KOU Vei og Trafikk

Transkript

1 KOU Vei og Trafikk Mai 2013

2 Kommunale utredninger (KOU) skal gi et godt faglig grunnlag for politiske og administrative vedtak. En utredning kan for eksempel belyse utvikling og utfordringer knyttet til et fagtema eller en bruker- eller borgergruppe. En kommunal utredning kan initieres av kommunestyret eller rådmannen. Rådmannen legger de kommunale utredningene fram for kommunestyret. Rådmannens, og deretter kommunestyrets, oppfølging av utredningene skjer ved behandling av Kommuneplanens samfunnsdel, Kommuneplanens arealdel og Strategidokumentet (temaplaner, styringsmål og tjenestebeskrivelser med brukergarantier). 2

3 Innholdsfortegnelse Kap. 1 Sammendrag... 4 Kap. 2 Bakgrunn/begrunnelse for utredningen... 6 Kap. 3 Status og analyse Innledning generelle føringer Veisektoren, eiere og ansvarsområder Det kommunale drift- og vedlikeholdsansvaret Kommunalteknisk enhet (KMT) Veinormalen Nye kommunale veier som tilfaller kommunen å drifte Drifts- og vedlikeholdsstandarden Veidekker Asfaltveier Grusveier Gater og torg med belegg Gang- og sykkelveier, fortau og kantstein Vann og avløps prosjekter tiltak for oppgradering av veianlegget Grøfterensk, stikkrenner, sluk Skilting og veimerking Bruer og andre konstruksjoner Bruer Støttemurer Veilys Oppgraderinger av veilyset Samarbeidsprosjekter med kabeletatene tiltak for oppgradering av veilys Sommer og vinterdrift av det kommunale veinettet Renhold av veier og gater Grøntarealer og vegetasjon Brøyting, bortkjøring og beredskap Strøing og salting Maskinparken Veidrift og vedlikehold av private veier Øya utestasjon (kommunalteknikks drifts- og vedlikeholdsavdeling) Parkering Parkeringsskive KOSTRA sammenligning med nabokommuner Kap. 4 Utfordringer Kap. 5 Strategier og handlingsvalg Forslag til handlingsplan for perioden

4 Kap. 1 Sammendrag Kommunale utredninger (KOU) skal gi et godt faglig grunnlag for politiske og administrative vedtak. I denne KOU for vei og trafikk framkommer dagens budsjetter innenfor de ulike områdene og det synliggjøres hva som skal til for å kunne etterleve kommunens Drift- og vedlikeholdsstandard. Spesielle utfordringer i kommunen innenfor veisektoren belyses. Forvaltningen av veinettet er preget av flere nivåer og organisasjonsenheter. Statens vegvesen Region sør (SVRS) har ansvar for planlegging, bygging, drift og vedlikehold av riksveg E18 og Rv 40. Fylkeskommunen har som veieier ansvar for fylkesveinettet. Kommunen har ansvaret for de kommunale veiene både når det gjelder planlegging, bygging/utbedring og drift- og vedlikehold. Drift- og vedlikehold av gang- og sykkelveier og veibelysning langs (gamle) fylkesveier er pr. dato også et kommunalt ansvar. Kommunalteknisk enhet (KMT) har ansvaret for kommunens drift- og vedlikehold innen vei- og trafikk. Utfordringer De største utfordringene i veisektoren for Larvik kommune er det store etterslepet på vedlikeholdet av de kommunale veiene samt behovet for midler til å være med på fellesprosjekter som initieres av VA eller kabeletatene. Etterslep i asfaltering/vedlikehold av de kommunale veiene Larvik har veier og gater med ulik type veidekke. Asfalt er den dominerende dekketypen (ca. 270 km asfalterte veier). Vedlikeholdet er forsømt gjennom mange år og en undersøkelse i 2012 viser et vedlikeholdsetterslep på ca. 46 %. Dette er en forverring fra forrige gang veinettet ble gjennomgått på samme måte i Da var etterslepet beregnet til ca. 33 %. For å utbedre etterslepet registrert pr. juni 2012 fordelt over 10-års perioden , samt holde en dekkefornyelsestakt på 30 år på det resterende veinettet, trengs det årlige dekkebudsjetter på ca. 9,8 mill. i hele perioden Dette beløpet består av 7,6 mill. pr år for å ta igjen etterslepet og ca. 2,2 mill. i løpende vedlikehold av øvrige veier. Når etterslepet er tatt igjen vil behovet for løpende vedlikehold ligge på ca. 4,3 mill. pr. år. Koordinere ulike prosjekter i kommunen Det bør i størst mulig grad tilstrebes å koordinere ulike prosjekter i kommunen, slik at ulike aktører kan dra nytte av hverandre. Når VA eller kabeletatene har anlegg som medfører graving i kommunal vei eller fortau bør vei ha budsjettmidler slik at man kan være med å oppdatere vei, fortau og veilys der dette er meget fornuftig å gjøre. Eksempel til etterfølgelse er vei, vann og avløpsprosjektet på Langestrand. Dette er et område som har fått et betydelig løft både i kvalitet og estetikk. For å ha en reell mulighet til å være med i slike samarbeidsprosjekter kreves det at budsjettet økes slik at vei kan være med å bidra når prosjektene utføres. Dette vil være en økonomisk lønnsom samordning for kommunen. Behovet for budsjettmidler på dette området er 4

5 beskrevet både under Veidekker og under Veilys, da det vil variere fra prosjekt til prosjekt hvilke deler av veien/veiutstyret som trenger å oppgraderes samtidig og om det er Va eller kabeletatene som utløser behovet for samordning. Totalt er det beskrevet et behov på 6 mill. pr. år til denne samordningen (3,5 til prosjekter med kabeletatene og 2,5 mill. til VA-prosjekter) Andre viktige utfordringer er: Grøfterensk, stikkrenner, sluk er også et område hvor det anbefales en større innsats enn per i dag, da dette har stor betydning for ikke å redusere bæreevnen i veiene. Budsjettbehovet er 1,2 mill. per år. Skilting og veimerking. Her bør budsjettet økes slik at man kan ta igjen noe av forfallet som har skjedd på dette området. Med et budsjett på 1 mill. per år vil man kunne begynne å ta igjen forfallet. Behovet for oppgradering av Øya utestasjon er også noe som vil kreve et økt budsjett, Vei og park vil bli belastet med 30 % av kostnadene, dvs. 6,0 mill. kr i perioden I tillegg, og som en engangsinvestering, anbefales det å innføre parkeringsskiver. Budsjettbehovet er anslått til 0,8 mill. som en engangsinvestering. Universell utforming av vei- og gatenettet Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Mangelfull utførelse av driften skaper problemer med framkommelighet. Det mest typiske eksempelet er brøytekanter eller dårlig fjerning av snø som hindrer framkommelighet og reduserer mulighetene til å orientere seg. For å følge opp nasjonale strategier på dette området har kommunen store utfordringer spesielt innenfor driften av veinettet. Opphevelse av kommunal drift av private veier Flere private veier i kommunen har kommunalt vedlikehold, mens andre driftes fullt og helt av de private oppsitterne av veien. Med knappe budsjetter er det viktig at kommunens midler blir brukt der allmennheten har størst nytte av det. Bruken av veiene bør være avgjørende for om noen av veiene fortsatt bør få kommunal støtte til drift- og vedlikehold eller om de bør overlates fullt og helt til privat drift- og vedlikehold. Det må jobbes ut nye klare avtaler om dette for alle de private veiene som i dag har en eller annen form for kommunalt vedlikehold og gamle avtaler må evt. sies opp. Dette vil spare kommunen for ca. kr. 0,4 mill. i driftsutgifter per år. Budsjettmessige behov For å møte disse utfordringene er det et behov for en vesentlig økning av budsjettmidler innenfor enkelte områder. Som tabellen under viser er det et stort gap (16-18 mill.) mellom drift- og investeringsbudsjettet for 2013 og det som er behovet per år i perioden dersom man skal ta igjen noe av det forsømte vedlikeholdet og prøve å følge Drift- og vedlikeholdsstandarden på de ulike områdene innenfor veidrift. 5

