GJENNOMGANG OG DRØFRING AV INNSIGELSER KOMMUNEPLANENS AREALDEL. Vedlegg til sluttbehandling

Transkript

1 GJENNOMGANG OG DRØFRING AV INNSIGELSER KOMMUNEPLANENS AREALDEL Vedlegg til sluttbehandling

2 Innhold Innledning... 3 Jernbaneverket har 2 innsigelser til planforslaget Nybyen - godsterminal Gyldenløve Tollboden... 4 Fylkesmannen har 3 innsigelser til planforlaget Jordvern på Gulskogen Jordvern i Skoger Støy... 5 Statens vegvesen har 21 innsigelser til planforslaget Rundtom, Tangen, Nøstet og Glassverket Konnerudkvote for Skalstadskogen Rekkefølgekrav for Konnerud Tilfartsveg Vest Tilfartsveg Konnerud Rekkefølgekrav for boligområde på Knive Tidligere båndlagt område på Knive Trase for Svelvikveien fram til Kobbervikdalen Kombinert formål bebyggelse på Brakerøya Rekkefølgekrav for næringsområde 5 på Brakerøya Rekkefølgekrav for næringsområde 3 på Brakerøya Veiforbindelse mellom Brakerøya og Holmen Rekkefølgekrav om veiforbindelse mellom Brakerøya og Holmen Rekkefølgekrav om veiforbindelse mellom Brakerøya og Holmen Plankrav for næringsområdene på Brakerøya og Holmen Område P ved Eikhaugen Blandede anlegg (bil og sykkel) Riktig dimensjonerte sykkelanlegg Skjermingssoner langs E18 og E Båndleggingssone for ny E Rekkefølgekrav for ny E

3 INNLEDNING Rådmannens forslag til kommuneplanens arealdel ble av Bystyret vedtatt lagt ut på offentlig høring til 15. februar Dette notatet inneholder en gjennomgang av innsigelser til planforslaget fra offentlige myndigheter med rådmannens vurdering/beskrivelse og anbefaling til hvordan innsigelsen bør følges opp. Noen av innsigelsene anbefaler rådmannen å ta til følge (helt eller delvis), mens andre vil kommunen be innsigelsesmyndighet om å trekke på bakgrunn av utdypende begrunnelse for planforslaget. Det er holdt innledende møter med Fylkesmannen og Statens vegvesen for å avklare hvilke punkter kommunen vil imøtekomme, og hvilke kommunen vil opprettholde planforslaget og be om at innsigelsen blir trukket, ref nærmere redegjørelse for hvert av punktene. 3

4 JERNBANEVERKET HAR 2 INNSIGELSER TIL PLANFORSLAGET 1. Nybyen - godsterminal Godsterminalen i Nybyen er lagt ut til transformasjonsområde byutvikling. Det er ikke nedfelt noen rekkefølgebestemmelser slik samarbeidsavtalen beskriver. Jernbaneverket mener dette er i strid med vesentlig nasjonal jernbaneinteresse og fremmer derfor innsigelse til formål transformasjonsområde byutvikling på område G i kommuneplanen. Formålet kan kun godtas om det nedfelles en rekkefølgebestemmelse om at godsvirksomheten I Drammensområdet videreføres på dagens terminaler (inkludert Nybyen) inntil det er tatt endelig beslutning om lokaliseringsalternativ og en ev. ny terminal er realisert, jfr. brev fra samferdselsdepartementet til Jernbaneverket datert om Godsterminal i Drammen orientering om beslutning. Til 1.2 Rekkefølgekrav Manglende rekkefølgekrav for felt G, Nybyen Avklart gjennom samarbeidsavtale 2 med Jernbaneverket. Ta innsigelsen til følge ved å legge inn rekkefølgebestemmelse, ref videreføring av sentrumsplanens bestemmelse 3.12 Godsterminalen Nybyen 2. Gyldenløve Tollboden På samme måte som for felt G i Nybyen fremmes innsigelse til transformasjonsområde C. Formålet kan kun aksepteres om det innføres en rekkefølgebestemmelse i henhold til samarbeidsavtalen om at nye spor til drift og hensetting skal være bygget for at sporene i område C ned til Tollboden kan fjernes. Til 1.2 Rekkefølgekrav Manglende rekkefølgekrav for felt C, Tollboden Avklart gjennom samarbeidsavtale 2 med Jernbaneverket. Ta innsigelsen til følge ved at området reduseres. FYLKESMANNEN HAR 3 INNSIGELSER TIL PLANFORLAGET 1. Jordvern på Gulskogen Fylkesmannen mener at jordvernet fortsatt skal stå sterkt, og at den dyrka marka slik sett må tas vare på der den ligger. Fylkesmannen fremmer derfor innsigelse til foreslått omdisponering av dyrka mark på Gulskogen vest. Til plankartet - Valg av formål, bolig eller LNF (1. Pukerud vest, 2. Pukerud Sør, 3. Stormoen og 4. Stormoen nord) Begrunnelsen er grundig beskrevet i planbeskrivelsen og i notatet om vurdering av konkrete arealinnspill. Bør også ses i sammenheng med innsigelse nr 2 fra FM (Gulliksrud). I tillegg har Gulskogen stasjon styrket sin posisjon som knutepunkt og i forhold til buss, og da kommer disse områdene bedre ut i forhold til areal- og transportplanlegging (ATP). Flere regiontog vil framover snu på Gulskogen, og Gulskogen blir styrket som kollektivknutepunkt. 4

