. Vi ynskjer på bakgrunn av instansane sine innspel å ta inn medisinsk bruk av bioteknologi i eit kompetansemål og å endre ordlyden i eit kompetansemål. Vi foreslår fylgjande tekstar som mål 3 (nytt) og 4 under hovudområdet Bioteknologi (etter Vg1): - Gi en oversikt over ulike former for medisinsk bruk av bioteknologi og diskutere muligheter og utfordringer ved slik bruk - Sammenlikne argumenter om bruk av bioteknologi og drøfte ulike faglige og etiske problemstillinger knyttet til disse I tillegg foreslår vi å endre foredling til modifisering av egenskaper i mål 2 under Bærekraftig utvikling. Dette meiner vi er ei språkleg og fagleg betre og rettare formulering Andre endringar i kompetansemål Vi foreslår nokre justeringar i kompetansemåla som vi meiner ikkje er avgjerande for innhaldet i faget. Vi meiner desse justeringane vil bidra til å redusere omfanget i enkelte kompetansemål, gjere målformuleringane betre tilpassa årstrinnet dei gjeld for, eller gjere den enkelte målformuleringa tydelegare. Til dømes foreslår vi å erstatte forklare med fortelle i eit kompetansemål under Fenomener og stoffer etter 2. årstrinn for betre å tilpasse dette til nivået: - Beskrive og illustrere hvordan jorda, månen og sola beveger seg i forhold til hverandre og fortelle om årstider, døgn og månefaser 4. Naturfag samisk I alt 27 instansar uttalar seg om læreplanen i naturfag samisk. 15 instansar har ingen kommentarar, medan 12 instansar anten kryssar av på ein eller fleire påstandar (7 instansar) eller gjev kommentarar (5 instansar). 11 av dei 12 instansane som gjev svar eller kommentarar til læreplanen i naturfag samisk, svarer òg på høyringa av læreplan i naturfag. Svara fordeler seg slik: Påstand Tekstane tydeleggjer kva grunnleggjande ferdigheiter inneber i naturfag tydeleg progresjon i munnlege ferdigheiter tydeleg progresjon i å kunne skrive tydeleg progresjon i å kunne lese tydeleg progresjon i å kunne rekne tydeleg progresjon i digitale ferdigheiter Verken eller Berre kommentar

10 side 10 av 12 Kompetansen i hovudområdet «Verdensrommet» er tilstrekkeleg teken vare på i andre hovudområde Endringane har redusert den tematiske breidda i naturfag Berekraftig utvikling er tydelegare som emne i læreplanen Senter for samisk i opplæringa er den eineste instansen som berre uttalar seg om læreplanen i naturfag samisk. Senteret uttalar seg generelt positivt om endringane knytte til å gjere dei grunnleggjande ferdigheitene tydelegare. I tillegg peikar dei på at «planen på flere punkter burde tatt utgangspunkt i samisk kultur, samfunn, levesett og tradisjonskunnskap». Det er få instansar som har uttalt seg om læreplan i naturfag samisk, men ein instans har uttalt seg positivt om tydeleggjering av dei grunnleggjande ferdigheitene. Utdanningsdirektoratet foreslår på bakgrunn av dette ingen endringar i det samiske innhaldet i den samiske planen. Justeringane vi har foreslege i læreplan i naturfag, foreslår vi òg skal gjelde for naturfag samisk, med dei same grunngjevingane som for læreplan i naturfag. Nedanfor listar vi opp forslag til endringar som har noko å seie for innhaldet i læreplanen. Reint språklege endringar nemner vi ikkje her. Vedlegg 3B viser vårt forsalg til læreplan i naturfag samisk. Vi foreslår å ta med dei abiotiske faktorane i teksten om hovudområdet Mangfold i naturen slik at teksten blir: Kunnskap om biotiske og abiotiske faktorer i økosystemer er viktig for å forstå samspill i naturen. Vidare foreslår vi å erstatte knyttes til emner med integreres i teksten om hovudområdet Forskerspiren. Vidare går vi inn for at dei endringane i kompetansemåla, slik vi foreslår i kapittel 3, òg skal gjelde for læreplan i naturfag samisk der måla er likelydande i høyringsutkastet. Utdanningsdirektoratet ynskjer òg å endre ordlyden enkelte stader i læreplan i naturfag samisk. Dette gjeld nokre stader i planen der innhaldet i læreplanane i naturfag og naturfag samisk er likt, og der det ikkje er nokon grunn til at det skal vere forskjellig, men der språklege justeringar berre er gjorde i ein av planane. Teksten om formålet med faget, byrjinga av andre avsnitt, foreslår vi å endre til Lover og teorier i naturvitenskapen. I siste avsnitt, fyrste setning, foreslår vi å endre til Å arbeide både praktisk og teoretisk i laboratorier og i naturen med ulike problemstillinger er nødvendig for å få erfaring med og utvikle kunnskap om metoder og tenkemåter i naturvitenskapen. Teksten om hovudområdet Fenomener og stoffer, tredje setning, foreslår vi å endre til Det viser hvordan stoffer er bygd oppbygd og reagerer med hverandre, og det behandler fenomener som lyd, lys, elektrisitet og magnetisme, energi og energikilder. Når vi gjer desse språklege endringane, vil læreplanane i naturfag og naturfag samisk vere språkleg like der innhaldet er likt. 5. Vurderingsordninga Av 6 instansar som nemner eksamen i naturfag i sine kommentarar, tek 4 spesifikt opp forslaget om å endre eksamensordninga for privatistar i naturfag på Vg1 slik at ho blir lik den ordninga som gjeld for elevar. Desse fire støttar forslaget. Ein instans ynskjer sentralt gitt eksamen i naturfag.

