Vederlags- og berikelseskrav

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vederlags- og berikelseskrav"

Transkript

1 Vederlags- og berikelseskrav Ulike problemstillinger knyttet til anvendelsen av kravstypene. Kandidatnummer: 779 Leveringsfrist: Antall ord: 15154

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Oppgavens tema og problemstilling Avgrensning Metode og rettskilder Den videre fremstillingen BEGREPER RETTSLIG OVERBLIKK Innledning Legislative hensyn Vederlagskrav Lovhjemlet vederlagskrav Vederlagskrav på ulovfestet grunnlag Berikelseskrav UTMÅLING AV VEDERLAGSKRAV OG BERIKELSESKRAV Innledning Vederlagskrav Rimelig lisensavgift og Rimelig vederlag Rimelig lisensavgift og Rimelig vederlag Berikelseskrav vederlag svarende til vinningen som er oppnådd og nettofortjenesten ved den ulovlige handlingen Vederlag svarende til vinningen som er oppnådd og nettofortjenesten ved den ulovlige handlingen Lemping av inngripers ansvar Innledning Hva anses som urimelig? Internasjonal rett Forholdet mellom vederlagskrav og berikelseskrav Kumulasjon av vederlags- eller berikelseskrav og erstatning AVSLUTTENDE BETRAKTNINGER LITTERATURLISTE i

3 1 Innledning 1.1 Oppgavens tema og problemstilling Immaterialrett, eller åndsrett som det også kalles, er et samlenavn på det rettsområde som behandler immaterielle rettigheter, 1 og omfatter en rekke juridiske disipliner så som kjennetegnsretten 2, designretten, patentretten, og opphavsretten. Et grunnleggende fellestrekk for de overnevnte rettsområdene er at det gjennom lovgivning er etablert en begrenset enerett hvor: rettighetshaveren får et visst monopol med hensyn til kommersiell utnyttelse av objektet for rettigheten. Dette kan være; et varemerke, en oppfinnelsen, et verk eller et design med videre. Lovgivningen tillater imidlertid at andre aktører kan la seg inspirere av beskyttede objekter, men gir et vern mot andres kommersielle utnyttelse og bruk av dette i næringsvirksomhet. 3 Det kan være knyttet betydelige verdier til immaterielle rettigheter og man ser et stadig økende fokus på mulighetene for sikring og håndheving av rettighetene. En effektiv beskyttelse av rettighetene gir også incentiver til forskning og utvikling. Det er ikke tvilsomt at en rettighetshaver til en immateriell rett kan gjøre gjeldende erstatningskrav etter alminnelige erstatningsregler, og etter immaterialretts lovgivningen ved krenkelse av denne enerettigheten. I juridisk teori har det imidlertid vært en enstemmig oppfatning om at erstatningskrav alene ikke gir et tilstrekkelig vern eller kompensasjon, og det er blant annet uttalt: ( ) erstatning ikke virker tilstrekkelig effektivt i tilfeller av ikke-integritetskrenkelser i form av rettstridig utnyttelse av en annen manns ting eller rettighet, 4 Bakgrunnen for dette synet er at det i mange situasjoner er vanskelig for rettighetshavere å stadfeste et eksakt økonomisk tap noe som i utgangspunktet vil være et forutsetning for fastsettelse av erstatning. For i større grad å beskytte og sikre immaterielle rettigheter har lovgiver fulgt opp denne oppfatningen, og ved endringsloven av ble det innført tre ulike kompensasjons alternativer eller sanksjoner som rettighetshaver kan gjøre gjeldene ved krenkelse av rettighetene, dette er; 1 Knoph (2009) s Her brukt som samlebetegnelse for varemerker og foretaksnavn. 3 Helset (2009) s Monsen (2007) A s Lov om endring i lovgivningen om industrielt rettsvern m.m 1

4 1) vederlag tilsvarende til en rimelig lisensavgift for utnyttelsen, samt erstatning for skade som følge av inngrepet som ikke ville oppstått ved lisensiering, 2) Erstatning for skade som følge av inngrepet, eller 3) Vederlag svarende til vinningen som er oppnådd ved inngrepet. Etter den samme lovendringen er det fastslått at rettighetshaveren kan påberope seg flere av de overnevnte kravstypene, men han skal kun tilkjennes kompensasjon etter den kravstypen som gir rettighetshaver det høyeste beløpet. Tema for denne avhandlingen er utvalgte problemstillinger knyttet til bruken av det som omtales som vederlagskrav og berikelseskrav. Det vil også bli sett nærmere på forholdet mellom de to kravstypene, og hvordan man skal foreta en utmålingen av kravene. 1.2 Avgrensning Lovgivning innen immaterialretten er komplisert og omfatter som nevnt et stort antall regelsett. Innenfor avhandlingens rammer er det ikke mulig å omtale alle regelsettene, og det er heller ikke mulig å gi en uttømmende redegjørelse for alle problemstillinger som oppstår ved bruken av vederlags- og berikelseskrav. Hensett til dette vil avhandlingen for det første avgrenses mot foretaksnavneloven, kretsmønsterloven og planteforedlerloven, og i hovedsak knyttes opp mot åndsverksloven 6 (åvl), patentloven 7 (patl), varemerkeloven 8 (vml.) og designloven 9 (dsl.). Bakgrunnen for dette er at de sistnevnte lovene er av størst betydning i det praktiske liv. Av hensyn til avhandlingens omfang avgrenses det også mot markedsføringsloven som har tilsvarende bestemmelser om vederlags- og berikelseskrav som de man finner i patl., vml., og dsl. Det avgrenses videre mot øvrige sanksjonsmuligheten en rettighetshaver kan gjøre gjeldene ved urettmessig bruk av et rettighetsobjekt. Også dette har vært nødvendig på bakgrunn av avhandlingens rammer og omfang. Det er i avhandlingen tatt utgangspunkt i at det foreligger et inngrep på et rettighetsobjekt. Det vil derfor ikke bli gått inn på de ulike krenkelsesvurderingene. 6 Lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v (åndsverkloven). Heretter: åvl. 7 Lov 15. desember 1967 nr. 9 om beskyttelse av patenter (patentloven). Heretter: patl. 8 Lov 26. mars 2010 nr. 8 om beskyttelse av varemerke (varemerkeloven). Heretter: vml. 9 Lov 14. mars 2003 nr. 15 om beskyttelse av design (designloven). Heretter: dsl. 2

5 1.3 Metode og rettskilder Avhandlingen baser seg på alminnelig norsk rettskildelære, og norske rettskildefaktorer som lovtekst, forarbeider, rettspraksis og juridisk litteratur. Sentrale regelsett innen immaterialretten er åvl., vml., dsl og patl. Disse regelsettene med sine forarbeider vil derfor være en vesentlig rettskildefaktor ved de problemstillinger som skal drøftes. Der lovgivningen ikke gir noen klare føringer vil det bli supplert med forarbeider. Det er særlig proposisjonen til lov om endringer i lovgivningen om industrielt rettsvern m.m 10, og høringsnotatet knyttet til forslag om ny åndsverkslov 11 som er relevante for denne avhandlingen. I nevnte proposisjonen gis det en generell redegjørelse for vederlags- og berikelseskrav i kap. 6. Hvordan sanksjonstypene skal benyttes i praksis er behandlet samlet under merknader til patentloven 58 i kapittel 14, Merknader til de enkelte bestemmelsene. Forarbeidene til endringsloven av 2013 henviser til denne merknaden også når det gjelder føringer for bruk av vederlags-og berikelseskrav i varemerkeloven og designloven. Dette er bakgrunnen for at det i denne avhandlingen i stor grad kun vises til sider i Prop. 81 L ( ) som omhandler patl. 58. Høyesteretts har i liten grad behandlet spørsmål knyttet til bruken av vederlags- og berikelseskrav. Underrettspraksis vil derfor bli sett hen til i større grad en vanlig. Ettersom lovendring som fulgte av prop. 81 L ( ) i stor grad innebar en videreføring av gjeldende rett, vil rettspraksis også fra før 2013 være av relevans. På det immaterialrettslige området har det funnet sted et utstrakt lovsamarbeid mellom de nordiske landene. Hensynet til nordisk rettsenhet har derfor ofte blitt tillagt vekt ved utformingen av den norske lovgivningen. 12 Dette har medført at norsk og øvrig nordisk rett i stor grad er sammenfallende, og at rettskildene fra de øvrige nordiske landene ofte er av interesse for forståelsen av gjeldene norske regler. Ved bruken av disse rettskildene må man imidlertid være bevisst på at utformingen av reglene i de øvrige nordiske landene er basert på deres forpliktelse til å gjennomføre Directive 2004/48/EF on the enforcement of intellectual property 10 Prop. 81 L ( ) Endringer i lovgivningen om industrielt rettsvern m.m (Styrking av håndhevingsreglene) 11 Kulturdepartementets høringsnotat,forslag til ny lov om opphavsrett til åndsverk mv 12 Prop L. 81 ( ) s. 35 3

6 rights 13 til gjeldende rett. Ved implementeringen av dette direktivet har de øvrige nordiske landene til dels valgt ulike løsninger. Hensett til foranstående har hensynet til nordisk rettsenhet ikke vært like sentralt som ellers ved utformingen av de norske håndhevingsreglene. 14 Dansk og svensk rett nevnes der det er av interesse og relevant for avhandlingens tema. Ønsket om kodifisering og harmonisering av immaterialretten internasjonalt, men ikke minst innenfor det indre markedet har resultert i flere sett med internasjonale konvensjoner og EU/EØS regelverk som i ulik grad får betydning for tolkningen av norske rettskilder. Blant disse kan det vises til Agreement on Trade-Related Aspects of Intellectual Property Rights (TRIPS), og Håndhevingsdirektivet. For denne avhandlingen er det Håndhevingsdirektivet som er av mest interesse og relevans. Norge er ikke forpliktet til å oppfylle kravene som følger av Håndhevingsdirektivet, da direktivet innenholder prosessrettslige regler, og dette faller utenfor EØS-avtalens virkeområde. 15 Selv om Håndhevingsdirektivet ikke er rettslig bindene vil det utgjøre en relevant rettskilde i de drøftelsene som foretas i avhandlingens kap. 4. Her vurderes forholdet mellom norsk og internasjonal rett ettersom lovgiver har uttalt at de norske reglene skal være i tråd med minstekravene og gi et betydelig sterkere vern. 1.4 Den videre fremstillingen I oppgavens del 2 vil jeg gi en kort redegjørelse for sentrale begreper som det henvises til i avhandlingen. Der vil jeg også kort kommentere diskusjonen som har vært i juridisk teori om hvilken begrepsbruk som er mest hensiktsmessig; verderlags- og berikelseskrav eller vederlags- og vinningsavståelseskrav med berikelseskrav som er samlebetegnelse for de to kravstypene. I del 3 vil jeg gi gjøre rede for adgangen til å fremsette vederlags- og berikelseskrav. Det gis en oversikt over lovhjemlene, samt de legislative hensynene som ligger bak adgangen til å fremsette vederlags- og berikelseskrav. I del 4 omhandles ulike problemstillinger knyttet til utmålingen av vederlags- og berikelses krav. Det vil bli sett nærmere på forholdet mellom de norske reglene og minimums kravene i Håndhevingsdirektivet. Her vil det også suppleres med danske og svenske rettskilder, som en illustrasjon på hvordan direktivet i praksis er implementert. Denne delen inneholder et komparativt perspektiv, men det nevnes at avhandlingen ikke tar sikte på å være en komparativ ana- 13 Directive 2004/48/EF of the European Parliament and of the Council of 29 April 2004 on the enforcement of intellectual property rights 14 Prop. L 81 ( ) s Prop. L 81 ( ) s

