FN-Veteranenes Landsforbund

Transkript

1 FN-Veteranenes Landsforbund Organ for FN-Veteranenes Landsforbund nr Psykisk syk er arbeidsskade s. 3 Afghanistan prioriteres s. 4 5 Innsatsen i Irak s. 6 8 Krenkelse som utløsende faktor s Om betydningen av holdninger s

2 Fra Presidenten Klare oppdrag Våre folk er vel hjemme igjen etter krigen i Irak og heldigvis fikk vi alle mann tilbake i god behold. Innsatsen var all ære verd, og som Stortingspresident og tidligere forsvarsminister Jørgen Kosmo sa det «De norske soldatene var i krig, alt annet er utenomsnakk» siden sist FNVLF har tidligere advart mot å bruke betegnelsen «humanitær innsats» når det i virkeligheten er snakk om krig. Humanitær innsats er arbeid som utføres av sivile organisasjoner med personell i sivil. Soldater i uniform med våpen i hånd oppfattes aldri som nødhjelpsarbeidere eller representanter for humanitær bistand og man må aldri falle for fristelsen til å blande kortene. Det er også årsaken til at «leger uten grenser» nå trekker seg helt ut av Afghanistan. Det er ingenting som tyder på at forholdene i Irak er annerledes. Forutsetningen for alle operasjoner må være en klar vilje utformet i et klart mandat, og helst basert på et vedtak i FN. Derfor er det ble beklagelse man dessverre må konstatere at selv om Sikkerhetsrådet for mer enn to måneder siden vedtok at FN skulle påta seg en ledende politisk rolle i Irak, så har det i sommer ikke skjedd annet enn at FN har uteblitt og volden har eskalert. Det var FN, ikke USA eller noen av koalisjonspartnerne, som skulle forberede Irak på frie valg som skulle gjennomføres senest i januar til neste år, og Sikkerhetsrådet vedtok derfor at FN skulle utstyres med en egen sikkerhetsstyrke for å beskytte FNs personell i landet. Nå er forholdet at ingen av de store og slett ingen av de mange små land ønsker a stille militære styrker til rådighet for FN i Irak, og resultatet er blitt at FN nå må la seg beskytte av de amerikanske ledede koalisjonsstyrkene. Det kan meget lett føre til at FNs tilstedeværelse igjen blir omtvistet og at FN personell og materiell igjen gjøres til bombemål slik vi også tidligere har sett det. En skuffet Kofi Annan uttrykte det slik ifølge BBC; Vi har ikke hatt spesiell stor suksess med å interessere noen regjeringer i å delta i den planlagte styrken. Han hadde etterlyst soldater. Han fikk ingen, heller ikke fra noe muslimsk land. Derimot landet en NATO-delegasjon på 40 mann i Bagdad, offisielt for å forhandle om alliansens løfte til Irak om å hjelpe til med å utdanne og opprette nye irakske i sikkerhetsstyrker. Om dette skal skje i eller utenfor Irak er fortsatt uklart, selv om Frankrike så sent som ved NATOs toppmøte i Istanbul i juni stilte som en uttrykkelig forutsetning at ingen NATO-uniformer skulle vises i Irak. Uansett, om det blir NATO eller FN som blir ansvarlig for det nye oppdraget i Irak, så må mandatet være klart, helt klart ihvert fall hvis norske soldater skal delta. Lorentz Boxaspen Faksimile fra Aftenposten 6/ Forsiden: TAKK FOR INNSATSEN Det norske ingeniørkompaniet som har tjenestegjort i Irak kom tilbake til Norge mandag 5. juli. Før kompaniet ble dimittert var det samling på Rena med avtakking ved generalmajor Harald Sunde. Soldatene har hovedsakelig arbeidet med å reparere landets veier og bruer, rense brønner og vannkilder for å sikre ferskvann til Iraks befolkning. Dessuten har kompaniet bidratt til en fredeligere fremtid ved også å fjerne om lag etterlatte sprenglegemer, alt fra kuler og krutt til miner og granater. FNVLF ønsker befal og mannskaper velkommen hjem og lykke til med fullført oppdrag. Foto: Karls Hans Braut/FMS Sjekkposten

3 KOMMENTAREN Psykisk syk som følge av tjenesten, bør naturlig henregnes til arbeidsskade, mener Svein Erik Jacobsen. Foto: Sandefjord Blad Psykisk syk er arbeidsskade Tidligere i år den 25.april stod det en liten notis i Aftenposten. Overskriften lød «Psykisk syk er arbeidsskade i Danmark» Videre het det «I Danmark har Arbejdsskadestyrelsen fastslått at posttraumatisk belastningsreaksjon (PTS) er arbeidsskade. I følge den danske avisen Jyllands-Posten er dette en historisk begivenhet, fordi det er den første psykiske sykdommen som er lagt til listen over godkjente yrkessykdommer. AV SVEIN ERIK JACOBSEN LEDER, FN-NATO VETERANFORENING AVD. SANDEFJORD OG NORDRE VESTFOLD PST kan ramme personer som har vært utsatt for traumatiske begivenheter av særlig truende eller katastrofeaktig karakter, for eksempel et væpnet ran, trusler på livet som fengselsbetjent eller opphold i krigssoner. Våre naboland vegrer seg for å ta dette skrittet, men med arbeidsskadereformen er det blitt mulig i Danmark. Det er viktig signal at også psykiske sykdommer kan skyldes arbeidet, sier direktør Anne Lind Madsen i den danske Arbejdsskadestyrelsen. «Med tanke på at Norge har sendt fredssoldater til konfliktområder siden de første soldatene reiste med Tysklandsbrigaden har vært ute i konfliktområdene siden Ikke minst med tanke på alle de som kom hjem etter krigen med skader på sjel og sinn; Er det ikke nå på tide at våre politikere ser realitetene med at det er personer som sliter med PTS også i Norge, og at politikerne går samme veg som Danmark. Forsvaret har i mange tilfeller vært arbeidsgiver i disse konfliktområdene. Jeg tenker da på oppdragene i Libanon fra , og i de senere oppdragene på Balkan, Afghanistan og Irak. Så langt har forsvaret toet sine hender og skyver disse sakene foran seg, og lagt alt over på trygdesystemet med henvisning til Arbeidsmiljøloven av Det er store problemer for hjemvendte soldater å komme igjennom med sine saker. Og det kan også være at mange kvier seg med dette nervepresset det er å slite seg igjennom den tunge vegen med leger som ikke leser symptomene at det kan være PST-problemer og gir medisiner (tabletter) for det ene og andre En må jo igjennom sin primærlege for å kunne komme videre i systemet for eksempel psykiater, for å bli registrert og komme inn under behandling og få sin sak fremmet. Nå vil staten ved forsvaret legge en tidsramme på 3 år for erstatninger på disse sakene. Da må den enkelte først ha sin sak liggende i trygdesystemet. Og alle som har vært innom trygdesystemet med sin sak vet jo at det er lang vei i gjennom dette systemet. Er det derfor ikke på tide at politikerne, som står fram i media og skryter av hvor flink Norge er til å sende fredssoldater til konfliktområder, også forstår at det kan bli personlige problemer i ettertid hos noen som kanskje har opplevd en traumatisk episode. Selv med god trening i forkant av operasjonene og oppfølging straks etterpå, er det ikke noe oppfølging eller støtteapparat 5 til 10 år etterpå. Det tar jo gjerne en del tid før reaksjonene kommer. Jeg referer her til de som fikk ettervirkning etter opplevelsene i siste verdenskrig. Og vi som er med i Veteranforingen har også fått noen få tilfeller inn på livet og som vi har fått inn i systemet, og under behandling. Derfor, kjære stortingspolitikere, få i orden en ordning som Danmark, slik at dere på denne måten viser ansvar for de som blir sendt ut i konfliktområder og som er Norges ambassadører i disse områdene, og derfor har krav på respekt fra norske myndigheter etter endt oppdrag. FN-Veteranenes Landsforbund Nr ISSN: Organ for FN-veteranenes Landsforbund (FNVLF) Postboks 1635, Vika, 0119 Oslo Tlf.: Forbundets høye beskytter: HM Kong Harald V Ansvarlig redaktør: Lars Reiermark President: Lorentz Boxaspen Idrettssvingen 2, 6546 Kristiansund p /m fax pahoevik@online.no Informasjonssjef: Lars Reiermark, tlf Kameratstøtte: Knut Østbøll Bæreiaveien Kongsvinger tlf , fax k-an@frisurf.no Forbundssekretær: Berit Magnussen tlf e-bemagnussen@mil.no Ansvarlig utgiver: FN-Veteranenes Landsforbund Bygn. 22 Akershus Oslo-Mil/Akershus 0015, Oslo Tlf , faks Trykk: Aktietrykkeriet a.s, Fetsund Sjekkposten er et upolitisk sivilt/militært fagblad for alt norsk personell i internasjonal tjeneste for FN, NATO, EU og/- eller i internasjonale, humanitære organisasjoner (f.eks. Røde Kors) Opplag: Hver utgave 32 sider i format A-4. Bladet utkommer seks ganger i året hhv: Nr. 1 januar/februar 29/1 Nr. 2 mars/april 25/3 Nr. 3 mai/juni 27/5 Nr. 4 juli/august 29/7 Nr. 5 sept./okt. 30/9 Nr. 6 nov./des. 30/11 Husk å melde adresseforening til FNVLF telefon eller faks E-post: e-bemagnussen@mil.no Sjekkposten

