Å r s r a p p o r t w w w. b a n k. n o

Transkript

1 Årsrapport 214 w w w. b a n k. n o

2 Årsrapport 214 Innhold Tillitsvalgte og ansatte 2 Hovedtall 3 Leder 4 Styrets årsberetning 5 Banken og lokalsamfunnet 12 Resultatregnskap 14 Balanse 15 Noter 16 Kontantstrømanalyse 29 Ansatte Allan Troelsen Grete Aarnes Odrun Gjerstad Anne Ma Nyheim Gunnar Grimstad Ola Krangnes Arne Berset Hans Kristian Bergheim Ole Anders Lund Astrid Mogstad Gulla Ingrid Øyen Sponås Ole Magnus Løwe Brit Jorid Stendahl Jan Arvid Jensen Randi Røe Megård Brit Marie Blekken Johanne Vattøy Ruth Marit Schei Dannevig Dan Blekken Kine Bjørseth Steinar Aasbø Elin Mo Kirsti Cathrine Storvik Sverre Fiske Elisabeth Dale Røttereng Kjersti Berset Tommy Pedersen Even Øye Liv Dalsegg Tor Faksnes Evylyn Møst Maret Heggset Magne Lidvar Snekvik (vaktm) Finn Ranes Marit Bergan-Skar Gunn Sande Holtan (renhold) Geir Tore Holter Marit Fiske Nes Kathrine Mauset (perm.) Lilly Gunn Nyheim (perm.) Revisjonsberetning 3 Kontrollkomitéens beretning 31 Forstanderskapet Leder: Nestleder: Jenny Klinge Bergsvein Brøske Kontrollkomite: Leder: Endre Seljebø Nestleder: Lina Mogstad Medlem: Margareth Aakvik Vatten Medlemmer: Anders Karlsen Tore Megård Anne Saltrø Polden Anne Ragnhild Brøske Dordi Kjersti Mogstad Odd Asbjørn Bævre Gunhild R. Angvik Tor Rune Halset Linn Wærdahl Schei Liv Dalsegg Nils Inge Aasgård Marit Fiske Nes Per Gudmund Bøe Ruth Marit Schei Dannevig Ragna Kvendset Sverre Fiske Styret: Leder: Nestleder: Medlemmer: Inger Grete Lundemo Halvard Fjeldvær Ella Sæter Harald Moen Lars Inge Kvande Even Øye Inger Grete Lundemo Halvard Fjeldvær Ella Sæter Harald Moen Lars Inge Kvande Even Øye 2

3 Hovedtall Resultat: Netto renteinntekter (mill. kr.) 62,8 6,2 57,2 51,2 51,2 49,3 54,3 48,2 Øvrige driftsinntekter (mill. kr.) 33,8 26,5 19,4 21,1 15,2 11,7 12,1 12,4 Driftskostnader (mill. kr.) 59, 53,8 48,7 48,5 43,8 47,2 43,3 4, Driftsresultat (mill. kr.) 37,6 32,9 27,9 23,8 22,7 13,8 23,2 2,6 Verdipapirinntekter (mill. kr.) 3,9 2,1 3,5-2,5 2,9 7,3-4,2-2,1 Tap og nedskrivninger (mill. kr.) 1,4 1,8 5,4 12,1 7,9 5,2 8,3 3,7 Resultat av ordinær drift før skatt (mill. kr.) 4,1 33,1 26, 9,2 17,6 15,9 1,7 14,8 Balanse: Utlån brutto inkl. Eika Boligkreditt (mill. kr.) Innskudd fra kunder (mill. kr.) Egenkapital (mill. kr.) Forvaltningskapital (mill. kr.) Forretningskapital (mill. kr.) Nøkkeltall: Rentenetto i % av GFK 1,7 % 1,74 % 1,81 % 1,64 % 1,7 % 1,8 % 2,14 % 2,21 % Kostnader i % av GFK 1,49 % 1,46 % 1,45 % 1,46 % 1,34 % 1,61 % 1,6 % 1,72 % Tap i % av brutto utlån,12 %,7 %,2 %,13 %,4 %,21 %,23 %,17 % Resultat f.skatt i % av GFK 1,9 %,96 %,82 %,29 %,59 %,58 %,42 %,68 % Resultat e.skatt i % av GFK,83 %,71 %,59 %,12 %,44 %,42 %,21 %,48 % Ren kjernekapitaldekning 15,2 % 15, % 14,9 % 15,4 % 15,4 % 15,8 % 14,4 % 14,6 % Kjernekapitaldekning 16,1 % 17,1 % 14,9 % 15,4 % 15,4 % 15,8 % 14,4 % 14,6 % Kapitaldekning 17,7 % 17,1 % 14,9 % 15,4 % 15,4 % 15,8 % 14,4 % 14,6 % Egenkapitalavkastning 9,5 % 8,3 % 6,9 % 1,4 % 5,1 % 5, % 2,5 % 4,9 % Innskudd i % av brutto utlån 79,3 % 78,4 % 75,3 % 76,5 % 69,7 % 62,7 % 65,8 % 68,7 % Vekst: Utlånsvekst inkl. Eika Boligkreditt 15,6 % 13,9 % 15,8 % 5,5 % 7,1 % 4,2 % 11,6 % 2, % Innskuddsvekst 14, % 5,5 % 9,2 % 1,3 % 14,6 % -2,9 % 6,8 % 11,9 % Forretningskapitalvekst 14, % 16,6 % 11,6 % 2,3 % 15,7 % 4, % 13, % 2,7 % Bemanning: Antall årsverk 38, 37,7 35,6 38,4 38,9 36, 34,1 33,3 ENDRINGER PÅ NØKKELTALL Netto renteinntekter økt med 2,6 mill. kroner - Driftskostnader økt med 5,2 mill. kroner - Driftsresultatet økt med 4,7 mill. kroner - Verdipapirinntekter økt med 1,8 mill. kroner - Tap og nedskrivinger redusert med,4 mill. kroner - Resultat før skatt økt med 7, mill. kroner - Utlån inkl. Eika Boligkreditt økt med 579 mill. kroner - Innskudd økt med 31 mill. kroner - Egenkapital økt med 3 mill. kroner - Forvaltningskapitalen økt med 386 mill. kroner - Forretningskapitalen økt med 68 mill. kroner 3

4 Leder har vært et meget godt år for Surnadal Sparebank. Vi har fått rekordmange nye kunder, oppnådde rekordstor vekst innen forsikring, innskudd og utlån. Alt dette har bidratt til at vi 214 har oppnådd tidenes beste regnskapsresultat. Surnadal Sparebank er en selvstendig og solid lokal sparebank, med regionalt perspektiv. Vi er organisert som en selveiende stiftelse, har full styring på bankens kapital og alle våre beslutninger tas lokalt. De gode resultatene vi oppnår, bidrar til å sikre dette også for fremtiden. I Surnadal Sparebank har vi alltid vært god på kundeomsorg. Kundetilfredshetsundersøkelser vi gjennomfører årlig via Norsk Kundebarometer, har de siste årene vist at vi har blant Norges mest fornøyde bankkunder. Likevel arbeider vi hver dag med å bli enda bedre, for at våre kunder skal bli enda mer tilfreds. Vi har startet arbeidet med å utvikle oss fra å gi god kundeomsorg til å gi god aktiv kundeomsorg. Aktiv kundeomsorg betyr at vi aktivt skal ta kontakt med enda flere av våre kunder, for å få avklart den enkeltes behov, slik at vi kan hjelpe våre kunder til å gjøre gode valg. Aktiv kundeomsorg betyr at vi skal bli enda flinkere til å snakke med våre kunder om deres økonomi i dag og i fremtiden, hva de bør tenke igjennom når det gjelder å sikre sin økonomi, sikre sine verdier, få en god økonomisk pensjonisttilværelse, samt hvordan de kan bli i stand til å realisere sine drømmer. Vi fikk nylig enda et synlig bevis på at vi er på god vei med dette, da vi for 2. året på rad ble kåret til Årets Eika bank. vi som lokal sparebank - og våre kunder har fått enda større nytte av alliansen. For at vi skal lykkes er det helt avgjørende at vi har dyktige, kompetente og engasjerte medarbeidere som trives på arbeid. Min jobb er å legge til rette for at vi skal ha et best mulig arbeidsmiljø, der vi - gjennom gode prestasjoner, gode resultater, kompetanseutvikling, gode kolleger og fornøyde kunder - trives og ønsker å bli enda bedre for våre kunder. Jeg vil benytte anledningen til å berømme alle bankens medarbeidere for stor innsats, entusiasme og engasjement i arbeidet med å utvikle banken videre og for å ha sørget for at våre kunder er meget godt fornøyde med banken. Med det arbeidet som er gjort og de aktiviteter som er gjennomført i 214, har vi lagt et godt grunnlag for at vi også fremover skal være den mest attraktive banken for våre kunder, opprettholde vår selvstendighet og nå våre mål. Vi håper at du som kunde også i kommende år vil sette pris på vår service, våre produkter og tjenester! Surnadal 12. februar 215 Allan Troelsen Adm. banksjef Kundegrunnlaget, aktiviteten og veksten er av stor betydning for oss. Reduserte marginer på renten gjør vekst nødvendig for å opprettholde god nok inntjening. Veksten både innenfor og utenfor lokalmarkedet er nødvendig for at vi kan utvikle oss videre slik at vi også i fremtiden kan være en selvstendig lokal forankret sparebank med kompetente medarbeidere og konkurransedyktige betingelser. Myndigheter, långivere og innskuddskunder følger oss tett og er opptatt av god bankdrift og at banken drives med god lønnsomhet. Samarbeid med andre banker er av vesentlig betydning for oss. Sammen med nærmere 8 andre sparebanker er vi medeier i finanskonsernet Eika Gruppen AS og medlem av sparebankalliansen Eika alliansen. Eika Gruppen som er Norges 3. største finanskonsern med en million kunder, har i løpet av de siste årene gjennomført vesentlige endringer og forbedringer. Endringene har ført til at 4