6 Kap. 2 Bakgrunn/begrunnelse for utredningen Kommunale utredninger (KOU) skal gi et godt faglig grunnlag for politiske og administrative vedtak. Dette er et politisk dokument. Det er ment å være så kortfattet som mulig. Rådmannen har bestemt at KOU vei rulleres hvert 4. år, og legges da frem til politisk behandling. Det har svært stor betydning for innbyggernes hverdag at kommunen har et godt fungerende veinett som er framkommelig og trafikksikkert. Planlegging og drift av kommunens veier er viktige områder kommunen har ansvaret for. Det foreligger en Drift- og vedlikeholdsstandard for kommunale veier i Larvik. Drift- og vedlikeholdsstandarden beskriver den kvalitet som er ønskelig på veinettet. Standarden er delt inn i hovedprosesser der hvert drift- og vedlikeholdsområde er navngitt og beskrevet. nivå, altså det vedlikeholdet som utføres i Larvik i dag, er ofte ikke i tråd med standarden, da arbeidet utføres ut fra det man klarer å oppnå innenfor gjeldene budsjett. I denne KOU for vei og trafikk framkommer dagens budsjetter innenfor de ulike områdene og det synliggjøres hva som skal til for å kunne etterleve kommunens Drift- og vedlikeholdsstandard. Spesielle utfordringer i kommunen innenfor veisektoren belyses. 6

7 Kap. 3 Status og analyse 3.1 Innledning generelle føringer Veisektoren, eiere og ansvarsområder Forvaltningen av veinettet er preget av flere nivåer og organisasjonsenheter. Statens vegvesen Region sør (SVRS) har ansvar for planlegging, bygging, drift og vedlikehold av riksveg E18 og Rv 40. Statens vegvesen innehar stor veg- og trafikkfaglig kompetanse og forvalter også de fylkeskommunale veiene på vegne av fylkeskommunen. Fylkeskommunen har som veieier ansvar for fylkesveinettet. Fra 2010 omfatter dette store deler av det tidligere riksveinettet. I Larvik er FV 303 ny fylkesvei i tillegg til de gamle fylkesveiene. Fylkeskommunen har ansvar for kollektivtrafikken i fylket, inkludert skoleskyss. Kommunen har ansvaret for de kommunale veiene både når det gjelder planlegging, bygging/utbedring og drift- og vedlikehold. Drift- og vedlikehold av gang- og sykkelveier og veibelysning langs (gamle) fylkesveier er pr. dato også et kommunalt ansvar. I kjølvannet av veireformen i 2010 er det igangsatt forhandlinger med fylkeskommunen om kommunal overtakelse av enkelte fylkesveier og fylkeskommunal overtakelse av gang- og sykkelveier langs fylkesveiene. Forhandlingene så langt har ikke ført frem, og fylkeskommunen har stoppet den videre prosessen. Veireformen av 2010 gikk i hovedsak ut på at veiholder skulle ha ansvar for alle veielementer (gatelys, fortau og gang- og sykkelvei, trær og miljøfelt mm) langs veien. I dag har bl.a. Larvik kommune ansvar og drift av ca gatelys langs fylkesveier. Det er fortsatt dialog med fylkeskommunen om denne saken, men administrasjonen vet ikke når fylkeskommunen er villig til å forhandle videre. Kommunens Plan- og byggesaksavdeling har det overordnede ansvar for at veisystemet er helhetlig og funksjonelt oppbygd Det kommunale drift- og vedlikeholdsansvaret Med drift menes oppgaver og rutiner som er nødvendig ute på veinettet for at veiene skal fungere godt for trafikantenes daglige bruk. Utfordringene er størst om vinteren med snørydding/brøyting og tiltak for å bedre friksjonen. Vedlikehold betyr innsats og aktiviteter som ivaretar den fysiske infrastrukturen i et lengre perspektiv, slik som å opprettholde standarden på veidekker, grøfter og veiutstyr i tråd med fastsatte kvalitetskrav. Det er en rekke utfordringer på både drift og vedlikehold. Larvik kommune drifter og vedlikeholder ca. 270 km. kommunal vei. Av disse er ca. 250 km asfaltert vei og ca. 20 km er grusvei. Langs mange av veiene og gatene er 7

8 det fortau på en eller begge sider. Kommunen har også ca. 30 km kommunale gangog sykkelveier. Langs kommunens veinett og gang- og sykkelveinett er det ca veilys. Også en rekke andre veielementer skal vedlikeholdes (skilt, merking, fartsdempere, grøfter, kummer etc.). Larvik kommune har også drift- og vedlikehold av 7 bruer. I tillegg har vi 82 kulverter. Kommunale parkeringsplasser ligger også under kommunens ansvar å drifte. Kommunen har i sentrum av Larvik 760 plasser Kommunalteknisk enhet (KMT) I KMT er det tre funksjoner som har et ansvar innen veisektoren: - Seksjon for vei og trafikk er veiholder og har forvaltningsansvaret for de kommunale veiene, standard for vedlikehold og drift. - Seksjon Øya er utførende enhet for drift og vedlikehold. De fleste drifts og vedlikeholdsoppgavene på kommunale veier blir utført av seksjon Øya. Når det gjelder brøyting utføres dette for det meste av innleide entreprenører. Arbeidene er delt inn i roder. Kommunen selv brøyter 7 Av 39 roder. - Prosjektledere - står bak større og mindre vei, vann og avløpsprosjekt, og har et særlig ansvar for at veiene som bygges holder standard og kvalitet i forhold til kommunens veinormaler. KMT har gjennom Funksjonsavtale med Statens vegvesen ansvar for drift- og vedlikehold fra Torstrand Torg til fengselet og GS veien/fortau på Kaupang Veinormalen Veinormalen er Larvik kommunes viktigste dokument når det gjelder veibygging. Normalen setter krav til utforming av nye veier som skal overtas av Larvik kommune for drift og vedlikehold. Opparbeidelsen kan enten skje i kommunal regi eller i privat regi. Veinormalen er utarbeidet i regi av 12 kommunesamarbeidet med lokale tilpasninger i hver kommune Nye kommunale veier som tilfaller kommunen å drifte Det har de senere årene vært til dels stor utbygging av boligfelt med veier som har blitt overtatt til kommunalt vedlikehold. Det er i dag ingen praksis for at drifts- og vedlikeholdsbudsjettet økes i forhold til at kommunalt ansvar for veinettet øker. Når disse overtas til kommunalt vedlikehold uten økning av driftsbudsjettet får det øvrige veinettet forringet vedlikehold. 8

