REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT PÅ HAUGALANDET.

Transkript

1 REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT PÅ HAUGALANDET. FORSLAG TIL PLANPROGRAM. KORTVERSJON.

2 Forsidefoto: Tom Haga, Terje Rakke (Nordic Life), Geir Øyvind Gismervik (Fotogen) og Nils J. Tollefsen. Baksidefoto: Ørjan B. Iversen.

3 1. Regional plan og planprogram Regional plan Regional plan Haugalandet mot 2050 omfatter de ni kommunene Haugesund, Sauda, Bokn, Tysvær, Karmøy, Utsira og Vindafjord i Rogaland, og Etne og Sveio i Hordaland. Planen skal legge rammer for den langsiktige utviklingen i regionen, med hovedvekt på arealutvikling og transportmønster. For eksempel skal planen på et overordnet nivå vise hvor de framtidige bolig- og næringsområdene skal komme, hvilke områder som ikke skal utbygges, og hvor det er nødvendig med bedre veier, gang-/sykkelstier eller bedre kollektivtransport. Både nasjonale, regionale og lokale retningslinjer og vedtatte planer skal legges til grunn for arbeidet med en regional plan. Dette omfatter blant annet lover, bestemmelser, Figur 1.1. Haugalandet omfatter ni kommuner i to fylker. stortingsmeldinger, regionale og kommunale planer, deriblant gjeldende fylkesdelplaner for Haugalandet og Sunnhordland. Planprogram Et planprogram er en oppskrift for hvordan en plan skal utarbeides i dette tilfellet for Regional plan Haugalandet mot Planprogrammet beskriver hvilke tema som den regionale planen skal gripe tak i, hvilke utfordringer som er sentrale, hvilke spørsmål som skal besvares, hvem som skal utføre arbeidet, og hvordan andre kan komme med innspill. Det er derfor viktig at det er engasjement i behandlingen av planprogrammet, slik at den regionale planen kan få riktig vinkling og legge til rette for en god og balansert utvikling i regionen. Forslaget til planprogram trekker fram fem hovedområder for den regionale utviklingen i regionen: Kapittel 3: Regional samhandling. Kapittel 4: Nærings- og kompetanseutvikling. Kapittel 5: By- og stedsutvikling. Kapittel 6: Arealbruk og transportløsninger. Kapittel 7: Regional grønnstruktur Hvert av kapitlene inneholder beskrivelse av utviklingstrekk, vurdering av utfordringer og muligheter, og arbeidsoppgaver/utredningsbehov fram mot en ferdig regional plan. Innspill til planprogrammet Rogaland og Hordaland fylkeskommuner har sendt planprogrammet på høring. Høringsuttalelser bør ta utgangspunkt i fullversjonen av forslag til planprogram, som kan lastes ned fra eller eller fås ved å kontakte sekretariatet. Høringsuttalelser kan sendes til: Rogaland fylkeskommune, pb. 130 Sentrum, 4001 Stavanger. E-post: firmapost@rogfk.no Hordaland fylkeskommune, pb. 7900, 5020 Bergen. E-post: hfk@post.hfk.no Spørsmål og andre henvendelser kan rettes til sekretariatet: Rogaland fylkeskommune: Leiv Berge, tlf , e-post: leiv.berge@rogfk.no Haugalandrådet: Bernt Østnor, tlf , e-post: ostnor@h-vekst.no Regional plan Haugalandet mot 2050 forslag til planprogram (forkortet utgave). 1

4 2. Framdrift og organisering Framdriftsplan Fylkesutvalgene i Rogaland og Hordaland fylkeskommuner har sendt forslag til planprogram på høring for å få innspill til arbeidet med selve den regionale planen. Arbeidet med planen er planlagt å ha følgende framdrift: November 2010 desember 2011: Utredninger for å etablere faglig grunnlag for planen. Arbeidsgrupper og fagseminarer. Januar juni 2012: Utforming av planforslag med, kart, retningslinjer og handlingsprogram. Høst : Politisk behandling av planforslag, inkludert høring. Figur 2.1. Hovedtrekkene i framdriftsplan for Regional plan Haugalandet mot Underveis i arbeidet skal det legges til rette for en bred debatt om sentrale veivalg og strategier. Berørte myndigheter og etater og interesseforeninger vil bli direkte involvert i ulike grupper. Interesseforeninger og publikum for øvrig vil bli trukket med gjennom høringer og åpne seminarer ved underveisrapportering (2011) og høring av planforslag (2012). Fylkestingene er planmyndighet for regionale planer. Regional plan Haugalandet mot 2050 skal godkjennes både i Rogaland og Hordaland fylkesting. Arbeidet med regional plan ledes av en styringsgruppe med fylkespolitikere fra Rogaland og Hordaland og ordførerne i de ni kommunene. Det faglige arbeidet koordineres av en prosjektgruppe med representanter fra administrasjonene i Rogaland og Hordaland fylkeskommuner, kommunene, statlige etater, og Haugesundregionens næringsforening. Underveis opprettes det arbeidsgrupper på de viktigste fagområdene. Arbeidsgrupper Figur 2.2. Organisasjon for planarbeidet. 2 Regional plan Haugalandet mot 2050 forslag til planprogram (forkortet utgave).