5 Styrets årsberetning 214 Innledning Surnadal Sparebank har i 214 oppnådd et resultat før skatt ble 4,1 mill. kroner, mot 33,1 mill. kroner i 213. Resultat etter skatt ble på 3.5 mill. kroner som gir en egenkapitalavkastning på 9,5 %, mot 8,3 % i 213. Bankens innskudd fra kunder økte med 31 mill. kroner som gir en vekst 14, % og utlån til kunder inkludert lån plassert i Eika Boligkreditt økte med 578 mill. kroner som tilsvarer 15,6 %. Forretningskapitalen var ved årsskiftet mill. kroner. Kjernekapitaldekningen er som følge av veksten redusert i løpet av 214 og ved utgangen av året var den på 16,1 %. Banken har aldri tidligere hatt større vekst på innskudd og utlån, og har heller aldri tidligere hatt bedre resultat. Styret er godt fornøyd med bankens resultat, vekst, soliditet og aktivitet i 214. Norsk økonomi i 214 Veksten i norsk fastlandsøkonomi anslås å ha økt med 2,25 % i 214, ifølge Norges Bank. Bedrifter i de fleste næringer i Norges Banks regionale nettverk har rapportert om mindre kapasitetsproblemer enn tidligere og lavere forventet vekst fremover. Dette gjelder særlig for oljeleverandørnæringen. Lavere oljeinvesteringer, med de ringvirkninger det har for fastlandsøkonomien, vil trekke ned veksten i inneværende år og trolig føre til en økning i arbeidsledigheten. På den andre siden har oljeprisfallet bidratt til kronesvekkelse og dermed bedret konkurransevilkårene for tradisjonell eksportindustri. Denne effekten ble forsterket ytterligere av kuttet i styringsrenten mot slutten av året. Den underliggende inflasjonen har ligget rundt inflasjonsmålet og kan øke videre ettersom en svakere krone vil øke prisen på importerte varer. Husholdningenes forbruk holder seg på et moderat nivå, mens spareraten forblir høy. Norsk økonomi har over tid blitt mer og mer oljeavhengig og dermed mer sårbar for et omslag i petroleumssektoren. Selv om det har vært ventet at vi ville se et skift i denne sektoren, har den dramatiske nedgangen i oljeprisen kommet som et sjokk for mange. Fra et toppunkt i juni på rundt USD 115 per fat har oljeprisen falt ned til under USD 5 per fat. I tillegg til en lav oljepris indikerer anslag fra de sentrale prognosemiljøene at oljeinvesteringene vil falle så mye som 15 % i 215 Oljeprisen korrelerer i stor grad med den norske kronen og gjennom høsten har vi derfor sett en betydelig svekkelse mot de store valutaene. Eksempelvis så vi en kronesvekkelse gjennom fjoråret på i overkant av 22 % mot amerikanske dollar og rundt 8 % mot euro, til tross for vedvarende trøbbel i eurosonen. Svekkelsen av kronen medfører redusert kjøpekraft for norske husholdninger gjennom økte priser på importerte varer, men gir også bedrede konkurransevilkår for tradisjonell eksportindustri ettersom norske varer blir billigere for utenlandske importører. Dette bidrar til å lette omstillingen til en mindre oljeavhengig økonomi Privat konsum står for om lag halvparten av aktiviteten i norsk fastlandsøkonomi. Som i 213 utviklet forbruket seg moderat i 214, med en vekst i underkant av 2 %. Vekst i husholdningenes konsum vil i stor grad avhenge av utviklingen i husholdningenes inntekt, formue og renter. Til tross for det svært pessimistiske synet på utviklingen i Norge samlet sett, holder forventningene til egen økonomi seg godt oppe. Dette skyldes nok en kombinasjon av at folk flest føler at de har sikre jobber, at lånerentene er svært lave og at mange har bygget opp solide buffere for å kunne stå i mot dårligere tider. Likevel vil nok mer usikre tider føre til videre vekst i sparingen som bare for bankinnskudd har passert 1 milliarder kroner, tilsvarende om lag 44 kroner per husholdning. Den svake utviklingen i boligprisene i 213 ble reversert fullt ut i fjor med positiv månedsvekst (sesongjustert) gjennom hele året. I desember var boligprisene 8,1 % høyere enn i samme måned året før. Kredittveksten har samlet sett fortsatt den svakt nedadgående tendensen fra 213 også gjennom 214. Både husholdningene og ikke-finansielle foretak har redusert sin vekst i gjeldsopptak i denne perioden. For førstnevnte har veksten gått fra å ligge i overkant av 7 % på årsbasis til å ligge mellom 6 og 7 %. Sistnevnte har redusert kredittveksten fra om lag 4 % til i underkant av 3 %. Med svak vekst og lave renter hos våre viktigste handelspartnere, samt et stort fall i oljeprisen og en forventet nedgang i oljeinvesteringer, valgte Norges Banks hovedstyre å kutte styringsrenten med,25 % -poeng til 1,25 % på årets siste rentemøte i 214. Regnskapet 214 Driftsresultat før tap og verdipapir ble på 37,6 mill. kroner mot 32,9 mill. kroner i 213. Resultatet før skatt ble på 4, mill. kroner mot 33,1 mill. kroner i fjor og utgjør 1,9 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mot,96 % i 213. Bankens resultat for regnskapsåret etter skatt ble 3,5 mill. kroner, mot 24,4 mill. kroner i 213. Dette utgjør,83 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital mot,71 % i 213. Styret er fornøyd med bankens driftsresultat og årsresultat. 5