11 side 11 av 12 Utdanningsdirektoratet held fast ved sitt forslag om å endre eksamensordninga for privatistar i naturfag på Vg1 slik at ho blir lik ordninga for elevar, dvs. ein lokal munnleg-praktisk eksamen med lokal sensur. 6. Andre innspel og til vidare arbeid Mange høyringsinstansar har gjeve generelle kommentarar til læreplanen i naturfag og læreplanen i naturfag samisk. I hovudsak kan desse kommentarane delast inn i tre grupper: Retning og rolle til naturfaget Oppbygging av læreplanen «spiralprinsippet» Yrkesretting 6.1 Retning og rolle Over 30 instansar har i kommentarane gjeve tydeleg uttrykk for uro omkring retninga og rolla til naturfaget. Instansane kjem frå dei fleste kategoriane, men fleirtalet av fråsegnene kjem frå fylkeskommunar og vidaregåande skolar. Kommentarane har to hovudbodskapar: - Faget tek ei meir samfunnsfagleg retning og fjernar seg for mykje frå naturfaga - Faget bør gje grunnlag for å velje realfag vidare, ikkje berre vere eit allmenndannande fag Mange uttrykkjer ei uro for at faget flytter seg noko bort frå det naturfaglege gjennom blant anna å leggje mindre vekt på sentrale emne i biologi (suksesjon), i kjemi (stoffkjemi) og i fysikk (elektromagnetiske stråling) i Vg1. I tillegg uttrykkjer instansar bekymring omkring vektlegginga av dei to rollene faget har: å vere eit allmenndannande fag og førebu til fordjuping i dei enkelte realfaga. Instansane meiner at når ein fokuserer på å sjå fagdisiplinane under eitt i naturfag, så får elevane svekte moglegheiter til å gjøre seg kjende med og vere godt førebudde til vidare arbeid med det enkelte realfaget. Desse innspela har bidrege til forslag til endringar i læreplanen, men direktoratet meiner dette òg er viktige innspel til vidare arbeid. Vi meiner kommentarane som gjeld retninga og rolla til faget, bør vere sentrale ved ein seinare gjennomgang av faget og viktige som innspel til vidare satsingar i realfaga. 6.2 Oppbygging av læreplanen «spiralprinsippet» Enkelte høyringsinstansar har kommentert strukturen i læreplanane i naturfag og naturfag samisk. Somme ynskjer å ta inn igjen spiralprinsippet, og dei grunngjev det med at elevane ikkje kan det grunnleggjande når dei kjem til høgre årstrinn, sjølv om ein finn kompetansen i kompetansemål på lågare trinn. Instansane meiner dei må bruke urimeleg mykje tid til å repetere stoff frå lågare årstrinn. Utdanningsdirektoratet er ikkje udelt med instansane i at ein må ta inn igjen spiralprinsippet i læreplanane i naturfag og naturfag samisk, men vi meiner det kan vere fornuftig å vurdere om fagets eigenart peikar mot ein annan måte å tenkje læreplanstruktur på ved ein framtidig gjennomgang av faget. 6.3 Yrkesretting Enkelte instansar har ytra ynskje om at yrkesretting skal bli tydelegare i læreplanane i naturfag og naturfag samisk. Utdanningsdirektoratet støttar ikkje dette. Vi meiner at dei gode døma på yrkesretting og forslag til korleis ein lokalt kan arbeide med yrkesretting i naturfag, høyrer heime i rettleiingsmateriellet. Rettleiing i naturfag er under revidering, og arbeidsgruppa er beden om å leggje vekt på å utarbeide gode døme på yrkesretting.

