RAPPORT 1. TERTIAL 2010

Transkript

1 RAPPORT 1. TERTIAL 2010 Frogn kommune 1

2 Innhold: 1 RÅDMANNENS KOMMENTARER STYRINGSSYSTEMET OVERORDNET VURDERING AV STATUS PER 1. TERTIAL SAMFUNN, TJENESTER OG BRUKERE OPPVEKST OG OPPLÆRING VELFERD HELSE OG OMSORG NÆRINGSPOLITIKK KIRKE, KULTUR-, IDRETTS-, OG FRILUFTSLIV MEDARBEIDERE REKRUTTERE OG BEHOLDE NÆRVÆR KOMPETANSEUTVIKLING SENIORPOLITIKK VERDIIMPLEMENTERING PERSONALPOLITISK STRATEGI INFORMASJON OG INTERNE SYSTEMER LOKALDEMOKRATI OG DELTAKELSE I INFORMASJONSSAMFUNNET TJENESTER PÅ NETT ELEKTRONISK SAMHANDLING I HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN IKT I BARNEHAGEN OG GRUNNOPPLÆRINGEN GEOGRAFISK INFORMASJON INNKJØP OG ELEKTRONISK HANDEL ARKIVERING, SAKSBEHANDLING OG ELEKTRONISK FORVALTNING INFRASTRUKTUR, ARKITEKTUR OG UTSTYR FRI PROGRAMVARE GRØNN IKT STYRINGSSYSTEMER OG STRATEGISK IKT LEDELSE INTERKOMMUNALT IKT SAMARBEID KOMPETANSEUTVIKLING INFORMASJONSSIKKERHET ØKONOMI REVIDERT NASJONALBUDSJETT STATUS FINANSFORVALTNING KOMMUNENS KOSTNADSNIVÅ STATUS DRIFTSBUDSJETT FOR DE ENKELTE ENHETER (1 000 KR)

3 5.5 FORSLAG TIL JUSTERINGER I DRIFTSBUDSJETTET INNSPARINGER ENHETENE, VARSLET I NOTAT TIL KOMMUNESTYRET LINJE 2 I TABELLEN OVER KOMMENTARER TIL DEN ENKELTE ENHET. LINJE 3 13 I TABELLEN PUNKT JUSTERINGER I INVESTERINGSBUDSJETTET. LINJE I TABELLEN PUNKT STATUS INVESTERINGSPROSJEKTER PR 1. TERTIAL 2010 (1000 KRONER) STATUS VERBALVEDTAK (FRA BUDSJETTBEHANDLINGEN)

4 1 RÅDMANNENS KOMMENTARER 1.1 Styringssystemet Kommunen benytter en form for balansert målstyring i sin planlegging og rapportering, m.a.o. planlegging og rapportering også på andre forhold enn de rent økonomiske. Vi bruker fire områder i vårt styringssystem. Disse er: Samfunn, tjenester og brukere: Kommunens evne til å skape en god utvikling for lokalsamfunnet. Kommunens evne til å produsere tjenester som er tilpasset brukerne og deres behov, både kvantitativt og kvalitativt. Medarbeidere: Kommunens evne til å ta vare på, utvikle og bruke medarbeidernes engasjement og kompetanse Interne systemer: Kommunens evne til å tilrettelegge systemer og strukturer for effektiv bruk av de totale ressursene. Økonomi: Kommunens økonomiske rammer og finansielle handlefrihet I vedtatt handlingsprogram er utvalgte strategier fra kommuneplanen løftet frem og aktuelle tiltak er knyttet opp mot disse. Tiltakene skal gjennomføres innenfor de foreslåtte budsjettrammene i planperioden Da det er vedtatt mange strategier med tilhørende tiltak, gis det ikke her en uttømmende rapportering på hvert enkelt tiltak i tertialrapporten. Der det imidlertid er avvik mellom vedtatte strategier/tiltak og faktisk gjennomføring, blir dette rapportert. Videre er strategier og tiltak med høy politisk fokus også trukket frem. 1.2 Overordnet vurdering av status per 1. tertial 2010 Netto driftsresultat Status per 1. tertial viser at Frogn kommune går mot et netto driftsresultat for 2010 på ca 20 mill. Dette er 1,6 mill kroner høyere enn budsjettert. Kommunen har en høy andel flytende lån og lave renter bidrar til å bedre driftsresultatet for kommunen. De senere årene har Frogn kommune levert netto driftsresultat som har vært lavere enn målsettingen på 3 % netto driftsresultat. Resultatet har også vært lavere enn snittet for kommunegruppe 7 i KOSTRA de 4 siste årene. I 2010 ligger det an til en forbedring av netto driftsresultat. Prognosen i denne tertialrapporten anslår en betydelig bedring i netto driftsresultat sammenlignet med tidligere år. Dette forutsetter imidlertid at man klarer å gjennomføre nødvendige omprioriteringer for å holde kontroll på kostnadsveksten i kommunen. 4