6 Styrets årsberetning 214 4, 35, 3, 25, 2, 15, 1, 5, Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter ble på 62,8 mill. kroner i 214, mot 6,2 mill. kroner i 213. Dette utgjør 1,7 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital mot 1,74 % i ,5% 2,% 1,5% 1,%,5%,% Driftsresultat Rentenetto i % av GFK (gjennomsnittlig forvaltningskapital) Utbytte og andre inntekter av verdipapirer Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning ble på 5,9 mill. kroner mot 5,3 mill. kroner i 213. Økningen skyldes økt utbytte fra Eika-Gruppen AS. Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester økte fra 21,2 mill. kroner i 213 til 27,5 mill. kroner. Økningen fra 213 skyldes i stor grad flere kunder og økt salg av produkter som gir provisjonsinntekter. Provisjon fra Eika Boligkreditt utgjør av dette 9,9 mill. kroner. Netto verdiendring og gevinst/tap på verdipapirer Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler ble positivt med 4, mill. kroner, mot 2,1 mill. kroner i 213. Gevinsten skyldes i god utvikling i både rentepapirmarkedet og aksjemarkedet. I tillegg fikk banken en gevinst på salg av sine aksjer i NETS på 3, mill. kroner. Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter utgjorde,5 mill. kroner mot, mill. kroner i 213. Kostnader Samlede kostnader for banken ble 59, mill. kroner mot 53,8 mill. kroner i 213. Kostnadene utgjorde 1,49 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, og 59,4 % av inntektene i 214, mot henholdsvis 1,46 % og 6,5 % i 213. Kostnadene har økt i 214 i forhold til 213 som en følge av økte kostnader spesielt innen IT, drift, kompetanseheving, økte investeringer gjennom Eika Gruppen og økt arbeidsgiveravgift som en følge av endringer i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. 1,8% 1,6% 1,4% 1,2% 1,% Driftskostnader i % av GFK (Gjennomsnittlig forvaltningskapital) Tap og mislighold Bokførte tap på utlån utgjorde netto 3,9 mill. kroner i 214. Dette er en økning på 1,8 mill. kroner i forhold til 213. De bokførte tapene i 214 utgjorde,12 % av brutto utlån, mot,7 % i 213. Tapsnivået er fremdeles relativt lavt i forhold til historiske nivå. Totale nedskrivninger på utlån per var på 13,4 mill. kroner, og utgjorde,42 % av brutto utlån. Tilsvarende avsetninger i 213 var 11,6 mill. kroner og,41 % av brutto utlån. Av de totale nedskrivninger pr var 8,7 mill. kroner individuelle nedskrivninger og 4,8 mill. kroner nedskrivninger på grupper. Summen av brutto misligholdte engasjement over 9 dager var 13,8 mill. kroner og tapsutsatte lån utgjorde 9,2 mill. kroner. Summen av misligholdte og tapsutsatte lån utgjorde 23, mill. kroner og,72 % av brutto utlån pr , mot 17,3 mill. kroner og,61 % ved utgangen av 213. Sum dekket mislighold som er definert med andel nedskriving av engasjement i forhold til summen av misligholdte og tapsutsatte lån ble 58,4 %, mot 67, % i

7 Styrets årsberetning 214 Styret er fornøyd med den lave andelen mislighold og tapsutsatte lån, og mener at det er tatt høyde for den tapsrisiko som måtte ligge i bankens låne- og garantiportefølje, med de tapsvurderinger og nedskrivninger som er foretatt.,5%,4%,3%,2%,1%,% Balansen Bankens forvaltningskapital økte med 386 mill. kroner eller 11,1 % til mill. kroner per Tilsvarende var det i 213 en økning med 27 mill. kroner og 6,3 %. Bankens forretningskapital, som defineres som summen av bankens forvaltningskapital og utlån plassert i Eika Boligkreditt, utgjorde mill. kroner per , mot 4.34 mill. kroner i 213. Det tilsvarer en økning på 14, % Bokførte tap i % av brutto utlån Forretningskapital (i mill.) 213. Inkludert Eika Boligkreditt har banken lånt ut mill. kroner. Inkludert Eika Boligkreditt økte utlån til personkunder med 16,3 %, utlån til landbruk ble redusert med,5 %, og lån til øvrig næringsliv økte med 17,4 %. Utlån til personkunder i balansen (eks. Eika Eika Boligkreditt) utgjorde 75,4 % av totale utlån ved årsskiftet, den samme prosentandelen som i 213. Utlån til landbruket utgjorde 5,8 % og øvrig næringsliv 18,9 % Sum garantiansvar er økt til 256 mill. kroner, fra 234 mill. kroner ved utgangen av 213. Garantiansvaret gjelder i hovedsak garantier ovenfor Eika Boligkreditt på 221 mill. kroner. Styret er godt fornøyd med utlånsutviklingen også i Innskudd Utlån brutto inkl. Eika Boligkreditt (i mill.) Bankens totale innskudd fra kunder økte med 31 mill. kroner og 14, %, til mill. kroner pr I 213 var det en økning på 116 mill. kroner og 5,5 % Utlån Innskuddsdekningen, som er totale innskudd i prosent av totale utlån i balansen, er økt til 79,3 % fra 78,4 % i 213. Innskudd i prosent av summen av totale utlån i balansen og lån overført til Eika Boligkreditt, utgjorde 59,1 % mot 59,9 % i 213. Styret er godt fornøyd med innskuddsutviklingen også i 214. Bankens utlån i balansen økte med 356 mill. kroner eller 12,6 % til 3.19 mill. kroner per Tilsvarende økning i 213 var 39 mill. kroner og 1,4 %. I tillegg har banken i 214 plassert lån for 222 mill. kroner i Eika Boligkreditt, og har dermed en total utlånsportefølje plassert i Eika Boligkreditt på 1.92 mill. kroner. Inkludert Eika Boligkreditt økte bankens utlån med 578 mill. kroner i 214, som er en økning på 15,6 %, mot 452 mill. kroner og 13,9 % i 7

8 Styrets årsberetning Innskudd (i mill.) Bankens kapitalmål for 214 var ren kjernekapitaldekning på 12,5 %, kjernekapitaldekning på 14, % og kapitaldekning på 16, %. Avkastningen på egenkapitalen etter skatt utgjorde 9,5 % i 214, mot 8,3 % i Verdipapirer Ved årsskiftet hadde banken sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer til en samlet verdi på 37 mill. kroner, mot 283 mill. kroner ved utgangen av 213. Ved utgangen av 214 hadde banken 85 mill. kroner i rentefond, aksjefond, anleggsaksjer og omløpsaksjer, mot 139 mill. kroner ved inngangen av året. Av disse var 13,5 mill. kroner i aksjefond og 71,3 mill. kroner i anleggsaksjer og grunnfondsbevis. Anleggsaksjer er vurdert som aksjer til varig eie og inngår ikke i bankens handelsportefølje. Banken har en avtale med Eika Forvaltning om aktiv forvaltning av bankens rentepapirportefølje og aksjefondsportefølje. Disponering av overskudd Disponering av overskudd skjer i form av avsetning til sparebankens fond og avsetning til gaver. Årets resultat etter skatt ble på kroner ,-, som styret foreslår blir disponert på følgende måte: Overført til sparebankens fond: Kr ,- Overført til gavefond Kr. 2.5.,- Overført til gaver: Kr. 3.,- Kapitaldekning og egenkapital Bankens egenkapital vil utgjøre 336,1 mill. kroner etter at årets resultat er disponert. Dette tilsvarer 8,7 % av forvaltningskapitalen, mot 8,8 % året før. Ren kjernekapitaldekning er på 15,2 %, kjernekapitaldekningen er på 16,1 % og kapitaldekningen er på 17,7 % mot tilsvarende Ren kjernekapitaldekning på 15, %, kjernekapitaldekningen på 17,1 % og kapitaldekningen 17,1 % i 213. God inntjening og soliditet bedrer bankens evne til å møte fremtidig risiko. Styret har en klar målsetning om å opprettholde en god avkastning på egenkapitalen i årene som kommer. 2, % 15, % 1, % 5, %, % 1, % 8, % 6, % 4, % 2, %, % Risikostyring Kjernekapitaldekning Egenkapitalavkastning God risikostyring er en viktig forutsetning for at banken skal nå sine mål. Risikostyring er følgelig sentralt i den daglige driften og i styrets fokus. Surnadal Sparebanks vedtatte risikopolicy gir en overordnet beskrivelse av prinsipper for risikostyring i banken. Policyen er sammen med dokumentet Policy for styring og kontroll overordnet alt arbeid med risiko i banken. Det skal i tillegg være vedtatt policyer for alle risikoer, blant annet de viktigste enkeltrisikoene; kredittrisiko, markedsrisiko, likviditetsrisiko og operasjonell risiko. I bankens overordnet risikoprofil heter det at løpende inntjening skal være et resultat av bankens kundeaktiviteter og til en viss grad av finansiell risikotagning. 8