12 side 12 av Implementering av endringar i naturfaget Utdanningsdirektoratet har som del av oppdragsbrev fått i oppdrag å utarbeide ein plan for implementering av reviderte læreplanar i engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag. Planen tek utgangspunkt i at det ikkje nødvendigvis er tilstrekkeleg å tydeleggjere dei grunnleggjande ferdigheitene i sjølve læreplandokumenta, men at det òg må fylgje nokre tiltak som kan bidra til å styrke implementeringa. For å sikre at skolane får støtte til sitt arbeid med å ta i bruk dei reviderte læreplanane, blir rettleiingane til kvart av dei aktuelle faga reviderte. Rettleiingane skal ligge føre ved skolestart, samtidig med at læreplanane skal takast i bruk. Målet med rettleiinga i naturfag er å gjere ho meir brukarvenleg slik at ho kan bli ei reell støtte i arbeidet med reviderte planar. Dei nasjonale sentra har fått i oppdrag å sørgje for å utvikle og vidareutvikle pedagogisk støttemateriell til dei reviderte læreplanane, og sørgje for at dette er tilgjengeleg på deira nettsider hausten Same haust blir det arrangert fylkesvise samlingar, der lokalt arbeid med læreplanar, grunnleggjande ferdigheiter og dei reviderte læreplanane med kjenneteikn på måloppnåing står på dagsorden. Vi vil òg nemne at lokalt arbeid med læreplanar og grunnleggjande ferdigheiter er teke inn som tema i skoleutviklingsverktøyet Ståstedsanalysen, og at Veiledning i lokalt arbeid med læreplaner er under revisjon for å tydeleggjere betre kva det lokale arbeidet med læreplanar skal innebere. Samla sett skal desse tiltaka bidra til å styrke implementeringa av LK06 generelt, med særskilt fokus på dei reviderte læreplanane i engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag.

HØYRING - JUSTERING AV LÆREPLAN I NATURFAG OG MATEMATIKK

HØYRING - JUSTERING AV LÆREPLAN I NATURFAG OG MATEMATIKK HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201210112-3 Arkivnr. 520 Saksh. Sandvik, Tor Ivar Sagen Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 12.02.2013 20.02.2013-21.02.2013

Detaljer

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Fra og med skoleåret 2013 2014 skal det tas i bruk en revidert læreplan i naturfag. De vesentligste

Detaljer

Revidert læreplan i naturfag

Revidert læreplan i naturfag Revidert læreplan i naturfag Sonja M. Mork Seminar for naturveiledere 28.11.2013 Kunnskapsløftet Læreplaner for fag Generell del Prinsipper for opplæringen Fag og timefordeling Angir overordna mål for

Detaljer

8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 3 årsplan i Naturfag 8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne

Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne Fag: Naturfag høsten 2015. Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne Grunn og periode-systemet Side 7-32 Råd til forskerspiren Side 85-102 Kompetansemål Periode Arbeidsmetoder:

Detaljer

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 6. TRINN Årstimetallet i faget: 57 Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn Songdalen for livskvalitet Forskerspiren I naturfagundervisningen

Detaljer

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 8

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 8 Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 8 Lærer: Marit L Ramstad Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Forskerspiren formulere testbare

