ÅRSMELDING 2011 HVALER KOMMUNE

Transkript

1 ÅRSMELDING 2011 HVALER KOMMUNE

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 RÅDMANNENS INNLEDNING PRESENTASJON AV REGNSKAPET VIRKSOMHETENES HOVEDRESULTATER FORKLARINGER ÅRSHJULET FOR PLANLEGGING OG RAPPORTERING sidenr. 2

3 1 RÅDMANNENS INNLEDNING Denne utgaven av årsmelding er betydelig forkortet i forhold til tidligere år og enkelte emner som man har krav på å rapportere innen, er beklageligvis ikke omtalt. Dette gjelder redegjørelse på tiltak for å sikre høy etisk standard, tilstanden når det gjelder likestilling, planlagte tiltak for å fremme likestilling og fremme formålet i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Hovedårsaken til at rådmannen har prioritert å redusere ressursinnsatsen til denne rapporteringen, er hensynet med å holde tjenesteytingen i gang på så høyt nivå som mulig innenfor de ressursene man har tilgjengelig. Økonomien Året 2011 har vært preget av de samme hovedutfordringene som i de nærmeste årene før. Det vil primært si utfordringen med å unngå regnskapsmessig underskudd. Vi lyktes så vidt med det ved at vi måtte stryke planlagte avsetninger til fond med ca 2,2 millioner kroner. Allikevel er det viktig å peke på den ubalansen som er ligger i 2011 resultatene og som også er videreført fremover, nemlig at utgiftene overstiger inntektene. Ubalansen er betydelig ved at nøkkeltallene brutto- og netto driftsresultat begge er negative med over 10 mill kroner i Dette betyr igjen at kommunen tærer av oppsparte midler for å kunne levere et regnskapsmessig resultat på 0,-. Muligheten med å benytte seg av oppsparte midler er begrenset og vil ikke kunne benyttes langt frem i tid. Ved utarbeidelsen av forslag til budsjett og økonomiplan , herunder i kommunestyrets vedtak i møte , var det usikkerhet i realiseringen av alle innsparingstiltak for å oppnå budsjettbalanse. Mange av tiltakene er krevende å få gjennomført og det er stor risiko for at lovverket også kan hindre realiseringen av dem. Rådmannen ser det som fornuftig at administrasjonen fikk mandat til å utrede inntektssiden nærmere. Tjenesteytingen lovpålagte krav utviklingsarbeid Konsekvensen av kommunens økonomiske situasjon, og det fokuset som vi har hatt de siste årene, er redusert tjenesteyting, både i mengde og kvalitet på mange tjenesteområder. Vi har økende usikkerhet om tjenesteytingen holder de krav som overordnede myndigheter har satt til lovpålagte tjenester. Dette gjelder direkte tjenesteyting til brukere, men også oppgaver i forbindelse med risikoanalyser, HMS (helse, miljø og sikkerhet), internkontroll og forebyggende arbeid. Rådmannen har i rapporter, budsjett og økonomiplan vært tydelig på at kommunens økonomiske situasjon innebærer at alle må være inneforstått med at vi vil få flere avvik fra interne standarder og som følge av eksterne tilsyn. I tillegg må vi regne med at det i større grad enn tidligere vil bli fremsatt klager fra søkere/mottagere av tjenester, som også blir gitt medhold. Dette siste gjelder spesielt i forhold til opplæringsloven, lov om sosiale tjenester og kommunehelseloven. På den annen side har vi i 2011 også kunnet levere flere og bedre enkelttjenester på mange områder. Eksempler finnes i samtlige områder av kommunens virksomhet. Flere av disse forbedringene har utgangspunkt i bruk av informasjonsteknologi, men fremfor alt skyldes likevel disse forbedringene en ekstraordinær innsats fra mange svært arbeidsomme og kompetente ansatte. Hvaler kommune synes å være bedrestillet enn mange andre kommuner, i forhold til å kunne rekruttere og beholde dyktige medarbeidere. Eksemplene på positiv tjenesteutvikling henger ofte sammen med godt utviklings- og forbedringsarbeid som drives kvalifisert og entusiastisk i den enkelte virksomhet og i samarbeid med andre virksomheter, i og utenfor kommunen. Hvis vi i denne innledningen skal driste oss til trekke frem noen eksempler på markerte positive hendelser, så vil rådmannen i uprioritert rekkefølge vise til: prosjektet med internkontroll og nytt kvalitetssystem, hvor man i 2011 har lagt ned store ressurser for å kunne igangsette nytt kvalitetssystem i første del av videreutvikle Nasjonalparksenteret med bl.a. nytt multimediautstyr tettere samarbeid på tvers innen seksjon Opplæring og kultur felles servicetorg og sentralbord med Fredrikstad kommune håndtert flere komplekse samfunnssikkerhets- og beredskapssituasjoner med god kvalitet, eksempelvis Godafoss kulde og sjøfrysning i kombinasjon med strømstans sidenr. 3