4 Hæren omgrupperer Generalinspektøren for Hæren, genmaj Lars J Sølvberg redegjør her for Hærens innsatsområder i vår umiddelbare fremtid. Foto: Lars Reiermark Afghanistan står i sentrum for Norges deltakelse i internasjonale militære operasjoner, og er nå hovedinnsatsområde for Hærens operasjoner ute. Innsatsen på Balkan er trappet ned, deltakelsen i Irak langt på vei avviklet, mens tilstedeværelsen i Afghanistan styrkes. Dette skriver generalinspektøren for Hæren i en kronikk i Aftenposten datert 15. juli dvs midt i ferietiden. AV GENERALMAJOR LARS J SØLVBERG GENERALINSPEKTØR FOR HÆREN Irak Første uken i juli vendte vårt pansrede ingeniørkompani, Norwegian Engineer Squadron, tilbake etter ett års norsk stabiliseringsinnsats i den sørlige del av Irak. Styrken på ca 145 personer (inklusive en nasjonal ledelse av stabsoffiserer) har operert i den britisk kontrollerte sektoren, nær Basra. Når nå hovedengasjementet i Irak opphører, har Hæren stilt to kontingenter og vil fortsatt bidra til de titalls norske stabsoffiserer Regjeringen har besluttet fortsatt skal tjenestegjøre i koalisjonsstyrken, samt et mindre antall instruktører for opplæring av den irakske hæren- i regi av NATO. Kosovo Pr 15. juli er Norges hærbidrag til KFOR i Kosovo Norwegian Task force, også redeployert. Norge har stilt en bataljonsstørrelse, samt enkelte andre bidrag til KFOR siden sommeren 1999, herunder sjef og ledelse i Spesialsoldater fra Hærens Jegerkommando var blant de aller første som rykket inn i Kosovo. Hærens avdelinger har alle gjort en meget god innsats i Kosovo, bemerket bl.a. under de dramatiske opptøyene i Mitrovica i mars. At Hæren nå trekker hjem sin avdeling, betyr ikke at Norge forlater Kosovo og KFOR. En helikopterving fra Luftforsvaret er allerede på plass, og Forsvaret stiller i tillegg et dusin offiserer til KFORs hovedkvarter. Afghanistan Forsvaret har vært i Afghanistan siden Norge sluttet seg til den internasjonale kampen mot terror i det sentralasiatiske landet ved årsskiftet 2001/2002. Norge har stilt med enheter fra samtlige forsvarsgrener, samt felleskapasiteter, til de to operasjonene i Afghanistan: Den USA-ledede Operatioan Enduring Freedom ( OEF) rettet mot Taliban - regimet og Al-Qaida, og den nå NATO-ledede International Security Assistance Force (ISAF); sistnevnte for å støtte den afghanske regjering og arbeidet for å stabilisere landet. De militære bidragene er for øvrig bare en del av Norges innsats i Afghanistan, hvor det også bidras betydelig gjennom diplomati og bistand- inklusive humanitære organisasjoner. Mens Norge tidligere, særlig i Libanon, men også på Balkan- har stått med forholdsvis statiske styrkebidrag over lengre tid, er innsatsen i Afghanistan preget av større bredde i bidragene, og at enkelte enheter blir brukt for kortere perioder, for deretter å bli erstattet av andre. Dette kan meget vel bli et mønster for norsk militær deltakelse i internasjonale operasjoner, og noe Hæren og Forsvaret er godt forberedt på, gjennom å innrette sin virksomhet på at kapasitetene (personellet/avdelingene/materiellet, red. anmerkn.) som hovedregel også kan benyttes internasjonalt. Dette ble bekreftet av Stortinget senest 10. juni, da langtidsplanen for perioden ble vedtatt. På sitt toppmøte i Istanbul 29. juni bekreftet NATO at innsatsen i Afghanistan er alliansens mest prioriterte oppgave også i tiden som kommer. Medlemslandene forpliktet seg i Istanbul til å øke styrkebidraget til ca soldater, fra dagens ca I det kommende halvår vil det være vel 300 norske soldater i landet, og politiske signaler tyder på at også Norge vil opprettholde sin prioritering av å bidra til stabilisering av Afghanistan. Også Norge har da tatt de første skritt til at ISAF skal spre sin virksomhet ut fra hovedstadsområdet. Den Sjekkposten

5 til innsatsområde Afghanistan juni var rotasjonen av den norske hovedstyrken til Afghanistan ferdig. Da kom de siste soldatene fra vårt vakt- og sikringskompani Telemark Task Force (TMTF) tilbake etter endt oppdrag. Telemark bataljon sendte sitt første bidrag til Kabul primo desember 2003 for å bidra til sikkerheten rundt grunnlovsforsamlingen Loja Jirrga. Dette oppdraget ble så erstattet med avpatruljering av to politidistrikter i Kabul. Telemark Task Force er nå erstattet av en eskadron fra Kavaleribataljonen Norwegian Squandron (NorSqn) som inngår i den flernasjonale bataljonen Battle Group 3 (BG 3), bestående av kompanier fra tre land (Belgia, Norge og Ungarn) under norsk ledelse. BG 3 inngår i sin tur i Kabul Multinational Brigade (KMINB). Oppdraget NorSqn har tatt over fra I TMTF, blir ikke mindre viktig de kommende uker og måneder når det stunder mot det kritiske valget i Afghanistan i september. Norges bidrag til operasjonene i Afghanistan fremover er meget krevende. Samtidig som NorSqn ble satt inn, ble Norges bidrag på 24 personer til det britisk ledede, Provincial Reconstruction Team (PRT) deployert. Dette stabiliseringsteamet skal operere fra Meymane i det nordlige Afghanistan. Innledningsvis er PRT underlagt (Operation Enduring Freedom) men vil etter hvert inngå i ISAF. PRT er fortsatt et forholdsvis nytt konsept, og dette er første gang Norge deltar. Det faktum at teamet opererer langt borte fra de øvrige norske styrkebidragene/avdelingen og den norske kontingentsjefen i Kabul, stiller ekstra krav til oppfølging av denne enheten og dets personell fra både ISAFs og NCCs side. Norge har i første omgang tilsagt deltakelse i PRT for en periode på seks måneder. Den mest krevende del av Norges engasjement i Afghanistan fremover er ledelsen av Battle Group 3. Hæren stiller her med bataljonens øverste ledelse, derunder dens sjef støttet av en kommandoplass -tropp.til sammen vil det norske ledelsesbidraget telle soldater. I tillegg til disse vil Norge stille et tyvetalls offiserer til stillinger i ISAFs hovedkvarter. Norge bidrar også med brann- og havarikapasitet til Kabuls internasjonal flyplass, hvilket bringer Norges samledede bidrag til operasjonene i Afghanistan opp i vel 300 personer. Dette er en opptrapping i forhold til den seneste tid, men også tidligere i år var vårt bidrag på rundt 300 da Norge også stilte en kirurgisk enhet og et sivilt militært samarbeidsteam til ISAF. Tidligere har andre norske kapasiteter vært engasjert i landet, herunder spesialstyrker og mineryddere fra Hæren og Sjøforsvaret, samt transportfly og jagerfly fra Luftforsvaret. Store og krevende utfordringer Afghanistan-oppdragene er krevende, for Hæren og for Forsvaret. Rett nok har vi opparbeidet svært lang erfaring fra internasjonale operasjoner, fremfor alt fra Midt-Osten og Balkan, men hvert oppdrag er forskjellig og stiller oss overfor nye utfordringer. Oppdragene i Afghanistan, både de vi har sluttført og de vi nå har begynt å løse, er krevende av flere årsaker. Den viktigste utfordringen er den relative mangel på stabilitet og oversikt i Afghanistan med de risiki dette innebærer også for vårt personell. Hvor risikabel innsatsen i Afghanistan er, har vi fått flere påminnelser om i form av angrep på ISAF-personell. Søndag 23. mai fikk også Norge en slik brutal vekker da en av våre soldater, grander Tommy Rødningsby, ble drept i et slikt ildoverfall under tjeneste i Kabul. Dette er en risiko vi må leve med også i det videre engasjement i Afghanistan samtidig som vi kan gjøre adskillig å redusere den. Her er ikke minst erfaringen vi har høstet på Balkan svært verdifulle. Operasjonene er ulike, oppdragene er forskjellige, men lærdommene av gjensidig verdi og av direkte betydning for utdannelsen av soldater og avdelinger her hjemme. I august er det nytt hovedinnrykk av vernepliktige mannskaper i Hæren. Mye tyder på at flere av dem vil kunne få et oppdrag i Afghanistan. FRA IRAK TIL AFGHANISTAN: Afghanistan-oppdragene er krevende for Hæren og for Forsvaret. I august var det nytt hovedinnrykk av vernepliktige mannskaper i Hæren. Mye tyder på at flere av dem vil kunne få et oppdrag i Afghanistan. Foto: Forsvaret Sjekkposten

