Hverdagslige temaer og sosial omgang

Transkript

1 Konkretisering av temaene i innholdsbeskrivelsen til «Norsk kultur og norske verdier opplæring for asylsøkere» (oppdatert ) Formidling av norske lover og regler og plikter og rettigheter skal ligge til grunn for og gjennomsyre alle temaene. Det er også lagt vekt på skrevne og uskrevne regler. Hverdagslige temaer og sosial omgang «Hverdagslige temaer og sosial omgang» omhandler menneskelige relasjoner og samhandling. Formålet med opplæringen er å tydeliggjøre forventninger og uskrevne regler som setter rammer for samhandling i hverdagen, både i den private og i den offentlige sfæren. Asylsøkerne skal få kunnskap som bidrar til at det blir enklere å forstå og tolke kulturelle koder og væremåter i Norge. Temaer som skal inngå (i alfabetisk rekkefølge): Deltakelse i arbeidslivet Dugnad Forholdet til tid og planlegging Fritid Frivillighetens rolle Høflighetsnormer Naboskap og lokalmiljø Nordmenns forhold til naturen og friluftsliv Personlig økonomi Samhandling mellom kjønnene og mellom ledere og medarbeidere Trafikksikkerhet Uskrevne regler i sosial omgang samtaleemner Deltakelse i arbeidslivet Plikt til selvforsørgelse Skatt finansierer velferdsgoder Konsekvenser av «svart arbeid» Høy sysselsetting en forutsetning for velferdsstaten Kvinners deltakelse i arbeidslivet Organisert barnepass I opplæringen skal det informeres om plikten til selvforsørgelse og at høy sysselsetting er en forutsetning for å kunne opprettholde velferdsstaten. Det skal legges vekt på hva skatt er, plikten til å betale skatt og hva som menes med «svart arbeid». Det må understrekes at det er en forventning om at både kvinner og menn deltar i arbeidslivet (se også temaet «Likestilling og vern mot diskriminering»). Den som underviser, bør få fram at deltakelse i arbeidslivet i stor grad strukturerer hverdagen til norske familier, fordi det er vanlig at begge foreldrene er yrkesaktive. Flertallet av ettåringene går i barnehage, og andelen øker med alder. Av femåringene er det bare en liten andel som ikke går i barnehage. Det er også vanlig at skolebarn på barnetrinnet deltar i skolefritidsordningen eller Aktivitetsskolen (SFO/AKS), både før og etter skoletid. 1

2 Dugnad Hva er «dugnad»? Dugnad i lokalmiljøet og på nasjonalt nivå I opplæringen bør det formidles at nordmenn ofte trekker fram begrepet «dugnad» når de snakker om hva som er typisk norsk. Dugnad defineres som ulønnet og frivillig arbeid som utføres i fellesskap. Det bør gis eksempler på dugnad i lokalmiljøet, som for eksempel vårrydding i borettslag eller barnehage, bygging av lekeplass på fellesområder og foreldre som organiserer loppemarked eller lignende for å finansiere driften av idrettslag og musikkorps. Det kan også informeres om at begrepet «dugnad» brukes i nasjonal sammenheng for å vinne oppslutning fra innbyggerne om et samfunnsnyttig formål, for eksempel innsamlingsaksjoner. Forholdet til tid Å komme presis til formelle og uformelle avtaler Konsekvenser av ikke å være presis Tidsfrister Den som underviser, må understreke betydningen av å komme presis til avtaler. Dette gjelder i særlig grad formelle avtaler som for eksempel timeavtaler hos lege og tannlege, men også i private sammenhenger. Hovedvekten skal legges på å informere om hvilke konsekvenser det kan få ikke å overholde inngåtte avtaler, både økonomisk og som en del av den sosiale kontrakten. Det er særlig viktig å informere om at tidsfrister er absolutte når det gjelder for eksempel forfall på regninger, svarfrist på offentlige brev, søknadsfrister og klagefrister fordi det kan få store konsekvenser å ikke overholde disse. Fritid Fritid er en viktig verdi Organisert fritid Fritidsaktiviteter både aktivitetsarenaer og sosiale møteplasser Forventninger om at foreldre bidrar I opplæringen skal det formidles at fritid regnes som en viktig verdi, og at barn og unge ofte deltar i organiserte aktiviteter på fritiden. Deltakerne bør få eksempler på vanlige aktiviteter i regi av lokale klubber, lag og foreninger. Det bør formidles at disse arenaene også er sosiale møteplasser, særlig for barn, men også for voksne. Det bør vektlegges at aktiv deltakelse på sosiale arenaer for barn kan gi foreldre gode muligheter til å bli kjent med andre foreldre, både i barnehagen, i skolen og i fritidsaktiviteter. I opplæringen må det legges vekt på at det ofte stilles krav om at foreldre skal bidra på dugnader med ulike oppgaver i forbindelse med barnas fritidsaktiviteter. Medlemmer i organisasjoner for voksne forventes også å bidra med egeninnsats for fellesskapet. Det blir ofte oppfattet som negativt hvis man ikke gjør dette. 2