5 3. Regional samhandling Haugalandet Kommunene på Haugalandet samarbeider gjennom flere fora, som Haugalandrådet, Haugaland Kraft, Karmsund Havnevesen, Haugaland Skole-Arbeidsliv, og Destinasjon Haugesund og Haugalandet. På en del områder omfatter imidlertid ikke samarbeidet alle kommunene i regionen. Kommunene har felles tilhørighet til høyskole, helsevesen, politidistrikt og rettsvesen, men deles av fylkesgrensa mellom Rogaland og Hordaland. Integreringen i et felles arbeids-, bo- og servicemarked er på flere måter sterkere enn de formelle strukturene. Det er i liten grad nedfelt felles målsettinger for det regionale arbeidet i Haugalandrådet og ellers på Haugalandet. Gjeldende fylkesdelplan er heller ikke tilstrekkelig forankret i regionen. Videre har kommunene ulike ambisjonsnivå for regional samhandling og noe ulike innfallsvinkler til valg av emner, mål og partnere for samarbeid. Figur 3.1. Et utvalg av samarbeidsorganer på Haugalandet. Haugalandet en region på Vestlandet Haugalandet er en mellomstor region på Vestlandet, og er avhengig av et nært samarbeid med andre regioner på mange områder. Stavanger- og Bergensregionene utgjør tyngdepunktene i den regionale utviklingen på Vestlandet, både som sete for fylkeskommunene, og fordi veksten befolkningsmessig og økonomisk er sterkest i byregionene. Haugalandet har også et nært fellesskap med naboregionen Sunnhordland med tanke på næringsliv, samferdsel, helsevesen, høgskole og politi, og med Hardanger og Ryfylke. Sørvestlandet er i ferd med å bli sterkere integrert ved at reisetider reduseres og offentlige og private samarbeid styrkes. Nye kommunikasjonsformer, nye samferdselsprosjekter, sammenbinding av bo- og arbeidsregioner, fellesskap i næringsstrukturer og på andre arenaer, gjør samhandlingen i landsdelen stadig tettere og viktigere. For Haugalandet representerer dette store muligheter, men også utfordringer. Sentralisering rundt byområdene, og mest rundt de største byene, gjør at det blir viktigere enn før for Haugalandet å finne sin plass i aksen mellom Stavanger og Bergen - på grensen mellom Rogaland og Hordaland fylker. Dette innebærer at regionen både bør arbeide for å utvikle egne fortrinn, og samtidig søke samarbeid på områder der Haugalandet inngår i en større sammenheng. Figur 3.2. Sentralisering og regionforstørring gjør at den regionale utviklingen på Sørvestlandet i større grad konsentreres rundt de tre byområdene. Ill.: Berrefjord og Thomassen AS. Regional plan Haugalandet mot 2050 forslag til planprogram (forkortet utgave). 3

6 Kommunenes ulike roller i regionen Kommunene på Haugalandet har ulikheter i forhold til geografisk størrelse og beliggenhet, sentralitet, befolkning, næringsliv, kulturliv mv. Når kommunene er seg bevisst sine fortrinn og utvikler disse, kan dette komme hele regionen til gode. Tydelige byer som kan tilby attraktive sentra og et spekter av service og kultur, regnes å være en styrke for å oppnå næringsetableringer og befolkningsvekst også i regionen omkring. Mellom Stavanger og Bergen har Haugesund en klar posisjon som regionsenter som følge av bymessig bebyggelse og lokalisering av servicefunksjoner, arbeidsplasser og detaljhandel. Det er imidlertid i mindre grad tydeliggjort hva denne posisjonen innebærer i relasjon til omlandet, hva som må til for å utvikle posisjonen videre, og hvordan regionen som helhet kan dra nytte av den. Figur 3.3. Haugesund er regionsenter på Haugalandet Foto: Øyvind Sætre. De forskjellige kommunene i regionen har ulike fortrinn som de ønsker å videreutvikle, og hvor det kan være fordelaktig med forankring i en regional plan. Felles for disse, er at ønskete utviklingsprosjekter kan ha regional betydning og gi fordeler utover egen kommune. Ved å se dem i en regional sammenheng, kan det muligens bli lettere å få gjensidig aksept for dette. Befolkningsutvikling Befolkning 2010 Endring Haugesund ,8 % Sauda ,2 % Bokn 837 5,4 % Tysvær ,1 % Karmøy ,7 % Utsira ,4 % Vindafjord ,8 % Etne ,9 % Sveio ,5 % SUM ,0 % Figur 3.4. Antall innbyggere i kommunene på Haugalandet, og endring siden Data: SSB. Ved utgangen av første kvartal 2010 hadde Haugalandet innbyggere. Befolkningsveksten har de siste ti år vært på ca 7 %. Veksten har vært høy i Tysvær, Haugesund, Sveio, Karmøy og Bokn. Vindafjord og Etne har hatt ganske stabile folketall, mens Sauda og Utsira har opplevd tilbakegang. Fødselsoverskuddet har vært ganske stabilt, mens innvandringen har variert betydelig og hatt størst betydning for folketilveksten. Ulike prognoser viser svært ulike nivåer for framtidig innbyggertall på Haugalandet. Det er samtidig betydelig usikkerhet knyttet til prognosene, ikke minst med hensyn til framtidig innvandring og eventuelle konsekvenser av Rogfast. En nærmere analyse av disse faktorene vil legge grunnlag for dimensjonering av arealbehov og kapasitetsbehovet i transportsystemene i den regionale planen. Utredningsbehov a. Det skal utarbeides visjon og formål/formålsstruktur for arbeidet med regional plan. b. Det bør utredes hvordan kommunene best skal samarbeide for å følge opp regional plan. c. Det skal utredes sannsynlige konsekvenser av tettere integrasjon på Vestlandet. d. Det skal gjøres en vurdering av Haugalandets posisjon, utfordringer og muligheter, inkludert behov for samhandling internt og eksternt. e. Det skal gjennomføres en kartlegging av omlandskommunenes forventninger til regionsenteret Haugesund og dets funksjoner, og byens behov for støtte i regionen for å fylle denne rollen. Videre skal det vurderes betydningen for regionen av et urbant sentrum i Haugesund. f. Det skal gjennomføres en prosess for å synliggjøre hvordan de ulike delene av regionen kan bidra konstruktivt til å utfylle hverandre, for sammen å styrke regionen. De enkelte kommunenes fortrinn og forventninger om framtidige roller i regionen skal kartlegges. g. Det skal gjøres en utredning av forventet befolkningsutvikling på Haugalandet (scenarier). 4 Regional plan Haugalandet mot 2050 forslag til planprogram (forkortet utgave).