4 lagt grunnlag for oppbyggingen av en god og systematisk eiendomsforvaltning, samt takseringsarbeid for kommunen vedlikeholdsetterslep og kommende behov. Nytt system forventes ferdig for innføring fra budsjettåret 2013 fullført arbeidet med ny kommuneplan og iverksatt mange og gode prosesser i forbindelse med utfordrende håndtering av overgangen mellom arealplanene etableringen av Skjærgårdens hus og samarbeidet mellom fagmiljøene oppstarten av arbeidet med kommunen planstrategi i henhold til bestemmelsene i plan- og bygningsloven etableringen av tilrettelagte boliger på Sandbakken på Kirkeøy gode skoleresultater på elevundersøkelsene stabilisert totalt sykefravær fra 10,3 % i 2009 til 8,1 % i 2010 og Regnskapsresultater: Hvaler kommunes driftsregnskapet ble gjort opp i med et regnskapsmessig resultat på kr. 0,- etter pliktige strykninger. Investeringsregnskapet ble gjort opp med et resultat på kr. 0,-. Kommunale regnskapsforskrifter inneholder regler om å redusere et ev. regnskapsmessig merforbruk (underskudd) ved å stryke ev overføringer fra drifts- til investeringsregnskapet og ev avsetning til fond. Foreløpig regnskapsresultat var et driftsmessig merforbruk (underskudd) på ca 2,2 millioner kroner og reglene om pliktige strykninger måtte da vurderes. Budsjetterte fondsavsetninger som omfavnes av reglene om pliktige strykninger utgjorde et større beløp enn foreløpig merforbruk, slik at merforbruket kunne strykes ned til kroner 0,-. For øvrig viser regnskapet store negative nøkkeltall med et negativt brutto driftsresultat (sum driftsinntekter sum driftsutgifter) på ca 10,6 mill kroner og et negativt netto driftsresultat (sum driftsinntekter sum driftsutgifter resultat finanstransaksjoner) på ca 11,8 mill kroner. Netto driftsresultat utgjør ca -3,7 prosent av sum driftsinntekter og er bekymringsfullt langt unna anbefalt nivå for sunn kommuneøkonomi. Netto driftsresultat er den del av driftsinntektene som blir igjen når alle driftsutgifter og renter og avdrag er betalt. Mens selve driftsresultatet er netto driftsresultat korrigert for interne finanstransaksjoner, som bruk og avsetninger til fond, bruk eller dekning av tidligere års mer/mindreforbruk og ev overføring til investeringsregnskapet. Driftsresultatene for seksjonene og staben fordeler seg på et mindreforbruk på ca 0,5 mill kroner for seksjon Opplæring og kultur, et merforbruk på nesten 0,4 mill kroner for seksjon Helse og sosial, et merforbruk på ca 0,6 mill kroner for seksjon Miljø og teknikk og Sentral stab fikk et merforbruk på 0,3 mill kroner. Hovedårsakene til resultatet i driftsregnskapet skyldes i hovedsak følgende forhold: Strykninger av budsjetterte avsetninger til fond 2,2 millioner kroner Mindreinntekt på skatt med 1,1 mill kroner. Merutgift på renter og avdrag med ca 1,5 mill kroner. Merinntekt på kapitalinntekter på 0,2 mill kroner. Merforbruk hos seksjonene med ca 0,8 mill kroner. Årets resultat ble omtrent med hva som ble indikert i tertialrapporten pr Der ble det antydet et resultat i balanse på driftsregnskapet, mens seksjonene antydet et noe bedre resultat enn hva statusen i regnskapet endelig viste. Det vises til mer utfyllende forklaringer i neste kapittel. sidenr. 4