5 Utviklingen i utgifter og inntekter viser fortsatt at Frogn kommune har behov for å tilpasse driften til et nivå som er i samsvar med disponible inntekter. Dette innebærer at nivået på tjenester må vurderes, samtidig som det må være et høyt fokus på økonomistyring og kostnadseffektivisering. Skatt og rammetilskudd Oppdatert skatteanslag viser en nedgang i skatteinngangen i forhold til opprinnelig budsjett på om lag 8 mill kroner. Imidlertid er det mange usikre faktorer i dette anslaget. Nye beregninger for rammetilskudd viser en økning på 5 mill kroner. På grunn av mange usikre faktorer, foreslås det ingen justeringer i 1. tertial. Tidligere varslede budsjettavvik Kommunestyret behandlet den sak fra rådmannen om budsjettavvik på NAV og enhet barnehage og skolefaglige tjenester. I tilleggsnotat til saken fra rådmannen ble det foreslått å dekke inn merutgiftene med innsparinger på andre enheter i kommunen, slik at netto driftsresultat ble uendret på 18,5 mill. kr (2,6%). Kommunestyret tok saken til orientering og det ble vedtatt at rådmannen skulle legge frem forslag til inndekning i 1. tertial. Rådmannen opprettholder sitt forslag til inndekning, men tar til etterretning signaler fra kommunestyret om at det ikke ønsker å redusere antall stillinger i skolen, samt at aktiviteten på SLT-området bør opprettholdes. Innsparingene på disse områdene er derfor tatt ut i rådmannens forslag til innparinger på enhetene. Samlede innsparinger fra denne saken er med dette på 4,2 mill. kr. I tillegg fremmes det forslag til nye innsparinger i denne tertialrapporten, for å dekke inn nye varslede merutgifter. Dette er nærmere omtalt i kapitel 5. 5

6 2 SAMFUNN, TJENESTER OG BRUKERE Denne delen handler om fokusområdet samfunn, tjenester og brukere. Den bygger på kommuneplanens Mål- og strategidokument. Kun utvalgte strategier er her rapportert, enten det er tiltak som er nedprioritert eller det er aktuelle saker av særlig interesse. 2.1 Oppvekst og opplæring Strategi 1 - Sikre barn og unge et godt opplæringstilbud med fokus på grunnleggende faglige og sosiale ferdigheter og en opplæring tilpasset hver enkelt person. Et forslag om å vurdere femtidig skolestruktur med mål om å gå fra fem til fire barneskoler, fikk ikke støtte fra politikerne. Derimot ønsket de en utredning av oppvekstsentra som nå går inn i sluttfasen. Alle skolene følger de kommunale planene for matematikk, språkstimulering og lese- og skriveopplæring. Samarbeidet med Jørgen Frost på lese- og skriveopplæring er nå avsluttet. Nettverket for leseveiledere videreføres. Biblioteket er en viktig arena og tilbud for leseutvikling. Dyrløkkeåsen, Sogsti og Seiersten har bemannet bibliotek mesteparten av uka, mens Dal og Drøbak har en lærer med definert ansvar noen timer pr uke. Skolene ønsker nå å heve kvaliteten på begynneropplæring i matematikk. Det gjennomføres derfor en kursrekke der flere lærere på småskoletrinnet deltar. Samtlige skoler har kontinuerlig fokus på arbeid mot mobbing. Tallene fra mobbeundersøkelsen er lagt fram for OOK og for skolenes SU / SMU. Utsatte elever følges opp, og tiltak er verksatt. Utvikling av innholdet i læringssamtale/elevsamtale er i gang på alle skolene. Dal og Sogsti har hatt egne kurs innefor området. Når det gjelder videreutvikling av tilpasset opplæring er alle skolene i en prosess. Sogsti; Dal og Drøbak har iverksatt obligatoriske tiltak og har systemtiltak i samarbeid med PPT. Plangruppe og ledelse ved alle skolene deltar i kompetanseheving i vurdering (vurdering for læring) med Tone Guldahl fra IMTEC som ressursperson. Alle skolene har laget prosjektplaner med tiltak som forplikter personalet i arbeidet med vurdering. Barnehagene har utviklet en felles veileder for 5-åringene. Veilederen er ferdig og implementeres nå i barnehagene. Språkprosjektet for minoritetsspråklige barn i tre barnehager pågår. Prosjektet avsluttes sommeren Skole og SFO på barneskolene har et tett samarbeid ved at det legges felles planer, bl.a. for ledelse, leksehjelp og lesing. Dyrløkkeåsen og Drøbak har etablert samarbeid med kulturskolen. 6

7 Arbeidet med å legge til rette for og benytte kvalitetssikringssystemet Kvalitetslosen slik at det tilfredsstiller opplæringsloven, er i gang på alle skolene. Arbeidet intensiveres i perioden april juni Strategi 2 Videreutvikle tverrfaglig samarbeid om barn og unges fysiske, sosiale og faglige utvikling Arbeidet med i RUSH-planen (ruspolitisk handlingsplan) er nå avsluttet. Planen skal opp til politisk behandling i juni. Kartlagte og definert tiltak vil bli fulgt opp. Samarbeidet mellom barnehage og skole er godt etablert ved at det foreligger en samarbeidsplan og overgangstiltak. Et nytt tiltak som prøves ut er hospitering i skoler og barnehager. På Dal gjennomføres det felles språkverksted. Skolene har sammen med barnevernet utarbeidet en forpliktende samarbeidsavtale. I avtalen ligger bl.a. to felles møter vår og høst der samarbeidet vurderes. Når det gjelder å vurdere organisering av barnevernet framover etter prøveperioden, har POP overtatt ansvaret for å dette arbeidet. Strategi 5 - Sikre barn og unges reelle innflytelse på alle oppvekstarenaer og i planleggingsarbeidet Resultatene fra Elevundersøkelsen viser at skolene har utfordringer knyttet til elevmedvirkning og elevmedbestemmelse. Mye arbeid gjøres i forhold til elevråd og skolemiljøutvalg. Vurderingsarbeidet som gjøres på skolene har også fokus på elevmedvirkning og elevmedbestemmelse. Strategi 6 Sikre at de ansatte har den nødvendige faglige og sosiale kompetansen for å møte de nye utfordringene. Kompetansekartleggingen på IKT-området viste behov for opplæring. Enkeltpersoner har vært på kurs våren Velferd helse og omsorg Strategi 1- Utvikle et tilfredsstillende fleksibelt bo - og omsorgstilbud Analyse og tiltaksplan for tjenester til fremtidens eldre med forslag til tiltak er til politisk behandling i mai. Egen sak om tiltak for botilbud til fremtidens eldre skal behandles i OOK i mai og kommunestyret i juni. Planlegningen av Bokollektivet til demente med dagsenter er i gang og det forventes åpning som planlagt i mars Omsorgsboliger med miljøbase til 10 unge voksne med funksjonshemmede er planlagt, og man avventer svar på søknad på tilskudd fra husbanken. Demensplan er under arbeid og forventes ferdig høsten

