POLITIFORUM LØSSALG KR 65,- NR 10

Transkript

1 POLITIFORUM LØSSALG KR 65,- NR 10

2 ta en omvei opplev mer MEDLEMMER AV POLITIETS FELLESFORBUND FÅR EKSTRA RABATT Nye Volvo V60 Cross Country er laget for et aktivt liv utendørs. Besøk din Volvoforhandler og bli kjent med en stilbevisst tøffing utenom det vanlige. Velkommen! NYE VOLVO V60 CROSS COUNTRY D3 190 HK FRA VEIL. KR ,- Gj. sn. forbruk 4,2 6,6 l/100 km, CO2-utslipp g/km.

3 Vi er på strøm-saken PF har forhandlet fram en spesielt god avtale: Våre medlemmer får 40 % rabatt på fastbeløpet hver måned fra Hafslund Strøm. Ring eller gå inn på hafslund.no/pf for å bestille

4 4 LEDER POLITIFORUM «Det kan ta lang tid å vurdere beslutninger tatt i løpet av brøkdelen av et sekund.» Skudd mot politiet Tre ganger på under ett år har kriminelle løsnet skudd mot politifolk. 27.november. Vinstra. En politimann truffet i ryggen av hagleskudd fra kloss hold mens kollegaen så vidt unngikk det neste skuddet. Reddet av vernevesten, selv om over 20 hagl gikk inn i kroppen. Oppdrag: Velferdssjekk av en psykisk syk mann etter anmodning fra lege. 26. juni. Roa. Ingen tjenestemenn truffet. Oppdrag. Stanse kriminelle i tilknytning til en biljakt. 26. september. Hamar. En politimann skutt i bryst/ skulder fra kloss hold rett over kanten på vernevesten. Oppdrag: Publikum utrygge for ruset bevæpnet mann. Jobben som operativ politi er en givende jobb. Det er her man får følelsen av å virkelig kunne utgjøre en umiddelbar forskjell for folk som trenger hjelp. Innbyggere som føler seg utrygge og som er i en situasjon de ikke lenger kan håndtere selv, får hjelp. Det er når alle andre flykter fra stedet, politiet sender inn sine mannskaper. Det er en god følelse å kunne gå inn å hjelpe andre i en situasjon som oppleves som farlig eller kritisk for andre. For mange har dette vært motivasjonen for å begynne i politiet. Dessverre kan det gå galt. For både politifolkene involvert. Og for gjerningsmennene. Dette er en situasjon som oppleves som uhyre krevende. I etterpåklokskapens lys skal Spesialenheten for politisaker rutinemessig etterforske saker der politiet har brukt våpen. Det kan ta lang tid å vurdere beslutninger tatt i løpet av brøkdelen av et sekund. Politifolk som har gjort en jobb ut fra sin beste forståelse blir satt under etterforskning. Følelsen av å bli mistenkeliggjort ligger nært, selv om man er innforstått med behovet for å ettergå det som har skjedd. Mens media og såkalte eksperter villig uttaler seg kritisk om politiets løsning av oppdraget, står politifolkene uten anledning til å fortelle sin versjon. Fordi saken er under etterforskning. Det blir en asymmetri i informasjonen rundt saken som er med på å øke belastningen for den enkelte som er involvert. Både på en selv og for den nærmeste familie. Det stiller store krav til ledelsen. På den ene siden skal det tas hensyn til at hendelsen skal etterforskes. Det gjør at lederen ikke kan ta stilling til om hendelsen fyller lovkravet. Samtidig har politiledelsen et ansvar for å støtte den ansatte som opplever en ekstremt krevende situasjon, og ikke legge sten til byrden med å bidra til mistenkeliggjøring. Politimester Tormod Bakke i Hedmark politidistrikt har fått honnør for måten han har håndtert saken som arbeidsgiver. Han har latt Spesialenheten få lov til å håndtere etterforskningen, så han selv har kunnet ta arbeidsgiveransvaret i form av å vise omsorg og støtte. Det er noe han høster anerkjennelse og takknemmelighet for. Vi håper flere politisjefer merker seg måten han har håndtert skyteepisoden på Hamar på. Ole Martin Mortvedt Redaktør VI LIKER VI MISLIKER...at norsk politi blir spurt av tysk politi for å hjelpe til under Oktoberfest i kampen mot lommetyver. Spaning i «lederhosen» gjorde at de norske politifolkene gled inn i det lystige miljøet. Du kan du lese mer om norske politifolk på Oktoberfest på side at politibudsjettet nok en gang legges frem uten at det tas høyde for helt kritisk nødvendige investeringer på både IKT og kjøretøy. Noe er alvorlig feil med hvordan politisk nivå oppfatter trusselsituasjonen politiet skal hjelpe samfunnet med.

5 5 INNHOLD NR Facebook.com/Politiforum 106. årgang UTGIVER Politiets Fellesforbund Møllergt. 39, 0179 Oslo Tlf Fax POLITIFORUM REDAKTØR Ole Martin Mortvedt Tlf Mobil redaktor@pf.no TAKK. DU REDDET LIVET MITT! Varm velkomst tilbake for skuddskadet politimann på Hamar. JOURNALIST Erik Inderhaug Tlf Mobil erik@pf.no NETTJOURNALIST Torkjell Jonsson Trædal Mobil torkjell@pf.no MILLIARDFELLEN Politibudsjettet 2016 er langt fra nok for å dekke enorme behov SPANING PÅ OKTOBERFEST Norske politifolk tok i bruk utradisjonelle virkemidler for å komme tett på lommetyvene MARKEDS- KONSULENT Heidi Bjørkedal Tlf Mobil heidib@pf.no LAYOUT/ PRODUKSJON HJALP FOLK FRA INNSIDEN Bak ryggen på Gestapo hjalp politifolk jødene med å unnslippe PF MED STOR LEDERKONGRESS Lederne fikk informasjon i forkant av omorganiseringen FRISTER Innlevering av stoff til nr. 11, 2015 sendes på mail til redaksjonen innen ADRESSEENDRING adresse@pf.no GRAFISK PROD Panzerprint Godkjent opplag: FASTE SIDER RESPONS 42 Kronikk 39 Sigve sier 44 Debatt 48 Folkestad 49 Vi gratulerer 54 Politiets verden 55 Purken & PFFU «Friskt i minne hadde jeg løftet som Fremskrittspartiets Per Sandberg gav politistudentene. Nyutdannede politimann Thomas Tveit gikk 16 måneder uten å få fast jobb i politiet. Kunne ikke han og de andre som ikke har fått jobb i politiet stole på lovnadene? side 47 ISSN: PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra Organet allmennheten, som behandler har klager medlemmer mot pressen fra presseorganisasjonene i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). og fra allmennheten, behandler klager mot pressen PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel. i 22 presseetiske Fax: spørsmål 55 (trykt presse, radio, fjernsyn Epost: pfu@presse.no og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel Fax: Epost: pfu@presse.no

