Universell utforming Vekt på små tiltak

Transkript

1 Universell utforming Vekt på små tiltak Finn Aslaksen 20. November 2009

2 Litt om meg selv Byplanlegger siv.ing Deltok i introduksjonen av universell utforming i Norge 1996 Eksempler på oppgaver: Håndbok 278 Vegdirektoratet (snart ferdig) Ruters tilgjengelighetsstrategi Analyser av bygg med hensyn til universell utforming - analyseverktøy Veiledere i universell utforming av uteområder og kollektivtrafikk Sensor etterutdanning i universell utforming innen samferdsel Analyser økonomi og universell utforming Rådgiver byggeprosjekter

3 Oversikt Om universell utforming Føringer lover nasjonale mål Behov og tiltak i bygg (store og små tiltak) Spesielt om små tiltak hva består de av og hvilken betydning har de? Brukere som kan møte hindringer Mer om hindringer og hva en skal se etter Hvordan registrere og gjennomføre effektivt? Oppsummering

4 Et eksempel

5 Utfordring

6 USA Artikkel i Designers West The Center was established under a grant from the National Institute on Disability and Rehabilitation Research (NIDRR), US Department of Education. The Center was originally founded by Ronald L. Mace, FAIA who used a wheelchair most of his life as a result of having polio. Ron was recognized, nationally and internationally for his accomplishments in accessible design, starting in North Carolina with his having developed the first illustrated state building code. Always seeing a universe where people with and without disabilities could share their lives, he not only coined the term "Universal Design," but he did much to fashion the tools so that it might one day become a reality. Guided by his vision, the Center developed a successful program of creating new, landmark designs and informational documents on accessible designs Under a second grant from NIDRR, funding expanded the Center's mission to 1) develop a variety of affordable housing options and innovative approaches to designing, financing, and managing models of accessible and adaptive housing; and 2) investigate applications of universal design in the home environment The Center officially changed its name to The Center for Universal Design to reflect its broadened focus across the built environment The Center convened a group of advocates of Universal Design who developed and compiled " The Principles of Universal Design " which today are referenced by over 6000 web sites world wide and have been translated into French, German, Korean, Greek, Italian, Japanese, Norwegian, Portuguese, Spanish and Swedish. Soon to be added to this list will be, Hindi, Arabic, Indonesian, Hebrew, and Chinese. Design Ron Mace

7 Norge NHF fra personhjelp til samfunnskritikk (1984) Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede ( ) ( ) ( ).

8 Gap-modellen

9 RFF prosjekt for økt tilgjengelighet ett av punktene i regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede To hefter: Veiviser Brukermedvirkning Regional Misjonsturne Mål om å innarbeide i planprosesser 1995

10 Nytt innhold: Mer planfaglig Mer mainstreaming De samme tilhørerne: 50 % kommunale råd 40 % NHF, NBF osv 10 % planfaglig (sist ansatte)

11 1997 Import av universell utforming fra University of North Carolina Drøfting av utvidelse mot arealplanlegging Rapport med referansegruppe Oversettelse til engelsk

12 Videre Konferanser (nye deltakere) T5/99 Undervisningsprosjekt Handlingsprogram for universell utforming (staten) Handlingsplan for universell utforming (kommunene) Nytt mål i samferdselssektoren Universell utforming tas i bruk som begrep, men en del av de nye tiltakene har fortsatt tilgjengelighet som overskrift

13 Avklaringer

14 Definisjon av universell utforming Definisjon av universell utforming: Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og en spesiell utforming. Alle mennesker Uten tilpasning likestilt og ikke-diskriminerende I så stor utstrekning som mulig Ikke en standard krever kvalifisert vurdering

15 Mål/regler To strategier: Skal oppfylle konkrete krav - normbasert Mål om universell utforming i så stor grad som mulig målbasert Normbasert Passer i en ingeniørmessig tankegang Enkelt, entydig, lett å påpeke feil Virker raskt Men: Gir bare minimumsutføring Stimulerer ikke til kreativitet konserverende Regeljungel iron case TEK utvikles i retning av funksjonskrav Definisjonen av universell utforming fungerer også uten krav