5 Hvis området utgår vil vi miste forholdsvis sentral boligkapasitet nært til et fremtidig kollektivknutepunkt.. Drammen kommune har også lenge hatt en restriktiv fortettingspolitikk med lite byspredning, til tross for stort utbyggingspress. I ny kommuneplan legges det i svært liten grad opp til åpning av nye boligområder, men det er viktig også for Drammen kommune å ha en variasjon i boligtilbudet. I det innledende planarbeidet kom det en lang rekke innspill til nye boligområder, men Drammen kommune har ønsket å løse byveksten innenfra, framfor å åpne store nye områder med de negative konsekvenser det gir for en samordnet areal- og transportutvikling. Området på Gulskogen (Pukerud og Stormoen) ligger i forlengelsen av bybåndet, og er i tråd med kommunes strategi for videre vekst. Nye boligområder på Gulskogen (Pukerud og Stormoen) opprettholdes. Innsigelsen tas ikke til følge, og Fylkesmannen må formelt anmodes om å trekke innsigelsen på bakgrunn av kommunens beskrivelse. 2. Jordvern i Skoger Arealene på Eik nedre, Eik-Lindum og Gulliksrud består i hovedsak av dyrka mark av beste kvalitet. De er avgrenset av veier mot andre næringsområder, og tar slik sett hull på nye landbruksområder som strekker seg videre sørover i Skoger. Fylkesmannen fremmer på denne bakgrunn innsigelse til foreslått omdisponering til næring på disse tre områdene. Til plankartet (46. Gulliksrud) Tydelig politisk signal om å ta ut området. Samarbeid om C-områder i regi av BBY vil kunne finne andre mer egnede områder på sikt. Ta innsigelsen til følge og ta ut området (L). 3. Støy Vi velger derfor å fremme innsigelse til de foreslåtte bestemmelsene om støy. Vi ber om at de blir endret slik at det fastsettes at grenseverdiene i tabell 3 i retningslinje T-1442/2012 skal være oppfylt ved etablering av nye støyfølsomme bruksformål utenfor avvikssonen. Til 6.4 Støy Flere andre kommuner har tilsvarende/liknende bestemmelser (Bergen, Trondheim, Bærum). Nødvendig for å få til bygging innafor byggesonen i en by. Og støtte opp under fornuftig arealog transportplanlegging. Må være mulig å bygge i hele den bymessige delen av kommunen (byggesonen). Viktig å se dette i et regionalt perspektiv. Et alternativ kan være å utvide avviksområdet. Noen av høringsinnspillene har foreslått det. Utvide utover langs fjorden til Tangen, Nøsted og Glassverket, vestover på Gulskogen og Konnerud senter. Slik at alle transformasjonsområdene inngår i avviksområde. 5