6 6 OPERATIVT TAKK, DU REDDET LIVET MITT! Politimann fikk varm velkomst tilbake på politihuset, etter dramatisk skyteepisode i Hedmark. TEKST OG FOTO: Ole Martin Mortvedt Den fjerde dagen etter skyteepisoden på Hamar i slutten av september kommer den skadde politimannen til politihuset. Kantinen er smekkfull av kolleger som har et sterkt behov for å vise støtte og samhold etter en dramatisk situasjon. En situasjon som oppstod da patruljen skulle oppsøke en adresse utenfor Hamar, og hvor en mann uten forvarsel skjøt mot politifolkene på kloss hold. Et skudd traff politimannen rett overfor kanten på vernevesten. En kollega skjøt øyeblikkelig tilbake med det resultat at gjerningsmannen døde. Når politimannen kommer inn i kantinen, stilner summingen rundt bordene. Politimester Tormod Bakke tar ordet, og ønsker kollegaen velkommen tilbake. Han sier han er glad for å se politimannen tilbake. Politistasjonssjef Bjørn Lier sier noen velvalgte ord. Det samme gjør PF-lokallagsleder Reidun Martinsen og PF-leder Sigve Bolstad. Ord blir på mange måter overflødige. Støtten og omsorgen ligger utenpå alle. Det har vært, og det er fremdeles krevende for alle involverte. Da spør den skadde politimannen om han kan få si noe og reiser seg. Han er bredskuldret, han er preget. Alle ser på ham, og de ser på armen som er i Politiyrket er forbundet med stor risiko det er noe alle tjenestepersoner vet. fatle. Det er lydløst i rommet. Han sier han er takknemmelig for all omtanke og støtte til seg selv og familien. Nøkternt forteller han om at han ikke lenger har så vondt, at han har hull rett igjennom brystet og skulderen, og at han ikke har noen følelser i armen nedenfor albuen. Bortsett fra litt prikking i en finger. Legene kan ikke fortelle om det er en varig skade eller om armen vil bli bra. Så ser han bort på sin kollega som avfyrte skuddet mot gjerningsmannen, og avslutter sin korte tale slik: Takk, du reddet livet mitt! Så setter han seg. TAKKNEMMELIG FOR STØTTE De få ordene den skadde politimannen sier, er det kun noen få som med rette kan si. En setning som sier alt. Politifolk ute i skarpe oppdrag vet de kan komme opp i slike situasjoner. Likevel er det sterkt når det skjer. Til Politiforum sier politimannen Erik (45) at han er takknemlig for støtte fra politikolleger fra hele landet. Det varmet skikkelig da folk fra Oslopolitiet jeg ikke kjente kom på besøk mens jeg var innlagt på sykehus i Oslo. Både jeg og min samboer er imponert over hvordan kollegene i politiet, fra fjern og nær har stilt opp, sier Erik. Han forteller at ledelsen ved Hedmark politidistrikt har støttet ham på alle måter. Jeg er veldig fornøyd med måten de har behandlet saken på. De har vist omsorg, og tatt sitt arbeidsgiveransvar på en forbilledlig måte. Samtidig synes jeg politimesteren har frontet saken i media TAKKNEMMELIG: Politimannen som lørdag 26. september på en god måte. Måten denne hendelsen har vært håndtert på etter at det kritiske skjedde, har betydd mye for meg og de andre involverte, sier Erik. Han er ved godt mot med tanke på skyteskaden i øvre del av brystet, noen centimeter overfor hjertet. Jeg merker allerede fremgang i armen. Det har blitt noe mer følelse, og jeg kan nå vri underarmen forsiktig, sier Erik. Han forteller om fremgang som følge av fysioterapibehandling. Jeg ser lyst på å få armen tilbake i full førlighet, og krysser fingrene for at det går bra.

7 7 ble skutt i brystet er takker for all støtte og oppmerksomhet fra kolleger over hele landet. Det har betydd mye for meg, sier han. STOR RISIKO De tillitsvalgte og de involverte på ulike nivåer uttrykker en stor anerkjennelse for måten politimester Tormod Bakke og politistasjonssjef Bjørn Lier har håndtert saken ut fra et arbeidsgiverståsted. Operasjonssentralen var svært raskt på for å ivareta pårørende, og satte på folk for å gå så rask informasjon til pårørende som mulig. Politiyrket er forbundet med stor risiko. Det er noe alle tjenestepersoner vet og blir opplært til, men det kommer nærmere og blir mer materialisert i virkelighet når en slik tragisk hendelse finner sted, sier PFs lokallagsleder Reidun Martinsen. Hun forteller at lokallaget i tiden etter hendelsen har forsøkt å ha fokus på oppfølging av alle de involverte, og at de har bidratt med hjelp og støtte etter beste evne. Vi er glad for at det ser ut til å gå bra med våre kollegaer og er klare til å yte nødvendig hjelp i fortsettelsen, om det skulle være behov for advokat, behov for hjelp fra PF forsikring eller om det er andre ting vi kan bidra med, forsikrer Martinsen. Hun sier Hedmark politidistrikt har mange dyktige ansatte som daglig gjør en flott jobb for å ivareta trygghet, lov og orden. I forbindelse med denne hendelsen har vi sett at kollegastøttesystemene fungerer godt. Som leder av PF Hedmark er jeg stolt av kollegaene mine som har vist omsorg for involverte og hverandre i en tøff tid. Ledelsen i distriktet med politimester Tormod Bakke i spissen har også vist fram godt lederskap og stått fram for de ansatte på en flott måte. Dette er vi i PF Hedmark takknemlige for, sier Martinsen.