9 3.1.6 Drifts- og vedlikeholdsstandarden Larvik kommune har utarbeidet en Drifts- og vedlikeholdsstandard. Drift- og vedlikeholdsstandarden beskriver den kvalitet som er ønskelig på veinettet. Dette bygger igjen på beskrivelser og prosesskoder utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening. Det er driftsmannskapene som i praksis følger standarden. nivå, altså det vedlikeholdet KMT utfører i dag, er ofte ikke i tråd med standarden, da arbeidet utføres ut fra dagens budsjett. Variasjoner i for eksempel snømengder vil ha store konsekvenser for hvilke standard man klarer å oppnå innenfor gjeldene budsjett. De tallene som er satt opp i denne rapporten, under de ulike drift- og vedlikeholdsoppgavene, viser hva budsjettet har ligget på og hvilket nivå det bør ligge på dersom man skal oppnå den standarden som er ønskelig /beskrevet i Driftsog vedlikeholdsstandarden. Gjeldene budsjettnivå de to siste årene Skilt Vegmerking Asfalt Brøyting private SVV drift av fylkesveier Innkjøp av maskiner Veilys drift Veilys investering Parkering Netto inntekt 352 Netto Inntekt 294 Tabell som viser budsjettet (KMT). Tallene er presentert i hele 1000 kr 9

10 3.2 Veidekker Larvik har veier og gater med ulik type veidekke. Asfalt er den dominerende dekketypen (ca. 250 km asfalterte veier), noen veier er grusveier (ca. 20 km) og noen gater og torg i sentrumsområder som har en eller annen form for belegg (heller eller brostein) Asfaltveier Veiteknisk institutt har utarbeidet en asfaltrapport for det kommunale veinettet. Rapporten belyser behovet for årlig vedlikehold og investeringsbehov for å eliminere dagens etterslep på de asfalterte veiene. Etterslep i asfaltering Etterslep kalles ofte forsømt vedlikehold. Begrepet vedlikeholdsetterslep er knyttet til behovet for finansiering av nødvendige tiltak. Det finnes i litteraturen ulike tilnærminger til begrepet og det kan defineres slik: «Vedlikeholdsetterslep for et vegobjekt er kostnaden ved å bringe objektet fra sin nåværende tilstand, til et definert tilstandsnivå slik at objektet oppfyller sin tiltenkte funksjon over en normal levetid.». Det er foretatt visuell kontroll i juni 2012 av et representativt utvalg av det 270 km lange kommunale veinettet (ca.100 km). Veinettet ble delt inn i 3 kategorier ut fra registrert tilstand og behov for utbedring. Videre er det gjort estimater på hva det vil koste å utbedre veiene: Kategori: Definisjon av kategori: %-andel vei i kategorien: Kostnadsestimat for utbedring: A veier Veier uten behov for tiltak 53 0 B veier Veier med behov for lettere mill. tiltak - dekkefornyelser C veier Veier med behov for tyngre mill. tiltak tiltak ut over dekkefornyelser Sum: 46 % (etterslep) 76 mill. (estimat for å ta igjen etterslepet) Et etterslep på ca. 46 % er en forverring fra forrige gang veinettet ble gjennomgått på samme måte i Da var etterslepet beregnet til ca. 33 %. Det er usikkerheter ved vurderingene men de viser en klar negativ trend. 10

11 Den mest forekommende skaden på veinettet er krakelering (uregelmessig sprekkdannelse som kan skyldes utilstrekkelig bæreevne, dårlig drenering, for tynt asfaltdekke med mer). I tillegg og ofte sammen med krakelering har veiene deformasjoner og slaghull. Gravearbeider kan også medføre skader på dekket. På hele 44 % av veinettet er det observert at det har blitt foretatt istandsetting etter gravearbeider i større og mindre grad. Det er ut fra omfanget viktig at kommunen har fornuftige graveinstrukser og at disse håndheves. Dette vil være med på å opprettholde dekketilstanden og bevare tidligere investert kapital. Årlig løpende vedlikehold av asfaltveier Behovet for å utbedre de veiene som har et etterslep kommer i tillegg til det løpende behovet for dekkevedlikehold. Ut fra en gjennomsnittlig dekkelevetid på 30 år og en tradisjonell dekkefornyelseskostnad på 92 kr/m 2, vil behovet for løpende dekkevedlikehold av Larviks kommunale veinett beløpe seg til 4,3 mill. pr. år. Budsjettbehov for asfalt For å utbedre etterslepet registrert pr. juni 2012 fordelt over 10-års perioden , samt holde en dekkefornyelsestakt på 30 år på det resterende veinettet, trengs det årlige dekkebudsjetter på ca. 9,8 mill. i hele perioden Dette beløpet består av 7,6 mill. pr år for å ta igjen etterslepet og ca. 2,2 mill. i løpende vedlikehold av øvrige veier. Når etterslepet er tatt igjen vil behovet for løpende vedlikehold ligge på ca. 4,3 mill. pr. år. Budsjettbehov pr. år (2014- budsjett(2013) 2017) Asfaltdekker 3,0 mill. 9,8 mill. 11

12 3.2.2 Grusveier På grusveiene er det løpende behov for å foreta skraping, støvdemping og grusing av kommunens grusveier. Det er også et oppgraderingsbehov av grøfter på grusveiene. Budsjettbehov pr. år (2014- budsjett(2013) 2017) Grusveier 0,17 mill. 0,2 mill Gater og torg med belegg Larvik har gater, fortau og torg med ulike typer belegg. Det er ikke brukt særlige midler på vedlikehold av denne type dekker, noe som har ført til at tilstanden enkelte steder er dårlig. Det er setninger flere steder og utbedringer av dette er ikke mulig innenfor dagens budsjett. Utbedring av setninger på mer enn 35 mm krever betydelig budsjettøkning. I sentrumsområder blir det også fra sentralt hold satt strenge krav til universell utforming (UU). Dette vil ha innvirkning på hva kommunen må utbedre og standarden på drift og vedlikehold. Dekke på gater/torg med belegg Budsjettbehov pr. år (2014- budsjett(2013) 2017) 0,04 mill. 0,15 mill Gang- og sykkelveier, fortau og kantstein Å ha gode gang- og sykkelveier og fortau i byområder og langs veier med høy hastighet og stor biltrafikk, er viktig for å sikre de myke trafikantene og stimulere til gåing og sykling. Kvaliteten på gang- og sykkelveiene og fortau i Larvik er imidlertid svært dårlig i mange områder. Pga. knappe budsjetter har det vært lite fokus på vedlikehold av gang- og sykkelveiene og fortauene i kommunen. I forbindelse med utarbeidelse av asfaltrapporten (beskrevet under kap Asfaltveier) ble også fortauenes tilstand grovt vurdert. Inntrykket var at vedlikeholdsbehovet er minst like stort som for de asfalterte veiene altså et stort etterslep. Både dekke på fortau og kantstein er det et behov for å utbedre. 12