6 Frustrerte Irak-so Frustrerte Irak soldater hjem; I kjølvannet av debatten i sommer omkring den norske innsatsen i Irak også etter at avdelingen var kommet hjem, gikk Forsvarsministeren under denne overskriften ut i pressen bl.a. i debattspaltene i Aftenposten 10. juli med et meget sterk og personlig innlegg som vi har tillatt oss å sakse både fordi vi mener at debatten er viktig og fordi FNVLF faktisk er enig med Forsvarsministeren; Debatt er sundt og vårt samfunn tåler også at man gir uttrykk for politisk uenighet i beslutningen om å delta, slik noen har gjort,men det gir ingen anledning til å kritisere det personellet som melder seg til slik tjeneste. Tvert imot, de fortjener alle vår respekt, heder og takk for vel utført oppdrag! AV FORSVARSMINISTER KRISTIN KROHN DEVOID Det er beklagelig at Aftenposten i torsdagens leder (torsdag 8/7 red. anmerk) ikke klarer å skille bedre mellom hva de hjemvendte Irak-soldatene faktisk har uttrykt, Regjeringens holdning og partsinnspill fra en befalsorganisasjon. Aftenposten fremstiller det som om norske myndigheter ikke har gitt soldatene den fortjente moralske og følelsesmessige støtte. Sjefen for den norske styrken i Irak,oberst Thor Helge Moen, uttalte til NRK at «den hjemlige debatten har slitt på motivasjonen». Videre sier Moen at det ikke var like moro å få meldinger fra mediene hjemme i Norge om hvordan enkelte betraktet det at de var der nede. Moen slår fast at styrken følte seg urettferdig behandlet. Det er ikke vanskelig å forstå. Mens norske soldater har satt livet på spill for å forbedre livs- og sikkerhetssituasjonen til befolkningen i Sør- Irak, har en del aktører fullstendig valgt å overse dette. I norsk presse har arbeidet faktisk er utført av den norske Irak-styrken, fullstendig kommet i skyggen av ulike utspill fra politikere og organisasjoner som ønsker å markere motstand mot norsk tilstedeværelse i Irak. For meg er det selvsagt at vi har en offentlig debatt om norsk militær innsats internasjonalt. Derimot mener jeg at det må gå an, til tros for motstand mot norsk tilstedeværelse i Irak, å erkjenne at soldatenes arbeid har vært både viktig og bra. Etter å ha fulgt norsk debatt en tid, kan man sitte igjen med inntrykket av at norske soldater har vært unyttige, nærmest som en plage for befolkningen i Sør-Irak. Den faktiske og opplevde situasjonen for de norske soldatene til stede i Irak har vært helt motsatt. For å være mer konkret; Med FN-vedtak og stortingsflertall i ryggen har de norske soldatene bak bidratt med vann til folk og landbruk irakere har fått tilgang på elektrisitet. Udetonerte eksplosiver er Sjekkposten

7 ldater hjem HVOR SKAL VI NESTE GANG, BLÅ ELLER GRØNN BERETT? Kompanisjef major John Otto Pedersen med sine menn fra Telemark Engineering Squadron (TES) etter at kompaniet er vel hjemme igjen etter fullført oppdrag i Irak. En stolt Forsvarsminister Kristin Krohn Devold uttrykte det slik: Soldatene har vært ute på et militært oppdrag med mandat fra FN, der hovedoppgaven har vært å være en stabiliseringsstyrke. De har gjort en fantastisk jobb både når det gjelder vannforsyning og rydding av farlige eksplosiver. De har hjulpet sivilbefolkningen og vært med på å skape stabilitet. FNVLF ønsker befal og mannskaper velkommen hjem og til lykke med fullført oppdrag. Foto: Karl Hans Braut, FMS ryddet vekk fra veier og områder som almenheten benytter. Broer og andre transportforbindelser er satt i stand. Sikkerhetsgjerder for å beskytte irakisk politi er satt opp. Denne oppgaven har de norske soldatene løst til fulle, selv under ekstremt vanskelige forhold. Derimot har de norske styrkene ikke deltatt i noen form for offensive operasjoner, eller det som Aftenposten omtaler som krigshandlinger. Aftenposten skriver at jeg ikke tar personellet på alvor, og at jeg bør forsøke å dele deres opplevelser. Både utenriksministeren og jeg har besøkt soldatene i Irak, sett resultatene av deres arbeid,og hvordan irakerne har verdsatt dette. Jeg har på vegne av Regjeringen konsekvent berømmet de norske soldatenes innsats, som det er all grunn til å være meget stolt av. Ved avslutningen av oppdraget har jeg som hovedmål å ta godt imot de hjemvendte soldater som har representert Norge i Irak. Jeg har ønsket å fremheve deres innsats ved bl.a.å peke på de gode resultatene de har oppnådd. I dette har jeg hatt god støtte fra den norske styrkesjefen oberst Moen. Hva Befalets fellesorganisasjon har hatt på sin agenda denne uken, er jeg mer usikker på. Ved å gjøre sin egen fortolkning av styrkesjef Moen budskap, har også befalsorganisasjonen bidratt til å flytte fokus vekk fra de resultater som soldatene har satt sine liv på spill for å oppnå. Sjekkposten

8 Dette gjorde norske soldater i Irak Ingeniørkompaniet, Norwegian Engineer Squadron, som kom hjem i juli, har vært et pansret kompani med 113 soldater. I tillegg har 23 personer tilhørt apparatet til den norske kontingentsjefen. Motivasjonen har vært på topp, men det har vært en krevende misjon, forteller kompanisjefen major Pedersen. Noe av det som har oppmuntret soldatene, er å se at innsatsen har kommet sivilbefolkningen til gode. AV JAHN RØNNE FMS Hovedstyrken på godt over 100 soldater kom hjem i chartret fly. Nå reiste de ut fra Kuwait. I fjor, på vei ned, landet soldatene i 1. kontingent i Basra, da de ankom i nær 50 graders varme. Kompanisjefen vil ikke benekte at de er slitne, men de aller fleste kunne godt tenkt seg å ha fortsatt oppdraget. Det var ingeniørkompaniet i Telemark Bataljon som reiste til Irak i fjor sommer. Den 9. juli landet hovedstyrken og flyttet inn i en britisk teltleir. En snau uke senere ankom skipet med materiell og utstyr, bl.a. anleggsmaskiner til Kuwait havn og utstyret ble brakt nordover til Sør-Irak. Nå skal et tilsvarende fartøy bringe utstyret hjem igjen. Vi tar det meste med tilbake, sier kompanisjefen som med sitt kompani avløste Telemark-ingeniørene i januar. Soldater fra Norwegian Engineer Squadron`s EOD team rydder ueksplodert konvensjonell ammunisjon i Irak. Foto: Torbjørn Kjosvold/FMS Lang meritt-liste Nordmennene fikk raskt bygget sitt eget leirområde og kunne flytte inn i mer konfortable kontainere. Kontingentsjefen,oberst Thor Helge Moen, sier at de norske soldatene har gjort en enorm innsats i den tid de har vært i Irak. Bare på det halve året han selv og det pansrede ingeniørkompaniet har vært i området, er det tilbakelagt ca km og utført arbeid som tilsvarer flere tusen maskintimer.-på ti steder har vi sørget for vanningskanaler med ferskvann for bøndene og i elleve landsbyer har vi hatt store vanntanker ute, hver av dem tar liter vann, forteller major Pedersen. Avdelingen har også sørget for sikkerheten til Irakisk politi ved å bygge beskyttelsesvegger, i alt åtte kilometer og kvadratmeter masse, samt har avdelingen bygget beskyttelse for britene. I 20 landsbyer er det satt ut store aggregater som trolig har ført til at mer enn irakere har fått strøm. I tillegg har avdelingen vedlikeholdt veier og kontinuerlig hatt vedlikehold av en av de fire broene over elven Shat al Arab. Norsk eksplosivrydding Det norske kompaniet har hatt et eget EOD-team, eksplosivryddere som i løpet av et halvt år har gjennomført 167 oppdrag, både stå og store. Vi har samarbeidet med britene, forteller EOD-sjefen. Han kan ikke konkret vise til hvilken effekt det har hatt på lokalsamfunnene, fordi man aldri har vært lenge på et sted. Men, befal og mannskaper har overalt blitt godt mottatt av lokalbefolkningen, som til og med samarbeidet og hjalp til med å påvise etterlatt ammunisjon og eksplosiver, mer enn det nordmennene selv i utgangspunktet var informert om Norske soldater setter opp ny port på «Power School» ved Basra i Irak Foto: Torbjørn Kjosvold Drivstoff må ut Oljeraffineriet i Basra har også vært en stadig utfordring, for det ble raskt misnøye blant befolkningen om ikke drifstoff kommer ut,forteller major Pedersen.-Derfor har vi sørget for å øke kapasiteten der ved å lage et effektivt trafikksystem og skikkelige oppstillingsplasser for tanktbilene. I perioder har vi også utdannet lokale maskinførere. Alt i alt, et godt stykke arbeid og derfor ser kompanisjefen all grunn til å være fornøyd med innsatsen når avdelingen nå har avsluttet oppdraget. Der nordmennene slapp, overtar nå en britisk avdeling Sjekkposten

