Årsevaluering Profil og prioriteringer Rapporteringsområder Økonomiske oversikter Andre rapporter ÅRSEVALUERING 2013

Transkript

1 Profil og prioriteringer Rapporteringsområder Økonomiske oversikter Andre rapporter ÅRSEVALUERING 2013

2 Innholdsfortegnelse 1 PROFIL OG PRIORITERINGER Oppfølging av Kommuneplanens samfunnsdel Mål Strategier for virkemiddelbruk Planstrategi RAPPORTERINGSOMRÅDER Folkevalgte styringsoppgaver Revisjon og kontrollutvalg Sentrale administrative funksjoner Fellesutgifter Kommunale barnehager Overføring til ikke-kommunale barnehager Skoler Skolefritidsordninger Opplæring for voksne Barneverntjenester Helsesøstertjenester og PP-tjenester Boligforvaltning Kultur Dag- og aktivitetstilbud Heldøgns omsorg korttid Heldøgns omsorg langtid Tjenester i hjemmet Tjenester for funksjonshemmede Helsetjenester Tjenester innenfor rus og psykisk helse NAV Veier og parker Vann, avløp og renovasjon Arealplan og arealbruk Brann- og ulykkesvern Overføring til kirkelig fellesråd og øvrige trossamfunn Overføring til Larvik kommunale eiendomsforetak KF Overføring til Bølgen kulturhus KF Diverse overføringer til andre Hovedinntekter Finansielle transaksjoner ØKONOMISKE OVERSIKTER Økonomisk oversikt driftsbudsjett/-regnskap Samlet vurdering av resultatoppnåelse for økonomi Andre økonomiske oversikter Administrative enheter Rapporteringsområder og tjenester Økonomisk oversikt investeringsbudsjett/-regnskap Økonomikommentarer investeringer Rapport - delprosjekter investering KMT Årsevaluering 2013 Side 1

3 4 ANDRE RAPPORTER Innledning Antall årsverk og ansatte Likestilling Fravær Helse/miljø/sikkerhet og Bedriftshelsetjenesten Meldingsordningen for innbyggere Etikk Årsevaluering 2013 Side 2

4 Årsevaluering 2013 Profil og prioriteringer I denne delen beskrives status for oppfølging av kapittel 2 i Strategidokumentet Her fremgår hvilke mål og strategier som er igangsatt i 2013 og status for disse og hvilke som en forutsetter starter opp senere i planperioden, altså i perioden I denne delen beskrives også status for oppfølging av planstrategien slik denne ble vedtatt i Strategidokumentet Her fremgår hvilke planer som er igangsatt i 2013 og status for disse og hvilke planer som er forutsatt startet opp senere i planperioden, altså i perioden Rapporteringsområder I denne delen beskrives oppfølging av kapittel 3 i Strategidokumentet Det rapporteres på mål, innsatsområder, økonomiramme og endringstiltak for hvert rapporteringsområde. Her rapporteres det for økonomi på tjenestenivå. Framdrift i gjennomføring av vedtatte økonomiske endringstiltak tilknyttet hvert rapporteringsområde er omtalt. Økonomiplan og økonomiske hovedoversikter Denne delen inneholder alle økonomiske hovedoversikter, inklusiv selve økonomiplanen Her fremgår økonomiske rammer både inndelt etter tjenesteområder og etter administrative enheter (resultatenheter). Andre rapporter Her presenteres rapporter som ikke naturlig faller inn under de øvrige punktene. Årsevaluering 2013 Side 3

5 Årsevaluering 2013 Side 4

6 1 Profil og prioriteringer Årsevaluering 2013 Side 5

7 Årsevaluering 2013 Side 6

8 1.1 Oppfølging av Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens Samfunnsdel ble vedtatt av kommunestyret i mai Denne ble lagt til grunn for rådmannens forslag til Strategidokumentet ,som deretter ble behandlet at kommunestyret i desember Her rapporteres det på vedtaket i Strategidokumentet for , slik dette ble vedtatt også med hensyn til mål for de fire områdene; «Ekstremt engasjement og alles deltakelse», «Natur, miljø og kulturarven er mitt og ditt ansvar», «Et like verdig liv for alle» og «Vekst og verdiskaping som forutsetning for god velferd». Innledningsvis ble det i Strategidokumentet pekt på at for å nå vedtatte mål for tjeneste- og samfunnsutvikling var det viktig og sette fokus på følgende: «Befolkningsvekst», «Kvalitet i oppvekst», «En organisasjon for framtiden» og «Samarbeid og partnerskap». Senere har kommunestyret ved behandling av Kommuneplanens samfunnsdel fremhevet spesielt «Befolkningsvekst» og «Kompetanse/utdanning». Befolkningsvekst Temaet ble gitt spesiell oppmerksomhet i rådmannens forslag til Strategidokumentet , men rapporteringen på oppfølging av planstrategien viser at dette også ble gitt stor prioritet i Det henvises til store prosesser i arealplanleggingen, samt oppstart av «boligplan» og «næringsplan». Kommunen deltar i et treårig forskningsprosjekt «Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon», som startet opp i Prosjektet skal finne ut av hvordan steder best kan utvikle seg selv. Prosjektet vil analysere hvilke ytre drivkrefter som påvirker steders utvikling og hvilket handlingsrom kommuner selv har for å styre og påvirke sin egen utvikling. Noen kommuner fra fylkene Østfold, Buskerud, Telemark og Vestfold er plukket ut som casekommuner i prosjektet. Telemarksforsking er prosjektleder Telemark fylkeskommune er prosjekteier. Utdanning og kompetanse Fullført videregående opplæring viser seg å være den viktigste faktoren for unge menneskers evne til egen livsmestring, god helsetilstand og arbeid og inntekt. Andelen barn og unge som fullfører videregående skole er bedret de siste årene. Det er viktig at den videregående skolen og grunnskolen har gode rutiner og kultur for samarbeid for å skape den beste kvaliteten i barn og unges læringsmiljø. Kommunens program for «Kvalitet i oppvekst» ble videreført i henhold til plan for å sikre at barn har en god forutsetning for å lykkes når de starter sin videregående opplæring, som skjer i regi av fylkeskommunen. Kommunen har også deltatt i EU-prosjektet «Skandinavisk kompetanse» sammen med norske, svenske og danske partnere for å lære mer om hvordan kompetanseutvikling og sysselsetting kan kobles bedre. Det søkes nå om videreføring av dette EU-prosjektet, foreløpig under tittelen «Viten til vekst». I Vestfold deltar også Vestfold fylkeskommune og NAV Vestfold i dette nye prosjektet. Forum for høyere utdanning har arbeidet med mål om å etablere flere kompetanseinstitusjoner i Larvik, samt oppfølging av de som allerede er etablert, hvor Politihøgskolen er svært sentral. Dette arbeidet blir videreført i Kommunens oppfølging av InterCity-utbyggingen er også sentral, Larvik vil da få en god beliggenhet midt mellom høgskoletilbudet på Bakkenteigen og i Porsgrunn. Verdigrunnlag De nærmeste årene blir preget av store omstillingsprosesser både i organisasjonen og tjenestene. Det er samtidig en utfordring å tilpasse kvantitet og kvalitet i tjenesteytingen opp mot tilgjengelige økonomiske ressurser. Det er i 2013 blitt gjennomført en prosess i organisasjonen for å oppdatere verdigrunnlaget. Resultatet ble presentert på «mellomledersamling» 6. september, og implementering i alle tjenester/enheter pågår. For nærmere orientering vises det til kommunens hjemmeside, hvor dette nå er presentert. Årsevaluering 2013 Side 7

