Rettleiar for universell utforming av uteområder. Flora kommune

Transkript

1 Rettleiar for universell utforming av uteområder Flora kommune 2014

2 Føreord I arbeidet med Sentrumsplanen har ein sett behov for betre informasjon om auka tilgjengelegheit og universell utforming av uteområde. Dette gjeld i kommunale planprosessar, men òg blant grunneigarar og andre aktuelle aktørar. Universell utforming er eit nasjonalt satsingsområde. Regjeringas handlingsplan for universell utforming og auka tilgjenge har som visjon at Noreg skal vere universelt utforma innan Målsettinga med denne rettleiaren er meir og betra informasjon om auka tilgjengelegheit/universell utforming av uteområde, og at betre tilgjengelegheit vil auke aktivitet/bruk av uteområda i kommunen. Universell utforming handlar nemleg om meir enn berre rullestolramper og automatiske døropningar. Det er ikkje berre rullestolbrukarar som har nytte av dører som er enkle å komme gjennom. Dei er også til nytte for dei med barnevogn. Det er heller ikkje berre svaksynte som har vanskar med å finne fram i sentrums- eller turområder som er uoversiktlege eller dårleg belyst. Det er det fleire av oss som har. Flest mogleg skal kunne klare seg sjølvstendig i det store rom, sjølv om evna til å sjå, høyre, forstå, eller fysisk utføre er redusert. God utforming kan hjelpe til med dette. Denne rettleiaren kan vere nyttig i arbeidet med universell utforming, og implementering av lovverket sine (nye) krav. Vi takkar Sogn og Fjordane fylkeskommune og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane for tilskot til utarbeiding av rettleiaren. Eivind Nybakk, ergoterapeut Flora kommune Elisabeth Solheim, folkehelsekoordinator Flora kommune Framside: Horne brygge, Florø

3 Innhald Kommunedelplan for universell utforming i Flora kommune... 4 Definisjonar... 5 Dei 7 prinsippa for universell utforming... 5 Offentleg veg og turveg... 7 Fortau Ledelinjer/kantar Belysning Parkering Informasjonsskilt Inngang bygg Brygge(kant) Friområder og fellesområder Badeplass Grill-/Bålplass Kjelder vedlegg

4 Visjonar for Flora kommune: - Sunnfjordregionen skal vere eit trygt og godt område å bu i - Sunnfjordregionen skal ha eit tenestetilbod og eit næringsliv slik at folk med ulik utdanning og kompetanse vil busette seg her - Flora kommune kan sikre gode og trygge vilkår for oppvekst, arbeidsliv og alderdom - Kommunen skal vere ein stad der alle kjenner seg aksepterte og kan leve eit godt liv (Kommunedelplan for universell utforming i Flora kommune ) Plan for universell utforming i Flora kommune Flora kommune har utarbeidd ein plan for universell utforming i Flora kommune Universell utforming har ei formell forankring i Plan og bygningslova (PBL) og Diskrimineringslova (DL) (lovdata.no). FN sine standardreglar om likeverd og rett til å bestemme sjølv, uavhengig av kjønn, rase, religion, funksjonsevne eller anna, ligg òg til grunn i dei sentrale menneskerettsideala. Plan for universell utforming i Flora kommune legg føringar for at prinsippa om universell utforming skal gjelde for all offentleg og privat planlegging og gjennomføring i Flora kommune. Planen skal vere retningsgjevande i alt frå revisjon og rullering av kommuneplanar, reguleringsplanar, byggforvaltning, innkjøp av utstyr, kultur, opplæring, drift til transport m.m. Fylkestinget vedtok i 2003 at Sogn og Fjordane fylkeskommunen skal arbeide for å nå FN sitt mål om eit tilgjengeleg samfunn for alle. Kommunedelplan for universell utforming i Flora kommune følgjer opp fylkestinget sitt vedtak frå 2003 og Sogn og Fjordane fylkeskommune sin handlingsplan; Universell utforming handlingsplan og auka tilgjenge for alle.