16 Konsekvenser for arbeidsform og løsninger Krever vurdering av behov og vurdering av løsninger Krever kompetanse om behov Krever kompetanse om løsninger Krever kreativitet Krav er ikke bare minstekrav

17 Hva er universell utforming?

18 Resepsjon

19

20 Eksempler ute

21

22

23 Hovedgrupper Bevegelsesevne (bevegelseshemmet) Evne til å orientere seg (orienteringshemmet) synshemmede, hørselshemmede, utviklingshemmede, barn, eldre, fremmedspråklige Miljøhemmede redusert toleranse overfor stoffer i miljøet (miljøhemmet)- allergikere, astmatikere

24 Hva betyr økt vekt på universell utforming for arbeidet? Hovedløsningen skal være for flest mulig: Likeverdighet i bruk gir likestilling og reduserer diskriminering på grunn av funksjonsevne Kvalitetene kommer alle til gode flere får nytte bedre samfunnsøkonomi Mer vekt på vurderinger- /rimelighetsbetraktninger: Behov hos brukeren/rimelig for tilbyder Krever kompetanse om 1. Behov 2. Mulige løsninger

25 Flere konsekvenser Når tilrettelegging skal skje gjennom hovedløsningen betyr dette følgende: De som har ansvar for hovedløsningen har også ansvar for tilrettelegging Langt flere får et ansvar for tilrettelegging Det er ikke standarder for alt: Rimelighetsbetraktninger blir sentralt Det kreves kompetanse for å foreta vurderingene Krav kan variere geografisk og over tid

26 Krav til universell utforming blir skjerpet gjennom lovverket Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven: Forbud mot diskriminering Aktivitetsplikt for virksomheter Plan- og bygningsloven Universell utforming i formålsparagrafen Nytt forslag til byggeforskrift har skjerpede og tydeligere krav Regjeringen kan stille krav til at eksisterende bygg skal være tilrettelagt innen en frist undervisningsbygg er en klar kandidat til slik bruk av loven Krav til universell utforming tas med ved revisjon av lover

27 Diskriminerings- og likestillingsloven

28 Tilrettelegge for alle gjennom å ta utgangspunkt i de som har størst behov Tiltak/utførelse skal være rettet mot ALLE Grupper av funksjonshemmede er dimensjonerende Konsekvenser av dårlig tilrettelegging kan være: Utestengelse redusert deltakelse i samfunnet Komplisert og tidkrevende reise og deltakelse Økt risiko for uhell

29 Grupper som møter hindringer (store variasjoner) Bevegelsesevne (bevegelseshemmet) Evne til å orientere seg (orienteringshemmet) synshemmede, hørselshemmede, utviklingshemmede, barn, eldre, fremmedspråklige Miljøhemmede redusert toleranse overfor stoffer i miljøet (miljøhemmet)- allergikere, astmatikere

30 Bevegelse Behov knyttet til: Avstander Overflate Stigning Nivåsprang Hvilemuligheter Plass til passasje og tilkomst Rekkehøyde

31 Bevegelse

32

33 Orienteringshemmede har behov for: Forutsigbarhet og enkelhet Definerte gangarealer Lesbare og enkle overflater Informasjon Belysning Ledelinjer Orienterer ut fra detaljer Orientering

34 Orientering

35 Orientering

36

37 Miljøhemming

38 Hva skal en se etter en gjennomgang av bygg Basert på Statsbyggs eksempelsamling m/files/eiendom/universellutformi ng/uueksempelhefte.pdf

