Sluttrapport. «Rask i vendinga» for prosjektet. Hvordan kan vi diagnostisere KOLS i et tidlig stadium, og stimulere pasienten til helsefremmende

Transkript

1 Sluttrapport for prosjektet «Rask i vendinga» Hvordan kan vi diagnostisere KOLS i et tidlig stadium, og stimulere pasienten til helsefremmende atferd?

2 2

3 Innledning Oslo universitetssykehus har, i samarbeid med 2 legesentra i Bydel Bjerke, gjennomført et prosjekt som hadde til hensikt å bistå fastlegene i hvordan identifisere og å ta opp spørsmålet om røyking og motivere til røykeslutt, samt å utvikle et lærings- og mestringstilbud til denne pasientgruppen. Prosjektet har vært finansiert fra Nasjonalt kompetansesenter for læring- og mestring (NKLMS) og fra Helsedialog. Læringstilbudet ble gjennomført som et samhandlingsprosjekt mellom bydel og sykehuset i 2011 for personer med bekymring for egen helse pga røyking. Tilbudet har fokus på motivasjon til atferdsendring og bevisstgjøring av egne vaner og det er gitt en fremtredende plass for brukererfaringer og fastlegens rolle. Den læringsmodellen som er utviklet i prosjektet, er et eksempel på et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten om forebygging av sykdom. Både allmennleger og brukere har uttrykt et behov for tilbud til pasienter med nyoppdaget KOLS. Et tilbud som dette bør inngå i alle pasientforløp for KOLS pasienter og er en modell som kan tilbys i et samarbeid mellom kommunens lærings- og mestringsaktiviteter i Frisklivssentraler, lokalmedisinske sentra og spesialisthelsetjenesten, i tråd med intensjonene i Samhandlingsreformen. Rapporter fra prosjektet er sendt til våre ledere og oppdragsgivere. Denne rapporten er ment for internt bruk for prosjektgruppen, dvs. at innholdet er mer en oppsummering av det som er gjort i løpet av prosjektperioden og en samling av sentrale dokumenter som er benyttet. Jeg vil takke alle entusiastiske og dyktige brukere og fagfolk i prosjektgruppen for samarbeidet og rette en takk til Praksiskonsulentordningen ved sykehuset ved Praksiskoordinator Bente Thorsen for god støtte i samhandlingens ånd. Oslo, 18. januar 2012 Eva Bjørnsborg Prosjektansvarlig Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring 3

4 Bakgrunn, formål og målgruppe Bakgrunn, formål og målgruppe Oslo universitetssykehus arbeider for å videreutvikle lærings- og mestringssentre (LMS) som en samhandlingsarena mellom kommuner og bydeler, helseforetaket, brukere og fastleger. Arbeidet gjøres i henhold til forventingene i oppdragsdokumentet fra Helse Sør-Øst (2009) og St.meld nr 47, Samhandlingsreformen. Livsstilssykdommer og særlig kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) egner seg spesielt godt på en slik arena. For pasienter med kronisk sykdom som KOLS er den tradisjonelle helsemodellen med vekt på akutt behandling og reparasjon utilstrekkelig. Kronisk sykdom forutsetter en plan som integrerer tverrfaglige tjenester og behandling som skreddersys pasientens individuelle behov, og stimulerer til egenmestring av sykdommen og helsefremmende atferd. KOLS regnes for å være blant de nye store folkesykdommene. Likevel antas det at bare en tredjedel vet at de har denne sykdommen. Diagnosen stilles vanligvis sent i forløpet, etter at pasienten allerede har utviklet alvorlige symptomer på lungesykdom. KOLS gir alvorlige helseproblemer, med langvarig sykdomsforløp og økt dødelighet. I 2009 ble det gjennomført et prosjekt ved LMS Aker, som blant annet foretok flere fokusgruppeintervjuer med personer med KOLS. Resultatet av prosjektet viste at det er vanskelig å rekruttere pasienter til et behandlingstilbud og pasientgruppen har ingen enhetlige tanker rundt hvilket tilbud de har behov for i en tidlig fase av KOLS 1. Fastleger forteller også at de synes det er vanskelig å prate med pasienter om røykevaner, at det handler om tidsbegrensning i konsultasjoner, lite ønske om å ta opp temaet og lite kompetanse til hvordan en skal følge opp videre. Fra helsemyndighetenes side uttrykkes det bekymring over at det er flere og flere med KOLS, mens dette prosjektet viste at de var vanskelige å finne. Det ble i prosjektets sluttfase stilt spørsmål om pasientene i det hele tatt ønsket å»bli funnet» av spesialisthelsetjenesten. Med dette utgangspunktet ble del to av prosjektet initiert med samhandlingsmidler fra Helsedialog 2. En ville undersøke nærmere denne ambivalensen hos fastlegen og se på mulige måter å rekruttere pasienter som er i faresonen for å få KOLS, eller er i et tidlig utviklingsstadium av sykdommen. Det er viktig å nå denne gruppen for å kunne begrense, og også stanse utviklingen av sykdommen i et tidlig stadium. Metoder for gjennomføring Prosjektet ble initiert med ønske om å bistå fastlegene med å ta spirometri av alle pasienter i en periode og ved å øke kompetansen hos utvalgte fastleger i hvordan snakke med pasienter om røykeslutt og motivere til endring. Ved å identifisere pasienter hos fastlegene, skulle de henvises til et læringstilbud i regi av Oslo universitetssykehus. Læringstilbudet skulle utvikles med utgangspunkt i motivasjon til atferdsendring. Da prosjektsøknaden kun ble delvis innvilget, ble det for ressurskrevende å screene alle pasientene på utvalgte fastlegekontor over en gitt periode. Prosjektet fokuserte da på å etablere og gjennomføre et læringstilbud for å motivere pasienter i risikosonen for å utvikle KOLS, til å endre sine vaner. Rekruttering av pasienter For å rekruttere deltagere til å delta i pilot-læringstilbudet, ble det utarbeidet en brosjyre med navnet: «Bekymret? KOLS-forebyggende og helsefremmende tilbud». Brosjyren hadde som mål å nå ut til røykere med bekymring for egen helse. Det ble poengtert at det ikke er et røykesluttkurs, men et kurs som kan motivere til røykeslutt 13. Brosjyrene ble sendt ut til alle fastlegekontor i hele Oslo, og distribuert på avdelinger i Oslo universitetssykehus. På grunn av manglende tilslutning om tilbudet, ble det satt inn en annonse i Aftenposten Aften to onsdager før kursstart. Denne annonseringen var svært virkningsfull, og kurset ble fulltegnet på kort tid, med 13 påmeldte, og en venteliste på 25 personer. Læringstilbudet fikk også redaksjonell omtale i lokalavisen Akers Avis Groruddalen, 16. november ,4. Læringstilbudet Det er utviklet og gjennomført et læringstilbud for personer med bekymring for egen helse ift røyking og KOLS. Kurset startet 12. september 2011, og ble ledet av en psykiater med kompetanse innen Motiverende samtale (MI), og en kursleder med brukerkompetanse. Læringstilbudet inneholdt temaer som avhengighetsteori, endringspsykologi, motivasjon til endring, helseskader ved røyking, fastlegens rolle, ulike former for hjelpeapparat, selvhjelpsgrupper. Brukerpanel, og brukererfaringer var en viktig del av kurset 4