5 Definisjonar Miljøverndepartementet definerer universell utforming som ein strategi for planlegging og utforming av produkt og omgjevnadar for å oppnå eit inkluderande samfunn med full likestilling og deltaking for alle. Hovudmålet med universell utforming er å oppnå likestilling og deltaking, ved å fjerne eksisterande hindringar og hindre at nye oppstår. Medan tilgjengelegheit for funksjonshemma kan oppnåast gjennom spesielle løysingar, føreset universell utforming at hovudløysinga skal imøtekomme alle brukarbehov. Dei 7 prinsippa for universell utforming The Center of Universal Design, ved North Carolina State University i USA har utvikla 7 hovudprinsipp for universell utforming: 1. Like moglegheiter for bruk Utforminga av produkt og omgjevnadar skal kunne brukast av og vere tilgjengeleg for alle - Utforminga skal gi alle brukargrupper same moglegheiter til bruk, like og likeverdige løysingar - Utforminga skal unngå segregering og stigmatisering av brukarar - Moglegheiter for privatliv, sikkerheit og tryggleik skal vere tilgjengeleg for alle 2. Fleksibel i bruk Utforminga skal tene eit vidt spekter av individuelle preferansar og ferdigheiter - Utforminga skal gjere det mogleg å velje metodar for bruk - Utforminga skal kunne tene både venstre- og høgrehendte - Utforminga skal gjere det lettare for brukaren å vere nøyaktig og presis

6 3. Enkel og intuitiv i bruk Utforminga skal vere lett for å forstå utan omsyn til brukar si erfaring, kunnskap, språk/ferdigheiter eller konsentrasjonsnivå - Utforminga skal eliminere unødvendig kompleksitet - Utforminga skal vere i samsvar med brukarens forventningar og intuisjon - Utforminga skal tene eit vidt spekter når det gjeld lese-, skrive- og språkferdigheiter 4. Forståeleg informasjon Utforminga skal kommunisere naudsynt informasjon til brukaren på ein effektiv måte, uavhengig av tilhøve knytte til omgivingane eller brukaren sine sensoriske ferdigheiter - Utforminga skal presentere viktig informasjon både visuelt, verbalt og taktilt - Utforminga skal mogleggjere nødvendige kontrastar mellom informasjonen og omgjevnadane - Utforminga skal gjere det lett å lese viktig informasjon med ulike avgrensingar i sanseorgana 5. Toleranse for feil Utforminga skal minimalisere fare og skade som kan gi ugunstige konsekvensar, eller minimalisere utilsikta handlingar - Utforminga skal arrangere element som ein slik måte at ein minimaliserar farar og feil - Utforminga skal ha åtvaring om farar og feil - Utforminga skal ikkje oppfordre til utilsikta handlingar på områder som krev aktsam

7 6. Lite fysisk strev Utforminga skal kunne brukast effektivt og tenleg og med eit minimum av bry/krefter - Utforminga skal kunne gjere det mogleg for brukaren å oppretthalde ei riktig kroppstilling - Utforminga skal kunne brukast med rimeleg beteningsstyrke - Utforminga skal minimalisere vedvarande bruk av fysisk kraft 7. Storleik og plass for tilgang og bruk Gagnleg storleik og plass skal gjere tilgang, rekkevidde, betjening (service) og bruk mogleg, uavhengig av brukaren sin kroppsstorleik, kroppsstilling eller mobilitet - Utforminga skal mogleggjere ei klar synslinje for både sittande og gåande - Utforminga skal tilseie at det er behageleg rekkevidde for både sittande og ståande brukarar, mogleggjere variasjonar i hand og gripestorleik og legge til rette for hjelpemidlar og assistanse Offentleg veg og turveg - Bredde (turveg): Bredde på vegar bør vere minimum 1,8m, eller 1,4m med møteplassar kvart 50m. - Stigning: Offentlege vegar og tilkomstar skal ikkje ha større stigning enn 1:20. Der dette ikkje kan gjennomførast kan mindre parti av brattare stigning, men ikkje meir enn 1:12. For kvar 0,6m høgdeforskjell skal det vere kvileplan på minimum 1,6m x 1,6m