9 1.2 Mål Vedtatte mål for perioden Det er derfor ikke forutsatt at alle mål skal aktiveres med tiltak i Ekstremt engasjement og alles deltakelse Det etableres en ny arena for dialog og engasjement Møteplass Larvik folkets røst. Ble ikke iverksatt i 2013, men det ble gjennomført mange åpne møter hvor samfunnsutvikling var team. Det var gjennomgående stort oppmøte. Arbeidet kan ytterligere styrkes i 2014 etter ansettelse av kommunikasjonsrådgiver Natur, miljø og kulturarven er mitt og ditt ansvar Det lages et program med tittel Vår historie med nye farger. Målet er å sikre den rike kulturarven som en unik ressurs i videreutviklingen av Larvik. Målet er å skape stolthet og identitet gjennom kunnskap om Larviks historie, personer og steder. Det er rapportert på at det ikke var planlagt at dette skulle gjennomføres i Det gjennomføres en planprosess hvor medvirkning er svært sentralt, under navnet Tettstedenes egenart. Målet er å bevare og utvikle tettstedenes egenart på innbyggernes egne premisser, samtidig som unike bevaringsverdige områder ivaretas. Det er rapport at det ikke er planlagt at dette skulle gjennomføres i Det har vært møter i Helgeroa, Kvelde og Tjøllingvollen knyttet til rullering av kommuneplanens arealdel, men hvor tema har vært begrenset til innspill til nye bolig- og næringsområder Gjennom programmet «Enøk i kommunale bygg og anlegg» fokuseres det på redusert energibruk både ut fra et økonomisk og miljømessig perspektiv. Programmet ble etablert i 2013, og pågår. Miljøinformasjonsprogrammet drives slik dette er vedtatt. Målet er å utvikle, implementere og gjennomføre programmet morsomt, attraktivt og enkelt. Fokus på miljøet skal øke bevisstheten hos den enkelte samt skape atferdsendringer. Programmet ble etablert i 2013, og pågår. Inngår i kommunens nye internettside, som ble lansert sommeren Rådmann innarbeider i sine budsjetter for årene 2014, 2015 og 2016 økonomiske midler, som et bidrag til å kunne gi 1000-årsjubiléet for slaget på Nesjar en verdig markering. Beløpets størrelse avklarer rådmann med komitéen som er opprettet for å forberede jubileet i (Punkt 24 i vedtak KST 208/12) Midler ble avsatt ved behandlingen av Strategidokument Et like verdig liv for alle Utrede, behandle og gjennomføre et program for «Omstilling i helse- og omsorgstjenestene». Det ble ikke fremmet sak i 2013, slik planen var. Prosjektet pågår og det planlegger behandling i kommunestyret i før sommeren Fortsette satsingen på programmet «Kvalitet i oppvekst» i hele perioden. Programmet ble videreført i 2013 i henhold til plan. Årsevaluering 2013 Side 8

10 Videreføre programmet «Boligsosialt arbeid» for å sikre et forsvarlig botilbud for alle innbyggere. Programmet hadde en aktiv periode mht boliganskaffelser og rutineendringer i 2013, og det videreføres for årene 2014 og Årsrapport til Husbanken fremmes som melding til Kommunestyret. Etablere programmet «Ungdom fra verditap til verdiskaping». Målgruppen er ungdom som faller utenfor det ordinære bolig- og arbeidsmarkedet. Programmet blir ivaretatt av NAV, som har en kobling mellom sitt arbeid rettet mot ungdom og kontakten de har med Larvik næringsforening og Thor Heyerdahl videregående skole. Frivilligsentral etableres som vedtatt. Målet er at dette blir et frivilligsenter med fokus på folkehelse og levekår. Sentralen er etablert med base i Munken. Sentralen styres av de foreninger som eier Frivillighetssentralen. Stillingsressurs hørselskontakt ønskes styrket. Rådmann legger tidlig i 2013 frem en sak til politisk behandling der behovet og omfang blir synliggjort. (Punkt 11 i vedtak KST 208/12) Vedtakspunktet ble avklart ved behandling av punktet under, da forholdet ble vurdert inn i egen k-sak om ergoterapitjenesten. Rådmannen bes fremme forslag til tiltak som kan bedre ergoterapitjenesten i kommunen. Rådmannen bes samtidig fremme forslag om tiltak som kan redusere ventetiden i forbindelse med tildeling av hjelpemidler til kommunens innbyggere. (Punkt 22 i vedtak KST 208/12) Kommunestyret behandlet saken i møte i juni Vekst og verdiskaping som forutsetning for god velferd Det utredes hvordan offensiv bruk av virkemidler kan utløse en høyere takt i bygging av boenheter. Blir innarbeidet i Boligplanen, iht planstrategi. Planen ble ikke ferdigstilt i 2013, forventes lagt fram til behandling første halvår Under navnet «Regionalt grep» ivareta Larviks interesser og våre strategiske fortrinn. Det regionale fokuset er forsterket, men regional strategi er ikke formelt avklart. Det er rapportert at det ikke var planlagt egen sak om dette i Under navnet «Fjordbyen Larvik» etablere og styrke byfunksjonene mot fjorden og sikre at området blir tilgjengelig for alle og med aktiviteter året rundt. Blir ivaretatt i Områdeplan for Indre havn, iht planstrategi. Også aktuelt ved behandling av plan for utbygging av Sanden. Disse to plansakene ble ikke sluttbehandlet i Plan for Sanden antas å få sin sluttbehandling første halvår Områdeplan for Indre havn har en mer usikker framdrift på grunn av regionale og nasjonale interesse som blir berørt. Det holdes et spesielt fokus på Transport og miljø i perioden. Målet er å realisere effektive og miljøvennlige løsninger for transportsystemet i Larvik. Det utvikles en strategi som sikrer Larviks interesser i nasjonal og regional fordelingspolitikk vedrørende jernbane, kollektivtilbud, stamveier, havneformål og fylkesveier, inkl. gang- og sykkelveier. Punktet følges opp gjennom FNL som har etablert ulike «aksjonsgrupper» hvor partene samhandler om oppfølging, Plattform Larvik er etablert for å følge opp framdrift for IC-utbyggingen. Videre følges det opp gjennom overordnet planlegging. Det ble avklart i 2014 at Samferdselsdepartement at KVU for Larvik ikke blir aktuelt, slik kommunen og fylkeskommunen har bedt om. Kommunen deltar også i arbeidet med å komme inn under «belønningsordningen for Vestfoldbyen», slik kommunestyret har vedtatt. Årsevaluering 2013 Side 9