7 lyse. Forholdet mellom de to kravstypene, vederlags- og berikelseskrav, vil bli behandlet avslutningsvis i denne delen. 5

8 2 Begreper Begrepene som benyttes i avhandlingen vil i utgangspunkt være overensstemmende med den bruken vi finner i juridisk teori, rettspraksis og lovgivning, og jeg vil derfor bare kortfattet gjengi hovedinnholdet i de mest sentrale begrepene som benyttes. Rettighetsobjekt vil benyttes som en samlebetegnelse for varemerke, patenter, åndsverk og design. Rettighetshaver anvendes om person eller virksomhet som har enerett til kommersiell utnyttelse av rettighetsobjekter. Inngriper og krenker brukes om person eller virksomhet som rettstridig utnytter en rettighetshavers enerett til et rettighetsobjekt. Inngriper og krenker vil bli benyttet synonymt. Erstatning vil som utgangspunkt kun benyttes om de tilfellene der utmålingen av kompensasjon utelukkende skjer på bakgrunn av rettighetshaverens økonomiske tap. I de tilfellene begrepet nyttes på en annen måte, erstatning for ikke-økonomiske interesser, vil dette bli påpekt. Begrepene vederlagskrav og berikelseskrav er sentrale begreper som vil benyttetes gjennomgående i avhandlingen. Vederlagskrav benyttes om inngriperens plikt til å utbetale rettighetshaveren en godtgjørelse eller et vederlag for hans rettsstridige utnyttelse av rettighetshaveres rettighetsobjekt. Vederlagskravet skal som utgangspunkt utgjøre en rimelig kompensasjon for inngriperens urettmessige bruk. Det er vederlaget som i denne sammenheng er sentralt, ikke selve tapsdekningen, 16 noe som særlig kommer til uttrykk ved at inngriperens betalingsplikt kan inntre uten hensyn til om utnyttelsen har påført den krenkede rettighetshaveren et økonomisk tap. Berikelseskrav benyttes om inngriperens plikt til å tilbakeføre den berikelse eller den økonomiske fordel han har oppnådd ved sin rettstridige atferd. 17 Med berikelse menes her alle typer økonomiske fordeler som inngriperen har ervervet. I juridisk teori har det vært diskutert om det vil være mer hensiktsmessig å betegne berikelseskrav som vinningsavståelseskrav. I sin doktoravhandling argumenterer Erik Monsen for å benytte en slik benevnelse, og for at begrepet berikelseskrav kan anvendes som en felles 16 Monsen (2007) A s. 48, Rognstad/Stenvik (2002) s Monsen (2007) A s. 53, Rognstad/Stenvik (2002) s 19 6

9 betegnelse for vederlags- og vinningsavståelseskrav (tradisjonelt benevnt berikelseskrav). Monsen argumenterer for at en slik begrepsbruk vil være hensiktsmessig for å synliggjøre de ulike karakteristikaene ved de to kravstypene, og at en felles betegnelsen for de to kravene kan være velegnet fordi; ( ) både vederlagskrav og vinningsavståelseskrav er relatert til økonomiske fordeler på den betalingspliktiges hånd. 18 Monsen skiller mellom subjektiv og objektiv berikelse, 19 og viser til at vederlagskrav relaterer seg til økonomiske fordeler i objektiv forstand, ved at inngriperen har utnyttet en rettighet eller ting som objektivt sett har en markedsverdi, og at den objektive berikelsen kan gi grunnlag for et vederlagskrav som tilsvarer markedspris. Den objektive berikelsen vil være uavhengig av om inngriperen rent faktisk har forbedret sin formuesstilling. Motsetningsvis anfører han at vinningsavståelseskrav relaterer seg til økonomisk fordeler i subjektiv forstand, der inngriperens egen formuesstilling har forbedret seg ved rettsbruddet. 20 I vml., patl., og dsl., er berikelseskrav beskrevet som; ( ) vederlag svarende til vinningen som er oppnådd ved inngrep 21. Monsens foreslåtte begrep vinningsavståelseskrav kan således synes å være i bedre samsvar med lovgivers nevnte terminologi vinning, og et argument for at betegnelsen av kravet bør endres i tråd med Monsens forslag. På den annen side synes begrepene vederlagskrav og berikelseskrav å være godt etablert og innarbeidet innenfor immaterialretten. Både i rettspraksis og juridisk litteratur blir disse begrepene benyttet. En endring av innarbeidet begrepsbruken kan erfaringsmessig, i alle fall i en innledende fase, føre til uheldige misforståelser og/eller usikkerhet. Begrepet berikelseskrav blir innen andre rettsområder tradisjonelt benyttet om krav som verken bygger på kontrakt eller delikt, men som bygger på en ugrunnet berikelse som har skjedd på bekostning av andre. 22 Dette uavhengig av om det i de aktuelle lovene anvendes betegnel- 18 Monsen (2007) A s Monsen (2007) A s Monsen (2007) A s , Stenvik (2008) s jf. vml. 58 første ledd litra c, patl. 58 første ledd litra c, dsl. 40 første ledd litra c, og forslag til nye åvl. 55 første ledd litra c 22 Hagstrøm (2011) s. 681 flg. 7

10 ser som godtgjørelse, fordeler eller nettofortjeneste for å beskrive hva som skal tilbakeføres. Andre juridiske forfattere har argumentert for at Monsens forslag om å innføre en felles betegnelse på vederlag- og berikelseskrav er uheldig fordi dette kan tilsløre at kravene bygger på ulikt grunnlag. Stenvik har i denne sammenhengen blant annet anført; ( ) vederlagskrav, i motsetning til vinningsavståelseskrav, nettopp ikke forutsetter at skyldneren er blitt beriket, i den forstand at hans formuesstilling er blitt forbedret som følge av den rettstridige utnyttelsen. 23 Ved å anvende berikelseskrav som en fellesbetegnelse for både vederlagskrav og det Monsen betegner som vinningsavståelseskrav (tradisjonelt kalt berikelseskrav), kan det skapes en feilaktig oppfatning om at kravene bygger på samme grunnlag, og at de begge forutsetter en økonomisk berikelse hos inngriperen, noe som vil være uheldig. For å sikre en harmonisert og ensartet begrepsbruk av krav basert på en ugrunnet berikelse på bekostning av andre, finner jeg berikelseskrav som en mer hensiktsmessig betegnelse enn vinningsavståelse også innenfor immaterialretten. Jeg finner også at berikelseskrav, benyttet som en fellesbetegnelse på vederlagskrav og berikelseskrav (Monsens vinningsavståelseskrav) som foreslått av Monsen, vil være uheldig sett hen til kravenes ulike grunnlag. 23 Stenvik (2008) s

11 3 Rettslig overblikk 3.1 Innledning I dette kapitelet vil det bli gitt en presentasjon av retten til vederlagskrav og berikelseskrav innenfor immaterialretts området, både lovfestet og ulovfestet. Siden den immateriellrettslige lovgivningen (patl., vml., dsl.) i stor grad er samsvarende, hva gjelder vederlags- og berikelseskrav, finner jeg det hensiktsmessig å gi en samlet fremstilling av reglene i de ulike lovene. Der lovgivningen ikke er samsvarende, som i gjeldene åvl., vil dette bli kommentert-, og behandlet særskilt. Prinsippene for utmåling av de to kravstypene vil bli behandlet i det påfølgende kapittel. 3.2 Legislative hensyn Det overordnede formålet med immaterialrettslovgivningen er å gi et vern til de som har frembrakt eller ervervet rettigheter til eksempelvis et åndsverk, en oppfinnelse, et design eller et varemerke i sin virksomhet. Videre er det forutsatt at det vern og de muligheter for beskyttelse som er nedfelt i lovgivningen vil være med på å oppmuntre til og skape incentiver for videre skapelse og innovasjon. Varemerker har i tillegg den verdi at rettighetshavers varer og tjenester skilles fra andre produsenter/tjenesteytere. De ulike sanksjonstypene som kan komme til anvendelse ved uberettiget krenkelse, herunder vederlags- og berikelseskravene, er i stor grad ment å sikre en realisering av de overordnede formålene. Det er særlig to hovedhensyn som begrunner retten til vederlagskrav og berikelseskrav samt erstatning: reparasjonshensynet (gjenoppretting) og prevensjonshensynet. En rettferdighets tilnærming tilsier at en rettighetshaver skal gis kompensasjon for det tapet, være seg økonomisk- eller ikke-økonomisk, som vedkommende er blitt påført som følge av et ulovlig inngrep. Dette kalles reparasjonshensynet, og har som formål at rettighetshaveren skal holdes skadesløs, og at den økonomiske tilstanden skal gjenopprettes slik den ville vært uten rettsbruddet. 24 Hensynet er i stor grad ivaretatt igjennom reglene om vederlags- og berikelseskrav. Dette gjelder i hvert fall så langt inngriperen har utvist skyld og det ikke fremstår urimelig å legge hele risikoen på inngriperen. 25 Både vml. 58 (4) og (5), patl. 58 (4) og (5), dsl. 40 (4) og (5), har lempningsregler hvor det fastslås at utbetaling av vederlag eller vinning kan reduseres hvis dette fremstår som urimelig. Nevnte lover har videre en henvis- 24 Lødrup (2009) s. 108 og Rognstad/Stenvik (2002) s.7 9

12 ning til den generelle lempningsregelen i skadeerstatningsloven (skl) Lempningsreglene vil bli nærmere omhandlet i kapittel 4.4. I motsetning til andre rettsområder, er det innen immaterialretten antatt at egne risikobetraktninger tillegges liten til ingen tyngde, 27 noe som anses viktig for å ivareta reparasjonshensynets formål. En viktig forutsetning for at lovgivningens overordnede formål skal virkeliggjøres er at rettighetene respekteres, og at potensielle krenkere motiveres til ikke å begå ulovlige inngrep. 28 Både vederlags- og berikelseskrav har en viktig preventive funksjon idet de skal bidra til at det ikke skal lønne seg å krenke en annens rett. De skal med andre ord bidra til å forebygge rettstridige inngrep. Den preventive effekten vil i stor grad avheng av risikoen for å bli oppdaget og risikoen for å bli stilt ansvarlig gjennom ileggelse av sanksjoner. Dette kan illustreres i følgende ligning: Oppdagelsesrisiko x Risiko for domfellelse x Erstatningsansvar = Prevensjonseffekt Gevinsten ved krenkelsen Ligningen omhandles av Rognstad og Stenvik 29, og illustrerer prevensjonseffekten som et resultat av oppdagelsesrisikoen, risikoen for domfellelse, og erstatningsansvarets størrelse i forhold til gevinsten av det ulovlige inngrepet. Rognstad og Stenvik forklarer ligningen slik; Man kan gå ut fra at de to første faktorene, oppdagelsesrisiko og risikoen for at det skal bli tatt rettslige skritt som fører til domfellelse, alltid vil være lavere enn 1. Det betyr at produktet av erstatningsbeløpet delt på fortjenesten må være høyere enn 1 altså at ansvaret må være større enn fortjenesten for at sluttproduktet skal bli 1 eller høyere, dvs. høyt nok til at krenkelsen vil fremstå som lønnsomt. 30 Innenfor immaterialretten kan oppdagelsesrisikoen på flere områder være liten, særlig ved opplastning og nedlastning av filmer, dataprogrammer o.l,. Sanksjonsplikten er imidlertid streng idet hovedregelen i åvl., vml., patl. og dsl. er at inngriperen selv ved god tro skal betale vederlag tilsvarende en rimelig lisensavgift eller avstå vinningen oppnådd ved inngrepet (vederlags- og berikelseskravet), så fremt det ikke anses urimelig. 26 Lov 13 juni 1969 nr. 26 Lov om skadeserstatning (skadeserstatningsloven). Heretter: skl. 27 Rognstad/Stenvik (2002) s Lødrup (2009) s Rognstad/Stenvik (2002) s Rognstad/Stenvik (2002) s