8 Turveg ved Storevatn - Kvilemoglegheiter (Turveg): Benkar er viktige, både som utsiktsstader og kvilestader. Benkar bør utformast slik at ein rullestolbrukar kan sitte inntil. Då bør høgda frå underlaget til bordplata vere 75 cm (minimum 67 cm), og utstikk frå bordplata på kortsidene vere på minst 50 cm slik at ein rullestol kan trillast heilt inntil bordplata. God kvileplass ved Sørstrand Folkepark. Ved forlenging av bordplate vil tilkomsten for rullestolar bli enno betre

9 - Underlag: Alt gangareal bør ha eit fast underlag som ikkje gjev for stor friksjon eller nivåforskjellar. Gangareal skal beleggast med asfalt eller anna belegg med tilsvarande jamn overflate. Kantstein skal kunne fungere som ledelinje. Avslutning av gangareal mot køyreareal skal gjennomførast med kantstein og nedsenka kantstein. Turvegar bør også ha fast underlag. Asfalt er det beste, men subus (tettpakka fin grus) i topplaget er også bra. Ved Kystmuseèt finn ein jevn overflate og fast underlag. Her ser vi òg korleis kantstein og ulike fargar kan fungere som ledelinjer

10 Fortau Ferdselsona for gåande bør vere minst 2m og fri for hindringar. I praksis bør sona vere breiare for at det ikkje skal følast trongt ved store mengder gåande. Fortausbredde på 2,5m dekker minste krav til ferdselsareal og kantsteinsone, og mogleggjer maskinell rydding av fortau. Til dømes sykkelparkering bør plasserast utanfor den frie gangbana. Fasadeframspring, lyktestolper, postkasser og liknande bør kontrastmerkast. Krav til belysning er 50 lux, og det er spesielt viktig med god belysning av moglege hindringar og ved kryssingar. Bilete av fortau i ytre Strandgata, god breidde og godt ferdselsareal, samt kantsteinsone

11 -Gangfelt: Gangfelt skal utformast slik at det er tilfredsstillande for alle grupper fotgjengarar. Eit gangfelt skal gå vinkelrett ut frå fortauet. Det bør anleggast nedsenka kantstein med 20cm høgde frå gatenivå. På denne måten blir det lett å ta seg fram for rullestolar og barnevogner, samtidig blir tersklane høge nok slik at svaksynte kan orientere seg etter dei. Overgangsfelt i ytre Strandgata, eit godt døme på taktil merking og nedsenka fortau som sikrar betre kryssing av veg Ledelinjer/kantar Ei ledelinje er ei markert linje i anna farge, materiale og/eller overflate i golv, på veg eller langs ein vegg som kan angi retning og vise veg. Med ledekant meinast ein tydeleg markering av turvegens langsgåande kantar. Denne linja kan vere taktil og/eller visuell. Det er viktig at ledelinja er samanhengande og tydeleg. Dømer på ledelinjer/-kantar kan vere overgang frå grus/asfalt til gras eller bruk av kantstein. Bilete til høgre syner ledelinje frå Fugleskjærskaia

12 Turveg ved Storevatn, gode taktile og visuelle ledelinjer ved bruk av naturlege omgjevnader Universell utforming handlar også om å minimere farar og risiko. Ledelinjer bør haldast frie for hindringar, som til dømes søppelspann og skilt. Benkar bør plasserast i nisjer utanfor gangarealet, men i nærleiken. Rekkverk med handlist er både ein tryggleiksfaktor og ein visuell ledelinje, både sommar og vinter, som òg kan nyttast for å minimere farar. Belysning Belysning er eit viktig element for at ein plass skal følast trygg og for at den kan brukast store delar av døgnet. Dette er spesielt viktig i kryssområder, ved retningsendringar, og på stader ein ønskjer å markere (haldeplassar, informasjonstavler, inngangar, turvegar). Blendingsfriheit er avgjerande for mange. For å oppnå dette må lyskjelda vere avskjerma. Dersom lysstyrken er lav, treng ein ikkje fysisk avskjerming. (Uplights kan vere blendande og bør unngåast i gangsoner).