5 2 PRESENTASJON AV REGNSKAPET De kommunale forskrifter baserer seg på anordningsprinsippet. Dette tilsier at regnskap skal belastes og godskrives med utgifter og inntekter det året disse oppstår og ikke det året de betales. For detaljer vises det til avlagte regnskap med tilhørende note opplysninger. Regnskapet behandles parallelt med årsmeldingen. Det kommunale regnskapet er 3 delt med: Driftsregnskap I driftsregnskapet føres kommunens driftsutgifter og driftsinntekter, herunder renter og avdrag for vanlige lån som en har gjennom året. Investeringsregnskap I investeringsregnskapet føres alle utgifter og inntekter som vedrører nybygg og faste investeringer, samt avdrag på videreformidlingslån og Startlån, alle beløp over ca. kr ,-. Balanseregnskap I balanseregnskapet skal status for kommunens eiendeler, gjeld og bokført egenkapital fremkomme. Driftsregnskapet Tabell 1 Hovedoversikt driftsregnskapet tall i hele kroner Økonomiske oversikt Regnskap 2011 Budsjett 2011 Regnskap 2010 Driftsinntekter regulert Brukerbetalinger 1) Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse 2) Rammetilskudd Andre statlige overføringer 3) Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter 4) Sosiale utgifter 5) Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 6) Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer 7) Avskrivninger Fordelte utgifter 8) Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger sidenr. 5

6 Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond 9) Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond 10) Avsetninger til bundne fond 11) Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Økonomiske oversikt 1) Avviket skyldes at egenandelene innen bofellesskapene for mindreårige flyktninger ikke er budsjettert. 2) De store avvikene på Overføringer med krav til motytelse og Kjøp av varer som inngår i tj.produksjon kan delvis ses i sammenheng da mesteparten av dette går mot hverandre. Man har ulik budsjett- og regnskapsmessig behandling av momskompensasjon fra driften. Mva-andel både utgift og refusjon, av hvert kjøp burde vært mer detaljert budsjettert. Noe av avviket skyldes også større refusjonsinntekter fra andre kommuner for barn som deltar i barnehage og skoleundervisning i Hvaler. 3) Avviket på andre statlige overføringer skyldes lavere aktivitetsnivå enn budsjettert innen flyktningeområdet. 4) Ovennevnte pkt er også hovedforklaringen på lavere lønnsnivå enn budsjettert. 5) Ovennevnte pkt er også hovedforklaringen på lavere utgifter innen sosiale utgifter enn budsjettert. Her påvirker også positive premieavvik på pensjon avviket. 6) Avviket på kjøp av varer og tjenester gjelder hovedsakelig forskjellig budsjett- og regnskapsmessig behandling ved fordeling av renholds- og vaktmestertjenesten og må også ses i sammenheng med avviket på fordelte utgifter. Andre forhold er høyere strømutgifter enn forventet og anskaffelse av mer inventar og utstyr enn budsjettert. 7) Avviket på overføringer skyldes i hovedsakelig overføring av forskutterte tilknytningsgebyr på 3,7 mill kroner fra fondsmidler til gjeld i kommuneregnskapet. Transaksjoner for Næringsplan for Nedre Glomma som kommunen fører regnskap for, utgjør også en hoveddel av avviket. 8) Jfr pkt 6 ovenfor. 9) Avviket på bruk av bundne fond gjelder hovedsakelig overføring av forskutterte tilknytningsgebyr nevnt i fotnote 7 og overføring av statstilskudd for Skjærgårdens Hus som ble fondsavsatt og kommentert i fjorårets årsmelding. 10) Avviket på avsetning til disposisjonsfond gjelder hovedsakelig strykning av planlagt avsetning som følge av årets regnskapsresultat. 11) Avviket på avsetninger til bundne fond skyldes primært avsetninger innen selvkostområdene og delvis at man ikke har vært flink nok til å regulere budsjettet etter hvert som tilsagnene om øremerkede midler er mottatt. Mye av inntektene vil bli benyttet senere regnskapsår og måtte dermed fondsavsettes. Dette gjelder spesielt innen flyktningeområdet, kultur, nav, næring og selvkostområdene. Tabell 1 viser at kommunens driftsregnskap i 2011 er gjort opp med et regnskapsmessig resultat på 0,- kroner. Tabell 2 Kommunens totale driftsinntekter, netto driftsresultat i perioden i kroner og netto driftsresultat i prosent av sum driftsinntekter. tall i hele tusen Sum driftsinntekter Netto driftsresultat % - andel 5,0 6,0 8,5-2,1-1,2 6,6 7,0-3,7 sidenr. 6