11 Under navnet Internasjonalt fyrtårn utredes muligheten for å realisere en betydelig destinasjon i Larvik. Destinasjonen kan enten være av fysisk karakter eller en aktivitet. Målet er å etablere Larvik som en destinasjon i tillegg til å øke stoltheten blant Larviks innbyggere. Det er ikke tatt noen spesielle initiativ i Et Heyerdahl-senter i Indre havn er nevnt som et slikt fyrtårn og inngår i planprogrammet for Områdeplan for Indre havn. Arbeide aktivt for å styrke Larviks omdømme blant egne innbyggere, potensielt nye næringsdrivende og tilflyttere. Det er rapportert at en vil avvente dette arbeidet til kommunikasjonsrådgiver er på plass, noe en forventer våren Det utredes ulike former for eventuell innkreving av parkeringsavgift i Larvik sentrum. Utredningen skal også inneholde alternative måter å regulere parkeringen på (for eksempel salg av parkeringsskiver). Utredningen framlegges til politisk behandling senest juni (Punkt 8 i vedtak KST 208/12) KOU om «Vei og trafikk» ble behandlet av kommunestyret i juni Område Faret/Nordby er et viktig område med mye næring og mange av virksomhetene trenger en avklaring for å kunne utvide/ekspandere sin virksomhet og ikke minst må vi ha en arealdisponering for etablering av ny virksomhet. Det er viktig med en tett og god dialog med NVE i prosessen fremover. Rådmann legger frem en sak til politisk behandling tidlig i 2013 der forslag til fremdrift, kostnader og forslag til finansiering av nødvendige rassikringstiltak er hovedelementene. (Punkt 12 i vedtak KST 208/12) Prosjektetablering ble behandlet som egen sak i mai Oppfølgende sak vil bli et resultat av prosjektet. Rådmannen følger framdrift i denne saken, da framdrift har betydning for mange næringsprosjekter. Det er rapportert særskilt til FNL om framdrift i arbeidet både i 2013 og Det tas sikte på å utarbeide en reguleringsplan for rassikring i området Faret og langs Lågen. En mulig løsning er å sette opp en steinsetting/utfylling langs Lågen. Dette må undersøkes i forbindelse med det arbeidet som nå er i gang, det er viktig at arbeidet planlegges raskt. Masser fra E-18- utbyggingen kan være en god løsning for å bedre forholdene i området. Administrasjonen lager en sak hvor kostnader i forbindelse med reguleringsarbeidet er innarbeidet. (Punkt 18 i vedtak KST 208/12) Punktet vil bli ivaretatt av prosjektet som er etablert, iht punktet over. Det utarbeides en plan for utskifting av vann/avløpsnett i området Faret, Elveveien, Hegdal Industriområde. Områdene har ikke tilstrekkelig kapasitet på sikt. Larvik kommune må ha et vann- og avløpsnett som kan være i stand til å serve nåværende og nye industrietableringer i områdene. Det må settes opp et investeringsbudsjett. (Punkt 19 i vedtak KST 208/12) Vann- og avløpsnettet i området Bommestad Hølen er drøftet og behandlet i KOU Vann , som ble behandlet i juni Tiltak ble vurdert i Strategidokumentet Rådmannen setter i løpet av 2013 i gang en prosess med sikte på å avklare på et overordnet nivå fremtidig bruk av indre havn. (Punkt 23 i vedtak KST 208/12) Planprogrammet for «Områdeplan for Indre havn» ble lagt fram til politisk behandling i desember Planprogrammet blir da lagt ut til offentlig ettersyn. Framdrift i planarbeidet er usikker pga regionale og nasjonale interesser som berøres av planarbeidet, blant annet IC-utbyggingen. Årsevaluering 2013 Side 10

12 1.2.5 Effektmål Kommuneplanens Samfunnsdel opererer med åtte effektmål som i sum skal vise om utviklingen går i den retning som er satt i målene. Her settes ambisjon for disse effektindikatorene for utgangen av Befolkningsvekst Årlig befolkningsvekst har økt til 1,5 % i Befolkningsvekst i 2013 ble på 0,29 %. Folketilveksten i Vestfold var 0,88 %. Folketallet i Larvik økte med 126 personer til pr Omdømmet Omdømmeundersøkelser viser at Larvik fortsatt har et omdømme på nivå med de beste bykommunene på Østlandet i Resultatet for denne indikatoren her har tidligere blitt hentet fra en årlig omdømmeundersøkelse i regi av Drammen kommune, hvor Larvik har vært en av sammenligningsbyene på Østlandet. En kan ikke se at det er gjennomført en slik omdømmeundersøkelse i Arbeidsplassdekning Netto utpendling til arbeid er redusert fra til personer i Netto utpendling til arbeid var ved siste måling om lag personer. De største netto utpendlingskommunene er; Sandefjord 926 personer netto, Oslo 730 personer netto, Tønsberg 526 personer netto og Porsgrunn 172 personer netto. Pendlingen totalt er ikke spesielt høy for Larvik, men innpendlingen er lav. Gjennomføringsgrad videregående skole Frafall fra Thor Heyerdahl videregående skole er blant de skolene i Vestfold med lavest frafall i Tallet for Thor Heyerdahl 2012/2013 ble på 2,5 %. Målet for frafall i Vestfold fylke er 4 %. Tallet for Thor Heyerdahl videregående skole i 2011/212 var 3 %, mens tallet for 20110/2011 var 4 %. Boligbygging antall boenheter Larvik er blant de 5 bykommunene i Vestfold, Telemark og Østfold med høyest takt i boligbyggingen i 2016, målt i antall nye boenheter pr år pr innbygger. Det er i 2013 gitt «ferdigattest» for 298 boenheter. Tilsvarende tall; Skien 284, Porsgrunn 250, Sandefjord 154 og Tønsberg 274. Mange reguleringsplaner med et stort antall boenheter er under behandling første halvår Samla energiforbruk i Larvik Samla forbruk for alle energibærere holdes på samme nivå i 2016 som for 2009, 1449,4 GWh. Kommunen måler fra 2013 (resultat av «miljøinformasjonsprogrammet) all energiforbruk i Gurosoft, og kan rapportere pr måned, pr bygg etc. Utgangstallet fra 2009 viser seg ikke å være korrekt nok. Rapporteringen vil bli presis fremover hvor et korrekt utgangspunkt blir lagt til grunn. Totalt forbruk i 2013 i kwh; Energi for anlegg tilhørende KMT kommer i tillegg. Årsevaluering 2013 Side 11