9 FNVLF vil oppfordre alle sine medlemmer til seriøst å vurdere et oppdrag for FNs Høgkommissær. Sjekkposten

10 Krenkelse som utløsende faktor? Litt om modeller for menneskelig adferd i kriser (Del 1) Mauritz Sundt Mortensen var sist rådgiver i FO, Master of Arts i Massekommunikasjon fra University of Wisconsin, forsker de siste 12 år, tidligere mangeårlig journalist og reserveoffiser. Mortensen har erfaring fra tjeneste i internasjonale operasjoner, bl.a. UNIFIL Foto: Atlantic Press I løpet av de to første månedene av 2004 var det begått 13 drap i Norge. Året før var det registrert tretten dødsfall i løpet av årets 20 første døgn, fordelt på henholdsvis drap og selvmord. Iløpet av I 2002 ble det registrert 40 drap, i 2003 var det ialt 43 drap. En del av disse drap og selvmord karakteriseres som «familietragedier». Drap kan ikke unnskyldes eller bortforklares dersom skyldsspørsmålet er fastslått med hundre prosent sikkerhet, slik at de ikke dukker opp mange år senere under betegnelsen «justismord». Men dersom forsker-interessen går ut over spørsmålet om skyld eller ikke skyld, vil spørsmål om årsaksforklaring dukke opp. Å finne forklaringer på observerte fenomener antas å være forskningens primære mål og interesse. I dette arbeidet utvikles og benyttes det analysemodeller (Bråten, 1981). En modell er i denne sammenheng et sett av tanker som sammenfatter en persons kunnskaper og erfaring om et gitt emne (eks. årsaker og virkninger i en prosess), og som danner utgangspunkt for personens oppfatninger, holdninger, planer og handlinger i det daglige liv. Modeller (Chemata: Piaget, 1923) som den enkelte person benytter som rettesnor for sine handlinger, kan være basert på eksempelvis a) selvopplevd primær-erfaring, b) løse antagelser basert på sekundær-erfaring, d. v. s. noe som andre har fortalt, eventuelt rykter og sladder, eller c) lange, internasjonale serier av seriøse forskningsprosjekter, sammenfattet i vitenskapelige teorier og kombinasjoner av disse tre elementer. Dette innebærer risiko for at kvaliteten på modellene kan variere. Modeller får stor betydning i rettsvesen og politikk, idet f. eks. dommerens forståelsesmodell vil være avgjørende for hans avgjørelse spesielt når han velger å utvise «rettens skjønn i lukket rett» uten innsyn. (Denne praksis baserer seg på en størknet modell fra blodhevnens dager, før Magnus Lagabøter (1274), og som strider mot viktige demokratiske prinsipper). Stortingets lover og andre beslutninger avgjøres på grunnlag av de forståelses-modeller som et flertall av representantene kan enes om. Disse får iblant katastrofale konsekvenser for dem som rammes (eks. Politireformen, Sykehusreformen og en rekke skolereformer mislykkede reformer som senere må omgjøres). Utenforstående kan iblant lure på kvaliteten av de forståelsesmodeller som ligger til grunn for Stortingets beslutninger. Men når selv en sprenglærd kvinnelig sosiologi-professor i Bergen ikke klarer å komme nærmere en fruktbar årsaksforklaring på en såkalt familietragedie i et parkeringshus i Bergen 6. mars 2004, enn å skylde på «kampkåte krigere» (VG , s. 43), så tyder det på at disse problemene fortjener betydelig mer akademisk oppmerksomhet. Kanskje årsaksforklaringer basert på seriøs forskning kunne bidra mer til forståelse av, og eventuelt forebygging av selvmord og drap - enn indignerte fordømmelser fra rabiate ekstrem-feminister enten de nå tilfeldigvis skulle være enten frittgående, statsansatt på livstid eller høytidelig innvalgt på Stortinget av likesinnede. AV MAURITZ SUNDT MORTENSEN Fete avisoverskrifter det såkalte «døgnets speil» lyder ofte dramatisk, selv om statistikk over lang tid viser at tallene er nokså jevne over mange år faktisk flere hundre år når folketallet tas i betraktning. Noe av det nye henger sammen med bl. a. at Norge er i ferd med å utvikle seg til et farvesprakende, flerkulturelt samfunn med plass for en rekke alternative, kulturelt betingede årsaksforklaringer på observerte fenomener. Disse er ikke nødvendigvis basert på seriøs forskning. Å se noe er ikke det samme som å forstå det man ser. Opplevelse er heller ikke det samme som å erfaring. Forklaringsmodeller som danner grunnlag for handlingsmodeller, eksempelvis i Politiet og rettsvesenet, kan være forholdsvis løst basert. Kulturforvirring? Enkle, brutale handlinger som utføres i fullt dagslys midt i Norges hovedstad, må ofte i vår nye tid tolkes utfra fremmede religiøse og kulturelle kriterier. En fremmed-kulturell person slår ikke opp i Norges Lover for å se hva han har lov til eller ikke lov til å foreta seg i Norge. Han handler helt naturlig i henhold til den modell som han medbringer fra sitt oppvekstmiljø. Dette gjør også nordmenn i utlandet. Dersom en handling (æresdrap, kjønnslemlestelse, prostitusjon o. l.) har høy status i en kultur, kan man derfor ikke uten videre straffe den bare fordi gjerningspersonen tilfeldigvis utfører handlingen mens han er gjest (asylsøker e. l.) i Norge. Formildende omstendigheter inntolkes for fremmedkulturelle utlendinger. Disse kan være vanskelige å forstå og akseptere for nordmenn som ikke blir invilget tilsvarende. Det er således ikke nok å henvise til «utenlandsk opprinnelse» da dette kan være villedende og dekke over hundrevis av ulike «utenlandske opprinnelser». Det kan være grunn til å påpeke at noen forklarings- og handlings-modeller kan være svært forskjellige fra de vanlig norske som har sitt grunnlag i De ti Bud. Derfor er det en av vår tids store tragedier at tidligere seriøse aviser også på død og liv skal vise alt som er synlig (ved bilder, lay-out o. l.) men overser viktig usynlig informasjon - eksempelvis detaljert identifikasjon og beskrivelse av utenlandske gjerningsmenns modeller - som kanskje kunne gjøre de hundrevis av sjatteringer i det farvesprakende fellesskap mer forståelig for vanlige nordmenn. Det kunne jo hende at «gjerningen» var blitt Sjekkposten