7 Av tabell 1 og 2 fremgår det at netto driftsresultat ble på negativt med ca 11,9 mill. kroner i 2011 eller -3,7 % av sum driftsinntekter. Netto driftsresultat er den del av driftsinntektene som blir igjen når alle driftsutgifter og renter og avdrag er betalt. Netto driftsresultat er overskudd, evt. underskudd, som er knyttet til driften av kommunen, og er dermed et uttrykk for handlefriheten i økonomien. For Hvaler ble denne handlefriheten styrket i 2004, 2005 og 2006 da man lyktes å avsette midler fra driften i kommunen. Denne handlefriheten ble svekket i 2007 og ikke fullt så mye i 2008, mens 2009 og 2010 medførte en styrking av handlefriheten igjen. For 2011 har denne handlefriheten blitt betraktelig svekket igjen. Fylkesmannen har angitt at netto driftsresultat bør utgjøre ca. 3 % av sum driftsinntekter for å kunne opprettholde en sunn driftsøkonomi og for å ha økonomiske reserver i tilfelle sviktende inntekter, og/eller uforutsette utgifter. Hvaler kommune ligger dermed langt unna det anbefalte nivået for å kunne opprettholde en sunn kommuneøkonomi. Investeringsregnskapet Tabell 3 Hovedoversikt investeringsregnskap tall i hele kroner Regnskap 2011 Budsjett 2011 Regnskap 2010 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse 1) Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 2) Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer 2) Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdrag videreformidlingslån Husbanken Utlån, videreformidlingslån Husbanken Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån 2) Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponert Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond sidenr. 7

8 Bruk av bundne investeringsfond Bruk av likviditetsreserve Sum Finansiering Udekket/Udisponert ) Avviket gjelder statlig finansiering av utbedring av Kroksand ved Skjærhalden. 2) Avviket for disse utgiftsområdene og finansiering av disse ved bruk av lån skyldes at en del investeringer fra tidligere år er blitt utgiftsført i 2011, men ikke budsjettregulert. Dette er kommentert i selve kommuneregnskapet og skyldes kort at man ikke har systemer som kan ivareta krav om rebudsjettering samtidig som historikken for alle investeringene kan ivaretas. Kommunestyret har i møte i sak 88/11 gitt tilsagn om overføring av ubrukte lånemidler fra tidligere år til 2011 med 18,9 mill kroner. Som tabellen viser ble det totalt investert for ca 27,2 mill kroner i Hovedtyngden av investeringene gjaldt bl.a. utbedring av bryggeområder, brannsikring av skolene, kjøp av tjenestebiler, rehabilitering av boliger for vanskeligstilte ved Sandbakken, inneklimatiltak ved ungdomsskolen, ny båt for skjærgårdstjenesten og mindre vann- og avløpsutbedringer. Balanseregnskapet Tabell 4 Balanseregnskap pr tall i hele tusen. EIENDELER Omløpsmidler Kasse/ bank /post Kortsiktige fordringer Premieavvik Sum omløpsmidler Anleggsmidler Aksjer og andeler Pensjonsmidler Langsiktige utlån Utstyr og maskiner Fast eiendom og anlegg Sum anleggsmidler SUM EIENDELER GJELD / EGENKAPITAL Gjeld Kortsiktig gjeld Premieavvik Pensjonsforpliktelse Langsiktig gjeld 1) Sum gjeld Egenkapital Fond Akkumulert mer/mindreforbruk drift Akkumulert mer/mindreforbruk investering Annen egenkapital Sum egenkapital sidenr. 8

