Gjenåpner sidebaner. Titusenvis av mobi1master. mjø BU11E!till. Innhold: . «Små hytter kan også
|
|
- Inger Viken
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Da mjø BU11E!till. «Små hytter kan også være trendy»fl MLJOv RNMNST R SR BJFRK TL (ijisrrausnolrn DAGNLN6J ar. 4,23. februar årOanO utgitt av Norges Naturvernforbund 1, nnhold: Hva betyr sola? Klimaet endrer seg, men hvor stort ansvar har sola? side 4 Sverige går foran Sverige skal redusere sine utslipp av klimagasser med mer enn de er forpliktet til. side 4 Gjenåpner sidebaner Tiner opp Permafrosten i nord tiner opp. Dermed frigis store mengder klimagasser. sde 5 Miljomilliard Ti år etter at Grenland fikk sin «miljøpakke», krever Naturvernforbundet en ny milliardpakke. side 7 Skuffet Svenske myndigheter er skuffet over at Namsretten tillater felling av ulv. side 8 Vil ha ulv Bonde- og småbrukarlaget vil ha ulv i Norge, men er misfornøyd med området som er satt av. side 9 Prisvinnere Miljøorganisasjonene stik ker av med tre av seks «Du kan»-priser fra Storebrand. side 10 Fra 24. juni skal (ogene igjen rulle pd Nelaugsbanen ( bilde (ilarendal og Bratsbergbanen i Telemark. (Folo: lolger Schiaupi!z) Bratsbergbanen i Telemark og Nelaugs banen til Arendal gjenåpnes. Ordren kommer fra Samferdselsministeren bare et halvt år etter at NSB la ned togtilbudene. banene ble stengt i høst, var det en midlertidig ordning. Nà er situasjonen i NSB en annen, og ut ifra en vurdering av ressurser er det funnet hensiktsmessig à i ipne banene igjen, sier politisk rad giver Arnt Frode Jensen i Samferdselsdepartementet. side 3 Titusenvis av mobi1master Ti til tjue tusen nye mobilmaster løpet av kort tid settes opp. Fire selskaper skal bygge ut hvert skal i sitt nett for å takle neste generasjon mobiltelefoner, UMTS. Vi er generelt skeptiske til fjellet, og en utbygging av denne størrelsen virker master i skremmende, sier Jan Olav Nybo i Den Norske Turistforening. side 11
2 , og. 11)00 som - deriblant l3edre Da Hvordan Vi Det - Det NSB -. Med - 1-vor Når 2 Natur & miljø Bulletin nr Ulvetap i retten begynnelsen av fobruar ga Direktoratet for naturforvattniiig tillatelse til å skyte til sa mmcii i i ulv i Østerdalen. At nadals ti ok ken og lmsdalsparet skal folles, mens Kø1, Leder pi n ti ok k en foreløpig far leve. Arsaken til tåtlinestillatel sene er at dyrene befinner seg utentor det oiiir:tdet hvor regje ringen har bestemt at vi kan ha ti lv. Norges Naturvern torhu nd, loren i ngezi Vare Rovdyr og WWF forsøkte a stanse ulvcjakt en i Namsretten, men tapte full stendig. )et er synd. men ikke sært ii overraskende. For to år siden tapte staten ved Mibjovern departementet, og ulvene fikk teve. Deretter sørget departe mentet tor i endre loven og gjøre det enklere å skyte ulv her til l;nids. bør ulven er blitt et symbol ni:inge helst vil bli kvitt. Vi skal ikke underkjenne at rovdyret i enkelte omrader representerer et problem. først og fremst for s:nicbøniler. Ulven tar utvilsomt lnisdyr. men slett ikke i slike mci igder man av og til kan få in ntrykkav. Av de sauer og mii som forsvinner på beite hvert r, blir under tusen tatt av ulv. Ulven er normalt sett heller ikke farlig t or mennesker. )ommen fra Namsretten sier Avgift på klimagasser t 00 Utslipp av HFK,PFK og SF framskrivning til ,.zv fremtiden blir det sannsynligvis at avgiften blir på 250 kroner for avgift på utslipp av klimagassene utslipp tilsvarende ett tonn CO2. HFK, PFK og SF urensningstilsyn (SFT) foreslar okt kraftig de siste årene. 5. Statens for- Utslippene av disse gassene har EU merker genvarer Alle matvarer som inneholder for at nye genmodifiserte pro genmodifiserte organismer skal dukter blir godkjent i FU, skriver merkes, foreslår FU-kommis- Politiken. Men de seks landene jonen. De nye reglene skal be- vil fortsatt blokkere nye godkjen rolige seks land Dan- nelser inntil reglene for sporing mark for tiden blokkerer og merking er vedtatt. Lars Uno Thulin har sagt opp sin stilling som konsernsjef i Stat kraft, og slutter i løpet av året. Under Thulins ledelse har Statkraft kjøpt seg store eieran Ogsa naturens kjøttetere lever et farlig liv. Det hender maten spar ker fra seg. Nylig ble ei ung ulvetispe funnet død nord for byen Filip stad i Vårmland. Et jaktiag fant den døde ulven inntil en skogs deler i svensk atomkraft. På lederplass skrev i host at selskapet vil være preget av foreldet tankegods sa lenge Thulin styrer. Elg drépte ulv vei, skriver bladet Jaktmarker & Fiskevatten. Jegerne trodde ulv en var utsatt for ulovlig jakt og kontaktet myndighetene. Jaktkonsulent Brit-Marie Nordquist baksporet ulven og etter bare noen titalis meter fant Matmirakel Større avlinger uten sprøyte midler og genmoditiserte plan ter. Det er mulig ved å la ugress gjøre jobben, skriver New Scientist. øst-afrika planter tusen vis av jordbrukere ugress i maisakrene. fuknikken gir større avlinger, fordi ugresset gir insektene annen mat å tyg ge pa enn maiskorn. enn sprøytemidler og langt billigere, sier Ziadin Khan. 1-lan forteller at meto den øker avlingene med 60 til 70 prosent. Kontroller ( kommunens utslipp Nye tall for utslipp til luft for den enkelte kommune i Norge er nå lagt ut på nternett. For klima gassene har Statistisk sentralbyra lagt ut tallene fra 1991 til Se: Vindkraft i Tromsø Norsk Miljøkraft Tromsø AS har fått konsesjon for å bygge 80 vindmøller på Kvaløya i Tromsø kommune. Møllene vil kunne produsere om lag 660 GWh elektrisk kraft per år, og er dermed det største vindanlegget som har fått konsesjon i Norge. Parken vil legge beslag på et 10 kvadrat kilometer stort område. hun spor etter kamp, hår og blod. Den unge ulven hadde angrepet en elgku med kalv og blitt spar ket så alvorlig at den senere døde av skadene. Et langt ettersok et ter elgkalven ga ingen svar pa om denne var alvorlig skadet. nr Natur & miljø Bulletin 3 NSB gjenåpner nedlagte baner )et var pa regjeringskonforansen i Skien 8. fobruar samfordsels minister Terje Moe Gustavsen avslørte at NSB skal kjøre tog på Bratsbergbanen igjen. Fra 24. juni skal togene igjen rulle på den nedlagte banestrek ningen mellom Porsgrunn, via Skien til Notodden. tillegg gjenapner ogsa Nelaugsbanen fra Nelaug stasjon til Arendal. NSB la selv ned togtilbudene på de to banestrekningene i fjor høst for å spare penger. banene ble stengt i høst, var det en midlertidig ordning. Nå er situasjonen i NSB en - annen, og ut ifra en vurdering av ressurser er det funnet hensikts messig a apne banene igjen. Og bra er det, sier politisk radgiver Arnt Frode Jensen i Samferdsels departementet. Tidlgere ble det pekt pa bk brermangel. Nå er ressurssitua sjonen en annen, sier Jensen. Staten