Detaljer

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Læreplan i naturfag - kompetansemål Læreplan i naturfag - kompetansemål etter 2. årstrinn Forskerspiren I naturfagundervisningen framstår naturvitenskapen både som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag, og som prosesser som dreier

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN Årstimetallet i faget: 19 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innet i planen Periode

Detaljer

Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Steffen Håkonsen og Erik Næsset

Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Steffen Håkonsen og Erik Næsset Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Lærer(e): Steffen Håkonsen og Erik Næsset Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser

Detaljer

Farnes skule Årsplan i NATURFAG Læreverk: TRIGGER 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun

Farnes skule Årsplan i NATURFAG Læreverk: TRIGGER 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun Farnes skule Årsplan i NATURFAG Læreverk: 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: 2016 2017 Lærar: Anne Ølnes Hestethun Veke 33-35 og heile året Forskarspiren Mål for opplæringa er at eleven skal kunne formulere testbare

Detaljer

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for læreplan 2 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for

Detaljer

Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk

Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk,

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Vedlegg 5 Høyringsnotat om endringar i læreplan i samfunnsfag og i læreplan i samfunnsfag samisk

Vedlegg 5 Høyringsnotat om endringar i læreplan i samfunnsfag og i læreplan i samfunnsfag samisk Vår saksbehandlar: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 02.09.2012 Dykkar dato: Vår referanse: 2010/4030 Dykkar referanse: Vedlegg 5 Høyringsnotat om endringar i læreplan i samfunnsfag og i læreplan i samfunnsfag

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Årsplan i naturfag for 8. klasse

Årsplan i naturfag for 8. klasse Årsplan i naturfag for 8. klasse 2017-18. Bjørn Erling Waage Lærebok: Eureka 8, Gyldendal Norsk Forlag. Uke 34-37 Kapittel 1 Arbeid med stoff. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2011

Vurderingsrettleiing 2011 Vurderingsrettleiing 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga gir informasjon

Detaljer

Fagfornyelsen - andre runde innspill til kjernelementer i skolefagene

Fagfornyelsen - andre runde innspill til kjernelementer i skolefagene Fagfornyelsen - andre runde innspill til kjernelementer i skolefagene Uttalelse - Utdanningsforbundet Status: Innsendt av: Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av

Detaljer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse

Detaljer

HØYRING - JUSTERING AV LÆREPLAN I NORSK

HØYRING - JUSTERING AV LÆREPLAN I NORSK HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201210112-5 Arkivnr. 520 Saksh. Sandvik, Tor Ivar Sagen Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 12.02.2013 20.02.2013-21.02.2013

Detaljer

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Læreplan i naturfag - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 3. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 38 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole.

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole. Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole. Hovedområder i faget: Fenomener og design Undervisningstimetall per uke: 8.trinn 9.trinn 10.trinn 2,5 2 2 Læremidler: Tellus 8, 9 og 10; Aschehoug forlag, 2006.

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag.

Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag. Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag. Arbeidsgruppe: Yngvild Bjørsvik Stine Torgersen Silje Skandsen Jarle Torkelsen Revheim skole Revheim skole Smiodden skole Smiodden skole Side av FORSKERSPIREN Kompetansemål

Detaljer

Årsplan naturfag 7. trinn

Årsplan naturfag 7. trinn Årsplan naturfag 7. trinn Skuleåret 2015/2016 Gjennomgåande mål til alle emne: Forskarspiren Desse måla vil vere gjennomgåande til alle temaa vi er med dette skuleåret. Nokre mål er skriven inn i planen

Detaljer

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram Fastsett som forskrift av Kunnskapsdepartementet 8. mars 2006. Fastsett: 08.03.2006 Gyldig fra 01.08.2006 Føremål Føremålet med geografifaget

Detaljer

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Veke/ Kompetansemål Innhald/ Lærestof Arbeidsmåtar.

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Veke/ Kompetansemål Innhald/ Lærestof Arbeidsmåtar. Fag : Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A Skuleåret : 2017-18 Lærar : Bjarne Søvde Heile året Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne formulere testbare hypoteser, planlegge

Detaljer

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A/10.klasse Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Vurdering: Farnes skule.