8 8 KORTNYTT Det er mange fordeler ved å være politi NYE LOVER HAR TRÅDT I KRAFT 1. oktober trådte den nye straffeloven i kraft. Først og fremst innebærer den nye straffeloven et mer moderne språk og enklere inndeling enn den gamle. Men den medfører også enkelte endringer i hva som er lovlig og ikke, samt endring i strafferammer politiansatte har fått tilbud om opplæring i hvordan de skal bruke den nye loven. Opplæringen er et e-læringskurs. Med ny straffelov kommer også endringer i IT-løsningene til politiet. Det man før registrerte i SSP, kan man nå registrere rett i BL. Den 2. oktober trådte også lovendringer som gjelder dommeravhør av barn i kraft. Politiet overtar avhør av barn og særlig sårbare voksne, noe som skal styrke rettssikkerheten deres. Blant annet skal første avhør gjennomføres uten at mistenkte siktes eller varsles, og avhør skal gjøres innen en bestemt tidsperiode. FLERE FÅR TILGANG TIL POLITIETS ID-BASE Flere flyktninger til Norge fører til økt press på ID-kontroll. I slutten av september ba Justis- og beredskapsdepartementet politiet om å intensivere personkontrollen områder nær grensene. Men å vite hva som kjennetegner ekte ID-dokumenter kan være vanskelig. ID-basen til Nasjonalt ID-senter, der man kan få detaljert informasjon om landområder og dokumenter, kan være nyttig for tjenestemenn og -kvinner i som skal utføre kontroll av ID. Nasjonalt ID-senter har nå åpnet denne ID-basen for enda flere enn politi og utlendingsforvaltning. Økt innvandring gjør at også skattemyndigheter, toll, vegvesen og utdanningssektoren kan ha bruk for ID-informasjon. Disse kan nå bruke politiets ID-ekspertise når de skal avgjøre om for eksempel pass eller førerkort tilhører vedkommende som bruker det, eller om det er ekte. Politiets Fellesforbund har en avtale med Esso MasterCard noe som betyr at du får fordeler andre bare kan drømme om: * 55 ø/l i drivstoffrabatt hos Esso * 20 % rabatt på bilvask hos Esso * Inntil 2 familiekort til familiemedlemmer * Ingen årsavgift eller gebyr ved kjøp * Valgfri PIN-kode Søk om kort på: Hjem til jul? Gjør det enklere med en leiebil. Lei en ny og behagelig bil, enten du skal hjem til jul, en tur på fjellet eller besøke venner. Benytt avtalen PF har med Europcar. For mer informasjon, se eller ring Europcar på tlf Effektiv rente ved kreditt på kr er 31,13 %. Kredittkostnad kr

9 9 Bruk #POLITIBILDET på dine og andres politibilder, så får vi se dem PÅ INSTAGRAM HOVEDSETER PÅ HØRING Politidirektoratet har laget et forslag til hvor de nye hovedsetene skal ligge. Nå er forslaget sendt ut på høring, og med det skal blant annet politidistriktene, 110-sentraler og lokalpolitikere tas inn i prosessen med å fatte en endelig avgjørelse. Følgende byer har POD foreslått som hovedseter: Kirkenes (Finnmark), Tromsø (Troms), Bodø (Nordland), Trondheim (Trøndelag), Ålesund (Møre og Romsdal), Bergen (Vest), Stavanger (Sør-Vest), Kristiansan (Agder), Drammen (Sør-Øst), Oslo, Sarpsborg (Øst) og Hamar (Innlandet). Hovedsetene er bestemt Politiets Fellestjenester har besøkt og innhentet informasjon om de mulige hovedsetenes bygningsmasse, og etter at POD har veid dette opp mot forhold som bemanning og bosetning, nærhet til andre institusjoner og distriktspolitiske hensyn. Den endelig avgjørelsen skal fattes i desember, dager før de nye distriktene formelt sett er oppe og går. Valg av hovedseter kan få konsekvenser for mange ansatte. Deriblant ansatte i administrative og sivile stillinger, og ikke minst operatører ved operasjonssentralene. Operasjonssentralene skal ligge der politimesteren sitter. Det innebærer at flere ansatte må belage seg på å endre arbeidssted, dersom de vil følge Lite tips fra kollega: skal man dytte ut en bil som har kjørt seg fast i søla.. Ikke stå bak hjulene som spinner PÅ TWITTER WASIM 4. okt Så de kjører Volkswagen i fremtiden også. #Okkupert LASSE 1. okt Lurer på hvordan det hadde blitt mottatt om #politiet brukte skattebetalernes penger til reklame på tv slik #forsvaret gjør? 1. okt Svært tydelig forsvarssjef. Kan politidirektøren gjøre det samme? Hvis ikke jeg får xxx så legger jeg ned følgende okt "Smil du er på kamera" blir kanskje snart en del av politiets vokabulær. FRA POLITIFORUM.NO MÅNEDENS SPØRSMÅL Hva gjør du hvis jobben din PÅ FACEBOOK Reaksjoner på Disse vil bli politimestre : PETTER GANZARAIN Klarer ikke umiddelbart å se at denne søkerlista revolusjonerer norsk politi, dog spennende med en inspektør fra Hæren. Bytter jobb: 51% Håper på at fagforeningen hjelper meg til en god ordning: 35% Er lojal og følger arbeidsoppgavene: 14% SVERRE A. BRENNHAUGEN Forstår at mange tar betenkningstid, en tøff jobb å overta et «Konkursbo». Gå inn på Politiforum.no for å svare på neste måneds spørsmål: Hva er det viktigst å prioritere penger til i politiet? Du kan på Twitter, Instagram og Facebook for de siste politinyhetene!

10 MILLIARDF 10 POLITI-ØKONOMI I politidistriktene fører dårlig økonomi til gjeld, bemanningsstopp og gamle biler. Regjeringens foreslåtte budsjett gir ingen rask løsning på problemet. Politiet har havnet i en milliardfelle. TEKST: Torkjell Trædal

11 11 «PURKA TIL GEIR»: Denne bilen, en Toyota Hiace fra 1994, gikk i tjeneste i Flå hos lensmann Geir Vidne ut 2012 og fikk kallenavnet «Purka til Geir». Nå er den ikke i tjeneste, men bilparken i distriktene får kjenne på trang økonomi. ELLEN