13 Belysning langs ein strekning bør plasserast i linje tilsvarande linjeføringa av vegen, og lys bør markere kryssingspunkt og retning i tråd med dei fysiske forholda. Lys kan bidra til å framheve spesielle kvalitetar ved ein veg, til å lette orienteringsevna og bidra til auka bruk. Parkering I tilknyting til offentlege bygg og friluftsområder skal minst 10% (minimum 2 stk) av parkeringsplassane utformast og reserverast for rørslehemma. Plassen skal lokaliserast nærmast hovudinngang. Det er viktig at ein bil med heis eller rampe får nok plass. Anbefalt minimumsmål: 4,5m x 6m (bredde x lengde). Parkeringsplass ved Sunnfjord medisinske senter som oppfyller krava til universell utforming

14 Informasjonsskilt Informasjonstavler og skilt plasserast tett ved turveg, slik at det er lett å lese for vaksne og born, både sittande og ståande. For tekst som er berekna på mindre leseavstand enn 2 m, er ideell høgde 1,4-1-6m frå underlaget. Skilta må ha kontrast mellom bakgrunn og bokstavar/tall i riktig størrelse og skrift. Bokstavane bør vere taktile og minimum 4cm høge. Turistar og andre som er ukjente på staden har god nytte av eit informasjonskilt. Lengda på turvegen bør stå på skiltet. Det bør komme fram kva trasear som tilfredstillar ferdsel av eks. el-rullestol, manuell rullestol med og utan ledsager. Det anbefalast taktile piktogram som stadsinformasjon. Minimum størrelse for eit piktogram er 15cm x 15cm.Blindeskrift kan nyttast under vanleg tekst. Skilting frå turområdet rundt Litlevatn

15 Sentrumsområder bør skiltast slik at det er lett å orientere seg for dei som ikkje er kjent på staden. Glas framfor skilt gjer det vanskelegare å lese og bør unngåast. Skilting ved Florø Lufthamn

16 Inngang bygg Publikumsbygg (kjøpesenter, butikk, kafé, restaurant) skal ha tydeleg inngangsparti, god skilting og lett tilgjengelegheit for bevegelses- og synshemma. Det bør vere eit visuelt og taktilt oppmerksomheitsfelt framfor inngang(-sdør). Inngang bør vere trinnfri og ikkje ha større stigning enn 1:20. Betjening for eventuell automatisk døropnar skal plasserast slik at den er tilgjengeleg for alle, og at samanstøyt med dør unngåast. Hovudinngongen ved Flora Samfunnshus har trinnfri tilkomst med automatisk døropnar. Med betre fargekontrastar vil tilkomsten for svaksynte kunne styrkast.

17 Brygge(kant) Overgang frå land til brygge skal ha maksimal stigning 1:15 og ingen kantar over 2cm (for rullestolbrukar med ledsager kan det her gjerast skjønnsmessige vurderingar). Brygga må ha tilstrekkeleg stort areal til at rullestol kan snu (1,5m) og stoppkant som er minimum 15cm høg. Bredda mellom bordene må ikkje overskride 1cm. Med tanke på synshemming, må det vurderast om det er tilstrekkeleg kontrastar eller rekkverk, for å hindre å ramle uti. Bruk og plassering av rekkverk må vurderast i forhold til bruk og funksjon (fiskeplass/båtplass). Horne Brygge, gode taktile ledelinjer og stoppkant. Desse kunne vore markert enno tydelegare ved å nytte ein anna farge