3 Frivillighetens rolle Frivillighet, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt Frivillige organisasjoner bidrar på mange samfunnsområder I opplæringen skal det gis eksempler på frivillige organisasjoners arbeidsområder. Det bør legges vekt på at frivillige organisasjoner er avhengige av at medlemmene utfører frivillig, ulønnet arbeid. Frivillighetens betydning for «hverdagsintegrering» i lokalmiljøet skal fremheves i opplæringen. Høflighetsnormer Hilsemåter i Norge Uskrevne regler når man går på besøk Køkultur Uskrevne regler ved bruk av kollektivtransport I presentasjonen av dette temaet bør det understrekes at hilsemåter i Norge er i stadig endring, og at de varierer, avhengig av blant annet alder, kjønn og sosial kontekst. Tendensen går mot bruk av bare fornavn, enkle hilsefraser som «Hei!» og at folk klemmer hverandre mer. Yrkestittel eller høflige tiltaleformer som «herr» og «fru» eller «De» og «Dem» er ikke vanlig lenger. Perspektivet bør være hvilke hilsemåter som anses som høflige og uhøflige i Norge. Det bør formidles at det er vanlig at både kvinner og menn håndhilser og presenterer seg med både for- og etternavn første gang man møtes i formelle sammenhenger. Hvordan man presenterer seg i mer uformelle sammenhenger er avhengig av alder og sosial kontekst. Det bør understrekes at det regnes som respektfullt å gjengjelde et håndtrykk og ha blikkontakt med den man hilser på. Det bør også informeres om mulige følger av ikke å håndhilse i formelle sammenhenger, som for eksempel et jobbintervju. Det skal også informeres om uskrevne regler som gjelder når man er på besøk. Det må imidlertid understrekes at det er store forskjeller fra miljø til miljø og mellom landsdeler. I opplæringen skal også køkultur tas opp, og at mange reagerer negativt og blir provosert når noen sniker i køen. Det må også informeres om at man rykker fram i køen uavhengig av rang og alder. Det bør også informeres om at det regnes som høflig å gi plass til eldre, gravide og andre passasjerer som trenger å sitte når man reiser med kollektivtransport. Mange kan også bli irritert over høylytte og langvarige samtaler i mobiltelefon når man reiser kollektivt. Naboskap og lokalmiljø Kontakt naboer imellom Husordensregler i borettslag og sameie Kildesortering Den som underviser, må legge vekt på at det kan knytte seg både rettigheter, plikter og ulike forventninger til naboskap. Mange vil si at nordmenn har lite kontakt med naboer, men det bør understrekes at kontakt naboer imellom vil variere fra ett nabolag til et annet, mellom by og land og mellom landsdeler. 3