13 Antall medlemmer/aktive i idrettsforeninger i Idrettsforbundet I 2016 er andelen personer under 20 år som er aktive i idrettsforeningene økt til 65 % av totalantallet i aldersgruppen. Andelen personer under 20 år som er aktive i idrettsforeningene var i %. % skatteinntekt i forholdt til nasjonalt gjennomsnitt Skatteinntekten har økt sett opp mot andre kommuner slik at den i 2016 utgjør 92 % av landsgjennomsnittet. Skatteinntektene for Larvik, i prosent av landsgjennomsnittet, var i 2013 på 84,8%. Kommunene i Vestfold lå i 2013 samlet på 90,5% av landsgjennomsnittet. Larviks andel av landsgjennomsnittet var i 2012 på 86,1% og Vestfoldsnittet dette året var på 95,5%. Det observeres altså et kraftig fall i fylkets nivå på skatteinntekter, regnet som andel av landsgjennomsnitt, og et noe mindre fall for Larvik kommune. Det er allikevel en reell forverring for kommunen fra 2012 til Målet om et nivå i 2016 på 92% av landsgjennomsnittet ligger derfor en del lenger vekk enn ved utgangen av Det er antydet endringer i inntektssystemet fra 2015 i forhold til økt skatteandel og gjeninnføring av selskapsskatt som inntektskilde for kommunene. Dette vil isolert sett forverre Larvik kommunes mulighet til å nå opp på en høyere skatteinntekt, målt i prosent av landsgjennomsnittet. Årsevaluering 2013 Side 12

14 1.3 Strategier for virkemiddelbruk Som kommuneplanens samfunnsdel peker på må det utvikles strategier for de ulike virkemidlene kommunen kan benytte seg av i arbeidet med å nå sine mål. Valgte innsatsområder støtter seg på EFQM Excellence Model. Innsatsområder i modellen er: resultatorientering, innbygger- og brukerfokus, tydelig og målrettet ledelse, ledelse tuftet på fakta og prosesser, utvikling og involvering av ansatte, kontinuerlig læring og innovasjon, utvikling av partnere, samt samfunns- og sosialt ansvar. Oppfølging av innsatsområdene: Ledelse (hvor godt leder vi) Avklare framtidig politisk organisasjonsmodell. Det ble avklart i kommunestyresak i september at arbeidsgruppen skulle jobbe videre med en justert komitemodell, og legge fram sak om dette til møtet i oktober Det ble ikke lagt fram oppfølgende sak i Avklare framtidig administrativ organisasjonsmodell. Avklart på overordnet nivå i kommunestyresak i juni Øvrig administrativ organisering forventes avklart innen sommeren Videreføre en systematisk lederopplæring. Samlinger for ledere og mellomledere ble gjennomført 1. februar og 6. september. Første samling i 2014 ble gjennomført 14. februar. Utvikle nye arenaer for kunnskapsformidling og strategiske drøftinger mellom administrativt og politisk nivå. Lagt inn i «politisk årshjul», dialogsamlinger i mai og september Ansatte (hvor godt utvikler vi våre ansatte) Styrke kompetansen i bruk av valgte fag-, styrings- og rapporteringssystemer. Det ble etablert eget opplæringsprogram for de sentrale styrings- og rapporteringssystemene. Tilrettelegge for faglig ajourhold gjennom muligheter for etter- og videreutdanning. Har spesielt fokus i programmet «Kvalitet i oppvekst» og i omsorgstjenestene, hvor det er flere interne programmer for etter- og videreutdanning. Tilrettelegge for faglig utvikling gjennom deltakelse i faglig utviklingsarbeid internt og eksternt. Videreutvikler gode tradisjoner, hvor kommunen er kjent for å være aktiv i utviklingsarbeid og som er preget av bred deltakelse. En er spesielt oppmerksom på at yngre arbeidstakere får mulighet til å delta i utviklingsarbeid. Opprettholde og videreutvikle organisasjonskulturen med «brukernes og borgernes behov i fokus». Gjennomført prosess med ledere og mellomledere for fornying av verdigrunnlaget. Prosessen ble avsluttet ved valg av verdier og logo i Det arbeides videre med implementering av verdiene i alle tjenester/enheter. Videreutvikle kompetanse i innovasjon i tjenestene. LEAN er ett av flere verktøy hvor en trener på innovasjon. I tillegg til metode for forbedring av de prosessene som inngår i kvalitetssystemet vil en også benytte LEAN i arbeidet med administrativ organisering. Årsevaluering 2013 Side 13

15 1.3.3 Partnerskap (har vi forpliktende samhandling med våre viktigste partnere) I arbeidet med «Regionalt grep» utredes hvilke allianser og partnerskap som bør etableres for å utnytte en strategisk beliggenhet opp mot for eksempel temaene næring, utdanning og infrastruktur. Det var fokus på dette også i 2013, men det er så langt ikke etablert formelle partnerskapsavtaler. Opprettholde og videreutvikle forpliktende målrettede partnerskap med frivillige lag og foreninger. Etablering og drift av frivilligsentral vil stå sentralt de første årene. Sentralen styres og drives av lag og foreninger, men med støtte fra Larvik kommune. Frivilligsentralen ble etablert og drives i regi av lag og foreninger med støtte fra Larvik kommune. Følge opp Larviks interesserer i regionale og nasjonale prosesser med hensyn til infrastruktur (kollektiv, vei og bane) i samhandling med lokalt næringsliv og ved å delta i regionale samordningsprosesser. Kommunen deltok både politisk og administrativt i regionale samordningsprosesser. Forum for næringsutvikling (FNL) opprettet ulike grupper som fulgte opp Larviks interesser i regionale og nasjonale prosesser. Jernbane hadde fokus i Etablere forpliktende målrettede partnerskap med lokalt næringsliv for å sikre gjennomføringskraft i by-, bolig- og næringsutvikling. Det ble etablert partnerskap for gjennomføring av næringsutvikling, men her vil ny næringsplan behandle form og innhold i slike partnerskap framover. Etablering av partnerskap for økt boligbygging blir vurdert ved behandling av boligplanen. Det ble etablert en intensjonsavtale mellom Larvik næringsforening og Larvik kommune om utvikling av Fjordbyen. Etablere målrettede partnerskap med andre kommuner og forsknings- og utdanningsinstitusjoner i arbeidet med innovasjon i tjenesteutviklingen. Spesielt gis dette fokus i helse- og omsorgstjenestene. Det er etablert partnerskap med Høgskolen i Vestfold mht ny sykepleieutdanning og velferdsteknologi. Det var etablert partnerskap med kommuner og utdanningsinstitusjoner i EUprosjektet «Skandinavisk kompetanse». «Møteplass Larvik Folkets røst» etableres av Larvik kommune i et partnerskap med andre samfunnsaktører. Det er rapportert at dette ikke blir fulgt opp i 2013, avventer ansettelse av kommunikasjonsrådgiver. «Enøk- i kommunale bygg og anlegg» skal være et samarbeid mellom Larvik kommunale eiendomsforetak og Larvik kommune. Prosjektet ble etablert og løper videre i perioden. «Ungdom fra verditap til verdiskaping» etableres i partnerskap med andre samfunnsaktører, blant annet Larvik Næringsforening. Blir ivaretatt av NAV i et samarbeid med Larvik Næringsforening og Thor Heyerdahl videregående skole. Det etableres et partnerskap med blant annet Larvik Næringsforening for styrking av bysentrum og utvikling av Fjordbyen Larvik. Intensjonsavtale ble signert ved avvikling av fjordbykonferansen. «Internasjonalt fyrtårn» utredes i et partnerskap med relevante aktører. Rådmannen har så langt ikke tatt noe initiativ her. I partnerskap med Larvik Næringsforening utvikles et program for «Omdømmebygging». Kommunestyret har vedtatt at en ikke arbeider videre med omdømmeprosjektet. Rådmannen har ikke tatt noe nytt initiativ her. Årsevaluering 2013 Side 14