11 utløst av en «krenkelse». Mange erfarne FN-soldater og sjøfolk har god innsikt i betydningen av kultur-forskjeller. Alvorlig Problemet er alvorlig, for mye kan tyde på at Politi og rettsvesen ikke har klart å utvikle tilstrekkelig nyanserte modeller til å takle fremmedkulturell kiminalitet på en forsvarlig måte. Så, da en kriminell russer holdt en to år gammel, norsk gutt som gissel i 20 måneder, var det den lovlydige, ansvarsbevisste norske faren som blir kastet på glattcelle da han forsøkte å forhindre at russeren vanskjøttet og mishandlet hans lille sønn foran øynene på ham. Politiet handlet etter sin handlingsmodell. Dommeren som kjente godt til gisselforholdet, støttet den kriminelle mot faren og barnet i lukket rett, mens Straffelovens paragraf 216, sier klart og tydelig at russerens forbrytelse mot barnet skulle gitt ham tre års fengsel pluss utvisning på livstid fra hele Schengen-området. Dermed forlenget dommeren barnets lidelser med ni måneder, (inntil moren selv klarte å kaste ut russeren fra sosialhjelp-boligen), og økte farens utgifter med ca , kroner. Norske myndigheter fra statsminister, justisminister og nedover til sorenskrivere og dommere ser ikke ut til å oppfatte alvoret i at de svikter sine egne borgere i dette tilfelle far og barn som ble krenket, mens den fremmedkulturelle gikk fri, og faktisk ble premiert for sine forbrytelser, med et fem år langt stipendium. Dommeren begår en hjerteskjærende handling mot et lite barn når han river det bort fra faren og leverer det i hendene på en kriminell gisselholder som vanskjøtter og mishandler det. Krenkelsen av lovlydig far er en direkte oppfordring til selvmord. En ledende psykiater sa at far hadde vært utsatt for traumatiske opplevelser. Det var hyggelig sagt, men utsagnet løser ikke fars problem som er å redde barnet. Drap og selvmord Drap og selvmord er fenomener som åpenbart kan være sensasjonelt synlige - selv om Pressens «Vær Varsom»-plakat sier at selvmord i prinsippet ikke skal omtales - mens årsaks-prosessene for det meste er helt usynlige. Dette kan hemme utviklingen av forklaringsmodeller, basert på forskningsbasert forståelse, og virke begrensende på personell som eksempelvis skal etterforske kriminalitet. Selvmord er åpenbart beheftet med mørketall (ref. bl. a. intervju med psykiater Nils Håvard Dahl i Sjekkposten nr. 2/04), og vanskelig å få klar definisjon og forklaring på. Dette henger bl. a. sammen med problemer med å skille mellom selvmord og ulykker, ved f. eks. front-mot-front-kollisjoner med bil, utforkjøringer etc. eventuelt også «naturlig» død blant syke og eldre. Var det færre drap og selvmord i den tiden da unge, energiske menn hadde mulighet for å reise til sjøs et par år i alderen år, og teste seg selv på naturkrefter og andre utfordringer i den virkelige verden? Militær førstegangs-tjeneste har tjent samme formål. Deres forklaringsmodeller ble mer nyansert enn for dem som bare gnikket buksebak i klamme skolelokaler, og kanskje senere dukket opp som dommere i rettsvesenet - med stor makt over andre menneskers livsskjebne. Kanskje benyttes det også for enkle og lite nyanserte modeller for å årsaksforklare dramatiske hendelser. Man kan jo ikke se kategorisk bort fra at en og annen handlekraftig mann helt bevisst velger sin egen løsning, fremfor å visne bort på et pleiehjem, eller fortsette å leve i årevis med en krenkende psykologisk diagnose som kanskje er direkte feilaktig, og basert på ekstrem-feministiske verdier. Skyld og årsak I seriøse forsøk på å avdekke detaljer i et aktuelt hendelsesforløp kan det være nødvendig å se bort fra de enkle spørsmål om skyld som ofte ligger til grunn for rettsapparatets behandling av selve handlingen. Juridisk skyld (basert på straffelovs-modellen av 1902!) og psykisk årsak (basert på nyere, internasjonal forskning) er avgjort ikke det samme. Allerede store pionerer innen selvmords-forskningen, som sosiologene Eilert Sundt ( ), Emile Durkheim ( ), o. a. hadde mer nyanserte synspunkter på årsaker og virkninger i kampen om liv og død, enn noen av dem som uttaler seg med stor skråsikkerhet i våre dager (ref. kvinnelig sosiolog, se ovenfor). Denne artikkelen er et forsøk på å nærme seg noen modeller for de prosesser som kan forklare årsaker. Teksten drøfter også noen aktuelle saker uten å nevne navn e. l. Årsaksforklaringer Betydelige problemer knytter seg til mulige årsaksforklaringer på selvmord og drap, spesielt fordi aktøren selv ikke er tilstede med sin egen forklaring eller begrunnelse. Selv i tilfeller da vedkommende overlever, er det heller ikke sikkert at aktøren selv «forstår» sin egen begrunnelse, eller er villig til å dele årsaksforløpet med andre. Etterlatte notater kan være oppklarende, men gir ikke alltid en fullstendig forklaring, da slike jo også er basert på en selvforståelse som i beste fall er subjektiv eller bevisst villedende. Ofte tas det for gitt at det bak tragediene, ligger en lengre historie av personlig fortvilelse, eventuelt psykisk krise. Ikke uventet blir slike forklaringer fremmet av psykologer og psykiatere med tildels stor erfaring, men som samtidig er del av et innbringende behandlingsapparat! Noen ganger lyder diagnose-forklaringen litt for enkel og bastant (se f. eks artikkel om «farlige psykiatriske pasienter i Sjekkposten nr. 3/2004) Det er ikke sikkert at alle saker faller inn i kategorier for psykisk sykdom, psykopati o. a. uansett hvor mange fine navn man kan sette på dem. Hva med f. eks. palestinske selvmordsbombere? Eller japanske Kamikaze-flygere? Og - en rekke spredte - tildels oppsiktvekkende saker i Norge i de senere år? Den psykologiske forklaringsmodellen - basert på Freuds hundre år gamle terminologi - kan vise seg å være for enkel. Etterlatte forklaringer På en etterlatt lapp (fra en tilsynelatende velfungerende norsk FN-offiser) sto det «Jeg klarer ikke fornedrelsen». Hvordan kan den tolkes? Kan det anes en akutt situasjon som er oppstått ved ytre press, eventuelt verbal krenkelse i en konkret, men i og for seg uviktig og ufarlig situasjon, som utløser en bevisst, rasjonell handling? Den mulighet at handlingen er basert på et logisk resonnement illustrert ved f. eks. spillteori kan ikke helt avvises. Dette samme kan åpenbart gjelde for både drap og selvmord. En oppsiktvekkende nærmest «uforståelig» tragedie ved juletider 2002 kan ha blitt utløst av krenkende uttalelser fra Økokrim og ligger antagelig utenfor den psykologiske forklaringsmodellens rekkevidde. Det vil derfor være grovt krenkende for mannens ettermæle å stemple vedkommende med en psykologisk «diagnose». Systematisk søking etter årsaker til utførte drap og selvmord kan følge dimensjoner i begrepsapparatet innen ulike fag som psykiatri, psykologi, sosialpsykologi, sosiologi, kriminologi, sosialantropoligi, kulturetnografi, religionshistorie eller kombinasjoner av disse, evt. ispedd litt sunn fornuft, noe livserfaring og en dose journalistisk nysgjerrighet. Kanskje finnes det ytterligere tverrfaglige fellestrekk ved årsaksprosesser og utløsende faktorer begreper som ennå ikke er tatt i bruk og som påkaller intensivert forskning? I noen fag psykologi, kanskje? vil dette kunne medføre nødvendige paradigmeskifter. (Et faglig paradigmeskifte kan ilustreres ved dr. Armauer Hansens ensomme og slitsomme kamp for å vinne gehør for sin oppdagelse av leprabasillen med etterfølgende, nye behandlingsmetoder for spedalske. SE også Kuhn, 1970) Og hvilke nye modeller vil man da eventuelt kunne komme opp med? Dette vil del 2 nærmere belyse. Kommer i neste utgave av Sjekkposten. Sjekkposten

12 Veteraner fra Internasjonale Operasjoner Forsvarets medalje for Internasjonale Operasjoner. Be om bestillingsskjema. Har du mottatt Forsvarets medalje for Internasjonale Operasjoner for din deltakelse i internasjonale militære operasjoner i utlandet? Medaljen tildeles alt norsk personell som har deltatt i norske internasjonale militære operasjoner av minst 6 mnd varighet eller en kontigent. FNVLF administrerer medaljen til veteraner. Forsvarets faste personell får medaljen via Forsvaret. Du vil få tilsendt et enkelt bestillingsskjema ved henvendelse til Forbundets kontor tlf eller e-post: e-bemagnussen@mil.no, eller til en av våre lokalavdelinger som du finner på Forbundets hjemmeside FN-Veteranenes Landsforbund The Norwegian Association of UN Veterans Forsvarssjefens Medaljeråd har meddelt at rådet på møte 30. oktober 2003 enstemmig har gått inn for at FNVL kan fortsette tildelingen av medaljen i ytterligere tre år fra 1. januar 2004, og at Forsvarssjefen har sluttet seg til rådets tilrådning. Det betyr at alle dem som ikke allerede har fått medaljen, fortsatt kan henvende seg hit; til prosjektansvarlig Nils Kallar på tlf Sjekkposten

13 INT OPS RINGEN Her er INT OPS RINGEN i gull med sort emalje med logo som for Forsvarets medalje for Internasjonale Operasjoner. Ringen kan bare kjøpes av personell som har fått tildelt medalje for internasjonale operasjoner. Ved bestilling av ringen vedlegges dokumentasjon (kopi av diplom eller kontingent nummer) Det må oppgis ringmål som tas hos gullsmed. Ringen som leveres av Norsk Kunstforum koster kr 1.986, inkludert moms pluss oppkravsgebyr. Inntektene går til FNVLFs reservefond. Bestilling sendes til: Norsk Kunstforum, postboks 49 Røa, 0701 Oslo Bestilling kan også sendes til følgende internettadresse: kunstforum@hotmail.com Leveringstid er 6 8 uker FN-Veteranenes Landsforbund The Norwegian Association of UN Veterans Bestilling Jeg bestiller herved:... antall ringer á kr , pluss oppkrav sendt meg snarest. Ringmål:... Navn:... Adresse:... Postnr.: Underskrift Sjekkposten

14 Brennpunkt Sudan Norske offiserer klare for nye oppdrag I siste utgave av Forsvarsforum (nr 8/04) opplyses det at Norge nå i løpet av høsten vil sende fire eller fem offiserer til Sudan, hvor de sammen med representanter fra 14 andre land skal klargjøre for en større FN-operasjon.Operasjonen skal følge opp den kommende fredsavtalen mellom den sudanske regjering og Sudanese People's Liberation Movement (SPLM) AV LARS REIERMARK FN har foreløpig bedt Norge stille med stabspersonell. FN har videre antydet at man også vil be Norge stille med et antall observatører på et senere tidspunkt. Norge har følgelig stilt stabspersonell til rådighet, og vil vurdere å stille observatører dersom FN gjør alvor av en slik henvendelse, sier politisk rådgiver Bengt Eidem i Forsvarsdepartementet ifølge siste utgave av Forsvarsforum. Ifølge Eidem vil operasjonen foregå i Sør-Sudan. Man har ingen konkrete planer om en egen FN-styrke i den herjede Dafur-provinsen, men militæralliansen Den afrikanske union planlegger å sende både observatører og militære tropper til Dafur. Hæren hindrer fred Det vil aldri bli fred i Sudan så lenge hæren sitter ved makten og utkantregionene ikke er representert i regjeringen, sier Sudans tidligere visepresident Joseph Lagu i en pressemelding via Reuters Telegram Bureau datert så sent som 1 6.august og gjengitt i bl.a. norsk presse 18/8 merket NTB/Reuters!AFP. Den tidligere visepresident mener at den militære dominasen i politikken har knust demokratiet i Sudan og tvunget grupper som har innvendinger til å ty til våpen. Den sittende presidenten, Omar Hassan al-bashir, grep makten fra en valgt regjering i et militærkupp i år, helt siden 1983 har det vært krig i Sudan mellom det islamske Nord-Sudan og det overveiende kristne Sør-Sudan. En våpentilstand i Nuba-fjellene gir et ørlite håp om fred. Kupp på kupp Siden Sudan ble uavhengig i 1956 har landet vært utsatt for en rekke forskjellige militærkupp. Internasjonal press har ført til en fredsavtale mellom den islamske regjeringen og Sør-Sudan, som domineres av andre religioner, bl.a. kristne. Nå har man i tillegg katastrofen i Darfur. Darfur-konflikten skiller seg fra Sør- Sudan ved at stort sett alle de involverte er muslimer. Menneskerettighetgrupper hevder at regjeringen har brukt såkalte arabiske militisgrupper, som har utspring i befolkningsgrupper som ikke nødvendigvis er arabere, men som har en arabisk kultur, til å angripe andre ikke arabiske opprørsgrupper i Dafur.Om de såkalte "opprørere" i virkeligheten er frihetskjempere er et helt annet spørsmål. Nordsudanere, som hevder å stamme fra araberne, poserer som herskere både i Darfur og i sør. De hevder at de arvet makten da koloniherrene trakk seg ut, sier Lagu. Han påpeker ifølge Reuters/AFP at nordsudanske «arabere» dominerer landets militærkommando. Den åpenbare konklusjon er at så lenge så er tilfelle, er det faktisk hæren som hindrer fred i Sudan, slik Aftenposten også skriver 18. august. SPLA (A for army) er den militære del av SPLM (Sudanese People s Liberation Movement). Bildet viser SPLA-soldater i trening. De sier selv at moralen er høy. Foto: Thila Thielke/Der Spiegel Neppe sanksjoner mot Sudan nå Sudan vil neppe bli pålagt sanksjoner fra månedsskiftet, slik FNs sikkerhetsråd har truet med, tror Jan Egeland, FNs visegeneralsekretær for humanitære saker. Aftenposten melder 24/8 at Nigerias president Olusegun Obasanjo, som er leder for Den Afrikanske Union, har invitert regjeringen i Sudan og de to opprørsgruppene SLM og JEM til forahandlinger i Abuja. Den afrikanske union har sagt at den kan avvæpne opprørerne, men at regjeringen må selv bidra. Nigaeria og Rwanda har tilbudt seg å sende soldater til Darfur, og regjeringen i Khartoum har akseptert Sjekkposten