13 Oppmerksomheten omkring rettstridig nedlastning og opplastning synes økende. Dette kan illustreres gjennom Oslo tingretts kjennelser TOSLO OG TOSLO som begge påla flere internettleverandører å blokkere adgang til ulike streaming- og nedlastningssider. Selv om kjennelsen ikke dreier seg om vederlags- eller berikelseskrav illustrerer den at fokuset mot ulovlig opplastning og nedlastning er økt, og at rettighetshaver ønsker alternativer til de tradisjonelle sanksjonsformene. 31 Lovgiver har innsett disse behov og vedtatt regler som både øker oppdagelsesrisikoen og begrenser tap rettighetshaver kan bli påført. Åvl. kap. 7a, patl. 59 følgende, dsl. 41 følgende, er eksempler på dette, men faller utenfor denne avhandlingen. I juridisk teori, blant annet Rognstad og Stenvik 32, er det argumentert for at man bør fokusere mer på de tilfellene hvor det foreligger et faktisk potensial for prevensjon, særlig der; ( ) skyldgraden er grov, der inngriperen bevisst har holdt seg uvitende om rettighetssituasjonen, eller der han har tatt en kalkulert risiko og hvor det heller ikke gjør seg gjeldende avgjørende mothensyn. 33 For at vederlags- eller berikelseskrav, skal ha ønsket forebyggende effekt er det av avgjørende betydning at de fastsettes til et relativt høyt nivå. De må være av en slik størrelse at det ikke lønner seg å begå et ulovlig inngrep, og potensielle krenkere på forhånd blir avskrekket fra dette. Selv ved en lav oppdagelsesrisiko antas prevensjons-eller forebyggingseffekten å kunne forsterkes dersom det foreligger risiko for ileggelse av betydelige sanksjoner. I mange tilfeller er det muligheten for en økonomisk fordel som ligger til grunn for en rettstridig utnyttelse, og når krenkeren risikerer å miste hele gevinsten antas dette i seg selv å ha en betydelig preventiv effekt. Gjennom risiko for høye økonomiske sanksjoner skapes det med andre ord et økonomisk motiv for ikke å handle rettstridig. Dette kan betegnes som økonomisk prevensjon. 34 Både vederlags- og berikelseskrav kan videre begrunnes ut fra rimelighetshensyn. Ved å kunne kreve vederlag for den ulovlige bruken eller kompensasjon tilsvarende vinningen av inngrepet vil man unngå at noen tjener på å begå lovbrudd. Det vil anses urimelig og stride mot den allmenne rimelighets- og rettsoppfatning om at man skal tjene på å begå et rettsbrudd eller at den krenkede ikke skal kunne tilkjennes en kompensasjon for dette, særlig der det er knyttet betydelige verdier til rettigheten. 31 Se for eksempel TOSLO , RG , LOD , 32 Rognstad/Stenvik (2002) s Rognstad/Stenvik (2002) s Lødrup (2009) s

14 Et annet hensyn bak kravene, særlig vederlagskravet, er at rettighetshaveren uansett skal sikres et vederlag for den innsatsen som har blitt nedlagt for å skape et rettighetsgode. Vederlagsretten kan ses fra rettighetshaverens side og i lys av at det er skjedd et rettsbrudd. Fra rettighetshavers side er det naturlig å legge vekt på den innsatsen som vedkommende har lagt ned og den verdiskapning som er oppnådd, og at dette danner grunnlaget for kravet. På den annen side kan hovedvekten legges på at det har skjedd et rettsbrudd, og at grunnleggende rettferdighetshensyn begrunner kravet. 35. Den som gjøre et inngrep i en rettighet skal ikke komme bedre ut av det økonomisk enn dem som opptrer lovlydig 36, og det er rettferdig at den krenkende skal overgi sin rettstridige vinning til den krenkede. 37 Ofte kan prosessrisiko medføre at en skadelidende eller krenket i et forhold avstår fra å forfølge et erstatningskrav mot krenkeren da det kan være vanskelig å dokumentere et konkret økonomisk tap som følge av inngrepet. Rettighetshavers ubetingede rett til vederlags- og berikelseskrav i immaterialrettslovgivningen redusere i stor grad en slik prosessrisiko samtidig som sentrale prosessøkonomiske hensyn blir ivaretatt. At en rettighetshaver kan kreve vederlag svarende til rimelig lisensavgift eller kreve utbetalt vinning opptjent gjennom inngrepet uten å måtte bevise et økonomisk tap vil føre til at fastsettelsen av kompensasjonen forenkles, og en eventuell domstolsbehandling vil bli mindre ressurs- og tidskrevende. 3.3 Vederlagskrav I dette avsnittet vil det bli gjort rede for lovhjemlene som ligger til grunn for sanksjonsmuligheten, vederlagskrav Lovhjemlet vederlagskrav Både patl. 58, vml. 58 første ledd, og dsl. 40, er bestemmelser som regulerer rettighetshavers rett til vederlag for rettstridig bruk eller utnyttelse av rettighetshavers enerett til et rettighetsobjekt. Bestemmelsene i de nevnte reglene har en tilnærmet lik oppbygging med angivelse av skyldgrad og alternative sanksjonstyper, herunder vederlagskrav. Eksempelvis har patl. 58 følgende utforming: For forsettlig eller uaktsomt patentinngrep skal inngriperen betale til rettighetshaveren: 35 Rognstad/Stenvik (2002) s Monsen (2007) A s Monsen (2007) As

15 a) vederlag svarende til en rimelig lisensavgift for utnyttelsen, samt erstatning for skade som følge av inngrepet som ikke ville oppstått ved lisensiering, b) erstatning for skade som følge av inngrepet, eller c) vederlag svarende til vinningen som er oppnådd ved inngrepet. Vederlag og erstatning fastsettes etter det av grunnlagene i bokstav a til c som er gunstigs for rettighetshaveren. Er det handlet forsettlig eller grovt uaktsomt, skal inngriperen, dersom rettighetshaveren krever det, i stedet for vederlag og erstatning fastsatt etter første ledd, betale vederlag svarende til det dobbelte av en rimelig lisensavgift for utnyttelsen. Første og annet ledd gjelder tilsvarende ved medvirkning. For inngrep som har skjedd i god tro, skal inngriperen i den grad det ikke fremstår som urimelig, betale vederlag svarende til en rimelig lisensavgift for utnyttelsen eller til vinningen som er oppnådd ved inngrepet. Ansvaret etter første til tredje ledd kan lempes etter lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning 5-2. Som det fremgår av den gjengitte lovteksten reguleres retten til vederlagskrav i bestemmelsenes første ledd litra a. Bestemmelsen er en pliktregel, jf. begrepsbruken skal, og pålegger en inngriper å betale vederlag samt erstatning, dersom skyldkravet i første ledd er oppfylt og rettighetshaver krever det. Det følger av bestemmelsens forarbeider at rettighetshaver i utgangspunktet, som et minimum, har krav på vederlag tilsvarende en rimelig lisensavgift. I motsetning til rettighetshavers rett til erstatning, er det ikke et vilkår at rettighetshaveren har lidt et økonomisk tap for at vederlagskravet skal utløses. Dette fremgår ikke uttrykkelig av lovens ordlyd, men følger av forarbeidene. 38 Som det fremgår av bestemmelsen siste ledd kan ansvaret lempes i tråd med den generelle lempningsregelen i skadeserstatningsloven. Lempningsreglene omhandles nærmere i punkt Prop. 81 L ( ) s

16 Vilkåret for at vederlagskravet skal utløses er i utgangspunktet at inngriperen må ha opptrådt forsettlig eller uaktsomt. Skyldformene skal i henhold til forarbeidene til endringsloven av , forstås som i den alminnelige erstatningsretten. Inngriperen må således ha forstått eller burde ha forstått at hans handlinger eller virksomhet var i strid med en rettighetshavers enerett. De sentrale spørsmålene ved skyldvurderingen vil dermed være: 1) om inngriperen var kjent eller burde vært kjent med enerettigheten, eller om 2) inngriperen forsto eller burde ha forstått at hans handlinger var i strid med en slik rettighet Vederlagskrav skal også utløses i de tilfeller der krenkeren har vært i god tro, dersom dette ikke fremstår som urimelig jf. patl. 58 fjerde ledd, gjengitt foran. Det ligger imidlertid utenfor rammene av denne avhandlingen å gå inn på vilkårene for om det foreligger en rettighetskrenkelse. 40 Vederlagskravet skal i henhold til ordlyden i lovbestemmelsen svare til rimelig lisensavgift. Og kan utløses selv om utnyttelsen ikke har påført den krenkende rettighetshaver et økonomisk tap. Retten til vederlag beskrives av flere som en hjelperegel, ettersom den fastsetter et minimumsbeløp som rettighetshaver kan kreve. 41 Ser man isolert på vederlagsregelen så legger den en begrensning på kompensasjonsbeløpet, jf. bruken av begrepet rimelig. På bakgrunn av dette kan det være mer beskrivende å omtale vederlagsregelen som en standardisering av rettighetshavers kompensasjon. Det er uttalt at det kun er når vederlagskravet kombineres med erstatning for ytterligere skade som følge av inngrepet, at den fungerer som en minstestandard for kompensasjon. 42 Utmåling av vederlagskrav vil bi nærmere omhandlet i kap. 4. Både vml. og dsl. har som nevnt tilsvarende bestemmelse om vederlagskrav som gjengitte bestemmelse i patl. Også i disse lovene er skyldkravet i utgangspunktet forsett og uaktsomhet, og de har som patl. en regel som gir rett til vederlagskrav hvor krenkeren har handlet i god tro dersom det ikke fremstår som urimelig. Vederlagskravet er som i patl. angitt som rimelig lisensavgift. I varemerkeretten kan det stilles spørsmål om det er noen forskjell på om inngrepet er gjort i et registrert eller innarbeidet varemerke. Svaret på dette er nei, det er uten 39 Prop. 81 L ( ) s Se kap. 1.2 om avgrensninger 41 Riis (2005) s. 226, Felles nordisk betenkning om patentlovgivning (1964) s Riis (2005) s