16 Det legges frem egen sak om høgskoleutviklingen i Lavik kommune våren Høgskolegruppa brukes som referansegruppe. (Punkt 16 i vedtak KST 208/12) Sak ble lagt fram for politisk behandling i desember Kommunestyret henstiller til skolene om å samarbeide med frivillige organisasjoner for derigjennom å anvende seg av den kompetanse som disse besitter. Kommunestyret ber om at det legges til rette for et slikt samarbeid ved at frivillige organisasjoner inviteres til å komme med forslag til samarbeidsmuligheter. (Punkt 21 i vedtak KST 208/12) Mange av skolene har samarbeid med frivillige organisasjoner og frivillige som enkeltpersoner. Dette gjelder for eksempel bondekvinnelaget, jakt- og fiskeforeninger og idrettsforeninger. Enkeltpersoner er inne med leksehjelp på flere skoler. Oppvekst har også startet et samarbeid med Frivilligsentralen for å utvikle samarbeid videre Økonomi (hvor godt utnytter vi våre økonomiske ressurser) For å sikre at fokuset i hovedsak rettes mot å realisere vedtatte samfunns- og tjenestemål, og en effektiv drift, er det avgjørende at det styres innenfor realistiske økonomiske rammer. Gjentakende «tilpasningsprosesser» må unngås. Tilpasningsprosesser i 2013 var i hovedsak begrenset til enkelte helse- og omsorgstjenester, hvor det fortsatt var enheter som hadde behov for økonomiske tilpasningstiltak. Avkastning fra Primæroppgavefondet fases ut fra driftsbudsjettet innen utgangen av perioden. Fra 2017 knyttes avkastningen til kommunens investeringsbudsjett. Kommunestyret endret økonomiplanen uten å endre dette målet. Ble vurdert på nytt ved behandlingen av Strategidokumentet Gjennom å lykkes med ambisjonen for verdiskaping vil en styrke kommunens skatteinntekter. Ambisjonen må være at en over tid minimum er på nasjonalt gjennomsnitt for skatteinntekt. Rådmannen er innforstått med at dette vil ta noe tid, men 2013-resultatet viser at en er på riktig vei. Fokus på næring og bolig kan bidra til ytterligere framgang. Styrke økonomicontroller-funksjonen, spesielt i helse- og omsorgstjenestene. Er fulgt opp i 2013 med et spesielt fokus på disse tjenestene fra økonomiavdelingen i sentraladministrasjonen. Rådmannen har i samarbeid med økonomiavdelingen hatt en ekstra oppfølging av disse tjenesteområdene. Det tas opp lån begrenset oppad til 70 mill kr innenfor ordningen med Startlån i Husbanken i Oppstår det behov for ytterligere låneopptak i løpet av 2013, tas det opp som egen sak i kommunestyret, eventuelt ved behandlingen av økonomirapporter eller tertialrapporter. (Punkt 2 i vedtak KST 208/12) Årets samlede låneopptak ble 66 mill. kr. Årsaken til at det ikke er tatt opp 70 mill. kr. Er at Husbanken ikke hadde flere midler til rådighet. I henhold til rådmannens forslag tas det opp eksterne lån til investeringer med til sammen kr i Rådmannen gis fullmakt til å bestemme tidspunkt og betingelser for låneopptak. Dette gjelder også valg av långiver og låneform innenfor den låneramme som vedtas av kommunestyret. Lånenes avdragstid settes lik det som maksimalt er mulig etter gjennomsnittlig avskrivningstid for anleggsverdiporteføljen i kommunens regnskap pr (minimumsavdrag). (Punkt 3 i vedtak KST 208/12) Ble iverksatt innenfor vedtatte rammer. Årsevaluering 2013 Side 15

17 Det gjenbevilges kr i lånefinansiering til tidligere vedtatte investeringer som ikke er fullført eller forventes å være fullført pr , iht omtale i kap 4. Rådmannen får fullmakt til å budsjettregulere investeringsbudsjettene i 2012 og 2013 i samsvar med en slik gjenbevilgning (nedregulering i 2012 og oppregulering i 2013). (Punkt 4 i vedtak KST 208/12) Ble implementert. Kommunale gebyrer, betalingssatser mv skrives i 2013 ut etter satser som fastsettes i særskilte saker. (Punkt 5 i vedtak KST 208/12) Ble implementert. Rådmannen gis fullmakt til å endre netto utgiftsrammer på resultatenheters/rapporteringsområders budsjetter som knytter seg til Eiendomsforetakets ulike tjenester på bygningsdrift, service, renhold, vaktmestertjenester og vedlikehold mot en tilsvarende endring i overføringsbeløpet fra kommunen til Larvik kommunale eiendom KF. (Punkt 6 i vedtak KST 208/12) Ble innarbeidet i det økonomiske opplegget for rapporteringsområdene/resultatenhetene. Rådmannen får fullmakt til å budsjettregulere avsetninger på rapporteringsområdet Fellesutgifter knyttet opp mot husleiens kapitaldel på bygninger/objekter og fordele på resultatenheter. (Punkt 7 i vedtak KST 208/12) Ble innarbeidet i det økonomiske opplegget for rapporteringsområdene/resultatenhetene. Det foretas driftsfinansierte utbedringer på VA-nettet med 5 mill kr på vann og 8 mill kr på avløp i Utgiftene finansieres ved redusert fondsavsetning på vann og ved at avløpsgebyrene holdes uendret fra 2012 til (Punkt 20 i vedtak KST 208/12) Ble innarbeidet i det økonomiske opplegget for VAR Bygg og anlegg (hvor effektiv og hensiktsmessig er vår struktur) Utrede, behandle og starte implementering av framtidig skolestruktur. o Mesterfjellet skole ferdig til skolestart o Ny skole på Torstvedt under bygging. De to punktene hadde framdrift etter planen i Utrede, behandle og starte implementering av framtidig barnehagestruktur. Denne må samordnes med vedtak om framtidig skolestruktur for å kunne ta stilling til eventuell etterbruk av skolebygg/skoletomter. o To nye barnehager med samlet 12 avdelinger realisert i perioden. Skolestruktur forventes avklart i juni Barnehagestruktur ble ikke fremmet i 2013, forventes behandlet første halvår Økt antall boliger for vanskeligstilte i boligmarkedet. o Ny bolig for 8 funksjonshemmede tatt i bruk i o Bygging/anskaffelse av minimum 10 boliger i 2013, og en videre opptrapping i perioden. De to punktene ble realisert, det var stor aktivitet i anskaffelse av boliger for vanskeligstilte i boligmarkedet i Ved utredning av framtidige omsorgstjenester må det tas stilling til om fysiske strukturer må endres som konsekvens av tjenesteomlegging, eller å endre struktur for generelt å oppnå en mer effektiv drift og bedret kvalitet. Sak om framtidens helse- og omsorgstjenester ble ikke behandlet i Eventuell endring av fysiske strukturer vil bli en oppfølging av konklusjoner i saken, som forventes behandlet første halvår Årsevaluering 2013 Side 16