7 4. Nærings- og kompetanseutvikling Flere offentlige aktører arbeider med nærings- og kompetanseutvikling på Haugalandet. Ulike etater i hver av kommunene og fylkeskommunene er involvert, og også stiftelser og statlige institusjoner er sentrale. For tiden arbeider Rogaland fylkeskommune med en egen regional plan for næring, og Hordaland fylkeskommune har signalisert at de vil gjøre det samme. Kommunene i Haugaland Vekst arbeider med å rullere sine næringsplaner, og på Karmøy skal det etableres et selskap som skal styre et flerårig næringsutviklings-/omstillingsprosjekt. I takt med at viktige deler av næringslivet internasjonaliseres, er viktig at en på Haugalandet og Vestlandet klarer å bidra til en hensiktsmessig koordinering av strategiske ressurser og kompetanse. Næringsutvikling På Haugalandet er det bransjene helse/sosial, industri og handel som sysselsetter flest, med til sammen ca 55 % av arbeidstakerne. I forhold til landet for øvrig, har Haugalandet særlig høy sysselsetting innenfor industrien, og tilsvarende lavere i forretningsmessig tjenesteyting og offentlig administrasjon. Sammen med Sunnhordland har regionen en sterk klynge av virksomheter innenfor olje/gass og maritim virksomhet. Til sammen har denne klyngen ansatte, tilsvarende 20 % av arbeidsplassene i hele Haugaland og Sunnhordland. Næringstettheten på Haugalandet er jevnt høy, og omfanget av nyetableringer holder også et ganske høyt nivå. Målt lønnsomhet og omsetningsvekst innen næringslivet har imidlertid vært varierende de siste ti årene. Offentlig adm Undervisning Helse- og sosial Annen pers tjeneste Forr tjeneste Transport Hotell og restaurant Handel Bygg og anlegg Industri Primær 4,3 3,5 3,0 3,2 3,3 3,0 3,1 3,5 3,4 6,3 4,5 4,5 7,7 6,8 7,5 8,3 6,6 5,5 7,0 7,4 7,5 7,8 14,2 13,1 15,2 13,7 14,8 12,8 19,3 17,0 20,3 Norge Rogaland Haugalandet 21,7 20, Figur 4.1. Prosentvis fordeling av arbeidsplassene på hovednæringer for Haugalandet, Rogaland og Norge (2007). Kilde: Haugaland Vekst/Telemarksforskning. Figur 4.2. En enkel vurdering av næringsmessig sårbarhet på Haugalandet gir en indikasjon om en del regionale styrker og svakheter. Ill.: Hordaland fylkeskommune. Eksponering mot internasjonal konkurranse og rammebetingelser gjør at deler av næringslivet på Haugalandet kan ha en sårbarhet i møte med framtida. En enkel vurdering av pendlingssammenhenger, vareproduserende næringer og industri, befolkningsutvikling, utdanningsnivå og bedriftsvekst gir en indikasjon om en del regionale styrker og svakheter. Utviklingen på Haugalandet har de senere år hatt nær sammenheng med aktiviteten på norsk sokkel. Prognoser tilsier at aktiviteten de nærmeste par tiårene vil være relativt høy, men at det er usikkerheter knyttet til framtidige funn og videre utvinning av eksisterende funn. Den petro-maritime klyngen på Haugalandet har ord på seg for å være omstillingsdyktig. Samarbeid om internasjonalisering, innovasjon, videreutvikling av infrastruktur, kompetanseutvikling og overføring, og forutsigbare rammebetingelser, vil være stikkord i videre utvikling av næringslivet. Regional plan Haugalandet mot 2050 forslag til planprogram (forkortet utgave). 5

8 Kompetanseutvikling Haugalandet har lavere andel arbeidstakere med universitets-/høgskoleutdanning enn landet for øvrig, og tilsvarende høyere andel arbeidstakere med videregående skole som høyeste utdanning. Samtidig er det en høy andel som velger fagutdanning, og etterspørselen etter fagutdannet arbeidskraft forventes å stige innen mange bransjer framover. Økende kompetansekrav og spesialisering i arbeidslivet kan gi utdanningsinstitusjonene økt betydning i framtida, men også utfordringer i forhold til økonomi og egne fagmiljøer. For flere utdanningsinstitusjoner kan det derfor være aktuelt både å innlede samarbeid med andre institusjoner og videreutvikle samarbeid med næringslivet. For institusjoner med stor grad av lokale studenter, er det særlig viktig at tilbudet står i forhold til hva som forventes å bli etterspurt av arbeidskraft. Det vil også være en fordel at studietilbud og ressursbruk i best mulig grad koordineres mellom ulike utdanningsinstitusjoner innen regionen og på tvers av regioner. Figur 4.3. Høgskolebygget i Haugesund. Det forventes at offentlig sektor vil stå overfor betydelige utfordringer med å rekruttere tilstrekkelige personell innenfor en del bransjer, deriblant skole, barnehage og helse. Det har betydning for den lokale rekrutteringen av det opprettholdes et lokalt og godt utdanningstilbud på disse områdene. Utredningsbehov a. I samarbeid med næringslivet skal det gjøres en utredning av næringsmessig sårbarhet i regionen, og vurderes langsiktige framtidsutsikter innen næringer som er utsatte og/eller store i regionen. b. Det skal gjennomføres en kartlegging av strukturen innen landbruk og fiskeri/oppdrett i regionen, inkludert andre næringer som har sitt grunnlag i landbruket. Arbeidet må koordineres i forhold til Regionalplan for landbruk i Rogaland. c. Det skal vurderes kompetansebehov innen de største bransjene i regionen og innen offentlig sektor. Kompetanse-arbeidsplasser som kan være attraktive for kvinner skal vurderes spesielt. d. I samarbeid med næringslivet og utdanningsinstitusjonene i regionen, skal det gjøres en vurdering av hvordan samarbeidet mellom institusjoner og næringsliv kan videreutvikles. e. Det skal gjøres en vurdering av hvordan offentlige aktører kan bidra til å styrke kompetansemiljøer i regionen gjennom samhandling, arenaer o.a. Det pågående arbeidet med næringsplaner o.a. i regionen vil kunne gi innspill som det er naturlig å ta videre innenfor den regionale planen. Videre arbeid med utredninger m.v. avventes til disse planene har kommet lengre i utarbeidelsen. 6 Regional plan Haugalandet mot 2050 forslag til planprogram (forkortet utgave).