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A/10.klasse Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Vurdering: Farnes skule. Fag : Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A/10klasse Skuleåret : 2016-17 Lærar : Bjarne Søvde Heile året Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne formulere testbare hypoteser,

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE For hvert emne følger det med et målark som sier noe om vurderingsformer. Det vil også bli lagt opp til ulike aktiviteter for å øke læringen av fagstoffet. KROPP OG HELSE beskrive nervesystemet og beskrive

Detaljer

Årsplan i naturfag 9.klasse 2015-2016

Årsplan i naturfag 9.klasse 2015-2016 i naturfag 9.klasse 2015-2016 Heile året formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport Alle kap. Elevøvingar Rapportskriving

Detaljer

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Veiledning til læreplanen i samfunnsfag 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Oppdraget vårt Veiledningen skulle lages over fire kapitler Kapittel 1: Innledning Kapittel 2: Fagets egenart Skulle

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

[2016] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Naturfag KLASSE/GRUPPE: 10. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time TALET PÅ ELEVAR: 45

[2016] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Naturfag KLASSE/GRUPPE: 10. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time TALET PÅ ELEVAR: 45 Nynorsk utgåve FAG - OG VURDERINGSRAPPORT [2016] FAG: Naturfag KLASSE/GRUPPE: 10. TALET PÅ ELEVAR: 45 SKULE: Lye ungdomsskule FAGLÆRAR: Jørn Serigstad For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time Energi Kompetansemål:

Detaljer

Nova 8 elevboka og kompetansemål

Nova 8 elevboka og kompetansemål Nova 8 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 8, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene

Detaljer

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører

Detaljer

Heilårsplan i naturfag for 10. Klasse. veke Kapittel Mål frå kunnskapsløftet Måloppnåing Låg middels høg Kap. 1

Heilårsplan i naturfag for 10. Klasse. veke Kapittel Mål frå kunnskapsløftet Måloppnåing Låg middels høg Kap. 1 Heilårsplan i naturfag for 10. Klasse Formål med faget: veke Kapittel Mål frå kunnskapsløftet Måloppnåing Låg middels høg 34-37 Kap. 1 Arv og miljø 38-40 Kapittel 2 Evolusjon og klassifiseri ng s. 27-36

Detaljer

Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18

Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18 c RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Ca. 2 Mangfold i naturen

Detaljer

Programområde for studieførebuande Vg3 innan naturbruk - Læreplan i felles programfag naturforvaltning

Programområde for studieførebuande Vg3 innan naturbruk - Læreplan i felles programfag naturforvaltning Programområde for studieførebuande Vg3 innan naturbruk - Læreplan i felles programfag naturforvaltning Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. februar 2008 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 6. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG 6. TRINN ÅRSPLAN I NATURFAG 6. TRINN 2017-2018 Periode Emne Kompetansemål Arbeidsmetodar/ Grunnleggande ferdigheiter Veke 34-37 Mangfald i naturen Vakre vekstar Kunne bruke digitale hjelpemidla til å registrere,

Detaljer

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande Fastsett som forskrift av Kunnskapsdepartementet 8. mars 2006. Gjeld frå 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/geo1-01 Føremål Føremålet med geografifaget

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Gaia 6 Naturfag, www.naturfag.no. 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr

Detaljer

Utdanningsdirektoratets anbefalinger til endringer i læreplaner for gjennomgående fag oppdrag 42-10

Utdanningsdirektoratets anbefalinger til endringer i læreplaner for gjennomgående fag oppdrag 42-10 Våre saksbehandlere: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 10.04.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/2762 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Utdanningsdirektoratets anbefalinger

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Asbjørn Tronstad og Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Gaia 5 Naturfag, 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr

Detaljer

Læreplan naturfag. Kompetansemål etter 10. årstrinn. Juni 2016

Læreplan naturfag. Kompetansemål etter 10. årstrinn. Juni 2016 Læreplan naturfag Kompetansemål etter 10. årstrinn Juni 2016 Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport

Detaljer

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 9. trinn

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 9. trinn Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: Lærer: Michael Solem Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Forskerspiren formulere testbare

Detaljer

LOKAL FAGPLAN NATURFAG 1.-10. TRINN

LOKAL FAGPLAN NATURFAG 1.-10. TRINN Grunnleggende ferdigheter LOKAL FAGPLAN NATURFAG 1.-10. TRINN Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag innebærer å presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen. I naturfag

Detaljer

Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene.

Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene. RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 7. trinn 2017/18 Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.) RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 8. trinn 2015/16 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.) Nova 8 Aug. Sep. Kapittel

Detaljer

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

LOKAL FAGPLAN NATURFAG LOKAL FAGPLAN NATURFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Dagrun Wolden Rørnes, Elisabeth Lillelien, Terje Ferdinand Løken NATURFAG -1.TRINN Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Stille spørsmål,

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

Høringsuttalelse om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag

Høringsuttalelse om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag Byrådssak 40/13 Høringsuttalelse om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag ASKI ESARK-03-201300286-5 Hva saken gjelder: Det foreligger brev datert 05.12.2012 fra

Detaljer

Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang)

Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang) Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang) 34-36 (3 veker) Trigger 8 kap 1: Alt henger saman med alt. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN 14. desember 2011 Sensur faller innen 05.januar 2012

ORDINÆR EKSAMEN 14. desember 2011 Sensur faller innen 05.januar 2012 Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 1, Na130-E 30 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 14. desember 2011 Sensur faller innen 05.januar 2012 BOKMÅL. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Årsplan Naturfag 2014/2015 Årstrinn: 9. trinn Steffen Håkonsen

Årsplan Naturfag 2014/2015 Årstrinn: 9. trinn Steffen Håkonsen Årsplan Naturfag 2014/2015 Årstrinn: 9. trinn Lærer: Steffen Håkonsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Forskerspiren formulere

Detaljer

Læreplan i klima- og miljøfag

Læreplan i klima- og miljøfag Læreplan i klima- og miljøfag Føremål: Kunnskap om berekraftig utvikling og innsikt i klima- og miljøspørsmål vert stadig viktigare når komande generasjonar skal velje yrke og delta aktivt i samfunnslivet.

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 6. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 6. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 6. TRINN Årstimetallet i faget: 57 Songdalen for livskvalitet Genell del av læreplanen, grunnleggende fdighet og prinsipp for opplæringen innarbeidet i planen Piode

Detaljer

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Johnny Heggestad SAKA GJELD: Helse 2035

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Johnny Heggestad SAKA GJELD: Helse 2035 STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 28.04.2017 SAKSHANDSAMAR: Johnny Heggestad SAKA GJELD: Helse 2035 ARKIVSAK: 2017/407 STYRESAK: 054/17 STYREMØTE: 11.05. 2017 FORSLAG TIL VEDTAK

Detaljer

BARNEOMBODET. Dykkar ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/ Morten Hendis 11. oktober 2015

BARNEOMBODET. Dykkar ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/ Morten Hendis 11. oktober 2015 BARNEOMBODET Kunnskapsdepartementet E-post: postmottak@kd.dep.no Dykkar ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00875-2 Morten Hendis 11. oktober 2015 Svar på høyring av NOU 2015: 8 «Fremtidens skole - fornyelse

Detaljer

Engineering Challenge kan være med på å oppfylle læreplanmål i disse fagene for 8.- 10. trinn

Engineering Challenge kan være med på å oppfylle læreplanmål i disse fagene for 8.- 10. trinn Læreplanmål Engineerium ønsker å være en nyttig ressurs for lærere og elever, både ved å bidra til å oppfylle konkrete kunnskapsmål i læreplanen og ved å gi et innblikk i hvilke yrkesmuligheter som finnes

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017 Emne/ tema Grunnlegg ende kjemi Tidsbruk Dette sier L-06 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 34-38 vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser

Detaljer

Rettleiing del 3. Oppfølging av. resultata frå. nasjonal prøve i rekning. 8. steget

Rettleiing del 3. Oppfølging av. resultata frå. nasjonal prøve i rekning. 8. steget Versjon 8. september 2009 Nynorsk Rettleiing del 3 Oppfølging av resultata frå nasjonal prøve i rekning 8. steget Hausten 2009 1 Dette heftet er del 3 av eit samla rettleiingsmateriell til nasjonal prøve