9 Styrets årsberetning 214 Kredittrisiko er risikoen for at banken påføres tap i forbindelse med kredittgiving på grunn av at kunden ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser overfor banken. Dette er en av de risikoer som kan ha størst økonomiske konsekvenser for banken, og er dermed en av de risikoer banken skal ha mest fokus og oppfølging på. I 214 har banken liten økning i misligholdte lån, relativt stor nedgang i tapsutsatte lån og forholdsvis lave tap på utlån. Det er etablert gode rutiner og policyer som bidrar til at styret anser kredittrisikoen til å være lav til moderat. Markedsrisikoen er risikoen for at banken får tap på grunn av rente- og kursutviklingen i markedet. I bankens policy for markedsrisiko heter det at hensikten med bankens eksponering i markedsrisiko er å sikre en sunn og langsiktig utvikling, og god avkastning uten at banken utsettes for risiko som truer dens eksistens, verken på kort eller lang sikt. Styret påser, på grunnlag av rapporter at bankens strategi og retningslinjer for området blir fulgt og er innenfor vedtatt rammer. Styret vurderer bankens markedsrisiko som moderat til middels. Likviditetsrisiko er risikoen for at banken i en gitt situasjon ikke klarer å refinansiere seg i tilstrekkelig grad til at banken kan møte sine forpliktelser ved forfall, uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av ekstra kostbar finansiering. Utover innskudd fra kunder er bankens utlån finansiert med egenkapital på 336 mill. kroner, langsiktige lån på 166 mill. kroner og gjeld stiftet ved utstedelse av langsiktige obligasjonslån på 7 mill. kroner. Banken har også en trekkrettighet i DNB. Bankens likviditetsstyring gjennomføres i henhold til bankens likviditetspolicy. Likviditetspolicyen blir gjennomgått og revidert årlig av styret. Likviditeten og fundingsituasjonen følges opp daglig og rapporteres til styret månedlig. Styret vurderer bankens likviditetsrisiko som lav til moderat. Operasjonell risiko er risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil, eller eksterne hendelser. Tiltak knyttet til operasjonell risiko skal være basert på en analyse av kostnad og nytte. Styret legger vekt på å ha gode rutiner og systemer for å forebygge og redusere den operasjonelle risikoen i banken. Dette utøves blant annet ved gjennomgang og oppdatering av interne systemer, rutiner, retningslinjer og beredskapsplaner. Internkontrollen som gjennomføres løpende er et viktig hjelpemiddel for å redusere den operasjonelle risikoen. På bakgrunn av den løpende rapportering av driften og risikosituasjonen gjennom året, mener styret at banken har hatt god oversikt over den operasjonelle risiko i 214. Dermed vurderer styret den operasjonelle risiko som lav ved årsskiftet. Policy for virksomhetsstyring og risikostyring som er vedtatt av styret, beskriver den totale risikoen Surnadal Sparebank til enhver tid skal ha kontroll på og de rammer styret har satt for akseptabel risiko. I tilfeller der risikoen er større enn det styret aksepterer, skal det straks settes inn tiltak for å redusere denne risikoen. Det skal fokuseres på de risikoer som har de største konsekvenser. I Surnadal Sparebank aksepteres en lav til moderat risiko totalt for bankens virksomhet. Styret legger stor vekt på å ha en løpende styring og oppfølging av alle risikoer banken er eksponert for. Det er etablert retningslinjer, rammer og fullmakter, samt en oppfølgings- og kontrollstruktur som skal sørge for at de overordnede rammer i strategi og policy for virksomhetsstyring og risikostyring, etterleves. Rapporteringsrutinene i banken sørger for at dette blir overvåket. Virksomhetsområder og marked Surnadal Sparebank er en selvstendig sparebank og i norsk sammenheng en mellomstor sparebank med et bredt tilbud av produkter og tjenester. Banken er lokalisert med hovedkontor i Surnadal sentrum og avdelingskontorer i Kristiansund og Trondheim. Filialen i Halsa ble lagt ned fra Surnadal Sparebank har også i 214 tatt et stort samfunnsansvar. Bankens samfunnsansvar er beskrevet i et eget dokument i årsrapporten. Strategisk allianse og samarbeidspartnere Surnadal Sparebank er en bank i Eika alliansen og er eier i finanskonsernet Eika Gruppen AS, sammen med 74 andre lokale sparebanker og OBOS (Oslo Bolig- og Sparelag). Eika Gruppen AS og deres aksjonærer utgjør en av Norges største finansgrupperinger med 1 million kunder. Gjennom sine datterselskaper er Eika Gruppen AS leverandør av konkurransedyktige finansielle produkter og tjenester innen skadeforsikring, livsforsikring, spareprodukter som aksjefond og rentefond, leasing, finansiering, betalingskort og eiendomsmegling. Utover produktleveransene gir Eika Gruppen AS tilgang til effektive og gode fellesskapsløsninger. Dette med løsninger innen IT og infrastruktur, betalingsformidling, digitale løsninger, kompetanseutvikling og virksomhetsstyring, samt muligheter for depot-økonomi- og regnskapstjenester. I tillegg arbeider Eika Gruppen AS for banken innenfor områder som 9

10 Styrets årsberetning 214 kommunikasjon, marked og merkevare, og næringspolitikk for å ivareta bankens næringspolitiske interesser. Eika Boligkreditt AS som er direkte eid av aksjonærene i Eika Gruppen AS er en viktig finansieringskilde for bankene. Surnadal Sparebank er medlem i Midt-Norsk Sparebankgruppe, bestående av 28 sparebanker i Eika alliansen. Gjennom denne gruppen er det etablert et samarbeid innenfor ulike fagområder, deriblant kompetanseheving og erfaringsutveksling. Det lokale næringslivet Samlet sett har styret et inntrykk av at 214 har vært et relativt godt år for næringslivet i Surnadal. Men vi opplever likevel at det er enkelte som har større utfordringer med omsetning og resultat enn tidligere. En bred og langsiktig satsing på næringsutvikling har gitt et mangfoldig næringsliv, med mange små og mellomstore foretak innen flere bransjer. Dette bidrar til å redusere bankens kredittrisiko. I Surnadal kommune er det solide fagmiljøer innen kjøpesenterforvaltning, treforedling/møbler, plastindustri, entreprenørbransjen og transport, i tillegg til en solid og produktiv landbruksnæring. Ansatte og arbeidsmiljø Ved utgangen av 214 var det 4 ansatte i Surnadal Sparebank, inkludert renholdspersonale. Av disse har 1 ansatt hatt permisjon hele året. Det ble i 214 utført 38, årsverk mot 37,7 årsverk i 213 i banken. Det er ansatt 1 ny medarbeider og 3 har blitt pensjonister i løpet av % av de ansatte er kvinner, 42 % er menn. Styret i banken har fokus på å fremme likestilling og forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene. Sykefraværet for 214 har vært på 3,1 %, mot 2,8 % i 213. Sykefraværet er lavt og styret er av den oppfatning at arbeidsmiljøet i banken er godt. Banken er medlem i Midtnorsk HMS-senter. Dyktige, motiverte og kompetente medarbeidere er en forutsetning for at banken skal kunne nå sine mål. Derfor er det fokus på å legge til rette for samarbeid, engasjement, trivsel og kompetanseheving gjennom blant annet godt arbeidsmiljø og interessante arbeidsoppgaver. Fortsatt drift Styret ser positivt på bankens videre drift, og anser forutsetningene for videre drift og ytterligere utvikling av banken som å være til stede. Framtidsutsiktene På nasjonalt nivå er det usikkerhet omkring den økonomiske veksten i 215. Næringslivet i bankens lokalmarked har hatt blandet utvikling i 214. Vi tror også det i 215 vil være varierende utvikling avhengig av bransje, men at det totalt sett vil utvikle seg positivt. Det er ikke så stor aktivitet i privat boligbygging, men det er fremdeles lav arbeidsledighet og god lønnsomhet og økonomi i de fleste bedrifter. Det er noe mer usikkerhet i aktiviteten i oljerelaterte næringer i Kristiansund i 215. Banken er eksponert mot privatkunder i byer som Trondheim, Kristiansund og på det sentrale østlandet. Det er forventet generell god privatøkonomi for privatpersoner, med lav rente, fremdeles forholdsvis lav arbeidsledighet og gode lønninger, også framover. Det vil virke positivt på våre kunders betjeningsevne. Det har vært en god innskuddsvekst og utlånsvekst i 214. Vi forventer at den positive utviklingen vil fortsette også i 215, men at veksten blir noe lavere. Ut fra vurdering av bankens låneportefølje forventes det at nivået på tap på utlån vil bli på samme lave nivå i 215 som i 214. Med forventninger om flere nye kunder, økt forretningsvolum, ikke vesentlig reduserte marginer og økt salg av bankens produkter, vil inntektene bli enda bedre i 215 enn i 214. I tillegg vil det være fokus på kostnadsutviklingen, og det forventes relativ lav kostnadsvekst i 215. Dermed forventes det et godt økonomisk resultat for banken også i 215. Styret vil arbeide for at Surnadal Sparebank fortsatt skal være en selvstendig sparebank med sterk tilknytning til lokalsamfunnet. Sentrale fokusområder i 215 vil være bedre lønnsomhet, bedre salgsresultater, virksomhetsstyring og for øvrig fokus på god kvalitet på arbeidet i alle ledd. Surnadal Sparebank vil også framover fortsette med å være en viktig bidragsyter til lokal samfunns- og næringsutvikling. Med solid økonomi, høy kompetanse og engasjerte medarbeidere står banken godt rustet til videre positiv utvikling. Styret er optimistiske med tanke på driften av banken både i 215 og i årene framover. Etter styrets vurdering er bankens virksomhet ikke av en slik art at den forurenser det ytre miljø. 1