17 betydning for vederlagskrav. 43 Årsaken til dette er at eneretten kan oppnås enten ved registrering, jf. vml. 3 første ledd, eller innarbeidelse jf. 3 tredje ledd, første punktum. I prinsippet er registrerte og innarbeidede varemerker likestilt Vederlagskrav på ulovfestet grunnlag Per dags dato er det ingen tilsvarende vederlagsregel i åndsverkloven som i patl., vml., og dsl., nevnt foran. Etter åvl. fremgår det at alminnelige erstatningsregler gjelder, jf. åvl. 55 første ledd, første punktum. Det er således opphavsmannens økonomiske tap som her kan kreves dekket etter åvl. Dersom det ikke kan dokumenteres et økonomisk tap vil han heller ikke kunne kreve erstatning fra inngriperen. Det er imidlertid lagt til grunn i rettspraksis og i høringsutkast til ny åvl. at ulovfestede erstatnings regler gir opphavsmannen rett til vederlagskrav ved krenkelse av et åndsverk. Det er imidlertid forutsatt i rettspraksis 44 at når de ulovfestede erstatningsreglene anvendes på immaterialrettens område så må de tilpasses til de ulike særområdene og aktuelle rettighetskrenkelser. Bakgrunnen for dette er de særlige bevisproblemene som gjerne knytter seg til beregningen av det økonomiske tapet ved en rettighetskrenkelse. Tapt vederlag vil i majoriteten av tilfellene være erstatningsbetinget, men ikke alltid. I noen tilfeller kan en tenke seg at rettighetshaveren ikke ville gitt samtykke til utnyttelse av det immaterielle godet hvis han hadde blitt spurt. I disse tilfellene vil ikke rettighetshaveren ha lidt noe økonomisk tap i form av uteblitt vederlags. Et liknende tilfelle er der hvor inngriperen ikke ville foretatt den rettstridige handlingen hvis han måtte ha betalt for den. I de nevnte tilfellene, der den rettstridige og skadegjørende handlingen tenkes bort, ville det ikke blitt utbetalt noen vederlag, og rettighetshaveren har således ikke lidt noe tap som følge av uteblitt vederlag. 45 Men inngriperen har uansett skaffet seg en økonomisk fordel på bekostning av rettighetshaveren som det vil være rimelig at blir kompensert. Dette til tross for at det er vanskelig eller umulig å bevise et økonomisk tap for rettighetshaver. Det er antatt at det i norsk rett er en festnet rettsoppfatning at det ut fra rimelighetsbetraktninger og for å bøte på den vanskelige bevissituasjonen på opphavsrettens område foreligger en ulovfestet vederlagsregel. Dette innebærer at opphavsmenn og innehavere av nærstående rettigheter kan kreve vederlag ved rettighetskrenkelser uavhengig av om vilkårene for erstat- 43 Manshaus (2015) varemerkeloven 58, note Se. TFRED Rognstad/Stenvik (2002) s. 13 og 14 15

18 ning foreligger. 46 Støtte for en slik ulovfestet vederlagsregel finner man i høringsutkastet til ny åvl. 47, juridisk litteratur 48 og rettspraksis. Fra rettspraksis kan blant annet nevnes Rt s. 48 Coll/Arktiekttegnings-dommen, hvor det ble utmålt vederlag som kompensasjon for rettstridig bruk av arkitekttegninger. Flertallet (4-1) tar ikke uttrykkelig stilling til om tegningene omfattes av opphavsretten, men baserer tilkjennelsen av vederlaget på at bruken var rettstridig. Førstvoterende uttaler: Når forholdet er dette at krenkede har tilbudt krenkeren sin tjeneste som arkitekt og krenkeren har avvist ham, men likevel brukte en del av hans tegninger, har han ved denne uberettigede benyttelsen skaffet seg en vesentlig økonomisk fordel som han måtte vite at krenkede ikke ville overlate ham vederlagsfritt. Når en på denne måten ved en uberettiget forføyning utnytter en annen arbeid til egen fordel, tilsier rett og rimelighet at det blir ytet vederlag for utnyttelsen. 49 Rt s Artic Challange/ Snøbrettbilde omhandler rettstridig bruk av et bilde av en snøbrettkjører. Også her utmålte retten kompensasjon for den rettstridige bruken. Flertallet (4-1) kom frem til at bildebruken ikke var omfattet av åvl. 45, men tilkjente allikevel den krenkede kr, på ulovfestet grunnlag, og viste til følgende: Spørsmålet om det er grunnlag for vederlag for krenking av retten til eige fotografisk bilete, må etter mitt syn avgjerast ut frå alminnelege rettsgrunnsetningar. Etter mitt syn er det grunnlag for vederlag i ei sak som det aktuelle. Det må då kunne leggjast vekt på at en slik ordning høver godt med vanlege prinsipp i opphavsretten. Til samanlikning kan det dessuten visast til varemerkelova 38 og patentlova 58, som har reglar om vederlag ved urettkomen bruk. og sjølv om det kan seiast at retten til eige fotografisk bilete dels er ein personvernregel, er det nok slik at retten til eit bilete av ein idrettsutøvar i ein konkurransesituasjon, først og fremst er eit kommeriselt objekt. 50 De nevnte dommene er bare enkeltstående eksempler på at rettspraksis har gitt utrykk for at det foreligger en ulovfestet vederlagsregel i opphavsretten. I Rt s. 1568, nevnt foran vises det til alminneleige rettsgrunnsetningar. Dette taler for at det må kunne legges til grunn at det finnes et generelt prinsipp om vederlag ved urettmessig bruk av andres ting 46 Rognstad (2012) s Kulturdepartementet (2016) s Rognstad (2012) s Rt s. 48, s Rt s. 1568, premiss 50 16

19 og/eller rettigheter, og bekrefter uttalelsen i Rt s. 48 om at rett og rimelighet tilsier at det blir ytet vederlag for utnyttelsen. Bestemmelsene i vml, patl, og dsl. og ønske om rettsenhet og likebehandling innenfor immaterialretten taler også i sterkt grad for en slik oppfatning. Videre kan man begrunne en slik ulovfestet vederlagsregel på opphavsrettens område ut fra prosessøkonomiske hensyn da man, som nevnt foran ved en slik regel jf. punkt 2.2, ikke vil få en krevende bevisproblematikk knyttet til rettighetshavers økonomiske tap. I mars i år, 2016, offentliggjorde Kulturdepartementet høringsforslaget Forslag til ny lov om opphavsrett til åndsverk mv. (åndsverksloven). Departementet foreslår her en ny bestemmelse i åvl.: 9-3 Erstatning og vederlag (55) For forsettlig eller uaktsomt inngrep i rettigheter etter denne lov skal inngriperen betale til rettighetshaveren: a) rimelig vederlag for bruken, samt erstatning for skade som følge av inngrepet som ikke ville oppstått ved avtale om bruk, 51 Den foreslåtte bestemmelsen er i stor grad utformet på samme måte som øvrige sanksjonsbestemmelsene innen for immaterialretten, jf. patl., vml., og dsl., og vil i det vesentlige lovfeste gjeldende ulovfestet rett. 3.4 Berikelseskrav I det følgende avsnittet gjøres det rede for hjemlene for berikelseskrav. Jeg vil først ta for meg retten til berikelseskrav etter patl, vml, og dsl. Disse vil, som ved behandlingen av vederlagskrav etter de samme regelverk, bli behandlet samlet ettersom bestemmelsene i form og innhold er tilnærmet lik i de nevnte regelverkene. Retten til berikelseskrav etter åvl. vil bli behandlet særskilt da bestemmelsen fraviker fra de øvrige. Rettighetshaveres rett til berikelseskrav reguleres av patl. 58 førte ledd litra c, vml 58 første ledd, litra c, og dsl. 40 første ledd litra c og er i patl. 58 første ledd litra c angitt som følger: c) vederlag svarende til vinningen som er oppnådd ved inngrepet 51 Kulturdepartementet (2016) s

20 Som for vederlagskravet er skyldkravet avgitt i bestemmelsens første ledd, jf. nærmere om dette i avhandlingens punkt. 2.2 Retten til berikelseskrav, er som ved vederlagskrav, å anse som en pliktregel og pålegger en inngriper å betale vederlag svarende til vinningen som er oppnådd dersom skyldkravet er oppfylt og dette ikke anses urimelig jf. lempningsreglene i patl. 58 fjerde ledd. Se nærmere om disse forholdene i punkt 2.2. En språklig forståelse av ordlyden vinningen som er oppnådd ved inngrepet tilsier at berikelseskravet skal omfatte all den berikelsen som har tilfalt inngriperen ved den lovstridige handlingen. Forarbeidene gir imidlertid en nærmere veiledning, og det fremgår her at det med vinning siktes til alle typer økonomiske fordeler. Det bemerkes imidlertid at ikke-økonomiske fordeler som inngriperen oppnår faller utenfor. Utmålingen av kravet vil bli omhandlet nærmere under kap. 4. Når det gjelder åndsverklovens angivelse av berikelseskrav skiller denne seg fra den angivelse av berikelseskravet som er gitt i patl., vml., og dsl. Åvl. 55 andre ledd har følgende ordlyd: Selv om gjerningsmannen har handlet i god tro, kan den fornærmede uansett skadens størrelse kreve utbetalt nettofortjenesten ved den ulovlige handlingen Som det et fremgår av ordlyden kan berikelseskravet etter nevnte bestemmelse tilkjennes på et objektivt grunnlag, i motsetning til hva som er utgangspunktet etter tilsvarende bestemmelser i patl. vml., og dsl., hvor det kreves skyld. Det følger videre at kravet om utbetaling kan fremmes uansett skadens størrelse. Åvl. har ikke tilsvarende bestemmelse om lempning på grunnlag av urimelighet som de foran nevnte regelsettene. Den henviser imidlertid til skl Ordlyden gir videre føringer på at berikelseskravet skal utgjøre nettofortjeneste. Slik fortjeneste fremkommer ved at det gjøres fradrag i inngriperens brutto vinning (totale vinning) for de ressurser som er brukt til innvinningen av inntektene. 52 I Kulturdepartementets forslag til endring av åndsverkloven, går departementet i sitt høringsutkast inn for å erstatte nåværende åvl. 55, med følgende bestemmelse: 9-3 Erstatning og vederlag (55) 52 Rognstad (2012) s. 405 og Ot.prp.nr.26 ( ) s. 110, høyre spalte 18

21 For forsettlig eller uaktsomt inngrep i rettigheter etter denne lov skal inngriperen betale til rettighetshaveren: c) vederlag svarende til vinningen som er oppnådd ved inngrepet. 53 Som det fremgår av lovforslagets ordlyd går departementet med dette inn for en bestemmelse om berikelseskrav som i sin ordlyd er helt lik tilsvarende bestemmelser i annen immaterialrettslovgivning som patl., vml., og dsl. Dersom departementets forslag blir vedtatt uten endringer vil man få en harmonisering av reglene om berikelseskrav. I forhold til åndsverk vil forslaget fører til en innskrenkning av opphavsmannens rett til berikelseskrav sammenlignet med gjeldende åvl., da det som skyldkrav er foreslått forsett eller uaktsomt contra, dagens god tro. 53 Kulturdepartementet (2016) s. 315 og