6 Kommunen har sendt forslag til kompromissløsning med justering av bestemmelsen til Fylkesmannen for vurdering, men fylkesmannen har ikke akseptert forslaget. Saken anbefales tatt videre til mekling. STATENS VEGVESEN HAR 21 INNSIGELSER TIL PLANFORSLAGET 1. Rundtom, Tangen, Nøstet og Glassverket Før disse områdene kan bygges ut eller transformeres til byutvikling må Bjørnstjerne Bjørnsons gate del 2, Rundtomkrysset, riktig dimensjonert sykkelanlegg fra/til utbyggings-områdene og fra utbyggingsområdene og inn til Drammen sentrum, samt tilrettelegging for kollektiv være ferdig utbygd. Vi kan ikke se at det er forslag om slik rekkefølgekrav. Til 1.2 Rekkefølgekrav Manglende rekkefølgekrav for felt C, E og F (31. Drammen fjordpark og 32. Glassverket) Vi har bestemmelse til alle transformasjonsområder om at infrastruktur må være avklart gjennom programmer eller arealplan, og et generelt rekkefølgekrav til alle utbyggingsområder om tilfredsstillende kapasitet, trafikksikkerhet og miljø. Den samme logikken er fulgt for alle transformasjonsområdene, det er ikke bare utover langs fjorden infrastruktur må løses, men like mye Gulskogen Nord og Vest. Vi har også generelt plankrav som gir vegvesenet mulighet for innsigelse på lavere nivå. Vegvesenet har ikke slik innsigelse til andre områder (Gulskogen nord). For å få til utvikling i bybåndet må det ses på etappevise rekkefølgekrav som gjør det mulig med noe utbygging. Forslag til ny tekst i bestemmelsen om rekkefølgekrav, merket rødt i teksten under: 1.2 Rekkefølgekrav (pbl 11-9 nr 4) (utdrag) For områder avsatt til utbyggingsformål kan utbygging ikke finne sted før følgende forhold av betydning for utbyggingsformålet er etablert: Tilfredsstillende kommunaltekniske anlegg og energiforsyning. Tilstrekkelig skolekapasitet og barnehagekapasitet Opparbeidede arealer til lek og fritidsaktiviteter for barn og unge. Trafikksikker adkomst for kjørende, syklister, bevegelseshemmede og fotgjengere. Tilfredsstillende kapasitet, trafikksikkerhet og miljø på og langs veinettet, spesielt skolevei. Tilfredsstillende skjerming mot støy (jf bestemmelser i pkt 6.4) Tilfredsstillende løsninger for håndtering av overvann Transformasjonsområder for byutvikling Før det kan vedtas detaljreguleringsplaner for delområder innenfor transformasjonsområdene for byutvikling (områdene A-G, J og O) stilles det krav om at de overordnede, helhetlige sammenhengene for arealbruk, bebyggelsesstruktur, grønnstruktur, gang- og sykkelveger, vegsystem og kollektivbetjening for området er avklart. Det skal vises hvordan de overordnede sammenhengene kan ivaretas i ulike etapper av områdets utvikling. De overordnede avklaringene kan gjøres gjennom programmer for området som behandles av bystyret, eller en samlet arealplan for hele det aktuelle transformasjonsområdet. 6

7 For hvert av transformasjonsområdene C, E og F skal de overordnede avklaringene stille rekkefølgekrav til hvilke deler av veg-, kollektiv- og gang/sykkelsystemet utenfor planområdet som må være ferdig utbygd før de enkelte delområdene kan bygges ut. Herunder Bjørnstjerne Bjørnsons gate del 2, Rundtomkrysset og ny Svelvikvei. Rekkefølgekravet skal defineres i samarbeid med Statens Vegvesen, og tas inn i detaljreguleringsplanene. 2. Konnerudkvote for Skalstadskogen Vi vurderer boligfortetting, senterområdeutvikling i området rundt Konnerud senter til å være egnet å unnta fra den såkalte «Konnerudkvoten». Vi er ikke enig i at Skalstadskogen nord skal holdes utenfor kvoten. Skalstadskogen er riktignok en utvidelse av et allerede eksisterende boligområde, men det ligger perifert og vi tviler på at utbyggingen i Nord vil styrke et kollektivtilbud som pr i dag ikke er godt utbygd. Til 1.2 Rekkefølgekrav Manglende rekkefølgekrav for felt N, nordre del av Skalstadskogen Argumentene for å bygge her er bl.a. at det skal styrke bydelssenteret, bidra med andre boligtyper og styrke kollektivtransporten. Det er ønskelig å få til en mer variert boligsammensetning på Konnerud. Gir mulighet for å bygge mindre bilavhengig. Eksempel som er nevnt er Årvollskogen. Et alternativ kan være å gjøre området mindre: Dele felt N i to, og la fritaket gjelde for den vestre og nordre delen. Ta innsigelsen delvis til følge: Videreføre grepet, men gjøre området mindre: Dele felt N i to, og la fritaket gjelde for den vestre og nordre delen. 3. Rekkefølgekrav for Konnerud Vi kan derfor ikke akseptere forslaget om utforming av rekkefølgebestemmelsen. Vi mener rekkefølgekravet må knyttes til at tiltaket med Tilfartsveg Vest/Tilfartsveg Konnerud er gjennomført. Til 1.2 Rekkefølgekrav (Tilfartsveg Vest/Tilfartsveg Konnerud) - må knyttes til at veitiltaket er gjennomført. Vi aksepterer vegvesenets krav fullt ut her siden de har åpnet opp andre steder på Konnerud. Ta innsigelsen til følge ved at bestemmelsen endres til er gjennomført 4. Tilfartsveg Vest Tilfartsveg Vest i plankartet er gammel trase. Dette er viktig forutsetninger for utvikling av bydeler i Drammen. Til plankartet - Linjeføring på Tilfartsveg Vest Kan innarbeides i planen etter at planen for Sundland er vedtatt i juni. 7