11 Styrets årsberetning 214 Takk Styret ønsker å takke kunder og forbindelser for tillit, samarbeid og god oppslutning om banken gjennom året. Styret er fornøyd med den positive utviklingen i alle bankens avdelinger og ønsker også å takke alle ansatte og tillitsvalgte for god innsats i 214. Surnadal 31. desember 214 / 4. februar

12 Banken og lokalsamfunnet 214 Vi er veldig opptatt av å ha fornøyde kunder der våre kunders behov og det å oppnå en best mulig toveis kommunikasjon med flest mulig er prioritert. Fornøyde kunder får vi gjennom gode rådgivningssamtaler der vi avdekker behov, fremtidsplaner og sammen finner de gode valgene for hver enkelt kunde. Dette kaller vi Aktiv Kundeomsorg. Dette er et kontinuerlig arbeid, og vi får motivasjon gjennom gode tilbakemeldinger fra kunder hver dag. Nylig ble vi for andre året på rad kåret til «Årets Eika-bank». I den tittelen ligger det at vi har hatt bred kontakt med våre kunder, vi har hjulpet til med gode valg, og at kundene er fornøyde med oss! Og dette skal vi fortsette å jobbe med! Banken er en solid samfunnsaktør, og bidrar sterkt i utviklingen av lokalsamfunnet. Dette blant annet gjennom sponsing og støtte til lag og foreninger, og bidrag ellers til næringsutvikling. Vi sto i front for å få etablert en ny næringsforening i Surnadal, og vår årlige næringslivsdag er etter hvert blitt et av de mest viktige treffpunktene på Indre Nordmøre. År etter år fyller vi Storstua i Kulturhuset, og gledelig er det at vi får svært gode tilbakemeldinger på arrangementet, både faglig og fasilitetsmessig. Samarbeidet mellom banken, kulturhuset og hotellet er avgjørende for å få gjennomført slike dager, og vi er takknemlige for å ha slike samarbeidspartnere. Utviklingsprisen 214 gikk til Nordmøre Folkehøgskule, og begrunnelsen var: «For sitt bidrag som markedsfører av bygda, og bidrag til lokal utvikling, både på kultursiden der banken selv ved flere anledning har benyttet dens kompetanse og aktiviteter både for lokalbefolkningen og tilreisende. Dette er bl.a. Vinterleikane og Sommerleirer både for barn og voksne. Nordmøre Folkehøgskule er en institusjon i bygda, og trekker til seg elever fra hele landet med sine attraktive tilbud for både ansatte og elever, noe den har gjort i mer enn 1 år.» Vi gratulerer NoFo med prisen! Surnadal Sparebank Landbrukskonferanse ble arrangert i mars, og det ble rekordoppslutning om dagen. Landbruket er i stor endring, også lokalt, med færre og større bruk som i stor grad er digitalt styrt. Også i 214 var vi aktive mot skole, både som mentorer for ungdomsskole og videregående skole. Dette samarbeidet gir oss mye, og vi får tilbakemeldinger på at det er verdifullt andre veien også. Vårt årlige russetreff ble arrangert i slutten av april, der bank, politi, helsesøster, ordfører og ambulansepersonale gir russen en god start på feiringen i form av gode råd. Vi er hovedsponsor for omtrent alle idrettslag i kommunen, og bidrar både økonomisk og med ressurser ellers til festivaler og arrangement rundt om. Vi bidrar også med egne arrangement, både lokalt og i våre byområder Kristiansund og Trondheim. Vi valgte å avvikle filialen på Halsa i 214, men vi anser fremdeles Halsa som et viktig område for oss, der vi bidrar både som sponsor, bl.a. for Traktorpulling, og i arrangement som Dametreff på Rasteplassen. Avdelingskontoret i Kristiansund fylte 1 år i 214, som ble markert med flere ulike arrangement gjennom året. Vi er med som Stadionbygger for nordmørsklubben KBK, og kontoret i «by n oss» opplever en sterk kundetilstrømning til kontoret! Ved Trondheimskontoret er også aktiviteten stor. Kontoret vokser, og selv om konkurransen er tøff opplever vi å ha god tilgang på kunder. Kontoret kjører flere markedsstunt gjennom året, bl.a. ble det delt ut frokostpakker utenfor kontoret en morgen, og sitteunderlag på Lerkendal under en kamp. Den årlige kundeundersøkelsen bekrefter igjen at våre kunder setter pris på den service og vilkår de får som kunde hos oss, og dette er vi svært opptatt av å opprettholde. Surnadal Sparebank skal være en bank for alle, og våre kunder skal ikke ha behov for mer enn en bank: oss! Fremtid Sparing Sparing er mer aktuelt enn noen gang, spesielt egen sparing mot pensjon. Undersøkelser viser at pensjon er det folk flest er mest opptatt av, rett etter utsikter i verdensøkonomien! Sparing til pensjon er et omfattende område, og våre rådgivere har hatt mange møter med det temaet i 214. Årgangssparing er mottoet, utsikt til god avkastning stiger proporsjonalt med tiden som går til sparingen. Til bedrifter og deres ansatte tilbyr vi Eika Innskuddspensjon, som er et tillegg til folketrygden. Mange opplever dog at denne tjenestepensjonen ikke er nok for et godt liv som pensjonist, og da må egen sparing komme i tillegg. Dette gir våre rådgivere god veiledning rundt. BSU Boligsparing for Ungdom er det eneste spareproduktet som gir skattemessige fordeler, og i tillegg til god rente er dette et svært godt alternativ for unge mellom 18 og 33 år. Uansett spareform, anbefaler vi alle en fast spareavtale. Månedlige trekk bidrar til kontinuitet og mindre risiko ved aksjesparing. Utlån I et fallende rentemarked opplever vi å være konkurransedyktige på utlån. Vi merker så klart at det er mange aktører der ute, og storbankene tilbyr spesialrente til utvalgte segment. Men vi opplever vekst i utlåna våre, og kundene strømmer til, både lokalt og i Trondheim og Kristiansund. Gjennom vårt boligkredittselskap Eika 12

13 Banken og lokalsamfunnet 214 Boligkreditt kan vi gi svært gunstige betingelser innenfor 6 % gjelder lån, og bl.a. tilbyr vi bil- snøscooter- og caravanlån gjennom nettet, der du signerer med bank-id-brikken din. Hverdagsøkonomi I bank oppleves det en rivende utvikling i digitaliseringen. Kontanthåndteringen minsker, og med bakgrunn i dette valgte vi å redusere åpningstid for manuell kontantbehandling før jul. Automatiske tjenester overtar mer og mer, og kundene er selvbetjente på innskudd, uttak, veksling osv. i vår automatsone ved hovedkontoret. Men den største endringen skjer på mobilbankfronten. I den nye appen som også fungerer som mobilbank får du utført alle betalingstjenester samtidig som du har full oversikt over transaksjoner, kort, forsikringer, fond, e-faktura osv. Med pin-kode er sikkerheten ivaretatt fullt ut. Netthandelen er økende, og vi er glade for å se at kundene våre stort sett bruker kredittkort ved slik handel. Kredittkort øker sikkerheten ved evt. svindel, fordi det ikke er knyttet lånetakst. Ellers er digitaliseringen kommet også når det direkte mot kundens konto. Derfor anbefaler vi også kredittkort på reiser. Dette gjelder også for bedriftsmarkedet, med kredittkort skilles jobbutgiftene fra de private. Om noe skulle skje Sikre verdier Vi opplever en sterk vekst på forsikringsområdet, og våre kunder har virkelig oppdaget at vi er et fullgodt forsikringsselskap i tillegg til bank. Vi har et titalls godkjente forsikringsrådgivere, og i tillegg har vi styrket oss på forsikring mot næringslivet ved å ansette en ekspert på det området. Dermed er vår kompetanse på forsikring sterk, noe som kommer våre kunder til gode. Vi har også gode løsninger for å sikre liv og helse, både med tanke på sykdom og død. Statistikk viser at det er flere og flere som opplever å bli arbeidsuføre grunnet psykiske årsaker, og da er det godt å ha en forsikring som sikrer utbetaling i påvente av offentlig saksgang. Sammen med gode betingelser og rette dekninger opplever vi å ha svært fornøyde kunder også på forsikringssiden! 13