22 4 Utmåling av vederlagskrav og berikelseskrav 4.1 Innledning Det er til nå foretatt en redegjørelse av rettslige utgangspunktene for vederlagskrav og berikelseskrav. I dette kapitelet vil jeg gå nærmere innpå problemstillinger som knytter seg til fastsettelsen eller utmåling av de to kravstypene. Hensikten med dette kapittelet er å se nærmere på hvordan bestemmelsene anvendes. Avslutningsvis vil jeg vurdere forholdet mellom de to kravstypene. Det fremgår av forarbeidene til blant annet endringsloven 54 fra 2013 og forslaget til ny åndsverkslov 55 i 2016, at endringer knyttet til de immaterialrettslige håndhevingsreglene de siste årene er gjennomført for å sikre en viss harmonisering av norsk rett opp mot Håndhevingsdirektivet. Det er blant annet uttalt at; ( ) selv om Norge ikke er forpliktet til å oppfylle kravene i direktivet 2004/48/EF, er det viktig at de norske håndhevingsreglene oppfyller minimumskravene i direktivet. 56 Siden Norge er en del av EØS-markedet er det av hensyn til norsk næringsliv og for å sikre deres interesser viktig at de norske reglene, som nevnt foran, som et minimum, er i samsvar med de minstekrav som følger av Håndhevingsdirektivet. En viktig retningslinje for de regelendringer som er gjennomført i Norge har derfor vært å sikre at de nasjonale reglene skal være minst like gunstig for rettighetshavere i Norge som for rettighetshavere fra EU. 57 Det uttales videre i forarbeidet til endringsloven av 2013, nå gjeldende rett, at de norske reglene samlet sett gir ( ) rettighetshaver en betydelig sterkere stilling når det gjelder vederlag og erstatning enn det som følger av minimumskravene i direktivet. 58 Hensett til denne uttalelsen vil jeg se nærmere på forholdet mellom de norske reglene og Håndhevingsdirektivet. 54 Prop. 81 L ( ) s Kulturdepartementet (2016) 56 Prop. 81 L ( ) s Prop 81 L ( ) 58 Prop. 81 L ( ) s

23 De sentrale problemstillingene ved fastsetting av kravenes størrelse vil være hva som ligger i begrepene rimelig lisensavgift, jf. patl. 58 første ledd litra a, vml. 58 første ledd, litra a og dsl. 40 første ledd, litra a, og rimelig vederlag jf. den ulovfestede læren om vederlagskrav, og vinning oppnådd ved inngrepet jf. patl. 58 første ledd, litra c, vml. 58 første ledd, litra c og dsl. 40 første ledd litra c. Begrepene rimelig lisensavgift og rimelig vederlag, og hvilke beregningsmåter som benyttes ved fastsettingen vil behandles i punkt 4.2, mens begrepet vinning oppnådd ved inngrepet behandles nærmere i punkt 4.3 Forholdet mellom de norske reglene og Håndhevingsdirektivet behandles nærmere i punkt 4.4. Hvordan de to vederlagstypene forholder seg til hverandre vil bli nærmere behandlet i punkt Vederlagskrav Rimelig lisensavgift og Rimelig vederlag På de lovfestede områdene følger det av bestemmelsenes ordlyd at inngriperen skal betale innehaveren vederlag svarende til en rimelig lisensavgift for utnyttelsen, jf. patl. 58 første ledd, litra a, vml. 58 første ledd, litra a, og dsl. 40 første ledd litra a. Dette er i forarbeidene til endringsloven av 2013 begrunnet på følgende vis slik: Inngrep i industrielle rettigheter står i noen henseende i en annen stilling enn mange andre ansvarsbetingende handlinger. Rettighetshaver vil ofte tillate at andre utnytter et varemerke, en design mv. mot betaling (lisens). Dette er bakgrunnen for vederlagsregelen i gjeldende lovgivning som alltid gir rettighetshaver krav på vederlag svarende til en rimelig lisensavgift for utnyttelsen uavhengig av om rettighetshaver har lidt noe økonomisk tap. Det vil være lite rimelig om inngriper skulle slippe unna med å betale mindre enn det han måtte betale dersom vedkommende hadde fått lisens til den aktuelle bruken Rimelig lisensavgift og Rimelig vederlag Etter lovenes ordlyd skal vederlaget tilsvare rimelig lisensavgift. Ordlyden gir ikke videre føringer om hva som skal anses som rimelig lisensavgift, men kan gi en indikasjon på at det skal utmåles et vederlag basert på hva som er rimelig, alle forhold tatt i betraktning. En slik tolkning gis imidlertid ikke støtte i forarbeidene 60 til endringsloven av I følge forarbeidene skal det ved rimelighetsvurderingen tas utgangspunkt i vanlig bransjestandard eller praksis på det aktuelle området. Videre fremgår det av nevnte forarbeider at vederlaget ikke kan 59 Prop. 81 L ( ) s Prop. 81 L ( ) s

24 settes lavere enn det inngriperen måtte ha betalt i lisensavgift hvis han hadde inngått en avtale med rettighetshaver om den aktuelle utnyttelse. 61 Momenter som i følge forarbeidene 62 ikke skal tillegges vekt ved vurderingen er utvist skyld, den skade som rettighetshaver er påført som følge av inngrepet, eller inngriperens berikelse/fortjeneste eller vederlag som denne har oppnådd eller krevd ved den urettmessige bruken. Forarbeidene redegjør for fire ulike senarioer ved utmålingen av vederlag: 1) der rettighetshaver har lisensavtale for aktuell bruk, 2) der rettighetshaver ikke har lisensavtale for tilsvarende bruk, 3) der inngrepet er gjort på et produkt som anses mindreverdige eller at inngrep på annen måte har en slik karakter at rettighetshaverens omdømme er blitt skadet, 4) det finnes ingen liknende lisens eller bransjepraksis Det klare utgangspunktet der rettighetshaveren har en lisensavtale eller annen lignende avtale er i følge forarbeidene 63, rettspraksis og juridisk teori 64 at tilsvarende avgiftsnivå skal legges til grunn ved fastsettelsen av vederlaget. Som illustrasjon til slik praksis, der retten hadde en objektiv konstaterbar pris å rette seg etter, vises det til RG 2006 s. 1302, Skiglede. Rettighetshaver hadde ikke selv egen lisensavtale, men hennes organisasjon, BONO 65 hadde det. Saken gjaldt imidlertid spørsmål om opphavsrettskrenkelse og rett til erstatning etter det ulovfestede vederlagsprinsippet. I 1984 ble skulpturen av Kong Olav på ski med hund, Skiglede,laget av Annasif Døhlen, avduket. Selskapet Candy Design AS begynte i 2001 å produsere en miniatyrfigur av Kong Olav på ski med hund. Det ble produsert 300 eksemplarer. På bakgrunn av dette gikk BONO, på vegne av kunstneren, til sak mot Candy Design AS med påstand om forbud mot produksjon, markedsføring og salg, samt erstatning fordi det forelå en krenkelse av Døhlens opphavsrett. Retten kom frem til at miniatyrfigurene krenket opphavsretten, og tilkjente erstatning. Ved utmålingen uttalte retten: Det er opplyst og ikke bestridt at BONOs praksis ved enkeltstående produksjonsserier av billedkunst, er at opphavsrettshaveren gis et vederlag tilsvarende 10% av utsalgspris for hele serien, uavhengig av hvor mange som faktisk blir solgt. Som det 61 Prop. 81 L ( ) s Prop. 81 L ( ) s Prop. 81 L ( ) s. 64 Rognstad (2012) s. 404, Lassen (2011) s Billedkunst opphavsrett i Norge 22

25 fremgår av Døhlens anførsler ovenfor, tilsier dette et vederlag på kr for de 300 figurene som Candy fikk laget. Lagmannsretten tilkjenner dette beløp. 66 I praksis kan man stå overfor tilfeller hvor rettighetshaveren har inngått flere bruksavtaler med ulikt avgiftsnivå eller avtaler hvor avgiftsnivået er differensiert i forhold til ulik bruk. Forarbeidene til endringsloven av 2013 uttaler at det i slike tilfeller skal legges til grunn det avgiftsnivået som var gjeldende mens inngrepet pågikk eller nærmest i tid til inngrepet. 67 For øvrig må det av rettighetshavers avgiftsnivå som best gjenspeiler krenkerens faktiske bruk i omfang og type bruk også være det som legges til grunn for vederlagskravet. Det kan oppstå situasjoner hvor det er gjort inngrep i et rettighetsobjekt som rettighetshaver ikke har gitt tillatelse til bruk av på lang tid. I slike tilfeller kan verdien av rettighetsobjektet ha endret seg, og retten må da foreta en vurdering av om nivået i den gamle avtalen vil utgjøre et rimelig avgiftsnivå på den tiden inngrepet skjedde. Hvis retten finner holdepunkter for at avgiftsnivået er endret, kan ikke nivået i den gamle avtalen legges til grunn. Følgelig må retten finne veiledning i bransjepraksis på det aktuelle området, tilgrensende områder eller uti fra en skjønnsmessig vurdering når vederlaget skal fastsettes. 68 Typisk vil verdien til mange patenter reduseres etter hvert som tiden løper og ny og moderne teknologi overtar. Lisensavgiften vil i slike tilfeller vesentlig reduseres og dette vil gå i favør av krenkeren. Dette vil være i samsvar med generelle rimelighetsbetraktninger. Som illustrasjon kan det vises til RG Costume, som gjaldt vederlag for urettmessig bruk av fotografier. I denne saken la retten til grunn at: (...) vanlig markedspraksis at markedspris for gjenbruk er omtrent halvparten av prisen for førstegangs bruk. Prinsippene for utmåling som nevnes i avsnittene over skal også legges til grunn hvis rettighetshaveren tidligere ikke har inngått noen liknende bruksavtaler, jf. forarbeidene til endringsloven av Her må man imidlertid ved fastsettelsen av vederlaget søke å finne frem til bransjepraksis. Hvordan skal man fastsette rimelig lisensavgift i de situasjonene der rettighetshaver har tillatt andre bruk av rettighetsobjektet uten å gjøre krav på vederlag? Det er på rene at rettighetshaveren gjennom en slik vederlagsfri bruk ikke har fraskrevet seg retten til å kreve vederlag fra 66 RG 2006 s Prop. 81 L ( ) s Prop. 81 L ( ) s Prop. 81 L ( ) s

Høring styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m.

Høring styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m. Justisdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo?, TV2 AS Oslo, 15. september 2011 Høring styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m. Det vises til Justisdepartementets høringsnotat

Detaljer

Berikelseskrav ved brudd på immaterialrettslovgivningen og markedsføringslovgivningen

Berikelseskrav ved brudd på immaterialrettslovgivningen og markedsføringslovgivningen Berikelseskrav ved brudd på immaterialrettslovgivningen og markedsføringslovgivningen For det tilfellet at noen skulle ha interesse av å lese utdypende betraktninger og analyser, viser jeg i hakeparentes

Detaljer

Lov om vern av kretsmønstre for integrerte kretser [kretsmønsterloven]

Lov om vern av kretsmønstre for integrerte kretser [kretsmønsterloven] Lov om vern av kretsmønstre for integrerte kretser [kretsmønsterloven] Dato LOV-1990-06-15-27 Departement Justis- og beredskapsdepartementet Sist endret LOV-2015-06-19-65 fra 01.10.2015 Publisert I Nr.

Detaljer

Norwegian Bioindustry Association Norsk Biotekforum. Høringsuttalelse: Styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m.

Norwegian Bioindustry Association Norsk Biotekforum. Høringsuttalelse: Styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m. idis dll' Norsk Biotekforum 1 Justisdepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo via E-post: Lovavdelingen@jd.dep.no Oslo 30.9.2011 Deres ref.: 201102995 E0 MHG/bj Høringsuttalelse: Styrking

Detaljer

Innhold DEL 1 INNLEDNING... 19

Innhold DEL 1 INNLEDNING... 19 Innhold DEL 1 INNLEDNING......................................... 19 1 INTRODUKSJON.................................... 21 1.1 Hovedproblemstilling.......................... 21 1.2 Utdyping av hovedproblemstillingen...............