5 Kurset er delt inn i fire moduler, fordelt på 9 kursdager à 2 timer. Mellom modulene var det noen ukers opphold, med hjemmearbeid, tid til refleksjon og utprøving av endringsverktøy. I alt gikk kurset over tre måneder 5. I læringstilbudet var det fokus på motivasjon til endring og bevisstgjøring av egne vaner. Gjennom utarbeidede kjernespørsmål skulle en kartlegge egen motivasjon. I tillegg var endringssirkelen gjennomgående i kurset, for å selv vurdere hvor en var i en endringsprosess, og for å undersøke endring som skjedde underveis 6,7. Registrering av aktivitetsskjema og bruk av dagbok, var også verktøy som ble tatt i bruk gjennom læringstilbudet. Prosjektgruppen Prosjektgruppen har bestått av: Eva Bjørnsborg, Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring, Oslo universitetssykehus, (leder) Eline Borger Karlsen, psykolog, Oslo universitetssykehus (til januar-11) Shirin Nejad Trondsen, psykiater, Oslo universitetssykehus (fra januar -11) Alf Kimsås, Fastlege, Bjerke Bydel Anne Nævra, Bruker Hilde T. Næss, sykepleier, Glittreklinikken Randi Andenæs, 1. amunensis, Høgskolen i Oslo Sjur Humerfelt, lege, lungeavdelingen, Oslo universitetssykehus Marit Fønstelien (sykepleier)/astri Kjellevold (sosionom), lungeavdelingen, Oslo universitetssykehus Hilde Lind Grøttland fra LMS Aker har deltatt som referent for prosjektgruppen. Gruppen hadde sitt oppstartsmøte 8. september 2010, og avsluttet prosjektet 14. desember 2011, Prosjektgruppen har møttes ca en gang i måneden gjennom hele perioden. Regnskap Midlene er brukt som budsjettert, uten store avvik. Ressursene er i hovedsak blitt knyttet opp til gjennomføring av pilot-læringstilbudet, rekruttering av deltakere og systematisk evalueringsarbeid knyttet til kurset 8. Resultatvurdering i forhold til mål Deltagerne fylte ut de samme to spørreskjemaer ved kursstart som ved kursslutt; ett om helserelatert livskvalitet (HEI-Q) og ett om mestringsforventning (General Persieved Self-Efficacy Scale) 9. I tillegg ble det benyttet LMS sine standardskjema knyttet til forventning til læringstilbudet og sluttevaluering knyttet til innholdets form og innhold 10. Deltakerne har også svart på spørsmål knyttet til egen motivasjon i tillegg til en grundig muntlig evaluering ved kursslutt 12,13. Et stykke ut i kurset fikk ble det gitt mulighet for å ta spirometri. De fleste benyttet seg av dette tilbudet, og deltagerne fikk tilbud om en individuell samtale med lege i forbindelse med målingen av lungekapasiteten. Mange opplevde dette som motiverende, og mente dette var viktig i kurset. Livskvalitet viste ingen endring på de to måletidspunktene, mens deltagerne rapporterer en økning i tro på egen evne til å håndtere utfordringer og problemer. Denne endringen er statistisk signifikant. Det vises imidlertid at det etter kurset er en økt bekymring for egen helse, noe som kanskje handler om at en forstår alvoret med sin egen røyking i større grad. Flere sier at det nå er blitt mer viktig å endre sine røykevaner. Selv om dette ikke var et røykesluttkurs, har noen i løpet av kurset sluttet å røyke, og de fleste har satt en dato for sin egen røykeslutt, eller opplever seg selv som nærmere røykeslutt enn før. Noe av det som ble poengtert i evalueringene var at det var viktig å møte andre i samme situasjon, og å samtale i gruppen. En opplevde at en nå fikk en del konkrete verktøy knyttet til hvordan gjøre endringer, slik at en vet mer hvordan en skal starte. Det finnes så langt vi kjenner til ikke noe tilsvarende læringstilbud. Mange som henvises til tradisjonell røykeavvenning har svak motivasjon, og trenger tid til motivasjonsbygging. Spesielt for dette kurset er også fastlegens fremtredende rolle, der deltakerne fikk en hel kursdag med å samtale med fastlegen, og vite mer om mulighetene som finnes i kommunehelsetjenesten. Fastlegen i prosjektet forteller at hans tilstedeværelse i kurset har gitt ham en større forståelse for hvilke tanker deltagerne har om fastlegens rolle med henblikk på røykeslutt og KOLS-forebygging. I tillegg har deltagerne fortalt om erfaringer som de selv har gjort med sine fast- 5

6 leger. Mange av deltagerne forteller om fastleger som har tatt opp, og problematisert røyking, uten at det er blitt fulgt opp videre. Flere opplevde fastlegene som vage og forsiktige når en kom inn på denne type tematikk. Felles for gruppen var en enighet om at fastlegen bør spille en viktig rolle i det KOLS-forebyggende arbeidet, og at dette er arbeid som må individualiseres. Fastlegens kunnskap om den enkelte pasient er derfor viktig. Plan for videreføring av prosjektet Den læringsmodellen som nå er etablert, er et eksempel på et samarbeid mellom førstelinjetjeneste og spesialisthelsetjeneste, med en fremtredende plass for brukererfaring og fastlegen. På en slik samhandlingsarena vil man søke å etablere kurset som et fast tilbud. Vi ønsker å invitere Oslo Kommune til et samarbeid om en videre utvikling av et tilbud til denne gruppen. Det hadde vært spennende å kunne knytte dette tilbudet opp mot Oslo kommunes oppbygging av Lærings- og mestringssentra, Frisklivssentraler og lokalmedisinske sentra. For å kunne si noe om endringer på lengre sikt knyttet til røykeslutt og hindring av utviklingen av KOLS, har deltagerne samtykket til å bli kontaktet for en follow-up samtale, etter 3 måneder og 6 måneder etter kursslutt. Ventelistegruppen spørres om å delta i samme intervju, som en kontrollgruppe. Ved å utvide evalueringen på denne måten vil det gi svar på sentrale spørsmål i forhold til ressursbruk og måloppnåelse. Det finnes så langt vi kjenner til, ikke noe tilsvarende kurs. Som resultatet av annonseringen viser, er det en stor interesse for et slikt læringstilbud. I tillegg gir det fastlegen noe konkret å henvise til, og vil etterkomme et behov hos fastlegene om hvordan møte denne økende pasientgruppen. Den modellen som er etablert er en spennende modell med tanke på samhandling og motivasjon til atferdsendring. Den vil trolig også kunne brukes på andre diagnoser, og overføres til andre helseforetak og kommuner. 6