13 Det er mye etterslep på reparasjon av kantstein og rabatter og øvrig trafikkutstyr. Flere av gang- og sykkelveiene har også et behov for reasfaltering. Dette er oppgaver som ikke blir prioritert da det ikke er midler til annet en det mest nødvendige av drift og vedlikehold. Dårlig vedlikehold av dekke og kantstein på gang- og sykkelveier og fortau kan føre til ulykker for syklister og myke trafikanter. Det dårlige vedlikeholdet fremmer heller ikke sykling som et viktig transportmiddel. Dårlig dekke på fortau og kantstein er med på å forringe kvaliteten i forhold til at veinettet skal være universelt utformet (UU). Dårlig vedlikehold av fortau og GS veier kan også gå utover trafikksikkerheten, ved at de myke trafikantene presses ut i kjørebanen. Budsjettbehov pr. år (2014- budsjett(2013) 2017) Fortau 0 0,15 mill. 3.3 Vann og avløps prosjekter tiltak for oppgradering av veianlegget Det er hvert år vann- og avløpsprosjekter som medfører graving i det kommunale veinettet. Det er stadig et økende ønske om oppgradering av fortau, nye fortau, kantstein og forskjønning innen disse prosjektene. I disse tilfellene vil det være fornuftig at vei også blir med i anlegget slik at oppgradering kan skje felles. Behovet for budsjettmidler til dette vil naturlig nok variere fra år til år, men med ca. 2,5 millioner på budsjettet pr. år, vil man ha en mulighet til å foreta oppgradering samordnet med VA. Samordnet oppgradering m/ VA Budsjettbehov pr. år (2014- budsjett(2013) 2017) 1,0 mill. 2,5 mill. 13

14 3.4 Grøfterensk, stikkrenner, sluk Vann i vei er den største enkeltårsak til redusert bæreevne i enhver vei. Et godt vedlikehold vil gi betydelig gevinst i veistandarden. Grøfterensk vil sørge for at vann ledes bort og man hindrer erodering og vann inn i veikroppen, noe som reduserer bæreevnene. Larvik kommune har en del kulverter og stikkrenner gjennom veien. Spesielt noen av kulvertene trenger ekstra oppsyn og jevnlig vedlikehold slik at de ikke tetter seg og vannet står og trykker direkte på veien, demmer opp og reduserer bæreevnen i veien. Pr i dag er det ikke midler til å sikre disse kulvertene i stor nok grad, og det må derfor brukes en del tid på kontroll og enkelt vedlikehold av disse. Det kan nevnes at kulverten under veien på Holmejordet er av en slik karakter. Denne ligger i et område med kvikkleire og er spesielt fareutsatt da det står mye vann i grunnen som gir trykk på kvikkleiren. Det meste av avløpsnettet i Larvik er fortsatt et fellessystem. Det vil si at spillvann og overvann ledes i den samme ledningen. Dette krever et forsterket vedlikehold og oppgraderingsbehov. Da også av de gamle slukene ikke har vannlås lukter det til tider kloakk i gatene som har fellessystem. For å unngå dette så bør sluk oppgraderes med vannlås samt at sluk må tømmes mer regelmessig. Pr i dag er maskinkapasiteten til tømming av sluk for dårlig. redskap fungerer utilstrekkelig og lite tilfredsstillende. Det finnes heller ikke økonomi til å kjøpe inn tjenesten. Det anbefales at det settes av bevilgninger til innkjøp av ny bil/maskin til tømming av sluk. Grøfterensk, stikkrenner, sluk - kontroll og vedlikehold Budsjettbehov pr. år (2014- budsjett(2013) 2017) 0,12 mill. 1,2 mill. 3.5 Skilting og veimerking Det er i dag ca skilt satt opp langs kommunale veier, kryss, parkeringsplasser og andre steder som er knyttet til veitrafikken. Det er en rekke unormerte skilt langs vei som ikke er satt opp av KMT, for eksempel ulike reklameskilt og Barn leker skilt. Kommunen setter kun opp normerte skilt i henhold til Skiltnormalen utarbeidet av Vegdirektoratet. Levetiden på skiltene varierer, avhengig av skilttype (folieklasser/reflekskvalitet). Selv om utskiftningen i forhold til folieklasse viser at samtlige skilt bør være skiftet i løpet av en 14 års syklus, er dette ikke praksis. Kvaliteten på kommunens skilt har forfalt og kommunens veinett preges av mange skiltplater med dårlig refleks og skiltstolper som står skjevt. Dette er svært uheldig for trafikantene, som får et dårligere servicetilbud og en høyere risiko for trafikkulykker. 14

15 Når det gjelder veimerking på det kommunale veinettet er det merking av gangfelt ( sebrastriper ) og vikpliktlinjer ( haitenner ) som vurderes som det viktigste å holde et tilfredsstillende nivå på, da denne veimerkingen har svært stor betydning for trafikksikkerheten. Dette er derfor prioritert i budsjettet de senere år. Merking av kantlinjer, p-plasser, symboler i veibanen med mer, er nedslitt og har de senere år ikke blitt remerket i tilfredsstillende grad. Budsjettbehov pr. år (2014- budsjett(2013) 2017) Skilting, veimerking 0,2 mill. 1,0 mill. 3.6 Bruer og andre konstruksjoner Bruer Det har i april 2013 vært foretatt inspeksjon av kommunens 8 bruer. Rapportene fra inspeksjonene, foretatt av Safe control, viser at det på flere av broene er behov for utbedringer. For noen av bruene ble det allerede i 2009 foretatt en spesialinspeksjon fordi tilstanden på bruene var dårlig og man ville få fram en mer utfyllende skadebeskrivelse samt anbefaling av tiltak. Konkurransegrunnlag ble også utarbeidet. Ingen av tiltakene er gjennomført slik at bruenes tilstand har ytterligere forverret seg siden den gang. Romberg bru/husebyveien, hvor hovedbjelker begynner å få betydelig korrosjon Manvikveien bro, hvor det av hensyn til trafikksikkerhet anbefales det å opprette rekkverk/autovern. Nedenfor vises en oversikt over bruene som er kontrollert og det er kort beskrevet skadene de har og hva anbefalte tiltak anslås å medføre av kostnader. Bru (konstr.nr.) Skader: Ca.kostnadsanslag for tiltak, eks.mva: 001 Hovlandvn. bru (GS) Brua har ingen skader med betydning for bæreevne. Rekkverk/flettverk har bruddskader samt mangler på land og dette medfører nedsatt trafikksikkerhet. Det har oppstått Ca. kr ,- 15