8 Strategi 2 - Utvikle nye arbeidsmetoder som bidrar til økt livskvalitet hos brukere av kommunens bo- og oppfølgingstjenester og som samtidig sørger for effektiv bruk av ressursene. Det er fokus på å videreutvikle NAV kontoret med godt arbeidsmiljø, gode rutiner og samarbeidsformer som gir "borgerne muligheter". Strategi 3 - Styrke forebyggende helsearbeid for barn, unge og eldre Det arbeides med å utarbeide en plan for det forebyggende arbeidet rettet mot barn og unge. Dette er et tverrfaglig arbeid og det vurderes særlig hvordan man kan sikre at ressursene settes inn på rett sted og i tide. Egen sak om dette vil bli lagt frem i juni. I eldreanalysen er det utarbeidet strategier og tiltak i forhold til forebyggende arbeid for eldre. Rusmiddelpolitisk handlingsplan (RUSH) er utarbeidet. 2.3 Næringspolitikk Strategi 3 - Sikre utvikling av Oscarsborg som reiselivsdestinasjon og næringsmotor i nært samspill med det lokale næringslivet Legge til rette for lokalt næringsliv og kulturliv. Administrasjonen har påbegynt evaluering av Frogn næringsråd og kommunens resursbruk rettet mot næringslivet. Strategi 8 - Legge til rette for nye arenaer for bærekraftige, arealeffektive og fremtidsrettede næringer. Gjenopptakingen av reguleringsplanarbeid for næring ved Horgen er ikke igangsatt, men vil bli fremmet i arbeidet med kommuneplan Kirke, kultur-, idretts-, og friluftsliv Strategi 1- Kommunens kulturtjenesteproduksjon (bibliotek, kino og kulturskole) opprettholdes på dagens nivå og videreutvikles innenfor dagens rammer. Drøbak kino vil i november bli oppgradert med digitalt visningsutstyr, slik at den også fremtiden kan vise film. Strategi 3 - Legge til rette arenaer som motiverer ungdom til kulturell, idrettslig eller friluftslivsaktivitet uten prestasjonspress 15 % av kultur- og idrettsmidlene som skal fordeles øremerkes søkere som fremmer fri aktivitet uten prestasjonspress. Det er gitt støtte til Stønt i Solbukta en naturvandring med kulturelle innslag som dans, musikk, sang, skulpturer og installasjoner, og tilskudd til vedlikehold/oppgradering av nærmiljøanlegg. Strategi 5 - Støtte opp under skolenes og barnehagenes sentrale rolle for barns opplæring i og kunnskap om kultur, med særlig fokus på opplevelse og egenutøvelse Det er satt i gang arbeid med forpliktende samarbeid mellom kulturskolen, grunnskolene, SFO og barnehagene. Konkrete prosjekter er etablert og vil bli videreutviklet. 8

9 Strategi 8 - Sikre og vedlikeholde eksisterende og planlagt nye stinett, nærmiljøanlegg, idrettsanlegg og - arenaer, idretts- og kulturbygg, i hht gjeldende forskrifter og drifte disse tilfredsstillende i forhold til dagens bruk Etablere anlegg, drift og vedlikehold av Gyltholmen. Rammetillatelse er gitt og arbeidet med bro starter i mai. 9

10 3 MEDARBEIDERE 3.1 Rekruttere og beholde Strategi 1: Frogn kommune skal rekruttere kvalifisert personell i alle stillinger Vi har i enda større grad enn tidligere problemer med å rekruttere førskolepersonell og i noen grad sykepleiere. Det arbeides med tiltak knyttet til rekrutteringsproblematikken både generelt og spesielt i kommunen. Det er igangsatt egne utdanningsløp for førskole- pedagoger. 2 ansatte ferdigstiller videreutdanning innen psykisk helsearbeid for barn og unge, alle enheter driver kontinuerlig opplæring og systematisk veiledning til sine ansatte. Strategi 2: Frogn kommune skal ha et lønns og belønningssystem som er tilpasset markedet og gjør kommunen til en attraktiv arbeidsgiver. Lokal lønnspolitikk er vedtatt og fokus fremover er å videreutvikle denne. Strategi 3: Frogn kommune skal til enhver tid ha 13 lærlinger Frogn kommune har i dag 8 lærlinger. Det er tilsatt 3 lærlinger i helsearbeiderfaget, 1 aktivitør, 1 kokk og 3 barneog ungdomsarbeidere. Undervisning, læreplan og læresteder for de nye lærlingene er fastlagt. Veiledere er utpekt og har gjennomført veilederopplæring for de respektive fagene. Fra høsten er målsettingen å ha ansatt 13 lærlinger. 3.2 Nærvær Strategi 1: Medarbeiderundersøkelser med påfølgende forbedringstiltak skal gjennomføres for hele organisasjonen for å dokumentere medarbeidere og lederes trivsel og læringsmuligheter på arbeidsplassen Det ble i april 2010 gjennomført medarbeiderundersøkelse i Frogn kommune. Over 70 % av de ansatte valgte å svare. Undersøkelsen tok for seg områder knyttet til arbeidsmiljø, ledelse, trivsel, stolthet over egen arbeidsplass og mulighet for kompetanseutvikling. Samlet sett for Frogn kommune gav svarene inntrykk av stor grad av tilfredshet blant de ansatte. Undersøkelsen er ikke analysert i detaljer ennå. Dette vil skje i mai. Alle tjenestesteder vil motta rapport for sitt område, og hver enkelt leder er ansvarlig for en tiltaksplan for forbedringstiltak. Ny medarbeiderundersøkelse skal gjennomføres i Strategi 2: Bruke medarbeidersamtale som et styringsverktøy i HMS arbeid. Gjøres kontinuerlig med alle medarbeidere minst 1 g. pr. år. Strategi 3: Alle virksomheter skal aktivt følge opp IA avtalen med systematisk fokus på nærværsarbeid og reduksjon av sykefravær samt videreføre HMS tiltak. Sykefraværstall for 2009 var på 9,6 %. Så langt i 2010 er sykefraværet på 7,9% Korttidsfraværet er på ca 4% og langtidsfraværet tilsvarende. Målet er et sykefravær på under 6 %. Hva vet vi så om dagens situasjon? Det er flest kvinner som er sykmeldt. Aldersgruppen dominer. Deler av årsaken er muskel/skjelett og lettere psykiske plager. Vi ser også at mange gravide sykmeldes på et tidlig stadium. Som forebyggende tiltak har vi fokus på: 10