7 Vedlegg 1 SLUTTRAPPORT Utvikling av et læringstilbud til mennesker med tidlig KOLS diagnose «RASK I VENDINGA» HVORDAN STIMULERE TIL HELSEFREMMENDE ATFERD Bakgrunn, formål og målgruppe I oppdragsdokumentet til Aker universitetssykehus HF fra Helse Sør- Øst(2009) står det at foretaket skal viderutviklelærings-og mestringssenteret (LMS) som samhandlingsarena mellom kommuner, HF, brukere og fastlegene. LMS skal arbeide inn mot klinikkene og ut mot kommunene. Livsstilsykdommene peker seg ut som egnede for tiltak på en slik arena. Aker universitetssykehus har utviklet et godt tilbud for KOLS rehabilitering til pasienter som har moderat til alvorlig KOLS. Praksiskonsulentene har i sin fastlegepraksis en del pasienter som presenterer seg med luftveisinfeksjon og langvarig hoste, med mild til moderat KOLS funn på spirometri. En del av disse kvier seg for å få KOLS diagnose, å ta inn over seg alvoret, og mulighet for helsegevinst av røykestopp. Det var et utrykt behov for at LMS, i samarbeid med praksiskonsulentene (PKO), lungeavdelingen og brukerorganisasjonene, burde utvikle et tilbud til personer som nylig har fått KOLS diagnose. Metoder for gjennomføring Prosjektet ble gjennomført det første halve året uten store avvik, og milepælsplanen ble etterfulgt. Fra ble Aker universitetssykehus HF sammenslått med Ullevål universitetssykehus og Rikshospitalet, til Oslo Universitetssykehus HF. Dette er forhold som lå utenfor selve prosjektet, men som skapte usikkerhet og vanskeligheter i forhold til planlagt gjennomføring. Samtidig hadde fastlegene problemer med å rekruttere pasienter inn i prosjektet. Metoden som var tenkt brukt i læringstilbudet var endringsfokusert rådgivning. Flere av deltagerne i prosjektgruppen hadde kompetanse på området, eller skaffet seg dette i prosjektperioden. Organisering og styring Prosjektet har vært organisert med prosjektleder og en prosjektgruppe, som har utarbeidet prosjektdirektiv og milepælsplan. Prosjektleder Sykepleier og LMS medarbeider Hilde Tretterud Næss, Glittreklinikken Prosjektdeltakere Leder Eva Bjørnsborg, LMS-Aker Avdelingsoverlege Sjur Humerfelt, Lungeavdelingen, Aker Allmennlege og praksiskonsulent Alf Kimsås, bydel Bjerke Allmennlege og praksiskoordinator Bente Thorsen, bydel Bjerke Forsker Førsteamanuensis, dr.philos Randi Andenæs, Høgskolen i Oslo Psykolog Eline Borger Karlsen, Klinikk Rus og avhengighet, Aker Bruker Magnar Haugli Halvorsen Bruker Hans Kristian Sund, Landsforeningen for hjerte og lungesyke Det har blitt avholdt fire møter i prosjektgruppa i løpet av prosjektåret. Resultatvurdering i forhold til mål Målsettingen om utarbeidelse av et kurstilbud på grunnlag av fokusgruppeintervjuer kan ikke rapporteres som gjenomført. Det er blitt gjennomført tre fokugruppeintervjuer, samt intervju med tre pasienter med nyoppdaget KOLS diagnose. Disse er blitt intervjuet hver for seg i forhold til hva de kunne ha behov for gjennom et læringstilbud. Selve læringstilbudet er, av flere grunner, ikke etablert. Hovedårsaken er mangelfull rekruttering av deltagere fra fastlegene. Fastlegen skulle kunne henvise til et læringstilbud, men det har ikke vært så enkelt å få dette til. Det har blitt rekruttert til sammen tre personer, en person fra fastlege og to personer fra poliklinikken ved Aker. Hva er årsaken til at det ikke er blitt rekruttert flere? En årsak kan være at dette er mer ressurskrevende enn forventet. Disse pasientene kommer ikke med opplagte symptomer på KOLS, og oppsøker legen av andre grunner. En annen grunn kan være at vi har forsøkt å finne frem til mennesker som i utgangspunktet ikke har ønsket å bli funnet. Intervjuene med de tre nyoppdagede KOLS deltagerne viste en fellesnevner. De føler seg veldig usikre, f.eks. i forhold til hva de trenger av informasjon. Noen er også usikre på om de trenger informasjon. Det ble besluttet å søke midler til en stilling som kunne være ute på legekontoret og bistå fastlegene i en periode, for bl.a. å foreta spirometriundersøkelser av utsatte personer. Det har blitt sendt tre ulike søknader om finansiering av dette. Helsedialog, program for samhandling i helsetjenesten, Helse Sør- Øst tildelte prosjektet midler til videre utvikling av prosjektet. Det å endre vaner er for mange en omfattende prosess. Atferdsendring handler om bevissthet motivasjon. Det har 7

8 derfor blitt utviklet ett sett med kjernespørsmål, som er ment å skulle fungere bevisstgjørende i forhold til egen situasjon, hvor målet er at det skal medføre et ønske om å foreta en endring av atferd og derved rekruttere til læringstilbud ved LMS. En gruppe med deltagere har vært med på et fokusgruppeintervju i forhold til disse kjernespørsmålene. Disse spørsmålene har vært tenkt delt ut i forkant av et læringstilbud, da forskning viser at dette kan være med å øke motivasjonen for livsstilsendring. Ressursbruk Lønn prosjektleder kr Brukerhonorar kr Fokusgruppeintervju/skriving kr Skolering og studiebesøk kr Rekruttering/annonsering kr Driftskostnader kr Planer for videreføring, formidling av erfaringer og evaluering. Antall mennesker med KOLS er økende, og det er behov for økte ressurser i primærhelsetjenesten i forhold til identifisering og diagnostisering av målgruppen. Det vil nå være mulig, gjennom støtte på kr fra Helse Sør-Øst til samhandlingstiltak. Prosjektgruppen ønsker å fortsette arbeidet med å etablere et tilbud for gruppen av pasienter med tidlig KOLS- diagnose. LMS ved Oslo universitetssykehus, avdeling Aker, ønsker å spre kunnskap og erfaringer fra prosjektet gjennom flere kanaler. I september gjennomføres jubileumsseminaret for Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring hvor prosjektet vil bli presentert. Det kan også være en mulighet å kommunisere prosjektet i aktuelle tidskrifter som fagtidskriftet «Sykepleien» og LHL`s medlemsblad «Det Nytter». Prosjektet har vist at målgruppen har vært mer krevende å få tak i enn først antatt. Det har ikke vært så enkelt for fastlegene og diagnostisere disse personene, som i mange tilfeller kommer til legen med helt andre plager enn lungeproblematikk. Et mål videre i prosjektet er å bidra til å utvikle systemer og rutiner som kan gjøre det enklere for fastlegene i en hektisk allmenpraktikers hverdag. Det hører også med i evalueringen at sammenslåingen av Oslosykehusene har vært en utfordring i forhold til utviklingen av prosjektet. Motivasjonen hos flere av de det har vært naturlig å samarbeide med, har vært svært lav p.g.a. den usikkerheten mange har opplevd i forhold til sin egen jobbsituasjon. Det er forhold prosjektet har hatt liten mulighet for å påvirke. 8