16 utvasking av grus og stein på tilstøtende gangveg. Begroing ved/under konstruksjonen, bør fjernes. 002 Tveteneåsen bru (GS) 003 Romberg bru, Husebyveien Det er foreløpig ingen skader med betydning for bæreevne, men det er observert avflassing av korrosjonsbeskyttelse på flere steder grunnet mangelfullt grunningsarbeid ved lakkering av brua. Begroing ved/under brua bør fjernes. Det anbefales spesialinspeksjon for å belyse tiltak for utbedring/rehabilitering (ny overflatebehandling). Landkar akse 2-3 har en stor sprekk nær terskel. Slitelag på brua har krakeleringer og avskallinger. Brudekke har punktvise avskallinger og armeringskorrosjon. Rekkverk i stål på brua er korrodert, har brudd, er deformert og mangler avslutning. Hovedbjelker begynner å få betydelig korrosjon. Trerekkverk utenfor bro er svært lavt, deformert og har utglidning. Dreneringshull mangler avløpsrør. Se spesialinspeksjon (2009) for mer utfyllende skadebeskrivelse og anbefaling av tiltak. Konkurransegrunnlag er ferdig utarbeidet. Det anbefales spesialinspeksjon for å belyse tiltak Alt. 1 Kostnader for ny bru, inkl. utbedringer øvrige elementer: ca. kr ,- Alt. 2 Kostnader for rehabilitering: ca. kr ,- 004 Bergselva bru Brua har betydelig forvitring og utvaskingsskader på landkarene som på sikt får konsekvens for bæreevne. Det syns at landkarene har vært forsøkt reparert for noen år tilbake, men det er benyttet en feilproporsjonert betong. Dette har ført til at det er store støpesår og sprekker på betongen. Se spesialinspeksjon (2009) for mer utfyllende skaderapport, samt anbefaling av tiltak. Konkurransegrunnlag er ferdig utarbeidet. 005 Fjære bru Det er stor avstand fra ytterkant av bjelke til ytterkant slitelag (75-80 cm). Dette kan føre til svært ugunstig plassering av hjullast, og i ytterste konsekvens knekking av brudekke. Kantlist på slitelag bør etableres. Lageravsatser/terskler på landkar bør rengjøres. Generell begroing ved/under konstruksjonen, bør fjernes. Av hensyn til trafikksikkerhet bør rekkverk/autovern på land opprettes. 006 Sundby bru Brua består av gammelt brudekke i tre under nyere selvbærende betongplate. Konstruksjonen er svært uoversiktlig. Store sprekker og setninger i landkar og i dekke fører til redusert bæreevne. Brua mangler rekkverk. Se spesialinspeksjon (2009) for mer utfyllende beskrivelse av skader og forslag til tiltak. Konkurransegrunnlag er ferdig utarbeidet. Ca. kr ,- Ca. kr ,- Ca. kr ,- 007 Lindhjemveien bro 008 Manvikveien bro Brua har ingen skader med betydning for bæreevne eller trafikksikkerhet. Det er en del begroing rundt landkar som bør fjernes. Brua består av betongrør oppstrøms og platebru nedstrøms. Det er observert brudd og bevegelsesskader i begge landkar og utviklingen av dette bør holdes under oppsikt. Evt. bør betongrør vurderes i fortsettelsen av eksisterende. Brua mangler rekkverk. Av hensyn til trafikksikkerhet anbefales det å sette opp rekkverk/autovern. Innsnevring ved innløp bør fjernes/ryddes. Ca. kr ,- Ca. kr ,- Som vi ser av tabellen er det per i dag registrert et behov for utbedring av bruene på ca. 1.2 mill. eller ,- avhengig om man velger ny bru eller rehabilitering for Romberg bru, Husebyveien. I rapporten anbefales ny bru, Alternativt er å stenge brua 16

17 for bil og anleggstrafikk. Eventuelle utbedringer av Tveteneåsen bru er ikke med i overslaget, da spesialinspeksjon først må foretas. budsjett(2013) Budsjettbehov pr. år ( ) Bruer 0 mill. 0,1 0,8 0,2 0, Støttemurer Det har de senere årene ikke vært drevet jevnlig vedlikehold av kommunens støttemurer. Flere konstruksjoner bærer preg av behov for vedlikehold. Dette gjenspeiles i at flere av støttemurene forfaller og kan på sikt føre til en fare for trafikanter som ferdes i områdene der konstruksjonene er satt opp. Det finnes lite eller ingen midler til vedlikehold og utskifting av disse konstruksjonene, men enkelte konstruksjoner blir inspisert hvert år med tanke på fare for setninger og utglidning. Behovet for fornyelse og reparasjoner er økende. Budsjettbehov pr. år (2014- budsjett(2013) 2017) Støttemurer 0 mill. 0,1 mill. 3.7 Veilys tilstand på veilyset i Larvik kommuner er dårlig. Det er lite utskifting av veilys pr år. De fleste midlene som finnes på veilys går til drift og vedlikehold av eksistrenede veilys. Armaturet til veilyset henger i dag i stor grad på gamle trestopler som er i en dårlig forfatning. Veilyset henger gjerne sammen med andre kabeletater i luftstrekk. Kommunen drifter og forvalter ca stolper Oppgraderinger av veilyset Midlene til utskifting av veilys tas over investeringsbudsjettet på vei. Midlene som i dag finnes i budsjettet til veilys er kun til drift og vedlikehold av dagens veilys. Nytt veilys må da konkurrere i budsjettet med andre tiltak på veisiden. Kostnaden pr punkt for oppsetting av nytt veilys er ca. kr ,-. Det vil si at settes det av 1,0 mill. kr til nytt veilys er det 33 stolper. Torget er i en særstilling med tanke på veilys. Armaturet og pullerter som er satt opp på torget er i dag ikke lengre å få tak i. Pr dags dato er det veilys og pullerter som ikke lyser her og som ikke lar seg reparere. Det er nødvendig å gjøre en vurdering av belysningen på torget. Det vil si utskifting av eksisterende armatur til nytt armatur. Dette koster ca. kr ,- å skifte ut stolper og armatur og ca. kr ,- for å skifte ut pullertene. Torget er en viktig samlingsplass i sentrum av Larvik, og bør være en plass som er tiltalende å bruke. Dårlig og ikke fungerende veilys forringer bruksopplevelsen av torget pr i dag. Det bør bevilges midler til dette på kr ,- 17