11 Ergonomi, veiledning og tilpassing av arbeidsplass. Opplæring av gravide Psykososialt arbeidsmiljø; FK skal ha et inkluderende arbeidsmiljø med fokus på det gode arbeidsmiljøet som skaper trivsel og arbeidsglede for de ansatte. Alle enheter skal utarbeide en sosial handlingsplan. Alle ansatte inviteres til motivasjonsøkter minimum 2 ganger årlig. Tilrettelegge for fysisk aktivitet og sunn livsstil: alle ansatte oppfordres til en times fysisk aktivitet/trening i løpet av en arbeidsuke. Alle ansatte oppmuntres til å ta del i felles aktiviteter som er igangsatt i kommunens regi. Pr idag eksisterer følgende tilbud; - Morgensvømming på Seiersten, 1 time pr uke - Turgruppe, 1 time pr. uke - Tilgang til treningsrom, Frognhallen 3 ganger pr uke - Tilbud om pausetrim - Tilbud om spesialtimer ved Spenst, 1 time pr uke - Rabatt på treningsavgift, Spenst - Badmintongruppe 2 timer pr uke Det holdes spesielt fokus på avdelinger som har høyt fravær. Det er satt i gang et samarbeid mellom økonomi, personal og bedriftshelsetjenesten for oppfølging av enhetene i forhold til sykefravær. Deres oppgave er å se på muligheter for tilretteleggingstilskudd, unntak fra arbeidsgiverperioden ved kronisk sykdom eller graviditet, i tillegg til ergonomiske og arbeidsmiljømessige forhold. Arbeidet er tenkt som et støttetiltak for enhetene i nærværsarbeidet. Oppfølging av sykemeldte arbeidstakere gjøres av den enkelte leder med bistand fra Bedriftshelsetjenesten. Ulike nærværstiltak som trening i arbeidstiden og motivasjonsøkter gjennomføres i stor grad for de fleste medarbeidere. 3.3 Kompetanseutvikling Strategi 1: Sikre opplæringstiltak på strategiske områder Det har vært gjennomført grunnopplæringskurs for ufaglærte innen pleie og omsorg. Det pågår kontinuerlig IT kurs på enhetene i regi av opplæringsgruppa. Lederutviklingsprogrammet for enhetsledere sluttføres i juni Undervisning i henhold til kunnskapsløftet er et kontinuerlig opplæringsområde. Kompetansehjulet som er systematisk kompetanseutvikling innenfor pleie- og omsorgstjenestene i Follo, samarbeider om følgende tiltak: - To klasser hjelpepleierutdanning med og uten rett. - Hjelpepleierutdanning for elever med minoritetsspråklig bakgrunn - Etter/videreutdanning for sykepleiere og hjelpepleiere: Fornyet demensomsorg i Follo alderspsykiatri i praksis. - Instruktørkurs for helsearbeiderfaget På grunn av vanskeligheter med å rekruttere førskolepersonell er det startet opp en førskoleutdanning for barnehagepersonell i Follo i samarbeid med Høyskolen i Oslo og Akershus. Opplegget baserer seg på 70 % jobb og 11