15 Afghanistan norsk prioritet Ny norsk kontingent på plass, men Bin Laden er fortsatt på frifot Sentralregjeringen i Kabul har anmodet om flere soldater til Afghanistan for å få kontroll med hele landet. Ikke minst er det avgjørende å få kontroll med forsyningsruter og dermed også full bevegelsesfrihet for de sivil-militære grupper hvor også Norge deltar i et omfattende oppbyggingsarbeid nord i landet. Situasjonen i Afghanistan beskrives nå som så farlig at sivile organisasjoner, som for eksempel «Leger uten Grenser» har valgt å trekke seg ut av landet. AV LARS REIERMARK Lokal plakat fra grenseområdene Afghanistan/Pakistan med støtte til Bin Laden. Afghanistan med sine mange forskjellige folkegrupper har bestandig vært en utfordring for enhver utenlandsk makt, det være seg briter, russere eller amerikanere. Norge er p.t. engasjert i et omfattende oppbygningsarbeid nord i landet. NATO og Norge vil satse mer på hjelp til Afghanistan i tiden som kommer. Kilder i NATO legger ikke skjul på at Afghanistan meget lett kan komme til å bli en møllestein om halsen på NATO hvis man ikke snart lykkes i å pasifisere landet innen rimelig tid. Det er foreløpig ikke endelig avgjort hvor mange flere tropper NATO vil sende og hvilke land som vil delta. Her hjemme har Generalinspektøren for Hæren, generalmajor Lars J Sølvberg i en meget interessant artikkel «Hæren omgrupperer til innsatsområde Afghanistan», opprinnelig skrevet for Aftenposten, gjort rede for de umiddelbare konsekvenser denne omgrupperingen vil ha for Hæren. I siste utgave av Forsvarsforum (Nr 8/04) Fortsatt på frifot. Bin Laden fotografert i Afghanistan under den sovjetiske okkupasjonen i 1980-årene. Foto: SIPA-press. ser vi under overskriften «Nye fjes i Afghanistan» nye norske soldater går på flyet på vei til nytt oppdrag. Som Forsvarsforum skriver; Telemark Task Force i Afghanistan er nå skiftet ut med en ny kontingent. Dette er det første bidraget Norge har sendt utenlands som er rekruttert, trent og klargjort i Nord-Norge. I tillegg har 23 offiserer reist til Afghanistan for å delta i et gjenoppbyggingsarbeid nord i landet. FNVLF ønsker lykke til med oppdrag. Sjekkposten

16 Vi risikerer Om betydningen av holdninger Sjefen for det danske Forsvarsakademie og tidligere sjef for den Nordisk-Polske Brigade i Bosnia 1997 generalmajor Karsten Møller roser i dette åpenhjertelige intervjuet sterkt den nordiske soldats innsats for hans rolle i internasjonale operasjoner og tar samtidig sterk avstand fra alle former for bruk av tortur. Samtidig vektlegger han betydningen av bruk av juridiske rådgivere ved alle avdelinger i internasjonal tjeneste. Foto: Klaus Holsting Etter at en hel verden tidligere i år ble kjent med amerikanernes behandling av krigsfanger, har det lenge versert rykter om at også andre land som deltar med styrker i Irak har sine svin på skogen. Tidligere sjef for den nordisk-polske brigade på Balkan, nåværende sjef for det danske Forsvarsakademiet, generalmajor Karsten Moner utdyper i dette intervjuet opprinnelig skrevet for og publisert i Week-end avisen, sine synspunkter på det han oppfatter som mange siviles toleranse hva angår bruk av tortur, noe som generalen selv tar sterk avstand fra;» Det må ikke forekomme» lyder det sterkt og klart fra mannen som også var sjef for våre norske soldater i Bosnia i AV HANS MORTENSEN Forfatteren Albert Camus har beskrevet det best. En annen forfatter skrev like etter Algier-krigen at hvis man ikke hadde anvendt tortur, så ville franskmennene fått større tap og terroren ville ha eksplodert. Til dette svarte Camus at det kunne godt være at man forhindret 50 terroraksjoner ved å torturere 30 fanger, men for hver fange skapte man 100 nye terrorister. Han sa også at i tillegg til hva det betydde for offeret, så var det en moralsk belastning for dem som skulle forestå torturen, og dem som enten så gjennom fingrene med den eller som direkte beordret den. Det var fullstendig ødeleggende, sa han. -Og det kan man kun gi ham rett i, sier sjefen for Forsvarsakademiet, generalmajor Karsten Møller. Diskusjonen om behandlingen av fanger er ikke nye nytt emne. Denne gangen har imidlertid digitalkameraet latt en hel verden få ta del i hvordan irakiske fanger er blitt utstilt i ydmykende positurer ved siden av flirende amerikanske fangevoktere med snerrende hunder. Det var ikke engang hemmelig at det under Viet-nam krigen foregikk utspørring av fanger på en måte som ikke hadde noe som helst med krigskonvensjonene å gjøre. Før konvensjonene var det fritt frem. Da gjorde man det bare. Men i den tredje Geneve konvensjonen ble det gjort ganske store anstrengelser for å sikre at krigsfanger skal behandles ordentlig. Likevel er det ingen tvil om at det i situasjoner hvor det kunne oppnås operative fordeler ved å sette fanger under det som IDF (Israeli Defence Force) kaller» moderat fysisk press», har man gjort det i stort omfang, sier Karsten Møller. Asymmetrisk krig Når Algier, Vietnam og Irak nevnes som eksempler steder for mishandling, så er det ikke noen tilfeldighet. Men man kunne med minst like stor rett ha pekt på Sovjets krig i Afghanistan og på russernes krig i Tjetjenia; alle eksempler på det som i militærteorien kalles for asymmetrisk krig. En krig, hvor det ikke er to uniformerte hærer som står over for hverandre ved en frontlinje, men hvor en sterkt utrustet makt står overfor en fiende som riktignok er materielt ( militært) svakere, men som har Aftenpostens leder 5/8-04 fordelen ved å kunne operere skjult og uautorisert. I en tradisjonell symmetrisk krig vil tortur av krigsfanger være noe som hører til den absolutte sjeldenhet. Det er det belegg for i krigshistorien. Det er den asymmetriske krig og krigen mot terrorister som gir problemer med å overholde konvensjonene. Her står man med en part som det er meget vanskelig å forholde seg til. Hvem er de? Er de soldater eller sivile? De opptrer ofte uten uniformer og uten noen ens merking, og er dermed til en viss grad uten for konvensjonene, men allikevel ikke.hvis man ser på Annen Verdenskrig og spesielt krigen i Nord- Afrika, så var den nærmest gentlemanlike. Det er noen få tilfeller av det motsatte, især på østfronten. Men det var mer en generell mishandling av krigsfanger. Det foregikk ikke i avhøringsøyemed, men pga ideologiseringen av krigen, spesielt noen av de direktiver som Hitler ga. Man behandlet generelt krigsfangene utrolig dårlig. Det første så til at man fra sovjetisk side heller ikke la Sjekkposten