14 Resultatregnskap 214 (Beløp i 1 kr) NOTE Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder Renter og lignende inntekter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Andre renteinntekter og lignende inntekter RENTEINNTEKTER OG LIGNENDE INNTEKTER Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer Renter og lignende kostnader på ansvarlig kapital Andre rentekostnader og lignende kostnader RENTEKOSTNADER OG LIGNENDE KOSTNADER NETTO RENTE- OG KREDITTPROVISJONSINNTEKTER Inntekter av aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning UTBYTTE OG ANDRE INNTEKTER AV VERDIPAPIRER MED VARIABEL AVKASTNING Garantiprovisjon Andre gebyrer og provisjonsinntekter 1 e PROVISJONSINNTEKTER OG INNTEKTER FRA BANKTJENESTER Andre gebyrer og provisjonskostnader PROVISJONSKOSTNADER OG KOSTNADER VED BANKTJENESTER Netto verdiendring og gevinst/tap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle derivater NETTO VERDIENDRING OG GEVINST/TAP PÅ VALUTA OG VERDIPAPIRER SOM ER OMLØPSMIDLER Driftsinntekter faste eiendommer 4 27 Andre driftsinntekter 51 7 ANDRE DRIFTSINNTEKTER Lønn mv. Lønn 9 b Pensjoner 9 d Sosiale kostnader Administrasjonskostnader LØNN OG GENERELLE ADMINISTRASJONSKOSTNADER Ordinære avskrivninger 5 b Nedskrivninger AVSKRIVNINGER MV. AV VARIGE DRIFTSMIDLER OG IMMATERIELLE EIENDELER Driftskostnader faste eiendommer Andre driftskostnader ANDRE DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT FØR TAP Tap på utlån 2 i Tap på garantier 2 j TAP PÅ UTLÅN, GARANTIER MV Nedskrivning(-)/reversering av nedskrivning 4a Gevinst/tap(-) NEDSKRIVNING(-)/REV. AV NEDSKRIVNING OG GEV./TAP PÅ VERDIPAPIRER SOM ER ANLEGGSMIDLER RESULTAT AV ORDINÆR DRIFT FØR SKATT SKATT PÅ ORDINÆRT RESULTAT 1 a RESULTAT AV ORDINÆR DRIFT ETTER SKATT EKSTRAORDINÆRE INNEKTER SKATT PÅ EKSTRAORDINÆRT RESULTAT 1 a RESULTAT FOR REGNSKAPSÅRET OVERFØRINGER OG DISPONERINGER Overført fra gavefond TIL DISPOSISJON DISPONERINGER Overført til Sparebankens fond 7 a Overført til gavefond 7 a Overført til gaver 3 3 DISPONERT TOTALT

15 Balanse 214 (1 kr) EIENDELER NOTE KONTANTER OG FORDRINGER PÅ SENTRALBANKER Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KREDITTINSTITUSJONER UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KUNDER Kasse-/drifts- og brukskreditter Byggelån Nedbetalingslån SUM UTLÅN FØR INDIVIDUELLE NEDSKRIVN. OG NEDSKRIVN. PÅ GRUPPER Individuelle nedskrivninger på utlån 2 g Nedskrivninger på grupper på utlån 2 h SUM NETTO UTLÅN ETTER INDIVID. NEDSKR. OG NEDSKR. PÅ GRUPPER OVERTATTE EIENDELER Sertifikater og obligasjoner utstedt av det offentlige Sertifikater og obligasjoner utstedt av andre SERT.,OBL. OG ANDRE RENTEBÆRENDE VERDIPAPIRER MED FAST AVKASTNING Aksjer, andeler og grunnfondsbevis AKSJER, ANDELER OG ANDRE VERDIPAPIRER MED VARIABEL AVKASTNING Eierinteresser i andre konsernselskaper EIERINTERESSER I KONSERNSELSKAPER 1 b Utsatt skattefordel 1 a Andre immaterielle eiendeler 5 IMMATERIELLE EIENDELER Maskiner, inventar og transportmidler Bygninger og andre faste eiendommer VARIGE DRIFTSMIDLER Andre eiendeler ANDRE EIENDELER Opptjente ikke mottatte inntekter Overfinansiering av pensjonsforpliktelser 9 d Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader FORSKUDDSBET. IKKE PÅL. KOSTNADER OG OPPTJ. IKKE MOTTATTE INNTEKTER SUM EIENDELER GJELD OG EGENKAPITAL NOTE Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER 8 d Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid INNSKUDD FRA OG GJELD TIL KUNDER 8 c Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak Obligasjonsgjeld GJELD STIFTET VED UTSTEDELSE AV VERDIPAPIRER 8 e Finansielle derivater Annen gjeld 1 f ANNEN GJELD PÅLØPTE KOSTNADER OG MOTTATT IKKE OPPTJENTE INNTEKTER Pensjonsforpliktelser 9 d Utsatt skatt AVSETNINGER FOR PÅLØPTE KOSTNADER OG FORPLIKTELSER Fondsobligasjoner og ansvarlig lånekapital FONDSOBLIGASJONER OG ANSVARLIG LÅNEKAPITAL SUM GJELD EGENKAPITAL Sparebankens fond 7 a Gavefond 7 a OPPTJENT EGENKAPITAL SUM GJELD OG EGENKAPITAL POSTER UTENOM BALANSEN Garantier 2 e Bokført verdi av eiendeler stillet som sikkerhet for pantegjeld og lignende 1 c Sum betingede forpliktelser 1 c