9 5. By- og stedsutvikling Stedsutvikling Det er økende oppmerksomhet om at byer og steder ikke bare må tilby arbeidsplasser for å tiltrekke seg innbyggere. Kvaliteter ved stedet selv også er grunnleggende, slik som sosialt miljø/møteplasser, åpenhet/inkludering, identitet, trygghet, tilgjengelighet/kommunikasjon, kultur- /fritidstilbud, boligtilbud og handel/service. Flere av kommunene på Haugalandet har de senere årene fokusert på stedsutvikling. Prosjekter og planarbeid har hatt ulikt fokus, men felles er at de har gitt bred involvering og bidratt til estetisk opprusting og økt lokal bevissthet. Etter hvert er det bygget opp en god del erfaring, som kan benyttes til utveksling og som grunnlag for nye prosjekter i regionen. Gode boligområder Figur 5.2. Tilgang til lekeplasser og friområder er vesentlig for bokvalitet. Foto: Nils J. Tollefsen. Figur 5.1. Oppgradering av kaien i Haugesund har skapt en mer attraktiv plass for opplevelse og sosial hygge. Foto: Haugaland Vekst. Gjeldende fylkesdelplan har som mål å legge til rette for levende nærmiljøer, god tilgjengelighet til friområder, effektiv arealutnyttelse, utnyttelse av infrastruktur, og minsket press på naturen. Planen har retningslinjer om nærhet til friområder og tetthet i boligbyggingen. Kvalitativt gode boligområder er viktig for attraktivitet, og det finnes mye litteratur om hvilke kvaliteter som er viktig. Det er likevel en utfordring hvordan overordnede planer kan brukes på en hensiktmessig måte, samtidig som en oppnår nødvendig fleksibilitet og tar høyde for forskjellene mellom byområdet i vest og kommuner med mer spredt bosetting. Fylkesdelplanens retningslinjer for tetthet i boligbyggingen ble i perioden mer enn oppfylt innenfor en radius av 1 km rundt Haugesund sentrum og omkring Aksdal og Skudenes. Samtidig viste evalueringen av fylkesdelplanen at en del bolig- og sentrumsområder ikke tilfredsstiller planens retningslinjer om tilgang til nære friområder. Normene for tetthet i boligbyggingen er blant retningslinjene som kommunene oppgir blir mest benyttet i behandlingen av reguleringsplaner. I evalueringen av planen er det fra kommunene påpekt at det er behov for en bedre klargjøring av tetthetsnormene. Figur 5.3. Kartet viser soner i Haugesund-Karmøy-Tysvær med ulike normer for tetthet. Ill.: Norconsult. Regional plan Haugalandet mot 2050 forslag til planprogram (forkortet utgave). 7