17 barbariet fingrene imellom, selv om man påla seg selv betydelige restriksjoner. Jeg har spesielt studert sjette tyske armes overgivelse ved Stalingrad. Der kunne man ha forventet harde repressalier, men de kom ikke. Det var riktignok mange som døde, men det var fordi det sovjetiske systemet ikke var gearet til å motta et så stort antall krigsfanger, og derfor ble de sendt ut på noen uhyggelige dødsmarsjer i vinterkulden. Men, det er en annen situasjon. Selv om jeg ikke kan avvise at det har funnet sted tortur, er det ikke noe jeg noensinne har sett beskrevet, sier Karsten Møller. Forbløffende aksept Selv om det kan være mange gode forklaringer, og selv om det kan være fristende å se bort fra moral og konvensjoner for å skaffe de nødvendige resultater av en avhøring, holder generalmajoren, som selv har erfaring fra internasjonal tjeneste i Bosnia fast ved Camus konklusjon; At de negative konsekvenser av å slakke på prinsippene alltid vil være større enn gevinsten. Den slags hører ikke til i vår del av verden. Men når man ved en rundspørring på gaten reiser spørsmålet om det er akseptable å anvende tortur i ganske bestemte situasjoner, så er det forbløffende og overveldende å høre at det er det; sier han. Det må bero på uvitenhet om hva tortur egentlig er. Hva det er man gjør med folk. Nå snakker vi ikke om å rive neglene av dem eller den slags ting. Men bare det som nesten er holdbart innen for 3. Genevekonvensjon. Denne nedverdigelse som gjør at man kan knekke mennesker. Jeg tror slett ikke at folk er klar over hva det innebærer både for offeret og for bøddelen. Det er psykisk ødeleggende for begge parter, sier han. Jeg tror at det som skjedde i Irak var at det fra et sted høyere opp i systemet kom melding om at man hadde bruk for noen avhøringsresultater, og at man godt måtte legge litt press på. Hvis det er holdningen, løper tingene løpsk. Det er der empiriske forsøk som klart viser. Det er derfor man med hard hånd skal styre det her fra øverste topp. Grunnverdiene i orden Nettopp den øverste ledelses ansvar for å gi riktige retningslinjer er helt avgjørende hvis situasjonen som det man har sett i Irak skal kunne unngås. For den enkelte soldat er situasjonen ofte så tilspisset, at kun utvedtydige retningslinjer kan sikre disiplinen. Når man som soldat står og ser sine kamerater bli sprengt i stumper og stykker vil det medføre en reaksjon. Vi har også i krigshistorien ett eksempler på at det har kommet reaksjoner som har ført til overgrep som ikke burde ha skjedd. Det er en følge av at det blir sluppet damp ut av kjelen, sier Karsten Møller, som erkjenner at situasjonen er ennå vanskeligere når man står overfor fiender som ikke bare opererer skjult, men som også selv ser bort fra alle krigens lover. Jeg tror vi må innstille oss på å måtte leve på disse ulike vilkår. Hvis vi bringer oss selv ned på deres nivå, vil vi åpne for et barbari uten sidestykke. Det vil være fullstendig ødeleggende for alt det som vi i den vestlige verden gjerne skulle stå for med hensyn til demokrati og menneskerettigheter. I stedet må vi føre en langsiktig kamp mot terrorismen med de midler som vi nå engang har til rådighet, bl.a.ved å sette inn kampen også mot de finansielle kilder. Så må man ha det klart for seg, at kampen mot terrorisme primært er en politioppgave. Det er et spørsmål om å oppruste og utdanne politiet til å kunne hamle opp med de ofte meget avanserte metoder som terroristene bruker. Disse vilkår har også avgjørende betydning for de militære styrker som i stigende grad må operere i en gråsone mellom de tradisjonelle militære operasjoner og politioppgaver. Det stiller krav til den enkelte soldat, påpeker Karsten Møller. Man skal fra starten innpode de grunnverdier som vi bygger vårt forsvar på. Det er helt basale ting som undervisning i krigens lover. Den soldat som står ute i felten skal kunne de grunnleggende regler så det sitter i ryggmargen! Hos danske soldater har jeg selv observert at vi har noen grunnverdier som ikke bare er Forsvarets. De representerer de verdier som ligger i et demokratisk samfunn. Da jeg var i Bosnia så jeg med stor glede at våre soldater forstår at man skal behandle andre mennesker ordentlig, oppføre seg anstandig og så vidt mulig, tale seg til rette. Det er nordiske soldater meget gode til. Jeg tror det henger sammen med vårt skolesystem. Godt nok kritiseres det for ikke formidle tilstrekkelige kalde facts, men til gjengjeld har det på det holdningsmessige innprentet oss noen verdier som betyr at vi både kan yte en god innsats og være gode representanter for den skandinaviske samfunnsmodell. Juridisk assistanse Karsten Møller vet selv av egne erfaringer at kjennskap til krigens lover og konvensjoner er av avgjørende betydning hvis man skal lykkes i et interna- NÅR TING GÅR GALT ER DET VIKTIG Å HANDLE HURTIG. Dagbladets leder 5. august 2004 har en litt annen vinkling med vekt på at Danmark i motsetning til USA har det moralske mot til å handle umiddelbart og besluttsomt når uregelmessigheter avdekkes. Sånn sett bekrefter forsvarsminister Gade de samme holdninger som generalen gir uttrykk for. Sjekkposten

18 sjonalt miljø. Som sjef for den nordiskpolske brigade i Bosnia i 1997 var han selv nær på å trå over streken. Kort etter at jeg var ankommet, iverksatte vi en større operasjon i den norske bataljonens område. Den ble gjennomført i løpet av natten mellom lørdag og søndag. Mens jeg var opptatt med å overvåke I styrkenes plassering søndag morgen, ble jeg kontaktet av min juridiske rådgiver som var svensk. Han var ikke tidligere tatt med i verken planlegging eller gjennomføring fordi det foregikk om natten, og vi glemte rett og slett å vekke han. Han kom nå inn, kikket på meg og sa: «Si meg en gang. Er du riktig klok?» Det mente jeg nok at jeg var. Han spurte så, om jeg var klar over at hvis det var kommet til væpnet kamp, ville jeg blitt anklaget for krigsforbrytelser. Problemet var, at britene hadde skutt en tidligere leirkommandant, som var en av serbernes hovedpersoner. Ved hans begravelse forventet man at Karadzic ville delta. Man hadde enda observert en stor kolonne som beveget seg av sted med tre pansrede Mercedeser i midt og under bevoktning av bosnisk-serbisk spesialpoliti. Kolonnen nærmet seg og vi fikk ordre om å stoppe den. Jeg sendte nordmennene og noen danske forsterkninger i stilling. Det viste seg imidlertid å være en vill-ledning, kall det en prøveballong. De tre kjøretøyene viste seg å være tomme, men min juridiske rådgiver påpekte at jeg hadde pådratt meg et stort ansvar ved å stanse dem der og da hvis det hadde kommet til kamp i bymessig bebyggelse. Det var meget ubetenksomt av meg å ha handlet slik jeg gjorde, og jeg burde ha visst bedre. I ettertid var den juridiske rådgiveren med i planleggingen av hver eneste operasjon, forteller Karsten Møller. Fremtiden I fremtiden vil den asymmetriske krig være hovedreglen. Unntaket vil være tradisjonell krig. Det gir noen problemer i forhold til konvensjonene, som første og fremst er skapt med tanke på tradisjonell krig. Likevel kan vi bruke konvensjonene. Der er kommet en rekke I tilleggsprotokoller som regulerer de her ting, og der er i virkeligheten meget omfattende. Hvis man skal kunne leve opp til alle de bestemmelser som finnes, så har man behov for juridiske rådgivere ved alle avdelinger. Dem finner man i nesten alle væpnede styrker i dag, herunder i Danmark. Det er helt avgjørende at man også på planleggingsstadiet har juridiske rådgivere som er med på den operative planlegging. Det er besværlig, men jeg tror ikke at man står seg ved å begynne å endre på Geneve-konvensjonen. Hvis man først begynner å slakke på den, vil det kunne åpne opp for noe som vi dypest slett ikke er interessert i. Lesson learned Den vestlige verden bør ta lærdom av de mange uheldige eksempler og stå fast på de fundamentale verdier som man har valgt å kjøpe for, mener Karsten Møller. Det militære og sivile samfunn er speilbilder av hverandre og bildene fra Irak har vist at det har skjedd et skred i vår moral. Men jeg tror til gjengjeld at skredet er bremset ut fra det vi har sett. Det er som man har begynt å stramme tøylene ut fra den betraktning at konsekvensene av et fortsatt skred, ikke vil være til å overse. Kanskje bedre på denne måten? Nytt spennende oppdrag for NATO vedrørende Irak vil også inkludere Norge. Aftenposten 21. august Sjekkposten