18 Friområder og fellesområder Skal fungere som fullverdige rekreasjons- og leikeområde for alle grupper. At ein skal legge vekt på universell utforming her, vil seie at apparat og anlegg i området skal kunne nyttast på like vilkår av så mange som mogleg. Grillhytte ved Sørstrand Folkepark med stort uteområde Badeplass Skilting, parkering, turveg, toalett, tilkomst til badeplass og baderampe må tilfredsstille krava for at ein badeplass skal vere universelt utforma. Badeplassen skal vere utstyrt og utforma slik at det er lett å komme ned i og opp av vatnet: Rampe med minimumsbredde på 90cm, stigning 1:20 og handlister i 2 høgder (70cm og 90cm). Badeplass, Sørstrand Folkepark

19 Grill-/Bålplass For rullestolbrukarar, både med og utan ledsager, er det absolutte krav til at rullestol kan komme inntil grill-/bålplass. Grill/bålplass bør trekkast ut frå gangsone/turveg for å unngå ulykker. Det må vere inngang til området med romsleg passasje for rullestol. Bålplass ved Sørstrand Folkepark med lett tilkomst for alle

20 Kjelder Kommunedelplan for universell utforming i Flora kommune Pilotfylkene Hedmark og Oppland, Universell utforming av uteområder (Eksempelsamling) Sigmund Asmervik, Universell utforming- Byer, hus, parker og transport for alle, 2009 Statens kartverk, Veileder Kartlegging av tilgjengelighet og universell utforming av friluftsområder, 2009 Statens kartverk, Veileder Kartlegging av tilgjengelighet og universell utforming av uteområder, 2010 Universell utforming i Telemark, Sentrumsnære turveger 2013 (Eksempelsamling) Foto: Eivind Nybakk

21 Vedlegg LOVVERK I TILKNYTNING TIL UNIVERSELL UTFORMING Diskriminerings- og tilgjengelova Visar til utdrag av lovteksten og lenkje til heile lova: 9. Plikt til generell tilrettelegging (universell utforming) Offentlig virksomhet skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Tilsvarende gjelder for privat virksomhet rettet mot allmennheten. Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, hvorvidt virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn. Endret ved lov 9 april 2010 nr. 12 (i kraft 9 april 2010 iflg. res. 9 april 2010 nr. 501). 10. Universell utforming av bygninger, anlegg mv. For bygninger, anlegg og uteområder rettet mot allmennheten gjelder kravene til universell utforming i eller i medhold av plan- og bygningsloven. 11. Plikt til universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)

22 Med informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) menes teknologi og systemer av teknologi som anvendes til å uttrykke, skape, omdanne, utveksle, lagre, mangfoldiggjøre og publisere informasjon, eller som på annen måte gjør informasjon anvendbar. Nye IKT-løsninger som underbygger virksomhetens alminnelige funksjoner, og som er hovedløsninger rettet mot eller stillet til rådighet for allmennheten, skal være universelt utformet fra og med 1. juli 2011, men likevel tidligst tolv måneder etter at det foreligger standarder eller retningslinjer for innholdet i plikten. For eksisterende IKT-løsninger gjelder plikten fra 1. januar Plikten omfatter ikke IKT-løsninger der utformingen reguleres av annen lovgivning Plan- og bygningslova Visar til utdrag av lovteksten og lenkje til heile forslaget: Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. I kraft 1 juli 2009, se Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel

23 Kommunen kan uavhengig av arealformål vedta bestemmelser til kommuneplanens arealdel om: 5. byggegrenser, utbyggingsvolum og funksjonskrav, herunder om universell utforming, leke-, ute- og oppholdsplasser, skilt og reklame, parkering, frikjøp av parkeringsplasser etter 28-7 og utnytting av boligmassen etter 31-6, I kraft 1 juli 2009, se Bestemmelser i reguleringsplan I reguleringsplan kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser til arealformål og hensynssoner om følgende forhold: 4. funksjons- og kvalitetskrav til bygninger, anlegg og utearealer, herunder krav for å sikre hensynet til helse, miljø, sikkerhet, universell utforming og barns særlige behov for leke- og uteoppholdsareal, 5. antallet boliger i et område, største og minste boligstørrelse, og nærmere krav til tilgjengelighet og boligens utforming der det er hensiktsmessig for spesielle behov, I kraft 1 juli 2009, se 34-1