10 Regional senterutvikling Gjeldende fylkesdelplan beskriver en senterstruktur, der de enkelte sentrene har ulikt omland (regionsenter, kommunesenter, kommunedelsenter, lokalsenter). Rangeringen er gjort med bakgrunn i innbyggertall, omsetningstall, antall servicefunksjoner, og ellers innspill fra kommunene. Retningslinjer for lokalisering av servicefunksjoner og detaljhandel bygger på senterstrukturen. For å bidra til videreutvikling av sentrene, er det viktig med en forståelse av hvilken rolle de ulike sentrene forventes å dekke i regionen framover, og hva de kan bety for attraktivitet, bosetting og næringsutvikling. Dette gjelder både roller innenfor egen kommune, men også i forhold til regionen som helhet. Figur 5.4. Oversikt over senterstrukturen i gjeldende fylkesdelplan. Haugalandet er vurdert å være nr 51 av landets 83 regioner på det som kan kalles stedlig attraksjonskraft. Jobbmuligheter, moderate boligpriser og gode boligområder, høy kafétetthet, kultur- /fritidstilbud, utdanningstilbud, natur/friluftsliv og infrastruktur er blant faktorene som har betydning for en regions attraktivitet. I undersøkelser rangeres Haugalandet høyt når det gjelder kultur/fritidstilbud og natur/friluftsliv, men lavere i forhold til infrastruktur og jobbmuligheter. Lokalisering av detaljhandel Det har på Haugalandet vært forholdsvis stor oppmerksomhet knyttet til regelverket for lokalisering av kjøpesentre. Blant regionale og kommunale myndigheter har det vært ulike oppfatninger om gjeldende fylkesdelplan er et egnet virkemiddel, og hvordan planen skal forstås. Private aktører har oppfattet planen som en hindring for nødvendig utvikling. Dersom en ny regional plan skal ha oppslutning og gi felles forståelse, er det nødvendig at den har et solid faglig fundament og utarbeides i en åpen prosess, der både myndigheter, aktører og interesseforeninger gis en aktiv rolle. I 2008 trådde en ny Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre i kraft. Bestemmelsen fastsetter at kjøpesentre bare kan etableres eller utvides i samsvar med godkjente regionale planer. Hensikten er å utvikle bærekraftige og robuste by- og tettstedsstrukturer og redusere klimagassutslipp. Den rikspolitiske bestemmelsen gjelder inntil den avløses av regional planbestemmelse. Regional plan gir anledning til å utforme en slik regional planbestemmelse. Omfanget av detaljhandel på Haugalandet som helhet ligger nær det nasjonale gjennomsnittet. Fordelingen av handelssentra mellom kommunene er imidlertid ujevn, slik at en forholdsmessig stor andel av detaljhandelen skjer innenfor Haugesund kommune sine grenser. Generelt er det en trend at kjøpesentrene tar en stadig større del av varehandelen, dels på grunn av nybygging/utvidelser i slike sentra, men også fordi omsetningsveksten de senere år har vært større i kjøpesentrene enn utenfor. Omsetning pr innbygger (2009) Haugalandet Sunnhordland Jæren Bergensregionen Norge Figur 5.5. Detaljhandel pr innbygger i regioner på Vestlandet. Kilde: SSB. Raglamyr er det klart største senteret på Haugalandet med hensyn til detaljhandel, og er i følge SRbank sin varehandelsrapport dobbelt så stort som Haugesund sentrum. På Karmøy er Karmsund/Oasen det største handelssenteret, fulgt av Åkrehamn og Kopervik. I indre deler av Haugalandet er Sauda det 8 Regional plan Haugalandet mot 2050 forslag til planprogram (forkortet utgave).

11 største senteret for detaljhandel, fulgt av Etne og Ølen, og samlet er disse tre sentrene større enn for eksempel Åkrehamn eller Kopervik. De mindre sentrene nær Haugesund, slik som Aksdal og Sveio, har en lavere detaljhandel i forhold til befolkningsgrunnlaget. Omsetning detaljhandel (1000 kr) Raglamyr (inkl. Amanda) Amanda Haugesund sentrum (inkl. Markedet) Åkrehamn og Skudeneshamn Oasen Haugesund sentrum (ekskl. Markedet) Markedet Figur 5.6. Utvikling i detaljhandelsomsetning for største sentra på Haugalandet. Periodene , og er litt ulike mht. bransjeavgrensning. Kilde: Varehandelsrapporten og Rogaland fylkeskommune. Det foreligger planer om utvikling av flere større og mindre arealer for detaljhandel i regionen. De største av disse ligger på Norheim, Raglamyr, og i Aksdal. Det er ikke laget noen helhetlig vurdering av effekter av slike etableringer. Det er imidlertid heller ikke gjort noen vurdering av hvilke konsekvenser det kan få dersom det ikke blir godkjent nye prosjekter. Det er derfor usikkert om en stopp i kjøpesenteretableringer vil kunne styre ny virksomhet inn mot sentrum, eller om det er andre utfordringer i sentrum som gjør at etableringene i stedet kan trekkes ut av regionen. Utredningsbehov a. I forbindelse med regional plan, vil en nedfelle tiltak i handlingsprogrammet med hensyn til koordinering, erfaringsutveksling og kompetansebygging på by- og stedsutvikling. b. Det skal utredes hvordan fylkesdelplanen kan ivareta hensynet til kvalitetskriterier i boligområder. Forslag til retningslinjer skal differensieres for ulike deler av regionen. Retningslinjene bør framstå som oversiktlige, og det skal beskrives ev. dokumentasjonskrav. c. Det skal gjøres en vurdering av utvalgte sentre sin posisjon i regionen, basert på befolkningsmengde, servicetilbud/omsetning, kulturtilbud, tilgjengelighet m.v. Det skal vurderes framtidige endringer og virkemidler som kan bidra til en utvikling til beste for hele regionen. Vurderingen skal danne grunnlag for rangering av en regional senterstruktur. d. Det skal settes mål for en ønsket senterutvikling i regionen og defineres ansvar og nødvendige virkemidler for å realisere denne. Strategien skal inneholde en ny, regional planbestemmelse for senterstruktur som skal erstatte gjeldende rikspolitiske bestemmelse. e. Som grunnlag for fastsettelse av regionale mål, må det synliggjøres en ønsket framtidig helhet mht. senterlokalisering, tilhørende transportmønster, og sammenheng bolig-service mv. f. Det skal analyseres hvordan de viktigste sentrene i regionen konkurrerer, supplerer og/eller styrker hverandre, og hvordan eventuelle nyetableringer/utvidelser kan påvirke/endre dette. Tilsvarende skal det gjøres en analyse av konkurransen mellom Haugalandet som handelsområde og Stavanger-regionen/Sunnhordland/Bergensregionen. g. Det skal gjøres en vurdering av egnede virkemidler for å realisere og bygge opp om senterstrukturen, slik som retningslinjer/bestemmelser, rutiner for saksbehandling, dokumentasjonskrav, behov for planmessig oppfølging, parkeringspolitikk, økonomiske virkemidler/restriksjoner mv. h. Senterutviklings-strategien må følges opp gjennom en vurdering av dens bidrag til økt attraktivitet for regionen og for de ulike kommunene. Regional plan Haugalandet mot 2050 forslag til planprogram (forkortet utgave). 9