4 Når det gjelder bolig, bør det informeres om at eieform kan ha betydning for i hvilken grad man har økonomiske og andre forpliktelser overfor naboer. Den som underviser, må understreke at alle som bor i et borettslag eller et sameie, må gjøre seg kjent med husordensreglene, som for eksempel bestemmelser om når det skal være stille, rengjøring av fellesarealer, dugnad, kjæledyr, parkeringsbestemmelser og bruk av fellesvaskeri. Det bør også informeres om regler for avfallshåndtering og kildesortering og om plikten til å holde det ryddig i fellesarealene. Orden i fellesarealer og på uteområder fremmer generelt godt naboskap. Dette gjelder også for privat eiendom. Nordmenns forhold til naturen og friluftsliv Forholdet til naturen Allemannsretten Norge en skinasjon Når nordmenn forteller historien om hva det vil si å være norsk, beskriver de ofte det nære forholdet til naturen og stoltheten over at alle har rett til å ferdes fritt der (allemannsretten). Aktiviteter i skog og mark, på fjellet og på sjøen, til alle årstider og i all slags vær, hører med til denne fortellingen. Den som underviser, bør formidle at nordmenn er opptatt av å bevare naturen som den er, og at det finnes begrensninger for bruk av åpen ild, fisking og telting. I opplæringen bør det informeres om lokale organisasjoner, lag og foreninger som arrangerer turer, kurs og lignende som alle kan delta på. Personlig økonomi Råderett over egne penger Forsørgerplikt for barn og mellom ektefeller Bankkonto Debetkort og kredittkort Budsjett Den som underviser, må informere om at råderett over egne penger gjelder både for kvinner og menn, men at ektefeller/samboere har et felles ansvar for familiens økonomi og felles forsørgerplikt for barn. Det bør også informeres om at alle voksne har rett til å ha en bankkonto som ingen andre har tilgang til. Videre må betydningen av å ha kontroll over egen og familiens økonomi vektlegges. I denne sammenhengen bør forskjellen mellom bruk av debetkort og kredittkort trekkes fram. Det bør også informeres om at det er dyrt å bruke kredittkort hvis ikke hele gjelden betales ved forfall (se også «Forholdet til tid/tidsfrister»). Samhandling mellom kjønnene og mellom ledere og medarbeidere Likeverdighet mellom kvinner og menn og mellom ledere og medarbeidere Omgangsformer mellom kvinner og menn I opplæringen skal det informeres om at det er vanlig at kvinner og menn, både gifte og ugifte, omgås som kolleger, naboer, venner og bekjente i Norge. Kontakt mellom kjønnene er stort sett preget av åpenhet og likeverd. 4

5 Det bør informeres om at relasjonen mellom ledere og medarbeidere i arbeidslivet, bærer preg av egalitet selv om relasjonen er asymmetrisk. Det er flere uskrevne regler som regulerer denne relasjonen. De uskrevne reglene kan variere fra én sektor til en annen og fra én arbeidsplass til en annen. Det bør fremheves i opplæringen at selv om relasjonen mellom leder og medarbeider kan ha et uformelt preg, for eksempel ved at lederen som regel tiltales med fornavn eller sitter ved samme lunsjbord som medarbeiderne, så er lederen overordnet med den myndigheten denne rollen tilsier. Trafikksikkerhet Gyldig førerkort Forbud mot å kjøre i ruspåvirket tilstand Sikring i bil Brudd på vegtrafikkloven Å vise hensyn i trafikken Den som underviser, må informere om at alle som skal kjøre bil og motorsykkel, må ha et førerkort som er gyldig i Norge. Det skal også informeres om at det er forbudt å føre motorvogn under påvirkning av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel. Det bør legges vekt på å informere om bøter og straffereaksjoner for overtredelser av vegtrafikkloven, særlig manglende bruk av bilbelte, bruk av mobiltelefon under kjøring og brudd på fartsgrenser. Det bør legges særlig vekt på bilførerens ansvar for å ta hensyn til myke trafikanter, særlig barn. Ansvaret en selv har som myk trafikant, skal også tas opp i undervisningen. Uskrevne regler i sosial omgang samtaleemner Skillet mellom privat og offentlig sfære Samtaletemaer Den som underviser, bør starte med å trekke frem at det å skille mellom privat og offentlig sfære når det gjelder hvilke samtaleemner som oppfattes som passende og upassende, er noe alle kjenner til fra før av. Grensene for hva som er passende eller ikke passende i det norske samtalelandskapet, vil variere med for eksempel alder, miljø og person. I opplæringen bør det informeres om hvilke samtaleemner som oppfattes som vanlige og «trygge» på ulike sosiale arenaer, som for eksempel under pauseprat på jobben, i samtale med naboer eller i andre sosiale sammenhenger. Det bør også informeres om hvilke samtaleemner som av mange nordmenn vil oppfattes som private. Familiemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier og høytider Formålet med opplæringen er å informere om vanlige familiemønstre og samlivsformer i Norge. Det skal informeres om livsfaseseremonier, og bakgrunnen for kristne høytider, offentlige høytidsdager og andre merkedager skal også tas opp. Familiemønstre og samlivsformer Lovregulering av samlivsformer 5