12 12 MILLIARDFELLEN 30 MILL kroner vil trolig Østfold politidistrikt mangle i STILLINGER måtte ØSTFOLD POLITIDISTRIKT holde vakante i 2015 for å ha budsjettet i balanse. Forrige uke ble Statsbudsjettet for 2016 lagt fram. Budsjettet viser en økning i driftsmidler til politiet flere hundre millioner kroner. Men som vanlig er midlene bundet opp til bestemte tiltak, og med politiets store satsninger og skrikende behov må det langt mer til. Tallene viser at politiet mangler mange milliarder kroner, og politiet har et økonomibehov statsbudsjettet 2016 aldri vil løse. I løpet av 2015 har det blitt klart at politidistriktene sliter tungt økonomisk. I vår la vi i Politiforum fram hvordan distriktene hadde fått en nedgang i frie disponible midler, tross at politiet har fått økte budsjetter. Nå, i oktober 2015, sitter økonomisjefer og politimestre landet rundt sammen på møterom med kalkulator og regneark. De planlegger budsjettene for Den oppgaven gjør nok flere av dem gråere i håret. Det går mot et stramt omorganiseringsår. KAN MÅTTE NEDBEMANNE Politiforum har undersøkt med flere distrikter hvordan økonomien for neste år, når politidistriktene skal slås sammen, ligger an. Flere holder stillinger åpne for å redusere aktiviteten. Midtre Hålogaland politidistrikt, som snart skal deles og innlemmes i både Troms og Nordland politidistrikter, er et av dem. Distriktets budsjettsituasjon er krevende. Det holdes derfor til enhver tid et antall stillinger vakant, opplyser økonomisjef Arnt V. Edvardsen. Også Helgeland skal bli en del av Nordland politidistrikt. Det var flere medieoppslag i mai som fortalte at distriktet måtte holde 21 stillinger vakante. Men Politidirektoratet bidro til å bedre den økonomiske situasjonen, ved å la distriktet Allerede ved budsjettildelingen så man at politidistriktet manglet elleve til tolv millioner kroner bare for å få det til å gå rundt. Runar Arnesen, lokallagsleder PF Østfold utsette tilbakebetaling av overforbruk og ved å redusere kravet til bemanningsvekst til fem ansatte. Vi har ingen planer om å skjære ned antallet ansatte utover den reduksjonen POD gjorde i nettovekstkravet. Men en videreføring av rammen fra 2015 vil ha som konsekvens at vi får vakanser gjennom store deler av året for å balansere økonomien. Dersom man må redusere ytterligere, så vil vi måtte skjære ned antall ansatte, sier administrasjonssjef Jens Berget. Nyansettelser i distriktet vil bli gjort midlertidige for å kunne gi økonomisk handlingsrom. I Hordaland er situasjonen kritisk og nedskjæringer blir en realitet. Odd Dale, administrasjonssjef i Hordaland, vil ikke si hvor mange ansatte det er snakk om å redusere nå, men bekrefter nedskjæringer. Antall stillinger vil bli redusert. Antallet vil ikke bli avgjort før nærmere nyttår, sier Dale. I Østfold, distriktet langs grensen som i disse dager har store ekstrautgifter i forbindelse med flyktningsituasjonen, opplyser lokallagsleder Runar Arnesen i PF at distriktet i år holder flere stillinger ledige enn det de ble tildelt i budsjettet for Østfold politidistrikt fikk 14 stillinger de selv kunne styre fra 1. juli i år, men har måttet holde 24 stillinger ubesatt for å holde balanse i regnskapet. Allerede ved budsjettildelingen så man at politidistriktet manglet elleve til tolv millioner kroner bare for å få det til å gå rundt med tanke på faste utgifter, planlagte materiellinvesteringer og straffesaksutgifter. Da var ikke overtid og annen drift regnet med, sier Arnesen. Må distriktet kutte i budsjettet med to prosent, en mulighet POD har forberedt distriktene på, kan distriktet måtte holde rundt 30 stillinger ledige neste år. I Haugaland og Sunnhordland politidistrikt opplyser administrasjonssjef Modolf Haraldseid at de kan unngå stillingskutt, men det forutsetter at de ikke må avsette betydelige ressurser til reformarbeidet, at de ikke må gjennomføre ytterligere kutt og at de ikke får uforutsette utgifter. Men i stedet for stillingskutt må distriktet spare i investeringsbudsjett. Vi har et etterslep på to millioner i investeringsbudsjettet i 2015, og denne innsparingen må fortsette og sannsynligvis økes fordi vi får økte utgifter i husleie, tilsvarende to millioner kroner, melder Haraldseid. Politiet skal denne høsten inngå avtale om nye patruljebiler, og avtalen gjelder for fire år fra nyttår. Til sammen regner POD med rundt én milliard kroner i bilkjøp i løpet av disse årene, men dette er basert på at distriktene selv kjøper biler i samme tempo som før. Dersom investeringene må kuttes vil det gå utover hvor mange nye biler politidistriktene vil få framover. Vi har kjøpt inn fire biler de siste to årene. Behovet for å opprettholde minimum standard på kjøretøyparken over to år er rundt 12 biler, og ikke fire, sier Arnesen i Østfold. I Asker forteller økonomisjef Astrid Kværner at budsjettsituasjonen gikk hardt utover bilkjøpene. Vi startet med en budsjettpost til biler på seks millioner, som driftsavdelingen mente var et minimum. Posten ble kuttet, og i løpet av 2015 kjøpte vi biler for rundt 2,3 millioner kroner. Noen steder går det imidlertid rundt. Det er stor variasjon mellom distriktene. I Rogaland skal det ikke være planlagt stillingskutt, dersom ikke budsjettet blir dårligere. Distriktets innsparinger vil først og fremst gjelde generelle tiltak som for eksempel overtidsbruk, men estimatene er usikre som følge av sammenslåing og reformarbeid. I Sør-Trøndelag mestrer administrasjonen å holde budsjettet i balanse, og distriktet har ikke vurdert å skjære ned på antall stillinger. De sparer eventuelt inn penger på andre måter. NYE DISTRIKTER MED MILLIONGJELD Politidirektoratet har bedt distriktene om å sette opp to forslag til budsjetter for neste år. Et basert på 2015-budsjettet, og et budsjett basert på 2015-budsjettet med to prosent reduksjon. Sistnevnte skal gjøre at distriktene og Politidirektoratet har vært innom mulige konsekvenser i forkant, dersom økonomisituasjonen skulle bli enda verre i distriktene. Både videreføring av dagens budsjett, og et eventuelt kutt på to prosent, vil ikke gjøre det enkelt for distriktene.

13 13 har POD bedt distriktene om å kutte i et alternativt budsjett for neste år. 2,3 MILLIONER kroner kjøpte ASKER og BÆRUM BILER for i Før året regnet de seks millioner til biler som et minimum. GAMLE BILER Klarer politiet å kjøpe nok nye biler med dagens budsjett? NEDSLITTE LOKALER Investeringsbudsjettene kuttes ofte i distriktene. IKT-ETTERSLEP år henger politiet etter på IKT-fronten. Det koster milliarder. DYRE HELIKOPTERE Politiet har drømt om bedre helikopterberedskap. BEREDSKAPSSENTER Koster 3,5 milliarder og skal legges på Grønmo eller Taraldrud. NYE STILLINGER Politiet vil nå to politifolk per tusen innbygger.