12 6. Arealbruk og transportløsninger Utviklingsakser/prioriterte utbyggingsområder Gjeldende fylkesdelplan inneholder langsiktige utbyggingsområder for Haugesund, Karmøy og Tysvær kommuner som ble vurdert å være tilstrekkelige i et 40-årsperspektiv. Basert på analyser av framtidig befolkningsvekst, boligbehov, fortetting m.v., ble det anslått et behov på ca daa utover arealer godkjent i kommuneplanene. Siden den gang har befolkningsveksten vært en god del høyere enn forventet, men det har også boligtettheten og omfanget av fortetting. I planarbeidet er det derfor nødvendig med en oppdatering av arealanalysene og gjennomgang av aktuelle utbyggingsakser. I gjeldende fylkesdelplan tas det ikke stilling til framtidige utbyggingsakser annet enn i Haugesund, Karmøy og Tysvær. For de andre Figur 6.1. Utsnitt av plankart fra gjeldende fylkesdelplan. Langsiktige utbyggingsområder er vist med rød skravur. kommunene vil det også være hensiktsmessig med en avklaring av utbyggingsstrategier. Særlig gjelder dette rundt tettsteder der nye utbyggingsområder kommer i konflikt med landbruksjord og andre arealbrukshensyn. Utenom tettstedene kan det være behov for å vurdere andre typer retningslinjer eller strategier for lokalisering. Regionale næringsarealer Gjeldende fylkesdelplan inneholder en gjennomgang av ledig næringsareal i regionen pr 2003, og forventet behov fram mot 2040, basert på gjennomsnittsberegninger av næringsareal pr innbygger. Analysen konkluderte med at det kunne bli behov for utbygging av ca daa nytt næringsareal på Haugalandet, men at det i kommuneplanene allerede var godkjent mer enn daa. Ca av dette er avsatt til storetableringer. Kun i Haugesund kommune ville det bli behov for nytt areal (ca 600 daa), dersom behovet skulle dekkes innenfor kommunegrensene. Planen inneholder i liten grad strategiske vurderinger av framtidige muligheter og egnet/attraktiv lokalisering for ulike bransjer. Ved utarbeidelse av ny plan, er det derfor like viktig å ha fokus på om næringsarealene i regionen har rett beliggenhet, rett størrelse/arrondering, rett struktur, rett planformål mv. i forhold til det som kan forventes å bli behovene framover. I den forbindelse vil det være naturlig å ha et særlig fokus på arealer langs det overordnete vegnettet, der det i årene som kommer vil skje en betydelig nybygging og oppgradering. Figur 6.2. Når T-forbindelsen og omkjøringsvegen Norheim-Raglamyr ferdigstilles, vil de knytte sammen fire av de største næringsområdene i regionen, nemlig Norheim, Raglamyr, Håvik og Gismarvik. Ill.: Statens vegvesen. 10 Regional plan Haugalandet mot 2050 forslag til planprogram (forkortet utgave).

13 Framtidige transportløsninger i regionen Hvert år mellom 2003 og 2007 har det vært en sterk trafikkøkning på Haugalandet, og sterkere enn i landet for øvrig. Utslipp av klimagasser fra transportsektoren har økt i takt med dette. Etter innføring av bompenger i 2008 og redusert næringsaktivitet i 2009, har veksten avtatt. Trafikkmengden i byområdet ser ut til å ha gått svakt ned de siste to årene, mens trafikken på E39 og E 134 utenom byområdet fortsatt viser en jevn økning. Etter ruteomlegging for kollektivtrafikk i 2006 har det vært en økning i bruk av buss på Haugalandet på ca 3 % pr år. Omfanget av kollektivtrafikk i Trafikktall (ÅDT) FV 47 Karmsundgt./ Stvg.gt. FV 47 Nordbø fartstavle E 134 Toskartjønn FV 47 Bygneskrysset nord Fv 47 Haugesund nord E 134 Vats E 39 Mortavika - Arsvågen E 134 Ølen/Etne E 39 Sundfør Figur 6.3. Utvikling i trafikktall på sentrale tellepunkter i byområdet og langs stamvegene på Haugalandet. Kilde: Statens vegvesen. regionen er likevel ikke veldig annerledes enn for 15 år siden, selv om mange på Haugalandet har relativt kort vei til bussen. Når det gjelder bruken av sykkel, finnes det ikke helhetlige data, men omfanget synes ikke å være spesielt høyt. Generelt er det svakere datagrunnlag på transportsektoren på Haugalandet enn for eksempel i Stavanger- og Bergensregionene. Bebyggelsen i byområdet på Haugalandet er utformet som en liggende T, der FV 47 og E 134 utgjør aksene. Omfanget av forsinkelser i trafikken langs aksene er moderat, men kombinasjonen av struktur og trafikkmengde innebærer at bildet kan endres. Gjeldende planer legger opp til at mye av utviklingen skal skje langs de samme hovedaksene som i dag har høy trafikk, og dette kan på et tidspunkt skape behov for nye grep med hensyn til utbygging og/eller endring i transportmiddelfordeling. Figur 6.4. Formannskapet i Haugesund har i en uttalelse gått inn for vurdering av en grønn T- forbindelse i byområdet Haugesund/Karmøy/Tysvær. Ill.: Haugesund kommune. De tyngste delene av næringslivet på Haugalandet er transportintensivt og konkurranseutsatt. Næringslivet selv (NHO) har derfor prioritert ferjefri kyststamveg i relasjon med havneknutepunkter som det viktigste samferdselsprosjektet på Vestlandet, og dernest øst-vestforbindelsene. Statens vegvesen legger på sin side til grunn at det skal prioriteres å oppnå utbyggingsstandard på riksveger med mer enn 2800 i ÅDT i dag, noe som i praksis gjelder det meste av riksvegene på Haugalandet. Regional plan for Haugalandet skal legge føringer for det framtidige transportsystemet i regionen og se dette i sammenheng med arealbruk og andre plantema. Det er foreløpig ikke tatt stilling til om det kan bli behov for å koordinere den regionale planen med eventuelle statlige transportutredninger (KS1/KVU). Dette vil blant annet være avhengig av hva som vil være mulige finansieringsordninger og ønsket framdrift i utredninger og senere gjennomføring. Regional plan Haugalandet mot 2050 forslag til planprogram (forkortet utgave). 11