9 Vedlegg 2 9

10 Søknad om midler til samhandlingstiltak Det søkes om midler til delfinansiering av tiltaket, til sammen kr Navn på tiltaket det søkes midler til Rask i vendinga Hvordan kan vi diagnostisere KOLS i tidlig stadium og stimulere pasienten til helsefremmende atferd? Prosjekt: Pasientforløp for pasienter med tidlig KOLS diagnose; fra fastlegen til Læringsog mestringssenteret. 2. Hvem deltar fra kommuner? Prosjektgruppe består av deltagere fra kommune/bydel, helseforetaket og brukere: Fra kommunen: - Allmennlege Alf Kimsås, Bydel Bjerke, Oslo kommune - Allmennlege og praksiskoordinator Bente Thorsen, Bydel Bjerke, Oslo kommune 3. Hvem deltar fra helseforetak? - Leder Cand.san. Eva Bjørnsborg, Lærings- og mestringssenteret - Avd. overlege dr.med. Sjur Humerfelt, Lungeavdelingen OUS, Aker - Psykolog Eline Borger Karlsen, Klinikk Rus og avhengighet Andre prosjektdeltakere: - Forsker: Førsteamanuensis dr.philos Randi Andenæs, Høgskolen i Oslo - Sykepleier og prosjektleder Hilde T. Næss, LMS/Glittreklinikken - Bruker Hans Kristian Sund, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke - Bruker Magnar Haugli Halvorsen 4. Gi en kort beskrivelse av den metodikken som dere ønsker å benytte Samtidig som KOLS regnes å være blant de nye store folkesykdommene, antar en at bare en tredjedel vet at de har denne sykdommen. Vanligvis blir diagnosen stilt sent i forløpet etter at pasienten allerede har utviklet alvorlige symptomer på lungesykdom. For helsevesenet er det derfor en utfordring å identifisere pasienter med tidlig KOLS og iverksette adekvat medisinsk behandling. For denne pasientgruppen er imidlertid den tradisjonelle helsemodellen med vekt på akutt behandling og reparasjon utilstrekkelig. Kronisk sykdom forutsetter en plan som integrerer tverrfaglige tjenester og behandling som skreddersys pasientens individuelle behov, og stimulere til egenmestring av sykdommen og helsefremmende atferd. I prosjektet Rask i vendinga innebærer dette at fastlegen a) foretar tidlig diagnostisering av pasienter i faresonen for KOLS, og 2) henviser pasienten direkte til et nyutviklet læringstilbud på Lærings- og mestringssenteret, Utviklingen av et lærings- og mestringstilbud til denne pasientgruppen startet i regi av LMS 1. august Tilbudet inngår i pasientforløpet for KOLS som er under utvikling i samarbeid med ved foretakets lungeavdeling, LMS og to allmennleger i en bydel i Oslo, Bjerke bydel. Samlet vil tiltakene skape helhet og sammenheng i tjenestetilbudet for pasientene på lavest mulig omsorgsnivå. 10 1

11 Metodikk Tiltaket omfatter to faser: Fase 1: Diagnose av KOLS- pasienter i stadium 1 (mild grad, der pasienten selv ikke er klar over at lungefunksjonen er unormal) (1). Allmennlegene har en del pasienter som presenterer seg med luftveisinfeksjon og langvarig hoste, med mild til moderat KOLS funn på spirometri (lungefunksjonstest). En del av disse kvier seg for å få en KOLS diagnose og ta inn over seg alvoret og mulig helsegevinst av røykestopp. Vi ønsker å gjøre en pilotstudie hvor det gjøres spirometri på samtlige pasienter over 40 år som oppsøker den aktuelle allmennpraksis i Bjerke bydel i en bestemt tidsperiode. De som identifiseres å ha tidlig KOLS, henvises videre til læringstilbudet på Aker LMS. Utvalg: alle pasienter over 40 år som oppsøker allmennlegepraksisen med fire fastleger. Tidsperiode: To dager i uken (mandag og tirsdag), over fem uker. Prosedyre: Aktuelle pasienter forespørres om deltakelse i screening med bl.a. spirometri. En egen prosjektmedarbeider utfører den praktiske delen med å forespørre aktuelle pasienter, gjennomføre lungefunksjonstesting, og sørge for utfylling av nødvendige skjemaer. Fase 2: Utarbeidelse og pilottest av læringstilbud til pasienter med tidlig KOLS diagnose. Det er gjennomført tre fokusgruppeintervju, hver med 6-8 personer. For å få tak i brukernes egne erfaringer, var fokusgruppene sammensatt med ulik type brukere; En gruppe med KOLS pasienter som hadde erfaring fra lungerehabiliteringskurs (august 09), en gruppe med fortsatt røykere (desember 09), og en blandet gruppe med tidlig KOLS og fortsatt røykere (januar 10). Deltagerne ble rekruttert fra de to fastlegene som deltar i prosjektet, fra Lungepoliklinikken Aker, samt fra Glittre. Hensikten med fokusgruppeintervjuet var å få tak i målgruppens tanker om hva som kan virke motiverende og lærerikt i forhold til helse- og livsstil. Med utgangspunkt i pasientenes behov og hva de mener er viktig og nødvendig, er vi i gang med å utvikle et læringstilbud. For formålet vil det bli etablert en gruppe, bestående av representanter for målgruppen, pårørende, pasienter med KOLS i moderat eller alvorlig stadium, fastlege og helsepersonell av ulike kategorier. Læringstilbudet vil ta utgangspunkt i atferdsendring som prosess og bygge på kognitive modeller for atferdspåvirkning og atferdsendring som prosess (stages of change, Prochaska & Di Clemente) (2). Intervjuene og analysene av disse foretas av prosjektleder og forsker. Rekruttering av deltagere til fokusgruppeintervjuene er gjort på bakgrunn av skriftlig informasjon og deltagelse er basert på frivillighet. Nødvendige tillatelser til gjennomføring av prosjektet vil innhentes der det er nødvendig. Lærings- og mestringssenteret (LMS) ved Oslo universitetssykehus HF-Aker arbeider for å videreutvikle senteret som en samhandlingsarena mellom kommuner/bydeler, helseforetaket, brukere og fastlegene. LMS arbeider inn mot klinikkene og ut mot kommunene. Arbeidet gjøres i samsvar med det som forventes i oppdragsdokumentet fra Helse Sør-Øst (2009) og St. melding nr. 47 ( ), Samhandlingsreformen. 2 11