18 1.3.6 Teknologi (hvor godt utnytter vi tilgjengelig teknolog) Sikre kunnskap om, og prøve ut, ny teknologi i helse- og omsorgstjenester (velferdsteknologi). Eget prosjekt «velferdsteknologi» ble etablert. Omfatter både kunnskapsoppbygging og plan for bruk av teknologi. Videreutvikle bruk av teknologi i informasjon og kommunikasjon med ansatte, innbyggere og brukere. Dette vil omhandle bruk og utvikling av web-baserte løsninger for informasjon, brukerdialog, e- demokrati og selvbetjening. Ny internettside for kommunen ble lansert sommeren 2013, deretter ytterligere forbedringer løpende. Effektivisere driften ved innføring av web-basert teknologi i kommunens styrings- og rapporteringsprosedyrer. Følges opp i «webutviklingsprogrammet» hvor nytt intranett integrert med nytt kvalitetssystem og virksomhetsstyringssystem inngår. Ferdig besluttet 2013, implementering i Effektivisere driften og styrke servicen mot brukere ved videreutvikling av «selvbetjening» via IKTløsninger. Følges opp i «webutviklingsprogrammet», som omfatter nye internettsider inklusiv utvidet tilbud om selvbetjening via IKT-løsninger. Mye ferdig i 2013, men utvikles ytterligere i Arbeidsform (hvordan utfører vi oppgavene og sikrer fokus på innbyggere/brukere) LEAN implementeres som metode for arbeidet med kontinuerlige forbedringer i hele organisasjonen. LEAN retter seg også mot effektivisering av prosessene sett fra bruker/innbygger. Det ble utdannet veiledere og det pågikk LEAN-prosesser i flere av tjenestene. Metoden implementeres fortløpende i alle tjenester ut fra tilgjengelig veiledningskapasitet. Styrke kunnskap og erfaring i å arbeide med «radikal innovasjon» (nye løsninger) i tjenestene. Starte med pilotforsøk for å etablere intern kompetanse. Ble ikke prioritert spesielt i Etablering av web-basert kvalitetssystem som sikrer en videreutvikling av kvaliteten i internkontrollen, hvor risikostyring og avvikshåndtering er sentrale element. Innkjøp av nytt kvalitetssystem blir avklart i 2013, implementering vil i hovedsak foregå i Fortsette å gjennomføre årlige administrative analyser av elementene i Exellence-modellen(EFQM), og ut fra resultatet velge seg ut forbedringsområder. Ledergruppen utførte analyse på alle ni kriteriene i desember 2012, det ble ikke gjennomført analyse i Det gjøres en evaluering av Larvik Læringssenter. Det skal i denne sammenhengen blant annet vurderes organisering og resultater for de ulike områdene. Evalueringen skal være ferdig ved utgangen av mai Det forutsettes at tilbudet til elevene på Verdensmesteren ikke endres før en slik evaluering er sluttført. (Punkt 9 i vedtak KST 208/12) Saken ble fremmet for Oppvekstkomiteen i juni måned. Saken ble «sendt tilbake» til rådmannen for ytterligere bearbeiding før den fremmes på nytt. Saken ble ikke fremmet i Kulturenheten i kommunen gjennomgås med særlig fokus på samvirke med andre enheter i kommunen. Det er også et mål å tydeliggjøre betydningen enheten har for Larvik kommune. IKK bes utforme en bestilling på sak. (Punkt 10 i vedtak KST 208/12) Ikke behandlet i IKK i Årsevaluering 2013 Side 17

19 Administrasjonen foretar en vurdering av om rutinene for innkjøp fungerer tilfredsstillende, herunder pris, kvalitet og volum. (Punkt 13 i vedtak KST 208/12) Ble fremmet som melding til kommunestyret. Oppfølging av meldingen ble en sak til kommunestyrets møte i september. Videre optimalisering av enhetene i kommunen baseres på erfaringene som ble gjort i Det legges frem en vurdering av prosessen med forslag til nytt prosjekt for Formannskapet skal fortsatt fungere som styringsgruppe. (Punkt 15 i vedtak KST 208/12) Dialogsamling mellom politisk og administrativ ledelse er lagt inn i politisk årskalender, med samling i mai og september. Videre var det en samling i januar hvor opplæring av folkevalgte i kommunens styringsdokumenter var sentralt. Det ble ikke utarbeidet en vurdering av prosessen med forslag til nytt prosjekt for Årsevaluering 2013 Side 18

20 1.4 Planstrategi Planprosesser er en av strategiene en kan benytte i arbeidet med å nå valgte mål. I tillegg kan det være behov for å styrke beslutningsgrunnlaget i form av ny kunnskap, før en kan beslutte hvordan en best kan nå et av målene. Planstrategien omhandler en oversikt over hvilke planer og utredningen en ser for seg er sentrale i perioden. Prioriterte planer etter plan- og bygningsloven: Vedta Kommuneplanens samfunnsdel i 2013 og 2016 Vedtatt av kommunestyret i mai Rullere Kommuneplanens arealdel (oppstart 2013) Vedtatt planprogram i kommunestyrets møte i september. Rullere Kommunedelplan for Larvik by (oppstart 2013) Vedtatt planprogram i kommunestyrets møte i september. Rullere Kommunedelplan for Stavern by (oppstart 2013) Vedtatt planprogram i kommunestyrets møte i september. Kommunedelplan for camping (i prosess) Planarbeidet pågår i tråd med vedtatt framdriftsplan. Forventer sluttbehandling i Kommunal områdeplan Faret/Nordby (i prosess) Trafikkanalysen er ferdigstilt og handelsanalysen foreligger og har i 2014 vært til kvalitetssikring. Om handelsanalysen skal gi føringer for videre planarbeid forventes avklart første halvår Kommunal områdeplan Indre Havn Planprogram vedtatt lagt ut på høring i desember Ambisjon om vedtatt planprogrammet våren 2014, men usikker framdrift på grunn av regionale og nasjonale planprosesser som berøres. Kommunal områdeplan Martineåsen Det var ikke planen å starte opp dette planarbeidet i Grenser for området skal fastlegges ved behandling av kommuneplanens arealdel. Områdeplan for Martineåsen ligger inne i vedtatt planstrategi for oppstart Kommunal områdeplan Tenvik Det var ikke planen å starte opp dette planarbeidet i Området må først innarbeides i kommuneplanens arealdel. I vedtatt planstrategi er det forutsatt oppstart av Områdeplan for Tenvik i Kommunal områdeplan Klova. Innsigelse fra Mattilsynet gjennom RPBA. Det var ikke plan om oppstart av dette planarbeidet ti Mattilsynet fremmet innsigelse til Regional plan for bærekraftig arealpolititikk. Området må også først innarbeides i kommuneplanens arealdel. Inngår ikke i vedtatt planstrategi Kommunal områdeplan Danebu Planarbeid har pågått i regi av IKEA. Forventer behandling i Statlig planprosess; Konseptvalgutredning helhetlig transportsystem for Larvik by. Avklart i februar 2014 fra Samferdselsdepartementet at Larvik ikke blir tildelt KVU. Regional plan / Kommunedelplan / Områdeplan Vestfoldbanen Det er antydet at det er Kommunedelplan som er aktuell plantype for Larvik. Oppstart av formell planprosess er antydet til Årsevaluering 2013 Side 19