Detaljer

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring No gjeld det No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Plan for vurdering ved Gimle skule 1 Målsetting med planen Alle elever har både pliktar og rettar i opplæringsløpet. Pliktane fastset at elevane skal møte

Detaljer

Årsplan i naturfag 2015/16

Årsplan i naturfag 2015/16 Gjennom året Forskerspiren Undersøkelser/forsøk planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser med identifisering av variabler, innhente og bearbeide data og skrive rapport med diskusjon av måleusikkerhet

Detaljer

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2016

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2016 Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2016 ENG1002/ENG1003 Engelsk fellesfag For sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Eksamensrettleiing for engelsk fellesfag Eksamensrettleiing til sentralt

Detaljer

Årsplan i naturfag for 8. klasse

Årsplan i naturfag for 8. klasse Årsplan i naturfag for 8. klasse 2015-16. Knut Herland og Bjørn Erling Waage Lærebok: Eureka 8, Gyldendal Norsk Forlag. Uke 34-37 Kapittel 1 Arbeid med stoff. formulere testbare hypoteser, planlegge og

Detaljer

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole Programfag innen programområde Realfag skoleåret 2013 2014 en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole 1 Innholdsliste BIOLOGI... 3 FYSIKK... 4 KJEMI... 5 MATEMATIKK FOR REALFAG... 5 MATEMATIKK

Detaljer

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 5. TRINN Læreplan i naturfag - kompetansemål etter 7. årstrinn Songdalen for livskvalitet Forskerspiren I naturfagundervisningen framstår naturvitenskapen både som et

Detaljer

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014.

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014. Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014. Læreboka er Eureka 10, naturfag for ungdomstrinnet. Hannisdal, Hannisdal, Haugan og Synnes. Gyldendal norsk forlag as. Teoristoffet gjennomgås på tavla med

Detaljer

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. Engelsk: kjenneteikn på måloppnåing Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.04.2017 Kva er kjenneteikn på måloppnåing? Kjenneteikn

Detaljer

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk Vår dato: 26.02.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/1032 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk 1. Innledning

Detaljer

Nova 8 kompetansemål og årsplan for Nord-Aurdal ungdomsskole, redigert 2014

Nova 8 kompetansemål og årsplan for Nord-Aurdal ungdomsskole, redigert 2014 Nova 8 kompetansemål og årsplan for Nord-Aurdal ungdomsskole, redigert 2014 Kapittel Mål i læreplanen I praksis: Dette skal eleven lære Kapittel 1 Mangfold i naturen Hva biotiske og abiotiske Økologi undersøke

Detaljer

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2006: Naturfag Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig i naturfag - å kunne uttrykke seg skriftlig i naturfag - å kunne lese i naturfag - å

Detaljer

Kunne si hva en turbin er, og forklare hvorfor den er viktig i produksjon av energi.lokal læreplan i. Lærebok: Tospalte Tankekart Tegning Alias

Kunne si hva en turbin er, og forklare hvorfor den er viktig i produksjon av energi.lokal læreplan i. Lærebok: Tospalte Tankekart Tegning Alias Kan vise noe forståelse for begrepene strøm, spenning, resistans, effekt, induksjon. Kunne koble en strømkrets og bruke de rette ordene underveis i arbeidet. Kunne si hva en generator er, og forklare hvorfor

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole Programfag innen programområde Realfag skoleåret 2018 2019 en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole 1 Valg av programfag på programområde realfag På Vg2 må du velge fire programfag.

Detaljer

Årsplan skoleåret 2016/ 2017

Årsplan skoleåret 2016/ 2017 Årsplan skoleåret 2016/ 2017 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Naturfag 10 16-17 Karsten Grytnes Læreverk: Eureka 10 Opplysninger om organisering av eksamen Vi kan komme opp til muntlig eksamen våren 2017.