12 Livsstilssykdommer og særlig kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), peker seg ut som egnede tiltak på en slik arena. Aker har et godt læringstilbud innen KOLS rehabilitering til pasienter som har moderat til alvorlig KOLS. Pasientopplæring har vist å kunne bedre kunnskapen om tilstanden og sette pasienten bedre i stand til å mestre sykdommen, til å bruke medisinene riktig og bedre pasientens livskvalitet (2). Det finnes ingen tilbud spesielt utviklet for mennesker med en tidlig KOLS diagnose. Prosjektet det søkes midler til er utvikling av et nyskapende tilbud til pasienter med tidlig KOLS, og som innebærer et pasientforløp fra fastlegens andrelinjetjeneste med identifisering av pasienter med KOLS i tidlig fase, med direkte henvisning til LMS kurs som er skreddersydd for denne målgruppen. 4. Beskriv nytteverdi for brukere/pasienter Målgruppen for det nye læringstilbudet preges av ikke å ville ta inn over seg alvoret og den mulige helsegevinsten av røykestopp. Det er en utfordring å nå denne målgruppen med et egnet tilbud som kan hjelpe dem med å endre livsstil, slutte å røyke og derved bedre sin helse og prognose. Det er kjent at KOLS er et alvorlig helseproblem, med langvarig sykdomsforløp og økt dødelighet. Røykeslutt og trening kan gi betydelig bedring, i noen fall normalisering av lungefunksjon, stor helsegevinst for den det gjelder og store besparelser for helsetjenesten. På denne måten forebygges utviklingen av KOLS. For å få en endring i helseatferd som vedvarer, er det imidlertid nødvendig at man i et slikt læringstilbud arbeider med resultatforventning, dvs. tro på at egen atferd vil gi en ønsket effekt og tro på egen kapasitet til å gjennomføre det skal gjøres. Det er godt dokumentert at slike mestringsforventninger har stor betydning for helseatferd (4). Lungerehabilitering (LR) er et vel etablert tverrfaglig behandlingsopplegg for KOLS pasienter som innebærer trening, undervisning i egenmestring, psykososiale intervensjoner og ernæring. Det er sterk evidens for at LR er nyttig i alle stadier av KOLS (5), men de fleste pasientene er ikke henvist før de har alvorlig grad. En konsensusgruppe anbefaler at LR bør iverksettes tidligere i sykdomsforløpet for nettopp å vektlegge helsefremmende tiltak fremfor vekt på gjenvinning av tapt funksjon (6). Det nye LMS tiltaket vil ivareta nettopp det helsefremmende aspektet. 5. Plan for implementering Del 1: Diagnostisering av KOLS i tidlig stadium planlegges å gjennomføres over fire uker i forkant av pilottesten, som skissert under punkt 4, Metodikk. En er her avhengig av å leie inn prosjektmedarbeider, og tidspunktet ikke derfor ikke endelig fastsatt. Del 2: Læringstilbudet er planlagt ferdig for utprøving (pilotering) i mai Tilbudet skal da evalueres, evt. endres, og inngå som et fast tilbud ved LMS fra høsten Det er utarbeidet en egen plan for hvordan gjøre kjent tilbudet for henvisende helsepersonell (fastleger, privatpraktiserende spesialister, leger i spesialisthelsetjenesten) og for befolkningen. 6. Hvilken overføringsverdi kan dette prosjektet ha for andre kommuner Våren 2008 arrangerte LMS et møte med utviklingen av mulige tilbud til KOLS pasienter som tema. Både deltagende allmennleger og brukere uttrykte et behov for tilbud til pasienter med nyoppdaget KOLS. Det er grunn til å tro at disse er representative for 12 3

13 mange allmennleger (og andre) som mangler et tilbud de kan henvise målgruppen til. Et tilbud som dette bør inngå i alle pasientforløp for KOLS pasienter og bør videreutvikles og tilbys i et utvidet samarbeid mellom kommuner og helseforetak. Enkelte moduler i tilbudet, f. eks røykestopp, aktivitetsgrupper og selvhjelpsgrupper, kan i sin helhet tilbys i pasientens nærmiljø. 7. Evaluering og rapportering Tiltaket skal evalueres etter gjennomført pilot i mai Evaluering vil bli gjort av deltagerne via standardiserte spørreskjema brukt i alle læringstilbud ved LMS (forventningsskjema og evaluering av innhold, form og nytteverdi ). I tillegg vil det bli brukt spørreskjema som kartlegger mestringsforventning via patient activity measure (PAM). Det skal også foregå en grundig beskrivelse av prosjektutvikling, rekrutteringsprosess, markedsføring, påmelding og frafall. Den etablerte gruppen som planlegger og gjennomfører piloten, vil også ha en rolle i evalueringen av tiltaket. Et uttalt mål med tiltaket er også at det skal utarbeides en plan for et forskningsprosjekt for ytterligere evaluering av effekten av læringstilbudet. Det er utarbeidet en prosjektplan og milepælsplan for prosjektet. Leder av LMS rapporterer til samhandlingssjefen i direktørens stab og vil etterkomme alle ønsker fra Helsedialog når det gjelder statusrapport, samt sluttrapport. 8. Ressursrammer og økonomi 1. Lønn, prosjektleder (50 % stilling) kr Lønn, prosjektmedarbeider (20 % stilling) kr Ifm identifisering og gjennomføring av tester og utfylling av skjema hos fastlegen, fase 1 3. Lønn, forsker (ca 20 % stilling) kr Drift Honorering brukerdeltagelse (prosjektdeltagelse, planlegging, gjennomføring, evaluering av pilot, fokusgruppeintervju), materiell, brosjyrer kr Honorar knyttet til bistand i statistisk dataanalyse og faglig veiledning kr Totalt kr Det søkes om midler til delfinansiering av prosjektet som kan dekke halvparten av lønnsutgiftene til prosjektleder, prosjektmedarbeider, og forsker (punkt 1, 2 og 3 i budsjettet). Til sammen kr Begrunnelse: 4 13

14 En kritisk suksessfaktor for tiltaket det søkes midler for, er at en får tak i de pasientene som utgjør målgruppen. Fastlegen har en travel hverdag, og det vil kreve en ekstra innsats å diagnostisere disse pasientene. Dette kan imidlertid gjøres med bistand av en prosjektmedarbeider som kan være tilstede to dager i uken over 4 5 uker. Denne vil i samarbeid med fastlegen kunne gjennomføre mesteparten av det praktiske arbeidet i fase 1. I tillegg vil vedkommende ha mulighet til også å ivareta den enkelte pasient i en mulig sårbar fase. For denne pasientgruppen er det knyttet mye problematikk rundt skyld og skam som kan gjøre seg gjeldende. Utarbeidelse av forskningsprotokoll inkl. søknader til Forskningsetiske komiteer/ personvernombudet OUS forutsetter at en kan lønne forsker i en periode. Vi vil i tillegg søke om andre eksterne forskningsmidler. LMS delfinansierer prosjektet. Litteraturhenvisning: 1. GOLD The Global Initiative for Chronic Obstructive Lung Disease Veileder til diagnose, behandling og forebygging av kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). Den norske lægeforening DiClemente CC, Prochaska JO, Fairhurst SK, Velicer WF, Velasques MED MER et al. The process of smoking cessation: an analysis of precontemplation, contemplation and preparation stages of change. J Consult Clin psychol 1991; Bandura Albert. Self-efficacy. The Exercise of Controll. W.H.Freeman and Company, New York, Lacasse Y, Goldstein R, Lasserson TJ, Martin S, et al. Pulmonary rehabilitation for chronic obstructive pulmonary disease Oxford, The Cochrane Library. 6. Nici L, Raskin J, Rochester CL, Bourbeau JC, Carlin BW, Casaburi R, et al. Pulmonary rehabilitation: WHAT WE KNOW AND WHAT WE NEED TO KNOW. Journal Of Cardiopulmonary Rehabilitation And Prevention 2009 May;29(3):