14 14 MILLIARDFELLEN 840 MILLIARDER billigere blir det å bygge beredskapssenter på Grønmo eller Taraldrud, enn å bygge på Alnabru. 100 MILLIONER kroner er prisen på et politihelikopter. Det er flere utviklingstrekk og tiltak som koster mer for politidistriktene enn før. Politidirektoratet har, etter det Politiforum erfarer, pålagt distriktene å avsette tre til fem prosjektstillinger til politireformen innenfor dagens budsjettramme. Fra neste år skal alle distrikter også ha en næringslivskontakt. Tolkeutgiftene har økt kraftig i mange distrikter. Oppgradering til internett i biler må driftes. Ansvaret for dommeravhør ble lagt til politidistriktene 2. oktober. I Finnmark alene frykter man en ekstrautgift på åtte til tolv millioner kroner i året, som følge av reiser og overnatting ved avhør i rundt 200 saker. Flyktningsituasjonen påvirker enkelte grensedistrikter i stor grad. Eventuelle kutt kommer på toppen av gjeld i distriktene. Og når de nye distriktene ved nyttår slås sammen, følger gjelda med. I Norge har offentlige instanser på kapittelnivå i Statsbudsjettet, det vil i dette tilfellet si politietaten som helhet, adgang til å overskride driftsbevilgningene med fem prosent, mot at det spares inn tilsvarende beløp i løpet av de kommende tre årene. Dette kan imidlertid gjøre at distriktene opparbeider seg underskudd flere år på rad, spesielt når det skal bli flere ansatte, materiell skal skiftes ut og tilskuddene er nok til både å dekke opp gjelda fra året før og vanlig drift. Ved en tildeling for 2016 på 2015-nivå vil det bli utrolig vanskelig. Skulle man måtte kutte to prosent også, rundt 5,5 millioner hos oss, vil det bli katastrofalt. Vi har over år kuttet og kuttet på driftsposter og variabel lønn, der vi kan. Det kommer til et smertepunkt hvor en ikke kan kutte mer. Ytterligere innsparinger vil da være nedbemanning, forteller økonomisjef Kværner i Asker politidistrikt. I Helgeland ligger de an til å gå med et overforbruk på 3,5-4 millioner kroner i 2015, i tillegg til de 2,1 millionene Politidirektoratet lot dem utsette til neste år. Dermed kan distriktet ved slutten av året være beit for over seks millioner Vi har over år kuttet og kuttet på driftsposter og variabel lønn, der vi kan. Det kommer til et smertepunkt hvor en ikke kan kutte mer. Astrid Kværner, økonomisjef i Asker politidistrikt. kroner som må belastes 2016-budsjettet. I Haugaland og Sunnhordland politidistrikt ligger de an til å måtte spare inn fem millioner kroner neste år. Hordaland politidistrikts prognoser viser et merforbruk på mellom åtte og ti millioner kroner for I Østfold er summene større. Når overtid, materiell og alle utgifter er dekket for 2016, ser distriktet for seg å mangle rundt 30 millioner kroner. Budsjettalternativet med to prosent mindre budsjett enn i 2015 vil kunne gi 40 millioner i minus totalt, ifølge lokallagsleder i PF Østfold, Runar Arnesen. Noen steder har økonomisjefene beregnet hvordan situasjonen vil være i de nye politidistriktene fra nyttår. I kommende Innlandet politidistrikt tar distriktene trolig med seg et underskudd på 40 millioner kroner inn i Men distriktene har et akutt investeringsbehov i nytt verneutstyr og biler på hele 20 millioner kroner. 60 millioner kroner i minus vil være starten for Innlandet politidistrikt. Det vil føre til redusert aktivitet mindre bemanning. Ny operasjonssentral vil i tillegg kreve at tolv stillinger trekkes inn fra distriktene for å dekke minimumstallet for nye operasjonssentraler. Dette rimer dårlig i en tid der vi skal bruke store personellressurser på å drive gjennom omorganiseringsprosessen, sier Per Kristian Melleby, økonomisjef i Hedmark politidistrikt. Kommende Nordland politidistrikt melder at status etter andre tertial i 2015 er at alle distriktene går med overforbruk, noe som normalt vil føre til at de trekkes i neste års budsjett. Tildelingen for 2016 er ikke klar, men dersom den ligger på nivå med årets budsjett ligger vi an til å gå i minus. Budsjettrammen er i utgangspunktet for lav til å opprettholde årets driftsnivå. Trekk for merforbruk i 2015 og etterslep i investeringer gjør utfordringen større, sier økonomisjef i Salten, Tom Arne Arnesen. Budsjettsituasjonen oppleves som kritisk ute i distriktene. Men situasjonen er kritisk også i andre deler av politiet. Etaten har store ønsker, store behov og ett enormt etterslep. DET STORE IKT-ETTERSLEPET I sommer ble Merverdiprogrammet, programmet som skulle fornye politiet til 2,4 milliarder kroner, lagt ned. Risikoen for mislykket gjennomføring var for stor, og ikke fordi behovet ikke lenger er der, forklarte IKT-sjefene. Behovet for å fornye politiet på datasiden er til stede, i aller høyeste grad. Det er her det største etterslepet i norsk politi ligger. Merverdiprogrammet dreide seg om IKT-modernisering generelt, i tillegg til å bygge en plattform som skulle forbedre politiets arbeid innenfor straffesaksområdet. Det dreide seg om å få nye IKT-verktøy ut til brukerne politifolk og publikum, og skulle leveres i årene Dette behovet videreføres, selv om arbeidet nå organiseres på en annen måte. I 2016 har POD bedt om 346 millioner kroner til modernisering av IKT i politiet, det samme som lå inne i Merverdiprogrammet. I 2017 er det meldt inn behov for 315 millioner kroner. De konkrete tallene for årene etter er ikke kjent, men utviklingen og behovet vil fortsette. IKT-utfordringene strekker seg imidlertid langt utover synlige dataverktøy til brukerne. Politiets grunnleggende IKT-infrastruktur, som gjør at dataprogrammer fungerer, er gammelt og har et etterslep på år. Her haster det virkelig for at politiet skal unngå alvorlig nedetid i sine systemer. Det dreier seg om servere, lagring og nettverk. Det dreier seg om oppgradering av politinettet, samt nye telefonløsninger tråd med Telenors teknologiskifte. Selv om anslagene er usikre, ser politiet for seg at man vil ha et behov for mellom 200 og 250 millioner kroner i seks til åtte år for å fornye IKT-infrastrukturen. Med andre ord kan det koste opp mot 2 milliarder kroner. I tillegg kommer varige driftsutgifter som følge av oppgraderingene av infrastruktur. Får politiet 250 millioner til ny infrastruktur i 2017, vil det kreve ytterligere driftsutgifter på rundt 100 millioner i Summen vil stige opp mot 150 millioner i året etter hvert som infrastrukturen oppgraderes, og summen vil være varig.