Detaljer

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. Norsk: kjenneteikn på måloppnåing Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. ARTIKKEL SIST ENDRET: 01.04.2016 Kva er kjenneteikn på måloppnåing? Kjenneteikn

Detaljer

Lokal læreplan i naturfag 2012-2013 Sunnland skole

Lokal læreplan i naturfag 2012-2013 Sunnland skole Lokal læreplan i naturfag 2012-2013 Sunnland skole Kunnskapsløftet strukturerer naturfag i følgende hovedområder: Forskerspiren Mangfold i naturen Kropp og helse Verdensrommet Fenomener og stoffer Teknologi

Detaljer

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR 2016-2017 Side 1 av 7 Periode 1: UKE 33-UKE 39: Vitenskap og miljø Forklare betydningen av å se etter sammenhenger

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Klasseledelse FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva

Detaljer

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15

Detaljer

Vurdering på barnesteget. No gjeld det

Vurdering på barnesteget. No gjeld det Vurdering på barnesteget No gjeld det 2 No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande opplæring. Denne brosjyren gjev

Detaljer

Uke Dato Tema «Pensum» Kompetansemål Diverse

Uke Dato Tema «Pensum» Kompetansemål Diverse Gjennom året Forskerspiren Undersøkelser/forsøk planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser med identifisering av variabler, innhente og bearbeide data og skrive rapport med diskusjon av måleusikkerhet

Detaljer

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 I denne oversikten kan du se hvilke kompetansemål de ulike filmene omhandler. Læreplananalysen er gjort utifra kompetansemålene for naturfag etter 10. trinn og Vg1, etter

Detaljer

Høyring - Forslag om endringar i forskrift om opptak til høgre utdanning

Høyring - Forslag om endringar i forskrift om opptak til høgre utdanning Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Seksjon for opptak Vår referanse Vår dato 14/00186-17 01.06.2017 Deres referanse Deres dato 16/7356 09.03.2017 Høyring - Forslag om endringar i forskrift

Detaljer

Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. desember 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings-

Detaljer

Å rsplan Naturfag 9. trinn

Å rsplan Naturfag 9. trinn Å rsplan Naturfag 9. trinn Innhold Vurdering... 1 Årsplan Naturfag 9.trinn... 3 Vurdering Kjenneteikna i naturfag er laga for å gi læraren støtte til å vurdere eleven sin samla kompetanse i faget. Inndelinga

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Hvordan er progresjon uttrykt i læreplanene for fag og hva er det lokale handlingsrommet for å tilpasse progresjon?

Hvordan er progresjon uttrykt i læreplanene for fag og hva er det lokale handlingsrommet for å tilpasse progresjon? Å forstå progresjon Hvordan er progresjon uttrykt i læreplanene for fag og hva er det lokale handlingsrommet for å tilpasse progresjon? ARTIKKEL SIST ENDRET: 04.08.2016 Læreplanene inneholder progresjon

Detaljer

Utdanningsdirektoratet

Utdanningsdirektoratet Utdanningsdirektoratet Sakshandsamar : Bjarne Øygarden Innvalstelefon : 23 30 1476/2741 E-post : bjarne.oygarden @ utdanningsdirektoratet.no Universitet og høgskolar etter liste Vår dato: Vår referanse:

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m

Detaljer

HØYRING - JUSTERTE LÆREPLANER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

HØYRING - JUSTERTE LÆREPLANER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201002976-2 Arkivnr. 522 Saksh. Hansen, Rolf Hall Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 18.05.2010 20.05.2010 HØYRING - JUSTERTE

Detaljer

BARNETRINNET (Ny timefordeling fra skoleåret som følge av økt timetall i naturfag på barnetrinnet)

BARNETRINNET (Ny timefordeling fra skoleåret som følge av økt timetall i naturfag på barnetrinnet) Timetall Timetall er oppgitt i 60-minutters enheter: BARNETRINNET (Ny timefordeling fra skoleåret 2016-2017 som følge av økt timetall i naturfag på barnetrinnet) 1.-4. årstrinn: 187 timer 5.-7. årstrinn:

Detaljer

I dette rundskrivet finn du informasjon om innføring av valfag på ungdomstrinnet.

I dette rundskrivet finn du informasjon om innføring av valfag på ungdomstrinnet. Valfag på ungdomstrinnet Udir-7-2012 I dette rundskrivet finn du informasjon om innføring av valfag på ungdomstrinnet. RUNDSKRIV SIST ENDRET: 14.08.2012 Innhold 1. Innleiing 2. Bakgrunn for endringane

Detaljer