15 15

16 Vedlegg 3 Vedlegg 4 16

17 Vedlegg 5 Modul 1 En dag i uka á 2 timer i 4 uker. Kursledere: Shirin og Anne. MI (endring på egne vilkår) anvendes som metode. Dag 1 Mandag, Dag 2 Mandag, Dag 3 Mandag, Dag 4 Mandag, Presentasjon og hensikt Endring Brukerpanel Skjema og diskusjon Kl.16.30: Møteledere presenterer seg selv og kurset Kursdeltakerne presenterer seg slik de selv ønsker (Evalueringsskjema, før kurset) Kl.17.30: Hvorfor blir vi avhengige? Kognitiv teori Pres. av dagbok Kl : Hvorfor er endring ofte vanskelig? Endringssirkelen Kl.17.30: Erfaringer fra røykeslutt. En historie Kl.16.30: Brukerpanel med tema livsstilsendring Kl.17.30: Brukerpanel Kl.16.30: Aktivitetsskjema Helseskjema Kl.17.30: Forberedelse for hjemmearbeid. Evaluering så langt og diskusjon I dag slutt kl Hjemmearbeid: -Forventningsskjema -Dagbok 3 uker hjemme Sende SMS for å minne deltaker om oppstart Modul 2 En dag i uka á 2 timer i 2 uker Dag 1 Mandag, Dag 2 Mandag, Selvhjelpsgrupper Fastlegen Kl.16.30: Opphenting av modul 1 Hvordan har det gått siden sist? Kl.17.30: Info om selvhjelpsgrupper Hjemmearbeid/Midtevaluering Hva ønsker deltakeren nå: slutte, fortsette, trene, motta sms? Kl : Informasjon om nikotinerstatning og medikamenter Kl : Fastlegens rolle ved røykeslutt - Helseinformasjon - Sykdomsutvikling - Ansvarliggjøring - Hva ønsker deltaker av fastlegen? Hjemmearbeid/Midtevaluering Hva ønsker deltakeren nå: slutte, fortsette, trene, motta sms? Hjemmearbeid: - Dagbok - Skjema for atferdsendring - Deltakeren må her informere sin fastlege om kursdeltakelse og evnt oppfølging 1 uke hjemme (Møte i prosjektgruppa 2.nov, kl ) Sende SMS for å minne deltaker om oppstart 17

18 Modul 3 En dag i uka á 2 timer i 2 uker Dag 1 Mandag, Dag 2 Mandag, Helseskader og psykiske aspekter Hjelpetilbud og veien videre Kl.16.30: Opphenting av modul 2 Helseskader ved røyking Kl : Psykiske aspekter Samtale/diskusjon Hjemmearbeid: -Dagbok -Skjema for atferdsendring Kl.16.30: Hjelpetilbud: - Glittreklinikken - Poliklinikken Ullevål - Røyketelefon - Røykesluttkurs - Fysisk aktivitet/kosthold - Kolslinja Samtale/diskusjon Modul 4 En dag á 2 timer Dag 1 Kanskje ? ( ?) Oppsummering av kurset Samtale/diskusjon - hva har skjedd i løpet av kurset? Hvor står deltakeren? (Evalueringsskjema, etter kurset) Slutt-evaluering 18

19 Vedlegg 6 Kjernespørsmål som skal virke bevisstgjørende i forhold til egen situasjon Vi har laget noen spørsmål i forhold til det å endre vaner. Her er det ingen svar som er riktige eller gale. Ønsket vårt er at spørsmålene skal bidra til økt bevissthet og motivasjon i forhold til jobben med å endre vaner 1. Hva er grunner som taler for at du vil gjøre en endring nå? 2. a) Hvilken endringer, små eller store, vil kunne være aktuelle å gjøre for deg? b) Hvilke av de overstående endringene tror du selv er hensiktsmessige å starte med? c) Hvilke hindre opplever du som de største for deg ift å gjøre en endring? 3. Hvordan ønsker du å ha det fem år frem i tid, i forhold til din helse? 4. Hva vil være et lite skritt i riktig retning? (Noe som kan gjennomføres i nær fremtid) Vedlegg 7 19

20 Vedlegg 8 Regnskap for KOLS, Rask i vendinga Budsjett kr Hva Leverandør Pris Antall Total Brosjyre - utvikling Brosjyre - trykking 6, Annonse Honorar brukerpanel 5 stk Honorar evaluering Kursadm, kursmateriell, servering, reiseutgifter Honorar kursleder og møter Honorar kursleder Kursvert Honorar Evaluering, oppsummering av prosjekt Prosjektrapport Evalueringsmøte Soria Moria Sluttrapport Sum utgifter

21 Vedlegg 9 21

22 22

23 23

24 24

25 25

26 Vedlegg 10 H 1 1 Spørreskjema før læringstilbud ved Lærings- og mestringssenteret Navn på læringstilbudet KOLS- forebyggende og helsefremmende tilbud. Jeg ønsker å delta på kurset fordi - Ønsker å slutte å røyke. (Motivering) - Jeg vil så gjerne slutte å røyke. Det er viktig for helsen min. - Jeg ønsker å klare å slutte med røyking. - Har røyket lenge, merker nå at det ikke er bra for meg. Jeg ønsker å slutte å røyke og klarer det ikke på egenhånd - Jeg ønsker å motivere meg for røykeslutt - Ønsker hjelp ved røykeslutt - Har hoste, slim og dårlig med pust - Jeg røyker meg ihjel Hvordan fikk du informasjon om læringstilbudet? (Kryss av for alle som er aktuelle for deg) a) Fastlegen fortalte om det b) Jeg fant det på internett 1 c) Personalet på sykehuset fortalte meg om det d) Fant en brosjyre på sykehuset 1 e) Jeg spurte etter det på sykehuset f) Familie/venner fortalte om det 2 g) Fikk en brosjyre fra brukerorganisasjonen h) Fikk vite om det fra en som har vært på kurs tidligere i) Annet, beskriv det: - annonse i avis: 8 Deltar du som pårørende (hvis ja, sett kryss) Noen opplysninger om deg selv: Kjønn: Kvinne 7 Mann 5 Alder: Gj.snitt 51,6 år (Mellom 44 56) Utdanningsnivå : Grunnskole 2 Videreg./artium/fagbrev 2 Høgskole/universitet 8 Bosituasjon: Bor sammen med noen 7 Bor alene Sammendrag 7 kvinner, 5 menn. Gj.snitts alder 51,6. 8 har høyere utdannelse. 7 er samboende og 5 bor alene. 12 stk fylte ut dette skjema. Alle deltakere har meldt seg på kurset for de har et sterkt ønske om å slutte å røyke. De behøver å styrke sin motivasjon og få hjelp. De fleste så annonsen i avisen, ingen hadde fått info fra fastlegen. 26 Spørreskjema etter læringstilbud ved LMS Side 1 av 4

27 H 1 1 Spørreskjema etter læringstilbud ved Lærings- og mestringssenteret Navn på læringstilbudet KOLS-forebyggende og helsefremmende tilbud Kryss av ved det som er rett svar for deg. 1 Deltar du som bruker? Ja 8 Deltar du som pårørende? Ja 0 2 Læringstilbudet var nyttig for meg Ja 8 Nei 0 Både/og 0 Hva var spesielt nyttig for deg? - Sette i gang tankeprosessen - Refleksjon/endring - Høre andres erfaringer - Saklighet vedr. Kols og farene - Å forstå avhengighet, psykisk - Informasjon, dele erfaringer 3 Det var noe jeg savnet Ja 0 Nei 7 Både/og 1 Hvis ja, hva var det du savnet? - Mer om mestring/selvhjelpsteknikker 4 Hvor viktig var de ulike delene av læringstilbudet når det gjelder å bedre din situasjon? Sett kryss. Ikke viktig Lite viktig Noe viktig Viktig Meget viktig a - Brukerinnlegg b - Det å snakke med fagfolk c - Samtaler i gruppen 3 6 d - Høre andres erfaringer 3 5 e - Dele mine erfaringer f - Få tips og gode råd 2 6 g - Info fra brukerorg h - Sosialt samvær i - 1) sykdom/symptomer Innlegg 2) fysisk aktivitet av fagfolk 3) mat og kosthold om 4) mentale og psykiske reaksjoner ) mestring 4 3 Var ikke innslag på kurset Spørreskjema etter læringstilbud ved LMS Side 2 av 4 27