24 TEK 10 Visar til utdrag av lovteksten og lenkje til heile lova: Kapittel 8. Uteareal og plassering av byggverk 8-1. Uteareal Uteareal skal ha tilstrekkelig egnethet og utforming etter sin funksjon. Med uteareal menes opparbeidet atkomst, parkeringsareal, uteoppholdsareal i tilknytning til byggverk og uteoppholdsareal for allmennheten Uteareal med krav om universell utforming (1) Følgende uteareal skal være universelt utformet slik det følger av bestemmelser i forskriften: a) uteareal for allmennheten b) felles uteareal for større boligområde c) uteareal for boligbygning med krav om heis d) uteareal for byggverk for publikum e) uteareal for arbeidsbygning. (2) Første ledd gjelder ikke der uteareal eller del av uteareal etter sin funksjon er uegnet for personer med funksjonsnedsettelse Plassering av byggverk Byggverk skal ha god terrengmessig tilpasning ut fra hensyn til god arkitektonisk utforming, visuell kvalitet, naturgitte forutsetninger, sikkerhet, helse, miljø, tilgjengelighet, brukbarhet og energibehov. Byggverk skal plasseres slik at det tas hensyn til lys- og solforhold, samt lyd- og vibrasjonsforhold Uteoppholdsareal (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike aldersgrupper. (2) Uteoppholdsareal skal plasseres og utformes slik at god kvalitet oppnås, herunder i forhold til sol- og lysforhold, støy- og annen miljøbelastning. (3) Uteoppholdsareal skal utformes slik at fare for personer unngås. Lekearealer skal avskjermes mot trafikk. Nivåforskjeller skal sikres slik at fallskader forebygges. (4) Byggverk skal etter sin funksjon ha tilstrekkelig uteoppholdsareal. (5) For uteoppholdsareal med krav om universell utforming gjelder i tillegg følgende: Opparbeidet areal avsatt til lek og rekreasjon skal ha et horisontalt felt med fast

25 a) dekke på minimum 1,6 m x 1,6 m som muliggjør deltakelse og likestilt bruk. b) Opparbeidet utendørs nivåforskjell skal være sikret og/eller merket visuelt og taktilt. c) Stolper, rekkverk mv. skal ha synlig kontrast til omgivelsene. d) Det skal være plass for rullestol der det anlegges sitteplasser. e) Opparbeidet badeplass skal være utstyrt eller utformet slik at det er lett å komme ned i og opp av vannet Generelle krav til gangatkomst og ganglinjer (1) Gangatkomst skal være sikker og dimensjonert for forventet ferdsel og transport. Med gangatkomst menes gangvei fra kjørbar vei og parkering til inngangsparti til byggverk og uteoppholdsareal, og mellom disse. (2) Sentrale ganglinjer som går over åpne arealer på større plasser og torg som skal være universelt utformet, skal ha tydelig avgrenset gangsone eller nødvendig ledelinje. Mønstre i gategrunn som gir villedende retningsinformasjon skal unngås Gangatkomst til byggverk (1) Gangatkomst til bygning med boenhet skal være trinnfri og ikke ha større stigning enn 1:20. For kortere strekning inntil 3,0 m kan stigning være maksimum 1:12. For hver 0,6 m høydeforskjell skal det være hvileplan på minimum 1,6 m x 1,6 m. Dersom terrenget er for bratt til at kravet om stigningsforhold kan oppnås, gjelder ikke kravet om trinnfrihet og stigning til bygning med boenhet uten krav om heis. (2) Gangatkomst til byggverk med krav om universell utforming skal være trinnfri og ikke ha større stigning enn 1:20. For kortere strekning inntil 3,0 m kan stigning være maksimum 1:12. For hver 0,6 m høydeforskjell skal det være hvileplan på minimum 1,6 m x 1,6 m. Dersom terrenget er for bratt til at kravet om stigningsforhold kan oppnås, skal stigningen være maksimum 1:10. (3) Gangatkomst til bygning med boenhet med krav om heis og byggverk med krav om universell utforming skal i tillegg ha a) fri bredde minimum 1,8 m. For kortere strekning kan fri bredde være minimum 1,4 m. Tverrfall skal være maksimum 2 % b) fast og sklisikkert dekke c) visuell og taktil avgrensing d) nødvendig belysning. (4) Gangatkomst til bygning med krav til tilgjengelig boenhet skal ha fri bredde på minimum 1,6 m. For kortere strekning kan fri bredde være minimum 1,4 m. 0 Endret ved forskrift 9 des 2011 nr (i kraft 1 jan 2012) Gangatkomst til uteoppholdsareal med krav om universell utforming Gangatkomst til uteoppholdsareal med krav om universell utforming skal være trinnfri og ikke ha større stigning enn 1:20.