18 I løpet av 2015 vil kvikksølvholdige pærer gå ut av produksjon. Larvik kommune har 3300 veilys med kvikksølvholdige pærer. Armaturet som er i disse veilysene virker kun med kvikksølvholdige pærer. Det vil si at det etter hvert som dagens pærer som inneholder kvikksølv slutter å virke er kommunen nødt til å skifte armaturen i dette veilyset. Dette genererer en ekstra kostnad på veilysbudsjettet. Gjenstående levetid på disse pærene er relativt kort. Kostnaden for å skifte ut alle armaturene er ca. kr. 6,6 mill. Antatte kostnader er kr. 1,4 mill. pr år over en periode på 5 år. Dersom det ikke bevilges midler til dette kan man oppleve strekninger uten veilys. Veilys - Opprustning veilys Torget - Utskiftning veilys m/kvikksølvpærer budsjett(2013) 4,5 mill. drift/strøm 1,15 mill. invest. Budsjettbehov pr. år ( ) 4,5 mill. drift/strøm 1,15 mill. invest./min. utskifting 0,4 mill. engangsinvest ,3 0,3 0, Samarbeidsprosjekter med kabeletatene tiltak for oppgradering av veilys Det er hvert år ulike områder i kommunen hvor kabeletatene legger sine luftstrekk ned i bakken. Det er da et ønske om at kommunen også kan være med i disse prosjektene og skifte ut gammelt veilys. Dersom ikke kommunen har økonomi til å delta i disse prosjektene vil kommunen måtte overta gamle trestolper. I de prosjektene der Skagerak Nett deltar, fjernes strømtilførselen til veilyset når strømforsyningen legges i bakken. For at kommunen skal kunne få strøm til veilyset må dette legges om, og dette er en kostnad som kommunen må bære. Dersom det ikke er kommunal økonomi til dette er det fare for at områder med veilys til mørklagt. Kommunen vil heller ikke kunne dra fordelen av å kunne delen kostnaden med kabelgrøftene med de andre kabeletatene. Behovet for budsjettmidler til dette vil naturlig nok variere fra år til år, men med ca. 3,5 mill. på budsjettet pr. år, vil man ha en mulighet til å foreta oppgradering samordnet med kabeletatene. Pr dato vet vi at kabeletatene skal inn i 3 store områder i kommunen i 2013 og begynnelsen av Disse områdene består av ca. 190 veilys. Samordnet oppgradering m/kabeletatene Budsjettbehov pr. år budsjett(2013) ( ) 0 3,5 mill. 18

19 3.8 Sommer og vinterdrift av det kommunale veinettet Renhold av veier og gater Renhold av veier og gater prioriteres så rask været tillater det etter snø og is er forsvunnet fra GS veier, fortau og veier. 17. mai har gjerne vært en dato for å ferdigstille feiing, men denne datoen kan være vanskelig å nå spesielt når det er sen vår. GS vei og fortau og spesielt skolevei er strekninger som skal prioriteres først. Kommunen har i dag en stor og en liten feiebil. Dette er for lite og begrenser muligheten for å ferdigstille feiingen så tidlig som ønsket. Tidlig feiing har mye å si for trafikksikkerheten og er spesielt viktig for å fremme sykling. Omdømmet til kommunen blir også negativt ved at gater ser dårlig ut, og støvplagene vedvarer vesentlig lenger enn hva som ofte oppfattes som ønskelig. Innkjøp av en ekstra feiebil vil føre til bedre kvalitet på feiing, og at det blir tidligere rent på våren. Budsjettbehov pr. år (2014- budsjett(2013) 2017) Renhold (feiing, spyling) 1,3 mill. 1,5 mill Grøntarealer og vegetasjon Rydding av vegetasjon for veilys og i frisiktsoner (kommunalt og privat) er i dag ikke tilfredsstillende. Dette er svært uheldig, da godt veilys og god sikt i kryssområder er viktig for trafikksikkerheten. For å kunne bedre dette trengs det administrative ressurser som kan gi pålegg og følge opp private huseiere. Også større personalkapasitet innen kommunen trengs til å forestå klipping. Per i dag finnes det mange trær langs kommunale veier. Både de som er vokst opp av seg selv og trær som er plantet for å forskjønne miljøet. Trær langs vei kan fort bli en utfordring ved at trekronen blir stor. Dette medfører, foruten å dekke til veilyset, også en hindring for de store maskinene som foretar vinterdrift. Disse får problemer med brøyting, salting og strøing da trekronene hindrer dem i å komme tilstrekkelig inn til fortauskant. I den forbindelse er det svært viktig at trekroner og kvister blir trimmet og kippet jevnlig. Budsjettbehov pr. år (2014- budsjett(2013) 2017) Grøntarealer og vegetasjon 0,4 mill. 0,6 mill. 19

20 3.8.3 Brøyting, bortkjøring og beredskap Det meste av kommunal brøyting skjer via private entreprenører som har brøyteavtale med kommunen. Brøyteberedskapen til de private er på ca. 1,7 mill. pr år. Kommunen brøyter selv 7 roder med eget mannskap, også disse har beredskapstillegg. Et snøfall som brøytes koster kommunen ca. kr ,-, som igjen betyr at kommer det over 10 snøfall er budsjettet overskredet. budsjett er kalibrert til en svært mild vinter, som er uheldig fordi en normal vinter fører til at vedlikeholdet ellers i året blir skadelidende fordi budsjettet er overskredet i løpet av vinteren. I dag prioriteres bortkjøring av snø i sentrumsområdene. Større veikryss kan med fordel prioriteres høyrere med tanke på de dårlige siktforholdene snø i veikryss gir. Dette er noe som bør prioriteres innenfor neste periode. Pr i dag skjer tipping av snø i indre havn. I den senere tid er det blitt etablert en flytebrygge i indre havn. Tillatelsen til å ha denne flytebryggen liggende gikk ut i Flytebryggen er til hinder for å drive snøen videre utover i Larviksfjorden, og derom det gis ny tillatelse til å ha denne flytebryggen liggende må det i vedtaket tas med en forutsetning om opptaking av denne om vinteren, slik at ikke tippet snø skaper problemer i indre havn. Kommunen er underlagt krav om fremkommelighet for alle, det vil si universell utforming. På vinteren kan dette være utfordrende da snø gjør fremkommeligheten dårligere. I sentrum er det ønske om å opprette en liten brøyterode som brøyter slik at sentrum blir tilgjengelig for alle. Pr i dag er dette vanskelig å få til da dette krever en liten maskin som kan brøyte i rommet mellom lysstolpene og inngangspartier til butikkene. For å kunne gjennomføre dette må det investeres i en slik maskin. Kostnaden for denne ligger på ca. 1 mill. Det har pr i dag ikke latt seg gjøre å bruke investeringsbudsjettet til å sette av midler til dette. I forbindelse med inngåelse av nye brøyteavtaler for neste periode er det tenkt installert GPS verktøy i alle brøytebiler, kommunale og private. Verktøyet vil markere hvor hvert kjøretøy har kjørt i et kartprogram på PC en. Dette vil lette arbeidet med å gi beskjed til kunder om når og hvor det er brøytet i det området det kommer inn spørsmål om, og hvilket tidspunkt de omtrent kan regne med brøyting. Dette fører igjen til at personell på Øya ikke trenger å bruke tid på å kjøre ut til stedet og fysisk å sjekke. Andre oppgaver kan i stedet prioriteres. Kostnaden for dette ligger på ca. 0,5 mill. i engangsinvestering. Budsjettbehov pr. år (2014- budsjett(2013) 2017) Brøyting med mer 5,7 mill. 6,0 mill. 20