6 Livsfaseseremonier: dåp/navnedag, konfirmasjon, bryllup og begravelse/bisettelse Høytider og merkedager Det skal gis en kort innføring i de ulike samlivsformene ekteskap og samboerskap, samt informeres om at ekteskapsloven er kjønnsnøytral. Det skal også informeres om at bigami og polygami er forbudt etter norsk lov. Det skal informeres om hvor utbredt ulike samlivsformer er, og at de fleste familier består av foreldre og barn. Det skal også tas opp at cirka 40 prosent av alle voksne bor i såkalte enehusholdninger, og at det er sosialt akseptert å være enslig mor eller far og ha aleneomsorg for barn. De vanligste livsfaseseremoniene «fra vugge til grav», og hvordan de ulike seremoniene markeres, både de religiøse og de som er livssynsnøytrale, skal tas opp i undervisningen. I opplæringen skal bakgrunnen for de største høytidene og merkedagene gjennom året forklares. Det skal informeres om at høytider som jul og påske har oppslutning i befolkningen, og at det er vanlig med ulike aktiviteter knyttet til jul og påske, både i barnehage, skole og på arbeidsplassen. Feiringen av 1. og 17. mai, med vekt på nasjonaldagen, skal tas opp i opplæringen. Andre merkedager er Kvinnedagen 8. mars og Sankthans 23. juni. Likestilling og vern mot diskriminering Formålet med opplæringen er å belyse hvor sentralt likestilling står i Norge og tydeliggjøre myndighetenes innsats med å fremme likestilling og arbeid mot diskriminering. Det skal legges særlig vekt på likestilling mellom kjønnene. Begrepet «likestilling» Kvinners rettigheter Diskriminering på grunnlag av etnisitet, religion og livssyn Diskriminering på grunn av seksuell orientering Diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne Hatkriminalitet Gjennom opplæringen skal det fremgå at alle som bor i Norge, skal ha like muligheter til å bidra til fellesskapet og til å delta i samfunnet. Det skal understrekes hvor viktig likestilling er i Norge, og om innsatsen som gjøres for å fremme likestilling og verne mot diskriminering. Det skal informeres om at likestilling tradisjonelt har handlet om å fremme like muligheter og rettigheter for kvinner og menn når det gjelder arbeid, utdanning, hjem og samfunnsliv. I dag er begrepet «likestilling» utvidet til også å gjelde likestilling uavhengig av seksuell orientering, funksjonsevne, alder, etnisitet og religion. Vern mot diskriminering er derfor et viktig perspektiv i likestillingspolitikken. Det bør informeres om at diskrimineringsloven slår fast at forskjellsbehandling på grunnlag av etnisitet, religion og livssyn er forbudt. 6