21 Prioriterte temaplaner: Boligplan (endring fra kommunedelplan til temaplan iht KST-sak 173/11) Planen ble ikke fremmet i Ambisjonen er å fremme planen første halvår Planen vil bli samordnet med relevante arealplaner. Næringsplan (i prosess) Planen ble ikke fremmet i Ambisjonen er å fremme planen første halvår Planen vil bli samordnet med relevante arealplaner. Rusmiddelpolitisk handlingsplan (i prosess) Planen ble ikke fremmet i Rådmannen legger opp til å ivareta denne ved behandling av Plan for framtidens helse- og omsorgstjenester, som kommer til behandling første halvår Etter vedtatt planstrategi skal antall temaplaner reduseres betydelig. Plan for omstilling av helse- og omsorgstjenestene (i prosess) Planen ble ikke fremmet i Ambisjonen er å fremme planen første halvår Plan for framtidig skolestruktur (i prosess) Ble politisk behandlet juni Klima og energiplan (i prosess) Ble politisk behandlet i oktober Plan for tettstedenes egenart «Avklaringsområdene» i RPBA får en avklaring av utvikling ved behandling av kommuneplanens arealdel. Prosesser ut over dette var ikke planlagt i Plan for partnerskap, dialog og frivillighet Det er rapportert at det ikke var ambisjoner om å starte opp dette planarbeidet i Planen inngår i vedtatt planstrategi Rådmannen utarbeider en handlingsplan mot levekårsforskjeller og barnefattigdom, planen skal munne ut i konkrete, målrettede tiltak. Frivilligsentralen inviteres med i arbeidet som koordinator for lag/foreninger. Planen legges fram til politisk behandling høsten 2013, med tanke på innarbeidelse i strategidokumentet (Punkt 14 i vedtak KST 208/12) Planen ble ikke fremmet i Faktagrunnlaget ble lagt fram i februar Tiltaksplan ble lagt fram for politisk behandling mars Vedtatte barnehagebruksplan rulleres i løpet av 1. halvår (Punkt 17 i vedtak KST 208/12) Ikke lagt fram i Ambisjonen er behandling første halvår Årsevaluering 2013 Side 20

22 Prioriterte utredninger: KOU «Handelsanalyse» (2013) Analysen ble presentert i åpent møte i I 2014 er det utført kvalitetskontroll av utredningen. KOU «Formingsveileder for Stavern by» Det er rapportert at planlagt oppstart er lagt til KOU «Vei og vedlikehold» (Inkl program for prioritering av mindre tiltak som fremmer effektive og miljømessige løsninger på trafikken i Larvik) Utredningen lagt fram i juni KOU «Avfall» Utredningen lagt fram i oktober KOU «Vann og avløp» (inkl tiltaksplan for separate avløpsanlegg) Utredningen lagt fram i juni KOU «Trafikksikkerhet» Utredningen «Vei og trafikk» ble lagt fram i juni KOU «Park og friområder» (inkludert forenklet handlingsplan for beplantning og forskjønning) Det er rapportert at det ikke er ambisjon om å fremme denne i Utredninger inngår ikke i vedtatt planstrategi for perioden Faktagrunnlaget vil derfor heretter inngå i selve planarbeidet. Årsevaluering 2013 Side 21

23 Årsevaluering 2013 Side 22

24 2 Rapporteringsområder Årsevaluering 2013 Side 23

25 Årsevaluering 2013 Side 24

26 2.1 Folkevalgte styringsoppgaver Består i hovedsak av: Godtgjørelser og utgifter i forbindelse kommunestyre, formannskap, komitéer, råd og utvalg. Utgifter i forbindelse med valg Støtte til kommunestyregruppene Tilskudd til æresborgere Ansvarlig: Ordføreren Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2013: Rammeøkning som følge av økte godtgjørelsessatser til folkevalgte Økning kr Økningen er lagt inn i rammen. Rammeøkning Stortingsvalg i 2013 Økning kr i 2013 Økningen er lagt inn i rammen. Økonomi: Netto rammer drift (tall i kr): Budsjett 2013 Regnskap Avvik Forbruk i % 2013 Folkevalgte styringsorganer ,8 Økonomikommentarer: Rapporteringsområdet viser et merforbruk på 1,3 mill kr, hvorav 0,8 mill kr knytter seg til godtgjørelse folkevalgte. Årsevaluering 2013 Side 25

27 2.2 Revisjon og kontrollutvalg Består i hovedsak av: Godtgjørelser og utgifter til Vestfold Interkommunale Kontrollutvalgssekretariat (sekretariat for kontrollutvalget i Larvik kommune) Overføring til Telemark kommunerevisjon IKS Ansvarlig: Rådmannnen Økonomi: Netto rammer drift (tall i kr): Budsjett 2013 Regnskap 2013 Avvik Forbruk i % Revisjon og kontrollutvalg ,5 Økonomikommentarer: Det er et mindreforbruk på ca kr Mindreforbruket fordeler seg med kr for kontrollutvalget og kr på revisjonen. Årsevaluering 2013 Side 26