betaler syni s NSB dci er å bli diktert av samferdselsministeren på denne malt n? synes det er bra at vi har en aktiv eier, sier intbrma sjonssjef Svein Ringstad i NSB Konsern. Ringstad forteller at de har hatt en god dialog med samtërd selsministeren om gjenapningen. Det NSB ikke klarer a tjene inn ved driften pa de to togtilbudene, skal staten betale. er kommet veldig klart fram at samfunnet ønsker disse tilbudene. Derfor er staten ogsa villig til a betale for å etablere til budene Dette mener vi er en god og riktig rollefbrdeling, forklarer han. Grenlandsregionen har det vært et voldsomt lokalt engasje ment for å gjenapne Bratsberg banen. er moro å se resultater. denne saken har både miljøbe vegelse, næringsliv og fylkes- og lokalpolitikere i Felemark stått sammen om kravene til lbrtsatt drift på 3ratsbergbanen. Dette er en seier for oss alle, sier leder for Naturvernforbundet i Telemark. Tone Skau Jonassen. Jonassen har statt i spissen for den lokale aksjonen og mener det nå er på høy tid at togene begyn ner å kjøre igjen. Lokfører ight har togsett å kjøre med, de har et godt konsept som vil være lonnsomt pa sikt og na viser det seg ogsa at de har lokforere. Mangel pa forere har tidligere vært trukket fram som et argu ment mot å kjøre tog på Brats bergbanen. Det vil vi gjerne slip pe å høre igjen, slår hun fast. Den senere tid har det kom met fram at NSB har flere bok forere på lonningslista som far betalt for a sitte hjemme. all respekt å melde er ikke dette ftillverdige lokførere. De har gjennomgått en svært be grenset utdanning slik at de kun kan kjøre persontrafikk med den type tog som var tenkt til Timetoget og kun pa den streknin gen. Disse førerne er ikke aktuelle nar vi starter opp igjen til sommeren, sier Ringstad. - Må være smidige Mens det tidligere Timetog-kon septet hadde lagt opp til å kjøre 17 avganger i døgnet hver vei, sier Ringstad at tilbudet til som meren blir vesentlig redusert. mange avganger det blir vet vi ikke enna. i yppighet en på avgangene er avhengig av bemanningssituasjonen, og i før ste omgang vil tilbudet være en kombinasjon av buss og tog. Ringstad forklarer at NSB må være smidige, og at det er mange forhold de må ta hensyn til. vi foretar ruteendringer to ganger i aret, bør de være gjennomtenkt slik at det fungerer og kan gi kundene forutsigbar het. Vi har 1400 avganger i døg net pa landsbasis, og nye tilbud må. tilpasses vårt øvrige tilbud, sier han. R.daktør Audun Garberg (tif: ) Redaksjon: Jens PetterToldnæs (tlf: ), Kristian Jahre (tif: ) Adresse: Postboks 342 Sentrum, 0101 OSLO, Tf; , Faks: e-post: redaksjoncn(c4naturvem.no Abonnement: 280/år (privatpersoner), 600/år (bedrifter) Annonsei Tif: Faks: Utglver: Norges Naturvernforbund. Web: 1rykklngi GAN Grafisk AS. Neste utgave: naiur\ernnu fagpressen
3 Det Spesielt Jeg Mellom spesielt nr 4 Natur & miljø Bulletin nr Solskapte klimaendringer? Sol- og klimaforskere krangler om hvor stor betydning sola har for klimaendringene, men de er enige om at mennesket påvirker klimaet. AUDUN GARBERG forbindelse med premieren til filmen Solarmax inviterte max kinoen til debatt om solas be tydning for klimaendringene. To dager tidligere hadde NRK vist den danske dokumentaren «Kam pen om klimaet» der forskere hevder at klimaendringer skyldes endringer i kosmisk stråling, knyttet til variasjon i solens aktivitet. Solsykluser De får delvis støtte av den norske solforskeren Pal Brekke i den europeiske romfartsorganisasjo nen ESA. han avskriver imidler tid ikke drivhuseffekten. er veldig usikkert hvor mye solaktiviteten bidrar med. Fremtidens klima vil bli summen av det solen gjør og menneske lige aktiviteter, sier Brekke. Kyoto-avtalen og en intern for deling i EU gir Sverige mulighet til å uke sine utslipp med 4 pro sent fra 1990 til perioden Det er ikke ambisiost nok for den svenske miljøvern Solen har il -årige sykluser, og er nå inne i perioden med maksimal aktivitet. Det gir min dre kosmisk stråling på jorden og dermed færre lave skyer. Det gir på sin side økt temperatur, mener Brekke. Varmest om natten FNs klimapanel mener også at solen endrer klimaet på jorda, men at hoveddelen av de end ringene vi ser i dag er menneskeskapte. temperaturen om natten har økt. Dette tyder på at oppvarmingen skyldes skjer ming av varmen. Hvis sola var årsaken ville vi forventet det motsatte at temperaturen økte mest pa dagtid, forklarer Jén Egill Kristjånsson ved nstitutt for (ieofysikk, Universitetet i Oslo. Før 1850 var sola og vulkanutbrudd årsaken til endringer i Sverige kutter mer Sverige skal kutte utslippene av klimagasser med mer enn de er forpliktet til. Slik håper landet å inspirere andre til handling. N&V Bulletn AUDUN GARBERG Vi støtter Norges Naturvernforbund ødegård avfallsdeponi Skien Bygdeservice BA Drangedalsposten AS ministeren Kjell Larsson. Landet skal i stedet redusere sine utslipp av klimagasser med 2 prosent i perioden, melder nyhetsbyrået Reuters. Slik håper Sverige, som har formannskapet i E.], å inspirere søkere og medlemsland i Union en til å kutte sine utslipp. Sola sett gjennom et ultrajïolett teleskop 15. februar. (Foto: NASA Goddard Space Flight Center) klimaet. Sistnevnte gir store ut slipp av partikler som bidrar til å kjole ned jorda og 1980 var den økte solaktiviteten ansvarlig for opptil 50 prosent av oppvar mingen. Etter 1980 ser det ut til at menneskeskapte utslipp av drivhusgasser sto for den storste Sverige har EUs laveste ut slipp av CO2 per person, med 6,4 tonn. Til sammenligning er de norske utslippene 9,5 tonn per person. At Sverige i tillegg sliter med å avvikle sin atomkraft gjor de at de fikk lov til å øke sine ut slipp gjennom Kyoto-avtalen. Norsk klimamelding i mai har tro på eksempelets makt. Den svenske ministeren kommer med et veldig positivt signal. Vi for bare håpe at svens delen av oppvarmingen, sier Kristijånsson. han mener modellen over solas aktivitet etter 1980 ikke stemmer så godt overens med temperaturstigningen, og minner om at menneskeskapte klimaendringer antas å få større betyd ning i fremtiden. Klimamål i Norge og våre naboland Landenes utslippsforpliktelser i Kyoto-avtalen: Norge: Maks 1 prosent vekst fra 1990 til perioden Sverige: Maks 4 prosent vekst fra 1990 til perioden (Nytt nasjonalt mål er 2 prosent reduksjon i samme tidsrom.) Danmark: 21 prosent reduksjon fra 1990 til perioden (Landet har i tillegg et nasjonal mål på 20 prosent reduksjon fra 1988 til 2005.) Finland: Stabilisering fra 1990 til perioden kene lykkes med det, sier politisk rådgiver Jo Stein Moen i Miljø verndepartementet. Om Norge vil følge Sveriges eksempel sier Moen ikke noe om. Han viser til at regjeringen skal