28 6) rettigheter og hjelpeordninger 7) Andre tema. Nevn disse: ) Var det overlappende innlegg? Nevn disse: Andre forhold, kryss av det som passer for deg Helt enig Litt enig Verken enig/uenig Delvis uenig Helt uenig Det var en passe stor gruppe 5 5 Hvis uenig, hva mener du vil være passe antall i gruppen? Det ble brukt et språk jeg forsto Hvis uenig, hva kunne vært gjort annerledes? Jeg ønsker meg mer skriftlig materiell å ta med hjem Hvor bra var læringstilbudet? Sett et kryss i den ruten som passer best for din erfaring Ikke bra 0 Bra 1 Meget bra 4 9 Har du lært noe nytt? Ja 4 Nei 0 Hvis, ja, nevn dette - Psykisk reaksjon, at det er en rusavhengighet - Om Kols, hvordan andre har det med røyk/røykeslutt 10 Hva var viktigst for deg i dette læringstilbudet? - Å finne min vei/bli fri - Forskjellige ideer til å oppnå mine mål - Hvordan man kan snu tanken - Dele erfaringer 11 Er det noe du ønsker skal bli endret? Skriv der her 12 Hvis du kunne ønske deg noe mer, kryss av for det som er viktig for deg: Et oppfølgende læringstilbud En selvhjelpsgruppe Individuell oppfølging - pr. e-post - pr. telefon - i chat room/forum - personlig kontakt 1 2 Annet, beskriv 28 Spørreskjema etter læringstilbud ved LMS Side 3 av 4

29 13 I forhold til mitt sykdoms-/behandlingsforløp kom dette læringstilbudet For sent I rett tid 2 For tidlig Usikker Disse feltene fylles ut av lærings- og mestringssenteret / kursleder Dato kursstart: Dag Måned År Sammendrag Alle deltar som brukere. De er svært fornøyd med kurset og savnet ikke mye. Spesielt nyttig var samtale i gruppen og høre andres erfaringer. Info omkring sykdommer og psykologiske aspekter, var og viktig. Tips og råd omkring mestring var viktig. Høre andres erfaringer og dele av sine egne fikk stor viktighet. Deltakerene er noe splittet i synet på innlegg fra brukerpanel. Noen mente det ble for mye og til tider irrelevant. De har lært mye nytt spesielt om psykiske aspekter og avhengighet, altså faginformasjon. De har og endret seg, fått ny motivasjon og styrke til å slutte. Læringstilbudet kom i rett tid og noen ønsker oppfølging. PS. Av 11 deltakere var det kun 8 stk som svarte på dette skjemaet. 29 Spørreskjema etter læringstilbud ved LMS Side 4 av 4

30 Vedlegg 11 30

31 Vedlegg 12 Muntlige evalueringer etter kursslutt Knyttet til effekten av kurset for den enkelte 1. Hvor bekymret er du for røykingen din? Lite bekymret (1) Svært bekymret (10) De fleste synes å være mer bekymret for røykingen sin nå ved kursslutt enn de var ved oppstart. Halvparten graderte denne opp i En person var mindre bekymret nå etter lungeprøven, men ønsket om røykeslutt var ikke mindre av den grunn. 2. Hvor viktig er det for deg å endre røykevanene dine? Lite viktig (1) Svært viktig (10) Her lå skårene fra 8-10 i forkant av kurset til 10 for samtlige nå ved kursslutt. 3. Hvis du skulle forsøke å endre røykevanene dine/slutte å røyke, hvor sikker er du på at du vil klare det? Lite sikker (1) Svært sikker (10) Her var en tydelig tendens mot at de ble sikrere på at de ville klare å slutte å røyke. Av de seks som svarte tydelig på dette spørsmålet økte gjennomsnittsskåren fra 5.3 (min 2 maks 9) før kurset til 8.5 (min 7 maks 10) ved kursslutt. Hvor er du om fem år? Kommentarer: - Jeg har hele tiden dumme unnskyldninger for å fortsette å røyke. Men jeg er i prosess. Vanskelig å slutte akkurat nå, er i fase av mitt mastergradsstudium som krever konsentrasjon. Røykeslutt vil kreve så mye konsentrasjon av jeg ikke kan gjøre det akkurat nå, men jeg vil være i prosessen. Om fem år ønsker jeg å være helt ute av det. - Må være på topp, også fysisk. Nå gleder jeg meg til snø og skigåing. Vil helt sikkert merke det på pusten at jeg røyker at jeg peser i motbakke. Venter at jeg får meg en støkk da. Jeg har vært syk, og er nå i en passiv periode mht røykeslutt. Men jeg har en plan at jeg er røykfri innen vinteren er omme. - Bevisstgjørende å møte andre som strever med det samme. - Har satt en dato føler at jeg må ha en plan som er mer konkret. Har bestemt meg for å prøve å slutte igjen. - Sluttet å røyke, og klarer meg fortsatt. Er noe bekymret for ikke å klare det, men har større tro på at jeg vil klare det denne gangen. Omprogrammerer hjernen til ikke å ha behov for røyk. Sier til meg selg at suget går over, og er hele tiden bevisst på at jeg omprogrammerer tankene, Tenker på det som står i boken «Endelig ikke røyker». Opplever at jeg fikk en sjanse ved dette kurset, en form for «gruppeterapi», ikke sånt kurs hvor de teller sigaretter. Om fem år vil jeg være røykfri, og i den situasjonen at en ikke tenker på røyk en eneste dag. 31

32 - Er livredd for hva jeg har gjort med livet mitt. MÅ stoppe mens leken er god, smaker på panikken. Samtidig vil jeg ikke bli den som sier hvor dumme andre er som røyker. Ønsker å løpe halv-maraton. - Synes det har vært lærerikt med den psykologi-biten; å gå i seg sjøl. Men kan kjenne på panikken; skjønner ikke hvordan jeg skal kose meg uten den røyken! Røyken er veldig viktig, eller det er viktig å få de pausene som røyken gir. Diskusjon rundt pust og avspenning, sugebehov. Kurs i belønning ved å ankre seg i pusten. Dette er et kurs som LMS har hatt. Utsagn av fysioterapeut «Der du legger hånda di, puster du». Selv legger kun hånden på magen, under buksestrikken, når hun ligger i tannlegestolen. - Harking og hosting har bekymret meg. Må ta vare på det som er. Trassen holder meg. Skal slutte å røyke. Er invitert med av en venninne til en gresk øy; da må jeg slutte. Skal bare prøve. Om fem år ønsker jeg å være FRI det vil være en fantastisk følelse. - Pusteprøven var bra. Det gir meg ikke derved anledningen til å fortsette å røyke som før, men derimot en ny sjanse ift helsa. 32