12 30 % studier. I tillegg er det flere som ønsker å ta fagbrev, og ca 10 assistenter skal realkompetansevurderes for fagprøven. Strategi 2: Sikre at ansatte får kompetanseutvikling i samsvar med kommunens behov I opplæringen av lederne i medarbeidersamtale har vi fokusert på viktigheten av en kompetanseutviklingsplan for den enkelte ansatte. Gjennom spørsmål i medarbeiderundersøkelsen om de ansatte har en slik plan, ønsker vi å sikre oppfølging av tiltaket. Ledergruppen har i fellesskap kartlagt enhetsovergripende kompetanse behov. Det vil bli satt i verk tiltak knyttet til det. Strategi 3: Alle virksomheter må sikre at ansatte utvikler og oppdaterer IKT ferdigheter, kunnskap om interne systemer, saksbehandling for effektiv samhandling og oppgaveløsning. Kommunen mottok kr ,- i midler fra VOX, til IKT opplæring av ansatte. Pr idag har 140 medarbeidere gjennomført opplæring. Det er lagt plan for videre opplæring utover våren og høsten. Kvalitetshåndbok med system for håndtering av avvik og forbedringsforslag, er etablert og implementert. Opplæring er gjennomført for ledere og lokalt på den enkelte arbeidsplass. 3.4 Seniorpolitikk Strategi 1: Frogn kommune skal ha en seniorpolitikk som bidrar til individuelt tilpasset arbeidstid, arbeidssted og arbeidsoppgaver. I januar 2008 ble den vedtatte seniorpolitiske strategien for Frogn kommune iverksatt. I 2010 er det 20 ansatte som har valgt redusert arbeid med full lønn fremfor AFP. Viktigheten av å tilrettelegge for seniorer i arbeidsdagen har blitt fokusert spesielt i opplæringen knyttet til medarbeidersamtalen. Kurset Snart pensjonist ble gjennomført i januar Verdiimplementering Strategi 1: Frogn kommune skal ha et felles verdigrunnlag. Arbeidet startet opp i januar Alle ansatte er blitt gjort kjent med prosjektet ved at de har fått informasjon på arbeidsplassen av medlemmer fra prosjektgruppen. Det har vært gjennomført verdiseminar med 111 deltakere, politikere og ansatte. Gjennom en prosess kom man frem til 4 verdier for Frogn kommune; ENGASJEMENT, RESPEKT, PROFESJONELL, RAUSHET. Disse verdiene skal det nå jobbes videre med å gi et innhold. Høsten 2009 startet implementeringsfasen i alle enheter og også i samhandling mellom politikere og administrasjon. I februar 2010 ble det arrangert et verdiseminar med Henrik Syse, for alle ansatte. Det er planlagt en ny dag for alle ansatte med fokus på internt arbeid og kunnskapsdeling på tvers av enhetene. 3.6 Personalpolitisk strategi Arbeidet er startet i personalenheten. Det blir satt ned en partsammensatt gruppe som skal jobbe med strategien. Denne vil bestå av representanter fra personal, organisasjonene og enkelte enheter. Arbeidet med den personalpolitiske strategien er planlagt ferdig i løpet av

13 4 INFORMASJON OG INTERNE SYSTEMER Moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi representerer en betydelig endrings faktor i samfunnsutviklingen og er et effektivt virkemiddel for omstilling, effektivisering og kvalitetsheving i kommunesektoren. Effektiv bruk av IKT kan i stor grad erstatte manuelle prosesser og rutiner og bidra til å frigjøre ressurser til direkte tjenesteytende virksomhet. Digital inkludering handler om å inkludere alle innbyggerne i informasjons- samfunnet, uavhengig av alder, - funksjonsdyktighet, kompetanse, geografi og kulturell bakgrunn. En viktig forutsetning for digital inkludering er tilgang til digitalt innhold, digitale tjenester samt universell utforming av offentlige nettsteder. Digital inkludering er også viktig for utvikling av lokaldemokratiet. Ved å legge til rette for dialog og samhandling på Internett kan kommunen skape økt innsikt i politiske prosesser og debatt om viktige lokalpolitiske spørsmål. IKT kan bidra til en mer helhetlig og samordnet offentlig sektor ved at informasjon og tjenester kan sammenstilles på tvers av sektorer og offentlige virksomheter og tilpasses den enkelte brukers behov. Samtidig kan informasjon registreres, lagres og utveksles mellom offentlige virksomheter. IKT er også et viktig virkemiddel for å bedre kvaliteten på offentlige tjenester. Ved å gjøre informasjon tilgjengelig på Internett og etablere integrerte elektroniske tjenester kan søknadsprosesser forenkles og forbedres. Oppdatert og korrekt informasjon er avgjørende for å kunne treffe raske og gode beslutninger i offentlig saksbehandling. Innen utdanningssektoren kan IKT være med på å skape bedre læringsmiljø, tilpasset den enkelte elevs evner og interesser. IKT gir tilgang til oppdaterte kunnskapskilder og mulighet for samhandling og kunnskapsdeling med andre. Samtidig kan IKT bidra til å styrke samarbeidet mellom hjem og skole. På helse- og omsorgsområdet kan IKT bidra til mer korrekt dokumentasjon og raskere informasjonsutveksling mellom fastleger, sykehus og helse- og omsorgstjenesten i kommunene. Korrekt og tilgjengelig informasjon i rett tid er nødvendig for å kunne gi pasienter trygg behandling og pleie. Effektivisering ved bruk av IKT systemer krever midler til investeringer og drift av løsninger. Behovet for nye løsninger må være forankret i reelle behov som støtter seg på strategiske virksomhetsmål. God dokumentasjon av gevinstene ved IKT investeringer er viktige for å sikre at mål om kvalitetsheving, effektivisering og frigjøring av ressurser oppnås. 4.1 Lokaldemokrati og deltakelse i informasjonssamfunnet Strategi 1: Frogn kommune har en åpen og tilgjenglig forvaltning som legger til rette for informasjon, deltakelse og påvirkning gjennom ulike kanaler samt gir de folkevalgte organer gode nettbaserte arbeidsverktøy Demokratiportalen er videreutviklet og vil bli lansert som en del av den nye nettsiden til Frogn. Utviklingen er en del av IKT Follo samarbeidet og er støttet av DIFI. Bruk av sosiale medier til informasjonsutveksling og dialog er under utprøving. Frogn kommunes finnes på: Facebook - Twitter - Strategi 2: Frogn kommune har nettsider som er tilgjengelige for alle og tilfredsstiller krav- spesifikasjonene til kommunale nettsider i henhold til retningslinjer fra WAI og kvalitets kriteriene fra norge.no. 13