legge frem en stortingsmelding om norsk klimapohitikk i mai. skal bli en bred klimamelding som omhandler den samlede virkemiddelbruken i norsk klimapolitikk, sa Hjerke på Natur og Ungdoms landsmøte ijanuar. nr Natur & miljø Bulletin 5 Permafrosten i Arktis smelter Enorme mengder klimagasser blir frigjort etter hvert som permafrosten i Arktis smelter. AUDUN GARBERG 19. februar la ENs klimapanel frem sin rapport om konsekven ser av klimaendringer, sårbarhet og tilpasningsmuligheter. Rap porten slår fast at polare strøk vil bli spesielt hardt rammet av klimaendringene: Klimaendringer har allerede ført til at permafrost smelter, is tykkelsen i Arktis er redusert, erosjon ved kysten og endret for deling av arter. Naturen i polare strøk er svært sårbar for klimaendringer og har liten evne til å tilpasse seg. Teknologisk utviklede sam funn vil kunne tilpasse seg. Urbefolkning de som lever p tradisjonelt vis har få muligheter får tilpasning. De selvforsterkende effek tene ved klimaendringene i pola re strøk kan de er utløst fortsette i hundrevis av ar, lenge tter at konsentrasjonen av driv husgasser er stabilisert. De kan forårsake irreversible endringer i havstrømmer, havnivå og utbred elsen av is. Selvforsterkende Arktis er om lag 14 prosent av verdens karbonreserver lagret i områder med permanent frost. Hittil har permafrosten vært et trygt lager for klimagasser som metan, men etter hvert som per mafrosten smelter frigis gassene. kan akselerere driv huseffekten, sier direktør Svein Ull,,,, in enøk-senteret ØSTFOLD ioiefle liakke 0,nUfloe,b 9 K,,je nlo,ndi.or,, ermafrosi AR.d.ofl Om lag 14 prosent av verdens karbonreserver ligger lagret i områder med permanentfrost iarktis. Når permafrosten s,nelter, frigis gassene. Tveitdal i (ird Arendal, et in formasjonskontor under ENs miljøprograin. 10 grader varmere Kartet vi presenterer på denne si den viser de enorme områdene med permafrost rundt Arktis. ytterkantene av dette området er frosten i ferd med å smelte, og området som smelter blir stadig større. Hus, veier, rørledninger og annen infrastruktur i arktiske områder som Alaska og Sibir merker allerede effektene av FORSVARSDEPARTEMENTET klimaendringene. Det som tidlig ere var frossen og fast grunn blir mykt. Studier fra Alaska-universite tet i Fairbanks viser at en temper aturstigning fra minus fire grader il minus en, vil redusere perma frostens bæreevne med 70 pro sent. Og det er nettopp i disse områdene temperaturen vil stige mest som følge av menneskeskapte klirnaendringer. noen områder slik som Arktis kan temperaturen stige med opptil 10 grader i dette år hundret, sier Tveitdal. Till AKER BRAT1VAAG GROUP AKER BRATTVAAG AS BRATTVAAG SKPSVERFT AS / AKER TULCEA SA.! SØVKNES VERFT AS BRATTVAAG OFFSHORE AS BRATVAAG BRANDAL STAAL AS BRØDR. ROGNE AS HARAM ELEKTRO AS / 5CANDNAVAN PREFAB HAGFORS AB SKPSBYGGNG OMBYGGNG REPARASJONER STÅLKONSTRUKSJONER VEDLKEHOLD VNSJER OG UTSTYR ELEKTRSKE NSTALLASJONER PREFABRKKERNG AV RØR OFFSHORE AKTVTETER VERDENSOMSPENNENDE SERVCENETT Aker Brattvaag AS Aker Brattvaag gji N-627o Brattvåg, Norway Te Fax: office@brattvaag.no. www. brattvaag.no
4 -- Derfor Arbeidet Nar 6 Natur & miljø Bulletin nr nr Natur & miljø Bulletin 7 Jeg har vervet_ nye abonnenter og vil ha følgende vervepremier: Eagle Sharp turkjele (en verving) Viking 2000 øks (to vervinger) Både kjele og øks (tre vervinger) t.) Jeg sparer vervingen(e) Mitt navn Adresse Postnr./ste& Abonnent nummer (Nummeret finner du i adressefeltet bak på bladet) Verv og vinn Natur & miljø Bulletin er på jakt etter flere lesere. Nå håper vi du kan hjelpe oss å finne frem til miljøinteresserte. Alle som verver én ny abonnent får en flott turkjele i stål med kobber-bunn. Som takk til de som skaffer oss to nye abonnenter sender vi en turøks fra øyo. Verv én og få turkjele Bålkjele de luxe fra Eagle Sharp. Kjelen er i rustfritt edelstål med kobberbunn. Har to bøyler til håndtak og leveres i etui som kan festes utvendig på ryggsekk. Kan brukes både på bål, gass- og stormkjøkken. Verdi: 200 kroner Verv to og få Viking Er en kopi av en vikingøks fimnet nær øyo-fabrikken på Geilo. Originaløksen er fra år øyo har forbedret eggen litt i forhold til originalen, men i form er øksen lik. Turøksen leveres med et praktisk skinntrekk til å ha over eggen. Verdi: 400 kroner. Trenger du noen argumenter til vervingen? Aktuell. Presenterer nye fakta, også om kjente miljøsaker. Dekker nasjonale og internasjonale miljøspørsmål. Kortfattet og konsis. 22 utgaver i året. tillegg kommer 4 temanummer. Neste utgave vil handle om gen-mat. Abonnementspris: 280 kroner. Vi sender deg premie så snart vi har mottatt betaling for abonnementet. Vervekampanjen gjelder kun nye abonnenter. Fyll ut og legg kortet i postkassa, eller send det på faks nr E-post: redaksjonen@naturvern.no. Ct Disse har jeg vervet: Navrn Ad resse Postn r./sted Navw Adresse Postnr./ste& Navn Ad resse Postnr./sted Sendes ufrankert. betaler portoen Svarsending Avtalenr.: /146 Pb Natur & miljø Bulletin Sentrum 0109 OSLO ) i Vil ha ny milliard til Grenland Etter ti år og nærmere én milliard kroner, er fisken i Grenlandsfjordene fortsatt giftig. Naturvernforbundet krever nå ny Miljøpakke Grenland. Bulletin For litt over 10 år siden presen terte daværende miljovernminis ter Sissel Ronheek den såkalte Miljopakke (irenland. Sammen med industrien og kommunene er det siden brukt nærmere én milliard kroner til opprydning og miljotiltak. nvesteringer i industrien Mesteparten er brukt til inves teringer og teknologiutvikling i industrien, samt kommunale ren seanlegg. Ronbeek lovte bedre lufl og vannkvalitet. Blant annet skulle det være mulig å spise fisken i (irenlandsijordene innen ar Sann har det ikke akkurat blitt, slar Tone Skau Jonassen, leder for Nimturverntbrhundet i Telemark, fast. Giftigst i landet (irenlandsijordene er fortsatt blant de mest forurensede her i landet, og fisk og skalldyr fra tjordene frarades det å spise. krever vi na at det blir bevilget en ny miljopakke til (irenland, sier hun. vor stor miljopakken bor være har hun ikke noen bestemt Tone Skau Jonassen, lederfor Naturvernforbwidet i Telemark, vil ha inilliardbelop lii miljotiltak i Grenland. ibrmening om, men hun tipper det i hvert fall blir snakk om et nytt beløp i rnilliardklassen. Naturvernerne krever at det bevilges mer penger til kollek tivtrafikk i Grenland, mer penger til opprydning av miljogifter og mer tilskudd til utbygging av in trastruktur for fjernevarme. Støtte fra Fylkesmannen Jonassen lar langt på vei støtte av avdelingsdirektor Morten Johan nesen ved Miljovernavdelingen hos Fylkesmannen i Telemark. med a lokalisere de ukjente dioksinkildene i Gren landsijordene gar altlbr sent. n dustrien bor etter mitt skjønn gå inn med mer penger til sporing av giftkilder. Det er heller ikke særlig bra at Statens forurens ningstilsyn har varslet nedgang i midler til dette, sier han. Har ført til mye bra Morten Johannesen understreker likevel at Miljopakke Grenland har fort til mye bra. det ejelder målset ningene på luftkvalitet er vi stort sett i ma. Ogsa nar det gjelder kloakksituasjonen er vi stort sett i ma, sier han. B ft,p omc[ra/ Støtt utvildingen av vindkraft i Norge! Fast pris 2001: iukl.forbrulssam giyt og,nz a. (11.3 Øre/kWh re/kw1) og mm n. Netto: 19 mmrm /kwb, eksk l. cwgifter Nvttleie til ditt lokale nettselskap kommer i tillegg. Dersom forbruksagiften på vindkraft fjernes i løpet av året, skal (lette komme selger til gode ed at bruttoprisen til kunden forblir imendret. Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) er Norges største indkrattprodimsent med 6 måler i drift i Ytre Namndd. Normal arsproduksjon er pa 11 mill. kwli. Vi ordner med skifte av kraftieverandør lor deg. Fyll ut svarslippen og send den til oss i dag! JA / ønsker n kftpc rindkrafi fra NT 37, 6Øre/kwbfår 2001 J : ir NT fullmakt til a/årestn skijtc ni kra/llmn ern,itløi: Sendes STl, 3( 5t1 tnkjt:tt Mitt nettselskap: Navn: Ar Nistnr.: Ttt.: Stct: Malcrnr.:
5 Ja. Jeg Der Uansett Ja, Jeg 8 Natur & miljø Bulletin nr nr Natur & miljø Bulletin 9 Svenskene skuffet over ulvedom Svenske myndigheter er skuffet over ulvedommen. Naturvårdsverket vil ha ulvesaken opp i Bern-konvensjonen. AUDLJN GARBERG Namsretten avviste iriljoorgani sasjonenes krav om å stanse jak ten pa ni ulver i Østerdalen. Vi har jo kritisert de norske planene om denne omlittende jakten. Derfor er vi skutfot over dommen, sier rovviltansvarlig Anders lljiirvall i Naturvards verket til. Naturvardsverket mener man på kort sikt er avhengig av minst 500 ulver for at bestanden skal overleve. Vil ha vurdering Gjennom 13cm-konvensjonen er Økt energibehov i «The Geopolitics of Energy into the 2lst Century» (Energiens geopolitiske følger i det 21. ar hundret) papeker at USA blir sta dig mer avhengig av energdbr syning utenfra. Derfor bor landet oppgi ensidige sanksjoner mot ledende oljeprodusenter som ran, rak og Libya, og slutte med a motarbeide bygging av olje- og gassledninger fra Sentral Asia og det kaspiske omradet gjennom luissland og ran. Viktig med militært nærvær Konkurransen om de eksisteren de oljereservene i Asia kan (hr arsake krig mellom stater, og Kinas økende avhen»ighet av olje fra Midtosten kan fa lleijing til a innga militære forbindelser Norge forpliktet til å ta vare på truede dyrearter. Namsretten skri ver i sin kjennelse at «...Norge i henhold til Dem-konvensjonen ikke er forpliktet til a oppretthol de en egen levedyktig ulvebe stand i Norge.» det er en tolkning domstolen ma sta for. Det hadde vært bra å fli prøvd den, og slik jeg lorstar det kommer spørsmålet opp i 13cm-konvensjonen. Det hadde vært kjempebra. Vi har jo tolket dette pa en annen måte: at hvert land er nødt til å ta et eget ansvar, sier Bjårvall. Sverige blir fellingstiliatelse (hr ulv bare gitt i tilfeller der ulv ene gjør stor skade. Bjiirvall tror med land i dette området som «kan skape bekymring hos USA og dets allierte», ifølge den tre bind store rapporten. Men nye elektrisitetsnett eller rurledninger mellom forbrukere og produsenter kan ogsa bidra til a opprettholde stabiliteten mel lom viktige maktblokker. Russland knyttes til Kina Russland kan komme til å bli knyttet nærmere bade EU og Kina pa grunn av sin store ener giproduksjon, mens Sentral Asia trolig kan komme i samme situa sjon overfor Kina, og Hang ladesh overfor ndia. ifølge kom misj onen. Den økte avhengigheten i verden av olje fra Midtosten (le neste 20 arene krever at USA har et sterkt militært nærvær bade i Persiabukta og i nærheten av ikke den norske dommen vil fri betydning for Sveriges ulvepoli tikk. tror ikke det som hender i Norge vil påvirke vare be slutninger særlig mye. Derimot tror jeg det vil pavirke den felles ulvestammen, sier Hjiirvimll. Overser vitne Leder Erik Solheim i Norges Naturvernforbund mener Nams retten har oversett to svenske vitner i sin dom. lan viser til at dommen ikke nevner det skrift lige vitnemalet fra Anders Bjår vall, og heller ikke vitnemalet til protbssor Nils Ryman ved Stock holms Universitet. 1{yinan svarer utvetydelig o reservasjonslost ja på spørs ma om follingene vil true over levningsevnen til ulvestammen. Det har retten ikke en gang nevnt, hvilket er helt urimelig, sier Solheim. viktige streder som tankflaten passerer på vei til det asiatiske markedet. Dette skaper både mu ligheter for samarbeid og risiko for spenning med både eks portorem og impurtorer, heter det. Avhengig av olje og gass Den globale ettersporselen etter energi kommer til a øke med mer enn 50 prosent de neste 20 arene, men mesteparten av økningen kommer til å finne sted i utvik lingslandene, særlig i Asia. Der for må produsentene øke sine tbrsyninger i årene som kommer. Landene rundt Pers iabukta, særlig Saudi-Arabia, blir hjørne steinene for å sikre pålitelige oljeforsyninger ettersom dette området er verdens største olje produsent. Omradet ma øke oljeproduksjonen med nesten 80 prosent i løpet av de neste 20 are ne ettersom Nord-Amerika og Europas relative andel av den globale produksjonen minker. Lite fornybar energi Verken kjernekraft eller tbrny kke avskrekkende Naturvernforbundet, Foreningen Våre Rovdym og WWF ble idømt saksomkostninger på kroner, men ifølge Solheim vil det ikke avskrekke dem fra a bru ke rettsalen som arena i frem tiden. viktige ting står pa spill og vi har sjansen til å vinne, hør vi bruke lovverket vi har vært med pa å kjempe frem. Man kan også se det slik at disse utgjør l 000 per ulv, og vi er tre til a dele det. Det synes jeg vi skal ta med tåtning, sier Sol heim, som likevel ikke vil gå vid ere med ulvesaken i rettsappa ratet. om vi vinner vil det ikke ha noen praktisk betydning, fordi saken ikke vil komme opp før jaktiden er ute den 6. april. sier han. bare energikilder kommer ifølge rapporten til å stå for større andel av energiforsyningene i verden i 2020 enn de gjør i dag. ndu strilandene bør derfor sørge for at utviklingslandene (hr renere og mer effektiv teknologi for å redusere forbruket og utslippene av klimagassem som fører til glo bal oppvarming. ngen raddiser Senter for strategiske og inter nasjonale studier (CSS) er en av Washingtons mest prestisjetunge tenkebokser om utenrikspolitiske forhold. Senteret for store til skudd fra næringslivet, særlig fra de flernasjonale oljeselskapene og produsentene av militært