8 Etterkommes: traseen innarbeides på plankartet til kommuneplanens arealdel etter at reguleringsplanen for Sundland er vedtatt i juni d. å 5. Tilfartsveg Konnerud Tilfartsveg Konnerud er ikke vist i plankartet. Dette er viktige forutsetninger for utvikling av bydeler i Drammen. Til plankartet - Linjeføring på Tilfartsveg Konnerud Innsigelsen bygger på en misforståelse, og veilinjen ligger inne i planen. Linjeføring som ønsket er vist på kartet. 6. Rekkefølgekrav for boligområde på Knive For boligområde på Knive mener Vegvesenet at hele boligområdet må omfattes av rekkefølgebestemmelse om at området ikke kan bygges ut før ny Svelvikvei står ferdig. Til 1.2 Rekkefølgekrav - må knyttes til hele boligområde på Knive (videreføre fra gjeldende plan) Det har ikke vært kommunens intensjon å endre rammebetingelsene her. Ta innsigelsen til følge ved at rekkefølgekravet tas inn igjen, slik som i gjeldende plan. Hele det ubebygde området markeres med K for å tydeliggjøre at rekkefølgebestemmelsen gjelder for hele boligområdet. 7. Tidligere båndlagt område på Knive Videre mener vi at det området som nå er satt av som K må tilbakeføres tilsvarende som i gjeldende plan. Dette for å kunne sikre at muligheten til å føre fram en ny veg er reell. Til plankartet - Valg av formål, båndlagt eller bolig for felt K (35. Knive Lolland) Det har ikke vært kommunens intensjon å endre dette, men båndleggingstiden var gått ut, og kommunen ønsket derfor å legge inn et. Innsigelsen tas til følge og båndleggingsområdet legges inn igjen som i gjeldende plan. Ta innsigelsen til følge og legge inn igjen båndleggingsområdet som i gjeldende plan. 8

9 8. Trase for Svelvikveien fram til Kobbervikdalen Vi krever at hele traseen for ny Svelvikvei vises tilsvarende i gjeldende kommuneplan, men at det i tillegg presiseres at det reguleres for mulig framtidig vegareal. Til plankartet - Linjeføring på Svelvikvei Eikhaugen - Kobbervikdalen Prosjektet for ny Svelvikvei har ikke gått videre med denne delen (Fra Lollandkrysset til Kobbervikdalen). Virker lite aktuell som trase, men legger heller ikke beslag på viktige arealer? Men siden det ikke er fastlagt ny trase i bindende arealplan bør traseen bli liggende. Ta innsigelsen til følge ved å legge inn traseen, tilsvarende som i gjeldende plan. 9. Kombinert formål bebyggelse på Brakerøya Område med kombinert formål bebyggelse i enden av motorvegbrua er i konflikt med framføring av motorvegbru og vegsystemet under. SVV kan ikke akseptere at det anlegges bebyggelse under motorveibrua, og viser også til kommentar for næringsområdet på Brakerøya (ref punkt 10 under). SVV har ikke innsigelse forutsatt at arealer til vegframføring og arealer til kombinert formål ikke er i konflikt. Til plankartet Valg av formål i enden av motorvegbrua på Brakerøya, trafikk- eller byggeområde Her det satt i gang reguleringsplanarbeid. Området er vist som byggeområde i eksisterende plan. Det anbefales å opprettholde byggeområde for kombinert formål samt rekkefølgekrav om at samferdselstiltak må være sikret gjennomført før det tillates utbygging i området, og at hensyn til vegen, byggegrenser og støyforhold skal ivaretas ved planlegging og utbygging. 10. Rekkefølgekrav for næringsområde 5 på Brakerøya For område 5 på Brakerøya, som er foreslått til nytt næringsområde, er det forslag om at overordnede løsninger for samferdselstiltak må være avklart gjennom vedtatt reguleringsplan før det gis tillatelse til tiltak. Vegvesenet mener samferdselstiltakene må være sikret gjennomført, og at område 5 må settes av slik det er gjort i gjeldende kommuneplan (som båndlagt område) med presisering om at regulering skal være til veg- og trafikkformål. Til 1.2 Rekkefølgekrav (næringsområde 5 på Brakerøya) - må knyttes til at veitiltaket er gjennomført Det har ikke vært kommunens intensjon å endre dette, men båndleggingstiden var gått ut, og kommunen ønsket derfor å legge inn et. Innsigelsen tas til følge og båndleggingsområdet legges inn igjen som i gjeldende plan. Ta innsigelsen til følge og legge inn igjen båndleggingsområdet som i gjeldende plan. 9