14 Ny nettside er utviklet. Den nye nettsiden benytter WEB 2.0 teknologi. Prosjektet er støttet av DIFI. Demokratiportal og Selvbetjeningsportal er blitt en integrert del av nettsiden. Skolenes egen nettsider vil også bli en del av den samme løsningen. Siden lanseres før sommerferien Strategi 3: Frogn kommune skal ha en aktiv toveisdialog med sine omgivelser basert på åpenhet. Informasjonen fra kommunen skal være samordnet og fremstå som helhetlig Medietrening er igangsatt i enkelte enheter. Arbeidet med ny grafisk profil er igangsatt, men videre fremdrift er foreløpig ikke avklart. Intern presentasjon av ansatte på intranett er ikke igangsatt 4.2 Tjenester på nett Strategi 1: Frogn kommune tilbyr gode og lett tilgjengelige interaktive tjenester på nett for innbyggere og næringsliv. Tjenestene er tilgjengelig både via kommunens egen nettside og via Minside Selvbetjeningsportalen er videreutviklet og blir presentert som en integrert del av kommunens nye nettside. Løsningen er integrert med den nasjonale MinSide og vil ha støtte for pålogging via BankID og MinID. 4.3 Elektronisk samhandling i helse- og omsorgstjenesten Strategi 1: All dokumentasjon i helse- og omsorgsektoren skjer i et elektronisk journalsystem. Hjemmetjenesten har elektronisk tilgang til arbeidslister og journal informasjon når de er på hjemmebesøk. Meldinger utveksles elektronisk Etablering av løsning for bruk av håndterminaler i hjemmetjenesten er igangsatt. Prosjektet som er støtte av DIFI skal også teste ut bruk av MiniPC og kommunens etablerte sikkerhetsløsninger. Strategi 2: Frogn kommune har elektronisk meldingsutveksling og samhandling med helseforetak og fastleger. Ansatte i helse- og omsorgsektoren har tilstrekkelig kunnskap om bruk av verktøy til å kunne kommunisere elektronisk med helseforetak, fastleger og legevakt. Arbeidet med tilknytning til Helsenett for uveksling av meldinger og pasientinformasjon er igangsatt Strategi 3: Helse- og omsorgtjenesten i Frogn kommune yter effektive tjenester med høy kvalitet ved hjelp av gode støttesystemer, god dokumentasjon, god internkontroll og avvikshåntering PPS (Praktiske Prosedyrer i Sykepleietjenesten) er etablert. Integrasjon mellom turnus system og økonomisystem er fullført og vil bli tatt i bruk kommende lønnskjøringer. Gir tidsbesparelser i forhold til manuelle behandlinger av timelister. 14

15 4.4 IKT i barnehagen og grunnopplæringen Strategi 1: Barnehagene i Frogn er en lærende organisasjon hvor personalet er med på å forme barnas holdninger til digitale verktøy ved å bruke disse i organisatorisk og pedagogisk utvikling av barnehagen. Barnehagen har god IKT kompetanse blant det pedagogiske personalet. Informasjonstavler er etablert i enkelte barnehager. It s learning er tatt i bruk i enkelte barnehager Strategi 1: Skolene i Frogn kommune har tilgjengelig en IKT plattform med nødvendig funksjonalitet, oppetid, kapasitet og sikkerhet til å dekke skolenes behov. Ny IKT plattform er tatt bruk ved Drøbak og Heer skole. Arbeidet med anskaffelser og fornying knyttet til skolenes IKT strategi er igangsatt. Det er usikkert om det er kapasitet til å innføre FEIDE i Det vil ikke bli tatt i bruk fri programvare til Office pakken for elevene inneværende lisensperiode. 4.5 Geografisk informasjon Strategi 1: Frogn kommune skal være en effektiv distributør av geodata og kartdata av god kvalitet i forhold til samfunnets behov via kommunens eller regionssamarbeidet sine nettportaler. Utvikling av løsninger innen kart og geodata skjer i Follo samarbeidet i hht. IKT strategiens handlingsplan. 4.6 Innkjøp og elektronisk handel Strategi 1: Frogn kommune har en innkjøpsstrategi som sikrer at kommunen følger lov om offentlige anskaffelser. Strategien skal klargjøre i hvilken grad kommunen vektlegger samfunnsansvar, etikk og miljø ved anskaffelser. Samhandlingsportal for innkjøpssamarbeidet i Follo er etablert. Elektronisk innkjøp via den Offentlige markedsplassen vil ikke skje før tidligst Arkivering, saksbehandling og elektronisk forvaltning Strategi 1: Frogn kommune har arkivering og saksbehandling som ivaretar både arkiv- og offentlighetsloven, samt personopplysningsloven. Frogn kommune har arkiv som gir effektive interne prosesser og gir publikum enkel tilgang til offentlig og egen informasjon. Arkivplan fullføres før Etablering av fullelektronisk arkiv og vurdering tas som en del av handlingsprogrammet Samarbeid knyttet til Noark5 og sak/arkiv vurderes i IKT-Follo samarbeidet. Strategi 2: Frogn kommune etterspør systemer basert på åpne standarder for å forenkel utveksling av data mellom ulike systemer for på den måten å sikre samhandling mellom systemer samt andre offentlige virksomheter/forvaltningsnivåer. Krav til systemer basert på åpne standarder dokumenteres på et senere tidspunkt. Vurderes allerede ved anskaffelser av nye systemer. Strategi 3: Frogn kommune er en attraktiv arbeidsplass med gode støttesystemer og arbeidsverktøy som bidrar til en effektiv oppgaveløsning og samhandling uavhengig av fysisk arbeidsplass eller organisatorisk plassering. Saksbehandlere og ledelse har enkel tilgang til oppdatert og relevant informasjon 15