ut styr. Kommisjonen som utarbeidet rapporten var ledet av den tidlig ere demokratiske senatoren Sam Nunn, som tilhører hoyrefloyen i sitt parti, og James Schlesmnger som har vært forsvarsminister og energimmnister under republik anske presidenter. c Bønder ønsker ulv i Norge. Norsk 3onde- og Smabrukamlag er lite begeistret for det nye for valtningsområdet for familiegrupper av ulv som ble presen tert da miljovemnminister Sin Bjerke la fra Stortingsmelding nummer 24 om nikets miljotil stand. Antall sauebruk vil minke Til tross for l3jerkes påstander om at landbrukspolitikken ligger låst, og at det nye begrepet. «for valtningsområde» er mer fleksi belt enn et kjerneonsmade, tror ikke Småbrukarlaget det vil være mulig å opprettholde antall beite dyr i de fylkene som er berørt. Dersom dette stemmer vil det være duket for nye konflikter T 7 )r. êbv S6dWP,, Landet forsøker fremdeles å komme seg etter fjorarets vold somme oversvommelser der hele 700 mennesker døde og mer enn ti prosent av befolkningens hjem ble masert. Dette er altså andre gangen i løpet av et år at vannmassene skylder over Mosambik og belastningen er derfor ekstra stor. Hundretusenvis for det meste Tegniorklaring F,nranicnådc for prvviior (D forhrs,,1f (2) Ekikzctc cp4wraw *7.Ot2OO (1) o F (3>.O fuppuwu)vincrc ) praksis vil investemings støtten bli innskrenket i disse omradene. Det vil gi en gradvis av skalling av antall sauehmuk. tillegg til den økonomiske siden vil det bli mindre attraktivt å dri ve med sau dersom vi år en et» blering av ulv, sier leder i Sma brukarlaget Arne Vinje. Det må være mulig å ha ulv (hmsklr di,s i det hele tatt nu i Noric? vi ønsker å ha ulv her i landet. Men de ma ha en avgren set plass. Norge har en veldig spesiell landbruksstruktur med lite dyrka mark og mye utmark. For å drive et bæmekraftig land bruk må vi bruke utmarka. og med at de n e planene :101 foi i allmong av ni» 1w/ler ikke er blitt godt mnottatt av landbruk el, hm orda,i SL l du for deg kun Jiiktnivaet/ramover? synes det er synd at det utelukkende fokuseres sa sterkt pa den skarpe avstanden mellom oss og miljosiden. Jeg tror det er to grupper som har samme ma og verdier, sier Vinje star i fare for a sulte. Disse menneskene var avhen gige av maten de dyrket selv, og na har vannet tatt med seg store mengder av avlingen. De hardest rammede områdene ligger langs Zambezielven i det sentrale Mosambik. ( S)
6 økonomisk Nordmenn lllir Vi 10 Natur & miljø Bulletin nr Storebrand-priser til miljø Miljobevegelsen stakk av med halvparten av prisene da Storebrand kåret vinnerne - av ((Du kan»-konkurransen. Som navnet pa konkurransen antyder, ønsker vi å støtte opp om pagangsinot og utvikling av nye muligheter, sier leder for Samfunnskontakt i Storebrand, Caroline Dale Ditlev-Simonsen. Ditlev-Simonsen forteller at Storebrand mottar en rekke hen vendelser om slutte og sponsmg a forskjellig slag. For å få bedre kontroll over dette har (le utviklet Du kan-konkurransen kroner er satt av til premier. Aktivitetene vi gir finansiell stolte til skal preges av mot og evne til å tenke nytt og anner ledes, Dette er i trad med Store brands kjerneverdier, sier Ditlev Simonsen. ti) il Troms fylkeskommunes numkiond )005 romsui Til fårste runde a Du kankonkurransen mottok hun 23 søknader. Seks ble trukket ut som verdige vinnere, og av disse var tre fra miljobevegelsen. til legg til lærverkskampanjen, Revmatikerforbundet og Brann skadeavsnittet ved laukeland sykelms, vant Norges Naturvern forbund to priser og Natur og Ungdom en til skoleprosjekt Naturvernforhundets SPAREprosjekt har fått kroner fra Storebrand. SPARE er et in ternasjonalt miljoundervisnings program om energi- og ressurs bruk. Fra 1990 til 99 har skolebarn fra ti land deltatt årlig. Na mener forbundet det er tide å videreutvikle prosjektet. Enok er sunt og helsemessig. Ønsker du met informasjon og gode räd om energiokonoiniseri ng. ta kontakt tued din lokale energileverandør. e / [rvutum.r1 f.) Del er den norske delen som skal tårbedres. Prosjektleder Yngvild Lorentzen forteller at fokus lån satt skal være pa energi. Sykkel for bedre helse Naiurvernforbundel har ogsa fått penger, nærmere bestemt l) 000 kroner, til en kampanje for a få flere til a sykle. kjorer seg helse løse. Dagens bilkoer er morgen dagens helsekoei pastar sam fordselsradgiver Elin Tyse. Tyse mener samfunnet kan spare flere milliarder kroner hvis folk lar bilen sta og i stedet gar eller sykler til jobben. Samfordselsradgiveren ble overrakt pengene samme dag Naturvernforbundet (NNV) har vunnet to pengepriserfra Storebrand. Foran [ v.): Yngvild Lorentzen i NN Caroline Dale Ditlev-Siinonsen i Storebrand og Elin Tyse i NNV Bak / v.): Kåre Oleriid og Tore Bra nd i NNV og Rune S,nådal i Storebrand. som Stortinget behandlet Nas jonal Transportplan. Sykkel er en av Tyses hjertesaker, og hun er skuflåt over at Stortinget ikke ville gå inn får en nasjonal syk kelsirategi. Men det er fortsatt mulig å snu, sier hun. Miljøhus for ungdom Rogaland Natur og Ungdom har fått støtte av Storebrand til å etablere et miljohus for ungdom i Stavanger. Miljohuset skal inne holde et arkiv med informasjon om miljovern. samt datamas kiner med internett-tilknytning slik at ungdommer kan bruke stedet til å skaffi seg miljointbr masjon. nr Natur & miljø Bulletin 11 Ny skog med mobilmàster Det moderne menneskets nest beste venn, mobiltelefonen, har sin miljøpris. Nå er tusenvis av nye mobilmaster på vei inn i norsk natur. JENS P. TOLDNÆS Mohiltelefonene kommer i gene rasjoner. Nå er tredje generasjon, det såkalte Universal Mobile Telecommunication System, for kortet UMTS, pa vei. For oss som mobilbrukere betyr det okt ilgjengelighet og lavere pris. For naturen vil prisen uke. UMTS utbyggingen blir ikke noe vak kert syn. Pd de mest synlige top per og utsiktspunkter vil tusenvis av nye mobilmaster kneise mot Torskekrig i øresund Øresund er det brutt ut full krig mellom danske trålere og svensk kystvakt. Det er ikke bare norske fiskere som fusker. sundet mellom Skjællancl og Sør-Sverige ligger lanske fiskere itålge bladet Fiskaren og traler torsk om natta, selv om det er lbrbud mot dette. Fiskaren rapporterer at danske tralere opptrer som de reneste pirater. De varsler hverandre, og leker katt og mus med den sven ske kystvakta. Sa snart kystvakta legger fra kai, varsles tralerne fra spioner pa land over mobiltelefon og seiler utenfor grensen. Det har også hendt at hater har kappet tralen nar de forfolges av kyst vakta. noen tatt, blir bade tral og fangst beslaglagt. tillegg får de klekkelige bøter. Likevel er fisket sü lønnsomt at de tar sjansen, sier lljörn Biickmann i Svenske Fiskeres