Detaljer

Professor Erik Monsen Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen. Horing styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m.

Professor Erik Monsen Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen. Horing styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m. Professor Erik Monsen Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen Justis- og politidepartementet Lovavdelingen (lovavdelingen@jd.dep.no) Sendes kun som e-post Horing styrking av lovgivningen om håndhevingen

Detaljer

Markedsrett, JUR 1285 Dag 1 Introduksjon

Markedsrett, JUR 1285 Dag 1 Introduksjon Markedsrett, JUR 1285 Dag 1 Introduksjon Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis PhD Eirik Østerud Læringskrav Kunnskap Studenten skal ha: Kunnskap om hovedtrekkene i immaterialretten,

Detaljer

Ny åndsverklov og piratkopiering

Ny åndsverklov og piratkopiering Ny åndsverklov og piratkopiering Jusfrokost 6. juni 2018 Advokatfullmektig Silje Fagerhaug www.svw.no Hovedpunktene i ny åndsverklov Ny formålsbestemmelse Nytt språk og ny oppbygning Teknologinøytral avtalelisens

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Randulf Schumann Hansen til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Randulf Schumann Hansen til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 31. mai 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-01144-A, (sak nr. 2013/72), sivil sak, anke over dom, A (advokat Randulf Schumann Hansen til prøve) mot B (advokat Arve Opdahl) S T E

Detaljer

STYRKING AV LOVGIVNINGEN OM HÅNDHEVINGEN AV INDUSTRIELLE RETTIGHETER M.M.

STYRKING AV LOVGIVNINGEN OM HÅNDHEVINGEN AV INDUSTRIELLE RETTIGHETER M.M. Høringsnotat Lovavdelingen April 2011 Snr. 201102995 STYRKING AV LOVGIVNINGEN OM HÅNDHEVINGEN AV INDUSTRIELLE RETTIGHETER M.M. Innhold 1 Hovedinnholdet i høringsnotatet... 4 2 Bakgrunnen for forslagene...

Detaljer

Opphavsrett i lys av den teknologiske utviklingen: Høringsutkast til ny åndsverklov

Opphavsrett i lys av den teknologiske utviklingen: Høringsutkast til ny åndsverklov Opphavsrett i lys av den teknologiske utviklingen: Høringsutkast til ny åndsverklov Forum for rettsinformatikk, 8. september 2016 Professor Ole-Andreas Rognstad Temaer 1. Høringsutkastets formål. Forholdet

Detaljer

Høringsnotat. Lovavdelingen Dato: Saksnr: 19/4176 Høringsfrist: 1. desember 2019

Høringsnotat. Lovavdelingen Dato: Saksnr: 19/4176 Høringsfrist: 1. desember 2019 Høringsnotat Lovavdelingen Dato: 30.08.2019 Saksnr: 19/4176 Høringsfrist: 1. desember 2019 Høring Hjemmel til å fastsette kapitaliseringsrenten ved utmåling av personskadeerstatning i forskrift 1. Innledning

Detaljer

Åndsverkloven m.m Ot.prp.nr.15 (1994 1995) (endringslov)

Åndsverkloven m.m Ot.prp.nr.15 (1994 1995) (endringslov) Åndsverkloven m.m Ot.prp.nr.15 (1994 1995) (endringslov) Til 38b lov-1961-05-12-2- 38b (Åvl) Første ledd første punktum inneholder en ny bestemmelse som tillegger organisasjon som etter utkastets 38 a

Detaljer

Lov om endringer i lovgivningen om industrielt rettsvern m.m.

Lov om endringer i lovgivningen om industrielt rettsvern m.m. OPPRINNELIG KUNNGJORT VERSJON Lov om endringer i lovgivningen om industrielt rettsvern m.m. Dato LOV-2013-05-31-25 Departement Justis- og beredskapsdepartementet Publisert I 2013 hefte 7 s 1200 Ikrafttredelse

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Gjennomgang 3. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Typisk oppgave i rettskildelære. Sentralt tema. Godt dekket i pensumlitteratur

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i NORGES HØYESTERETT Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i HR-2011-01169-U, (sak nr. 2011/753), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

Lov om vern av kretsmønstre for integrerte kretser [kretsmønstarloven].

Lov om vern av kretsmønstre for integrerte kretser [kretsmønstarloven]. 11 l LOVDATA Lov om vern av kretsmønstre for integrerte kretser [kretsmønstarloven]. DIID ~ Sill...mt li"'iiiud Iba1b& &t.z. BDobw ltjmd&jojt 1tmllillll LOV-1990-M-1 s-27 11llb oabtnclåp...,.. LOV-201

Detaljer

Lovvedtak 53. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 261 L ( ), jf. Prop. 81 L ( )

Lovvedtak 53. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 261 L ( ), jf. Prop. 81 L ( ) Lovvedtak 53 (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 261 L (2012 2013), jf. Prop. 81 L (2012 2013) I Stortingets møte 29. april 2013 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

17/ april IT Cosmetics, LLC Zacco Norway AS. Star United AS Onsagers AS

17/ april IT Cosmetics, LLC Zacco Norway AS. Star United AS Onsagers AS AVGJØRELSE Sak: Dato: 17/00204 10. april 2018 Klager: Representert ved: IT Cosmetics, LLC Zacco Norway AS Innklaget: Representert ved: Star United AS Onsagers AS Klagenemnda for industrielle rettigheter

Detaljer

Offentlige anskaffelser 11 Håndhevelse av anskaffelsesregelverket

Offentlige anskaffelser 11 Håndhevelse av anskaffelsesregelverket Dosent Ingun Sletnes Offentlige anskaffelser 11 Håndhevelse av anskaffelsesregelverket Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning Håndhevingsregler Dagens regelverk ble innført i 2012 og

Detaljer

Høring endringer i varemerkeloven og tolloven mv. Justis- og beredskapsdepartementet 18/ /

Høring endringer i varemerkeloven og tolloven mv. Justis- og beredskapsdepartementet 18/ / Høring endringer i varemerkeloven og tolloven mv. Justis- og beredskapsdepartementet 18/2638 18/00099 27.06.2018 Justis- og beredskapsdepartementet Høring endringer i varemerkeloven og tolloven mv. Utredningen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. juni 2012 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2012-01332-A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, A AS (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted

Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted 1 Innledning Hovedpunktene i høringsnotatet gjelder: Endring

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde) NORGES HØYESTERETT Den 2. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, A v/verge B (advokat Øystein Hus til prøve) mot C (advokat Inger Marie Sunde)

Detaljer

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave

Detaljer

Hva er immaterialretten verd? Om erstatning og annen kompensasjon ved immaterialrettskrenkelser

Hva er immaterialretten verd? Om erstatning og annen kompensasjon ved immaterialrettskrenkelser Særtrykk Bonus Pater Familias Festskrift til Peter Lødrup Hva er immaterialretten verd? Om erstatning og annen kompensasjon ved immaterialrettskrenkelser Av førsteamanuensis dr. juris Ole-Andreas Rognstad

Detaljer

Avkorting i produksjonstilskudd Hva, hvorfor og hvordan. Kommunesamling - Vestfold 28. november 2013 Lars P. Mauseth Seksjon ekstern kontroll

Avkorting i produksjonstilskudd Hva, hvorfor og hvordan. Kommunesamling - Vestfold 28. november 2013 Lars P. Mauseth Seksjon ekstern kontroll Avkorting i produksjonstilskudd Hva, hvorfor og hvordan Kommunesamling - Vestfold 28. november 2013 Lars P. Mauseth Seksjon ekstern kontroll Temaer Hva er avkorting Hvorfor foreta en avkorting Saksbehandlingsregler

Detaljer

Forholdet mellom varemerke og firma (foretaksnavn) etter norsk rett

Forholdet mellom varemerke og firma (foretaksnavn) etter norsk rett Forholdet mellom varemerke og firma (foretaksnavn) etter norsk rett XXIX NIR-møtet 26 august 2008 Advokat Arne Ringnes www.thommessen.no Lovgivningen Foretaksnavneloven av 21. juni 1985 nr. 79 regulerer

Detaljer

OSLO TINGRETT -----DOM --- -- 20.01.2011 i Oslo tingrett, 10-122524TVI-OTIR/08. Dommer: Erstatning for krenkelse av opphavsrett til fotografisk bilde

OSLO TINGRETT -----DOM --- -- 20.01.2011 i Oslo tingrett, 10-122524TVI-OTIR/08. Dommer: Erstatning for krenkelse av opphavsrett til fotografisk bilde OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: 20.01.2011 i Oslo tingrett, 10-122524TVI-OTIR/08 Tingrettsdommer Torjus Gard Saken gjelder: Erstatning for krenkelse av opphavsrett til fotografisk

Detaljer

AVGJØRELSE 13. januar 2015 Sak VM 14/009. Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg:

AVGJØRELSE 13. januar 2015 Sak VM 14/009. Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg: AVGJØRELSE 13. januar 2015 Sak VM 14/009 Klager: Apotek Hjärtat AB Representert ved: Zacco Norway AS Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg: Lill Anita Grimstad, Arne Dag

Detaljer

Korrupsjon og erstatning. Erstatningsansvaret for ansattes korrupte handlinger: Regelverk og tiltak

Korrupsjon og erstatning. Erstatningsansvaret for ansattes korrupte handlinger: Regelverk og tiltak Korrupsjon og erstatning. Erstatningsansvaret for ansattes korrupte handlinger: Regelverk og tiltak Foredrag for NIRF nettverk misligheter 29. april 2009 v/adv. Ingolf Skaflem, Kommuneadvokaten I Innledning

Detaljer

Inngrep Hva nå? En oversikt over enkelte prosessuelle grep for å avdekke og forfølge immaterialrettskrenkelser v/ Ida Gjessing

Inngrep Hva nå? En oversikt over enkelte prosessuelle grep for å avdekke og forfølge immaterialrettskrenkelser v/ Ida Gjessing Inngrep Hva nå? En oversikt over enkelte prosessuelle grep for å avdekke og forfølge immaterialrettskrenkelser v/ Ida Gjessing Inngrep hva nå? Prosessuelle grep Få frem de riktige opplysningene og bevisene

Detaljer

Lønnsutbetalinger hva skjer når utbetalingene er feil?

Lønnsutbetalinger hva skjer når utbetalingene er feil? Lønnsutbetalinger hva skjer når utbetalingene er feil? Legeforeningen mottar med jevne mellomrom henvendelser fra medlemmer i saker som gjelder feilutbetalinger av lønn og krav fra arbeidsgiver om tilbakebetaling.