16 Alle fast ansatte i Frogn er satt opp med tilgang til IT systemene og har tilgang til å lese informasjonen på kommunens intranett, registrere egen kompetanse samt lese egen lønnslipp elektronisk. Det er plassert ut informasjonsterminaler til de som ikke har tilgang til arbeidsplass med PC. Barnevern har tatt i bruk nytt saksbehandlingssystem. Modul for oppfølging av investeringsprosjekter etableres i Agresso samarbeidet i Infrastruktur, arkitektur og utstyr Strategi 1: Frogn kommune har en moderne, stabil og sikker IKT infrastruktur med enhetlig arkitektur som tilfredsstiller kravene til sikkerhet og tilgjengelighet og som muliggjør integrasjoner og samordning mellom forskjellige systemer Moderniseringsprosjektet innen IKT plattformen er ferdig utviklet. Drøbak og Heer skole er lagt over på den nye plattformen. Epost system og operativsystemer er oppgradert til siste versjoner i Etablering av nytt trådløst nett på Sogsti skole er startet. Økonomi systemet har fått ny lagringsløsning med høyere kapasitet og ytelse. Strategi 2: Frogn kommune har moderne og fleksibel telefoniløsning som gir lik funksjonalitet for alle brukere uavhengig av plassering og i størst mulig grad benytter seg av kommunens eget nettverk. Videre utvikling av telefoniløsningene avventes grunnet konkurs og oppkjøp av de valgte systemenes produsent. (Nortel) Strategi 3: Frogn kommune har en beskrivelse av sin IKT-arkitektur basert på overordnede mål og strategier. Del av KS sine strategier. Vurderes på et senere tidspunkt 4.9 Fri programvare Strategi 1: Frogn kommune har vurdert om fri programvare kan benyttes innen administrasjon og grunnskoleutdanningen Fri programvare for Office pakken (Open Office) vil ikke bli innført denne lisensperioden. Dette har sammenheng med varighet på eksisterende lisensavtaler, og ønske om en felles plattform for hele kommunen Grønn IKT Strategi 1: Frogn kommune har fokus på miljø og energi ved drift, anskaffelse av nytt utstyr og løsninger samt ved avhending av gammelt utstyr Frogn kommunes nye IKT plattform benytter strømbesparende teknologier som gir ytelse etter behov og som reduserer antall servere betydelig. Elektronisk avfall returneres og gjenvinnes Styringssystemer og Strategisk IKT ledelse Strategi 1: Frogn kommune har en IKT strategi som er kommuneledelsens instrument for å styre prioriteringer innenfor IKT-området. Strategien er knyttet til kommunens overordnede målsetninger og er en del av kommunens handlingsprogram. Verktøy for dokumentasjon av gevinster ved IKT investeringer etableres etter mal fra KS når den er klar. 16

17 Strategi 2: Frogn kommunes ledelse har enkelt tilgang relevant og oppdatert styringsinformasjon. Rett informasjon til rett person til rett tid. Arbeidet med å etablere og bruke relevante resultatindikatorer er igangsatt og vil være i prosess gjennom hele året frem til Handlingsprogram for Statistikkverktøy for byggesaksbehandling vurderes sammen med videre utvikling av Sak/Arkiv systemet Interkommunalt IKT samarbeid Strategi 1: Frogn kommune deltar i det regionale IKT samarbeidet IKT Follo innen områder som gir effektivisering, innsparing og kvalitetsheving. Handlingsprogram for IKT-Follo er oppdatert og behandles av styringsgruppen. Samhandlingsportal for de forskjellige områdene innen IKT samarbeidet er etablert. IKT bemanningen i Frogn er styrket med 0,5 stilling for å møte veksten i bruken av systemene som IKT i Frogn er vertskommune for. Økonomiplattformen har nå ca 4000 brukere. Den nye Demokratiportalen er tatt i bruk i Oppegård kommune og ny versjon av Selvbetjenings- portalen er klar til bruk Kompetanseutvikling Strategi 1: Frogn kommune har ledelse og ansatte med rett kompetanse innen IKT i forhold til de oppgaver de er satt til å løse og de systemer som benyttes. Opplæring knyttet opp mot kompetansekartlegging knyttet til bruk av felles IKT systemer pågår. Se medarbeider delen Informasjonssikkerhet Strategi 1: Frogn kommune har sikkerhetsrutiner i henhold til Datatilsynets retningslinjer og en fungerende internkontroll iht personopplysningsloven Dokumentasjon og internkontroll knyttet til Personopplysingsloven er etablert i kommunens kvalitetshåndbok. Ny Sikkerhetsansvarlig er utnevnt. Det gjenstår arbeid innen kvalitetssikring og tilrettelegging av dokumentasjonen samt opplæring i bruk av det nye innholdet. 17

18 5 ØKONOMI Økonomidelen inneholder fire kortfattede deler: Revidert nasjonalbudsjett Status finansforvaltning Status driftsbudsjett Forslag til endringer i driftsbudsjett Status investeringsprosjekter 5.1 Revidert nasjonalbudsjett 2010 Lønnsoppgjøret for kommunesektoren. Lønnsveksten i 2010 anslås til 3¼ pst., ¼ prosentpoeng lavere enn anslått i Nasjonalbudsjettet Dette er beregnet for kommunesektoren samlet og kan slå forskjellig ut for ulike kommuner. Realvekst for kommunene I revidert nasjonalbudsjett anslås kommunesektorens samlede inntekter i 2010 til rundt 7,0 mrd. kroner. Dette tilsvarer en realvekst på 2,2 prosent. Dette er 0,3 prosentpoeng høyere enn anslått i Nasjonalbudsjettet Status finansforvaltning Markedsutsikter. Det var ved inngangen til 2010 forventet at Norges Bank ville heve styringsrenten gradvis gjennom året. Denne gradvise renteøkningen har så langt vist seg å komme med mindre styrke enn markedet forventet. Likevel hevet Norges Bank styringsrenten den 5. mai til 2,0 %. Årsaken til at renteøkningen har dratt ut i tid skyldes blant annet at den økonomiske innhentingen etter finanskrisen har tatt lengre tid i Europa, at kronekursen har utviklet seg sterkt, uro rundt gjeldssituasjonen for enkelte land og at Norges Bank er bekymret for arbeidsplassene i konkurranseutsatt industri. Markedets forventning til den korte renten (3M nibor) fremgår av grafen under: 18