Riksfårbund til Fiskaren. Rett før N&M llulletin gikk i trykken var fåm tralere blitt tatt av den svenske kystvakta. himmelen. Samftrdselsdeparte mentet har tildelt konsesjon til fire forskjellige aktorer i Norge for å få bygget ut et tilfredsstil lende nett. Tjue tusen master Det er tidligere anslått at det vil måtte settes opp mellom ti og tjue tusen master, men departe mentet vet foreløpig ikke hvor mange nye master som vil bli satt opp. er en helt ny utbyg ging, og det er helt umulig å vite hvor mange master det kan dreie seg om. Utbyggingen innebærer imidlertid at det, så langt det er mulig, skal bygges ut der det al lerede finnes infraslruktur. Dette erjo ogsa et økonomisk spør.smal for selskapene, sier avdelings direktør Jorn Ringlund i Sam fërdselsdepartementet. De fire aktørene som har fått konsesjon skal ha forskjellig dek ningsgrad her i landet. Net (om, Telenor og Broadhand vil ha hen holdsvis 76,5, 84 og 80 prosent dekning når nettene er ferdig ut-. bygget. Tele2 iil ha en deknings grad på 99 prosent i løpet av 12 ar. 1 praksis vil dette si at Tcle2 vil sette opp betydelig flere mas ter enn for eksempel Net Com, sier Ringlund. Ka1niiren kke turutstyr Til tross for at mobiltelefonen ved pasketider blir markedsført som tjellsikringsutstyr er Den Norske Turistforening (DNT) ikke særlig begeistret får utbyg gingsplanene. er generelt skeptiske til master i flellet. og en utbygging av denne størrelsen virker skreni inende, sier Jan Olav Nyho i DNT. følge Nybo er ikke sikkerhet i fjellet noe godt argument for ut byggingen heller. Nei, selv om en slik utbyg ging selvsagt vil øke tilgjengelig heten. er det likevel en falsk trygghet. Vi har faktisk et lands styrevedtak på at mobiltelefon ikke er en dcl av det obligator iske turutstyret, sier han. 28. februar: Seminar om 27. mars: Seminar om bio- Airport Hotel på Gardermoen. støy, i Oslo. Arr: Støyfri dag logisk mangfold matvare- Arr: SFT og Direktoratet for 2001, tif: sikkerhet i sør eller patent og brann- og ekspiosjonsvern, profitt i nord, Blindern i Oslo. tlf: mars: nternasjonal Arr: Ulandsseminaret ved studentfestival i Trondheim. Universitetet, tif: april: Villmarks Arr. SFiT - nternational messen 2001, Exporama på Student Festival in Trondheim. 27. mars: Seminar om bio- Hellerudsietta. Arr: Game & tlf: teknologi, Lerchendal gård i Conservation, tlf: Trondheim. Arr: Norges 6. mars: Seminar om norsk Tekniske Vitenskapsakademi. 25. april: nternasjonal støy klimapolitikk og globale tif: fri dag. Arrangør i Norge: konsekvenser, Blindern i Oslo. Støyfri dag 2001, Arr: Ulandsseminaret ved mars: Konferanse tlf: Universitetet, tlf: om utviklingen i samfunnet og forskningens utfordringer, april: Kurs i mat mars: Konferanse om Radisson SAS Plaza Hotell i varesikkerhet, Hotell Fru forvaltningen av Nordsjø- Oslo Arr: Norges forsknings- Sehøller i Trondheim. Arr: områdene, Stavanger. råd, tlf: Nettverk for mat og Miljø, Arr: Universitetet i Stavanger, tlf: tlf: mars: Jubileumsmarke ring for Senter for utvikling og juni: Naturvernfor 20. mars: Konferanse om miljø (SUM), Unviersitetsbib- bundets landsmøte, Mandal. energibruk i et moderne lioteket på Blindern, Oslo. samfunn. Arr: Norges vass- Arr: SUM, tlf: juni: Konferanse om drags- og energidirektorat, friluftsliv, Trondheim. Arr: tlf: mars - 1. april: Kurs i Friluftsrådenes Landsforbund matvaresikkerhet, Sørmarka m. fl. tlf: mars: nspirasjonsdag - kurs- og konferansesenter. miljø
7 Bilen Produktet ble nylig lansert og testet av ledende svenske mateksperter. Men hlgosten Selvsagt uten mer protein. Dette gjør at varene. Ja, har Johansson. ledes enn lhr annen øst. Men elg produksjonsprosessen blir anner 12 Natur & miljø Bulletin nr Oslo Returadresse: Natur & miljø Bulletin A-BLAD varig adresseendring Ettersendes ikke ved gar nye veier for a utnytte naturens ressurser. Johansson Vilsternyliden. og har i flere ir melket elg og servert drikken til Problemet er antall melkeelg. Svenskene melker elg og lager en av verdens dyreste oster. Meget driver foretaket «Àhens lus» i Skikongen Christer Johirisson JENS P. TOLDNÆS sine gjester. For å foredle pro interessant, mener norsk osteekspert. Elgmelk blir ekskiusiv ost Med mellom 50 og kroner stakk Post-raner stakk av i miljøvennlig bil raneren av i miljøvennhig el-bil. posikontor i Telemark rimnut. En med postriiiet. midten av fobriiar ble Klvve ( renland blir satt i sanimenheng stjalet groimn Peugot fri Miljobil stalfotivinneren fra verdensmes duktet videre har den svenske terskapet i Lahti i 1978 sammen ut iklet flere typer elgost, skriver med osteeksperter og nærings avisen Våsterholtens-Kuriren. Lorskere ved universitet i Uinea ble sijalet hi lydro Jonny Johansson, tidligere kjok Ni melkeelg holm. ladde han fremdeles hatt kensjef ved Stadshuset i Stock og de andre gjestene under med å serere elgost til kongen sin gamle jobb ville han ikke nolt Nobelin i ddagen. pa slottet. denne pa Drottningholm, sier Mareus lurkart, kjokkenmester sammenheng, legger han til. Elgmelken er liitere enn van lig melk. Den inneholder dess Terje Edv:mrdsen ed Skien politi Raf.,nes, forteller imrstebetjent stasjon til Varden. følge avisa ar det sannsynligvis denne bilen som ble sett ved postkontoret mens ranel pagikk. er et unikt produkt, sier jeg vet ikke i hvilken vil jeg servere Store Norske Leksikons osteeks pert, Preben Ottescn, har hørt om bare ni melkeelg. osten blir dyr. Ålgens hus har elgmelk i aret. Av dette år vi om lag 1 80 kilo ost, sier Christer det meste Melken bestemmer ennå. han mener produktet er svert interessant. elgosten, men ikke smakt den oster ikke varierer sa mye. Ekte mozzarella skal lages av bolil Kumelk kan bli til et helt spekter bakteriefioraene som oppstar er bestemmende for sluttproduktet. av oster, mens sau- og geitmelk finnes det noen bøfier igjen i Ottesen nevner også råmelk det meste av kumelk, men enn talia som blir melket. melk. dag lages denne osten for helt opplagt. De ulike mclk man lager ost av? dit lflvt 0 si hva slags Vi kan produsere 600 liter ost av reinsdyrmelk, som blir kamelmelkost som eksempler på hvordan øst varierer med rå laget i Nord-Norge, og alhkansk meget spennende produkt og den skulle jeg gjerne ha smakt. sier han. politiet opplysninger som igjen til kroner lii den som gir fører til oppklaring av ranet. Posten har lovet dusur pa inn høres ut som et Boks 342 Sentrum
Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13
Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning... 11 Barn og sam funn... 11 Bo kas opp byg ning... 13 Ka pit tel 2 So sia li se rings pro ses sen... 15 For hol det mel lom sam funn, kul tur og so sia li se ring...