9 SUM GJELD / EGENKAPITAL ) Andelen av langsiktig gjeld er høy når man sammenligner seg med grupper av andre kommuner, enten kommunegruppe 1, Østfold eller landet. Dette forklares med at det er få kommuner som har bygd opp sitt vann- og avløpsnett på så kort tid som Hvaler og som har så stor andel gjeld innen selvkostområdene. Siden forutsetningene er så forskjellige fra kommune til kommune, er det heller ikke utarbeidet noen styrende normtall for hvor mye lån en kommune kan ta opp. Hvaler ligger høyt på nøkkeltallene langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter og netto lånegjeld i kr pr innbygger, men vi er også høyt oppe i statistikken over kommunale avgifter som jo også skal betjene mye av gjelden. sidenr. 9

10 3 VIRKSOMHETENES HOVEDRESULTATER FORKLARINGER Fra regnskapsåret 2006 fikk man en ny organisering av Hvaler kommune med færre hovedenheter seksjoner, og flere driftsenheter virksomheter. I en slik desentral organisasjonsmodell har den enkelte virksomhetsleder stor myndighet til å disponere ressurser knyttet til det tjenestetilbudet vedkommende har ansvaret for. Samtidig stilles det større krav til det ansvaret som ligger i disponering av ressursene innenfor de gitt rammene. For at den enkelte virksomhet skal ha mulighet til å planlegge disponeringen av knappe økonomiske ressurser over en lengre periode enn ett år, vil et eventuelt overskudd i forhold til vedtatte netto utgiftsrammer bli overført til neste (eller senere) års drift. Tilsvarende vil det bli stilt krav om at et merforbruk ett år må dekkes inn året etter, eventuelt etter vurdering fra seksjonssjef kan det vedtas en inndekning over en periode på inntil 3 år. Under vises resultatene for hver virksomhet i 2011 med hovedforklaringer til resultatet. I tillegg vises samlet videreført resultat fra 2008 til 2011 helt til høyre. Det gjøres oppmerksom på at videreførte resultater kan avvike noe fra virksomhetenes driftsresultateter fordi reglene om videreføring av overskudd har noen forutsetninger om at man ikke alltid kan få med seg hele resultatet. Sentral stab Regnskap Budsjett Avvik i kr Samlet videreført resultat Netto ramme Forklaringer: Underbudsjettering av valgkostnadene og sentral opplæringstiltak.. Merutgifter på overformynderiet. Virksomheten meldte ikke om noe avvik i tertialrapporten. Asmaløy barnehage Regnskap Budsjett Avvik i kr Samlet videreført resultat Netto ramme Mindreforbruk innen lønnsutgiftene. Forklaringer: Virksomheten meldte ikke om noe avvik i tertialrapporten. Brekke barnehage Regnskap Budsjett Avvik i kr Samlet videreført resultat Netto ramme Forklaringer: Virksomheten meldte ikke om noe avvik i tertialrapporten. Hauge barnehage Regnskap Budsjett Avvik i kr Samlet videreført resultat Netto ramme Forklaringer: Virksomheten meldte ikke om noe avvik i tertialrapporten. Hvaler oppvekst- og kultursenter (HOK) Regnskap Budsjett Avvik i kr Samlet videreført resultat Netto ramme Forklaringer: Merinntekter fra andre kommuner for skolebarn Merinntekter for kulturskolen og Frivillighetssentral (2 års tilskudd i år) Virksomheten meldte ikke om noe avvik i tertialrapporten. Floren skole Regnskap Budsjett Avvik i kr Samlet videreført resultat Netto ramme Forklaringer: Større lønnsutvikling enn budsjettert. Økt behov for spesialundervisning Virksomheten meldte forventet merforbruk i tertialrapporten. Åttekanten skole Regnskap Budsjett Avvik i kr Samlet videreført resultat Netto ramme Forklaringer: Mer refusjon fra salgselever enn planlagt. sidenr. 10