7 Den som underviser, bør også legge vekt på å informere om rettigheter og vern mot diskriminering av homofile og andre personer som bryter med tradisjonelle normer for kjønn og seksualitet. Det skal gis en kort informasjon om myndighetenes arbeid for å sikre lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og intersex-personers (LHBTI) rettigheter. Det skal informeres om at funksjonshemmede har lovfestede rettigheter til tilpassing på områder som for eksempel utdanning, økonomi, bolig og arbeidsliv. Det skal også orienteres om at hatkriminalitet er straffbart. Som hatkriminalitet regnes handlinger som helt eller delvis er motivert av hat eller negative holdninger på grunn av etnisitet, religion/livssyn, seksuell orientering eller nedsatt funksjonsevne. Strafferammene for slike handlinger skal også tas opp. Helse, med særlig vekt på seksuell helse og rusmiddelmisbruk Formålet med opplæringen er å gi informasjon om hva seksuell helse innebærer. Reproduktiv helse skal vektlegges. Det skal også informeres om helsemessige konsekvenser av og eventuelle strafferettslige konsekvenser ved rusmiddelmisbruk. Forebyggende helsearbeid Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg Familieplanlegging og prevensjon Kvinners rett til selvbestemt abort Seksuelt overførbare infeksjoner (SOI) med særlig vekt på hiv Lovlig og ulovlig bruk av rusmidler Strafferammer for ulovlig bruk og innførsel av rusmidler I undervisningen skal det vises til myndighetenes arbeid med forebyggende helsearbeid. Som forebyggende helsearbeid regnes for eksempel råd og veiledning til befolkningen om kosthold og fysisk aktivitet, og tiltak som vaksinasjonsprogram for barn og obligatorisk tuberkuloseundersøkelse for asylsøkere og flyktninger. I gjennomgangen av temaet seksuell helse, skal det tas utgangspunkt i at det er en grunnleggende menneskerett å bestemme over egen kropp, helse og seksualitet. Det skal gis en kort framstilling av svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i Norge. Informasjon om ulike typer prevensjonsmidler kan tas opp generelt eller i forbindelse med familieplanlegging og graviditet spesielt. I opplæringen skal det også informeres om kvinners rett til selvbestemt abort. Rett til helsehjelp for kvinner som har blitt utsatt for kjønnslemlestelse, skal tas opp i gjennomgangen av dette temaet. Det skal også informeres om hvordan seksuelt overførbare infeksjoner (SOI) smitter. Det skal legges særlig vekt på smitte av hiv. I gjennomgangen av lovlig rusmiddelbruk skal røyking, bruk av snus og alkohol omtales. Når det gjelder ulovlige rusmidler, skal det legges særlig vekt på misbruk av narkotika. Strafferammene for ulovlig bruk og innførsel av rusmidler (smugling) skal tas opp i undervisningen. 7

8 Barns rettigheter og foreldrerollen Formålet med opplæringen er å vise synet på barndom og barneoppdragelse i Norge, og at det finnes en egen lov som skal ivareta barns rettigheter. Barns rettigheter på ulike alderstrinn, uavhengig av kjønn, skal vektlegges. Barns rettigheter og foreldrenes plikter og ansvar Forbud mot bruk av fysisk og psykisk vold i barneoppdragelsen Alternativer til fysisk avstraffelse i barneoppdragelsen, inkl. informasjon om ICDPkurs Barnevernets rolle og ulike virkemidler, med særlig vekt på forebygging Barnehagen som arena for tidlig språkstimulering og sosialisering Opplæringsplikt Sentrale trekk ved den norske skolen og forventninger til samarbeid mellom skole og hjem Barnebursdager Barn i trafikken I opplæringen skal informasjon om barneloven stå sentralt. Barns rettigheter og foreldrenes plikter og ansvar overfor barna skal vektlegges, og forbudet mot bruk av fysisk og psykisk vold mot barn skal framheves. Informasjon om skadevirkninger av vold og om alternativer til fysisk avstraffelse i barneoppdragelsen skal tas opp. Det bør informeres om at mange kommuner tilbyr foreldrekurs som for eksempel ICDP-kurs, slik at foreldre skal kunne bli trygge i foreldrerollen i et nytt land. Den som underviser, skal informere om barnevernets oppgaver og virkemidler. Det skal framheves at barnevernets hovedoppgave er å ivareta barnets beste og sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, skal få nødvendig hjelp og omsorg. Tiltak fra barnevernet kan for eksempel være støtte til deltakelse i fritidsaktiviteter, at barnet må gå i barnehage, eller at det etableres et besøkshjem. Forskjellen mellom besøkshjem og fosterhjem skal også forklares. Det skal gis informasjon om at offentlig ansatte har meldeplikt til barnevernet hvis de har mistanke om omsorgssvikt eller vold i hjemmet. I opplæringen skal det informeres om retten til barnehageplass og at de fleste barn går i barnehage. Barnehagens viktige rolle som arena for tidlig språkstimulering og sosialisering skal understrekes. I opplæringen bør det framheves hvilken betydning lek og samspill har for barns utvikling. Det skal informeres om at barn har plikt til grunnskoleopplæring, og at unge har rett til videregående opplæring. Det skal vises til at Norge har lange tradisjoner for det som kalles «enhetsskolen», det vil si at alle elever skal få et likeverdig opplæringstilbud. Det skal videre informeres om at undervisningen som hovedregel ikke er kjønnsdelt, verken i vanlige undervisningstimer eller i kroppsøving og svømmeopplæring. Skolens rammer for å sikre et godt og trygt læringsmiljø skal tas opp. Kunnskap om foreldrerollen i Norge er særlig viktig når det gjelder skole. Det skal understrekes at det er forventet at foreldrene tar aktivt del i barnas læring og deltar på foreldremøter og konferansetimer/utviklingssamtaler. 8