DetaljerKapittel 11 Setninger
Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerAppell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel
Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv
DetaljerJERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...
BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry
DetaljerMIN SKAL I BARNEHAGEN
MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren
DetaljerHva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerAnne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil
Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,
DetaljerInnspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech
Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech Barnas Klimapanel består av åtte miljøagenter i alderen 11-14 år. De er demokratisk valgt på Miljøagentenes landsmøte
DetaljerHVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?
HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas
DetaljerLESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)
LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes
DetaljerVil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?
Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg
DetaljerBedre klima med driftsbygninger av tre
Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerUNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse
UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse 1 Alt skolematerialet er hentet fra WWF-Sverige 2 Mål og Pedagogiske Grunnstener Mål Å skape en dypere kunnskap om energi og klima med fokus På Earth Hour og
DetaljerProof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.
PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,
DetaljerGlobale utslipp av klimagasser
Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet
Detaljer2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?
2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for
DetaljerFORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.
I OUGHT TO BE IN PICTURES FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. INT. LEILIGHET. DAG. Libby
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerFramtiden er elektrisk
Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen
DetaljerDen internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo
NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120
DetaljerAskeladden som kappåt med trollet
Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans
Detaljerofre mer enn absolutt nødvendig
I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk
DetaljerBIOS 2 Biologi
Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 398 Områder vernet etter naturmangfoldloven per 31. desember 2011 Ikke vernet 83,3 % Naturreservater 1,7 % Landskapsvernområder 5,4 % Nasjonalparker
DetaljerHøyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord?
Høyfrekvente ord Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Hvordan bygge opp en ordbank? 1. La eleven lese første kolonne høyt 3g. 2. La eleven lese andre kolonne høyt, samtidig som han skal finne 4 feil.
DetaljerKlimakvoter. Fleip, fakta eller avlat
Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende
Detaljer#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50
FOLK / 1 / 2015 / TIDSSKRIFT FOR HVERDAGSTEOLOGI FOKUS: Ordet om korset SIDE 58 #Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 1 1 FOLK - Tidsskrift for hverdagsteologi NR. 1, 2015. 30.
DetaljerBjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton
Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk
DetaljerVlada med mamma i fengsel
Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort
DetaljerVindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve
Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Noen begreper NVE = Norges Vassdrags- og energidirektorat. Gir vindkraftkonsesjoner
DetaljerKan du Løveloven...?
yvind Skeie Intro # 4 Kan du Løveloven...? 7 7 sbørn rntsen œ œ œ œ œ œ œ œ œ Œ # Kan S du du lø ve lo en som pla œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ ven? ges? Jeg et skal 7 være ik ke meg! bra! Œ Og l gi le œ œ œ œ plass
DetaljerÅpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening:
1 Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening: Velkommen til en viktig konferanse! Konferansen er viktig som et ledd i å få realisert byggingen av
DetaljerDet grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis
Det grønne skiftet ØstSamUng 12/11 2016 Thomas Cottis Hovedkilde: Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer sannsynlige konsekvenser etter 2, 3 og 4 graders global oppvarming.
DetaljerSå hva er affiliate markedsføring?
Så hva er affiliate markedsføring? Affiliate markedsføring er en internettbasert markedsføring hvor Altshop belønner deg for hver kunde som du rekrutterer til Altshop. Vi vil ta godt hånd om dem for deg
DetaljerNORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst
1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.
DetaljerRammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge
Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets
DetaljerSkoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5
Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår
DetaljerNasjonale prøver. Lesing 8. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål
Nasjonale prøver Lesing 8. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål En gruppe elever gjennomførte et prosjekt om energibruk og miljøpåvirkning. Som en avslutning på prosjektet skulle de skrive leserbrev til en avis.
DetaljerInnledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!
Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal
DetaljerForedrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker
Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Drivhuseffekten Hva som øker drivhuseffekten er godt kjent Resultat så langt:
DetaljerKATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.
KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte
DetaljerVår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen...
Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering -noen har det faktisk i kroppen... Der hvor han kommer fra, er de bekymret for fremtiden... TIL SALGS Visning etter avtale 69267000
DetaljerI hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?
Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til
DetaljerHvor kommer maten vår fra?
Hvor kommer maten vår fra? Jobben til den norske bonden er å skaffe god mat TIL ALLE. I denne boka kan du lære mer om hvordan dyr og planter på gården blir om til mat til deg og meg. På gården jobber bonden.
DetaljerINT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE
I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge
DetaljerMARIE Det er Marie. CECILIE. (OFF) Hei, det er Cecilie... Jeg vil bare si at Stine er hos meg. MARIE
ELSKER DEG FOR EVIG Anders Thomas Jensen & Susanne Bier FORHISTORIE: Marie og Niels er gift med to barn. Med sin datter i bilen har Marie ved et uhell kjørt på en mann, Joachim, som er blitt lam. Joachim
DetaljerVelkommen til Norges Samferdselsforbund
Velkommen til Norges Samferdselsforbund Dagens samferdselspolitikk! Harry Lysvand Gründer og grunnlegger av NSF Hva er målene med å innføre en ny teknologi innen samferdsel! Hovedmålet å arbeide / fremme
DetaljerOversikt over oppgaver Hjelper
Oversikt over oppgaver Hjelper Navn: Patrulje: År: Innhold: Klar deg selv: 1, 11, 17, 21,22 Speiderkunnskap: 2, 3, 4,5, 12,13,14,15,17, 31 Kirke / Misjon: 10, 30 Natur: 18, 26, 27, 28, 29 Iakttagelse:
DetaljerPROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.
PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon
DetaljerProof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.
PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått
DetaljerDu setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet
TRADERS MENTALITET Hva er det viktigste når du skal trade? Er det nye publiserte tall? Nyheter? Trender? Naturkatastrofer? 9/11? Opec? Oljelagre i USA? Oppdatrete jobbtall kl. 14:30? President Obamas tiltredelse/avgang?
DetaljerLavrans 9 år og har Asperger
Lavrans 9 år og har Asperger Lavrans har Aspergers syndrom. Det betyder at hans hjerne fungerer lidt anderledes. Han skal vide besked om ting på forhånd for ikke at blive stresset og irriteret. Målet for
DetaljerI parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA
THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.
DetaljerKunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.
Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron
DetaljerTRUEDE DYREARTER. -For de eldre! MILJØAGENTENES. 1. Hva spiser pandaer mest av? c) Bambus
TRUEDE DYREARTER 1. Hva spiser pandaer mest av a) Fisk b) Insekter c) Bambus 2. Hvilket dyr var det første som kom på listen over truede arter på grunn av global oppvarming a) Isbjørn b) Kjempeoter c)
DetaljerTENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/
TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer
DetaljerAschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6
5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?
DetaljerSINE Kris? Er du våken? KRISTOFFER. SINE (Jo, det er du vel.) Bli med meg til København. KRISTOFFER. SINE Jeg vil at du skal bli med.
GOOD WILL HUNTING By Ben Affleck og Matt Damon WILL / SKYLAR/ Kris og Sine har hatt et forhold ei stund. Dette er en scene som gjenspeiler hvor vanskelig det kan være å ta det neste skrittet. Sine ønsker
DetaljerNasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 2. Bokmål
Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 2 okmål Opp-ned musene av Roald ahl et var en gang en gammel mann på 87 år som het Laban. Han hadde vært en rolig og fredelig person hele sitt liv. Han
DetaljerKlimatilpasning Norge
Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så
DetaljerEn reise i Randesund og ut i verden!
Er du med? En reise i Randesund og ut i verden! Kursen er satt. Randesund misjonskirke legger ut på en spennende reise. I årene fram mot 2020 skal vi sammen bevege oss i retning av å bli et utadrettet
DetaljerTrygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.
Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker,
DetaljerJeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.
Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til
DetaljerDIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?
INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret
DetaljerDa Askeladden kom til Haugsbygd i 2011
Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule
DetaljerFramtidsscenarier for jordbruket
Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario
DetaljerHvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass
Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Foto: Ingunn S. Bulling Prosjektgruppen DISSE HAR GITT PENGER TIL PROSJEKTET MIDT-NORSK NETTVERK FOR
DetaljerMiljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo
Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for
DetaljerFornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012
Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012 Norsk Klimastiftelse Ny aktør i klima- og energifeltet Basert i Bergen Opprettet i 2010 med støtte fra Sparebanken
DetaljerSTEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk.
REASONS TO BE PRETTY Forkortet versjon ANIE Hei. Hei, hva skjer? Kan jeg komme inn, eller? Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? Pils nå? Nei takk. Nei eh juice, da? Ja. Det kan jeg ta. Vær så
DetaljerDu eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.
av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene
DetaljerKjære Stavanger borger!!
Kjære Stavanger borger Nok en gang ønsker vi DEG velkommen til din nye og etter hvert meget spennende by-portal på Facebook. Vi anbefaler deg nå til også å ta litt tid ut av din travle dag for å lese dette
DetaljerER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?
FORARBEID SORT GULL 5.-7. TRINN Velkommen til Teknisk museum og undervisningsopplegget Sort gull! Sort gull handler om det norske oljeeventyret og hva funnet av olje på norsk sokkel har betydd for Norge
DetaljerOppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36
Innhold Kapittel 1 Innledning.............................................................. 15 Karl Ja cob sen og Bir git Svend sen Kapittel 2 Kunnskap om oppmerksomhet og emosjonsregulering 25 Karl Jacobsen
DetaljerVeiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2
Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Generelt om kapittel 1 En fin sommer Episodene i dette kapittelet utspiller seg i august. Noen av beboerne i Furulia har vært bortreist i ferien,
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerInnledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17
Innhold Innledning........................................... 13 Noen be grep........................................... 16 Mange muligheter....................................... 17 KAPITTEL 1 Hva skjer
DetaljerHvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake?
Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Innlevert av 6 ved Sanne skole (Gran, Oppland) Årets nysgjerrigper 2011 Hei! Vi er en 6. klasse på Sanne skole som har jobbet med nysgjerrigper.
DetaljerVi er klare til start torsdag 12.juli bil og buss er rigget for Sverige.
Reisebrev fra Norrlansveckan 2012. Vi er klare til start torsdag 12.juli bil og buss er rigget for Sverige. Det er noe hustrig og kaldt hjemme skal bli fint og komme til litt varme, vi har fikset litt
DetaljerTNS Gallups Klimabarometer
TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner
DetaljerTipsene som stanser sutringa
Page 1 of 12 Publisert søndag 07.10.2012 kl. 12:00 SLITSOMT: Sutrete barn er slitsomt for hele familien. Her får du gode råd av fagpersoner. FOTO: Colourbox.com Tipsene som stanser sutringa Slitsomt for
DetaljerLa drømmen bli virkelig!
La drømmen bli virkelig! Eneboliger med privat brygge Byggeklare eneboliger fra kun 3.650.000,- Unik beliggenhet midt i Tromøysundet Gode solforhold Barnevennlig område Båtplass - egen brygge Din egen
DetaljerVerboppgave til kapittel 1
Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse
DetaljerKonsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV
Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator Hva er forum for natur og friluftsliv, FNF? Samarbeidsforum mellom natur- og friluftsorganisasjonene
DetaljerPå en grønn gren med opptrukket stige
Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap
DetaljerBibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008
Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske
DetaljerNordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup
Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup BI, 20. oktober 2015 #Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer Årlig undersøkelse. Kartlegger befolkningens holdninger og interesse for klima
DetaljerEnergi- og prosessindustriens betydning for veien videre
Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent
DetaljerFLOM I BANGLADESH. - En variant av stolleken
FLOM I BANGLADESH - En variant av stolleken Mål: Illustrere konsekvensene av flom. Fin intro til mange tema. Utstyr: Like mange eller færre stoler som deltakere, rom og musikk. Tid: 10 min Antall deltakere:
Detaljer10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)
10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes
DetaljerKjære unge dialektforskere,
Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men
DetaljerARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE
ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE LESEKORT 1 A D Å B O V N F G I P L Y Ø U M S T Æ R E H J K a d å b o v n f g i p l y ø u m s t æ r e h j k LESEKORT 2 sa vi ål du syl våt dyr øre klo hest føle prat lys
DetaljerArven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!
Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle
DetaljerPer Arne Dahl. Om å lete etter mening
Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:
DetaljerNasjonal Innovasjonscamp 2016 Rev EL usjonen
Nasjonal Innovasjonscamp 2016 Rev EL usjonen Vår løsning på oppgaven er et helhetlig konsept, som vil fungere både i nåtiden og i framtiden. RevELusjonen sitt hovedfokusområde er å forbedre tilbudet som
DetaljerPALE Jeg er her. Ikke vær redd. PALE Ikke vær redd. Jeg er klin edru. ANNA Jeg er litt full. Hvordan kom du deg inn?
BURN THIS Anna og Pale har vært i et forhold tidligere. Hun har laget en danseforestilling basert på forholdet hun hadde med Pale. Dette er deres første møte etter premieren, som de begge har sett. INT.
Detaljer