10 11. Rekkefølgekrav for næringsområde 3 på Brakerøya Vi mener at rekkefølgebestemmelsen også må gjelde for område 3. (se over). Til 1.2 Rekkefølgekrav (næringsområde 3 på Brakerøya) - må knyttes til at veitiltaket er gjennomført Det arbeides med reguleringsplan for dette område nå (til sykehus) og det vil naturlig at slik bestemmelse vil bli del av en slik plan. Ta innsigelsen til følge ved å ta med en slik rekkefølgebestemmelse for område Veiforbindelse mellom Brakerøya og Holmen Det er lagt inn en viktig forutsetning om en veiforbindelse mellom Brakerøya og Holmen. Vi mener prinsippet om denne veiløsningen må vises med rød strek på plankartet. Til plankartet Veiforbindelse/linjeføring mellom Brakerøya og Holmen Arealet er vist som hensynssone (rekkefølgekrav infrastruktur), tilsvarende som i dag. Vi kjenner ikke linjeføringen nærmere og dette bør derfor være tilstrekkelig. Og sikrer fullt ut kravet og vei og bruforbindelse. Drammen kommune oppfatter at dette er en merknad og ikke en innsigelse fra Statens vegvesen, men punktet er omtalt i samme avsnitt som et av innsigelsespunktene og tas derfor med i denne oversikten. Er ivaretatt fordi det vises som hensynssone infrastruktur. 13. Rekkefølgekrav om veiforbindelse mellom Brakerøya og Holmen Det er lagt inn en viktig forutsetning om en veiforbindelse mellom Brakerøya og Holmen. Det må være en forutsetning at også denne veiløsningen må være ferdig bygget før det kan tillates utbygd på Brakerøya. Til 1.2 Rekkefølgekrav (veiforbindelse mellom Brakerøya og Holmen) - må knyttes til at veitiltaket er gjennomført Dette var en misforståelse fra SVV. Ligger ikke et slikt krav i dag og det bør ikke inn nå heller. Slikt krav er i dag kun knyttet opp til Holmen. Innsigelsen imøtekommes ikke, da den bygde på en misforståelse: Videreføre som i gjeldende plan, uten slikt rekkefølgekrav for utbygging på Brakerøya (kun for Holmen). 10

11 14. Rekkefølgekrav om veiforbindelse mellom Brakerøya og Holmen Samferdselstiltakene må være gjennomført før arealene på Holmen kan tas i bruk. Til 1.2 Rekkefølgekrav (veiforbindelse mellom Brakerøya og Holmen) - må være gjennomført før arealene på Holmen kan tas i bruk Det er viktig for kommunen å kunne ta i bruk eksisterende del av Holmen før det er bygget bru. Forslag til bestemmelse i planforslaget sier at områder vist som framtidige havnearealer på Holmen ikke kan tas i bruk til havneformål før bru og vei som knytter Holmen og Lierstranda sammen er vedtatt i Buskerudbypakke 2. Til sammenlikning sier eksisterende bestemmelse i gjeldene kommuneplan at områder vist som framtidig havnearealer ikke kan tas i bruk før bru og vei som knytter Holmen og Lierstranda sammen er bygd, og. Forslag til ny bestemmelse som må drøftes med SVV: Områder vist som framtidig utfylt havneareal på Holmen kan ikke tas i bruk før bru og vei som knytter Holmen og Lierstranda sammen er bygd. 15. Plankrav for næringsområdene på Brakerøya og Holmen Vi oppfatter det slik at det kan gis tillatelser til etablering med hjemmel i kommuneplanen. Vi mener tillatelse til etablering fortrinnsvis må avklares i reguleringsplan og krever plankrav for 11