9 Det skal informeres om at det er vanlig at både jenter og gutter deltar i fritidsaktiviteter. Det bør formidles at det er vanlig at foreldre til barn som går i barnehage og skole, inviterer til feiring av fødselsdager. Det må presiseres at det er store lokale variasjoner når det gjelder feiring. I opplæringen skal det også legges vekt på at foreldre har ansvar for å lære barna å ferdes trygt i trafikken. Vold i nære relasjoner, herunder tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet Formålet med opplæringen er å forebygge vold i familien og vold som begås av nære omsorgspersoner samt å øke kunnskapen om hvilke konsekvenser bruk av vold har for ofrene og for den eller de som er vitne til at noen blir utsatt for vold. Arbeid mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse inngår også i dette temaet. Det skal legges vekt på at både tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er forbudt etter norsk lov, og at begge praksisene strider mot menneskerettighetene. Vold i nære relasjoner Hva er «vold i nære relasjoner»? Konsekvenser av vold i familien Strafferamme for å utøve vold i nære relasjoner Hvor kan voldsutsatte få hjelp? Hvor kan overgripere få hjelp? Opplæringen skal gi en første innføring i begrepet «vold i nære relasjoner», det vil si vold i familien og vold som begås av nære omsorgspersoner. Konsekvenser av vold, både for offer og voldsutøver, skal tas opp. Det skal informeres om at det er forbudt å utøve slik vold, og at overgriperen kan bli straffet. Det skal også informeres kort om hvor voldsutsatte og overgripere kan søke om hjelp. Tvangsekteskap Ekteskap etter norsk lov Arrangert ekteskap og tvangsekteskap Alvorlige begrensninger av unges frihet Strafferamme for å utøve tvang Det skal informeres om regler som gjelder for ekteskapsinngåelse etter norsk lov. Denne informasjonen kan brukes som en innledning til en diskusjon om forskjellen mellom arrangert ekteskap og tvangsekteskap. Det skal legges vekt på at tvangsekteskap innebærer at partene ikke har reell mulighet til å velge å forbli ugift, velge å avslutte en forlovelse eller et inngått ekteskap, eller velge partner på tvers av familiens ønsker, uten å bli utsatt for represalier. Det skal understrekes at tvangsekteskap er forbudt etter norsk lov. Omtalen av tvangsekteskap bør ses i sammenheng med streng sosial kontroll i en familie og alvorlige begrensninger av unges frihet til å ta egne valg. 9

10 Det skal også understrekes at det er forbudt å ta barn ut av Norge for å gjennomføre tvangsekteskap i utlandet. Informasjon om at uformelt inngåtte ekteskap er ugyldige etter norsk lov, skal tas opp i tilknytning til dette. Det bør i tillegg legges vekt på at ungdom som ikke er heterofile, eller som har et kjønnsuttrykk som bryter med tradisjonelle normer for kjønn og seksualitet, kan være ekstra utsatt for tvangsekteskap som et middel for å «kurere» deres seksuelle legning og orientering. Kjønnslemlestelse Hva er kjønnslemlestelse? Kjønnslemlestelse i et helse-, menneskerettighets- og likestillingsperspektiv Strafferamme for å utføre eller medvirke til kjønnslemlestelse I opplæringen skal det gis en første informasjon om at det er straffbart å bidra til, eller medvirke til, omskjæring av jenter, både i og utenfor Norge. Det skal understrekes at dette er en praksis som ikke kan aksepteres, verken i et helseperspektiv eller i et menneskerettighets- og likestillingsperspektiv. Det skal informeres kort om de helsemessige konsekvensene av kjønnslemlestelse, og at ansatte og yrkesutøvere i for eksempel barnehager, sosialtjenesten, helse- og omsorgstjenesten, skoler, skolefritidsordninger og trossamfunn har plikt til å prøve å avverge at noen blir utsatt for en kjønnslemlestelse. Seksuell trakassering og voldtekt Formålet med opplæringen er å informere om hva som regnes som seksuell trakassering og seksuelle overgrep, herunder voldtekt. Det skal i tillegg informeres om seksuell lavalder i Norge. Informasjon om strafferammer for seksuelle overgrep skal inngå i opplæringen. Det skal også informeres kort om lovverk knyttet til prostitusjon og menneskehandel. Seksuell lavalder Seksuell trakassering og seksuelle overgrep Ulike voldtektskategorier Skadevirkninger av voldtekt Hvor kan voldtektsofre søke hjelp? Strafferamme for voldtekt Lovverk knyttet til prostitusjon og menneskehandel/trafficking I opplæringen skal det informeres om at den seksuelle lavalderen i Norge er 16 år, og om hva dette betyr i praksis. Alle seksuelle handlinger mot mindreårige er overgrep, selv om barnet/ungdommen frivillig har samtykket til handlingene. Det skal defineres hva som menes med seksuell trakassering, og at fysiske former for seksuell trakassering grenser opp mot seksuelle overgrep og krenkelser som kan straffes etter straffeloven. 10