14 Landbruksjord Rogaland er matfylket i Norge med en betydelig del av melk- og kjøttproduksjonen i landet. Haugalandet er en viktig bidragsyter til denne posisjonen som følge av store sammenhengende jordbruksareal og et vennlig kystklima. Også Etne og Sveio i Hordaland er å regne som gode jordbrukskommuner i regionen. Det er på Haugalandet, som i Rogaland for øvrig, blitt omdisponert forholdsvis mye høyproduktivt jordbruksland de siste årene. En del av dette skyldes behov for nye bolig- og næringsområder i tråd med naturlig vekst. Men årsakene ligger også i omstruktureringen av landbruket ved at bruk legges ned og tunareal blir fradelt og tatt i bruk til andre formål. En del omdisponering skyldes mange dispensasjonssaker som innvilges på jordbruksjord og i kjerneområde landbruk for tiltak uten tilknytning til stedbunden næring. Jordbruksareal i drift (daa) Haugesund Sauda Bokn Tysvær Karmøy Utsira 787 Vindafjord Etne Sveio Haugalandet Figur 6.5. Jordbruksareal i drift og antall melkekyr og vinterfora sau på Haugalandet. Data: SSB Landbruksnæringen er i endring, og lønnsomheten svekkes. Endringer skyldes i stor grad internasjonale rammebetingelser og krav til effektivisering. For at det fortsatt skal være grunnlag for å drive landbruk i regionen, er det derfor viktig at sammenhengende arealer med matjord og beiteareal bevares. I den forbindelse er kjerneområde landbruk et sentralt punkt. Strandsoneforvaltning En tilgjengelig strandsone både for friluftsliv og naturopplevelser er svært viktig for en region og et områdes attraktivitet. Nærhet til bade- og fiskeplasser, samt turområder med opplevelse av kontakt til storhavet eller lune fjordarmer, er vurderingskriterier i valg av hvor en vil Figur 6.6. I kommunene på Haugalandet er gjennomsnittlig ca 20 % av strandsonen bosette seg. Samtidige utbygd i henhold til SSB sin definisjon. viser tidligere arealbruksundersøkelser at betydelige deler av 100-metersbeltet preges av utbygging - også på Haugalandet, slik at konflikten mellom utbygging og bevaring har tiltatt. Fylkesdelplan for kystsonen i Rogaland fra 2002 inneholder retningslinjer for offentlig planlegging og forvaltning av strandsonen. Et sentralt punkt i oppfølgingen av planen, var at kommunene skulle gjennomføre en helhetlig og konkret kartlegging av 100-metersbeltet med hensyn til naturverdier, tilgjengelighet og inngrepsgrad og bruke denne kartleggingen som grunnlag for en differensiert forvaltning av sitt 100-metersbelte. Samarbeidsrådet for Sunnhordland har sammen med kommunene gjennomført et forprosjekt for differensiert forvaltning av strandsonen. Miljøverndepartementet har nå gitt Samarbeidsrådet nasjonal pilotstatus for videreføring av prosjektet, og erfaringene vil være et viktig innspill for å oppnå en mer avklart forvaltning av strandsonen også på Haugalandet. 12 Regional plan Haugalandet mot 2050 forslag til planprogram (forkortet utgave).