19 jan.05 apr.05 jul.05 okt.05 jan.06 apr.06 jul.06 okt.06 jan.07 apr.07 jul.07 okt.07 jan.08 apr.08 jul.08 okt.08 jan.09 apr.09 jul.09 okt.09 jan.10 apr.10 jul.10 rente Tertialrapport nr Frogn kommune 6,0000% 5,0000% 4,0000% 3,0000% 2,0000% 1,0000% 0,0000% Kortrenten frem i tid Grafen over gir uttrykk for hva kommunens lån med flytende rente vil kunne komme til å koste på fremtidige tidspunkt. Forventningskurven brukes som basis for å budsjettere fremtidig kostnad på lån med flytende rente. Kurven ligger lavere nå enn ved siste årsskifte. Låneporteføljen. Kommunens låneportefølje (eksklusive Startlån) er ved utløpet av 1. tertial 2010 på 690 millioner kroner. Da er det ikke etablert nye lån i Gjennomsnittlig lånerente på porteføljebasis var 2,49% ved utløpet av 1. tertial. Kommunen sammenligner sin lånerente med en referanserente som gir uttrykk for hva det koster å finansiere en låneportefølje med kommunal risiko. Utviklingen i lånerenten (rød stiplet linje) er i grafen under stilt opp mot utviklingen i referanserenten (mørk heltrukken linje). Styringsrenten fra Norges Bank fremgår også av grafen (lys heltrukken linje). 7,00 6,00 5,00 Frogn kommune porteføljerente vs. referanserente 4,00 3,00 2,00 1,00 referanserente porteføljerente Foliorente NB 0,00 tidspunkt 19

20 Låneporteføljen består av lån med fast og flytende rente. Fordelingen ved utløpet av 1. tertial er 9% fast rente og 91% flytende rente. Ved kommende årsskifte vil andelen fastrente være null, dersom det ikke tas nye grep for å justere denne andelen. Prognosen for rentekostnader i 2010 viser nå et anslag på 18,2 millioner kroner. Kommunen har så langt valgt ikke å kjøpe sikring (FRA) på den flytende delen av låneporteføljen for Da oppgangen i rentenivået har tatt lengre tid enn anslagene viste ved inngangen til året, har dette vist seg å være en riktig strategi. Lån med rentebinding (60 mill) har en rente på 4,04 % og løper ut i september Lån med flytende rente ligger prismessig i intervallet 2,06 % - 2,63 % ved utløpet av 1. tertial. Prisforskjellen på de flytende lånene skyldes ulike marginer i forhold til referanserenten (3M nibor). Kommunen benytter flere kilder for kreditt. Største innlån er via verdipapirmarkedet (45 %), Kommunalbanken (40 %), KLP/Kommunekreditt (15 %) og DnB NOR (0%). Tabellen under viser en del sentrale nøkkeltall for låneporteføljen: Sammensetning av passiva: Andel lån med fast rente: 9 % Andel lån med flytende rente: 91 % Nå herav rentesikret for % herav rentesikret for % Gjennomsnittlig rentebinding (durasjon): 0,25 Andel største enkeltlån i porteføljen: 19 % Gjennomsnittlig porteføljerente: 2,49 % Anslag renteutgift 2010 (mill. kroner) 18,2 Innløsningsverdi passiva (i prosent). Negativ verdi kommer i tillegg til pari Det kurs, har mens ikke positiv oppstått verdi vesentlige kommer til endringer i markedet for kommunale lån i 1. tertial fradrag til pari kurs. -0,15 % Innløsningsverdi passiva (i mill kroner). 5.3 Kommunens kostnadsnivå Negativ verdi kommer i tillegg til De pålydende senere årene gjeld, mens har Frogn positiv kommune verdi levert netto driftsresultat som har vært lavere enn målsettingen på 3 % netto driftsresultat. kommer til fradrag Resultatet til pålydende har også gjeld vært lavere enn snittet -1 for kommunegruppe 7 i KOSTRA de 4 siste årene. I 2010 Lån som skal refinansieres innen 1 år (mill kroner) 0 ligger det imidlertid an til en forbedring av netto driftsresultat. Prognosen i denne tertialrapporten anslår en betydelig bedring i netto driftsresultat sammenlignet med tidligere år. Dette forutsetter imidlertid at man klarer å finne inndekning på enhetene for å dekke merutgifter som oppstår gjennom året som følge nye behov som oppstår. Rådmannen vil understreke at det er viktig å gjennomføre nødvendige omprioriteringer for å holde kontroll på kostnadsveksten i kommunen. Utviklingen i utgifter og inntekter viser fortsatt at Frogn kommune har behov for å tilpasse driften til et nivå som er i samsvar med disponible inntekter. Dette innebærer at nivået på tjenester må vurderes, samtidig som det må være et høyt fokus på økonomistyring og kostnadseffektivisering de kommende år. 20