15 15 6,6 MILL 467,7 MILLIONER kroner koster det fra å nå to per tusen kroner har POD beregnet behovet til for sine sentrale utviklingsprosjekter neste år. På lang sikt vil det altså være behov for driftsutgifter på millioner årlig mer enn i dag. Politiets eksisterende datasystemer må også fornyes. Politiet vil videre etablere en plattform, en organisasjon, som gjør at politiet kan utvikle egne prosjekter og dataapplikasjoner, uten å måtte gå ut i markedet. Det årlige estimatet er på 200 til 250 millioner kroner, i seks til åtte år framover. Å slå fast en total sum for politiets IKTbehov i årene som kommer er vanskelig, blant annet fordi investeringskostnadene er usikre og fordi driftskostnadene er bundet opp til investeringene. Men det vil koste flere milliarder. Normalt sett vil denne typen utbedringer gjennomføres ved at virksomheten planlegger og setter av tilstrekkelige midler til modernisering over flere år, gjennom såkalt livssyklusplanlegging av IKT-løsningen. På grunn av størrelsen på etterslepet som nå må håndteres, ser vi at dette ikke vil kunne prioriteres innenfor egen ordinær ramme uten at det vil få konsekvenser for øvrige områder i politiet. Det er behov for ekstraordinære midler utover Politidirektoratets vanlige driftsbudsjett for å få til oppgraderingene. Det er behov for langsiktig finansiering, sier Cato Rindal, sjef for Politiets IKT-tjenester. En rekke interne og eksterne evalueringer, viser til betydelige svakheter knyttet til politiets IKT-løsninger, påpeker Rindal. Det er grunn til å være bekymret for politiets informasjonssystemer. Svakhetene knytter seg til alle deler av IKT-området. Uten informasjonsflyt stopper politiet, sier Rindal. ET HALVT POLITIBUDSJETT TIL STILLINGER Detaljerte mål gjør at pengebehov i politiet vokser ytterligere. Samtidig som distrikter nå vurderer å holde stillinger åpne for å bøte på dårlig økonomi, vil de neste år bli pålagt å opprette nye, grunnet målet om å nå to politifolk per tusen innbygger i Siden 2013 har Justis- og beredskapsdepartementet øremerket midler til 350 nye stillinger i året. Ressursanalysen for 2014 fra Politidirektoratet viser at politiet kan nå to politifolk per tusen innbygger i Hadde måltallet vært lavere eller spredd utover en lenger tidsperiode, ville UTVIKLINGEN I STATSBUDSJETTET Politiet trenger en økning på flere milliarder kroner for å dekke behov og ta igjen etterslep. Økningen de får i Statsbudsjettet hvert år blir som småpenger å regne i det store bildet Budsjett til POD, særorganer og distrikter Økning fra forrige år

16 16 MILLIARDFELLEN 20 MILL kroner har kommende Innlandet politidistrikt i akuttbehov til innkjøp av nytt verneutstyr. 346,7 ÅRSVERK skal politiet oppbemannes med i 2016, hvis to per tusen-målet følges. SÅ MYE ØKER KOSTNADE hvis vi skal ha to politiansatte pr. tusen innb Årlige ansettelser Kostnader årsverk Årlig kostnad ved oppbemanning Total kostnad for oppbemanning

17 ÅRS MILL kroner vil det koste årlig i 6-8 år å oppgrader IKT-infrastrukturen til politiet. etterslep har politiets IKT-infrastruktur. NE TIL OPPBEMANNING ygger Kilde: Ressursanalysen til Politidirektoratet HVERT ÅR

18 18 MILLIARDFELLEN DET STORE IKT-ETTERSLEPET Restene etter Merverdiprogrammet Behovet fra Merverdiprogrammet er fortsatt til stede, selv om programmet er lagt ned. POD har bedt om 346 millioner i 2016 og 315 millioner i års etterslep på IKT-fronten IKT-infrastrukturen som holder informasjonsflyten i politiet oppe, har et etterslep på år. Et anslag fra POD er at fornying koster millioner kroner i seks til åtte år. det minsket det akutte pengebehovet. Men to per tusen innen 2020 skal det bli, og det koster staten mye. I likhet med investering i for eksempel IKT, fører en ansettelse med seg varige «driftskostnader». I 2015 var den estimerte merkostnaden for oppbemanning 320 millioner kroner. Dette vil stige proporsjonalt med økningen på rundt 2000 nye politifolk fram mot Fra 2016 til 2020 beregner POD at det vil koste mellom millioner kroner hvert år for bemanningsøkning, i tillegg MANGE MÅL: Tore Hansen, professor i statsvitenskap, mener politiet må forholde seg til mange detaljerte krav og mål. Detaljeringsgraden er ufattelig, sier Hansen. til kostnaden for de som ble ansatt årene før. I dette regnestykket ligger en pris på per politiansatt i året. Klarer politiet å ansette antallet, vil bemanningsøkningen i tidsrommet totalt koste omtrent et halvt politibudsjett 6,6 milliarder kroner. FLERE DYRE ØNSKER Men politiet og politikere har flere mål for etaten. Her er noen av tiltakene og ønskene som nå står på blokka: Sist ut i sagaen om beredskapssenteret, er at det planlagte alternativet på Alnabru, nevnt første gang i 2007 og senere bestemt som lokasjon av tidligere justisminister Grete Faremo i 2012, blir vraket. Men Justisog beredskapssenteret har satt i gang en ny forprosjektering av beredskapssenter, denne gang på Grønmo eller Taraldrud. Ifølge departementet vil det koste 840 millioner mindre enn Alnabru-alternativet. Men kostnaden, eksklusive tomtekostnadene, er fortsatt rundt 3,5 milliarder kroner. Å sikre politiets beredskap i luften har vært et hett tema etter 22. juli Beredskapsdirektør i Politidirektoratet, Kaare Songstad, har tidligere uttalt at han har ambisjoner om flere helikopterbaser rundt i Norge. På tross av dette måtte Songstad i vår innrømme at flere helikoptre er lite sannsynlig. POD har utredet hva fire helikopterbaser kan ha å si, men prisen per helikopter er 100 millioner kroner og i tillegg kommer bemanning og baser. Per nå behandler Justis- og beredskapsdepartementet helikoptersaken. Da Politiforum i vår skrev om den vanskelige økonomisituasjonen i distriktene, påpekte Politidirektoratet at de selv hadde flere utviklingsprosjekter i gang som ville gagne også distriktene. Prislappen for prosjektene er av POD skissert til 467,7 millioner kroner i Som følge av økningen i antall studenter fra 2010, vokste Politihøgskolen ut av egne lokaler. Selv om ikke politikerne har ny PHS først på listen, er både drømmen og behovet fortsatt til stede. Prisen PHS kom fram til i sine utredninger var mellom én og 1,7 milliarder kroner. OMSTILLING VIL KOSTE Midt oppi alt dette skal politiet omstilles. Regjeringen forventer at reformen vil frigjøre personell. Politianalysen mener det er et innsparingspotensial på 205 millioner kroner når det kommer til administrasjon.