21 3.8.4 Strøing og salting Dette viser seg så lang å være en tjeneste godt tilpasset kommunens egen utrustning og bemanning. Vi har egne lager til grus og salt. Responstid for strøing og salting er vår egen bemannings mest klare fordel da de på kort varsel kan rykke ut om nødvendig. Budsjettbehov pr. år (2014- budsjett(2013) 2017) Strøing og salting 1,6 mill. 1,7 mill. 3.9 Maskinparken Biler og maskiner er selvsagt viktige hjelpemidler for å utføre tilfredsstillende tjenester på veidrift og vedlikehold. Når det skjer for eksempel er store snøfall, regn, isdannelse må man ha gode maskiner som kan utføre de nødvendige oppgavene. Ulike typer brøytebiler, feiebiler, bil til tømming av sluk er eksempel på viktige maskiner. I mange år etter kommunesammenslåingen i 1988 var det mange gamle biler og maskiner som ble benyttet. Dette har blitt en del bedre. Det er likevel fortsatt et behov for økt fornyelse av biler og maskiner. Pr i dag er maskinkapasiteten til tømming av sluk for dårlig. redskap fungerer utilstrekkelig og lite tilfredsstillende. Det finnes heller ikke økonomi til å leie inn tjenesten. Det anbefales at det settes av bevilgninger til innkjøp av ny bil/maskin til tømming av sluk. Kommunen har i dag en stor og en liten feiebil. Dette er for lite og begrenser muligheten for å ferdigstille feiingen så tidlig som ønsket. Tidlig feiing har mye å si for trafikksikkerheten og er spesielt viktig for å fremme sykling. Omdømmet til kommunen blir også negativt ved at gater ser dårlig ut, og støvplagene vedvarer vesentlig lenger enn hva som ofte oppfattes som ønskelig. Det anbefales derfor innkjøp av ny bil/maskin til dette formålet. Det er ønske om en egen brøyterode for universell utforming i sentrum. Dette krevet en liten maskin som kan brøyte i rommet mellom lysstolpene og inngangspartier til butikkene. For å kunne gjennomføre dette må det investeres i en slik maskin. Kostnaden for denne ligger på ca. 1 mill. Det anbefales at det settes av bevilgninger til innkjøp av ny bil/maskin til dette formålet. Det legges opp til at biler og maskiner i gjennomsnitt skal benyttes i 10 år før de skiftes ut. Bruk av biler og maskiner i mer enn 10 år vil medføre store og hyppige 21

22 reparasjoner. Dette vil igjen medføre at utstyret ikke er i bruk i lengre perioder og dermed ikke kan bidra til at vei, vann- og avløpstjenestene blir utført tilfredsstillende. Ut fra antall biler og maskiner, verdi og utskiftingstakt er det beregnet kostnader pr. år. Kostnadene er fordelt på vei, vann og avløp. Den delen som faller på vei utgjør 2,2 mill. kr pr. år. Budsjettbehov pr. år (2014- budsjett(2013) 2017) Maskinparken 2,0 mill. 2,2 mill Veidrift og vedlikehold av private veier Flere veier i kommunen har uklare avtaler om drift- og vedlikehold. Dette gjelder på en rekke private veier som av en eller annen grunn har kommunalt vedlikehold. Årsakene til at de har kommunalt vedlikehold kan være flere; gamle og udokumenterte avtaler mellom administrasjon/politikere og grunneiere, eller at det har blitt etablert en tilnærmet sedvane med kommunalt vedlikehold. Andre private veier driftes fullt og helt av de private oppsitterne av veien. Forhold som nevnt over er uheldig, og bør ryddes opp i. Med knappe budsjetter er det også viktig at kommunens midler blir brukt der allmennheten har størst nytte av det. Det er satt i gang et prosjekt i kommunen for å kartlegge disse veiene. Arbeidet er startet med en kartlegging av alle private veier, deres oppsittere og vurdering av hvilken allmenn nytte veien har. Ut fra dette er veiene foreslått delt i to kategorier: 1. Veier som kun har private oppsittere og privat bruk og som derfor ikke lenger får noe kommunalt vedlikehold. Avtale sies opp eller vi slutter med drift og vedlikehold der det i dag ikke finnes skriftlig avtale. 2. Veier som har kommunal interesse/brukes av allmennheten. Her forutsettes etablering av privat veilag hvor kommunen bidrar med sin andel. Bruken av veiene bør være avgjørende for om noen av veiene fortsatt bør få kommunal støtte til drift- og vedlikehold eller om de bør overlates fullt og helt til privat drift- og vedlikehold. Dersom veien også er til bruk for allmenheten, som for eksempel som del av en viktig gangrute, adkomst til et friområde, turområde, adkomst til kommunal pumpestasjon el., er det naturlig at veien gis kommunal støtte. Det bør jobbes ut nye klare avtaler om dette for alle de private veiene som i dag har en eller annen form for kommunalt vedlikehold evt. oppsigelse av gamle avtaler. Man ser for seg at det etableres veilag blant de private oppsitterne av veiene og at der 22