12 næringsområdene på Brakerøya og Holmen. Til 7.5 Arealer for næringsformål og havneformål på Holmen og Brakerøya Innsigelsen bygger på en misforståelse om at det var foretatt en endring, og at plankravet var opphevet. Plankravet er videreført tilsvarende som i gjeldende plan. Det er et generelt plankrav i arealdelen (bestemmelse 1.1) så dette er ivaretatt. Bestemmelsene i punkt 7.5 gir bare føringer for reguleringsplaner og byggesaker i tråd med reguleringsplaner, og plankravet i punkt 1.1 gjelder tilsvarende for Brakerøya og Holmen. Både plankravet og bestemmelsene til Holmen og Brakerøya er en videreføring av eksisterende bestemmelser. Ref beskrivelsen bygger innsigelsen på en misforståelse og kommunen ønsker å videreføre bestemmelsene i planforslaget som er tilsvarende som i gjeldende plan. 16. Område P ved Eikhaugen Dette forslaget til nytt næringsområde er i konflikt med gjeldende framtidig trase for ny Svelvikvei. Til plankartet Valg av formål LNF eller næring (34. Solum søndre) Ta innsigelsen til følge ved at næringsområde P tas ut. 17. Blandede anlegg (bil og sykkel) Det er ikke gjort forutsetning om at ÅDT for slike blandede anlegg (bil og sykkel) må være lav for å sikre god framkommelighet for syklende. ÅDT er en meget viktig forutsetning og vi anbefaler at Vegnormalenes krav legges inn som prinsipp for valg av sykkelveganlegg med blandet trafikk. Til 4.2 Sykkelnettet - prinsipp for valg av sykkelveganlegg (blandede anlegg) Virker å være for detaljert for dette plannivået. Vi viser til vår sykkelstrategi/arbeidet med egen sykkelplan. Dersom dette gjelder sykkelstrategien er det spesifisert under overskriften for prinsipper for valg av anlegg på strekninger at Statens vegvesens håndbok V122 brukes i tillegg til vurdering av valg av anlegg. I tabellen er det beskrevet at blandet trafikk kan benyttes i sentrumsgater, i gater med lav fartsgrense og der det er liten andel tunge kjøretøy. Evt kan løsningen brukes i utkantområder ved utvidet skulder dersom det er få gående/syklende og ikke er skolevei. Presisering av lav ÅDT, som i sykkelhåndboka er definert som ÅDT<4000 kan gjøre det praktisk utfordrende å overholde planen på noen av strekningene i planen grunnet plassmangel. Lav fart på biler gir en lavere risiko for ulykker da hastighetsforskjellen mellom bilistene og syklistene ikke er for stor, men det er klart at man på skoleveier vil ha en større risiko. Prinspippene for sykkelnettet, definert i strategien, er med på å sikre best mulig anlegg (trygghet og sikkerhet, komfort, helhetlig), samt presiseringen av et attraktivt nett. 12