16 Noter 214 NOTE 1 - GENERELLE REGNSKAPSPRINSIPPER Note 1 a) Generelle regnskapsprinsipper Bankens årsoppgjør er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende lover og bestemmelser for sparebanker og god regnskapsskikk. Det er under den enkelte note til regnskapet redegjort nærmere for de benyttede prinsipper for de aktuelle regnskapsposter med henvisning til de enkelte regnskapsposter. Alle tall er oppgitt i 1. kr så sant det spesifikt ikke er angitt noe annet. Note 1 b) Morbank - konsolidering Sparebankens heleide datterselskap, Terra Eiendomsmegling Nordvest AS, ble avviklet og slettet i 214. Selskapet avviklet sin meglervirksomhet allerede i 212. Regnskapet og noter viser derfor morbankens tall. Note 1 c) Valuta Surnadal Sparebank hadde pr en beholdning på kr i utenlandsk valuta. Note 1 d) Finansielle instrumenter Finansielle instrumenter defineres til å omfatte omsettelige finansielle eiendeler og gjeldsposter, samt finansielle derivater. Finansielle instrumenter i balansen omfatter aksjer, egenkapitalbevis, aksjefond, sertifikater og obligasjoner. Det er delt mellom handel (trading) for å oppnå fortjeneste ved prisforskjeller og prisendringer (handelsportefølje), verdipapirer kjøpt til varig eie (anleggsmidler) og ordinære verdipapirer der formålet er å plassere overskuddslikviditet i kortere eller lengre perioder (omløpsmidler). Finansielle derivater er avtaler som inngås med finansinstitusjoner om fastsettelse av fremtidige rentevilkår og verdi av egenkapitalinstrumenter for bestemte perioder. Ved kjøp eller inngåelse av avtaler skilles det mellom handelsportefølje og sikringsportefølje. Handelsportefølje består av finansielle instrumenter som er omløpsmidler og hvor intensjonene er å realisere gevinster på kortsiktige kurssvingninger, fortrinnsvis gjennom aktivt kjøp og salg. Sikringsforretninger har til hensikt å nøytralisere en eksisterende eller forventet risiko. Det stilles derfor krav om at det er en høy grad av negativ samvariasjon i verdiendring mellom sikringsforretningen og den sikrede post. Sikringsforretninger og effekten av disse blir vurdert og registrert i sammenheng og samsvar med den sikrede post. Note 1 e) Periodisering Inntektsføring/kostnadsføring Renter og provisjoner tas inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader, og utbytte av aksjer og egenkapitalbevis inntektsføres det år det mottas. Forskuddsbetalte inntekter og ikke betalte kostnader periodiseres og føres som gjeld i balansen. Opptjente ikke betalte inntekter inntektsføres og føres som et tilgodehavende i balansen. Gebyr inntektsføres løpende, i tråd med Finanstilsynets retningslinjer. Note 1 f) Regnskapsføring utlån og garantier Surnadal Sparebank vurderer og regnskapsfører utlån og garantier etter forskrift fastsatt NOTE 2 UTLÅN, GARANTIER OG OVERTATTE EIENDELER NOTE 2 a) Verdsettelser forklaringer og definisjoner Definisjoner Engasjement defineres som garantier og utlån/rammekreditter inkludert opptjente, ikke betalte renter og provisjoner. Utlån - verdsettelse Bankens utlån vurderes i utgangspunktet til pålydende med unntak av tapsutsatte og misligholdte lån. Misligholdte og tapsutsatte lån blir vurdert i henhold til Finanstilsynets forskrifter. Hvert halvår skal det legges frem en rapport med risikovurdering av alle næringslivsengasjementer over 5 mill. kroner, pluss alle næringslivsengasjement over 2, mill. kroner med underdekning over kr 2.. Dette for å vurdere det enkelte engasjement, samt vurdere nødvendigheten av å foreta en tapsavsetning. Hvert kvartal blir alle misligholdte engasjement og øvrige tapsutsatte engasjement vurdert særskilt med hensyn til tapsavsetning. Det foretas tapsavsetning når det må påregnes at kunden ikke vil være i stand til å innfri sine forpliktelser og det heller ikke kan forventes at pant/annen sikkerhet vil dekke lånet ved en eventuell realisasjon. Banken gir opplysninger om utlån i henhold til endringer i årsregnskapsforskriften for bank m.v. sist endret 18. desember 29. Her skal det gis opplysninger om kredittrisiko, virkelig verdi, resultatførte renter på utlån hvor det er foretatt nedskrivninger for tap og spesifikasjon av periodens endringer i nedskrivninger på utlån. Virkelig verdi og vurdering av verdifall på finansielle eiendeler Det vurderes fortløpende om det kan dokumenteres objektive bevis for at verdien på en finansiell eiendel er redusert. Verditap på en finansiell eiendel eller gruppe av finansielle eiendeler oppstår dersom det eksisterer objektive bevis på verdifall som kan medføre redusert kontantstrøm til betjening av engasjementet. Verdifallet vil være på grunn av en eller flere målbare, pålitelige hendelser inntruffet etter første gangs bokføring.

17 Noter 214 Objektive bevis på verdifall kan være følgende tapshendelser Vesentlige finansielle vanskeligheter hos skyldner Mislighold av kontrakt, som manglende betaling av avdrag og renter Banken innvilger låntaker spesielle betingelser med bankgrunn i økonomiske eller andre grunner knyttet til lånetakers situasjon Sannsynlighet for at skyldner vil inngå gjeldsforhandlinger På grunn av finansielle problemer opphører de aktive markedene for den finansielle eiendelen Generell målbar usikker finansiell fremtid dokumentert, som bl.a. påvirker likviditeten hos skyldnere eller grupper av skyldnere. Misligholdte og tapsutsatte engasjement Banken gjennomgår utlånsporteføljen for identifisering av kredittrisiko og tapsutsatthet. Vesentlige og spesielt utsatte engasjement gjennomgås kvartalsvis. Banken vurderer først om det eksisterer individuelle objektive bevis på verdifall for en finansiell eiendel, deretter om det skal vurderes i en gruppe med samme kredittrisiko. Samlet engasjement fra en kunde regnes som misligholdt og tas med i bankens oversikter over misligholdte engasjementer når forfalte avdrag eller renter ikke er betalt 9 dager etter forfall, eller rammekreditter er overtrukket i 9 dager eller mer. Utlån og andre engasjementer som ikke er misligholdte, men hvor kundens økonomiske situasjon gjør det sannsynlig at tap vil materialisere seg på et senere tidspunkt, klassifiseres som tapsutsatt. Individuelle nedskrivninger på utlån Kriteriet for beregning av tap på individuelle utlån etter utlånsforskriften er at det foreligger objektive bevis for verdifall av et utlån. Individuelle nedskrivninger utgjør forskjellen mellom engasjementets bokførte verdi og nåverdien av neddiskontert kontantstrøm basert på effektive renter på tidspunktet det foretas individuell nedskrivning. I utlånsforskriftens 2-2 henvises til at utlån som er tapsutsatte skal vurderes til amortisert kost med anvendelse av effektiv rentemetode som er angitt i IAS 39 punkt 9. Dette er de prinsippene vi følger i våre vurderinger. Nedskrivninger på grupper av utlån I henhold til utlånsforskriftens 2-3 skal det ved vurdering av nedskrivning på grupper av utlån inndeles i grupper med tilnærmet like risikoegenskaper med hensyn til verdireduksjon, historiske tap og debitorenes evne til å betale ved forfall. Banken har med bakgrunn i dette utarbeidet egne retningslinjer for behandling av gruppevise nedskrivninger. Konstaterte tap Tap blir klassifisert som endelige når det er overveiende sannsynlig at tapene er endelige. Tap anses som konstatert ved stadfestet akkord eller konkurs, ved at utleggsforretninger ikke har ført fram, ved rettskraftig dom, eller for øvrig ved at banken har gitt avkall på hele eller deler av engasjementet, eller at engasjementet vurderes som tapt av banken. Der det blir vurdert å være en mulighet for at fremtidige endringer kan føre til en forbedring i betalingsevnen eller formuessituasjonen til kunden, legges saken til overvåking. Konstaterte tap som er dekket ved tidligere tapsavsetninger føres mot avsetningene. Konstaterte tap uten dekning i tapsavsetningene, samt over- eller underdekning i forhold til tidligere tapsavsetninger, føres til resultat. Overtatt eiendeler Som ledd i behandlingen av misligholdte lån og garantier, overtar banken i en del tilfeller eiendeler som har vært stillet som sikkerhet for slike engasjement. Ved overtakelse verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi. Eventuelle tap/gevinster ved avhendelse, eller revurdering av verdi på slike eiendeler, føres som tap/reduksjon i tap på utlån. Banken har ved utgangen året ingen overtatte eiendeler. NOTE 2 b) Risikoklassifisering av utlån og garantier De av bankens kunder som har lån, kreditter eller garantier skal risikoklassifiseres. I tillegg blir alle store engasjement valgt ut etter spesielle kriterier, vurdert og reklassifisert minst to ganger årlig. Risikoklassifiseringen blir foretatt av saksbehandler, og er en integrert del av bankens kredittvurdering. Den er også retningsgivende for de fullmakter som hver enkelt saksbehandler tildeles. For næringslivsengasjement blir selskapet klassifisert med bakgrunn i firmaets regnskapstall. Fra siste regnskap legges inn nødvendige tall for å beregne risikoklassen. Økonomi, representert ved Cash Flow, totalrentabilitet og egenkapitalandel teller 7%. Pantsatte sikkerheter teller 2 %. Til slutt foretar saksbehandler en forretningsmessig helhetsvurdering basert på erfaringer, kjennskap til styrets sammensetning og firmaet for øvrig, som teller 1 %. Til sammen danner dette en akkumulert risikoklasse. For personkunder vektes økonomi 7 % og verdi av pantsatte sikkerheter 3 %. I det klassifiseringssystemet som gjelder er klassene oppdelt i A, B, C, D og E. A er beste og E er dårligste rangering. I våre oversikter har vi satt at A og B er lav risiko, C er middels (normal) risiko og D og E er høy risiko. Banken har ved prising av sine utlån lagt vekt på risiko. Det tilstrebes en relativ sammenheng mellom risikoklassifisering og prising av utlån lån med laveste rente har tilsvarende lav risiko. Risikogruppe Lav Middels Høy Ikke klassifisert Sum Brutto utlån Garantier Ubenyttede rammelån Individuelle nedskrivn