Detaljer

1 Innledning. 2 Sakens bakgrunn. 2.1 Nærmere om foretakssammenslutningen. 2.2 Partens merknader til varselet YIT AS. Postboks 6260 Etterstad 0603 OSLO

1 Innledning. 2 Sakens bakgrunn. 2.1 Nærmere om foretakssammenslutningen. 2.2 Partens merknader til varselet YIT AS. Postboks 6260 Etterstad 0603 OSLO YIT AS Postboks 6260 Etterstad 0603 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 2010/469 MAB VEMA 471.5 Dato: 08.07 2011 Vedtak V2011-14 YIT AS Haug og Ruud AS konkurranseloven 29, jf. 19 første ledd vedtak om ileggelse

Detaljer

Designinngrep hva gjør jeg når noen utnytter min innsats? Rettigheter til design 28. januar 2009

Designinngrep hva gjør jeg når noen utnytter min innsats? Rettigheter til design 28. januar 2009 Designinngrep hva gjør jeg når noen utnytter min innsats? Rettigheter til design 28. januar 2009 Politianmeldelse Ikke offentlig påtale fornærmede må begjære påtale Hovedregel at styret på vegne av selskapet

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til endring av forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr

Høringsnotat. Forslag til endring av forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr Høringsnotat Forslag til endring av forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr 22. januar 2018 Innledning Forskrift om elektroforetak

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var

Detaljer

En rettsøkonomisk analyse av den foreslåtte regelen om dobbel lisensavgift i patentloven 58 annet ledd

En rettsøkonomisk analyse av den foreslåtte regelen om dobbel lisensavgift i patentloven 58 annet ledd En rettsøkonomisk analyse av den foreslåtte regelen om dobbel lisensavgift i patentloven 58 annet ledd Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 671 Leveringsfrist: 25. november 2011

Detaljer

Bedriftens hemmelighet - og rettighet?

Bedriftens hemmelighet - og rettighet? Harald Irgens-Jensen Bedriftens hemmelighet - og rettighet? Immaterialrett, kontraktsrett og konkurranserett møtes Universitetsforlaget Innhold Forord 5 1 Innledning 13 1.1 Emnet 13 1.1.1 Bedriftshemmeligheter

Detaljer

Borgarting lagmannsrett

Borgarting lagmannsrett Borgarting lagmannsrett INSTANS: Borgarting lagmannsrett - Kjennelse DATO: 2008-04-03 PUBLISERT: LB-2008-37979 STIKKORD: Advarsel på internett mot selskap, ikke sikringsgrunn. SAMMENDRAG: På en hjemmeside

Detaljer

Ingress: KMVA 8124B. Klagenemndas avgjørelse av 20. juni 2016 Klager DA, org.nr. xxx xxx xxx. Klagenemnda avviste saken.

Ingress: KMVA 8124B. Klagenemndas avgjørelse av 20. juni 2016 Klager DA, org.nr. xxx xxx xxx. Klagenemnda avviste saken. KMVA 8124 B Klager DA Ingress: KMVA 8124B. Klagenemndas avgjørelse av 20. juni 2016 Klager DA, org.nr. xxx xxx xxx Klagedato: 22.12.2014 / 17.09.2015 Klagenemnda avviste saken. Saken gjelder: Krav om dekning

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjaldt hvorvidt innklagede hadde foretatt ulovlig direkte anskaffelse av bygge- og anleggstjenester og om det skulle ilegges gebyr. Klagenemnda fant at innklagede

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 19. april 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Indreberg og Falkanger i

NORGES HØYESTERETT. Den 19. april 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Indreberg og Falkanger i NORGES HØYESTERETT Den 19. april 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Indreberg og Falkanger i HR-2013-00841-U, (sak nr. 2013/490), sivil sak, anke over kjennelse: A

Detaljer

Innst. 261 L. ( ) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Sammendrag. Prop. 81 L ( )

Innst. 261 L. ( ) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Sammendrag. Prop. 81 L ( ) Innst. 261 L (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Prop. 81 L (2012 2013) Innstilling fra justiskomiteen om endringer i lovgivningen om industrielt rettsvern m.m. (styrking av håndhevingsreglene)

Detaljer

Samtidig foreslås å oppheve forskrift nr. 309 om norsk ansvarlig organ for

Samtidig foreslås å oppheve forskrift nr. 309 om norsk ansvarlig organ for Notat Dato: 21.11.2012 Saksnr.: 12/7171 Høringsnotat - forslag om endringer i lov om merking av forbruksvarer og opphevelse av forskrift om norsk ansvarlig organ for EUs miljømerke, gebyrer, standardkontrakt

Detaljer

HØRING - ENDRINGER I OFFENTLEGLOVA - POLITIDIREKTORATETS MERKNADER

HØRING - ENDRINGER I OFFENTLEGLOVA - POLITIDIREKTORATETS MERKNADER Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO NATIONAL POLICE DIRECTORATE Deres referanse: 18/3391 Vår referanse: 201803155-2 008 Sted, Dato Oslo, 3.9.2018 HØRING - ENDRINGER I OFFENTLEGLOVA

Detaljer

Avkorting i tilskudd. Samling Rogaland 29. Januar 2013 Åge-Andre Sandum og Henriette Evensen Seksjon Direktetilskudd

Avkorting i tilskudd. Samling Rogaland 29. Januar 2013 Åge-Andre Sandum og Henriette Evensen Seksjon Direktetilskudd Avkorting i tilskudd Samling Rogaland 29. Januar 2013 Åge-Andre Sandum og Henriette Evensen Seksjon Direktetilskudd Tema videre Hva er avkorting? Hvorfor avkorting? Hvordan gjøre en avkorting saksbehandlingsregler

Detaljer

Immaterielle rettigheters relevans til offentlige data - når slår de inn?

Immaterielle rettigheters relevans til offentlige data - når slår de inn? Immaterielle rettigheters relevans til offentlige data - når slår de inn? Åpne data i offentlig sektor juridisk seminar 12. desember 2012 Advokat Terese Hallén-Hasaas (thh@kluge.no) 1 17. desember 2012

Detaljer

Høringsnotat Rammer for overtredelsesgebyr etter forslag til ny verdipapirregisterlov

Høringsnotat Rammer for overtredelsesgebyr etter forslag til ny verdipapirregisterlov I J Høringsnotat Rammer for overtredelsesgebyr etter forslag til ny verdipapirregisterlov 1. Innledning En arbeidsgruppe nedsatt og ledet av Finanstilsynet på oppdrag fra Finansdepartementet ("arbeidsgruppen")

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Øystein

Detaljer

Sensorveiledning JUS1820 Patent- og varemerkerett vår 2018 (BA)

Sensorveiledning JUS1820 Patent- og varemerkerett vår 2018 (BA) Sensorveiledning JUS1820 Patent- og varemerkerett vår 2018 (BA) 1. Generelt Kunnskapskravene i faget krever «god kunnskap om hva som er gjenstand for beskyttelse og hvilke vilkår som må være oppfylt for

Detaljer

1 Innledning og bakgrunn. 2 Problemstilling. 3 Gjeldende rett

1 Innledning og bakgrunn. 2 Problemstilling. 3 Gjeldende rett Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 1 Innledning og bakgrunn...2 2 Problemstilling...2 3 Gjeldende rett...2 3.1 Overenskomst om felles nordisk arbeidsmarked for visse yrkesgrupper innen helsevesenet

Detaljer

DET KONGELIGE OG POLITIDEPARTEMENT. Vår ref U A/TJU. Høring - forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling

DET KONGELIGE OG POLITIDEPARTEMENT. Vår ref U A/TJU. Høring - forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling A' JUSTIS- DET KONGELIGE OG POLITIDEPARTEMENT Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO "p40103 902 Avd.:,3.Olo i. Deres ref. 200501903- /EVI Vår ref. 200600190- U A/TJU Dato 23.03.2006

Detaljer

HUS B. Arkitektkontoret Haaland AS BKG AS Høyesteretts dom 7. november 2017 (HR ) Carport er ikke P-rom

HUS B. Arkitektkontoret Haaland AS BKG AS Høyesteretts dom 7. november 2017 (HR ) Carport er ikke P-rom Arkitektkontoret Haaland AS BKG AS Høyesteretts dom 7. november 2017 (HR-2017-2102) Harald Sjaastad Endre Nåmdal 1 2 HUS B Carport er ikke P-rom 3 1 Arealavviket Hus B Hus C Angitt P-rom 119 m 2 175 m

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til nye bestemmelser i tollforskriften om bruk av overtredelsesgebyr som sanksjon ved ulovlig inn- og utførsel av valuta

Høringsnotat. Forslag til nye bestemmelser i tollforskriften om bruk av overtredelsesgebyr som sanksjon ved ulovlig inn- og utførsel av valuta Finansdepartementet Høringsnotat Forslag til nye bestemmelser i tollforskriften om bruk av overtredelsesgebyr som sanksjon ved ulovlig inn- og utførsel av valuta Finansdepartementet 07.10.2010 1 1 Innledning

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. april 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-00581-A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, A (advokat Erik Keiserud) mot B (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I

Detaljer

Erstatningsutmåling ved krenkelser av immaterielle rettigheter - med utgangspunkt i opphavsretten

Erstatningsutmåling ved krenkelser av immaterielle rettigheter - med utgangspunkt i opphavsretten Erstatningsutmåling ved krenkelser av immaterielle rettigheter - med utgangspunkt i opphavsretten Kandidatnummer: 573 Leveringsfrist: 25. april 2007 Til sammen 15 338 ord Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING

Detaljer

HR U Rt

HR U Rt HR-2011-2062-U Rt-2011-1424 INSTANS: DATO: 2011-11-07 Norges Høyesteretts ankeutvalg Kjennelse. DOKNR/PUBLISERT: HR-2011-2062-U Rt-2011-1424 STIKKORD: SAMMENDRAG: Ekspropriasjon. Anken gjaldt spørsmålet

Detaljer

17/ mai FAIST Anlagenbau GmbH Håmsø Patentbyrå AS. FAIST ChemTec GmbH Acapo AS

17/ mai FAIST Anlagenbau GmbH Håmsø Patentbyrå AS. FAIST ChemTec GmbH Acapo AS AVGJØRELSE Sak: Dato: 17/00201 24. mai 2019 Klager: Representert ved: FAIST Anlagenbau GmbH Håmsø Patentbyrå AS Innklagede: Representert ved: FAIST ChemTec GmbH Acapo AS Klagenemnda for industrielle rettigheter

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i HR-2012-01878-U, (sak nr. 2012/1454), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

Lovens betegnelse på innehaver av opphavsrett bør derfor endres til «opphavsperson».

Lovens betegnelse på innehaver av opphavsrett bør derfor endres til «opphavsperson». Angående høring om forslag til ny åndsverklov Det vises til høringsnotat om forslag til ny lov om opphavsrett til åndsverk mv. (åndsverkloven), med høringsfrist 1.9.2016. De undertegnede, som er vitenskapelig

Detaljer

Spørsmål 2. Problemstillingen dreier seg om LAS har rett til å heve leiekontrakten.

Spørsmål 2. Problemstillingen dreier seg om LAS har rett til å heve leiekontrakten. Spørsmål 1 Problemstillingen i oppgaven dreier seg om Peder Ås har avgitt en rettslig forpliktende aksept om at avtalen med Lunch AS avsluttes uten ytterlige forpliktelser for Lunch AS. Grensen mellom

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2148), straffesak, anke over dom, (advokat Arne Gunnar Aas) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2148), straffesak, anke over dom, (advokat Arne Gunnar Aas) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 10. april 2018 avsa Høyesterett dom i HR-2018-647-A, (sak nr. 2017/2148), straffesak, anke over dom, A (advokat Arne Gunnar Aas) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

HØRINGSNOTAT Forslag til forskrift om endringer i petroleumsforskriften

HØRINGSNOTAT Forslag til forskrift om endringer i petroleumsforskriften HØRINGSNOTAT Forslag til forskrift om endringer i petroleumsforskriften 1. Innledning Olje- og energidepartementet har gjennomgått reguleringen av tildeling og bruk av utvinningstillatelser i petroleumsloven

Detaljer

Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett)

Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett) Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett) I lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. gjøres følgende endringer: 38b nytt tredje ledd skal lyde: Organisasjon

Detaljer

Trekk i lønn og feriepenger. Hvilke muligheter og plikter har arbeidsgiver?