15 Utredningsbehov a. Det skal gjøres en undersøkelse av hvor store reserver kommunene har av utbyggingsområder som er godkjent i kommuneplanene (inkludert næringsarealer). b. Det skal analyseres potensialet for fortetting i kommunesentre og andre sentrale tettsteder. c. Det skal foretas en gjennomgang av byggeklossene/utviklingsaksene i Haugesund/Karmøy/Tysvær/Sveio for å vurdere om arealene fortsatt er tilstrekkelige og egnet ut fra nye forutsetninger. Det skal foretas en arealanalyse for de andre kommunene på Haugalandet med tanke på å identifisere langsiktige utviklingsstrategier også i disse. d. Det skal gjøres en egen vurdering av områder som vil ligge særlig sentralt i forhold til nye transportkorridorer og til korridorer som står overfor utbedring. e. Det skal vurderes betydningen av eksisterende kommunegrenser ved planlegging av langsiktige utbyggingsområder, og av behovet for etablering av nye tettsteder i regionen. f. Pkt a og e ovenfor omfatter også vurdering av næringsarealer. g. Det skal vurderes om det er typer av næringsvirksomhet som allerede i dag opplever knapp tilgang på arealer og som derfor bør ha et særlig fokus. h. Det skal gjennomføres en utredning av hvilke områder som har posisjon og/eller potensiale som strategiske regionale næringsområder for Haugalandet, eller også som avlastingsområde for Stavangerregionen. i. Det skal foretas en gjennomgang av næringsarealer i kommuneplanene som har ligget i lang tid uten å bli tatt i bruk, og vurderes om noen bør overføres til annet planformål. j. Det skal fastsettes regionale mål for utvikling av transportsystemet, inkludert mål for transportmiddelfordeling og klimautslipp. Det skal samtidig gjøres en vurdering av hvilke virkemidler som er nødvendige for å realisere målene. k. Det bør gjennomføres en detaljert reisevaneundersøkelse med særlig fokus på byområdet og sees nærmere på behov og muligheter for etablering av analyseverktøy for utredninger omkring framtidig transportsystem. l. Det skal gjøres en analyse av de viktigste transportstrømmene i næringslivet og vurderes utfordringer og muligheter for overføring av større godsmengder fra veg til sjø. m. Det skal gjøres en vurdering av mulighetene for videre utvikling av flyplassen på Helganes for person- og næringstransport. n. Det skal vurderes om, og eventuelt på hvilken måte, mulige framtidige traséer for høghastighetstog skal omhandles i planen. o. I samarbeid med berørte aktører skal det utformes et opplegg for best mulig samordning mellom utredninger knyttet til regional plan og tilsvarende grunnlagsarbeid for en eventuell transportpakke 2 på Haugalandet. p. Det skal utarbeides ulike scenarier/konsepter for det framtidige, overordnede transportsystemet i regionen. Konseptene skal illustrere alternative strategier med hensyn til trafikksikkerhet, tilrettelegging for kollektivtrafikk og gange/sykkel, framkommelighet for næringslivet, utvikling av robust arbeids-, bo- og serviceregion, knutepunkter veg havn flyplass og flaskehalser i transportsystemet. q. Prosessen skal lede fram til anbefaling av et konsept, basert på faglige vurderinger og politisk involvering. r. Entydig tallfesting av omdisponering av matjord/kjerneområde landbruk de 10 siste år s. Entydig tallfesting av dispensasjoner i LNF-områdene/kjerneområde landbruk de 10 siste år t. Gjennomgå/revidere avgrensing av kjerneområde landbruk og vise langsiktig grense landbruk i pressområdene. u. Lage retningslinjer og vurdere eventuelt behov for regionale planbestemmelser for arealbruken i kjerneområdene landbruk/lnf-områdene. v. Utarbeide rammer for differensiert forvaltning av strandsonen i samarbeid med regionale etater. w. Gjennomføre nødvendige kartlegginger/sammenstillinger av kunnskap om naturverdier, tilgjengelighet (fysisk/juridisk) og inngrepsgrad i kystsonen. Regional plan Haugalandet mot 2050 forslag til planprogram (forkortet utgave). 13

16 7. Regional grønnstruktur Naturmangfold og kulturminneverdier Regionale planer skal blant annet bidra til å sikre sammenhengende landbruk- natur og kulturminneområder og bevare biologisk mangfold. Både gjeldende fylkesdelplan for Haugalandet, og Fylkesdelplan for Friluftsliv, Idrett, Naturvern og Kulturvern legger føringer på dette området. Natur og kulturlandskap er verdifulle både som leveområder for planter og dyr, for rekreasjon/opplevelse/reiseliv, og for identitet og historisk forståelse. De største truslene mot tap av naturmangfold Figur 7.1. Nordvegen historiesenter. kommer i form av arealendringer, Foto: Haugesunds Avis. klimaendringer, forurensning, fremmede arter og overdrevet bruk av naturens ressurser. En helhetlig kartlegging er nødvendig som grunnlag for planlegging og prioritering. I Haugalandskommunene er det etter hvert et betydelig datagrunnlag på natur- og kulturverdier, men det gjenstår også noen områder som ikke er like godt kartlagt, Regional grønnstruktur Gjeldende fylkesdelplan definerer en Regional grønnstruktur ut fra hensyn til godt leve- og oppvekstmiljø, friluftsliv, og til landbruksområder. Detaljerte grenser for grønnstrukturens skal fastlegges gjennom kommunale planer. Figur 7.2. Sammenhengende friluftsområder er viktig for fritid og utfoldelse. Foto: Tove V. Bråthen (Vestfoto). Utredningsbehov Nærhet til grønnstruktur får i økende grad betydning for områders verdi som bosted. En sammenhengende grønnstruktur er viktig for folks fritid og utfoldelse i naturområder. Et viktig mål er at folk fra sine bosteder skal kunne nå disse friluftsområdene til fots eller sykkel, og kunne utfolde friluftslivet uavhengig av bil. Slik tilgjengelighet vil være viktig for barn og unge, men også et sentralt grep i folkehelsearbeidet, der gode og enkle tilbud vil bidra til økt bruk av områdene. Dette forutsetter også hensiktsmessig tilrettelegging for variert bruk, og at denne bruken kan skje på tvers av alle kommunegrenser. a. Oppdatere vurderinger av prioriterte kulturinteresser i forhold til kulturmiljø/kulturlandskap b. Gjennomføre vurderinger av prioriterte kulturinteresser i Etne og Sveio. Oppdatere vurderingene i andre kommuner, prioritere kategorier og synliggjøre kartleggingsbehov. c. Vurdere hvilke konsekvenser ny lov om naturmangfold har for planarbeidet. d. Kartlegge tilgjengelighet og avstand for befolkningen til grøntområder. e. Vurdere innlemming av alle kommuner i regional grønnstruktur. Vurdere prosess, kriterier og oppfølging/virkemidler i planleggingen. f. Nærmere vurdering av sentrale lenker i grønnstrukturen, særlig nær sjø eller bebyggelse. g. Lage retningslinjer for regional grønnstruktur 14 Regional plan Haugalandet mot 2050 forslag til planprogram (forkortet utgave).

17

18 Bokn Etne Haugesund Karmøy Sauda Sveio Tysvær Utsira Vindafjord