18 Noter 214 Banken hadde i 214 en utlånsøkning på 12,6 % i egne bøker. Hvis vi tar hensyn til lån plassert i Eika Boligkreditt AS hadde banken en total utlånsøkning i 214 på 15,6 %. Fordelingen mellom risikogruppene viser en reduksjon fra 1,9 % til 1,2 % i andel høy risiko, en nedgang fra 11,5 % til 1,3 % i middels risiko og en økning i lav risiko fra 86,6 % til 88,5 %. Dette vurderes som en positiv utvikling. I tillegg til risikoklassifisering overvåkes bankens kredittrisiko bl.a. ved misligholdsrapportering og rapportering av restanser. Kredittvurdering og oppfølging av tapsutsatte engasjement er et område som tillegges stor vekt. Nedskrivninger på utlån Det er utarbeidet vurderingskriterier, både når det gjelder gruppevise og individuelle nedskrivninger. Gruppevise nedskrivninger beregnes som en andel av de kunder som blir klassifisert med høy risiko, D og E kunder, og fordeles på de forskjellige næringsgrupper. Bankens tapskostnader for 214 utgjorde i netto kr ,-. Tilsvarende tall i 213 var kr ,-. Misligholdte engasjement ved årsskiftet utgjorde,43 % av brutto utlån. Dette betyr en liten økning da tilsvarende tall for 213 var,29 %. Tapsutsatte engasjement utgjorde,29 % av brutto utlån pr. årsskiftet. Tilsvarende prosent for 213 var,32. Sum dekket mislighold, som er definert som andel nedskriving av engasjement i forhold til summen av misligholdte og tapsutsatte engasjement, viser 58 % ved årsskiftet, mot 67 % i 213. Vi mener å ha god oversikt over den risiko som er knyttet til det enkelte engasjement. Større endringer i risikoprofil og bankens tapsnivå i årene fremover vil i stor grad være påvirket av ytre begivenheter. Det er ved kredittvurdering og behandling av nye låneengasjement lagt spesiell vekt på en potensiell fremtidig renteøkning. Av andre ytre faktorer som må vektlegges vil være enkeltbransjers konkurransemessige utvikling og de generelle konjunkturer. Om det ikke skjer uforutsigbare endringer i disse faktorer, regner vi ikke med at banken skal påføres tap ut over det vi må regne med i forhold til låneporteføljens størrelse. NOTE 2 c) Utlån og garantier fordelt etter geografi Surnadal kommune Møre og Romsdal ellers Norge ellers Utlandet Sum Brutto utlån Garantier NOTE 2 d) Utlån og garantier fordelt etter sektorer/næringer Lønnstakere/Pensjonister Jorbruk, skogbruk og fiske Industri, bergverk og vannforsyning Energiforsyning Bygg og anlegg Varehandel Transport og lagring Overnattings- og servicevirksomhet Omsetning og drift av fast eiendom Tjenesteytende næringer m.m. Andre Sum Brutto utlån Garantier Ubenyttede rammelån Lønnstakere/Pensjonister Jorbruk, skogbruk og fiske Industri, bergverk og vannforsyning Energiforsyning Bygg og anlegg Varehandel Transport og lagring Overnattings- og servicevirksomhet Omsetning og drift av fast eiendom Tjenesteytende næringer m.m. Sum Misligholdte engasjem. Tapsutsatte engasjem. Individuelle nedskr

19 Noter 214 NOTE 2 e) Garantiansvar overfor kunder Betalingsgarantier Kontraktsgarantier Lånegarantier Garantier for skatt Annet garantiansvar Garantiansvar overfor Eika Boligkreditt AS Av dette kontragarantert av andre banker Totalt garantiansvar overfor kunder NOTE 2 f) Misligholdte engasjement og garantier Misligholdte engasjement - Individuelle nedskrivninger Netto misligholdt engasjement Tapsutsatte engasjement - Individuellle nedskrivninger Netto tapsutsatte engasjement NOTE 2 g) Individuelle nedskrivninger på utlån til og fordringer på kunder endring i år Individuelle nedskrivninger Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er foretatt individuell nedskrivning + Økte individuelle nedskrivninger i perioden + Nye individuelle nedskrivninger i perioden - Tilbakeføring av individuelle nedskrivninger i perioden (friskmeldinger)/innbet. = Individuelle nedskrivninger Det er ikke foretatt individuelle nedskrivninger på garantier eller utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner NOTE 2 h) Nedskrivninger på grupper av garantier og utlån til og fordringer på kunder endring i år Nedskrivninger på grupper Nye nedskrivninger på grupper i perioden - Tilbakeføring av nedskrivninger på grupper i perioden = Nedskrivninger på grupper Garantier Utlån Totalt Det er ikke foretatt nedskrivninger på grupper på utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner. NOTE 2 i) Årets tapskostnader på utlån til og fordringer på kunder Periodens netto endring i individuelle nedskrivninger som påvirker periodens tapskostnad + Periodens endring i gruppevise nedskrivninger + Periodens konstaterte tap som det tidligere år er foretatt individuellle nedskrivninger for + Periodens konstaterte tap som det tidligere år ikke er foretatt individuellle nedskrivninger for - Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap = Periodens tapskostnader NOTE 2 j) Årets tapskostnader på garantier + Periodens konstaterte tap som det tidligere år ikke er foretatt individuelle nedskrivninger for = Periodens tapskostnader 214 Det er i perioden ikke bokført kredittap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer.

20 Noter 214 NOTE 3 SERTIFIKATER, OBLIGASJONER OG ANDRE RENTEBÆRENDE VERDIPAPIRER NOTE 3 a) Verdsettelse Obligasjoner og sertifikater deles i to porteføljer, Handelsportefølje og Øvrige omløpspapirer. Handelsporteføljen består av obligasjoner og sertifikater som er omløpsmidler, hvor intensjonen er å realisere gevinster på kortsiktige kurssvingninger, fortrinnsvis gjennom aktivt kjøp og salg gjennom et aktivt og likvid marked. Obligasjonene blir vurdert til markedsverdi. Øvrige omløpsobligasjoner er ordinær bankportefølje hvor intensjonene om å realisere kortsiktige gevinster på kurssvingninger ikke er fremtredende. Obligasjonene blir verdsatt til den laveste verdi av anskaffelseskost og markedsverdi. Alle bankens obligasjoner og sertifikater er i NOK og notert på Oslo Børs, og markedsverdi defineres som børskurs pr Verdifastsettelsen kan avvike fra de offisielle ligningskursene fastsatt av VPS og Norges Fondsmeglerforbund. Obligasjonene blir nedskrevet i den grad det er usikkert om obligasjonene blir innfridd (kredittrisiko). NOTE 3 b) Fordeling av verdipapirporteføljen Handelsportefølje Sum handelsportefølje Pålydende verdi Bokført verdi Markedsverdi Kjøpskost Gj.snitt eff. rente Øvrige sertifikater/omløpsobligasjoner Stat Fylkeskommuner/Kommuner Selvstendige kommuneforetak Kredittforetak/Banker Industri Sum omløpsmidler Sum sertifikater, obligasjoner m.v. 214 Sum sertifikater, obligasjoner m.v ,5 % ,5 % NOTE 3 c) Ansvarlig lånekapital i andre selskap Ansvarlig lånekapital bokført under obligasjoner Ansvarlig lånekapital bokført under utlån Sum Av dette ansvarlig lånekapital i andre kredittforetak/banker NOTE 4 AKSJER OG EIERINTERESSER NOTE 4 a) Verdsettelse Aksjer, andeler og egenkapitalbevis deles i tre porteføljer; Kortsiktige plasseringer i aksjer, Omløpsmidler og Anleggsmidler. Kortsiktige plasseringer i aksjer består av aksjer m.m. som er omløpsmidler, hvor intensjonen er å realisere gevinster ved kurssvingninger. Aksjene blir vurdert til virkelig verdi og er alle notert på Oslo Børs. Omløpsaksjer består av aksjefond/rentefond, hvor intensjonen ikke først og fremst er å realisere gevinster på kortsiktige kurssvingninger. Omløpsaksjene blir vurdert til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Anleggsaksjer, det vil si aksjer m.m. som er beregnet til varig eie, er vurdert til anskaffelseskost. Nedskrivning blir foretatt når de virkelige verdiene er lavere enn anskaffelseskost. Nedskrivning reverseres når grunnlaget for den ikke lenger vurderes å være til stede. Virkelig verdi/markedsverdi av aksjer m.m. defineres som børskurs på balansedagen. På aksjer som ikke er børsnotert, og der virkelig verdi ikke kan fastsettes med rimelig sikkerhet, er det unnlatt å gi opplysninger om antatt virkelig verdi.