19 19 Varige driftsutgifter Dersom politiet får oppgradert infrastrukturen, fører det til behov for varige driftsutgifter av nye systemer. Beregnet til mellom millioner kroner i året. Vil bygge egne applikasjoner Politiets eksisterende systemer må fornyes og politiet vil selv bygge applikasjoner. Estimatet er på millioner kroner i seks til åtte år framover. Det skal også være penger å hente i overføring av enkelte av politiets arbeidsoppgaver. Kvalitetskrav, som for eksempel responstid, vil fungere som virkemiddel for mer effektiv ressursbruk. I Politireformen listes det også opp hva enkelte deler av reformen vil koste. Her ligger kostnader for nye, samlokaliserte operasjonssentraler. Merutgifter til administrative funksjoner i overgangsfasen mellom nye distrikter er beregnet til 105 millioner kroner mellom 2015 og En prosjektorganisasjon som skal bidra i gjennomføringen vil koste 100 millioner kroner fra 2015 til Reformen forventer merkostnader knyttet til nye lokaler og flytting, samt til husleieøkning fram til leieavtaler avsluttes. Omstillingsavtalen for de ansatte etter omorganisering vil også koste penger. Felles for flere av summene er at Regjeringen vil komme tilbake til dem i årlige budsjettfremlegg. Med andre ord vil omstillingen beslaglegge deler av politibudsjettet i noen år fremover. DETALJSTYRINGEN Ser man på det totale behovet til politiet, er det en ting som blir klart: Distriktenes millionunderskudd og fryste stillinger er ikke bare resultat av et voksende politidirektorat og sentrale småprosjekter. Den trange politiøkonomien er del av noe større. I Norge har vi fått en økning i rapporteringskrav opp mot relativt detaljerte målsetninger som skal gjennomføres i løpet av et år. Disse målene brukes også mye som redskap av Riksrevisjonen, når de skal kontrollere virksomheter. Det er en ufattelig detaljeringsgrad, sier Tore Hansen. Hansen er professor i Statsvitenskap og ekspert på offentlig budsjettering. En av nøklene til dårlig budsjettøkonomi, kan ligge i hvordan politiet blir tildelt penger. Politiet har ikke alltid mulighet til å disponere midlene slik de vil, ettersom mange føringer kommer fra politikere på Stortinget og departementsnivå, i form av øremerkede midler til detaljerte tiltak. Det er ikke bare for politiet å disponere seg ut av økonomiproblemer. Det finnes flere eksempler på at politiøkonomien tidvis detaljstyres ovenfra fra politikere, og at politiet med Politidirektoratet som fagorgan, ikke har særlig mye de skulle sagt når pengene er fordelt. Her er tre av dem: Et detaljert krav til hvor mange politifolk som skal ansettes i året, medfører varig behov for mer penger. Pengene følger stillingene, som politiet er tvunget til å fordele utover landet. Stortinget har gjennom Politireformen bestemt at alle operasjonssentraler i de nye distriktene bør ha omtrent 60 årsverk, selv om distriktene er ulike og har ulike behov. Noen distrikter må nå kanskje hente inn operativt personell for å nå antallet årsverk. I en tid med kraftig økning i antall flyktninger er det et voldsomt press på de ansatte i Politiets utlendingsenhet. Man kan stille spørsmål til om pengene bør brukes på uttransporter, eller om de burde vært brukt på asylregistrering. Tildelingsbrevet fra Justis- og beredskapsdepartemen- I Norge har vi fått en økning i rapporteringskrav (...). Det er en ufattelig detaljeringsgrad Tore Hansen, professor i Statsvitenskap og ekspert på offentlig budsjettering

20 20 MILLIARDFELLEN 60 ÅRSVERK bør en ny operasjonssentral ha, ifølge Politireformen. 100 MILLIONER kroner er prisen på et politihelikopter. tet tallfester kun at 7800 uttransporter skal gjennomføres. Gjennom Tildelingsbrevet fra departementet til Politidirektoratet fastsettes en rekke rapporteringskrav og 24 definerte oppgaver politiet skal løse, samt titalls av resultatkrav innenfor såkalte styringsparametere. I tillegg kommer enda flere føringer for offentlige etater og justissektoren generelt. Politiet kan for eksempel ikke uten videre selv bestemme hvordan de skal bekjempe grov profittmotivert kriminalitet, de må gjøre det på en bestemt måte. Professor Hansen mener det er rart at ikke et fagdirektorat som Politidirektoratet får styre pengene sine i større grad selv. Bør heller direktoratet får styre budsjetter innenfor større mål? Jeg mener nok det burde være situasjonen. Det er direktoratet som skal vurdere det faglige utbyttet. Å vurdere kvaliteten av tiltak bør ligge mer i fagdirektoratet enn i departementet, sier Hansen. Hvis et departement styrer økonomien ved å detaljert definere hvordan målene skal nås, er konsekvensen at fagdirektoratet stadig vekk må opp på politisk nivå og synliggjøre hvor det er behov, for å få penger til det. Hva gjør at man ender der, er det manglende tillit til politiet fra politisk ledelse? I blant kan det være manglende tillit. Dels kan det være politiske spenninger, der et direktorat er mer ekspansive enn det departementet egentlig ønsker. Det kan spesielt gjelde kriminalitetsområder. Vi vet at det rundt politiet er ulike politiske oppfatninger, fastslår Hansen. Professoren synes det er rart at politiet må bruke så mye penger på bemanning, når det flere ganger er påpekt at de henger etter på IKT-siden. Mister direktoratet litt av sin funksjon hvis de ikke får styre pengene selv? Ja, det gjør de når de får pålagt at midler for eksempel skal gå til bemanning. Med den fagkompetansen et direktorat er i besittelse av, skulle man tro at de selv kunne vurdere bemanning som et av mange virkemidler for å nå målene sine. Det er en kjempeforskjell. Politikk styrer politiet i mye større grad enn forsvar. Aslak Bonde, politisk analytiker Vi er i et system der det blir økt krav om å måle effekten av hver ting vi gjør. Hvis man belønnes budsjettmessig av detaljerte krav, så er man ute og kjører på ville veier, mener Hansen. Hansens kollega på Handelshøyskolen BI, professor i samfunnsøkonomi Rune Sørensen, mener på sin side at det kan være gode grunner til at ikke alle direktorater har samme frihet. Direktoratene har ulike funksjoner og delvis av den grunn ulik grad av selvstendighet. Noen direktorater har ansvar for utredning og tilsyn, som Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet, mens andre har et mer operativt ansvar. Det er rimelig å legge politiet under sterk politisk kontroll, men om kontrollen er for sterk er vanskelig å si, sier Sørensen. Og det kan uansett ta tid for et direktorat å bli fritt, mener han. Politidirektoratet er nokså nytt, og departementets «vaner» kan være vanskelig å endre. I tillegg kommer nok at Stortinget har klare mål på en del områder, slik at statsråden må følge opp målene, sier Sørensen. KAN LÆRE AV FORSVARET Hvordan skal politiet få fram behovet sitt til politikerne og de som sitter på pengesekken? Forsvarssjef Haakon Bruun Hansen valgte å si det rett ut, da han 1. oktober dunket til på talerstolen og ba om så mye som 180 milliarder kroner over 20 år. De enorme summene må til for at Forsvaret skal være «relevant for framtiden», mener Bruun-Hansen gjennom sitt fagmilitære råd. En videreføring av dagens budsjettnivå vil svekke Forsvarets operative evne, sa forsvarssjefen. Og politikerne var i stor grad enige. Forsvarsministeren innrømmet dagen etter en svekket forsvarsevne, og meldte at hun var klar for å øke forsvarsbudsjettet. Er det virkelig så enkelt? Nei, svarer Aslak Bonde. Bonde har jobbet som politisk journalist i mange år og titulerer seg i dag som politisk analytiker. Politidirektøren kunne ikke sagt det rett fram slik, men det handler nok mest om Politidirektoratets posisjon. Forsvaret har hatt sitt fagmilitære råd lenge, og klart å institusjonalisere at man kan gi noen strengt faglige råd til politikerne. Det er ikke sånn i politiet, sier Bonde. Han peker på institusjonelle forskjeller mellom politi og Forsvaret, der politiet er mer underlagt departementet enn det forsvaret er. Det er en kjempeforskjell. Politikk styrer politiet i mye større grad enn forsvar. Det har nok noe med at man ikke får sett hvordan Forsvaret fungerer i det daglige, mens politiet fungerer hver dag. Det blir derfor mange meninger om politiet. Bonde mener imidlertid politiet kunne stilt seg i en bedre posisjon for å nå fram. Man kan jo tenke seg en politidirektør som benyttet analysedelene av direktoratet for å analysere og legge fram hva slags politi man får med dagens penger på egenhånd, uten at det var initiert fra departementet eller Stortinget. Det er spennende å se på hva politiet kan lære av Forsvaret her. For eksempel har man i Forsvaret et helt institutt som lager tallgrunnlag og analyser. Er det noe forskningsmiljø på Politihøgskolen som tar samfunnsvitenskap og politikk inn i etaten på den måten, eller forsker de mest på politifaget? Det er ingen i politiet som peker på hva målene faktisk fører til. Det kunne kanskje gjort at man stod sterkere i å vise konsekvensen av politiske vedtak, sier Bonde. Samtidig er det ikke lett å nå fram hos politikerne for et Politidirektorat som er langt mindre enn for eksempel Forsvaret. Det er ikke interesse på Stortinget for å gi POD økt kapasitet. Det er fruktbart for politiet å se til for eksempel Forsvaret, fordi det vil være til nytte for å få større forståelse for sammenheng mellom midler og virkning. På Stortinget tror jo politikerne at de styrker politiet. Jeg tror at PODs beskjed om å regne inn to prosent kutt i distriktsbudsjettene kommer som en overraskelse på politikerne, sier Bonde.