39 Adkomst

40 Inngang

41 Inngang

42 Inngang

43 Inngang viktige punkter

44 Utvendige ramper

45 Dører Lett å finne

46 Dører Plass for tilkomst

47 Dører Godt merket

48 Dører viktige punkter

49 Glassfelter

50 Glassfelter

51 Glassfelt

52 Glassfelt

53 Korridorer

54 Løst utstyr Korridorer

55 Blending Korridorer Blending

56 Bredde - utstyr Korridorer

57 Korridorer

58 Heistablå Heiser

59 Plass og håndlist Heiser

60 Heiser Plassering av betjeningspanel

61 Dørbredde Heiser

62 Ramper

63 Ramper Stigning - håndlister

64 Plass

65 Ramper

66 Trapper Håndlist forbi trinn og forbi repos

67 Trapper Markering på trinn

68 Trapport Kontraster - retning

69 Trapper Utforming av håndlist

70 Trapper - håndlist

71 Trapper

72 Parkering

73 Parkering

74 Toaletter Plass og plassering av utstyr

75 Toaletter Rekkehøyde

76 Toaletter Likeverdig bruk (også avstand) Jfr forslag til ny byggeforskrift

77 Toaletter Tilfeldig plassert utstyr

78 Toaletter

79 Toaletter

80 Resepsjoner

81 Resepsjoner Høyde

82 Bleysning (for å lese p munnen) Teleslynge

83 Resepsjoner

84 Kontorer Plass

85 Kontorer Åpent og fleksibelt

86 Kontorer

87 Plass - ryddig Møterom

88 Møterom

89 Møterom Teleslynge

90 Auditorier Plass for rullestolbruker God belysning Teleslynge

91 Auditorier Likestilling i bruk

92 Auditorier

93 God lesbarhet Skilting

94 Skilting Plass til ågånær

95 Skilting Størrelse og kontraster

96 Skilting Belysning

97 Skilting

98 Diverse - drift Plassering av inventar

99 Plassering av inventar I naturlige ganglinjer

100 Drift - diverse Slitasje

101 Drift - diverse

102 Blindeforbundets undersøkelse 2008: Nesten 1,2 millioner mennesker har i løpet av de siste 12 måneder opplevd uhell eller kommet i farlige situasjoner på grunn av bygningsmessige forhold. Totalt opplevd farlige situasjoner/ uhell Hull eller ujevnheter i gangareal Trapper/ kanter innendørs eller utendørs - totalt Trapper eller kanter utendørs 15 % 13 % 18 % 32 % = personer = personer = personer = personer Trapper eller kanter innendørs Skilt, stolper eller andre hindringer i gangarealer 6 % 10 % = personer = personer Glassflater Andre forhold ved bygg 4 % 6 % = personer = personer 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

103 Blindeforbundets undersøkelse: Undersøkelsen er både rettet mot befolkningen generelt og mot en gruppe av synshemmede og viser følgende: Glassflater og trapper eller kanter kan skape problemer både for synshemmede og for resten av befolkningen. Synshemmede opplever flere uhell enn resten av befolkningen. Synshemmede får oftere brudd og hodeskader enn resten av befolkningen. De yngste aldersgruppene (både blant seende og blant synshemmede) er mer utsatt enn de eldste aldersgruppene.

104 Skader: De fleste får lette men ubehagelige skader som følge av uhellene. Mange oppgir imidlertid at uhellene har ført til alvorlige skader: hodeskader, kneskader, ryggskader og brudd.

105 Kostnader Anslag: ¼ av uhellene gir lettere skade pr skade Sum: 9 milliarder kroner pr år lavt anslag Anslag publikumsbygg og utearealer: 5 6 milliarder kroner Det er altså verdt å forsøke å gjøre noe med disse uhellene

106 Spesielt om mindre tiltak Tiltak deles inn i Drift Vedlikehold Utvikling Halvparten av tiltakene er knyttet til drift eller vedlikehold Disse representerer 20 % av kostnadene Dvs at mange av tiltakene som trengs er billige og enkle å gjennomføre Tiltakene kan være dekket av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (mens krav om omfattende oppgradering må komme ved å bruke forskrift til planog bygningsloven)

107 Hva kan gjøres? 1. Identifisere problemene 2. Registrere i et bestemt skjema 3. Vurdere registreringer og prioritere gjennomføring 4. Gjennomføre tiltakene 5. Øke bevisstheten så det ikke skapes nye problemer 6. Bruke kompetansen inn i større utbyggingsprosjekter og nybyggingsprosjekter også 7. Velge riktig når noe skal skiftes ut

108 Hvordan registrere? Dele tiltakene inn i grupper: 1. Trapper 1. Merke trappeneser 2. Utbedre rekkverk 2. Glassfelt merking 3. Tiltak på tunge dører (justering, dørpumpe osv) 4. Akustikk plater osv 5. Skilting nye skilt belysning på skilt osv 6. Rydde for plass og rene ganglinjer