Trekk i lønn og feriepenger. Hvilke muligheter og plikter har arbeidsgiver? Trekk i lønn og feriepenger Hvilke muligheter og plikter har arbeidsgiver? Pengekrav og motregning Hva er motregning? To parter som har krav mot hverandre avregner sine krav. Lars skylder Benny for 100

Detaljer

RETTIGHETSPROBLEMATIKK KNYTTET TIL FORSKNINGS- OG UTREDNINGSOPPDRAG. Advokat (H) Arne Ringnes (ari@thommessen.no)

RETTIGHETSPROBLEMATIKK KNYTTET TIL FORSKNINGS- OG UTREDNINGSOPPDRAG. Advokat (H) Arne Ringnes (ari@thommessen.no) RETTIGHETSPROBLEMATIKK KNYTTET TIL FORSKNINGS- OG UTREDNINGSOPPDRAG Advokat (H) Arne Ringnes (ari@thommessen.no) Resultater av oppdragsforskningsforskning kan være Tekster (utredninger/ rapporter) Illustrasjoner,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1386), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1386), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. januar 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00191-A, (sak nr. 2012/1386), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet Bistandsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, NORGES HØYESTERETT Den 18. mai 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

Digital konsumpsjon. Det årlige opphavsrettskurset, Sandefjord, 21/3-14. Professor Ole-Andreas Rognstad

Digital konsumpsjon. Det årlige opphavsrettskurset, Sandefjord, 21/3-14. Professor Ole-Andreas Rognstad Digital konsumpsjon Det årlige opphavsrettskurset, Sandefjord, 21/3-14 Professor Ole-Andreas Rognstad Konsumpsjonsprinsippet: Bakgrunn Norsk rett: Ragnar Knophs «selvfølgelighetsforklaring» «det er klart

Detaljer

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 8 /12. Avgitt 27.03.2012 Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag (skatteloven 11-21 første ledd bokstav c

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

Overgangsreglene om konkurranseklausuler m.m. i praksis hvilke tilpasninger må gjøres og når?

Overgangsreglene om konkurranseklausuler m.m. i praksis hvilke tilpasninger må gjøres og når? Overgangsreglene om konkurranseklausuler m.m. i praksis hvilke tilpasninger må gjøres og når? Frokostseminar 18. november 2016 Advokatene Sten Foyn og Rajvinder Bains Plan for morgenen hva skal vi sette

Detaljer

Foilene m/kommentarer legges ut på semestersiden.

Foilene m/kommentarer legges ut på semestersiden. Foilene m/kommentarer legges ut på semestersiden. Anbefaling: Følg med her, ikke noter så tastene spruter. Ha egen oppgave m/mine kommentarer oppe når vi går gjennom. Advarsel: Jeg kommer til å snakke

Detaljer

Spørsmål om rekkevidden av unntaket fra rapporteringsplikt for advokater

Spørsmål om rekkevidden av unntaket fra rapporteringsplikt for advokater I følge liste Deres ref Vår ref Dato 19/02755-4 og 284036 19/1897-5 30.09.2019 Spørsmål om rekkevidden av unntaket fra rapporteringsplikt for advokater 1. INNLEDNING Vi viser til brev fra Tilsynsrådet

Detaljer

18/ juni Fifth Generation, Inc. Tandberg Innovation AS. Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg:

18/ juni Fifth Generation, Inc. Tandberg Innovation AS. Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg: AVGJØRELSE : Dato: 18/00028 18. juni 2018 Klager: Representert ved: Fifth Generation, Inc. Tandberg Innovation AS Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg: Elisabeth Ohm,

Detaljer

NCE MARITIME CLEANTECH

NCE MARITIME CLEANTECH NCE MARITIME CLEANTECH SEMINAR 26. JANUAR 2017 Egen virksomhet i relasjon til andres immaterielle rettigheter En kort innføring i patentrettigheter som kan legge begrensninger på egen forretningsutøvelse,

Detaljer

Ytring. Konfliktråd som vilkår for betinget dom en glemt mulighet? Bakgrunn. Seniorrådgiver Morten Holmboe

Ytring. Konfliktråd som vilkår for betinget dom en glemt mulighet? Bakgrunn. Seniorrådgiver Morten Holmboe Ytring Seniorrådgiver Morten Holmboe Konfliktråd som vilkår for betinget dom en glemt mulighet? Påtalemyndigheten avgjør i en del tilfeller straffesaker ved å overføre dem til konfliktråd. I saker som

Detaljer

Fakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø. Domsanalyse reelle hensyn i Rt s.

Fakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø. Domsanalyse reelle hensyn i Rt s. Fakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Domsanalyse reelle hensyn i Rt. 2015 s. 1157 Fårøya Oppgaven Dommen inntatt i Rt. 2015 s. 1157 (Fårøya) omhandler

Detaljer

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2006/114/EF. av 12. desember om villedende og sammenlignende reklame

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2006/114/EF. av 12. desember om villedende og sammenlignende reklame Nr. 18/574 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2006/114/EF 2015/EØS/18/59 av 12. desember 2006 om villedende og sammenlignende reklame under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

Detaljer

Ansvarsforsikring og aktsomhet

Ansvarsforsikring og aktsomhet Ansvarsforsikring NFT og 4/2003 aktsomhet Ansvarsforsikring og aktsomhet av Eivind Kogstad Fra erstatningssøkere er det fra tid til annen hevdet at kravet til aktsomhet skjerpes fordi skadevolderens eventuelle

Detaljer

Ot.prp. nr. 21 ( )

Ot.prp. nr. 21 ( ) Arbeids- og inkluderingsdepartementet Ot.prp. nr. 21 (2008 2009) Tilråding fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet av 12. desember 2008, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) 1

Detaljer

Rammeavtale for kjøp av juridiske tjenester knyttet til finansieringsvirksomhet

Rammeavtale for kjøp av juridiske tjenester knyttet til finansieringsvirksomhet Rammeavtale for kjøp av juridiske tjenester knyttet til finansieringsvirksomhet mellom [navn på leverandør] (heretter kalt Leverandøren) og INNOVASJON NORGE (heretter kalt Kunden) 1 Innhold 1. Alminnelige

Detaljer

Vedtak V2009-19 - ISS Facility Services AS - konkurranseloven 29 jf. 18 - overtredelsesgebyr

Vedtak V2009-19 - ISS Facility Services AS - konkurranseloven 29 jf. 18 - overtredelsesgebyr Advokatfirmaet Haavind AS Gaute Sletten Postboks 359 Sentrum 0101 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 2008/709 MAB ELIS 549.4 Dato: 11.12.2009 Vedtak V2009-19 - ISS Facility Services AS - konkurranseloven 29 jf.

Detaljer

Kandidat JU Innføring i immaterialrett. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert

Kandidat JU Innføring i immaterialrett. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert JU-102 1 Innføring i immaterialrett Kandidat 6218 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 JU-102, oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert JU-102

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer

Detaljer

Ot.prp. nr. 47 (2000-2001)

Ot.prp. nr. 47 (2000-2001) Ot.prp. nr. 47 (2000-2001) Om lov om garantistillelse fra Statoil ASA ved emisjon og salg av statens aksjer Tilråding fra Olje- og energidepartementet av 9. mars 2001, godkjent i statsråd samme dag. Kapittel

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) (bistandsadvokat Harald Stabell)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) (bistandsadvokat Harald Stabell) NORGES HØYESTERETT Den 10. november 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-02098-A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet B (statsadvokat

Detaljer

Litt om andre kravsgrunnlag. Avslutning

Litt om andre kravsgrunnlag. Avslutning Forelesninger i obligasjonsrett V2017, 10. februar 2017 Litt om andre kravsgrunnlag. Avslutning Førsteamanuensis ph.d. Herman Bruserud Dagens temaer Litt om andre kravsgrunnlag «Bygging» av (mer eller

Detaljer

Sak nr. 22/2012. Vedtak av 15. oktober Sakens parter: A - B. Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning:

Sak nr. 22/2012. Vedtak av 15. oktober Sakens parter: A - B. Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Sak nr. 22/2012 Vedtak av 15. oktober 2013 Sakens parter: A - B Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Trude Haugli (leder) Ivar Danielsen Thom Arne Hellerslia Racha Maktabi Johans Tveit

Detaljer

Kandidat JU Innføring i immaterialrett. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert

Kandidat JU Innføring i immaterialrett. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert JU-102 1 Innføring i immaterialrett Kandidat 6208 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 JU-102, oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert JU-102

Detaljer

Til: Eidsvoll kommune Fra: Advokatfirmaet Mageli ANS v/christian Piene Gundersen Dato:

Til: Eidsvoll kommune Fra: Advokatfirmaet Mageli ANS v/christian Piene Gundersen Dato: Til: Eidsvoll kommune Fra: Advokatfirmaet Mageli ANS v/christian Piene Gundersen Dato: 28.11.2018 Emne: Vurdering av mulig ekspropriasjon gnr 11 bnr 60 og 179 1. Innledning I dette notatet gis det en oversikt

Detaljer

Nye ansvarsgrenser i NS 8401 og 8402

Nye ansvarsgrenser i NS 8401 og 8402 Nye ansvarsgrenser i NS 8401 og 8402 Erstatningsansvar for rådgivnings- og prosjekteringsfeil 1. desember 2010 Gjertrud Helland, partner Disposisjon 1. Hvorfor hevede ansvarsgrenser og ny regulering? 2.

Detaljer

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Datatilsynet 11. februar 2013 Høyesterett avsa den 31. januar 2013 dom i Avfallsservice-saken (HR-2012-00234-A). Saken for Høyesterett gjaldt krav om oppreisning

Detaljer

HØRING OM REGULERING AV KONKURRANSE-, KUNDE- OG IKKE- REKRUTTERINGSKLAUSULER

HØRING OM REGULERING AV KONKURRANSE-, KUNDE- OG IKKE- REKRUTTERINGSKLAUSULER Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Sendes også pr e-post til: postmottak@ad.dep.no Oslo, 1. november 2010 Ansvarlig advokat: Alex Borch Referanse: 135207-002 - HØRING OM REGULERING AV KONKURRANSE-,

Detaljer

1 Innledning. 2 Sakens bakgrunn. 2.1 Nærmere om foretakssammenslutningen. 2.2 Partens merknader til varselet. Multiconsult AS

1 Innledning. 2 Sakens bakgrunn. 2.1 Nærmere om foretakssammenslutningen. 2.2 Partens merknader til varselet. Multiconsult AS Multiconsult AS Postboks 265 Skøyen 0213 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 2010/90 MAB VEMA 546.5 Dato: 08.07.2011 Vedtak V2011-13 Multiconsult AS Industriplan AS konkurranseloven 29, jf. 19 første ledd vedtak

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 7. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Tønder i

NORGES HØYESTERETT. Den 7. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Tønder i NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Tønder i HR-2011-02062-U, (sak nr. 2011/1686), sivil sak, anke over kjennelse: Eidsvoll

Detaljer

Mandat for utvalget Relevante hensyn ved revisjonen

Mandat for utvalget Relevante hensyn ved revisjonen Mandat for utvalget Regjeringen har besluttet å oppnevne et offentlig utvalg som skal foreta en gjennomgang av lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger

Detaljer