21 21 24 DEFINERTE OPPGAVER og en haug rapporteringskrav og resultatkrav får POD gjennom tildelingsbrevet fra Justisog beredkapsdepartementet UTTRANS- PORTER er måltallet departementet har satt for Politiets utlendingsenhet i år. GAMLE DISTRIKTER: NYE DISTRIKTER: De gamle distriktene har ikke nok penger til å investere i det de vil. Heldigvis blir de slått sammen til nye distrikter ved nyttår... TROMS FINNMARK NORDLAND...men gjelda tar de med seg inn i nye distrikter. Også 2016 blir tøft økonomisk. TRØNDELAG MØRE OG ROMSDAL INNLANDET VEST ØST SØR-ØST OSLO AGDER SØR-VEST

22 22 MILLIARDFELLEN 1,7 MILLIARDER kroner. Så mye kan en ny Politihøgskole i Oslo koste, regnet PHS ut i MILLIARDER kroner til forsvaret ba forsvarssjefen om 1. oktober og han fikk støtte. Begrensede muligheter for å styrke Flere midler og større handlefrihet, hadde gjort ting lettere, mener Frede Hermansen i Politidirektoratet. Frede Hermansen er nyansatt avdelingsdirektør for strategi, økonomi og virksomhetsstyring i Politidirektoratet. Han sier direktoratet nå på kort sikt har to måter de kan bedre økonomisituasjonen i politiet på. Det ene er å synliggjøre behovene våre på en bedre måte overfor departementet. Samtidig må vi bruke tid på å styre ressursene våre bedre. For politiet må til syvende og sist prioritere innenfor rammene vi har. Hvorfor har politiet havnet i en økonomisk situasjon der man mangler milliarder? Det handler om at etaten ikke har fått nok midler over tid. Samtidig har vi ikke vært gode nok på å forvalte de midlene vi har fått. Det tar vi nå tak i nå, sier Frede Hermansen. Blant annet mener han at POD tar tak, når de ber distriktene om å forberede en budsjettramme som er to prosent lavere enn i fjor. Dette er et nytt moment i prosessen rundt distriktenes budsjett. Det er ikke fordi vi mener distriktene skal kutte, men for å unngå at vi ikke har vært innom konsekvensene dersom man skulle havne der. Man må være forberedt på å kunne gjøre budsjettkutt hvis det skulle komme. Det handler om å sette seg bedre i stand til å forstå konsekvensene av de prioriteringene man til syvende og sist velger å gjøre, sier Hermansen. Å kommunisere at politiet må bruke store penger på et stort IKT-etterslep, som på mange måter vil være usynlig for politifolk flest, er vanskelig, medgir han. I hverdagen er vi vant til at ting bare fungerer, men disse tjenestene leveres ikke av seg selv. De må også holdes oppe gjennom stadige nyinvesteringer og utvikling. Omfanget av data og informasjon som politiet benytter oppgaveløsningen har vokst enormt de siste årene. Dette krever økt kapasitet i de systemer som vi bruker. Sikkerhetskravene til våre systemer er også skjerpet. Vi som brukere forventer bare at systemene er sikre og at de fungerer. Det er få som ser hva som kreves av nyutvikling og investeringer for å sikre at de faktisk er det. Hadde det vært enklere for POD med mindre detaljstyring av hva penger skal gå til, og heller kunne bruke midler på det dere selv mener er riktig for å oppnå målene til politiet? Først og fremst har politiet et stort udekket behov og et betydelig etterslep Vi må spørre oss hva som er viktigst Økningen i politibudsjettet er i stor grad bundet opp til bestemte formål. Tøft i 2016 også, sier justis- og beredskapsministeren. Da Statsbudsjettet for 2016 ble lagt fram 7. oktober hadde driftsbudsjettet til Politidirektoratet, som går til drift av politidistriktene, særorganene og POD, økt med 820 millioner kroner fra saldert budsjett for De er tilsynelatende en pen økning, men bak tallet ligger en rekke øremerkinger. Det er ikke lagt inn noen bevilgning som øker politidistriktenes investeringsmidler. Økning spises i stor grad opp ved at nær 340 millioner går til stillinger, 100 millioner går til å starte IKT-oppgradering, 147 millioner går til nærpolitireformen og 100 millioner går til en bestillingsfullmakt for Justis- og beredskapsdepartementet. I tillegg kommer flere andre mindre øremerkinger. Tall Politiforum har hentet inn viser også at pris- og lønnsjusteringer for de politiansatte er beregnet til over 122 millioner kroner. Det blir ikke særlig med nye, frie midler til politiet, Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen? Jeg tror vi må stille spørsmål om hva som er viktigst. Polititjeneste til publikum eller frie midler til distriktene? For oss er det viktigst med politifolk ute i distriktene STILLINGER: Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen mener man må prioritere stillinger foran frie midler i distriktene. Til andre formål enn stillinger er det ikke noen tilleggsbevilgning. Men vi gir altså 347 stillinger i Det blir til sammen en økning på 1054 stillinger under denne regjeringen, sier Anundsen. Har dere vurdert å ikke øremerke så mange av midlene?