26 For kortere strekning inntil 3,0 m kan stigning være maksimum 1:12. For hver 0,6 m høydeforskjell skal det være hvileplan på minimum 1,6 m x 1,6 m. Der det er flere uteoppholdsareal med samme funksjon, skal minst ett av disse ha gangatkomst som oppfyller kravene. Øvrig gangatkomst skal ha stigning maksimum 1:10. Dersom terrenget er for bratt til at kravet om stigning på 1:20 kan oppnås, skal stigningen være maksimum 1:10. I tillegg gjelder følgende: a) Fri bredde skal være minimum 1,8 m. For kortere strekning kan fri bredde være minimum 1,4 m. Tverrfall skal være maksimum 2 %. b) Det skal være fast og sklisikkert dekke og visuell og taktil avgrensing Kjøreatkomst Byggverk skal ha tilfredsstillende kjøreatkomst tilpasset byggverkets funksjon Parkerings- og annen oppstillingsplass (1) Byggverk skal ha nødvendig parkerings- og oppstillingsplass tilpasset byggverkets funksjon. (2) Byggverk skal ha tilstrekkelig oppstillingsplass for forutsatt vareleveranse. (3) Bygning med boenhet med krav om heis og byggverk med krav om universell utforming skal ha tilstrekkelig antall parkeringsplasser for forflytningshemmede og tilstrekkelig annen oppstillingsplass for rullestol, barnevogn mv. For parkeringsplassene gjelder følgende: a) Parkeringsplass skal være nær hovedinngang. b) I byggverk med parkeringsplasser skal disse være plassert nær heis. c) Parkeringsplass skal ha tilfredsstillende belysning og være tydelig skiltet og merket. (4) Uteareal for allmennheten skal ha tilstrekkelig antall parkeringsplasser for forflytningshemmede og tilstrekkelig annen oppstillingsplass for rullestol, barnevogn mv. For parkeringsplassene gjelder følgende: a) Parkeringsplass skal være nær hovedinngang. b) Parkeringsplass skal ha tilfredsstillende belysning og være tydelig skiltet og merket Trapp i uteareal (1) Trapp i uteareal skal være lett og sikker å gå i. (2) Trapp i uteareal med krav om universell utforming skal i tillegg ha a) jevn stigning og samme høyde på opptrinn b) rekkverk med håndlist på begge sider som følger hele trappeløpet og avsluttes etter første og siste trinn med avrundet kant c) taktilt og visuelt farefelt foran øverste trinn, oppmerksomhetsfelt foran og inntil nederste trinn og synlig kontrastmarkering på trappeforkant på øvrige inntrinn.

27 Verdigrunnlag for universell utforming: Alle skal ha like moglegheiter for personleg utvikling, samfunnsdeltaking og livsutfalding Universell utforming er at flest mogleg kan nytte hovudløysinga Universell utforming er eit gode for alle og nødvendig for nokre Universell utforming er ikkje frivillig, men lovpålagt