28 2.3 Sentrale administrative funksjoner Består i hovedsak av: Sentraladministrasjonen Samfunnskontakt Skatteoppkreveren Ansvarlige enheter: Sentraladministrasjonen, Samfunnskontakt og bibliotek og Skatteoppkreveren i Larvik Tjenestebeskrivelser Tjenestebeskrivelse/ Antall brudd brukergaranti Innkreving av skatt 0 Larvik kommunes nettsted 0 Larvik overformynderi 0 Miljø og bærekraftig utvikling 0 Salgs-, skjenke- og serveringsbevillinger 0 Servicesenter og Boligkontor 0 Tolketjenesten 0 Kommentar: oppfølging og konsekvenser Mål Inneha sentrale funksjoner som sikrer god faglig støtte i utvikling av tjenestene og effektive og gode styringssystemer. God og tilgjengelig informasjon og service til brukere og innbyggere Skatteinnkreving som sikrer bidrag til samfunnet etter de lover og regler som gjelder Gjennomføre brukerundersøkelse fra bedrekommune.no til alle innbyggerne Ønsket effekt Minimum 75 % av enhetslederne er fornøyd med støttefunksjoner og rådgivning fra sentrale funksjoner. Minimum score på 90 (maksimal score er 100) i Forbrukerrådets undersøkelse om kommuneservice. Innfordret; restskatt: 94%, forskuddsskatt 99,4%, forskuddstrekk 99,9%, arbeidsg.avg. 99,9% Minimum score 5 (maksimal score er 6) i kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder, utført av norge.no. Resultat 78 % av enhetslederne var fornøyd med støttefunksjoner og rådgivning fra sentrale funksjoner. Det har vært et gjennomgående fokus på å ha gode og oversiktlige styringssystemer for hele kommunen. Systemene trenger jevnlig vedlikehold og oppgraderinger for å tilfredsstille lovkrav og ønsket funksjonalitet i hverdagen.. Det ble også besluttet leverandør av nytt webbasert kvalitetssystem som implementeres i inneværende år. For å få enklere og sikrere saksbehandling har det i 2013 vært fokusert på integrasjoner mellom kommunens store fagsystemer, - dette arbeidet må intensiveres i årene framover. Løsninger som gjør forvaltningen enklere både for borgere og ansatte blir prioritert. I 2013 er kommunens hjemmesider lagt over på ny plattform og med oppdatert innhold Servicesenteret har i 2013 bidratt til god og tilgjengelig informasjon til brukere og innbyggere. Kundebehandlingen har holdt et generelt høyt nivå og behandlet vel henvendelser. Servicesenteret har dette året gjennomført tidligstemming, forhåndsstemming og veiledning for å avgi stemme på Internett i forbindelse med Valg Nye retningslinjer gjorde dette til en ekstra utfordring for avdelingen i og med at to personer måtte være tilstede ved stemmegiving. Servicesenteret har overtatt oppgaven med å behandle enkle «Egenerklæring om konsesjonsfrihet» for Geodataseksjon. Dette bidrar til bedre service til både brukere og innbyggere. Årsevaluering 2013 Side 27

29 Kommunen nådde ikke scoret på 90 i Forbrukerrådets undersøkelse i Servicesenteret har hatt en intern gjennomgang av resultatene og arbeidet med disse med hensyn på forbedring, samt formidlet resultatet i Rådmannens ledergruppe. Tiltak for Servicesenteret er utarbeidet og lagt i virksomhetsplanen for Brukerundersøkelse fra bedrekommune.no til alle innbyggere er planlagt gjennomført senere i perioden ( ), da også med tanke på at kommunens informasjonstjenester blir styrket i løpet av Alkoholbevilling og kontroll: Det er p.t. 79 skjenkebevillinger og 29 salgsbevillinger i Larvik kommune. I løpet av 2013 har avdelingen gjennomført 281 salgs- og skjenkekontroller, og oppfyller således kravet i alkoholloven med hensyn til antall kontroller pr. år. Det er avholdt 31 prøvedager, 38 personer har bestått kunnskapsprøven i alkoholloven og 10 personer har bestått etablererprøven for serveringsvirksomhet. Tolketjenesten: Tolketjenesten har mottatt tolke- og oversettelsesbestillinger i Dette er en økning på 3,8 % i forhold til Mottatt oppdrag i dette året utgjør arbeidstimer. I forhold til 2012 er det en økning på 9 %. Tolketjenesten har ikke kunnet utføre 200 av bestillingene i Dette tilsvarer 6,2 % av total bestillinger, og er hovedsakelig grunnet mangel på tolk på ønsket dato eller tidspunkt for oppdraget. Tolke- og oversettelsesoppdrag i 2013 er blitt utført på 43 språk. Det er rekruttert 27 nye timebetalte tolker. Resultater for innfordret restskatt; 94,4 %, forskuddsskatt; 99,5 %, forskuddstrekk 99,9 %, arbeidsgiveravgift; 99,7 %. Avviket på 0,2 % mellom resultatmål og resultat på arbeidsgiveravgift, skyldes restanser i konkursboer hvor bobehandlingen ikke var avsluttet pr Skatteoppkreveren har i 2013 satt av egne ressurser for å avdekke sammenhengene mellom misbruk av ytelser fra NAV, svart arbeide og inntektsdokumentasjon fra skattemyndighetene. Norge.no gjennomførte ikke sin årlige kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder i Innsatsområder - prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Styrking av informasjonstjenesten og forbedret kommunikasjon med ansatte, brukere, innbyggere og media. Servicesenteret har levert nye Internett sider og skjema for TT-kort, Parkeringstillatelser for forflytningshemmede og Ledsagerbevis. I tillegg bidratt til utvikling av felles sider og skjema for arrangementer i Larvik kommune, som inkluderer utlån av plass på Larvik Torg. Samfunnskontakt har kontinuerlig oppdatert sine internettsider. Informasjonstjenesten blir oppgradert i 2014, hvor kommunikasjonsrådgiver blir ansatt for å lede dette arbeidet. Innsatsområde 2: Ta i bruk teknologi som effektiviserer og styrker kvaliteten i styring og rapportering. Rådmannen har oppnevnt et IKT-råd som følger opp at kommunen ligger i front i bruk av teknologi i sitt løpende effektiviseringsarbeid. Det er også fokus på bruk av teknologi for å sikre god kvalitet i styring og rapportering samt i utvikling av informasjon til og dialog med innbyggere/brukere/ansatte. I 2013 ble ny nettside for kommunen lansert, og nytt elektronisk kvalitetssystem kjøpt inn. Innsatsområde 3: Sikre gjennomføring av store utrednings- og omstillingsprosesser i Beslutte i 2013, stimulere og implementere vedtakene i perioden. Administrativ organisering av topp-ledelsen ble vedtatt i 2013, og er implementert fra februar Justering i politisk organisering ble ikke endelig avklart i Oppfølging av store prosesser for skolestruktur ble fulgt opp. Plan for omlegging av helse- og omsorgstjenester ble ikke behandlet i 2013, den planen kommer til politisk behandling i første halvår Innsatsområde 4: Kompetanseutvikling for ansattes bruk av kommunens IKT-systemer. Det er etablert et systematisk opplæringstilbud for ansatte i kommunens sentrale IKT-systemer. Ambisjonen er en ytterligere styrking av denne kompetanseutviklingen, i 2014 blir det sentralt med god opplæring i kommunens nye kvalitetssystem. Årsevaluering 2013 Side 28