33 Muntlig evaluering av kurset, knyttet til selve innholdet i kurset Hva har vært best? Nyttigst? Hva kan endres? Kommentarer - Verktøykassen kunne kommet tidligere i kurset. Innholdet i denne var veldig fint. Lite forum med en god atmosfære hvor hver og en kan fortelle om sin egen situasjon. - Ganske mange ganger var det bare å lytte og høre. Vanskelig å skjønne hvordan en kunne gjennomføre røykeslutt. Verktøykassen var viktig - Verktøykasse pluss å dele erfaringer var veldig viktig. Gruppa, og å høre hva de andre sier. - Hva kols er kunne kommet tidligere. - Bevisstgjørende å møte andre - Ikke alle brukerne hadde trengt å være med. Danske Per var den beste, det han sa var veldig nyttig. Også hun som skulle slutte (Anita). - Innlegg fra lungeavdelingen var veldig bra. - Spirometri Pusteprøve var et viktig innslag. Kanskje kunne det kommet tidligere? Kan skape motivasjon uansett resultat. Lengden på kurset? - Vil advare mot opphold mellom modulene. Det er et risikomoment som en ikke trenger å utsettes for. Tre ukers opphold er for lenge. Det gir litt «set-back». Samtidig er det viktig at kurset har en viss varighet. Det tar tid å bli kjent, og det er en viktig del av kurset. - 2.dag kom det nye kursdeltakere til. Skjønner godt at en av de ikke kom tilbake, denne gangen var det mye lausprat. Knytte deltakerne opp mot fastlegen? - Nei, vil ikke bli dytta inn hos fastlegen. Skjønner ikke hvordan fastlegen kan hjelpe med røykeslutt. Det må en gjøre selv. Tror ikke kan fastlegen kan motivere meg, det forutsetter ihvert fall en annen type enn den som sitter ved PC-en; landsbylegen heller. - Savnet kursprogram, fikk bare oversikt over moduler med tid. Forskningdelen - Skjemaet HEIQ lite egnet (føler at det skjemaet var for syke mennesker og de føler seg ikke syk). - Samtykket til oppfølgingsintervjuer pr telefon, og foreslo etter 3 og 6 måneder. 33

34 Vedlegg 13 Hvem er du? ER DU EN BEKYMRET RØYKER? Har du hoste, slim eller tung pust? Tenker du at røykingen kanskje skader helsen din, men er usikker på om du faktisk ønsker å slutte å røyke? Da er dette kanskje kurset for deg. Så om du er kjederøyker eller festrøyker, om du er i tvil om du vil klare å slutte eller ikke, er du hjertelig velkommen. Din kunnskap og dine tanker kan være en ressurs for andre, på samme måte som andre kan være en ressurs for deg. Bekymret? EGGEN/Flisa Trykkeri/Foto: Solrunn Irene Nordlien KOLS-forebyggende og helsefremmende tilbud Om tilbudet Kjenner du til de muligheter du har til å endre atferd? Er du i tvil om du ønsker en endring? Er du usikker på om du vil klare å gjøre noe med det? Ønsker du hjelp til livstilsendring? Ønsker du mer hjelp av fastlegen? DETTE ER ET KURS SOM MOTIVERER TIL RØYKESLUTT Vi vet at de fleste som røyker allerede har mye kunnskap om mulige helseskader ved røyking. Vi vil derfor ikke fokusere på å undervise eller gi mer informasjon. Vi vil ikke presse deg til å slutte å røyke. Derimot er vi interesserte i dine tanker og følelser rundt røyking. Vi vil legge til rette for refleksjon og utdyping av hva som påvirker din røyking. Vårt mål er at deltagerne skal få utforsket sin egen motivasjon, og lære om seg selv. SAMMEN MED DELTAGERNE VIL VI: Gå gjennom positive og negative sider ved røyking, sett fra hver enkelt deltagers side Drøfte hvordan røyking påvirker livet Utforske egen motivasjon for å gjøre noe med røykingen Læringstilbudet Dette er et lærings- og mestringstilbud som bygger på kognitive modeller som sier noe om hvordan tankene påvirker hvordan vi føler oss og hvordan vi har det. TILBUDETS MÅL: Motivering som fører til livsstilsendring. Dette er et motivasjonskurs i regi av Oslo Universitetssykehus i et samarbeid med brukere og kommune/bydeler. OM KURSET: Brukermedvirkning og brukerhistorier Kurset ledes av kompetente fagfolk og brukere Kurset går på ettermiddagstid Kurset er gratis Gruppeprosesser, erfaringsutveksling, nettverksbygging Det tas forbehold om endring i programmet. 34

35 en kje e en Om tilbudet Kjenner du til de muligheter du har til å endre atferd? Er du i tvil om du ønsker en endring? Er du usikker på om du vil klare å gjøre noe med det? Ønsker du hjelp til livstilsendring? Ønsker du mer hjelp av fastlegen? DETTE ER ET KURS SOM MOTIVERER TIL RØYKESLUTT Vi vet at de fleste som røyker allerede har mye kunnskap om mulige helseskader ved røyking. Vi vil derfor ikke fokusere på å undervise eller gi mer informasjon. Vi vil ikke presse deg til å slutte å røyke. Derimot er vi interesserte i dine tanker og følelser rundt røyking. Vi vil legge til rette for refleksjon og utdyping av hva som påvirker din røyking. Vårt mål er at deltagerne skal få utforsket sin egen motivasjon, og lære om seg selv. SAMMEN MED DELTAGERNE VIL VI: Gå gjennom positive og negative sider ved røyking, sett fra hver enkelt deltagers side Drøfte hvordan røyking påvirker livet Utforske egen motivasjon for å gjøre noe med røykingen Læringstilbudet Dette er et lærings- og mestringstilbud som bygger på kognitive modeller som noe om hvordan tankene påvirker hvordan vi føler oss og hvordan vi har det. TILBUDETS MÅL: Motivering som fører til livsstilsendring. Dette er et motivasjonskurs i regi av Oslo Universitetssykehus i et samarbeid brukere og kommune/bydeler. OM KURSET: Brukermedvirkning og brukerhistorier Kurset ledes av kompetente fagfolk og brukere Kurset går på ettermiddagstid Kurset er gratis Gruppeprosesser, erfaringsutveksling, nettverksbygging Det tas forbehold om endring i programmet. Målgruppe MÅLGRUPPE: Bekymrede røykere et mestringstilbud til deg som har tanker om at røyking er farlig og gir plager. Max 12 pers pr gruppe. ALDER: år LÆRINGSTILBUDET HAR SOM MÅL: Økt fysisk aktivitet Økt bevissthet om egne valg og ressurser Røykeslutt og å hindre utviklingen av KOLS Styrket tro på egen mestring til livsstilsendring Bedre livskvalitet Hvor og når? Oppstart 12. september 2011 Modul 1: 2 timer pr uke i 4 uker Modul 2: 2 timer pr uke i 2 uker Modul 3: 2 timer pr uke i 2 uker Modul 4: 1 sluttsamling Spørsmål og detaljert informasjon: Lærings- og mestringssenteret, Oslo universitetssykehus Tlf eller laeresenteret@ulleval.no 35