11 Informasjon om seksuelle overgrep, særlig voldtekt, skal vektlegges i undervisningen. Det skal understrekes at seksuell omgang skal være frivillig for begge parter, og at voldtekt ikke er akseptert, verken i eller utenfor ekteskapet eller i et kjæresteforhold. Det skal informeres kort om skadevirkninger av voldtekt og om hvor ofre for voldtekt kan henvende seg for å få hjelp. Strafferammene for voldtekt skal også gjøres kjent. I opplæringen skal det informeres om at det er straffbart å kjøpe seksuelle tjenester. Det skal også informeres kort om at menneskehandel/trafficking, her i betydningen å utnytte andre i prostitusjon eller for andre seksuelle formål, er forbudt. Demokrati og verdier Formålet med opplæringen er å vise at det norske demokratiet bygger på humanistiske verdier som frihet, likhet og respekt for individet. Individets rettigheter og plikter må ses i sammenheng, og det skal tydeliggjøres i opplæringen at innbyggernes rettigheter balanseres mot statens behov for styring og kontroll på forskjellige områder. Demokrati som styreform Samer og Sametinget Maktfordelingsprinsippet Grunnleggende verdier i et demokrati Likestilling Norge er en rettsstat Ytringsfrihet og pressefrihet Religionsfrihet Organisasjonsfrihet Tillit en sentral verdi I dette temaet skal det norske demokratiet og verdiene som ligger til grunn for demokratioppfatningen og den norske lovgivningen, tas opp. Det skal skilles mellom demokrati som styreform og demokrati som verdiforankring. Det skal også tas opp i undervisningen at Norge har underskrevet FNs konvensjon om urfolks rettigheter, og at samene er den eneste gruppen som har status som urbefolkning i Norge. Det skal informeres om at Norge er en rettsstat, og at dette innebærer at staten utøver sine oppgaver utelukkende på grunnlag av lover. Det skal blant annet informeres kort om maktfordelingsprinsippet og rettssikkerhet. Det skal også informeres om at likestilling, rettssikkerhet, ytringsfrihet og pressefrihet, religionsfrihet og organisasjonsfrihet er grunnleggende verdier i det norske demokratiet. I gjennomgangen av dette temaet skal det også legges vekt på at det norske samfunnet er kjennetegnet ved høy grad av tillit, både mennesker imellom og mellom innbyggerne og institusjonene, som for eksempel politi og rettsvesen. 11

12 Trusler mot demokratiet Formålet med opplæringen er å vise hvorfor terrorhandlinger er en trussel mot demokratiske verdier. I opplæringen skal det også informeres om radikalisering og voldelig ekstremisme. Terrorisme er voldelig ekstremisme Terrorhandlingene 22. juli 2011 en trussel mot demokratiske verdier i Norge Mulige årsaker til radikalisering Strafferammer for terrorvirksomhet Forebygging av radikalisering I dette temaet tas det utgangspunkt i terrorhandlingene 22. juli 2011 for å synliggjøre på hvilken måte terrorhandlinger kan utgjøre en trussel mot demokratiske verdier. Det skal formidles at terrorhandlinger er voldelig ekstremisme. Det skal videre forklares at radikalisering er en prosess der en person eller en gruppe i økende grad aksepterer bruk av vold for å nå politiske, ideologiske eller religiøse mål. 12