11 Virksomheten antydet et merforbruk på rundt kroner i tertialrapporten og fikk økt budsjettrammen med samme sum. Barn, unge og voksne Regnskap Budsjett Avvik i kr Samlet videreført resultat Netto ramme Forklaringer: Virksomheten fikk tilført kroner fra egen seksjon som følge av forventede økte utgifter på bytte av datasystem. Barnevern Regnskap Budsjett Avvik i kr Samlet videreført resultat Netto ramme Forklaringer: Virksomheten finansierte tilførsel av midler til virksomhet barn, unge og voksne med kroner i siste tertialrapport. Lege og fysioterapi Regnskap Budsjett Avvik i kr Samlet videreført resultat Netto ramme Forklaringer: Merutgifter for legevaktsamarbeid med Fredrikstad kommune. Virksomheten tilførte virksomhet NAV kroner i siste tertialrapport. Omsorgstjenesten Regnskap Budsjett Avvik i kr Samlet videreført resultat Netto ramme Forklaringer: Virksomheten fikk styrket budsjettrammen med kroner i siste tertialrapport for å styrke nattjenesten for hjemmesykepleien. Tiltak for funksjonshemmede Regnskap Budsjett Avvik i kr Samlet videreført resultat Netto ramme Forklaringer: Virksomheten meldte ikke om noe avvik i tertialrapporten. NAV Regnskap Budsjett Avvik i kr Samlet videreført resultat Netto ramme Forklaringer: Virksomheten fikk tilført kroner fra egen seksjon i siste tertialrapport for å dekke opp avviket i sosialhjelpsutgiftene. Plan og miljø Regnskap Budsjett Avvik i kr Samlet videreført resultat Netto ramme Forklaringer: Mindreinntekt innen byggesak. Virksomheten meldte ikke om noe avvik i tertialrapporten. Kommunal teknikk Regnskap Budsjett Avvik i kr Samlet videreført resultat Netto ramme Forklaringer: Virksomheten meldte ikke om noe avvik i tertialrapporten. Havn Regnskap Budsjett Avvik i kr Samlet videreført resultat Netto ramme Forklaringer: Regnskapet viser havns reelle gjeldsbelastning og ikke som tidligere hva man kan betjene. Virksomheten meldte ikke om noe avvik i tertialrapporten. sidenr. 11

12 Årsmelding 2010 Hvaler kommune 4 ÅRSHJULET FOR PLANLEGGING OG RAPPORTERING Første tertial (1/1-30/4) - Resultatvurdering Kostrarapportering 15/1 og 15/2 Revisjon lønnstrategi 15/2 (partall) Regnskap 15/2 Årsmeldingsforslag innen 31/3 Tertialrapport 30/4 Kvalitetsrevisjon (fra 2013) ALG 2-dager 30/4 Tredje tertial (1/9-31/12) - Økonomi og plan Budsjettrundskriv og samtaler 31/8 Lokale forhandlinger sept/okt Økonomi & plan 20/10 KS vedtak sektorrammer 31/12 Utvalgs-vedtak virks.rammer 31/12 ALG 2-dager 15/12 Beredskapsøvelse Andre tertial (1/5-31/8) - Dialog og strategi Brukerundersøkelse (oddetall) Medarb.undersøkelse (partall) HMS/Vernerunde 31/5 Arbeidsmiljøsamtale 31/5 Vedtak årsmelding 25/6 ALG 2-dager 25/6 Medarbeidersamtaler 25/8 Tertialrapport 31/8 Kommunestyret gjorde i møte , sak 52/05, vedtak om årshjul for Hvaler kommune. Årshjulet gir en oversikt over det årlige sykliske arbeidet med rapportering, planlegging og budsjettering. Årshjulet representerer på denne måten en viktig beskrivelse av kommunens styringssystem. Alle de repeterende aktiviteter og prosesser som er knyttet til årlig planlegging og rapportering, bruker- og medarbeiderundersøkelser, dialogmøter, medarbeidersamtaler og - forhandlinger er nå beskrevet i et årshjul. Behovet for øket bevissthet om hvordan vi styrer en kommune er stort. Vi styrer ikke kommunen gjennom enkeltvedtak, men gjennom systematisk og konsistent arbeid med alle de aktivitetene som ligger i årshjulet. I tillegg til det som er nevnt i årshjulet er kommuneplanen, samfunnsdelen og arealdelen, det viktigste verktøyet for styring. Denne planen må også inneholde en visjon og noen verdier som kan virke normgivende for vår styring av Hvaler kommune. sidenr. 12