19 Krigsveteraner på Hedrum Bygdetun 4. juli Fra venstre: Gunnar Hartveit fra Sandefjord, Rolf Hansen fra Larvik, Torleif Johansen fra Kodal, Jakob Rauan fra Hedrum, Gunnar Knutsen fra Larvik, Bertil Bjørvik fra Sandefjord, Asbjørn Andersen fra Ski, Lunde, Johannes Waggestad fra Sandefjord, Harald Solberg fra Larvik, Finn Bruun fra Larvik, Henrik Henriksen fra Kvelde, Thorleif Hansen fra Larvik. Veterantreff med bredde Søndagsåpent på Hedrum Bygdetun Hedrum Bygdetun i Vestfold var i sommer stedet for både gamle og nye veteraner. Lederen av FN/NATO Veteranforening avdeling Sandefjord og Nordre Vestfold, Svein Erik Jacobsen og kone stilte opp og presenterte veteranforeningen på en fin måte. AV FINN HALVOR BORGEN FENRIK/SYKEPLEIER-KONT V UNEF HOSPITAL 1958/9 Hedrum Historielag har i underkant av 700 medlemmer, og gjennom året er av disse aktivt med i forskjellige dugnader i arbeidet med å vedlikeholde bygdetunet, og over 10 kulturminner rundt i gamle Hedrum som historielaget har hatt ansvaret for. De deltar som hjelpemannskaper i arrangementet av møter som søndagsåpent og andre tilstelninger med alt fra vaffelbaking, parkeringsvakter til ledelse av møtet. Av møter har Historielaget i løpet av vinteren en rekke medlemsmøter med forskjellige temaer, gjerne fra den nære historie. En søndag i måneden har en søndagskaffe med musikk og sang. Om sommeren har laget hver søndag fra midten av juni og ut august åpenet på Hedrum bygdetun med servering av kaffe og vaffier. Her har hver søndag et tema som knytter seg til den nære fortid, som dette med krigsveteranene. Fast hver sommer er veteranbiler på programmet. I år, søndag 12 juli er det veteranmotorsykkeltreff som er temaet. Ellers er utflytterenes dag og veteranbildag fast innslag hvert år. Historielaget har samlet noe tusen gamle gjenstander fra gamle Hedrurn. kommune. Saker som var vanlig i bruk bare for kort tid tilbake. De, «vi», litt eldre nikker gjenkjennende til en rekke av tingene. For den yngre generasjon er det spendende å se hva deres foreldre og besteforeldre brukte i dagliglivet. Denne historien fra i går har da også selvfølgelig med hva som skjedde under siste verdenskrig i en egen avdeling for hjemmefronten. (Kanskje kan det etter hvert bli plass for minner fra FN-tjeneste og vi FN-veteraner også interessante som «samleobjekt» med tiden). Siden det var mange hvalfangere fra distriktet har dette også sin egen liten avdeling på tunet. En av medlemmene fortalte forleden at de klesplaggene som hang på hvalfangerutsillingen hadde hans far brukt. Slik gjør historien så mye mer levende. Det er ikke bare tingene fra i går som en tar vare på, men også historiene. Derfor har en på hver søndag og møtene om vinteren temaer hvor en trekker inn personer som forteller om virksomhet og opplevelser fra sin tid. Det er også en aktiv slektsgranskergruppe som har møte hver mandag kveld fra september til april. Nytt av året var at også FN/Nato Veteranforeninger ble innbudt sammen med krigsveteranene. Forbundets ministand på Hedrum Bygdetun var enkel med effektiv. Fra venstre Svein Erik Jacobsen, leder av FN/NATO Veteranforening avdeling Sandefjord og Nordre Vestfold sammen med primus motor for arrangementet, Finn Halvor Borgen, veteran fra UNEF, Gaza/Rafah 1958/9 Lokalforeningen fra Sandefjord stilte opp med stand og kjøretøy. Det var en del av oss FN-veteraner som kom bort og hilste på og utvekslet erfaringer og supplerte FN-utstyr. Mange andre kom også innom standen og viste interesse for det arbeid som veteranforeningen driver. Sjekkposten

20 Bokanmeldelse Profetisk ALL THE SHAH S MEN An American Coup and the roots of Middle East terror Av Stephen Kinzer John Wiley & Sons, Inc, 2003 Innbundet, 258 sider Illustrert s/hvitt Pris:US Dollars ISBN Dette er en bok som bør leses av alle som ønsker å ha en mening om hvorfor dagens situasjon er som den er, og hvorfor så mange i så mange muslimske land hater USA av et godt hjerte. Stephen Kinzers historie som egentlig er en rekonstruksjon av kuppet i Iran for 50 år siden er en glimrende og fascinerende historie som også gir forklaringen, men ikke årsaken til at USA lot seg overtale av Storbritannia til å styrte den første demokratiske regjering i Iran i den nyere tid og dermed også indirekte legge grunnen til dagens prestestyre og iransk nasjonalisme som ofte blir forvekslet med muslimsk fundamentalisme og som ofte ses på som en kamp mellom muslimer og kristne; intet kan være mer feil. Det er synd at boken ikke er oversatt til norsk, men den kan fås både i USA og i Storbritannia foruten i Canada hvis noen skulle ha behov for det. For øvrig kan den bestilles/kjøpes gjennom ethvert norsk forlagshus eller større bokhandel, men her er altså historien. For et halvt århundre siden, for så lenge siden er det altså, deltok USA for første gang aktivt i et opprør som avsatte en demokratisk regjering i en stat i Midt-Østen. Det var den demokratiske valgte statsminister Mohammad Mossadegh i Iran som var offeret, og de bakenforliggende årsaker var oljen men for verdenssamfunnet måtte man skylde på Sovjetunionen. Selv om selve kuppet til å begynne med syntes å være en suksess, sender minnene om det i dag kalde frysninger nedover ryggen på enhver som vet litt om de farer som slike intervensjoner vanligvis fører med seg, ikke minst langsiktige. Grunnlaget for dagens situasjon I denne boken, skrevet av seniorkorrespondenten Stephen Kinzer i New York Times, får offentligheten for første gang kjennskap til denne operasjonen som la grunnlaget for så mye av arabernes hat mot vesten. Hans beretning er sentrert rundt en nærmest time for time rekonstruert beretning om begivenhetene i august 1953, og ender opp i en konklusjon av kuppets langsiktige dødelige virkninger både på menneskene involvert i kuppet og på utviklingen i det land hvor kuppet fant sted. «Operasjon Ajax», og da snakker vi ikke om vaskepulveret med samme navn, var USAs kodenavn på kuppet, og det omformet Irans historie og dermed også Midt-Østens moderne historie samtidig som det satte den demokratiske utviklingen i området år tilbake og la grunnlaget for det som ble regionens utvikling hen mot årtusenskifte, den muslimske terror. Selve kuppet gjeninnsatte Mohammad Reza Shah på Påfugletronen, og hans despotiske regime som var det som egentlig tente det vi i dag kaller Den Islamske Revolusjon i 1979 som igjen i sin tur inspirerte fundamentalister i hele Midt-Østen og andre steder inkludert Taliban i Afghanistan til å gripe til våpen til forsvar for hva de oppfattet som sine fundamentale rettigheter; rettigheter som de ikke trodde kunne vinnes på andre måter enn ved vold. Det er ikke å tøye argumentene for langt, det er bare logisk at slik er det, hevder Kinzer når han trekker linjen fra «Operasjon Ajax» via Shaens repressive regime til Den islamske Revolusjon og derfra til de terrorhandlinger som rammet World Trade Center i New York. Forfatteren støtter seg på forsking i arkivene både i USA og i Iran, og gjør også bruk av detaljer fra en lenge hemmeligstemplet CIA-rapport. Kinzer forklarer bakgrunnen for kuppet og forteller og forklarer hvordan det ble utført. Her er det både spioner, sabotører og hemmelige agenter, helter og skurker. Det er fortellingen om bestikkelser i særklasse med kufferter fulle av penger, gateopptøyer på bestilling og nattlige møter mellom Shaen og CIA-agenten Kermit Roosevelt, presidentens barnebarn, som ble smuglet inn-og ut av Det kongelige Palass under et ullteppe i baksetet på en bil. Etter at det første kuppet mislykkes, klarte han faktisk» å ordne» et kupp nummer to og la dermed grunnlaget for det moderne Irans historie. En skikkelig røverhistorie I persongalleriet finner vi også amerikanernes militære representant «on the spot», general H. Norman Schwarzkopf, far til den senere generalen som ledet Gulfkrigen. I kulissen sitter britene som var sterkt frustrerte over at Iran nasjonaliserte det de oppfattet som «britisk olje» fire år før egypterne og Nasser nasjonaliserte Suez-kanalen, det steinrike Anglo-Iranian Oil Company som ga et fantastisk utbytte og som britiske aksjeeiere bruke til å trekke umåtelige rikdommer ut av Iran. Britene forsøkte i første omgang å trekke USA med på et tidlig tidpunkt, men daværende president Truman avviste Winston Churchill med forakt, og det var ikke før etter presidentvalget at den nye amerikanske president, den tidligere general Dwight Eisenhower lot seg lokke med, men først etter at britene hadde innbilt amerikanerne at det ikke primært dreiet seg om oljen, selv om den var der og representerte en verdi i seg selv. Nei, skulle amerikanerne bite på, så måtte det fremstå som om kuppet var nødvendig pga den angivelig faren fra øst. Hva kunne ikke skje hvis en demokratisk valgt statsleder som Mossadegh som både hadde et liberalt grunnsyn og sterke nasjonale synspunkter, fritt fikk lede Iran, når landet grenset opp mot Sovjet-Unionen som sikkert var mer en villig og interessert i en støtte og vennskapspakt som kunne gi russerne kontrollen med de vestlige oljetilførsler som på den tid faktisk var de for vesten eneste tilgjengelige oljereserver til et Europa med etterkrigproblemer, gjenoppbygging og kommunistskrekk. Bilder sats og trykk er førsteklasses, og boken har dessuten et eget kapitel til slutt som forteller hvordan det videre gikk, samt et tyve-talls sider med merknader og noter til selve teksten foruten et fyldig register som gjør denne boken også til et virkelig referanseverk. Denne anmelder har ikke kunnet ta forfatteren i en eneste feil eller unøyaktighet, og språket er klart, presist og lettfattelig. Bare synd at boken ennå ikke foreligger på norsk for med den innsikt som forfatteren har, er denne boken en virkelig øyeåpner for den som gjerne vil vite mer både om bakgrunnen for USA syn på Midt-Østen og landets utenrikspolitikk under Eisenhower-administrasjonen den gangen man la grunnen til de begivenheter verden i dag er opptatt av. Når amerikanerne i dag spør hvorfor enkelte land og folk i Midt-Østen er særlig anti-amerikanske, så gjør de faktisk klokt i å studere amerikanske samtidshistorie med vekt på begivenhetene midt på 1950-tallet; der ligger svarene. Lars Reiermark Sjekkposten