13 Vi har flere veier hvor det etter siste ÅDT-måling lå rett i underkant av ÅDT4000, men også strekninger (Engene) hvor det er langt over. Det er en strekning hvor det vil være vanskelig å få til et separat anlegg for syklister, men det er samtidig parallelle strekninger. De største utfordringene vil man allikevel ha på fylkesveiene. Ta innsigelsen til følge ved å endre tabellen slik at det også står lav trafikk (ÅDT < 4000) i sykkelstrategien, alternativt ta detaljert tabell ut av sykkelstrategien. 18. Riktig dimensjonerte sykkelanlegg Riktig dimensjonerte sykkelanlegg må legges inn i plankartet og arealer til å utvikle dette må sikres. Gjennomføring må også sikres i planen. Hvis dette ikke gjøres vil sykkeltransport ikke bli en framtidig konkurrent til biltransport. Forutsatt krav om at gjennomføring av riktig dimensjonerte sykkelveganlegg til/fra de store utbyggings/transformasjonsområdene, samt fra områdene og inn til Drammen sentrum har vi ikke innsigelse. Til plankartet Arealer og linjeføring for sykkelanlegg Drammen kommune er enige i intensjonene og målet, og har utarbeidet et sykkelstrategi som første og grunnleggende trinn i arbeidet. Denne ligger fast, er koblet til kommuneplanen og vil danne grunnlaget for videre prosess. Kommunen vil lage en oppfølgende plan for videreutvikling av sykkelnettet med prioriteringsliste over hvor tiltak skal gjøres fram mot Sykkelplanen har kommet langt i å definere linjer for ulike type sykkelruter, men det er kreves et omfattende arbeid å detaljere hvilken type anlegg det skal tilrettelegges for på de ulike strekningene. Dette må gjøres i videre planarbeid, og det vil bli feil å binde opp løsninger i planen som man ikke har tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag til å avklare. Det er spesifisert gjennom sykkelstrategien hvilke type prinsipper man ønsker å følge i planleggingen for sykkel. Planbestemmelsene har generelle krav til sykkel i alle transformasjonsområder. Det er knyttet bestemmelser til tilgjengelighet, trafikksikkerhet, effektivitet og eget tilbud for syklende, samt høy fremkommelighet for syklende i sentrum. Temakart for sykkel (i sykkelstrategien og i planbeskrivelsen) er bindende via bestemmelse. Dersom man ikke legger inn spesifiseringer, slik som nå, kan man følge beste tilgjengelige kunnskap til enhver tid. Dersom sykkelhåndboka endres om noen år er planen derfor robust nok utformet til at man ikke gå glipp av eventuelle nye løsninger for syklistene. Det er samtidig spesifisert gjennom sykkelstrategien hvilke type prinsipper man ønsker å følge i planleggingen av de ulike strekningene. Kommunen mener kommuneplanen ivaretar hensynet til sykkelanlegg på en hensiktsmessig måte med denne tilnærmingen. Opprettholde sykkelplanen som temakart koblet til arealdelen framfor å legge sykkelanleggene detaljert (riktig dimensjonert) inn på plankartet. 13

14 19. Skjermingssoner langs E18 og E134 Vi krever 100m grønne soner langs E18 og E134. Der det er forslag om næringsområde krever vi 50 m skjermingssone. Nye boligområder inntil E134 ved Pukerud og Gulskogen Vest må ha 100 m skjermingssone mot europavegen. Til 3. LANDSKAP OG GRØNNSTRUKTUR (nytt punkt 3.3?) Skjermingssone/grønne soner langs E18 og E134 Det er ikke slik bestemmelse i gjeldende plan. Generelle regler i vegloven. Normalt er byggegrense spørsmål i reguleringsplan. En mulighet er å legge inn en grønn sone som LNF utover på Gulskogen vest, der det faktisk skjer endringer. Ta innsigelsen delvis til følge ved å legge inn LNF i et belte på 100 meter langs E134 vestover på Gulskogen. 20. Båndleggingssone for ny E134 Det bør legges inne en båndleggingssone rundt dagens kryssområde og gjennom tunnelen som sikrer tilstrekkelig arealer til å kunne vurdere god løsninger for dette. Til plankartet - Båndleggingssone for ny E134 Anbefalt løsning for nytt Bangeløkkakryss er i hovedsak som nå (når det gjelder utstrekning) og vi trenger derfor ikke slik båndleggingssone. Ny tunnel er under planlegging og det kan legges inn en båndleggingssone for tunnelen i påvente av ferdigstilt reguleringsplan. Det er ikke behov for båndleggingsone ved Bangeløkkakryss. Ny tunnel sikres med båndleggingssone. 21. Rekkefølgekrav for ny E134 Områdene i nærhet til Bangeløkka må ha rekkefølgekrav om at de ikke kan bygges ut før ny firefelt og kryssløsninger er ferdig bygget. Til 1.2 Rekkefølgekrav for områdene i nærhet til Bangeløkka Anbefalt løsning for nytt Bangeløkkakryss er i hovedsak som nå (når det gjelder utstrekning) og vi trenger derfor ikke slikt rekkefølgekrav. Ikke lenger behov for rekkefølgekrav til kryssområdet. 14