23 man har vurdert kommunal interesse i veiene betaler kommunen sin andel til veilaget på lik linje med andre oppsittere til veiene. Dette vil spare kommunen for ca. kr. 0,4 mill. i driftsutgifter per år. Kommunalteknikk vil i løpet av 2013 fremme en politisk sak vedrørende hvilken rolle kommunen skal ha til det ovenstående. Dette er avklart i møte med ordfører, varaordfører og leder av NMT komiteen Øya utestasjon (kommunalteknikks drifts- og vedlikeholdsavdeling) Status Kommunesammenslåingen skjedde som kjent 1. januar Før dette hadde daværende Larvik kommunes kommunaltekniske drifts- og vedlikeholdsavdeling (produksjonsavdeling) base på Øya. Den ble i sin tid etablert og var ny i Planen var å utvide Øya etter hvert som de fire andre tidligere kommunenes kommunaltekniske avdelinger ble nedlagt/flyttet til Øya. Dette skjedde ikke. «Storkommunens» kommunaltekniske produksjonsoppgaver utføres således med base i stort sett samme bygg og anlegg som tidligere Larvik kommune disponerte. Vedlikeholdsoppgavene er i dag vesentlig større enn i «gamle Larvik kommune». Øya utestasjon består av: Areal ca. 17 daa + ca. 3,5 daa lånt av naboeiendommen siden Bruken av ca. 1/3 av det samlede areal er begrenset på grunn av høyspenningsledningene som krysser tomta. Velferdsbygg (kontorer, garderober, spiserom etc m 2 Kaldgarasje/-lager for biler og maskiner m 2 Bil- og maskinverksted/lager for skilter og redskap m 2 Verksted/beredskapslager for vann- og avløpsdeler m 2 Kaldlager for strøgrus - 90 m 2 Lager for parkutstyr - 95 m 2 Mangler ved anlegget: Eksisterende garderobe- og dusjløsninger tilfredsstiller ikke dagens krav. Det jobbes med asbestholdige materialer, kloakk og andre urenheter. Dette krever garderober med «rene» og «urene» soner. Mangel på garasjer/liknende gjør at dyre kjøretøy og maskiner ikke kan tas vare på tilfredsstillende. En ny varmgarasje er helt nødvendig bl.a. for at spylebilen og feiebilene skal kunne brukes på kort varsel uavhengig av utetemperatur. Mye materiell må lagres utendørs fordi eksisterende kaldgarasje er for liten. Det øker vedlikeholdsbehovet og reduserer materiellets levealder. Vinterstid skaper snø og is ekstra utfordringer. Utvidelse av lager og garasjer medfører at utendørs spyle- /vaskeplass må flyttes. Sikkerheten mot uønsket besøk er ikke god nok. Det er behov for oppgradering av inngjerding og tilhørende port med låssystem. 23

24 Det interne vann- og avløpsnettet trenger oppgradering. I tillegg må det settes ned en ny oljeutskiller for vaske- og verkstedvann. Den gamle oppfyller ikke krav til maks. oljeinnhold i utslippet. For å drive virksomheten effektivt må det være mulig å lagre og ha rask tilgang til masser av ulik type. Med nødvendig manøvreringsplass vil det legge beslag på et større areal enn det er plass til på Øya. Det arbeides med å inngå avtaler med grunneiere om godkjent tipp-plass for rene masser som pr dato har blitt lagret på Øya. Dette frigjør manøvreringsplass. Tiltak Tiltak Kostnad År (mill. kr) Bygge om og utvide «velferdsbygget» 12, Etablere midlertidige «velferdsbygg» 0, Ny port og nytt låssystem 0, Rehabilitere ledningsnettet og ny oljeutskiller 0, Etablere ny utendørs spyle-/vaskeplass 0, Bygge ny varmgarasje 5, Forprosjekt, detaljprosjektering, byggeledelse, 1, adm. Sum 20,0 Rehabilitering og utvidelse av kaldgarasje er forutsatt gjennomført etter Kaldgarasje vil koste ca. 13 mill. kr. Vei og park vil bli belastet med de øvrige 30 % av kostnadene, dvs. 6,0 mill. kr i perioden Vann og avløp vil bli belastet med 70 % av den totale kostnaden. Dette utgjør 14,0 mill. kr i perioden Flytting av drifts- og vedlikeholdsavdelingen til et annet sted er vurdert. Det er konkludert med at dette ikke vil være hensiktsmessig. Begrunnelsen er bl.a.: Drifts- og vedlikeholdsavdelingen må ligge sentralt i kommunen for å unngå lange kjøreavstander til der jobbene skal utføres. Det er vanskelig å finne egnet tomt. beliggenhet er meget god. Kostnader med å bygge opp en ny avdeling på et nytt sted vil være høye. Dette gjelder både kjøp av tomt og oppføring av nødvendige bygg. Antatt salgsverdi av dagens tomt og anlegg på Øya er lav i forhold til kostnader med å kjøpe/bygge opp ny drifts- og vedlikeholdsavdeling. Med en belastning på vei på 6,0 mill. kr i perioden , vil det kreve et budsjett på: budsjett(2013) Budsjettbehov pr. år ( ) Øya utestasjon 0 mill. 0,6 2,0 1,7 1,7 24

25 3.12 Parkering Kommunen har i dag 2 trafikkbetjenter som forvalter de kommunale parkeringsplassene i kommunen. På sommeren i turistsesongen ansettes det vikarer som avlaster og hjelper til på steder med stort parkeringstrykk. Dette gjelder spesielt de stedene i kommunen som har høy andel av sommergjester. I sentrum av Larvik er det 1t-2t gratis parkering innenfor et gitt område. Det er 760 parkeringsplasser innenfor dette område. Området strekker seg fra Øvre Bøkeligate i vest Karlsrogate i øst og fra Dr Holmsvei i nord - Storgata i sør. Kommunen drifter også 2 stk. parkeringsplasser som har avgift i sentrum som til sammen har 89 plasser. Utenfor sentrumssonen men sentrumsnært har kommunen enkelte plasser som er regulert fra 4t-24t parkering. Kommunalteknikk gjennomfører telling av belegg på både kommunale og private parkeringsplasser i sentrum. Den dagen det telles, telles det to ganger hhv. kl. 10 og kl. 15. Vær og type aktivitet i sentrum noteres ned, da dette gjør store utslag på belegget på parkeringsplassene. Tellingene viser at belegget på de kommunale parkeringsplassene er gode, der beleggsprosenten varier fra % I sentrum finnes det 878 private parkeringsplasser. De fleste av disse plassene har avgiftsparkering. Enkelte har 2t parkering uten avgift. Kommunen har utført telling av disse plassene og denne tellingen viser at belegget på disse plassene ikke har noe høyere belegg enn de kommunale plassene. Beleggsprosenten varierer fra % på disse plassene Parkeringsskive Kommunestyret vedtok under pkt. 8 i Strategidokumentet (vedtak KST 208/12): «Det utredes ulike former for eventuell innkreving av parkeringsavgift i Larvik sentrum. Utredningen skal også inneholde alternative måter og regulere parkeringen på (for eksempel salg av parkeringsskiver). Utredningen fremlegges til politisk behandling senest juni 2013.» Korttidsparkering uten avgift er svært ressurskrevende og problematisk å kontrollere, da det krever kontroll av «ventilstilling» for å kunne håndheve. På plassene med 2t gratis parkering i Larvik sentrum er det mange parkerende som ikke overholder parkeringstiden. Dette medfører mindre sirkulasjon og færre ledige plasser enn ønskelig. Ved telling av belegg på parkering i sentrum viser dette at det ikke er vanskelig å finne ledige plasser, men på enkelte av de mest populære og sentrale plassene på gitte tidspunkt kan det være vanskelig å finne ledige plasser. For å bedre på dette forholdet foreslås det innføring av parkeringsskive. Et system med parkeringsskive går ut på at bilistene har en parkeringsskive som settes synlig i frontruta. Skiva ser ut som en klokke og når bilistene forlater bilen 25